<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T21:48:45.9178359+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005644</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T21:01:27.0157169+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>ENERGI</id>
    <navn>Energi- og miljøkomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-12-18T10:14:26.1645573+01:00</dato>
      <id>72359</id>
      <organisasjon>Abelia</organisasjon>
      <tekst>&lt;h3&gt;Innledning&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Norge står midt i en dobbel omstillingsutfordring. I tillegg til å omstille økonomien fra fossil til fornybar, må vi utvikle nye samfunnsbærende næringer som gradvis kan ta over mens oljealderen går mot slutten.&amp;nbsp;Samtidig viser Abelias Omstillingsbarometer at vi står fast i en lavteknologifelle: en økonomi som er avhengig av&amp;nbsp;noen få&amp;nbsp;råvarebaserte næringer,&amp;nbsp;med svak evne til å utvikle nye, samfunnsbærende vekstnæringer.&amp;nbsp;Dette gjør oss sårbare, både økonomisk, miljømessig og strategisk.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Mario Draghi har varslet at Europa er i ferd med å miste sin konkurransekraft, og med den evnen til å finansiere velferdsstater, opprettholde forsvarsevnen og nå klimamålene. For Norge er denne risikoen enda større. Vår økonomi er sårbar fordi eksporten er sentrert rundt et fåtall eksportnæringer som påvirkes av eksterne sjokk og svingninger i råvarepriser utenfor vår kontroll. Det gjør oss særlig utsatt når det geopolitiske landskapet blir stadig mer usikkert, og uforutsigbart. Dette er derfor ikke bare en økonomisk og miljømessig utfordring. Det er en strategisk utfordring for hele vår samfunnsmodell.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Skal Norge lykkes med den grønne og digitale omstillingen, må&amp;nbsp;de politiske virkemidlene&amp;nbsp;være teknologi-&amp;nbsp;og næringsnøytrale.&amp;nbsp;Slik kan&amp;nbsp;samfunnets viktigste&amp;nbsp;fellesgoder&amp;nbsp;– energi, folk og natur –&amp;nbsp;benyttes&amp;nbsp;der de gir størst&amp;nbsp;nytte for samfunnet som helhet. Når politikken favoriserer&amp;nbsp;eller&amp;nbsp;straffer&amp;nbsp;enkelte næringer eller teknologier, vris konkurransekraften i disfavør av nye, sirkulære og bærekraftige bedrifter.&amp;nbsp;Med bakgrunn i dette&amp;nbsp;ønsker vi&amp;nbsp;å problematisere tiltakene som fremmes&amp;nbsp;representantforslaget&amp;nbsp;fra&amp;nbsp;SV om konsesjonsordning for datasenteretableringer.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;Vi trenger en teknologi- og næringsnøytral energipolitikk for å maksimere samfunnsnytten.&amp;nbsp;&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Debatten om datasentre skjer på et tidspunkt hvor kraftsystemet står overfor betydelige endringer. Økningen i antall konsesjonssøknader og tilknytningsforespørsler fra datasentre har bidratt til uro. Framskrivningene er samtidig heftet med betydelig usikkerhet. I følge NVEs nye rapport, forventes en økning i kapasiteten i kraftsystemet mellom 10-15 prosent om få år på grunn av kraftig økning i søknader om nye kraftutbygginger. Det er samtidig uklart hvilken andel av fremtidig kraftbehov som faktisk vil realiseres. Datasentersektorens mulige etterspørsel anslås til mellom 4 og 9 TWh innen 2030, men historisk har det vært stor forskjell mellom innmeldt behov og faktisk uttak. Vi advarer derfor mot å legge til grunn et worst-case-scenario som beslutningsgrunnlag for ny og inngripende regulering.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Datasenterindustrien representerer en ny eksportnæring for Norge. Den gir grunnlag for langsiktige investeringer, stabile arbeidsplasser og styrket digital infrastruktur. Datasentre etableres i hovedsak i distriktene, og bidrar til tilflytting, lokal skatteinngang og ny næringsaktivitet i områder som sliter med befolkningsnedgang. Samtidig styrker de vår digitale suverenitet, ved at norske data lagres og prosesseres i datasentre som er underlagt norsk jurisdiksjon og regelverk.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi vil også fremheve et prinsipp som bør være førende for politikken: Dersom det finnes utfordringer knyttet til eierskap, sikkerhet eller markedskonsentrasjon i teknologisektoren, bør tiltakene rettes mot de konkrete problemene.&amp;nbsp;Å innføre reguleringer mot datasentre som er ment å ramme andre aktører indirekte, er etter vårt syn dårlig virkemiddelbruk. Tilsvarende gjelder for energipolitikken.&amp;nbsp;Dersom utfordringen er energiknapphet, må tiltakene ta utgangspunkt i energipolitiske virkemidler som påvirker tilbud og etterspørsel, ikke ved å innføre særregulering for én type virksomhet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abelia mener derfor at all energipolitikk, også regulering av nettilknytning og energibruk, må bygge på teknologi- og næringsnøytrale prinsipper.