<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T21:49:46.0065857+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005883</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T21:01:27.0157169+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>JUSTIS</id>
    <navn>Justiskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-26T22:50:53.0341938+02:00</dato>
      <id>84499</id>
      <organisasjon>Advokatforeningen</organisasjon>
      <tekst>&lt;h3&gt;&lt;strong&gt;Prop. 56 L - endringer i konkursloven m.v. (rekonstruksjonsforhandling)&lt;/strong&gt;&lt;strong&gt;&lt;/strong&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Prop. 56 L innebærer etter Advokatforeningens syn et viktig og i hovedsak godt steg mot permanente og mer moderne rekonstruksjonsregler.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen har tidligere understreket at rekonstruksjonsreglene må utformes slik at de faktisk kan bidra til å redde levedyktige virksomheter, bevare arbeidsplasser og ivareta verdier for kreditorer, eiere og samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;&lt;b&gt;1 Advokatforeningen ber om at&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;Stortinget støtter proposisjonens hovedgrep om permanente og mer moderne rekonstruksjonsregler, som er mer harmonisert med våre handelspartneres regelverk i blant annet UK, USA, Singapore, Sverige, Danmark, Finland og resten av EU.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Stortinget særlig fremhever betydningen av regler om klasseinndeling, klassevis avstemning og gjennomtvingelse, slik at rekonstruksjon blir et reelt verktøy også i mer komplekse saker.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Stortinget støtter balansen i forslaget ved flere regler som ivaretar panthavernes interesser, samtidig som pantesikrede krav kan gjøres til en del av løsningen og selskapet er gitt større rom for å få rekonstruksjonsfinansiering.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Stortinget merker seg som positivt at flere sentrale prosessynspunkter Advokatforeningen tidligere har fremhevet, nå synes å være ivaretatt i proposisjonen.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Stortinget ikke vedtar forslaget om å oppheve unntaket fra fortrinnsrett for skatte- og avgiftskrav, men ber regjeringen komme tilbake med forslag til permanente regler i dekningsloven § 9-4 fjerde ledd, basert på reglene i forskriften § 1 om midlertidig unntak fra prioritetsreglene under rekonstruksjon.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;h3&gt;&lt;b&gt;2 Permanente og mer moderne regler&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen har tidligere pekt på at rekonstruksjon er en praktisk og forhandlingsbasert prosess som krever fleksible, forutsigbare og pedagogiske regler som fungerer godt i praksis.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det har også vært fremhevet at Norge bør bygge videre på erfaringene fra rekonstruksjonsloven og samtidig lære av løsninger som allerede er prøvd i andre land, herunder innen EU. De løsningene som nå foreslås, er ikke særnorske eksperimenter, men bygger på prinsipper som i dag finnes hos de aller fleste av Norges viktigste handelspartnere. Det gjelder blant annet regler om klasseinndeling, gjennomtvingelse og finansiering under rekonstruksjon. Lovforslaget bringer dermed norsk rett nærmere et moderne og internasjonalt gjenkjennelig rekonstruksjonsregime.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;&lt;b&gt;3 Klasseinndeling, klassevis avstemning og gjennomtvingelse&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Det viktigste positive grepet i proposisjonen er etter Advokatforeningens syn at rekonstruksjon i større grad kan brukes som et reelt restruktureringsverktøy, og ikke bare som et middel for sanering av usikret leverandørgjeld.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen har tidligere fremhevet at klasseinndeling skal gjøre det mulig å finne skreddersydde løsninger for ulike kreditorgrupper, samtidig som et mindretall ikke skal kunne blokkere en løsning som er bedre enn konkurs. Særlig viktig er det at også sikrede kreditorer må kunne inngå i et demokratisk basert spleiselag, fordi det ellers i praksis kan være én eller noen få aktører som stenger for løsninger flertallet ønsker.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Et grunnleggende poeng er at dagens regler i hovedsak har medført at det i praksis særlig er usikret og uprioritert gjeld som må ta tap som del av en rekonstruksjon. Med de nye reglene kan byrdene i større grad fordeles mellom flere interessenter. Panthavere og eiere kan i større utstrekning bli del av løsningen, mens kreditorene samtidig har vern mot misbruk og ikke skal kunne tvinges inn i en løsning som er dårligere enn konkurs.