<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T23:05:47.9007037+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005679</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T23:01:29.9773995+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>ENERGI</id>
    <navn>Energi- og miljøkomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T14:47:17.0897318+01:00</dato>
      <id>75247</id>
      <organisasjon>Besteforeldrenes klimaaksjon</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Besteforeldrenes klimaaksjon støtter at Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen til Nussir ASA i Repparfjorden. Forurensningsloven § 18 tredje ledd slår fast at en utslippstillatelse «i alle tilfeller [kan] tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt». Høyesterett har i en annen sak tidligere uttalt at bestemmelsen må tas på ordet (Rt. 1995 s. 738).&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Fra 27. april til 5. mai skal Nordic Minings tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden behandles i Høyesterett. Utslippstillatelsen til Nussir ASA i Repparfjorden er gitt på samme grunnlag som denne. Dommen vil derfor være høyst relevant i saken om Repparfjorden.&amp;nbsp;&lt;b&gt;Stortingsbehandlingen av representantforslaget bør utsettes til det foreligger en rettskraftig dom i Fjordsøksmålet&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;b&gt;Besteforeldrenes klimaaksjon mener at miljøkonsekvensene&lt;/b&gt;&amp;nbsp;av dumping av gruveavfall i Repparfjorden er katastrofale. Ny informasjon har gitt oss mer kunnskap om konsekvensene enn på det tidspunktet tillatelsen ble gitt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;EUs vanndirektiv og vannforskriften: EFTA-domstolen&lt;/b&gt;&amp;nbsp;har kommet med en rådgivende uttalelse om tolkning av EUs vanndirektiv, som skal brukes til å vurdere når forringelse av en vannforekomst kan tillates. EUs vanndirektiv beskriver at det må foreligge et «overriding public interest» (tvingende allment hensyn) for å tillate å forringe en vannforekomst. Domstolen gjør det klart at ordinære økonomiske resultater, som inntekter til kommune eller aksjonær, og videre sysselsettingsvirkninger, ikke alene er tvingende allmenne hensyn. I utslippstillatelsen vektla Miljødirektoratet at prosjektet vil gi avkastning til aksjonær, bidra med skatteinntekter, og flere arbeidsplasser (s. 48). Samfunnsnytten som utslippstillatelsen vektlegger i gruveprosjektet utgjør dermed ikke tvingende allmenne hensyn, etter EFTA-domstolens tolkning. Forsyning av kritiske mineraler er heller ikke tilstrekkelig. Vi skal uansett ikke løse klimaproblemene ved å lage nye økologiske problemer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;I lys av EFTA-uttalelsen må vannforskriftens §12 tolkes strengere enn det ble gjort på vedtakstidspunktet; det holder ikke bare at «samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet», det må foreliggende «tvingende allmenne hensyn».&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;En nasjonal laksefjord&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, som leder til en verna nasjonal lakseelv. Da utslippstillatelsen ble utstedt, var utgangspunktet til Miljødirektoratet at «[d]e eneste rødlisteartene som er registrert i fjorden er ål og vanlig uer» (s. 46). Dette stemmer ikke lenger. Miljødirektoratet har selv poengtert at det å være en nasjonal laksefjord innebærer at «virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates ikke». I tillatelsen anerkjenner de at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til konsekvensutredningen for sjødeponiet, deriblant for laksen som skal forbi og opp til elva. Ettersom villaksen nå er på rødlista (2021), må denne usikkerheten og risikoen vektes tyngre.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Hele fjorden er i tillegg gytefelt og oppvekstområder for torsk (ansvarsart, spesielt hensynskrevende, konvensjonsart). Forskningssjefen i Havforskningsinstituttet (HI), Jan Atle Knutsen, uttalte i 2019 at «dagens fiskeressurser i Repparfjorden er sterkt redusert i forhold til 1950- og 1960-tallet», på grunn av deponiet til Folldal verk. Det kan «fremdeles spores kjemisk i overflatesedimentene i indre del av Repparfjorden», til tross for at det var over 40 år siden utslippet. På 1970-tallet var deponiet under en tidel av hva Nussirprosjektet har tillatelse til. Knutsen peker på at bestandene kan bygge seg opp igjen, forutsatt at miljøet i fjorden endres minimalt. Deres undersøkelser viser at torsk i dag gyter omkring og i det gamle deponiområdet, men forskningssjefen understreker at det likevel ikke finnes noen garanti for at dette også vil gjelde med et ti ganger så stort utslipp. Det som konsekvensutredningen derimot med sikkerhet kunne angi, var at Nussirprosjektet vil ha «middels/stor negativ» konsekvens for gyteområdet og «middels negativ» konsekvens for oppvekstområdet for fisk i Repparfjorden. Det foreligger altså i større grad sikker informasjon om at Nussirprosjektet vil ha stor negativ konsekvens på torskens gytefelt og oppvekstområder, enn at dette kun vil være en midlertidig ressurssvekkelse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Fiskebestandene i Norge har blitt halvert på omkring et tiår, ifølge HIs ressursoversikt for 2026. Det er essensielt for norsk matsikkerhet at disse bestandene ikke reduseres ytterligere. Særlig viktig er det at vi ivaretar våre ansvarsarter, som villaks og torsk, og ikke forringer deres leveområder eller utsetter dem for unødig risiko. Spesielt gjelder dette i allerede regulerte/verna vassdrag og fjorder som Repparfjorden og Repparfjordelva.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;b&gt;Kritiske mineraler?&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hvorvidt gruveprosjektet ville bidra til forsyningen av et kritisk mineral ble ikke vurdert i utslippstillatelsen. Likevel er dette et argument som ofte blir brukt til fordel for prosjektet. Gyldigheten til utslippstillatelsen må vurderes ut ifra den begrunnelsen som ble gitt i 2016. Denne tillatelsen begrunnes med arbeidsplasser og skatteinntekter, mens kritiske mineral er ikke nevnt i tillatelsen. Det holder ikke å legge dette til som en forklaring mange år etter at tillatelsen ble gitt. Det er derfor behov for en ny vurdering av tillatelsene gitt til prosjektet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;b&gt;Vi krever primært at utslippstillatelsen trekkes tilbake.&lt;/b&gt;&amp;nbsp;Konsekvensene av forurensingen er mer alvorlig enn utslippstillatelsen forutsatte, samtidig som de samfunnsmessige fordelene må vektes mindre enn de ble, på grunn av en strengere tolkning av forurensingsloven jfr. EFTA-domstolens tolkning av vanndirektivet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;b&gt;Sekundært&lt;/b&gt; i tilfellet kravet om å trekke tilbake utslippstillatelsen i sin helhet avvises, anbefaler vi at Regjeringen begrenser utslippstillatelsen, med disse kravene som utgangspunkt:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;b&gt;Utslippstillatelsen må ta hensyn til at villaksen er på rødlista&lt;/b&gt;, ikke bare ål og uer som i 2016. Dette er et særdeles viktig hensyn ettersom Norge har en internasjonal forpliktelse til å ivareta villaksen.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;b&gt;Utslippstillatelsen må ta hensyn til ulempene forurensingen vil ha for gytingen og oppvekstområdene til fisk.&lt;/b&gt;&amp;nbsp;Norske fiskebestander har allerede har blitt halvert siden 2013.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;b&gt;Utslippstillatelsen må vise hvilke andre former for deponering av gruveavfall er mulig og hvilke betydning de kritiske mineralene som tas opp, har i norsk og globale sammenheng&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Dagens regjering har et påtvingende ansvar for at gruvevirksomheten ikke forringer naturen for kommende generasjoner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Linda Rundquist Parr, styreleder&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Besteforeldrenes klimaaksjon, Postboks 1231 Vika. 0110 Oslo&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Støtte til tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-16T13:29:47.7430628+01:00</dato>
      <id>75198</id>
      <organisasjon>Eco Equality as</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Presentasjon av Eco Equality&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Eco Equality as er et ideelt as, med fokusområde natur, klima og miljø, og en rettferdig verdensorden. I denne høringen ønsker vi å tale for de som ikke kan tale for seg selv. Livet i fjorden og på land i et av Norge sine mer uberørte områder. I tillegg tillater vi oss å trekke inn urfolks rettigheter.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Havet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Alt for lenge har vi brukt havet som avfallsplass. Det er ikke lenger sånn at vi kan tro&amp;nbsp;at havet tar&amp;nbsp;imot&amp;nbsp;alt, bryter ned alt; &lt;em&gt;uten at livet der tar skade.&lt;/em&gt; I likhet med alt som slippes ut til luft, er havutslipp en del av klodens samlede økosystem, et økosystem som allerede er sterkt presset. Vi må være ansvarlige nok til å si stopp. Det norske stortinget må være ansvarlige nok til å si stopp. Norge må ta ansvar.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Spesielt sårbare arter&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;På grunn av den omfattende oppdrettsnæringa er villaksen allerede en svært truet art. Repparfjorden er en nasjonal laksefjord. Vi gjentar ikke hva dette burde bety juridisk da vi forventer at det er klargjort. Dette burde gi fjorden et særskilt vern. Sjødeponi er i konflikt med formålet bak denne vernestatusen.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kysttorsk er en sårbar bestand, og sedimentering fra sjødeponi kan skade gyteområder og bunnøkosystemer, dette er godt faglig dokumentert.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Naturavtalen&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Naturavtalen (Kunming–Montreal):&amp;nbsp;Tillatelsen er ikke vurdert opp mot dagens mål om å stanse naturtap og restaurere natur.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Urfolkshensyn&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette er hensyn som burde vært tatt alvorlig da man gav&amp;nbsp;tillatelsen, men verden er i endring og det bør&amp;nbsp;være&amp;nbsp;håp&amp;nbsp;at Stortinget denne gangen lytter.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Området er viktig for reindriften, som allerede er under sterkt arealpress. Inngrepet kan forverre situasjonen og svekke grunnlaget for tradisjonell næringsutøvelse.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norge har forpliktelser gjennom ILO 169 og FNs urfolkserklæring som krever særlig aktsomhet ved inngrep som påvirker samisk kultur og næring.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Internasjonal&amp;nbsp;praksis og omdømme&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;De fleste sammenlignbare land har gått bort fra sjødeponi. Norge risikerer å fremstå som et land med miljømessig etterslep dersom praksisen videreføres.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Som havnasjon og forkjemper for bærekraftig havforvaltning bør Norge unngå praksiser som svekker troverdigheten internasjonalt.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Naturhensyn må gå først  i Repparfjorden - trekk tillatelsen tilbake </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T13:48:52.9466267+01:00</dato>
      <id>75242</id>
