<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T21:48:49.4047597+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005587</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T21:01:27.0157169+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>HELSEOMS</id>
    <navn>Helse- og omsorgskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-11-23T23:05:48.5773513+01:00</dato>
      <id>70332</id>
      <organisasjon>Helsetjenesteaksjonen</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Høringsinnspill fra Helsetjenesteaksjonen til forslag om styrking og videreutvikling av distriktspsykiatriske sentre (DPS)&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Helsetjenesteaksjonen (HTA) vil med dette gi innspill til representantforslaget om å hindre nedbygging av DPS-tilbud og sikre en nasjonal plan for desentralisert psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Helsetjenesteaksjonen støtter representantforslaget om å stanse nedbyggingen av distriktspsykiatriske sentre (DPS) og utvikle en nasjonal plan for et helhetlig og desentralisert psykisk helsevern. Vi ser med stor bekymring på utviklingen der døgnplasser, lokale behandlingstilbud og nærhetsprinsippet gradvis svekkes – til tross for langvarige politiske målsettinger om det motsatte.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;DPS-strukturen ble bygget opp for å sikre at mennesker får hjelp der de bor – i eget nærmiljø, med pårørende i nærheten og med mulighet for kontinuitet i liv og behandling. Likevel er det en tydelig tendens til sentralisering, nedbemanning og faglig uthuling. Dette skjer i strid med både WHO sine anbefalinger, nasjonale føringer og det uttalte prinsippet om «å desentralisere det vi kan».&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Helsetjenesteaksjonen består av både mennesker med brukererfaring og fagfolk med erfaring fra psykisk helsevern. Vi har sett på nært hold hvor avgjørende det er at hjelpen er tilgjengelig lokalt.&lt;br&gt;Dette gjelder både i form av:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;nærhet til pårørende&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;mulighet for å opprettholde dagligliv og nettverk&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;tilgjengelighet til dag- og polikliniske tilbud ved DPS så vel som døgntilbud&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;raskere og mer fleksibel oppfølging når behandlingsansvar og tverrfaglig oppfølging er tett på&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Det er viktig å understreke at mennesker med psykiske lidelser ikke bare trenger akuttbehandling. Mange trenger døgntilbud – både i perioder og over lengre tid. Tid er ofte en underdimensjonert faktor for mange av pasientene i psykisk helsevern, tid til å mestre sine utfordringer med psykiske lidelser og tid til å oppnå varig bedring. Pårørende er viktig i denne prosessen. Pårørendes involvering er nedfelt i lov og noe som i stor grad avhenger av tilgjengelighet. Når døgnplasser ved DPS bygges ned, blir konsekvensen at pasienter skyves inn i akuttavdelingene og inn i et system som allerede har sprengt kapasitet, og dårlig tid. Dette er hverken faglig riktig eller økonomisk bærekraftig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Å kunne tilby døgnbehandling lokalt gjennom DPS avlaster akuttaksen, forebygger innleggelser og gir bedre forløp for pasientene og deres pårørende. Dette er særlig viktig i en situasjon hvor døgnkapasiteten i psykisk helsevern er presset til det ytterste.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ambulante og fleksible tjenester&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et moderne psykisk helsevern må også utvikle sterke ambulante tilbud. Ambulante team ved DPS har vist stor effekt – både i form av forebygging av kriser, bedre tilgjengelighet og støtte i pasientens eget miljø.&lt;br&gt;Slike tjenester forutsetter imidlertid at DPS er robuste fagmiljøer med tilstrekkelig bemanning, ikke nedbygde enheter uten tilstrekkelige ressurser.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Faglig begrunnede omstillinger – ikke økonomiske&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I dag ser vi at omstillinger ofte drives fram av økonomiske hensyn, ikke av faglige vurderinger. Innsatsstyrt finansiering og andre økonomiske mekanismer gir ingen insentiver for å opprettholde døgnplasser eller bygge helhetlige tjenester.