&amp;nbsp;Kun slik vil&amp;nbsp;samfunnets knappe&amp;nbsp;fellesgoder&amp;nbsp;utnyttes på en måte som sikrer at samfunnet får mest mulig igjen for bruken av disse.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;Kommentar til forslag 1: Nasjonalt konsesjonssystem for datasentre&amp;nbsp;&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Abelia stiller seg negativ til forslaget om et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre. Forslaget innebærer en særbehandling av én type næringsaktivitet, til tross for at mange av de påståtte utfordringene gjelder for hele den kraftkrevende industrien.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Representantforslaget gir ikke en nærmere forklaring på hvorfor datasentre fremstilles som å være i en særstilling sammenlignet med annen kraftkrevende industri- og næringsutvikling, som gjør en egen konsesjonsordning for denne typen virksomhet nødvendig eller ønskelig. Hydrogen- og amoniakkproduksjon, batterifabrikker, elektrifisering av transportsektoren og tradisjonell tungindustri er alle eksempler på kraftkrevende industriutvikling som også vil belaste kraftsystemet i fremover. En endring av tildelingsregimet på strøm fra et markedsbasert regime til et konsesjonssystem fortjener etter vår vurdering en bedre utredet begrunnelse som også omfatter andre storforbrukere av kraft.&amp;nbsp; I denne sammenheng bør det også tas hensyn til at datasenterindustrien skiller seg fra øvrige kraftintensivt forbruk ved at produksjonen er utslippsfri, lønnsom og konkurransedyktig uten statlige subsidier.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Flere av momentene som trekkes frem i forslaget er allerede adressert gjennom eksisterende eller planlagt regulering. Regjeringen har allerede regulert datasenterindustrien gjennom den nye ekomloven og datasenterforskriften som trådte i kraft 1. januar 2025. Regjeringen har også nylig sendt på høring forslag til endringer i energiloven om utnyttelse av overskuddsvarme, der krav til utnyttelse for datasenterindustrien skjerpes ytterligere.&amp;nbsp;&amp;nbsp;Dermed finnes det allerede regulatoriske verktøy for å ivareta hensynet til sikkerhet, samfunnsnytte og effektiv ressursutnyttelse. Behovet for et nytt og særskilt konsesjonssystem fremstår som svakt begrunnet, og risikerer å skape mer usikkerhet enn klarhet.&amp;nbsp; Abelia støtter derfor ikke forslag 1.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;Kommentar til forslag 2: Forbud mot datasentre for kryptovaluta&amp;nbsp;&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Det er viktig å skille datasenter fra kryptokontainere.&amp;nbsp; Datasentre er avanserte, permanente anlegg som leverer kritisk digital infrastruktur til både næringsliv, offentlig sektor og internasjonale teknologiselskaper. De bygges etter strenge krav til oppetid, fysisk og digital sikkerhet, brannvern, kjøling, redundans og energihåndtering. Dette innebærer store investeringer, lokale leverandørkjeder og et bredt spekter av arbeidsplasser innen drift, IKT, bygg, elektro, sikkerhet og teknisk vedlikehold. Kryptokontainere, derimot, er små, modulbaserte installasjoner, ofte plassert i containere. De har lave krav til sikkerhet, ingen krav til oppetid, minimalt behov for kompetanse og skaper derfor færre lokale ringvirkninger.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abelia har&amp;nbsp;derfor&amp;nbsp;ingen sterke innvendinger til forslaget om&amp;nbsp;å utrede&amp;nbsp;et forbud mot utvinning av kryptovaluta. Vi merker oss at&amp;nbsp;dette allerede er vedtatt av&amp;nbsp;Stortinget (vedtak 718 2024/2025), og&amp;nbsp;at&amp;nbsp;regjeringen&amp;nbsp;arbeider&amp;nbsp;med&amp;nbsp;en&amp;nbsp;utredning. Vi vil likevel bemerke at det tidligere har vist seg krevende å håndheve slike forbud i praksis, blant annet på grunn av utfordringer med å identifisere og skille ut aktører som driver med kryptoutvinning&amp;nbsp;basert på objektive kriterier.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Samtidig vil vi påpeke av bekymringen om at kryptovaluta skal dominere kraftforbruket i datasenternæringen har&amp;nbsp;liten empirisk støtte. Ifølge THEMA&amp;nbsp;Consultings&amp;nbsp;oppdaterte rapport om&amp;nbsp;Long-term&amp;nbsp;power&amp;nbsp;consumption&amp;nbsp;development&amp;nbsp;for data&amp;nbsp;centers&amp;nbsp;in Norway,&amp;nbsp;forventes kraftkonsumet som&amp;nbsp;benyttes til&amp;nbsp;utvinning av&amp;nbsp;kryptovaluta&amp;nbsp;å falle&amp;nbsp;i&amp;nbsp;takt med at&amp;nbsp;øvrig kapasitet&amp;nbsp;datalagring og AI-tjenester&amp;nbsp;øker.&amp;nbsp;Rapporten&amp;nbsp;indikerer&amp;nbsp;videre&amp;nbsp;at kraftetterspørselen fra kryptorelatert virksomhet vil være marginal sammenlignet med øvrige datatjenester.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;På denne bakgrunn mener vi at&amp;nbsp;forslaget er overflødig.&amp;nbsp;Samtidig advarer vi mot tiltak som utilsiktet legger begrensninger på den bredere datasenterindustrien, som i økende grad er avgjørende for digital suverenitet, grønn omstilling og verdiskaping.&amp;nbsp;&lt;br&gt;&lt;br&gt;Øystein E. Søreide&lt;br&gt;Administrerende direktør i Abelia&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill til forslag fra SV om en konsesjonsordning for etablering av datasenter </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-01-05T15:25:03.8765162+01:00</dato>
