<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T23:03:07.6041495+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005753</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T23:01:29.9773995+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>TRANSKOM</id>
    <navn>Transport- og kommunikasjonskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-16T23:12:39.4688027+02:00</dato>
      <id>81967</id>
      <organisasjon>Bodøregionens Utviklingsselskap as</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS) takker for muligheten til å gi høringsinnspill til representantforslag 8:187 S (2025–2026) om en ny statlig satsing på nullutslippshurtigbåter. Uttalelsen gis på vegne av eiere og samarbeidspartnere i BRUS, og med utgangspunkt i vårt mandat om å styrke nærings-, samfunns- og bosettingsutviklingen i Bodøregionen og Nordland.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;BRUS arbeider for at regionen skal være forutsigbar, attraktiv og konkurransedyktig, med gode rammevilkår for næringsliv, mobilitet og bosetting. I Nord‑Norge henger disse forholdene tett sammen. Et velfungerende og framtidsrettet samferdselstilbud er en forutsetning for å kunne tiltrekke og beholde arbeidskraft, knytte sammen bo‑ og arbeidsmarkeder og sikre levende kystsamfunn.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hurtigbåttilbudet har i denne sammenheng en helt særskilt betydning. I Nordland er hurtigbåt ikke et supplement, men en integrert del av den regionale infrastrukturen. Samtidig er hurtigbåtsegmentet blant de mest krevende å omstille til nullutslipp. Det er derfor avgjørende at den videre omstillingen skjer på en måte som både gir reelle utslippskutt og sikrer et stabilt og funksjonelt rutetilbud.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med dette som utgangspunkt støtter Bodøregionens utviklingsselskap hovedretningen i representantforslaget. Vi mener forslaget peker på et nødvendig neste steg i utviklingen av norsk, utslippsfri sjøtransport, og at en statlig, målrettet satsing på nullutslippshurtigbåter er avgjørende for å lykkes – særlig på lange og krevende samband langs kysten i nord.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I Nordland, og for Bodøregionen spesielt, er hurtigbåt en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur. Nordlandsekspressen, gjennom sambandene NEX1 (Bodø–Sandnessjøen) og NEX2 (Bodø–Svolvær), har en sentral funksjon for pendling, næringsliv, tilgang til utdanning og offentlige tjenester. Rutene knytter sammen et stort antall lokalsamfunn og utgjør i praksis ryggraden i det regionale transportsystemet langs kysten. For mange reisende finnes det ikke reelle alternativer med tilsvarende regularitet og reisetid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samtidig er Nordlandsekspressen et tydelig eksempel på hvorfor hurtigbåtsegmentet er krevende å omstille. Rutene er lange, opereres med høy hastighet og har et betydelig energibehov. Erfaringene så langt viser at rene batterielektriske løsninger ikke er tilstrekkelige for å opprettholde dagens rutetilbud på slike samband. Dette understreker behovet for at staten legger til rette for og bidrar til utvikling av alternative nullutslippsløsninger som er bedre tilpasset hurtigbåter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For Bodøregionens utviklingsselskap fremstår hydrogenbaserte løsninger som et nødvendig supplement til batteriteknologi på de lengste og mest krevende rutene. Hydrogen gir høyere energitetthet og større operasjonell fleksibilitet, og kan dermed gjøre det mulig å kombinere nullutslippsdrift med høy fart og lange distanser. En slik teknologisk tilnærming er avgjørende dersom omstillingen ikke samtidig skal føre til redusert frekvens, lengre reisetid eller svekket tilgjengelighet for brukerne.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En satsing på hydrogenhurtigbåter vil også ha betydelige næringsmessige og regionale ringvirkninger. Maritim næring er en av Norges viktigste verdiskapende eksportnæringer, og Norges posisjon er i stor grad bygget på teknologisk lederskap og tidlig innføring av nye løsninger i hjemmemarkedet. Utvikling og demonstrasjon av hydrogenhurtigbåter på samband som Nordlandsekspressen vil gi verdifull læring, kompetansebygging og markedsmuligheter for norske rederier, verft og leverandørmiljøer. For Bodø og Nordland vil dette kunne styrke regionens rolle som et tyngdepunkt for maritim omstilling i nord.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Videre vil en hydrogenbasert hurtigbåtsatsing kunne legge grunnlag for nye industrielle etableringer langs kysten. Produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen er kapitalkrevende, og nærhet mellom produksjon og forbruk vil ofte være avgjørende for lønnsomhet. Etablering av lokal eller regional hydrogeninfrastruktur knyttet til hurtigbåthavner kan derfor bidra til nye investeringer, økt sysselsetting og styrket energiinfrastruktur i Nordland.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Beredskap og energisikkerhet er også en viktig del av dette bildet. Hurtigbåtrutene i Nordland er kritisk infrastruktur for regionens funksjonsevne. Økt bruk av alternative energibærere som hydrogen vil redusere avhengigheten av fossilt drivstoff og sårbarheten for forstyrrelser i internasjonale leveranser. Lokal produksjon og lagring av hydrogen kan samtidig bidra til økt energifleksibilitet og styrket beredskap regionalt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Bodøregionens utviklingsselskap deler vurderingen av at fylkeskommunene ikke kan forventes å bære den økonomiske og teknologiske risikoen knyttet til innfasing av ny nullutslippsteknologi alene. For Nordland fylkeskommune vil en overgang til nullutslippsløsninger på Nordlandsekspressen innebære betydelige investeringer og usikkerhet, særlig i tidlig fase. Skal man lykkes med en reell omstilling, er det derfor nødvendig at staten tar et tydelig ansvar for finansiering, teknologiutvikling og organisering.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi støtter forslaget om at det utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for kontrahering, demonstrasjon og videre utrulling av nullutslippshurtigbåter, hvor krevende samband som NEX1 og NEX2 inngår som sentrale piloter. En tydelig ambisjon om pilotdrift innen 2030 vil gi nødvendig forutsigbarhet for rederier, verft og leverandører, og samtidig sikre at verdiskaping, kompetansebygging og sysselsetting forblir i Norge og i regioner som Nordland.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Avslutningsvis vil Bodøregionens utviklingsselskap understreke at representantforslaget peker på en riktig og nødvendig retning for videre utvikling av hurtigbåtsegmentet. En statlig satsing på nullutslippshurtigbåter, med særlig vekt på hydrogenbaserte løsninger for lange og krevende samband som Nordlandsekspressen, vil bidra til å sikre framtidsrettet samferdsel, betydelige utslippskutt, styrket næringsutvikling og økt beredskap langs kysten. Vi anbefaler derfor at Stortinget slutter seg til forslagene.&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med vennlig hilsen &lt;br&gt;Bodøregionens Utviklingsselskap AS – BRUS&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Harald Willumsen Østbø&lt;br&gt;Administrerende direktør&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill fra Bodøregionens Utviklingsselskap AS - BRUS</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-16T14:51:54.8055585+02:00</dato>
      <id>81946</id>
