<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T22:47:46.2835053+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005879</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T22:01:27.375803+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>KOMMFORV</id>
    <navn>Kommunal- og forvaltningskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-29T17:30:43.5920363+02:00</dato>
      <id>84625</id>
      <organisasjon>Abelia</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter og ideell sektor i NHO. Vi organiserer 2.900 virksomheter med nær 66.000 årsverk og arbeider for at Norge skal omstilles til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn.&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Abelia takker for muligheten til å avgi høringssvar på Prop. 54 LS (2025 – 2026) Lov om datadeling og dataforvaltning.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For å høste av fortrinnet Norge har som et av verdens mest digitaliserte land er vi avhengige av at fellesskapets data gjøres tilgjengelig for både offentlig, privat og ideell sektor. Som blant annet Riksrevisjonen tidligere har påpekt, sitter offentlig sektor på mye data som ikke deles og gjenbrukes, og den overordnede vurderingen av situasjonen er "ikke tilfredsstillende". Årsakene til dette er mange, men kapasitet, insentiver og uklart juridisk grunnlag er blant de viktigste.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi spilte derfor inn i forkant av utvalgsarbeidet proposisjonen er basert på, så vel som til viderebruksutvalget, behovet for en delingsplikt. I motsetning til en situasjon hvor næringslivet, journalister og andre aktivt må be om innsyn i data, har vårt utgangspunkt vært at offentlig sektor bør ha en plikt til aktiv tilgjengeliggjøring av data. På den måten sikrer man at også data som er lite kjent blir mer tilgjengelig, og man senker to av de viktigste barrierene for deling i dag – uklart juridisk grunnlag og mangel på insentiver.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Abelia mener at data som produseres av eller for det offentlige som utgangspunkt tilhører allmennheten og derfor skal deles åpent, såfremt det ikke foreligger juridiske begrensninger for dette (som personvern, nasjonal sikkerhet, opphavsrettslige begrensninger e.l.). I tillegg til tilgjengeliggjøring av eksisterende datasett, bør det offentlige legge til rette for mer og bedre innsamling av data gjennom sitt virke og infrastruktur. En offentlig virksomhet må dele data når den kan, og skjerme når den må.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Abelia er skuffet over at dette ambisjonsnivået ikke er tydeliggjort i Prop. 54 LS (2025 – 2026) Lov om datadeling og dataforvaltning. Ut over dette støtter vi i all hovedsak departementets vurderinger og helheten i lovforslaget.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Innebygd åpenhet og plikt til tilrettelegging og deling&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Prop. 54 LS (2025 – 2026) er i stor grad basert på NOU 2024:14 - Med lov skal data deles, som la frem et helhetlig forslag til regulering av viderebruk av offentlig informasjon og implementering av åpne data-direktivet (EU) 2019/1024), gjennomføringsrettsakten om datasett med høy verdi (EU) 2023/138) og dataforvaltningsforordningen (EU) 2022/868).&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det følger av åpne data-direktivet artikkel 5 nr. 2 at landene skal oppmuntre til at offentlig sektor produserer og tilgjengeliggjør dokumenter som hører inn under direktivets virkeområde, i samsvar med prinsippet om innebygget åpenhet:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;"Member States shall encourage public sector bodies and public undertakings to produce and make available documents falling within the scope of this Directive in accordance with the principle of ‘open by design and by default’."&lt;/i&gt;&lt;br&gt;Som utvalget understreker i utredningen er prinsippet om innebygd åpenhet er ikke rettslig bindende, men et signal til offentlige organer og foretak om å ha en fremoverlent, proaktiv til nærming til åpenhet i tilrettelegging av data- og informasjonssystemer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Utvalget var delt i synet på hvordan på hvordan et slikt prinsipp burde komme til uttrykk, men enige om at prinsippet burde gis uttrykk i loven. Utvalget "&lt;i&gt;forbinder dette prinsippet med en plikt for myndighetene til å gjøre egne data tilgjengelige for offentligheten som en standardregel [...]".&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Abelia støttet i likhet med blant annet Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, og Språkrådet utvalgsmedlemmene Austlid, Broomfield, Bygrave, Kielland og Nyruds forslag om en §&amp;nbsp;5 fjerde ledd med følgende tekst: "&lt;i&gt;I tråd med prinsippene om innebygd åpenhet og åpenhet som standardinnstilling skal offentlige virksomheter ved anskaffelser og ved design av egne systemer sørge for løsninger som letter deling av data for økt viderebruk".&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ingen av utvalgets forslag er imidlertid tatt med i Prop. 54 LS (2025 – 2026), og departementet begrunner dette med at "&lt;i&gt;det ikke er nødvendig med en lovfesting av prinsippet om innebygd åpenhet. Departementet vektlegger her at dette ikke betyr at inne bygd åpenhet ikke er en fornuftig tilnærming. Forslagene til utvalget om bestemmelsene som gjennomfører artikkel 5 nr. 2 medfører imidlertid ikke tydelige rettslige plikter eller rettigheter der etterlevelsen kan etterprøves. Departementet ser det derfor som lite hensiktsmessig å lovfeste et prinsipp uten at det også innebærer forpliktelser eller rettigheter&lt;/i&gt;".