<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T21:49:11.3775863+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005845</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T21:01:27.0157169+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>NÆRING</id>
    <navn>Næringskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-27T11:21:45.5014885+02:00</dato>
      <id>84509</id>
      <organisasjon>Muld Rådgivning</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Bakgrunn for innspillet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;MULD Rådgivning ved Kristoffer Torheim, arbeider med offentlige matinnkjøp, regionale verdikjeder og kompetansebygging knyttet til matsystemet. Jeg er i dag prosjektleder for Matfylket Buskerud i Buskerud fylkeskommune og har gjennom dette arbeidet tett dialog med tilsvarende satsinger i Innlandet, Trøndelag, Østfold og Agder. Som vert for podkasten &lt;em&gt;Takk for maten&lt;/em&gt; – Årets Formidler 2025 – er jeg i løpende dialog med bønder, kokker og aktører i foredlingsleddet på tvers av landet. Erfaringsgrunnlaget dette innspillet bygger på er hentet fra dette brede arbeidet – ikke fra ett enkelt prosjekt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslagsstillerne peker på et reelt problem. Intensjonene er riktige. Innspillet nedenfor handler om hva som faktisk skal til for at de virker.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kommentarer til de konkrete forslagene&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag 1 – 80 % norsk mat i Forsvaret&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Et kvantitativt mål er riktig grep. Men 80 % er ambisiøst, og spørsmålet er om det er realistisk – og til hvilken kostnad.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forsvarets innkjøpsmodell er i dag optimalisert for kostnadseffektivitet. Et mål om 80 % uten økt budsjettramme vil enten ikke bli nådd, eller det vil gå ut over matstandarden. Det bør settes av øremerkede midler til dette. Vi kan anta at på kort sikt vil kostnadene på mat gå opp, på lengre sikt vil det forhåpentligvis stabilisere seg på grunn av mer råvarebasert mat, med kortere verdikjeder og mat i sesong.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Et minst like viktig perspektiv er &lt;strong&gt;regional foredlingskapasitet&lt;/strong&gt;. Antall slakterier, meierier og pakkerier i Norge er kraftig redusert de siste tiårene. Volum konsentreres ved stadig færre og større anlegg. Hvis vi øker andelen norske råvarer i Forsvaret uten at foredlingskapasiteten i regionene er tilpasset, og særlig i en krisesituasjon, er beredskapsverdien begrenset. Det holder ikke å ha råvarene hvis infrastrukturen for å foredle og distribuere dem ikke finnes lokalt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslaget bør kobles til et arbeid med regional foredlings- og distribusjonskapasitet, ikke bare innkjøpsmål.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag 2 – Mål for øvrig offentlig forvaltning og veiledning til innkjøpere&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er det viktigste forslaget. Og det er her de mest utbredte misforståelsene sitter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det er politisk vilje som mangler – ikke vilje fra bønder eller kokker.&lt;/strong&gt; I de regionene jeg jobber i og kjenner, er engasjementet blant produsenter og kjøkkenpersonell gjennomgående høyt. De vil levere mat til offentlige kjøkken. Offentlige kokker vil lage mat av norske råvarer. Det som mangler er politiske vedtak som faktisk forplikter organisasjonene. Uten det skjer ingenting – uansett hvor gode intensjoner det er i systemet. Derfor mener jeg at det &lt;strong&gt;det trengs en nasjonal målsetting – minimum 30 % norsk mat.&lt;/strong&gt; Alle offentlige kjøkken – kommunale, fylkeskommunale, og de som organiseres av Helse-Norge og Forsvaret – bør underlegges et felles, nasjonalt mål. Det vil ikke skje frivillig. Det må vedtas. Og ideelt med en tydelig tidslinje. Det vil være et enormt viktig grep for beredskap, selvforsyningsgrad og økonomien for norske bønder.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kompetansegapet er alvorlig og undervurdert.