      <organisasjon>Boreal Norge AS</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;b&gt;Høringsinnspill til Representantforslag om nullutslippshurtigbåter (Dokument 8:187 S 2025-2026) fra Boreal Norge&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Kort om Boreal&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Boreal har lang erfaring med drift av kollektivtransport i Norge. Boreal operer busser, ferger og hurtigbåter i Norge. Dette inkluderer blant annet&amp;nbsp; hurtigbåtsambandene «Nordlandsekspressen» (NEX 1 og NEX 2), som forbinder Sandnessjøen, Bodø og Lofoten.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Boreal er opptatt av å gjøre transporttjenester mer miljøvennlig, og har nylig bestilt 20 elektriske hydrofoil-fartøy av typen Candela P-12 for å redusere utslippene fra hurtigbåter. Disse vil være godt egnet for å dekke kortere distanser, med begrenset passasjerantall. For lengre hurtigbåtsamband slik som Nordlandsekspressen kreves det at det tar i bruk annen teknologi, eksempelvis hydrogen i kombinasjon med batterier.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Kommentarer til Representantforslaget&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Boreal støtter forslaget om å utvikle nullutslippsløsninger for hurtigbåter gjennom en målrettet satsing. Boreal er positive til at det settes av midler som sikrer at fylkeskommunene kan etablere balanserte kontrakter med ferje- og hurtigbåt-rederi som stimulerer til utvikling av ny teknologi for nullutslippsdrift av hurtigbåter. Det er Boreals oppfatning at ferje- og hurtigbåt-rederiene i Norge har den nødvendige erfaring og kompetanse på å anskaffe, drifte og eie slike hurtigbåter. Vi mener det gir en mer effektiv anskaffelse og drift dersom rederiene selv anskaffer og eier hurtigbåtene, i stedet for at fylkeskommunen anskaffer ny teknologi direkte og senere setter driften av disse ut på anbud.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Boreal mener at for kortere strekninger, der batteri er en egnet nullutslippsløsning, er tiden moden for å stille tydelige krav i dialog med bransjen. Batteriteknologi er i stor grad moden og tatt i bruk flere steder. For disse sambandene bør det i større grad rettes mot effektiv og god implementering og finansiering fremfor flere pilotprosjekter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For lengre strekninger vil ikke utslippsfri hurtigbåtdrift kunne gjennomføres kun på batteri uten at rutetilbudet og hastigheten reduseres vesentlig. For disse sambandene peker hydrogen seg ut som en mulig løsning. Boreal mener det er viktig å legge til rette for anskaffelser som på en god måte bidrar til å modne frem de første hurtigbåtene med alternative energibærere som eksempelvis hydrogen. På denne måten kan Stortinget legge til rette for at man har riktig teknologi til å oppfylle varslede nullutslippskrav for hurtigbåter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I en ny satsing på nullutslippshurtigbåter er det viktig at det foreligger en helhetlig plan for både demonstrasjon og utrulling av teknologien, som gir nødvendig forutsigbarhet for involverte aktører. Å utvikle ny teknologi og kompetanse er krevende, og det bør derfor legges til rette for en trinnvis innfasing på flere samband slik at teknologien modnes tilstrekkelig og investeringer i kompetanse blir forretningsmessig forsvarlige.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Boreal mener det er viktig å utforme en anskaffelsesmodell der både rederi og verft i rimelig grad kompenseres for utviklingsrisiko ved deltakelse i anbud med ny teknologi. Videre bør det vurderes en innkjøringsfase de første årene der avvik håndteres uten økonomiske sanksjoner som kan gi uforholdsmessig redusert inntekt, samtidig som sikkerhet og leveransekvalitet ivaretas.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For å lykkes med en slik satsing er det avgjørende at det settes av øremerkede midler til nullutslippshurtigbåter med alternative energibærere som eksempelvis hydrogen, og at dette er i omfang som gjør at fylkeskommunene kan gå ut på anbud for hurtigbåt-drift med ny teknologi for nullutslippsdrift.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Leder for Teknologi og Nybygg</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-16T12:24:48.6551951+02:00</dato>
      <id>81922</id>
      <organisasjon>Cruise Service As</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Cruise Service As&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fyllingsjøen 28&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;6030 Langevågen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ørsta 13.04.2026&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Høringssvar dokument 8:187 S (2025-2026), Representantforslag om nullutslippshurtigbåter&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Cruise Service As er et norsk rederi som bygger og opererer nullutslippsskip langs norskekysten med&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;hydrogen som hoveddrivstoG. Cruise Service As skal bli en ledende aktør innen nullutslipps passasjer&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;skip og bygger nå våre første hydrogenfartøy som vil være i drift i 2027.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Cruise Service As har investert i utvikling og kompetanse innen flere skipssegmenter der vi ser at hydrogen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;vil være den best egnede løsningen, herunder hurtigbåt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi har i samarbeid med vår skipsdesigner designet en hydrogenhurtigbåt som vil kunne trafikkere&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;eksisterende hurtigbåtsamband uten å måte gå på akkord med hastighet, rute eller tidsplan. Vi er derfor&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;svært positive til dette representantforslaget.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi opplever i dag at det er et ensidig fokus på batteri, uten at man har tatt innover seg utfordringene og&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;kostnadene rundt infrastruktur eller om batteri er den best egnede teknologien for hurtigbåter. På&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;majoriteten av norske hurtigbåtsamband vil ikke en hurtigbåt på batteri kunne settes inn uten at hastighet&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;reduseres eller rutetilbud endres drastisk. En båt med fart på 25 knop er ikke en hurtigbåt som kan&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;trafikkere et samband. Det vil ikke være et godt alternativ for store deler av befolkningen som er avhengig&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;av rask transport i en travel hverdag.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi hører også ofte at batterifartøy skal ha en lav kostnad for energi med en strømkostnad på 2-3 NOK/kWh&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;til propell, men i våre dialoger med konkrete havner får vi oppgitt at den faktiske kostnaden ligger på 4-5&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;NOK/kWh eller mer. Dette gjør at hydrogen ofte er billigere enn batteri.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det finnes nesten 100 batteriferjer i Norge, så denne teknologien er utviklet og konkurransedyktig. For&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;hydrogen er det per i dag ikke bygget noen hydrogenhurtigbåt i Norge. Selv om hydrogen er mer egnet enn&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;batteri på majoriteten av hurtigbåtstrekningene, vil ikke hydrogen bli benyttet om ikke man gjør en&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;tilsvarende utvikling på hydrogen som man Statens vegvesen har gjort for ferjer, som startet med den&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;første batterielektriske ferjen Ampere i 2015.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette betyr ikke at hydrogenteknologien ikke er klar til å tas i bruk. Vi står klare til å bygge de første&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;hydrogenhurtigbåtene og har designet klart. Et slik program som beskrives i dette representantforlaget vil&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;sikre at de første hydrogenfartøyene blir bygget i Norge, og at Norge og norske aktører som Cruise Service&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;vil bygge opp viktig kompetanse som vil gi verdiskapning og norske aktører konkurransefordeler i&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;fremtiden.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi mener derfor at dette programmet må gå igjennom som foreslått, men at det må være en dedikert del&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;for hydrogenhurtigbåter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;...........................&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Torstein Holsvik&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Cruise Service As&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Hydrogen Hurtigbåt </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-15T16:06:22.7201080+02:00</dato>
      <id>81836</id>
