<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T21:50:00.0066568+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005685</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T21:01:27.0157169+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>KOMMFORV</id>
    <navn>Kommunal- og forvaltningskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T18:08:00.5115549+01:00</dato>
      <id>75264</id>
      <organisasjon>LIN</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk takker for muligheten til å gi innspill til&amp;nbsp;representantforslaget&amp;nbsp;om borgerkontrakt. LIN er en bruker- og interessepolitisk organisasjon som jobber for å styrke samfunnsdeltakelsen blant førstegenerasjonsinnvandrere. Vi arbeider spesielt med å øke tilliten til offentlige instanser og hjelpe flere ut i arbeid.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;LIN er glade for å se at representantene i sitt forslag vektlegger gjensidige forpliktelser mellom flyktninger og storsamfunnet for å sikre at alle som kommer til Norge har reelle muligheter til å lykkes. Vi deler også representantenes oppfatning om at tydelig informasjon om sentrale rettigheter, plikter og forventninger er viktig. Vi er i midlertidig kritiske til hvorvidt en borgerkontrakt er et effektivt virkemiddel for å oppnå disse målene.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;De viktigste tiltakene for å bli&amp;nbsp;integrert, her innunder å&amp;nbsp;lære seg norsk&amp;nbsp;og få kunnskap om det norske samfunnet,&amp;nbsp;er deltagelse i arbeidslivet og voksenopplæringen.&amp;nbsp;De mest effektive tiltakene for å sikre&amp;nbsp;dette er&amp;nbsp;målrettete tiltak mot arbeidslivsdiskriminering og barrierer for arbeidsinkludering (eksempelvis raskere godkjenning av utenlandsk utdanning og korrekt krav til språknivå) samt&amp;nbsp;tilstrekkelige og riktige ressurser&amp;nbsp;i Voksenopplæringen.&amp;nbsp;Å innføre en kontrakt eller erklæring vil&amp;nbsp;gjøre lite for å&amp;nbsp;insentivere&amp;nbsp;arbeidsgivere&amp;nbsp;eller sikre&amp;nbsp;god&amp;nbsp;oppfølging av den enkelte i voksenopplæringen.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konsekvenser for brudd på kontrakten&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;De samme rettigheter og forpliktelser må gjelde for de som er født i landet og de om innvandrer til det. Dette&amp;nbsp;fremkommer&amp;nbsp;av det grunnleggende rettsprinsippet om likhet for loven. Loven må kunne håndheves av felles instanser og sikre rettsikkerhet for alle. Flyktninger og innvandrere vi møter opplever at det stilles annerledes krav til dem enn resten av befolkningen. Dette rokker ved deres oppfatning av Norge som et demokratisk og likestilt land, og svekker tillitten til samfunnet og myndighetene.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Brudd på en borgerkontrakt bør ikke i seg selv være grunnlag for straff eller sanksjoner. Straff og sanksjoner må skje som følge av brudd på norsk lov&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;(straffeloven, integreringsloven, sosialtjenesteloven m.m.). Per i dag får deltakerne i introduksjonsprogrammet trekk i introduksjonsstønad for ugyldig fravær. Dette&amp;nbsp;fremkommer&amp;nbsp;av integreringsloven.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tiltak mot arbeidslivet&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi er glade for at representantene trekker frem&amp;nbsp;viktigheten av&amp;nbsp;arbeidsrettede tiltak og praksis.&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;Dette er et område som trenger mer satsning fra statlig og kommunal side og der frivillige organisasjoner som tilbyr arbeidstrening i større grad bør benyttes. Vi tror dette vil være et suksessfullt tiltak uten at det knyttes til en borgerkontrakt.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det er urimelig at flyktninger som kommer til Norge skal søke arbeid fra dag én.&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Vi må ikke glemme at flyktninger flykter fra noe. Dette er en gruppe mennesker der mange har krigstraumer og psykiske og fysiske helseutfordringer.