<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T23:12:19.5831267+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005641</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T23:01:29.9773995+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>NÆRING</id>
    <navn>Næringskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-01-06T15:42:26.2005592+01:00</dato>
      <id>73886</id>
      <organisasjon>Norges Bondelag</organisasjon>
      <tekst>&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;Importvernet er en forutsetning for å sikre konkurransekraften for norsk jordbruk og næringsmiddelindustri, som er Norges største sammenhengende verdikjede med sine rundt 90&amp;nbsp;000 arbeidsplasser. Klima, geografi og topografi i tillegg til et høyt kostnadsnivå gjør produksjonen i Norge vesentlig dyrere enn i våre naboland. Importvernet bidrar til en nødvendig utjevning av disse konkurranseulempene, og er et legitimt og vanlig brukt verktøy, som naturligvis vil variere i størrelse og utforming knyttet til konkret behov for beskyttelse og kostnadsnivå i det enkelte land.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Høyre har også i deltatt tidligere i representantforslag som foreslår justeringer i importvernet i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger (Dok 8:222 S (2022-2023)). Vi mener det er like liten grunn da som nå til å følge Konkurransetilsynets anbefalinger på dette området, og gjentar derfor noe av vårt svar på høringen vi sendte til dette forslaget.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Norges Bondelag mener det er behov for tiltak for å bedre konkurransesituasjonen i verdikjeden for mat. Vi har blant annet foreslått å pålegge grossist å betjene tredjepart til rimelige og ikke-diskriminerende betingelser, at rabatten må følge varen helt fram til kunde, bedre merking og krav om begrunnelse for ulik pris av leverandørenes merkevarer og egne merkevarer (EMV), samt en styrking av Dagligvaretilsynet. Dette har vi spilt inn over lang tid, også til høringen av Stortingsmelding 27 (2019-2020): «Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane» da Høyre hadde regjeringsmakt. Mange tiltak er foreslått og gjentatt, også i Høyres regjeringstid, uten at de er satt ut i livet. I stedet har Høyre blant annet foreslått å legge ned Dagligvaretilsynet som selvstendig enhet og legge det til Konkurransetilsynet, selv om Konkurransetilsynet selv har oppgitt i sitt høringssvar at de er lite egnet til en slik type tilsyn. Konkurransetilsynet stiller spørsmålstegn ved om å det i det hele er behov for Lov om god handelsskikk, som Dagligvaretilsynet i dag har ansvar for å følge opp.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Norges Bondelag mener endring i importvernet ikke er avgjørende for å bedre konkurransen i dagligvaresektoren. Utfordringer med konkurranse i dagligvaresektoren er et globalt fenomen, uavhengig av landets importvern. EU har eksempelvis innført et eget direktiv for Unfair Trading Practices (UTP) som nå blir revidert, til tross for at det er full tollfrihet mellom medlemslandene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forslagene som Konkurransetilsynet har lagt fram vil etter vår vurdering enten svekke importvernet eller være umulige å gjennomføre innenfor de internasjonale forpliktelsene som Norge har påtatt seg. Konkurransetilsynet foreslår for eksempel å endre «…&lt;i&gt;hvordan systemet for fordeling av tollfrie ostekvoter kan justeres slik at det i mindre grad favoriserer de etablerte dagligvarekjedene. Et alternativt system bør oppheve favoriseringen av etablerte aktører og legge til rette for at mindre (eller nye) dagligvareaktører kan importere ost på like vilkår"&lt;/i&gt;. Dette kan vi gjerne være helt enige i. Det beste, mest effektive og rettferdige systemet for fordeling av kvoter er auksjon. Det er imidlertid regulert direkte i avtalene med EU at en stor del av kvoten skal fordeles på en annen måte enn auksjon, og baseres på en eller annen variant av historisk import.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konkurransetilsynet foreslår også å redusere tollsatsen på utvalgte produkter. Norge bruker i dag administrative tollsatser aktivt for å ta inn produkter ved behov på det norske markedet. Kun rundt 30% av omsetningen i norsk dagligvarehandel er varer som har høy toll. &amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Når det gjelder ønsket om mer fleksibilitet for tilberedte næringsmidler er klassifiseringen av produkter en del av tollregelverk og regulert internasjonalt gjennom World Costums Union (WCO). Det vil si at det er lite nasjonalt handlingsrom, dette er låst på 6-siffernivå i nomenklaturen. Dette regelverket og klassifiseringsavgjørelser etter det må foretak over hele verden forholde seg til, inkludert de norske. Konkurransetilsynet har i stor grad pekt på RÅK-varer her, så tollmessig er det regulert i for eksempel protokoll 3 til EØS-avtalen og flere frihandelsavtaler. Disse varene har gjennomgående lav tollsats. Hvis hensikten er å redusere tollsatsen på norskproduserte råvarer som inngår i produksjonen av bearbeida varer må dette uttrykkes eksplisitt og det vil åpenbart ha negativ effekt på norsk jordbruk gjennom svekkede konkurransevilkår.