      <organisasjon>Kvääninuoret - Kvenungdommen</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;em&gt;Kvääninuoret&amp;nbsp;- Kvenungdommen er en landsdekkende ungdomsorganisasjon under Norske Kveners Forbund –&amp;nbsp;Ruijan&amp;nbsp;kvääniliitto&amp;nbsp;med nærmere 400 medlemmer. Vi arbeider for å styrke kvensk identitet, språk og kultur blant ungdom gjennom å skape møteplasser for kvensk ungdom og fremme unges interesser på ulike nivåer.&amp;nbsp;&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kvääninuoret&amp;nbsp;krever at Stortinget ber Regjeringen trekker tilbake utslippstillatelsen til Nussir ASA i&amp;nbsp;Repparfjord.&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Repparfjorden&amp;nbsp;er et område der kvener, i fellesskap med samer og etter hvert også nordmenn,&amp;nbsp;har levd i lang tid. Her har både fiske i sjø og i elv vært næringer som ikke bare har sørget for mat på bordet, men også ført både kultur og språk videre fra generasjon til generasjon. Blant kvener står særlig laksefiske sterkt som en viktig del av det materielle grunnlaget for kulturen. Kvener har vært sentrale utøvere i både sjø- og elvefiske i flere hundre år.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Repparfjord&amp;nbsp;er en nasjonal laksefjord&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;som er koblet til en vernet nasjonal lakseelv. Ifølge Miljødirektoratet innebærer dette at “virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen ikke tillates”. I tillatelsen som er gitt anerkjennes usikkerhetsmomenter knyttet til konsekvensutredningene for sjødeponiet, blant annet for laksen som skal forbi deponiområdet og opp i elva.&amp;nbsp;Siden utslippstillatelsen først ble gitt i 2016 har ny kunnskap om villaksen før til at den ble vurdert til nær truet for Norsk rødliste for arter i 2021. I en tid hvor flere av laksebestandene i Norge er&amp;nbsp;i ferd med å kollapse, er også kvensk laksefiskekultur truet. På bakgrunn av dette mener&amp;nbsp;Kvääninuoret&amp;nbsp;at det planlagte sjødeponiet vil ha ødeleggende konsekvenser for naturgrunnlaget for kvensk kultur i form av fjord- og elvefiske.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kveners rettigheter&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;til fiskeriressursene i de kvenske områdene i Troms og Finnmark er ikke utredet. Kvenene har brukt fjorden og elva sammen med den samiske og norske befolkningen i flere hundre år. Allerede i 1984 bad det først samerettsutvalget om at de kvenske rettighetene måtte utredes. Det samme kommer frem i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023, hvor det konkluderes med at kveners rettigheter knyttet til tradisjonelle næringer ikke har blitt utredet tilstrekkelig.&amp;nbsp;Rapporten sier også at «norske myndigheter forvalter fjordressursene uten tilstrekkelig hensyn til hverken kvenske eller samiske tradisjoner, noe som gradvis har redusert livsgrunnlaget og bidratt til press på kvensk og sjøsamisk kultur».&amp;nbsp;Norge har en forpliktelse til å følge FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, som skal sikre minoriteter retten til å bevare og utvikle sin kultur. Dette gjør seg særlig gjeldende i spørsmål om retten til sjø- og elvefiske, deriblant laksefiske, som er en kvensk tradisjonsnæring og en del av den materielle og immaterielle kulturarven til kvener.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppsummerende:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Vi mener at konsekvensene av et sjødeponi&amp;nbsp;for fiskebestandene i&amp;nbsp;Repparfjorden, og dermed for naturgrunnlaget for kvensk kultur, er for alvorlige til at utslippstillatelsen kan stå.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Når ikke kvenske rettigheter til sjø- og elvefiske er utredet, krever vi at utslippstillatelsen til Nussir ASA trekkes tilbake.&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Ystävällisin&amp;nbsp;tervheisin&amp;nbsp;–&amp;nbsp;vennlig&amp;nbsp;hilsen,&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kvääninuoret&amp;nbsp;– Kvenungdommen&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;v/&amp;nbsp;leder og&amp;nbsp;styremedlem&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Rebecka Ekeland og Sunniva&amp;nbsp;Teppola&amp;nbsp;Haugene&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill om tilbaketrekning av utslippstillatelsen i Repparfjorden</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T23:58:53.8404077+01:00</dato>
      <id>75284</id>
      <organisasjon>Natur og Ungdom </organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Høringsinnspill til Representantforslag om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Natur og Ungdom krever at Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen til Nussir ASA i Repparfjord. Forurensningsloven § 18 tredje ledd slår fast at en utslippstillatelse «i alle tilfeller [kan] tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt». Høyesterett har i en annen sak tidligere uttalt at bestemmelsen må tas på ordet (Rt. 1995 s. 738).&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fra 27. april til 5. mai skal Nordic Minings tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden behandles i Høyesterett. Utslippstillatelsen til Nussir ASA i Repparfjord er gitt på samme grunnlag som denne. Dommen vil derfor være høyst relevant i saken om Repparfjord. Stortingsbehandlingen av representantforslaget bør utsettes til vi har en rettskraftig dom i Fjordsøksmålet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Natur og Ungdom mener at miljøkonsekvensene av dumping av gruveavfall i Repparfjord er katastrofale. Ny informasjon har gitt oss mer kunnskap om konsekvensene enn på tidspunktet tillatelsen ble gitt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Repparfjorden en nasjonal laksefjord, som leder til en verna nasjonal lakseelv. Da utslippstillatelsen ble utstedt var utgangspunktet til Miljødirektoratet at «[d]e eneste rødlisteartene som er registrert i fjorden er ål og vanlig uer» (s. 46). Dette stemmer ikke lenger. Miljødirektoratet har selv poengtert at det å være en nasjonal laksefjord innebærer at «virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates ikke». I tillatelsen anerkjenner de at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til konsekvensutredningene for sjødeponiet, deriblant for laksen som skal forbi og opp til elva. Ettersom villaksen nå er på rødlista (2021), må denne usikkerheten og risikoen vektes tyngre.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hele fjorden er i tillegg gytefelt og oppvekstområder for torsk (ansvarsart, spesielt hensynskrevende, konvensjonsart). Forskningssjefen i Havforskningsinstituttet (HI), Jan Atle Knutsen, uttalte i 2019 at «dagens fiskeressurser i Repparfjord er sterkt redusert i forhold til 1950- og 1960-tallet», på grunn av deponiet til Folldal verk. Det kan «fremdeles spores kjemisk i overflatesedimentene i indre del av Repparfjord», til tross for at det var over 40 år siden utslippet. På 1970-tallet var deponiet under en tidel av hva Nussirprosjektet har tillatelse til. Knutsen peker på at bestandene kan bygge seg opp igjen, forutsatt at miljøet i fjorden endres minimalt. Deres undersøkelser viser at torsk i dag gyter omkring og i det gamle&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;deponiområdet, men forskningssjefen understreker at det likevel ikke finnes noen garanti for at dette også vil gjelde med et ti ganger så stort utslipp. Det som deponiets konsekvensutredning derimot med sikkerhet kunne si, var at Nussirprosjektet vil ha «middels/stor negativ» konsekvens for gyteområdet og «middels negativ» konsekvens for oppvekstområdet for fisk i Repparfjord. Det er foreligger altså i større grad sikker informasjon om at Nussirprosjektet vil ha stor negativ konsekvens på torskens gytefelt og oppvekstområder, enn at dette kun vil være en midlertidig svekkelse av området.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fiskebestandene generelt i Norge har blitt halvert på omkring et tiår, ifølge HIs ressursoversikt for 2026. Det er essensielt for norsk matsikkerhet at disse bestandene ikke reduseres ytterligere. Særlig viktig er det at vi ivaretar våre ansvarsarter, som villaks og torsk, og ikke forringer deres leveområder eller utsetter dem for unødig risiko, spesielt i allerede regulerte/verna vassdrag og fjorder som Repparfjorden og Repparfjordelva.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;EFTA-domstolen kom i mars 2025 med en rådgivende uttalelse om tolkningen av EUs vanndirektiv, som skal brukes til å vurdere når forringelse av en vannforekomst kan tillates. EUs vanndirektiv beskriver at det må foreligge et «overriding public interest» (tvingende allment hensyn) for å tillate å forringe en vannforekomst. Domstolen gjør det klart at ordinære økonomiske resultater, som inntekter til kommune eller aksjonær, og videre sysselsettingsvirkninger, ikke alene er tvingende allmenne hensyn. Forsyning av kritiske mineraler er heller ikke tilstrekkelig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I lys av EFTA-uttalelsen må vannforskriftens §12 tolkes strengere enn det ble gjort på vedtakstidspunktet; det holder ikke bare at «samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet», det må foreliggende «tvingende allmenne hensyn». Vi mener at tapet av miljøkvalitet er langt større enn samfunnsnytten i tilfellet av Nussir ASAs utslippstillatelse. Vanndirektivet er hjemlet i forurensingsloven, og tolkningen av disse skal harmonere. I utslippstillatelsen vektla Miljødirektoratet at prosjektet vil gi avkastning til aksjonær, bidra med skatteinntekter, og flere arbeidsplasser (s. 48). Samfunnsnytten som utslippstillatelsen vektlegger i gruveprosjektet utgjør dermed ikke tvingende allmenne hensyn, etter EFTA-domstolens tolkning.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hvorvidt gruveprosjektet ville bidra til forsyningen av et kritisk mineral ble ikke vurdert i utslippstillatelsen. Likevel er dette et argument som ofte blir brukt til fordel for prosjektet. Gyldigheten til utslippstillatelsen må vurderes ut ifra den begrunnelsen som ble gitt i 2016.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Denne tillatelsen begrunnes med arbeidsplasser og skatteinntekter, kritiske mineral er ikke nevnt i tillatelsen. Det holder ikke å legge dette til som en forklaring mange år etter at tillatelsen ble gitt. Det er derfor behov for en ny vurdering av tillatelsene gitt til prosjektet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi krever at utslippstillatelsen trekkes tilbake. Konsekvensene av forurensingen er mer alvorlig enn utslippstillatelsen forutsatte, samtidig som de samfunnsmessige fordelene må vektes mindre enn de ble, på grunn av en strengere tolkning av forurensingsloven jfr. EFTA-domstolens tolkning av vanndirektivet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hvis kravet om å trekke tilbake utslippstillatelsen i sin helhet avvises, anbefaler vi at Regjeringen begrenser utslippstillatelsen, med disse kravene som utgangspunkt:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;· Utslippstillatelsen må ta høyde for at villaksen er på rødlista, ikke bare ål og uer som i 2016. Dette er et særdeles viktig hensyn ettersom Norge har en internasjonal forpliktelse til å ivareta villaksen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;· Utslippstillatelsen må ta for seg ulempene forurensingen vil ha for gytingen og oppvekstområdene til fisk. Norske fiskebestander har allerede har blitt halvert siden 2013.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;· Utslippstillatelsen må spesifikt vurdere forsyningen av kritiske mineraler, etter faktiske forhold. Blue Moons Metals har fokus på amerikansk økonomi og sikkerhet, ikke norsk/europeisk, i sin «Strategic Rationale» fra november 2024. Dette holder ikke som tvingende allment hensyn.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hilsen&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Sigrid Hoddevik Losnegård&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Leder i Natur og Ungdom&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høring tilbaketrekning av utslippstillatelse i Repparfjord </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-15T19:29:58.4074897+01:00</dato>
      <id>75189</id>
      <organisasjon>Natur og Ungdom Arktis</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Arktis Natur og Ungdom gir herved sin uttalelse om Representantforslag 92 S (2025-2026) om å trekke tilbake utslippstillatelsen gitt til Nussir ASA i 2016. Vi er bekymret for at umistelige naturverdier vil gå tapt og at nye menneskerettsbrudd vil begås.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Repparfjordens betydning for villaksen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, og dermed spesielt viktig for å bevare de norske villaksbestandene. Villaksbestandene i Norge har sunket kraftig de siste årene, og ødeleggelse av gyteområder er en enorm trussel mot bestandene.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Utslippstillatelsen er nå 10 år gammel, og miljøsituasjonen for både villaksen og norsk natur er mer kritisk nå enn det vi trodde for et tiår siden. Tillatelsen gir Nussir ASA lov til å dumpe 30 millioner tonn giftig gruveslam i Repparfjord. På 70-tallet ble det dumpet 2 millioner tonn gruveavfall. I denne perioden rapporterte fiskerne om at torsken sluttet å gyte på den innerste gyteplassen. Kvaliteten på fisken ble betydelig redusert, den fikk en bismak og var rød inne ved beinene. Flere fiskemottak nektet å ta imot fisken fra Repparfjord.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Konsekvensene etter dette ser vi den dag i dag; Torsken gyter fortsatt ikke som normalt og det har tatt nesten 50 år for fiskebestandene å begynne å ta seg opp igjen etter utslippene på 70-tallet. Over 10 ganger så mye gruveavfall vil ha betydelig større og mer langvarige konsekvenser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på villaksen. Dette innebærer å ta vare på gyteområder, og Repparfjord - en nasjonal laksefjord - er spesielt viktig for å bevare villaksbestandene. Havforskningsinstituttet (heretter HI) fraråder fra sjødeponi blant annet i “[...] I eller ved nasjonale laksefjordar eller i verneområde. [...] Viss gruveavfallet har for høge verdiar av tungmetall.”. HI frarådet også mot sjødeponi i høringsuttalelsen til utslippssøknaden fra Nussir ASA fra 2012.