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;br&gt;Helsetjenesteaksjonen mener derfor at:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;omstillinger må ha en tydelig faglig begrunnelse&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;målet alltid skal være å styrke helheten i tjenesten, ikke svekke den&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;økonomiske virkemidler må støtte kvalitet, tilgjengelighet og kontinuitet&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;HTA vektlegger også betydningen av å sikre tilstrekkelig kompetanse&amp;nbsp;og sikre tilgjengelige tjenester der folk bor – fra poliklinikk til døgnplasser. Norge trenger et psykisk helsevern som bygger opp under nærhet, tilgjengelighet og kontinuitet. DPS er selve fundamentet i et slikt system. For pasienter, for pårørende og for en bærekraftig helsetjeneste.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;DPS – en bærebjelke som bygges ned&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Da DPS-strukturen ble etablert gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008), var visjonen klar: pasienter skulle få spesialisert behandling der de bor. Nærhet skulle styrkes, ikke svekkes. DPS skulle være inngangsporten til psykisk helsevern, og en arena for samarbeid med kommunene. Vi tror at det finnes muligheter for å bevare faglig robusthet samtidig som man bevarer de gode tilbudene DPSene gir i dag.&amp;nbsp;Her må man våge å tenke nytt, sammen med pasienter, pårørende og fagfolk.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;HTA deler forslagsstillernes uro over utviklingen i flere helseregioner, der det psykiske helsevernet gradvis svekkes gjennom reduksjon av sentrale og desentraliserte tilbud. Denne utviklingen står i kontrast til både tidligere og nåværende opptrappingsplaner, Stortingets beslutning om å stanse nedbyggingen av døgnplasser, og den brede faglige enigheten om viktigheten av nærhet, kontinuitet og sterke lokalmiljøer i behandlingen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Helsetjenesteaksjonen støtter derfor en konkret og tidsfestet opptrappingsplan for videreutvikling av distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er avgjørende å sikre desentraliserte tjenester i tråd med internasjonale anbefalinger – med tiltak som både ivaretar nødvendig døgnkapasitet og styrker ambulante tjenester og samhandling på tvers av nivåer.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Slik kan vi bidra til et offentlig tjenestetilbud som er stabilt, faglig solid og gir befolkningen et likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bergen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;23.11.2025&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Leni Brunborg&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Styremedlem&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Helsetjenesteaksjonen&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill fra Helsetjenesteaksjonen </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-11-21T13:18:04.0763916+01:00</dato>
      <id>70317</id>
      <organisasjon>Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;b&gt;Høringsnotat til Kjersti Toppes representantforslag om ein konkret og tidfesta opptrappingsplan for utvikling av distriktspsykiatriske senter (DPS)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Dokument 8:18 S (2025-2026)&amp;nbsp; Helse- og omsorgskomiteen&lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/b&gt;Vi i Nasjonal aksjon for bevaring utvikling av de psykiatriske sykehusene vil berømme at representanten Toppe fremmer dette forslaget. I mange år har vi hatt et økende og udekket behov for døgnplasser i psykisk helsevern. Den stadig tøffere kampen om midler i sykehusene, rammer psykisk helsevern og rusbehandling/TSB sterkere enn somatikken. Den ene helse- og omsorgsministeren etter den andre har lovet å endre denne skjevheten. Enten ved å be sykehusene følge «den gyldne regel» (forbud mot større vekst i somatikk enn psykisk helsevern og TSB), eller ved at oppdragsbrevene deres ber pent om at foretakene gir prioritet til psykisk helse og rusbehandling. Uten synlige resultat. Signalene fra fram til beslutningstakerne i de regionale styrene for foretakene og DPS-plasser bygges ned.