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Dette er viktig også av hensyn til legitimiteten i ordningen. Rekonstruksjon bør ikke fremstå som en ordning hvor bare de svakeste kreditorene må bære kostnaden, men som et rammeverk for mer balanserte løsninger der flere berørte parter kan bidra til at levedyktige virksomheter overlever.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;&lt;strong&gt;4&lt;/strong&gt;&lt;b&gt; Positive prosessuelle valg&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Det er også positivt at lovgiver legger vekt på løsninger som styrker tilliten til prosessen og gjør regelverket mer praktisk anvendelig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen har tidligere understreket at rekonstruksjonsprosessen normalt bør bygge på obligatorisk rekonstruktør, fordi kreditorenes tillit til prosessen svekkes dersom skyldneren skal håndtere den alene uten tilstrekkelig kontroll og tilsyn.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tilsvarende har Advokatforeningen fremhevet at automatisk kreditorbeskyttelse ved åpning er viktig for å sikre arbeidsro, hindre hastige enkeltforfølgninger og øke sjansen for vellykkede rekonstruksjoner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det har også vært et viktig synspunkt at rekonstruktøren bør være advokat med erfaring fra insolvensbehandling, fordi reglene er komplekse og forutsetter solid juridisk og praktisk kompetanse.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;&lt;b&gt;5 Finansiering og verdsettelse&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen er også positiv til at verktøykassen styrkes gjennom regler om finansiering og verdsettelse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For virksomheter i rekonstruksjon vil tilgang til finansiering av rekonstruksjonsprosessen ofte være avgjørende, og Advokatforeningen har derfor tidligere anbefalt en mer fleksibel ordning for rekonstruksjonsfinansiering enn dagens modell.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er viktig fordi hovedutfordringen i mange rekonstruksjoner nettopp er å sikre tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre prosessen og opprettholde drift mens den pågår. Uten slik finansiering vil mange ellers levedyktige virksomheter raskt miste verdier, kunder og nøkkelpersonell før en plan rekker å bli fremforhandlet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Adgang til finansiering med prioritet vil også ofte være i eksisterende panthaveres interesse. Alternativet kan lett være driftsstans, verdiforringelse og et svakere samlet resultat enn ved en kontrollert rekonstruksjon. Lovforslaget har dessuten inntatt flere mekanismer for å ivareta interessene til berørte kreditorer/panthavere, blant annet gjennom klare rammer for prosessen, begrensninger i hvor mye ny finansiering kan forringe eksisterende pant, og en førsterett til å yte slikt lån for eksisterende panthavere.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Videre har Advokatforeningen pekt på at tidlig og effektiv avklaring av verdi- og fordelingsspørsmål er sentralt for å unngå unødige kostnader og for å gi aktørene nødvendig forutberegnelighet. Verdsettelse av eiendeler og pant er en helt sentral del av rekonstruksjonsprosessen, og det er foreslått klarere og mer effektive regler på dette punktet som vil kunne redusere konflikter og styrke gjennomførbarheten av planene.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;&lt;b&gt;6 Skatte- og avgiftskrav&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen mener at det vil være meget uheldig om unntaket fra fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav ikke gjøres permanent.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Allerede i høringsuttalelsen fra 2023 fremhevet Advokatforeningen at unntaket burde videreføres fast i de permanente reglene, at forskriftsregulering ikke gir tilstrekkelig forutberegnelighet, og at erfaringene med ordningen hadde vært meget gode.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen pekte da på at adgangen til å akkordere slike offentlige krav hadde vært en reell forutsetning for flere vellykkede rekonstruksjoner, og at Konkursrådets gjennomgang av stadfestede saker underbygget dette ved at det i 18 av 22 saker ble opplyst at rekonstruksjonen enten ikke ville latt seg gjennomføre, eller at det var tvilsomt om den ville latt seg gjennomføre, uten unntaket fra fortrinnsretten.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette viser at unntaket ikke er et sidehensyn, men et sentralt og praktisk viktig virkemiddel for å få til reelle og vellykkede rekonstruksjoner.