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I “Nasjonal handlingsplan for ville bestander av atlantisk laks” fra 2021 la regjeringa fram tiltak for å bedre villaksens tilstand. Et poeng som blir tatt opp gjennomgående er at gyteområdene må ivaretas og at nasjonale laksefjorder har et spesielt vern. Repparfjorden, som en nasjonal laksefjord, er ekstremt viktig for villaksens gyting. Den er også spesielt viktig i smoltstadiet når den unge fisken skal ut av fjorden. Et sjødeponi i Repparfjorden vil ha enorme konsekvenser for villaksens tilstand som helhet, og vil gjøre det svært utfordrende å følge opp denne handlingsplanen på en god måte.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Naturavtalen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi er bekymret for presedensen dette kan sette for andre utbyggingssaker og respekten for lovverket angående natur og samiske rettigheter. Gang på gang blir naturen ofret for kortsiktige økonomiske mål. Dersom Norge skal følge opp forpliktelsene vi har gitt etter Naturavtalen er det nødt til å være høyere terskel for å forurense viktige og friske fjorder, og gjøre store inngrep i naturen.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Respekt for urfolks rettigheter&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Gruva med det tilhørende sjødeponiet utgjør en eksistensiell trussel mot både Fiettar reinbeitedistrikt og det tradisjonelle sjøsamiske fisket i fjorden; Norge har gjennom å ratifisere ILO Konvensjonen 169 og vår egen grunnlov § 108 forpliktet seg til å tilrettelegge for samisk kulturutøvelse. Med presedensen satt av HR-2020-1975-S (Fosen-dommen) er også rettssituasjonen annerledes enn den var da tillatelsen ble gitt for 10 år siden. Dette gir grunnlag for at utslippstillatelsen må trekkes tilbake og revurderes.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Samiske områder er under stort press for arealinngrep, og dette er et av de tydeligste eksemplene på at urfolksrettighetene ikke respekteres. Dette skjer til tross for at Grunnloven, sameloven, reindriftsloven, ILO-konvensjonen og en rekke FN-erklæringer gir samene rett til kulturutøvelse. Konsultasjonsplikten lovfester at staten må konsultere samiske rettighetshavere i saker som angår dem. Men konsultasjonsplikten bør også innebære at disse konsultasjonene har reell virkning på beslutningene som tas.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble lagt fram i 2023. Stortinget har vedtatt å følge opp denne rapporten, noe som innebærer å ikke begå nye uretter mot det samiske folk. I rapporten del 20.6, s. 548 skrives det:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;“[...] Driften foregikk i sommerbeitet til Fiettar reinbeitedistrikt, og fikk til dels store konsekvenser for reindriften. [...] Nussir AS utarbeidet en egen reguleringsplan for tiltaket, hvor konsekvensene for reindriften kommer tydelig frem: «Utbyggingen kan medføre delvis eller fullstendig tap av hovedtrekket delvis vår og for høsttrekk for begge reinbeitedistrikt, rundt 4-5 siidaer og minst 11000 rein på høsten, både for land- og sjødeponialternativet. Dette utgjør ca. 34 prosent av all rein i Østre Kautokeino sone eller ca. 10 prosent av reintallet i Vest-Finnmark. Et tap av distriktenes mulighet til å forflytte seg mellom sommerbeiteområdene og vinterbeiteområdene er et meget betydelig inngrep i samisk reindrift i hele regionen.”&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det sjøsamiske i området har heller aldri blitt konsultert om hvilke konsekvenser deponiet vil ha for deres kulturutøvelse. Dette er grove saksbehandlingsfeil som bør telle tungt for at Stortinget må trekke tilbake tillatelsen. Et viktig første steg i en forsoningsprosess vil være å trekke tilbake utslippstillatelsene gitt til Nussir ASA.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Oppsummering&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Som en stolt havnasjon er Norge likevel enda 1 av 2 land i verden som tillater sjødeponi. Som en anerkjent internasjonal aktør innenfor fred og menneskerettigheter må Norge ta ansvar for egen natur og eget urfolk. Da blir det en selvfølge å etterfølge sine egne idealer og lovverk. Vi støtter derfor dette representantforslaget.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dersom Norge skal oppfylle plikten om å ta vare på viktige, unike naturverdier og respektere urfolksrettigheter, er Stortinget nødt til å trekke tilbake utslippstillatelsen.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel> Arktis Natur og Ungdom - trekk tillatelsene til gruvedumping i Repparfjord</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T23:44:22.9358123+01:00</dato>
      <id>75278</id>
      <organisasjon>Naturvernforbundet </organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Naturvernforbundet oppfordrer Stortinget til å utsette behandlingen av representantforslaget til det foreligger en rettskraftig dom i Fjordsøksmålet. Uansett oppfordrer vi til at utslippstillatelsen trekkes.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Naturvernforbundet vil sterkt oppfordre Stortinget til å be Regjeringen om å trekke tilbake utslippstillatelsen til Nussir ASA i Repparfjord. Forurensningsloven § 18 tredje ledd slår fast at en utslippstillatelse «i alle tilfeller [kan] tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt». Høyesterett har i en annen sak tidligere uttalt at bestemmelsen må tas på ordet (Rt. 1995 s. 738). &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fra 27. april til 5. mai skal «Fjordsøksmålet» opp i Høyesterett, som skal ta stilling til om Nordic Minings tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden er gyldig eller ikke. Utslippstillatelsen til Nussir ASA i Repparfjord er gitt på samme grunnlag som denne. Dommen vil derfor være høyst relevant i saken om Repparfjord. Stortingsbehandlingen av representantforslaget bør utsettes til vi har en rettskraftig dom i Fjordsøksmålet. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;Naturvernforbundet mener at miljøkonsekvensene av dumping av gruveavfall i Repparfjord er katastrofale. Ny informasjon har gitt oss mer kunnskap om konsekvensene enn på tidspunktet tillatelsen ble gitt.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, som leder til en verna nasjonal lakseelv. Da utslippstillatelsen ble utstedt var utgangspunktet til Miljødirektoratet at «[d]e eneste rødlisteartene som er registrert i fjorden er ål og vanlig uer» (s. 46). Dette stemmer ikke lenger, da villaksen ble rødlistet ved siste vurdering i 2021. Miljødirektoratet har dessuten selv poengtert at det å være en nasjonal laksefjord innebærer at «virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates ikke». I tillatelsen anerkjenner de at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til konsekvensutredningene for sjødeponiet, deriblant for laksen som skal forbi og opp til elva. Ettersom villaksen nå er på rødlista (2021), må denne usikkerheten og risikoen vektes tyngre.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hele fjorden er i tillegg gytefelt og oppvekstområder for torsk (ansvarsart, spesielt hensynskrevende, konvensjonsart). Forskningssjefen i Havforskningsinstituttet (HI), Jan Atle Knutsen, uttalte i 2019 at «dagens fiskeressurser i Repparfjord er sterkt redusert i forhold til 1950- og 1960-tallet», på grunn av deponiet til Folldal verk. Det kan «fremdeles spores kjemisk i overflatesedimentene i indre del av Repparfjord», til tross for at det var over 40 år siden utslippet. På 1970-tallet var deponiet under en tidel av hva Nussirprosjektet har tillatelse til. Knutsen peker på at bestandene kan bygge seg opp igjen, forutsatt at miljøet i fjorden endres minimalt. Deres undersøkelser viser at torsk i dag gyter omkring og i det gamle deponiområdet, men forskningssjefen understreker at det likevel ikke finnes noen garanti for at dette også vil gjelde med et ti ganger så stort utslipp. Det som deponiets konsekvensutredning derimot med sikkerhet kunne si, var at Nussirprosjektet vil ha «middels/stor negativ» konsekvens for gyteområdet og «middels negativ» konsekvens for oppvekstområdet for fisk i Repparfjord. Det er foreligger altså i større grad sikker informasjon om at Nussirprosjektet vil ha stor negativ konsekvens på torskens gytefelt og oppvekstområder, enn at dette kun vil være en midlertidig svekkelse av området.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fiskebestandene generelt i Norge har blitt halvert på omkring et tiår, ifølge HIs ressursoversikt for 2026. Det er essensielt for norsk matsikkerhet at disse bestandene ikke reduseres ytterligere. Særlig viktig er det at vi ivaretar våre ansvarsarter, som villaks og torsk, og ikke forringer deres leveområder eller utsetter dem for unødig risiko, spesielt i allerede regulerte/verna vassdrag og fjorder som Repparfjorden og Repparfjordelva.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;EFTA-domstolen kom i mars 2025 med en rådgivende uttalelse om tolkningen av EUs vanndirektiv, som skal brukes til å vurdere når forringelse av en vannforekomst kan tillates. EUs vanndirektiv beskriver at det må foreligge et «overriding public interest» (tvingende allment hensyn) for å tillate å forringe en vannforekomst. Domstolen gjør det klart at ordinære økonomiske resultater, som inntekter til kommune eller aksjonær, og videre sysselsettingsvirkninger, ikke alene er tvingende allmenne hensyn. Global forsyning av kritiske mineraler er heller ikke tilstrekkelig.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I lys av EFTA-uttalelsen må vannforskriftens §12 tolkes strengere enn det ble gjort på vedtakstidspunktet; det holder ikke bare at «samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet», det må foreliggende «tvingende allmenne hensyn». I utslippstillatelsen vektla Miljødirektoratet at prosjektet vil gi avkastning til aksjonær, bidra med skatteinntekter, og flere arbeidsplasser (s. 48). Samfunnsnytten som utslippstillatelsen vektlegger i gruveprosjektet utgjør dermed ikke tvingende allmenne hensyn, etter EFTA-domstolens tolkning. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hvorvidt gruveprosjektet ville bidra til forsyningen av et kritisk mineral ble ikke vurdert i utslippstillatelsen. Likevel er dette et argument som ofte blir brukt til fordel for prosjektet. Gyldigheten til utslippstillatelsen må vurderes ut ifra den begrunnelsen som ble gitt i 2016. Denne tillatelsen begrunnes med arbeidsplasser og skatteinntekter, kritiske mineral er ikke nevnt i tillatelsen. Det holder ikke å legge dette til som en forklaring mange år etter at tillatelsen ble gitt. Det er derfor behov for en ny vurdering av tillatelsene gitt til prosjektet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi krever at utslippstillatelsen trekkes tilbake. Konsekvensene av forurensingen er mer alvorlig enn utslippstillatelsen forutsatte, samtidig som de samfunnsmessige fordelene må vektes mindre enn de ble, på grunn av en strengere tolkning av forurensingsloven jfr. EFTA-domstolens tolkning av vanndirektivet.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hvis kravet om å trekke tilbake utslippstillatelsen i sin helhet avvises, anbefaler vi at Regjeringen begrenser utslippstillatelsen, med disse kravene som utgangspunkt:&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Utslippstillatelsen må ta høyde for at villaksen er på rødlista, ikke bare ål og uer som i 2016. Dette er et særdeles viktig hensyn ettersom Norge har en internasjonal forpliktelse til å ivareta villaksen.&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Utslippstillatelsen må ta for seg ulempene forurensingen vil ha for gytingen og oppvekstområdene til fisk. Norske fiskebestander har allerede har blitt halvert siden 2013.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Utslippstillatelsen må spesifikt vurdere forsyningen av kritiske mineraler, etter faktiske forhold. Det må gjøres spesifikke analyser for det konkrete prosjektet og vurderes hvorvidt forsyningen vil sikre EU/EØS. Blue Moons Metals har fokus på amerikansk økonomi og sikkerhet, ikke norsk/europeisk, i sin «Strategic Rationale» fra november 2024. Dette holder ikke som tvingende allment hensyn.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Naturvennlig hilsen&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Truls Gulowsen&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Leder i Norges Naturvernforbund&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T17:40:38.4501588+01:00</dato>
      <id>75259</id>