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forslagsstillerne viser også til Finansdepartementets uttalelse (Prop 1 LS (2025-2026)) om at dersom målet er å redusere prisene på mat, bør man se på importvernet. Finansdepartementet nevner også mange andre grunner enn tollvernet til at Norge har høye matpriser, som få og store aktører, høyt lønns- og prisnivå, spredtbygd land med få innbyggere som gjør det vanskelig å utnytte stordriftsfordelene. Finansdepartementet slår fast at våre naboland har mange av de samme kjennetegnene, og at det største skillet er importvernet. Importvernet er et viktig skille, men vi ser at til tross for denne forskjellen har også våre naboland opplevd store prisøkninger siste årene og store utfordringer med konkurransen i dagligvaresektoren. Den svenske konkurransedirektøren Rikard Jermsten sa på sitt besøk i Norge i august 2024 at Sverige hadde mange av de samme utfordringene som Norge med høy konsentrasjon, få nyetableringer og vertikal integrasjon. Ser man prisutviklingen for mat over tid (fra januar 2021 til november 2025) har Norge ikke hatt en høyere prisutvikling enn våre nordiske naboland eller snittet i EU (kilde: AgriAnalyse).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi ser også at de importerte landbruksvarene økte mest i pris. Eksempelvis så vi fra september 2024 til september 2025 at norske jordbruksvarer steg med 4,7 % mens importerte jordbruksvarer steg med 9,7 %. Kakao, kaffe og sjokolade er mellom produktene som har økt mest i pris, over 25 %, mens potet, som Høyre fryktet ville øke mye i pris på grunn av innføring av prosenttoll, hadde en prisnedgang på 1,9 % i samme 12-månedersperiode. En dansk studie viste også at norske priser var blant de laveste i Europa, hvis vi så bort fra kaffe, som jo ikke har tollvern (kilde Bondebladet/Jyllandsposten: Matpriser, Handlekurv | Dansk undersøkelse i 10 land: Dropper du kaffen, er handlekurven nest billigst i Norge)&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Finansdepartementet skriver også i nevnte vurdering av redusert avgiftssats på næringsmidler at det er usikkert i hvilken grad redusert avgiftssats vil komme forbrukerne til gode. Man kan bruke samme argumentasjon knyttet til redusert tollvern. Hvilken garanti har man for at prisen over tid holder seg lav, og at ikke fortjenesten går til dagligvarekjedene? Norske forbrukere har gjennomgående høy kjøpekraft og betalingsvilligheten for mat er stor. Matvarer har lav priselastisitet. Det betyr at man må sette prisen mye ned for å få solgt mer av en vare. Uteblir mersalget av å redusere prisen, kan fortjenesten heller økes ved å øke marginene. Råvareprisen på sukker er nå nede på samme nivå som i desember 2020. Siden den gang har prisene på sukker steget med 91 prosent i Norge. Det er ikke toll på sukker (kun til dyrefôr). Sukkeravgift har økt med 1,25 kr/kg i perioden, fra 8,20 til 9,45, men dette forklarer bare en marginal del av prisøkningen (https://www.nettavisen.no/okonomi/ekstreme-prisforskjeller-pa-sukker-tre-ganger-sa-dyrt-i-norge-som-i-sverige/s/5-95-2700839)&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;i&gt; &lt;/i&gt;&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med resten av verdikjeden for mat.&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;Det er ikke presisert nærmere i spørsmålet hvordan forslagsstillerne definerer «landbrukssektoren», herunder om det er hensikten at primærlandbruket skal omfattes av forslaget.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Landbrukssamvirkene er allerede omfattet av konkurranseloven, med de snevre unntak som følger av det såkalte primærnæringsunntaket i henhold til konkurranseloven § 3 andre ledd andre punktum. Det fremgår her at det &lt;i&gt;skal &lt;/i&gt;gis forskrift om unntak fra lovens §§ 10, 11, 41 og 42, «&lt;i&gt;… som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken&lt;/i&gt;». Det er gode grunner for dette unntaket, som skal ivareta særlig sårbare næringer. Hensikten er å muliggjøre samarbeid og reguleringer for norske jordbruks- skogbruks- og fiskeriprodukter for å gjennomføre nasjonal landbruks- og fiskeripolitikk, sikre sysselsetting og distriktsutvikling, og balansere produsent- og forbrukerinteresser. Dette er helt avgjørende for å kunne opprettholde jordbruksproduksjon og videreforedling i hele landet, og dermed nå Stortingets mål om økt selvforsyning. Betydningen av primærunntaket framgår også i videreføring og presisering av unntaket ved innføring av markedsetterforskingsverktøyet, nettopp fordi lovforslaget ikke hadde til hensikt å endre på forholdet mellom konkurransepolitikken og landbrukspolitikken. Ut over dette har Konkurransetilsynet full mulighet allerede i dag til å følge opp konkurransen i hele verdikjeden for mat.