&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Abelia kan forstå departementets utgangspunkt, men savner samtidig en tydeligere plikt til tilrettelegging for åpenhet og deling. Som nevnt over deles det i dag for lite data fra offentlig sektor, og næringslivet opplever i mange tilfeller at prosessene med å få tak i data som i utgangspunktet burde vært offentlig tilgjengelige er unødvendig tidkrevende og vanskelige. Utstrakt bruk av innsyn fra næringsliv, journalister og befolkningen fører dessuten til økt ressursbruk til saksbehandling.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi mener derfor Stortinget i behandlingen av Prop. 54 LS (2025 – 2026) bør be regjeringen følge opp med tiltak for å oppfylle åpne data-direktivet artikkel 5 nr. 2: "&lt;i&gt;landene skal oppmuntre til at offentlig sektor produserer og tilgjengeliggjør dokumenter som hører inn under direktivets virkeområde, i samsvar med prinsippet om innebygget åpenhet&lt;/i&gt;."&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Abelias høringssvar på Prop. 54 LS (2025 – 2026) Lov om datadeling og dataforvaltning.</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-29T21:24:57.8230268+02:00</dato>
      <id>84632</id>
      <organisasjon>Foreningen INIO og DAMA Norge</organisasjon>
      <tekst>&lt;h3&gt;Sammendrag&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Begge foreninger støtter formålet og retningen med Prop. 54 LS (2025-2026). Vi ønsker å belyse noen momenter som kan gjøre totaliteten av datakrav mer etterlevbar for offentlige organ og samfunnsøkonomisk bærekraftig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi foreslår en begrepspresisering om at det er &lt;i&gt;datasett&lt;/i&gt; snarere enn &lt;i&gt;data&lt;/i&gt; som er ekvivalent til &lt;i&gt;dokument&lt;/i&gt;. Videre argumenterer vi for å legaldefinere begrepet &lt;i&gt;metadata&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi reiser en problemstilling rundt økonomiske og administrative utfordringer ved dagens og kommende styringsmodell rundt datasett som er ute av administrativ bruk.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Til slutt foreslår vi en løsning på den problemstillingen som komitéen kan legge fram for å støtte det videre digitaliseringsarbeidet til offentlig sektor.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Om avsenderne&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Dette innspillet er skrevet av foreningen INIO og DAMA Norge i samarbeid. Begge interesseorganisasjoner skrev innspill til NOU 2024:14 Med lov skal data deles. Dette innspillet er en felles oppfølging og syntese av organisasjonenes standpunkter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;DAMA - Data Management Association Norway&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;DAMA er en faglig organisasjon som arbeider for å standardisere og formalisere data management i Norge for å øke kompetanse og kunnskapsnivå innen fagfeltet. DAMA fasiliterer erfaringsdeling rundt data management, og ønsker å ha en positiv sosial innvirkning på samfunnet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Foreningen INIO &lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Foreningen INIO er landets største faglige interesseorganisasjon for informasjonsforvaltning, dokumentasjonsforvaltning og arkiv, stiftet 25. oktober 1961 med formål å øke kompetanse og bevissthet om vårt fagområde. Styring og kontroll på informasjon, dokumentasjon og data er en forutsetning for at virksomheter og politikere ivaretar sitt samfunnsansvar, driver effektivt, og etterlever kravene til etterrettelighet, etterprøvbarhet, åpenhet og personvern. Helhetlig informasjonsforvaltning danner også grunnlag for demokrati, beredskap og samfunnssikkerhet, samt en digital resiliens.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Begrepene datasett og metadata&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag til endring:&lt;/strong&gt; "datasett: logisk avgrenset mengde data som betraktes som en enhet" tas inn i § 3 Definisjoner.&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Både NOU'en og proposisjonen resonnerer godt og framtidsrettet rundt begrepene "dokument" og "data", og anfører at disse er sidestilte størrelser innen samme kategori. Vi mener det er en god og nødvendig presisering av en tilstand som har vært med oss en stund implisitt, men neppe tilstrekkelig praktisert. Vi vil likevel foreslå at å sidestille begrepet "dokument" med "datasett", heller enn "data", vil fange momentet om logisk avgrensning bedre enn lovforslaget gjør slik det foreligger nå.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag til endring:&lt;/strong&gt; "metadata: data som beskriver andre data" tas inn i § 3 Definisjoner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I proposisjonen argumenterer departementet i kapittel 7.2.5 siste avsnitt imot å gi "metadata" en legaldefinisjon. Argumentet er at "metadata" er et "teknisk begrep som endrer seg kontinuerlig", og at metadata ikke er "én stabil kategori, men et bevegelig og semantisk felt". Dermed risikerer en legaldefinisjon å bli utdatert.