&amp;nbsp;Å&amp;nbsp;søke jobb fra dag én vil ikke føre frem og vil fjerne ressurser og fokus fra å bli frisk&amp;nbsp;og&amp;nbsp;lære seg norsk&amp;nbsp;og&amp;nbsp;samfunnskunnskap.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi møter mange&amp;nbsp;førstegenerasjonsinnvandrere som ønsker å jobbe, men som ikke får jobb.&amp;nbsp;I eksperimenter der identiske CV-er sendes ut, har jobbsøkere med utenlandske navn 32 prosent lavere sjanse til å få et positivt svar fra arbeidsgiver sammenlignet med&amp;nbsp;søkere med norske navn.&amp;nbsp;Mange innvandrer er overkvalifiserte for&amp;nbsp;jobbene&amp;nbsp;de til slutt får.&amp;nbsp;Vi møter også mange&amp;nbsp;som har falt ut av arbeidslivet på grunn av belastning og skader.&amp;nbsp;Innvandrere er fire ganger mer utsatt for arbeidsulykker enn befolkningen&amp;nbsp;for øvrig.&amp;nbsp;Innvandrere er også særlig utsatt for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For å øke arbeidsdeltagelsen er det behov for bedre håndheving av diskrimineringsvernet og arbeidsmiljøloven, samt økte insentiver for arbeidsgivere som ansetter flyktninger og styrker sin mangfolds- og flerkulturelle-kompetanse for å ivareta disse som ansatte.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tiltak mot Voksenopplæringen og andre kurstilbud&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;God helse er avgjørende for læring. Flyktninger og andre nyankomne som opplever krigstraumer og annen psykisk og fysisk uhelse vil bruke lenger tid på å lære seg norsk enn andre. Kommunene har ikke kapasitet til å gi helsehjelp til flyktninger med komplekse behov. For å bidra til bedre helse og læringsforutsetninger bør det innføres helsesykepleiere på voksenopplæringene. Et slikt lavterskeltilbud vil bidra til bedre og tidligere kartlegging, oppfølging og veiledning, samt informasjon om og hjelp til å navigere i det norske helsevesenet. Innsatsen for å oppdage udiagnostiserte lærevansker må styrkes for å tidligere fange opp elever med manglende eller svak progresjon.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Familiegjenforente&amp;nbsp;er ofte en oversett gruppe der det forventes at ektefelle skal ta ansvar for integreringen til den&amp;nbsp;nyankomne. Ofte er det kvinner som kommer etter mannen. Dette&amp;nbsp;kan skape isolasjon og gjør&amp;nbsp;kvinnene&amp;nbsp;sårbare.&amp;nbsp;Vi&amp;nbsp;oppfordrer til at familiegjenforente&amp;nbsp;får samme rett til&amp;nbsp;opplæring&amp;nbsp;og&amp;nbsp;jobbsøkerhjelp fra NAV&amp;nbsp;som flyktninger.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I voksenopplæringen når man hovedsakelig innvandrere med kort botid i Norge. For å nå ut til de med lengre botid som har mistet rett til gratis norskkurs, har både&amp;nbsp;IMDi&amp;nbsp;og HK-dir&amp;nbsp;egne tilskuddsordninger for gratis norskkurs.&amp;nbsp;Vi foreslår at&amp;nbsp;det stilles krav til tilskuddsmottaker&amp;nbsp;om å&amp;nbsp;undervise i&amp;nbsp;likestilling og arbeidsrettigheter for å kvalifisere til midler.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&amp;nbsp;&lt;br&gt;LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Rabia Musavi&amp;nbsp; &amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;br&gt;Daglig leder&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Mari Helene Flaathen&amp;nbsp; &amp;nbsp;&lt;br&gt;Politisk seniorrådgiver&lt;br&gt;mari@linorg.no&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>LIN er kritisk til forslaget om å innføre en borgerkontrakt</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T09:39:07.1306714+01:00</dato>
      <id>75226</id>
      <organisasjon>Norges Røde Kors</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til overnevnte representantforslag.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi er enig med forslagsstillerne i at «(v)ellykket integrering er avgjørende både for den enkeltes mulighet til å bygge et godt liv i Norge og for samfunnets samhold og tillit.» Vi er også enig i at det er viktig, både for samfunnet og enkeltmennesket, at de som kommer til Norge lærer seg språket og kommer i arbeid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi er samtidig bekymret for at utvikling i integreringspolitikken verken reflekterer erfaringer fra våre integreringsaktiviteter eller tar tilstrekkelig hensyn til forskning. Den foreslåtte «borgerkontrakten» legger ikke til rette for stabil og langsiktig integrering.