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen gjennomføre og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer&lt;/i&gt;.&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;Norges Bondelag mener det er positivt med åpenhet om prisdannelsen i verdikjeden for mat. Det er full åpenhet om hvilke priser bonden får.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konkurransetilsynet har alt gjennomført marginstudier på oppdrag fra regjeringen. Konkurransetilsynet konkluderte i den første marginstudien i 2024 (Del 1: Lønnsomhetsberegninger på virksomhetsnivå: konkurransetilsynets-marginstudie-2024.pdf) at dagligvarekjedene ikke var frikjent. Konkurransetilsynet finner i studien at lønnsomheten i driften for flere av aktørene på leverandør- og detaljistleddet i verdikjeden for dagligvarer er betydelig høyere enn det en skulle forvente å finne i et marked med hard konkurranse og få etableringshindre. Nestleder for Konkurransetilsynets avdeling for mat, handel og helse, Magnus Friis Reitan sier at resultatet fra kartleggingen viser jevnt over høy lønnsomhet i verdikjeden for dagligvarer (https://konkurransetilsynet.no/lite-forbigaende-griskflasjon-men-hoy-lonnsomhet-i-dagligvare/).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Del to av Konkurransetilsynets marginstudier fra 2024 viste at marginene varierer mye på ulike produkter. Dagligvarekjedenes bruttomarginer på sjokolade og snacks var eksempelvis på over 40%, ifølge Konkurransetilsynets kartlegging (https://konkurransetilsynet.no/stor-skilnad-pa-inntening-mellom-ulike-daglegvareprodukt/)&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det er viktig at man i eventuelle framtidige marginstudier tar høyde for alle elementer, eksempelvis hvor stor arbeidsinnsats som ligger i hvert enkelt ledd, behovet for kapital, risiko osv.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Importvernet helt nødvendig - andre tiltak må til i verdikjeden</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-01-06T10:19:33.0756348+01:00</dato>
      <id>73436</id>
      <organisasjon>Norsk Næring- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund</organisasjon>
      <tekst>&lt;h3&gt;&lt;b&gt;Hvorfor tollvernet er avgjørende for norsk landbruksproduksjon – og hele verdikjeden for mat og drikke&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Tollvernet er et fundament i norsk landbrukspolitikk og en forutsetning for å opprettholde produksjon av mat og drikke på norske ressurser. Norge har naturgitte utfordringer med begrenset dyrkbar jord (kun ca. 3 % av arealet) og høye produksjonskostnader som resultat av en desentralisert struktur. Uten et sterkt tollvern på norskproduserte råvarer risikerer vi at billig import utkonkurrerer produkter basert på norske jordbruksråvarene, noe som vil svekke selvforsyningsgraden, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tollvernet er ikke et proteksjonistisk tiltak, men et målrettet virkemiddel for å sikre norsk matproduksjon, arbeidsplasser og beredskap. Svekkes tollvernet, svekkes hele verdikjeden – fra bonden til butikkhyllen. Allerede i dag ser vi at produkter med norske landbruksbaserte råvarer utkonkurreres på pris, selv med dagens nivå på tollvernet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forslagene fra representantene svarer vi ut slik:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1. Stortinget ber regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Svar: NNN mener importvernet må styrkes, ikke svekkes. Importvernet er ikke årsaken til høyere norske matpriser, målt mot prisnivå i EU.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;2. Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med resten av verdikjeden for mat.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Svar: NNN mener styrking av Lov om god handelsskikk vil sikre bedre konkurranse i verdikjeden for mat og drikke. Vi vil henvise til vårt høringssvar i den pågående revideringen av loven.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;3. Stortinget ber regjeringen gjennomføre og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Svar: NNN mener ytterligere utredninger i verdikjeden for mat og drikke bør rette seg mot dagligvarekjedenes monopol på logistikk og distribusjon, og dagligvarekjedenes bruk egenmerkevarer og tilknyttede merkevarer, for å øke egen markedsmakt og profitt. Videre bør det utredes konsekvensene av dagligvarekjedenes økende vertikale integrasjon i verdikjeden.