      <organisasjon>Green H AS</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Det vises til Representantforslag 187 S (2025-2026) om nullutslippshurtigbåter. GreenH støtter opp under forslagene som fremmes. GreenH mener at en satsning på nullutslippshurtigbåter bør inkludere øremerke midler til pilotering og utvikling av hydrogenhurtigbåter. For å avlaste risiko for verft og rederier er det viktig at Stortinget er tydelig på at det skal settes av tilstrekkelig midler til en utrulling av teknologien på 10-15, samband og at Stortinget vil bevilge midler for å dekke merkostnadene fylkeskommunene vil ha ved en slik satsning.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En satsning på hydrogendrevne hurtigbåter vil gi utslippskutt, store markeds- og eksportmuligheter for norsk maritim næring og ny grønn næringsutvikling og nye arbeidsplasser i kyst-Norge. I tillegg vil &amp;nbsp;og styrke norsk energisikkerhet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Kort om GreenH&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;GreenH er et norsk selskap som utvikler, bygger og drifter produksjonsanlegg for fornybart hydrogen. Fram mot 2030 planlegger GreenH å etablere hydrogenproduksjon flere steder langs norskekysten, inkludert Bodø, Sandnessjøen, Hammerfest, Kristiansund, Rogaland og Oslofjorden. GreenH sitt anlegg i Bodø er under bygging og vil stå ferdig mot slutten av 2026. Alle GreenHs sine anlegg er designet og bygges for at skip skal kunne bunkre hydrogen direkte fra produksjonsanlegget. Det gjør at GreenH kan tilby hydrogen til priser som er konkurransedyktig med diesel allerede før 2030. Det betyr at kostnaden for hydrogendrift vil være på samme nivå eller billigere enn diesel. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Kommentarer til Representantforslaget&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;GreenH støtter forslagene som er fremmet i Representantforslag 187 S (2025-2026) om nullutslippshurtigbåter. GreenH mener at en satsning på nullutslippshurtigbåter bør inkludere.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Øremerke midler til pilotering og utvikling av hydrogenhurtigbåter med Nordlandekspressen (NEX1 og NEX2) som utgangspunkt. Midlene må være tilstrekkelig til å dekke merkostnadene fylkeskommunene har i forbindelse med anskaffelse av hydrogendrevne hurtigbåter. Dette kan gjøres gjennom en øremerket midler i Hurtigbåtprogrammet, ev. investeringsstøtte fra Enova ved ifm. anskaffelse av drift for konkrete hurtigbåtsamband.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Tildele ressurser for at fylkeskommunen får teknisk og juridisk bistand i anskaffelsesprosessen. Eksempelvis kan Statens vegvesen bidra inn med sin erfaring utviklingskontrakter.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Tydelig på at ny satsningen på nullutslippshurtigbåter vil inkludere ~10 samband. Det vil gi verft og rederier nødvendig forutsigbarhet på at dette ikke bli en enkeltsatsning slik at sentrale aktører insentiv til å sette av nødvendige ressurser for utvikling av hydrogendrevne hurtigbåter.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Forskning og operasjonelle erfaringer viser at hydrogen er best egnet løsning for nullutslippshurtigbåter&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For å kunne holde høy hastighet og dekke lengre distanser bruker hurtigbåter mye drivstoff (energi). Rene batterielektriske fartøy er i mindre grad egnet som nullutslippsløsning pga. begrenset rekkevidde og fart. Ny forskning fra Institutt for marin teknikk ved NTNU finner at bare ti ruter kan trafikkeres med hurtigbåter som kun går på batteri. I samme studie konkluderer NTNU med at teknologien er tilgjengelig for at hurtigbåter kan bli utslippsfrie gitt at man tar i bruk hydrogen, og kombinerer batteri med brenselceller. Tidligere studier av nullutslippsløsninger for hurtigbåter fra &lt;i&gt;Fremtidens hurtigbåt &lt;/i&gt;og &lt;i&gt;FME MoZEES&lt;/i&gt; (norsk forskningssenter for nullutslippsenergisystemer for transport) konkluderer med det samme.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Så langt har midler som er bevilget til Hurtigbåtprogrammet gått utlukkende til utvikling av batterielektriske hurtigbåter. I statsbudsjettet for 2026 ble Hurtigbåtprogrammet styrket med 246,7 mill. kroner til nye hurtigbåtprosjekter. Disse ble bevilget utelukkende til utvikling av batterielektriske fartøy. En ny satsning på nullutslippshurtigbåter må sikre midler til pilotering og utvikling av hydrogenhurtigbåter, som er den teknologien forskning over tid har pekt på som den best egnede nullutslippsteknologien.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;En satsning på hydrogenhurtigbåter vil gi norsk maritim næring nye marked- og eksportmuligheter&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Maritim næring er en av de viktigste og mest verdiskapene internasjonale næringene Norge har. Satsningen på batterielektriske ferger som startet med Ampere i 2015, er i dag en suksesshistorie for norsk maritim næring. Verden etterspør nå framtidens nullutslippsløsninger. En satsning på hydrogenhurtigbåter bygge opp under det teknologiske lederskapet som norsk maritim næring har og vil kunne gi norske verft og leverandørindustri et fortrinn i omstillingen som sjøfarten står ovenfor. Hydrogen og brenselceller vil være viktig nullutslippsteknologi for store deler sjøfarten. En satsning på hydrogendrevne hurtigbåter vil legge til rette for at norske rederier, verft og teknologimiljøer tilegner seg kompetanse og kunnskap som vil gi norsk maritim næring nye marked- og eksportmuligheter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;En satsning på hydrogenhurtigbåter vil gi etablering av ny industri og arbeidsplasser i kyst-Norge&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Transport av hydrogen er dyrt. Lokal produksjon av hydrogen har et naturlig fortinn i form av å kunne tilby fornybart hydrogen billigere enn hydrogen produsert utenfor Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En satsning på hydrogenhurtigbåter vil gi grunnlag for etablering av en ny hydrogenindustri langs norskekysten, i tilknytning til der hurtigbåter operer. Et konkret eksempel er hydrogenanlegget som GreenH bygger i Bodø. Anlegget har en samlet investering på 1,2 milliarder kroner, tilsvarende 400 årsverk. Når anlegget er i drift ved årsskiftet vil det gi 10 nye heltidsarbeidsplasser i Bodø.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En satsning på hydrogenhurtigbåter på Nordlandsekspressen (NEX1 og NEX2) vil gi grunnlag for etablering av et lignende hydrogenanlegg i Sandnessjøen, samt ytterligere investeringer i Bodø. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;En satsning på hydrogenhurtigbåter vil gi økt energisikkerhet og beredskap &lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Utvikling av hydrogenhurtigbåter vil gjøre at hurtigbåter kan driftes på andre drivstoff enn diesel. For å ivareta operasjonell sikkerhet vil de første hydrogenfartøyene bygges slik at kan driftes både på hydrogen og diesel. I tillegg vil batterier om bord sikre mest mulig effektiv drift. At fartøyene kan gå på flere drivstoff bidrar til å redusere sårbarhet for hendelser som påvirker tilgang og kostnader for diesel (MGO), og ev. bortfall av strøm som gjør at fartøyene ikke kan lades.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;At det etableres hydrogenproduksjon i kyst-Norge vil samtidig bidra til å styrke energisikkerheten lokalt der anleggene bygges. Ved behov kan lagret hydrogen brukes til å produsere og levere dette ut på nettet lokalt. GreenH sitt anlegg i Bodø har et hydrogenlager som kan dekke ca. tre dagers strømforbruk til husstandene i regionen. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Oppsummering&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hurtiggående passasjerfartøy med dieselmotorer er den minst miljøvennlige formen for persontransport. Teknologien for at hurtigbåter skal bli utslippsfrie er tilgjengelig. Ved å kombinere batterier og brenselceller, er det fullt mulig å drifte hurtigbåter utslippsfritt. Tilgang på hydrogen er ikke lenger en hindring for hydrogendrift.&amp;nbsp; Fra slutten av 2026 vil Nordlandsekspressen kunne bunkre hydrogen i Bodø og før 2030 vil det være tilgang på hydrogen flere steder langs kysten hvor hurtigbåter operer. GreenH kan tilby hydrogen til priser som er konkurransedyktig med diesel allerede før 2030. Det betyr at kostnaden for hydrogendrift vil være på samme nivå eller billigere enn dagens dieselhurtigbåter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En satsning på nullutslippshurtigbåter bør inkludere øremerke midler til pilotering og utvikling av hydrogenhurtigbåter. Det vil bidra til utvikling av en nullutslippsløsning som er egnet for hurtigbåtsegmentet, samtidig som det vil gi norske verfts- og leverandører nye markedsmuligheter og etablering av ny industri og arbeidsplasser i kyst-Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi håper vårt innspill tas til følge. Ta gjerne kontakt dersom det er spørsmål eller behov for mer informasjon.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Morten Solberg Watle&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Daglig leder&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;GreenH&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill til Representantforslag om nullutslippshurtigbåter fra GreenH</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-16T14:49:54.6384454+02:00</dato>
      <id>81945</id>