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Flyktninger ønsker å lære norsk og jobbe&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Vi vil innledningsvis understreke at vår erfaring er at flyktninger &lt;i&gt;vil&lt;/i&gt; lære språket og &lt;i&gt;vil &lt;/i&gt;komme i jobb og forsørge seg selv. Røde Kors har over 4800 frivillige i våre integreringsaktiviteter, som møter et stort antall flyktninger over hele landet. Flyktningene oppsøker aktivitetene våre nettopp for å lære språket og integrere seg i lokalsamfunnet, som er et viktig utgangspunkt for å skaffe seg jobb. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hovedmålet med Norsktrening i Røde Kors, er å fremme inkludering i lokalsamfunn, arbeid og samfunnsliv. Det er en møteplass for alle over 18 år som ønsker å øve på muntlig norsk sammen med frivillige norsktrenere, og er et viktig supplement til norskundervisningen myndighetene tilbyr. De siste tre årene har vi sett en enorm økning i etterspørselen etter Norsktrening, og vi har mer enn tredoblet tilbudet. I 2025 hadde vi over 40.000 besøk. Hver uke har vi lange køer med mennesker som ønsker å lære mer norsk. Noen har reist langt for å delta. Behovet er mye større enn vi klarer å dekke, og i store byer må vi avvise omkring 30 prosent av høyt motiverte deltakerne på grunn av kapasitetsmangel.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Norskopplæringen bør styrkes&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Vi er enig med forslagsstillerne i at «(n)år samfunnet stiller tydelige krav, må det også gis reelle muligheter til å oppfylle dem.» Vi erfarer imidlertid at norskopplæringen flyktninger får ikke er nok for å gi reelle muligheter, og vi anbefaler at opplæringen styrkes. Mange flyktninger Røde Kors møter i våre integreringsaktiviteter som Flyktningguide og Norsktrening, forteller at de har et stort behov for å lære norsk. Det de får gjennom introduksjonsprogrammet er ikke nok.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En ny rapport fra By- og regionsforskningsinstituttet NIBR[1], laget på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), viser at den største barrieren i arbeidslivet for ukrainske flyktninger er språket. En tredjedel av flyktningene som kom i 2022, sier de fremdeles ikke kan godt nok norsk. Både flyktningene og kommuner etterlyser en utvidet og mer fleksibel språkopplæring.&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Straff er ikke veien til integrering&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Forslagsstillerne mener det skal få konsekvenser dersom borgerkontrakten ikke oppfylles. Røde Kors advarer om at de foreslåtte konsekvensene kan påvirke integreringen negativt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det foreslås at fullføring av borgerkontrakten skal være en forutsetning for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Permanent opphold og statsborgerskap gir en trygg og stabil ramme rundt tilværelsen i Norge. Å ikke oppnå dette kan skape usikkerhet hos den enkelte og hindre integrering. NIBRs rapport om ukrainske flyktninger viser at den midlertidige oppholdstillatelsen ukrainerne har, gjør arbeidsgivere skeptiske til å ansette ukrainere.[2] Det samme viste tidligere forskning blant bosniske flyktninger. Arbeidsgivere blir skeptiske når de ikke vet hvor lenge personen vil bli værende i landet.[3] Usikker oppholdsstatus i lengre tid bør unngås, for å gi flyktninger forutsigbarhet og bedre integreringen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det foreslås også at manglende oppfyllelse av borgerkontrakten «uten gyldig grunn», skal kunne medføre reduksjon i økonomiske ytelser. Flyktninger lever allerede i fattigdom og står i matkø.[4] Økonomisk stress svekker konsentrasjon, læringsevne og psykisk helse.[5] Å redusere økonomisk trygghet i en allerede sårbar fase, er ikke integreringspolitikk – men en oppskrift på utenforskap.&amp;nbsp;Fafo-forsker Guri Tyldum mener kutt i ytelser vil svekke muligheten til utdanning og varig tilknytning til arbeidslivet.