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hvis unntaket ikke gjøres permanent, er risikoen at rekonstruksjonsinstituttet igjen blir mindre treffsikkert og i praksis reduseres til et virkemiddel for sanering av usikret leverandørgjeld, mens det offentlige i større grad holdes utenfor løsningen.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Konsekvensen vil kunne bli at flere ellers levedyktige virksomheter går konkurs, selv om en rekonstruksjon kunne gitt et bedre samlet resultat.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er også negativt for Skatteetaten og staten som helhet, fordi staten ofte er den aktøren som har størst samlet økonomisk interesse i at levedyktige rekonstruksjoner lykkes, og fordi konkurs i stedet kan gi lavere dividende, økte lønnsgarantiutbetalinger, økte dagpengeutgifter og bortfall av fremtidige skatteinntekter.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen mener derfor at unntaket fra fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav bør opprettholdes permanent.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I den midlertidige rekonstruksjonsloven er det inntatt en forskriftshjemmel i dekningsloven § 9-4 fjerde ledd:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;"For å avhjelpe negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19 kan departementet i forskrift gjøre midlertidig unntak fra fortrinnsretten etter denne paragrafen. Unntak kan gjøres helt eller delvis, herunder begrenses til rekonstruksjon etter midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19"&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I «Forskrift om midlertidig unntak fra prioritetsreglene under rekonstruksjon etter midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid» § 1, fremgår følgende:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;"Fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav etter &lt;/i&gt;&lt;i&gt;dekningsloven § 9-4&lt;/i&gt;&lt;i&gt; første ledd nr. 1, 3, 4 og 5 gjelder ikke ved rekonstruksjon som åpnes med hjemmel i midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19.&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;Fortrinnsretten for fordring etter lovgivningens bestemmelser om ansvar for skattetrekk etter&amp;nbsp;&lt;/i&gt;&lt;i&gt;dekningsloven § 9-4&lt;/i&gt;&lt;i&gt; første ledd nr. 2 opprettholdes."&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen foreslår at forslaget om å oppheve dekningsloven § 9-4 ikke vedtas, og at Stortinget ber regjerningen komme tilbake med forslag til permanente regler basert på reglene i forskriften § 1.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En løsning er at dagens regel gjøres permanent, ved at unntaket i forskriften § 1 inntas i dekningsloven § 9-4 fjerde ledd, og at ordlyden endres slik at det ikke lenger er henvisning til «covid-19». Alternativt kan dagens ordning med forskriftshjemmel i dekningsloven § 9-4 fjerde ledd, og unntak i forskrift, videreføres. Samtidig anbefales å gjøre nødvendige endringer av ordlyden i både lov og forskrift når det gjelder henvisning til covid-19.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Uten et permanent unntak risikerer Skatteetaten dessuten å bli satt i en posisjon hvor utfallet i større grad beror på skiftende praksis og forvaltningsmessig velvilje enn på klare og forutsigbare regler, og hvor staten i realiteten kan bli den aktøren som motarbeider lovens formål. Konsekvensen vil kunne bli at flere ellers levedyktige virksomheter går konkurs.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;&lt;b&gt;7 Noen lovtekniske utfordringer&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen vil peke på enkelte lovtekniske forhold som bør vurderes nærmere.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Til § 29 første ledd nr. 5&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Etter Advokatforeningens syn bør det presiseres at rekonstruktøren kan sette en frist for berørte panthavere til å avgi uttalelse etter § 29 første ledd nr. 5. En nærliggende løsning vil være at uttalelsen innhentes på samme tidspunkt og med samme frist som etter § 28 annet ledd første og andre punktum.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Uten en slik fristregel er det risiko for at berørte panthavere kan forsinke eller i praksis blokkere låneopptak ved å unnlate å avgi uttalelse, dersom det samtidig legges til grunn at slik uttalelse må foreligge for at finansieringen skal kunne godkjennes. Det bør derfor av hensyn til fremdrift og forutberegnelighet fremgå uttrykkelig av bestemmelsen at det kan settes en frist.