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Proposisjonens kapittel 11 redegjør for en plikt til å publisere metadata til en nasjonal katalog. Arkivforskriften § 15 inneholder også føringer om å registrere og publisere metadata. En slik plikt bør følges av en legaldefinisjon som &lt;i&gt;er&lt;/i&gt; nettopp stabil over tid og som sikrer at plikten kan etterleves på en forutsigbar og enhetlig måte. Derfor foreslår vi at definisjonen "metadata: data som beskriver andre data" tas inn i § 3 Definisjoner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;&lt;strong&gt;Ny dataforvaltningslov avdekker utfordringer med dagens styringsmodell&lt;/strong&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Problemstilling:&lt;/strong&gt; Ansvaret for å løpende tilby datasett med viderebruksverdi over tid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Lovforslaget sier ikke noe eksplisitt om at det kun er "ferske" data som kan ha viderebruksverdi. Dermed kan en se for seg et scenario der organene er ansvarlig for å løpende tilby data de selv har skapt, men som de selv ikke har bruk for mer. Over tid blir den oppgaven kostbar og omfattende etter hvert som formater og teknologi foreldes og mengden data øker.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette likner på et behov for livsløpshåndtering som vi kjenner fra dokumentasjonsforvaltning og arkiv, der dokumentasjon som skal bevares for ettertiden overføres til en bevaringsinstitusjon. Statlige organ overfører til Nasjonalarkivet, kommunene og fylkeskommunene har enten selvstendige institusjoner eller har gått sammen i interkommunale samarbeidsordninger.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Siden et gitt datasett hos et offentlig organ godt kan ha bevaringsverdi, viderebruksverdi &lt;i&gt;eller begge deler samtidig&lt;/i&gt; etterlater dette lovforslaget et ubesvart spørsmål om hva slags modell offentlig sektor som helhet skal ha for å tilby (og dermed holde ved like) data over tid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tar vi innover oss alle de andre fellesoffentlige lovene som kan sies å uttrykke krav til styring og håndtering av data hos et offentlig organ, som både NOU 2024:14 og Prop. 54 LS (2025-2026) drøfter godt og grundig, er det ikke vanskelig å se at innføring av ytterligere én slik lov uten et betraktelig, helhetlig juridisk forenklings- og harmoniseringsarbeid gjør det både dyrere og vanskeligere å etterleve dem alle. Proposisjonen vedgår at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget er usikre samtidig med at kravene til en viss grad allerede er til stede i blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven. Vi ser en stor risiko for at denne loven sammen med de andre vil påføre belastning på en allerede krevende økonomisk situasjon i kommuner og forvaltningen for øvrig. Vi vil også understreke risikoen for å gå glipp av muligheten til forenkling og samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger ved å ikke gjøre en nødvendig samordning av lovkravene.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;&lt;strong&gt;Forslag om harmonisering av lovverk som uttrykker"datakrav"&lt;/strong&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Vi vil anmode komitéen til å ta til orde for at det iverksettes en grundig gjennomgang av alt fellesoffentlig regelverk som kan sies å uttrykke &lt;i&gt;datakrav&lt;/i&gt;—altså krav som stilles til hvordan ethvert offentlig organ håndterer sine data. EU har fra før lansert forenklingsinitiativet "digital omnibus", med eksplisitt formål å forenkle reguleringene på unionsnivå som legger føringer for data. Dette kan sies å være en erkjennelse av et liknende problem vi har skissert ovenfor. Et tilsvarende initiativ på nasjonalt nivå kan, i tillegg til å gjøre det mulig for kommuner, fylkeskommuner og statlige etater å faktisk etterleve disse lovene, være nøkkelen til å løse floken med fragmentert og langsom digitalisering av offentlig sektor. I et samfunn med god datastyring er det ikke tvil om hvor data finnes, hvilke som skal publiseres, hvilke man kan dele etter visse vilkår, hvilke som skal bevares og hvilke som skal slettes. Og starten på det er et helhetlig utformet lovverk, med felles begreper, med roller som fungerer på tvers av lover og sektorer, støttet av gode felleskomponenter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Begge foreninger stiller selvsagt velvillig opp når et slikt arbeid eventuelt blir besluttet.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Felles skriftlig innspill på dataforvaltnings- og datadelingslov fra Foreningen INIO og DAMA Norge</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-29T16:12:59.7231897+02:00</dato>
      <id>84621</id>
      <organisasjon>Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Norsk Presseforbund (NP), Norsk Redaktørforening (NR), Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Journalistlag (NJ) støtter hovedgrepet i proposisjonen om å etablere et mer helhetlig regelverk for viderebruk av offentlig informasjon.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Redaksjonelle medier er i økende grad avhengige av tilgang til strukturerte datasett, metadata og digitale registre for å kunne drive undersøkende journalistikk, ettergå offentlig ressursbruk og ivareta pressens demokratiske kontrollfunksjon.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er derfor positivt at regjeringen foreslår en egen lov som tydeliggjør at offentlige data skal kunne viderebrukes til ethvert formål.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samtidig mener vi at lovforslaget i for stor grad prioriterer fleksibilitet for forvaltningen fremfor forpliktelser som faktisk sikrer tilgjengeliggjøring og viderebruk i praksis. Det svekker lovens potensial til å oppfylle formålet i § 1 om å fremme viderebruk, innovasjon og åpenhet gjennom enklere tilgang til offentlig informasjon.