<Forhandlinger Status="Komplett">
  <Mote moteID="11625">
    <Startseksjon>
      <Motestart>
        <Tittel>Møte torsdag den 7. mai 2026 kl. 10</Tittel>
        <President Id="i1018118" personID="MASG">
          <A>President: <Uth Type="Sperret">Masud
Gharahkhani</Uth></A>
        </President>
        <Dagsorden>
          <Tittel>Dagsorden <DagsordenNR>(nr. 73):</DagsordenNR></Tittel>
          <DagsordenSak Id="i1018120">
            <Liste Type="Dagsorden">
              <Pkt>
                <A> 1.	Innstilling
fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Erlend Svardal Bøe, Henrik Asheim og Margret Hagerup om en bedre gjennomføring
og forvaltning av pasientreiser og Representantforslag frå stortingsrepresentantane
Kjersti Toppe og Geir Inge Lien om ei betre pasientreiseordning</A>
                <A>(Innst. 226 S (2025–2026), jf. Dokument 8:114 S (2025–2026) og
Dokument 8:117 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 2.	Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag
frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell
sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher
Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt
om å reservere anbud for ideelle aktører</A>
                <A>(Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og
Dokument 8:145 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 3.	Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag
frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim
Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus</A>
                <A>(Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 4.	Interpellasjon fra representanten Margret Hagerup til helse-
og omsorgsministeren:</A>
                <A>«Demens er en av våre største helseutfordringer, og antallet
rammede vil øke kraftig mot 2030. Likevel går utviklingen i tilbudet
for sakte. Mange i Norge lever med uoppdaget demens. Diagnostiseringsraten
er lav, og tilbudet er ujevnt fordelt. Hvor du bor, avgjør hva du
får. Pårørende bærer et stort ansvar, ofte fordi det offentlige ikke
strekker til. Kommunene har hovedansvaret uten nødvendige ressurser.
Tidlig diagnose er avgjørende, både for livskvalitet og behandling.
Nå finnes sykdomsmodifiserende behandlinger mot Alzheimers, men de
virker bare ved tidlig oppdagelse. En ny demensplan er varslet.
Det er bra, men vi trenger gjennomføring.</A>
                <A>Hvilke konkrete og forpliktende tiltak vil regjeringen legge
inn i den kommende demensplanen for å sikre tidlig diagnostisering
i hele landet, og vil regjeringen ta i bruk moderne diagnostikk
og nye behandlingsmetoder i norsk helsetjeneste?»</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 5.	Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune
om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten
ved rekruttutdanningen på Terningmoen</A>
                <A>(Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 6.	Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Helge
André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun om innstramminger for
nye statsborgerskap</A>
                <A>(Innst. 232 S (2025–2026), jf. Dokument 8:128 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 7.	Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen
om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun,
Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken</A>
                <A>(Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og
Dokument 8:144 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 8.	Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jonas Andersen
Sayed, Jorunn Gleditsch Lossius og Hans Edvard Askjer om en stortingsmelding om
innvandring og integrering</A>
                <A>(Innst. 234 S (2025–2026), jf. Dokument 8:137 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 9.	Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Hanne Beate Stenvaag,
Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å styrke vernet av samisk kultur- og
næringsutøvelse</A>
                <A>(Innst. 231 S (2025–2026), jf. Dokument 8:127 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 10.	Referat</A>
              </Pkt>
            </Liste>
          </DagsordenSak>
        </Dagsorden>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:00:27]:</Navn> Fra Arbeiderpartiets
stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon for representanten Sverre
Myrli i dagene 12. og 13. mai for å delta i møte i regi av NATOs
parlamentariske forsamling i Roma, Italia.</A>
          <A Type="Blanklinjeminnrykk">Etter forslag fra presidenten ble
enstemmig besluttet:</A>
          <Liste Type="Num">
            <Pkt>
              <A>Søknaden behandles straks og innvilges.</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>Vararepresentanten Marie Østensen innkalles for å møte i
permisjonstiden.</A>
            </Pkt>
          </Liste>
        </Presinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:00:51]:</Navn> Presidenten
vil opplyse om at presidentskapet har mottatt meddelelse fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen om at kontrollhøringen som Stortinget tidligere
har godkjent at skulle avholdes 11. og 12. mai, utsettes. </A>
          <A Type="Minnrykk">Representanten Anna Molberg vil framsette et
representantforslag.</A>
        </Presinnlegg>
        <Hovedinnlegg Id="i1018122">
          <A>
            <Navn personID="AIM">
Anna Molberg (H) [10:01:16]:</Navn> På vegne av representantene
Henrik Asheim, Amalie Gunnufsen, Mahmoud Farahmand og meg selv vil
jeg fremme et representantforslag om forskuttering av sykepenger.</A>
        </Hovedinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:01:23]:</Navn> Representanten
Mari Holm Lønseth vil framsette et representantforslag.</A>
        </Presinnlegg>
        <Hovedinnlegg Id="i1018124">
          <A>
            <Navn personID="MHL">
Mari Holm Lønseth (H) [10:01:43]:</Navn> På vegne av representantene
Tone Wilhemsen Trøen, Mahmoud Farahmand og meg selv vil jeg framsette
et representantforslag om å stoppe internettrelaterte overgrep mot
barn.</A>
        </Hovedinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:01:49]:</Navn> Representanten
Kristian August Eilertsen vil framsette et representantforslag.</A>
        </Presinnlegg>
        <Hovedinnlegg Id="i1018128">
          <A>
            <Navn personID="KEI">
Kristian August Eilertsen (FrP) [10:02:12]:</Navn> På vegne av representantene
Marius Langballe Dalin, Ida Lindtveit Røse, Kjersti Toppe og meg
selv vil jeg framsette et representantforslag om å stille i bero
alle kontraktsinngåelser innen rehabilitering i Helse sør-øst RHF
og Helse Midt-Norge RHF.</A>
        </Hovedinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:02:21]:</Navn> Forslagene
vil bli behandlet på reglementsmessig måte. </A>
          <A Type="Minnrykk">Før sakene på dagens kart tas opp til behandling,
vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.</A>
        </Presinnlegg>
      </Motestart>
    </Startseksjon>
    <Hovedseksjon Id="i1018130">
      <Saker>
        <Sak saksKartNr="1" sakID="200039,200033">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak nr. 1</Uth> [10:02:42]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1018136">
              <A>Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal
Bøe, Henrik Asheim og Margret Hagerup om en bedre gjennomføring
og forvaltning av pasientreiser og Representantforslag frå stortingsrepresentantane
Kjersti Toppe og Geir Inge Lien om ei betre pasientreiseordning <Uth Type="RETT">(Innst. 226 S (2025–2026), jf. Dokument 8:114 S
(2025–2026) og Dokument 8:117 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:03:19]:</Navn> Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018138">
            <A>
              <Navn personID="KEI">
Kristian August Eilertsen (FrP) [10:03:43]</Navn> (ordfører for
saken): Først vil jeg som sakens ordfører takke komiteens medlemmer
for samarbeidet om saken. Man har i stor grad klart å samle seg
relativt tverrpolitisk om flere av forslagene i denne saken, noe
jeg vil si er positivt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg legger til grunn at de øvrige partiene
vil redegjøre nærmere for sine begrunnelser i saken. </A>
            <A Type="Minnrykk">For Fremskrittspartiets del er pasientreiseordningen
en helt avgjørende del av den norske helsetjenesten. Fremskrittspartiet
mener at pasientreiseordningen først og fremst skal ta hensyn til
pasientene, ikke til helseforetakene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ordningen er ment for å sikre at pasientene
får dekket nødvendige utgifter når man må reise for å få helsetjenester. Dette
er viktig for pasienter over hele landet, men særlig i de delene
av landet der avstandene er størst og reisetiden lengst. Ordningen
har også direkte betydning for om pasienter faktisk kommer fram
til behandling, og ikke minst kommer seg hjem igjen. Når ordningen
svikter, rammer det først og fremst pasientene. Samtidig fører det
til at behandlingskapasiteten ikke utnyttes fullt ut når pasienter
ikke møter til timene sine.</A>
            <A Type="Minnrykk">Innstillingen i denne saken viser tydelig at
dagens pasientreiseordning har store svakheter. Blant annet er reisene unødvendig
lange, belastende og kostbare for mange pasienter. </A>
            <A Type="Minnrykk">Pasientreiseordningen skal sikre at ingen hindres
fra å få nødvendig helsehjelp på grunn av økonomi, bosted eller
manglende transporttilbud. Likevel ser vi i dag at pasienter må legge
ut tusenvis av kroner for drosje eller overnatting. Pasientene opptrer
i realiteten som en bank for staten. I tillegg opplever mange pasienter
å vente urimelig lenge på transport eller å bli sendt på reiser
som i praksis tar lengre tid enn selve behandlingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">For Fremskrittspartiet er det avgjørende at
pasientens totale reisetid skal veie tyngre enn hva som isolert
sett er billigst for helseforetaket. Det kan ikke være slik at pasienter
må reise på svært ugunstige tidspunkt, sitte i timevis og vente
eller sendes ad omveier fordi det passer systemet bedre enn mennesket.
Derfor har det særlig vært viktig for Fremskrittspartiet å sørge
for at pasientene får bedre dekning av reelle overnattingskostnader,
og at det stilles tydeligere kvalitetskrav i anbudene, der pasienthensyn
veier tyngre enn laveste pris. </A>
            <A Type="Minnrykk">Drosjenæringen er bærebjelken i pasienttransporten,
men dessverre ser vi at seriøse, lokale transportører presses ut.
Resultatet er et dårligere tilbud, mindre beredskap og pasienter som
blir sittende igjen med regningen. Jeg vil også påpeke at dagens
krav til nullutslippskjøretøy framfor beredskap og pasientenes trygghet
er svært uheldig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt: Denne saken er et viktig skritt
i riktig retning, og Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe for
en pasientreiseordning som faktisk fungerer – for pasientene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tar jeg opp alle forslagene som Fremskrittspartiet
er en del av.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:06:35]:</Navn> Representanten
Kristian August Eilertsen har tatt opp de forslagene han refererte
til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018140">
            <A>
              <Navn personID="RAGBER">
Ragnhild Bergheim (A) [10:06:56]:</Navn> Dette er en sak som betyr
mye for mange – særlig i Nord-Norge. Det gjør sterkt inntrykk når
Arbeiderparti-ordfører Ragnhild Vassvik i Gamvik beskriver hvordan
en pasient fra Mehamn må bruke tre døgn for å komme seg til en times
psykologhjelp i Karasjok. Dag én: buss fra Mehamn til Lakselv og
overnatting. Dag to: buss til Karasjok, en times behandling, retur
til Lakselv og ny overnatting. Dag tre: Buss hjem til Mehamn. Det er
tre døgn for en times behandling. Selv bor jeg i gangavstand til
mitt sykehus – Ahus. Foreldrene mine i Gudbrandsdalen trengte mange
sykehusbesøk de siste årene de levde. Da tok det halvannen time
til Lillehammer og fire timer til Oslo. Det opplevdes langt nok
når helsa var dårlig. Men tre døgn – det er i overkant. Dette er
ytterpunkter, men allikevel.</A>
            <A Type="Minnrykk">For Arbeiderpartiet er det et grunnleggende
mål at alle skal ha lik tilgang til helsehjelp, uavhengig av hvor
man bor, og hvilken bakgrunn man har. Da kan det ikke være slik
at pasienter må takke nei til behandling fordi reisen er for belastende
eller for dyr. Derfor ber vi regjeringen evaluere pasientreiseordningen.
Målet er en ordning som i større grad sikrer at pasienter og pårørende
ikke får unødvendig lange, kostbare og helsemessig belastende reiser. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det må heller ikke være slik at pasienter må
avstå fra behandling fordi de ikke har råd til å overnatte. Det
meldes om svært høye hotellpriser i nord, særlig i Tromsø. Arbeiderpartiet
mener derfor at satsen for overnattinger må vurderes på nytt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi får ikke gjort noe med landets geografi
eller værforhold. Men tilgangen til helsehjelp kan vi gjøre noe
med. I framtida skal bl.a. ny teknologi og nye løsninger tas i bruk, slik
at mer behandling og utredning kan skje nær pasienten – og utenfor
sykehus. </A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig må vi erkjenne at pasientreiseordningen
ikke er kostnadsfri, og at økte utgifter kan påvirke ressurser til
annen pasientbehandling. Derfor må eventuelle endringer med økonomiske
konsekvenser vurderes grundig og behandles i ordinære budsjettprosesser. </A>
            <A Type="Minnrykk">For de pasientene som faktisk må møte fysisk
til behandling, skal det ikke være tvil: Arbeiderpartiet vil sikre
at pasienter og pårørende ikke møter en unødvendig lang, belastende
og kostbar reisevei. Vi ser derfor fram til en ny gjennomgang av
pasientreiseordningen. Jeg varsler hermed støtte til forslag til
vedtak I–VII i innstillingen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018142">
            <A>
              <Navn personID="NINDOH">
Nina Dons-Hansen (H) [10:09:44]:</Navn> Se for deg at du er kreftsyk
og bor i en kommune i Finnmark. Da må du til Tromsø, til UNN, for
behandling, og det tidligste flyet går så å si midt på natten. Det
er det billigste, og det må du ta selv om det går et annet som er
for dyrt, noen timer senere. Du må vente unødvendig mange timer
på sykehuset, for timen din er midt på dagen, og du må reise hjem
samme kveld fordi overnatting på UNNs pasienthotell er åpent for
alle, og kostnadene er dermed altfor høye. Sliten etter en tøff
behandling må du vente resten av dagen i Tromsø på siste fly hjem,
som også er det billigste, som har flere stopp og flybytte, og som betyr
at ingen buss går fra flyplassen og hjem til deg. Taxitilbudet er
kanskje heller ikke det beste. Derfor – nettopp derfor – er dagens
forslag så utrolig viktig. Vi må flytte makten fra systemet og over
til pasienten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil takke min partikollega, stortingsrepresentant
Erlend Svardal Bøe, som lenge har jobbet for å gjøre pasientreiser
bedre for folk, spesielt i Nord-Norge. Takk også til komiteen for
godt samarbeid. Innstillingen i dag uttrykker bred politisk enighet
om at dagens pasientreiseordning ikke fungerer godt nok, og at den
må ha større vekt på pasientens faktiske belastning, særlig for
dem som bor langt unna behandlingstilbudet. </A>
            <A Type="Minnrykk">For oss i Høyre har målet alltid vært pasientens
helsetjeneste. Det betyr at hele pasientforløpet må henge sammen, også
reisen til og fra behandling. For mange pasienter i distriktene,
i Nord-Norge, er reisen i dag nesten en like stor belastning som
selve sykdommen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre tar til orde for, og får i dag flertall
for, forbedringer, særlig der dagens ordning gir unødvendig lang
reisetid og stor belastning for pasientene. Det er pasientens totale
reisetid som skal være avgjørende, og pasienter må prioriteres når
de skal ta fly. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dagens forslag er viktig for oss i nord, men
også for pasienter og pårørende i hele det langstrakte landet vårt.
For Høyre handler dette om å rette opp konkrete svakheter i pasientreiseordningen
uten å detaljstyre eller svekke helseforetakenes ansvar. Høyre forventer
nå at regjeringen følger opp disse vedtakene med handlekraft. Vi
kan ikke lenger akseptere at pasienter og pårørende får en unødvendig
tung bør på toppen av sykdommen. Dagens vedtak betyr noe for folk,
og med det tilrår jeg de romertall i innstillingen som Høyre er
en del av. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018144">
            <A>
              <Navn personID="KATLIE">
Kathy Lie (SV) [10:12:45]:</Navn> Pasientreiser er ment å være en
ordning som sikrer at alle har råd til å reise til behandling på
sykehusene våre. Det er ment å sikre likebehandling og likeverdige
offentlige helsetjenester dekket av folketrygden, som er en av grunnene
til at vi betaler skatt – og jeg betaler den med glede. </A>
            <A Type="Minnrykk">Pasientreiser fungerer bra for veldig mange
og leverer på opp mot 90 pst. av sine servicemål, men undersøkelser
viser at det er store forskjeller i hvor godt det fungerer ulike
steder i landet. Utfordringene er til dels store i deler av landet
med dårlig kollektivdekning og lange avstander. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det har vist seg at dagens pasientreiseordning
bidrar til et todelt helsevesen. Flere sykehus har bekreftet at
de har fått flere avlysninger på konsultasjoner fordi folk ikke
får ordnet med transport. Hvis mennesker med dårlig råd lar være
å reise til sykehus for nødvendig behandling, er det en fallitterklæring
for vårt felles skattefinansierte helsevesen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Konsekvensene blir særlig store for kronikere
og folk som trenger langvarig behandling. Innspill fra Kreftforeningen
viser at mange kreftpasienter har behandlingsforløp som strekker
seg over måneder og år, og at hyppige reiser til behandling kan
gi en betydelig økonomisk belastning. </A>
            <A Type="Minnrykk">Mange av pasientreisene skjer med taxi på grunn
av mangel på andre reisemuligheter. En del steder presses prisene
så lavt at ingen seriøse taxiselskaper kan levere anbud hvis sjåførene
skal ha en anstendig lønn. Det åpner slusene for useriøse aktører
og plattformselskaper. Mange av utfordringene i taxinæringen skyldes
frislippet som skjedde under Solberg-regjeringen, og selv om SV
sammen med regjeringen vedtok innstramminger i forrige stortingsperiode,
er mye skade skjedd. </A>
            <A Type="Minnrykk">Noen reiser, særlig i nord og på Vestlandet,
er så lange at de krever overnatting på hotell. I dag er standardsatsen
for dekking av overnatting bare 711 kr, og det er langt fra hva
det faktisk koster. Det pågår en forsøksordning med økt sats i nord,
men den er heller ikke i nærheten av å dekke de faktiske utgiftene.
Nå vedtar vi at dette skal evalueres, og at man skal vurdere å utvide
ordningen og se på om vi skal ha en økt sats i hele landet. Det
er en god start, men det er ikke nok. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ikke alle helseforetak og regioner har klart
å få på plass en pasientreiseordning. Dette gjelder bl.a. glåmdalsregionen. Her
får pasientene informasjon på pasientreisers nettside om at de må
klare seg selv og legge ut for reisen. Det er svært ugreit og uakseptabelt.
Vi fremmer derfor forslag om at regjeringen må sørge for at det
snarest kommer på plass en pasientreiseordning i glåmdalsregionen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg fremmer herved forslag nr. 4, fra SV og
Rødt, og håper at selv om ikke komiteen støttet helhjertet opp om
å få på plass en ordning i glåmdalsregionen, kan det hende at det
er flertall i salen. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:15:47]:</Navn> Da har representanten
Kathy Lie tatt opp det forslaget hun refererte til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018146">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [10:16:07]</Navn> (leiar i komiteen): Det er svært
gledeleg at det i dag vert fleirtal for fleire forslag som vil sikra
pasientar i Noreg ei betre og tryggare pasientreiseordning. Det
er viktig, for dette er ein del av det heilskaplege helsetilbodet.
Transport til og frå nødvendig behandling og undersøkingar er òg
viktig for at pasienten skal oppleva at det offentlege helsevesenet
gir ei god behandling. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har i dag eit veldig godt utvikla helsevesen.
Vi tilbyr høgspesialisert behandling, men ofte kan vi svikta på
det mest banale. Når vi har så gode tilbod, må vi klara å sikra
dei pasientane som treng det, ein trygg reiseveg til og frå behandling. Eg
har snakka med pasientar som seier at dei kvir seg meir til transporten
enn til undersøkinga og behandling på sjukehus. Da er det noko som
er gale. Eg trur det er mogleg å endra, og med desse forslaga vi
får fleirtal for i dag, vil det òg verta betre. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi får gjennomslag – det er ein samla komité
som no seier at vi skal evaluera pasientreiseordninga. Ein skal
involvera både pasientar, pårørande, helsepersonell og transportørar
i den evalueringa. Vi får òg gjennomslag for å vurdera den satsen
som er knytt til overnatting ved pasientreiser, og for å evaluera
den forsøksordninga Senterpartiet fekk inn i revidert nasjonalbudsjett
i fjor. Eg meiner det er ein grunn til at alle pasientar som har
behov for overnatting, som har så lang reiseveg, må få høgare dekning
av dei faktiske kostnadane enn det som er tilfellet i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi får òg fleirtal for at den totale reisetida
skal vektleggjast meir, og det mest hensiktsmessige framkomstmiddelet skal
nyttast, ikkje nødvendigvis det billegaste. Pasientreiser skal prioriterast
når fly skal nyttast, og ein skal vurdera å innføra ein reisegaranti.
Der føretak ikkje har inngått kontrakt, må det koma på plass ei
ordning der pasienten kan sleppa eigenandelar. Vi støttar òg det
forslaget frå glåmdalsregionen som representanten frå SV tok opp.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil føreslå ei endring i forslag til vedtak
VIII, der det i siste setning står «innført minimumskrav til ventetid
og reisetid» – at det endrast til «innført krav til maksimal ventetid og
reisetid». Eg trur eg har fått ja frå alle som er med i det forslaget,
til akkurat den endringa i ordlyd.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:19:12]:</Navn> Da er det notert.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018148">
            <A>
              <Navn personID="SEA">
Seher Aydar (R) [10:19:29]:</Navn> Det er mye som funker bra med
helsevesenet vårt, men blir man syk og har dårlig råd samtidig,
møter man fort problemer. Når pasientene selv må bære kostnadene
av å komme seg til behandling fordi avtalen mellom sykehuset og
taxiselskapet har svakheter eller kanskje ikke eksisterer, går det
ut over den som er syk. I årevis har mediene vist eksempler på sykehus
som bekrefter at de har fått flere avlysninger av konsultasjoner
fordi folk ikke får ordnet med transport. En pasient som har trang
økonomi, har ikke nødvendigvis råd til å legge ut for reiser til
sykehuset. Konsekvensen for den enkelte er i verste fall å være syk
lenger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Selve hensikten med pasientreiseordningen er
å sikre at reisen ikke skal være til hinder for å motta nødvendig
helsehjelp, men slik situasjonen er i dag, er ikke dette alltid
tilfellet, spesielt ikke for personer som har sykdommer som gjør
at de gjennomgår behandling som ofte strekker seg over flere måneder,
kanskje til og med år. Utleggene hoper seg opp, og reiseutgiftene
kan fort bli en stor økonomisk belastning. </A>
            <A Type="Minnrykk">For å sikre et godt reisetilbud for pasientene,
trengs gode, lokale drosjetilbud. Gode avtaler mellom selskap og
sykehus er avgjørende, men dessverre har vi sett eksempler på det motsatte,
bl.a. gjennom Pasientreiser HFs håndtering av kontrakter med selskapene
i Troms. Det har bidratt til prispressing og ødeleggelse av taximarkedet
i distriktet, istedenfor å tilby lokale kontrakter med taxiselskaper
og taxisjåfører de ansatte har mulighet til å leve av. Pasientreiser
HFs krav om altfor lave priser stenger ute de seriøse taxiselskapene,
men åpner slusene for useriøse aktører og plattformselskaper. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det bare handler om å bruke minst mulig
penger på pasientordningen, går det igjen ut over pasientene. Folk
som er avhengig av denne ordningen, er til syvende og sist sjuke og
befinner seg i en sårbar situasjon. En stabil og god pasientreiseordning
handler om å sikre at alle har lik tilgang til nødvendig helsehjelp,
uansett hvor man bor eller hvor stor lommeboken er.</A>
            <A Type="Minnrykk">Helt til slutt: Det er ingen tvil om at det
var feil med frislipp i taxinæringen. Rødt mener de innstrammingene
som har vært, ikke har vært tilstrekkelige, for det finnes fortsatt mange
store problemer. Det minste som kan komme på plass, er at det offentlige
opererer på en måte som gjør at det er de seriøse aktørene som har
mulighet til faktisk å bli bevart. Det er ikke prispressing som
er løsningen, men faktisk ordnede forhold for både pasientene og
dem som skal kjøre pasientene fram.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018150">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [10:22:33]:</Navn> Pasientreiseordningen
er en viktig del av pasientforløpet. De regionale helseforetakene
skal følge opp målet om at pasienter og pårørende skal oppleve forutsigbarhet,
trygghet og kvalitet, samtidig som ressursene brukes på en måte
som sikrer best mulig pasientbehandling i tråd med krav i lov og
forskrift.</A>
            <A Type="Minnrykk">Denne ordningen har et svært stort omfang.
I 2024 ble det gjennomført 7,92 millioner reiser, og det brukes
årlig 2,5 mrd. kr på pasientreiser. Samtidig vet vi at mange pasienter
opplever ordningen som krevende, særlig der avstandene er store
og kollektivtilbudet begrenset. Dette gjelder ikke minst i Nord-Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen har allerede fulgt opp dette området
gjennom flere tiltak. Blant annet ble pasientreiseforskriften endret fra
mars 2025 for å gjøre regelverket tydeligere og enklere å forstå.
Helseforetakenes ansvar for forsvarlig organiserte reiser er nå
presisert, og behandlernes ansvar for å vurdere behov for tilrettelagt
transport er tydeliggjort. I tillegg arbeider Helsedirektoratet
med et nytt rundskriv for å bidra til mer forutsigbar og enhetlig
praksis.</A>
            <A Type="Minnrykk">De regionale helseforetakene og Pasientreiser
HF arbeider også langsiktig med forbedringer. I 2025 har det særlig vært
satset på reiseattest, videreutvikling av selvbetjeningsløsninger
på helsenorge.no og nye løsninger for bestilling, planlegging og
optimalisering av organiserte pasientreiser.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder overnatting, er det satt i
gang en forsøksordning i Helse nord med økt sats inntil 1 300 kr,
mot ordinært inntil 734 kr. Denne ordningen skal evalueres, og regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre
pasientreiseordningen slik at pasientenes rettigheter blir ivaretatt
på en god og likeverdig måte over hele landet. Jeg er glad for at en
samlet komité ber regjeringen om å evaluere pasientreiseordningen.