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Til § 43 andre ledd&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen mener det er uheldig dersom dokumentene nevnt i § 43 annet ledd nr. 1 til 5 uten videre skal sendes til samtlige kreditorer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For det første kan rekonstruksjonsutvalgets møtereferater inneholde vurderinger av strategisk betydning for forhandlingene, opplysninger om virksomhetens forretningsmessige forhold og personopplysninger, herunder opplysninger knyttet til ansatte. For det andre kan fordringsanmeldelser og annen relevant dokumentasjon ved omtvistede fordringer være svært omfattende og inneholde forretningssensitiv informasjon, eksempelvis om prising og kontraktsforhold. Det samme gjelder dokumenter fremlagt i forbindelse med avstemningen og eventuelle innsigelser mot stadfestelse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen kan heller ikke se at det er noe reelt behov for at samtlige kreditorer uoppfordret skal motta alle dokumentene nevnt i § 43 annet ledd. Dette gjelder særlig:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;bekreftelsen etter nr. 1, som i første rekke er et forhold retten skal kontrollere,&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;rekonstruksjonsplanen etter nr. 5, som kreditorene allerede har mottatt og stemt over, og&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;dokumentasjon som viser partenes stemmegivning, som også primært er relevant for rettens kontroll, og som ikke bør distribueres bredt til samtlige kreditorer.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Særlig i større saker kan en slik oversendelse bli meget omfattende. Dersom dokumentasjonen også må gjennomgås og sladdes for forretningshemmeligheter og personopplysninger før utsendelse, vil ordningen kunne bli betydelig ressurskrevende uten tilsvarende nytte.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokatforeningen kan ikke se at departementet særskilt har begrunnet hvorfor samtlige kreditorer skal motta en så omfattende dokumentmengde. Etter Advokatforeningens syn bør dokumentene i § 43 annet ledd nr. 1 til 5 derfor ikke sendes uoppfordret til alle berørte kreditorer. En mer hensiktsmessig løsning vil være at kreditorene gis rett til innsyn i dokumentene etter anmodning, så langt dette ikke strider mot lovgivning om taushetsplikt og personvern eller innebærer utlevering av forretningshemmeligheter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samtidig bør rekonstruktøren gi berørte kreditorer overordnet informasjon om de forhold som omfattes av § 43 annet ledd nr. 1 til 5, slik at kreditorene er tilstrekkelig orientert uten at all underliggende dokumentasjon må distribueres til samtlige.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill til Prop. 56 L - endringer i konkursloven m.v. (rekonstruksjonsforhandling). </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-24T11:57:18.4296352+02:00</dato>
      <id>84139</id>
      <organisasjon>SMB Norge</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;strong&gt;&amp;nbsp;1.Innledning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;SMB Norge er en landsomfattende interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter i Norge. Vi representerer virksomheter som utgjør ryggraden i norsk næringsliv, og som er de primære brukerne av rekonstruksjonsregelverket.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Formålet med lovendringene i Prop. 56 L (2025–2026) er å gjøre rekonstruksjonsreglene mer effektiv, slik at det legges til rette for gode rekonstruksjonsløsninger som kan redde ellers levedyktige virksomheter fra konkurs. SMB Norge støtter dette formålet fullt ut.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dagens midlertidige rekonstruksjonslov fungerer godt og har vist seg virkningsfull og effektiv i praksis. SMB Norge mener at de permanente reglene ikke bør fravike den midlertidige loven i større grad enn høyst nødvendig. Viktige momenter er at reglene er pedagogiske, tilgjengelige og kostnadseffektive. Terskelen for å søke rekonstruksjon må være så lav som mulig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;SMB Norge anmoder Justiskomiteen om å merke seg de konkrete forslagene til lovendringer og merknadspunkter som følger nedenfor.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;2. Klasseinndeling&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslaget gjør klasseinndeling obligatorisk for alle rekonstruksjoner. SMB Norge mener at departementet undervurderer den praktiske belastningen dette representerer for små og mellomstore foretak, og at det bør innføres et unntak for slike foretak. SMB Norge foreslår at terskelverdiene for små og mellomstore foretak defineres som i regnskapsloven.