<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T21:48:07.8185188+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005801</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T21:01:27.0157169+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>ENERGI</id>
    <navn>Energi- og miljøkomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-15T19:00:56.0606261+02:00</dato>
      <id>81857</id>
      <organisasjon>Fornybar Norge</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Fornybar Norge viser til Representantforslag Dokument 8:260 S (2025–2026).&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi deler forslagsstillernes vurdering av at Norge står overfor et betydelig gap mellom politiske mål og faktisk utbygging av solkraft. Samtidig haster det å få på plass mer kraft som kan bygges raskt, uten naturinngrep og med lav konfliktrisiko.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Solkraft på tak og grå arealer kan bidra med ny kraft med lavt konfliktnivå dersom rammevilkårene i større grad legger til rette for det. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Enova-støtte til sol og batteri på bygg&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fornybar Norge støtter forslaget om å styrke investeringsstøtten fra Enova. (forslag 4). styrket investeringsstøtte som gir kortere nedbetalingstid for investeringen vil være det mest effektive tiltaket for å bidra til mer og raskere utbygging.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fornybar Norge vil særlig uttrykke støtte til forslag 5, om å utvide Enovas støtteordning til også å omfatte anskaffelse og installasjon av batterilagring i tilknytning til solcelleanlegg.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For å utløse det store og uutnyttede potensialet for solkraft på bygg, er det avgjørende å etablere virkemidler som er treffsikre, enkle og gjennomførbare. Vi mener derfor at et tydelig oppdrag til Enova om å støtte solceller i kombinasjon med batterilagring for både boliger og næringsbygg er et av de mest effektive tiltakene Stortinget kan vedta.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Solkraft på bygg tar i bruk eksisterende arealer som tak og fasader, og kan realiseres raskt uten inngrep i natur. Solkraft på bygg, kombinert med batterier og styring, er en av de raskeste og minst konfliktfylte måtene å styrke kraftbalansen på. Det vil også:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Redusere effekttopper og avlaste strømnettet, særlig i områder med presset nettkapasitet&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Bidra til å dempe veksten i nettleie ved at belastningen på nettet jevnes ut&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Øke egenforbruket av lokalprodusert strøm og bedrer lønnsomheten i investeringene&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Gi økt fleksibilitet i kraftsystemet i møte med økende elektrifisering&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Forutsigbare støtteordninger vil også bidra til å styrke norsk leverandørindustri for solenergi, som i dag opplever fallende aktivitet, og sikre arbeidsplasser i hele landet.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Fornybar Norge anbefaler at Stortinget prioriterer og vedtar forslag 5.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Utredning av kommunal solenergiskatt&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fornybar Norge er også positive til forslag 13, om å utrede en kommunal solenergiskatt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En ordning som gir kommunene direkte økonomiske fordeler av solkraftutbygging kan bidra til økt lokal aksept. Dette er særlig relevant for større anlegg på grå arealer og næringsbygg, hvor kommunale beslutninger er avgjørende. Samtidig er det viktig at en eventuell ordning utformes slik at den ikke svekker den samlede lønnsomheten i prosjektene, for eksempel gjennom at avgiften kommer til fratrekk i selskapsskatten.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Fornybar Norge støtter en nærmere utredning og mener en produksjonsavgift per produserte kWh for bakkemontert solkraft med fradrag i selskapsskatten vil være et godt tiltak.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Grå arealer&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi støtter også ambisjonen om å legge bedre til rette for økt kraftproduksjon på grå arealer. Allerede utbygde arealer, som tak på næringsbygg, parkeringsplasser og annen teknisk infrastruktur, representerer et betydelig potensial for rask og lavkonflikt utbygging av solkraft uten ytterligere press på naturarealer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Skal dette potensialet realiseres, er det nødvendig med rammevilkår som gjør det enklere og mer lønnsomt å ta lokal produksjon i bruk. I denne sammenheng vil en utvidelse av delingsordningen for solkraft i næringsområder være et særlig viktig tiltak. Dersom flere bedrifter omfattes av ordningen, vil det gi bedre utnyttelse av lokalprodusert strøm, redusere nettpresset i områder med knapp kapasitet og styrke lønnsomheten i nye solkraftprosjekter på grå arealer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En forbedret delingsordning vil dermed kunne bidra både til raskere utbygging, bedre bruk av arealer med bebyggelse og et mer effektivt kraftsystem. Ordningen bør utvides til å gjelde alle næringsområder i Norge, uavhengig av beliggenhet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Kartlegging og kunnskapsgrunnlag&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fornybar Norge støtter også forslaget om å kartlegge hvilke takarealer i Norge som er best egnet for solkraftproduksjon. Et bedre kunnskapsgrunnlag om hvor potensialet er størst, både med hensyn til solforhold og nettkapasitet, vil være et viktig virkemiddel for å prioritere riktige prosjekter og redusere barrierer for utbygging. En offentlig tilgjengelig oversikt over egnede takarealer vil kunne bidra til raskere realisering av prosjekter, bedre utnyttelse av eksisterende arealer og mer effektiv bruk av nettressurser.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Fornybar Norge anbefaler at Stortinget vedta forslag 9.