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;1. For omfattende skjønnsunntak svekker lovens effekt&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Lovforslaget inneholder flere skjønnsmessige forbehold, blant annet formuleringer som:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;«dersom det er mulig og formålstjenlig»&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;«dersom dette ikke medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde»&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Dette gjelder særlig §§ 9, 10 og 11.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Slike formuleringer gir offentlige virksomheter et for vidt handlingsrom til å unnlate deling. Når loven samtidig skal legge til rette for mer tilgjengeliggjøring, bør terskelen for å avvise deling være tydeligere og snevrere definert.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;2. Behovet for publisering av metadata (§ 9)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi ønsker å fremheve viktigheten av at offentlige virksomheter publiserer metadata, inkludert beskyttede data.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Metadata gir innsikt i hvilke datasett, modeller og informasjonsgrunnlag offentlige virksomheter bygger beslutninger på. Dette er viktig for journalistikken – og ikke minst for demokratisk kontroll og etterprøvbarhet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For journalister kan tilgang til metadata gjøre det mulig å avdekke feil, svakheter eller systematiske skjevheter i offentlig beslutningsgrunnlag. Når stadig flere beslutningsprosesser digitaliseres, blir dette enda viktigere.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;3. Prinsippet om innebygd åpenhet er ikke fulgt opp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Etter vårt syn er dette en av proposisjonens største svakheter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Et mindretall i Viderebruksutvalget foreslo at offentlige virksomheter ved anskaffelse og utvikling av nye digitale systemer skulle sikre løsninger som legger til rette for datadeling og viderebruk. Dette er ikke fulgt opp i proposisjonen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Konsekvensen er at offentlige virksomheter fortsatt kan investere i systemer som gjør det vanskelig eller kostbart å hente ut, sammenstille og dele data. Dette ser vi allerede i dag når manglende tekniske løsninger brukes som begrunnelse for manglende tilgjengeliggjøring.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er dårlig ressursbruk å bygge nye digitale siloer samtidig som lovverket skal fremme datadeling. Komiteen bør be regjeringen følge opp prinsippet om innebygd åpenhet i senere lovarbeid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;4. For mye overlates til forskrift&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Store deler av lovens praktiske betydning utsettes til senere forskrifter, blant annet:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;hvilke metadata som skal publiseres&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;hvilke datasett som skal gjøres tilgjengelige&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;tekniske standarder&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;klageordninger&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;betalingsordninger&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Dette skaper usikkerhet for både brukere og virksomheter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Når så sentrale spørsmål ikke avklares i loven, blir det vanskelig å vurdere hvor stor den reelle endringen faktisk vil være. Vi ber derfor komiteen understreke at forskriftene må sendes på brede offentlige høringer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;5. Aktiv tilgjengeliggjøring bør være hovedregelen&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Lovforslaget bygger fortsatt i stor grad på at brukere selv må be om tilgang til data.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;På sikt bør aktiv tilgjengeliggjøring være hovedregelen. Det vil:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;redusere antall innsynskrav&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;redusere ressursbruk i forvaltningen&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;gi lik tilgang til informasjon&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;styrke tilliten til offentlig sektor&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;legge til rette for innovasjon og nye tjenester&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;styrke undersøkende journalistikk&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Aktiv publisering av relevante data vil både styrke offentligheten og gjøre forvaltningen mer effektiv. Komiteen bør derfor tydelig understreke at dette må være retningen for videre regelverksutvikling.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill til Prop. 54 LS – lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-29T23:01:22.2747718+02:00</dato>
      <id>84634</id>