&lt;/strong&gt; Fra arbeidet i Matfylket Buskerud og gjennom tett dialog med regioner som Innlandet, Trøndelag og Agder er bildet det samme: mange offentlige kokker har ikke mottatt kompetanseheving på tiår. Mat har blitt sett på som en kostnad og nedprioritert som fagfelt. I svært mange offentlige kjøkken i dag mottas halvfabrikater og ultraprosesserte varer som åpnes og legges i gryter. Kokkene lager ikke mat. De rører. Dette er ikke et unntak – det er normen. Kompetanseheving virker der det prioriteres, men det prioriteres for sjelden. Dette påvirker valg av mat og råvarer i kjøkkenet, men vel så viktig påvirker det matfaglig rekruttering: hvilken fagutdannet kokke vil jobbe i et offentlig kjøkken når de åpner poser, og ikke lager mat? Matvalget er en viktig organisasjon som jobber for å øke kompetansen på offentlige kjøkken - og deres rolle burde styrkes og bygges videre på.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Regional infrastruktur er en systemisk flaskehals.&lt;/strong&gt; Alle store grossister i Norge har sine hovedlagre på sentrale Østlandet. Samvirkene sentraliserer med faretruende hastighet. Primærproduksjonen følger foredlingsleddet. Hvis sentraliseringen fortsetter, vil vi miste produsenter og bønder i distriktene – ikke fordi de ikke vil levere lokalt, men fordi infrastrukturen for å gjøre det gradvis forsvinner. Dette er et strukturproblem som veiledning til innkjøpere ikke løser. Denne sentraliseringen gjør også at enkeltaktører har &lt;em&gt;matmakt&lt;/em&gt; til å velge hvem og hva som skal tillates gjennom verdikjeden. En av de større enkeltvarene i kommunale matinnkjøp i Osloregionen er agurk. 20 minutter unna ligger Lier, som står for en betydelig andel av norsk agurkproduksjon. Likevel var nesten all agurk som ble levert til kommunen av utenlandsk opprinnelse. Kokkene bestiller norsk, men leverandørene leverer i mange tilfeller utenlandsk.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Datagrunnlaget er nesten fraværende.&lt;/strong&gt; Kravet om rapportering på andel norsk og regional mat er svært bra og helt nødvendig. Utfordringen er at det per i dag finnes svært lite presis data på hva offentlig sektor faktisk kjøper. Data finnes hos leverandører, men den er ustrukturert og de deler den ikke villig. Det er svært mye manuelt arbeid for å få en oversikt. Dette kan løses med programvare og rapporteringsplikter for leverandører. Uten rapporteringsplikt og felles metodikk vet vi ikke om politikken virker. Dette problemet er likt på tvers av alle regioner jeg har snakket med - og ideelt hadde dette vært gjort nasjonalt, gjennom næringen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Innkjøperne må kartlegge regional produksjonskapasitet – ikke bare markedspotensial.&lt;/strong&gt; Før utlysning bør innkjøpere kartlegge hvilken regional produksjonskapasitet som faktisk finnes, slik at konkurransegrunnlag og volumkrav utformes på en måte som gjør det realistisk for lokale og regionale produsenter å vinne. Det er en vesentlig forskjell fra å «evaluere markedspotensialet».&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag 3 – Bransjeavtaler på norsk sokkel&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Pragmatisk grep. Volumene er betydelige og bransjelogikken tilsier at avtaler er mer gjennomførbart enn regulering her.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag 4 – Merkeordning i serveringsbransjen&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Godt prinsipp, men effekten avhenger av om ordningen er frivillig eller obligatorisk. Frivillige ordninger tiltrekker seg aktørene som allerede gjør det bra. Forslaget bør avklare om dette er en regulatorisk ordning eller en bransjestøttet frivillig ordning – og hvilke håndhevingsmekanismer som eventuelt følger med.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Det forslaget ikke adresserer – og burde&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Representantforslaget fokuserer på etterspørselssiden. Det er riktig. Men etterspørselsendring alene er utilstrekkelig når tilbudssiden ikke er rigget for å levere.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norske produsenter – særlig småskalaktører – mangler kapasitet til å inngå offentlige kontrakter. De kjenner ikke regelverket, har ikke ressurser til tilbudsskriving, og kan ikke alltid garantere volum og jevn leveranse. Dette mønsteret er det samme enten vi snakker om Buskerud, Trøndelag eller Agder.