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Forenkling for husholdninger&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fornybar Norge er også positive om å utrede standarder og regelverksendringer for pluggbare solcelleanlegg. Slike løsninger kan senke terskelen for deltakelse i lokal energiproduksjon, særlig for husholdninger som i dag ikke har mulighet til å installere tradisjonelle solcelleanlegg. Forenklede og trygge løsninger kan bidra til økt utbredelse av solkraft, samtidig som det er viktig at hensynet til elsikkerhet og systemstabilitet ivaretas.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Fornybar Norge anbefaler at Stortinget vedta til forslag 10.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Solkraft langs infrastruktur&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Videre støtter Fornybar Norge forslaget om å kartlegge potensialet for solkraft langs veiinfrastruktur. Utnyttelse av eksisterende arealer som støyskjermere, veikantarealer og annen transportinfrastruktur representerer en mulighet for økt kraftproduksjon med lav konfliktgrad. En systematisk kartlegging av egnede traseer vil kunne bidra til å identifisere prosjekter som kan realiseres raskt og kostnadseffektivt, uten behov for nye naturinngrep.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Fornybar Norge anbefaler at Stortinget vedta til forslag 12.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;b&gt;Avsluttende bemerkninger&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med riktige rammevilkår kan solkraft på bygg gi et betydelig bidrag til kraftbalansen innen 2030. Forslagene i dette representantforslaget, særlig forslag 5, er viktige steg i denne retningen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fornybar Norge bidrar gjerne med utdypende vurderinger og ytterligere innspill dersom det er ønskelig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Fornybar Norges innspill til representantforslaget om solkraft på tak og grå arealer</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-15T21:36:20.5869372+02:00</dato>
      <id>81874</id>
      <organisasjon>Huseierne</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Huseierne er en partipolitisk uavhengig forbrukerorganisasjon for landets boligeiere. Vi har 300.000 medlemmer, noe som utgjør over 10 prosent av alle landets husholdninger. I tillegg representerer vi også over 8000 sameier og frittstående borettslag. Medlemmene våre bor i leiligheter, rekkehus og eneboliger, og representerer bredden i den norske boligmassen. Vi vil bidra i utvikling av politikk som sikrer at vi kan opprettholde en boligmodell hvor folk flest har økonomisk mulighet til å eie og ta vare på sitt eget hjem.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Huseierne støtter ambisjonen om å øke utbyggingen av solkraft i Norge, og mener at også helt vanlige boligeiere må stå i sentrum når ny politikk utformes. Mange husholdninger har de siste årene gjort store investeringer av egen lomme i solpaneler for egenproduksjon på taket. Derfor er Huseierne opptatt av at vi sikrer disse forutsigbare vilkår, ordninger og skatteregler, slik at regnestykket for lønnsomhet ikke plutselig forandrer seg drastisk over natten. Da risikerer vi at boligeiere slutter å investere i solpanel på eget tak.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Egenproduksjon av strøm ved hjelp av solceller på eget tak, er et viktig bidrag i det grønne skiftet – særlig med tanke på energiberedskap og energipriser. Dessverre er ikke dagens ordninger tilstrekkelige når det kommer til forutsigbarhet eller lønnsomhet for husholdningene.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Dyrtid utsetter investeringene&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Huseierne er bekymret for det samlede økonomiske trykket på husholdningene i en tid hvor ikke bare nettleien og strømprisen er høy. Mye treffer husholdningene samtidig, og mange boligeiere sliter nå økonomisk. Årsaken er høy rente og kraftig vekst i andre bokostnader. Bokostnadene har steget mer enn lønningene og prisene ellers i samfunnet, og de syv siste årene har det blitt dobbelt så dyrt å eie og bo i egen bolig. En vanlig norsk husholdning vil i 2026 bruke 30 prosent av inntekten på bokostnader, viser Huseiernes bokostnadsindeks[1].&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dårligere råd gir mindre handlingsrom for vedlikehold, samt viktige investeringer i enøk og solceller på eget tak. Huseierne er opptatt av at det må være enkelt, billigere og lønnsomt for boligeiere å delta i det grønne skiftet gjennom boligoppgradering, energieffektivisering, egenproduksjon av strøm og smart strømforbruk.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Energieffektivisering er et av de mest treffsikre tiltakene for å redusere energibruk, lette presset på kraftsystemet og styrke husholdningenes økonomiske trygghet. Derfor er det viktig at insentivene og gulrøttene holder tritt med de politiske målene vi setter oss.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Bedre rammebetingelser og forutsigbarhet&lt;/b&gt;&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For å nå ambisiøse klimamål og sikre nok kraft i klimaomstillingen, kan vi ikke bare vente på utbygging av ny kraftproduksjon. Det tar tid, krever store investeringer og er ofte både konfliktfylt og vanskelig å realisere. Energieffektivisering og egenproduksjon krever ikke omfattende søknadsprosesser og utredninger. Det kan gjennomføres raskt og konfliktfritt, og er en av de få områdene hvor vanlige folk kan bidra aktivt i det grønne skiftet. Solenergi på husholdningstak er et klimatiltak folk flest kan delta i.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Egenproduksjon bidrar til mindre behov for kjøp av kraft, og gir overskuddskraft for salg. Samtidig vil lagring, deling og lokale energisamfunn fungere i godt samspill med nettet, og avlaste det ved behov. Videre er det slik at stortingets ambisiøse mål om 8 TWh ny solkraft innen 2030, og et mål om minst 5 TWh solkraft på grå arealer innen samme tidsperiode, ikke vil utløses om det ikke følges opp av bedre rammebetingelser, samt forutsigbare og langsiktige vilkår for investeringer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Husholdninger som investerer i solceller, tar beslutninger som strekker seg over 20–30 år. Selv om installasjon av solpaneler på private boliger i de fleste tilfeller tar veldig mange år før man kan regne hjem den store investeringen med private midler og lite støtte, er det stadig flere boligeiere som tar ansvar og bidrar. Disse må følges opp med forutsigbare og stabile rammebetingelser som gjør det trygt å investere i solceller over tid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Må sikre lønnsomhet&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er i skrivende stund 36.192 plusskunder i landet, og 30.573 av disse er husholdninger, ifølge NVEs egen statistikk. 