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I sommer virket det som om helseministeren ville benytte sin mulighet til å overstyre helseforetakene for å skjerme det psykiske helsefeltet. Den 7. juli fikk de regionale helseforetakene et tilleggsoppdrag om å levere en plan innen 1. november 2025 for hvordan døgnkapasiteten innen psykisk helsevern skal økes med til sammen 430 nye døgnplasser, med oppstart allerede i år. Etter hvert ble helseministeren enda mer konkret: I et intervju med Dagsavisen 6. september, sa ministeren at han også ønsket å ta i bruk ledig areal på Gaustad Sykehus i den varslede utbyggingen av døgnplasser. Hva som er resultatet av dette, er høyst usikkert så langt. Vi må kunne forvente at de omtalte løftene om at behandlingskapasiteten skal økes, inkludert heldøgnsplasser, gir seg utslag i å ta vare på de DPS-plasser som er truet i hele landet. &lt;br&gt;&lt;br&gt;Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF sitt område, er døgnkapasiteten ved distriktspsykiatriske sentra mer enn halvert de seneste årene. I disse dager kan seks døgnplasser på Storslett i Nord-Troms bli vedtatt nedlagt. &amp;nbsp;I nord er heldøgnsplassene ved Silsand DPS og Storsteinnes DPS allerede vedtatt å legges ned. Tilsvarende ser det ut til at i alt 10 døgnplasser ved Tynset DPS i Sykehuset Innlandet HF, legges ned, uten andre grunner enn økonomiske. I år har 20 døgnplasser – en tredel av kapasiteten ved Oslos to DPS-er – blitt lagt ned. Dette er en meget alvorlig utvikling som får dramatiske følger for tjenestetilbudet lokalt, og det er altså flere DPS enn Seljord DPS som bør nevnes spesifikt når Stortinget behandler representantforslaget til Kjersti Toppe.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Nedbyggingen av det psykiske helsevernet har særlig gått ut over de distriktspsykiatriske sentrene (DPS), DPS-ene var et barn av den forrige, offensive opptrappingsplanen for psykisk helse fra århundreskiftet – med formål å flytte det psykiske helsevernet nærmere pasienten, deres nærmeste og i samhandling med kommunene. For pasientenes del betyr det å beholde døgnbehandling i DPS, lettere tilgang på frivillig behandling - som forebygger mot den økende bruken av tvang. &lt;br&gt;&lt;br&gt;Både ut fra faglige og menneskelige hensyn, er det maktpåliggende å stoppe denne nedbyggingen og sentraliseringen av behandlingstilbudene i store enheter ved de nye og store samlokaliserte sykehusene som salget av de psykiatriske sykehusene og nedbyggingen av DPS-ene i distriktene fører til. Det er skrevet utallige kronikker og debattinnlegg med advarsler mot det som foregår av nedbygging, fra våre styremedlemmers side. Vi får sjelden eller aldri noe svar, men dette representantforslaget gir et lite håp om at utviklingen kanskje kan snu.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Med vennlig hilsen&amp;nbsp;&lt;br&gt;&lt;br&gt;Randi Rosenqvist og Gunnar Brox Haugen&lt;br&gt;&lt;br&gt;styret for Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Konkret og tidfestet opptrappingsplan for å redde DPS-enes plass i behandlingskjeden er en hastesak</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-11-21T11:42:35.4166469+01:00</dato>
      <id>70315</id>
      <organisasjon>Norsk Ergoterapeutforbund</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Norsk Ergoterapeutforbund deler forslagsstillerens bekymring for en utvikling i psykisk helsevern som går i retning av økende sentralisering, nedbygging av døgnkapasitet og svekkelse av de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Dette skjer samtidig som både tidligere og nåværende opptrappingsplaner for psykisk helse tydelig har understreket behovet for desentraliserte og tilgjengelige tjenester, nært folk og i tett samarbeid med kommunene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ergoterapeuter innen psykisk helse- og rustjenester styrker menneskers evne til å mestre hverdags- og arbeidsliv. Med utgangspunkt i kunnskapsbasert og målrettete intervensjoner bidrar de til kartlegging og intervensjon for å fremme mestring av aktiviteter som er nødvendige for å fungere mest mulig selvstendig og delta i arbeids-, og samfunnsliv. &amp;nbsp;Ergoterapi bygger på en grunnforståelse av at meningsfulle aktiviteter fremmer helse, styrker ressursene hos den enkelte og bidrar til inkludering og deltakelse i samfunnet. Som en personsentrert og medikamentfri tilnærming, er ergoterapi viktig i all behandling mot denne gruppen, og bidrar til helhetlige og sammenhengende tjenester og styrker pasientenes funksjonsevne.