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslagene bør suppleres med:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Investeringer i regional foredlingskapasitet&lt;/strong&gt; – slakterier, meierier og pakkerier utenfor de store sentrene&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Støtte til produsentsiden for å delta i offentlige anskaffelser&lt;/strong&gt; – kompetanse, nettverk og samleveranser&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Regionale koordinatorfunksjoner&lt;/strong&gt; med mandat til å koble produsent og innkjøper. Vi har allerede tatt initiativ til et Nasjonalt forum for norsk mat i offentlig sektor, som hver 6. uke samler flere hundre deltakere digitalt for innspill, erfaringsutveksling og dialog. Deltakere er kommuner, fylker, statsforvalter, private aktører, bønder og matindustrien.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Rapporteringsplikt og felles metodikk&lt;/strong&gt; for offentlig sektor, slik at vi vet hva som faktisk kjøpes&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Økologisk mat – et undervurdert beredskapsargument&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Representantforslaget nevner ikke økologisk produksjon. Det bør det gjøre.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norsk landbruk er avhengig av importerte innsatsfaktorer – kunstgjødsel, plantevernmidler og kraftfôr. De siste årene har vi hatt covid, invasjon av Ukraina, og nå krigen mellom USA og Iran. Alle disse har påvirket norsk matproduksjon og norske matpriser enormt. Det kommer garantert flere kriser, og jeg mener det haster å gjøre norsk matproduksjon mer uavhenig fra eksterne innsatsfaktorer. Denne avhengigheten er en reell sårbarhet i en beredskapssituasjon. Og, dette løser man ikke når krisen inntreffer, eller ved å ha en plan. Dette arbeidet må startes på nå. Økologisk produksjon reduserer denne avhengigheten strukturelt: mindre kunstgjødsel, ingen syntetiske plantevernmidler, og et større fokus på jordhelse og naturlig kretsløp. Jordhelse er langsiktig produksjonskapasitet. Det er beredskap.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Offentlig sektor kan bidra til å styrke dette markedet gjennom målrettet innkjøp. Et mål om at minst 10 % av maten i offentlige kjøkken skal være økologisk vil gi produsenter forutsigbar etterspørsel og bedre grunnlag for å investere i omlegging. Det treffer også målsetningen om 10% økologisk produskjon, som ble vedtatt i 2025. Det bør inngå som en del av den nasjonale målsettingen for offentlige matinnkjøp – ikke som et separat miljøtiltak, men som en integrert del av en langsiktig matberedskapsstrategi.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Oppsummering&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Representantforslag 193 S peker i riktig retning. Men intensjoner uten vedtak gir ikke endring. Veiledning uten kompetansebygging gir ikke handling. Mål uten infrastruktur gir ikke mat på tallerkenen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Konkrete anbefalinger til komiteen:&lt;/p&gt;
&lt;ol&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Nasjonal målsetting på minst 30 %&lt;/strong&gt; norsk mat i alle offentlige kjøkken – med rapporteringsplikt og felles metodikk, innen 5 år.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Forslag 2 styrkes&lt;/strong&gt; med krav om systematisk kompetanseheving, ikke bare veiledningsdokumenter&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Forslag 1 kobles til regional foredlingskapasitet&lt;/strong&gt; – beredskap forutsetter at vi kan håndtere råvarene, ikke bare produsere dem&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Forslag 4 avklares&lt;/strong&gt; mht. frivillighet vs. regulering og håndhevingsmekanismer&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Komiteen vurderer tilleggstiltak for tilbudssiden&lt;/strong&gt; – særlig investeringer i regional foredling og distribusjon&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;10 % av offentlige matinnkjøp skal være økologisk&lt;/strong&gt; – integrert i den nasjonale målsettingen som et beredskapstiltak, ikke bare et miljøtiltak&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill fra MULD Rådgivning: Mer norsk mat i offentlig sektor krever mer enn gode intensjoner</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-28T11:57:57.5212367+02:00</dato>