      <organisasjon>Hexagon Purus Maritime AS</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Til Transport- og kommunikasjonskomiteen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Nødvendig for eit stabilt rutetilbod langs kysten&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ei satsing på hydrogenhurtigbåtar er avgjerande for å oppretthalde eit godt og stabilt rutetilbod, særleg for øysamfunn som er heilt avhengige av hurtigbåt. For å kunne halde oppe nødvendig frekvens, fart og rekkevidde, må ein ta i bruk energiløysingar som dekkjer det reelle behovet i drifta. Forskingssenteret FME MoZEES peikar på komprimert hydrogen som den mest relevante løysinga for dei fleste samband, medan batteri kan vere eigna på kortare strekningar. Nye studier frå NTNU bekrefter dette og seier: &amp;nbsp;«Bare ti ruter kan trafikkeres med hurtigbåter som kan lades eller bytte batterier underveis. Øvrige ruter må benytte annen teknologi, eller en kombinasjon av teknologier.» [1]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Energifleksibilitet og beredskap&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I ein innleiande fase vil det vere naturleg å utvikle fartøy som kan operere med fleire energiberarar, ikkje berre hydrogen og batteri, men også i kombinasjon med diesel. Dette vil redusere risiko i tidleg teknologiinnføring og sikre stabil drift. Tilsvarande løysingar er allereie tekne i bruk i nye hydrogenferjer, der fleirenergikonsept bidreg til både operasjonell tryggleik og effektiv drift.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Etablering av hydrogenproduksjon langs kysten vil òg styrkje den nasjonale og regionale energisikkerheita. Hydrogen kan lagrast og nyttast ved behov, til dømes for straumproduksjon i periodar med høg etterspurnad eller redusert tilgang. Ei ny utgreiing frå Forsvarets forskingsinstitutt peikar på sårbarheiter i dagens forsyning av fossile drivstoff i krise- og krigssituasjonar.[2] Lokalt produsert hydrogen har her ein særleg fordel, då det kan lagrast over tid og i stor skala.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Grunnlag for industrivekst og norsk eksport&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ei satsing på hydrogenhurtigbåtar vil ikkje berre gje vesentlege utsleppskutt – ho vil òg leggje grunnlag for industriutvikling, nye arbeidsplassar i kystsamfunn og styrkt energisikkerheit.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Den norske satsinga på batterielektriske ferjer har vorte ei internasjonal suksesshistorie. Verda etterspør no nye nullutsleppsløysingar for meir energikrevjande fartøy. Ved å satse på hydrogenhurtigbåtar kan Noreg vidareutvikle sitt teknologiske leiarskap innan maritim sektor, og gje norske reiarlag, verft og leverandørindustri eit konkurransefortrinn i ei næring i rask omstilling.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Dokumentert teknologi – nasjonalt og internasjonalt&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I den offentlege debatten den siste tida har det vorte framsett fleire uriktige påstandar om hydrogen. Det er difor viktig å presisere at hydrogen er velprøvd teknologi. Eit innlegg frå Norsk Hydrogenforum i Teknisk Ukeblad frå april tilbakeviser fleire av desse påstandane og gjev ei meir faktabasert framstilling.[3]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;I Noreg har ferja Hydra&amp;nbsp; vore i drift med hydrogen og brenselceller i fleire år, og passerte hausten 2024 over 20 000 kryssingar på sambandet Hjelmeland–Skipavik–Nesvik. Samstundes er brenselcelleteknologi allereie teken i bruk globalt, med om lag 100 000 køyretøy på vegane. Ifølgje analysar frå SNE Research er det venta at salet av køyretøy med brenselceller vil auke til om lag 3 millionar per år innan 2040.&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;&amp;nbsp;&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi støttar representantforslaget og oppmodar komiteen til å sikre at ansvaret for utvikling og demonstrasjon av nullutsleppshurtigbåtar vert lagt til ein aktør med nødvendige ressursar, kompetanse og erfaring til å gjennomføre ei slik satsing. Ei nasjonal satsing på nullutsleppshurtigbåtar, som inkluderer hydrogenhurtigbåtar, vil tryggje kysten sitt rutetilbod, styrkje norsk industri og posisjonere Noreg som eit leiande land i den maritime energiomstillinga.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med vennleg helsing&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Robert Haugen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dagleg leiar Hexagon Purus Maritime&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;[1] Gemini/NTNU (2026): &lt;i&gt;Hurtigbåter – miljøverstinger kan bli miljøfyrtårn&lt;/i&gt; https://gemini.no/2026/04/hurtigbater-miljoverstinger-kan-bli-miljofyrtarn/&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[2] Forsvarets forskningsinstitutt (2026) https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/ny-rapport-avslorer-svakheter-i-forsyningssikkerheten&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[3] Hydrogen Norge (2026): &lt;i&gt;Kronikk: Nå sjøsettes hydrogen&lt;/i&gt; https://www.hydrogen.no/aktuelt/nyheter/kronikk-na-sjosettes-hydrogen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høyringssvar – Dok. 8:187 S (2025–2026): Representantforslag om nullutsleppshurtigbåtar</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-16T17:38:42.3943395+02:00</dato>
      <id>81958</id>
      <organisasjon>Hurtigbåtforbundet HRF</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Hurtigbåtforbundet HRF støtter ambisjonen om reduserte utslipp fra hurtigbåtsektoren og mener staten må ta et tydeligere ansvar for å drive fram ny teknologi i dette segmentet. Hurtigbåtene er en avgjørende del av transporttilbudet langs kysten, og det er viktig at sektoren også bidrar til utslippsreduksjoner og teknologiutvikling.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samtidig vil Hurtigbåtforbundet HRF understreke at representantforslaget bygger på flere forenklede premisser og i for liten grad tar inn over seg hvor langt utviklingen allerede har kommet – og hvor krevende hurtigbåtsegmentet faktisk er. Hurtigbåt er ikke ferje. De grunnleggende utfordringene knyttet til fart, vekt, energibehov, rekkevidde, kapasitet og værforhold gjør at løsninger for hurtigbåt må vurderes på andre premisser enn løsninger for pendelferjer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hurtigbåtforbundet HRF vil særlig advare mot et bilde av at hurtigbåtsektoren fortsatt befinner seg på et tidlig utviklingsstadium. Vi er ikke på «Ampere-stadiet». De siste årene er det utviklet flere avanserte konsepter og betydelig kompetanse gjennom blant annet prosjektet &lt;i&gt;Fremtidens Hurtigbåt&lt;/i&gt;. Utfordringen er derfor ikke først og fremst mangel på utredning, men mangel på statlig vilje til å ta de neste stegene fra utvikling til realisering. Det næringen trenger nå, er ikke et nytt bredt pilotløp fra start, men at staten bidrar til å føre eksisterende konsepter videre til bygging, testing og drift.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hurtigbåtforbundet HRF mener derfor at Stortingets behandling bør dreies fra ny utredning til &lt;i&gt;gjennomføring&lt;/i&gt;. Staten må ta en større del av risikoen og finansieringen, slik den tidligere har gjort i utviklingen av ny fergeteknologi. Fylkeskommunene har verken økonomi, kapasitet eller risikobærende evne til alene å drive fram teknologiutvikling for hurtigbåt. Dette ansvaret kan heller ikke skyves over på rederier, verft og leverandørindustri alene.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hurtigbåtforbundet HRF støtter at én statlig aktør må ha et tydelig ansvar for å organisere og drive satsingen framover. Vi er imidlertid ikke overbevist om at Statens vegvesen uten videre er det riktige svaret, og mener at det viktigste er at ansvaret samles hos en aktør med reelle ressurser, gjennomføringskraft og evne til å håndtere teknologi, anskaffelser og risiko i tett samarbeid med næringen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Når det gjelder valg av ruter, mener Hurtigbåtforbundet HRF at representantforslaget peker på for krevende samband for tidlig. Å løfte fram Nordlandsekspressen som et første hovedløp framstår lite treffsikkert. De mest krevende rutene bør ikke brukes som politiske symbolprosjekter dersom det gir unødvendig høy teknologisk, operativ og økonomisk risiko. Teknologivalg må ses i sammenheng med rekkevidde, fart, energibehov og tilgjengelig infrastruktur, og deretter må passende ruter velges. En motsatt tilnærming – der man først velger rute og deretter åpner for “fritt teknologivalg” – gir for mange variable og for stor usikkerhet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hurtigbåtforbundet HRF vil også understreke at diskusjonen ikke bare må handle om «nullutslipp» i absolutt forstand. For de lengre og mest krevende rutene er det nødvendig å skille mellom:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;nullutslippsløsninger, som kan være aktuelle på enkelte samband og som staten bør bidra til å teste ut, og&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;lavutslippsløsninger, som allerede nå kan gi betydelige utslippsreduksjoner gjennom energieffektive fartøykonsepter, hybridisering og rekkeviddeforlengere.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;For Hurtigbåtforbundet HRF er dette et sentralt poeng: På de mest krevende rutene er det ikke formålstjenlig å late som om alt handler om rene nullutslippsløsninger på kort sikt. Det mest effektive klimatiltaket på mange samband vil være å redusere energibehovet betydelig. Flere av konseptene utviklet i &lt;i&gt;Fremtidens Hurtigbåt&lt;/i&gt; viser nettopp at store energibesparelser er mulig. Lavere energiforbruk gir direkte lavere utslipp, og dette er tiltak det ikke er grunn til å vente med.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hurtigbåtforbundet HRF mener derfor at statens oppfølging bør bygge på to parallelle spor:&lt;/p&gt;