      <organisasjon>Naturvernforbundet i Finnmark</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fylkeslaget til Naturvernforbundet i Finnmark, lokallaget til Naturvernforbundet i Vest-Finnmark og Stilla og Natur og Ungdom stiller seg bak Representantforslag 92 S (2025-2026), «Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden, gitt til Nussir ASA 15. januar 2016».&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi mener den rettslige muligheten til å trekke tillatelsen må benyttes nå, da gruvedrift med sjødeponi i fjorden aldri burde vært tillatt. Dette fordi tillatelsen benytter ufullstendig kunnskapsgrunnlag, bryter naturmangfoldloven, og bryter urfolksrettigheter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Naturmangfold&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Det er manglende kunnskapsgrunnlag for naturmangfold i Nussir ASAs konsekvensutredninger, som gjør at Naturmangfoldlovens §§ 8-9 ikke kan overholdes ved å tillate sjødeponi i Repparfjorden. Verdisetting av biologisk mangfold, strandsone og rødlistearter i plandokumentene fra 2011 er basert på befaringer utført av Elven og Johansen i 1983. Befaringen gir åpenbart ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og verdivurdering av naturmangfold i 2025 til å kunne gi tillatelse til sjødeponi. En rekke observasjoner og data fra Artsdatabanken og Naturbase mangler i undersøkelsen av status for arealet som påvirkes av avfallsanlegget, jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 20 og 21, og dermed som del av kunnskapsgrunnlaget.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ifølge Akvaplan-Nivas verdivurdering i KU har naturområdet fått &lt;em&gt;Liten verdi&lt;/em&gt;, men ville fått &lt;em&gt;Stor verdi&lt;/em&gt; dersom det forelå kunnskapsgrunnlag om leveområder for arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden, eller områder med forekomster av flere rødlistearter i lavere kategorier. Vi vil derfor vise til slike naturverdier. Et mangfold av rødlista arter av stor verdi er avdekket i etterkant av utslippstillatelsen som er gitt, grunnet nye kartlegginger etter 1983 hvor flere av artene nå er på grensen til regionalt utdødd. Disse krever hensyn og vern. Dette spesielt sett i sammenheng med at vi taper naturmangfold i alarmerende tempo, og tilstanden til mange norske sjøfugler nå er kritisk med reduksjon av 80 % av bestandene mellom 1970-2020.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Rødlista for arter og naturtyper viser altså en rekke funn i området. Områder rundt deponiet og elvedeltaet innerst i fjorden har naturtyper på rødlista, og er funksjonsområde for en rekke arter av svært stor verdi. Planområdet strekker seg inn i anadrom strekning for laksefisk, som gjelder den nasjonale lakseelva Repparfjordelva. Den starter i fjordbotn til Repparfjord. Det må hensyntas at Repparfjorden i sin helhet er vernet som nasjonal laksefjord, og Repparfjordelva er verna laksevassdrag. Det er spesielt viktig nå som laksen er i tilbakegang, og nær truet, på rødlista. I den nasjonale laksefjorden skal laksen være beskytta mot inngrep og annen forurensning, og det vil ikke være mulig dersom det tillates sjødeponi midt i fjorden.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er som vi kan se registrert fem kritisk trua arter blant registreringene i og rundt Repparfjorden, altså på grensen til regionalt utdødd. Dette er arter som vi må ta særlig vare på. Men vi vil også rette fokus mot de sterkt trua artene på rødlista, de sårbare, de nær trua og de livskraftige som likevel krever særlig vern eller hensyn. Mange av artene er ansvarsarter i Norge, og det er også en rekke konvensjonsarter i og rundt fjorden som vi i Norge er spesielt forplikta til å beskytte.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Av kritisk trua arter fant vi registreringer av hettemåke, lomvi, polarlomvi (ansvarsart), svarthalespove (spesielt hensynskrevende, prioritert art i Norge), og vipe (spesielt hensynskrevende) i området i og rundt Repparfjorden. Av sterkt truede: bergand (spesielt hensynskrevende, konvensjonsart), havhest, knekkand, krykkje, lappspurv, lunde (ansvarsart), makrellterne (spesielt hensynskrevende), myrhauk, storspove (spesielt hensynskrevende), taigasædgås og gaupe.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Og av sårbare arter: ærfugl (spesielt hensynskrevende, konvensjonsart), alke, brushane (spesielt hensynskrevende), fiskemåke, fiskeørn, gråmåke, granmeis (spesielt hensynskrevende), grønnfink (spesielt hensynskrevende), gulnebblom (spesielt hensynskrevende, ansvarsart), gulspurv, hønsehauk, horndykker (spesielt hensynskrevende), jaktfalk (spesielt hensynskrevende, ansvarsart), kornkråke, sjøorre (spesielt hensynskrevende), skjeand, stellerand, stjertand (spesielt hensynskrevende, konvensjonsart), svartand (spesielt hensynskrevende), tundrasædgås, tyvjo og havert.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi vil ikke videre ramse opp alle nær trua arter (også disse er rødlista) eller livskraftige arter med særlig forvaltningsinteresse, krav om hensyn, fredning eller annet i dette innspillet, ettersom vi da ikke har nok «tegn tilgengelig» til å sende resten av innspillet vårt. De kan likevel utforskes videre i vårt høringsinnspill til Miljødirektoratet om Nussirs avfallsplan av 31.01.2026. Den ligger bl.a. tilgjengelig på Naturvernforbundet i Finnmark sin nettside.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Økosystemtilnærming og gytefelt for torsk&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;I tillegg mener vi at planen strider mot § 10 i naturmangfoldloven om økosystemtilnærming. For hva skjer med de rødlista vade- måke-, og alkefugler om skjellene, bunndyrene, og små fisk som de vanligvis spiser, begraves eller forsvinner? Eller for torsken, om gyteplassene og habitatet i tare forsvinner? Sjødeponiet er planlagt i et gytefelt for torsk, som både er spesielt hensynskrevende, en ansvarsart i Norge, og en konvensjonsart vi er forplikta til å beskytte.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Samiske urfolksrettigheter og reindrift&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Det ble allerede i 2011 konstatert i KU at utbygging av Nussir-gruva ville kunne medføre brudd på ILO-konvensjonen C169s artikkel 5, 7 og 14 ved inngripen i viktige beiteland, &lt;i&gt;særverdiområder,&lt;/i&gt; for distrikt Fiettar og Fála, ikke minst i kalvingsland og hellige steder – &lt;i&gt;Sieidi. &lt;/i&gt;Nussir ASA plikter å minimere skadene på den tradisjonelle virksomheta til urfolk som benytter området, og en vurdering av hvordan det kan bli minimale effekter av de tre landdeponiene, både for reindrifta og på miljøet rundt mangler.&amp;nbsp;I tillegg vil gruva ha store konsekvenser for sjøsamisk kulturutøvelse, og vi registrerer at sjøsamiske interesseorganisasjoner ikke ble konsultert i forkant av vedtaket i 2016. Dette må rettes opp i nå med konsultasjoner med Bivdu. Vi mener det er uakseptabelt om den negative sosiale og psyko-sosiale innvirkningen av tiltaket ikke hensyntas av den norske staten, spesielt sett i etterkant av Fosen-saken, og under den pågående striden om elektrifiseringen av Melkøya. Allerede er reindrifta sterkt påvirka av 420-kV linja som er under utbygging i samme område, fra Skaidi – Hammerfest, og de har ikke gitt samtykke til gruvedrift eller kraftlinje, som bryter med urfolks rett til land og selvbestemmelse. Det er vanskelig for oss å forstå hvorfor det ikke vises hensyn til urfolksrettigheter i Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet (nå KDD) la til grunn for sitt vedtak om gruvedrift at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kom frem til avbøtende tiltak som skulle legge grunnlaget for videreføring av reindriften i området før tiltaket iverksattes. Påsynstunnellen er nå likevel igangsatt og sprengingen startet uten byggetillatelse, samt uten enighet om avbøtende tiltak for reindrifta. Det har dermed naturligvis skapt store protester fra reinbeitedistriktene sammen med oss i natur- og miljøbevegelsen. Vi står sammen for å styrke naturbaserte, bærekraftige lokalsamfunn i Finnmark, som respekterer og benytter seg av naturens ressursgrunnlag i et evighetsperspektiv, for &lt;b&gt;&lt;i&gt;alle folk.&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Sametinget skriver i høringsuttalelse til Miljødirektoratet av 31.01.2026 at «en oppstart av gruvevirksomheten ikke kan sameksistere med videreføring av en regningssvarende reindrift for alle siidaandelshaverne i de to distriktene som påvirkes av tiltaket. Dette betyr at gruvetillatelsen er i strid med norsk og internasjonal lov. Staten kan etter menneskerettsloven og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 ikke tillate arealinngrep som medfører at samisk reindrift blir nektet eller vesentlig krenket slik at det ikke lenger er grunnlag for enkeltes kulturutøvelse i et driftsområde. Dette har så vel Stortinget som Høyesterett sluttet seg til». Dette må altså Stortinget nå videre hensynta i Representantforslag 92 S ved å be regjeringen om å trekke utslippstillatelsen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Friluftsliv og lokale levesett&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Alle delområdene for drifta som er vurdert i KU har i sin tid fått verdien viktig, eller svært viktig for friluftsliv. Friluftslivet er særlig knyttet til det rike laksefisket i [Repparfjord]elva, som er et verna vassdrag. I tillegg brukes fisken som mat for folk i området, og fisket både i fjord og elv er en tradisjonsrik aktivitet som gir livsglede og mestring på tvers av folkegrupper, og øker matberedskapen i fylket.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Avfallshåndtering&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Vi har i høringsuttalelse til Miljødirektoratet av 31.01.2026 om Nussir ASAs avfallshåndteringsplan bemerket at planen er mangelfull og ikke kan godkjennes som den er. Sammen med en svak analyse av alternativ bruk av restmassene er det lite ved planen som viser til et reelt arbeid for å minimere avgangsmasser som må deponeres i naturen, her i et friskt økosystem i en nasjonal laksefjord. Sjødeponi er en deponiform som etter vårt syn krever en ekstra innsats hva gjelder å minimere avfallet som skal deponeres. Dette på grunn av de store økologiske konsekvensene slike deponier har vist seg å ha, men også fordi det er et deponi av en art der det ikke er mulig å gjøre endringer i ettertid eller omplassere avfall. Det er ikke tilstrekkelig redegjort for løsninger som tilbakefylling av giftig gruveavfall i fjellet, og gjenbruk av avfall. Det ser ut til at selskapet tidlig har gått bort fra Beste tilgjengelige teknikk (BAT) og har valgt sjødeponi på grunn av lavere kostnader ved denne løsningen, selv om selskapet selv hevder at de vil få «premium» pris i et marked som har svært stor etterspørsel av produktet. Selskapet er altså anslått å tjene milliarder på denne forurensningen. Men kostnadene for å forhindre miljøforringelse skal rettmessig bæres av tiltakshaveren, ettersom det ikke er urimelig å forvente at de tar ansvaret for at det giftige avfallet skal ha minst mulig miljøkonsekvens, jamfør §§ 11 og 12 i naturmangfoldloven.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Nussir ASA har også oppgitt at selskapet ”&lt;i&gt;samarbeider med ledende spesialister på underjordisk gruvedrift ved LNS for å starte verdens første dieselfrie, fullt elektrifiserte gruve. Alle kjøretøy som opererer under bakken, vil være elektriske eller batterielektriske&lt;/i&gt;”. Nå, og tidligere under byggingen av den nå tusen meter dype påsynstunnellen, brukes det fossile maskiner. Dette til tross for lovnadene om helelektrisk drift fra avfallshåndteringsplanen. Vi ser alvorlig på at selskapet oppgir feil informasjon i avfallshåndteringsplanen som ser ut til å gi industrien en grønnere fasade enn det som er realiteten.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;Manglende omfangsvurdering og &lt;em&gt;ikke bærekraftig&lt;/em&gt;&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Gruven er forventet en levetid på minimum 20 år, med foreslåtte 30 millioner tonn toksisk utslipp rett i Repparfjorden. I tillegg kan gruven få forlenget konsesjon og mengden avfall vil da bli enda større. Bunnlevende dyr vil bli utslettet i deponiområdet (i følge firmaets egen KU) og ringvirkningene vil bli store, ettersom bunnlevende mangfold vil begraves i deponiområdet, og partiklene vil spres til store deler av fjorden. Deretter er det forventet å ta 25 år etter utslippsstopp av toksisk avfall (også i selskapets KU), før ny naturlig sedimentering har begravd det giftige avfallet med 10 cm og gjort det mulig for noen av bunnlevende organismer å få mulighet til å leve som før. Noen gravende arter trenger mer enn 10 cm sediment. Dette gir en minimum forringelsestid på økosystemet i den nasjonale laksefjorden på forventede 45 år, i et område som altså skal ha særlig vern mot forurensning og inngrep. Likevel er erfaringene etter forrige sjødeponi i området at deler av Repparfjorden fremdeles var uten tildekking etter mer enn 40 år fra avsluttet deponering, i 2023. Ifølge forbundet vil det altså ved en slik sedimentering kunne ta flere hundre år før den økologiske tilstanden er tilbake til normalen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er i avfallsplanen heller ikke vurdert samla belastning på økosystemene i forhold til utslippene etter siste gruvedrift, som også inneholdt toksisk avfall. Men selskapet hevder selv at avfallet ikke er farlig, som altså strider mot at kobber i disse konsentrasjonene er svært giftig for marint liv, spesielt i områder uten mye organisk materiale som det kan bindes til. Akvaplan-Niva viser i KU til at sediment med et kobberinnhold på 100 mg/kg er klassifisert i tilstandsklasse IV (Dårlig), og at avgangen fra Nussir ASA vil ha 500 mg/kg. Det er heller ikke foreslått noen organisk tildekking av det giftige avfallet fra selskapets side i ettertid av deponeringen. Dette selv om tungmetallinnholdet i avgangen viste giftighet og uakseptabel risiko for bunnfaunaen som ble testet. &lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Så til arealet. Det foreslåtte deponiområdet i Repparfjorden er oppgitt å være 8,5 km&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;. Når vi dykker dypere i selskapets KU fra 2011 ser vi at partiklene er beregnet å spre seg 22 km&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;, altså til en stor del av fjorden, som totalt er 37 km&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;. Havforskningsinstituttet har likevel utrykt at beregningen i KU ikke er riktig, og har gjort egne modelleringer som er sendt til Miljødirektoratet i 2014, som viser spredning av partikler så langt som til Sørøya og Magerøya. De poengterer at “&lt;i&gt;strømmodellene har vært for enkle, flere av de viktige drivkreftene og grenseverdiene har ikke vært med, og strømdata som er innhentet fra fjorden og brukt i modellen har ikke vært gode nok.