<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T21:49:40.9753396+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005899</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T21:01:27.0157169+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>KOMMFORV</id>
    <navn>Kommunal- og forvaltningskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-09-29T15:51:28.8283852+02:00</dato>
      <id>92548</id>
      <organisasjon>JURK</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Stortingets kommunal- og forvaltningskomite&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;Oslo, 29. september 2026&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;INNSPILL TIL REPRESNTANTFORSLAG 275 S (2025-2026)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) viser til representantforslag 275 S (2025-2026) om forslag til en tydelig og forpliktende integreringskontrakt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Juridisk rådgivning for kvinner - JURK er et uavhengig rettshjelptiltak som gir gratis rettshjelp til alle som identifiserer seg som kvinner. JURK jobber for at likestilling praktiseres, og at alle kvinner er bevisst sin rettsstilling. JURK drives av jusstudenter i samarbeid med daglig leder og fagrådgiver. Vårt arbeid består av rettsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vårt tilbud gjelder for kvinner over hele landet og all hjelp er gratis. Vi bistår i saker innenfor en rekke rettsområder av velferdsmessig betydning for kvinner, deriblant utlendingsrett, og uttaler oss på bakgrunn av de erfaringer vi har gjort oss gjennom dette arbeidet.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Innledende bemerkninger&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;JURK vil innledningsvis bemerke at det fremlagte forslaget ikke støttes. Etter JURKs syn reiser forslaget spørsmål om likebehandling, rettssikkerhet og Norges menneskerettslige forpliktelser.&amp;nbsp;&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslaget innebærer at personer kan nektes oppholdstillatelse og returneres uten at det foretas en individuell vurdering av den enkeltes behov for beskyttelse eller deres rettigheter etter internasjonal rett. Dette stiller seg særlig problematisk for asylsøkere og flyktninger.&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;JURK mener at retten til å få en søknad behandlet ikke skal gjøres avhengig ved å signere en kontrakt med et uklart innhold og uklare rettsvirkninger.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;JURK vil i det følgende komme med merknader til enkelte av punktene i forslaget.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Merknader til forslagets punkt 1 om innføring av en tydelig og forpliktende integreringskontrakt&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;JURK stiller seg kritisk til innføringen av en slik kontrakt. Forslaget innebærer forskjellsbehandling basert på opprinnelse og bygger på en generell antakelse om at personer fra ikke-vestlig land har særlige integreringsutfordringer. JURK mener integreringstiltak skal være individuelt tilpasset og ikke skal baseres på etnisk eller geografisk bakgrunn.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Merknader til forslagets punkt om 2 om anerkjennelse av norske lover, regler og verdier&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;JURK støtter ikke forslaget om anerkjennelse av norske verdier som vilkår for opphold. Personer som oppholder seg i Norge er allerede forpliktet til å følge norsk lov. Det fremstår uklart hvordan myndighetene skal vurdere om en person "anerkjenner" bestemte verdier, og hvilke handlinger som skal anses som brudd på kontrakten. Forslaget reiser derfor spørsmål om rettssikkerhet og forutberegnelighet.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Merknader til forslagets punkt 3 om innhold om barneoppdragelse i Norge&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;JURK er enig i at negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og vold mot barn må bekjempes. Samtidig mener JURK at det foreslåtte lovverket ikke vil være treffende for å bekjempe disse utfordringene. Forslaget retter seg mot en bestemt gruppe innvandrere uten å begrunne hvorfor dette er nødvendig, og risikerer å bidra til stigmatisering fremfor forebygging.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Merknader til forslagets punkt 4 om krav og forventinger knyttet til arbeid og utdanning&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;JURK støtter målet om økt deltakelse i arbeid og utdanning. Mange av kvinnene vi møter ønsker å bli økonomisk selvstendige og delta aktivt i samfunnet. &amp;nbsp;Samtidig erfarer JURK at manglende deltakelse ofte er forhold utenfor den enkeltes kontroll. Blant annet forhold knyttet til omsorgsansvar, helseutfordringer eller manglede godkjenning av utdanning. JURK er kritisk til å knytte omfattende rettigheter til krav om arbeid eller utdanning uten å ta hensyn til slike forhold. Integreringstiltak bør ta utgangspunkt i den enkeltes faktiske situasjon og behov.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Merknader til forslagets punkt 5 om tydelige konsekvenser ved brudd på integreringskontrakten&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;JURK støtter ikke forslaget om å knytte oppfølgingen av en integreringskontrakt til grunnleggende rettigheter som familiegjenforening, oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Forslaget innebærer mulig konsekvenser for den enkelte, samtidig som det er uklart hvilke forhold som skal anses som kontraktsbrudd. Dette reiser betydelige rettssikkerhetsmessige utfordringer.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Merknader til forslagets punkt 6 om umiddelbart avslag og returordning&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;JURK mener at forslaget om at manglende signering av integreringskontrakten skal føre til avslag på oppholdstillatelse og retur, er et svært inngripende tiltak.