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Medikamentfri ehandling gir pasienter muligheten til å velge en tilnærming som ikke involverer bruk av psykofarmaka, noe Ergoterapeutene mener er viktig for å kunne respektere pasientens autonomi og medbestemmelsesrett over egen behandling. Noen pasienter opplever at medikamentfri behandling bidrar til større mestring, økt deltakelse i eget liv og empowerment. Dette kan igjen føre til bedre livskvalitet og fungering. Psykofarmaka kan ha betydelige bivirkninger, og medikamentfri behandling gir pasienter muligheten til å unngå disse uønskede effektene (Psykologtidsskriftet og Helse Bergen).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;DPS-ene har gjennom flere tiår vært bærebjelken i et helhetlig og lokalt forankret psykisk helsevern. Likevel har vi siden avslutningen av forrige opptrappingsplan i 2008 sett en gradvis uthuling av tilbudet. Samhandlingsreformen i 2012 forsterket denne utviklingen ved å overføre ansvar og midler til kommunene uten at kommunale akutte døgnplasser (KAD) ble tilstrekkelig styrket innen psykisk helse og rus. Mange kommuner melder om manglende kompetanse og kapasitet på psykiatri/rus i sine KAD-enheter, noe som gjør at pasientgruppen ofte ikke tas imot. Resultatet er økt press på spesialisthelsetjenesten, ikke mindre – og særlig på døgnplasser ved DPS.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette er bakteppet for at nedlegginger og kapasitetskutt ved DPS svekker både pasientsikkerhet, behandlingskvalitet og reell nærhet for brukere som trenger akutt, stabiliserende og helhetlige helse- og omsorgstjenester. I tillegg rammes viktige fagmiljøer, slik vi ser i debatten om medikamentfrie behandlingstilbud. Slike tilbud er forankret i nasjonale og internasjonale føringer, og representerer et nødvendig mangfold i behandlingsmetodikk som vektlegger mestring, autonomi og recovery.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ergoterapeutene støtter representantforslaget og mener Stortinget må sette en tydelig politisk retning for å sikre robuste, tilgjengelige og kompetente DPS-tilbud i hele landet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Videre følger konkrete tilbakemeldinger på forslagene som er fremmet av Senterpartiets representant Kjersti Toppe.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag 1: Stortinget ber regjeringen fremme en konkret og tidfesta plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i heile Noreg, og hindre nedbygging av slike tilbod.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ergoterapeutene støtter forslaget.&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Behovet for en nasjonal desentraliseringsplan er prekær. Utviklingen viser at DPS gradvis er bygget ned år for år, til tross for klare politiske mål om det motsatte. En slik plan må:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;sikre langvarig og forpliktende oppbygging, ikke bare forhindring av nedbygging&lt;/li&gt;&lt;li&gt;inneholde premisser for kompetanseutvikling, tverrfaglighet og døgnberedskap, og samtidig sikre miljøterapi med god kvalitet med fokus på mestring av daglige aktiviteter og arbeid.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;sikre bedre samhandling mellom kommuner og DPS, inkludert kompetanseheving i KAD og psykisk helsearbeid i kommunene&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Uten et tydelig nasjonalt styringssignal vil sentraliseringen fortsette.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag 2: Stortinget ber regjeringa sørge for at Sykehuset Telemark HF opprettheld distriktspsykiatrisk senter i Seljord med døgntilbod minst på dagens nivå.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ergoterapeutene støtter forslaget, men understreker samtidig at Seljord DPS ikke er et enkeltstående tilfelle. DPS Tynset er også et eksempel på uheldig utvikling. &lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Den nasjonale trenden med at flere DPS opplever forslag om nedleggelse eller reduksjon i døgnplasser er uheldig og har gått for langt. Likevel er det ikke bare kapasiteten på antall sengeplasser som er viktig, men også kapasitet og kompetanse til å gi et riktig tilbud på rett nivå.