84,5 prosent av landets plusskunder er altså husholdninger. I årene mot 2030 og 2050 skal ambisiøse klima- og solmål nås, noe som betyr at mange flere boligeiere må mobiliseres til å investere store summer av egen lomme.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I dag er svak lønnsomhet den klart største barrieren. For at dette markedet skal fortsette å vokse, er det helt essensielt at det framstår som lønnsomt for hver enkelt boligeier. Da trenger vi ikke bare gode støtteordninger gjennom Enova, men også stabile vilkår og forutsigbarhet i årene fremover. Husholdningene må vite at rammebetingelsene for skatt og avgifter vil være gunstige og stimulerende for lønnsomme investeringer på lang sikt. Hyppige endringer, omlegginger og kutt gjør at det blir vanskelig for forbrukerne å regne hjem investeringen, og usikkerheten fører til svekket motivasjon for å gjennomføre viktige energitiltak hjemme.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Usikkerheten rundt skatt på egenprodusert overskuddsstrøm, er et godt eksempel her. Det er løst gjennom bunnfradrag og sjablongfradrag, men vi ser at mange boligeiere likevel ikke føler seg trygge på at salg av overskuddsstrøm forblir skattefri i fremtiden. Dette, sammen med stor usikkerhet rundt fremtidig strømpris, strømstøtte, grønne lån, støtteordninger, solkonto-, delings- og batteriløsninger, vil kunne være ødeleggende for husholdningenes motivasjon til å gjøre store investeringer i solpaneler av egen lomme.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Krav til solkraft på bygg må også utformes slik at det ikke øker boligkostnadene uforholdsmessig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Huseierne ønsker endringer &lt;/b&gt;&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Huseierne støtter derfor forslag nummer 3:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;«Stortinget ber regjeringen sikre at salg av overskuddsstrøm fra husholdninger fortsatt er unntatt beskatning, og foreslå et varig og forutsigbart regelverk for dette.»&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;forslag nummer 5:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;«&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide Enovas ordning for støtte til etablering av solcelleanlegg til å også gjelde anskaffelse og installasjon av batteri.»&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;og forslag nummer 9:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke takarealer i Norge som er best for kraftproduksjon basert på solforhold og kapasitet på nettet. Oversikten skal inkludere potensielle prosjekter som ville gitt minst 10 TWh. Oversikten skal både inneholde private og offentlige bygg, og være offentlig tilgjengelig.»&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;[1] https://www.huseierne.no/globalassets/pdf/bokostnadsindeks/r28-2025-bokostnadsindeksen-for-norske-husholdninger-2024.pdf&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Huseiernes innspill til Representantforslag om solkraft på tak og grå arealer  </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-12T16:11:34.2536176+02:00</dato>
      <id>81524</id>
      <organisasjon>Lavrentius Holding AS</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Til: Energi- og miljøkomiteen på Stortinget&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fra: Lavrentius Holding AS&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Angående tilbudet vårt: 150 TWh ekstra strøm i Norge årlig og for alltid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Våre nye løsninger er i bruk: Et meget godt tilbud i fra vårt firma til Energidepartementet og til alle norske politikere, som sammen kan skape flertall på Stortinget for dette:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hvis Norge vil bruke våre nye løsninger, så kan vi sikkert bli enige om en pris for det.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For å kunne benytte våre nye oppfinnelser i alle Vannkraftverkene i Norge. Vannkraftverkene i Norge kan dermed minst doble strøm produksjonen sin. I fra en produksjon på 150 TWh i året, til 300 TWh strøm i året, for alltid. 150 TWh ekstra strøm årlig er veldig mye. Dette ved å benytte våre nye løsninger, som det vil koste noen millioner og ta et par måneder å installere for et stort vannkraftverk. Dette hadde aldri blitt mulig, hvis ikke vårt firma hadde gjort denne veldig viktige oppfinnelsen i 2022. Dette ønsker vi selvfølgelig å få litt betalt for.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;De aller fleste firmaene som eier vannkraftverkene i Norge er eiet av staten, fylker og kommuner. Som deres eiere, så kan de bestemme at våre nye løsninger skal brukes i alle deres vannkraftverk. Eventuelt så kan politikerne på Stortinget ordne dette, ved å lage en ny lov som gjør det obligatorisk.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;150 TWh er jo veldig mye ekstra strøm. Det er minst 100 meget store vindkraft utbygginger som er avhengig av vind. Eller minst 10 meget store atomkraft utbygginger, med all den risikoen det medfører og med varig lagring av atomavfallet. Eller minst 100 meget store solkraft utbygginger, som vi ikke har plass til og som bare virker hvis det er sol. Dette er eventuelt 10 - 25 år fremover i tid, hvis det er mulig. Disse har også meget høye utgifter til vedlikeholdet. Prisene er minst kr 3500 milliarder, kr 5000 milliarder og kr 1200 milliarder.