&lt;ol&gt;
&lt;li&gt;Realisering av modne konsepter&amp;nbsp;fra Fremtidens Hurtigbåt og tilsvarende utviklingsløp, med statlig finansiering og risikoavlastning.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Teknologidifferensierte løp, der kortere ruter kan egne seg for batterielektriske løsninger, mens lengre og mer krevende ruter må vurderes for hydrogen eller andre energibærere – eller for lavutslippsløsninger der dette gir raskere og mer robust klimaeffekt.&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;p&gt;Videre mener Hurtigbåtforbundet HRF at anskaffelsesmodellen må innrettes slik at staten tar risikoen, mens rederiene konkurrerer om å realisere og operere løsninger. En modell der staten finansierer utviklingsløpet og legger dette ut som en egen konkurranse, på siden av ordinære fylkeskommunale anbudsrunder, vil være mer hensiktsmessig enn å legge teknologirisikoen inn i ordinære rutepakker. Det vil også bedre utnytte kompetansen i hele verdikjeden – rederier, designmiljøer, verft og leverandørindustri.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hurtigbåtforbundet HRF vil på denne bakgrunn anbefale at Stortingets videre behandling tydeliggjør følgende:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;at staten må ta et samlet ansvar for finansiering, organisering og risiko i videre utvikling av utslippsreduserende hurtigbåtløsninger&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;at eksisterende konsepter og kompetansemiljøer fra&amp;nbsp;&lt;i&gt;Fremtidens Hurtigbåt&lt;/i&gt;&amp;nbsp;må videreføres, ikke erstattes av nye brede utredningsløp&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;at teknologi- og ruteforløp må tilpasses hverandre, og at de mest krevende sambandene ikke automatisk bør brukes som første pilot&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;at både nullutslipps- og lavutslippsløsninger må inngå i den videre satsingen&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;at energieffektivisering og redusert energibehov må vektlegges som grunnleggende premiss for videre utvikling&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;at anskaffelsesmodellene må sikre statlig risikoavlastning og utnytte kompetansen i næringen&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Hurtigbåtforbundet HRF støtter målet om utslippskutt og ny teknologi i hurtigbåtsektoren. Skal dette lykkes, må imidlertid satsingen bygge på det utviklingsarbeidet som allerede er gjort, på operativ realisme og på en tydeligere statlig vilje til å ta risiko. Det viktigste nå er å få «ballen i mål» – ikke å starte på nytt.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill fra Hurtigbåtforbundet HRF til forslag om ny satsing på nullutslippshurtigbåter</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-16T13:35:41.7383424+02:00</dato>
      <id>81931</id>
      <organisasjon>Maritimt Forum</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Maritimt Forum viser til representantforslag 187 S (2025–2026) om nullutslippshurtigbåter og takker for muligheten til å gi innspill.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi representerer hele den maritime verdikjeden, fra rederier og sjøfolk til verft, leverandørindustri og maritime tjenestemiljøer, og har derfor et bredt og helhetlig perspektiv på utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtsegmentet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Maritimt Forum støtter intensjonen i representantforslaget om å redusere utslipp fra hurtigbåtsektoren og bidra til teknologiutvikling som styrker norsk maritim konkurransekraft. Hurtigbåter er blant de mest energikrevende transportformene, og omstillingen er krevende både teknisk og økonomisk. Nettopp derfor er det avgjørende at virkemiddelbruken er treffsikker, forutsigbar og bygger på erfaringene fra ferjesektoren, der operatørene har hatt en sentral rolle i utvikling og drift av nye løsninger.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi mener at staten må ta et større ansvar for å legge til rette for omstillingen, men at fylkeskommunene fortsatt bør benytte ordinære operatørkontrakter med tydelige krav og insentiver, fremfor å gå inn i rollen som utvikler og byggherre for fartøy.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Maritimt Forum ber komiteen ta hensyn til følgende:&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Klimasats og Hurtigbåtprogrammet bør videreføres og styrkes, og utvides til også å omfatte infrastruktur.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Fylkeskommuner som benytter ordinære operatørkontrakter med utviklings- og utslippskrav må få økte tilskudd, enten gjennom Hurtigbåtprogrammet eller øremerkede ordninger.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&amp;nbsp;Krav til nullutslipp i operatørkontrakter bør innfases, med forskriftsfesting minst to år før ikrafttredelse.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&amp;nbsp;Fylkeskommunene bør styrke sin anskaffelseskompetanse, og bruke denne til å forbedre anbud innenfor ordinære kontraktsmodeller – ikke til å utvikle og eie fartøy selv.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&amp;nbsp;Operatørenes rolle som teknologidriver må opprettholdes, slik erfaringene fra ferjesektoren viser.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&amp;nbsp;Teknologiutvikling må skje i tett samarbeid mellom operatører, industri og forskningsmiljøer, og med gradvis innfasing for å sikre teknisk, sikkerhetsmessig og kommersiell robusthet.&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;For øvrig støtter vi høringsuttalelsen fra NHO Sjøfart.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Maritimt Forum&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;strong&gt;Fride Solbakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;em&gt;Daglig leder &lt;/em&gt;&lt;i&gt;&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsuttalelse fra Maritimt Forum</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-15T14:39:09.8810876+02:00</dato>
      <id>81814</id>
      <organisasjon>NHO Sjøfart </organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;NHO Sjøfart har følgende merknader til representantforslag 187 S (2025–2026) om nullutslippshurtigbåter:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi støtter intensjonen i forslaget, men det er noe uklart hva som forventes av konkrete tiltak fra regjeringens side. Vi har også innvendinger mot at fylkeskommunene settes i posisjon som utvikler og byggherre på hurtigbåtprosjekter.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Lav- og nullutslippsløsninger på hurtigbåt er krevende. Det er derfor nødvendig med ekstraordinære finansieringstiltak utover de vanlige rammeoverføringene til fylkeskommunene. Klimasatsmidlene som administreres av Miljødirektoratet er &lt;i&gt;ett&lt;/i&gt; virkemiddel som kan benyttes. Disse midlene kan både videreføres og økes.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er positivt at det satses på store FOU/pilotprosjekter, som "Framtidens hurtigbåt", men det gir antakelig langt bedre og sikrere effekt dersom en større andel av midlene kanaliseres som ekstra tilskudd til fylkeskommuner som velger å satse på lav- og nullutslipp gjennom krav til operatører i kontraktene i ordinære anbudsprosesser. På den måten utfordres operatørene til å finne holdbare løsninger sammen med industrien. Utvikling og innfasing kan skje gradvis. De nye løsningene må kunne fungere både teknisk, sikkerhetsmessig og kommersielt – ikke bare som et skrivebordsprosjekt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kontraktmodeller der fylkeskommunene utvikler og eier fartøy, reduserer operatørene til rene bemanningsbyrå. Dette gir større avstand mellom de som faktisk skal drifte fartøyene og de som utvikler dem. I andre sammenhenger framheves det at kunnskapen til norske sjøfolk er navet i den maritime næringen, og da må også denne delen av den maritime politikken støtte opp om dette.