I det arbeidet skal både pasienter, pårørende, helsepersonell og
transportører involveres, før vi kommer tilbake til Stortinget med
konkrete forslag til forbedringer. Jeg tror at denne måten å gjøre
det på vil gi oss et godt grunnlag for å gjøre ytterligere forbedringer.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:24:49]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1018152">
            <A>
              <Navn personID="KEI">
Kristian August Eilertsen (FrP) [10:25:08]:</Navn> Jeg har et veldig
konkret spørsmål til statsråden. Vi har veldig mange pasienter som
i realiteten opptrer som en bank for staten ved at man må ha store
utlegg, fordi man må reise langt, man må reise dyrt, og man må overnatte
lenge. Så har man da store utlegg, som det tar år og dag – eller
kanskje ikke år og dag, men ukevis og måneder – før man får refundert
fra Pasientreiser HF. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hva tenker statsråden om at pasientene opptrer
som bank for staten?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018154">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [10:25:41]:</Navn> Jeg er delvis enig
i den problemstillingen. Jeg tror ingen venter et helt år, men det
er for mange som venter for lenge. Dette har jeg tatt opp med de
regionale helseforetakene ved flere anledninger. Nå er det jo også
et enstemmig storting som ønsker at vi skal evaluere denne ordningen,
og da mener jeg det er noe av det første vi må se på. Grunnprinsippet
bør selvfølgelig være at i de tilfellene hvor pasienten må legge
ut selv, bør refusjonen av det utlegget skje så snart som overhodet
mulig. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018156">
            <A>
              <Navn personID="KEI">
Kristian August Eilertsen (FrP) [10:26:15]:</Navn> Jeg takker for
svaret. </A>
            <A Type="Minnrykk">Da vil jeg gjerne utfordre statsråden: Hva
mener statsråden er så snart som mulig?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018158">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [10:26:23]:</Navn> Det kan jeg ikke
svare på her og nå. Det vil avhenge litt av hvor lang tid det tar
å sende inn dette kravet, hvor lang tid det tar å saksbehandle det,
og hvor lang tid det tar å utbetale det. Men det bør jo skje uten
at hver av disse elementene på veien tar for lang tid. For en del
pasienter fungerer dette godt i dag, og systemene er effektive,
og for andre er det ikke slik. Der tenker jeg vi må se på hvor lang
tid det faktisk tar – i snitt – for alle, og se på hva som er barrierene,
hvilke deler av denne prosedyren vi kan ta inn tid på. Så får vi
implementere de tiltakene som er nødvendige for at det skal gå så
fort som mulig. Jeg er helt sikker på at det er et forbedringspotensial,
så det skal vi få til. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018160">
            <A>
              <Navn personID="KEI">
Kristian August Eilertsen (FrP) [10:27:10]:</Navn> I forlengelsen
av disse spørsmålene: Det handler også litt om antall ansatte og
vekst i byråkratiet. Kan statsråden redegjøre for Stortinget om
hvor mange ansatte som nå jobber med å planlegge, koordinere og
administrere reiser for pasienter? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018162">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [10:27:32]:</Navn> Det kan jeg ikke
svare på på stående fot.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018164">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [10:27:55]:</Navn> Etter at denne saka har kome
ut, har eg fått innspel frå folkevalde i Vestland fylkeskommune.
Dei gir innspel om at reisekostnaden no vert sett lik busstaksten,
men no når fleire og fleire fylke bruker sonetakst, er det ei utfordring.
I Vestland vil ein da få 51 kr refundert, for det er sonetaksten,
men mange plassar kan ein ikkje bruka busstilbodet i distrikta fordi
det går for lite bussar, og ein er nøydd til å ta bil. Da får ein
altså 51 kr. Så eg meiner at vi må sjå på systemet, der ein absolutt
alle plassar viser til kollektivsatsen, no når det har vorte meir
sonesatsar i mange fylke. </A>
            <A Type="Minnrykk">Sidan det ikkje står noko om dette i innstillinga:
Det skal no koma ei evaluering, og spørsmålet mitt er om statsråden
vil ta med seg akkurat denne utfordringa og sjå på det no når pasientreiseordninga
skal evaluerast.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018166">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [10:28:58]:</Navn> Svaret på det er
ja. Jeg synes det er en fornuftig tilnærming, og det skal vi gjøre. </A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:29:03]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
            <A Type="Minnrykk">De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018168">
            <A>
              <Navn personID="MONNIL">
Mona Nilsen (A) [10:29:25]:</Navn> For et år siden fortalte jeg Arbeiderpartiets
landsmøte historien om Merete fra Narvik. Hun hadde en alvorlig
kreftsykdom med spredning. Midt i sitt livs største kamp, kampen
for å bli frisk, måtte hun stille seg et spørsmål som jeg mener
at ingen i Norge skal måtte stille seg: Hadde hun råd til å bli
frisk? Et syv uker langt opphold ved UNN i Tromsø betyr tusenvis
av kroner i egenandel for kost og losji. Når sykdommen rammer som
hardest, vet vi hva som betyr mest: å ha sine nærmeste rundt seg.
Likevel måtte familien opprette en spleis for at hun skulle komme seg
gjennom behandlingen med trygghet om å ha familien tett på. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er ikke bare Meretes historie. Det er
realiteten for mange, spesielt i Nord-Norge, hvor avstandene er
store og den økonomiske belastningen blir ekstra tung. Derfor er
det også gledelig å si at det har skjedd noe på det året som har gått.
Regjeringen har tatt grep. Det er satt i gang en pilotordning i
Nord-Norge, nettopp fordi den landsdelen har særlige utfordringer
knyttet til både reise og overnatting. Taket for overnatting er
satt til 1 300 kr, og det er bra. Det viser en politisk vilje, og
det viser at vi lytter og handler. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er imidlertid ikke i mål, for fortsatt må
mennesker i en sårbar situasjon bekymre seg for økonomien. Fortsatt
finnes det familier som må ty til Spleis for å få hverdagen til
å gå opp. Derfor blir evalueringen av ordningen helt avgjørende. Den
må ikke bli en skrivebordsøvelse. Den må bli et verktøy for reell
forbedring. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når vi nå skal gjennomgå ordningen med pasientreiser, må
vi lytte til pasientene, de pårørende og helsepersonell, og vi må
tørre å trekke den nødvendige konklusjonen. Hvis vi mener alvor
med målet om likeverdige helsetjenester i hele landet, uavhengig
av størrelsen på pengeboka, må vi sikre at reise, kost og overnatting
i forbindelse med behandling dekkes godt nok. Målet må være enkelt,
og det er rett: I Norge skal ingen måtte vurdere om de har råd til
å bli frisk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt: La oss bygge videre på det vi har
startet. La oss bruke evalueringen til å ta neste skritt, og la
oss sørge for at både Merete og alle andre i samme situasjon kan
bruke kreftene sine på én ting, og det er å bli frisk. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018170">
            <A>
              <Navn personID="AGHA">
Anne Grethe Hauan (FrP) [10:32:32]:</Navn> Det er noko fundamentalt
galt </A>
            <Liste Type="Strek">
              <Pkt>
                <A>når eit menneske kjem meir utsliten
heim frå pasientreisa enn frå sjølve behandlinga </A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>når sjuke folk sit samanbretta i baksetet på ein pasienttaxi i
time etter time, mens systemet feirar at det sparte nokre hundrelappar </A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>når eldre menneske kjem heim midt på natta </A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>når kreftpasientar blir sende på rundreise for at samkøyringa
skal «gå opp»</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>når folk gruar seg meir til transporten enn til sjukehuset</A>
              </Pkt>
            </Liste>
            <A Type="Minnrykk">Då har me bygd eit system som fungerer flott
i eit rekneark, men veldig dårleg for menneska som sit i bilen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Me har høyrt om kreftsjuke Elisabeth, som etter
ei behandling blei sett igjen ute i snøen. Taxien kom aldri. Ho hamna
som nummer 30 i telefonkø. Ho svima av ute – våt og forvirra.</A>
            <A Type="Minnrykk">Me har òg høyrt om ALS-sjuke Frode, som sat
i rullestol og venta i over tre timar på transport heim etter behandling. Han
sa: Ein veit aldri om ein ventar sju minutt eller fire timar.</A>
            <A Type="Minnrykk">Tenk litt på kva det gjer med menneske som
allereie er på sitt svakaste. Tenk å vera ferdig med behandling
– kroppen er tom, kvalmen kjem, biverknadene slår inn. Du frys og
er uvel. Kanskje må du på toalettet heile tida. Alt du vil er å
koma heim – heim til ro og fred. Men systemet seier: Vent litt til.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette skjer ikkje berre éin gong. Mange reiser
slik kvar dag til behandling. Nokre må venta på samkøyring, på fleire stopp
og på transport som ikkje går før fleire timar seinare fordi ruta
skal bli så billeg som mogleg. Nokre blir gløymde og sit igjen aleine
etter behandling medan kroppen berre blir dårlegare og klokka går
– det er ikkje kjekt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Og dersom dette er belastande i Vestfold, tenk
då på korleis det er for dei som verkeleg bur i grisgrendte strøk.
Landet vårt er ikkje bygd rundt Oslo og storbyane. Det bur folk
langs kysten, i dalar, på øyar og i små bygder over heile landet. Også
dei skal kunne bli sjuke utan å bli sende ut på ei reise som tappar
dei for dei siste kreftene dei har igjen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Før spurde systemet: Korleis får me denne personen
trygt fram? No verkar det som systemet spør: Korleis får me denne turen
billigast mogleg? Ingen blir mindre sjuke av å sitja seks timar
ekstra i ein bil for å spara staten for nokre hundrelappar.</A>
            <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet meiner pasientane må koma
først. Då kan ikkje systemet berre handla om kva som er billigast
på eit anbod. Det må handla om kva som er forsvarleg for mennesket
som sit i bilen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Pasientreiser skal vera trygg transport til
behandling, ikkje eit ekstra hinderløp for sjuke folk. Når kreftsjuke
blir ståande ute i snøen, når ALS-pasientar ventar i timevis, og
når eldre menneske sit gråtande fordi dei trur dei er gløymde, er ikkje
systemet kostnadseffektivt. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018172">
            <A>
              <Navn personID="ANNREF">
Anniken Refseth (A) [10:35:54]:</Navn> Pasientreiser betyr svært
mye for veldig mange av oss. Det er en ordning mange har blitt kjent
med, enten som pasient selv eller som pårørende. Når vi skal til
behandling – uansett hvilken behandling det gjelder – befinner vi
oss ofte i en sårbar situasjon. Da er det avgjørende at samfunnet
stiller opp.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Norge har vi et sterkt og solidarisk helsevesen,
bygd på velferdsstatens grunnleggende prinsipper: at alle skal få
nødvendig behandling, og at man skal komme seg til behandling i
tide. Nettopp derfor har Pasientreiser en så viktig oppgave. Mange
mennesker legger bokstavelig talt livet sitt i hendene på denne
tjenesten. Da må vi sørge for at tjenesten holder høy kvalitet.
Pasienttransport handler ikke bare om logistikk; det handler om
trygghet, verdighet og omsorg. Drosjenæringen er en helt sentral
del av dette tilbudet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig vet vi at drosjenæringen har vært
gjennom store omstillinger de siste årene. Konsekvensene av drosjereformen
merkes fortsatt, både i byene og i distriktene. Mange steder sliter
man med kapasitet, rekruttering og økonomi. Det får også betydning
for pasienttransporten, og spesielt merkes det i distriktene, der
man har fått et veldig svekket tilbud.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må huske at drosjesjåfører ofte gjør langt
mer enn å kjøre fra A til B. De møter mennesker i noen av livets
mest krevende øyeblikk. De hjelper til med rullestoler og bæring. De
bistår mennesker som trenger ekstra omsorg og trygghet. Jeg kan
gi et eksempel: En sjåfør tente opp i ovnen til en mann han kjørte
hjem lille julaften. Da var det bare fire varmegrader i huset hans.
Slik er virkeligheten for mange sjåfører rundt om i landet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er yrkesutøvere som møter mennesker med
respekt, varme og ansvarsfølelse. Mange er stolte av yrket sitt, og
vi må sørge for at de har gode vilkår til å kunne fortsette i det.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Arbeiderpartiets forslag pekes det på at
helseforetakene må balansere hensynet til anbud, pris og leverandørenes
lønnsomhet innenfor anskaffelsesregelverket med hensynet til at pasienter
og pårørende sikres tilgang til behandling. Dette har vært svært
krevende i Helse Nord, men er langt fra ukjent i øvrige deler av
Distrikts-Norge, bl.a. i Trøndelag, som jeg kjenner spesielt godt
til. Derfor er det viktig med en grundig gjennomgang og evaluering
av hele ordningen. Vi må sikre at alle ledd fungerer godt – fra
pasientenes behov til transporttilbudet ute i hele landet. Ikke
minst må vi sikre gode lønns- og arbeidsvilkår i drosjenæringen.
Det er en forutsetning for å kunne tilby trygg, stabil og forutsigbar
pasienttransport også i framtiden.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til syvende og sist handler dette om mennesker
– om trygghet når man er syk, om tillit til fellesskapet vårt, og
om at ingen skal trenge å stå alene når de trenger hjelp som mest. Dette
er velferdsstaten vår.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018174">
            <A>
              <Navn personID="TOMKAR">
Tom Einar Karlsen (A) [10:39:12]:</Navn> For en stortingsrepresentant
fra nord er det godt å se at en samlet helsekomité mener at pasientreiseordningen
er viktig for en god og likeverdig helsetjeneste, og at det anerkjennes
at det er mange i nord som har lang vei til sykehus. Det er likevel
mer enn litt spesielt for et medlem av transportkomiteen å kunne
lese i innstillingen at Fremskrittspartiet i denne saken er opptatt
av rammevilkår for drosjenæringen og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er helt riktig at drosjenæringen er en
av bærebjelkene i pasientreiseordningen i store deler av landet,
men det skulle kanskje Fremskrittspartiet ha tenkt på da de hadde
samferdselsministeren og startet på en drosjereform som Norges Taxiforbund
har omtalt som et politisk røvertokt mot drosjenæringen og som et
angrep på den norske samfunnsmodellen. Resultatet av reformen ble
nemlig for mange seriøse drosjesjåfører nær håpløse konkurransevilkår,
etter hvert som det ble delt ut løyver i øst og vest til alle som
ville skumme fløten av taximarkedet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Siden 2021 har Arbeiderpartiet og de rød-grønne
partiene jobbet hardt for å rydde opp i konsekvensene av FrPs forfeilede
drosjereform, og senest i fjor vår kom det flere viktige lovendringer
for å bedre rammevilkårene og sikre mer seriøsitet i drosjenæringen.
Pasientreiser var et tema allerede da, og vi fikk på plass muligheten
til å samordne vanlig drosjetransport, skoleskyss og pasienttransport
i de områdene av landet der næringsgrunnlaget er for svakt til å
opprettholde gode drosjetjenester. Jeg vet at Troms fylkeskommune
allerede er i gang med å vurdere hvordan de kan bruke enerettsmodellen
og de andre verktøyene som Arbeiderpartiet og de rød-grønne partiene
har levert, for å rydde opp i drosjenæringen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet stemte altså senest i fjor
vår imot at fylkeskommunen skulle ha anledning til å sikre næringsgrunnlaget
for drosjer i distriktene gjennom å samordne pasientkjøring med
resten av drosjemarkedet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad for at Fremskrittspartiet tilsynelatende
har snudd i drosjepolitikken, og at de nå er opptatt av trygge rammevilkår
for drosjenæringen. Jeg vil oppfordre til å ta med seg lærdommen
fra det taxifrislippet vi har vært igjennom, i det videre arbeidet.
Lønns- og arbeidsvilkår og den norske modellen er viktig i veldig
mange av sakene vi behandler her på Stortinget. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018176">
            <A>
              <Navn personID="KEI">
Kristian August Eilertsen (FrP) [10:41:44]:</Navn> Man skal høre
mye rart når man sitter på Stortinget. I kjent Arbeiderparti-stil
velger man å avlede fokuset fra hva som er det faktiske problemet
i denne saken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det som er problemet, særlig i Troms, som jeg
håper representanten Karlsen kjenner til, er jo at helseforetaket
presser ned prisen de tilbyr taxiselskapene, noe som gjør at man mener
det er uforsvarlig å inngå avtale. I månedsvis har flere kommuner
i Troms stått uten en avtale om pasientreiser for taxiselskapene
fordi helseforetaket har prøvd å tyne ut hver minste lille øre og
krone på anbudene og avtalene med taxiselskapene. Det er sakens
kjerne. Det er problemet i denne saken – ikke taxireformen, som
Fremskrittspartiet var en del av da vi satt i regjering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg håper representanten Karlsen fra Arbeiderpartiet starter
med å fokusere på det. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet
har gått inn i disse merknadene og forslagene i komiteen, for vi
ser at helseforetaket er opptatt av å spare småpenger og sender
pasientene ut på helt meningsløst lange turer i stedet for å sørge
for at man får et system som ivaretar hensynet til pasienten, og
ikke til helseforetaket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet i
både merknads og forslags form sier at det skal være hensynet til
pasienten som skal veie tyngst, med tanke på reisetid, ikke det
som er billigst for helseforetaket. Derfor er det viktig at regjeringen heller
burde ta tak i dette og sende et tydelig signal til helseforetaket
om at de skal slutte å tyne de lokale taxiselskapene for kroner
og øre på hva de kan ta betalt per kilometer, noe som gjør at pasientene
ikke får et godt tilbud. Veldig mange av disse selskapene har følt
seg presset til å inngå en avtale. Fordi de tar hensyn til innbyggerne
sine, velger de å ofre egne sjåfører og egen beredskap. Det går
ut over det øvrige tilbudet til innbyggerne resten av døgnet.</A>
            <A Type="Minnrykk">For ettertiden håper jeg representanten Karlsen
snakker om det saken faktisk handler om, og ikke om alt mulig annet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018178">
            <A>
              <Navn personID="TOMKAR">
Tom Einar Karlsen (A) [10:44:03]:</Navn> Jeg registrerer at representanten
Eilertsen blir indignert over at jeg påpeker at Fremskrittspartiets
reform ikke var et positivt bidrag for å fremme seriøsitet i drosjenæringen.
Men det er altså ikke bare Arbeiderpartiet som mener det. Den tilbakemeldingen har
kommet tydelig fra drosjebransjens egne organisasjoner. I den sammenheng
må det være lov å påpeke at det er litt rart at FrP nå nærmest framstiller
det som at det er Pasientreiser HF som er hovedproblemet i dagens
drosjemarked, etter at Fremskrittspartiet selv var med på å drive
fram en reform som mange har omtalt som en katastrofe for den seriøse delen
av drosjenæringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Saken er den at jeg ikke har registrert nevneverdig
interesse fra Fremskrittspartiet for drosjenæringens rammevilkår
eller uakseptable lønnsvilkår mens vi har jobbet med å rydde opp
i yrkestransportloven. Tvert imot har man vært bekymret for at prisene
skulle bli for høye. FrPs bidrag var så sent som i fjor å stemme
imot bedre samordning, og i den saken finner jeg ikke spor i Fremskrittspartiets
merknader av de bekymringene man nå er blitt opptatt av.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er først etter en rekke medieoppslag at
FrP har meldt seg på. Det er for så vidt helt greit at de vil være
med i debatten nå, men da bør man også tåle å høre at mye av det
som har blitt brettet ut i avisene de siste årene, er resultatet
av den reformen som Fremskrittspartiet selv var med og drive fram.</A>
            <A Type="Minnrykk">Uansett årsak setter jeg pris på at Fremskrittspartiet
tilsynelatende har snudd i drosjepolitikken, og så håper jeg at
de vil bidra konstruktivt framover i arbeidet med å rydde opp etter
den feilslåtte reformen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018180">
            <A>
              <Navn personID="KEI">
Kristian August Eilertsen (FrP) [10:45:57]:</Navn> Jeg vil bare
trekke fram et sitat fra en av drosjeeierne i Troms. Det er Oddgeir
Woll, som har drosje på Sjøvegan i Salangen kommune, som sier:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Vi har en tariff på 21.90 kroner per
kilometer. Når Pasientreiser tilbyr oss 13.80 som et ultimatum for
å kjøre pasienter er dette et tilbud verken vi som eiere, eller våre
sjåfører kan akseptere.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Dette viser det som er problemet i denne saken.
Det er at vi har et helseforetak som tyner de lokale drosjeeierne,
de lokale selskapene, noe som gjør at det er uforsvarlig å drive
et sånt tilbud på lønnsomt vis, med tanke på tilbudet til de ansatte
og at man skal ha økonomi nok til både å eie og drive selve bilen
og også til å betale lønn til sjåførene. Det er problemet i denne
saken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor har Fremskrittspartiet engasjert seg
i dette, derfor har vi levert inn forslag, og derfor har vi gått
med på merknader. Det velger altså representanten fra Arbeiderpartiet
å fare over med harelabb og ikke knytte en eneste kommentar til. Det
er nettopp det som er sakens kjerne, og der har Arbeiderpartiet
en dårlig sak. Jeg håper representanten velger å fokusere på det
som er problemet, og det er at vi har et helseforetak som tyner
drosjeselskapene. Det har ikke noe med taxireformen som sådan å
gjøre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:47:12]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1018182" voteringsDato="2026-05-07" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="1" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1018184" saksKartNr="2" sakID="200066,200040">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 2</Uth> [10:47:18]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1018190">
              <A>Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen
om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om
tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen,
Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle
aktører <Uth Type="RETT">(Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument
8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:47:50]:</Navn> Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018192">
            <A>
              <Navn personID="IDARSE">
Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:48:22]</Navn> (ordfører for saken):
Forslagene omhandler tiltak både for å styrke ideell sektor og for
å reservere anbud for ideelle aktører. Komiteen står samlet om at
ideelle aktører har vært viktig for velferdstilbudet i Norge historisk.
Ideelle aktører har avdekket behov og fylt dem – fram til det offentlige
etter hvert har tatt over. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyesterett har slått fast at reservasjonsadgangen
i anskaffelsesforskriften er i tråd med EØS-retten. Den slår fast
at anskaffelser av universelle og solidariske helse- og sosialtjenester
kan reserveres for ideelle organisasjoner. Støstad-utvalget anbefalte
å etablere en registerordning og en juridisk definisjon av ideelle
velferdsaktører, og dette har også fått bred støtte fra høringsinstansene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg går videre til å omtale KrFs posisjoner
i saken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ideelle aktører blir skvist fra to sider. Det
er på den ene siden fra dem som ønsker mer offentlig styring. Ideelle
aktører kastes ut med badevannet når man forhindrer private. På den
andre siden er det når man ivrer etter å tilrettelegge for private
aktører uten at det tas hensyn til ideelles egenart, og de ideelle
blir skvist ut i en konkurranse om pris. Derfor var reservering
for anbud en utrolig viktig seier for KrF. Det var også helt avgjørende
at Høyesterett kom til konklusjonen at det ikke strider med EØS-avtalen. </A>
            <A Type="Minnrykk">KrF støtter arbeidet som foregår med registerordning. Det
er allerede vedtatt med KrFs støtte i Stortinget, og KrF vil også
støtte det som er tilrådingen i saken. Det som nå virkelig hindrer
ideell vekst, er når det offentlige oppretter konkurrerende tilbud
til ideelle. For ideelle aktører er det helt avgjørende å ha langsiktig
forutsigbarhet og at det offentlige ikke aktivt går inn og oppretter
tilbud som skviser dem ut. Det er også helt avgjørende at det ikke
ender med å bli en ren priskonkurranse, men at man faktisk ivaretar
at det skal være både kvalitet i tjenestene og gode arbeidsvilkår.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg avslutter med å ta opp KrFs forslag i saken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:51:12]:</Navn> Da har representanten
Ida Lindtveit Røse tatt opp de forslagene hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018194">
            <A>
              <Navn personID="TRV">
Truls Vasvik (A) [10:51:30]:</Navn> Ideelle aktører utgjør en helt
sentral del av velferdstilbudet vårt, spesielt innenfor helse- og
omsorgstjenestene. Ideelle aktører bidrar til mangfold, kvalitet
og kontinuitet og er et viktig supplement til de offentlige tjenestene.
Arbeiderpartiet har over tid – lang tid – vært opptatt av å styrke
ideelle aktørers rolle og utnytte det handlingsrommet som allerede
finnes i regelverket. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi mener i likhet med forslagsstillerne at
det er behov for å gjøre det enklere å ta i bruk ideelle aktører
i velferdstjenestene. Derfor følger vi opp Støstad-utvalgets anbefaling i
NOU 2024:1, om å etablere en egen lov om registrering av ideelle
velferdsaktører, inkludert en rettslig definisjon av begrepet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er et krevende regelverksarbeid, og det
må gjøres riktig, godt og grundig dersom en skal lykkes med å oppnå formålet
med et slikt regelverk, som nettopp er å gi nytte for både ideelle
aktører og det offentlige, og at regelverket kan praktiseres på
en enkel og forutsigbar måte. Stortinget er i disse dager utålmodig,
så det er samtidig viktig at arbeidet prioriteres, og at forslag
til nytt regelverk sendes på høring så fort det er mulig og forsvarlig.