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;På et par måneder så kan våre nye løsninger være ferdige og uten at det synes i naturen. Dermed så har vi plutselig mer enn nok strøm til alt vi ønsker oss strøm til. Alle bedrifter i strømkøen kan også få strøm umiddelbart. Dette er viktig for nærings utviklingen alle steder. &amp;nbsp;Vi trenger 60 TWh strøm for å elektrifisere olje og gass industrien og annet. Strømkøen er på 70 TWh for forskjellige fornybar prosjekter, datasentere og annet. 130 TWh strøm totalt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det trengs ikke å bygges ut noen ny strøm infrastruktur heller, siden vannkraftverkene finnes overalt i Norge. Eller å oppgradere den eksisterende, som allerede er dimensjonert for vannkraftverkene. (Hvis man ikke vil ha effekt oppgraderinger på vannkraftverkene istedenfor da, som gir kanskje maks 5% ekstra strømproduksjon i året, det blir omtrent 7 TWh. Dette vil koste vannkraftverkene kanskje kr 100 milliarder – kr 200 milliarder å oppgradere. Dette må selvfølgelig betales av kundene og delvis eierne som for det meste er staten, fylker og kommuner og vil ikke medføre noen varig lavere strømpriser. Dette vil bare medføre at de kan produsere mere strøm innenfor en meget kort tidsintervall, som typisk er når strømprisene er som aller høyest. De får jo ikke noe mere vann å bruke. Da må Statnett oppgrader strøm nettet også, pga. effekt oppgraderingen, for kanskje kr 150 milliarder – kr 250 milliarder, som tar kanskje 10 – 20 år og vil medføre, varig meget høy nettleie for alle strømkundene.) Det vil ikke hjelpe noe med bare mere nettkapasitet heller, hvis vi ikke kan produsere mere strøm.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ved å benytte våre nye løsninger istedenfor, så kan nettleien settes til f.eks. kr 0,10 for alle.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kostpris på strømmen blir ca.:&amp;nbsp; kr 0,00000000167 ved å benytte våre nye løsninger.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Strømpriser med våre nye løsninger f.eks.: kr 0,20 for 1 KWh for strømmen + kr 0,10 for 1 KWh for nettleien = kr 0,30 for 1 KWh + moms og avgift kr 0,08 = Strømpris kr 0,38 for 1 KWh. Det blir den samme strømprisen for industrien, det offentlige, bedrifter og alle private.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Noe som medfører en gigantisk samfunnsøkonomisk gevinst på kr 300 – 600 milliarder pr. år. ved å få ned strømprisene. Staten slipper dermed også å betale for strømstøtte og Norgespris.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Statkraft AS har allerede begynt å bruke vår ny oppfinnelse, de har også vårt ute i media og beskrevet oppfinnelsen vår og sagt at de skal bruke den og at den er veldig viktig for Norge:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;https://e24.no/energi-og-klima/i/76V8GV/statkraft-med-store-vann-og-vindkraftplaner-det-blir-mange-milliarder-investert&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Siden vannkraftverkene nå står uproduktive i gjennomsnitt halve året rundt uten å produsere strøm, grunnet mangel på regn og snø og is smelting og begrensing på hvor mye av vannet i vannmagasinene som kan brukes. Ved å bruke våre nye oppfinnelse: ekstra rør og eller ekstra tunneler eventuelt med (el.) pumper for å få vannet tilbake til utgangspunktet igjen, slik at vannet igjen, kan gå igjennom en turbin som driver en generator som produserer strøm. &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi er dermed blitt helt uavhengige av været og vi kan sette opp nye vannkraftverk alle steder.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Er det behov for mere enn 150 TWh ekstra strøm årlig, så kan våre nye energi løsninger også benyttes for helt nye kraftverk, som kan lages på et år. Vår veiledende pris: 100 TWh årlig for alltid: kr 30 milliarder + noe i tillegg. Kostpris på strømmen er ca.:&amp;nbsp; kr 0,00000000167.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi synes at det er riktig at Energidepartementet betaler oss noe for bruken av våre nye energi løsninger, slik at alle vannkraftverkene kan bruke dem og doble strømproduksjonen i Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Et meget godt tilbud i fra vårt firma til Energidepartementet og til alle norske politikere, som sammen kan skape flertall på Stortinget for dette:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hvis Norge vil bruke våre nye løsninger, så kan vi sikkert bli enige om en pris for det.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi ønsker dette med i statsbudsjettet for 2026, slik at vi får betalt i år.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I løpet av dette året så kan alt bli ferdig også, med alle fordelene det gir. I løpet av et par måneder så er denne investeringen inntjent for Norge. Da kan alle være fornøyde også.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vennlig hilsen Lornts Havstad&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Mobil 906 88&amp;nbsp;099&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;lh@lavrentius.no&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;www.lavrentius.com&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Bruk heller noe penger på våre nye løsninger, så får dere nok strøm uansett.</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-15T16:20:23.3472688+02:00</dato>
      <id>81840</id>
      <organisasjon>Miljøstiftelsen ZERO</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;ZERO takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslaget om solkraft på tak og grå arealer. Vi syntes det er veldig positivt at MDG fremmer&amp;nbsp;forslag&amp;nbsp;om forsterkede virkemidler&amp;nbsp;for solkraft.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Solkraft, spesielt på bygg,&amp;nbsp;er en av de mest arealeffektive og&amp;nbsp;konfliktfrie&amp;nbsp;alternativene for ny fornybar produksjon.&amp;nbsp;Likevel&amp;nbsp;har utbyggingen av ny solkraft&amp;nbsp;i Norge&amp;nbsp;nærmest stoppet opp,&amp;nbsp;og vi har sett flere konkurser og nedbemanninger i solbransjen den siste tiden.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Solkraft i kombinasjon med fleksibelt forbruk, energilagringsløsninger, utnyttelse av varmeressurser og effektutvidelser i vannkraften er nødvendig for å sikre et velfungerende kraftsystem.&amp;nbsp;Lokal energiproduksjon fra sol&amp;nbsp;i kombinasjon med batterier&amp;nbsp;kan også bidra til å styrke beredskapen,&amp;nbsp;ved å redusere sårbarheten for strømbrudd, avlaste strømnettet og bidra til å opprettholde strømforsyning.