&lt;/i&gt;&lt;i&gt; I de aktuelle tilfellene har dette ført til at spredningspotensialet er betydelig underestimert&lt;/i&gt;” og at strømmen ikke er for svak til vesentlig spredning. De skriver at “&lt;i&gt;Svake, men vedvarende strømmer vil generelt gjøre områder uegnet for deponering av gruveslam&lt;/i&gt;”. Men viser også at &lt;i&gt;hele&lt;/i&gt; Repparfjorden påvirkes av partikkelspredning, samt at partiklene vil spres ut til store deler av Sammelsundet og ut i Revsbotn. Det er ikke vår plikt å regne nøyaktig på km&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;, men et raskt omriss av funnene i Havforskningsinstituttets illustrasjon av partikkelspredning ut Sammelsundet til Revsbotn mot Sørøya viser 288 km&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;, altså drøyt 266 km&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; større enn det oppgitte spredningsområdet som er godkjent i utslippstillatelsen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Havforskningsinstituttet har uttalt til Miljødirektoratet at “&lt;i&gt;Generelt mener vi at disse sakene &lt;/i&gt;[sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden]&lt;i&gt; representerer store planlagte utslipp med udiskutable negative påvirkninger på fjordmiljøet og dets ressurser. Vi mener derfor at planene for Repparfjorden og Førdefjorden er en &lt;b&gt;ikke bærekraftig bruk av disse fjordene&lt;/b&gt;&lt;/i&gt;”. Vi i organisasjonene mener derfor at kunnskapsgrunnlaget utslippstillatelsen er bygget på, åpenbart er for dårlig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;h3&gt;Forringelse av vannressurs&lt;/h3&gt;
&lt;p&gt;Vi klarer til slutt ikke å se at kobberproduksjon i Repparfjorden er et «tvingende allment hensyn» som vil kunne muliggjøre for forringelse av en vannressurs etter vanndirektivet, i et halvt århundre – eller mer. Det ser ut til at KLD og Miljødirektoratet legger til grunn store inntekter for lokalsamfunn, kommune og fylke når forringelsen av vannressursen blir gitt unntak for vannforskriftens § 12, og henviser til at indre og ytre del av fjorden ikke vil få forringet kvalitet. Dette bestrider Havforskningsinstituttet, som man kunne lese i forrige avsnitt. Uttalelsen fra EFTA i 2025 bekrefter at &lt;i&gt;ordinære resultater av økonomisk aktivitet&lt;/i&gt; ikke kan utgjøre et «tvingende allment hensyn». Det er ikke tilstrekkelig at gruveprosjektet vil gi inntekter og ha sysselsettingsvirkninger. EFTA-domstolen slår også fast at det å bidra til den globale forsyningen av et kritisk mineral ikke er tilstrekkelig.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Trekk tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T13:58:23.6095302+01:00</dato>
      <id>75244</id>
      <organisasjon>NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) ønsker å gi innspill til Dokument 8:92 S (2025–2026), som gjelder forslaget om å trekke tilbake utslippstillatelsen for deponering av gruveavfall i Repparfjorden. NJFF uttrykker støtte til representantforslaget.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord. I St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder het det følgende om formålet med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;«&lt;i&gt;Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene&lt;/i&gt;.»&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;NJFF kan ikke se at deponering av gruveavfall er forenelig med intensjonen bak og formålet med vedtaket om Repparfjorden som nasjonal laksefjord.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fjorden har også viktige gyteområder for kysttorsk. Dette er understreket i selve representantforslaget, som også viser til at fjorden er rik på naturverdier og fiskeressurser som allerede er under press. &lt;br&gt;Å tillate dumping av &lt;i&gt;30 millioner tonn&lt;/i&gt; gruveavfall i en slik fjord vil innebære en betydelig risiko for fiskebestandene som er avhengig av fjorden. Sjødeponi vil uomtvistelig medføre tap av bunnfauna, endringer i næringsgrunnlaget og økologiske forringelser som kan vare i svært lang tid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Utdatert tillatelse og nye miljøforutsetninger&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tillatelsen som Nussir fikk i 2016 er nå ti år gammel. Som fremhevet i representantforslaget ble tillatelsen gitt på basert på faglige forutsetninger og mindre oppdatert kunnskapsgrunnlag enn det vi har i dag. &lt;br&gt;Forurensningsloven åpner for å trekke tilbake slike tillatelser etter ti år. Dette mener NJFF, på lik linje med forslagsstillerne, at fremstår som både faglig og rettslig ryddig å gjøre i lys av dagens miljøkunnskap og nye vurderinger av naturverdier.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Betydelig motstand &lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det foreligger et bredt miljøfaglig engasjement mot planene om sjødeponi i Repparfjorden. Flere har fremmet initiativ for å trekke tilbake tillatelsen, med henvisning til fjordens naturverdier og konsekvensene for reindrift og fiskeri. I og med at Repparfjorden er en nasjonal laksefjord må det også forventes at det tas særlige hensyn med tanke på å forringe livsmiljøet for den utsatte og rødlistede villaksen.&lt;br&gt;I tillegg har naturbruks- og miljøorganisasjoner i en årrekke påpekt et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for konsekvensene av deponiet, særlig med hensyn til økosystemeffekter sett opp mot alternative avfallsløsninger. &lt;br&gt;Det er etter NJFFs vurdering ikke tilstrekkelig faglig trygghet med tanke på å gjennomføre et av de største sjødeponiene i Norge i nyere tid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Førdefjorden-saken &lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er relevant å se deponering av gruveavfall i Repparfjorden i sammenheng med den tilsvarende saken om deponering av gruveavfall i Førdefjorden. Sistnevnte er brakt inn for retten, og utfallet av denne saken kan skape presedens. Erfaringene fra Førdefjorden tydeliggjør risikoen ved sjødeponi.&lt;br&gt;Førdefjordsaken handler&amp;nbsp;om hvorvidt tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er i strid med vannforskriften. Staten mener riktig nok at lagmannsretten tolker vannforskriften feil på flere punkter, og har derfor anket dommen. Saken skal opp til behandling i Høyesterett denne våren.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Erfaringene fra Førdefjordsaken viser hvor problematisk det er å tillate omfattende forurensning i sårbare fjordsystemer. EFTA‑domstolen har slått fast at økonomiske hensyn alene ikke kan begrunne forringelse av vannmiljøet, og at slike inngrep må vurderes opp mot strenge krav i EUs vanndirektiv og vannforskriften. Lagmannsretten konkluderte da også med at tillatelser gitt i strid med disse reglene må anses ugyldige. &lt;br&gt;Saken understreker behovet for at en føre‑var‑tilnærming legges til grunn i Repparfjorden, slik at man unngår å gjenta de utfordringene med slike tillatelser som, etter vår vurdering, nå avdekkes i Førdefjorden.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Bevaring av intakt natur framfor kortvarig økonomisk gevinst&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tilgangen på mineraler som kobber er strategisk viktige for samfunnet. Likevel viser tilgjengelig kunnskap at deponering i sjø er blant de mest risikofylte og irreversible formene for avfallshåndtering. Både alternative deponiløsninger og gjenbruksmetoder er bedre forankret i moderne miljøstandarder, og bør legges til grunn for å deponere gruveavfall. Dette er spesielt viktig før man ofrer en nasjonal laksefjord, viktige gyteområder for den utsatte kysttorsken, brukerinteresser og de tradisjonelle næringene i fjorden.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Oppsummert&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;NJFF støtter representantforslaget om å trekke tilbake utslippstillatelsen for deponering av gruveavfall i Repparfjorden.&lt;br&gt;Vi mener:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Repparfjorden er en sårbar og viktig fjord med betydelige natur- og fiskeriinteresser.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Tillatelsen er utdatert og basert på gamle forutsetninger.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Det faglige kunnskapsgrunnlaget er fortsatt svakt og mangelfullt.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Førdefjorden-saken viser at dagens tillatelser ikke nødvendigvis oppfyller miljørettslige krav.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;På denne bakgrunn oppfordrer NJFF Stortinget om å be regjeringen om å trekke tilbake utslippstillatelsen fra 2016. Det vil bidra til at Norge følger en mer kunnskapsbasert og ansvarlig miljø- og næringslivsforvaltning.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel> Innspill fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) til Dokument 8:92 S (2025–2026)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-09T14:23:17.8223833+01:00</dato>
      <id>75043</id>
      <organisasjon>Norsk Industri</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Norsk Industri viser til høring av representantforslag 92 S (2025–2026) med denne ordlyden: "Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden, gitt til Nussir ASA 15. januar 2016."&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norsk Industri går imot forslaget.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Én av de viktigste rammebetingelsene for industri og næringsliv er forutsigbarhet. Dette er avgjørende for at private investorer skal kunne beslutte store investeringer i ny industrivirksomhet. Motsatt vil usikkerhet og brå skift i viktige rammebetingelser bidra til at kapital ikke tilflyter industriprosjekter i Norge, men heller investeres i andre land.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi fraråder at Stortinget treffer anmodningsvedtak rettet til regjeringen om å iverksette saksbehandling av tilbakekall av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. &amp;nbsp;Et evt. anmodningsvedtak fra Stortinget om å trekke tilbake tillatelser etter forurensningsloven ville vært oppsiktsvekkende, svært uheldig og innebære et helt nytt regime i norsk miljøforvaltning. Industrien innretter seg i tillit til at tillatelser som er gitt av miljøforvaltningen er gyldige. Et system der Stortinget vedtar å trekke tilbake tillatelser til lovlig virksomhet ville vært svært uforutsigbart og ha store konsekvenser for hvordan Norge oppfattes som vertsnasjon for industrien. Vi er ikke heller kjent med at lovgivende forsamlinger i andre vestlige demokratier har tradisjon for å fatte og operasjonalisere denne type vedtak. Slike oppgaver er lagt til fagmyndighetene, som har kompetanse til å kunne foreta kompliserte og grundige miljøfaglige avveiinger, som grunnlag for å kunne gi tillatelser på gitte vilkår, og eventuelt justere vilkårene i tillatelsen etter omgjøringsreglene i forurensningsloven § 18.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I representantforslaget vises til forurensningsloven § 18 tredje ledd, som gir forurensningsmyndigheten anledning til å tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt. Forslagsstillerne mener at det i denne saken foreligger flere forhold som taler for at denne adgangen bør benyttes. Norsk Industri vil bemerke at myndighetene ikke har en fri omgjøringsadgang når det gjelder tillatelser etter forurensningsloven. Vi viser her til loven § 18 siste ledd som bestemmer at det i slike tilfeller skal skje en interesseavveiing:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;"Ved avgjørelser etter første og tredje ledd skal det tas hensyn til kostnadene en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre".&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Når tillatelse etter forurensningsloven § 11 er rettskraftig, er lovens system at virksomheten kan innrette seg i tillit til at den gjelder på de vilkår som er fastsatt, også i tilfeller der tillatelsen er 10 år eller mer. Det er ingen "fri" omgjøringsadgang etter 10 år.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norsk Industri viser videre til at tillatelsen som er gitt til Nussir ASA var gjenstand for svært omfattende vurderinger og avveiinger hos miljømyndighetene. Vi vil også gjøre Stortinget oppmerksom på at Miljødirektoratet tidligere har vurdert det slik at hvilken deponiløsning som er best for et mineralprosjekt, må vurderes individuelt (fra sak til sak), hvor de ulike aktuelle løsningene vurderes mot hverandre med fordeler og ulemper. Det er ikke mulig å fastslå på generelt grunnlag hvilken deponitype som vil innebære minst miljøulemper. I denne konkrete saken vurderte Miljødirektoratet det slik at sjødeponi var det totalt sett beste alternativet når både miljø og samfunnsøkonomi har blitt vurdert. Landdeponi ble i denne saken vurdert til ikke å være miljømessig vesentlig bedre enn sjødeponi (se https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/dokumenter/vann-hav-og-kyst/sjodeponering-gruver-notat240119.pdf). Det foreligger ingen ny informasjon som tilsier at vurderingene som ble gjort da utslippstillatelsen bør gjøres på nytt eller at tillatelsen bør trekkes tilbake.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;EUs retningslinjer for håndtering av mineralavfall (se https://bureau-industrial-transformation.jrc.ec.europa.eu/sites/default/files/inline-files/jrc109657_mwei_bref_-_for_pubsy_online.pdf) konkluderer for øvrig heller ikke på hva som er best av landdeponi eller sjødeponi, men oppfordrer til økt kunnskapsinnhenting. Norge nevnes spesielt som et land som bør fortsette å innhente kunnskap og å dele erfaringer med bruk av sjødeponi. Vi vil også nevne at Nussir ASA sitt kobberutvinningsprosjekt i Kvalsund har status som et strategisk viktig råvareprosjekt i Europa (se Kobberutvinning i Kvalsund definert som strategisk viktig i Europa Norsk Industri)&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Norsk Industri, høring, tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T21:22:03.9676894+01:00</dato>
      <id>75272</id>
      <organisasjon>NSR-N</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;NSR-N er en samisk ungdomsorganisasjon som arbeider for unge samers kultur og rettigheter. Vi har fulgt med på utviklingen i Repparfjord helt siden utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden ble gitt til Nussir ASA 15. januar 2016.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Repparfjord har vært en viktig plass for samisk kulturutøvelse og identitet gjennom mange generasjoner, og er fortsatt en viktig plass i Sápmi for denne kulturutøvelsen - både i forhold til fiske, reindrift og annen utmarksbruk. Flere av våre medlemmer har slektstilhørighet og/eller et sterkt forhold til området. NSR-N følger nå spent med på behandlingen av forslaget, og støtter forslaget om at utslippstillatelsen skal trekkes tilbake.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Utslippstillatelser truer samers rett til kulturutøvelse, da utslipp av giftig gruveslam vil ødelegge økosystemene i Repparfjorden. For oss er det særlig bekymringsfullt at utslippene truer fiskebestandene, og særlig laksen. Vi står allerede i en nasjonal laksekrise, og utslipp av gruveslam i fjorden kommer til å forverre situasjonen ytterligere. For samiske samfunn er laksefiske en viktig kulturbærer, da det er en begivenhet hvor tradisjonskunnskap overføres fra generasjon til generasjon. Mange unge samer frykter at de aldri får lært denne kunnskapen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;NSR-N vil også påpeke at Norge har forpliktet seg til Naturavtalen, som har som mål å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer. Under Naturavtalen står det også at urfolks kultur og tradisjonelle kunnskap skal sikres i beslutningsprosesser. Å trekke tilbake utslippstillatelsen vil være i tråd med Norges forpliktelser til avtalen.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Utslippstillatelsen må trekkes tilbake for unge samers fremtid </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T21:41:35.2744760+01:00</dato>
      <id>75273</id>
      <organisasjon>Nussir ASA</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Til Energi- og miljøkomiteen / Stortinget.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vedrørende: Dokument 8:92 S (2025–2026) – forslag om tilbaketrekking av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ol&gt;
&lt;li&gt;&lt;b&gt; Innledning&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;p&gt;Nussir ASA viser til representantforslaget om at Stortinget skal be regjeringen trekke tilbake selskapets utslippstillatelse. Det foreligger ingen saklig grunn for slik tilbaketrekking, og vi ber Stortinget avvise forslaget.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det påpekes innledningsvis at Nussir ASA er et av to norske prosjekter som i juni 2025 ble tildelt status som strategisk prosjekt i henhold til Critical Raw Materials Act (CRMA) av Europa-kommisjonen.&amp;nbsp; Strategiske råvarer er som kjent avgjørende for å sikre Norges og Europas industrielle uavhengighet og for å sikre overgangen fra en fossil tidsalder til en fornybar. Videre er Nussir ASA et av to mineralprosjekter i Norge under etablering de siste 40 år. Disse to prosjektene har brukt mye kapital, tid og krefter på å vise vei for nye etableringer i den Norske mineralindustrien.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En politisk omgjøring av allerede tildelte gyldige tillatelser vil skape en helt ny presedens med betydelig uforutsigbarhet. Det vil øke risikoen ved investeringer, med store negative konsekvenser for berørte virksomheter og ansatte.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;b&gt; Forutsigbarhet og tillit til tillatelser – et grunnleggende hensyn&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Norge har en uttalt ambisjon om å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring og lanserte den 21. juni 2023 en mineralstrategi som bygger opp rundt dette.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Nussir ASA understreker at næringslivet må kunne stole på at lovlig gitte forvaltningsvedtak og tillatelser står seg, slik at igangsatte aktiviteter og kontraktsforpliktelser kan planlegges og gjennomføres med nødvendig forutsigbarhet. Dette er et bærende hensyn for investeringer, sysselsetting og verdiskaping.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;b&gt; Investeringer, ansatte og ringvirkninger&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Nussir ASA har gjort og vil fremover foreta betydelige investeringer i kobberprosjektet. Selskapet har hittil investert 450 MNOK og total investeringsramme for prosjektet anslås til over 2 MRD NOK.&amp;nbsp; Virksomheten skaper og vil fremover skape en rekke arbeidsplasser og ringvirkninger lokalt og regionalt i Nord.&amp;nbsp; Selskapet hadde tre ansatte i 2024, 30 ansatte per februar 2026 og vil i løpet av året sysselsette anslagsvis 250 personer. Virksomheten vil gi betydelige ringvirkninger, noe Kvalsund samfunnet allerede merker.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;b&gt; Påstand om oppstart uten gyldig byggetillatelse&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;I representantforslaget heter det &lt;i&gt;«I juni 2025 startet selskapet med ulovlig aktivitet i gruveområdet ved at anleggsarbeid ble startet uten gyldig byggetillatelse. Dette viser at gruveselskapet ikke har nødvendig respekt for norsk lov».&lt;/i&gt; Dette gir en uriktig fremstilling av saken slik den utviklet seg sommeren 2025.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tillatelser for mineralprosjekter involverer flere regelverk og myndigheter på forskjellige nivåer. Det kan oppstå behov for avklaringer knyttet til hvilke formelle tillatelser som kreves fær ulike typer arbeider igangsettes. I forkant av oppstart hadde selskapet dialog med både aktuelt Direktorat og Hammerfest kommune for å avklare tillatelsesbehovet. Denne dialogen i forkant av påbegynt tunellarbeid tilsa ikke at arbeidet utløste krav om byggetillatelse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Da det senere ble avklart at byggesøknad likevel var nødvendig, stanset selskapet arbeidet umiddelbart og sendte inn nødvendig søknad. Selskapet legger til grunn at det alltid er tiltakshavers ansvar å påse at nødvendige tillatelser foreligger, og har derfor i etterkant både gjennomgått egne rutiner og hatt betydelig dialog med de aktuelle myndigheter. Det omtalte forholdet kan derfor ikke tas til inntekt for at selskapet mangler respekt for norsk lov.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;b&gt; Avslutning og anmodning&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Nussir ASA ber energi- og miljøkomiteen om å avvise forslaget i Dokument 8:92 S (2025–2026) om tilbaketrekking av utslippstillatelsen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Øystein Rushfeldt&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Bevar Norges troverdighet.</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T23:58:13.8138547+01:00</dato>
      <id>75283</id>
      <organisasjon>Privat person</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Elin Marie Schopmeier mener Stortinget må be Regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen til Nussir ASA i Repparfjord. Etter forurensningsloven § 18 tredje ledd kan en utslippstillatelse «i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt». Høyesterett har tidligere slått fast at bestemmelsen må tas bokstavelig (Rt. 1995 s. 738).&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I perioden 27. april til 5. mai behandles Nordic Minings tillatelse til sjødeponi i Førdefjorden i Høyesterett. Utslippstillatelsen til Nussir ASA er gitt på samme rettslige grunnlag, og dommen vil derfor være direkte relevant for saken om Repparfjord. Schopmeier mener at Stortingets behandling av representantforslaget bør utsettes til det foreligger en rettskraftig dom i Fjordsøksmålet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Elin Marie Schopmeier vurderer miljøkonsekvensene av dumping av gruveavfall i Repparfjord som svært alvorlige. Ny kunnskap har gitt et langt bedre bilde av konsekvensene enn da tillatelsen opprinnelig ble gitt. Repparfjord er en nasjonal laksefjord som leder til en vernet nasjonal lakseelv. Miljødirektoratet la tidligere til grunn at «de eneste rødlistede artene som er registrert i fjorden er ål og vanlig uer» (s. 46), noe som ikke lenger er korrekt. Direktoratet har selv understreket at virksomhet med risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaks, ikke skal tillates i nasjonale laksefjorder. I tillatelsen anerkjennes det også betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene av sjødeponiet, blant annet for laksen som skal passere fjorden på vei til elva. Etter at villaksen ble rødlistet i 2021, må denne risikoen tillegges vesentlig større vekt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Videre viser Schopmeier til at hele Repparfjord er gyte- og oppvekstområde for torsk, som er en ansvarsart og særlig hensynskrevende. Forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, Jan Atle Knutsen, uttalte i 2019 at fiskeressursene i Repparfjord er sterkt redusert sammenlignet med 1950- og 1960-tallet, som følge av sjødeponiet fra Folldal verk. Spor av dette deponiet kan fortsatt påvises kjemisk i overflatesedimentene, mer enn 40 år etter at utslippene opphørte. Det historiske deponiet var dessuten mindre enn en tidel av det Nussir-prosjektet har fått tillatelse til.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Knutsen påpeker at fiskebestandene kan bygge seg opp igjen dersom miljøpåvirkningen holdes på et minimum. Undersøkelser viser at torsk i dag gyter i og rundt det gamle deponiområdet, men det finnes ingen garanti for at dette vil være tilfelle ved et utslipp som er ti ganger større. Konsekvensutredningen for Nussir-prosjektet slår derimot fast at tiltaket vil ha «middels til stor negativ» konsekvens for gyteområdene og «middels negativ» konsekvens for oppvekstområdene i fjorden. Det foreligger dermed sikrere kunnskap om alvorlige negative effekter enn om at påvirkningen kun vil være midlertidig.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Schopmeier mener at saker som berører sårbare naturarealer må bygge på grundige og uavhengige vurderinger tidlig i prosessen. Når skadeomfanget er usikkert, skal føre-var-prinsippet legges til grunn. Dette har etter Schopmeier syn ikke blitt gjort i denne saken.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;På bakgrunn av de alvorlige og dokumenterte miljøkonsekvensene krever Elin Marie Schopmeier at utslippstillatelsen til Nussir ASA trekkes tilbake.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill: utslippstillatelse for gruveavfall i Repparfjord </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-16T18:57:31.4993971+01:00</dato>
