<horingsnotater_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
<respons_dato_tid>2020-05-23T15:13:19.8932269+02:00</respons_dato_tid>
<versjon>1.6</versjon>
<horing_id>10004166</horing_id>
<horing_type>komite</horing_type>
<horingsnotat_liste>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-15T08:59:08.7535692+02:00</dato>
<id>11993</id>
<organisasjon>NTO Norsk teater- og orkesterforening</organisasjon>
<tekst><p>Under følger uttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening (NTO) om Kommuneproposisjonen 2021. Uttalelsen er konsentrert om kap. 10.8.1 <em>Oppgavedeling på kulturområdet</em> og 10.8.2 <em>Gjennomgang av kulturloven</em>.</p><p>NTO representerer en landsdekkende infrastruktur av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner. Våre 51 medlemmer omfatter alle landets større offentlig støttede institusjoner innenfor områdene teater, dans, opera og musikk (jf. vedlagt medlemsliste).</p><p>Vennlig hilsen</p><p>Norsk teater- og orkesterforening</p><p> </p><p><em>Hans Antonsen                                                     Morten Gjelten</em></p><p>styreleder                                                             direktør         </p><p>                                                        </p><p><strong>Kap. 10.8.1 Oppgavedeling på kulturområdet </strong></p><p>Det er svært gledelig at regjeringen ikke går videre med forslagene om å overføre et større ansvar til fylkeskommunene på kulturområdet, verken gjennom endringer i finansieringsandelene eller overføring av enkelttilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner.</p><p>Kulturdepartementets begrunnelse er saklig og kunnskapsbasert, og vi er svært fornøyd med at departementet har lyttet til bransjefellesskapet. Vi setter stor pris på at vi har fått gehør for en prinsipiell og konsistent argumentasjon forankret i Grunnloven § 100 og statens forpliktelse til å sikre nettverket av selvstendige musikk- og scenekunstinstitusjoner som en betydelig del av ytringsfrihetens infrastruktur.</p><p>Dagens velfungerende finansieringssystem samsvarer godt med intensjonen i dette infrastrukturkravet. Samtidig er maktspredning sikret ved at det politiske ansvaret er delt mellom tre forvaltningsnivå, og kunstfaglige beslutninger er desentralisert til selvstendige institusjoner med kunstneriske ledere på åremål.</p><p>Slik det påpekes i kommuneproposisjonen har den statlige kulturpolitikken gjennom flere tiår bidratt til å bygge opp den nasjonale infrastrukturen på kulturområdet i samarbeid med lokale og regionale myndigheter.</p><p>Statlig hovedansvar for den offentlige finansieringen av musikk- og scenekunstinstitusjonene sikrer en helhetlig nasjonal kulturpolitikk og målet om et likeverdig tilbud i hele landet. Direkte statlige investeringer i en slik nasjonal infrastruktur legger også til rette for lokal produksjon og kontinuitet i arbeidsmulighetene for kunstnere og utvikling av kunstnerskap både i og utenfor de største byene.</p><p>Samtidig har fylkeskommunene og kommunene frihet til å prioritere kunstinstitusjonene og styrke sin kulturpolitiske innsats innenfor rammestyring som prinsipp.</p><p>Enhver endring i finansieringsmodeller må ha som mål å danne enda sterkere strukturer rundt de frie kunstinstitusjonene også med tanke på skiftende politiske klima. For mange av institusjonene ville redusert statlig finansieringsansvar snarere bidratt til en maktkonsentrasjon av eierskap, finansiering og styreoppnevning til fylkeskommunen enn til et sterkere sikkerhetsnett av flere parter.</p><p>De kulturpolitiske begrunnelsene for å overføre mer ansvar til fylkeskommunene har derfor vært utydelige.</p><p> </p><p><strong>Fast fordelingsnøkkel</strong></p><p>Ordningen med statlig majoritetstilskudd og fast fordelingsnøkkel sikrer langtidsplanleggende institusjoner forutsigbare rammevilkår. Vi vil derfor understreke at en slik ordning med fast fordelingsnøkkel knyttet til Stortingets budsjettvedtak må opprettholdes.</p><p>Det er viktig at staten tar sitt ansvar for at fylkeskommuner og kommuner sikres økonomiske vilkår for å opprettholde sin andel av den offentlige finansieringen i samsvar med en avtale om 70/30-fordeling.</p><p>Samtidig må det finnes mekanismer som sikrer at fylkeskommuner og kommuner tar sin del av ansvaret. Dette er nødvendig for at delt finansiering skal fungere som en forutsigbar ordning.</p><p>At det regionale tilskuddet er en forutsetning for statens andel, gir engasjerte lokalpolitikere et avgjørende viktig argument for å prioritere musikk- og scenekunstinstitusjonene i en krevende konkurranse med andre viktige og til dels lovpålagte oppgaver innenfor trange økonomiske rammer: Når regionen følger opp med sin andel av bevilgningen fører det med seg en vesentlig statlig investering i regionen.</p><p>Dette er en investering i kunsten, men med betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser, skatteinntekter, kjøp av varer og tjenester og andre økonomiske gevinster som statstilskuddet utløser.</p><p>En avvikling av fast fordelingsnøkkel gir ingen annen frihet til fylkeskommuner og kommuner enn til å kutte i tilskuddet til institusjonene for å omprioritere midlene til andre formål.</p><p> </p><p><strong>Dialog</strong></p><p>Vi er glade for at Kulturdepartementet vil legge til rette for årlig dialog mellom forvaltningsnivåene. Vi legger til grunn at denne dialogen finner sted på både politisk og administrativt nivå, og at den også involverer institusjonene.</p><p>En forbedret dialog om institusjonenes rammevilkår og bevilgningsnivå kan ikke erstatte ordningen med en forpliktende fordelingsnøkkel, men det kan bidra til et styrket engasjement på alle forvaltningsnivåene og en samordnet tilskuddsforvaltning.</p><p>Ikke minst er en slik samordning viktig for å sikre at institusjonene ikke utsettes for gjensidig motstridende styringssignaler eller at det legges instrumentelle føringer for tilskuddet.</p><p>Det må legges til grunn for tilskuddsforvaltningen på alle nivåene at dette er frie kunstinstitusjoner for dannelse og refleksjon med en samfunnsbetydning langt utover individuelle besøk og geografisk nedslagsfelt. Disse institusjonene er ikke oppgaver som myndighetene skal styre eller bruke i regional utvikling eller for å oppnå andre eksterne mål.</p><p>I tråd med infrastrukturkravet må kvalitet og ytringsmangfold være de overordnede målene for det offentlige tilskuddet.</p><p>Det kan også være behov for at det i samråd med institusjonene utvikles felles kriterier for hva som er en god styringsdialog basert på prinsippet om en armlengde avstand – i både eierstyring, tilskuddsforvaltning og styreoppnevning.</p><p> </p><p><strong>Unngå unødig administrasjon</strong></p><p>Ordningen med rammetilskudd, fast fordelingsnøkkel og forenklet mål- og resultatstyring legger godt til rette for institusjonenes kunstneriske handlingsrom og kjernevirksomhet.</p><p>Det er viktig at forbedret dialog forvaltningsnivåene imellom og mellom myndighetene og institusjonene er med på å styrke dette handlingsrommet. Dialogprosesser, søknadsarbeid og rapportering må ikke legge en administrativ byrde på allerede underadministrerte institusjoner som går på bekostning av kjernevirksomheten.</p><p> </p><p><strong>Kap. 10.8.2 Gjennomgang av kulturloven </strong></p><p>Vi registrerer at Kulturdepartementet tar sikte på å sende et høringsnotat med utkast til revidert kulturlov på høring i løpet av 2020.</p><p>NTO ser frem til en revidert kulturlov som kan sikre rammeverket for en ansvarsdeling og et finansieringssystem som er i samsvar med infrastrukturkravet i Grunnloven § 100, og som lovfester armlengdesprinsippet som styringsdoktrine på alle forvaltningsnivåene.</p><p> </p><p><strong>NTOs medlemmer</strong></p><p>Bergen Nasjonale Opera</p><p>Barokkanerne – Norwegian Baroque Ensemble</p><p>BIT Teatergarasjen</p><p>BIT20 Ensemble</p><p>Black Box teater</p><p>Det Norske Blåseensemble</p><p>Brageteatret</p><p>Det Norske Kammerorkester</p><p>Bærum kulturhus</p><p>Det Norske Solistkor</p><p>Carte Blanche</p><p>Edvard Grieg Kor</p><p>Dansens Hus</p><p>Musikkselskapet Harmonien</p><p>DansiT – Dansekunst i Trondheim og Midt-Norge</p><p>Oslo Quartet Series</p><p>Den Nationale Scene</p><p>Riksscenen</p><p>Det Norske Teatret</p><p>Stavanger Symfoniorkester</p><p>Det samiske nasjonalteatret Beaivvás</p><p>Det Vestnorske Teateret </p><p>Dramatikkens hus</p><p>Arktisk Filharmoni</p><p>Haugesund Teater</p><p>Den Norske Opera & Ballett</p><p>Hålogaland Teater</p><p>Kilden teater og konserthus</p><p>Kloden</p><p>Trondheim Symfoniorkester & Opera</p><p>Nationaltheatret</p><p>Nordland Teater</p><p>Norsk scenekunstbruk</p><p>Opera Østfold</p><p>Oslo Nye Teater</p><p>Peer Gynt </p><p>Riksteatret</p><p>Rogaland Teater</p><p>Rosendal Internasjonale Teater</p><p>Skuespiller- og danseralliansen</p><p>Teater Ibsen</p><p>Teater Innlandet</p><p>Teater Manu</p><p>Teater Vestland</p><p>Teatret Vårt</p><p>Trøndelag Teater</p><p>Turnéteatret i Trøndelag</p><p>Unge Viken Teater</p><p>Vega Scene</p><p>Østfold Internasjonale Teater</p><p>Åarjelhsaemien Teatere</p><p> </p><p> </p><p> </p><p>    </p></tekst>
<tittel>Uttalelse om Kommuneproposisjonen 2021: Oppgavedeling på kulturområdet</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-15T08:59:49.1230547+02:00</dato>
<id>11994</id>
<organisasjon>Nordland fylkeskommune</organisasjon>
<tekst><p>Kommuneproposisjonen for 2021 er lagt fram med en anslått vekst i frie inntekter på 0,4 mrd. kr for fylkene samlet sett. Teknisk beregningsutvalg har beregnet at økte demografikostnader som finansieres av frie inntekter øker med 0,3 mrd. kr. Dette medfører i praksis at demografikostnadene i stor grad spiser opp veksten i frie inntekter. Det skisseres også lavere pensjonskostnader i 2020 og 2021. Dette forventer vi vil gi høyere premieavvik i kommunesektoren og i realiteten en utsettelse av belastningen av pensjonskostnadene.</p><p>Nordland fylkeskommune er positiv til at KMD ikke går inn for forslaget til Møreforskning i kommuneproposisjonen for 2021. Fylkesrådet i Nordland avga en høringsuttalelse om forslaget fra Møreforskning hvor hovedbudskapet var at modellen var for lite objektiv og det var stor uklarhet rundt definisjoner av ruter og samband, og forslaget gjorde det mulig å påvirke inntektene gjennom oppretting og nedlegging av ruter.  Det er viktig å sikre likeverdige tjenestetilbud og rammebetingelser for næringsutvikling i hele landet. Inntektene må være på et nivå som sikrer at fylkeskommunen kan ivareta samfunnsutviklerrollen, et godt tjenestetilbud og en infrastruktur som fremmer næringsutvikling og bosetting. Dagens kystkriterium ivaretar dette bedre enn forslaget fra Møreforskning og vi er derfor glad for at det ikke endres i denne omgang.</p><p>Det bevilges 150 mill. kr i økte midler til null- og lavutslippsferger i RNB 2020. Dette skal fordeles særskilt mellom fylkene og den eksakte fordelingen er foreløpig uklar. Det er ikke sagt tydelig i kommuneproposisjonen for 2021 hvordan dette skal videreføres og økes for å kunne gjennomføre det grønne skiftet uten at dette medfører økte billettpriser for de innbyggere og bedrifter som er avhengige av fergene i sitt daglige virke. Nordland fylkeskommune vil ha en innfasingsperiode på ca 10 år før vi har fått på plass null- og lavutslippsferger på sambandene. Det er tidligere beregnet at det da mangler ca. 200 mill. kr årlig for å dekke økte utgifter knyttet til «grønne» ferger. Det er derfor behov for betydelige økninger framover for å få til en rask innfasing av null- og lavutslippsløsninger.</p><p>Det vises i kommuneproposisjonen til at det foreslås å benytte siste tilgjengelige regnskapsinformasjon til oppdatering av sektorvektene i kostnadsnøkkelen i stedet for gjennomsnittet av tre siste år. Nordland fylkeskommune er, som båt og fergefylke, positiv til en ordning hvor de senere års økte kostnader på båt og fergesiden raskere blir tilgodesett gjennom utgiftsutjevningen. Dette vil i noen grad også medføre at økte kostnader for null- og lavutslippsløsninger blir kompensert raskere. Det er imidlertid uheldig hvis dette tas gjennom en omfordelingsordning og at det ikke tilføres ekstra midler til sektoren.</p><p>Det er i kommuneproposisjonen 2021 vist til at statens eierskap og forvaltning av fiskerihavnanlegg skal overføres til fylkeskommunene basert på avtaler med hvert enkelt fylke. Nordland fylkeskommune er et av fylkene det gjenstår å inngå avtale med. Det er viktig at det følger med tilstrekkelige økonomiske midler til å overta dette ansvaret og i den forbindelse er det viktig å legge til grunn de drifts- og vedlikeholdsutgiftene staten har hatt på dette området over et tidsrom på 4-5 år.  Nordland fylkeskommune ser også på investeringer i store utbygginger av havner som en nasjonal oppgave som må finansieres av staten. I Nordland gjelder dette spesielt utbygginger på Andøy, Værøy og Røst.</p><p>Det gjenstår fortsatt noen oppgaver i forbindelse med regionreformen som ikke er overført til fylkeskommunene. Blant annet gjelder dette overføring av tilskuddsforvaltning på kulturminneområdet. Det legges i kommuneproposisjonen opp til at at Riksantikvaren i en overgangsfase skal bruke ekstra ressurser til veiledning av fylkeskommunene og det legges inn 4 årsverk i rammetilskuddet til fylkeskommunene til disse oppgavene fra 2021. Dette er for lite til å handtere dette området. Det er likevel positivt at Riksantikvaren utarbeider veiledning og et system for saksbehandling som gjøres tilgjengelig for fylkeskommunene.</p><p>Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett om å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret vil gi kommuner og fylkeskommuner en samlet årlig inntekt på om lag 500 mill. kr, men samtidig innebærer forslaget også at Havbruksfondet endres. Allerede i 2020, der en kan forvente innbetaling til Havbruksfondet i størrelsesorden 5-6 mrd. kr, foreslås det å redusere andelen til kommuner og fylkeskommuner til 1 mrd. kr. Det samme foreslås for 2021.</p><p>Av en innbetaling på 6 mrd. kr i 2020 ville kommunene fått 4,8 mrd. kr med dagens fordelingsnøkkel. Forslaget om kun å bevilge 1 mrd. kr i 2020 innebærer derfor et tap på 3,8 mrd. kr for havbrukskommunene og fylkene. På lengre sikt, fra 2022, foreslås det at havbruksfondets midler skal fordeles med 75 % til staten og 25 % til kommuner og fylkeskommuner. Dette betyr en total omlegging av fordelingen av havbruksfondets midler, der kommuner og fylkeskommuner så langt har blitt tildelt 80 % av midlene.</p><p>De samlede konsekvensene av forslaget er derfor at kommuner og fylkeskommuner vil få tapte inntekter i milliardklassen. Med det nye forslaget til fordeling av fondet vil beløpet bli om lag 1 mrd. kr. Foreløpig anslag for Nordland fylkeskommune viser en reduksjon fra 76 mill. kr i fjor til 21 mill. kr i 2020. Selv om produksjonsavgiften vil kunne generere om lag 500 mill. kr i året, er det liten tvil om at kommuner og fylkeskommuner står overfor en dramatisk reduksjon i inntektene fra oppdrettsnæringen.</p><p>I forslag til revidert nasjonalbudsjett er det ikke foreslått realisering av Andøya Spaceport. Dette er et tiltak som vil skape viktige kompetansearbeidsplasser og legge til rette for nye romrelaterte arbeidsplasser i Norge. Det bes om at dette tas inn i det endelige reviderte nasjonalbudsjettet.</p><p> </p><p>Med vennlig hilsen</p><p> </p><p>Svein Eggesvik</p><p>fylkesrådets nestleder</p></tekst>