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;ZERO mener det er nødvendig med forsterkede virkemidler for solkraft, og er overordnet positive til forslagene som fremmes. Vi har&amp;nbsp;noen ytterligere&amp;nbsp;kommentar&amp;nbsp;til noen av forslagene:&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslag 1:&amp;nbsp;Garantipris på salg av egenprodusert solstrøm&amp;nbsp;&lt;br&gt;ZERO mener en fastpris på salg av overskuddsstrøm kan&amp;nbsp;bidra til&amp;nbsp;å utløse mer solkraft på tak.&amp;nbsp;I dag er det mest lønnsomme å bruke egenprodusert&amp;nbsp;strøm&amp;nbsp;til eget forbruk, ettersom man slipper alle påslag som nettleie og elavgift.&amp;nbsp;For&amp;nbsp;de fleste husholdninger er det&amp;nbsp;vanskelig å få brukt all strømmen selv, fordi forbruket ikke matcher når sola produserer mest.&amp;nbsp;Da selges overskuddsstrømmen fra huseierne til spottpris, mens de kjøper tilbake strømmen til en dyrere pris når de kommer hjem.&amp;nbsp;Usikkerheten rundt lønnsomheten av&amp;nbsp;sol på tak&amp;nbsp;er en av de største barrierene for investering. En garantipris vil gjøre det enklere å regne på lønnsomheten og gi større forutsigbarhet&amp;nbsp;rundt&amp;nbsp;en slik investering.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er usikkerhet rundt hvilket fastprisnivå som&amp;nbsp;er riktig å sette. Prisen må gi&amp;nbsp;økonomisk gevinst,&amp;nbsp;øke volumet og styrke verdikjeden for solkraft, men samtidig ha klare rammer for statens kostnader, med budsjett-tak og justeringsmekanismer som trer inn ved svært lave markedspriser. Det er&amp;nbsp;derfor&amp;nbsp;viktig at&amp;nbsp;flere ulike prisnivåer&amp;nbsp;utredes&amp;nbsp;for å&amp;nbsp;sørge for at riktig&amp;nbsp;garantipris&amp;nbsp;velges.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslag&amp;nbsp;5: Utvidet støtte til å gjelde anskaffelse og installasjon av batteri&amp;nbsp;&lt;br&gt;ZERO er positive til en utvidet støtteordning&amp;nbsp;gjennom&amp;nbsp;Enova&amp;nbsp;som gjelder solceller kombinert med batteri.&amp;nbsp;Kombinasjonen gir høy systemnytte, både gjennom økt egenforbruk og redusert belastning på strømnettet.&amp;nbsp;Med mer solkraft i systemet vil vi også få mye produksjon av sol midt på dagen, da behovet for strøm er lavere. Uten lagringsmuligheter&amp;nbsp;vil mye av denne solkraften presses&amp;nbsp;ut&amp;nbsp;på nettet&amp;nbsp;samtidig, og skape utfordringer for nettoperatøren.&amp;nbsp;Med&amp;nbsp;tilknyttet&amp;nbsp;batteri kan energien&amp;nbsp;isteden&amp;nbsp;lagres og&amp;nbsp;flyttes til perioder med høyere verdi&amp;nbsp;og&amp;nbsp;høyere&amp;nbsp;forbruk.&amp;nbsp;Lokal lagring kan derfor&amp;nbsp;utsette eller redusere behovet for kostbare oppgraderinger i distribusjonsnettet, noe som på sikt kan dempe nettleien.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I tillegg til punktene over, anbefaler ZERO disse virkemidlene:&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Støtte for prioritering av sol på grå arealer, der aktuelle områder pekes ut på forhånd av myndighetene. Kan løses som en auksjonsordning eller forvaltes av Enova.   &amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;En konkurransebasert støtteordning for solkraft på takarealer i landbruket, forvaltet av Enova. Ordningen kan innrettes med et øvre støttetak og planlagt nedtrapping for å sikre kostnadseffektivitet.  &amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;En todelt støtteordning for solkraft på idrettsanlegg: en rettighetsbasert støtte for mindre prosjekter, og en konkurransebasert ordning for større prosjekter.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;</tekst>
      <tittel>ZERO's innspill til representantforslag om solkraft på tak og grå arealer</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-15T15:31:11.1370492+02:00</dato>
      <id>81825</id>
      <organisasjon>NHO Elektro</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;NHO Elektro viser til Representantforslag 260 S (2025–2026) om solkraft på tak og grå arealer, og takker for muligheten til å gi innspill.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;NHO Elektro støtter forslagene som fremmes. Forslaget treffer en situasjon der det er et betydelig gap mellom politiske mål og faktisk utvikling i markedet. Stortinget vedtok i 2023 et mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Samtidig har markedet for solkraft i Norge utviklet seg svært negativt. I 2024 falt markedet med 47 prosent, i 2025 med ytterligere 24 prosent, og i 2026 er markedet så langt redusert med om lag 70 prosent sammenlignet med samme periode året før. Dersom aktivitetsnivået fra 2025 legges til grunn, vil det ta om lag 80 år å nå målet om 8 TWh. Dette viser tydelig at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I samme periode har rammebetingelsene blitt vesentlig forverret. Delingsordningene for solkraft innehar sterke avgrensninger, Enova har fjernet støtte til solkraft som enkelttiltak i næringsbygg. Videre er økonomien i solkraft svekket gjennom innføring av Norgespris, lettelser i elavgiften og endringer i tariffstrukturen i nettleien, herunder krav om lavt energiledd. Konsekvensen er at en rekke aktører har gått konkurs eller gjennomført betydelige nedbemanninger. Dette innebærer også en svekkelse av gjennomføringsevnen i markedet. Det er derfor behov for kraftfulle og målrettede virkemidler for å gjenoppbygge kapasitet og sikre nødvendig tempo i utbyggingen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er samtidig viktig å understreke at potensialet for solkraft i Norge er stort. Analysearbeid, blant annet fra Multiconsult, viser at det tekniske potensialet for solkraft på bygg tilsvarer om lag halvparten av dagens kraftforbruk. Av dette anslås det at rundt 14 TWh kan realiseres gjennom forbedrede økonomiske rammebetingelser. Dette understreker at utfordringen ikke er mangel på ressurser, men svake insentiver.