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Nedskalering av tilbud og svekkede muligheter for prioritering og innsats fører til nedbygging av kompetansemiljøer, manglende evne til rekruttering og mindre målrettede og treffsikre behandlingstilbud på alle nivåer. Norsk Ergoterapeutforbund er blant annet bekymret for manglende bruk av ergoterapikompetanse på alle nivåer. Ergoterapikompetansen må brukes mer innen psykisk helse og rustjenester fordi ergoterapeuter styrker hverdagsmestring, funksjonsevne i hverdagslivet og øker arbeidsdeltagelse for disse brukergruppene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Kommunene har plikt til å gi øyeblikkelig hjelp til personer med psykisk sykdom. Norsk Ergoterapeutforbund er bekymret for at KAD-plassene i kommunene i liten grad kan fungere som alternativ for personer med akutte psykiske problemstillinger. Øyeblikkelig hjelp for denne pasientgruppen og på dette nivået fordrer kompetanse kommunene ofte mangler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Derfor bør Stortinget:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;stoppe kapasitetsnedbyggingen av døgnplasser ved DPS nasjonalt&lt;/li&gt;&lt;li&gt;sikre at desentraliserte døgntilbud fortsatt er en del av et helhetlig psykisk helsevern&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Sikre at KAD-plassene både har kapasitet og kompetanse til å gi øyeblikkelig hjelp for personer som har psykiske sykdommer, forverring av sin psykiske sykdom eller opplever akutte hendelser hvor de trenger observasjon relatert til psykisk uhelse.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;I tillegg bør Stortinget sikre at &lt;strong&gt;medikamentfrie behandlingstilbud&lt;/strong&gt; ikke svekkes. Nedbygging av slike tilbud svekker pasientenes valgfrihet og kan øke bruken av tvang.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Forslag 3: Stortinget ber regjeringa sørge for ei særskilt satsing på utdanning og rekruttering av helsepersonell innan psykisk helsevern, og informere Stortinget på eigna måte.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ergoterapeutene støtter forslaget.&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;DPS-ene kan ikke bygges opp uten en planlagt, målrettet satsing på rekruttering, blant annet av ergoterapeuter. Ergoterapeuter er sentrale for å utøve kunnskapsbasert og målrettet miljøterapi som sikrer mestring av hverdagslivet for ulike brukergrupper innen psykiske helsetjenester. Ergoterapeuter kan utføre effektiv kognitiv strategitrening i hverdagsaktivitet (Stigen med flere, Dagens Medisin, oktober 2025). Både jobbstøtte, Individual Placement and Support (IPS) og vanlig ergoterapi med fokus på tilbakeføring til arbeid for denne pasientgruppen fremmer deltagelse i arbeidslivet og er kostnadseffektivt (Blas et al., 2018).&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill fra Norsk Ergoterapeutforbund</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-11-23T17:44:16.6648733+01:00</dato>
      <id>70326</id>
      <organisasjon>Redd Ullevål sykehus</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi viser til vårt muntlige innspill under høringen og innspillsnotatet sendt inn i forkant og vil her utdype vårt hovedpoeng.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Finansieringsmodellen for sykehus har tvunget helseforetakene til å ta en rekke svært dårlige beslutninger når de har hatt behov for større investeringer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;At sykehusene har vært avhengige av først å spare opp eller i det minste dokumentere at de vil kunne fremskaffe egenkapital – tidligere 30 prosent nå 10 prosent – før de får innvilget lånegaranti, har skapt et behov for å legge ned sykehusvirksomhet fordi de har hatt behov for å realisere eiendom for å kunne skaffe egenkapitalen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dermed må man realisere en tomt eller flere for deretter å finne en ny tomt og bygge alt nytt, i stedet for å bygge ut, bygge om og modernisere på de tomtene man har.&amp;nbsp; Det er ikke god økonomi og det gir ofte heller ikke gode helsefaglige løsninger. Det er løsninger som tvinger seg frem hvis man i det hele tatt skal ha mulighet til å få oppgraderte, moderniserte eller bygge nye sykehusbygg. Sykehusene klarer simpelthen ikke å gå med nok overskudd i driften, så de &lt;em&gt;&lt;strong&gt;må&lt;/strong&gt;&lt;/em&gt;&amp;nbsp;realisere eiendom for å få til store investeringer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;At egenkapitalkravet senkes hjelper ikke stort - det øker bare kapitalkostnadene og behovet for å realisere enda større gevinster som en følge av nybygg. Sykehusene må levere gevinstrealiseringsplaner før de kan igangsette bygging. De må vise hvordan gevinstene ved nybyggene skal dekke de økte kapitalkostnadene. De nye byggene må føre til reduserte utgifter, for de gir i liten grad høyere inntekter. Sykehusene har svært begrensede muligheter til å øke inntektene. De bestemmer ikke "prisene" sine selv, så nye bygg gir ikke bedre betalte skulderoperasjoner. Det er mulig at effektive bygg kan føre til at færre ansatte kan operere like mange pasienter før eller at det samme antallet ansatte kan operere flere pasienter i noen grad, men det blir ikke flere pasienter av nye bygg.