Det er innstillingen fra komiteen klar på.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyesterett har i en nylig dom slått fast at
reservasjonsadgangen i anskaffelsesforskriften § 30-2a er i tråd
med EØS-retten. Det betyr at det innenfor gjeldende juridiske rammer
er anledning til å reservere offentlige anskaffelser for ideelle
organisasjoner innen helse- og sosialtjenester, når vilkårene for dette
er oppfylt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet mener det er viktig at regjeringen
benytter det handlingsrommet som finnes i anskaffelsesregelverket,
til å inngå langsiktige avtaler med ideelle aktører der dette er
hensiktsmessig. Vi er derfor veldig tilfredse med vedtaket tidligere
i år, i sak om Dokument 8:75 S for 2025–2026, som slo fast at regjeringen
skal sikre at «helseforetakene ved kjøp av private tjenester reserverer
disse til ideelle aktører der det er hensiktsmessig». </A>
            <A Type="Minnrykk">Både private og ideelle aktører kan bidra til
å løse kapasitetsutfordringer i den offentlige helsetjenesten. Like
fullt er det viktig å understreke at det for Arbeiderpartiet er
et grunnleggende premiss at tjenesten skal være offentlig finansiert
og underlagt offentlig styring, slik at det er fellesskapet som
fastsetter prioriteringer og sikrer likeverdig tilgang til helsetjenester. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018196">
            <A>
              <Navn personID="STIA">
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [10:53:52]:</Navn> Ideelle og private
aktører har bidratt til å bygge og utvikle vårt helse- og velferdstilbud
opp gjennom tidene, og alle disse aktørene fortjener å kunne få
muligheten til å bli likebehandlet, og til å kunne fortsette å bygge
og utvikle norske helse- og velferdstjenester. Dessverre er det
slik at forslagene som ligger til behandling nå, heller vil bidra
til å ekskludere noen tilbud som er gode, på grunn av organisasjonsformen.
Derfor kommer ikke Fremskrittspartiet til å støtte disse forslagene. </A>
            <A Type="Minnrykk">I debatten om denne saken har vi fått fram
veldig mye av hva som egentlig ligger i norsk helse- og velferdstilbud.
Det er ikke slik at det offentlige ene og alene har bidratt til
å bygge det velferdssamfunnet vi har. Det som har utviklet eldreomsorgen
i Norge – som har blitt et godt tilbud – er at noen ildsjeler har
startet opp noe og løst et problem det offentlige ikke har løst.
Vi er helt nødt til å prioritere at alle som ønsker å være med og
bidra, kan få lov til det. Det er faktisk pasientenes tilgang på
alle gode tilbud som må være vårt fokus som storting. Vi må derfor
åpne opp anbudsprosessene, slik at de kan utvikle gode tilbud, og
at det ikke bare skal handle om å sette en lavest mulig pris for
å få ned kostnader.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi ønsker ikke en retning hvor vi går inn og
detaljstyrer mer og lager mer komplisert regelverk rundt hvem som
skal få lov til å være med. Vi er nødt til å ta ned kompleksiteten
og heller stille strenge krav til kvalitet, uavhengig av om det
er en offentlig leverandør, en ideell aktør eller en privat som
leverer tilbudet. I en tid da vi trenger alle helsearbeidere vi
kan få tak i, kan vi heller ikke si at det offentlige Norge ikke
har behov for dem som ønsker å jobbe i en privat helsebedrift. Det som
skjer da, er at de som jobber i privat helse, kun blir tilgjengelig
for dem som kan betale for det. Derfor vil Fremskrittspartiet sørge
for at det blir likebehandling, og vi kommer til å stemme mot disse
forslagene.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018198">
            <A>
              <Navn personID="MAHAG">
Margret Hagerup (H) [10:57:06]:</Navn> Ideelle aktører har vært
og er en viktig del av den norske velferdsmodellen. De har bidratt
med kvalitet, kontinuitet og verdiforankring i tjenestene, og det
skal vi ta på alvor. Det betyr ikke at løsningen er å stenge andre
aktører ute. Vi mener forslagene vi behandler i dag, går for langt.
Å reservere anbud generelt for ideelle aktører, eller fase ut anbud
som anskaffelsesform, vil svekke konkurransen og redusere muligheten
til å ta alle gode krefter i bruk i helsetjenesten. Det er ikke
en styrking av velferden, men en begrensning. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre mener at den norske velferdsmodellen
er sterk nettopp fordi den kombinerer det offentlige, ideelle og
private. Det offentlige har ansvar for finansieringen, men ulike
aktører kan bidra med kapasitet, innovasjon og kvalitet. Det gir pasientene
bedre tjenester og større valgfrihet. Det avgjørende må være hvem
som leverer best kvalitet til rett pris, og ikke organisasjonsform
alene. Samtidig er vi opptatt av gode og forutsigbare rammevilkår
for ideelle aktører. Derfor støtter vi arbeidet med en tydeligere
definisjon og en registerordning for ideelle virksomheter. Det kan
gjøre det enklere å bruke handlingsrommet i regelverket, men det
må gjøres klokt. </A>
            <A Type="Minnrykk">En for snever definisjon kan i praksis begrense
ideelles handlingsrom og samarbeid og skape mer byråkrati enn nødvendig.
Vi mener også at det er viktig å vektlegge kvalitet, kontinuitet
og verdigrunnlag sterkere i anskaffelser. For ideelle aktører er
nettopp langsiktighet avgjørende, både for å bygge fagmiljø og for
å gi stabile tilbud til pasientene. Det er fullt mulig å styrke
ideell sektor uten å svekke konkurransen eller stenge private aktører
ute. Tvert imot mener Høyre et mangfold av aktører er en forutsetning
for en bærekraftig helsetjeneste. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre. Derfor
vil ikke Høyre støtte forslagene. Vi vil bidra til bedre rammevilkår, mer
forutsigbarhet og en tydeligere rolle for ideelle aktører innenfor
en helhetlig modell. Målet må være best mulig tjenester for pasientene,
uavhengig av hvem som leverer dem.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018200">
            <A>
              <Navn personID="KATLIE">
Kathy Lie (SV) [10:59:27]:</Navn> I dette forslaget diskuterer vi
hvilken rolle de ideelle velferdsaktørene skal ha i vår felles helsetjeneste.
De ideelle aktørene har over lang tid tatt et stort samfunnsansvar
– de har tatt grep og opprettet både behandlingstilbud og utdanningstilbud
der de har sett behov som den offentlige helsetjenesten ikke har
hatt kapasitet til å dekke. Etter hvert har det også dukket opp
kommersielle selskaper som leverer helsetjenester og konkurrerer
i det samme markedet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette forslaget handler ikke om at de som jobber
i kommersielle helsetjenester, gjør en dårlig jobb. Det handler
om hvordan vi bruker skattebetalernes penger. Ingen kommersielle
selskap driver tilbud uten å ha som mål å tjene penger. Det fører
til at våre offentlige velferdskroner går til profitt for eierne
av store konsern. SV mener dette er feil bruk av pengene, vi mener
at alle pengene skal gå til bedre helse- og velferdstjenester, ikke
til profitt for rike eiere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har tidligere vedtatt at vi skal styrke
vilkårene for ideelle aktører, og at vi skal øke andelen ideelle
tilbydere i den offentlige velferden. Helseministeren har i svar
til komiteen vist til at de regionale helseforetakene allerede har
et handlingsrom for å reservere anskaffelser for ideelle aktører
innenfor visse vilkår, og at dette står fast. Vi har til og med
en høyesterettsdom som har slått fast at reservasjonsadgangen er
i samsvar med EØS-retten. Det som er nødvendig nå, og som vi ventet
utålmodig på, er å lovfeste en registerordning og en juridisk definisjon
av ideelle velferdsaktører. Vi vet at det jobbes med det, og SV
er glad for at det nå blir flertall i denne saken for at regjeringen
skal sørge for å sende dette lovforslaget på høring innen utgangen
av 2026. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det fremmes flere forslag i denne saken, og
vi er med på et forslag om en etableringsstøtteordning for ideelle.
Det handler om at ideelle som regel ikke starter opp med stor egenkapital,
og at det kan være et push for å bidra til mer etablering. Vi har
vedtatt å styrke og øke andelen ideelle i velferden, men vi ser
at andelen ikke øker i særlig grad fra år til år. Derfor ønsker
vi også at regjeringen rapporterer på dette. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslagene SV er med på.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også varsle at SV støtter forslagene
nr. 6 og 7 fra KrF – om vekting av kvalitet foran pris, og om å
utrede om anbudsprosesser egner seg for å sikre et godt, tverrfaglig
spesialisert behandlingstilbud. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:02:08]:</Navn> Da har representanten
Kathy Lie tatt opp de forslagene hun viste til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018202">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [11:02:30]</Navn> (leiar for komiteen): Takk
til komiteen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er glade for vedtaket som er kome ut, om
at det innan utløpet av 2026 skal sendast på høyring forslag om
lov om registrering, inkludert juridisk definisjon, av ideelle velferdsaktørar.
Eg må òg få seia at dette var grunnlaget for at vi såg oss nøydde
til å fremja eit representantforslag, for vi synest nok at det har
gått altfor lang tid frå det offentlege utvalet kom med eit forslag
til ein juridisk definisjon og registrering av ideelle velferdsaktørar.
Dei fremja si tilråding 31. januar 2024, og viss dette ikkje vert
sendt på høyring før utgangen av 2026, er det da nesten gått tre
år. Det har tatt altfor lang tid. Heile den ideelle sektoren har
venta veldig lenge og har ikkje forstått kvifor dette har latt venta
på seg. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kan forstå at det kan vera vanskelege juridiske
problemstillingar, og at ein må finna ut korleis ein skal gjera
det, men det er altså lenge sidan dette var på høyring. Difor er
det eit stort utolmod. Eg håpar at det vert sendt på høyring snarast mogleg,
og ikkje i desember 2026, for å seia det slik – for dette hastar.
Mange kommunar og føretak kan vegra seg for å gå inn i reserverte
anbod før ein får ein slik definisjon av ideelle og ei registerordning.
Da vil dette arbeidet vera mykje lettare. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi står inne i fleire forslag som vi synest
burde fått fleirtal. Vi meiner at helseføretaka må reservera for
ideelle aktørar, og er kritiske til føringa om at ein må gjera det
der det er hensiktsmessig. I 2017, 2018 og 2019 var det faktisk
tydelegare krav til helseføretaka om å auka andelen ideelle og ikkje berre
bruka dei der det er hensiktsmessig. Retting: Det var i 2018, 2019
og 2020, og eg trur faktisk det var KrF som fekk gjennomslag for
det i den førre regjeringa. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kjempar kampen vidare for å auka ideell
vekst i helse. No får vi eit vedtak som iallfall gir ein viss grad
av føreseielege vilkår, og vi forventar at det arbeidet no vert
prioritert i regjering. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018204">
            <A>
              <Navn personID="SEA">
Seher Aydar (R) [11:05:52]:</Navn> Velferden ble til ved at fellesskapsløsninger
ble bygd opp av offentlige og ideelle aktører for å dekke befolkningens
grunnleggende behov. Velferdstjenester er heller ikke som andre
tjenester. Når Høyre og FrP argumenterer mot bedre betingelser for
ideelle aktører i sitt forsvar for kommersielle aktører som har
økonomiske interesser i helsetjenestene, er det som om forsvaret av
at noen skal få muligheten til å tjene penger på våre skattepenger
gjennom offentlig finansierte helsetjenester, er så viktig at de
er villige til å ofre ideelle aktører. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er heller ikke sant at kommersielle aktører
har vært en historisk del av velferdsmodellen i Norge. Den store
veksten de kommersielle aktørene har hatt, er et ganske nytt fenomen.
Det har vokst opp de siste 30 årene. Historisk sett var de private
aktørene som fantes i velferden, i hovedsak ideelle organisasjoner,
ikke profittmotiverte selskaper. Kommersialisering er altså et brudd
med velferdsmodellen, ikke en videreføring av den. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det går også et viktig skille mellom private
ideelle og private kommersielle aktører. For kommersielle aktører
er den økonomiske gevinsten hovedmotivet. Det skiller seg grunnleggende
fra ideelle aktører som driver nonprofit. Kommersielle aktører kan
være store konsern som trekker milliarder av kroner ut av velferden
over til privat berikelse eller til internasjonale finansfond. Så
når man sier private og prøver å tildekke at det faktisk er kommersielle
aktører som har profittmotiv, endrer det ikke virkeligheten – for
når ideelle og kommersielle skal konkurrere om de samme anbudene,
har de veldig ulike forutsetninger, siden kommersielle er både motivert
av profitt og har store økonomiske muskler, og ideelle ikke har
det. Det tvinger likevel de ideelle aktørene inn i rammer satt på
de kommersielle aktørers premisser, og de må konkurrere på kommersielle
vilkår. Anbud på velferdstjenester legger nesten alltid vekt på
pris, som man har sett eksempler på når det gjelder både rusomsorg
og rehabilitering. Anbud er ikke egnet som en god modell for velferden
vår. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyesterett har slått fast at konkurranse om
drift av helse- og velferdstjenester kan reserveres for ideelle
aktører. Den enstemmige dommen fra Høyesterett slår fast at skattefinansierte
velferdstjenester ikke er som andre tjenester, og at det er forskjell
på ideelle og kommersielle aktører. Kommunen fikk medhold, altså
Oslo kommune, og det bør ha betydning for framtiden, for det har
blitt brukt som argument fra bl.a. Helse sør-øst at de ikke kan
reservere anbud, og nå får de starte med det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også veldig bra at det endelig skal
komme en definisjon av ideelle. Det har vi ventet lenge på, og det
er på tide. </A>
            <A Type="Minnrykk">La meg altså understreke at alle penger som
er bevilget til helsetjenester, må gå nettopp til det, ikke til
privat profitt – og de ideelle har en naturlig plass, ikke de kommersielle. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018206">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:08:57]:</Navn> Ideelle aktører
er en viktig del av det samlede helse- og omsorgstilbudet i Norge.
De bidrar med kvalitet, mangfold og langsiktighet, og de er et viktig
supplement til de offentlige tjenestene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen deler målet om å styrke ideelle
aktørers rolle, og vi har over tid fulgt opp Stortingets ønske om
å utnytte handlingsrommet i regelverket. Samtidig er det viktig
at vi organiserer tjenestene slik at pasientene får gode og likeverdige tilbud,
og at vi bruker samfunnets ressurser effektivt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Offentlig finansierte tjenester kan organiseres
gjennom egenregi, gjennom tilskudd eller gjennom anskaffelser. Hvilken
modell som er best egnet, må vurderes ut fra tjenestens karakter,
behovet for styring og kontroll og hva som gir best tilbud til pasientene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Anskaffelser er et viktig virkemiddel for å
sikre nødvendig kapasitet, særlig der det offentlige ikke har tilstrekkelige tilbud
selv. Samtidig gir regelverket et handlingsrom til å ivareta ideelle
aktørers rolle, bl.a. gjennom muligheten til å reservere konkurranser.
Det handlingsrommet skal vi fortsette å bruke. Regjeringen har også
gitt føringer om å inngå flere langsiktige avtaler.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder forslagene om å reservere anbud
eller fase ut anbud som anskaffelsesform, er det viktig å understreke
at dette må vurderes innenfor gjeldende rettslige rammer. Anskaffelser
er i dag en etablert og nødvendig del av hvordan vi sikrer tilgang
til helsetjenester, og en generell utfasing vil kunne reise grunnleggende
spørsmål om både organisering og styring.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg merker meg at komiteen ber regjeringen
om å arbeide videre med en juridisk definisjon og registerordningen
for ideelle aktører. Dette vil bidra til større forutsigbarhet og
gjøre det enklere å bruke handlingsrommet for ideelle aktører. Det
vil regjeringen følge opp.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen er opptatt av å sikre en sterk
felles helsetjeneste som bærebjelken i tilbudet. Samtidig er en
god arbeidsdeling mellom offentlige, ideelle og andre private aktører nødvendig
for å møte befolkningens behov og ikke minst for å redusere ventetidene
også framover.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:11:18]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1018208">
            <A>
              <Navn personID="STIA">
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:11:34]:</Navn> Nå har vi sett veldig
mange anbud hvor det fokuseres veldig mye på pris og mindre på kvalitet.
Vi ser at veldig mange tilbydere fra både ideell og privat sektor
ønsker å kunne utvikle og videreutvikle sine tilbud, og så ser man
at det i anbudsdokumentene som lyses ut fra helseforetakene, rammes
inn mer kutt i tilbud. For eksempel så vi det når det gjelder rehabiliteringssektoren.
Hvordan vil statsråden sikre at helseforetakene legger mer vekt
på å bygge kvalitet for pasientene våre framfor et utelukkende fokus
på økonomi, som vi har sett i altfor mange anbudsrunder i det siste?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018210">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:12:23]:</Navn> Jeg vet ikke hvor
representanten har det fra at det i offentlige anbudsprosesser er
«utelukkende fokus på økonomi». Representanten må gjerne vise meg
disse anbudene der økonomi skulle vektes 100 pst., og der det ikke
stilles noen kvalitetskrav. Det tror jeg er feil, men hvis representanten
har andre eksempler på det, vil jeg gjerne se det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener at både kvalitet og pris er viktig.
Kvalitet er åpenbart viktig, for det handler om å levere gode tjenester
til innbyggerne våre. Samtidig bør vi også være opptatt av pris, for
det er skattebetalernes penger vi bruker på å anskaffe tjenester
i det private markedet, og da bør det også være insentiver for å
levere kostnadseffektivt og levere god kvalitet til riktig pris.
Hvis vi skulle brukt skattebetalernes penger uten å stille noen
som helst krav om at den prisen som gis, også skal være konkurransedyktig,
ville det bidratt til å sløse bort folk flests penger, og det tror
jeg egentlig ikke Fremskrittspartiet mener vi skal gjøre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener det skal være balanse mellom bl.a.
pris og kvalitet, og det mener jeg at helseforetakene klarer å finne
ut av på egen hånd. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018212">
            <A>
              <Navn personID="STIA">
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:13:25]:</Navn> Når vi ser at gode
tilbud blir avviklet ute i rehabiliteringstjenesten fordi de ikke
lenger passer inn i anbudsbeskrivelsene, f.eks. fordi man ønsker
å ta ned volumet på døgnkapasitet, har man vridd denne terskelen
for langt over på pris – kanskje ikke utelukkende, men for høyt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det andre leverandørene peker på, er at anbudene
ofte rammes så kraftig inn at de ikke får anledning til å kunne
drive tjenesteutvikling og kunne utvikle nye metoder og nye måter
å gjøre ting på. Når det f.eks. er snakk om å kjøpe bare noen få
hundretalls enkeltoperasjoner framfor å kunne levere på et helhetlig
tilbud, mener da statsråden at man legger til rette for at alle
disse kreftene kan være med og både ta ned kostnader og utvikle
tjenestene? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018214">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:14:29]:</Navn> Jeg mener absolutt
det er rom for mer bruk av innovative anskaffelser. Der synes jeg
representanten har et godt poeng, for i anbud og anskaffelser kan
en ha veldig definerte krav på nøyaktig hva som skal leveres. Alternativet
til det er i større grad å be om hva en skal oppnå, og så vil ulike
aktører, ideelle og private, kunne konkurrere om den beste oppgaveløsingen.
Dette har jeg allerede drøftet med bl.a. representanter fra privat sektor,
og her mener jeg det er et potensial for å jobbe videre. </A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten sa at i rehabiliteringsanskaffelser
har man vridd fokuset bort fra døgnkapasitet, og så knytter representanten
det til dårligere kvalitet. Jeg er helt uenig. Det er faglige vurderinger
som ligger til grunn for denne anskaffelsen, og den faglige utviklingen
over år har vært å gå noe bort fra døgnbehandling og over til poliklinisk
behandling, over til behandling der hvor pasienten bor. Riksrevisjonen
har bl.a. vært veldig opptatt av at vi må følge den faglige utviklingen. Det
er det fullt mulig å gjøre uten at det går på bekostning av kvaliteten.</A>
          </Replikk>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Morten Stordalen</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Replikk Id="i1018216">
            <A>
              <Navn personID="STIA">
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:15:35]:</Navn> Når vi er ute og treffer
dem som har disse tilbudene, og når vi ser at det faktisk er snakk
om å avvikle kvalitativt gode tilbud, vet vi også at det er en annen
virkelighetsoppfatning ute i tjenestene enn det vi hører fra statsråden
her i Stortinget. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også en annen stor utfordring innenfor
vår helsesektor, som er veldig kvinnedominert. Hvis man leverer
ingeniørtjenester eller entreprenørtjenester, kan man starte opp
for seg selv og utfordre det man synes er galt i det offentlige
tilbudet, og komme med en bedre løsning. Når det er så lavt volum
på tilgang til å kunne levere anbud innen helse- og velferdstjenester,
er ikke statsråden bekymret for at det blir sånn at det i den mest
kvinnedominerte sektoren ikke er mulighet til å kunne starte en
egen virksomhet, og å kunne levere og bygge et eget tilbud som man
har eierskap til?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018218">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:16:43]:</Navn> Det er jo fullt
mulig å starte en virksomhet basert på både små og store kontrakter.
Mange virksomheter har også avtale med flere. Når representanten
viser til disse kontraktene med tre–fire måneders varighet, antar
jeg at han viser til noen enkeltavtaler som er inngått med store
private helseforetak i forbindelse med Ventetidsløftet. Dette utgjør
bare en forsvinnende liten del av deres omsetning. Det er ingen
av dem som står på de avtalene alene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kan gjerne diskutere rehabilitering, det
skjønner jeg at vi også skal komme tilbake til, men jeg legger merke
til at representanten nærmest utelukkende bruker eksempler fra dem som
har tapt en konkurranse. Det kan jo være litt nyttig også å lytte
til dem som faktisk vant konkurransen – det kan jo tenkes at de
leverer bedre på pris og kvalitet, og at det var derfor de ble valgt.
I alle anskaffelser er det sånn at noen vil vinne, og noen vil tape,
men vi kan ikke både være for dem som vinner, og samtidig være for
dem som taper. Da får vi mer tjenester enn det egentlig er grunnlag
for, og det er å sløse med folks skattepenger. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018220">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [11:18:01]:</Navn> I svarbrevet til komiteen
skriv statsråden at helseføretaka har eit sjølvstendig ansvar for
å sørgja for nødvendige spesialisthelsetenester og må gjera konkrete
og faglege vurderingar av anskaffingsform, konkurransestruktur og
kontraktslengde, og spørsmål om reservasjon må vurderast lokalt
og konkret. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg meiner at dette er eit politisk ansvar,
og dersom ein vil styrkja ideell sektor i helsetenestene i Noreg,
må ein òg visa politisk vilje. Det er faktisk mindre klart om statsråden
ønskjer ideell vekst enn det som har vore føringa til føretaka i 2018,
2019 og 2020, der det kom krav om at dei skulle auka den ideelle
delen av spesialisthelsetenesta. Spørsmålet mitt er om statsråden
er ueinig i det som har vore oppdragskrava før. Ønskjer statsråden
at den ideelle delen skal aukast i helseføretaka?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018222">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:19:05]:</Navn> Jeg mener at de
offentlige helseforetakene bør forbeholde konkurranser for ideelle
der hvor det er hensiktsmessig, men det betyr ikke at alle tildelinger
kun skal skje til ideelle. Det mener jeg vil være feil. Her må vi
også være pragmatiske. Jeg er veldig glad for at den høyesterettsdommen
som vi nå har, slår tydelig fast at det er fullt mulig å stille
disse kravene. Grunnen til at de offentlige helseforetakene stilte
dette i bero, var at det var uavklart rettstilstand. Nå har vi en
avklart rettstilstand. Det kommer vi selvfølgelig til å følge opp
i styringsdialogen med sykehusene og selvfølgelig også i oppdragsbrevene
til sykehusene, og der hvor det er hensiktsmessig å reservere anskaffelsene
til ideelle, forventer jeg at de offentlige helseforetakene gjør
det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg kan legge til at av de om lag 18,5 mrd. kr
som offentlige helseforetak kjøper private tjenester for i dag,
er den store, store brorparten fra ideelle aktører. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018224">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [11:20:08]:</Navn> Ser vi på nabolanda våre,
er det ikkje slik at Noreg er flinkast i klassen til å ta i bruk ideelle.
Danmark har eit mykje meir integrert samarbeid med ideell sektor,
mens Sverige på den andre sida har stor bruk av private kommersielle.