<tittel>Høringsnotat fra Nordland fylkeskommune om Kommuneproposisjonen 2021</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-14T13:53:41.9204931+02:00</dato>
<id>11977</id>
<organisasjon>Moskenes kommune</organisasjon>
<tekst><p>Moskenes formannskap har i møtet den 13. mai 2020 enstemmig gitt følgende uttalelse:</p><p><strong>Kommuneproposisjonen 2021 – Prop. 105S. Kommentar til kap 3.4 Prosjekt om toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og rapportering av psykisk utviklingshemmede til inntektssystemet.</strong></p><p>I proposisjonen kap. 3.4 redegjøres det for Telemarksforskning sin rapport og dens konklusjoner. Imidlertid er vesentlige anbefalinger i rapporten utelatt i proposisjonen. De omhandler de påviste skjevhetene i toppfinansieringen som kan gi ekstreme negative utslag for enkelte kommuner. Det går på effektene av at toppfinansieringen ikke dekker merbelastningen for de over 67 år samt modellenes manglende evne til å sikre tilstrekkelige ressurser til kommuner som har ekstra stor belastning innenfor området ressurskrevende tjenester.</p><p>Det gjør det ekstra spesielt at Stortinget gjennom et anmodningsvedtak i desember 2017 ba Regjeringen se nærmere på problematikken og at Regjeringen i kommunalbudsjettet for 2019, selv påpekte at toppfinansieringen kunne gi ekstreme utslag. Videre at departementet i budsjettet uttrykte at de skulle komme tilbake til de nevnte utfordringene. I proposisjonen er imidlertid problemstillingene utelatt i sin helhet, også de anbefalinger til justeringer i toppfinansieringen som Telemarksforskning kom med i sin rapport.</p><p>Avhengig av hvor grensen for «rimelig belastning per innbygger» settes, antas det å være rundt 15 kommuner som har en urimelig belastning. Den mest ekstreme kommunen er Moskenes som i 2019 måtte håndtere en egenandel på ca 20 000 kr per innbygger. Dette inkluderer kostnader for ressurskrevende brukere over 67 år og hensyntatt skjønnsmidler fra fylkesmannen. Ifølge fylkesmannen i Nordland drives kommunen på et minimumsnivå. Til tross for nøktern drift har kommunen store årlige underskudd som i stor grad skyldes statlig underfinansiering av ressurskrevende tjenester.</p><p>Moskenes formannskap ber Stortinget vurdere følgende merknad til kommuneproposisjonen kap.3.4</p><p><strong><em>Komiteen merker seg at Telemarksforskning sine anbefalinger for å rette opp urimelige skjevheter i toppfinansieringsordningen, ikke er tatt med i proposisjonen. Komiteen ber Regjeringen innarbeide nødvendige endringer i ordningen i Statsbudsjettet for 2021, slik at de påpekte urimelighetene kan bli rettet opp. Komiteen mener dette kan håndteres uten at de samlede kostnader ved ordningen øker. Videre ber komiteen at Regjeringen vurderer ekstraordinær kompensasjon til de kommuner som har hatt de mest ekstreme utslag av måten toppfinansieringsordningen har fungert. </em></strong></p></tekst>
<tittel>Kommentar til St.prp 105S - kap 3.4</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-14T19:13:40.8813973+02:00</dato>
<id>11979</id>
<organisasjon>Samfunnsviterne</organisasjon>
<tekst><p>Samfunnsviterne er fagforeningen for dem med høyere utdanning innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Vi har over 14 500 medlemmer innenfor et bredt fagfelt og i alle sektorer.</p><p>Regjeringen legger i Kommuneproposisjonen til grunn at kommunesektoren i de kommende årene må påregne strammere inntektsrammer. Demografiske endringer, globale utfordringer og redusert økonomisk handlingsrom gjør det stadig viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene mer effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.</p><p><strong>Videreutvikling av kommunal sektor</strong></p><p>Samfunnsviterne er enig i at fortsatt videreutvikling av gode og tilgjengelige tjenester i kommunal sektor er nødvendig for at vi skal håndtere de store omstillingene og utfordringene samfunnet står overfor. </p><p>Kommunene har mange oppgaver og det er viktig at de har medarbeidere med høy kompetanse og økonomisk handlingsrom for å arbeide med innovasjon og tjenesteutvikling. Samfunnsviterne mener:</p><ul><li>Det må investeres i kompetanse til å gjøre riktige investeringer, utvikle og levere gode tjenester, og bygge videre på godt omdømme og tillit i befolkningen.</li><li>Kommunene må ta i bruk grønn teknologi og velferdsteknologi.</li><li>Kommunene må legge til rette for innovasjonskultur og bevisst kompetanseforvaltning.</li><li>Digitalisering er nødvendig og kan frigjøre ressurser til videreutvikling og kvalitetsheving av tjenesteyting og forvaltning. Premissene for bruk av teknologi må settes ut fra hensynet til kvalitet, medvirkning, rettssikkerhet, likhet, menneskers behov og forsvarlig forvaltning.</li><li>Automatisering og digitalisering må ikke gå på bekostning av forvaltningens skjønnsutøvelse, og det må tas hensyn til sosial ulikhet i muligheten for å benytte teknologiske løsninger.</li><li>Effektivisering må ikke skje på bekostning av kvaliteten på tjenestene eller mulighetene for de ansattes bemanning eller tilstrekkelig tid mulighet til kompetanseutvikling og nødvendig etter- og videreutdanning.</li><li>Effektivisering må heller ikke gå på bekostning av tilstrekkelig tid til godt partssamarbeid i kommunene. Partssamarbeidet er ikke bare viktig for å ivareta de ansatte, men i høyeste grad er det også en viktig arena for innovasjon og utvikling av de kommunale tjenestene.</li><li>Rettssikkerhet, menneskeverd, likeverdighet, brukermedvirkning og valgfrihet, forutsigbarhet, trygghet og bærekraftig utnyttelse av samfunnets menneskelige og økonomiske ressurser må ligge til grunn som bærende hensyn når kommunal virksomhet organiseres, effektiviseres og videreutvikles.</li><li>Offentlige anskaffelser forutsetter lokal bestillerkompetanse. Anbudsprosesser må fortsatt profesjonaliseres og tilpasses i forhold til de særlige krav som følger av tjenestens egenart. Innsyn, medvirkning, kvalitet og valgfrihet må sikres når tjenester settes ut på anbud. Lønns- og arbeidsvilkår må også være kriterier i anbudsprosessene.</li></ul><p><strong> </strong><strong>Sikre og skape nye arbeidsplasser</strong></p><p>En av de viktigst prioriteringene i de kommende årene er å sikre arbeidsplasser og skape nye. Det er derfor viktig at kommunene har gode rammebetingelser for å støtte opp om næringslivet i sin kommune og kan stimulere til oppstart av nye virksomheter og skape trygge rammer for gründere, frilansere og selvstendig næringsdrivende.</p><p><strong>Arbeid med bærekraftsmålene</strong></p><p>Regjeringen legger til grunn at kommunesektoren har en avgjørende rolle for at vi som nasjon skal klare å nå bærekraftsmålene vi har forpliktet oss til. Skal disse målene nås, må det også være økonomiske rammer til å levere gode tjenester.</p><p>Samfunnsviterne er bekymret for at strammere økonomi for kommunene i årene framover kan gå utover de svakeste gruppene. Ulikhet og fattigdom øker. I Norges rapportering til FN på status for bærekraftsarbeidet, fremgår det at om lag ti prosent av befolkningen i Norge bor i lavinntektshusholdninger og 10 prosent av barn regnes som fattige. Dette bekreftes av levekårsundersøkelsen SSB publiserte i april. Her går det frem at 24 prosent av befolkningen over 16 år bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift. Andelen som har vanskelig for å få endene til å møtes ligger i 2019 på 46% for sosialhjelpsmottakere, 19% for uføre og 20 % for lavinntektsgruppene. For alle grupper er det en økning fra 2017 til 2019.</p><p>Fattigdom har store negative konsekvenser for livskvalitet, helse, evne til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og for barns muligheter til deltakelse og utvikling.</p><p>Ulikhet i et samfunn har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte som rammes av fattigdom, men det er også samfunnsmessige konsekvenser i form av økt sosial uro, redusert tillit mellom borgerne, redusert tillit til myndighetene og lavere oppslutning om velferdsstaten. Professor Kalle Moene har blant annet påpekt at økonomisk frihet også er en viktig forutsetning for å kunne utnytte politiske frihet. Stor økonomisk ulikhet i et samfunn vil derfor også kunne ha negative konsekvenser for demokratiet.</p><p>Samfunnsviterne mener det er avgjørende for å reversere utviklingen mot økt ulikhet at kommunene gis både oppfordring om og rammer til å jobbe systematisk med inkludering i arbeidslivet, trygg og tilstrekkelig inntekt, trygge boforhold og deltakelse i lokalsamfunn, idrett og andre aktiviteter. Det er viktig at kommunenes innovasjons- og utviklingsarbeid særlig retter seg mot å heve kvaliteten på dette arbeidet, tenke nytt om virkemidler og skape større positiv effekt for enkeltmenneskene av den innsatsen som gjøres.</p><p><strong>Fortsatt fokus på klima og bærekraft</strong></p><p>Arbeidet med klima og bærekraftig ressursbruk må ikke stanse opp på grunn av den pågående krisen. Tvert imot er tiden inne for nytenkning og kollektiv handlekraft. Pandemien viser oss at vi er en del av verden og kanskje kan vi i kjølvannet av dette skape bedre forståelse for at klimakrisen som får raskere og tydeligere utslag i andre deler av verden enn her, vil få katastrofale konsekvenser også for oss. Kommunene må fortsette arbeidet med å redusere utslipp, satse på fornybar energi og bygge beredskap.</p><p>Med vennlig hilsen</p><p>Gunn Elisabeth Myhren,</p><p>Generalsekretær</p></tekst>
<tittel>Innspill til Kommuneproposisjonen 2021, Prop. 105 S (2019-2020) fra Samfunnsviterne</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-14T21:40:50.6816378+02:00</dato>
<id>11982</id>
<organisasjon>Fagforbundet</organisasjon>
<tekst><p><strong>Fagforbundets innspill til Kommuneproposisjonen 2021.</strong></p><p>Fagforbundet ser med bekymring på utviklingen i kommuneøkonomien og den gradvise økonomiske tilstrammingen i kommunesektoren som har funnet sted de siste årene. Som det største forbundet innen kommunal sektor med nær 400 000 medlemmer, 18 000 tillitsvalgte og tilstedeværelse i alle landets kommuner og fylkeskommuner, er Fagforbundet god kjent med de utfordringer kommunesektoren står ovenfor.</p><p><strong>Hvordan er egentlig kommuneøkonomien?</strong></p><p>I kommuneproposisjonen beskrives kommuneøkonomien som god og bedre enn på lenge. Kommunenes regnskapsresultat for 2019 blir omtalt som gode.</p><p>Resultatene kommer imidlertid vesentlig fra høyere skatteinngang, lave renteutgifter lenger enn anslått og lavere pensjonskostnader. Nevnte merinntekter og mindreutgifter gjelder kun for 2019.</p><p>Fagforbundet har utarbeidet en oversikt som viser utvikling i kommunenes netto driftsresultat i perioden 2015 til 2019. Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag og betegnes som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse. Netto driftsresultat har siden 2016 blitt svekket for hvert år. Dette til tross for merinntekter beskrevet ovenfor. Figuren viser også at det er det er stor variasjon i hvor god kommuneøkonomien er, og at det kun er 5 kommuner med innbyggertall over 100 000 som har et netto driftsresultat over anbefalt nivå på 1,75 %. Det er store variasjoner i kommunenes resultater, og ikke grunnlag for å hevde at det er rom for ytterligere effektivisering.</p><p>Kommuneøkonomien har blitt forverret for de fleste kommuner, og det er stor ulikhet i muligheten til å gi innbyggerne likeverdige tjenester i hele landet.</p><p><strong>Garanti for full kompensasjon i forbindelse med Korona-situasjonen.</strong></p><p>Kommunesektoren må tilføres flere ti-talls milliarder for å kunne dekke ekstra kostnader/tapte inntekter i 2020 pga. korona-situasjonen. KS har nylig lagt fram oversikt over de økonomiske konsekvenser i kommunesektoren. Tilbakemeldinger som gis fra Fagforbundets medlemmer på alle tjenesteområder i kommuner, fylkeskommuner og tilknyttede virksomheter understøtter KS sin framstilling av situasjonen. Det må legges opp til at kommunesektoren tilføres ressurser også i 2021 for å følge opp pandemi-bekjempelsen og få kompensasjon for økte kostnader og reduserte inntekter som følge av et generelt økonomisk tilbakeslag med økt arbeidsledighet.</p><p><strong>Skjønnstilskudd</strong></p><p>Koronamidler som har blitt gitt til kommunesektoren er fordelt med basis i innbygger­tilskudd etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Imidlertid vil utgifter til tiltak være knyttet til en spredning av smitte, ulike nasjonale pålegg og effekten av dette på kort og lang sikt. Fagforbundet mener at koronamidler ikke bør baseres på innbyggertall, men at fylkesmennene burde hatt en større andel av midler til skjønnsmessig fordeling i forhold til hvor de største utfordringer er og kan komme.</p><p><strong>Det økonomiske opplegget for 2021</strong></p><p>Hvis man ser bort i fra korona-situasjonen legger ikke regjeringen opp til en styrking av kommuneøkonomien i 2021. I kommuneproposisjonen er veksten i sektorens samlede inntekter anslått til mellom 1,4 og 1,9 mrd. kroner. Samtidig viser regjeringen selv til at TBU har foretatt beregninger som viser at kommunesektoren kan få merutgifter i 2021 på om lag 2 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Fagforbundet mener at det uavhengig av korona-situasjonen er behov for å styrke kommunesektorens økonomi framover.</p><p>Når det er ventet generell høy arbeidsledighet en god tid framover, bør samfunnet som del av en motkonjunkturpolitikk benytte anledningen til å igangsette nye tiltak i offentlig sektor og ta et løft på områder hvor det er godt kjent at det er store uløste behov. I tillegg bør kommunesektoren tilføres midler for ekstraordinære tiltak for å holde oppe aktiviteten i norsk økonomi, slik som midler til forsering av bygg og anlegg, vedlikehold, næringsutvikling mv.  </p><p><strong>Utvalgte enkelt-temaer</strong></p><ul><li>Smitteverntiltakene har hatt store konsekvenser for barn og unge og det er mange som vil trenge hjelp. I tillegg til tiltaksplanen for sårbare barn og unge må kommunene få kapasitet til å styrke det forebyggende arbeidet i barnevernet og en samordnet og helhetlig innsats på tvers av kommunenes tjenester rettet mot barn og unge.</li><li>Svak kommuneøkonomi rammer lokalt kulturlivet ekstra hardt. Ikke minst gjelder det tilbud til barn og unge. Kommunene er en viktig samarbeids­partner for lokal kunst og kultur som vil kunne rammes i form av færre oppdrag og samarbeidsprosjekter.</li><li>Fagforbundet er bekymra for at det ikke tas nok høyde for behovet for rekruttere nok kvalifisert personell i kommunale helse- og omsorgstjenester. SSB sine framskrivinger viser stor mangel på særlig helsefagarbeidere og sykepleiere, og nye forpliktelser som dagtilbud for demens vil ytterligere øke behovet for personell.</li><li>Regjeringer foreslår å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret i 2021. Regjeringens forslag gir gode inntekter til de kommuner som mottar midler. Fagforbundet ønsker ordninger som gir like muligheter for alle kommuner ved at midler i all vesentlighet fordeles gjennom et felles inntektssystem med tilhørende utgifts- og inntektsutjevning. I tillegg er det uheldig at Regjeringen i nåværende økonomiske situasjon, velger ikke å se muligheten til statlige inntekter beregnet til 7 mrd. fra havbruksnæringen. Fagforbundet ber om at det vurderes å innføre grunnrentebeskatning for havbruk.<strong> </strong></li><li>Forsøksordningen for statlig finansiering av omsorgstjenester har pågått i tre år og skulle vært utvidet med nye kommuner fra våren 2020. Nye kommuner er valgt, men oppstart er i kommuneproposisjonen utsatt. De økonomiske erfaringene fra prosjektet er at dette blir kostbart. Fagforbundet mener at forsøket som sådan bør avsluttes.</li><li>Fagforbundet ser med bekymring på at Asplan Viak sitt forslag til endring i distriktsindeks skal innføres, dog på et senere tidspunkt. Samlet konsekvens av forslaget fra Asplan Viak er å vri midler fra kommuner som har lave skatteinntekter og nettodriftsresultat og til kommuner som har høyere skatteinntekter og nettodriftsresultat. Forslaget realiserer ikke målsettingen om å være et verktøy for å allokere ressurser til kommuner med distriktsutfordringer.</li></ul><p><strong>Avslutning</strong></p><p>Fagforbundet forventer at Stortinget forplikter seg til å kompensere kommunesektoren for de ekstra kostnader og tap som følger av koronaepidemien både i 2020 og i det økonomiske opplegget for 2021. Dette er nødvendig for at kommuner og fylkeskommuner ikke nå reduserer sin aktivitet og for at de ikke må legge inn store kutt i sine budsjettopplegg for 2021. Dessuten må kommuneøkonomien styrkes uavhengig av korona-situasjonen og vesentlig utover det regjeringen har lagt opp til i kommuneproposisjonen for 2021.</p><p> </p><p> </p><p><em>Kontaktperson ved behov for mer informasjon: </em></p><p><em>Sidsel M. Schade</em></p><p><em>Spesialrådgiver</em></p><p><em>+4791519477</em></p><p><em>sidsel.schade@fagforbundet.no</em><em> </em></p><p><em> </em></p><p><em> </em></p><p> </p><p> </p><p> </p></tekst>
<tittel>Fagforbundets innspill til Kommuneproposisjonen for 2021</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-14T21:21:03.432716+02:00</dato>
<id>11981</id>
<organisasjon>Norges Frivilligsentraler</organisasjon>
<tekst><p><strong>Bakgrunnsinformasjon</strong></p><p>Vi kan alle være enige om at en av samfunnets viktigste oppgaver er å mobilisere til mer frivillig innsats, og mer samarbeid mellom frivillig og offentlig virksomhet. </p><p>Frivilligsentralene i Norge har siden 1991 blitt en stor suksess takket være et godt samarbeide med Stortinget, kommunene og lokale lag og foreninger. Etter snart tretti år har vi nå 468 frivilligsentraler som organiserer innsatsen til over 55 000 frivillige. Brorparten av frivilligheten som skapes er innenfor områdene helse, oppvekst og omsorg - nettopp de områdene hvor det er lite frivillighet og et enormt behov. Frivilligsentralene er broen mellom den lokale frivilligheten og kommunen. </p><p>Etter Stortingets vedtak i 2016, hvor finansieringen av frivilligsentralene fra året etter skulle overføres til den enkelte kommune, ble det innført en overgangsperiode på fire år hvor midlene blir fordelt over grønt hefte i tabell C. Fra 2017 har midlene ikke gått til frivilligsentralene, men til kommunene. På tross av at regjeringen har fulgt opp sin lovnad om å øke tilskuddet, ser vi at et flertall av kommunene allerede fra første år begynte å kutte i sine lokale tilskudd til sentralene. Undersøkelsene våre viser også at Frivillighetsmeldingens forutsetninger ikke etterleves over alt.</p><p> </p><p>I det opprinnelige vedtaket skulle tilskuddet innlemmes i innbyggertilskuddet fra 2021. I Kommuneproposisjonen for 2021 foreslår regjeringen å fortsette den særskilte fordelingen også i 2021. Intensjonen må være at vi sammen får et ekstra år til å finne en bedre ordning. Nå må vi få en varig endring - ikke bare en utsettelse. </p><p><strong>Fremtiden</strong></p><p>Norges Frivilligsentraler har foreslått en løsning som både fjerner behovet for en øremerking av midler til kommunene, og som sikrer en bærekraftig og forutsigbar finansiering av frivilligsentralene. Løsningen er skissert på side to av dette dokumentet. </p><p><strong>Hva ber vi om? </strong></p><p>Vi opplever at Stortinget anerkjenner at det er av nasjonal interesse å ivareta frivilligsentralenes arbeid, og ber om at Kommunal- og forvaltningskomiteen gir oss i oppdrag å ta initiativ til å utarbeide ny tilskuddsmodell etter vedlagt skisse, i samarbeid med departementet.  </p><p><strong>Ny nasjonal tilskuddsordning for frivilligsentralene</strong></p><p>Norges Frivilligsentraler foreslår en modell for Stortinget hvor øremerking av midler til frivilligsentraler i statsbudsjettet oppheves og bevilgningen overføres til Norges Frivilligsentraler. <br>Midlene skal fordeles etter kriterier som skal utvikle og mobilisere den lokale frivilligheten i samarbeide med kommunene, samtidig som frivillighetens integritet og autonome stilling som egen sektor sikres i tråd med Regjeringens Frivillighetserklæring og Stortingets Frivillighetsmelding.</p><p><strong>Forslag</strong></p><p>Stortinget oppretter en ny post under kapittel 315 i Statsbudsjettet.</p><p>Det opprettes et fordelingsutvalg i samarbeid med Norges Frivilligsentraler. Fordelingsutvalget settes sammen i tråd med erfaringene fra FRIFOND organisasjon og KUDs tidligere tilskuddsordning.</p><p><br><strong>Kriterier</strong></p><p>Det skal ligge til grunn en lokal finansiering og etterlevelse av retningslinjer utarbeidet i samarbeide med Norges Frivilligsentraler. </p><p>Norges Frivilligsentraler legger til rette for at søknad og rapportering kan gjøres gjennom frivilligsentralenes eget IT system InVi. Dette vil forenkle sentralenes drift og synliggjøre effekten av ordningen. </p><p>Tilskuddsordningen skal iverksettes i statsbudsjett for 2022. Ordningen ferdigstilles i samarbeide med Norges Frivilligsentraler, og skal være ferdig ved utgangen av 2020. </p><p> </p><p>Ved spørsmål ta kontakt med </p><p>Styreleder Arvid Askø<br>Tel.  481 11 143  arvid@norgesfrivilligsentraler.no</p><p>eller </p><p>Politisk talsperson Espen Watne Andresen<br>Tel. 926 624 77 espen@norgesfrivilligsentraler.no</p></tekst>
<tittel>Høringsnotat til Kommunal- og forvaltningskomiteen 19. mai 2020</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-22T13:25:59.6362842+02:00</dato>
<id>12019</id>
<organisasjon>Utdanningsforbundet</organisasjon>
<tekst><p>Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende budsjettposter:</p> <ul> <li>Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.</li> <ul> <li>Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner</li> <li>Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner</li> </ul> </ul> <h1>Om kommuneøkonomien i 2021</h1> <p>Utdanningsforbundet viser til regjeringens kommuneopplegg for 2021, hvor blant annet de frie inntektene er foreslått økt med 1,6 – 2,0 milliarder kroner. Bare demografikostnadene, som skal dekkes av de frie inntektene, anslås til 1,6 milliarder kroner. Forslaget fra regjeringen fremstår dermed nærmest som et nullbudsjett.</p> <p>Utdanningsforbundet har forståelse for at det på nåværende tidspunkt, er krevende å anslå de økonomiske konsekvensene smittevern-tiltakene vil ha for kommunesektorens økonomi, både på kort og lang sikt. Beregningene flere har gjort, er heftet med stor usikkerhet og det er store differanser mellom estimatene.</p> <p>Det er mindre usikkerhet knyttet til at det i en rekke av landets kommuner og fylkeskommuner allerede før korona-krisen og etterpå er vedtatt eller varslet dramatiske kutt i velferdstilbudet på grunn av svak økonomi.</p> <p>Koronapandemien har tydeliggjort den gjensidige avhengigheten som eksisterer mellom offentlig og privat sektor. Velfungerende og fleksible offentlige velferdstjenester er helt avgjørende for gjenåpningen av samfunnet. Også framover vil kommunene, fylkeskommunene og offentlig sektor generelt måtte spille en avgjørende rolle, både i gjenåpningen av samfunnet og i de nødvendige omstillingene i samfunnet og i arbeidslivet som har vært tydelige lenge. Solid kommuneøkonomi som legger til rette for grønn omstilling, satsing på kompetanse og utdanning er derfor helt sentralt.</p> <h1>Satsing på utdanning og kompetanse</h1> <p>Utdanningsforbundet mener at kommunesektoren må spille en sentral rolle for å reduseres de negative økonomiske effektene av koronautbruddet. På kort sikt kan dette handle om at sektoren tilføres ekstra midler slik at vedlikehold og investeringer i kommunale bygg og infrastruktur styrkes. På lengre sikt er markant økt satsing på utdanning og kompetanse helt avgjørende.</p> <p>Våre medlemmer og tillitsvalgte opplever ofte at det motsatte skjer: Bevilgninger til barnehage og skole brukes ofte som salderingspost når kommunene må spare penger for å få budsjettene til å gå opp. Og i disse dager opplever man at i sammenslåtte kommuner og fylkeskommuner legger oftest bevilgningsnivået fra den enheten som før sammenslåing lå lavest til grunn og på minstekravene som stilles i loven. Dette representerer dårlig investering og kortsiktig tenkning.</p> <p>Omstilling til et bærekraftig samfunn og bærekraftige arbeidsplasser krever store endringer. Utdanningssystemet må spille en sentral rolle i disse endringene. Både gjenåpningen av samfunnet etter korona-pandemien og de pågående miljø- og klimaendringene krever satsing på utdanning. Det er barna i barnehagen og elevene i skolen som skal rustes for å møte disse utfordringene og finne løsningene. Dette krever langsiktig tenkning og investeringer i barnehage og skole.</p> <p>Mange kommuner og fylkeskommuner har allerede betydelige utfordringer med å skaffe til veie kompetansen de trenger for å løse oppgavene sine. En arbeidsstyrke med høy faglig kompetanse og kunnskap om hvordan man skal ta vare på miljøet, er også en viktig forutsetning for vi skal klare omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.</p> <p>Det store antallet arbeidsledige representerer dermed både en stor utfordring og en stor mulighet. Mange arbeidsplasser vil være borte når koronakrisen er over. Mange vil ønske seg mer kompetanse eller annen kompetanse enn de har i dag. Kommunesektoren, og særlig fylkeskommunene, må spille en viktig rolle i dette arbeidet. Tilbud til voksne som trenger videregående opplæring og økt mulighet for flere til å ta fagbrev er eksempler på tiltak som bør styrkes ytterligere framover.</p> <h1>Grønn omstilling</h1> <p>Klimatiltak og klimatilpassing vil raskt kunne gi et bidrag til økt økonomisk aktivitet i lokalsamfunn over hele landet. Den ledige kapasiteten i samfunnet må benyttes til klimatiltak i kommunesektoren. Utdanningsforbundet vil trekke fram at økt investering i klimavennlig vedlikehold og oppgradering av skole- og barnehagebygg er viktige klimatiltak på flere måter.</p> <p>Dette i tillegg til at bedre skolebygg vil gi helsegevinster og være god utdanningspolitikk. Det er avgjørende at koronakrisen ikke gir en permanent svekkelse av kommuneøkonomien og dermed dårligere kommunale tjenester innen for eksempel oppvekst og utdanning.</p> <p> </p> <p>Med vennlig hilsen</p> <p>Steffen Handal</p> <p>leder</p></tekst>
<tittel>Innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen for 2021</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-22T13:28:02.9961366+02:00</dato>
<id>12020</id>
<organisasjon>NSF</organisasjon>