[6] Hun peker heller på at mange flyktninger mangler nødvendig kompetanse for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Lavere ytelser kan skyve flere ut i midlertidige og marginale jobber, og ikke gi en varig tilknytning til arbeidslivet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Skal flere flyktninger komme i jobb, må introduksjonsprogrammet styrkes og inneholde nok norskopplæring. Det krever tilpasset opplæring, tett oppfølging, reelle kvalifiseringsløp og økonomisk trygghet i en fase der mennesker bygger et nytt liv.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I saken foreslås det i tillegg at oppholdstillatelse skal kunne tilbakekalles ved grove brudd på forpliktelsene i borgerkontrakten. Røde Kors påpeker at grunnleggende menneskerettigheter må ivaretas, og at det vil være et brudd på Norges internasjonale forpliktelser å sende flyktninger tilbake til forfølgelse. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;i&gt;Kontakt i Røde Kors: &lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;i&gt;Mona Reigstad Dabour, politisk seniorrådgiver (&lt;/i&gt;&lt;i&gt;mona.reigstad.dabour@redcross.no&lt;/i&gt;&lt;i&gt; / 480 22&amp;nbsp;166)&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;[1] Stadig flere i jobb, men usikre på framtida | IMDi&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[2] Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal refugee services in Norway (2024-2025) | IMDi.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[3] Jan-Paul Brekke, &lt;i&gt;Velkommen og farvel? Midlertidig beskyttelse for flyktninger i Norge&lt;/i&gt;, Institutt for samfunnsforskning, 2001, s.206 (tilgjengelig fra: Velkommen_og_farvel.pdf); Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal refugee services in Norway (2024-2025) | IMDi.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[4] Matutdeling – et etablert tilbud i velferdssamfunnet | Fafo-rapport 2026:01.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[5] Kjemper mot tabuer rundt penger og psykisk uhelse | Psykologforeningen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[6] Fafo-kritikk av kutt i ytelser til flyktninger.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill til representantforslag om borgerkontrakt (Dokument 8:90 S (2025-2026))</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-07T07:47:26.9980627+01:00</dato>
      <id>75018</id>
      <organisasjon>Anonym</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Forslaget om en borgerkontrakt reiser viktige spørsmål om balansen mellom krav og rettssikkerhet i integreringspolitikken. Et slikt system kan bare være legitimt dersom det gis en klar forankring i integreringsloven, og dersom både plikter og rettigheter er rettslig presise, etterprøvbare og like for alle.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dersom gjennomføring av borgerkontrakten skal få betydning for permanent opphold eller statsborgerskap, må ordningen utformes i tråd med forvaltningslovens krav til individuell vurdering, begrunnelse og klageadgang, samt respektere Grunnloven § 98 om likebehandling og EMK artikkel 8 om vern av privat- og familieliv. Negative konsekvenser kan ikke knyttes til forhold som ligger utenfor den enkeltes kontroll, som mangelfull opplæring, helseproblemer eller utilstrekkelig kommunal oppfølging.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Staten og kommunene må derfor pålegges en rettslig bindende plikt til å gjennomføre grundig kartlegging ved ankomst og tilby reelt individuelt tilpasset opplæring og arbeidsrettede tiltak før sanksjoner i det hele tatt kan vurderes. Uten en slik garanti risikerer borgerkontrakten å bli både rettslig problematisk og praktisk urettferdig.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Rettssikkerhet og gjensidige forpliktelser i borgerkontrakten</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-12T08:28:15.0745013+01:00</dato>
      <id>75118</id>
      <organisasjon>Anonym</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Jeg ønsker å kommentere forslaget om borgerkontrakt som nå legges fram for Stortinget.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hvorfor mener jeg at jeg har rett til en mening om dette temaet?&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ol&gt;