Det vil bety at det er mogleg òg for Noreg å få ein ideell vekst,
og eg er bekymra for at det i det anbodssystemet som er no, vil
vera vanskeleg for ideell sektor å overleva på sikt om ein ikkje
har ein politisk vilje og eit system som gjer at ein på mange ulike
måtar sørgjer for ein ideell vekst. Eg høyrer statsråden seia at
ein skal ta i bruk reserverte konkurransar der det er hensiktsmessig,
men eg vil igjen spørja: Synest statsråden at det er viktig å få
til ein ideell vekst innan helse- og omsorgstenestene, eller meiner
han at det på ein måte er det same, berre ein vurderer det lokalt?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018226">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:21:07]:</Navn> Det viktigste er
at vi ivaretar sørge-for-ansvaret som Stortinget har vedtatt, og
at innbyggerne våre får gode helsetjenester, og det er det offentlige
som kommer til å levere de aller fleste av disse helsetjenestene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er grunnleggende veldig positiv til at
offentlige sykehus og offentlige helseforetak også samarbeider med
både ideelle og private. I noen tilfeller vil det være helt opplagt
at det er ideelle som kan levere det beste tilbudet – på noen områder
er det fullt mulig og ønskelig og sågar noe vi skal gjøre, nemlig
reservere konkurransene for ideelle – mens det for andre anskaffelser
er naturlig at både ideelle og private kommersielle kan konkurrere
om disse oppdragene. Det handler litt om hvilket fagområde det er,
hvor mange aktører det er i markedet som kan tilby dette, hva som
er hensiktsmessig, og ikke minst hva som gjør at vi får best pris
og best kvalitet, ettersom dette er ressurser som skal prioriteres
ut fra vår felles helsetjeneste. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg følger opp det som regjeringen har sagt,
både i erklæring, i stortingsvedtak og ellers, og nå som denne rettstilstanden
også er avklart, er det også mye enklere for helseforetakene å følge
det opp.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018228">
            <A>
              <Navn personID="SEA">
Seher Aydar (R) [11:22:22]:</Navn> Statsråden sa ideelle og andre
private aktører. Jeg antar at statsråden mener kommersielle aktører,
altså dem som kan ta ut penger fra tjenestene våre. Jeg har to konkrete
spørsmål i forbindelse med det, for i helsetjenestene nå er det
stort press på at hver eneste helsekrone må prioriteres nøye. Da
lurer jeg på hvorfor helseministeren mener at det er riktig at helsekroner
kan tas ut av helsetjenestene og gå til kommersielle aktører. Det
er det ene konkrete spørsmålet som jeg håper helseministeren vil
svare på. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det andre jeg lurer på, gjelder at helseministeren
sier at man vil reservere anbud til ideelle der det er hensiktsmessig. Mitt
spørsmål er: Hvor er det hensiktsmessig å la kommersielle slå seg
løs i helsetjenestene våre og ta ut penger fra helse? Det er jo
det som er hele poenget med å være kommersiell, ellers hadde de
vært ideelle. Er det i rusomsorgen, er det i psykisk helse, er det
i rehabilitering? Hvor er det hensiktsmessig å la kommersielle slå
seg løs?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018230">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:23:23]:</Navn> Representanten
vet veldig godt at det ikke er regjeringens politikk at kommersielle
skal «slå seg løs» i den offentlige helsetjenesten. Jeg har vært
tydelig fra dag én på at når bruk av private for å få ned ventetidene
skjer etter avtale med de offentlige helseforetakene, skal det være
offentlig finansiert, offentlig styrt og offentlig organisert. Det
er hele premisset for Ventetidsløftet, som også de private og ideelle
aktørene har sluttet seg til. Det er ingen som skal slå seg løs. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er nå engang sånn at når vi velger å invitere
private tilbydere til å levere enkelte helsetjenester, er det viktig
at de leverer ut fra kvalitet, og at de leverer ut fra pris, sånn
at vi får mest mulig helse igjen for hver krone. Det kan både ideelle
og kommersielle levere, akkurat som de også leverer legemidler, medisinsk-teknisk
utstyr og en rekke produkter og tjenester, og Helse-Norge hadde
stoppet opp hvis ikke vi fikk levert dette.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er ikke så kategorisk på dette som representanten
her; jeg mener vi må finne pragmatiske løsninger som styrker vår felles
helsetjeneste.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018232">
            <A>
              <Navn personID="SEA">
Seher Aydar (R) [11:24:29]:</Navn> La meg prøve å formulere det
som er hovedspørsmålet, på nytt. I helsetjenestene er det store
prioriteringer om hver eneste helsekrone. Kommersielle aktører kan
være både norske eiere og også ganske mange internasjonale finansfond.
Hele poenget med å være kommersiell er at man tar penger ut av tjenesten
og til egen privat berikelse, enten det er gjennom et finansfond
eller gjennom norske eiere. Spørsmålet mitt er: Hvorfor er det greit
at noen tjener penger på våre offentlig finansierte helsetjenester
– om det er rus, rehabilitering, psykisk helse eller for så vidt
sjekking av om folk har kreft, som jo har blitt avslørt i Helse
sør-øst?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018234">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:25:26]:</Navn> De offentlige helseforetakene,
på lik linje med alle andre offentlige virksomheter, kjøper både
varer og tjenester fra private aktører i stor skala. Sånn har vi
alltid gjort det i Norge. Det er jo ikke noe uvanlig med det. Medisinsk-teknisk
utstyr er som regel fra private leverandører, medisiner kommer fra
private leverandører, mange av tjenestene kommer fra private leverandører,
journalsystemer kommer fra private leverandører. Det er ikke noe
nytt. Det er en del av vår blandingsøkonomi og den modellen vi har
bygget i Norge. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke noe mål for meg at de offentlige
sykehusene skal kjøpe mest mulig privat. Jeg er opptatt av at de
skal drives på en effektiv og rasjonell måte, og at det er den offentlige helsetjenesten
som skal behandle de aller fleste pasientene. Samtidig tror jeg
også at samarbeid er bra, for å fremme innovasjon, for å fremme
effektiv ressursutnyttelse og for å bruke kapasitetene som er tilgjengelige,
i alle deler av helsetjenesten vår. Så lenge det er offentlig finansiert,
offentlig styrt, offentlig organisert og skjer etter avtale med
de offentlige sykehusene, ser jeg altså ingen problemer med det.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018236">
            <A>
              <Navn personID="IDARSE">
Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:26:40]:</Navn> Jeg må si at jeg egentlig
blir ganske bekymret av måten statsråden omtaler de ulike aktørene
i helsevesenet på, og det er nettopp denne måten å omtale ideelle
på som gjør at ideelle nå blir skvist ut. Tidligere i replikkordskiftet
sier statsråden at det dreier seg om pris og kvalitet, som om det
på en måte er det eneste som betyr noe, men de ideelle er viktige
aktører fordi de også har en egenverdi. Det har en egenverdi at
vi har ideelle aktører. De bringer med seg noe annet, spesielt i
deres verdigrunnlag. Da handler det faktisk ikke bare om pris og
kvalitet i en tjeneste. Det handler også om at vi skal ha ulike
aktører som kommer inn med ulike perspektiver, også inn i helsetjenesten,
og det er viktig for folk å kunne benytte det når de trenger det,
på ulike måter. Derfor er mitt spørsmål til statsråden om statsråden
er enig i at ideelle skiller seg ut og har en egenverdi, og om det
er et mål å ta i bruk flere ideelle aktører i helsevesenet.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018238">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:27:45]:</Navn> Med fare for å
gjenta meg selv: Jeg sa at ideelle bidrar til kvalitet, mangfold
og langsiktighet, og de er et viktig supplement til de offentlige
tjenestene. Regjeringen deler målet om å styrke ideelle aktørers
rolle, og vi følger opp og utnytter handlingsrommet i regelverket
aktivt. Altså er jeg enig i dette.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er likevel ikke så kategorisk at jeg mener
man kan sette et veldig skarpt skille mellom ideelle og andre private aktører
i alle sammenhenger. Noen steder mener jeg det er veldig hensiktsmessig
å gjøre det, men andre ganger er det ikke så hensiktsmessig å gjøre
det. Da må vi ikke bli mer katolske enn paven i disse spørsmålene.
Det er mitt poeng. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er ikke enig i at ideelle skvises. Jeg
vet ikke hvor representanten har det fra. Vi har bl.a. en større
anskaffelse innen rusbehandling i Helse sør-øst som Stortinget var
veldig kritisk til. Der tror jeg ni av ti kontrakter gikk til ideelle.
Vi har en rehabiliteringsanskaffelse nå hvor en lang rekke kontrakter
har gått til ideelle. Av de 18,5 mrd. kr de offentlige sykehusene
bruker på kjøp av private tjenester i året, går mesteparten til
ideelle. Skvises gjør de altså ikke, men vi skal styrke dem framover.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:28:48]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018240">
            <A>
              <Navn personID="TRV">
Truls Vasvik (A) [11:29:11]:</Navn> Representanten Abrahamsen og
FrP langer som vanlig ut mot regjeringen og helseforetakene om at
kvalitet ikke vektes høyt nok i anbudskonkurransen. Det er en helt
ærlig sak å mene, men det blir litt hult når FrP stemmer imot følgende
forslag i Dokument 8:30 S for 2025–2026: </A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag til hvordan anbudsprosessene i større grad
kan ivareta kvalitet og behovet for kontinuitet.» </A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Det er for øvrig et forslag fra Høyre som fikk
flertall med én stemmes overvekt i denne salen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi flytter politikk ved å stemme for det vi
er for, og mot det vi er imot. FrP velger altså å stemme imot å
vekte kvalitet tyngre. Det er verdt å merke seg.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018242">
            <A>
              <Navn personID="SEA">
Seher Aydar (R) [11:30:13]:</Navn> Det er ingen tvil om at FrP snakker
med to tunger, for vi har fremmet flere forslag på Stortinget som
FrP har stemt imot, når det gjelder både ideell vekst, de ideelles
situasjon knyttet til rusanbudene i Helse sør-øst, og at kvalitet
skal veies tyngre – men la oss legge det til side.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har lyst til å følge opp det helseministeren
sa i replikkvekslingen i stad. Jeg spurte konkret hva helseministeren
synes om at penger som er bevilget til helse, går til privat berikelse.
Da svarer helseministeren om medisinsk utstyr, medisiner osv., men
det er egentlig ikke det jeg spør om, og det vet helseministeren
utrolig godt. Her behandler vi en sak om å reservere anbud for ideelle.
Mitt spørsmål er: I hvilke typer anbud er det hensiktsmessig at
det ikke kun er ideelle, men at kommersielle får lov til å konkurrere
mot ideelle? Jeg lurte på om det var rehabilitering, om det var
rus, om det var psykisk helse eller om det var noe annet. Det er
det ene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det andre er at når vi snakker om kommersielle
aktører som driver helsetjenester, kan det f.eks. være Norlandia
som driver et sykehjem, det kan være Aleris, det kan være noen helt
andre, det kan være ulike selskaper som er eid av internasjonale
oppkjøpsfond, som får penger av det offentlige for f.eks. å drive
et tilbud. Det er det jeg spør om. Spørsmålet er: Hvorfor er det
greit at kommersielle aktører tar ut penger som er bevilget til
helsetjenester, og putter dem i egen lomme? Det er det konkrete
spørsmålet. Jeg håper helseministeren kan svare på det, for det
finnes ingen gode grunner til at de ganske hardt pressede helsetjenestene
våre og de få helsekronene, som må prioriteres hardt, skal havne
i private lommer. Det er spørsmålet. Det handler om dem som driver,
altså driften av ulike helsetjenester.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg må også innrømme at jeg blir litt oppgitt,
for helseministeren klarer ikke å lage et tydelig skille mellom
ideelle og kommersielle aktører og faktisk være like prinsipiell
som en helt vanlig sosialdemokrat burde kunne være, og si at våre offentlige
velferdstjenester skal være offentlig finansiert – der er vi enige,
ikke sant – men de skal også drives av offentlige og ideelle, og
at de kommersielle aktørene som har profittmotiv, egentlig ikke
har noe i helsetjenestene våre å gjøre. Det er egentlig det jeg
etterspør, ikke om medisinsk utstyr eller legemidler.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018244">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:15]:</Navn> Takk for utfordringen
fra representanten Aydar. Jeg tror dette bare er en så ærlig sak
at her har partiet Rødt og Arbeiderpartiet forskjellig syn. Det
er helt greit. I denne salen har vi partier som er veldig kritiske
til private innslag i offentlig velferd, og så har vi partier som
er veldig for at vi skal bruke veldig mye mer penger på private
innslag i offentlige velferdstjenester. Det er politikk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg forsøkte å svare på spørsmålet ved å si
at det ikke er så enkelt å slå fast at én type fagområde alltid
kan reserveres for det ene eller det andre, fordi det vil avhenge
litt av hvilke typer tjenester det er en ønsker å anskaffe, og hvor
i landet det er. Det kan f.eks. tenkes at det er ønskelig fra offentlige
sykehus å kjøpe private tjenester i en landsdel for å unngå lang
reisevei for pasientene, og der finnes det kanskje ikke nok – eller ingen
– ideelle aktører, det finnes bare en privat aktør. Skal vi da la
være å bruke det tilbudet fordi tilbudet ikke finnes? Det synes
jeg blir litt for dogmatisk, men jeg har full respekt for dem som
mener noe annet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor er mitt klare utgangspunkt at det er
vår felles helsetjeneste som har ansvar for pasientene. Det er de
offentlige sykehusene som må vurdere hvor mye privat kapasitet de
har behov for. Det må være offentlig finansiert, offentlig prioritert og
offentlig organisert. Jeg ønsker at de offentlige sykehusene skal
reservere konkurranser for ideelle der hvor det er hensiktsmessig.
Jeg tror at i en del saker vil det være hensiktsmessig, og så vil
det være andre eksempler på anskaffelser hvor det ikke er like hensiktsmessig.
Det viktigste for meg er at flest mulig pasienter får god behandling.
De aller fleste får det i våre offentlige sykehus, og noen får det
også blant ideelle og private tilbydere. Sånn har det alltid vært
i Norge, og sånn tror jeg det kommer til å fortsette i Norge også.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig at vi tar godt vare på alt helsepersonellet vårt,
for det er den mest begrensende faktoren vi har framover. Da er
det viktig for oss at vår felles helsetjeneste er et attraktivt
arbeidssted, og at helsepersonellet har lyst til å jobbe der.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det tredje prinsippet er at når det da er behov
for å kjøpe ideell eller privat kapasitet, er jeg opptatt av at
de offentlige sykehusene må gjøre det når de mener det er behov
for det. Da må de også ha litt fleksibilitet og litt mulighet til
å tilpasse disse anskaffelsene ut fra hvilke behov de har lokalt.
Alternativet kunne være å se for seg at vi satt i Oslo og detaljstyrte
alle disse anskaffelsene og bestemte ned på detaljnivå hva sykehus og
offentlige helsetjenester i alle deler av vårt langstrakte land skal
anskaffe, men jeg tror ikke at det nødvendigvis ville ha gitt oss
bedre helsetjenester. Derfor har jeg tillit til at de offentlige
sykehusene forvalter dette på en god måte.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018246">
            <A>
              <Navn personID="KEI">
Kristian August Eilertsen (FrP) [11:36:25]:</Navn> Det var innlegget
fra representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet som fikk meg til å
tegne meg. Representanten hadde en veldig selektiv historiefortelling
da han henviste til hvordan Fremskrittspartiet stemte i forbindelse
med Dokument 8:30 S, som omhandlet rehabilitering. Det forslaget
representanten henviste til at Fremskrittspartiet hadde stemt mot,
var en form for avledningsmanøver for å prøve å unngå det flertallet som
hadde etablert seg med tanke på å gripe inn i anskaffelsene som
pågikk – og fortsatt pågår – innenfor Helse Midt-Norge RFH og Helse
sør-øst RHF. Det var bakgrunnen for at Fremskrittspartiet ikke stemte
for det forslaget, men stemte for et langt bedre forslag, som i
enda større grad ivaretar hensynet til pasientene, og at pris ikke
skal vektlegges høyere enn kvalitet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Sånne generelle avledningsmanøvrer lar vi oss
ikke forlokke til å være med på. Vi står opp for pasientene, står
opp for tilbudet som er der, og står opp for institusjonene, heller enn
å gå med på de krumspringene. Derfor valgte vi å stemme imot forslaget
og stemte for det forslaget vi var en del av fra komiteen. Neste
gang representanten skal fortelle om hva som har skjedd i tidligere
saker, håper jeg han forteller hele historien, ikke bare den delen
som passer hans egen agenda.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018248">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [11:38:01]:</Navn> Først vil eg varsla at vi kjem
til å stemma for forslag nr. 7, frå Kristeleg Folkeparti, om å greia
ut i kva grad anbodsprosess er eigna for å sikra eit godt tverrfagleg
spesialisert behandlingstilbod. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg synest innlegga og svara i replikkrunden
frå statsråden er ganske oppsiktsvekkjande. Eg trudde vi hadde ei
felles oppfatning av at ideell sektor var noko anna enn privat kommersiell
sektor. Eg oppfattar svara frå statsråden slik at for regjeringa
er det eigentleg det same. Ja, dei kan vera med på reservert anbodskonkurranse
der det er hensiktsmessig, men statsråden kan ikkje seia kva tid
han meiner det er hensiktsmessig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er eigentleg ny politikk frå Arbeidarpartiet.
Då eg var statsråd i Barne- og familiedepartementet, hadde vi ein veldig
felles politikk for å auka den ideelle andelen i barnevernet, og
det trudde eg òg gjaldt på helse- og omsorgsområdet, men då forstår
eg at eg har tatt feil. </A>
            <A Type="Minnrykk">I 2016 fremja Senterpartiet ei sak for Stortinget
om å setja eit mål om å auka ideell andel i helse- og omsorgstenestene og
be regjeringa koma tilbake igjen med kortsiktige og langsiktige
tiltak for å nå det. Det forslaget vart einstemmig vedtatt i Stortinget,
inkludert Arbeidarpartiet, mens no har vi altså ein statsråd som
ikkje klarer å svara på om han synest det er viktig med ideell vekst
i helse- og omsorgstenestene. Det er jo greitt å høyra ærlege ord
om det, men eg må seia at eg er ganske skuffa. Ut frå det som er
sagt, vil jo formuleringa om at helseføretaka skal bruka reserverte
konkurransar der det er hensiktsmessig, ikkje få den krafta bak
seg når føretaka forstår at det ikkje er så veldig viktig for politisk
leiing om ein får til ein vekst eller ikkje, fordi det er andre
ting som er meir avgjerande. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg meiner at vi faktisk må forfølgja denne
saka vidare. Eg meiner at vi må sørgja for at helseføretaka får
i oppdrag å jobba for ein auka ideell andel i helse- og omsorgstenestene, på
same måten som vi jobbar felles for det i barnevernstenestene, og
òg i andre tenester, fordi det er viktig. Eg er nok meir uroleg
for framtida til ideell sektor enn det statsråden og regjeringa
er, og difor må vi få støtte frå Stortinget til å jobba meir med
rammevilkåra for ideell sektor framover. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018250">
            <A>
              <Navn personID="IDARSE">
Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:41:17]:</Navn> Jeg må også si at jeg
er ganske skuffet over statsrådens svar i replikkordskiftet og debatten
her. Det er greit at man har et talepunkt som man refererer til,
men det som faktisk står igjen som det store budskapet, er at her
er regjeringen og FrP og Høyre egentlig helt enig i hvordan ulike
aktører er på helsesiden. Det spiller ingen rolle hvem som leverer
en tjeneste, så lenge det er billigst og det svarer på anbudsdokumentet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det står i sterk kontrast til hvordan vi har
forstått ideell sektor, og hvordan det er viktig å forstå ideell
sektor for å legge til rette for vekst. Men selvsagt: Hvis det ikke
er viktig for regjeringen at det finnes ideelle aktører, da er det
heller ikke viktig hvem som leverer tjenestene, at ideell sektor
opprettholdes, eller at det er vekst i ideell sektor. </A>
            <A Type="Minnrykk">Da kan man jo også forstå hvorfor Arbeiderpartiet
ikke mener at man bør ta i bruk ideell sektor istedenfor å opprette offentlige
tilbud som er i direkte konkurranse med de ideelle. Men har ideelle
en egenverdi på bakgrunn av verdigrunnlag, på bakgrunn av at man
ikke tar ut profitt, ja, da må også ideell sektor sikres. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ideell sektor har også andre forpliktelser
enn private aktører, gjerne andre pensjonsavtaler, andre langsiktige
avtaler, som gjør det vanskeligere å konkurrere på lik linje med
private, og nettopp derfor har det vært så viktig å sikre egne konkurranser.
Nettopp derfor har Oslo tatt det i bruk. Det i prinsippet å støtte
at det er egne konkurranser, men si at det skal tas i bruk der det
er mest mulig hensiktsmessig – da frykter jeg at det bare er noe
som vil stå på papiret, og noe man ikke reelt sett ønsker å ta i
bruk. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018252">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:45]:</Navn> Det er bra at saken
skaper engasjement, men jeg synes ikke vi skal tillegge hverandre
meninger eller motiver vi ikke har, ei heller tolke uttalelser i
verste mening. Hvis det er behov for at jeg nok en gang skal si
hvor viktig de ideelle er i offentlig tjenesteyting, så halleluja
for de ideelle! Jeg er veldig for ideelle. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også minne om at det Stortinget vedtok
for ikke så veldig lenge siden, er at vi til og med skal ha reserverte
anbudskonkurranser der bare ideelle får lov til å konkurrere. Jeg husker
ikke helt eksakt, men jeg tror Høyre og Fremskrittspartiet stemte
imot det. Da er det litt rart at representanten fra KrF sier at
det er ingen forskjeller mellom partiene her, for det er det tross
alt. Det høres jo nesten ut som at jeg har stått her og sagt at
vi dermed skal reservere konkurranser for bare kommersielle. Jeg
mener vi skal reservere konkurranser for ideelle der det er hensiktsmessig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så sier representanten at jeg ikke har gitt
eksempler på det, men jeg har jo det. Hvis vi f.eks. er i distriktene,
og det ikke finnes ideelle tilbydere som kan levere en bestemt tjeneste
uten at pasienten får veldig lang reisevei, skal vi da ikke forholde
oss til det og ikke anskaffe den tjenesten, som innbyggerne våre
hadde hatt glede av? Eller bør vi i de tilfellene kunne si: Ok,
her er det ikke relevant eller realistisk å stille et slikt krav? </A>
            <A Type="Minnrykk">Det kan også gjelde innenfor enkelte deler
av somatikken, f.eks., for å få ned ventetidene der, hvor vi har
både ideelle og private tilbydere, som begge kan levere. I de tilfellene bør
man kanskje tenke at begge to skal kunne levere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er heller ingen grunn til å så tvil om
at regjeringen kommer til å følge opp det Stortinget har vedtatt.
Jeg er veldig for å følge opp det Stortinget har vedtatt, men det
at Helse sør-øst og andre har vært litt avventende fordi vi har
hatt en uavklart rettstilstand, må vi forholde oss til. Jeg kan
jo ikke be offentlige sykehus om å gjøre noe som vi fortsatt ikke
vet om er lov å gjøre eller ikke. De må jo følge norsk lov, og nå
har vi fått en høyesterettsdom – jeg er veldig glad for det – som
slår fast at det er fullt mulig innenfor dagens rettslige rammer, hvis
man gjør det på riktig måte, å reservere disse konkurransene for
ideelle. Og som jeg sa i mitt første innlegg i dag, kommer regjeringen
selvfølgelig til å følge opp det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ideelle leverer i dag mange gode tjenester
til de offentlige sykehusene. De vil også i framtiden levere mange
gode tjenester til de offentlige sykehusene. For min del synes jeg
bare det er positivt om de framover kommer til å levere mer til
de offentlige sykehusene. Da mener jeg at det er sakens realiteter vi
må diskutere. Så får vi heller være uenige om akkurat hvor stort
innslaget av private ideelle i helsetjenesten vår skal være, men
vi trenger ikke å lage uenigheter som sannsynligvis ikke er der.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:46:47]:</Navn> Representanten
Seher Aydar har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018254">
            <A>
              <Navn personID="SEA">
Seher Aydar (R) [11:46:58]:</Navn> Jeg synes det er litt spesielt
at helseministeren framhever kjøp av somatiske tjenester på en dag
som denne, når det har blitt avslørt hvordan kommersielle aktører
– som presser ned arbeidsvilkårene og derfor også bemanningen –
har oversett mange tilfeller av mennesker som har kreft. Aftenposten
har slått det opp i dag, og det har kommet i flere aviser. Dette
viser egentlig at den enorme økningen i kjøp av kommersielle tjenester
har bidratt til at man har mistet mer kontroll, i stedet for at
det offentlige skal ta ansvar for å bygge opp tilbudene til menneskene
som trenger det, sånn at man ikke får f.eks. forsinket kreftdiagnose.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så er det en realitet at bruk og kjøp av kommersielle
tjenester har økt de siste fem–ti årene, og med det også risikoen for
at det offentlige ikke alltid har full kontroll på det som skjer.