<tekst><p>Verden er i en covid-19 pandemi. For å avverge kollaps i helsetjenestens håndtering av pandemien, iverksatte myndighetene i Norge svært omfattende og strenge smitteverntiltak, som har hatt god effekt. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvordan covid-19 epidemien vil utvikle seg i Norge, men ulike analyser er tydelige på at epidemien vil prege samfunnet i mange måneder. Selv om vi nå ser en positiv utvikling med hensyn til redusert smitte, må helse- og omsorgstjenesten være forberedt på å fortsette med strenge smittetiltak og at ressurssituasjonen vil bli utfordret. Bevilgende myndigheter må sikre at helsesektoren rustes til å håndtere både pandemier og løpende og planlagte oppgaver. Dette er den aller viktigste bufferen for norsk økonomi, slik at vi ikke på nytt må inn med nedstengning av samfunnet og dyre næringslivspakker.</p> <p>Kommunene vil kunne komme i en krevende situasjon framover, der helse- og omsorgstjenesten både må planlegge for å ta imot flere pasienter fra sykehus, ivareta pasienter som er syke med covid-19, ivareta ansatteressursene, sikre godt smittevern og samtidig yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Denne situasjonen kan gi ressursknapphet og stille krav til omstilling og vanskelige prioriteringer. Kommunen må i denne situasjonen samarbeide tett med tjenestemottakerne og deres pårørende for å kunne yte forsvarlige tjenester.</p> <p>Det er positivt med økte inntekter til kommunene, men forlaget er ikke tilstrekkelig for å ta igjen etterslepet i kommuneøkonomien. Det er nå viktig at de økte midlene øremerkes til å bygge opp igjen tilbudet av helse- og omsorgstjenester til barn- og unge, til habiliterings- og rehabiliteringspasientene, og til eldre og andre hjelpetrengende. Reformen leve hele livet, som det vises til i RNB 2020, løser ikke alle utfordringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og er ikke tilstrekkelig for å sikre bærekraftig utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og det kommer heller ingen konkrete tiltak nå. NSF forventer at ansvarlige myndigheter  tar tak i dette i statsbudsjettet for 2021.</p> <h1>Helsestasjon og skolehelsetjenesten</h1> <p>Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjon og skolehelsetjenesten. For 2021 dreier dette seg om 904,6 mill kroner. Om lag halvparten av midlene har gått til formålet. I kommuneopplegget for 2021 er ikke disse midlene nevnt. Denne satsningen er sentral i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse Prop. 121 S(2018-2019). NSF ber komiteen sikre at midlene foreslått til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten for 2021 synliggjøres i kommuneopplegget for 2021 og at midlene får en innretting som sikrer at de faktisk går til formålet.  </p> <h1> </h1> <h1>Status for den kommunale helse og omsorgstjenesten</h1> <p>I  rapporten «Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg» fra i fjor, så viser Vista Analyse at kommunene har store utfordringer med hensyn til ressurser, rekruttering og kompetanse. Kommunene selv beskriver en stille krise i pleie og omsorgsektoren, som de ikke vet hvordan de skal løse. </p> <p> </p> <p>NSF har fått gjennomført analysen «Bemanning, kompetanse og kvalitet – status for de kommunale helse- og omsorgstjenestene» fra Menon Economics i 2018.  Rapporten peker blant annet på at nasjonen står overfor store utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen i årene fremover. Befolkningen blir eldre samtidig som de med kroniske sykdommer lever lenger og trenger mere helse- og omsorgstjenester. Dette legger et sterkt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samtidig flyttes flere behandlingsløp ut av sykehusene. Det er politisk ønsket da det er kostnadsbesparende, men det gir økt behov for kapasitet, bemanning og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vi har sett under pandemien hvor sårbare de kommunale helse- og omsorgstjenestene er knyttet til ansvaret for de sykeste pasientene. Disse tjenestene blir stemoderlig behandlet på alle nivå knyttet til ressurser, kompetanse og tilgang på utstyr. Derfor må det gjøres konkrete grep, som bidrar til at tjenestene utvikles i tråd med utfordringsbildet og befolkningens behov. Det er varslet et nytt kompetanseløft og en ny omsorgsplan i budsjettet til høsten. Disse planene må ha potente virkemidler, som sikrer reell effekt på utviklingen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene for fremtiden.</p> <p> </p> <h1>Mangler tiltak for å møte mangelen på sykepleiere</h1> <p>Vi mangler i dag nesten 6000 sykepleiere og spesialsykepleiere ifølge NAV.  Nye helsemod fra SSBs anslag, er mangel på 28.000 sykepleiere i 2035. Undersøkelser NSF gjør årlig av siste års sykepleiestudenter sine jobbønsker, årets undersøkelse viser at bare 8% ønsker å begynne å jobbe i sykehjem. Dette er alvorlige utfordringer i en tid der vi vet det kommer en enorm vekst i pasientbehov i årene som kommer. Dette er svært bekymringsfulle tall for pasientene. Med for få sykepleiere øker presset på de som er igjen og det er en ytterligere fare for pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene.  </p> <p><br>Under 6 av 10 av de sykepleierstillingene som lyses ut i norske kommuner og sykehus er heltid. Arbeidsvilkårene er så tøffe mange steder at gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere i dag er 57 år, og sykefraværet er høyt. Underbemanning er selvforsterkende og skaper ikke attraktive arbeidsplasser. Både sykefravær og frafall forventes å påvirkes negativt i kjølvannet av koronapandemien, og det er helt nødvendig å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet for å dempe denne effekten. Det er grunn til å frykte at strammere kommunebudsjetter vil føre til intensivering av arbeidet og strengere kontrollregimer. Autonomi i arbeidet er en av de viktigste helsefremmende arbeidsmiljøfaktorene, som må styrkes og ikke svekkes.  På grunn av at lønns- og arbeidsvilkårene ikke er konkurransedyktige velger også mange sykepleiere å jobbe i andre sektorer. Vi utdanner to sykepleiere og sitter igjen med en. Det er dårlig samfunnsøkonomi at vi ikke tar bedre vare på sykepleierne vi utdanner. Det er behov for å utvikle fagmiljøer, som rekrutterer. Det er nødvendig at komiteen legger føringer for å prioritere sykepleiere i Kompetanseløft 2025.</p> <p> </p> <h1>Virkemidler for å utvikle de kommunale helse- og omsorgstjenestene</h1> <p>Investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser er styrket de senere år. Det er riktig og bra, men det er viktig å understreke at det ikke er nok med investeringer. Tjenestene skal også driftes. NSF etterlyser en pasientfokusert bemanningsnorm, som sikrer tilstrekkelig kompetanse i omsorgstjenestene slik det er innført innenfor en rekke andre områder i kommunal sektor. Kompetansen må utvikles i tråd med veksten av multisyke- og døendes behov, dersom man skal unngå unødvendig bruk av spesialisthelsetjenester og unødvendig flytting av sårbare pasienter, samt sikre velferdsstatens legitimitet for fremtiden. NSF er bekymret for at mange vil kjøpe seg tilleggstjenester fordi kvaliteten på det offentlige tilbudet ikke opprettholdes. Da får vi et skille mellom de som kan og ikke kan betale for seg knyttet til grunnleggende tjenester. Dette kan være starten på en skillelinje i norsk politikk.</p> <p> </p> <p>NSF merker seg den nasjonale handlingsplanen for allmennlegetjenesten der 1,6 mrd kroner  skal tilføres fastlegeordningen over 5 år. NSF mener planen mangler konkrete tiltak for å sikre god samhandling mellom hjemmetjenesten og allmennlegetjenesten. Veksten i heldøgns omsorgstilbud i kommunene skjer utenfor sykehjem med egen tilsynslege. NSF mener innrettingen på regjeringens handlingsplan ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset utfordringsbildet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene eller beredskapsbehovet for fremtiden.</p> <p> </p> <p>I helse og omsorgstjenesten er sammenhengen mellom tjenestetilbudet i kommuner og sykehus stor. Det er behov for å utvikle koordinatorroller for sykepleier, som har et dedikert ansvar for å sikre gode forløp mellom sykehus og kommuner. Dette vil bidra til bedre og mer effektive pasientforløp. Det er behov for å utvikle også de kommunale tjenestene til å bli mer koordinerte. Oppfølgingsteam som nå piloteres må i mye større grad rettes inn mot de tjenestene som bistår når pasienten skrives ut av sykehus(hjemmetjeneste og sykehjem), enn det det er i dag. Disse teamene må koordineres av sykepleiere. Med få grep kan man sikre en mye bedre sammenheng, enn i dag. Resultatet vil være bedre kvalitet, samt mer kostnadseffektive tjenester på begge nivåer.</p> <p>NSF anbefaler strakstiltak for å sikre en forsvarlig utvikling av sykehjem og hjemmetjenester. Det må på plass et statlig finansiert opptrappingsplan, en «styrkepakke», med øremerkede midler for å sikre:</p> <ul> <li>At kommunene reetablerer tilbud tatt ned under pandemien, og utvikler tjenestene i tråd med nye oppgaver og befolkningens behov. Dagsenter, avlastning og korttids/rehabiliteringstilbud må reetableres og videreutvikles. Det er behov for et vesentlig utviklingsarbeid for å sikre at tjenestene utvikles i takt med befolkningens behov.</li> <li>At det investeres i IKT og legges til rette for avstandsoppfølging. Det er et stort behov for å løfte disse tjenestene. Vi har sett under pandemien at mange eldre som har vært isolert, ikke har hatt tilgang på utstyr til å ha kontakt med sine pårørende.</li> <li>At det utvikles definerte lærings- og mestrings funksjoner i disse tjenestene for de som har behov for hjelp til å leve med en kronisk lidelse og for pårørende med omsorgsoppgaver.</li> <li>At den kommunale helse- og omsorgstjenesten utvikles og settes i stand til å håndtere nye pandemier og økende oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten.</li> <li>At det jobbes med å styrke fagkompetansen og redusere deltid i disse tjenestene. Omfanget av deltidsstillinger og faren for kryssmitte har vært tydelig under pandemien. En ny kompetanseplan må ha robuste virkemidler for å sikre dette. Det innbefatter flere helsefagarbeidere, sykepleiere og tilgang til avansert klinisk allmensykepleier for brukere og ansatte i hjemmetjenesten og sykehjem. Det må tiltak til for å skape arbeidsbetingelser, som bidrar til at helsepersonell søker seg til disse tjenestene og blir værende, herunder konkrete tiltak for å få ned sykefraværet.</li> <li>At man får realisert målet om en bedre og mer integrert oppfølging og samarbeid med pårørende, ved at kompetansen om pårørende og pårørendes behov og rettigheter styrkes og synligjøres. Planen må inneholde konkrete tiltak for å implementere nasjonal politikk, som har som målsetting å utvikle bedre oppfølging av pårørende knyttet til sykehjem og hjemmetjeneste. Pårørendes rolle og behov må speiles i beredskapsplaner og det må utvikles råd/utvalg, som sikrer at pårørende blir hørt i arbeidet med å utvikle disse tjenestene.</li> </ul> <p>Innrettingen på opptrappingsplanen må sikre at midlene tilføres tjenestene direkte og uten for mye byråkrati. Det bør vurderes å innføre sektortilskudd med utgangspunkt i bemanningsnorm for å sikre at kommunene ikke tar ut midler i bunnen, men at dette blir en reell og varig styrking av tjenestene. Planen må også innrettes slik at den sikrer likere tjenestetilbud mellom kommuner og må sees i sammenheng med utviklingen av dagens investeringstilskudd for heldøgns omsorgsplasser. Planen må koordineres fra staten med forankring i både helse- og omsorgsdepartementet og kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det bør etableres en referansegruppe med brukerorganisasjoner og arbeidstaker organisasjoner for å følge arbeidet.</p> <p>Avslutningsvis  vil vi understreke at det ikke er  mulig å kutte i årsverk begrunnet i teknologiske fremskritt, før teknologien er på plass og i bruk i tjenestene. Eventuelle kutt må vente til teknologien er tilgjengelig og i bruk. NSF ser mange muligheter til å jobbe annerledes og mer effektivt i fremtiden og det er piloter på en rekke spennende nyvinninger. Det må etableres bedre og mer robuste finansieringsmodeller fra statlig hold for å sikre oppdatert medisinsk teknisk utstyr, velfunderte velferdsteknologiske løsninger, samt oppdaterte dokumentasjonsverktøy med beslutningsstøtte, som bedre enn i dag kan sikre informasjonsflyt mellom forvaltningsnivåer og kommunale deltjenester. Sentrale myndigheter må sikre at dette kommer på plass i alle landets kommuner.</p> <p> </p> <p> WHO erklærte Covid-19 pandemi 11/3-20</p> <p> </p> <p> </p> <p> </p></tekst>
<tittel>INNSPILL FRA NSF TIL RAMMENE FOR DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I 2021</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-15T08:32:55.599389+02:00</dato>
<id>11988</id>
<organisasjon>KS</organisasjon>
<tekst><p><strong><em>Kommuneøkonomien i 2020</em></strong></p><p> </p><p>Revidert nasjonalbudsjett 2020 etterlater svært stor usikkerhet om hvilket bevilgningsbehov som er nødvendig for å oppfylle Stortingets ønske om å dekke virkningen av koronapandemien i kommunene. Det er ikke tatt høyde for inndekning av den samlede virkning av skattesvikt, inntektsbortfall, herunder kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling, eller merutgifter i forbindelse med koronapandemien. Mens regjeringen anslår netto merutgifter for kommunesektoren til tre milliarder kroner, har KS et anslag på 19 – 28 milliarder kroner. En viktig grunn til forskjell mellom anslagene er at KS har gitt et grovt anslag på merutgifter og direkte inntektsbortfall i hele 2020, mens regjeringens anslag for samme poster omfatter (kun) første halvår 2020.</p><p> </p><p>I tillegg innebærer ulike prognoseanslag for skattesvikt og lønns- og prisvekst (kommunal deflator) betydelige forskjeller i kommunesektorens økonomiske handlingsrom. KS registrerer at Finansdepartementets prognoser er mindre pessimistiske når det gjelder utviklingen i fastlandsøkonomien enn hva de prognoser KS har bygget på (bl.a. fra SSB) ville medføre., Lønns- og prisveksten anslås vesentlig lavere enn andre prognosemiljøer anslår.</p><p>Selv om Finansdepartementets makroøkonomiske anslag skulle treffe, mener KS at det ikke vil være mulig å realisere det økonomiske handlingsrommet som RNB viser. For det første har (fylkes)kommunene mange avtaler som allerede er prisregulert for inneværende år som gjør det vanskeligere å redusere kostnadene tilsvarende reduksjonen i deflatoren. For det andre har regjeringen tatt utgangspunkt i kommunesektorens samlede inntekter når konsekvensen for handlingsrommet er beregnet. Dette inkluderer også selvkostområdene og øremerkede tilskudd, hvor besparelser ikke kan omprioriteres til andre formål.</p><p> </p><p>Utviklingen i annet halvår 2020 er svært usikker. Det gjelder både hvorvidt faktiske merutgifter i sektorene og mindreinntekter i spesielt kollektivtrafikken vil bli dekket, jf. manglende anslag på dette i RNB, og det gjelder hvorvidt Finansdepartementets optimistiske prognoser for det kommunaløkonomiske handlingsrommet faktisk vil bli realisert. Det følger av kommuneloven at kommunestyret/fylkestinget skal endre årsbudsjettet når det er nødvendig for å oppfylle lovens krav om realisme og balanse. Stor usikkerhet nå vil medføre behov for å vedta og gjennomføre budsjettkutt raskt. Etter KS´vurdering er det avgjørende viktig å gi sterkere nasjonale forpliktende vedtak om full kompensasjon for å forhindre dette.</p><p> </p><p>KS anbefaler Stortinget å fatte et nytt og forsterket anmodningsvedtak om full kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter, i kombinasjon med å vedta konkrete stoppunkter hvor Stortinget på nytt vurderer kompensasjonsbehovet på bakgrunn av nye utredninger fra Regjeringen. Dette kan knyttes opp mot delrapporter fra den nedsatte arbeidsgruppen fra departementene og KS som skal utrede merutgifter/mindreinntekter i kommunesektoren som følge av koronapandemien. Mer kunnskap og data om koronarelaterte merutgifter, for eksempel i tilknytning til smittesporing, til skoleskyss og til renhold/vikarer som følge av smittevernbestemmelser i barnehager, skoler og andre institusjoner, er ett argument for dette. Den ekstra store usikkerheten om de makroøkonomiske anslagene, som utgjør en vesentlig del av den samlede kompensasjonen regjeringen ser for seg, er et annet argument for å kunne gjøre nye vurderinger av dette i løpet av annet halvår.</p><p> </p><p>Et mulig anmodningsvedtak som ivaretar dette, og som etter KS´ mening vil fjerne den betydelige usikkerheten som nå er gjeldende i kommunesektoren, kan være:</p><p> </p><ol><li><strong><em>Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene og fylkeskommunene kompenseres fullt ut for de samlede virkningene av skattesvikt, inntektsbortfall, og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.