      <id>73216</id>
      <organisasjon>Attac Norge</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Attac Norge støtter flere av intensjonene i dette forslaget og at det er behov for bedre verktøy for å planlegge for etableringen av nye datasenter og å begrense unødvendig energiforbruk.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi mener likevel ikke at en konsesjonsordning er en god løsning for datasenter-industrien, og anbefaler at man heller ser på hvordan man kan sørge for bedre reguleringsgrunnlag innenfor dagens regler.&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;Begrensinger på krypto-utvinning&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Hvis man ønsker å begrense kryptoutvinning er ikke en konsesjonsordning det beste verktøyet. Det er også vanskelig å avgjøre om et datasenter skal drive utelukkende med kryptoutvinning, så et forbud mot datasenter som driver med krypto-utvinning er vanskelig å innføre.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et generelt forbud mot krypto-utvinning er avvist av regjeringen, og kan skape problemer for bedrifter, forskere og entusiaster som driver med relaterte teknologier.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Attac Norge har derfor flere ganger anbefalt at man legger en særavgift på kryptoutvinning for å begrense denne industrien i Norge. En avgift vil kun ramme kommersiell kryptoutvinning med høyt forbruk av strøm, og samtidig ikke være til hinder for hobbyentusiaster, bedrifter eller forskere som vil utforske mulighetene med blokk-kjede-teknologi og kryptovalutaer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;En avskrekkende høy avgift, f.eks. 70 prosent, på gevinsten fra kryptoutvinning kan begrunnes med den unødvendige ressursbruken som inngår i kryptoutvinning.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;En slik avgift vil sannsynligvis føre til at det ikke vil være attraktivt å utvinne kryptovaluta i norske datasenter, og at denne næringen som helhet flytter ut av Norge. Det blir i praksis som et forbud, men være langt mindre inngripende.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi anbefaler derfor følgende vedtak:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Stortinget ber regjeringen utrede en særavgift på utvinning av kryptovaluta med mål om å begrense denne aktiviteten i Norge.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;h3&gt;Bedre reguleringsgrunnlag&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Når det kommer til strømforbruk og samfunnsnytte fra datasenter er Attac positiv til at det etableres datasentere i Norge. Norge har lenge hatt en fordel med billig og bærekraftig strøm til industrien, og Norge har en klimafordel for å drive datasentere mer bærekraftig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Samtidig er det alltid ulemper som følger av etableringen av ny industri. Attac mener datasenter ikke bør etableres på bekostning av natur eller matjord, men et sterkere vern her gjelder ikke utelukkende for datasenter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Behovet for kraft er heller ikke noe som er unikt for datasenter, men gjelder all industri. Eventuelle endringer i regelverket for prioritering av kraft til ny industri kan være nødvendig, men bør ikke gjelde for datasentere isolert.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Attac Norge mener derfor en egen konsesjonsordning for datasenter er lite målrettet for å planlegge for fordeling av kraft.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi mener det er mer målrettet å styrke regelverket som allerede finnes. Datasenter er en relativt ny næring og har de siste ti årene gjennomgått flere omfattende endringer. Dette gjør at kommuner og andre planmyndighetene ofte har et begrenset informasjonsgrunnlag for å fatte avgjørelser om nyetableringer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;For å kunne skille mellom ulike former datasenter og hvilken samfunnsnytte de vil ha anbefaler vi derfor at det lages en egen taksonomi for datasenter-næringen som kan inngå i beslutningsgrunnlaget for planmyndighetene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Der et tradisjonelt datasenter drives med lokale ansatte som har ansvar for