Kommentar til datagrunnlaget for voteringer
Tilstedeværelse
Det er ikke mulig å lage helt komplette statistikker over representantenes tilstedeværelse basert på våre data, da en del voteringer foretas uten bruk av voteringsknappene. Dessuten innebærer utbyttingsordningen at salen ikke behøver å være fulltallig for å få riktig voteringsresultat. Derfor er det for eksempel ikke vanlig å kalle inn vararepresentanter når en komité er på reise. Representantene som da er på reise vil stå oppført som ikke til stede i voteringsresultatet. I tillegg vil de som eventuelt blir utbyttet for at balansen mellom partiene i salen skal være riktig i forhold til votering, også stå som ikke til stede. De aller fleste representanter blir utbyttet fra tid til annen. Men særlig vil representanter med mange oppgaver og verv, slik som de parlamentariske ledere, være kandidater for utbytting. De vil skåre lavt på tilstedeværelse i oversikter over hvem som er oftest til stede. Dette sier ingen ting om deres samlede aktivitet. Vi anbefaler derfor ikke å bruke tilstedeværelsesprosenten som uttrykk for representantenes aktivitetsnivå.
Voteringsstatistikk
Voteringsdata kan brukes som grunnlag for statistikker over sammenfallende stemmegivning partiene imellom. Man bør likevel være klar over at det ikke kan settes likhetstegn mellom prosentvis sammenfallende voteringer og prosent reell politisk enighet.
For eksempel vil mange voteringer gjelde flere forslag som er slått sammen til én votering. Bruker man antall voteringer som telle-enhet, vil selve voteringsordningen påvirke resultatet. Man kan omgå dette ved å velge forslagene som grunnlag for tellingen. Men heller ikke da får man en telle-enhet hvor hver enhet kan vektes likt. Forslagene varierer i omfang. Noen kan være veldig omfattende med mange delforslag over ett eller flere tema, mens andre omfatter kun ett enkelt forslag. Det finnes dermed ingen måleenhet i dette materialet som kan brukes til å måle graden av enighet eller uenighet mellom partiene uten at man i tillegg gjør kvalitative vurderinger.
Når en stortingsmelding eller et representantforslag (fra 1. okt. 2013) er grunnlagsdokument for en innstilling, vil det alltid i komiteens tilråding til slutt foreslås at dokumentet skal «vedlegges protokollen». Det er for å «kvittere ut» dokumentet som ligger til grunn for innstillingen. Denne voteringen kommer i tillegg til eventuelle voteringer over de konkrete forslagene i innstillingen og har således ingen politisk betydning. Voteringen over «vedlegges protokollen» vil normalt være enstemmig, men i likhet med alle andre voteringer vil det også her være mulig å stemme imot.
Man bør også ta i betraktning subsidiærvotering, se «voteringenes rekkefølge».
I lovsaker har man i tillegg er særskilt forhold å ta hensyn til. Ved førstegangsbehandling stemmes det til slutt over «lovens overskrift og loven i sin helhet». En slik votering er nødvendig fordi det kan være vekslende flertall for de enkelte paragrafene i lovforslaget, og at de som har stemt for enkelte paragrafer i den avsluttende voteringen kan danne flertall mot loven. Denne voteringen er altså en bekreftelse på at det skal gjøres et vedtak om denne loven. Voteringene over «lovens overskrift og loven i sin helhet» er som oftest enstemmige og bør kanskje utelates fra tellingen.
Det blir også foretatt en del voteringer uten at voteringsknappene blir brukt, og det er nesten alltid enstemmige vedtak. Dette betyr at det ikke foreligger voteringer på representantnivå i disse tilfellene. Statistikker på individnivå får dermed ikke med seg disse i tellegrunnlaget.
Individuelle feilvoteringer som blir oppdaget etter møtet, kan ikke rettes opp og blir liggende i voteringsresultatet. Statistikk på individnivå kan dermed inneholde noen unøyaktigheter.
For å lage gode enighetsindekser anbefales det derfor at kvalitative analyser foretas i tillegg.
Emnesetting og voteringsresultat
Stortingsarkivet setter tema (emneord) til saker ut fra en hierarkisk oppbygget temastruktur med 172 temaer fordelt på 22 hovedtemaer. En sak kan plasseres under flere temaer og hovedtemaer.
En sak kan ha mange temaer knyttet til seg, noe som særlig gjelder for budsjettsaker. Under en votering er det ofte slik at et voteringsforslag bare knytter seg til ett, eller noen, av de temaene som er gitt saken. Dersom temaene skal benyttes til å gruppere voteringsforslag, anbefales det derfor at man gjør en manuell jobb for å merke av hvilke av temaene for saken det enkelte voteringsforslag er knyttet til. Hvis man grupperer inn voteringsforslagene utelukkende basert på datagrunnlaget hentet ut fra data.stortinget.no, kan det føre til at man i statistikken får en mengde voteringsforslag som er knyttet til temaer de ikke hører inn under.
Fagområde
Sakene som får en innstilling behandles i forskjellige fagkomiteer, for eksempel energi- og miljøkomiteen og helse- og omsorgskomiteen. Voteringsforslag gjeldende innstillinger fra de forskjellige komiteene kan da utledes å gjelde fagområdet til komiteen.