</em></strong></li><li><strong><em>Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger av behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns/prisutvikling, og fremme forslag om dette til Stortinget tidlig høsten 2020 samt i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020.</em></strong></li><li><strong><em>Stortinget ber regjeringen fremme en endelig analyse av samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020 i RNB 2021/kommuneproposisjonen 2022.</em></strong></li></ol><p> </p><p><strong><em>Særlig om kollektivtrafikkens behov</em></strong></p><p>Regjeringen foreslår tilleggsbevilgninger som følge av koronapandemien på 2,1 milliarder kroner i RNB2020. Det viktigste elementet er en ekstra kompensasjon for inntektstap i kollektivtrafikken på 1,5 mrd. kroner, som sammen med tidligere gitte bevilgning på 1 mrd. kroner vil sikre kompensasjon for inntektsbortfallet i perioden fram til sommerferien. KS vil understreke at tilleggsbevilgningen til kollektivtrafikk er helt nødvendig i den situasjonen fylkeskommunene og kollektivselskapene er i nå.</p><p> </p><p>Kollektivselskapene står i en vanskelig situasjon og er helt avhengig av at ekstrabevilgninger eller et sterkt signal om bevilgninger kommer før sommeren. KS ber Stortinget vurdere å gi fylkeskommunene kompensasjon for forventet inntektsbortfall de kommende månedene allerede nå.</p><p><em> </em></p><p><strong><em>Kommuneproposisjonen 2021</em></strong></p><p>Gitt usikkerheten i dagens situasjon, virker det økonomiske opplegget for 2021 som signaliseres i kommuneproposisjonen å være i tråd med oppleggene som er gitt de siste årene. KS støtter at inntektsveksten beregnes slik at virkningene av koronapandemien i 2020-tallene holdes utenfor. KS vil understreke at forslaget i kommuneproposisjonen må vurderes også ut fra den økonomiske situasjonen i kommunesektoren slik den framkom før effektene av koronapandemien slo inn. Regnskapstallene for 2019 og budsjettene for 2020 viser fallende netto driftsresultat i kommunesektoren, og KS er bekymret for den økonomiske situasjonen i mange kommuner og fylkeskommuner. De økonomiske oppleggene har over tid i svært liten grad tatt høyde for den underliggende kostnadsveksten ut over demografi vi over år har sett i kommunene, særlig knyttet til helse- og omsorgssektoren.</p><p><em> </em></p><p><em>Tiltakspakke </em></p><p>I Innst. S 216 (2019-20) ba Stortinget regjeringen vurdere kommunenes rolle i fase 3 av tiltakspakkene og komme tilbake til dette senest i revidert nasjonalbudsjett 2020. Stortinget fattet også anmodningsvedtak om at regjeringen i samråd med KS skulle komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak kunne fordeles.</p><p> </p><p>KS legger til grunn at kommunenes rolle i en slik tiltakspakke er vurdert i den varslede nye tiltakspakken som skal fremmes i slutten av mai, og at Stortingets anmodningsvedtak om fordelingsmodell da også følges opp fra regjeringens side.</p></tekst>
<tittel>Høringsinnspill fra KS: Revidert nasjonalbudsjett 2020 og Kommuneproposisjonen 2021</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-15T08:49:38.8094361+02:00</dato>
<id>11991</id>
<organisasjon>Industrikommunene</organisasjon>
<tekst><p><strong>Industrikommunene: Kompensasjon for verk og bruk-tapet i 2020 må ta utgangspunkt i den <em>faktiske</em> inntektsreduksjonen</strong></p><p>Industrikommunene er en interesseorganisasjon for kommuner med store industrielle anlegg. Industrikommunenes 27 medlemmer har fått det største skattetapet som følge av endringene i verk og bruk-skatten, beregnet til nær 300 mill. kr hvert år når ordningen er fullt ut innfaset i 2025.</p><p>På side 154 i kommuneproposisjonen 2021 står det at</p><p><em>«I 2019 mottok 115 kommuner 71 mill. kroner i kompensasjon for bortfall av inntekter fra eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Fra og med 2020 er kompensasjonen overført til innbyggertilskuddet, og er gitt med en særskilt fordeling.»</em></p><p>Da Stortinget vedtok endringene i verk og bruk-skatten i desember 2017 ble kommunene lovet «<em>tilnærmet full kompensasjon</em>». Tapet var beregnet til 500 mill. kr etter syv år (2025), jf. anmodnings-vedtak nr. 180, 12. desember 2017. Reglene skulle tre i kraft fra 1.1.2019 og fases ut over syv år.</p><p>Takseringen i 2019 viste at det faktiske tapet var 730 mill. kr, ikke 500 mill. kr som departementet hadde anslått. Det faktiske inntektsbortfallet i 2019 utgjorde 104 mill. kr, mens kommunen kun fikk 71 mill. kr (1/7). Departementet foreslår at det settes av 142 mill. kr 2020. For 2020 vil kommunenes tap utgjøre <em>minimum</em> 204 mill. kr. Det faktiske tapet kan bli høyere, mange bedrifter har klaget på takseringen.</p><p>Dette viser at beløpet som foreslås som kompensasjon for 2020 ikke kan anses som <em>«tilnærmet full kompensasjon», </em>slik Stortinget har vedtatt. Kompensasjonen ligger i motsetning til hva som ble lovet, langt under kommunenes faktiske inntektsbortfall. Fordelingsreglene som er vedtatt gjør det ikke bedre; som eksempler kan nevnes at Sarpsborg kun får kompensert 18 % av tapet, Fredrikstad 27 %, Rana 37 % av tapet, Tinn 44 %, Ullensvang 55 %. Kommunene Vennesla, Kongsberg og Kvam får ikke kompensasjon overhode.</p><p>Industrikommunene kan ikke se at det er grunnlag for å begrense kompensasjonen kommunene ble lovet av Stortinget slik departementet foreslår. Da departementet i statsbudsjettet for 2019 begrenset kompensasjonen til 71 mill. kr i 2019 (1/7 av 500 mill. kr), ba Stortinget <em>«regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering»</em>, jf. vedtak nr. 81, 3. desember 2018.</p><p>Til tross for at kommunenes tap vitterlig er høyere enn departementets anslag, har departementet også for 2020 vedtatt en beløpsbegrensning på 2/7 av 500 mill. kr.</p><p><strong><em>Industrikommunene mener at anmodningsvedtaket nr. 81 om ny gjennomgang ikke er fulgt opp. Industrikommunene ber om at kompensasjonen fastsettes på grunnlag av kommunenes faktiske årlige inntektstap i 2020, foreløpig beregnet til 208 millioner kroner, slik at kommunene sikres tilnærmet full kompensasjon. </em></strong></p><p> </p><p>Leder Geir Waage<br>Ordfører i Rana</p></tekst>
<tittel>Prop. 105 S Kommuneproposisjonen 2021 s. 154</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-22T13:20:06.2286431+02:00</dato>
<id>12018</id>
<organisasjon>Viken fylkeskommune</organisasjon>
<tekst><p>Viken fylkeskommune ønsker å delta på høringen om kommuneproposisjonen 2021 fordi Viken representerer 23 prosent av innbyggerne i landet. Viken har både sentrale/tettbygde deler og spredtbygd bosetting og favner derfor problemstillinger som er knyttet både til by og distrikt. Viken fylkeskommune ønsker i høringen å fokusere på rammebetingelser for nye fylkeskommuner – både de økonomiske og rammebetingelsene for gjennomføring og oppfølging av regionreformen.</p> <p>I tillegg ønsker Viken fylkeskommune å løfte frem de særskilte utfordringene fylkeskommunen står overfor knyttet til koronasituasjonen – med betydelig inntektssvikt kombinert med tilrettelegging/utbygging av tjenester i en region med sterk befolkningsvekst bl.a knyttet til elevtallsveksten. Den økonomiske situasjonen som følge av koronaen gjør nødvendig utbygging av videregående skoler i Viken svært krevende – en utbygging som vil kunne være et viktig<br>motkonjunkturtiltak til hjelp for et koronarammet næringsliv.</p> <p>Det er svært viktig å sikre forutsigbare økonomiske rammebetingelser for dette både i 2020 og 2021.</p> <h3><br>Vikens viktigste budskap</h3> <p><br><strong>- Vi trenger en helhetlig kriseplan for kollektivtrafikken med midler som sikrer drift</strong></p> <p>Situasjonen for kollektivtrafikken i Viken og Oslo er kritisk, dersom det ikke kommer ytterligere midler. Tre faktorer er særlig viktige.<br>1) Bortfall av billettinntekter<br>2) Smitteverntiltakene er kostbare<br>3) Skoleskyss er lovpålagt og kostbart å gjennomføre forsvarlig<br>Kollektivselskapene i Viken er kompensert med 230 millioner kroner i den første krisepakka fra staten. Viken vil i Fylkestinget 20. mai forskuttere ytterligere 240 millioner kroner i påvente av behandlingen av RNB. Vi forventer at Vikens andel av de 1,5 milliarder kroner som er foreslått i RNB kun dekker inn det Viken har forskuttert, samt gir midler som holder et stykke inn i sommeren. Hvis fordelingen av RNB-midlene blir som ved forrige bevilgning til kollektivselskapene, altså fordelt etter faktisk inntektstap, så får Viken om lag 345 av disse millionene. Med det vi fikk sist, vil det da bli 575 millioner.</p> <p><br>Kollektivselskapene har hatt store tap av billettinntekter hittil og forventer videre tap av billettinntekter ut 2020. Vi har beregnet at det kan bli opp mot 650 millioner kroner i tapte billettinntekter etter at RNB-midlene er brukt. Dette baserer seg på beregninger fra kollektivtrafikkforeningen om at det blir 80 % tap i billettinntektene nå før sommeren, og 60% etter sommeren. Dette må kompenseres for å sikre at selskapene skal kunne drives forsvarlig uten kutt i rutetilbudet eller økte billettpriser. Avklaring er nødvendig før sommeren.</p> <p>Smitteverntiltakene innebærer at våre busser kjører med halv kapasitet på antall passasjerer. Kollektivselskapene våre har anslått at de kan få ekstrakostnader på inntil om lag 50 millioner kroner i måneden for å ivareta smittevern i skoleskyssen. Skoleskyss er en lovpålagt oppgave og manglende dekning av økte kostnader vil dermed måtte gå ut over det øvrige rutetilbudet. Det er avgjørende at skoleskyssen gjennomføres på en trygg og smittevernsikker måte for å trygge elever og ansatte i grunnskolen og de videregående skolene.</p> <p><br><strong>- Vi har lite handlingsrom når vi ikke får noen vekst i frie midler</strong></p> <p><br>Realveksten som regjeringen foreslår i de frie inntektene til fylkeskommunene for 2021 på 400 millioner kroner, blir for en stor del «spist opp» av demografiske endringer (anslått til ca 300 millioner). Altså nærmest ingen realvekst. Vi minner om at modellen for fordeling av frie inntekter mellom fylkeskommunene ble lagt om i 2020. Viken får tapskompensasjon for deler av Vikens inntektsnedgang, men vi vet ikke hvor lang tid tapskompensasjonen vil ligge inne. Den delen av tapet som ikke er kompensert, innebærer at Viken taper om lag 20 millioner kroner årlig i den innværende 4-års perioden, totalt om lag 86 millioner kroner.</p> <p><br><strong>- Vi må vurdere kutt fordi det ikke kommer noen kompensasjon for skattesvikt</strong></p> <p>Det er stor usikkerhet knyttet til skatteinngangen for 2020, men Viken anslår om lag 300 millioner i reduserte skatteinntekter i 2020. Til nå har Viken fylkeskommune fått kr 0 i kompensasjon for skattesvikten. Dette kan ha konsekvenser for tjenestetilbudet til Vikens innbyggere. Vi vil i året som kommer ha behov for å dimensjonere våre tjenester til en økende befolkning.</p> <p><br><strong>- Prisveksten er høyere enn Regjeringen anslår</strong></p> <p>Regjeringen beregner at lavere lønns- og prisvekst vil kunne veie opp for reduserte skatteinntekter. Men Viken ser på enkelte områder at det det kan bli større prisvekst enn regjeringen anslår. Blant annet ser vi prisvekst i tilbud på driftskontrakter på fylkesveiene. Viken ser også at det kan bli merutgifter knyttet til gjennomføring av pågående investeringsprosjekt på grunn av forsinkede vareleveranser.</p> <h3>Mindre økonomisk handlingsrom til å møte krisen</h3> <p>Alle de politiske partiene i Viken fylkesting har tverrpolitisk samlet seg om en forventningsliste til nasjonale myndigheter som tidligere er oversendt alle stortingsrepresentanter. Forventningslista samler tiltak under tre paraplyer<br>- Kompensasjon for bortfall av inntekter og økte kostnader<br>- Midler til lokale tiltak som kan stimulere etterspørselen<br>- Midler til arbeid, omstilling, innovasjon og utvikling<br>Vi ser at kommuneproposisjonen 2021 ikke svarer til de forventningene Viken fylkesting har samlet seg om.</p></tekst>
<tittel>Notat til kommunal- og forvaltningskomiteens høring om Kommuneproposisjonen 2021 - Prop. 105 S (2019</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-15T08:46:44.6101763+02:00</dato>
<id>11990</id>
<organisasjon>Troms og Finnmark fylkeskommune</organisasjon>
<tekst><p><strong>Høringsinnspill fra Troms og Finnmark fylkeskommune</strong></p><p><strong> </strong><strong>v/Anne Toril Eriksen Balto. </strong></p><p><strong>Fylkesråd for plan, økonomi og kultur og fylkesrådets nestleder</strong></p><p><strong>Aller først – takk for at jeg får lov til å legge fram Troms og Finnmark fylkeskommunes høringsinnspill for komiteen.</strong></p><p><strong><em>En kommuneproposisjon i usikre tider</em></strong></p><p><strong>Kommuneproposisjonen 2021 kommer i historisk usikre tider for kommunal sektor.</strong></p><p>Covid19-utbruddet har medført store omveltninger i samfunnet på kort tid og fylkeskommunal og kommunal sektor er under stort press. Våre ansatte har på kort tid omstilt seg til å jobbe hjemmefra der det er mulig og med strengt smittevern der det er nødvendig. De ansatte har stått på for å sikre gode velferdstilbud til innbyggerne i landets kommuner og fylkeskommuner.</p><p>I disse tider er det viktig at regjeringen kommer med gode og treffsikre tiltakspakker som er rettet mot kommunal og fylkeskommunal sektor. Tiltakspakkene som rettes mot kommunene og fylkeskommunene må sørge for forutsigbare driftsforhold og sikre at uønsket omfordeling mellom kommuner eller fylkeskommuner ikke finner sted.</p><p><em>Vi ser at tiltakspakken som nå kommer ikke er tilstrekkelig. </em></p><p>Regjeringen har basert store deler av tiltakspakken på at lønns- og prisvekst blir lavere enn budsjettert, slik at dette skal kompensere for økte kostnader og inntektsbortfall, inkludert lavere skatteinngang. Dette er det vanskelig å realisere for kommuner og fylkeskommuner.</p><p>I henhold til KS sine beregninger må Troms og Finnmark fylkeskommune alene realisere 100 mill. kroner i lavere lønns- og prisvekst i 2020. Dette er vanskelig i en økonomi som i stor grad er bundet opp i kontrakter og avtaler. Samtidig skal fylkeskommunen være en aktiv samfunnsutvikler og bidragsyter når vi nå skal tilbake til normalitet igjen.</p><p>Vi ser også at store deler av den lave prisveksten nasjonalt kommer som følge av lave energikostnader. Dette utgjør allikevel bare noen få millioner kroner i våre budsjett. Samtidig bidrar kronekursen til å drive kostnadene opp. Vi kan ikke se at tilsvarende korreksjon gjøres for tap på salg av konsesjonskraft som påvirker fylkeskommunene direkte.