både drift og utvikling er datasentere fra såkalte «hyperscalers» som Google og Amazon drevet med teknologi som både styres og utvikles på sentraliserte måter uten lokale ansatte. Tilsvarende er det også forskjell på et datasenter som skal levere tjenester til andre bedrifter og et datasenter som hovedsakelig gjør regneoperasjoner for å trene kunstig intelligens (eller utvinne kryptovaluta). Det siste er langt mer kraftkrevende, samtidig som det har færre positive ringvirkninger for resten av økonomien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;En taksonomi som viser slike forskjeller kan bidra til å klargjøre hva slags virksomhet et planlagt datasenter vil være, og slik gi et bedre beslutningsgrunnlag for alle planmyndigheter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det er også varslet at datasenter skal inngå i sikkerhetsloven som en del av kritisk infrastruktur, med mer omfattende plikter for de datasenterne som omfattes av dette. Dette er positivt, og slike sikkerhetsvurderinger er også nyttig for planmyndigheters vurdering og bør inngå i dette.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I tillegg bør finansiell risiko inkluderes som en faktor ved siden av en slik taksonomi. Det er i dag globalt sett en overinvestering i datasentere som utgjør en betydelig finansiell risiko for alle planlagte datasentere. Store ubrukte eller halvbygde datasentere vil innebære betydelige problemer for både lokalsamfunn og Norge som helhet, og kommuner burde ha denne risikoen som en del av sitt beslutningsgrunnlag.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bruk av spillvarme og energisparingstiltak, som for eksempel bruk av naturlig kjøling og egne solceller, er også noe som bør tas med i en vurdering av utbygginger. Dette er blir allerede redegjort for ved utbygginger, men kan også tas med i en taksonomi for datasenter. Datasenterindustrien har allerede økonomiske insentiver for energiøkonomisering, men det er likevel viktig at dette vektlegges når nye datasenter skal bygges.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi anbefaler derfor følgende vedtak:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Stortinget ber regjeringen utrede en taksonomi for datasenter som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag om utbygging av datasentere.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;</tekst>
      <tittel>Taksonomi og egen krypto-skatt</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-12-17T13:45:18.4655522+01:00</dato>
      <id>72334</id>
      <organisasjon>Miljøstiftelsen ZERO</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Det er behov for regulering av datasentre i Norge, og ZERO mener intensjonen bak&amp;nbsp;&lt;br&gt;representantforslaget er god. ZERO er likevel uenig i at dette bør foregå gjennom et&amp;nbsp;&lt;br&gt;nasjonalt konsesjonssystem.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I dag er mangelen på en helhetlig plan for prioritering av kraftbruk en barriere for&amp;nbsp;&lt;br&gt;utslippskutt og omstilling. Med økte klimaambisjoner har både kraft og nettkapasitet&amp;nbsp;&lt;br&gt;blitt knappe ressurser. Forbrukskøen hos Statnett er lang, med 8000 MW reservert og&amp;nbsp;&lt;br&gt;12 500 MW i kø. Av disse utgjør datasentre rundt 40 prosent av både gitte reservasjoner&amp;nbsp;&lt;br&gt;og køen. Nettselskaper har tilknytningsplikt, og siden det tar tid å øke nettkapasiteten,&amp;nbsp;&lt;br&gt;skal modne prosjekter prioriteres. Datasentre vurderes som mer “modne” enn andre&amp;nbsp;&lt;br&gt;næringer, og sikrer seg dermed raskt ledig kapasitet. Dette skyldes datasentrenes korte&amp;nbsp;&lt;br&gt;ledetider og høye betalingsevne.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;br&gt;Det er et relativt nytt behov å “prioritere” strøm. Nettselskaper er bundet av&amp;nbsp;&lt;br&gt;tilknytningsplikten, og dagens regelverk åpner ikke opp for prioritering mellom ulike&amp;nbsp;&lt;br&gt;kundegrupper. ZERO har gjennomført en barriereanalyse og avdekket at prioritering av&amp;nbsp;&lt;br&gt;kunder i køen forutsetter tydeligere politisk styring. Dette gjelder både hvor ny&amp;nbsp;&lt;br&gt;produksjon og nytt forbruk tillates, og hvilke formål som skal gis forrang. Derfor bør&amp;nbsp;&lt;br&gt;regelverket endres slik at aktører med høy klimanytte og samfunnskritisk betydning kan&amp;nbsp;&lt;br&gt;prioriteres. Dette mandatet må komme fra politisk hold og tydeliggjøres i regelverket. På&amp;nbsp;&lt;br&gt;generelt grunnlag mener ZERO at slike prioriteringer ikke bør skje gjennom&amp;nbsp;&lt;br&gt;konsesjonssystemet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;br&gt;Et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre vil føre til mer byråkrati, og i dag er lang&amp;nbsp;&lt;br&gt;saksbehandlingstid allerede en betydelig barriere for raskere nettutbygging.