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Konsekvenser for verdikjeden:&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;&lt;b&gt;Primærleddet:&lt;/b&gt;&amp;nbsp;Tollvernet sikrer avsetning for norske råvarer som melk, kjøtt, korn, frukt og grønnsaker. Uten dette vil bønder miste inntektsgrunnlaget, og produksjonen flyttes ut av landet.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;b&gt;Foredlingsindustrien:&lt;/b&gt;&amp;nbsp;Norsk næringsmiddelindustri er tett knyttet til landbruket. Svekket tollvern vil redusere norskandelen i produksjonen, gi lavere investeringer og true arbeidsplasser i mat- og drikkevareindustrien.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;b&gt;Logistikk og distribusjon:&lt;/b&gt;&amp;nbsp;Hele verdikjeden – fra råvare til ferdig produkt – er sårbar. Pandemien og krigen i Europa har vist hvor viktig det er med robuste, nasjonale forsyningslinjer. Tollvernet bidrar til å opprettholde en desentralisert produksjonsstruktur og beredskap.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;b&gt;Samfunnssikkerhet:&lt;/b&gt;&amp;nbsp;Mat er mer enn en handelsvare. Tollvernet er et strategisk virkemiddel for totalberedskap. I krisesituasjoner kan vi ikke basere oss på import. Svekkes tollvernet, svekkes også vår evne til å håndtere kriser.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;b&gt;Etisk og politisk ansvar:&lt;/b&gt; Norge har en etisk plikt til å produsere mest mulig mat og drikke på egne ressurser. Dette krever at vi benytter handlingsrommet i WTO og EØS-avtalen, til å opprettholde et sterkt tollvern og derigjennom sikre fortsatt norsk mat- og drikkevarevareproduksjon.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;h3&gt;&lt;b&gt;Koblingen til distriktspolitikk&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Arbeidsplasser og bosetting i hele landet&lt;/b&gt;&lt;br&gt;Landbruk og landbruksbasert industri har stor betydning for sysselsettingen i distriktene. Ringvirkningsanalyser fra NIBIO dokumenterer hvordan primærproduksjon utløser aktivitet i leverandørledd og i foredlingsleddet lokalt og regionalt. Menon/Agri Analyse viser tilsvarende sammenhenger for verdiskaping, sysselsetting og bosetting: når landbruket svekkes, reduseres aktiviteten i tilknyttede næringer, og nettoeffektene er negative for arbeidsplasser og befolkningsutvikling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Desentralisert produksjonsstruktur og beredskap&lt;/b&gt;&lt;br&gt;En nøkkel i norsk distriktspolitikk er desentralisert produksjon. Tollvernet bidrar til at råvare- og foredlingsledd kan ligge nær ressursene, sprett over landet, med kort avstand til gårder og fiskemottak, og med lokal arbeidskraft. Verdikjeden for matproduksjon i grønn sektor er spredt over hele landet, og er en viktig del av næringsklynger som blant annet sjømatindustrien er avhengig av.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Naturforvaltning og jordvern&lt;/b&gt;&lt;br&gt;Tollvernet understøtter landbrukets rolle i jordvern og kulturlandskap. Når det er lønnsom avsetning for norske råvarer, holdes jord i hevd og det forebygges nedbygging og gjengroing—et mål i nasjonal distriktspolitikk.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Matkultur og identitet&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Norsk matkultur er tett knyttet til lokale råvarer og tradisjoner. Retter som rakfisk, fenalår, brunost og pinnekjøtt er ikke bare mat – de er en del av vår kulturarv og identitet. Tollvernet gjør det mulig å bevare disse tradisjonene ved å sikre tilgang til norske råvarer og produksjonsmiljøer. Når norskandelen i matproduksjonen svekkes, mister vi ikke bare arbeidsplasser, men også smaker, historier og håndverk som har bygget fellesskap i generasjoner. Et sterkt tollvern er derfor en investering i kultur, turisme og lokal stolthet, og bidrar til å holde norske mattradisjoner levende i møte med global standardisering.&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;&lt;b&gt;Myten, «Fjerning av tollvern gir billigere mat»&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Tollvernet gjelder primært jordbruksråvarer, ikke ferdigvarer. Prisveksten i butikk er størst på importerte varer uten tollvern. Problemet med høye matpriser ligger i høye norske avgifter, kostnadsnivå og markedskonsentrasjon hos dagligvarekjedene – ikke tollvernet.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Flere sammenligninger og pristester viser at prisnivået på en rekke dagligvarer – også de som ikke er omfattet av tollvern – er betydelig høyere i Norge enn i Sverige. Dette gjelder særlig varer som sjokolade, brus, øl, kjøtt, tobakk og kosmetikk, hvor forskjellen ofte er mellom 30 og 50 prosent. Enkelte varegrupper, som sjokolade og øl, kan være opptil 50 prosent billigere i Sverige enn i Norge.