      <id>84544</id>
      <organisasjon>Norges bondelag</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Norges Bondelag viser til Representantforslag 193 S (2025–2026) om mer norsk mat, og takker for anledningen til å gi innspill. Bondelaget støtter forslaget om å bruke offentlig sektor mer aktivt for å styrke etterspørselen etter norsk mat og dermed bidra til økt sjølforsyning, verdiskaping i hele landet og styrket matberedskap.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norsk matproduksjon er en integrert del av nasjonal beredskap. Den løpende produksjonen i jordbruket er den viktigste matberedskapen Norge har, og markedstilgang er avgjørende for å opprettholde og utvikle denne produksjonen. Offentlige anskaffelser representerer et betydelig og stabilt marked, og Norges Bondelag har over tid understreket at dette markedet må brukes mer målrettet og strategisk for å støtte opp under nasjonale landbruks- og beredskapsmål.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Offentlige innkjøp som virkemiddel for økt sjølforsyning&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norges Bondelag er positiv til at forslaget tydelig peker på handlingsrommet i anskaffelsesregelverket og behovet for politisk tydelige mål. Endringer i anskaffelseslovens formålsbestemmelse, innføring av hensyn til sikkerhet og beredskap og heving av terskelverdier gir et reelt rom for å stille krav og kriterier som fremmer bruk av norske råvarer, lokale leverandører og kortere verdikjeder.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi vil understreke at bærekraft må forstås helhetlig, i tråd med FNs bærekraftsmål, hvor matberedskap, matsikkerhet, verdiskaping, biologisk mangfold, levende landbruk og sosial bærekraft må ses i sammenheng. Offentlige innkjøpere må gis tydelig veiledning som gjør dem i stand til å vekte disse hensynene i praksis, uten at ett hensyn som klimautslipp settes over andre viktige samfunnsmål.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Mål for andel norsk mat i offentlige virksomheter&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er av statens viktigste oppgaver å sørge for mat til egen befolkning. Et stort flertall på Stortinget har bestemt at vi skal øke matproduksjonen i Norge. Forsvaret og det offentlige som innkjøper og forbruker har et stort ansvar for å bidra til et marked for økt norsk matproduksjon.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Bondelaget støtter forslaget om å sette et konkret mål for andelen norskprodusert mat i Forsvaret, og mener et ambisiøst mål vil være et viktig bidrag til både økt sjølforsyning og styrket beredskap. Forsvaret er en stor og langsiktig innkjøper, og tydelige mål vil gi forutsigbarhet som gjør det mulig å utvikle leverandørkjeder, logistikk og produksjonskapasitet basert på norske råvarer. Det er også en sjølstendig verdi at soldatene som utgjør Norges militære motstandsevne må forsynes av norsk jordbruk, både i fredstid og i krise.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norges Bondelag stiller seg bak en vurdering av tilsvarende mål for øvrige deler av offentlig forvaltning, herunder helse- og omsorgsinstitusjoner, barnehager, skoler og kantiner. For å lykkes er det avgjørende at målsettingene følges opp med systematisk kompetanseheving, bedre veiledningsmateriell og praktiske verktøy for innkjøpere. Det er også viktig at kontrakter deles opp og tilpasses slik at mindre og lokale leverandører reelt kan delta.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Bransjeavtaler og statlig rolle som pådriver&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norges Bondelag er enig i at staten må ta en tydeligere rolle som pådriver også utenfor tradisjonell offentlig sektor, og støtter forslaget om bransjeavtaler for økt bruk av norske råvarer på norsk sokkel. Slike avtaler kan bidra til å mobilisere betydelige volum, styrke etterspørselen etter norske landbruksprodukter og gi positive ringvirkninger for produsenter og foredlingsindustri i Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Merkeordning i serveringsbransjen&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Når det gjelder forslag om merkeordning for