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;70 prosent av sykehusenes oppgaver er akuttbehandling, det er behandling av hjerteinfarkt, bilkollisjoner, blindtarmbetennelser, influensa og så videre. Sykehusene kan ikke påvirke etterspørselen etter akuttbehandling. Det hjelper ikke at de har enerom å tilby.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dermed er det ikke inntektsøkning som er hovedstrategien når gevinstene skal beregnes, men kostnadskutt. Siden 70-80 prosent av utgiftene i sykehusene er personalkostnader, så er det antall ansatte som må planlegges redusert. Så spørs det da om sykehusene kan levere like mange og like gode tjenester med mange færre ansatte. Dette har ikke vist seg å fungere i praksis. I stedet blir det behov for kostbar innleie av personale for å håndtere akutte tilstander, lengre ventelister, ansatte som må ta doble vakter, flere kostbare fristbrudd og behov for nedleggelser av avdelinger i etterkant av innflyttingen i nye bygg. Dette har vi sett gang på gang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Spørsmålet er om sykehusene i det hele tatt blir mer effektive i nye bygg. Det gjør de ikke.&amp;nbsp; Terje P. Hagen og Kjartan Anthun nylig viste i rapporten "Sykehusenes kostnadsnivå før og etter investeringer i bygningsmassen"&amp;nbsp;&lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt;&amp;nbsp;som ble publisert i Tidsskrift for den norske legeforening 6. oktober i år at kostnadene går faktisk går opp når sykehusene tar i bruk nye bygg. Hagen og Anthun har sett på alle sykehusbygg som er bygget mellom 2003 og 2023. De har funnet at først fire år etter at nybyggene er tatt i bruk, er kostnadsnivået tilbake på det samme som det var før oppstarten av byggeprosjektene startet.&lt;br&gt;&lt;br&gt;Det er på høy tid med en ny finansieringsmodell. Helseforetaksmodellen med forretningsregnskap har ikke fungert. Dersom penger til store investeringer skal bevilges og prioriteres i en nasjonal helse- og sykehusplan slik det foreslås, vil en hovedforutsetning i modellen være borte. Det kan være mulig å beholde en variant av en foretaksmodell, men det kan neppe være formålstjenelig. Vi mener at man da også må gå over til et forvaltningsregnskap etter kontantprinsippet slik som vi har i resten av offentlig sektor. Det vil ikke være fornuftig å beholde foretaksregnskapet som i realiteten er et forretningsregnskap.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det viktigste nå er imidlertid å få endret de største feilbeslutningene dagens finansieringsmodell har ført til. Beslutningen om å legge ned Ullevål sykehus for å selge tomten slik at man kan få finansiert nybygg på Rikshospitalet og Aker er det klart dårligste beslutningen modellen har tvunget frem. Å endre modellen uten å endre den beslutningen er som å stenge låvedøra etter at hesten har løpt ut.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Veien ut av uføret for Oslo Universitetssykehus&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;&lt;br&gt;Det er ikke for sent. Vi i Redd Ullevål Sykehus har sett nærmere på hvordan vi kan rette opp feilene og få en god løsning for Oslo Universitetssykehus.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I august lanserte vi en plan vi har kalt "Veien ut av uføret for Oslo universitetssykehus" Løsningen gir befolkningen i Oslo en fremtidsrettet sykehusløsning med nok kapasitet og høy kvalitet, som også blir billigere enn dagens plan.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Redd Ullevål sykehus har tatt ut søksmål mot staten for å få kjent reguleringsplanene for &amp;nbsp;sykehusområdene Nye Aker sykehus og Nye Rikshospitalet ugyldige grunnet brudd på EUs plandirektiv. Hvorvidt reguleringsplanene er vedtatt i strid med EØS-avtalen er et spørsmål som er brakt inn for EFTA-domstolen. Det skal være muntlig høring i EFTA-domstolen 18. desember.