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;NHO Elektro støtter forslag 1 om en ordning som gir en garantipris på 100 øre/kWh for levert solkraft. Vi har tidligere foreslått en tilsvarende ordning for yrkesbygg i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026. En slik modell vil bidra til nødvendig forutsigbarhet og gjøre investeringer lønnsomme, særlig i en fase der markedet er svakt. For husholdninger vil en styrket investeringsstøtte fra Enova være et viktig supplement for å kompensere for svekkede løpende inntektsstrømmer. NHO Elektro støtter derfor forslag 2, 3 og 4.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Videre støtter NHO Elektro forslag 5 om å inkludere batterier i støtteordningene. Norge ligger betydelig etter sammenlignbare land i utbredelsen av stasjonære batterier. I land som Tyskland installeres batteri i om lag 80 prosent av nye solkraftanlegg, mens dette i Norge fortsatt er unntaket. Økt bruk av batterier vil bidra til høyere egenbruk av produsert strøm, redusert belastning på nettet og økt fleksibilitet i kraftsystemet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;NHO Elektro støtter også forslag 6 om å innføre krav til solkraft på bygg der dette er hensiktsmessig. Etter hvert som markedet modnes, vil slike krav være et naturlig og effektivt virkemiddel, i tråd med utviklingen i EU og Bygningsenergidirektivet fra 2024.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Når det gjelder forslag 8 om deling av strøm, mener NHO Elektro at dette er et særlig viktig tiltak. Dagens ordninger i Norge er preget av betydelige begrensninger, blant annet knyttet til eiendomsgrenser. En mer fleksibel og utvidet ordning for deling av solkraft vil bidra til mer kostnadseffektiv utbygging, høyere egenforbruk og reduserte behov for nettinvesteringer. NHO Elektro mener at både boliger og yrkesbygg bør kunne delta i en felles ordning, og at rammene i større grad bør defineres av nettets fysiske struktur og kapasitet, fremfor juridiske eiendomsgrenser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Avslutningsvis vil NHO Elektro understreke at solkraft på bygg og grå arealer representerer en av de raskeste og mest konfliktfrie måtene å øke kraftproduksjonen i Norge på. I tillegg til å bidra til klimamål og energisikkerhet, vil økt lokal energiproduksjon styrke sluttbrukernes rolle som aktive deltakere i energisystemet og bidra til økt robusthet og beredskap. For å realisere dette potensialet er det avgjørende at det nå etableres stabile og tilstrekkelig sterke rammebetingelser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;På denne bakgrunn støtter NHO Elektro representantforslaget.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill fra NHO Elektro</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-14T14:22:53.7318783+02:00</dato>
      <id>81709</id>
      <organisasjon>Powered by Telemark</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Powered by Telemark er næringsklynga for teknologi- og industribedrifter, med hovedsete i Grenland. Vi består av om lag 100 medlemsbedrifter som spenner fra stor prosessindustri til leverandørbedrifter og store datasenteraktører. Vi utgjør et årlig utslipp av 2,5 millioner tonn CO&lt;sub&gt;2, &lt;/sub&gt;og vårt mandat fra medlemsbedriftene er å jobbe for at industrien kutter og fanger mer CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; enn den slipper ut. I dette arbeidet er tilgang på kraft og totale energikostnader helt avgjørende. I dag sliter industrien med å gjennomføre nye prosjekter og realisere investeringer, som igjen er bekymringsverdig for industriens framtid i Norge. Kraftsituasjonen og energikostnadene er en medvirkende faktor. For en god nok situasjon for kraft, er vi helt avhengig av at kraftoverskuddet opprettholdes i takt med økt forbruk, og at det produseres mer fornybar kraft for å holde prisene nede.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi viser til Representantforslag 260 S (2025–2026)), og har kommentarer til flere av forslagene.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Powered by Telemark er positive til større utbygging av all kraft uten fossile utslipp. Solkraft bør spille en viktig rolle i en fornybar energimix, og solkraft på tak og grå arealer er den mest arealskånsomme utbyggingen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi opplever at den største barrieren i solkraft, er stort nok sammenhengende egnet areal, og volum nok til å sikre lønnsomhet i prosjekter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Skal Norge nå det fastsatte målet om 5 TWh solkraft innen 2030, er det mye mer enn regulatoriske hindringer og tiltak rettet inn mot mikrobeslutninger, som må løses ut. Det trengs et kollektivt innkjøp av produksjonskapasitet inn til landet, i en størrelse som kan måle seg med den framdriften som er nødvendig for å nå målet&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Representantforslag om solkraft på tak og grå arealer</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-15T17:09:05.6493976+02:00</dato>
      <id>81849</id>
      <organisasjon>Rådgivende Ingeniørers Forening</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) representerer rådgivende ingeniører som planlegger og prosjekterer bygg, anlegg og energiløsninger i hele landet. Våre medlemmer jobber tett på både offentlige og private byggeiere, og ser hvor det er mulig å få til raske og kostnadseffektive energitiltak.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;RIF støtter hovedretningen i representantforslaget. Norge trenger mer kraft, og solkraft på tak og allerede utbygde arealer er fornuftige og ofte lite konfliktfylte tiltak.&amp;nbsp;RIF&amp;nbsp;er&amp;nbsp;positive&amp;nbsp;til flere av forslagene som kan bidra til raskere utbygging av solkraft på egnede arealer, blant annet bedre kartlegging av takflater, samarbeid med næringsliv og økt bruk av eksisterende infrastruktur som parkeringsarealer og veianlegg.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;RIF har i dette innspillet valgt å særlig vektlegge solkraft på bygg, og da spesielt i offentlig sektor, der vi vurderer at potensialet er stort og kan realiseres relativt raskt.