<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<skriftlige_innspill_oversikt xmlns:i="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xmlns="http://data.stortinget.no">
  <respons_dato_tid>2026-11-22T21:50:03.9599318+01:00</respons_dato_tid>
  <versjon>1.6</versjon>
  <horing_id>10005580</horing_id>
  <horing_type>komite</horing_type>
  <komite>
    <respons_dato_tid>2026-11-22T21:01:27.0157169+01:00</respons_dato_tid>
    <versjon>1.6</versjon>
    <id>KOMMFORV</id>
    <navn>Kommunal- og forvaltningskomiteen</navn>
  </komite>
  <skriftlige_innspill_liste>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-11-04T07:38:08.8342909+01:00</dato>
      <id>68780</id>
      <organisasjon>Eiendom Norge</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;b&gt;1. Sammendrag&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Eiendom Norge anbefaler at Stortinget avviser Prop. 161 L. Forslaget er dårlig begrunnet, dårlig timet og risikerer å redusere boligbyggingen i en allerede krevende situasjon. Regjeringens egen kunnskapsoppsummering (Oslo Economics/NIBR, 2021) vurderer pålegg om borettslag som lite treffsikkert virkemiddel og proposisjonen selv peker på at mange levekårsutsatte områder allerede har stort innslag av borettslag.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;2. Dårlig timet – boligbyggingen er på bunn&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Boligbyggingen i 2025 er på det laveste nivået siden 1946. Salget av nye boliger falt gjennom hele annet kvartal 2025, og lønnsomheten i nye prosjekter er svak. Nye planpålegg som begrenser utbyggingsfleksibilitet midt i en byggestoppkrise er uansvarlig politikk. Vi trenger spader i jorda - ikke enda flere regler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;3. Svakt faglig grunnlag&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Regjeringens egen rapport fra Oslo Economics og NIBR (2021) konkluderer med at planpålegg om borettslag vil være lite treffsikre virkemidler, og at sammenhengen mellom eierform og sosiale forhold er relativt uklar og i liten grad dokumentert.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det finnes ingen land som gir kommunene rett til å kreve borettslag som eierform. Norge risikerer dermed å bli prøvekanin i et eksperiment uten dokumentert effekt ut over at det vil svekke boligbyggingen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;4. Departementet erkjenner selv svakhetene&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Proposisjonen viser at mange levekårsutsatte områder allerede har et stort innslag av borettslag, og at slike planbestemmelser trolig er mindre aktuelle der. Departementet peker også på at krav om borettslag kan føre til tregere forhåndssalg, økt risiko og i ytterste konsekvens redusert boligbygging.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;5. Feil virkemiddel for riktige mål&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Utfordringene i levekårsutsatte områder handler om arbeid, utdanning, integrering og sosial mobilitet – ikke om eierform. Søndre Nordstrand i Oslo og Loddefjord i Bergen er eksempler på områder der borettslag er den dominerende eierformen, uten at det har løst sosiale utfordringer. Å bruke planverket til å tvinge eierform er symbolpolitikk som angriper overflaten, ikke årsaken.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;6. Praktiske og økonomiske konsekvenser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Krav om borettslag vil hemme forhåndssalg og finansiering, særlig når markedets etterspørsel er en annen. Banker vurderer slike prosjekter som mer risikofylte. Resultatet blir færre igangsatte prosjekter, lavere boligbygging og høyere priser.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;7. Anbefalinger&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;Legg Prop. 161 L bort.&lt;br&gt;2. Bruk dokumenterte virkemidler som fremmer bygging: raskere plan- og byggesaksprosesser, digitalisering og forutsigbare rammer.&lt;br&gt;3. Møt levekårsutfordringer med treffsikre tiltak som arbeid, utdanning og integrering. Ikke pålegg om eierform.&lt;br&gt;4. Dersom Stortinget likevel vedtar en adgang, må den være strengt avgrenset og utredes grundig før bruk.&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;8. Konklusjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forslaget om tvangsborettslag er feil medisin for riktig diagnose. Borettslag er en god modell når folk selv ønsker det, men organisasjonsform må springe ut av etterspørsel, ikke planpålegg. Eiendom Norge oppfordrer Stortinget til å avvise Prop. 161 L.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Henning Lauridsen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Administrerende direktør &lt;br&gt;&lt;br&gt;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill – Prop. 161 L (2024–2025)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-11-05T14:35:00.9040259+01:00</dato>