Dette er snakk om mennesker som faktisk er i en sårbar situasjon
og trenger at helsetjenestene fungerer som de skal gjøre, og ikke
outsources til kommersielle aktører som er ute etter å tjene penger.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:47:59]:</Navn> Representanten
Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018256">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [11:48:16]:</Navn> Ideelle representerer jo fagmiljø
i heile Noreg som er bygde opp over mange år, og som kan rivast
ned ganske fort om dei ikkje får dei rammene dei har behov for.</A>
            <A Type="Minnrykk">Statsråden meiner at vi tillegg han meiningar
og oppfattar han feil. Vi er fleire her i salen som reagerer på
det som har vorte sagt. Mitt spørsmål er eigentleg ganske enkelt:
Meiner statsråden at det er viktig at vi klarer å styrkja ideell
sektor i Noreg – eigentleg på kostnad av dei kommersielle? Eg spurde om
det to gonger i replikkordskiftet, og statsråden klarte ikkje å
svara tydeleg på det. Den klare oppfatninga er at det er andre ting
som er viktigare. Det betyr ikkje at det ikkje nokre plassar i landet
ikkje finst ideelle; da kan ein ikkje bruka dei. Men vil statsråden
styrkja ideell sektor i Noreg eller ikkje? Det var spørsmålet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:49:22]:</Navn> Kanskje får
vi svar på det.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018258">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:30]:</Navn> Takk for debatten
og for utfordringen. Da skal jeg si ordrett det jeg sa i mitt første
innlegg i dag: «Regjeringen deler målet om å styrke ideelle aktørers
rolle». Punktum og takk.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:49:46]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1018260" voteringsDato="2026-05-07" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="2" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1018262" saksKartNr="3" sakID="200016">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 3</Uth> [11:49:50]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1018266">
              <A>Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen
om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling
Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus <Uth Type="RETT">(Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S
(2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:50:06]:</Navn> Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018268">
            <A>
              <Navn personID="FB">
Farahnaz Bahrami (A) [11:50:38]</Navn> (ordfører for saken): Jeg
takker alle medlemmer i komiteen for et godt samarbeid om denne
saken. Jeg takker også statsråden for et godt og fyldig svarbrev
og Den norske legeforening, Hovedorganisasjonen Virke, Arbeidsgiverforeningen
Spekter og Norsk Sykepleierforbund for deres gode innspill gjennom
skriftlig høring.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med dette anser jeg saken som framlagt og regner
med at de som står bak mindretallsforslagene, redegjør for dem.</A>
            <A Type="Minnrykk">Saken vi behandler i dag, handler om noe helt
grunnleggende: tryggheten til pasienter og ansatte i våre sykehus
– også i krise og krig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer
alvorlig og uforutsigbar enn på lenge. Derfor er det bred enighet
om at vi må styrke helseberedskapen. Spørsmålet er ikke om vi skal
gjøre det, men hvordan vi gjør det på en klok, treffsikker og ansvarlig
måte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet mener at tilfluktsrom og andre
beskyttelsestiltak er en viktig del av beredskapen. Samtidig må
vi erkjenne at beredskap er mer enn betong og rom. Det handler også
om personell, strømforsyning, vann, IKT, logistikk og evnen til
å opprettholde drift under svært krevende forhold. Derfor støtter
vi regjeringens tilnærming om å se dette i en helhetlig sammenheng.</A>
            <A Type="Minnrykk">Nå pågår det et omfattende arbeid med ny forskrift
for tilfluktsrom. Samtidig er det viktig at det gis en tidlig og
midlertidig avklaring for pågående og planlagte sykehusprosjekter,
dette slik at vi unngår unødvendige forsinkelser, omprosjektering
og økte kostnader – samtidig som beredskapshensyn ivaretas.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi mener det er helt avgjørende å få en grundig
kartlegging av behovet i eksisterende sykehus, av hva som finnes, hva
som mangler, og hva det vil koste å oppgradere eller etablere nye
løsninger. Dette må gjøres i tett sammenheng med det pågående forskriftsarbeidet,
slik at vi får en helhetlig og målrettet tilnærming.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et annet viktig poeng er finansiering. Arbeiderpartiet
er tydelig på at eventuelle nye krav ikke kan bli ufinansierte pålegg
som går ut over pasientbehandlingen. Dette er også tydelig understreket
av høringsinstansene, særlig Legeforeningen. Vi vil understreke
at etablering av tilfluktsrom kan innebære betydelige kostnader,
og at forslag som griper inn i budsjettforhandlingene, må håndteres
i budsjettprosessen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tar jeg opp forslaget Arbeiderpartiet
er med på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:53:40]:</Navn> Representanten
Farahnaz Bahrami har tatt opp det forslaget hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018270">
            <A>
              <Navn personID="JSB">
Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:53:54]:</Navn> Som barn av 1990-tallet
har jeg tilhørt en generasjon som har vært heldig, en generasjon
som har hatt både verdenskrig og kald krig på trygg avstand. Vi
vokste opp med en tro på at mennesket har lært. Verdens konflikter
merket vi kanskje aller først når nye klassekamerater kom inn fra
andre deler av verden, fra konflikter som jeg og mine søsken var
skånet fra. Men noe har skjedd. Verden har endret seg dramatisk,
og konfliktene i verden føles ikke lenger så fjerne. Vi må møte verden
slik den faktisk er, ikke slik vi ønsker den skal være, eller slik
den en gang var. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som følge av det må vi også endre hvordan vi
bygger sykehus. Norske sykehus er bedt om å forberede seg på krig. Helseberedskap
betyr bemanning, pasienttransport, vannforsyning, elektrisitet,
teknisk infrastruktur og ikke minst tilfluktsrom. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil takke forslagsstillerne for å ha fremmet
et viktig forslag. Fremskrittspartiet mener tilfluktsrom er en helt
sentral del av helseberedskapen, både for ansatte og pasienter. Krigen
i Ukraina har vist oss hvor sårbare sykehus er. Der blir sykehus
ofte militære mål. Tilfluktsrom vil aldri alene kunne trygge ansatte
og pasienter, men de mest kritiske pasientene, som ikke kan forlate
et sykehus, og ansatte som jobber med dem, må ha anledning til å
søke dekning i et tilfluktsrom. Pasientbehandling må kunne fortsette
selv om sykehuset blir satt ut av drift. Det er alvorlig at så mange
sykehus ikke har denne beredskapen i dag. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ett år siden Stortinget vedtok at plikten
til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnføres, men fortsatt har
ikke regjeringen kommet tilbake med en forskrift som avklarer hvordan det
skal løses, ei heller for sykehus. Flere sykehus står nå overfor
store investeringer. Det skal bygges nye sykehus, og eksisterende
sykehus skal bygges på. Et eksempel er Kalnes sykehus i Østfold,
der det skal investeres for milliarder av kroner. Det er vi veldig
glad for, men tilfluktsrom er ikke en del av planene. På sykehuset
er de utålmodige, og de har vært det lenge. De har bedt om en avklaring
om tilfluktsrom, og de har gjort det gjentakende og lenge. Kommer
ikke avklaringen raskt, vil sykehuset bygges uten tilfluktsrom.
Det mener jeg vil være en katastrofe. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiets trenering av avklaring for
Kalnes sykehus kan komme til å bli kostbart for skattebetalerne,
for hvis beslutningen om dette drøyer, kan prislappen på et tilfluktsrom
mangedobles, rett og slett fordi den ikke tas i tide. </A>
            <A Type="Minnrykk">Våre naboland ruster opp. Norge venter. Det
kan ikke Fremskrittspartiet akseptere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar med det opp de tre forslagene Fremskrittspartiet er
med på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:56:45]:</Navn> Representanten
Julia Brännström Nordtug har tatt opp de forslagene hun refererte
til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018272">
            <A>
              <Navn personID="MAHAG">
Margret Hagerup (H) [11:56:55]:</Navn> Trygghet for pasienter og
ansatte ved norske sykehus er grunnleggende. I en tid med økt usikkerhet
rundt oss er det viktig å diskutere hvordan vi styrer beredskapen
i helsetjenesten. Høyre mener at tilfluktsrom er en viktig del av
denne beredskapen. Samtidig må vi sørge for at tiltakene vi vedtar,
gir best mulig sikkerhet uten å gå på bekostning av pasientbehandlingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Stortinget har allerede vedtatt at plikten
til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnføres. Likevel venter vi,
snart ett år senere, på at regjeringen skal ha klart et regelverk.
Det er vanskelig å forstå, for når Stortinget fatter vedtak i en
så viktig sak som beredskap, forventer vi oppfølging. Denne tregheten skaper
usikkerhet for sykehus som nå planlegges og bygges, og det er risiko
for at viktige beredskapstiltak blir utsatt eller blir dyrere enn
nødvendig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig er vi skeptiske til å innføre et generelt
og omfattende krav om tilfluktsrom ved alle sykehus før vi har et godt
faglig grunnlag. Sykehusene er ulike i både størrelse, funksjon
og geografisk plassering, og løsningene må derfor være fleksible
og tilpasset reelle behov.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må prioritere tiltak som gir mest mulig
beredskap for ressursene som brukes. Både tilfluktsrom, strømforsyning, vannforsyning,
IKT og tilgang på personell er beredskap. Vi må også understreke
at nye krav ikke kan komme som ufinansierte pålegg. Hvis kostnadene
veltes over på sykehusene, risikerer vi enda lengre helsekøer og
dårligere tilbud til pasientene. Det kan ikke Høyre støtte. Derfor
mener vi at det er riktig å få på plass et tydelig regelverk så
raskt som mulig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig å få en bedre oversikt over eksisterende
tilfluktsrom og hvordan dagens bygningsmasse kan brukes bedre i
en krisesituasjon. Oppgradering og smartere bruk av det vi allerede
har, kan i noen tilfeller gi raskere og mer kostnadseffektive forbedringer
i beredskapen. Høyre ønsker å styrke totalberedskapen i Norge, men
vi må gjøre det på en måte som både ivaretar sikkerheten og sikrer
gode helsetjenester. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi stemmer ikke for forslag til vedtak I, fra
bl.a. Arbeiderpartiet. Det er ikke fordi vi er imot at det skal
være beskyttelsestiltak, men vi mener at Stortinget allerede har
vedtatt at det skal bygges tilfluktsrom i nye bygg på over 1 000 m².
Vi kan ikke se at det er noe unntak for sykehus, og vi frykter dermed
at hvis en vedtar det første forslaget, er det en oppmykning av
det kravet som allerede foreligger, og at de kan komme i konflikt
med hverandre. Derfor støtter vi ikke det. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018274">
            <A>
              <Navn personID="KATLIE">
Kathy Lie (SV) [11:59:42]:</Navn> I mange år har Norge sovet i fred.
Det har bl.a. ført til at nye sykehus som er bygget de siste tiårene,
er bygget uten tilfluktsrom. Det har også ført til at eksisterende
tilfluktsrom, både i sykehus og ellers i samfunnet, ikke er vedlikeholdt,
ikke møter dagens krav eller brukes som lager, som bordtennisrom
eller til andre aktiviteter. </A>
            <A Type="Minnrykk">De siste årene har vi våknet til en stadig
mer urolig verden. Selv om vi fortsatt ikke tror det, er det ikke
lenger helt utenkelig at Norge kan utsettes for angrep. Det har
ført til et stort fokus på forsvar og beredskap. SV mener dette
fokuset må dreie seg om mer enn våpen. Skal samfunnet vårt fungere i
en krise eller krig, må den sivile beredskapen være på plass. Det
innebærer i høy grad en operativ helsetjeneste. Vi må derfor sørge
for at sykehusene våre også kan operere i krig og krise. </A>
            <A Type="Minnrykk">Å bygge tilfluktsrom koster penger, særlig
i allerede eksisterende sykehus. Det er viktig å sørge for beskyttelsestiltak for
helsepersonell og pasienter, men også å se på den totale helseberedskapen,
som omfatter personell, infrastruktur og forsyningssikkerhet. Når
det gjelder behov for tilfluktsrom, mener vi at det første vi må
gjøre, er å kartlegge hvilke behov vi har. Vi må se om det finnes
løsninger, og vi må finne ut hva dette kan komme til å koste. Så
trenger vi en plan for hvordan vi skal løse behovene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har selv jobbet i sykehus, og vi har aldri
snakket om tilfluktsrom. Det er egentlig litt rart. Det vi derimot
har snakket mye om, er kraftforsyning. Et sykehus uten strøm er
ikke operativt lenge. Derfor har alle sykehus reservesystemer for det.
Det jeg ikke var klar over, og som vi aldri snakket om på jobben
min, gjelder vann. Jeg ble litt sjokkert da jeg leste at et stort
sykehus som Ahus kun kan holdes i drift i seks timer hvis vanntilførselen
svikter. Derfor er det viktig at vi nå vedtar at alle helseforetak
skal inkludere beredskap for vanntilførsel i sykehus i sine beredskapsplaner.
Dette var en sjokkerende oppdagelse. </A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om vi mener tilfluktsrom er viktig, ser
vi ikke økonomisk mulighet for å kreve umiddelbar bygging av tilfluktsrom
i alle eksisterende sykehus, men vi mener nå at det er viktig å
gi føringer og avklaringer om tilfluktsrom i sykehus som skal bygges
framover. Vi mener også det må finnes finansieringsløsninger som
gjør at bygging av tilfluktsrom i sykehus ikke går på bekostning
av driften og pasientbehandlingen. Det kan vi kanskje se på å løse
når vi skal få en ny modell for finansiering av helsetjenesten vår.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslagene SV er med på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:02:42]:</Navn> Representanten
Kathy Lie har tatt opp de forslagene hun refererte til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018276">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [12:02:58]</Navn> (leiar for komiteen): Vi er
godt inne i totalberedskapsåret 2026. For eitt år sidan behandla
Stortinget ei stortingsmelding om totalberedskap, totalberedskapsmeldinga,
og i den saka vedtok Stortinget at plikt til å etablere tilfluktsrom
skal gjeninnførast. No er det gått eitt år, og det er framleis ikkje
fremja ei slik forskrift om tilfluktsrom – og da heller ikkje ei
forskrift som gjeld for sjukehus. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er eit faktum at ingen nye sjukehus dei
siste åra er bygde med tilfluktsrom. Det gjeld dei aller, aller
fleste av sjukehusa som er bygde dei siste åra. Vi har òg fleire
sjukehus under planlegging som heller ikkje er planlagde med tilfluktsromfasilitetar.
Før jul sendte styret i Helse sør-aust brev til departementet og
bedt om ei rask avklaring: Skal dei planleggja for tilfluktsromfasilitetar
i det nye Mjøssjukehuset, eller i det nye sjukehuset i Oslo, eller
skal dei ikkje det? Det hastar med ei avklaring. Det var grunnlaget
for at vi fremja dette representantforslaget, og eg kan med éin
gong ta opp forslaga til Senterpartiet i saka, som dessverre ikkje
får fleirtal. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjeld forslaga som får fleirtal, meiner
eg det nesten er eit paradoks når vi samanliknar kor tydelege Stortinget
var for eitt år sidan på at plikta til å etablera tilfluktsrom skal
gjeninnførast, med det som vi ser er ordlyden i forslag til vedtak I.
No er dette redusert til at Stortinget ber regjeringa «vurdere»
om nye sjukehus som anten skal planleggjast, eller som ikkje er
ferdig prosjekterte, «bør» sikrast nødvendige «beskyttelsesfasiliteter».
Det står ikkje tilfluktsrom, men beskyttelsesfasilitetar – og at
ein skal vurdere korleis det kan gjennomførast. Så skal det gjerast
ei «vurdering» av om det er mogleg og «hensiktsmessig» å inkludere
beskyttelsesfasilitetar i pågåande byggjeprosjekt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette forslaget kan eg ikkje stemma for, ikkje
eingong subsidiært, fordi det er ein så total avstand frå dette
og den tydelege plikta som Stortinget ga uttrykk for for eitt år
sidan – at ein skal gjeninnføra plikta til å etablera tilfluktsrom.
Det må sjølvsagt òg gjelda for sjukehus. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:05:53]:</Navn> Da har representanten
Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018278">
            <A>
              <Navn personID="SEA">
Seher Aydar (R) [12:06:09]:</Navn> Det er urovekkende at Norge fortsatt
bygger sykehus uten tilfluktsrom – og generelt med for dårlig plass.
Sykehusbygg skal også fungere når samfunnet er under press, men
likevel har vi de siste årene sett at nye sykehus bygges uten grunnleggende
beskyttelsesfasiliteter. Flere prosjekter som nå planlegges, går
dessverre i samme retning, og det bekymrer oss. For eksempel er
egentlig hele planen med Oslo universitetssykehus problematisk, men
det inkluderer også det med beskyttelse. </A>
            <A Type="Minnrykk">Tilfluktsrom handler ikke bare om trygghet
for ansatte og pasienter. Det handler også om at sykehusene skal
kunne opprettholde livsviktig behandling selv om deler av bygget
settes ut av spill. Derfor er det nødvendig at nye sykehus planlegges med
tilfluktsrom. Det kan gjøres på en måte som sikrer at kravene er
risikobaserte og forholdsmessige. Det er selvfølgelig forskjell
på et lokalsykehus og et stort regionsykehus. Geografi, strategisk
betydning og befolkningstetthet er naturlig å ta med i vurderingen,
men at det ikke gjøres i det hele tatt, er det vi setter spørsmålstegn
ved. </A>
            <A Type="Minnrykk">Én ting er klart: Tilfluktsrom kan ikke finansieres
ved å kutte i pasientarealer, i bemanningen eller i kjernefunksjoner. Sånne
investeringer må fullfinansieres, ellers går det direkte ut over
pasientbehandlingen, og det er også uheldig.</A>
            <A Type="Minnrykk">En forskrift som avklarer kravene, må selvfølgelig
komme på plass. Både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund peker
alle på det samme: Vi trenger klare regler og trygg finansiering,
og det håper vi at vi får i framtiden. </A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg må vi ta et oppgjør med dagens praksis
i Sykehusbygg HF. Modellen de bruker, der man legger inn forventninger
om effektivisering og overføring av oppgaver til kommunene, fører
til at nye sykehus bygges for små. Det er ikke bærekraftig, og det
er egentlig heller ikke realistisk eller mulig. Vi trenger sykehus
som faktisk er dimensjonert for framtidens behov, ikke for et teoretisk
effektiviseringsnivå som ingen har sett at funker i praksis. Det
er en ganske dårlig idé. </A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor må regjeringen sørge for nødvendige
justeringer i Sykehusbyggs modeller, sånn at nye sykehus får tilstrekkelig kapasitet
både for pasienter og ansatte. Det handler om både beredskap og
trygghet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Helt til sist vil jeg vise til at Rødt har
levert et forslag om pauserom, arbeidsrom og medbestemmelse for
de ansatte, som kommer til å behandles på Stortinget på et senere
tidspunkt. Så dette handler om at sykehusene må tilpasses behov når
det gjelder både helseberedskap, pasienter og de ansatte. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018280">
            <A>
              <Navn personID="IDARSE">
Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:09:20]:</Navn> Det er et alvorlig bakteppe
for saken vi behandler nå. Over lang tid har tilfluktsrom, i hvert
fall i min oppvekst, blitt sett på som en etterlevning fra en annen
tid, som noe det ikke ville være behov for lenger, siden krig i
Europa skulle være utenkelig. Situasjonen er jo dramatisk forandret,
og det må vi ruste oss for med bedre beredskap militært, i befolkningen
generelt og selvsagt også ved å styrke helseberedskapen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Tilfluktsrom og beskyttelsestiltak er en helt
sentral del av den beredskapen. Derfor er det også helt avgjørende
at vi får kartlagt behovene for tilfluktsrom i tradisjonell forstand,
men også for andre tiltak som er mulig å få på plass for bedre beskyttelse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Utgangspunktet er Stortingets vedtak, og det
står. Jeg mener at forslagene til vedtak i tilrådingen i denne saken
ikke svekker Stortingets vedtak, men snarere er et tillegg for både å
få styrket beredskapen, få på plass en kartlegging og også for å
se fleksibelt på hva slags typer tiltak som skal på plass for å
styrke beredskapen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også, som flere andre har vært inne
på, peke på forslaget om vann og vannforsyning til sykehus. Jeg
er veldig glad for at vi som samlet komité går inn for det forslaget.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018282">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:11:12]:</Navn> Norge står nå i
en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. Derfor
er det viktig og riktig å styrke vår samlede beredskap. Det handler
om å prioritere det viktigste først og bruke ressursene klokt og
raskt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Stortinget har vedtatt å gjeninnføre plikten
til å etablere tilfluktsrom, og regjeringen følger opp dette gjennom
arbeid med en oppdatert forskrift. Samtidig pågår det viktige vurderinger
i Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene om behovet for
beskyttelsesrom ved norske sykehus. Disse vurderingene skal bl.a.
si noe om dimensjonering i ulike deler av landet. Når det arbeidet
er ferdig, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen har igangsatt et arbeid med en
vurdering av sykehusprosjekter som ikke er planlagt med tilfluktsrom,
med bakgrunn i det generelle unntaket fra forskriften om tilfluktsrom,
som har vært gjeldende siden 1998. Dette gjelder bl.a. utbygging
på Kalnes. Vi vurderer om disse prosjektene, slik også komiteen
foreslår, likevel kan sikres nødvendige beskyttelsesfasiliteter.
Siden det ikke foreligger nye tekniske føringer for tilfluktsrom,
sees det nå på ulike løsninger. I dette arbeidet må vi søke å unngå
at sykehusene påføres ekstra unødvendige kostnader.</A>
            <A Type="Minnrykk">Stans og omprosjektering av bygg innebærer
risiko og kan også gi betydelig økte kostnader. Det samme gjelder
for pågående byggeprosjekter hvor det er inngått bindende avtaler
med entreprenører. Slike ekstrakostnader går i praksis ut over pasientbehandling
og andre viktige helsetjenester.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et alternativ er derfor å gjennomføre eventuelle
beskyttelsesrom som egne separate prosjekter når de faglige og regulatoriske
avklaringene er på plass. For nye sykehusprosjekter mener jeg det
er naturlig og ikke minst riktig at de fullt ut tilpasses nytt regelverk
og krav når disse foreligger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er helt avgjørende at tilfluktsrom i sykehus
ikke vurderes isolert. Beskyttelse av pasienter og personell må
ses i sammenheng med den totale helseberedskapen. For et sykehus
i krise og krig handler beredskap ikke bare om fysiske rom, men
også om evnen til å opprettholde drift: tilstrekkelig bemanning,
sikker tilgang på strøm og vann, robust elektronisk kommunikasjon,
fungerende logistikk og kapasitet til å håndtere masseskader. Dette
er forhold helseforetakene allerede i dag planlegger for.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeidet med nye føringer for beskyttelsesrom
i sykehus pågår nå med høy intensitet i flere departementer og forvaltningsorganer.
Målet er en helhetlig og realistisk beredskap som styrker helsetjenestene
våre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:14:00]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1018284">
            <A>
              <Navn personID="JSB">
Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:14:15]:</Navn> Jeg er fristet
til å si at dette innlegget har man hørt før. En skulle nesten tro
det var en reprise fra tidligere replikkrunder i salen: Arbeidet
med forskriften pågår, og når det er klart, vil statsråden komme
tilbake til Stortinget, osv., osv. Dette har vi hørt tidligere.
Lite har skjedd. Det virker ikke som om denne forskriften har hatt
noen som helst prioritet i departementene. Det har gått et år siden
det ble vedtatt at forskriften skal oppdateres, og vi venter fortsatt.
Hva er det som gjør at denne saken tar sånn tid?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018286">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:14:53]:</Navn> La meg først si
at dette arbeidet har høy prioritet. Det kan representanten være
helt trygg på. Det er veldig kompliserte spørsmål, for et tilfluktsrom
er ikke et tilfluktsrom. Jeg tror representanten er helt enig i
at vi ikke generelt bare kan si at det skal bygges tilfluktsrom
alle steder, uten at vi har vurdert om det er behov for det, hvilken
type sikring disse rommene skal gis, hvem som skal bruke dem, hvor
raskt de må kunne settes i drift, hvor de skal ligge, og om det
er begrunnet i sivile eller militære behov. Dette er et veldig komplisert
arbeid, og det er viktig at vi gjør det riktig, både fordi vi, som
det viktigste, må ha en ordentlig trygghet for befolkningen vår,
fordi vi må bygge og realisere prosjekter som er velfunderte og
godt begrunnede, og fordi dette potensielt vil ha enormt store kostnader.
Hvis vi gjør det på feil måte, vil det gå ut over andre viktige
prioriteringer i budsjettene våre. Derfor jobber vi så raskt vi
kan, og avklaring kommer om ikke så lenge.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018288">
            <A>
              <Navn personID="JSB">
Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:15:59]:</Navn> Statsråden stiller
de samme spørsmålene i sitt innlegg som han har stilt fra talerstolen
tidligere, og jeg blir oppriktig bekymret hvis det fortsatt ikke
er noen svar på disse spørsmålene. Sist gang jeg og statsråden debatterte
tilfluktsrom i denne salen, var på bakgrunn av at sykehusene hadde
varslet at det haster med en avklaring. Da ba statsråden oss som
er bekymret for dette, om å puste med magen – gravemaskinene står fortsatt
ikke på tunet. Han lovet at beslutningen vil komme tidsnok. Da er
jeg nysgjerrig på når tidsnok er, for dette var altså i januar,
og nå viser kalenderen og været der ute at det er mai måned, og
fortsatt er det ingen avklaring i saken. Hva mener statsråden selv
om regjeringens tidsbruk i denne saken, og hva tenker han om den
usikkerheten dette skaper for dem som nå skal bygge sykehus?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018290">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:16:54]:</Navn> Jeg deler ikke
den virkelighetsbeskrivelsen. Det er god dialog med alle berørte
parter, også med dem som nå skal bygge nye sykehusbygg, og vi har
veldig god kommunikasjon om disse spørsmålene. Vi vil gi nødvendige
avklaringer så raskt vi kan. Dette arbeidet skrider fram. Som jeg
sa, håper jeg at vi om ikke lenge vil kunne gi vurderinger av hvordan
de nye sykehusprosjektene skal forholde seg til dette. Det er ikke planlagt
byggestart i år, men byggestart kommer, og jeg mener det vil være
absolutt mest hensiktsmessig om dette er avklart i såpass god tid
før gravemaskinene begynner med grunnarbeidene. Da unngår vi dyre
omprosjekteringskostnader, og vi unngår kostnader forbundet med
at dette ikke var planlagt fra starten av. Jeg har absolutt alle
ambisjoner og er ganske sikker på at vi kommer til å få til det.
Når vurderingene er gjort ferdig, skal vi selvfølgelig legge dem
fram for Stortinget på en ryddig og ordentlig måte.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018292">
            <A>
              <Navn personID="JSB">
Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:17:58]:</Navn> Jeg er glad for
at statsråden har god dialog med sykehusene om dette, men det er
altså en avklaring sykehusene etterlyser. Statsråden er inne på
noen viktige stikkord – å unngå at disse prosjektene skal bli dyrere
– for det er nettopp det som er Fremskrittspartiets bekymring, hvis
man ikke tar en beslutning i tide og prosjektet først står klart.