serveringsbransjen, vil Norges Bondelag vise til &lt;i&gt;Oppskrift for mer lokalmat&lt;/i&gt;, hvor en slik ordning er foreslått som et konkret tiltak for å styrke etterspørselen etter norske råvarer og gi forbrukerne bedre informasjon. Vi mener at økt åpenhet om opprinnelse også i serveringsmarkedet er viktig for å bygge tillit, styrke valgfriheten for forbrukere og bidra til økt bruk av norsk mat. Norges Bondelag viser videre til at en slik ordning er utredet av Stiftelsen Norsk Mat, som har foreslått flere mulige tilnærmeringer til en slik ordning. Vi legger til grunn at dette arbeidet følges opp av regjeringen, og forventer at en hensiktsmessig ordning kommer på plass.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norges Bondelag mener representantforslaget gir et godt grunnlag for å styrke bruken av offentlige anskaffelser som virkemiddel for økt norsk matproduksjon, sjølforsyning og beredskap. For å realisere potensialet er det avgjørende med tydelige politiske mål, aktiv statlig oppfølging og praktisk tilrettelegging for innkjøpere og leverandører.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norges Bondelag anmoder næringskomiteen om å støtte forslagene i Dokument 8:193 S, og understreker samtidig behovet for tydelig veiledning, kompetanseheving og oppfølging slik at offentlige innkjøp faktisk blir et effektivt verktøy for å styrke norsk matproduksjon og beredskap.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Simen Solbakken&lt;br&gt;Asisterende Næringspolitisk sjef&lt;br&gt;Norges Bondelag&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Norges Bondelags innspill til representantforslag om mer norsk mat</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-26T19:12:03.7650960+02:00</dato>
      <id>84489</id>
      <organisasjon>Parat</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Parat støtter hovedretningen i forslaget. Økt bruk av norsk mat i Forsvaret, offentlig sektor og sentrale deler av næringslivet kan bidra til å styrke norsk matproduksjon, nasjonal leveranseevne og beredskap.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Parat støtter de konkrete forslagene som fremmes, herunder økt bruk av norsk mat i Forsvaret og offentlig sektor. Samtidig vil Parat understreke at slike mål må følges opp med tiltak som sikrer faktisk leveranseevne og beredskap.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For Parat er dette ikke bare et spørsmål om landbrukspolitikk eller offentlige innkjøp. Matvaresikkerhet er en del av Norges samlede beredskap. De siste årene har vist hvor sårbare internasjonale verdikjeder kan være. Pandemi, krig i Europa, geopolitisk uro og økt proteksjonisme har gjort det tydelig at handel alene ikke kan være Norges eneste beredskapsstrategi.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Matberedskap er ikke et spørsmål om preferanser eller opprinnelsesland. Det er et spørsmål om nasjonal sikkerhet og operativ evne.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Parat mener derfor at Stortingets behandling av saken bør ta utgangspunkt i at matproduksjon, foredling, transport, lagring og distribusjon er en del av den nasjonale beredskapen. Samtidig vil Parat understreke at beredskap ikke kan vedtas gjennom prosentmål alene. Den må bygges gjennom fungerende kapasitet i hele verdikjeden.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Mat er operativ evne&lt;br&gt;&lt;/b&gt;Parat organiserer arbeidstakere både i Forsvaret og i matindustrien. Gjennom Parat Forsvar og Norsk mat og meierifolks landsforening ser vi hvordan matberedskap i praksis handler om mennesker, kompetanse, produksjon og logistikk.&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forsvarets utholdenhet er avhengig av tilgang på mat over tid. Matforsyning handler derfor ikke om komfort, men om operativ evne. Et totalforsvar uten fungerende matforsyning er et teoretisk totalforsvar.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Parat støtter derfor forslaget om å sette et mål om at minst 80 prosent av maten som kjøpes inn til Forsvaret skal være norskprodusert. Samtidig vil Parat understreke at et slikt mål må følges opp med konkrete tiltak for faktisk leveranseevne.