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Forslaget refererer til Statens vegvesen og erfaringene fra utvikling av nullutslippsløsninger for ferjer. Vi er enige i at Statens vegvesen og flere av fylkeskommunene har gjort en god jobb med utviklings- og driftskontrakter for nullutslippsferjer, men bemerker at også der har det sentrale vært at det er operatørene selv som tar risiko for utvikling og drift i en lang kontraktsperiode. Det har vært en suksessfaktor.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I en fersk rapport om nullutslippshurtigbåt (20.03.26), er Miljødirektoratets vurdering slik:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;i&gt;Det er stor variasjon i operasjonsprofil og energibehov mellom ulike hurtigbåtsamband som bør reflekteres i et mer fleksibelt krav om nullutslipp.&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;i&gt;Innføring av krav i offentlige anskaffelser vurderes fortsatt som et nødvendig virkemiddel for å oppnå betydelige utslippsreduksjoner fra hurtigbåtsegmentet.&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;i&gt;Nullutslipp på hurtigbåter kan enklest oppnås gjennom batterielektrifisering og energieffektivisering.&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;i&gt;For å sikre forutsigbarhet for næringen og gi fylkeskommunene tilstrekkelig tid til å gjennomføre gode anskaffelsesprosesser, fremstår det som mest realistisk at et nullutslippskrav trer i kraft i 2030, med endelig forskriftsfesting minst to år i forveien.&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;i&gt;En ytterligere styrking av Hurtigbåtprogrammet vil bidra til å realisere nullutslippsløsninger i kommende anbud frem til et eventuelt krav trer i kraft.&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Vi er enige i Miljødirektoratets vurderinger. Vi ber komitéen særlig merke seg betydningen av gode og forutsigbare anbudsprosesser og behovet for styrking av Hurtigbåtprogrammet. Med forbehold om at absolutt nullutslipp teknisk sett er umulig, bør det også innfases lov- eller forskriftskrav til nullutslipp fra hurtigbåter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I rapporten skriver Miljødirektoratet bl.a:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;Styrking av Hurtigbåtprogrammet vil gi utslippskutt fram til et krav kommer på plass En videreføring og ytterligere styrking av støtteordningen Hurtigbåtprogrammet kan legge til rette for at fylkeskommuner som ønsker å elektrifisere sine hurtigbåtsamband allerede før et krav trer i kraft får nødvendig støtte til utvikling av fartøy og infrastruktur. Det kan også medvirke til en mer målrettet omstilling, ettersom de hurtigbåtsamband med beste forutsetninger for batterielektrifisering og uttesting av nye fartøyskonsepter kan prioriteres høyest i vurderingen av støttetilsagn. I tillegg kan erfaringene fra disse prosjektene bidra til å øke erfaringsgrunnlaget og redusere risiko og kostnader når et eventuelt krav innføres. Det kan også være aktuelt å vurdere en utvidelse av Hurtigbåtprogrammet til å også inkludere støtte til utbygging av nødvendig infrastruktur for å legge til rette for fremtidige nullutslippsfartøy i kontraktsfornyelser lenger frem i tid.&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Oppsummert, ber vi om at komitéen ta hensyn til følgende:&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Klimasats/Hurtigbåtprogrammet bør videreføres og styrkes.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Fylkeskommuner som benytter ordinære operatørkontrakter med utviklings- og utslippskrav må få økte tilskudd enten gjennom Hurtigbåtprogrammet eller øremerkede tilskudd.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Krav til nullutslipp i operatørkontrakter bør innfases.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Fylkeskommunene bør tilføres økt anskaffelseskompetanse, og benytte denne kompetansen til å forbedre anbud med ordinære kontraktmodeller i stedet for å gå inn på nye områder med komplekse kontrakter der de skal utvikle og eie fartøyer selv.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;</tekst>
      <tittel>Uttalelse til representantforslag 187 S (2025–2026) om nullutslippshurtigbåter</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-16T15:00:05.4898828+02:00</dato>
      <id>81948</id>
      <organisasjon>Nordland fylkeskommune</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Nordland er, sammen med Vestland, Norges største hurtigbåtfylke. Nordland har 20 hurtigbåtsamband som betjener over 100 anløpssteder og ca. 500.000 passasjerer årlig. På grunn av sin geografiske utstrekning og mange øysamfunn, fungerer hurtigbåtene som en essensiell del av kollektivtransporten i fylket. På mange øysamfunn er hurtigbåt eneste offentlige transportalternativ. Sambandene er avgjørende for daglig pendling, skole og næringsliv og betjenes av både lokale kortsamband og lengre regionale ruter. De to Nordlandsekspressene Sandnessjøen – Bodø (Nex1) og Bodø – Svolvær (Nex2) er de lengste og mest krevende sambandene. Dette er også de lengste og mest værutsatte rutene i landet. Hurtigbåtrutene er også mye mer komplekse enn ferjerutene. Mens et ferjesamband gjerne går mellom A og B, eventuelt med et mellomsted eller to, anløper hurtigbåtene mange kaier på et samband. Dette gjelder eksempelvis de to Nordlandsekspressene, som til sammen har 24 anløpssteder.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hurtigbåter som går på fossilt drivstoff har større CO2-utslipp per passasjerkilometer enn både fly, buss og tog på vanlige drivstoff. Anslag fra NTNU (2024) viser utslipp på 334 gram CO2 per personkilometer, for fly er tallet til sammenligning rundt 200 gram. I Nordland er det de to Nordlandsekspressene som har desidert mest produksjon og dermed også mest utslipp. I 2024 brukte Nordlandsekspressene ca. 3,7 mill. liter diesel, som tilsvarer et utslipp på ca. 10 000 tonn CO2. Dette tilsvarer utslippet fra ca. 5500 dieselpersonbiler.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Nordland har innført null- og lavutslippsfartøy på to samband (Reinefjorden i Lofoten og Bodø – Væran/Gildeskål). Dagens elektriske hurtigbåter er lite energieffektive, har store batteripakker, kort rekkevidde og oppnår heller ikke samme topphastighet som dieselfartøyene. De har mye batterivekt og de tradisjonelle skrogene er lite energieffektive og må bygges unødvendig lange for å kunne bære store batterivekter. Resultatet er store tunge fartøy som forbruker mer energi enn tradisjonelle dieselfartøy av tilsvarende type. For krevende hurtigbåtsamband som Nordlandsekspressene gjør det at elektrifisering i praksis ikke er mulig med dagens teknologi, da batterivekten vil bli for stor og ladingene hyppig.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Nordland fylkeskommune har siden 2017 vært en del av prosjektet «Fremtidens hurtigbåt». Fremtidens hurtigbåt er et samarbeidsprosjekt mellom de fire fylkeskommunene Vestland, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Målet er å utvikle og ta i bruk utslippsfrie hurtigbåter som er betydelig mer energieffektive enn dagens flåte. Staten har siden starten bidratt i finansieringen av prosjektet gjennom Klimasats.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Prosjektet «Fremtidens hurtigbåt» nærmer seg nå slutten. I pågående fase i prosjektet, som avsluttes til sommeren, vil resultatet være mer kunnskap om teknologi og rekkevidder, mer presist kostnadsbilde knyttet til fartøy og ladestruktur, og ikke minst redusert risiko for verftene som skal bygge fartøyene. Prosjektet innebærer studie av to samband i Norge, hvorav det ene er NEX 2-sambandet, Bodø - Svolvær. Det er tre aktører som deltar, med tre forskjellige energieffektive skrogutforminger, hvor alle har krav til nullutslipp og elektrisitet som energibærer. Samarbeidet mellom fylkeskommunene og den statlige støtten til prosjektet har vært avgjørende for at man har kommet dit man er i dag. Prosjektet «Fremtidens hurtigbåt» har også som formål å utvikle norske industri/verft til å bli best i verden innenfor denne sektoren. Prosjektet er nå kommet så langt at bygging av energieffektivt nullutslippsfartøy kan bli realisert.