&amp;nbsp;&lt;br&gt;Representantforslaget vil trolig forsterke denne barrieren. I tillegg vil en&amp;nbsp;&lt;br&gt;konsesjonsordning for datasentre føre til forskjellsbehandling av nettkunder.&amp;nbsp;&lt;br&gt;Tilknytningsplikten på transmisjon- og regionalnettet håndteres etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier, og nettselskapene har i stor grad praktisert dette som et&amp;nbsp;&lt;br&gt;“førstemann til mølla”-prinsipp. En konsesjonsordning for kun én type nettkunde vil&amp;nbsp;&lt;br&gt;stride imot følgende prinsipper, særlig når det fins andre kunder med tilsvarende høyt&amp;nbsp;&lt;br&gt;effektuttak som datasentre.&lt;br&gt;&lt;br&gt;ZERO mener at det fortsatt bør være nettselskapene, gjennom modenhetsvurderinger,&amp;nbsp;&lt;br&gt;som avgjør hvorvidt datasentre kan tilknyttes nettet. Dette er mest hensiktsmessig,&amp;nbsp;&lt;br&gt;ettersom nettselskapene har best kunnskap om eget nett. Dagens modenhetskriterier&amp;nbsp;&lt;br&gt;bør imidlertid justeres, slik at køsystemet blir mer rettferdig og i større grad premierer&amp;nbsp;&lt;br&gt;samfunnsnytte.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;ZEROs forslag til et bedre køsystem&lt;/strong&gt;&lt;br&gt;ZERO foreslår å justere kriteriene i modenhetsvurderingen, og innføre en ny vurdering&amp;nbsp;&lt;br&gt;kalt «nyttevurdering». Dette vil foregå som en totrinnsvurdering, der kunden først&amp;nbsp;&lt;br&gt;vurderes etter modenhet, etterfulgt av klima-/systemnytte. I trinn 2 vurderes kunden&amp;nbsp;&lt;br&gt;etter tre kriterier:&amp;nbsp;&lt;br&gt;a) Dokumentert og tallfestet klimaeffekt&lt;br&gt;b) Etablerte kundeavtaler&amp;nbsp;&lt;br&gt;c) Dokumentert muligheter for fleksibilitet&lt;br&gt;Når en nettkunde vurderes som moden i trinn 1, rangeres den videre etter følgende&amp;nbsp;&lt;br&gt;kriterier i trinn 2. Nettkundene som er modne og oppfyller kriteriene vil få forrang i&amp;nbsp;&lt;br&gt;køsystemet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag til justering av modenhetskriteriene:&lt;/strong&gt;&lt;br&gt;• Endre kriteriet «lokalisering» ved å legge til at «samlokalisering av industri» bør&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; vektlegges. Prosjekter innenfor samme industripark bør få forrang i køen, for å&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; stimulere til areal- og energieffektiv industriutvikling. Dette vil gi incentiver for å&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; ta i bruk etablerte industriarealer og muliggjøre felles utnyttelse av&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; overskuddsvarme.&lt;br&gt;&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;• Som hovedregel bør det stilles krav til både lokalisering av datasentre og&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; bruk av overskuddsvarme. Unntak kan gjelde dersom overskuddsvarmen&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; ikke er egnet for utnyttelse, blant annet grunnet lav temperatur.&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; Datasentre bør lokaliseres i nærheten av eksisterende eller planlagt&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; fjernvarmenett, eller annen varmekrevende industri, for å sikre&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; kostnadseffektiv og faktisk utnyttelse av overskuddsvarmen.&amp;nbsp;&lt;br&gt;• Erstatte finansieringskravet i modenhetsvurderingene med et reservasjonsgebyr&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; for å stå i køen (for eks. en fastpris for antall MW reservert). Dette vil bidra til å&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; fjerne useriøse kunder, unngå “dobbeltbookinger” i nettkøene, og forhindre at&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; datasentre får forrang i modenhetskøen gjennom høy betalingsvilje. På den&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; måten vil de konkurrere om modenhet på lik linje med eksisterende og nye&amp;nbsp;&lt;br&gt;&amp;nbsp; industriprosjekter, uten å ha en fordel av å kunne betale tidlig i prosessen.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>ZEROs innspill til Dokument 8:60 S (2025-2026) </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-01-05T16:41:51.1041017+01:00</dato>
      <id>73223</id>
