Skriftlige innspill til høringer

Hent en oversikt over alle godkjente skriftlige innspill for en spesifisert høring.

Detaljeringsgraden er relativt lav, men med nok informasjon til å lage filtrerte og sorterte lister over godkjente skriftlige innspill som tilhører en høring.

Les om ny løsning for skriftlige innspill til høringer på Stortinget.no. 

Forespørsel

Eksempel på URI:  https://data.stortinget.no/eksport/skriftligInnspill?horingid=10004243 

Dersom horingid utelates returneres ingen respons.

Respons

Respons er et xml-dokument med følgende elementer:

skriftlige_innspill_oversikt

xml rot-element som definerer dokumentet

horing_id

Identifikator for spesifisert høring

horing_type

Element som definerer type høring. Gyldige verdier er:

  • ikke_spesifisert
  • komite
  • kontroll

komite

Identifikator for komite som holder høringen

skriftlige_innspill_liste

Inneholder elementer for alle høringsinnspill for angitt høring

skriftlig_innspill

Inneholder elementer som definerer et høringsinnspill

dato

Element som definerer dato for et høringsinnspill

id

Element som definerer id for et høringsinnspill

organisasjon

Element som definerer forfatter eller innsender av et høringsinnspill

tittel

Element som definerer tittel for et høringsinnspill

tekst

Element som definerer teksten i et høringsinnspill. Elementet inneholder html med innsendt tekst.

 

 

Her er et eksempel på en avkortet respons på xml-format:

                <?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2021-02-02T10:30:10.4642659+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10004243</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2021-02-02T09:30:20.6603003+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>UFO</id>
    <navn>Utdannings- og forskningskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2021-01-25T21:01:17.8730685+01:00</dato>
      <id>14812</id>
      <organisasjon>Læringsverkstedet</organisasjon>
      <tekst>
        <p>Læringsverkstedet er Norges største private barnehageaktør. Vi driver 240 unike barnehager fordelt på 80 kommuner i samtlige fylker. Læringsverkstedet startet opp i 2003 og er eid av 2 pedagoger som har et generasjonsperspektiv på sitt eierskap. Vår visjon er å få verdens viktigste verdier til å vokse gjennom å fortelle barn at de er verdifulle.</p>
        <p>I forbindelse med den pågående høringen ønsker vi å gi komiteen vårt syn på enkelte sentrale sammenhenger i relasjon til det aktuelle temaet;</p>
        <ul>
          <li>Sammenheng barnehagedrift og barnehageeiendom</li>
          <li>Udokumenterte påstander om omfang av billige barnehagetomter</li>
          <li>Driftsmargin som lønnsomhetsmål for barnehager som eier bygg selv</li>
          <li>Behov for langsiktighet og forutsigbarhet for å kunne investere i bygningskvalitet</li>
        </ul>
        <p></p>
        <p>
          <strong>
            <em>Barnehagedrift kan bare utøves i bygg som er særskilt godkjent for dette</em>
          </strong>
        </p>
        <p>De siste 6-7 årene har det vært et sterkt politisk fokus på å videreutvikle kvaliteten i norske barnehager. Dette omfatter også kvaliteten på de fysiske omgivelsene, både bygg og uteareal. Det er et omfattende regelverk knyttet til størrelse, antall barn, utearealer, helse miljø og sikkerhet osv.</p>
        <p>Å utvikle barnehageeiendommer er derfor meget krevende, det forutsetter høy kompetanse både om bygg og barnehagedrift, samt evne til å identifisere egnede lokasjoner. Når et barnehagebygg er oppført vil det derfor være meget komplisert å flytte driften, noe som gjør eksisterende barnehagebygg særskilte. Dette vil igjen gjenspeiles i verdien på en slik eiendom.</p>
        <p>Gjennom regler om fradrag for merverdiavgift har norske politikere i meget stor grad «bestemt» at nyetablerte barnehagebygg skal eies av selskapet som driver barnehagen. Dette gjør at det gis fradrag for inngående merverdiavgift og bygget blir 25% billigere enn om man organiserte dette på annen måte.</p>
        <p>Det hevdes i mange sammenhenger at barnehagedrift er en lite kapitalintensiv virksomhet. Det er for oss en helt uforståelig påstand. Et nytt barnehagebygg koster ca 40-50 millioner, omtrent 4 ganger årlig omsetning for en barnehage. De første årene utgjør kapitalkostnadene gjerne 20-25% av omsetningen. Et nytt barnehagebygg medfører dermed at barnehagen påtar seg en betydelig forpliktelse.</p>
        <p>For en barnehage er vurderingen om man skal eie bygget selv eller leie primært et finansieringsspørsmål, ikke et spørsmål om å realisere verdier. Det gjelder både ved oppstart, men er også en løpende vurdering. Læringsverkstedet har i 2020 gjennomført et salg med tilbakeleie på flere av våre bygg. Formålet med overdragelsen var å sørge for en langsiktig og bærekraftig finansiering av bygningsmassen tilpasset våre eieres generasjonsperspektiv på virksomheten.</p>
        <p>
          <strong>
            <em>Kommuner har i begrenset grad gitt bort barnehagetomter billig</em>
          </strong>
        </p>
        <p>Det blir påstått i representantforslaget at barnehageeiendommer bygd på billige kommunale tomter har blitt solgt for milliarder av kroner. Tilsvarende påstander er også fremmet av andre, men det har aldri blitt fremlagt noen dokumentasjon for disse påstandene.</p>
        <p>Vi er kjent med at enkelte kommuner i noen sammenhenger på 90-tallet og tidlig 2000 tallet valgte å benytte tomtepris som et incentiv til å sikre oppbygging av barnehagekapasitet. På dette tidspunktet var det svært få aktører som ønsket å kjøpe tomt og bygge et nytt barnehagebygg. Etterspørselen etter den typen tomter, med en byggeklausul, var således lav og markedsverdien tilsvarende lav. Enkelte kommuner var fremsynte og forsto samfunnets behov for barnehage til alle. De stimulerte manglende etterspørsel ved å sette tomteprisen lavt, og i noen få tilfeller også til null.</p>
        <p>Basert på vår erfaring er omfanget av denne typen tomter begrenset. Læringsverkstedet har i 2020 overdratt 138 barnehageeiendommer gjennom salg med tilbakeleie. Samtlige av disse tomtene er anskaffet av Læringsverkstedet gjennom kjøp på ordinært vis. Enten gjennom kjøp av tomt eller gjennom kjøp av selskap hvor barnehageeiendom inngår.</p>
        <p></p>
        <p>
          <strong>
            <em>Barnehagebransjen er en lavmargin bransje</em>
          </strong>
        </p>
        <p>Samlet overskuddsmargin for private barnehager i 2019 var 2,4% mot 3,4% i 2018.</p>
        <p>Selv om det er mulig å finne enkelteksempler på enheter med gode driftsmarginer i enkeltår betyr ikke det at det generelt foreligger superprofitt muligheter.</p>
        <p>Mange barnehager eier sine bygg selv, det betyr at de har vesentlige rentekostnader som må dekkes inn av driftsresultatet. En driftsmargin tilsvarer derfor ikke overskudd for eier og for denne typen barnehager er driftsmargin et lite relevant overskuddsmål.</p>
        <p>
          <strong>
            <em>Langsiktighet og forutsigbarhet er en forutsetning for kvalitetsutvikling</em>
          </strong>
        </p>
        <p>For å aktivt kunne drive kvalitetsutvikling er det nødvendig med ressurser som har tid og kompetanse til å jobbe med dette. Kvalitetsutvikling koster penger.</p>
        <p>Barnehagesektoren er en bransje med lave %vise overskudd. Enhver investering som gjøres vil derfor ha et langsiktig perspektiv. Oppføring av et nytt bygg blir vurdert opp mot en levetid på 40-50 år. Selv mindre oppgraderinger må dekkes inn over mange år. For at bransjen skal gjøre investeringer i kvalitetshevende tiltak er derfor en svært viktig forutsetning stabile, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.</p>
        <p>Et helt sentralt grunnlag for den kvalitetshevingen som har skjedd blant annet i bygningsmassen de siste 10-15 årene er forutsigbarheten knyttet til krav på tilskudd. Å redusere denne forutsigbarheten ved å innføre begrensninger i varighet vil åpenbart påvirke investeringsomfanget. På sikt vil dette dramatisk kunne forverre kvaliteten på barnehagebyggene og derigjennom det fysiske læringsmiljøet i barnehagen.</p>
      </tekst>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>