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I statsbudsjettene for både 2025 og 2026 er det avsatt midler til hurtigbåtprogrammet gjennom Klimasats. I statsbudsjettet for 2026 er det avsatt 246,7 mill. kr. Klimasats valgte i 2025 å redusere egenandelskravet til fylkeskommunene på merkostnaden til et elektrisk fartøy til 10 prosent, fra tidligere krav som var 25 prosent. Dette er positivt og vitner om at dialogen mellom fylkeskommunene og sentrale myndigheter i forbindelse med Fremtidens hurtigbåt-prosjektet har ført frem. Et redusert egenandelskrav bidrar til at finansiering og risiko vil være mindre utfordrende for fylkeskommunene.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fylkesrådet i Nordland har vedtatt å søke om hele den avsatte rammen i 2026 når Klimasats åpner for årets søknader. Midlene vil gå til bygging og testing av nytt nullutslippsfartøy som skal betjene Nordlandsekspressen 2 (Bodø – Svolvær). Dersom søknaden innfris, kan bygging av fartøyet starte i 2027. Deretter vil ferdig fartøy utprøves og testes før det eventuelt kan settes i ordinær drift.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Nordland fylkeskommune søkte også om Klimasatsstøtte i 2025, men fikk ikke tilsagn. Nordland fylkeskommune har gjennom fjorårets søknad og gjennom fylkesrådets vedtak om å søke på årets Klimasatsmidler vist vilje til å føre an i utviklingen av store, langtrekkende nullutslippshurtigbåter. Selv med støtte fra Klimasats vil det være betydelig usikkerhet til kostnader og risiko i prosjektet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Nordland fylkeskommunen er kjent med at det jobbes med en ny forskrift for nullutslippskrav til hurtigbåter, tilsvarende buss og ferge. Selv om fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å bidra til å klimautslippene reduseres, er det viktig at en omlegging ikke får konsekvenser for tjenestetilbudet som innbyggere og næringsliv i Nordland er avhengig av, verken med tanke på rutetilbud eller regularitet. Det er derfor avgjørende at fylkeskommunene blir kompensert for merutgiftene omleggingen medfører, både når det gjelder investeringskostnader og økte driftsutgifter. Vi viser her til Hurdalsplattformen, hvor det står at regjeringen vil &lt;i&gt;«kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferjer og hurtigbåter»&lt;/i&gt;, samt Menon-publikasjon nr. 109/2023. Den anslo opp mot 458 mill. 2022-kr i årlige merkostnader i drift for Nordland fylkeskommune som følge av et mulig nullutslippskrav for hurtigbåter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Selv om det kan forventes at merkostnaden ved overgang til nullutslippsløsninger vil gå ned i takt med teknologiutviklingen, slik man har sett for elektrifisering i transportsektoren for øvrig, vil det fortsatt være avgjørende at staten går inn med vesentlige beløp de kommende årene, da merkostnadene med nullutslippsløsninger fortsatt vil være betydelig dyrere.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dersom staten ønsker å få gjennomført en overgang til nullutslippsløsninger i hurtigbåtsektoren er det avgjørende at fylkeskommunene settes i økonomisk stand til å gjennomføre et slik skifte. Den statlige støtten bør komme både som risikoavlastning og direkte støtte til utviklingsprosjekt. På bakgrunn av dette støtter fylkesrådet representantforslaget, men understreker at arbeidet gjennomført i «Fremtidens hurtigbåt» må støttes opp om videre, og at det viktigste for fylkeskommunene er en forutsigbar finansiering over tid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Richard Dagsvik&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fylkesråd for samferdsel i Nordland&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill fra Nordland fylkeskommune</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-16T16:24:38.7018130+02:00</dato>
      <id>81953</id>
      <organisasjon>Norsk Hydrogenforum</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Norsk Hydrogenforum (NHF) takker for muligheten til å gi innspill til Representantforslag 187 S om nullutslippshurtigbåter. NHF er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og hydrogenbaserte derivater som ammoniakk, metanol og andre syntetiske drivstoff. Våre medlemmer representerer store og viktige deler av industrien, kraftbransjen, transportsektoren, myndigheter, organisasjoner og forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;NHF støtter forslaget om å videreføre arbeidet med å utvikle nullutslippsløsninger gjennom en ny satsing på nullutslippshurtigbåter. Flere fylkeskommuner ønsker å ta i bruk hydrogendrevne hurtigbåter på de lengre sambandene, men har i dag ikke tilstrekkelig finansiell kapasitet til å drive utviklingen alene. Det er derfor behov for en koordinert innsats hvor staten legger til rette for at fylkeskommunene kan gjennomføre omstillingen til utslippsfrie hurtigbåtsamband.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;NHFs innspill til Representantforslag 187 S&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En satsing på nullutslippshurtigbåter bør inkludere:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Det bør utarbeides en plan for kontrahering og utvikling av nullutslippsteknologi med sikte på realisering av pilot senest i 2030 og påfølgende utrulling på andre samband. Parallelt bør krav om nullutslippsteknologi i nye hurtigbåtkontrakter gjennomføres med ikrafttredelse 1. januar 2030, som ifølge Miljødirektoratet er et realistisk tidspunkt.[1] Det vil bidra til viktige utslippskutt, forutsigbarhet for norsk næringsliv, gi verdiskaping langs kysten og legge til rette for fortsatt norsk teknologilederskap innen maritim omstilling.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Øremerkede midler til utvikling og pilotering av hydrogenhurtigbåter, slik at fylkeskommunenes merkostnader dekkes. Utover eksisterende tildeling på 246,7 millioner kroner til Hurtigbåtprogrammet, anmodet NHF i forbindelse med statsbudsjettet 2026 om at det settes av 300 millioner kroner til produksjon og pilotering av den første hydrogendrevne hurtigbåten. Tallene er hentet fra prosjektet Fremtidens Hurtigbåt.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Det er naturlig at pilot gjennomføres på et samband hvor vi vet at hydrogen vil være tilgjengelig i 2030. Det vil være mulig å bunkre hydrogen i Bodø fra årsskifte 2026/2027, og Nordlandsekspressen (NEX1 og NEX2) er et godt eksempel.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Det kan være hensiktsmessig å tildele spesifikke ressurser til fylkeskommunene for å sikre at de får tilstrekkelig teknisk og juridisk bistand i anskaffelsesprosessen. Statens Vegvesen har gjort viktige erfaringer med utviklingskontrakter og anskaffelsene av Hydra- og Vestfjorden-fergene på hydrogen, som kan være nyttige for fylkeskommunene.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Satsing på nullutslippshurtigbåter bør inkludere minst 10 samband. Det er nødvendig for å gi verft og rederier forutsigbarhet og visshet om at det ikke er snakk om en enkeltsatsing, og for å sikre at sentrale aktører setter av tilstrekkelige ressurser for utvikling av hydrogendrevne hurtigbåter.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny forskning er enda tydeligere enn før om at hydrogen er avgjørende for utslippsfrie hurtigbåtsamband &lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En fornyet satsing på nullutslippshurtigbåter og videreføring av Hurtigbåtprogrammet må utvikles med utgangspunkt i oppdatert kunnskap. Kartlegging og modelleringer gjennomført av forskningssenteret FME MoZEES har tidligere konkludert med at de fleste av landets hurtigbåtruter egner seg for omstilling til hydrogendrift, mens batteri uten kombinasjon med andre løsninger kun er aktuelt på kortere strekninger.[2] Ny forskning fra Institutt for marin teknikk ved NTNU viser at kun ti av dagens over 90 hurtigbåtsamband kan omstilles til batteridrift. Øvrige ruter må bruke annen teknologi eller kombinere flere teknologier. NTNU konkluderer også med at teknologien er moden for at hurtigbåter kan bli utslippsfrie med bruk av hydrogen i kombinasjon med batteri og brenselceller.[3]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Hydrogen tilgjengeliggjøres nå langs hele kysten&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff er i ferd med å tilgjengeliggjøres langs norskekysten. Med de investeringsbeslutningene som er tatt, vil produksjonsvolumene femdobles de neste tre årene til ca. 29.000 tonn (inkl. derivatene). Det tilsvarer ca. 200 MW produksjonskapasitet. I tillegg til eksisterende produksjon i Berlevåg, Hellesylt, Egersund og på Stord bygges det nå produksjonsanlegg i Bodø, Glomfjord, Kristiansund, Florø, Egersund, Kristiansand og Tønsberg, samt på Kongsberg og Rjukan. Det er også gitt tilsagn om støtte fra EUs innovasjonsfond til produksjon av hydrogenbaserte drivstoff i Hammerfest, på Skipavika utenfor Mongstad og Holmaneset i Bremanger.