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Begrunnelsen for at klasseinndeling bør kunne fravikes, er at rekonstruksjon er ressurskrevende. Ledelsen og nøkkelpersoner i foretaket må bruke mye tid for å tilrettelegge, opplyse om og utarbeide planer for prosessen. I tillegg tilkommer kostnader til rekonstruktør og ev. borevisor. I mange tilfeller er små og mellomstore foretak avhengig av ytterligere bistand fra ekstern regnskapsfører og revisor, i den grad foretaket ikke selv dekker alle økonomifunksjoner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Reglene om klasseinndeling er nye og vanskelig tilgjengelig (forståelig). Reglene er ikke tidligere praktisert i Norge. Det er ingen praksis eller veiledning av betydning om hvordan klasseinndeling skal håndteres. For å kunne forstå konsekvenser og omfang vil det for mange bli nødvendig med ekstern rådgivning fra advokat eller revisor. Dernest er klasseinndeling mindre hensiktsmessig i små og mellomstore virksomheter med relativt oversiktlig sammensetning av kreditorer og kreditorinteresser. Klasseinndeling er i realiteten et verktøy for de helt store virksomheter. Slik regelsettet har blitt foreslått, frykter SMB Norge at foretak som ellers ville vært vel tjent med rekonstruksjon ikke tar sjansen fordi regelverket er for komplisert, utfallet usikkert og kostnadsdrivende.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Reglene om klasseinndeling kan dessuten føre til&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Tvist om klasseinndeling&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Økte ressurser til rådgivere både før og under rekonstruksjon&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Lav forutberegnelighet for skyldner&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;EU-direktivet, som lovforslaget støtter seg på, åpner for unntak av klasseinndeling i nasjonal rett for små og mellomstore foretak. Dette bør gjennomføres i Norge. Lovteknisk bør dette være enkelt å innta i forslaget.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;3. BEHOV FOR FORENKLET REKONSTRUKSJONSORDNING FOR SMÅ FORETAK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;SMB Norge mener at hovedutfordringen med at det foreslåtte regelverket, ikke først og fremt knytter seg til enkeltbestemmelser, men at rekonstruksjonsordningen i sin nåværende form, i for stor grad er utformet som en generell modell for alle foretak, uavhengig av størrelse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Små og mellomstore foretak har andre forutsetninger enn større virksomheter. &lt;br&gt;Dette gjelder særlig:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;begrenset administrativ kapasitet&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;svakere likviditet&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;begrenset tilgang til finansiering&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;begrenset tilgang til juridisk og finansiell kompetanse&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Rekonstruksjonsprosesser er i sin natur komplekse og ressurskrevende. For små foretak innebærer dette ofte at:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;ledelsen må bruke betydelig tid på å tilrettelegge og gjennomføre prosessen&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;det oppstår behov for omfattende ekstern bistand fra advokat, revisor og regnskapsfører.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kostnadene påløper i en fase hvor virksomheten allerede er i en presset likviditetssituasjon&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;SMB Norge vil særlig fremheve at rekonstruksjonsprosessen i mange tilfelle medfører en betydelig likviditetsbelastning. For små foretak kan dette innebære at prosessen i realiteten fremskynder konkurs, fremfor å forhindre den.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Rekonstruksjonsordningen er dermed i praksis ikke tilgjengelig for mange små foretak, selv der virksomheten er levedyktig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Etter SMB Norges syn er det derfor ikke tilstrekkelig å forenkle enkeltregler innenfor èn felles modell. For små foretak er det særig behov for en egen, forenklet prosess.