      <id>68882</id>
      <organisasjon>KS</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;KS viser til fremlagt Prop. 161 L (2024 – 2025) hvor det foreslås å endre plan- og bygningsloven for å gi kommunene mulighet til å fastsette planbestemmelser i arealplaner om å benytte borettslag som organisasjonsform. Forslaget ble sendt på høring 15. april 2024, og vi inngav høringssvar 22. august 2024. I høringssvaret anbefalte vi at det ble lagt opp til en noe større fleksibilitet i anvendelsen av bestemmelsene enn forslaget la opp til, for å sikre at regelverket ikke vil bli hengende etter utviklingen av ulike former for boligkjøpsmodeller. KS ser at innspillet ikke er fulgt opp i proposisjonen. Dersom komitéen ikke finner grunn til å arbeide dette inn i innstillingen, anbefaler vi at det vurderes å åpne for flere boligmodeller på et senere tidspunkt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Uansett er det særlig viktig at komitéen understreker at lovendringen kun gjelder muligheten til å gi planbestemmelser om organisasjonsform – det vil fremdeles være kommunen som innen rammene av loven og det kommunale selvstyret avgjør om det er en mulighet den ønsker å benytte, og det vil være kommunene som skal vurdere hvordan slike planbestemmelser påvirker utviklingen i egen kommune.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi merker oss at kommunene som har inngitt høringssvar er positive til at det åpnes for å kunne gi planbestemmelser om borettslag. Dette gjenspeiler signaler vi har fått fra våre medlemmer. Både fordeler og ulemper med bestemmelsene er etter vårt skjønn vurdert grundig av departementet i Prop. 161 L. KS mener det er positivt at det etableres en tydelig hjemmel som gir kommunene økt handlingsrom for å nå sine boligpolitiske mål, og med merknadene ovenfor støtter vi i det vesentlige forslaget som er fremlagt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;***&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Helge Eide&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Områdedirektør Samfunn, velferd og demokrati&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-11-04T11:09:29.8263091+01:00</dato>
      <id>68797</id>
      <organisasjon>NBBL</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;i&gt;Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) arbeider for en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle en god bolig i et godt bomiljø.&lt;/i&gt;&amp;nbsp;&lt;br&gt;&lt;i&gt;Våre 36 medlemslag har 1 300 000 medlemmer og forvalter om lag 650 000 boliger i 17 000 boligselskap over hele landet.&amp;nbsp; I 2024 bidro boligbyggelagene til at det ble bygget ca. 2 000 boliger. NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere.&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;i&gt;&amp;nbsp;&lt;/i&gt;&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;b&gt; Borettslag – en god og bærekraftig eiermodell&lt;/b&gt;&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;Boligbyggelagene har lang erfaring med å bygge borettslag, og ser daglig hvordan denne eierformen legger til rette for gode bomiljøer. Lav utleiegrad gir større stabilitet, mens den kollektive finansieringsmodellen med mulighet for å ta opp felleslån med pant i eiendommen, gir bedre økonomiske rammer for vedlikehold og rehabilitering.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;For NBBL er borettslag den foretrukne eierformen, og et tydeligere fokus på dette i reguleringssammenheng kan bidra til å løfte frem betydningen av denne eierform som virkemiddel for økonomisk og sosial bærekraft.&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;b&gt; Sammenheng mellom krav om borettslag og boligbygging&lt;/b&gt;&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;Krav om borettslag må imidlertid ses i sammenheng med hensynet til tilstrekkelig boligbygging, som ble tilføyd plan- og bygningsloven i 2023. Dette hensynet i loven bør innebære at kommunene forpliktes til aktiv boligplanlegging som sikrer tilstrekkelig boligbygging når hjemmelen til å kreve borettslag benyttes.