      <organisasjon>TEK Norge</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Til kommunal- og forvaltningskomiteen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge viser til Prop. 54 LS (2025-2026) om lov om datadeling og dataforvaltning. TEK Norge representerer teknologi- og tjenesteleverandører som leverer digitale løsninger, plattformer, rådgivning og infrastruktur til offentlig og privat sektor.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norge står ved et veiskille for den digitale dataøkonomien. Dataforvaltningsloven gjennomfører et EU-regelverk med potensial til å utløse betydelig verdiskaping innen eiendom, mobilitet, bygg, finans, miljø og kunstig intelligens. Riktig gjennomført kan loven gi grunnlag for nye tjenester, bedre offentlige tjenester og sterkere norske leverandørmiljøer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Erfaringen fra tidligere digital regulering, blant annet GDPR, er at gjennomføringsmodellen er avgjørende. Regler som i utgangspunktet skal gi tillit og innovasjon, kan i praksis gi usikkerhet hvis veiledning, roller og ansvar ikke avklares tidlig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forskjellen ligger i detaljene: hvordan vi avklarer roller mellom tilsyn, veiledning og plattformdrift, hvordan vi plasserer kostnadsansvar for tekniske leveranser, og hvordan vi sikrer at nye offentlige løsninger utvikles i dialog med markedet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge støtter at loven vedtas, og gir i hovedsak sin tilslutning til proposisjonens vurderinger. Vi er innforstått med at dataforvaltningsforordningen setter rammer for nasjonalt handlingsrom. Vår tilbakemelding gjelder derfor i første rekke gjennomføringen: forskrifter, veiledning, rolleavklaring og kontraktspraksis.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En ansvarlig gjennomføring av dataforvaltningsloven bør etter vår vurdering bygge på tre prinsipper:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Rolleavklaring: Tilsynsrolle og markedsrolle må skilles tydelig, og veiledningsrollen må være forutsigbar.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Teknisk realisme: Krav til metadata, API-er og eksport må følges av avklart kostnadsansvar.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Markedsdialog: Nye offentlige løsninger bør forutgås av en vurdering av om markedet kan levere.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge ber særlig komiteen merke seg fire forhold: nye offentlige dataplattformer bør vurderes opp mot markedet før staten bygger videre i egenregi; roller for tilsyn, veiledning og plattformdrift bør skilles tydelig; tekniske krav til metadata, API-er og eksport bør behandles som reelle leveranser med avklart kostnadsansvar; og offentlige data bør avgrenses tydelig mot leverandørdata, sikkerhetslogger, telemetri og tredjepartsdata.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;1. Loven åpner et marked og bør gjennomføres slik at markedet kan vokse&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Krav til åpne formater, metadata, API-er og datasett med høy verdi gir grunnlag for nye tjenester og økt etterspørsel etter kompetanse innen datakataloger, integrasjoner, sikre behandlingsmiljøer og KI-anvendelser. Dette er positivt, og TEK Norge støtter denne ambisjonen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For at loven skal realisere dette potensialet, er det avgjørende at offentlige og private roller avklares tidlig. Dataforvaltningsforordningen pålegger det offentlige å etablere visse funksjoner, blant annet et sentralt informasjonspunkt og en SMB-rettet dialog- og informasjonskanal etter artikkel 8. TEK Norge anerkjenner at disse funksjonene er pålagt og ikke kan velges bort.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Spørsmålet er hvor langt videreutviklingen av slike funksjoner skal gå utover det forordningen krever. Når data.norge.no videreutvikles med automatisert metadatahøsting, veiledning og eventuelle nye integrasjonsfunksjoner, beveger løsningen seg fra registerfunksjon mot datainfrastruktur, et område der private leverandører allerede leverer, og kan levere mer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at departementet etablerer en praksis der nye eller utvidede funksjoner i offentlige dataplattformer vurderes opp mot markedet før de bygges i egenregi. Spørsmålet bør ikke være om staten kan bygge løsningen, men om markedet kan levere bedre, raskere eller mer kostnadseffektivt. Det samme gjelder sikre behandlingsmiljøer, der offentlige løsninger som microdata.no ikke bør bli en automatisk standard som gjør det mindre attraktivt å utvikle private alternativer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er ikke et argument mot offentlig infrastruktur. Det er et argument for at infrastrukturvalg tas etter dialog og at loven dermed bygger markedet den er ment å tjene.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;2. Roller for tilsyn, veiledning og plattformdrift bør skilles tydelig&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Loven etablerer nye offentlige roller: utpekt myndighet etter forordningen artikkel 7, sentralt informasjonspunkt etter artikkel 8 og tilsynsmyndighet for dataformidlingstjenester. Samtidig blir dataformidlingstjenester en ny regulert markedskategori i norsk rett, med egne krav til tilbydere og eget tilsyn. Rolleavklaringen mellom tilsyn, veiledning og offentlige plattformfunksjoner vil derfor ha betydning for hvordan markedet utvikler seg.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge mener at tilsynsrollen for dataformidlingstjenester bør ligge hos et organ som ikke samtidig drifter, utvikler eller eier løsninger i samme marked. Dette handler om konkurransenøytralitet i en ny markedskategori. Leverandører må kunne møte myndighetene som regulator, ikke som potensiell konkurrent eller plattformeier. Uklar veiledning og uforutsigbar myndighetspraksis kan ellers skape regulatorisk usikkerhet og hemme investeringsvilje.