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Erfaringene fra den tidligere forskriften om forenklet rekonstruksjonsforhandling for små foretak viser at det er behov for en slik differensiering. Når denne ordningen ikke videreføres, øker terskelen for å benytte rekonstruksjonsinstituttet for små virksomheter. &lt;br&gt;&lt;br&gt;SMB Norge vil i denne sammenheng også peke på at EU-direktivet som ligger til grunn for lovforslaget åpner for nasjonale tilpasninger for små og mellomstore foretak. Dette handlingsrommet bør etter vårt syn benyttes. &lt;br&gt;&lt;br&gt;Behov for nødvendig fleksibilitet i kostnadstilpasning&lt;br&gt;SMB Norge vil også peke på behovet for tilstrekkelig fleksibilitet til å tilpasse virksomhetens kostnadsnivå under rekonstruksjon. &lt;br&gt;&lt;br&gt;For små foretak utgjør lønnskostnader en betydelig del av de totale kostnadene. Muligheten til å gjennomføre nødvendige tilpasninger i virksomheten vil derfor ofte være avgjørende for om en rekonstruksjon kan lykkes.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Uten slik fleksibilitet er det en risiko for at rekonstruksjonsprosessen ikke gir reell mulighet til å gjenopprette bærekraftig drift. &lt;br&gt;&lt;br&gt;SMB Norge vil understreke at hensikten ikke er å svekke arbeidstakerrettigheter, men å sikre at levedyktige virksomheter kan videreføres og dermed bevare arbeidsplasser på sikt.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Forankring i lov&lt;br&gt;SMB Norge mener at behovet for en forenklet rekonstruksjonsordning for små foretak bør forankres i lov. &lt;br&gt;&lt;br&gt;Erfaringene fra den tidligere forskriften viser at ordninger som kun er regulert i forskrift har begrenset forutsigbarhet og kan bortfalle uten bred politisk behandling. Dette skaper usikkerhet for næringslivet. &lt;br&gt;&lt;br&gt;Små og mellomstore foretak utgår hoveddelen av norsk næringsliv, og deres behov for et tilgjengelig rekonstruksjonsverktøy bør derfor reflekteres i lovens struktur. &lt;br&gt;&lt;br&gt;Samtidig bør det åpnes for at de nærmere reglene kan fastsettes i forskrift, for å sikre nødvendig fleksibilitet og mulighet for løpende tilpasninger. &lt;br&gt;&lt;br&gt;SMB Norge forslår på denne bakgrunn:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;at det etableres en egen forenklet rekonstruksjonsordning for små foretak&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;at denne forankres i lov&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;at de nærmere prosessuelle reglene fastsettes i forskrift&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;4. Fortrinnsberettigede krav&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Etter dagens regler er skatte- og avgiftskrav uprioritert. Gjeninnføring av prioritet for slike krav vil svekke bruken av reglene, jf. erfaringene med de gamle reglene om gjeldsforhandlinger. Disse reglene ble ansett uhensiktsmessige og lite benyttet. En hovedårsak for prioritet for skatte- og avgiftskrav.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Erfaring viser at selskaper av en viss størrelse kan ha merverdiavgiftskrav som utgjør en stor del av gjeldsbyrden. Dersom disse kravene skal være fortrinnsberettigede vil det i praksis bety at Skatteetaten avgjør de fleste rekonstruksjoner, da tilgjengelige midler vil medgå til å dekke deres krav.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det vises til at Konkursrådets undersøkelse pr 25. april 2023, som er gjengitt i Prop. 56 L, viser at 18 av 22 rekonstruksjoner enten ikke ville latt seg gjennomføre eller at det er tvilsomt om det ville vært mulig å gjennomføre rekonstruksjonen dersom skatte- og avgiftskrav var fortrinnsberettigede.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Oppsummert mener SMB Norge at skatte- og avgiftskravene må ses i et større perspektiv når det kommer til rekonstruksjoner:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Skatteetaten vil som oftest komme dårligere ut ved konkurs fordi eiendelenes verdi synker betraktelig i konkurssituasjoner og NAV Lønnsgaranti har bedre prioritet&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Tap av fremtidig skatte- og avgifter fra det rekonstruerte selskapet&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Høyere arbeidsledighet og større samfunnsmessige konsekvenser gjennom flere konkurser&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Utgifter til dekning av lønnskrav gjennom statens lønnsgarantiordning&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;&amp;nbsp;5. Rekonstruktør&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Erfaringer fra dagens situasjon er at enkelte foretak unngår rekonstruksjonsinstituttet fordi de ikke har innflytelse over valg av rekonstruktør. Dette skaper usikkerhet knyttet til kompetanse, effektivitet og kostnader.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Advokat eller revisor som har bistått selskapet med begjæringen bør kunne oppnevnes, gitt at vedkommende har nødvendig insolvensrettskompetanse. Dette vil kunne føre til at foretaket har bedre kontroll over prosessen de skal inn, og kan bruken av instituttet kan øke.