<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T22:39:36.6230539+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10006005</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T22:01:27.375803+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>JUSTIS</id>
    <navn>Justiskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-10-27T12:51:05.5289946+01:00</dato>
      <id>102167</id>
      <organisasjon>Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)</organisasjon>
      <tekst>&lt;h3&gt;Skriftlig innspill fra NIM til representantforslag om tiltak for å motarbeide tvangsekteskap og kjønnslemlestelse&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;1.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Innledning&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser til representantforslag 14 S (2026-2027) om tiltak for å motarbeide tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og sender et kort skriftlig innspill til Justiskomiteen. Vi bemerker at det også har kommet et annet representantforslag 292 S (2025-2026) om tiltak mot kjønnslemlestelse der NIM har levert skriftlig innspill til komiteen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Her vil vi gi noen innspill til førstnevnte representantforslag, særlig knyttet til forslagene som omhandler kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og NIM ber om at komiteen ser innspillene våre i sammenheng.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;NIM ble i januar 2026 gitt rollen som nasjonalt overvåkingsorgan for Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) og Europarådets konvensjon om menneskehandel.[1] Dette innebærer at NIM har et spesifikt mandat om å overvåke og rapportere om myndighetenes etterlevelse av disse konvensjonene.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi viser til NIMs tidligere uttalelser om kjønnslemlestelse i NIMs årsmelding om menneskerettighetene i Norge (2022), NIMs høringsuttalelse til NOU 2024: 13 &lt;i&gt;lov og frihet- negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold- juridiske problemstillinger&lt;/i&gt;, og i NIMs rapport om barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt (2025).&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;2.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Om forslaget&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Norske myndigheter har en plikt etter menneskerettighetene til å beskytte enkeltpersoner fra å bli utsatt for kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Dette følger blant annet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og av Istanbulkonvensjonen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norge er forpliktet etter Istanbulkonvensjonen artikkel 37 til å kriminalisere tvangsekteskap og etter artikkel 38 til å kriminalisere kjønnslemlestelse. Det følger videre av konvensjonen at staten skal iverksette de tiltak som er nødvendige for å forebygge, straffeforfølge og eliminere kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. &amp;nbsp;Slike tiltak innebærer blant annet tverrfaglig oppfølging,[2] å tilby helsehjelp og annen hjelp til ofre som er tilpasset den enkeltes behov,[3] effektivt etterforske tilfeller av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap,[4] og støtte opp om forskning.[5]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Representantforslaget inneholder åtte forslag relatert til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. Vi vil her gi innspill til noen av forslagene. Innspillene er ikke uttømmende.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;2.1&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Forebygging og avverging&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Representantforslaget foreslår at det innføres obligatoriske forebyggende samtaler mellom minoritetsrådgivere, foreldre og elever i risikogruppen før sommerferiene, der foreldre tydelig informeres om norsk lovverk, avvergingsplikt og strafferettslige konsekvenser for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse begått i utlandet. NIM er positiv til forebyggende tiltak som kan styrke innsatsen for å hindre tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og sosial kontroll og antar at slike samtaler vil kunne være et nyttig tiltak.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Representantforslaget viser til at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått å utvide avvergeplikten til å gjelde flere familiemedlemmer og straffeforfølge foreldre som sender barn til utlandet for å utsettes for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norge skal etter Istanbulkonvensjonen sikre at taushetsplikten ikke hindrer relevante fagfolk i å varsle ved begrunnet mistanke om planlagt tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, og oppmuntre andre med slik mistanke til å varsle.[6]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Straffeloven § 196 slår fast plikten til å avverge tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og grov frihetsberøvelse.[7] Avvergingsplikten gjelder for alle og uten hensyn til taushetsplikt. Offentlig ansatte og visse andre yrkesgrupper har også meldeplikt til barnevernet og forvaltningsloven gir adgang til å dele informasjon utover avvergingsplikten, så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.[8]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Selv om regelverket innebærer avvergingsplikt for alle, viser gjennomgangen av vold- og overgrepssaker fra Barnevoldsutvalget, samt flere senere offentlige utvalg, at reglene er vanskelig tilgjengelig for tjenestene. Det hersker usikkerhet om innholdet i reglene, taushetsplikten tolkes ofte strengere enn nødvendig, og det har vært diskusjoner om regelverket kan gjøres mer forståelig og pedagogisk.