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dersom bruk av en slik hjemmel fører til forsinkelser eller usikkerhet i utbyggingsprosesser, kan det motvirke intensjonen om å få flere boliger bygget, jf. regjeringens mål om igangsetting av 130.000 boliger innen 2030.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det gir liten mening dersom kommunene regulerer og pålegger boligbyggere å bygge boliger som boligkjøperne ikke etterspør. For å sikre at boligene faktisk blir solgt, og dermed kan bli bygget, er det avgjørende med god dialog mellom kommunen og utbygger. Det må være en felles forståelse mellom utbygger og kommune om hvilke boliger det er behov for å bygge, og hvilke boliger som det er etterspørsel etter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;b&gt; Risiko for mer byråkrati og høyere kostnader&lt;/b&gt;&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;NBBL er generelt skeptisk til stadig nye krav som i praksis fører til mer byråkrati, økte planleggingskostnader, lengre saksbehandlingstid og høyere risiko for utbyggerne. Dette kan igjen føre til redusert boligbygging og økte boligpriser. Derfor er det avgjørende at regjeringen lykkes med forenklingsarbeidet som pågår. Dette må bare være første fase i kontinuerlig forenklinger som iverksettes om regjeringen skal nå egne målsetninger.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Selv om intensjonen bak lovendringen – å sikre variert boligsammensetning og sosial bærekraft – er god, må konsekvensene for tempo og kostnader i boligbyggingen veie tungt i vurderingen.&lt;/p&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;b&gt; Avslutning&lt;/b&gt;&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;p&gt;NBBL støtter målet om økt sosial bærekraft og variert boligsammensetning. Samtidig mener vi at nye virkemidler, som krav om borettslag, må innrettes slik at de ikke reduserer boligbyggingen eller bidrar til høyere boligpriser.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Lovendringen bør derfor følges av klare føringer for kommunenes planlegging og dialog med boligbyggerne, for å sikre at tiltaket faktisk styrker boligpolitikken – ikke svekker den.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>NBBLs innspill til behandlingen av Prop. 161 L (2024-2025)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-11-03T16:36:34.5881032+01:00</dato>
      <id>68770</id>
      <organisasjon>Norges Eiendomsmeglerforbund</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;Vår ref.: CG/CEK&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;NEF har tidligere gitt høringsinnspill til departementets forslag 15. april 2024, og opprettholder hovedsynspunktene fra dette innspillet:&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;1. Overordnet&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;NEF anbefaler at kommunenes adgang til å stille krav om borettslag som organisasjonsform ikke lovfestes.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;2. Prinsipielle innvendinger&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;br&gt;NEF mener at organisasjonsform for boliger bør være et resultat av markedsmessige vurderinger, og ikke fastsettes som krav i arealplan. Et slikt inngrep i eiendomsretten og utbyggingsfriheten reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom offentlig styring og privat eiendomsdisponering. Vi mener det er uheldig å gi kommunene hjemmel til å kreve at utbyggerne benytter borettslagsformen.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;3. Effekt på boligmarkede&lt;/strong&gt;t&amp;nbsp;&lt;br&gt;NEF er bekymret for at krav om borettslag som organisasjonsform kan svekke boligbyggingen i områder hvor markedet etterspør andre boformer.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;En forutsetning for å komme i gang med byggeprosjekter, er tilstrekkelige forhåndssalg. Småinvestorer som investerer i bolig for utleieformål er en viktig del forhåndssalget. Det er uinteressant å kjøpe borettslagsleilighet for investerings-/utleieformål på grunn av utleiebegrensingene, og et kommunalt påbud om borettslag der markedet etterspør noe annet, kan begrense investeringsviljen og gi tregere forhåndssalg. Dette kan forsinke igangsetting og dermed redusere boligtilbudet, hvilket igjen vil føre til høyere boligpriser og færre som har muligheten til å komme inn på boligmarkedet.