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette innebærer blant annet:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;tilstrekkelig produksjons- og foredlingskapasitet&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;lagerkapasitet for råvarer og ferdigvarer&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;robuste og fleksible distribusjonsløsninger&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;beredskap for bortfall av normale transportlinjer&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;tydelig leverandørstruktur med nasjonal forankring&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Dersom Forsvarets matforsyning organiseres ensidig etter laveste pris og lange verdikjeder, kan dette svekke evnen til nasjonal leveranse i en krisesituasjon. Anskaffelser må derfor vurderes i lys av beredskap og operativ evne, ikke bare pris.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Parat vil i denne sammenheng også peke på betydningen av matfaglig kompetanse i Forsvaret. Evnen til å tilberede mat fra grunnen av gir økt fleksibilitet og utholdenhet i en krisesituasjon, og bør inngå som en del av den operative beredskapen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Arbeidsliv og kompetanse må inn i beredskapstenkningen&lt;br&gt;&lt;/b&gt;Matberedskap bygges ikke først når krisen oppstår. Den bygges i den daglige driften av virksomheter, produksjonsanlegg, lager og kjøkken.&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Parat mener arbeidstakerperspektivet må tydeligere inn i arbeidet med matvaresikkerhet. Uten fagarbeidere, kokker, teknikere og logistikkpersonell stopper produksjonen. Uten kompetanse stopper beredskapen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Stabile arbeidsforhold, seriøse aktører og tilgang på kompetanse er derfor en forutsetning for nasjonal beredskap. Et fragmentert og useriøst arbeidsliv vil svekke evnen til å opprettholde produksjon og leveranser i krisesituasjoner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Parat mener derfor at Stortinget bør be regjeringen vurdere hvordan kompetanse, rekruttering og fagarbeiderløp innen matproduksjon, matindustri og offentlige kjøkken kan styrkes som del av beredskapsarbeidet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Innsatsfaktorer – en kritisk sårbarhet&lt;br&gt;&lt;/b&gt;Parat vil understreke at matberedskap ikke bare handler om sluttproduktet, men om hele produksjonsgrunnlaget.&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norsk matproduksjon er i dag avhengig av importerte innsatsfaktorer som fôr, gjødsel, energi, maskiner og emballasje. Sårbarhet i disse leddene kan få direkte konsekvenser for nasjonal matforsyning.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Parat mener derfor at arbeidet med matvaresikkerhet også må omfatte tilgang på innsatsfaktorer og redusert sårbarhet i disse verdikjedene.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Offentlige anskaffelser må brukes som beredskapsverktøy&lt;br&gt;&lt;/b&gt;Parat støtter forslaget om å vurdere mål for økt andel norskprodusert mat i øvrige deler av offentlig forvaltning.&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Offentlig sektor kjøper store mengder mat gjennom sykehus, sykehjem, skoler, barnehager og andre institusjoner. Denne innkjøpsmakten bør brukes mer aktivt for å styrke nasjonal produksjon og leveranseevne.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samtidig må offentlige innkjøpere få praktisk handlingsrom, kompetanse og verktøy til å gjennomføre dette i praksis.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Parat mener også at offentlige anskaffelser i større grad må vurderes i et beredskapsperspektiv. Det innebærer at leveringssikkerhet, nasjonal kapasitet, seriøst arbeidsliv og evne til å levere i krise må kunne tillegges vekt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Lokal produksjon, totalforsvar og utholdenhet&lt;br&gt;&lt;/b&gt;Geografisk spredning av produksjon og foredling bidrar til redusert sårbarhet og økt leveranseevne.&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Parat mener at matproduksjon og matindustri må ses som en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur. I en krisesituasjon er lokal kapasitet avgjørende for utholdenhet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Matberedskap må derfor vurderes i et utholdenhetsperspektiv. Evnen til å opprettholde matforsyning over tid er avgjørende både for sivilbefolkningen og for Forsvarets operative evne.