Veldig mye av det som skal skje når man bygger et sykehus, inngår
i et stort og omfattende prosjekt, og det er jo ikke når gravemaskinene
står på tunet, at beslutning om tilfluktsrom kan tas eller ei. Det
må jo være planlagt i god tid før det. En trenering av denne avklaringen
kan bli veldig kostbar, og det er Fremskrittspartiet svært bekymret
for. Når er det statsråden ser for seg at dette arbeidet faktisk
kan ferdigstilles, og at man vil komme tilbake med en klargjøring
av det?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018294">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:18:53]:</Navn> Det er ingen som
trenerer dette arbeidet. Vi jobber så fort vi kan med det, men jeg
tror representanten innerst inne vet at dette er veldig kompliserte
spørsmål. Hvis vi gjør det riktig, blir det bra. Hvis vi gjør det
feil, kan vi ende opp med å bygge noe vi ikke trenger, som koster
fryktelig mye penger. Det er ikke ansvarlig styring. Jeg har flere
ganger, også i dag, vært tydelig på at disse avklaringene skal komme
i tide, slik at nye byggeprosjekter vet hva de har å forholde seg
til mens de ennå prosjekterer, og før grunnarbeidene starter. Det
er representanten og jeg helt enige om at er viktig, for ellers
vil vi påføre merkostnader senere i prosjektene, og det ville selvfølgelig
vært veldig uheldig. Det skal vi absolutt søke å unngå.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg kan ikke i dag si akkurat hvilken dato
avklaringen kommer, men som jeg sa: Vi nærmer oss en avklaring,
og den avklaringen vil komme i tide.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018296">
            <A>
              <Navn personID="MAHAG">
Margret Hagerup (H) [12:20:12]:</Navn> Jeg registrerer at en sier
at en nærmer seg en avklaring. Da er det litt interessant at regjeringspartiene
har fremmet et forslag i dag der en ber regjeringen vurdere om nye
sykehus som enten skal planlegges eller ikke er ferdig prosjektert,
bør sikres nødvendige beskyttelsesfasiliteter, og hvordan det kan
gjennomføres. Det skal også gjøres en vurdering av hvorvidt det
er mulig og hensiktsmessig å inkludere beskyttelsesfasiliteter i
pågående byggeprosjekter. Spørsmålet er jo hvordan dette vedtaket
vil stå seg når forskriften kommer. Vil det være mindre forpliktende
enn forskriften?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018298">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:20:46]:</Navn> Jeg vet ikke om
jeg forsto spørsmålet. Regjeringen følger selvfølgelig opp det Stortinget
vedtar. Dette arbeidet er vi i full gang med, og med de eventuelle
nye føringene som kommer fra Stortinget nå, vil vi selvfølgelig
ta det inn i arbeidet. Så skal det fastsettes en forskrift som gir
en hensiktsmessig innramming av dette arbeidet, og som gir aktørene
tilstrekkelig forutsigbarhet og trygghet for hva som gjelder framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg må også minne om at vi i mange år ikke
har bygget såkalte tilfluktsrom. Det er en helt ny sikkerhetspolitisk
situasjon som gjør at dette har blitt aktualisert. Da er det ikke
slik at det foreligger et ferdig planverk, ferdige rutiner eller
ferdige vurderinger. Veldig mye har endret seg de siste årene med tanke
på de typene fasiliteter vi snakker om her. Bare krigen i Ukraina,
de årene den har pågått, har gitt mye ny lærdom om hva som fungerer,
og hva som ikke fungerer. Alt dette samler vi nå sammen for å kunne
gi en skikkelig og grundig vurdering som sikrer at vi bygger riktig
framover.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018300">
            <A>
              <Navn personID="MAHAG">
Margret Hagerup (H) [12:21:49]:</Navn> Grunnen til at jeg spør,
er jo, som flere representanter har vært inne på, at det allerede
er krav til bygg om tilfluktsrom, og at det ikke er noe unntak for
sykehus. En er redd for at det vedtaket som fattes i dag, skal utvanne
det vedtaket og gjøre det mindre forpliktende. Det er en bekymring
Høyre har – vil det bli mindre forpliktende, og ikke minst: Når
statsråden sier at vi nærmer oss en forskrift, vil dette utsette
arbeidet med forskriften fordi det blir ytterligere komplisert å
vurdere?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018302">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:22:20]:</Navn> I regjeringen jobber
vi med dette så fort vi kan. Målet er at vi skal få en avklaring
på dette i løpet av ikke altfor lang tid, og at de avklaringene
skal komme i riktig tid med tanke på de nye sykehusbyggene som nå
prosjekteres. Det mener jeg er den riktige måten å gjøre dette på,
og det er ikke noe i det Stortinget har tenkt å vedta, som vil forsinke
det arbeidet eller gjøre det vanskeligere eller mindre forpliktende.
Her tror jeg helt ærlig vi alle er enige om at der det er hensiktsmessig,
bør det bygges fasiliteter som dette. Da blir spørsmålene: Hvilke
fasiliteter skal det være? Hvilke funksjonskrav skal vi oppfylle? Hvor
skal de være? Dette har også en kostnad, og da må det avklares hvordan
det skal finansieres på en forsvarlig måte, slik at disse investeringene
ikke går ut over pasientbehandlingen, som Stortinget også er opptatt
av.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018304">
            <A>
              <Navn personID="MAHAG">
Margret Hagerup (H) [12:23:23]:</Navn> Kan statsråden avklare at
det vedtaket som fattes i dag, ikke blir en svekkelse av de forpliktelsene
som allerede ligger der, som regjeringen skal følge opp?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018306">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:23:34]:</Navn> Jeg ser ikke at
denne saken, verken slik den er fremmet, eller slik komiteens tilråding
nå er, skal svekke arbeidet på noen som helst måte. Vi jobber videre
med dette, og det har høy prioritet i flere departementer, i flere
forvaltningsorganer. Det er god dialog, god framdrift, og som sagt:
Nødvendige avklaringer skal komme i tide. Hvis de ikke skulle komme
i tide – som ikke kommer til å skje – er jo dette en helt annen
sak, men der er vi ikke nå. Det er det viktig å understreke, slik
at ingen skaper tvil om det, eller at det kan framstå uklart for
aktørene hvorvidt denne avklaringen kommer eller ikke. Den kommer,
og den kommer til riktig tid.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018308">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [12:24:38]:</Navn> Eg høyrer at avklaringa kjem
snart. Det sa òg statsministeren i januar, men eg forstår at departementet
jobbar med denne saka no. Det tenkjer eg er veldig bra og nødvendig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil utfordra statsråden på at det i forslag
til vedtak I står at ein skal «vurdere» om nye sjukehus som vert
planlagde, «bør sikres nødvendige beskyttelsesfasiliteter». Når
ein har inne både «vurdere» og «bør», er eg einig med føregåande replikant
i at det kan synast som at dette er ei svekking av det klare vedtaket
som vart gjort i samband med behandlinga av totalberedskapsmeldinga,
om at ein skulle innføra plikta til å etablera tilfluktsrom igjen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vil statsråden sørgja for at vedtaket som vart
gjort i samband med totalberedskapsmeldinga, vert gjeldande for
norske sjukehus?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018310">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:25:43]:</Navn> Det er jo behandlet
og vedtatt i Stortinget, så vidt jeg vet, og regjeringen følger
opp det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er fortsatt litt uklart for meg hva denne
usikkerheten egentlig bunner i. For meg er dette et ganske praktisk
spørsmål. Vi har nå noen nye sykehusbygg som skal reises, som vi har
gitt finansiering til, som Stortinget har sluttet seg til. De er
nå under prosjektering. Jeg mener det er viktig at det under den
prosjekteringen avklares hvilke typer beskyttelsesrom som er aktuelle,
hvor de er aktuelle, hvilke krav de skal tilfredsstille, hvor mye
dette koster, og hvordan det skal finansieres. Det er egentlig det
som bør definere tidsplanen vår. Det ville vært veldig dumt å få
en forhastet beslutning eller en forhastet vurdering som endte opp
med en konklusjon vi ikke mente var faglig riktig. Vi må ha en faglig
riktig konklusjon, og den må komme tidsnok til at Stortingets ambisjon
og vedtak følges opp, og at dette kan tas inn i prosjekteringen.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018312">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [12:26:46]:</Navn> Viss det var det statsråden
sa, som vart vedtatt i dag, var det éin ting, men les ein vedtaksforslaget,
er det mykje meir utydeleg enn det statsråden no sa. I forslaget
står det ikkje at ein skal sikra beskyttelsesfasilitetar i byggeprosjekt,
men ein skal gjera ei vurdering av om det er mogleg og hensiktsmessig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hensiktsmessig er eit ord statsråden brukar
veldig ofte, i mange ulike vedtak, som for oss vert litt vanskeleg
å tolka. Når er det hensiktsmessig, når er det ikkje hensiktsmessig,
og korleis kan ei utøving av ei plikt Stortinget har vedtatt, plutseleg
vera ei vurdering av om det er hensiktsmessig eller ikkje? Eg trur
statsråden må gå inn og sjå på ordlyden her og forstå at det er
grunn til å stilla spørsmål ved om dette er ei svekking av den plikta
ein vedtok i behandlinga av totalberedskapsmeldinga. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vil statsråden følgja opp vedtaket frå behandlinga
av totalberedskapsmeldinga? Det er det grunn til å spørja om ein gong
til.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018314">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:27:51]:</Navn> Jeg viser til det
svaret jeg akkurat har gitt på det spørsmålet. Jeg forstår ikke
helt hvorfor det skulle være galt at en vurderer hensiktsmessighet
når vi snakker om denne typen funksjoner. Som jeg har sagt flere
ganger nå, og som jeg tror representanten også vet, er det stor
forskjell på disse rommene. Hvilke funksjonskrav skal de ha, hvor
store skal de være, hvem skal bruke dem, hva skal være formålet?
Dette er dypt faglige spørsmål vi ikke kan ta lett på. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det høres nesten litt sånn enkelt ut, at det
nå bare er å sette i gang og bygge tilfluktsrom, men vi må jo vite
hva vi skal ha. Det er det som ligger i en slik hensiktsmessighetsvurdering.
Den hensiktsmessighetsvurderingen kan se litt ulik ut fra sykehus
til sykehus, fra bygg til bygg. Noen steder vil det være behov for
denne typen tiltak, andre steder vil det være behov for slike typer
tiltak. Det er den vurderingen vi nå gjør, og den vil komme i tilstrekkelig
tid.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:28:55]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
            <A Type="Minnrykk">De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018316">
            <A>
              <Navn personID="REMSLV">
Remi Sølvberg (R) [12:29:15]:</Navn> Det er alvorlig at Norge i
flere år har bygget sykehus uten tilfluktsrom. Samtidig vet vi at
den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er dramatisk endret.
Krig i våre nærområder, økt uro og større usikkerhet gjør at beredskap
igjen må tas på alvor, også i helsevesenet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sykehusene er samfunnskritisk infrastruktur.
Når krisen rammer, er det sykehusene som skal holde samfunnet oppe. Det
er uforståelig at nye sykehusprosjekter er planlagt uten grunnleggende
beskyttelse for pasienter og ansatte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt mener at dette handler om noe helt grunnleggende: trygghet.
Pasienter som ligger på intensivavdelingen, nyfødte barn, kreftpasienter
under behandling og ansatte som står i arbeid under ekstraordinære
forhold, må ha beskyttelse dersom det verste skulle skje.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi registrerer at regjeringen fortsatt utreder,
vurderer og kartlegger, men ett år etter at Stortinget vedtok at
plikten til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnføres, finnes det
fortsatt ikke noe regelverk. I mellomtiden står store sykehusprosjekter
videre uten en avklaring. Det betyr i praksis at vi risikerer å bygge
inn svakheter i norsk beredskap i flere tiår framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor må det komme på plass tydelige føringer
nå. Det haster. Nye sykehus skal planlegges med tilfluktsrom og
nødvendige beskyttelsesfasiliteter. Eksisterende sykehus må kartlegges
og oppgraderes etter behov. Finansiering må følge med, i tillegg
til det som allerede ligger til drift hos foretakene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg kommer fra Østfold, og der går snart spaden
i jorden. Den nye delen av Kalnes skal bygges. La meg være helt
krystallklar: Byggegropen må bli dypere. Vi må ha penger til bindingsverk
og mer betong, og det må skje nå. Avklaringen må komme nå. Statsråden
sier at den skal komme i riktig tid. Det er kanskje i RNB, for det
kan ikke være noen tvil om at dette haster.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dessverre har mye gått galt når sykehus planlegges.
Altfor mange sykehus har blitt bygd for små, med for få arbeidsrom,
for liten lagerplass, for liten kapasitet og uten pauserom til ansatte.
Vi må snu denne utviklingen, og vi må få på plass et tydelig regelverk
nå på det som har med tilfluktsrom å gjøre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018318">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [12:32:28]:</Navn> Berre sånn at ein ikkje misforstår:
Sjølvsagt forstår Senterpartiet at skal ein gjeninnføra denne plikta
igjen, må ein utgreia og sjå korleis dette skal innførast, og at
det kan vera ulike måtar å gjera det på på dei ulike sjukehusa.
Det vi ikkje forstår, er at vi i dag skal fatta eit vedtak som gjer
at ein går frå å ha eit klart mål, ei plikt, om å gjeninnføra dette
på ein måte, til at ein skal vurdera om det er hensiktsmessig at
sjukehus skal sikrast nødvendige beskyttelsestiltak. Det meiner
eg er eit veldig uheldig forslag i dag, og det er noko vi ikkje
kan vera med på. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjeld forslag til vedtak III, om å
kartleggja behovet, står vi heller ikkje inne i det. Der svarer
jo statsråden sjølv i innlegget sitt, og i svaret til komiteen,
at det arbeidet allereie er i gang, så det treng ein strengt tatt
ikkje noko vedtak om i Stortinget. Det har eg tillit til at vert
gjennomført.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg synest det er spesielt at ein ikkje får
fleirtal for eit forslag om finansiering, og at ein må finna ein
finansieringsmåte for dette som ikkje går ut over drift. Eg har
respekt for at det er eit stort løft, men eg vil òg seia at når
vi skal auka beredskapsbudsjetta opp til 5 pst. av BNP, meiner eg
at ein òg kan sjå på tilfluktsrom på sjukehus som ein del av løftet
for sivilforsvaret i Noreg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så vil eg koma med ei stemmeforklaring: Vi
kjem til å stemma subsidiært for mindretalsforslag nr. 2 i innstillinga, frå
Framstegspartiet og Høgre, dersom forslag nr. 6, frå Senterpartiet,
SV og Raudt, fell. Dette forslaget handlar om å be</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«regjeringa sikre naudsynte justeringar
i Sykehusbygg HF sine modellar for framskriving av aktivitet i sjukehus,
slik at framtidige sjukehusbygg får tilstrekkeleg kapasitet til
pasientbehandling og naudsynt arbeidsrom og areal for dei tilsette.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Dersom dette fell, vil vi stemma subsidiært
for forslaget frå Framstegspartiet og Høgre i saka, altså forslag
nr. 2.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018320">
            <A>
              <Navn personID="IDARSE">
Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:35:23]:</Navn> Hovedvekten i dette
forslaget gjelder tilfluktsrom, men det er også en annen situasjon
i flere av sykehusene som er bygget og investert i de siste årene,
som er veldig urovekkende. Det er nettopp at det bygges for lite,
at det bygges uhensiktsmessig, og i tillegg at det må gjøres store
justeringer – til og med etter at byggene står ferdig. Det leder
meg over til mindretallsforslag nr. 2, fra Høyre og FrP. Jeg vil
varsle at vi kommer til å støtte det forslaget. Det er helt essensielt
at vi framover klarer å bygge sykehus som er hensiktsmessige, som
tar innover seg befolkningsøkningen, og som ikke er for små i det
de står ferdig. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018322">
            <A>
              <Navn personID="JSB">
Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:36:39]:</Navn> Fremskrittspartiet
vil at tilfluktsrom skal bygges på alle nye sykehus og ved sykehus
som skal bygges ut, og at det må gjøres en gjennomgang av tilfluktsrommene
på alle eksisterende sykehus. Fremskrittspartiet mener at finansieringen
av disse tilfluktsrommene ikke må belastes sykehusenes egne driftsbudsjetter,
og altså gå ut over pasientbehandlingen ved sykehusene. Det er Fremskrittspartiets
forslag som legges fram i tråd med dette i denne saken i dag. </A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg til dette vil Fremskrittspartiet
subsidiært støtte forslagene nr. 5, 6 og 9.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:37:15]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1018324" voteringsDato="2026-05-07" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="3" />
        </Sak>
        <Interpellasjon Id="i1018326" saksKartNr="4" sakID="108311">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 4</Uth> [12:37:18]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1018330">
              <A>Interpellasjon fra representanten
Margret Hagerup til helse- og omsorgsministeren:</A>
              <A>«Demens er en av våre største helseutfordringer, og antallet
rammede vil øke kraftig mot 2030. Likevel går utviklingen i tilbudet
for sakte. Mange i Norge lever med uoppdaget demens. Diagnostiseringsraten
er lav, og tilbudet er ujevnt fordelt. Hvor du bor, avgjør hva du
får. Pårørende bærer et stort ansvar, ofte fordi det offentlige
ikke strekker til. Kommunene har hovedansvaret uten nødvendige ressurser.
Tidlig diagnose er avgjørende, både for livskvalitet og behandling.
Nå finnes sykdomsmodifiserende behandlinger mot Alzheimers, men
de virker bare ved tidlig oppdagelse. En ny demensplan er varslet.
Det er bra, men vi trenger gjennomføring.</A>
              <A>Hvilke konkrete og forpliktende tiltak vil regjeringen legge
inn i den kommende demensplanen for å sikre tidlig diagnostisering
i hele landet, og vil regjeringen ta i bruk moderne diagnostikk
og nye behandlingsmetoder i norsk helsetjeneste?»</A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Hovedinnlegg Id="i1018332">
            <A>
              <Navn personID="MAHAG">
Margret Hagerup (H) [12:38:35]:</Navn> Husker du den gangen? Tenk
deg at du sakte, men sikkert begynner å glemme dem rundt deg, at
dagene glir over i hverandre, og at du til slutt kanskje må flytte
fra det du kaller hjem. Altfor mange nordmenn lever med dette. Demens
er ikke bare en naturlig del av alderdommen, det er en alvorlig
og dødelig hjernesykdom, og det er en av våre største helseutfordringer. </A>
            <A Type="Minnrykk">I dag lever rundt 115 000 mennesker med demens
i Norge, og mot 2050 kan tallet dobles. Samtidig peker utviklingen feil
vei. Mens flere overlever kreft og hjerte- og karsykdom, øker antallet
som dør av demens. Likevel får altfor få en diagnose. Det betyr
at titusenvis går glipp av hjelp. De får ikke behandling, de får
ikke tilrettelegging, og de får ikke muligheten til å forstå hva
som skjer med dem. For mange er det først når det rakner hjemme
– når de pårørende er utslitte – at systemet reagerer. Det er ikke
godt nok. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi vet at Alzheimers sykdom kan utvikle seg
i 15–25 år før symptomene blir tydelige. Vi vet at tidlig diagnose
gir bedre livskvalitet, bedre oppfølging og bedre muligheter til
å planlegge eget liv. Nå vet vi også noe mer: Det finnes nye behandlinger
mot Alzheimers sykdom som virker best, eller kun, tidlig i sykdomsforløpet.
Da holder det ikke å oppdage sykdommen sent. Da må vi oppdage den
tidlig. I dag er tilbudet altfor tilfeldig. Hvor du bor, avgjør
hva du får. Noen kommuner har gode tilbud, andre har det ikke. Fastlegene
mangler ofte verktøyene, og spesialisthelsetjenesten har for lav
kapasitet. Samtidig finnes det nye muligheter: enklere diagnostikk,
bedre verktøy og ny teknologi. Men dette tas ennå ikke i bruk i
stort nok omfang. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også løfte fram de pårørende. Pårørende
er bærebjelken i demensomsorgen. Det var en pårørende som skrev følgende
til demensinfluenseren Marianne Mørck Danielsen: Hvis vi skal klare
å avlaste helsetjenesten og la mor bo hjemme lenge, trenger vi informasjon,
støtte og noen å støtte oss på. Det er et budskap vi som samfunn
må ta på avor. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg hørte nylig helseministeren snakke med
Marianne i podcasten «Ikke lett å glemme». Der ble det snakket om
ansvarlighet. Nettopp derfor må vi sørge for at pårørende faktisk får
den støtten de trenger. Mange står nå i en belastning som går ut
over jobb, helse og familieliv. Mange blir sykemeldt. Mange står
alene. Likevel møter de et fragmentert system, med uklart ansvar
og lite avlastning. Hva slags velferdsstat er vi hvis hjelpen avhenger
av hvor ressurssterk familie man har? Og hva med alle dem som ikke
har pårørende, hvem tar ansvaret da?</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi trenger en ny demensplan. Det er varslet,
og det er bra, men det holder ikke med gode intensjoner. Demens
må høyere opp på den politiske dagsordenen, og vi trenger konkrete og
forpliktende tiltak. Vi trenger en satsing på moderne og tidlig
diagnostikk. Vi trenger bedre verktøy til fastlegene. Vi trenger
økt kapasitet, bedre behandling, mer likeverdige tjenester i hele
landet og en tydelig styrking av tilbudet til pårørende. Det handler
om kvalitet, og det handler om livskvalitet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Demens handler ikke bare om å huske. Det handler
også om å bli husket, som menneske. Mitt spørsmål til helseministeren
er: Hvilke konkrete og forpliktende tiltak vil regjeringen legge
inn i den kommende demensplanen for å sikre tidlig diagnostisering
i hele landet? Og vil regjeringen ta i bruk moderne diagnostikk
og nye behandlingsmetoder i norsk helsetjeneste? </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018334">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:43:01]:</Navn> La meg først takke
interpellanten for å reise en viktig debatt og sette et viktig tema
på dagsordenen. Det er jeg glad for, så takk for det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Demens angår den som får diagnosen, men det
angår også alle dem som står rundt. Det angår ektefeller, barn,
venner, naboer, helse- og omsorgstjenestene – ja, det angår hele fellesskapet
vårt. Regjeringen tar dette på største alvor. Vi vet at antallet
personer som utvikler demens, vil øke i årene som kommer. Vi vet
at risikoen øker med alderen, og når vi lever lenger og blir flere
eldre, vil også flere leve med demenssykdom. Samtidig vet vi at
også yngre mennesker kan rammes. Dette er en utvikling vi må møte
med både realisme og – la meg understreke – ambisjon. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen har satt i gang arbeidet med en
ny demensplan som skal avløse Demensplan 2025. Evalueringen av den forrige
planen viser at den har vært viktig for å sette demens høyere på
dagsordenen, men evalueringen viser også at det er behov for en
egen plan om tematikken kommende år. Evalueringen viser også at
det trengs fornyet og forsterket innsats på både individ-, samfunns-
og tjenestenivå. Målet er at den nye planen ikke bare skal bli et
godt dokument, men først og fremst et verktøy for faktisk forbedring.
Planen vil derfor legge vekt på forebygging, tidlig diagnostisering
og behandling, mer persontilpassede tjenester, økt bruk av teknologi,
og kunnskapsutvikling og implementering. Den skal også ta hensyn
til de særlige utfordringene som distriktskommunene våre står overfor.
Bo- og avlastningstilbud og aktivitetstilbud for personer med demens
må utvikles i takt med behovene, både for den enkelte og ikke minst
for de pårørende. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette arbeidet pågår for fullt, og det må også
ses i sammenheng med andre pågående reformer og strategier. Det gjelder
bl.a. Eldreløftet, som vi nå ruller ut, med høreapparatgaranti og
aktivitetstilskudd, for å nevne noen eksempler. Det inkluderer også
arbeidet med helsereform, arbeidet med bærekraftige tjenester med
tanke på personell, og ikke minst den kommende hjernehelsestrategien.
Her er det viktig at vi som alltid tenker helhetlig, fordi utfordringene
henger tett sammen. </A>
            <A Type="Minnrykk">For regjeringen er det også helt avgjørende
at pårørendeperspektivet står sterkt i denne planen. Pårørende til
mennesker med demens står ofte i krevende omsorgsoppgaver over mange
år. Noen beskriver det som å miste den de er i glad i, to ganger.
De er ofte den usynlige bærebjelken, og derfor skal de møtes med
mer enn bare gode ord. Samarbeidsverktøyet Pårørendeavtale, som
vi har innført, er et viktig grep for bedre informasjon og støtte.
Det er et verktøy som skal gjøre samarbeidet mellom tjenestene og
de pårørende mer systematisk og mer forpliktende. Helsedirektoratet
har fått i oppdrag å støtte kommunene i dette utrullingsarbeidet,
også gjennom å utvikle opplæringsmateriell og kartlegge bruken.
Vi må ha forutsigbare avlastningstilbud, støttegrupper, opplæring,
informasjon og medvirkning. Dette vil være grep vi trekker fram
i den nye demensplanen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Omsorg kan ikke reduseres til minutter, skjemaer
og enkeltvedtak alene. Omsorg handler også om relasjon, kontinuitet,
trygghet og menneskelig nærvær. Derfor styrker vi gjennom Eldreløftet
innsatsen på bolig, bemanning, kvalitet og kompetanse, aktivitet,
hørsel og pårørende. Vi vil bidra til at eldre får heldøgns omsorgsplass
når det trengs, og har lagt til rette for tilsagn om tilskudd til
1 500 heldøgns omsorgsplasser i år. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt: Tidlig og riktig diagnostisering
er avgjørende. Jeg er enig med interpellanten i at vi trenger mer
kunnskap, og at ny kunnskap må tas i bruk. Derfor har vi nylig lansert
en helt ny handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning,
med mål om mer forskning, flere deltakere, mer innovasjon og offentlig-privat
samarbeid, bedre bruk av digitale løsninger, raskere utlevering
av helsedata og mer bruk av kunstig intelligens. Dette vil også
komme demensomsorgen til gode. </A>
            <A Type="Minnrykk">For å avslutte: Den nye demensplanen som kommer
om ikke lenge, skal bygge på den kunnskapen vi har, erfaringer med
ulike planer fra skiftende regjeringer og ikke minst den brede involveringen
som har vært. Den skal selvsagt være ambisiøs, og den skal være
mulig å gjennomføre, slik at vi kan se en faktisk bedring i folks
liv. Det er derfor vi er her. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018336">
            <A>
              <Navn personID="MAHAG">
Margret Hagerup (H) [12:48:13]:</Navn> Takk for svaret. Det viser
hvor mye som skal fungere for at en god demensomsorg skal være på
plass, og det viser hvor lett det er å ha et stort gap mellom ambisjoner
og virkelighet. Det blir veldig spennende å se hva som kommer i
demensplanen, og ikke minst hva som kommer av faktiske tiltak. </A>
            <A Type="Minnrykk">I dag er det lettere å snakke åpent om et hjerteinfarkt
enn at en har sviktende hukommelse. For mange blir terskelen for høy.