&amp;nbsp;Dersom Redd Ullevål sykehus vinner frem med søksmålet vil byggearbeidene måtte stoppes umiddelbart og staten vil måtte utarbeide nye planer i overensstemmelse med forpliktelsene i EØS-avtalen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Løsningen vi presenterer er langt bedre enn Helse Sør-Østs planer for Nye OUS og bør gjennomføres uansett utfallet av rettssaken. Arbeidstittelen til idéskissen har vært «Exit-planen», fordi hensikten har vært å finne en god løsning for hvordan vi best kan håndtere veien videre dersom arbeidet stopper opp og den valgte løsningen må omprosjekteres.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I 2019 ble det lansert en alternativ idéskisse for Nye Oslo Universitetssykehus utarbeidet av en rekke meritterte sykehusplanleggere, økonomer og arkitekter. Løsningen som ble presentert i den såkalte Parksykehus-modellen hadde vært den beste løsningen den gang. Parksykehus-løsningen er imidlertid ikke lenger fornuftig å gjennomføre på grunn av arbeidene som er utført i årene som har gått. Det vi foreslår bygger på verdiene i Parksykehusmodellen og er en løsning som vil gi gode sykehustjenester til befolkningen i fremtiden.&lt;br&gt;Vi har foreslått en løsning som tar hensyn til arbeidet som er gjennomført.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Løsningen vil kunne gjennomføres dersom dagens planer stoppes som en følge av en rettslig avgjørelse eller en politisk beslutning.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I "Veien ut av uføret for Oslo universitetssykehus" foreslår vi en løsning som vil gi bedre pasientbehandling, lavere kostnader og høyere kapasitet enn dagens planer. Desto raskere utbyggingen som pågår kan stanses og reprosjekteres, desto bedre vil det gå. I denne planen har vi tatt utgangspunkt i at arbeidene kan stoppes snarlig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Den planlagte løsningen for Nye Oslo universitetssykehus (Nye OUS) er sterkt kritisert.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Motstanden har vært vedvarende fra politikere, fagmiljøene, de ansatte og befolkningen i Oslo gjennom mange år.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Motstanden er svært godt begrunnet og dreier seg om:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;At det er valgt feil tomter. De er for små i forhold til det som planlegges bygget, spesielt på Rikshospitalet. Det fører til store inngrep i viktige natur- og friområder og svært store ulemper for naboer, pasienter og ansatte. Videre vil det ikke være utvidelsesmuligheter og vedlikehold av den eksisterende bygningsmassen på Rikshospitalet vil bli svært krevende.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;At løsningen er svært kostbar og vil kreve store innsparinger både under og etter utbyggingen. Dette vil også ramme investeringsevnen i hele helseregionen Helse Sør-Øst (HSØ) i en periode der alle sykehusene har behov for å utvide kapasiteten for å møte den store oppgaveveksten fremover.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;At funksjonsfordelingen mellom de ulike sykehusene vil svekke pasienttilbudet, spesielt uheldig er det å splitte akutt- og traumefunksjonene mellom Rikshospitalet og Aker sykehus. Multitraumesenteret på Ullevål sykehus er internasjonalt anerkjent og var den eneste offentlige institusjonen som fikk ros av Gjørvkommisjonen etter terrorhandlingene 22. juli. Senteret reddet livet til 30 av 31 av de hardest skadde ofrene.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;At fødetilbudet vil bli svekket ved at den store fødeavdelingen blir lagt til Aker mens nyfødtintensivavdelingen skal ligge på Rikshospitalet. Kapasiteten vil også bli svært knapp. Nybyggene dimensjoneres for at 1⁄3 av de fødende skal skrives ut to timer etter fødselen.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;At løsningen ikke vil gi tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidens behov for sykehustjenester for Oslo og regionen for øvrig. Kommunekonsult viste i en rapport fra 2021 at dersom bare etappe 1 blir ferdigstilt og Ullevål sykehus nedlagt i 2032 vil Oslo mangle 400 sykehussenger.&lt;sup&gt;3&lt;/sup&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;At Rikshospitalets funksjon som spesialistsykehus med hovedsakelig planlagt behandling for pasienter i hele landet vil bli utfordret når sykehuset også skal bli et stort akutt- og lokalsykehus.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;At nedleggelsen av Ullevål sykehus vil svekke den nasjonale helseberedskapen.