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med pågående etablering av produksjonsanlegg langs hele kysten vil tilgang til hydrogen for innenriks sjøfart ikke lenger være en barriere i 2030.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Hydrogenfartøy sjøsettes nå&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Her i Norge har fergen Hydra gått på hydrogen med brenselcelle i tre år, og høsten 2024 hadde den rundet 20.000 krysninger på strekningen Hjelmeland-Skipavik-Nesvik. Ytterligere to ferger er under bygging og vil komme i drift på Vestfjorden-sambandet tidlig i 2027. Flere fartøy med hydrogenbaserte drivstoff er under bygging i segmenter som cruise, offshore-service, bulk, container, tankskip og arbeidsfartøy til havbruk. Utviklingen vi ser nå innenfor ulike skipstyper legger til rette for realisering også av hydrogendrevne hurtigbåter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Satsing på hydrogenhurtigbåter vil gi økt forsyningssikkerhet og beredskap&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ifølge FFI-rapporten &lt;i&gt;Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig&lt;/i&gt;,[4] som nylig ble levert til Nærings- og fiskeridepartementet, kommer det frem at Norge i krise og krig ikke har tilstrekkelig tilgang på diesel, flydrivstoff og marin gassolje (MGO). Israels og USAs angrep på Iran og den pågående blokaden av Hormuz-stredet viser at det er økt risiko for redusert tilførsel av importert drivstoff til Norge både på kort og lengre sikt. Umiddelbart ser vi dette tydelig innen luftfart, hvor det reell risiko for at Europa[5] og Norge[6] om få uker ikke vil ha tilstrekkelig flydrivstoff. Norske hurtigbåtsamband driftes i dag med diesel, som er avhengig av den samme forsyningskjeden som luftfart.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hydrogen kan produseres lokalt i nærhet til bruker, og utvikling av hydrogenhurtigbåter bidrar derfor til redusert behov for import av fossile drivstoff som diesel. For å ivareta operasjonell sikkerhet bør de første hydrogenhurtigbåtene bygges slik at de kan driftes både på hydrogen og en annet type drivstoff eller teknisk løsning. Batterier om bord vil sikre mest mulig effektiv drift. Muligheten for å drifte fartøyet med flere drivstoff reduserer sårbarhet for hendelser som påvirker tilgang og kostnader for diesel eller lademuligheter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fordelen med desentral produksjon og lagring av hydrogen er at hydrogen ved bortfall av strøm også kan benyttes til lading av batteridrevne fartøy, kjøretøy eller stasjonære anlegg. Globalt er det i dag brenselcellebaserte anlegg for kraftproduksjon i drift på 79 megawatt (MW),[7] og det bygges anlegg over 100 MW.[8] På Hareid finnes det i dag hydrogenbasert ladestasjon for tunge kjøretøy, og det utvikles lignende konsept for lading til hurtigbåter.[9]&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Hydrogenhurtigbåter vil gi industriutvikling og verdiskaping langs kysten&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norge har en verdensledende maritim verdikjede som i 2025 eksporterte utstyr og tjenester for 273 milliarder kroner.[10] Med satsingen på den første batterielektriske fergen Ampere i 2015 la norske myndigheter grunnlaget for eksport av norsk nullutslippsteknologi og kompetanse til et globalt marked. Fortsatt omstilling av innenriks sjøfart med fornyet satsing på hurtigbåter vil ivareta norsk teknologilederskap innen skipsdesign og -bygging, maritime fremdriftssystemer, bunkring, distribusjon og lagring, sikker håndtering av hydrogenbaserte drivstoff og andre maritime nullutslippsløsninger som kan selges i et globalt marked i vekst.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Overgang til utslippsfrie hurtigbåter gir også grunnlag for etablering av ny hydrogenindustri og arbeidsplasser langs kysten. Eksempelvis vil en satsing på nullutslippshurtigbåter på Nordlandsekspressen kunne utløse investering i ny produksjon i Sandnessjøen, samt oppskalering av anlegget som allerede er under bygging i Bodø. Anlegget som nå er under bygging i Bodø tilsvarer en investering på 1,2 milliarder kroner, og når anlegget er kommet i drift ved årsskiftet vil det gi 10 nye heltidsarbeidsplasser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi håper våre innspill er nyttige i komiteens videre arbeid med nullutslippshurtigbåter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tor Kristian Haldorsen, myndighetskontakt og internasjonalt samarbeid&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;[1] Miljødirektoratet, &lt;i&gt;Nullutslippskrav for hurtigbåter: Et oppdatert kunnskapsgrunnlag&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[2] Se FME MoZEES, &lt;i&gt;Report: Energy Demand in the Norwegian high-speed Passenger Ferry Sector&lt;/i&gt; og Sundvor, I. et al., &lt;i&gt;Estimating the replacement potential of Norwegian high-speed passenger vessels with zero-emission solutions&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[3] Gemini.no, &lt;i&gt;Hurtigbåter: Miljøverstinger kan bli miljøfyrtårn&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[4] Regjeringen, &lt;i&gt;Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[5] AP, &lt;i&gt;Europe has maybe 6 weeks of jet fuel left, energy agency head tells the AP&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[6] NRK, &lt;i&gt;Frykter at sommerferien med fly går i vasken&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[7] Fuel Cells Bulletin, &lt;i&gt;World’s largest hydrogen fuel cell power plant&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[8] Hydrogen Insight, &lt;i&gt;Construction begins on world’s largest hydrogen fuel-cell power plant&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[9] Cyan Energy, &lt;i&gt;Cyan Energy mottar 1 million kroner i Enova-støtte til utvikling av flytende ladekonsept&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[10] NHO, &lt;i&gt;Sterk fastlandseksport i 2025&lt;/i&gt;.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>NHFs innspill til høring om nullutslippshurtigbåter</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-04-13T13:14:00.2212767+02:00</dato>
      <id>81587</id>
      <organisasjon>Powered by Telemark</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Powered by Telemark er næringsklynga for teknologi- og industribedrifter, med hovedsete i Grenland. Vi består av om lag 100 medlemsbedrifter som spenner seg fra landets største prosessindustri, teknologibedrifter og til store datasenteraktører.&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi viser til &lt;b&gt;representantforslag Dok8:187 S (2025-2026),&lt;/b&gt; om nullutslippshurtigbåter:&lt;/p&gt;
&lt;ol&gt;
&lt;li&gt;Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle nullutslippsløsninger for hurtigbåter gjennom en ny satsing på nullutslippshurtigbåter.&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;p&gt;Vi er positive til forslaget, men vil understreke at lønnsomme nullutslippsløsninger for hurtigbåter hører sammen med tilstrekkelige vilkår for produksjon av nullutslippsdrivstoff. Pris og tilgang på kraft er vesentlig for å oppnå dette. Det er etter vårt syn ikke mulig å oppnå omfattende nullutslippsløsninger uten en større aksept for utbygging av fornybar kraft, med tilgjengelig og moden teknologi.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Den kraftintensive industrien i Grenland har gode forutsetninger for produksjon av hydrogen og ammoniakk, men opplever betydelige barrierer for å utløse større produksjon uten fossile utslipp.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Yara har utviklet utslippsfri og autonome løsninger for godstransport i skipene Yara Birkeland på batteri, som er i drift, og Yara Eyde på ammoniakk, som er under bygging.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya er det eneste stedet i hele Norden og UK hvor det produseres ammoniakk. I dag produseres ammoniakk basert på naturgass, med store klimagassutslipp. Yara har måtte legge bort planen om å elektrifisere hele ammoniakkfabrikken, på grunn av for dårlig rammevilkår, for stor risiko, og for høye kraftpriser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;INEOS Inovyn produserer PVC og lut til medisinsk utstyr, rør, kabler og en rekke bygningsmaterialer, regulering av drikkevann, i avløpsanlegg og i produksjon av medisiner. De planla lenge for produksjon av grønt hydrogen, men har også sagt fra seg kraftreservasjonene.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med dagens rammevilkår er det for krevende å produsere nullutslippsløsninger for transport.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Representantforslag om nullutslippshurtigbåter</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>