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For de foretak som er omfattet av forskriften bør også en registrert regnskapsfører kunne oppnevnes som rekonstruktør.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;At vedkommende advokat eller revisor som bistår med utforming av &amp;nbsp;begjæringen også oppnevnes som rekonstruktør vil også være kostnadsbesparende da vedkommende kjenner foretaket godt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er for øvrig ordningen i Sverige og Danmark.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;6. Foretaket må kunne trekke begjæringen&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Foretaket bør gis mulighet for å avslutte forhandlingene uten tvangsakkord eller konkurs. Det vil tidvis oppstå situasjoner hvor det ikke er mulig å få flertall for en rekonstruksjonsplan, samtidig som det vil være uhensiktsmessig å måtte åpne konkurs.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Mange foretak vegrer seg for å åpne rekonstruksjon fordi utfallet kan være usikkert og eneste alternativ da er konkurs. En mulighet for å trekke begjæringen etter at rekonstruksjonsforhandlinger er åpnet vil virke som en angrefrist og kunne øke bruk av rekonstruksjoner. Dette er reglene etter dansk rett. Etter det vi har mottatt av informasjon fra danske advokater har en slik tilbakekallsregel åpnet for mer benyttelse av reglene fordi man fjerner usikkerhet knyttet til mulig utfall som er enten vedtakelse eller konkurs.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;7. Lønnskrav&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Krav på ubetalt lønn og lønn i oppsigelsestiden bør dekkes under lønnsgarantien. Dette vil heller styrke enn svekke de ansattes rettigheter.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>ENDRINGER I  KONKURSLOVEN MV. (REKONSTRUKSJONSFORHANDLING) - MÅ TA HENSYN TIL MINDRE FORETAK</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-26T21:55:40.8169378+02:00</dato>
      <id>84498</id>
      <organisasjon>Virke</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Hovedorganisasjonen Virke representerer om lag 25 000 virksomheter med over 300 000 ansatte innen handels- og tjenestenæringene. Disse næringene&amp;nbsp;sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Virke takker for muligheten til å gi innspill til Justiskomiteens behandling av Prop. 56 L (2025&lt;b&gt;-&lt;/b&gt;2026), og vi vil avgrense våre merknader til det som står om statens fortrinnsrett til skatter og avgifter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Regjeringen foreslår i Prop. 56 L (2025-2026) at det midlertidige unntaket for krav på formuesskatt, inntektsskatt, merverdiavgift og trygdeavgift ikke videreføres. Å gi disse kravene fortrinnsrett vil i praksis innebære at rekonstruksjon ofte ikke lar seg gjennomføre, fordi vesentlige midler bindes opp i dekning av skatte- og avgiftskrav. Dette fremgår tydelig av høringsinstansenes erfaringer, jf. kapittel 10.3.4 i proposisjonen, blant annet Konkursrådets gjennomgang av gjennomførte rekonstruksjoner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Når skatte- og avgiftskrav gis fortrinnsrett, reduseres dekningsmulighetene for øvrige kreditorer. Dette svekker deres insentiver til å støtte en rekonstruksjonsplan, særlig for usikrede kreditorer og leverandører. Når flere virksomheter går konkurs i stedet for å bli rekonstruert, vil dette i praksis innebære økte utgifter for staten, blant annet gjennom lønnsgarantiordningen. Dette innebærer også tap av fremtidige skatte- og avgiftsinntekter fra virksomhetene og underbygger at prioritet for skattekrav ikke nødvendigvis er i statens egen langsiktige interesse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Sverige og Danmark har valgt løsninger der staten ikke gis fortrinnsrett i rekonstruksjon, nettopp fordi erfaringen viser at dette reduserer sannsynligheten for vellykkede rekonstruksjoner. Regjeringens forslag innebærer derfor et brudd både med nordisk praksis og med formålet bak det midlertidige norske regelverket. Proposisjonen bygger på erfaringene med de tidligere reglene om gjeldsforhandling, der prioriterte skatte- og avgiftskrav var en viktig grunn til at ordningen var lite brukt og lite effektiv.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hovedorganisasjonen Virke ber derfor justiskomiteen om å videreføre unntaket for krav på formuesskatt, inntektsskatt, merverdiavgift og trygdeavgift og gjøre dette unntaket permanent.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill fra Virke til høring om Prop. 56 L (2025-2026)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>