&lt;i&gt; [dinside.dagbladet.no]&lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt;&lt;/i&gt;, Vi ser at sparepotensialet i grensehandelen er størst på varer som sjokolade, øl, tobakksprodukter og hygieneprodukter, hele 50 prosent, og kjøtt som er omfattet av tollvernet er om lag 30 prosent billigere.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette underbygger at det ikke er tollvernet som forklarer de høye matprisene i Norge, men snarere avgiftsnivå, kostnadsstruktur og markedskonsentrasjon. Mange av de varene nordmenn handler billigere i Sverige, har aldri hatt tollbeskyttelse i Norge.&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;&lt;b&gt;Tall og fakta om verdikjeden&lt;/b&gt;&lt;/h3&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Sysselsetting og struktur: Den landbaserte mat- og drikkenæringen er Norges største fastlandsindustri, med 39 000 sysselsatte i næringsmiddelindustrien og 37 000 årsverk i landbruket. Ser vi hele verdikjeden for mat, drikke og fôr (grønn og blå sektor) utgjør den over 150 000 ansatte. Verdikjeden er «jord til bord» med produksjon, foredling, distribusjon og salg i alle fylker.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Omsetning og investeringer: Norsk matindustri omsetter for ca. 250 mrd. kroner, består av om lag 2 900 bedrifter, og investerer årlig om lag 8 mrd. kroner.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Importkonkurranse: Omtrent 70 % av varelinjene i dagligvaremarkedet er i full internasjonal konkurranse. Tollvernet beskytter kun de sensitive råvareproduktene i jordbruksproduksjonen.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;I 2024 var grensehandel 11 mrd. kroner, og importunderskuddet for landbasert mat og drikke 68 mrd. kroner.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Selvforsyning og sårbarhet: Selvforsyningsgraden har ligget under 50 % i flere tiår; i 2020 var den 46 %, og uten tilgang på importert kraftfôr falt den til 40 %. Dette illustrerer at norsk beredskap krever et sterkt råvaregrunnlag og en løpende innenlandsk produksjon.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;Referanse:&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;sup&gt;1&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/sup&gt;https://dinside.dagbladet.no/okonomi/sa-mye-sparer-du-na/82740267&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>NNN høringssvar - Representantforslag om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-12-13T16:06:23.2609399+01:00</dato>
      <id>71155</id>
      <organisasjon>Rajn Revenka-Skogly </organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Etter at matvare kjedene fikk milliardbot for ulovlig prissamarbeid fikk forbrukerne økte priser og lederne for kjedene fikk økt lønn.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bonden får ikke bedre betalt, forbrukerne får dyrere mat og økningen handler ikke om økte kostnader for produsent eller alle mellomleddene så mye som det handler om korrupsjon i ledelsen av både matvarekonsernene og i regjering.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi ser tette bånd mellom konsernene og folkevalgte, gang på gang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Importvern er ikke problemet, korrupsjon er problemet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Rydd opp!&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Rydd opp</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-01-05T14:43:04.1509143+01:00</dato>
      <id>73211</id>
      <organisasjon>Spire</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;em&gt;&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;em&gt;Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Representantforslag om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat. Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som ønsker å endre de grunnleggende årsakene til at urettferdighet oppstår.&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Representantforslaget baserer seg på en feilslutning om at dagens importvern er en hovedårsak til høye matpriser og svak konkurranse i dagligvaremarkedet. Tilgjengelig kunnskap, erfaringer og tall fra både myndigheter og næringa peker i motsatt retning: Importvernet er ikke problemet, det er en del av løsningen. Også bøndenes egne organisasjoner fremhever importvernet som et av de mest sentrale rammevilkårene for å muliggjøre norsk matproduksjon. Spire støtter derfor ikke tiltak som kan bidra til å svekke importvernet. Det er avgjørende at en eventuell utredning&amp;nbsp; ikke flytter oppmerksomheten bort fra det reelle problemet: den konsentrerte markedsmakten i dagligvarekjedene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Prisvekst og markedsmakt skyldes strukturelle forhold&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Spire støtter målet om økt åpenhet og bedre tilsyn i hele matverdikjeden, men det er avgjørende å ha et korrekt bilde av hvor utfordringene faktisk ligger. Det er ikke landbrukssektoren som sitter med markedsmakt eller uforholdsmessig høye marginer. Bøndenes inntekter har i flere tiår ligget langt under gjennomsnittet i andre næringer, og over 90 prosent av norske bønder må ha biinntekter for å kunne opprettholde driften. Det er derfor lite hensiktsmessig å rette et ytterligere kontrollfokus mot den svakeste parten i verdikjeden, mens maktkonsentrasjonen i toppen av dagligvaremarkedet fortsetter uendret.