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslaget innebærer at personer kan nektes oppholdstillatelse og returneres uten at det foretas en individuell vurdering an den enkeltes beskyttelsesbehov eller øvrige rettigheter etter norsk og internasjonal rett.&amp;nbsp; JURK mener dette er problematisk av hensyn til grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Avsluttende bemerkninger&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;JURK understreker avslutningsvis at integrering er et sammensatt samfunnsansvar som ikke kan løses gjennom generelle krav og sanksjoner rettet mot bestemte grupper. Tiltak på integreringsfeltet bør etter JURKs syn være kunnskapsbaserte, forholdsmessige og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhets- og menneskerettighetsprinsipper. Integreringspolitikken bør fremme deltakelse i samfunnet, fremfor å bidra til stigmatisering av personer basert på opprinnelse eller bakgrunn.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;For Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tomas Sorenssen Jimenez&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Rupiha Tharmathevan&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; saksbehandler&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; saksbehandler&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>INNSPILL TIL REPRESNTANTFORSLAG 275 S (2025-2026)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-10-07T14:16:31.1030237+02:00</dato>
      <id>92704</id>
      <organisasjon>Meksikansk globalt nettverk i Norge</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Meksikansk globalt nettverk i Norge ønsker å gi innspill til representantforslaget om en tydelig og forpliktende integreringskontrakt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi støtter prinsippet om at det norske samfunnet kan stille tydelige forventninger til mennesker som ønsker å etablere seg og bygge et liv i Norge. Integrering innebærer både muligheter, rettigheter og ansvar. Kunnskap om norsk språk og samfunn, deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og respekt for grunnleggende demokratiske verdier er viktige forutsetninger for tilhørighet og deltakelse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Samtidig mener vi at en integreringskontrakt bør bygge på likebehandling og objektive kriterier, og ikke være avhengig av om en innvandrer kategoriseres som «vestlig» eller «ikke-vestlig», eller av hvilket oppholdsgrunnlag personen opprinnelig kom til Norge på.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Representantforslaget avgrenser i hovedsak integreringskontrakten til ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Samtidig brukes det i forslagets punkt 6 en bredere formulering om «enhver ikke-vestlig innvandrer». Dette skaper etter vårt syn uklarhet om hvem kontrakten egentlig er ment å omfatte.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi mener det er et mer prinsipielt og konsekvent utgangspunkt å knytte integreringsforpliktelsene til varig tilhørighet til Norge, fremfor til geografisk opprinnelse eller innvandringskategori.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En person som kommer til Norge som arbeidsinnvandrer fra for eksempel Mexico, USA, India eller et annet land, og som etter flere år ønsker permanent opphold og et varig liv i Norge, bør i utgangspunktet møte de samme grunnleggende forventningene til samfunnsdeltakelse og respekt for norske lover og demokratiske verdier som en person som opprinnelig kom som flyktning eller gjennom familieinnvandring.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tilsvarende bør kravene bygge på universelle prinsipper. Likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet, personlig frihet, barns rettigheter og respekt for norsk lov gjelder alle som bor i Norge. Det er derfor vanskelig å begrunne at en formell forpliktelse til disse prinsippene bare skal gjelde enkelte grupper av innvandrere.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Meksikansk globalt nettverk i Norge anbefaler derfor at komiteen vurderer følgende:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Integreringskontrakten bør i utgangspunktet gjelde alle innvandrere som ønsker varig tilhørighet til Norge, uavhengig av opprinnelsesland og opprinnelig oppholdsgrunnlag.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Ordningen bør særlig knyttes til søknad om permanent oppholdstillatelse eller tilsvarende varig oppholdsrett, med nødvendige tilpasninger til EØS-retten og Norges internasjonale forpliktelser.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Betegnelsen «ikke-vestlig» bør ikke være avgjørende for hvilke personer som omfattes. Krav bør bygge på den enkeltes rettslige status og tilknytning til Norge, ikke geografisk.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;En integreringskontrakt bør være gjensidig. Den enkelte skal møte tydelige forventninger om deltakelse og respekt for samfunnets grunnleggende regler og verdier, samtidig som norske myndigheter skal legge til rette for språk, kunnskap, deltakelse og reelle muligheter til å lykkes.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Integrering handler ikke bare om hvordan mennesker kommer til Norge. Det handler om hvordan mennesker blir en del av Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Dersom hensikten med en integreringskontrakt er å tydeliggjøre hva det innebærer å bli en varig del av det norske samfunnet, mener vi derfor at ordningen bør utformes slik at de grunnleggende forventningene gjelder likt for alle som søker en varig tilhørighet til landet.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Integreringskontrakten bør gjelde alle som ønsker varig tilhørighet til Norge</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>