&amp;nbsp;Her ligger et betydelig og i dag lite utnyttet potensial. Mange offentlige bygg har store takflater, høyt energibehov og kan være godt egnet for solkraft. Når solceller kombineres med oppgradering og energieffektivisering, kan det gi flere gevinster: lavere energikostnader, bedre bygg for brukerne og mindre belastning på kraftsystemet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Støtteordninger må kobles til oppgradering&amp;nbsp;og energieffektivisering&amp;nbsp;av&amp;nbsp;offentlige&amp;nbsp;bygg&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kommuner og fylkeskommuner forvalter over 28 millioner kvadratmeter bygg. Samtidig viser RIFs analyser i rapporten Norges tilstand 2025 at rundt én av tre bygg har alvorlige tekniske mangler.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Likevel er dette&amp;nbsp;i praksis&amp;nbsp;krevende å prioritere&amp;nbsp;utbedring av&amp;nbsp;dettei praksis.&amp;nbsp;Mange kommuner møter strammere budsjetter, flere oppgaver og et stort vedlikeholdsetterslep. Da blir selv tiltak som kan lønne seg over tid, ofte utsatt.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslaget om bedre og økte støtteordninger gjennom&amp;nbsp;Enova&amp;nbsp;er derfor viktig. Samtidig bør ordningene i større grad kobles til rehabilitering og energieffektivisering av bygg, særlig i kommunal sektor. RIF mener derfor at solkraft, energieffektivisering og oppgradering av offentlige bygg&amp;nbsp;bør vurderes samlet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Et konkret grep som kan gjøres allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2026&amp;nbsp;og i statsbudsjettet for 2027, er å styrke støtteordningene for oppgradering og energieffektivisering av offentlige bygg og yrkesbygg, blant annet gjennom&amp;nbsp;Enova, Husbanken og tilskudd til energitiltak i kommunene.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Energistyring er en forutsetning for effekt&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En viktig del av utfordringen handler&amp;nbsp;også&amp;nbsp;om hvordan energien faktisk brukes i byggene. Mange bygg har høyt energiforbruk fordi tekniske anlegg ikke styres og følges opp godt nok.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En faglig utredning fra Multiconsult, gjennomført på oppdrag for Direktoratet for&amp;nbsp;byggkvalitet, viser at bedre styring, regulering og energioppfølging ofte kan gi raskere energibesparelser enn mange tradisjonelle bygningsmessige tiltak. Den viser også at mangelfull styring kan redusere effekten av ellers gode tekniske løsninger.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er også relevant for solkraft. Produksjonen fra solceller varierer gjennom døgnet, mens energibehovet i bygg ikke nødvendigvis gjør det. Uten god styring kan strømmen bli dårlig utnyttet, eller effekttopper oppstå på andre tidspunkter.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Bedre energistyring kan gjøre det lettere å utnytte lokal produksjon, jevne ut forbruket og redusere belastningen på strømnettet. RIF mener derfor at solkraft på bygg bør ses i sammenheng med energistyring, fleksibilitet i energibruken og tiltak for å redusere effekttopper. I praksis handler dette om å få mer igjen for strømmen vi allerede har.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Krav til solkraft bør starte med det offentlige og større bygg&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;RIF er positive&amp;nbsp;til å vurdere krav om solkraft på nye bygg og parkeringsplasser, og på offentlig eide bygg og infrastruktur der det er hensiktsmessig. På generelt grunnlag mener vi det offentlige bør gå foran, både for å bygge erfaringer&amp;nbsp;og bidra til tempo i utbyggingen der potensialet er størst.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Slike krav bør imidlertid innføres trinnvis og baseres på klare kriterier som teknisk gjennomførbarhet, lønnsomhet og byggets egnethet.&amp;nbsp;Det&amp;nbsp;mest hensiktsmessige kan være&amp;nbsp;å starte med nye offentlige bygg og større yrkesbygg, og samtidig vurdere krav ved større rehabiliteringer.&amp;nbsp;I tillegg&amp;nbsp;bør man være varsom med generelle krav&amp;nbsp;som ikke tar hensyn til lokale forhold, tekniske begrensninger og økonomisk bæreevne.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppsummering&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;RIF støtter ambisjonen om økt utbygging av solkraft på tak og grå arealer. For å få effekt i praksis bør innsatsen konsentreres der tiltak kan gjennomføres raskt og samtidig gi flere gevinster.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Særlig gjelder dette i offentlige bygg, der det ligger et stort og i dag lite utnyttet potensial. Når solkraft kombineres med energieffektivisering og oppgradering av bygg med vedlikeholdsetterslep, kan man både produsere mer strøm, bruke mindre energi, lette presset på strømnettet og få bygg som fungerer bedre i hverdagen. I mange tilfeller kan det også bidra til lavere energikostnader og mer effektiv bruk av ressurser.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er en kombinasjon som er vanskelig å oppnå med enkeltstående tiltak.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;RIF anbefaler derfor at:&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;solkraft kobles til oppgradering og energieffektivisering&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;støtteordninger styrkes og&amp;nbsp;målrettes&amp;nbsp;offentlige bygg og yrkesbygg,&amp;nbsp;blant annet gjennom Enova, Husbanken og tilskudd til energitiltak i kommunale bygg. &amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;eventuelle krav til solkraft starter med offentlige og større bygg&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Dette er tiltak som kan gi rask effekt, lav konflikt og varige gevinster for både kraftsystemet, offentlige budsjetter og samfunnet som helhet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-15T09:52:58.6714309+02:00</dato>
      <id>81760</id>