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Departementet har valgt å fastsette tilsynsmyndighet i forskrift, og plassering av utpekt myndighet skal skje gjennom tildelingsbrev eller instruks. TEK Norge forstår den administrative logikken i dette, men understreker at det er desto viktigere at Stortinget er tydelig i komiteens merknader om prinsippet: konkurransenøytralitet i en ny markedskategori forutsetter et organisatorisk skille mellom tilsynsrolle og markedsrolle.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at komiteen ber departementet redegjøre for hvordan dette skillet vil sikres i den kommende forskriften.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;3. Tilsynsmodellen må bygge på veiledning først og koordineres på tvers&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For nye aktører og SMB-er vil det være avgjørende å få raske og tydelige avklaringer om krav, notifisering, dokumentasjon og tillatte forretningsmodeller. Erfaringene fra GDPR viste at regulatorisk usikkerhet i oppstartsfasen kan føre til at innovative prosjekter utsettes eller velges bort, særlig blant bedrifter med begrensede juridiske ressurser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at prinsippet om «veiledning først» gjøres operativt også i dataforvaltningsloven, for eksempel gjennom skriftlig veiledning ved førstegangsavvik og adgang til retting før sanksjoner vurderes, der bruddet ikke er alvorlig eller gjentatt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tilsynsmodellen må dessuten ses i sammenheng med øvrige digitale regelverk: KI-forordningen, Data Act, NIS2 og dataforvaltningsforordningen. Norske teknologileverandører opererer på tvers av disse regelverkene, og samme dataflyt kan berøre personvern, cybersikkerhet, KI, datadeling og kontrakt samtidig. TEK Norge anbefaler at departementet vurderer en koordinert tilsynsorganisering på det digitale området, slik at virksomhetene ikke møter fragmenterte eller motstridende tolkninger fra ulike myndigheter. Dette er også i tråd med utvalgets egne anbefalinger (Prop. 54 LS s. 97, pkt. 15.6.4).&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;4. Metadata-, API- og HVD-krav må gjennomføres med realistisk kostnadsansvar&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Lovforslaget stiller nye krav til teknisk tilgjengeliggjøring av data. Departementet har selv understreket at § 10 om metadata inneholder et unntaksrom ved «uforholdsmessig arbeidsmengde», og at kommuner som må anskaffe nye systemer faller utenfor kravet. TEK Norge støtter denne tilnærmingen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det vi imidlertid ser behov for å presisere, er hva som skjer når kommuner faktisk skal levere: etablere API-er, strukturere data og bygge eksportfunksjonalitet. Mange kommuner er bundet til eldre fagsystemer. Når de pålegges plikter, vil de ofte være avhengige av leverandøren for å oppfylle dem. Hvis dette ikke er regulert i eksisterende avtaler, blir resultatet tilleggsbestillinger eller nye anskaffelser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Skatteforsks rapport &lt;i&gt;Fra visjon til virkelighet (&lt;/i&gt;2025) peker på manglende felles begrepsapparat, varierende datakvalitet og usikkerhet rundt eksterne data som de sentrale utfordringene ved sammenstilling og kontekstualisering av offentlige data og viser at dette krever kontinuerlig arbeid med begrepskataloger og strukturerte beskrivelser (Skatteforsk/NMBU, s. 11-12). Dette er ikke administrativ opprydding. Det er en teknisk og organisatorisk leveranse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at veiledningen til loven er tydelig på at tekniske tilpasninger skal kostnadsplasseres. Der arbeidet bestilles av kunden, bør arbeidet spesifiseres, prises og avtales, normalt etter medgått tid med mindre annet er avtalt. Uten en slik avklaring risikerer man at kravene i praksis skyves over på leverandørene uten kompensasjon.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Teknisk realisme gjelder også sikkerhetslogger, backup og lovpålagt retensjon. I sky- og infrastrukturløsninger kan slike data ikke håndteres som vanlige datasett. Krav om tilgjengeliggjøring bør ikke tolkes slik at leverandører pålegges å utlevere eller endre slike data uten særskilt vurdering av sikkerhet, ansvar og lovpålagte bevaringskrav.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;5. Offentlige data bør avgrenses mot leverandørdata og felles data&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dataforvaltningsloven retter seg mot offentlige data, men disse dataene ligger i praksis ofte i systemer utviklet og driftet av private leverandører. Loven avklarer ikke uttrykkelig hvordan grensen skal trekkes mot leverandørens drifts- og systemdata, data som oppstår gjennom samhandling, og tredjepartsdata. TEK Norge mener derfor at dette må avklares i veiledning og kontraktspraksis.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Offentlige virksomheter må selvsagt kunne oppfylle lovens krav til viderebruk. Samtidig bør ikke loven praktiseres slik at leverandørens systemdata, telemetri, sikkerhetsdata eller innsiktsdata, altså data som brukes til drift, sikkerhet, feilretting og videreutvikling av løsningen, automatisk omfattes av kundens rett til tilgjengeliggjøring. Forretningshemmeligheter, opphavsrett og databasevern må vernes også når data deles, i tråd med dataforvaltningsforordningen artikkel 5.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Uten en slik avgrensning risikerer man at pliktene etter loven tolkes for bredt i offentlige anskaffelser, med den konsekvens at leverandører tar forbehold, priser inn risiko eller begrenser funksjonalitet som ellers kunne bidratt til sikkerhet og videreutvikling.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at veiledningen til loven adresserer dette skillet eksplisitt, og at det reflekteres i videre arbeid med Statens standardavtaler.