      <organisasjon>Naturvernforbundet</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi viser til forslaget fra Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti) om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Dokument 8:60 S (2025–2026)) og takker for anledningen til å gi innspill til komiteens behandling av saken.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Naturvernforbundet støtter forslaget.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det er nødvendig å se planene om datasentre i en sammenheng og sikre effektiv energibruk og riktig prioritering av kraft (for eksempel datasentre versus tradisjonell industri (se lenke under)) – og samtidig hindre naturinngrep. Et nasjonalt konsesjonssystem trengs derfor for datasentre, som et supplement til dagens behandling av datasentre etter plan- og bygningsloven. Etablering av vindkraftanlegg på land og bakkemonterte solkraftanlegg krever allerede både konsesjon og en gyldig arealplan.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forslaget innebærer at et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre, med kriterier som stiller krav om samfunnsnytte, om åpenhet om eierskap til datasenteret og kundene og om utnyttelse av spillvarmen. Naturvernforbundet er enig i dette. Areal- og naturhensyn skal ivaretas gjennom utarbeidelse av arealplan etter plan- og bygningsloven, men vi mener at dette også må inngå i vurdering av samfunnsnytten av et datasenter i et nytt konsesjonssystem. I tillegg til å stille strenge minstekrav til utnyttelse av overskuddsvarme bør også konsekvensene for kraftnettet vurderes i. Riktig lokalisering vil derfor måtte bli et sentralt vurderingskriterium i konsesjonsprosessen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Svært store datasentre skaper ekstra store utfordringer, blant annet med å utnytte overskuddsvarme. Konsesjonssystemet bør signalisere at slike anlegg (for eksempel over 200 MW) ikke gis konsesjon. Svært små anlegg (for eksempel under 200 kW) kan gjerne unntas konsesjonssystemet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi mener også at produksjon av kryptovaluta ikke er en samfunnsnyttig aktivitet, og at dette bør forbys.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;Med vennlig hilsen&lt;br&gt;Naturvernforbundet&lt;br&gt;&lt;br&gt;Truls Gulowsen&lt;br&gt;leder&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;Artikkel i Teknisk Ukeblad om at kampen mellom datasentre og tradisjonell industri tilpasser seg:&lt;br&gt;https://www.tu.no/artikler/kampen-mellom-datasentre-og-tradisjonell-industri-tilspisser-seg/565232&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>NATURVERNFORBUNDETS MERKNADER I SAKEN</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-01-05T23:25:12.7268672+01:00</dato>
      <id>73265</id>
      <organisasjon>Norsk datasenterindustri</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;NDI representerer 117 medlemsbedrifter innen datasenterdrift og tilhørende leverandørindustri, og er opptatt av stabile, forutsigbare og kunnskapsbaserte rammevilkår for en næring som i økende grad utgjør kritisk digital infrastruktur i Norge.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Nasjonalt konsesjonssystem for datasentre – støttes ikke&lt;br&gt;&lt;/b&gt;NDI støtter ikke forslaget om å innføre et nytt nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasentre.&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Norge har allerede et omfattende og velfungerende regelverk for arealbruk, krafttilknytning, sikkerhet og miljø, der kommunene har en sentral rolle gjennom plan- og bygningsloven. I tillegg er datasenterbransjen nylig blitt underlagt nasjonal registreringsplikt, skjerpede sikkerhetskrav og økt myndighetskontroll, i tråd med regjeringens datasenterstrategi og ny regulering. I tillegg blir stadig flere av datasenteroperatørene underlagt sikkerhetsloven som gir myndighetene bedre oversikt og kontroll.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dagens forvaltningsregime sikrer lokal styring og nasjonal kontroll, og et nytt konsesjonssystem vil innebære unødig dobbeltregulering uten dokumentert merverdi.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et konsesjonssystem slik det foreslås vil:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Skape økt regulatorisk usikkerhet for en svært kapitalintensiv næring i sterk internasjonal konkurranse.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Forsinke eller stoppe samfunnsnyttige og lønnsomme investeringer i digital infrastruktur og ny industri.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Svekkes Norges attraktivitet sammenlignet med naboland som Sverige og Danmark, som ikke har tilsvarende ordninger. Det vil samtidig bygge økende avhengiger til andre land som vil bygge datasentre for norske behov.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Undergrave den politiske forutsigbarheten som har ligget til grunn for tre tverrpolitiske datasenterstrategier siden 2018.