      <id>75212</id>
      <organisasjon>Reinbeitedistrikt 22 Fiettar</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Reinbeitedistrikt 22 viser til representant forslag om tilbaketrekking av utslippstillatelse for gruveavfall i Repparfjorden. Distrikte støtter forslaget fullt ut og mener det er både nødvendig og påkrevd å trekke tillatelsen tilbake.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Repparfjorden og tilgrensende landområder er en integrert del av våre tradisjonelle bruksområder for reindrift. Området benyttes til flytte leier, beite, kalving og opphold om våren, sommeren og om høsten. Ethvert inngrep som medfører forurensing, økt aktivitet, støy eller fysiske barrierer, vil gi alvorlige og irreversible konsekvenser for reindriften, både økologisk, økonomisk og kulturelt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Utslipp av gruveavfall til sjø vil skade marine økosystemer som også er viktige for det samiske natur grunnlaget. Samlet belastning fra tidligere og pågående inngrep i området har allerede presset reindriften betydelig. En videreføring av utslippstillatelsen vil forsterke denne belastningen og bidra til fragmentering av beiteområdet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Reinbeitedistrikt 22 understreker at reindriften er vernet gjennom nasjonal lovverk og internasjonale forpliktelser, herunder urfolks rett til kultur utøvelse og tradisjonelle næring. Disse rettighetene forutsetter at det samiske natur grunnlaget bevares. Vi mener at dagens kunnskapsgrunnlag og føre-var-prinsippet tilsier at utslippstillatelsen ikke burde vært gitt, og at den må trekkes tilbake.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;På denne bakgrunn oppfordrer Reinbeitedistrikt 22 beslutningstakerne til å støtte Representant forslaget og sikre at Repparfjorden beskyttes mot deponering av gruveavfall. En slik beslutning vil være et viktig skritt for å ivareta naturmangfoldet, reindriften og samiske rettigheter for nåværende og fremtidige generasjoner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Reinbeitedistrikt 22 står til disposisjon for videre dialog og forventer reell medvirkning i alle prosesser som berører våre bruksområder.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Uttalelse fra Reinbeitedistrikt 22 til represenantforslag om tilbaketrekking av utslippstillatelse  </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T20:25:50.9362327+01:00</dato>
      <id>75270</id>
      <organisasjon>Spire</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;em&gt;Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Representantforslag om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden.&amp;nbsp; Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som ønsker å endre de grunnleggende årsakene til at urettferdighet oppstår.&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Spire krever at utslippstillatelsen gitt til Nussir ASA for gruveavfall i Repparfjorden blir trukket tilbake. Gitt forurensningsloven § 18 tredje ledd kan myndighetene trekke tilbake en utslippstillatelse når det har gått ti år siden tillatelsen ble gitt. Spire krever at Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake tillatelsen, av hensyn til fjorden, fisken og urfolksrettigheter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;En mørk historie som gjentar seg&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Et sentralt moment i denne saken er at Repparfjord tidligere har vært utsatt for sjødeponi, som har gitt empirisk grunnlag for de faktiske konsekvensene som følger. Fjorden er fortsatt negativt påvirket av gruvedeponiet fra Folldal verk på 1970-tallet. Ifølge Jan Atle Knutsen, forskningssjefen for Havforskningsinstituttet (HI), Norges fremste marine forskningsmiljø, kunne denne deponeringen av gruveslam på 70-tallet fortsatt spores kjemisk i overflatesedimentene i indre del av Repparfjorden i 2019.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;De negative konsekvensene kan også ses i dagens fiskeressurser i Repparfjord som er redusert i forhold til 1950- og 1960- tallet, som følge av deponiet. Knutsen sier også at “Jo mindre miljøet i Repparfjorden endres, jo større er mulighetene for at fiskebestandene tar seg opp igjen.” Den gang var deponiet kun under en tidel av hva Nussirprosjektet nå har fått tillatelse til. Det er helt tydelig at utslippstillatelsen Nussir ASA har fått vil føre til betydelig negativ påvirkning for fiskebestanden og livet i fjorden.&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Miljøkatastrofe for en nasjonal laksefjord&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Miljøkonsekvensene ved sjødeponi i Repparfjorden er katastrofale. Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, som også leder til en vernet lakseelv. I tillatelsen gitt i 2016 anerkjenner man flere usikkerhetsmomenter knyttet til konsekvensutredningene for sjødeponiet. Havforskningsinstituttet (HI), har flere ganger advart mot de negative konsekvensene av å dumpe gruveavfall i fjorden. Alt liv på havbunnen i deponiområdet vil bli utradert, og konsekvensene av partikler som sprer seg vil være skadelig for det marine naturmangfoldet i større deler av fjorden. Siden 2015 har HI utført undersøkelser som viser at torskebestanden gyter både ved grensen til deponiet, i selve deponiet og også innenfor deponiområdet. Hvilke konsekvenser et utslipp med mye større omfang enn tidligere vil ha er ukjent, men forskning indikerer negative konsekvenser både i henhold til gyteområdet og oppvekstområdet for fisk i Repparfjord. Med dette i bakhodet er det også viktig å poengtere at villaksen har vært rødlista siden 2021, noe som gjør at konsekvensene for laksebestanden må vektes tyngre. Den nye kunnskapen rundt skadene på naturmangfoldet i fjorden bør tas med i betraktning i den nye vurderingen.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Gruveprosjektet er klimakolonialistisk&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norske myndigheter og multinasjonale selskaper fortsetter å bruke det grønne skiftet som argument for å beslaglegge store landområder i Sápmi. I saken om Nussir-gruva er argumentet at det trengs kobber for det grønne skiftet. Baksiden av dette er at gruvedriften får store konsekvenser for reindrift i området. Dette er fordi fjellene som skal utnyttes, Nussir og Ulveryggen, er viktige reinbeiteområder for to reinbeitedistrikter.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Sametinget sa i 2016 nei til gruveplanene til Nussir ASA og tilhørende sjødeponi. Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 viser at presset på fjordressursene i Sápmi øker dramatisk, og sjøsamiske fiskere får stadig mindre områder for bruk og praktisering av tradisjonelt sjø- og elvefiske. Dette har alvorlige følger for videreføring av immateriell kulturarv, som språk, stedsnavn, verdier og fortellertradisjoner. Med Nussir ASA sitt planlagte sjødeponi vil naturgrunnlaget for sjøsamiske tradisjonelle levemåter og næringer i Repparfjord bli ødelagt, etter en allerede altfor lang historie med inngrep og maktovergrep fra storsamfunnet og den norske stat. Utslippstillatelsen vil dermed bidra til å undergrave sjøsamisk levesett, tradisjonell kunnskap og naturbruk.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi trenger en natur- og klimapolitikk som sikrer at urfolksrettigheter aldri settes til side, og som setter natur og mennesker foran kortsiktig profitt.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Naturen har en egenverdi&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Spire ønsker å tydeliggjøre at alle arter og økosystemer har en egenverdi som er uavhengig av økonomisk verdi og nytteverdi. Repparfjorden og området rundt består av uvurdelig og uerstattelig natur og dyrearter. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har i tidligere klager påpekt den sterkt mangelfulle økosystemtankegangen i utredningen for utslippstillatelsen. De viser til at den manglende helhetsvurderingen av de miljømessige konsekvensene av vedtaket er et klart brudd på Naturmangfoldsloven § 10, hvor det stadfestes at «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Dersom utslippstillatelsen til Nussir ASA ikke trekkes tilbake, vil uerstattelig natur gå tapt, og muligens aldri bli den samme. Spire krever at alle klimatiltak må sette naturens egenverdi og menneskerettigheter i sentrum.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Spires krav&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Spire støtter forslaget om å trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden, gitt til Nussir ASA 15. januar 2016.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Spire krever at:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Stortinget ber Regjeringen om å trekke tilbake utslippstillatelsen til Nussir ASA&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Gruvedumping må bli ulovlig i Norge.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;
&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Marie Myrene Nørstebø, nestleder i Spire&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Naturutvalget i Spire&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill til forslag om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T12:01:35.9693568+01:00</dato>
      <id>75232</id>
      <organisasjon>Vest Finnmark kystfiskarlag</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;VEST-FINNMARK KYSTFISKARLAG&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;9610 Rypefjord&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;16.02.2026&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Stortingets Energi og miljøkomiten&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;INNSPILL&amp;nbsp; OM TILBAKETREKNINGEN AV UTSLIPSTILATELSEN FOR GRUVEAVFALL I REPPARFJORDEN&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vest-Finnmark&amp;nbsp; Kystfiskarlag bygger vårt innspill på Havforskningsinstituttets&amp;nbsp; rapport&amp;nbsp; til klima- og forurensningsdir . fra 2012&amp;nbsp; ref 2010/462, samt fiskernes erfaring fra forrige gruveperiode&amp;nbsp; 1972-1978 og utvikling etter -78.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vest Finnmark kystfiskarlag (VFK) vil informere om at Repparfjord med tilhørende områder er et viktig fiskefelt for kystflåten,samt gyte og oppvekstområde for en rekke fiskearter, deriblant den &amp;nbsp;truede kysttorsken. &amp;nbsp;Sommerhalvåret og fram til jul fiskes kysttorsken fra fjordene ute på kysten i andre fangstområder en 8.04.14 (Repparfjorden og Revsboten) til en fangst verdi på flere hundre millioner. Derfor blir det feil å nedskrive verdien av marin natur og marine ressurser og på denne måten&amp;nbsp; kommer&amp;nbsp; Nussirs KU til at alvorlig forurensning får liten eller moderat konsekvens.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Det kan og nevnes at nye arter som kongekrabbe og Lyr har etablert seg i Repparfjorden&amp;nbsp; og er blitt&amp;nbsp; en fiskbar resurs. &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;Repparfjord er også en nasjonal laksefjord, et utslipp av kjemikaliholdig gruveavgang vil ha usikker innvirkning på laksen og dens vandringsmønster.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Fisket på Repparfjorden varierer&amp;nbsp; noe over tid , men faktorer som leverings muligheter og tilgjengelige resurser nærmere fiskemottak har stor innvirkning.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;VFK &amp;nbsp;har ved flere anledninger på pekt viktigheten av&amp;nbsp; gyte, klekke og oppvekstområde for blant annet fjordtorskestammen i Repparfjorden&amp;nbsp; .Ved i gang start av Nussir med sjø deponering&amp;nbsp; vil hele gyte og klekke område bli ned slammet&amp;nbsp; ( ca 8 km 2 med randsone) og reproduksjon i fjorden vil stoppe opp&amp;nbsp; , ingen fiskelarver vil da finn startfôr etter klekking på grunn av at plankton produksjon ikke kommer i gang da disse ligger ned slammet i metallholdig og&amp;nbsp; kvelende slam. Det er også stor fare for at fiske egg&amp;nbsp; &amp;nbsp;binder seg&amp;nbsp; til steinpartikler i vannmassene og havner&amp;nbsp;&amp;nbsp; i slamlaget.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;VFK stiller seg undrende til strøm modelleringene som Nussirs KU viser til . Hadde det vært så lite strøm i tiltenkt deponi område som KU beskriver hadde denne lille fordypningen på 90-95 meter dyp vært fylt igjen av slam og sand fra Repparfjord&amp;nbsp; elva sannsynligvis for flere tusen år siden ,dette skjer ikke, da det meste av slam og sand havner inn i elve deltaet&amp;nbsp; pga enormt sterke erstatningsstrømmer ved bunn inn fjorden og mot elva og fjordbunn. Dette er erfarings basert kunnskap hos fiskerne&amp;nbsp; gjennom&amp;nbsp; generasjoner ,bunn vann som transporteres med stor hastighet inn fjorden, presses opp og returnerer ut fjorden i overflaten med elvestrøm og vind.