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dersom Konkurransetilsynet skal styrkes, bør dette først og fremst rettes inn mot de leddene der markedsmakten er størst: dagligvarekjedene og deres vertikale integrasjon gjennom eierskap og forpliktende samarbeid med aktører lenger ned i verdikjeden. Det er her prispresset oppstår, og her er marginene størst. Et utvidet mandat overfor landbruket må derfor ikke brukes som et retorisk eller politisk grep for å avlede oppmerksomheten fra strukturelle forhold i toppen av verdikjeden som i realiteten driver prisnivået i Norge.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Økte priser skyldes markedsmakt i dagligvarebransjen&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det norske dagligvaremarkedet domineres av tre kjeder som kontrollerer over 95 prosent av markedet. Disse aktørene har innkjøpsmakt, kontroll over distribusjon og i praksis full kontroll over hvilke varer som får hylleplass. Prisene baseres i stor grad på hva markedet tåler, ikke hva varen faktisk koster å produsere.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et godt eksempel på dette er prisøkningen til sukker. Det er ingen toll på sukker, men prisen i Norge har likevel økt med 91 prosent siden 2020, mens sukkeravgiften i samme periode bare har økt med 1,25 kroner per kilo. Dette viser tydelig at det ikke er toll og importvern som driver prisnivået, men konsentrert markedsmakt og sviktende konkurranse i toppen av verdikjeden. Å svekke importvernet vil ikke endre disse forholdene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det gir lite mening å øke tilsynstrykket mot bønder som allerede presses på pris, inntekt og produksjonskostnader.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lytt til bøndene&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I saker som omhandler norsk matproduksjon mener Spire det er helt essensielt å lytte til norske bønder og bondeorganisasjoner. Både Småbrukarlaget og Bondelaget understreker at importvernet må styrkes, ikke svekkes. Småbrukarlaget fremhever at tollvernet, på samme måte som tariffavtaler i arbeidslivet, skal sikre at norske produsenter kan ha inntekter som står i forhold til norske kostnader. Bondelaget peker på at importvernet er en avgjørende forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon på norske ressurser, og advarer mot økte importkvoter eller redusert toll fra EU, EFTA eller gjennom WTO-forhandlinger. Slike endringer vil undergrave norsk matproduksjon og redusere mangfoldet i matproduksjonen.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Styrk norsk sjølforsyning&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det er bred politisk enighet om at Norge må øke sjølforsyningsgraden, både av beredskaps- og solidaritetsgrunner. Importvernet er en nøkkelfaktor for å kunne oppnå dette. Alle land bør ha rett og plikt til å produsere den maten de kan for egen befolkning, samt bruke de proteksjonistiske virkemidlene som trengs. Dette er kjernen i matsuverenitet.&amp;nbsp; På bakgrunn av dette mener Spire at representantforslaget bommer på problembeskrivelsen og risikerer å svekke både norsk matproduksjon og forbrukernes reelle valgmuligheter. Importvernet må ikke bygges ned, men heller videreføres som et fleksibelt og nødvendig verktøy for forsyningssikkerhet, matberedskap og norsk produksjon i hele landet. Den egentlige løsningen ligger i å styrke konkurransen og transparensen i dagligvareleddet, ikke i å svekke landbrukets rammevilkår.&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Importvernet må styrkes og maktkonsentrasjon i dagligvarekjedene må brytes opp</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-01-07T11:45:44.5049638+01:00</dato>
      <id>74513</id>