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;At samling av all psykisk helse og avhengighet i Oslo Universitetssykehus i blokker rett ved Sinsenkrysset hverken er ønsket av pasienter eller fagfolk fordi det vil svekke kapasitet, gi dårlig utemiljø og umuliggjøre langtidsbehandling for de aller sykeste pasientene.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Dessverre har det frem til nå ikke vært mulig å få endret planene. Det er igangsatt en del&lt;br&gt;arbeid, men det er langt igjen. Påløpte kostnader (sunken cost) bør selvsagt ikke påvirke beslutninger om videre investeringer, men ofte vil mulige økonomiske tap påvirke beslutningene. Vi har i vår plan tatt hensyn til de investeringene som er gjort og utnytter dem så langt som mulig. Det blir små økonomiske tap ved å stanse det planlagte prosjektet og totalt sett koster vår løsning over 17 milliarder kroner mindre og gir større kapasitet og fleksibilitet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Løsningen innebærer følgende hovedgrep for Oslo Universitetssykehus:&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Ullevål sykehus beholdes som det store regionale og nasjonale akutt- og beredskapssykehuset&lt;br&gt;med fødeavdeling, lokalsykehusfunksjoner for fire bydeler og i tillegg ha akuttkirurgi for&lt;br&gt;pasienter fra hele Oslo.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Rikshospitalet skal være spesialistsykehus for hele landet uten lokalsykehusfunksjoner, og&lt;br&gt;med hovedsakelig planlagt behandling.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Aker sykehus skal være lokalsykehus for de fire bydelene i Groruddalen. På Aker skal det&lt;br&gt;også etableres en ABC-avdeling for fødende. Her ligger også den nye storbylegevakten med tilhørende ortopediavdeling. Akershus Universitetssykehus (Ahus) vil ikke lenger ha ansvaret for akuttbehandling av pasienter fra bydelene Alna, Grorud og Stovner slik det har i dag.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Radiumhospitalet skal være et sykehus for spesialisert kreftbehandling.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;En ny regional avdeling for sikkerhetspsykiatri på Fossum i Bærum skal erstatte deler av virksomheten fra Dikemark sykehus som nedlegges.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Gaustad sykehus skal videreutvikles som spesialsykehus for psykisk helse og avhengighet.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Spesialsykehuset for epilepsi på Solberg ved Sandvika beholdes.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri ved Sognsvann videreutvikles som behandlingssted for barn, ungdom og familier.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Løsningen vil gi nødvendig fornyelse av bygningsmassen og gi et moderne, effektivt og funksjonelt Oslo Universitetssykehus. Løsningen vil gi større sykehusarealer og fleksible utbyggingsmuligheter slik at man kan tilpasse kapasiteten etter behov. Det ligger til rette for økt sengekapasitet og mindre behov for tidlig utskrivning av pasienter til kommunen. Dette vil bidra til bedre arbeidsmiljø og pasientbehandling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi håper at komiteens medlemmer vil lese vårt forslag til løsning. Vi sender rapporten per e-post til komiteen. Rapporten kan også lastes ned fra nettsidene våre på reddullevalsykehus.no&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Takk for at vi fikk delta på høringen. Lykke til videre med arbeidet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;br&gt;styret i Redd Ullevål sykehus&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Morten Bråthen, Jan Bøhler, Tom Gerner, Grete Jobling, Trine Klette, Marit Larsen, Christian Myrstad, Eli Nordal, Bjørn Røse, Tor Winsnes og Lene Haug&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser:&lt;br&gt;&lt;/strong&gt;1) Tidsskrift for den norske legeforening, 6. oktober 2025, &amp;nbsp;Sykehusenes kostnadsnivå før og etter investeringer i bygningsmassen, Hagen og Anthun, tidsskriftet.no&lt;br&gt;2) Redd Ullevål sykehus, juli 2025, Veien ut av uføret for Oslo Universitetssykehus, reddullevalsykehus.no&lt;br&gt;3) Kommunekonsult &amp;nbsp;2021, Sykehusutbygginger i Oslo, 2021, kommunekonsult.no&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Tillegg om finansieringsmodell etter muntlig høring</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>