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;VFK stiller seg også undrende til at ikke andre alternativ til dumping i sjø er utredet på et skikkelig grundig vis. Dumping i sjø er minst kostnadskrevende for Nussir og enkleste vei men er i realiteten ikke et deponi da det er umulig å gjenbruke&amp;nbsp; den knuste massen i ettertid. Selv om det ikke er vår oppgave å finne bedre løsninger for Nussir , gjør vi det for å vise at der finnes andre muligheter . VFK har tidligere foreslått&amp;nbsp; land deponering&amp;nbsp; i fjell og bort transport til andre formål, samt muligheter for&amp;nbsp; bruk av for eksempel den lille sidefjorden Fægfjord&amp;nbsp; med av demning mot Repparfjorden for å slippe å ødelegge Repparfjorden.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;VFK mener at andre alternativ må velges da våre fiskeressurser stadig blir mindre og Kvotene går bare nedover å ingen kan svare på hvorfor fiskebestandene forsvinner ,etter vår mening er det antakelig &amp;nbsp;en kombinasjon av mange faktorer som Kima ,forurensning og uheldig beskatning.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; Oslofjorden er i så måte et godt eksempel&amp;nbsp; hvor fjorden fredes for fiske etter Reker og andre marine arter, fiskerne fjernes og en hel næringen lider, mens forurenserne rundt fjorden fortsetter ,&amp;nbsp; da det vil ta årtier å komme disse til livs både &amp;nbsp;i gamle og nye utslipp.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;VFK konkluderer av erfaring fra forrige gruveperiode i Repparfjorden med at nedslamming av&amp;nbsp; gytefelt og oppvekst område vil få store negative og katastrofale konsekvenser&amp;nbsp; for alle marine arter i fjorden samt at fiskerne som bruker fjorden til næring blir satt på land eller må flytte. Når reproduksjon stopper vil det også merkes nedgang i samlet kysttorskebestand på andre kystfiskefelt .&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;Utslippene som planlegges nå er årlig nær like store som hele utslippet fra i perioden 1972 -1978. &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;Med tilsvarende spredning av finpartikler fra gruveavgangen som i Bøkfjorden i Varanger vil hele&amp;nbsp; Repparfjorden være influensområde for utslippet ved Markopp, HI har og modulert at det vil bli spredning ut til Vargsundet mot Alta og nordover &amp;nbsp;til Barentshavet &amp;nbsp;på bare få dager.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi må være kommet lengere i utviklingen i 2026 en å bruke Havet som søppelplass for drepende gruve avgang ,kun for at det har en økonomisk gevinst for utbygger. Våre marine resurser trenger Repparfjorden , det gjør også vi fiskere til næring, spiskammer og et levende beredskaps lager.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Med hilsen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Einar Juliussen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vest-Finnmark Kystfiskarlag&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>INNSPILL  OM TILBAKETREKNINGEN AV UTSLIPSTILATELSEN FOR GRUVEAVFALL I REPPARFJORDEN</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T19:35:27.7897369+01:00</dato>
      <id>75267</id>
      <organisasjon>Anonym</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsinnspill fra Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom – Representantforslag om Nussir ASA&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom støtter representantforslaget om å trekke tillatelsen til gruvedrift i Repparfjord. Vi står i solidaritet med samiske interesser og urfolk, og ser alvorlig på at samiske næringer og urfolks rettigheter blir tilsidesatt i møte med økonomiske og industrielle interesser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Deponering av gruveslam i fjorden vil ha negative konsekvenser for natur, klima og tradisjonelle samiske næringer. Vi vet at samiske reindriftsnæringer og lokalsamfunn er særlig sårbare, både økonomisk og kulturelt, når gruveprosjekter som Nussir ASA etableres. Sametinget har gjennom konsekvensanalyser pekt på betydelige negative konsekvenser for reinbeiteområder og tradisjonell livsutfoldelse (Sametinget, u.å.). Likevel har beslutningstakere i stor grad ignorert urfolks bekymringer (NRK, 2023).&amp;nbsp; Dette er udemokratisk og problematisk.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom mener at industripolitikken må holdes til ansvar i møte med urfolks rettigheter, ikke ignorere dem. Urfolk skal involveres tidlig og tydelig i beslutningsprosesser, og deres stemmer må ha reell påvirkning. Økonomiske og industrielle hensyn kan ikke rettferdiggjøre overkjøring av urfolksrettigheter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi støtter derfor forslaget om å trekke tillatelsen til Nussir ASA, både som et uttrykk for respekt for samiske rettigheter og som et signal om at Norge må ta menneskerettigheter på alvor i alle nasjonale beslutninger. Urfolks rettigheter er ikke en forhandlingssak, de er grunnleggende menneskerettigheter som skal vernes, også når økonomiske hensyn presser på. Ved å stanse Nussir ASA slår Stortinget fast et grunnleggende prinsipp; Norge skal ikke godta menneskerettighetsbrudd, og vi skal heller ikke åpne for tiltak som forsterker klima- og naturkrisen. Urfolks rettigheter er forankret i både nasjonale og internasjonale forpliktelser, og de kan ikke settes til side når økonomiske interesser står på spill. På samme måte kan vi ikke tillate prosjekter som bidrar til økt miljøbelastning og svekker vårt ansvar for klima og natur. Vi mener denne saken handler om mer enn ett enkelt prosjekt. Den handler om hvilke rammer vi setter for samfunnsutviklingen. At hensynet til menneskerettigheter og klima ikke er tilleggsvurderinger, men grunnleggende premisser for politiske beslutninger.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kilder:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;NRK. (2023, september 18). Hammerfest kommune stanser ikke gruvedrifta i Repparfjord – reinbeitedistrikt krever stopp. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hammerfest-kommune-stanser-ikke-gruvedrifta-i-repparfjord_-reinbeitedistrikt-krever-stopp-1.17536346&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Sametinget. (u.å.). Konsekvensanalyse: Gruvedrift i Nussir og Gumpenjunni i Repparfjord. https://sametinget.no/naring/nyttige-ressurser/konsekvensanalyse-gruvedrift-i-nussir-og-gumppenjunni-i-repparfjord/&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Nordnorsk Debatt. (2025). Når loven brytes ovenfra. https://www.nordnorskdebatt.no/nar-loven-brytes-ovenfra/o/5-124-377983&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Sametinget. EFTA Surveilance Authority Information from the Sámi Parliament on the Effects of Mining Waste on Norwegian Fjords and Water Bodies. 22 Mar. 2018.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom støtter å trekke tillatelsen til gruvedrift i Repparfjord.</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-02-17T23:57:03.7517041+01:00</dato>
      <id>75282</id>
      <organisasjon>Anonym</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Viser til representantforslaget om å trekke tillatelsen til dumping av gruveavfall i Repparfjorden.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rik og sårbar fjord&lt;/strong&gt;&lt;br&gt;Repparfjorden og tilliggende hav har historisk vært avgjørende for bosetningen i områdene rundt. Fiskeri har ikke bare bidratt til mat på bordet, men også vært en hovedinntektskilde for befolkningen.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I dag oppleves en svekkelse i den naturlige produksjonen i fjordene våre. Forskning peker på et komplekst årsaksbilde. Likevel vet vi at generasjonene i et evighetsperspektiv vil kunne hente ut livsgrunnlag og store verdier hvis fjorden ikke ødelegges nå.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Erfaringene fra gruvedriften på 1970-tallet viser at de negative konsekvensene er store og langvarige. Det gamle utslippet, til tross for at det er vesentlig mindre enn det som planlegges nå, muliggjør miljøundersøkelser og vurderinger for å belyse virkninger, varighet og andre relevante forhold. Til tross for denne muligheten, lå det i begrenset grad til grunn for utslippstillatelsen som ble gitt i 2016.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Siden har forståelsen av sårbarheten økt for den nasjonale laksefjorden, gytefelt for blant annet torsk og sild, samt verdi for en rekke andre sjølevende arter. Kunnskapspotensialet fra det gamle utslippet burde vært vesentlig bedre utnyttet for å kunne sette bærekraftige rammer for større tilsvarende virksomhet nå. Data viser at utslippene fra den gang har beveget seg i fjorden. Biologiske effekter er begrenset analysert, men kan tyde på risiko for negative helseeffekter ved konsumering av fisk.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er et paradoks at samfunnet benytter milliarder for å bedre miljøtilstand i Oslofjorden og andre vannforekomster, mens for Repparfjorden som i dag har god miljøtilstand og kan sammenlignes med Oslofjorden i størrelse, stilles ikke krav av betydning for kostnadene til tiltakshaver for å redusere ødeleggelsene.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Både fiskeri og havbruk risikerer omdømmetap som følge av dumping av gruveavfall. Folk vil oppleve usikkerhet i kvalitet og matsikkerhet for produktene fra fiskeri og havbruk. Det er ikke åpenbart at samfunnets fortjeneste av gruvevirksomheten vil overstige dette tapet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kravene i vannforskriften og vanndirektivet for å sikre god miljøtilstand bør åpenbart etterfølges. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samfunnsøkonomi&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;br&gt;Det samlede regnskapet for samfunn og miljø bør oppdateres og kompletteres. I flere omganger i denne saken har det manglet analyser som belyser dette sentrale temaet tilstrekkelig.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Tiltakshaveren fremstiller for myndighetene og offentligheten at alle kostnader ut over å dumpe gruveavfallet i fjorden er umulig for prosjektet. &amp;nbsp;Samtidig presenteres potensiale for superprofitt for investorer.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Konsekvensene av tiltaket overstiger regnskapet til en aktør som vil optimalisere utbyttet sitt på bekostning av natur, miljø, fiskeri, reindrift og andre parter i samfunnet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Senest på folkemøte på slutten av 2025 fortalte tiltakshaver at de fortsatt vurderer alternative måter å håndtere avgangen. Slik tillatelsene foreligger nå, risikerer samfunnet at prosjektet gjennomføres uten tilstrekkelig vurdering av og krav til hva som er samfunnsøkonomisk best, fordi det er billigst for bedriften.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Når alternative metoder for håndtering av avgangen er teknisk gjennomførbart og trolig samfunnsøkonomisk bærekraftig, fremstår det som urasjonelt å prioritere utbyttet til gruvefirmaet framfor å stille krav som sørger for samfunnets langsiktige verdier og god miljøtilstand. I en totalvurdering vil nytten av å håndtere avgangen uten dumping i fjorden kunne oppveie for kostnadene, særlig med lengre tidshorisont.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vassdrag&lt;/strong&gt;&lt;br&gt;Gruven planlegges utformet slik at den vil påvirke grunnvann og vassdrag. Hvis hulrommet i fjellet blir 1 000 m dypt og 10 km langt, er potensialet stort for å desimere grunnvannstanden og tørrlegge vassdrag. Dette vil trolig medføre betydelige konsekvenser for natur, dyreliv og samfunn for øvrig. Ser ikke at saken er behandlet etter vannressursloven eller at problemstillingen er tilfredsstillende vurdert i øvrige tillatelser. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Krav&lt;/strong&gt;&lt;br&gt;For å oppnå en langsiktig bærekraftig anvendelse av mineralressusene og vannmiljøet må Stortinget følge forslaget i Dokument 8:92 S og trekke tilbake tillatelsene som er gitt for dumping av gruveavfall i Repparfjorden.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Før prosjektet eventuelt kan videreføres er det behov for ny og fullverdig vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn slik at eventuelle tillatelser implementerer reelle krav som sikrer forsvarlig forvaltning i henhold til dagens kunnskapsgrunnlag.&lt;br&gt;&amp;nbsp;&lt;br&gt;Hilsen&lt;br&gt;Per Ole Israelsen&lt;br&gt;Oppvokst ved og på Repparfjorden&lt;br&gt;Sivilingeniør&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill til Dokument 8:92 S (2025–2026) om tillatelse for gruveavfall i Repparfjorden</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>