Det gjør at folk ikke kommer inn i systemet, og de kommer sent inn
i systemet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Denne uken møtte jeg Ingvar. Da hukommelsen
hans begynt å svikte, tok det tid før han fikk hjelp. Da det begynte
å bli et problem hjemme at han glemte ting, begynte de rundt ham
å stille spørsmål. Han skulle finne fire ting i fryseboksen, han
kom tilbake igjen med tre. Det kan skje oss alle, men for noen skjer
det oftere. I dag vet Ingvar at han har fått kognitiv svikt. Det
har gjort at han har fått et tilbud om å delta på Inn på tunet-tilbudet
som Marit Salta har, sammen med dedikert helsepersonell på Torvholen
gård. Det er et tilbud hvor Ingvar og flere andre møtes ukentlig.
Han som spilte gitar i ungdommen, har funnet tilbake gleden ved
musikken – til glede for både ham og folk rundt ham. Han kan ikke
rose tilbudet godt nok, men han sier at terskelen for å komme dit
var ganske høy. For når erkjenner en at det er sykdom? Det er derfor
vi ikke kan overlate dette til den enkelte, vi må sørge for at systemet kan
oppdage det tidligere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har kommet langt når det gjelder andre sykdommer som
kreft og hjerte- og karsykdommer. Vi er også mye flinkere til å
forebygge dette. Fastlegene kan avdekke risiko, gi blodfortynnende
medisiner og senke kolesterolet. I dag lever folk betydelig lenger
og bedre med alvorlig sykdom.</A>
            <A Type="Minnrykk">På demensfeltet skjer det nå et gjennombrudd
og norske forskere står klare. Vi vet at sykdom kan avdekkes med
en blodprøve, vi vet at behandling virker best tidlig, men vi mangler
kunnskap om hvordan dette fungerer i praksis i helsetjenesten. Det
er ikke et spørsmål om det virker, det er et spørsmål om vi er villige
til å prøve å ta det i bruk. Forskermiljøene i Norge er klare –
de etterspør utprøving av nye medisiner i praksis. De vil finne
ut hvordan dette kan rulles ut i Norge, hva det koster og hvilke
tiltak som trengs i helsetjenesten for å få det på plass for enda
flere. Dette er kunnskap vi trenger, og det haster. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg la merke til at statsråden flere ganger
i sitt innlegg sa at en ville legge til rette for tidlig diagnostisering,
og at en var enige om at det må tas i bruk. Derfor vil jeg spørre
ganske tydelig: Vil regjeringen forplikte seg til å pilotere moderne
diagnostikk og nye behandlingsmetoder i norsk helsetjeneste, eller
skal vi vente til behovet blir enda større? </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018338">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [12:51:14]:</Navn> Jeg mener det er
viktig at vi ser alt i sammenheng, for det å ha en diagnose og det
å leve med demens kan være veldig forskjellig fra person til person.
Det vil også ha stor betydning hvor langt sykdommen har kommet,
hvordan apparatet rundt fungerer, hva en trenger hjelp til og hvor
mye en klarer seg selv. </A>
            <A Type="Minnrykk">La meg først igjen få understreke at det er
viktig at en slik demensplan ivaretar alle aspektene ved dette,
og at den ivaretar alle innbyggerne våre som opplever dette. For
det er helt riktig som interpellanten sa, det blir flere mennesker
som har demens i årene framover. Det berører allerede mange, og
det berører også enda flere pårørende rundt dem som har demens. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er selvfølgelig fristende å informere om
enkelttiltak og enkeltambisjoner som kommer i demensplanen, men
jeg tror det er nyttig at vi får legge fram demensplanen når den
er klar, slik at en kan se alle disse tiltakene i sammenheng. Jeg er
helt sikker på at det også kommer til å bidra til økt oppmerksomhet
om dette viktige temaet, og forhåpentligvis også en god offentlig
debatt om hvordan vi best skal prioritere ressursene våre framover. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det kommer til forskning, utvikling, det
å ta i bruk nye metoder og tidlig diagnostikk, er jeg optimistisk
med tanke på hvor fort denne utviklingen nå potensielt kan skje.
Vi vet at det forskes, vi vet at det skjer medisinske gjennombrudd,
og vi ser allerede at det er metoder under utvikling som kan være
svært lovende med tanke på denne pasientgruppen. Da er det viktig
at Norge er et foregangsland, at vi er et attraktivt land å drive
forskning og utvikling i, og at vi er et attraktivt land for kliniske
studier. I den nye handlingsplanen for kliniske studier heter det
at målet er at vi skal være blant de ledende i Europa på kliniske
studier. Vi skal sågar være raskest i Norden på å utlevere helsedata,
for vi vet at det er viktig for å ha gode rammebetingelser og være
en attraktiv samarbeidspartner for dem som utvikler nye metoder
hva gjelder diagnostisering, men selvfølgelig også utviklingen av
det som etter hvert vil kunne være bremsemedisiner. Hvem vet, i framtiden
kan vi også få medisiner som håndterer sykdommen som sådan. Der
er jeg enig med interpellanten i at Norge skal ha en viktig rolle
også framover. </A>
            <A Type="Minnrykk">I summen av alle de reformforslagene som vi
nå jobber med, de handlingsplanene som allerede er lagt fram, og
den nye demensplanen som vil bli lagt fram, mener jeg vi skal kunne
ivareta det på en god måte. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018340">
            <A>
              <Navn personID="KOS">
Kai Steffen Østensen (A) [12:54:28]:</Navn> Demenssykdom er en av
de største folkehelseutfordringene vi har, og i dag er sykdommen
foreløpig uten kur. Over 100 000 mennesker har demens i Norge, og
det er anslått at antallet vil nær dobles innen 2040. Det høres
ut som en halv evighet til, men om ca. tre økonomiperioder for Kommune-Norge
eller to nye stortingsvalg for oss som er representanter her i salen,
er vi nesten i 2040.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med flere som får demenssykdommer, blir det
også flere pårørende til de personene med en sånn sykdom. Tallet
er på nærmere 400 000 mennesker bare i dag. Og selv om alder ikke
er et kriterium i seg selv for å få en demenssykdom, vet vi at eldre
i større grad utvikler denne formen for kognitiv sykdom. Med flere
eldre de neste årene må vi også organisere helsetjenesten annerledes
framover. For det er ikke den enkeltes ansvar når sykdommen treffer.
Det er hele utgangspunktet for velferdsstaten vår og for den samfunnskontrakten
vi har inngått i Norge. Vi jobber, betaler skatt og yter etter den
evnen vi har, for å få hjelp av sikkerhetsnettet – det store fellesskapet
– når behovet oppstår.</A>
            <A Type="Minnrykk">Demensomsorgen i Norge er god mange steder,
men det er også mange steder hvor det i dag ikke funker godt nok, hvor
tilbudet mangler helhet og ikke er forberedt på det som ligger foran
oss. Derfor er det bra at regjeringen nå lager en ny demensplan
– en plan som i mye større grad enn de forrige må henge sammen med
utviklingen i selve tjenesten. Ikke bare må vi ha gode støttetiltak
og aktivitetstilbud som avlaster helsetjenesten og pårørende, vi
må også organisere og strukturere tjenesten til å kunne møte et
økt behov fra mennesker som får demenssykdom.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Kristiansand, hvor jeg bor, har de bygd ut
demenslandsbyen Strømmehaven. Det er et helhetlig tilbud som både
de som bor der, og også deres pårørende gir gode skussmål. De lykkes
fordi de har rigget en helhetlig helsetjeneste på et sted med dyktige
fagfolk og en organisering som tar i bruk ulike yrkesgrupper og
den viktige helsefrivilligheten. Trivselskoordinator Kjetil er et
godt eksempel. Han organiserer frivilligheten sånn at den blir en
del av tilbudet som avlaster fagfolk som skal rekke over mye, men
viktigst: Han sørger for at frivillige får muligheten til å bidra
til å øke livskvaliteten til mennesker som opplever at livet litt
etter litt forsvinner. </A>
            <A Type="Minnrykk">Å sørge for at frivilligheten blir en integrert
del av tilbudet, må derfor være en del av demensomsorgen framover,
på akkurat samme måte som den hjemmebaserte demensomsorgen må få
mye større plass. For det er hjemme folk helst vil bo – også med
denne sykdommen – så lenge det går. Det understreket en pårørendegruppe
av fem utålmodige, engasjerte og erfarne damer i sin beste alder
da de tok kontakt med meg like før jul. Siden den gangen har vi
holdt dialogen. De understreker at pårørende er en ressurs, men
at det å være pårørende krever mot. Det krever mot til å dele det
som er sårt og vanskelig. Det krever styrke å stå i krevende emosjonelle
prosesser med ventesorg, manglende kontroll og avmakt – ofte i en kombinasjon
som aldri får pause. Det er også et tankekjør med bekymringer å
være pårørende. Disse fem damene, som mange andre pårørende, skal
samtidig ta ansvar for den de elsker, sine egne kjærester gjennom
et langt liv.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor må også en demensplan tydelig ramme
inn pårørendekraften vår og sørge for at avlastningstilbudet for
dem som trenger det, er mer fleksibelt, sånn at ulike familier kan organisere
sin hverdag ulikt. Selv om du er pårørende, skal du ikke legge bort
livet ditt. Dessverre gjør altfor mange det i dag, og vi vet at
den kostnaden er høy.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norge har også viktige kompetansemiljøer som
pusher oss som samfunn for et bedre tilbud for mennesker med demenssykdom.
Nasjonalforeningen for folkehelsen er et godt eksempel. Det samme
er lokale Grimstad Demensskole og Senter for omsorgsforskning, sør,
med tilholdssted i Agder. Når vi bruker denne kompetansen sammen
med erfaringene fra pårørende og menneskene som lever med sykdom,
de frivillige som vil bidra, og fagfolkene som står midt i det,
blir utgangspunktet veldig godt – så lenge vi i politikken klarer
å ramme dette inn i vår felles helsetjeneste. Det er et klart mål for
oss i Arbeiderpartiet, og det er en klar forventning fra meg til
den nye demensplanen for 2030.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018342">
            <A>
              <Navn personID="STIA">
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:59:20]:</Navn> Jeg vil først takke
for at det blir reist en veldig viktig interpellasjon. </A>
            <A Type="Minnrykk">Utfordringen med at det blir så mange flere
som får denne lidelsen, er enorm for vårt helsevesen, men de som
kjenner dette aller mest, er de pårørende. Først får man en nedslående beskjed
og må venne seg til at den man kanskje har kjent og elsket hele
livet, plutselig blir en helt annen og ikke husker det livet man
har bygget sammen. Samtidig må man ikke bare utføre mange oppgaver
selv, man må i mange tilfeller kjempe mot det offentlige for å få
helt nødvendige tilbud. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg og Fremskrittspartiet er sterkt bekymret
for at strikken er strukket for langt for pårørende i demensomsorgen. Det
er også verdt å merke seg, når statsråden er framme og forteller
at det skal bygges 1 500 nye sykehjemsplasser, at behovet er at
det i hvert fall må tilføres 3 000 nye plasser årlig for å opprettholde
kapasiteten på sykehjemsdekning. Hvis vi ikke klarer å bygge ut
eldreomsorgen vår i tråd med kapasiteten, vil pårørende få en enda
hardere kamp. For hvert eneste år det underleveres på å bygge ut,
blir flere stående i kø, og for hvert eneste år det ikke bygges
ut nok, må helsepersonell løpe fortere og stå i tyngre oppgaver
enn hva vi egentlig burde kunne forvente av dem. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er nødt til å få et reelt løft. Vi er nødt
til å levere på det som er en kjerneoppgave i det norske velferdssamfunnet. Tempoet
må opp, og Fremskrittspartiet står klare når som helst statsråden
har lyst til å ta grep for å få dette til. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må se på hvordan vi kan bygge rimeligere
og mer hensiktsmessig, sånn at vi kan få på plass mer kapasitet.
En del av sykehjemmene våre er heller ikke tilpasset den situasjonen som
er, med stadig flere demente, som kanskje fortsatt er fullstendig
friske og raske i kroppen. Kanskje er det sterke, kraftige karer
som har fått en demenslidelse, som helsepersonell må ta seg av.
Det kan være veldig krevende når det da blir utagerende oppførsel.
I min egen kommune, Askøy kommune, så vi tilfeller hvor man måtte
leie inn annet sikkerhetspersonell for å hjelpe og støtte helsepersonell
i dette arbeidet. Å håndtere det at kommunene får brukere som medfører
veldig høye kostnader, er ikke finansiert med de ordningene som foreligger,
så det er vi også nødt til å rette opp i, så vi klarer å finansiere
det som er særskilt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også andre måter man kan innrette dette
på. Det handler om hvordan man bygger byggene. Jeg vet ikke om statsråden
har vært på Olaviken alderspsykiatriske sykehus, men om han ikke
har vært der, vil jeg anbefale ham å dra dit. Det handler om hvordan
man bygger sykehjemsrom som er solide, men samtidig hjemmekoselige,
så man rett og slett ikke ender opp med å måtte bygge om og gjøre
det sterilt fordi ting bare må henge fast i veggene og sånt. Der
er vi helt nødt til å finne nye løsninger og legge nye verktøy på
bordet for kommunene, sånn at dette kan være noe som kan håndteres flere
steder, ikke bare der det er spesialisert kompetanse – for denne
gruppen blir bare større. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det siste jeg vil legge til, er: Det blir stadig
flere unge demente. De trenger kanskje andre tilbud enn det man
har for de eldre demente når man skal lage lavterskeltilbud. Det
er vi også nødt til å ha med oss inn i dette arbeidet, for ellers
lager vi ikke tilbud som passer for den enkelte. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Ove Trellevik </Uth>hadde
her teke over presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Hovedinnlegg Id="i1018344">
            <A>
              <Navn personID="ES">
Erna Solberg (H) [13:04:38]:</Navn> Hjernesykdommer er de store
folkesykdommene i Norge. Én av tre av oss kommer til å oppleve å
få en hjernesykdom, og veldig mange i den gruppen kommer til å få
demens. Demens er sånn sett en av samfunnsutfordringene våre fremover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kan godt bruke tall som viser at det dobler
seg, men jeg tror et annet viktig element å ta med seg i dette,
er at de fleste som bor på sykehjem i Norge i dag, har en eller
annen form for demens. Det er estimert til 80 pst. Det betyr ikke
at det er 80 pst. av de eldre som har det, men det betyr at mennesker
med demens bor lenge på sykehjem. En med somatisk baserte sykdommer
eller en som er på vei til å dø av fysiske grunner, bor der gjerne
under et år. I snitt bor de 4–5 måneder på sykehjem i Norge, mens
demenspasienter ofte bor på sykehjem i 4–5 år, kanskje opp til 10–12 år.
Det betyr at en veldig stor andel av dem er der.</A>
            <A Type="Minnrykk">Interpellasjonen i dag dreier seg egentlig
ikke først og fremst om den siden av det. Den dreier seg først og
fremst om hvordan vi kan forebygge og gjøre livet bedre, og kanskje
redusere antallet år man må være på et sykehjem, fordi det blir vanskelig
å håndtere. Det er veldig mye som er oppløftende, ikke minst innenfor
medisinsk forskning. Satsingen som er på hjerneforskning i dag,
gjør at vi får gjennombrudd. For mange er det i dag mulig å forsinke
utviklingen av demens med legemidler. Det er viktig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det andre som er viktig å huske, er at et liv
skal være verdt å leve. Noe av det kanskje aller største ikke-uttalte
er det faktumet at veldig mange demenspasienter i tillegg til demensen
får store psykiske lidelser. Opplevelsen av at du ikke lenger mestrer,
opplevelsen av at du ikke lenger kan håndtere det livet du har levd
før, skaper store depresjoner og store psykiske utfordringer. Da
er det viktig å sørge for å skape håp, skape aktivitet og bidra
til å forsøke å forlenge tiden man kan være en aktiv deltaker.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er veldig mange fine prosjekter rundt omkring,
og jeg synes det alltid er fascinerende å se. Da jeg var statsminister
var det ofte sånn at når man var på tur, ble man vist fram det beste
av det som gjøres. Men sannheten er at det er veldig ujevnt. Sannheten
er at det er veldig mange kommuner som nesten ikke har noe aktivitet,
som ikke driver så veldig mye med tidlig diagnostisering, og som
har hovedtyngden sin på at det offentlige ansvaret kommer når folk
blir alvorlig pleietrengende. Det er der de pårørende opplever at
de må bruke mesteparten av kreftene sine tidlig, både for å hjelpe
og for å slåss, og de får ikke tid til den sorgen man opplever ved
å tape et menneske som fortsatt er i live, for man taper egentlig
relasjonen til det mennesket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er derfor viktig å fokusere på at man bruker
og systematisk gjennomfører tidlig diagnostisering. Det gjør det også
mulig å lage bedre og lettere planer både for å avhjelpe de pårørendes
situasjon og for å stimulere til at man beholder mest mulig funksjonsdyktighet,
selv om man gradvis blir dårligere. Mange av disse tilbudene er
lavterskeltilbud: Det er sosiale aktivitetstilbud, det er å øve
på å vite, og det er ting man kan gjøre hjemme som en hyggelig ting.
Men hvis man ikke har kunnskap om det, blir det for lite av det,
og dermed svikter vi på det tidlige punktet, og vi tar oss mer av
det store, langsiktige og tunge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det var litt av dette som var tanken da vi
holdt på med Leve hele livet-reformen: å sørge for at pårørende
ikke ble utslitt i den første fasen, og dermed kunne være en aktør
gjennom hele løpet, både for folk med demens og for folk med andre
tunge omsorgsutfordringer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor er det viktig å samarbeide med frivillige
organisasjoner også, og jeg har lyst til å berømme Nasjonalforeningen for
folkehelsen for arbeidet de gjør for et demensvennlig samfunn. Jeg
tror de har avtaler med opp mot halvparten av landets kommuner for
å bibringe sin kunnskap og sin kompetanse rundt det å skape et demensvennlig
samfunn. Det er viktig at det ikke bare er det offentlige som forstår
dette, men også vi som privatpersoner. Om du kommer på butikken
og står der og er forvirret og ikke kan håndtere situasjonen, har
det ekstremt stor betydning om du blir møtt med en skarp tone eller med
forståelse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må skjønne at i et samfunn hvor vi blir
eldre, og hvor flere får demens, trenger vi å jobbe tidlig med og
hjelpe til for å ta vare på den hukommelsen man har, men vi trenger
også å forberede samfunnet på et samfunn hvor langt flere med demens
kommer til å bo blant oss.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er derfor glad for at man skal videreføre
hjernehelsestrategien, eller videreutvikle den. Den var en viktig
milepæl for å sette hjernehelse i fokus i Norge da vi innførte den
i 2018. Jeg har sett på resultatene, og dette er viktig arbeid,
men det er også viktig at vi nå setter i fokus det som kanskje er
viktigst, nemlig den tidlige diagnostiseringen og lavterskeltilbudene
som kan bidra til at selv om vi blir flere demente, så vil man kanskje
ikke ha et så stort hjelpebehov så tidlig i demensforløpet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018346">
            <A>
              <Navn personID="KJT">
Kjersti Toppe (Sp) [13:10:07]:</Navn> Takk til interpellanten for
å fremja ein veldig viktig debatt om eit tema som er viktig i samfunnet,
og i helse- og omsorgssektoren spesielt. Det har vore mange gode
innlegg som gjer at ein reflekterer. Ein har fått fram at det er
mange personar med demens, og at ein kan kalla det ei av dei store
utfordringane vi har. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det eg ser fram til, slik mange har sagt, er
den nye demensplanen. Det er bra at departementet jobbar med dette.
Eg vil trekkja fram nokre forhold. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har på Stortinget i mange år vore opptatt
av dagaktivitetstilbod for heimebuande personar med demens. Det
er til og med lovfesta som ei plikt at kommunen skal tilby det.
Da det vart lovfesta, var det etter mange år der ein hadde fokusert på
dette. Eg har veldig tru på at å hjelpa kommunane til å oppretta
slike dagaktivitetstilbod er noko vi kan gjera heilt konkret. Det
er ei form for behandling, men det er òg ei veldig god avlasting
for pårørande. Vi ser at kommunane gjerne har lyst til å ha slike
gode tilbod og utvida tilbodet, men grunna økonomi ser ein seg kanskje
nøydde til å gå ned i talet på dagar der slike dagaktivitetstilbod
er opne. Ein burde eigentleg gått motsett veg og hatt slike tilbod
på kveld og i helger, når pårørande og pasienten sjølve har behov.
Det kan vera lange dagar. Tilbodet kan vera stengt i feriar, når
det er ekstra einsamt og ekstra krevjande. Så eg vil ta opp dette
med dagaktivitetstilbod og håpar at det òg vert tydeleggjort i den
demensplanen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fleire har vore innom at på dagens sjukeheimar
har dei aller fleste, iallfall veldig mange, ein form for demenssjukdom.
Da kjem vi tilbake til kommunehelsetenesta og kommuneøkonomien.
Vi kan få ein nasjonal demensplan, men den faktiske omsorga og den
faktiske hjelpa og behandlinga skjer lokalt, den skjer på sjukeheimane.
Da er det avgjerande at dei har både bygningsmasse, personale og
ei forståing av kven dette er, at ein ikkje behandlar diagnosen,
men gir eit tilbod til pasientane, at ein klarer å sjå bak diagnosen.
Det er ofte slik at denne sjukdomen er forbunden med skam og lite
openheit, og at ein heller ikkje får fram den verdigheita som trengst
i tilbodet for at dei med demens skal verta behandla på ein respektfull
måte i tenestene. Eg trur vi alle kan jobba meir med det, og med
at det er god kunnskap om demenssjukdom i utdanninga av helsepersonell,
og at ein får kunnskap og kompetanse om kva som skal til for å gi
dei eit godt liv òg med sjukdomen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg er òg einig i det som er sagt om at vi kan
førebyggja meir, forska meir, og at ein må få til tidleg diagnostisering, osv. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil til slutt ta opp alderspsykiatri, som
nokre har vore inne på. Representanten Abrahamsen viste til Olaviken
alderspsykiatriske sjukehus på Askøy. Eg har òg vore der, og det
er heilt fantastisk å sjå at med god kompetanse og ei heilskapleg
forståing kan ein hjelpa veldig mange til å få eit godt liv. Ein
kan få dempa ein del åtferd, om ein kan seia det slik, og krevjande
ting som skjer, med innsikt, fordi ein forstår kva som skal til
for å gi pasienten ro. Vi veit at det er ein del unødvendig tvang,
særleg i eldreomsorga og når det gjeld demens, og det kan førebyggjast. </A>
            <A Type="Minnrykk">Tusen takk til interpellanten, og eg ønskjer
regjeringa lykke til med arbeidet med demensplanen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018348">
            <A>
              <Navn personID="IDARSE">
Ida Lindtveit Røse (KrF) [13:15:32]:</Navn> Jeg vil begynne med
å takke interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema. I årene
framover vil antallet mennesker med demens dobles, så det betyr
veldig mye for dem det gjelder, og selvfølgelig også for alle pårørende
og mennesker rundt. </A>
            <A Type="Minnrykk">En god demensomsorg handler om å sikre gode
helsetilbud og avlastningstilbud og god kompetanse, behandling og pårørendeomsorg.
Det handler grunnleggende sett om å sikre et demensvennlig samfunn.
Der trengs det store endringer i tiden som kommer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Demenssykdom er som å miste autopiloten. Det
sa Ellen til meg da jeg var på besøk på Trondhjems Hospital, som
for øvrig har veldig gode tilbud også til spesielt unge med demens.
Jeg mener at det at det er som å miste autopiloten, er veldig godt
forklart for oss som står rundt. Det betyr at en samfunnsendring
må til. Det er ikke bare i helsevesenet vi må ha god kunnskap om
demenssykdom, det gjelder også i øvrig lokalsamfunn. For eksempel
kan butikkansatte ha stor betydning for hvordan det vil bli i en
kø hvis det kommer mennesker med demenssykdom som blir stående i
køen. Hvordan løser vi den situasjonen? Det gjelder også bussjåfører,
kaféansatte og ikke minst alle oss rundt, for jeg tror det er mangel
på kunnskap også hos oss enkeltpersoner. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så er det viktig at vi har gode programmer
for unge som har demenssykdom, og deres pårørende, og at vi styrker
det, sånn at det ikke er tilfeldig hva slags tilbud man får. Det
må ikke avhenge av hvilken kommune man bor i. </A>
            <A Type="Minnrykk">Statsråden nevnte hjernehelsestrategien i sitt
innlegg. Jeg vil bare si at vi venter på den. Den har egentlig vært
på bordet lenge, så jeg ser fram til at regjeringen vil levere på
det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Interpellasjonen i dag har i stor grad handlet
om mennesker i siste livsfase som får demenssykdom. Denne uken fikk Syver
Blindheim og familien hans Livsvernprisen. Jeg tror vi alle gjennom
tv-programmet Team Pølsa har blitt veldig godt kjent med Syver og
hans viktige kamp og det fantastiske arbeidet som han og flere har
gjort med tanke på bekjempelse av og forskning på barnedemens. Han
har virkelig bidratt til å vise fram hva barnedemens er, og han
har bidratt til at vi har banebrytende forskning på barnedemens
i Norge. Det trengs det mer av. Når regjeringen legger fram sin
demensplan, vil jeg også minne om at vi trenger mer forskning på
barnedemens, og at det også må være en del av demensplanen som regjeringen
legger fram. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018350">
            <A>
              <Navn personID="MAHAG">
Margret Hagerup (H) [13:19:25]:</Navn> Jeg vil takke alle som har
deltatt i denne interpellasjonsdebatten. Det er utrolig mange personer
vi må løfte stemmen for. Enten det er personer med en eller annen
alvorlig diagnose eller funksjonsnedsettelse, er det ulike konsepter
som teller. En var nettopp inne på dette med at enten det er Demenskoret
eller Team Pølsa, så er det viktige problemstillinger som løftes,
og veldig mange stemmer der ute som kjemper for å få bedre hjelp.</A>
            <A Type="Minnrykk">Uavhengig av hvordan sykdommen arter seg, må
målet være det samme: god livskvalitet, trygghet, god behandling, tilpassede
boforhold og støtte til pårørende som bærer en stor omsorgsbyrde.