[9]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En spørreundersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag fra NIM i 2025 om befolkningens kjennskap til avvergingsplikten viste at et stort flertall i befolkningen mener at alle har et ansvar for å prøve å forhindre alvorlig vold eller overgrep hvis de har mistanke om dette. Samtidig er det en betydelig andel, over en av fire, som ikke kjenner til at også privatpersoner har en lovfestet plikt til å melde ifra eller gripe inn i slike situasjoner. Befolkningen kjenner i høyere grad til at noen yrkesgrupper har en slik plikt.[10]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I vår årsmelding fra 2024 anbefalte NIM Stortinget å be regjeringen om å utarbeide en tiltakspakke for å styrke gjennomføringen av avvergings-, taushets- og opplysningsplikten og adgangen til å dele informasjon i saker om vold, overgrep og omsorgssvikt. I tillegg anbefalte NIM at tiltakspakken burde inkludere utredning av opprettelsen av en nasjonal rådgivningstjeneste som kan gi ansatte i førstelinjen bistand.[11] NIM mener at tiltak som kan styrke gjennomføringen av avvergeplikten og andre regler om informasjonsdeling også vil styrke arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;2.2&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Effektiv straffeforfølgelse&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Forslagsstillerne viser til at kjønnslemlestelse og tvangsekteskap i hovedsak ikke skjer i Norge, men når norske barn tas med på ufrivillige utenlandsopphold. Å hindre ufrivillige utenlandsopphold har nær sammenheng med Istanbulkonvensjonen fordi praksisen regnes som en alvorlig form for negativ sosial kontroll, psykisk vold og vold i nære relasjoner.[12]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kjønnslemlestelse er straffbart i Norge etter straffeloven §§ 284 og 285 og tvangsekteskap er straffbart i Norge etter straffeloven § 253 som også gjør det straffbart å forlede noen eller på annen måte medvirke til at en person reiser til et annet land for at personen skal utsettes for tvangsekteskap. Det er også gjort unntak fra kravet om dobbel straffbarhet etter straffeloven § 5 første avsnitt &lt;br&gt;nr. 4 og 5, slik at også kjønnslemlestelse og tvangsekteskap som utføres i et land der dette tillates, likevel er straffbart i Norge. Tvangsekteskap kan i noen tilfeller utgjøre menneskehandel.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Statistikk fra Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold[13] håndterte 1402 enkeltsaker i 2024. Dette var en økning på 23 % fra 2023.[14] Statistikken viser antall saker håndtert, men gir ikke nødvendigvis et klart bilde på hvor mange personer som er utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold, negativ sosial kontroll eller kjønnslemlestelse i Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Etter Istanbulkonvensjonen er Norge forpliktet til å effektivt etterforske mistanker om og straffe tilfeller av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.[15] Lovutvalget om negativ sosial kontroll mv. viste i sin utredning til at hovedutfordringene med å straffeforfølge kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og andre forbrytelser som begås i utlandet er krevende i praksis. Det knytter seg blant annet til problemer med å sikre bevis, oppdagelsesrisiko, internasjonalt strafferettslig samarbeid, samt å få siktede utlevert til Norge. Utvalget viste samtidig til at dette er kjente utfordringer også i andre europeiske land.[16] GREVIO har uttrykt bekymring over det lave antallet rapporterte saker om kjønnslemlestelse og at det ikke har vært en eneste domfellelse i Norge.[17] Antallet rettsavgjørelser for tvangsekteskap er også lavt.[18]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I representantforslaget foreslås det en helhetlig gjennomgang av straffenivået for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Etter NIMs syn er det nødvendig med mer kunnskap om årsakene til det lave antallet rapporterte saker og til at det ikke har vært noen domfellelser for kjønnslemlestelse, samt hvilke tiltak som eventuelt kan bidra til mer effektiv håndhevelse, inkludert straffenivå.[19]&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;2.3&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Behov for helhetlig og oppdatert forskning&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Det finnes ikke sikre data for hvor mange som er utsatt for kjønnslemlestelse i Norge i dag.[20] Også for ufrivillige utenlandsopphold mangler det tall på hvor mange barn og voksne som utsettes for dette.[21]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Etter Istanbulkonvensjonen artikkel 11 nr. 1 bokstav b er norske myndigheter forpliktet til å gi støtte til forskning som undersøker omfang, underliggende årsaker og virkninger av kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og andre typer vold mot kvinner. Myndighetene er også forpliktet til å forske på effekten av ulike tiltak som er iverksatt for å beskytte og følge opp ofre for kjønnslemlestelse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet en rekke rapporter om kjønnslemlestelse og andre typer vold mot kvinner.[22] Imidlertid er det et behov for oppdatert forskning for at myndighetene skal være bedre egnet til å oppfylle forpliktelsene etter Istanbulkonvensjonen.[23]&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;2.4&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Særlig om barns rettigheter&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Barn utgjør en særlig sårbar gruppe for kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og ufrivillige utenlandsopphold. Slike handlinger kan føre til alvorlige og langvarige konsekvenser på barns fysiske og psykiske helse, utvikling og frihet. Foreldre eller andre familiemedlemmer kan bidra til at barnet utsettes for slike handlinger, blant annet som følge av sosiale og kulturelle normer. Derfor er det avgjørende med en tverrfaglig og koordinert innsats som gir barn et effektivt rettslig vern, og sikrer nødvendig og tilpasset hjelp og oppfølging til dem som er utsatt.