</p><p>Vi er godt fornøyd med fritak for arbeidsgiveravgift i 3.termin og tilsvarende kompensasjonsordning for Nord-Troms og Finnmark. Dette tiltaket treffer godt både kommuner, fylkeskommunen og næringslivet. Dette tiltaket bør forsterkes over tid for å stimulere næringsliv og offentlig sektor. Det er imidlertid også betydelige kostnader knyttet til smittevern og usikkerhet om vi kan fakturere skolene for skoleskyss i perioden der skolene har vært stengt. Til sammen kan dette utgjøre opp mot 150 mill. kroner for oss.</p><p>Tiltakene for å kompensere for inntektsbortfall innen samferdsel ser også ut til å treffe riktig og det er vi glade for.</p><p>VI er derimot sterkt kritisk til at det ikke settes inn målrettede tiltak for å kompensere for inntektsbortfall innen tannhelse som er 10 mill. kroner for hver måned uten ordinær drift, i tillegg til etterslepet vi får av prioriterte pasienter fra perioden hvor klinikkene var stengt. Dette rammer spredt bebygde fylkeskommuner ekstra sterkt, hvor behovet for tannpleie dekkes av den offentlige tannhelsetjenesten. Her må regjeringen komme på banen med mer treffsikre tiltak.</p><p>Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser også til at tiltakene treffer nasjonalt. I dette tilfellet så er de individuelle forskjellene så store at et nasjonalt treff ikke er tilstrekkelig. VI må få tiltak som treffer den enkelte kommune og fylkeskommune for å sikre at alle er i stand til å opprettholde tjenestetilbudet uavhengig av covid19-situasjonen.</p><p><strong><em>Ny innretning for havbruksfondet</em></strong></p><p>Havbruksfondet er ikke direkte tema i kommuneproposisjonen, men innretningen til havbruksfondet som gis i revidert nasjonalbudsjett 2020 påvirker fylkeskommunenes frie inntekter og det er derfor viktig å løfte temaet også her.</p><p>Innretningen endres slik at staten fra 2022 tar 75% av inntektene og 25% skal fordeles mellom fylkeskommuner og kommuner. Tidligere innretning sørget for at 80% av inntektene tilfalt kommuner og fylkeskommuner og 20% tilfalt staten. Selv om det tilkommer også en produksjonsavgift på 0,5 mrd. kroner så er dette en kraftig inndragning av ressurser fra de aktører som avgir areal og tilrettelegger for vekst i havbruksnæringen.</p><p>Produksjonsavgiften var bestilt som et tillegg til, og ei styrking av eksisterende ordning. Opprinnelig fordelingsnøkkel fra Havbruksfondet bør beholdes med 80% til kommuner og fylker.</p><p>Kommuner og fylkeskommunen i Troms og Finnmark vil med dette miste sårt tiltrengte inntekter, vi ber komiteen om å bidra til at kommunal sektors andel av inntektene ikke svekkes. Det er på grunn av vår tilrettelegging at næringen kan vokse.</p><p><strong><em>Reformers påvirkning</em></strong></p><p>Sammenslåingen av Troms og Finnmark fylkeskommune påvirker oss fortsatt sterkt. Vår organisasjon står i en enorm omstilling som Stortinget har pålagt oss. Samtidig så er ikke sammenslåingen tilstrekkelig finansiert. Troms og Finnmark har til nå brukt ca. 35 mill. kroner på sammenslåingen. I tillegg forventer vi nye 25 mill. kroner i kostnader på digital infrastruktur i år. På toppen av dette kommer indirekte kostnader på arbeidstid, overtid, reiser med mer på ca. 60-100 mill. kroner. Dette er ressurser vi mye heller skulle brukt på tjenesteproduksjon til befolkningen.<br>- Regjeringens støtte til engangskostnader på 30 mill. kroner blir da bagatellmessig i denne sammenhengen.</p><p>Videre følger oppgaveoverføringer som er langt mindre enn hva ekspertutvalget pekte på. Vi var klare for nye oppgaver, men med unntak av at vi har overtatt de ansatte fra vegvesenet som har utført fylkeskommunale oppgaver så er det lite substans i oppgaveoverføringen. <br>Og enda verre, de oppgaver som overføres er i tillegg ikke tilstrekkelig finansiert. Vi har i stor utstrekning fått tiltaksmidler, men ikke de administrative ressursene som har ivaretatt oppgavene i statlig sektor.</p><p><strong><em>Kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett har dessverre gitt for få svar og mange av svarene er feil. Vi ber komiteen om å bidra til at kommunal og fylkeskommunal sektor styrkes i denne utfordrende perioden.</em></strong></p><p><strong><em>– Takk for meg.</em></strong></p></tekst>
<tittel>Høring kommuneproposisjonen 2021</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-15T08:02:08.9759212+02:00</dato>
<id>11985</id>
<organisasjon>Norsk Ergoterapeutforbund</organisasjon>
<tekst><p><strong>Innspill til Kommuneproposisjon 2021</strong></p><p><strong>Til </strong><strong>kap</strong><strong> 761 og 762</strong></p><p><br>Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene) gir her sitt innspill knyttet til kap 761 og 762 og viser ellers til Unio sitt høringsinnspill.</p><p>Ergoterapeutene mener koronapandemien har avdekket samfunnets sårbarhet. Dette forsterker også utfordringene knyttet til eldrebrøken med flere eldre over 65 år i forhold til aldergruppa 20-64 år. For å dekke behovet for pleie- og omsorgstjenester i framtida må forebyggende og rehabiliterende innsats fra ergoterapeuter økes opp og prioriteres, slik at flest mulig settes i stand til å klare seg selv.</p><p><strong>Vi <em>må</em> tenke nytt framover, med en sterkere satsning på en bærekraftig helsetjeneste.</strong></p><p>Som Kommuneproposisjonen melder, har kommuner og fylkeskommuner et spesielt ansvar for bærekraftig utvikling. Bærekraftmålene reflekterer tre forhold som henger sammen: miljøforhold, sosiale forhold og økonomiske forhold. En bærekraftig helsetjeneste må vektlegge at flest mulig skal kunne bo hjemme, og lengst mulig få sine tjenester der. Dette innebærer en prioritering av rehabilitering, forebygging, velferdsteknologi og digitalisering. Manglende prioritering av rehabilitering og forebygging vil for eksempel gi økt trykk på pleie- og omsorgstjenester, og samtidig redusert selvstendighet og sosial deltakelse for innbyggere. Valg av tjenester må ikke baseres på tradisjon, eller mer av det samme. I denne kommuneproposisjon prioriteres for eksempel omsorgsboliger og kommunale kjøkken, mens det ikke settes av midler til gode forslag i Leve hele livet. Eldrereformens krav om kommunalt planarbeid er bra, men uten øremerkede midler til gjennomføring av endringer og nye tiltak risikerer vi at det stopper opp ved planer og gode intensjoner. Det vil bli behov mer pleie og legetjenester i framtida. Men god nok dekning kan ikke oppnås uten at det i tillegg gjøres en satsning for at innbyggerne skal klare å fungere best mulig hjemme og i nærmiljøet.</p><p>Det er behov for:</p><ul><li>Økt bruk av velferdsteknologi for hverdagsmestring og trygghet </li><li>Videokonsultasjoner og avstandsoppfølging</li><li>Hverdagsrehabilitering og forebyggende hjemmebesøki alle kommuner</li><li>Hverdagsmestring for personer med demens og nedsatt funksjon</li><li>Boligtilpassing</li><li>Aldersvennlig og universelt utformet samfunn</li><li>Primærhelseteam med bredere tverrfaglighet</li></ul><p>Dette er tjenester ergoterapeuter kan bidra med. Vi bidrar til ressursutløsing, til hverdagsmestring og samfunnsdeltakelse. Vi har redskaper for at flere skal kunne leve livene sine tross funksjonsnedsettelser, og dermed avhjelpe trykket på pleie- og omsorgstjenester. En ergoterapeutstilling koster mye mindre enn en sykehjemsplass i året, og en ergoterapeut klarer å holde flere personer hjemme lengre. En nylig publisert nordisk rapport dokumenterer helseøkonomiske effekter av ergoterapi.</p><p><strong>Tidsaktuelle utfordringer</strong>. Ergoterapeuter har særlig bidratt til å utvikle tjenester for hverdagshabilitering og hverdagsmestring i kommunene, i tillegg til innsats for sårbare barn, demensarbeid, forebyggende hjemmebesøk, universell utforming og tilrettelegging av boliger slik at personer kan bo hjemme lengst mulig. Vi står klare til å møte det sammensatte sykdomsbildet hos Covid-19-pasienter, som etter sykehusbehandling må ha ergoterapeutisk innsats pga. redusert funksjon. Når liv reddes, skal de også leves.</p><p><strong>Mangel på ergoterapeuter</strong>. Norge har en betydelig underdekning av ergoterapeuter sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark. Det har vært økning av antall ergoterapeuter de siste årene, men vi vet det er vanskelig å få søkere til stillinger i distriktene. Ved årsskiftet var det fortsatt 80 kommuner uten ergoterapeut, tross lovfesting av ergoterapitjenester fra 01.01.20. Mange kommuner har lange ventelister til ergoterapitjenester. Dette gir store geografiske forskjeller på helsetjenester i norske kommuner.</p><p><strong>Forslag til merknad:</strong></p><p>Stortinget ber regjeringa:</p><ul><li>styrke kapasiteten i re/habiliteringstjenestene, for å sikre likeverdige helsetjenester med god kvalitet, uavhengig av bosted. Ressursutløsende tjenester må tilbys før tildeling av pleie og omsorgstjenester.</li><li>Opprette rekrutteringstilskudd for ergoterapeuter, for å sikre lovfestede tjenester og utjevne geografiske forskjeller</li></ul><p> </p><p>Med vennlig hilsen</p><p>Nils Erik Ness</p><p><em>Forbundsleder</em></p></tekst>
<tittel>Hvordan utvikle en bærekraftig helsetjeneste i kommunene?</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-14T20:34:14.7221528+02:00</dato>
<id>11980</id>
<organisasjon>Forleggerforeningen</organisasjon>
<tekst><p><strong>Bakgrunn</strong></p><p>Forleggerforeningen er en interesseorganisasjon for forlag. Foreningen har nesten 100 medlemmer, som gir ut allmennlitteratur og læremidler i alle format for grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Forleggerforeningen kommenterer i dette svaret avsnittet i kommuneproposisjonen om Fagfornyelsen (10.9.3)</p><p>I kommuneproposisjonen 2019 (Prop. 88 S (2017-2018)), i Innst. 19 S (2016-2017) og i Meld.St 28 (2015-2016) slås det fast at en utskifting av læremidlene i takt med planene for innføring av Fagfornyelsen vil innebære merkostnader for kommuner og fylkeskommuner. I årets statsbudsjett og forslag til revidert statsbudsjett har regjeringen delvis tatt konsekvensen av denne erkjennelsen. Det</p><p>bevilges midler til innkjøp av læremidler til de nye planene i grunnskolen og til digitale læremidler i grunnskolen og videregående skole. Men vi er svært bekymret for situasjonen i de videregående skolene, og har for øvrig spilt dette inn til finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.</p><p>Forleggerforeningen har tidligere estimert og spilt inn til Kunnskapsdepartementet at det vil være behov for ekstrabevilgninger på 300 millioner kroner per år over tre år for læremidler til grunnskolen, og ekstrabevilgninger på 300 millioner kroner per år over tre år for læremidler til fagene i videregående skole (gjennomgående fag, studieretningsfag og yrkesfag). Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006-2008, ble det bevilget 400 millioner kroner årlig til innkjøp av læremidler til grunnskolen og omtrent tilsvarende beløp til videregående skole.</p><p><strong>Våre innspill</strong></p><p>I kommuneproposisjonen 2021 (avsnitt 10.9.3) kan de se ut som om departementet mener at utskiftningen av læremidler ikke vil kreve tilleggsbevilgninger i årene fremover. Dette gir grunn til sterk bekymring. Implementeringen av fagfornyelsen vil ikke være over ved årsskiftet. Forlag og andre læremiddelprodusenter utvikler nye læremidler til nye læreplaner; de har tatt store økonomiske investeringer med tilhørende høyrisiko, og er avhengig av at det finnes økonomi i kommunesektoren til å kjøpe inn læremidlene når fagfornyelsen skal realiseres i klasserommet.</p><p>Mangelen på forpliktende formuleringer i kommuneproposisjonen om finansiering av læremidler til fagfornyelsen bør også bekymre alle andre som ønsker at reformen og videre kvalitetsutvikling av norsk skole skal lykkes. Læremidler har stor betydning for undervisningen og elevenes læringsutbytte (dette stadfestes bl.ai Mld.St 28 (2015-2016), og har ikke minst visst seg viktig i krisen vi er inne i nå). For at fagfornyelsen skal bli vellykket, vil det være avgjørende at elever over hele landet har tilgang til oppdaterte læremidler av høy kvalitet. Da trenger kommuner og fylkeskommuner økonomisk handlingsrom som gjør disse innkjøpene mulig.</p><p>I Kommuneproposisjonen for 2021 kan vi lese at en utskifting er kompensert for gjennom det ordinære rammetilskuddet tilskuddet til fylkeskommunene, og for øvrig gjennom innsparinger. Forleggerforeningen mener at regjeringen her har lagt til grunn et grovt feilaktig premiss. Vi mener det er klart at kommunesektoren vil få betydelig høyere utgifter enn vanlig knyttet til læremiddelinnkjøp når de nye læreplanene skal implementeres i år og i årene fremover. Gode læremidler koster penger, uansett format. Politikken som skisseres i proposisjonen vitner om manglende ambisjoner, og vil føre til en vanskelig og forsinket implementering av de nye læreplanene, i en situasjon som allerede er svært krevende for mange skoler.</p><p>Det er behov for betydelige tilleggsbevilgninger over kommuner og fylkeskommuners budsjetter i de årene Fagfornyelsen skal implementeres. Prinsippet om læreren og skolens valgfrihet må innebære at det finnes reelle valg når det gjelder læremidlenes format og form. Det bør være opp til kommuner, skoler og lærere å velge de læremidlene de opplever at fungerer best og fører til best læringsutbytte for elevene.</p><p>Men i tillegg til tilstrekkelige «formatnøytrale» bevilgninger, mener Forleggerforeningen at det er viktig at insentivordningen i den teknologiske skolesekken fortsetter i årene som kommer. Dette vil sikre digital kompetanse og reell valgfrihet i skolene.</p><p><strong>Forleggerforeningen mener</strong></p><ul><li>Det er behov for ekstrabevilgninger til læremidler for å lykkes med innfasingen av Fagfornyelsen. Dette bør komme som en økning av rammetilskuddet i årene 2021-2022, eller med tilsvarende innretning som midlene som i år er bevilget til kommunene til formålet.</li><li>Estimat tilsier et behov for ekstrabevilgninger på 300 millioner kroner per år over tre år for læremidler til grunnskolen, og ekstrabevilgninger på 300 millioner kroner per år over tre år for læremidler i videregående skole</li><li>Det viktig at insentivordninger som den digitale skolesekken fortsetter og styrkes i årene som kommer.</li></ul><p>Vi ber om at komiteen følger opp finansieringen av nye læremidler nærmere, og sørger for tilstrekkelige bevilgninger til kommunesektoren, slik at implementeringen av fagfornyelsen blir realisert etter ambisjonen.</p><p>Med vennlig hilsen,</p><p><br>Kristenn Einarsson, <br>Administrerende direktør</p></tekst>
<tittel>Kommuneproposisjonen 2020: Høringsnotat fra Forleggerforeningen</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-14T22:13:17.4295009+02:00</dato>
<id>11983</id>
<organisasjon>Trøndelag fylkeskommune</organisasjon>