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;6. Datasett med høy verdi: gratis tilgang forutsetter finansiering av datakvalitet&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge støtter at datasett med høy verdi gjøres tilgjengelige for viderebruk. For at markedet faktisk skal kunne bygge tjenester på disse dataene, må de imidlertid være oppdaterte, dokumenterte, stabile og av tilstrekkelig kvalitet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Menon Economics har anslått at gratisregelen kan medføre om lag 77 millioner kroner i årlig tap av salgsinntekter (Prop. 54 LS s. 106, pkt. 17). Departementet mener kostnadene vil bli lavere som følge av at unntakene i § 10 er videre enn Menon la til grunn. Uavhengig av det konkrete beløpet er det underliggende prinsippet viktig: der brukerbetaling i dag finansierer vedlikehold og kvalitetssikring, må det etableres overgangs- eller finansieringsmodeller som sikrer at datakvaliteten ikke svekkes.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er særlig konkret for detaljerte geodata. Kartverket og Geovekst har i høringen pekt på at HVD-forordningen gjelder et mindre detaljert nivå enn FKB-data, og at full frigivelse av detaljerte data kan svekke finansieringsgrunnlaget for oppdatering, kvalitetssikring, API-er og drift. TEK Norge mener dette ikke bør brukes som argument mot tilgjengeliggjøring, men som et argument for at gratis tilgang må følges av en bærekraftig finansieringsmodell. Uten en slik modell kan datakvaliteten svekkes, og kostnaden flyttes til leverandører som må kontrollere, vaske og rette data før de kan brukes i nye tjenester.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;7. Brede forskriftshjemler forutsetter ordinær markedsdialog&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Lovforslaget inneholder flere forskriftshjemler som vil få stor betydning for markedet: tekniske krav, metadata, datasett med høy verdi, betaling, klageordninger og pålegg om tilgjengeliggjøring. Mye av det reelle innholdet i loven vil bli fastsatt i ettertid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For leverandører, særlig SMB-er, skaper dette en utfordrende situasjon: de må investere, prise og tilpasse løsninger uten å vite hvilke standarder og forvaltningsmodeller som faktisk kommer.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;15 fortjener særskilt oppmerksomhet. Bestemmelsen gir en bred nasjonal hjemmel for å pålegge tilgjengeliggjøring, og departementet presiserer at den ikke begrenses til Dataprioriteringsrådets anbefalinger (Prop. 54 LS s. 86, pkt. 13.2.4). Det kan være riktig i enkelte tilfeller.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at forskrifter som fastsetter tekniske krav, standardvalg, betalingsmodeller eller pålegg om tilgjengeliggjøring sendes på ordinær høring, og at det gjennomføres markedsdialog og næringspolitisk konsekvensvurdering som en del av prosessen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;8. Kommune-Norge t&lt;/b&gt;&lt;b&gt;renger praktisk veiledning og standardiserte kontraktsgrep&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kommunene vil måtte kartlegge egne data, vurdere rettslige begrensninger, etablere API-er der det er relevant og inngå dialog med leverandører om tekniske tilpasninger. Uten felles veiledning risikerer man enten mangelfull oppfyllelse, eller fragmenterte og dyre leverandørtilpasninger der ulike kommuner stiller ulike krav og legger ulike tolkninger til grunn.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Skatteforsk peker på at offentlige aktører ofte forsøker å løse de samme juridiske og organisatoriske utfordringene hver for seg, med unødvendig ressursbruk og lavere tempo som resultat (Skatteforsk/NMBU, s. 5). En koordinert tilnærming vil gi bedre og raskere gjennomføring.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at loven følges av praktisk veiledning for kommunesektoren: standardiserte krav til leverandørdialog, maler for datakartlegging, standardklausuler for API-er og eksport, og tydelige avklaringer av kostnadsansvar.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette bør også følges opp i Statens standardavtaler. Krav til eksport, API-er, metadata og kostnadsansvar bør reguleres i kontrakten når offentlige virksomheter kjøper eller forvalter fagsystemer som inneholder offentlige data.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;9. Offentlige API-er forutsetter forvaltning og forutsigbarhet&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For leverandører som bygger tjenester på offentlige data er tilgang alene ikke tilstrekkelig. Et API oppstår ikke av seg selv. Det må spesifiseres, utvikles, dokumenteres, sikres, versjoneres, forvaltes og driftes. Hvis API-er endres uten varsel, bryter tjenester. Hvis datamodeller endres uten dokumentasjon, flyttes kostnaden til leverandørene.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at forskrift og veiledning stiller krav til dokumentasjon, versjonering, driftsstabilitet, endringsvarsling og tydelige bruksvilkår for offentlige API-er som etableres etter loven.