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;NDI vil understreke at datasentre ikke gis særskilt prioritet i kraftsystemet, men tildeles kapasitet basert på modenhet og nettilgang, på lik linje med annen næringsvirksomhet. NDI kan heller ikke se at det er dokumentert et faktisk behov for å regulere antallet datasentre gjennom konsesjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Videre mener NDI at krav til åpenhet om eierskap og sikkerhet bør ivaretas gjennom eksisterende og nylig styrket regelverk, ikke gjennom et nytt konsesjonssystem som risikerer å bli bredt, skjønnspreget og lite treffsikkert. Det kan også være utfordrende å offentliggjøre kundeforhold grunnet sikkerhet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Når det gjelder overskuddsvarme, deler NDI ambisjonen om økt utnyttelse der dette er teknisk og samfunnsøkonomisk hensiktsmessig. Samtidig vil vi advare mot absolutte lokaliseringskrav, da lønnsom bruk av overskuddsvarme avhenger av lokale forhold, eksisterende infrastruktur og etterspørsel. Dette bør fortsatt håndteres gjennom planprosesser og dialog lokalt, ikke som et nasjonalt konsesjonsvilkår. I disse tilfellene vil det også være behov for koordinering med annen næringsutvikling i kommunene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Forbud mot datasentre for kryptovaluta – støttes&lt;br&gt;&lt;/b&gt;NDI støtter forslaget om forbud mot utvinning av kryptovaluta. I dette tilfellet mener vi det er godt dokumentert at kommunene trenger bedre verktøy.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;NDI har over tid vært tydelige på at datasentre som understøtter digitalisering, samfunnskritiske funksjoner samt utvikling og bruk av kunstig intelligens må skilles klart fra kryptoutvinning, både politisk og regulatorisk. Et tydelig forbud vil kunne bidra til å rydde opp i debatten og sikre bedre målretting av kraft og arealer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Samtidig er det avgjørende at et slikt forbud utformes presist, slik at det ikke rammer ordinære datasentre som leverer skytjenester, lagring, høyytelses databehandling eller annen samfunnsnyttig digital infrastruktur.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Kryptoutvinning representerer etter vår vurdering lav samfunnsnytte og verdiskaping, og kryptoutvinningsselskapene aksepteres ikke som medlemmer i NDI.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Avsluttende merknad&lt;br&gt;&lt;/b&gt;Norsk datasenterindustri er en fremvoksende, grønn, verdiskapende og viktig næring som bidrar til digital suverenitet, distriktsarbeidsplasser over hele landet og utvikling av ny leverandørindustri som både betjener det norske markedet og vokser ut over landegrensene. Etter mer enn ti år med målrettet tverrpolitisk politikkutvikling begynner resultatene nå å materialisere seg.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;NDI vil derfor oppfordre Stortinget til å:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Avvise forslaget om et nytt nasjonalt konsesjonssystem for datasentre.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Støtte et tydelig og målrettet forbud mot kryptoutvinning.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Videreføre en stabil, forutsigbar og kunnskapsbasert datasenterpolitikk i tråd med vedtatte strategier.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Stabile rammevilkår er avgjørende for at Norge skal lykkes som vertsland for sikker, bærekraftig og samfunnsnyttig digital infrastruktur i årene som kommer.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringssvar fra Norsk datasenterindustri </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-12-18T11:29:31.5856741+01:00</dato>
      <id>72361</id>
      <organisasjon>Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Tekna er fagforeningen for 117 000 naturvitere og teknologer. Våre medlemmer har høyere utdanning på master- og doktorgradsnivå og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge.&lt;/i&gt; &lt;br&gt;&lt;br&gt;Tekna deler forslagsstillernes vurdering av at dagens modell, der etablering av datasentre i hovedsak avgjøres lokalt gjennom plan- og bygningsloven, ikke gir tilstrekkelig nasjonal oversikt eller styring. Datasentre er kraftkrevende, arealkrevende og samfunnskritiske, og påvirker både energisystemet, sikkerheten og Norges digitale suverenitet.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Samtidig er det viktig å understreke at datasentre ikke er en ensartet kategori. Noen datasentre understøtter samfunnskritiske funksjoner, offentlig sektor, industri og forskning, mens andre i hovedsak er etablert for aktiviteter med begrenset samfunnsnytte. En mer målrettet nasjonal regulering bør derfor skille tydeligere mellom ulike typer datavirksomhet, fremfor å behandle alle datasentre likt.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Tekna er derfor positiv til at det vurderes et nasjonalt rammeverk eller konsesjonslignende system for datasentre, forutsatt at dette utformes risikobasert, proporsjonalt og kunnskapsbasert, og i tett samspill med kommunenes rolle som planmyndighet.