<tekst><p> <br><strong>KOMPENSASJON FOR BORTFALL AV INNTEKTER OG ØKTE KOSTNADER </strong></p><p><strong>Kollektivtrafikk </strong></p><p>Anslag viser at redusert kollektivtilbud på grunn av koronasituasjonen har medført et inntektstap på 63% for buss i kollektivtrafikken. Det er rapportert inn et tap på 17 millioner pr uke. Et samlet inntektstap ut mai blir da ca 145 millioner kroner. Fylkeskommunen har fått 80 millioner kroner dekket fra regjeringens første kollektivpakke, men disse midlene er nå brukt opp. Selv om det nå er flere som kjøper billetter og bruker kollektivtrafikken, vil det bare ut mai måned beregnes et ytterligere tap på om lag 60 millioner kroner, og dette vil vedvare så lenge anbefalingen fra myndighetene er å unngå å bruke kollektivtrafikk, samtidig som dagens smittevernregler krever mindre kapasitet i bussene og færre passasjerer.<br> <br>Pakken på 1,5 mrd som er lansert i revidert nasjonalbudsjett, utgjør 120 millioner kroner for Trøndelag fylkeskommune, og vil være brukt opp i løpet av sommeren. Tapte billettinntekter og økte kostnader fra mai og ut året for alle fylkene, er anslått til 4,5 mrd kr, noe som utgjør om lag 360 millioner kroner for Trøndelag.</p><p>I tillegg kommer ekstra kostnader til skoleskyss for å oppfylle smittevernreglene. Full gjenåpning av skolene med inneværende smitteverntiltak medfører at kapasitetsbehovene vesentlige overskrider ordinær skoleskysskapasitet. Dette vil påføre fylkeskommunene store merkostnader så lenge avstandskravene opprettholdes, beregnet av KS til om lag 1,5 mrd ut året – om lag 12,5 mill kr i måneden for Trøndelag (NB! Foreløpige tall).</p><p>Trøndelag fylkeskommune mener inntektstap i kollektivtrafikken bør kompenseres til fylkene direkte og ikke via inntektssystemet da det er betydelige forskjeller på fylkene når det gjelder hvor stor andel av kollektivtrafikken som finansieres av billettinntekter. </p><p> </p><p><strong>Tannhelsetjenesten</strong></p><p>Tannhelsetjenesten i Trøndelag har anslått en betydelig tap fram til mai. Tannhelsetjenestene åpner nå gradvis opp, men med strenge smitteverntiltak vil man forvente lavere produktivitet og aktivitet. I sum vil dette bety et inntektstap på over 60 millioner kroner. Trøndelag fylkeskommune imøteser at staten kompenserer for bortfall av inntekter til tannhelsetjenesten.</p><p><strong>Skatteinntekter </strong></p><p>For å sikre velferdstilbudet til befolkningen i Trøndelag må bortfall av skatteinntekter kompenseres. Foreløpig anslag viser at Trøndelag fylkeskommune sine skatteinntekter vil bli redusert med 112 millioner kroner i 2020. </p><p>Det ser ut til at effekten av redusert arbeidsgiveravgift i to måneder gir en inndekning på 20 millioner kroner, mens redusert lønns- og prisvekst ihht departementets nye deflator på 1,4 prosent, utgjør om lag 110 millioner kroner for 2020. Om dette slår til, vil det kompensere for skattesvikten i 2020. KS har beregnet deflatoren til å være 2,1 prosent lønns- og prisstigning. Det er likevel grunn til å minne om at koronapandemien isolert sett vil innebære en klar svekkelse av skattegrunnlaget også i 2021.</p><p><strong>Videregående opplæring</strong></p><p>Trøndelag fylkeskommune har blant annet økte utgifter knyttet til IKT for å gi elevene digital undervisning og oppfølging under koronakrisen. Likeledes har vi merkostnader knyttet til gjennomføring av privatisteksamen. <br>Både økt antall eksamensvakter, forsterket renhold og behov for større areal har også medført ekstra utgifter. I perioden har det også vært sviktende inntekter for kantinene. </p><p>Trøndelag fylkeskommune vil også påpeke at dersom arbeidslivet ikke greier å ta imot lærlinger, må fylket trolig bidra med økonomiske insitament ut over det vi gjør i dag. </p><p><strong>Kulturlivet</strong></p><p>Trøndelag fylkeskommune vil understreke at både museer, teater og andre publikumsavhengige institusjoner har mistet inntekt og dermed driftsgrunnlag som følge av at de må stenges for publikum hele eller deler av sesongen. Dette er en betydelig del av grunnlaget for å opprettholde et mangfoldig kulturliv i regionen.</p><p>Deler av støtten til kulturinstitusjoner er allerede betalt ut med en deflator på 3,1 prosent, altså mer enn den nye deflatoren beregnet i RNB på 1,4 prosent. Dette gapet er ikke beregnet, men vil kunne utgjøre en god del millioner kroner. </p><p><br><strong>Bompengeprosjekter</strong></p><p>Reduserte inntekter i store bompengeprosjekter kan på sikt også utfordre garantiansvaret fylkeskommunen har i disse prosjektene. Dette garantiansvaret er allerede strukket langt og det er en bekymring for at det i neste omgang vil utfordre fylkeskommunens lånerating hvis den finansielle situasjonen fortsatt utvikler seg negativt. <br> </p><p><strong>MULIGE NYE TILTAK FOR Å HOLDE AKTIVITETEN OPPE I TRØNDELAG VED NYE STATLIGE TILTAKSPAKKER – 2,2 MILLIARDER KRONER</strong></p><p><strong>Fylkesveinettet</strong></p><p>Trøndelag fylkeskommune kan iverksette investerings-, fornyings og vedlikeholdsprosjekt på 720 millioner kroner hvis det kommer statlig finansiering gjennom tiltakspakker. Dette vil komme i tillegg til allerede vedtatte og forserte vegprosjekter for over 3 mrd kroner. </p><p><br><strong>Bygg og eiendom</strong></p><p>Trøndelag fylkeskommune kan gjennomføre tiltak til vedlikehold og investeringsprosjekt på bygg og eiendom opp mot 605 millioner kroner ved hjelp av en tiltakspakke. Dette vil komme i tillegg til allerede vedtatte og forserte byggeprosjekter. </p><p><br><strong>Ferge og hurtigbåt </strong></p><p>Når det gjelder ferger kan Trøndelag fylkeskommune iverksette elektrifisering av de siste 9 fergesamband for totalt 20 kaier. Dette vil utgjøre 400 millioner kroner. </p><p>Trøndelag fylkeskommune, som leder felles utviklingsprosjekt for kystfylkene om å utvikle utslippsfrie hurtigbåter, kan iverksette design, bygging og pilotering av de tre første utslippsfrie hurtigbåtene i verden.  Dette vil utgjøre 500 millioner kroner.</p><p>I tillegg kan fylkeskommunen sammen med næringen, etablere en samarbeidsarena mellom godstransportnæringen, kunnskapsmiljøene og samfunnslivet. Samt bygge opp ett nytt fagområdet på NTNU og i Norge, knyttet til godstransport. </p><p>Sentrale tema her kan bli håndtering av gods uten store samfunnsbelastninger, utnytte ny teknologi, samt metoder for samfunnseffektiv bylogistikk. Dette kan utgjøre 100 millioner kroner.</p><p>Trøndelag fylkeskommune har kapasitet til å iverksette samferdselstiltak for opp mot 1 milliard kroner ved hjelp av en statlig tiltakspakke.</p><p><br><strong>Bredbånd og nett </strong></p><p>Trøndelag fylkeskommune vil ved hjelp av en statlig tiltakspakke ha kapasitet til full utbygging av 100 mbps bredbånd til alle i Trøndelag. Dette vil innebære utbygging for minst 40.000 husstander. Et slikt tiltak vil koste ca 1 mrd kr og medføre aktivitet i opptil 2 år.</p><p><br><strong>Kompetanse</strong></p><p>Trøndelag fylkeskommune har satt de ekstraordinære tilskuddene til kompetansetiltak i arbeid. 21 millioner er satt av til BIO-ordningen og 7 millioner til ekstraordinære tiltak for å sikre lærlinger. Det er stor etterspørsel etter ordningene og behovet er ulikt i ulike sektorer. </p><p>Fylkeskommunen har bevilget penger i tråd med anbefalinger fra det partssammensatte Kompetanseforum Trøndelag. Søknadsmengden og tilbakemeldingene fra partene, tyder på at det fortsatt er store udekkete behov for midler til kompetansebygging innen flere segmenter av arbeidslivet. Ytterligere påfyll av kompetansemidler vil derfor kunne settes i arbeid i nært samarbeid med et utvidet partnerskap av utdanningsinstitusjoner, partene i arbeidslivet, NAV og KS.</p><p><br><strong>Kunst, kultur, idrett, friluftsliv og folkehelse</strong></p><p>Trøndelag fylkeskommunene mener det er viktig å styrke fylkenes rolle i gjenoppbygging av kultursektoren etter koronakrisen.Trøndelag fylkeskommune mener derfor at regjeringen må effektuere overføringen av midlene til regional bransjeutvikling innenfor kultur. </p><p> </p><p><strong>Drosjenæringen</strong></p><p>Fylkeskommunen har vedtatt å omdisponere reduserte kostnader pga. ikke utført skoleskyss med drosje til en støtteordning for drosjeeiere. Dette som kompensasjon for uunngåelige kostnader under pandemien, for å bidra til å holde liv i næringen. Dette fordi Taxiforbundet påstår at statens virkemidler ikke er tilgjengelig for drosjenæringen pga. næringens særegne organisering og kostnadsstruktur. Det er behov for at staten tilpasser sine virkemidler for å treffe drosjenæringen.</p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p></tekst>
<tittel>BEHOV I REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2020 OG KAPASITET TIL EKSTRA TILTAK</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-15T07:53:02.7846962+02:00</dato>
<id>11984</id>
<organisasjon>Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)</organisasjon>
<tekst><p><strong>Om MEF</strong><br>Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 200 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. kroner, og sørger for at ca. 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter.</p><p> </p><p><strong>Situasjonsbeskrivelse</strong></p><p>MEF har siden koronaepidemien førte til landsomfattende tiltak i mars måned, gjennomført flere spørreundersøkelser for å kartlegge situasjonen blant våre medlemsbedrifter. Vi gjennomførte i uke 20 en undersøkelse blant våre medlemmer, og vi har mottatt svar fra 874 medlemsbedrifter. I undersøkelsen svarer om lag halvparten av bedriftene (48 %) at de har hatt omsetningsnedgang i mars og april sammenlignet med tilsvarende periode 2019. Dette bekrefter alvoret i den situasjonen vi befinner oss i. Samtidig forteller dette oss at mange bedrifter også har klart å opprettholde tilnærmet normal drift. Frem til nå.</p><p>Det er gryende bekymring i bransjen for at synkende oppdragsmengde vil føre til at effektene av koronakrisen først treffer bransjen for full kraft etter sommeren. Til tross for gode hensikter har ikke krisepakkene så langt gitt ønsket effekt.</p><p>Vi får mange tilbakemeldinger fra medlemmer som viser til at det nå utlyses svært få oppdrag fra kommunesektoren. I nevnte undersøkelse har vi spurt medlemmer, som tidligere har utført oppdrag for kommuner/fylkeskommuner, hvordan de har opplevd utviklingen i disse markedene så langt i år. 96 % av svarbedriftene mener antallet utlyste anbud hittil har vært lavere eller uendret sammenlignet med i fjor (55 % mener det har vært færre kommunale anbud, 48 % oppgir at antallet fylkeskommunale anbud har gått ned).  </p><p>En slik utvikling i kommunal sektor, samtidig som etterspørselen fra privatmarkedet faller, vil være svært uheldig. I nevnte undersøkelse svarer ca. 1/4 av bedriftene at de har permittert ansatte så langt i 2020, mens 13 % nå vurderer permitteringer. Dette er ansatte som i stedet kan holdes i jobb dersom vi nå får tiltak som stimulerer til aktivitet.</p><p><strong>Overordnet<br></strong>MEF oppfatter ikke forslaget til kommuneproposisjon for 2021 som tilstrekkelig for å sikre at kommunesektoren kan bidra til aktivitet i våre bransjer. Selv om forslaget må ses i sammenheng med andre tiltak som regjeringen foreslår gitt den ekstraordinære situasjonen landet befinner seg i, vil MEF påpeke at mange kommuner befinner seg i en sårbar situasjon. Dette medvirker til å øke etterslepet innen bygg og anlegg, med forfall på kritisk og nødvendig infrastruktur. Som bransjeorganisasjon oppfatter vi dette som kritisk for å forhindre verdiforringelse av felleskapets eiendom.</p><p>MEF oppfordrer Stortinget til å øke realveksten i kommunenes frie inntekter utover regjeringens forslag. Erfaringsmessig fører stram kommuneøkonomi til mindre fokus på drift og vedlikehold av veier, vann- og avløpsinfrastruktur mv.</p><p>MEF mener den ekstraordinære situasjonen landet nå befinner seg i nødvendiggjør økte bevilgninger til kommunal sektor. Vedlikeholdsetterslepet i mange norske kommuner og fylkeskommuner er stedvis av en slik karakter at det har gått over grensen til det uakseptable. Dette gjelder både bygg og anlegg.</p><p><strong>Merkostnader og kapasitet<br></strong>Vi vil også påpeke at så gått som alle våre medlemsbedrifter som har måttet dekke merkostnader i pågående prosjekter som følge av virusepidemien. I det lange løp vil føre til avvikling av distriktsarbeidsplasser.</p><p>MEF vil oppfordre Stortinget til å gi kommunesektoren mulighet til å muliggjøre et stort vedlikeholdsløft. Økningen i frie inntekter som sikrer tjenesteproduksjon og forbedret infrastruktur vil gi lokalt næringsliv mulighet til å komme gjennom koronakrisen raskere og beholde nødvendig kompetanse i bedriftene og i bransjen. For våre bransjer, som for andre bransjer, vil en redusert oppdragsmengde føre til akutt likviditetskrise og konkurser i løpet av utgangen av året.</p></tekst>
<tittel>Høringsnotat vedr. Kommuneproposisjonen 2021 fra MEF</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-15T08:35:33.2118269+02:00</dato>
<id>11989</id>
<organisasjon>Vestland fylkeskommune</organisasjon>
<tekst><p><strong>Frie inntekter </strong></p><p>Regjeringa legg opp til vekst i dei frie inntektene til fylkeskommunane for første gong på tre år. Veksten på 400 mill. kr frå 2020 til 2021 er likevel langt frå tilstrekkeleg til å dekka dei økonomiske utfordringane Vestland står overfor.  </p><p>Hovudgrunnen til økonomiutfordringa er nye ferjekontraktar med nullutsleppsteknologi. Vestland fylkeskommune registrerer at regjeringa foreslår kompensasjon på 150 mill. kr til dette i 2020. Summen er langt frå tilstrekkeleg. Vestland fylkeskommune åleine har varig kostnadsauke på over 350 mill. kr. </p><p>I vekstoverslaget er verknadene av koronapandemien i 2020 halden utanfor. Dersom ikkje Vestland fylkeskommune får dekka inntektsbortfall/meirkostnader som følgje av koronasituasjonen, ligg fylket an til ein årsprognose på ca. MNOK -700.  </p><p>Det er lagt opp til kompensasjon av kommunesektoren i 2020. Om det ikkje vert gjeve ytterlegare kompensasjon, vil dei økonomiske utfordringane auka i 2021. </p><p>Fylkeskommunane har stort vedlikehaldsetterslep på fylkesvegane som det ikkje er mogeleg å ta att innanfor tilgjengelege budsjettrammer. Mykje tyder også på at overføringa i samband med Sams vegadministrasjon er underfinansiert. </p><p>Skal dei nye fylkeskommunane klare å løyse dei økonomiske utfordringane ein står overfor, må veksten i dei frie inntektene aukast vesentleg. </p><p> </p><p><strong>Nullutsleppsteknologi for hurtigbåtar </strong></p><p>Vestland fylkeskommune har vedteke å satse på nullutsleppsteknologi også for hurtigbåtar. Fylkesutvalet har vedteke at denne satsinga føreset statleg kompensasjon i inntektsramma til fylkeskommunen. Dersom ein ikkje får statleg kompensasjon, maktar ein ikkje å gjere denne satsinga som del av det grøne skiftet.</p><p> </p><p><strong>Nye oppgåver </strong></p><p>Regjeringa har ikkje forslag om nye oppgåver til fylkeskommunane. Dette var eit viktig punkt i arbeidet med regionreforma. Vestland fylkeskommune registrerer at det i kommuneproposisjonen berre er forslag om å overføre oppgåver tilsvarande fire stillingar – til fylkeskommunane samla – innanfor kulturminnevernet. </p><p>Regjeringa foreslår at ein ikkje går vidare med overføringar innan barnevern og heller ikkje innanfor kultursektoren. Dette er nedslåande i arbeidet me legg ned for å skape gode og levekraftige regionar. Regionreforma er foreslått og drive fram av regjeringa, og det er difor ikkje tilfredsstillande at ein etter at reforma er gjennomført og komen i gang, område for område trekkjer attende oppgåveoverføringar som har vore lova. </p></tekst>