      <organisasjon>Samfunnsbedriftene Energi og IKT</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Samfunnbedriftene takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslaget om solkraft på tak og grå arealer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Om Samfunnsbedriftene Energi og IKT&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samfunnsbedriftene Energi og IKT er i utgangspunktet positive til at det vises politisk vilje til å gjøre noe med rammevilkårene for kraftsystemet i Norge, og deler ambisjonen om økt produksjon av fornybar og lokal energi. Det er behov for endringer i rammevilkårene for solkraft dersom målet om 8 TWh solkraft i Norge skal kunne realiseres.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samtidig er vi bekymret for at forslaget legger opp til svært detaljerte og teknologispesifikke virkemidler, uten at dette ses i sammenheng med kraftsystemet som helhet. Utbygging av mer solkraft – særlig desentralisert produksjon på tak og i tilknytning til eksisterende bygg – har direkte konsekvenser for strømnettet. Våre medlemmer peker på at økt produksjon på hvert enkelt målepunkt kan gi betydelige utfordringer lokalt i nettet, og dermed øke behovet for nettinvesteringer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Våre innspill&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samfunnsbedriftene Energi og IKT savner en helhetlig vurdering av de økonomiske konsekvensene av forslagene. Det fremgår ikke tydelig hvordan tiltakene vil slå ut samfunnsøkonomisk, eller hvem som i praksis skal bære kostnadene – enten det er husholdninger, nettselskaper, kommuner eller fellesskapet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi vil samtidig understreke at lokal energiproduksjon kan være viktig, blant annet av hensyn til beredskap og lokal forsyningssikkerhet. Nettopp derfor er det avgjørende at nye tiltak vurderes i tett sammenheng med nettkapasitet, behov for nettutvikling og den samlede effekten på kraftsystemet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Å fremme eller vedta tiltak som i praksis kan utløse betydelige investeringer i strømnettet, uten at nettperspektivet er tilstrekkelig utredet og integrert, vurderer vi som utfordrende.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samfunnsbedriftene Energi og IKT mener derfor at forslag som dette bør behandles som del av en &lt;b&gt;helhetlig nasjonal plan for Norges fremtidige kraftsystem&lt;/b&gt;. En slik plan bør være teknologinøytral, se produksjon, forbruk, fleksibilitet og nett i sammenheng, og gi forutsigbare og langsiktige rammer for utviklingen av kraftsystemet – inkludert solkraft.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;På denne bakgrunn anbefaler Samfunnsbedriftene Energi og IKT at videre behandling av tiltak knyttet til solkraft inngår i arbeidet med en samlet og helhetlig kraftstrategi for Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;På vegne av Samfunnbedriftene Energi og IKT&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Mona Adolfsen&lt;br&gt;Direktør Samfunnsbedriftene Energi og IKT&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill fra Samfunnsbedriftene Energi og IKT</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-15T14:13:58.6057676+02:00</dato>
      <id>81808</id>
      <organisasjon>WWF Verdens Naturfond</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å gi innspill til&amp;nbsp;representantforslaget&amp;nbsp;om &lt;em&gt;solkraft på tak og grå arealer, dokument 8:260 S (2025–2026)&lt;/em&gt;. Vi trenger mer kraft til omstilling med minst mulig naturfotavtrykk. Forslagene er et viktig initiativ for det.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Sol på allerede eksisterende infrastruktur&amp;nbsp;i Norge har mange fordeler sammenlignet med andre energikilder:&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Det&amp;nbsp;er&amp;nbsp;en av energikildene med aller minst naturfotavtrykk&amp;nbsp;og lavest konfliktnivå.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Det er&amp;nbsp;en av energikildene som aller raskest kan gi oss fornybar kraft til å elektrifisere samfunnet for å nå norske klimamål.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Det kan&amp;nbsp;– særlig i kombinasjon med batterier – avlaste nettet,&amp;nbsp;hvilket reduserer behovet for nett og ytterligere nedbygging av natur til dette.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Det ubrukte tekniske potensialet for solkraft på bygg eller i områder med liten naturpåvirkning er stort i Norge. (For sol på bygg fra 30 TWh ifølge IFE til 65 TWh ifølge Multiconsult, for sol på parkeringsplasser og avsluttede deponier 3,2 TWh, og på tidligere jordbruksareal 128 TWh ifølge Multiconsult.)&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Solkraft kan også få&amp;nbsp;en god utfyllende rolle i det norske kraftsystemet gjennom at:&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Norge har lange sommerdager, og lave temperaturer – som øker virkningsgraden til solceller – og snø som fungerer som reflektor og øker produksjonen om vinteren.&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Solkraft kan avlaste vannkraft om sommeren slik at vann kan spares i magasinene og øke tilgjengelig vinterkraft og forsyningssikkerhet. &amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Solkraft&amp;nbsp;fungerer&amp;nbsp;også&amp;nbsp;godt&amp;nbsp;i kombinasjon&amp;nbsp;med vindkraft, siden det blåser mer om vinteren&amp;nbsp;enn sommeren. &amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Solkraft produserer på dagen,&amp;nbsp;hvilket sammenfaller med elbillading og næringsforbruk.&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Samtidig går utviklingen helt feil vei i Norge. Salget av solpaneler gikk ned 90 prosent i årene 2023-2025, og ifølge NVE er vi langt fra å nå målet om 8TWh solkraftproduksjon i 2030. Norgespris har redusert insentivene ytterligere for å investere i sol på tak.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I&amp;nbsp;Skandinavia&amp;nbsp;ligger&amp;nbsp;Norge langt etter både&amp;nbsp;Danmark og Sverige i solkraftproduksjon, og i&amp;nbsp;artikkel 10&amp;nbsp;i&amp;nbsp;EUs Bygningsenergidirektiv&amp;nbsp;ligger mange viktige tiltak for sol på bygg som vil akselerere utviklingen i EU-land&amp;nbsp;ytterligere. Hvis ikke Norge tar krafttak for utviklingen for sol på bygg, vil vi falle langt etter.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;WWF vil med dette understreke at tiltakene i forslaget haster, og oppfordre til en bred politisk oppslutning om dem, for å få nok kraft til å omstille Norge, og nå norske klima- og naturmål.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringssvar om solkraft på tak og grå arealer</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>