      <organisasjon>TINE SA</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;b&gt;Høringssvar&lt;/b&gt;&lt;b&gt; Representantforslag om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;TINE viser til representantforslaget og høringen på Stortingets nettsider.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;TINE viser til forslagene til vedtak:&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;i&gt; &lt;/i&gt;&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;i&gt; &lt;/i&gt;&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med resten av verdikjeden for mat.&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;i&gt; &lt;/i&gt;&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen gjennomføre og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.&lt;/i&gt;&lt;i&gt;&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;&lt;i&gt;&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;TINE SA har følgende kommentar til forslag 1:&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Import av jordbruksvarer er i all hovedsak regulert innenfor rammer av multilaterale og bilaterale avtaler, i tillegg til unilaterale konsesjoner til enkelte utviklingsland. Disse avtalene reflekterer norsk landbrukspolitikk, og for produkter som ikke ansees i konflikt med norsk landbruks interesser settes tollsats i stor grad til 0. På sensitive områder for norsk jordbruksproduksjon er handelen regulert med importkvoter, og da ofte med 0-toll innenfor kvote. Vi advarer mot å fravike disse prinsippene for handel med jordbruksprodukter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Størstedelen av handelen med bearbeidede næringsmidler reguleres gjennom protokoll 3 i EØS-avtalen. Tollelementet er her ment å skulle gi likt utgangspunkt for råvarekomponentene i produktet målt i år 2000. Klassifisering av varer og innplassering i tollnomenklaturen følger internasjonale standarder, fastsatt bl.a. i Verdens tollorganisasjon (WCO). Vi vil sterkt anbefale at regelverket for handel med bearbeidede produkter etterleves i tråd med EØS avtalens bestemmelser og at internasjonale standarder for vareklassifisering benyttes.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;TINE SA har følgende kommentar til forslag 2:&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det som skiller landbrukssektoren fra de øvrige aktørene i verdikjeden for mat er definert i «Forskrift om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske», sist endret 1. juli 2025. Utover dette er aktørene underlagt konkurranselovgivningen på lik linje med andre aktører. TINE er glade for at departementet da klargjorde forholdet mellom konkurransepolitikk og landbrukspolitikk ved å inkludere markedsetterforskning i primærnæringsunntaket.&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;b&gt;TINE SA har følgende kommentar til forslag 3:&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;TINE er positive til at det gjennomføres et samlet marginstudie og viser til arbeidet gjort i forbindelse med overgangen fra målpris til en planlagt gjennomsnittlig engrospris, PGE fra 2025.&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;br&gt;Gunnar Dalen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Direktør næringspolitikk&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringssvar Representantforslag - importvernet og økt åpenhet i verdikjeden for mat</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2026-01-07T11:51:21.8517027+01:00</dato>
      <id>74522</id>
      <organisasjon>Virke dagligvare</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Virke dagligvare organiserer rundt 3 300 medlemsvirksomheter og representerer en betydelig andel av norsk dagligvarehandel. Medlemmene omfatter kjedenes hovedkontorer, lagre, kjedeeide og kjøpmannseide butikker, samt leverandører og enkelte aktører innen næringsmiddelindustrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;Representantforslag 58 S fra representantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim inneholder tre forslag om å gjennomgå importvernet, utvide Konkurransetilsynets myndighet til å følge opp landbrukssektoren, og gjennomføre en samlet marginstudie av verdikjeden for dagligvarer. Virke dagligvare vil med dette gi våre innspill til forslagene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;i&gt; &lt;/i&gt;&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.&lt;/i&gt;&lt;i&gt;&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;Importvern er et avgjørende virkemiddel for å sikre innenlandsk konkurransekraft for norske jordbruksvarer, for økt selvforsyning, og en aktiv norsk landbruksproduksjon. Norsk matproduksjon er også viktig for samfunnssikkerhet og beredskap. Samtidig er Norge avhengig av å importere både mat og fôrvarer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Importvernet er en viktig del av norsk landbrukspolitikk. Større endringer i importvernet vil få betydelige konsekvenser for norsk landbruk. Ulike landbruksproduksjoner har ulik betydning for de landbrukspolitiske målene, slik at redusert produksjon innen én landbruksnæring kan ha mindre konsekvenser for måloppnåelsen enn reduksjoner innen en annen produksjon. Virke dagligvare støtter en gjennomgang av importregimet for norske landbruksprodukter, for å vurdere om det er mulig med enkelte lettelser i tollvernet på områder der dette ikke går ut over norske landbruksproduksjon, men presiserer at det er viktig at eventuelle lettelser ikke negativt påvirker for eksempel målet om selvforsyning. Et eksempel er næringsmidler som fetaost nedlagt i lake, der vekten av laken medtas i tollavgiftspliktig vekt. Denne typen væske er ingen truet norsk landbruksproduksjon. Det bør videre være et mål at importvern som virkemiddel for selvforsyning gjennomføres på en mest mulig effektiv måte.