<tittel>Kommuneproposisjonen 2021: Merknader frå Vestland fylkeskommune</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-15T08:51:33.2308989+02:00</dato>
<id>11992</id>
<organisasjon>Oslo kommune</organisasjon>
<tekst><p>Koronakrisen har truffet kommunesektoren hardt. Oslo kommune alene har hatt om lag 30 % av smittetilfellene i landet og har så langt fått om lag 12 % av kompensasjonene Stortinget har bevilget til kommunesektoren utenom bevilgningene til kollektivtransporten.</p><p>Antall helt arbeidsledige i Oslo var denne uken 10,6 %, og Oslo er det fylket med høyest ledighet. I tillegg var 6,1 % av arbeidsstyrken i Oslo delvis arbeidsledige. Allerede før koronautbruddet var arbeidsledigheten bekymringsverdig høy og yrkesdeltakelsen bekymringsverdig lav i deler av byen. Vi er redd for at krisen vi nå er inne i vil gjøre veien inn i arbeid vanskeligere for de som hadde utfordringer fra før. Tallene vi nå ser gir grunn til bekymring både for kommunens skatteinntekter og kommunens utgifter til sosialhjelp mm.</p><p>Det er for tidlig å ha full oversikt over alle merkostnadene og inntektsbortfall ved koronautbruddet, men det vil bli betydelig merkostnader og tap av inntekter også framover. Kommunesektoren hadde ventet på revidert nasjonalbudsjett med håp om at den skulle gi oss klarere svar og retning. Vi sitter nå igjen med enda flere spørsmål enn vi hadde før. I 2020 er innretningen av RNB helt vesentlig for å sikre kommunene et tilstrekkelig grunnlag for sin virksomhet også i 2021 og fremover. Vi retter derfor oppmerksomheten mot følgende forhold i RNB.</p><p>Stortinget har fattet et tydelig vedtak om <em>«at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronaepidemien». </em>Vi har nå fått presentert et revidert nasjonalbudsjett som framholder at kommunesektoren er overkompensert for både inntektsbortfall og merutgifter. Dette rimer ikke med den situasjonen vi i kommunesektoren ser lokalt.</p><p>Regjeringen forutsetter at man i år vil ha et lønnsoppgjør i kommunal sektor uten lønnsvekst, samt at prisveksten på øvrige tjenester vil bli svært lav. Oslo kommune setter spørsmålstegn ved om dette er realistiske forutsetninger.  Finansdepartementet  er mindre pessimistiske når det gjelder utviklingen i fastlandsøkonomien og anslår lønns- og prisveksten lavere enn SSB og andre prognosemiljøer.</p><p>Selv om regjeringens nye anslag for lønns- og prisvekst skulle stemme med utviklingen i 2020, mener vi det ikke vil være mulig å realisere de kostnadskuttene regjeringen forutsetter i sine beregninger.  Regjeringen har beregnet innsparing basert på kommunesektorens samlede inntekter. Det er ikke mulig  å benytte besparelser på områder som er finansiert ved selvkost og på oppgaver som er finansiert med øremerkede tilskudd til å dekke inn en skattesvikt.  Redusert pris på innsatsfaktorene i selvkostsektorene skal føre til reduserte gebyrer. Besparelser knyttet til oppgaver som er finansiert med øremerkede tilskudd kan enten sette kommunen i stand til å kjøpe mer eller så må det betales tilbake til staten. Kommunen har også en rekke avtaler med private aktører hvor prisreguleringsfaktoren allerede er avtalt. Bare ved alvorlige  kontraktbrudd kan kommunen  realisere regjeringens beregnede innsparing.</p><p>Både Stortinget og regjeringen har oppfordret kommunene til å opprettholde normal drift så langt det lar seg gjøre, og etterspørre varer og tjenester i markedet som planlagt. Kommunesektoren er også blitt oppfordret til ikke å permittere ansatte. Vi har fulgt denne oppfordringen og har ikke permittert ansatte. Vi mener dette er viktig for de ansatte, men også for Norge som helhet. Å permittere kommunalt ansatte ville bare veltet kostnader fra kommunene over på staten, og  ville belastet NAV-systemet ytterligere.</p><p>Vi legger nå fram revidert budsjett for Oslo for 2020.  Kommuneloven krever at kommunens budsjett skal være realistisk, og  at kommunen må levere et budsjett i balanse. Oslo kommune har ikke noe oljefond, og vi må derfor balansere utgifter og inntekter. Det er stor usikkerhet i år, og  det er umulig  å si om det er realistisk å legge Finansdepartementets anslag til grunn for vårt budsjett. Oslo kommune ser ikke at vi har noe annet valg enn å legge regjeringens anslag til grunn. Vi vil likevel peke på at regjeringens anslag for skattesvikt for kommunesektoren er betydelig lavere enn det vi hadde forventet, spesielt når vi vet at regjeringen allerede har forutsatt en svært lav lønnsvekst. Innbetaling av skatteinntekter skjer etterskuddsvis og effekten av koronakrisen på skattyternes lønnsinntekt kan foreløpig ikke leses ut av den faktiske skatteinngangen. Effekten på kapitalinntekter og formue vil først avleire seg senere i 2020, og også i 2021. </p><p>Kommunene  legger fram reviderte budsjett med stor usikkerhet både på inntektssiden og utgiftssiden.  Vi håper på Stortingets hjelp til å redusere noe av vår usikkerhet slik at vi kan yte tjenester til beste for innbyggerne også i årene som kommer.</p><ul><li>Kommunesektoren trenger forpliktende vedtak fra Stortinget om at skattesvikt og merkostnader utover regjeringens anslag skal kompenseres.</li><li>Kommunesektoren ønsker at Stortinget ber regjeringen beregne besparelser knyttet til redusert lønns- og prisvekst utfra kommunesektorens frie inntekter, og ikke basert på kommunesektorens samlede inntekter.</li></ul><p><strong>Kollektivtransport</strong></p><p>Den pågående koronapandemien har medført en ekstraordinær situasjon for kollektivtrafikken og finansiering av denne. Myndighetenes tiltak for å redusere smittespredning har ført til redusert reisevirksomhet og dermed bortfall av billettinntekter for kollektivtrafikken i hele landet generelt og i hovedstadsområdet spesielt. I april var billettinntektene for Ruter 76 % lavere enn budsjettert. Det er fremdeles stor usikkerhet om når man kan vende tilbake til en normalsituasjon, men det er på det rene at det vil ta lang tid før kollektivtrafikken blir som normalt.</p><p>Oslo kommune er opptatt av at kollektivtransport, framfor bil, fremdeles skal være det foretrukne framkomstmidlet for flertallet i hovedstadsområdet når koronakrisen er over. Dette krever  at kollektivselskapene overlever krisen og har en forsvarlig økonomi.</p><p>Vi ser det som gledelig, men også som høyst nødvendig at regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 1,5 mrd. kroner til kollektivtransporten i RNB. Dette er imidlertid ikke nok. Prognoser fra Ruter tilsier at denne kompensasjonen (dersom den blir fordelt etter andel tapte billettinntekter, på samme måte som den første ekstrabevilgningen) kun vil være tilstrekkelig til å dekke inntektsbortfall til første del av juli.</p><p>Vi mener derfor at det er avgjørende at Stortinget allerede nå øker bevilgningen til kollektivtransporten slik at vi har levedyktige kollektivselskaper også etter sommeren.</p><p>Oslo kommune ber om at Stortinget øker kompensasjonen til fylkeskommunene for bortfall av billettinntekter.</p></tekst>
<tittel>Kommuneproposisjonen 2021 og revidert nasjonalbudsjett 2020</tittel>
</horingsnotat>
<horingsnotat>
<dato>2020-05-22T13:29:59.1759688+02:00</dato>
<id>12021</id>
<organisasjon>KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter</organisasjon>
<tekst><h1>Om KA</h1> <p>KA er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kirkelige organer og for andre virksomheter med kirkelig forankring. KA har bl.a. alle landets kirkelige fellesråd i Den norske kirke som medlemmer. Disse lokalkirkelige organene på kommunenivå har bl.a. ansvar for kirkebyggene, gravplassene og annen kirkelig virksomhet, og de blir i hovedsak finansiert av kommunene. Rammevilkårene for kommunesektoren har derfor stor betydning for våre medlemmer.</p> <p> </p> <h1>Kirke/kommune-samarbeid – tradisjon og fornyelse</h1> <p>Soknet og lokalsamfunnets ansvar for kirkebyggene går tilbake til middelalderen, og gjennom formannskapsloven i 1837 ble soknets beskatning erstattet med et kommunalt ansvar for den lokale kirke. Samarbeid, samhandling og fellesskap mellom kirke og kommunene i Norge har derfor lange historiske røtter, og har gjennom nesten 200 år vært inn innrettet på ulike måter. En ny fase i denne nærheten mellom kirke og kommune er nå etablert gjennom Stortingets nylig vedtatte trossamfunnslov, som viderefører forutsetningen om at den lokale kirke er en del av – og er et ansvar for - lokalsamfunnet. I Stortingets behandling av trossamfunnsloven nå i mars 2020 ble det understreket av komiteen at Den norske kirke er en samfunnsinstitusjon med en rolle som går ut over rollen som trossamfunn:</p> <ul> <li>Den er et samlingspunkt og samfunnslim i sorg og glede</li> <li>Kirkebyggene og kirkelig arbeid er innvevd i lokalsamfunn</li> <li>Kirken bidrar bl.a. til lokal beredskap og omsorgsarbeid</li> <li>Kirken er en kulturinstitusjon og kulturarena</li> <li>Kirkebygget er en viktig identitetsmarkør.</li> </ul> <p>Kommunene bidrar med 2/3-deler av den offentlige finansieringen av Den norske kirke. Bevilgningene fra kommune til den lokale kirke er samlet om lag 4 mrd. årlig.</p> <p> </p> <h1>Ny trossamfunnslov fra 2021 – økonomiske signaler for 2021</h1> <p>Stortinget vedtok ny trossamfunnslov som vil gjelde fra 2021. I kommuneøkonomi­proposisjonen refereres det til at loven innebærer at staten overtar kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom</p> <p>Den norske kirke. At det kommunale ansvaret for å finansiere den lokale virksomheten i Den norske kirke videreføres, og at kommune/kirke-relasjonen nå skal videreføres på grunnlag av fristillingsprosess mellom staten og Den norske kirke, omtales derimot ikke</p> <ul> <li>KA ber komiteen om å utvide omtalen av konsekvensene av ny trossamfunnslov, og ikke bare peke på det kommunene bli avlastet for, men også det som fastholdes. Ettersom kommunenes finansieringsansvar i ny trossamfunnslov er utformet noe annerledes enn i dagens kirkelov § 14, vil det være vesentlig at også kommunalkomiteen viser til den viktigste forutsetning som er lagt til grunn for den fortsatte kommunale finansieringen av Den norske kirkes lokale virksomhet; at den skal videreføres om lag som i dag.</li> </ul> <p> </p> <h1>Korona-krisen og kirkens virksomhet</h1> <p>Den norske kirke lokalt har på linje med resten av samfunnet hatt store utfordringer i forbindelse med nedstengingen av virksomheten. Det kirkelige grunntilbudet bl.a. når det gjelder samfunnskritiske oppgaver på gravferdsområdet har likevel blitt opprettholdt. Nå får vi tydelige meldinger om at smittevernhensyn ved den gradvise gjenåpningen av virksomheten gir kostnadsøkninger til bl.a. renhold mv og behovet for ekstra bemanning. Vi har merket oss at Kommuneproposisjonen presiser at den den samlede kompensasjonen til kommunesektoren også bidrar til at kommunene kan kompensere private og ideelle aktører for ekstrakostnader de har grunnet virusutbruddet, herunder smittevernutstyr og ekstra renholdskostnader.</p> <ul> <li>Vi anmoder om at det blir presisert at dette også gjelder Den norske kirkes ekstrainnsats og kostnader både knyttet til samfunnskritiske funksjoner og annen kirkelig virksomhet blir hensyntatt når ekstra midler skal fordeles i 2020.</li> </ul> <p> </p> <h1>Behov for ekstra investeringer på kirkebyggfeltet</h1> <p>Kommunene har det finansielle ansvar for bl.a. drift, vedlikehold og utvikling av over 1600 kirker, herunder om lag 950 fredete og vernede kirkebygg. Kirkebyggene sliter med et stort vedlikeholdsetterslep, og Stortinget har flere ganger erkjent behovet for et statlig bidrag for å bidra til et løft for de mange unike kirkebyggene. Gjennom Stortingets behandling av framtida for Opplysningsvesenets fond er vi kommet nærmere realiseringen av et statlig bevaringsprogram for kirkene. Familie- og kulturkomiteen understreket imidlertid at statens økte innsats overfor kirkebyggene ikke skal avløse kommunenes lovregulerte økonomiske ansvar for kirkebyggene. Denne forutsetningen vil imidlertid kreve tydelig statlige føringer og en god innretning på statens ordninger som sikrer godt samspill mellom stat, kommune og kirke, og for å unngå at kirkebygg blir kasteball mellom departementene.</p> <ul> <li>Vi anmoder om at Stortingets behandling av kommuneproposisjonen bekrefter statens vilje til å raskt komme i gang med et bevaringsprogram for kirkebygg, - samtidig som det grunnleggende kommunale ansvaret for kirkebyggene bekreftes, tydeliggjøres og utdypes.</li> <li>Vi ønsker bedre samordning av arbeidet i de ulike departementene når det gjelder kirkebygg som kulturminner (BFD, KLD og KMD)</li> </ul> <p> </p> <p>Både kommuneproposisjonen og stortingsmeldingen om kulturmiljø bekrefter betydning av bærekraftsmålene. Disse aktualiseres både innen kirkebygg og gravplassforvaltningen. Uten betydelige investeringer vil både istandsetting, sikring og bærekraftig drift av kirkebygg og gravplass ta alt for lang tid, gi store tap av kulturverdier, og påføre kommunene unødig store driftskostnader. Vi ber derfor om:</p> <ul> <li>Det trengs en understrekning av økt investeringsbehovet på kirkebygg og gravplassfeltet for å sikre overgang til energieffektiv drift og bærekraftige løsninger kirkebygg og gravplasser</li> <li>Videreføre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg for å understøtte kommunenes evne og vilje til nødvendige investeringer.</li> </ul> <p><em> </em></p> <p><em> </em></p></tekst>
<tittel>Innspill fra KA til Kommuneproposisjonen 2021</tittel>
</horingsnotat>
</horingsnotat_liste>
<komite>
<respons_dato_tid>2020-05-23T14:17:28.0272379+02:00</respons_dato_tid>
<versjon>1.6</versjon>
<id>KOMMFORV</id>
<navn>Kommunal- og forvaltningskomiteen</navn>
</komite>
</horingsnotater_oversikt>