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;10. Konkret behandlingsfrist vil øke forutsigbarheten&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Loven legger opp til behandling av krav om tilgjengeliggjøring «uten ugrunnet opphold». For aktører som skal bygge tjenester og inngå kundekontrakter gir dette begrenset forutsigbarhet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at det fastsettes en konkret frist, for eksempel 20 virkedager, med adgang til begrunnet forlengelse i særlige tilfeller. Det vil gjøre loven mer praktisk anvendbar for næringslivet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;11.Forbudet mot forskjellsbehandling bør også omfatte teknisk lock-in&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Lovforslaget forbyr forskjellsbehandling og enerettsavtaler. I digitale markeder oppstår bindinger også gjennom tekniske grensesnitt, autentiseringsløsninger, datakatalogstrukturer og integrasjonsmodeller, ikke bare gjennom eksplisitte avtalevilkår.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at komiteen i sine merknader presiserer at forbudet mot forskjellsbehandling også skal tolkes slik at tekniske og praktiske bindinger omfattes der disse i realiteten begrenser konkurransen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;12. Samordning med Data Act og avklaring om KI-treningsdata&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forskrifter og veiledning etter dataforvaltningsloven må utformes i lys av Data Act, særlig reglene om tilgang, tredjepartsdeling, portabilitet og leverandørbytte. Uten samordning risikerer virksomhetene parallelle krav om tilgang, eksport og mobilitet som reguleres ulikt i lov, forskrift og kontrakt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Proposisjonen peker på at gode data er en forutsetning for utvikling av KI-løsninger (Prop. 54 LS s. 9, pkt. 2.1). Skatteforsks rapport viser at offentlige aktører allerede etterspør avklaring av om hjemler for databruk også omfatter trening av KI-modeller, og at Kripos har pekt på manglende hjemmel for bruk av politiets egne data til KI-utvikling (Skatteforsk/NMBU, s. 8). Dette er ikke en teoretisk problemstilling, det er en praktisk barriere for norsk KI-utvikling.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at det presiseres i forarbeider, komitémerknader eller veiledning at data som lovlig er gjort tilgjengelige for viderebruk, også kan brukes til utvikling, testing og trening av KI-modeller, så langt annen lovgivning ikke er til hinder.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;13. Norske og europeiske leverandørmiljøer bør styrkes&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Åpne data gir like formelle rettigheter, men ikke nødvendigvis like reelle konkurransevilkår. Proposisjonen peker selv på at noe av verdiskapingen kan bli eksportert til store internasjonale informasjonsaktører som har konkurransefordeler gjennom størrelse og globale markeder (Prop. 54 LS s. 105, pkt. 17).&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er ikke et argument mot åpne data. Det er et argument for at gjennomføringen bør gi norske og europeiske leverandørmiljøer reell mulighet til å bygge tjenester på offentlige data. Det krever forutsigbare tekniske krav, proporsjonale krav til SMB-er og markedsdialog i forskriftsarbeidet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;14. Loven bør evalueres med særlig vekt på markedseffekter&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Lovforslaget har store ambisjoner for dataøkonomien, men inneholder ingen tydelig mekanisme for å evaluere virkningen for leverandørmarkedet. Erfaringene med GDPR tilsier at slike virkninger ikke alltid er forutsigbare ved vedtakstidspunktet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge anbefaler at departementet rapporterer til Stortinget etter to år om lovens virkninger, herunder om loven har bidratt til nye markeder, hvordan SMB-er påvirkes, og om datakvaliteten er opprettholdt der brukerbetaling er redusert eller fjernet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;TEK Norge anbefaler&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge ber komiteen særlig følge opp fem punkter i merknadene til loven:&lt;/p&gt;
&lt;ol&gt;
&lt;li&gt;Nye eller utvidede offentlige dataplattformer bør vurderes opp mot markedet før de bygges i egenregi, i tråd med en etablert praksis for markedsdialog.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Tilsyn med dataformidlingstjenester må ikke legges til et organ som samtidig drifter, utvikler eller eier løsninger i samme markedskategori.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Tekniske krav til metadata, API-er, eksport og tilgjengeliggjøring må behandles som reelle leveranser med avklart kostnadsansvar, og dette bør reflekteres i Statens standardavtaler.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Forskrifter med teknisk eller markedsmessig betydning bør sendes på ordinær høring og følges av konsekvensvurdering for leverandørmarkedet.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Loven bør evalueres etter to år, med særskilt vekt på markedseffekter, SMB-deltakelse, datakvalitet og rolleklarhet mellom offentlig og privat tjenesteutvikling.&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Avslutning&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;TEK Norge støtter ambisjonen om mer datadeling og bedre utnyttelse av offentlige data. Dataforvaltningsloven kan bli et viktig grunnlag for verdiskaping i norsk teknologinæring, men det forutsetter at gjennomføringen er teknisk realistisk, rollene er tydelige og markedet involveres i de beslutningene som vil forme det.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Komiteens viktigste bidrag bør være å sikre at loven gir forutsigbare rammer for både offentlige virksomheter og leverandørene som skal hjelpe dem å oppfylle dem.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>TEK Norges innspill til dataforvaltningsloven</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>