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Parat vil samtidig understreke at Forsvarets matforsyning i større grad må ses i sammenheng med den sivile matverdikjeden. I en krisesituasjon vil det være de samme ressursene, den samme kompetansen og de samme verdikjedene som skal levere.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Parats anbefaling&lt;br&gt;&lt;/b&gt;Parat anbefaler at næringskomiteen støtter hovedretningen i representantforslaget, men ber om at saken forsterkes på følgende punkter:&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;ol&gt;
&lt;li&gt;Matvaresikkerhet må behandles som en del av totalberedskapen og totalforsvaret.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Målet om økt norskandel i Forsvarets matinnkjøp må følges av konkrete tiltak for produksjon, foredling, lager, logistikk og kompetanse.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Arbeidstakerperspektivet må inn i arbeidet med matberedskap.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Offentlige anskaffelser må brukes som et beredskapsverktøy.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Tilgang på innsatsfaktorer må inngå i vurderingen av norsk matberedskap.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Samspillet mellom sivil og militær matforsyning må styrkes.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Utholdenhet og evne til leveranse over tid må være et sentralt vurderingskriterium.&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;p&gt;Parat mener dette vil gjøre representantforslaget mer treffsikkert og bedre tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;Med hilsen&lt;br&gt;Parat&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Unn Kristin Olsen&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;Arve Sigmundstad&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;Leder&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;Fagsjef, samfunns-&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;og myndighetskontakt&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Dokument 8:193 S (2025–2026), Representantforslag om mer norsk mat</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-27T22:04:34.3952706+02:00</dato>
      <id>84525</id>
      <organisasjon>Privatperson</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Dagens matsystem er sentralisert og kontrollert av store grossister. Råvarene fraktes fra bonden til sentrallagre på Østlandet, og så tilbake igjen til butikkene rundt om i landet. Dette fører til mye transport, mye matsvinn, redusert mangfold og lite verdiskaping lokalt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Prosjektet &lt;i&gt;Kortreist mat i Viken&lt;/i&gt; jobber med å etablere en salgskanal for enkel og effektiv direktehandel mellom bonden og det lokale og regionale markedet. Vi rekrutterer kunder og setter opp leveranseruter med både offentlige og private mottakere. Sammen med e-handelsplattformen Vennskapsgård hjelper vi produsentene med å gå sammen i produsentlag som samarbeider om salg, markedsføring og distribusjon.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kulepunktene i forslaget er gode, men de bygger alle opp under det sentraliserte matsystemet, tilrettelagt for de største produsentene. Å legge til rette for at små og mellomstore bønder når ut til markedet, kan få økt inntekt og mulighet til å utvide produksjonen sin, er også viktig for å opprettholde norsk matproduksjon. Som kommune vil det å ha direkte forsyningslinjer av mat fra lokale produsenter, styrke beredskapen ytterligere.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslag til punkt 5:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;em&gt;Stortinget ber regjeringen bruke virkemiddelapparatet til å støtte opp om initiativ som tilrettelegger for direktesalg fra produsent til offentlige og private kunder.&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ingeborg Briseid Kraft,&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Prosjektleder Kortreist mat i Viken&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Kortreist mat og direktesalg styrker beredskapen ytterligere</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>