&lt;li&gt;Jeg er en arbeidsinnvandrer som kom til Norge for 23 år siden.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;I løpet av denne perioden har jeg gjenforent meg med sju familiemedlemmer som nå bor i Norge.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Fem personer fra land utenfor EU fikk arbeidstillatelse for å jobbe i min bedrift.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Jeg har en bred kontaktflate i innvandrermiljøet, på tvers av flere nasjonale grupper.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;De siste årene har jeg jobbet deltid som tolk, og de fleste oppdragene mine er i kommunikasjon mellom NAV-veiledere og innvandrere.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;To familiemedlemmer flyttet til Norge i 2024 og er nå i gang med integreringsprosessen her og nå.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Jeg følger alle saker i Stortinget gjelden innvandrings- og integreringspolitikk.&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;p&gt;Med andre ord: jeg har observert og forholdt meg til integreringsprosesser i landet gjennom mange år og kan gjøre en noenlunde nøktern vurdering av det som skjer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Jeg vil konsentrere meg om det viktigste.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;La oss begynne med kravene som stilles til kommunen og det offentlige.&lt;br&gt;I løpet av de siste årene har jeg bodd i seks forskjellige kommuner, fra nord til sør. På grunn av mitt virke har jeg hatt svært tett kontakt med arbeidet til kommuner og statlige etater. Et kort sammendrag av det jeg ser, er at den offentlige forvaltningen på kommunenivå, når det gjelder integrering, ikke er i stand til å oppfylle det nivået av krav dere ønsker å pålegge dem. Styringssystemet på kommunalt nivå, i integreringssammenheng, er i full forvitring og klarer ikke å løse de oppgavene det er satt til å løse.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;De mest smertefulle punktene er:&lt;br&gt;– opplæring i norsk språk&lt;br&gt;– faglig/profesjonell kompetanse hos ansatte som arbeider med innvandrere&lt;br&gt;– at kommunalt ansatte ofte ignorerer regelverk og lover de er pålagt å følge.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ol&gt;
&lt;li&gt;Språkopplæring:&lt;br&gt;Det er en katastrofal mangel på lærere som har selv et overflatisk kjennskap til metodikk for undervisning. Det finnes ingen felles retningslinjer for undervisningen. Under dekke av innsparinger skapes det kunstige barrierer mot å få en fullverdig språkopplæring.&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Profesjonell kompetanse hos ansatte:&lt;br&gt;Mange ansatte har ikke grunnleggende kunnskap om sitt eget land (Norge), om landet til personene de jobber med, eller om arbeidsmarked og utdanningssystem – verken i Norge eller i det landet personen kommer fra. Svært ofte er ansatte ikke i stand til å utarbeide en noenlunde adekvat livshistorie/CV for videre bruk i integreringsprosessen. Det mangler en individuell tilnærming til den enkelte – alle behandles etter en standardmal.&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Ignorering av lover og regler:&lt;br&gt;Veldig ofte (veldig ofte!) oppfyller ikke kommunene sine forpliktelser under henvisning til mangel på personell, ressurser og tid … MEN den vanlige praksisen er at de nevnte problemene i stor grad er en direkte følge av manglende evne eller vilje til å gjøre arbeidet effektivt.&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;p&gt;Dette er en svært kortfattet framstilling. Men lovforslaget, slik det foreligger nå, vil ikke gi noen reell nytte, og vil i stedet bli nok et verktøy for uforsvarlig bruk av offentlige midler.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;br&gt;Roman&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;br&gt;P.s. integreringen av barn og tolketjenesten må også få ekstra oppmerksomhet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Jeg ønsker å kommentere forslaget om borgerkontrakt.</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>