[24]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;FNs barnekomité har anbefalt norske myndigheter å sikre at barn som står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse, eller allerede har blitt utsatt, får nødvendig hjelp.[25]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Barns rettigheter må ivaretas når tiltak mot kjønnslemlestelse utformes. I tillegg til økt kompetanse hos relevante profesjonsgrupper, bør det legges særlig vekt på at barn blir hørt når det foreligger mistanke om at de står i fare for å bli utsatt for eller har blitt utsatt for kjønnslemlestelse[26] og sikres helsehjelp tilpasset barn.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;3.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Avslutning&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Slik det går fram, er NIM enig i at myndighetenes innsats mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap bør styrkes. I dette innspillet har vi særlig pekt på behovet for styrking av praktiseringen av avvergingsplikten, mer kunnskap, samt forebyggende tiltak. Samtidig vil vi understreke at tiltak må utformes innenfor rammene av menneskerettighetene og øvrig regelverk. Flere av forslagene reiser etter NIMs syn spørsmål om foreneligheten med disse forpliktelsene. NIM går ikke nærmere inn på disse forslagene her, men vi stiller oss gjerne til disposisjon for videre dialog med komiteen om denne tematikken.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;for Norges institusjon for menneskerettigheter&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kai Spurkland&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Direktør&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ingrid Skjoldvær&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Rådgiver&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har dermed ingen signatur.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;br&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[1] Se NIM-loven § 3 andre ledd.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[2] jf. Istanbulkonvensjonen artikkel 18 andre avsnitt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[3] jf. Istanbulkonvensjonen artikkel 20 og 22.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[4] jf. Istanbulkonvensjonen artikkel 5 andre avsnitt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[5] jf. Istanbulkonvensjonen artikkel 11.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[6] jf. Istanbulkonvensjonen artikkel 27 og 28.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[7] Jf. straffeloven §§ 253, 255 og 284.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[8] Se barnevernsloven § 13-2 og forvaltningsloven § 13 bokstav b.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[9] NOU 2017: 12; NOU 2020: 17; Dokument 3:8 (2021–2022); NOU 2024: 4 og NOU 2024: 13.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[10] NIM 2025, https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2025/03/Befolkningens-kjennskap-til-avvergingsplikten.pdf.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[11] Se anbefaling i NIMs Årsmelding 2024, s. 48-49.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[12] Jf. Istanbulkonvensjonen artikkel 3 bokstav b.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[13] Et tverrfaglig team som gir råd og veiledning til det offentlige hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner som tar kontakt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[14] Se https://www.bufdir.no/aktuelt/rekordar-for-saker-om-tvangsekteskap-aresrelatert-vold-og-negativ-sosial-kontroll/.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[15] jf. Istanbulkonvensjonen artikkel 5 og 49.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[16] NOU 2024: 13, pkt. 11.2 og 15.4.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[17] Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence, (GREVIO) publisert 25.11. 2022, side 54.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[18] &amp;nbsp;Lidén og Bredal (2017) identifiserte totalt 13 straffesaker om tvangsekteskap og/eller barneekteskap i perioden mellom 2002 og 2016, se side 109.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[19] For eksempel har Riksadvokaten gjennomført en kvalitetsundersøkelse i voldtektssakene for å undersøke hvordan politi og påtalemyndighetene behandler disse sakene, se https://www.riksadvokaten.no/document/kvalitetsundersokinga-2024-valdtektssaker/.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[20] NOU 2024: 13 Lov og frihet s. 79.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[21] NOU 2024: 13 Lov og frihet s. 80.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[22] Se https://kjonnslemlestelse.nkvts.no/innhold/ressurser-og-infomateriell/rapporter/.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[23] GREVIO Baseline Evaluation Report Norway 25.11.2022 side 55. &lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[24] Se felles generell kommentar fra kvinnekomiteen og barnekomiteen (2019) om skadelig praksis [«harmful practices»] https://docs.un.org/en/CEDAW/C/GC/31/REV.1.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[25] FNs barnekomité (Committee on the Rights og the Child). &lt;i&gt;Concluding observations on the seventh periodic report of Norway, &lt;/i&gt;CRC/C/NOR/CO7. Se pkt. 20&amp;nbsp; https://docs.un.org/en/CRC/C/NOR/CO/7.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[26] Eksempelvis ved bruk av tilrettelagte avhør, jf. Forskrift om tilrettelagte avhør av barn jf. forskrift om tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239a.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>