&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;b&gt;Energi, samfunnsnytte og prioritering av kraft&lt;/b&gt;&lt;br&gt;Tekna er opptatt av at knapphet på kraft må håndteres gjennom prioritering, effektivisering og teknologisk utvikling, og ikke gjennom generelle og lite treffsikre forbud. Prognoser fra Statnett, NVE og andre viser at datasentre vil stå for en betydelig del av økningen i kraftforbruket frem mot 2030, og dette skjer i en situasjon der konkurransen om kraften tiltar.&lt;br&gt;&lt;br&gt;I en slik situasjon er det legitimt å stille strengere krav til:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;energieffektiv teknologi,&lt;/li&gt;&lt;li&gt;dokumentert samfunnsnytte,&lt;/li&gt;&lt;li&gt;fleksibilitet i effektuttak,&lt;/li&gt;&lt;li&gt;og utnyttelse av overskuddsvarme&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Tekna mener det er riktig å prioritere datavirksomhet som understøtter samfunnskritiske funksjoner, næringsutvikling, forskning, offentlig sektor og nasjonal sikkerhet. Utvinning av kryptovaluta fremstår derimot som en lite hensiktsmessig bruk av kraft, sett i lys av høyt energiforbruk og begrenset samfunnsnytte.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Samtidig vil Tekna advare mot et generelt forbud som virkemiddel. Tekna mener det er mer treffsikkert å regulere kryptoutvinning og annen mindre ønsket datavirksomheter gjennom energipris, avgifter eller konsesjonskrav knyttet til formål.&lt;br&gt;&amp;nbsp;&lt;br&gt;&lt;b&gt;Åpenhet om eierskap og kunder&lt;/b&gt;&lt;br&gt;Tekna støtter forslaget om økt åpenhet om eierskap og kunder i datasentre. Manglende kunnskap om hvem som eier og benytter datasentrene skaper utfordringer både for lokal forankring, sikkerhetsvurderinger og demokratisk kontroll.&lt;br&gt;&lt;br&gt;For datasentre som leverer tjenester til offentlig sektor, håndterer samfunnskritiske funksjoner eller skjermingsverdig informasjon, bør det stilles tydelige krav til:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;kjent eierskap,&lt;/li&gt;&lt;li&gt;oversikt over kunder og bruksformål,&lt;/li&gt;&lt;li&gt;etterlevelse av norske og europeiske regelverk.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Sikkerhet og robusthet&lt;/b&gt;&lt;br&gt;Datasentre er attraktive mål for både digitale og fysiske angrep. Tekna mener derfor at datasentre må inngå tydeligere i Norges arbeid med totalberedskap og digital sikkerhet.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Tekna vil også peke på sårbarheten som følger av sterk konsentrasjon i markedet. I dag domineres datasentermarkedet av et fåtall globale aktører, noe som gir både geopolitisk og operasjonell risiko. &lt;br&gt;For å redusere sårbarhet bør Norge legge bedre til rette for norskeide datasentre.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Arealbruk, natur og lokalisering&lt;/b&gt;&lt;br&gt;Tekna er opptatt av at utbygging av datasentre og annen kraftkrevende industri ikke skjer på bekostning av verdifull natur eller jordbruksarealer. Effektiv arealbruk, riktig lokalisering og hensyn til naturmangfold må inngå som en del av helhetsvurderingen ved nye etableringer. Dette forutsetter at miljø- og naturhensyn vurderes tidlig i planleggingsfasen, og at alle relevante eksternaliteter hensyntas.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Oppsummert så støtter Tekna behovet for en tydeligere nasjonal styring av datasenterutviklingen i Norge, og er positiv til at det vurderes nye virkemidler for å sikre bedre prioritering av kraft, økt sikkerhet og høyere samfunnsnytte. Samtidig er det avgjørende at reguleringen er kunnskapsbasert, risikodifferensiert og teknologinøytral. Datasentre er en del av løsningen på fremtidens digitale samfunn, men bare dersom de utvikles på en måte som ivaretar energisystemet, sikkerheten, naturen og kompetansegrunnlaget Norge er avhengig av.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Teknas høringssvar på Representantforslag om konsesjonsordning for etablering av datasentre</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-01-03T18:38:18.4271506+01:00</dato>
      <id>72777</id>
      <organisasjon>Trond Åmås</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Forslaget støttes. Men det haster, så dere burde kanskje gjøre noe for å få litt fortgang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det haster å få på plass en konsesjonsordning for datasentre før vi kaster bort enda mer kraft på samfunns-unyttige datasentre eid av internasjonale aktører. Datasentre er i ferd med å gjøre et formidabelt innhogg i norsk kraftoverskudd. Dette vil gi høyere strømpriser og øke faren for kraftmangel. De fleste datasentrene gir få arbeidsplasser og lite/ingen verdiskapning i Norge i forhold til tradisjonell industri. Da gjelder det å prioritere hva vi skal bruke krafta til.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Støttes</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>