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;i&gt; &lt;/i&gt;&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med resten av verdikjeden for mat.&lt;/i&gt;&lt;i&gt;&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;Markedene&amp;nbsp;og verdikjeden for jordbruksvarer har noen særlige egenskaper som skiller dem fra andre varemarkeder. Virke mener derfor at det er gode grunner for at vi har et markedsbalanseringssystem og primærnæringsunntaket i konkurranseloven for landbruket.&amp;nbsp;Landbruket er i forskrift unntatt konkurranseloven § 10 (konkurransebegrensende avtaler mellom foretak) og § 11 (utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling), og reglene om markedsetterforskning § 41 og § 42. Konkurranseloven § 10 og § 11 kommer derfor ikke til anvendelse på avtaler, beslutninger, samordnet opptreden mellom, eller ensidige handlinger foretatt av, primærprodusenter eller deres organisasjoner.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Virke dagligvare er opptatt av at både landbruks- og konkurransepolitikken skal legge til rette for bærekraftige og konkurransedyktige verdikjeder for norske landbruksprodukter. Konkurranse, sammen med aktørenes innovasjonsevne, bidrar til effektive markeder og nye og bedre produkter i hele verdikjeden. Markedsordningene for landbruksvarer har siden 1930-tallet vært en sentral del av landbrukspolitikken – og en hovedkomponent i organiseringen av matkjeden. Virke dagligvare mener likevel det er flere grunner til å se nærmere på markedsordningene, og særlig markedsregulatorrollen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Rent prinsippielt er Virke dagligvare kritisk til at en markedsaktør utfører rollen som markedsregulator. Regulatorrollen kan ha sideeffekter i form av konkurransevridning og dermed gi disse dominerende aktørene et konkurransefortrinn, for eksempel i form av bedre informasjonstilgang. Norske myndigheter har et ansvar for å sørge for at markedsregulatorrollen utføres på en måte som sikrer god konkurranse mellom alle aktørene i markedet. Til dette er det svært viktig at rollen som hhv kommersiell aktør og markedsregulator skilles, både administrativt, juridisk og operasjonelt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;i&gt;&amp;nbsp;&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;i&gt; &lt;/i&gt;&lt;i&gt;Stortinget ber regjeringen gjennomføre og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.&lt;/i&gt;&lt;i&gt;&lt;/i&gt;&lt;i&gt;&lt;/i&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;Virke dagligvare mener god og faktabasert kunnskap om forholdene verdikjeden for dagligvarer er viktig for å sikre best mulig konkurranse på rettferdige vilkår, slik at forbrukerne får et godt utvalg av høy kvalitet og til en akseptabel pris. Vi støtter at det gjennomføres offentlige marginstudier av hele verdikjeden for dagligvarer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Til forslaget vil vi derfor også vise til at Konkurransetilsynet i to rapporter på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har kartlagt lønnsomheten til et utvalg aktører på leverandør-, grossist- og detaljistleddet i verdikjeden for dagligvarer (Marginstudier 2024). Del 1 av studien viste at dagligvareaktørene ikke har utnyttet koronaepidemien og Russlands invasjon av Ukraina til å øke prisene (2017-2022). Prisøkningene i markedet handlet om faktiske kostnadsøkninger i hele verdikjeden. Del 2 av studien viser at det er stor variasjon i inntjeningen på ulike dagligvareprodukter (perioden 2020 til første halvår 2023). I kategorien «sjokolade og snacks» hadde dagligvarekjedene høye bruttomarginer for både merkevare- og EMV-produktene som er omfattet av kartleggingen. Produktkategoriene «kjøtt» og «sjømat» er eksempler på kategorier hvor kartleggingen viser at dagligvarekjedene hadde svært lave og til tider negative bruttomarginer på EMV-produkter. Tilsynet finner også at dagligvarekjedene har lavere margin knyttet til egne merkevarer sammenlignet med merkevarene i utvalget.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bendik Solum Whist&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bransjedirektør dagligvare&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hovedorganisasjonen Virke&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sigrid Helland&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Fagsjef&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hovedorganisasjonen Virke&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høring Representantforslag 58 S (2025-2026)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>