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;4. Treffsikkerhet og sosial bærekraft&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;&lt;br&gt;NEF frykter at planbestemmelser om borettslag ikke vil være et treffsikkert virkemiddel for å fremme sosial bærekraft. Som påpekt i rapporten «Utredning om sosial bærekraft og planbestemmelser om boligsammensetning» fra Oslo Economics og NIBR, Oslo Met, er virkemiddelet lite egnet til å redusere levekårsopphopning. Mange levekårsutsatte områder har allerede høy andel borettslag, og ytterligere regulering vil ikke nødvendigvis løse de underliggende utfordringene.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;5. Risiko for omgåelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Som påpekt av flere under høringsrunden kan borettslag relativt enkelt omgjøres til eierseksjonssameier, og dette kan undergrave intensjonen med planbestemmelsen.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Høringsinnspill – Endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag) </tittel>
    </skriftlig_innspill>
    <skriftlig_innspill>
      <dato>2025-11-05T10:34:30.0778691+01:00</dato>
      <id>68871</id>
      <organisasjon>OBOS</organisasjon>
      <tekst>&lt;p&gt;&lt;b&gt;Høringsinnspill – endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;b&gt;Prop 161 L (2024-2025)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;OBOS takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til komiteens behandling av regjeringens forslag til endringer i plan- og bygningsloven.&amp;nbsp; Dette er vårt innspill til proposisjonen:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;Forslaget fra regjeringen gir kommunene mulighet til å fastsette planbestemmelser i arealplaner om at det i et utbyggingsområde for boliger skal benyttes borettslag som organisasjonsform. Formålet med forslaget er å gi kommunene flere verktøy for å påvirke boligsammensetning og bomiljø gjennom samfunns- og arealplanleggingen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;OBOS støtter at kommunene gis en hjemmel i plan- og bygningsloven til å sette krav til at boliger på angitte tomter skal organiseres som borettslag i samsvar med burettslagslova. Det er altså en mulighet; ikke en plikt for kommunene. Borettslagsmodellen legger til grunn at de som eier borettslagsandelen som hovedregel også bor i andelen. Dette brukereier-prinsippet gir en større stabilitet blant beboerne og vil som regel ha en positiv effekt på bomiljøet. Borettslagsmodellen er velprøvet i norsk sammenheng og vært en vesentlig faktor i den norske boligmodellen. Vi anser det derfor som rimelig at kommunene blir gitt en slik hjemmel.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;OBOS anerkjenner og understreker den viktige rollen kommunene har som overordnet samfunnsplanlegger ved å «sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner», slik det heter i plan- og bygningsloven. Nasjonale føringer, både gjennom stortingsmeldingene de to siste årene, men også den «nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken», har pekt på et behov flere verktøy når kommunene skal styrke den sosiale bærekraften i boligpolitikken.. Regjeringens forslag vil gi kommunene en større mulighet til å påvirke boligsammensetningen i sin kommune. Samtidig må det understrekes at det er helt vesentlig at kommunene, dersom hjemlene tas i bruk, har en aktiv dialog med utbyggerne. Slik det fremkommer i rapporten fra Oslo Economics og NIBR/OsloMet (2022) og bestilt av departementet, er det et ubrukt potensial i å bringe sosial bærekraft mer inn i dialogen mellom kommuner og utbyggere. Nye planbestemmelser er i seg heller ikke løsning på generelle utfordringer i den kommunale boligpolitikken. En mer offensiv og aktiv boligpolitikk i kommunene er nødvendig der boligforsyning løftes som en prioritert målsetting. Det gjelder alt fra å regulere nok tomter til boligformål, raskere og mer effektiv saksbehandling og ikke sette krav som i realiteten hindrer at bygging av boliger faktisk skjer. Obos vil peke på at forslagene gir kommunene en mulighet til å stille krav, men ikke et pålegg. Etter vårt syn, og basert på kommunenes tilbakemelding i intervjuer, vil derfor de aktuelle hjemlene først og fremst bli brukt der det er klar skjevhet i boligsammensetningen og et åpenbart behov for noe mer styring i samfunnsplanleggingen. Vi ser derfor ikke for oss at det vil bli en utbredt bruk av hjemlene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;Vennlig hilsen,&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Daniel Kjørberg Siraj&lt;br&gt;Konsernsjef&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</tekst>
      <tittel>Innspill fra OBOS til endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag)</tittel>
    </skriftlig_innspill>
  </skriftlige_innspill_liste>
</skriftlige_innspill_oversikt>