En snakker ofte om den stille sorgen pårørende opplever – sorgen
over gradvis å miste den en kjenner så godt, mens personen fortsatt
er der. Noe av det viktigste helsepersonell gjør, er derfor ikke
bare behandling og praktisk hjelp, men det er samtalene, å skape
trygghet, avklaringer og forventninger og hjelpe familien gjennom
en situasjon en aldri har vært forberedt på.</A>
            <A Type="Minnrykk">Koordinatorrollen og hukommelsesteamene er
mange steder utydelige, ulikt organisert eller helt fraværende.
Da er det de pårørende som blir prosjektledere, informasjonsbærere og
pådrivere i møte med tjenesten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Demens er en sykdom som krever planlegging
på tvers av helse, omsorg, arbeidsliv og sosialpolitikk. Det forventer jeg
at demensplanen tar inn over seg. Det finnes fortsatt store forskjeller
mellom kommunene, og det er store forskjeller mellom tilbud, kompetanse
og oppfølgingen en får. </A>
            <A Type="Minnrykk">Folk må få tidligere og bedre hjelp. Jeg registrerer
at statsråden ikke vil forplikte seg til noe konkret på tidlig diagnostisering
og behandling nå, men jeg merker meg samtidig at han framhever det
norske forskningsmiljøet, og at det er grunn til optimisme med tanke
på hvor fort dette kan skje, og hvilke resultater det kan gi. Jeg
håper statsråden tar ansvar og sørger for at dette kommer på plass,
og jeg håper at statsråden tar på alvor at vi må sørge for tidligere
diagnostisering og bedre behandling hvis vi skal klare å gi dem
som rammes av demens, bedre hjelp enn det vi gjør i dag. Hvis helsetjenesten vår
skal bli god på å ivareta dem gjennom hele livet, er det også helt
avgjørende.</A>
            <A Type="Minnrykk">Demens handler i bunn og grunn om noe som er
veldig menneskelig. Det handler om å bli sett, det handler om å
bli møtt med verdighet, det handler om å få leve et trygt og meningsfylt
liv, også når minnene begynner å svikte. Det ansvaret må vi som
samfunn ta på alvor.</A>
            <A Type="Minnrykk">Takk for en god debatt. Vi har store forventninger
til det som kommer i demensplanen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018352">
            <A>
              <Navn personID="JANVES">
Statsråd Jan Christian Vestre [13:22:28]:</Navn> Takk igjen til
interpellanten og alle som har bidratt i diskusjonen. Jeg synes
det er lovende. Her er jeg helt sikker på at det er mange ting vi
kan samarbeide om også på tvers av de ulike politiske partiene,
både når demensplanen kommer, og ikke minst også i det viktige arbeidet
framover med å følge opp de konkrete tiltakene og å prioritere tilstrekkelige
ressurser til at dette arbeidet kan skje. Jeg synes det er flott
at alle politiske partier er opptatt av dette, og at en også har
ulike forslag og ting å bidra med inn i dette arbeidet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener det er viktig når vi skal ta opp
dette, at vi også tar tak i konkrete utfordringer og problemstillinger
og finner konkrete svar på de utfordringene, for ellers er dette
et tema og et felt som kan bli så altoppslukende at vi ikke vet
helt hvor vi skal begynne. Jeg vil bare gi et par eksempler. </A>
            <A Type="Minnrykk">For eksempel fant vi ut at det tar altfor lang
tid i Norge å få høreapparat. Det ikke å høre godt, svekker livskvaliteten, det
kan bidra til ensomhet, at man holder seg borte og stenger seg ute,
men det kan også bidra til tidligere utvikling av demens. Det at
vi nå er i gang med å rulle ut høreapparatgarantien, som sier at
ingen i Norge skal vente mer enn fire måneder på høreapparat, er
også en viktig del av planen for å forebygge demens. Da mener jeg
det er viktig at vi setter noen konkrete mål, er tydelige på hva
vi skal levere på, og jobber sammen for å komme dit, sånn at vi
kan kvittere ut det tiltaket. Det målet kommer vi til å få til,
og det vil være viktig for mange i Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">En annen ting – og der er jeg enig med representanten Abrahamsen
– er at det fortsatt er manko på sykehjemsplasser i Norge. Det har
vært gjort en hederlig innsats, både fra den forrige regjeringen
og fra denne regjeringen, og bevilget veldig mye penger gjennom
den nasjonale tilskuddsordningen for at kommunene skal bygge, men
vi ser at til tross for det bygger ikke alle kommuner like mye som
det er mulig å få tilsagn om. Da må vi stille oss spørsmålet: Hvorfor
er det sånn? Jeg tror at en av grunnene er at denne ordningen har
blitt for byråkratisk. Det er for mange formalkrav, det er for mange ting
en skal oppnå, som ikke nødvendigvis gir bedre boliger for eldre,
men bare bidrar til å forsinke prosessen og dra kostnadene opp.
Da mener jeg vi må ta tak i det problemet sammen og se på hvordan
vi kan forenkle dette arbeidet, slik at det blir raskere og enklere
for kommunene å bygge boliger for våre eldre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi identifiserte at det er et stort problem
i Norge at mange pårørende ikke engang vet hvilke rettigheter de
har, de forteller at de blir kasteballer fra den ene offentlige
etaten til den andre, de vet ikke hvem de skal ringe til, eller
hvor de skal henvende seg. Vi gjør noe med det. Derfor innfører
vi nå pårørendeavtalene, der alle pårørende skal få oversikt over
hvilke rettigheter de har.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når vi er helt enige om at det er for store
kvalitetsforskjeller i tjenestetilbudet fra kommune til kommune,
hva gjør vi da? Jo, da lanserte vi eldrebarometeret.no, der alle
innbyggere kan gå inn og se hvordan det står til med kvaliteten
i eldreomsorgen i sin kommune, slik at kommunene kan bruke det til
kvalitetsforbedringsarbeid. Det er sånn vi må jobbe framover. Da
klarer vi å oppnå konkrete resultater, og det gleder jeg meg til
å samarbeide med hele Stortinget om.</A>
            <A Type="Minnrykk">Takk for debatten!</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:25:38]:</Navn> Sak nr. 4 er
dermed ferdigbehandla.</A>
          </Presinnlegg>
        </Interpellasjon>
        <Sak Id="i1018354" saksKartNr="5" sakID="200024">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 5</Uth> [13:25:39]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1018358">
              <A>Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold
Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig
supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen
på Terningmoen <Uth Type="RETT">(Innst. 210 S (2025–2026), jf.
Dokument 8:107 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:26:04]:</Navn> Etter ønske
frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil ti replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018360">
            <A>
              <Navn personID="MORKOL">
Morten Kolbjørnsen (FrP) [13:26:21]</Navn> (ordfører for saken):
Dette representantforslaget handler i korthet om å ta i bruk Haslemoen
leir. Først vil jeg imidlertid bemerke at en samlet komité erkjenner
at Norge nå står i den mest usikre sikkerhetspolitiske situasjonen
siden annen verdenskrig, og at det derfor er nødvendig å prioritere
mer ressurser til forsvar, sikkerhet og beredskap. Økt utdanning
av vernepliktige soldater er en naturlig del av denne satsingen.
Det er viktig å unngå forsinkelser i den besluttede opptrappingen
av inntaket ved rekruttskolen på Terningmoen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så over til noen fakta om Haslemoen leir: Leiren
ligger i Våler kommune ca. 30 minutters kjøring fra Terningmoen leir
og er således i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Ytre leir består
av ca. 20 000 dekar bestående av tidligere øvingsfelt, som nå er
utmark, herav 16 skytebaner, hvorav 7 benyttes i dag. </A>
            <A Type="Minnrykk">Indre leir består av ca. 300 dekar med bygg
og infrastruktur tilrettelagt for militære formål. Kapasiteten er
for tiden på ca. 1 000 personer, og leiren har inntil nylig vært
benyttet som mottak for om lag 500 ukrainske flyktninger, herav
flere barnefamilier. Det er foretatt fortløpende og betydelige oppgraderinger
siden Forsvaret solgte leiren i 2004. </A>
            <A Type="Minnrykk">Våler kommune og Haslemoen AS har 20 års erfaring med
drift av leiren til f.eks. militære øvelser som Trident Juncture
i to måneder med opptil 2 800 personer og betjening av HV-grensevakt
i ca. ni måneder under koronapandemien. Eierne opplyser at Forsvaret
kan tilbys ulike alternative avtaler for bruk av Haslemoen, herunder
leie for å dekke Forsvarets kortsiktige og langsiktige behov ved
full eller delvis drift av leiren eller andre finansieringsmodeller. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil takke alle komiteens medlemmer og deres
respektive partier for gode og konstruktive diskusjoner, som har
ført til at komiteens flertall – medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre – fremmer
følgende forslag som komiteens tilråding:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Stortinget ber regjeringen vurdere
Haslemoen leir som en del av en langsiktig løsning for Forsvaret,
inkludert en ny vurdering av potensialet for fremtidig aktivitet knyttet
til etablering av Brigade Sør, og komme tilbake til Stortinget i
forbindelse med statsbudsjettet for 2027 og redegjøre for kostnader,
tidsplan og nødvendige tilpasninger ved eventuell bruk.»</A>
            </Sitat>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018362">
            <A>
              <Navn personID="RUB">
Rune Bakervik (A) [13:29:28]:</Navn> Når vi nå raskt skal bygge
opp igjen et forsvar tilpasset dagens situasjon, må vi være sikre
på at det vi gjør, er rett, at vi bruker midlene fornuftig, og ikke
minst at de valg vi faktisk tar, øker forsvarsevnen vår. Derfor
er det så viktig når vi nå velger, at vi også hører på dem som har
skoene på, dem som vet hvor det trykker, ikke minst om hvilket behov
de har.</A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om Haslemoen leir ved første øyekast kan
virke tilforlatelig som en rask og enkel løsning, skal vi ikke se
bort fra at denne leiren faktisk allerede har blitt vurdert av Forsvaret. Leirens
beskaffenhet som den framstår nå, oppfyller ikke den standarden
Forsvaret ønsker å tilby dagens soldater. Forsvaret ønsker heller
ikke å være lokalisert på flere steder enn nødvendig, bl.a. fordi
det medfører økte kostnader.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at det blir
helt feil å fastslå så å si over bordet i et representantforslag
at denne leiren skal tas i bruk så raskt som mulig, som et midlertidig
supplement. Samtidig skal vi heller ikke se bort fra at Haslemoen leir
kan være en del av en mer langsiktig løsning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dersom det viser seg at eksisterende struktur,
som nå er under sivilt eierskap, kan være en del av gjenoppbyggingen av
Forsvaret, vil det i så fall være bra. Derfor støtter vi en sånn vurdering
knyttet til langsiktighet og framtidige aktiviteter, men det må
i så fall være en løsning som bygger på solide fagmilitære råd,
tilpasset de behov Forsvaret ser at man vil ha i tiden framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis: Vi skal nå bruke veldig store
summer på forsvaret vårt framover, og i en sånn situasjon kan det
være fristende å se seg blind på hvordan ting var før i tiden, og
prøve å gjenskape dette. Resultatet blir i så fall lett helt feil.
Det vi framover må gjøre i sektoren, må være bygget på gode faglige
råd med et klart mål om at det vi gjør, øker forsvarsevnen vår og
styrker avskrekkingen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018364">
            <A>
              <Navn personID="ES">
Erna Solberg (H) [13:32:14]:</Navn> Det er for øyeblikket et enormt
stort press på hele forsvarsstrukturen i den store oppbyggingen
vi står overfor. Fra Høyres side er det et ganske viktig punkt at
vi også sørger for at vi ikke bare tenker nytt, men at vi også ser
på bruken av eksisterende forsvarsinfrastruktur, og at den må vurderes
grundig før man bygger ny EBA – eiendom, bygg og anlegg – innenfor
behovet vårt for å rebalansere og øke aktiviteten. Dette var også
noe vi understreket i forbindelse med forsvarsbudsjettet i høst
at var en helt nødvendig del å se på, også fordi det over tid gir
mer forsvarsvilje hvis det ikke ser ut som man sløser med gammelt utstyr.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyres overordnede posisjon er at Forsvarets
struktur, lokalisering og prioriteringer må bygge på fagmilitære
vurderinger. Det kan ikke bare bygge på at vi diskuterer her hva
vi synes vil være riktig. Det er store endringer som pågår, og det må
foregå en diskusjon som baserer seg på fagmilitære råd og de vurderingene
Forsvaret gjør. Det er på den måten vi får best mulig forsvarsevne
ut av de mange milliardene som vi nå øker forsvarsbudsjettet med.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det betyr derfor også vi ikke kan støtte forslag
nr. 1, som innebærer at man skal pålegge regjeringen å ta i bruk
Haslemoen så raskt som mulig. På den andre siden betyr det at vi kan
støtte det forslaget som er helt i tråd med det vi har ment og skrevet
tidligere i forbindelse med forsvarsbudsjettets behandling i høst,
altså forslaget om å pålegge regjeringen grundig å utrede mulighetene
for bruk av Haslemoen, og at de konklusjonene regjeringen da har,
blir delt med Stortinget på en egnet måte.</A>
            <A Type="Minnrykk">For oss er det viktig at det vi gjør, er kunnskapsbasert
og kostnadseffektivt. I bunn og grunn mener vi at det er en fordel å
bidra til å bruke gammel struktur videre, der man har gjort store
investeringer, men at formen og måten man gjør det på, må være basert
på et bedre og grundigere grunnlag. Selv om det er en detaljert
forståelse av hvor mye og hva som eksisterer på Haslemoen, også
i teksten fra komiteen, må vi faktisk også ha et fagmilitært grundig
råd. Da håper jeg regjeringen følger opp det som nå er en flertallsinnstilling
fra komiteen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018366">
            <A>
              <Navn personID="TMV">
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:35:08]:</Navn> Vi som folkevalgte
skal bruke veldig mye penger på sikring av Norge de neste årene.
Vi har økt forsvarsbudsjettet fra noen og seksti milliarder, inkludert
Ukraina-støtten, til i overkant av 180 mrd. kr i år. Det har altså
vært økt med et voldsomt beløp på fire år. Nasjonalt vil vi bruke
litt mer enn 110 mrd. kr på Forsvaret i Norge i år. Det er en enorm
satsing. I den langtidsplanen som nå er foreslått, skal man trappe
det videre opp. Vi skal altså bruke en veldig stor del av samfunnets
ressurser på forsvar og sikkerhet de neste årene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tror at for alle oss som er forsvarsvenner,
er det helt avgjørende når man skal bruke så store samfunnsressurser,
at man mange steder ser at man får ringvirkninger av det, og at man
ser at det også kan skape lokale arbeidsplasser og lokal verdiskaping. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er grunnen til at vi i Senterpartiet har
løftet forslaget om Haslemoen leir. Den ligger i nær tilknytning
til Terningmoen leir og Rena leir, og den ligger i nær tilknytning
til Østerdal garnison, tunge forsvarsinvesteringer og Regionfelt Østlandet.
Sånn sett ligger den midt i et forsvarstyngdepunkt i Norge der den
norske stat har brukt mye ressurser. Haslemoen leir er blitt tatt
veldig godt vare på av private aktører. At man i noen av de forsvarssatsingene
vi skal ha i årene som kommer, også kan ha offentlig-privat samarbeid,
tror vi i Senterpartiet kan være klokt, og vi tror at det også reduserer
risikoen for staten når man har den typen samarbeid med private aktører
som har tatt vare på de store samfunnsinvesteringene staten har
gjort i sin tid. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også nevne en ekstra begrunnelse for
Haslemoen leir. Man ser at man i Solør som region har en del sammensatte
utfordringer. Det er en region med veldig store muligheter, men
en altfor stor andel av ungdommen i den regionen er utenfor arbeidslivet,
og staten har lite aktivitet i Solør som region. I tillegg til at
det kan være en god lokalisering for Forsvaret, med lange historiske
røtter, vil det altså kunne gi store ringvirkninger for en region
som trenger at staten ser det området. Det er den vinn-vinn-situasjonen
vi også må tenke på nå, om vi skal klare å få politisk støtte for
den opptrappingen som vi i Senterpartiet vil at vi skal ha for Forsvaret.
Kan man da i tillegg til å skape god forsvarsevne også klare å skape gode
lokale ringvirkninger, er det en vinn-vinn-situasjon. Det er derfor
Haslemoen leir er et så godt alternativ. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også gunstig personellpolitisk sett,
for da er det fullt mulig å ha en karriere i Forsvaret – f.eks.
bo i Elverum, jobbe litt i Våler en periode, jobbe litt ved Terningmoen
i en periode og jobbe litt i Rena. Det er også lett å pendle til
andre steder. Også personellpolitisk sett er det altså en veldig
gunstig lokalisering. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet skulle ønske at vi hadde gått
enda lenger, men vi er glade for at vi får flertall for det vi får
flertall for. Politikk bygges stein på stein – akkurat slik vi skal
bygge det norske forsvaret.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslaget Senterpartiet er med
på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:38:09]:</Navn> Representanten
Trygve Slagsvold Vedum har teke opp det forslaget han refererte
til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018368">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:38:19]:</Navn> Jeg vil følge opp
tilrådingen fra komiteen om å vurdere Haslemoen som en del av en
langsiktig løsning for Forsvaret og sørge for at vi får en skikkelig
prosess rundt det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Tilrådingen fra komiteen refererer bl.a. konkret
til det påbegynte arbeidet med å utvikle Brigade Sør. Etter mitt
syn er det da naturlig å integrere vurderingene om eventuell framtidig
bruk av Haslemoen i dette arbeidet. Med en sånn innlemming kan vi
legge grunnlaget for helhetlige og langsiktige vurderinger samt
unngå parallelle utredninger og prosesser. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den pågående konseptvalgutredningen av Brigade
Sør er planlagt levert til Forsvarsdepartementet nå i juni, og den
legger grunnlaget for videre arbeid med realiseringen av brigaden.
Konseptvalgutredningen søker, i likhet med langtidsplanen for øvrig,
å finne de framtidige løsningene som gir mest forsvarsevne for midlene
som er til rådighet. Dette inkluderer også en annen analyse av eiendom,
bygg og anlegg og lokasjoner for brigaden. Utredningsgrunnlaget
har vært utviklet og oppdatert kontinuerlig siden langtidsplanen
ble lagt fram, og jeg har tillit til at den vil presentere framtidsrettede
alternativer som gir et godt grunnlag for å detaljere innretting, oppsett
og lokalisering av brigadens avdelinger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det eventuelt å ta i bruk Haslemoen må ses
i sammenheng med den helhetlige utviklingen av Forsvaret og de økonomiske
opptrappingsbanene og prioriteringene i den.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ved budsjettframleggelsen for 2027 vil jeg
komme tilbake med status for arbeidet med Brigade Sør så langt,
herunder også status for vurdering av framtidig bruk av Haslemoen, som
en del av denne rapporteringen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:40:14]:</Navn> Det vert replikkordskifte. </A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1018370">
            <A>
              <Navn personID="TMV">
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:40:35]:</Navn> Noen ganger er det
et triks for en statsråd å bare avmelde denne typen vedtak i budsjettet
uten å gjøre en reell vurdering. Nå varslet statsråden at han skal
komme tilbake i statsbudsjettet, men nå skal jo Stortinget vedta
at man skal gå gjennom dette. Vil regjeringen gå reelt inn i dette,
litt fordomsfritt, og se på hvilke muligheter Haslemoen gir?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018372">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:41:01]:</Navn> La meg først avsløre
en sterk kjærlighet til Haslemoen, der jeg tjenestegjorde som rekrutt,
så jeg har sterke minner fra Haslemoen på både den ene og andre
måten. Heldigvis er dagens rekrutter bedre enn vi var den gangen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ja, vi kommer til å gjøre det som et ledd i
vurderingen av Brigade Sør. Nå kommer konseptvalgutredningen for
Brigade Sør, og da er det også naturlig å ta inn vurderingen av
hvilke behov vi har, både for eiendom, bygg og anlegg og andre ting. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil legge til at Forsvarsbygg nå overfor
departementet har rapportert om at konkurransen i markedet oppleves som
god knyttet til utbyggingen av Terningmoen. Byggestart for tre forlegningsbygg
er sommeren 2026, med planlagt ferdigstillelse medio 2028. Da vil
leiren ha permanent kapasitet for 1 000 rekrutter. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så skal vi jo videreutvikle langtidsplanen.
Nå pågår det gode prosesser i utenriks- og forsvarskomiteen knyttet
til det, og det er naturlig at man ser alt dette i sammenheng. Jeg
vil som sagt komme tilbake i budsjettet for 2027.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018374">
            <A>
              <Navn personID="TMV">
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:42:05]:</Navn> Statsråden var på
Rena nå og feiret at det kom stridsvogner til Norge – en veldig
god beslutning – men i den prosessen var det jo veldig ulike syn.
Det kom fram, også ut i offentligheten, at forsvarssjefen kanskje
på et visst tidspunkt tenkte at det ikke var det beste valget, men
allikevel valgte man å gjøre det. I slike prosesser som man nå er
inne i, kan man fort si at de faglige rådene vil tilsi det ene eller
andre, men det var da en politisk vurdering, og det var selvfølgelig
også veldig mange i Forsvaret selv som var glad for den beslutningen,
og også forsvarssjefen er glad for den beslutningen nå. </A>
            <A Type="Minnrykk">Da er mitt spørsmål: Vil statsråden her være
villig til å bruke politisk skjønn og vurderingsevne, slik han gjorde
da man kjøpte stridsvogner, som forsvarssjefen – og forsvarsministeren
– feiret med stor bravur for et par uker siden? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018376">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:42:59]:</Navn> Jeg kan bekrefte
at vi er veldig glade for at verdens mest moderne stridsvogner nå
kommer til Norge. De er godt beskyttet, og de utgjør en formidabel
kampkraft, ikke minst knyttet til at Sverige og Finland har blitt
medlemmer av NATO, nå når vi ser landområdet sammen i region nord-vest,
hvor det nå lages felles planer for NATO.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ja, det er helt avgjørende viktig at det politiske
skjønnet er avgjørende. Forsvarssjefen gir fagmilitære råd, og dem skal
vi lytte til, men det er Stortinget som beslutter forsvarsstrukturen,
og det er Stortinget som til syvende og sist vedtar langtidsplanen
og de årlige budsjettene. Det er helt grunnleggende, men vi skal
lytte til forsvarssjefen. Vi pålegger nå forsvarssjefen et stort
ansvar for å holde budsjett, for å utvikle Forsvaret i tråd med
Stortingets vedtak om å bygge forsvarsevne. Da må vi også lytte
når forsvarssjefen foretar sine vurderinger og sine balanseringer
knyttet til hva som er riktig å gjøre, også innenfor de budsjettrammene
han er gitt. Jeg er trygg på at vi kommer til å få en god prosess
på dette også framover. </A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:43:59]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018378">
            <A>
              <Navn personID="MORKOL">
Morten Kolbjørnsen (FrP) [13:44:17]:</Navn> FrP vil bemerke at langtidsplanen
legger til grunn muligheter for midlertidig innleie av sivil infrastruktur.
I forbindelse med Stortingets behandling av forrige langtidsplan,
for 2020–2023, ba Stortinget regjeringen om å vurdere å ta i bruk
Haslemoen som et supplement til Terningmoen som rekruttskole. Her
vises det til et anmodningsvedtak fra 1. desember 2020, vedtak 131. </A>
            <A Type="Minnrykk">I forsvarsministerens tilsvar av 25. februar
2026 angis det at forsvarssjefen vurderer Haslemoen som ikke aktuelt
på grunn av bl.a. høye driftskostnader og manglende områdesikring.
Disse argumentene har blitt brukt helt siden 2020. Det synes ikke
å være offentlig framlagte utredninger og kostnadsoverslag som sammenligner
nåværende løsning opp mot en delt løsning ved å ta i bruk Haslemoen
som et supplement til Terningmoen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er imidlertid gledelig at forsvarsministeren
i sin uttalelse til representantforslaget poengterte: </A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Virkemiddelet sivil innleie skal, om
nødvendig, brukes som supplement for å sørge for at fremdriften
i oppbyggingen av rekruttskolekapasiteten opprettholdes.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt
dramatisk forverret siden 2022, og behovet for raskere og mer robust oppbygging
av Forsvaret blir tydeligere for hver eneste dag. Vi har ingen tid
å miste.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Vedum var innom en rekke synergieffekter
jeg fullt ut støtter, og jeg vil derfor ikke gjenta dem her.</A>
            <A Type="Minnrykk">Bruk av Haslemoen bør ikke begrenses til kun
rekruttskole, men også annen type militær aktivitet som resultat
av større og bredere landstruktur, som f.eks. deler av Heimevernet,
Brigade Sør og andre reservist- og mobiliseringsbaserte avdelinger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Haslemoen leir er en tidligere militær leir
med militær EBA – eiendom, bygg og anlegg – fullt på høyde med det
man finner i andre garnisoner, la meg understreke det. Totalt sett har
leiren kapasiteter Forsvaret har mangel på. Det er derfor uheldig
om det ikke er gjort en fullverdig og tidsriktig konseptvalgutredning
ut fra dagens behov og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.
For øvrig har Riksrevisjonen fattet interesse for saken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis vil FrP framheve at det å ta
i bruk Haslemoen synes å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Haslemoen
er klar til bruk, og i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner
oss i, bør regjeringen sikre seg tilgang til Haslemoens fasiliteter.
Leiren er ikke bare anvendelig for Forsvaret, men også for totalforsvaret
og annen aktivitet som trenger skjerming.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018380">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [13:47:35]:</Navn> Saken om hva man skal bruke
Haslemoen leir til, har egentlig versert i mange tiår. Det er en
leir vi ser mange like av rundt omkring i hele landet. De er bygd
opp på nøyaktig samme måten. Vi ser dem i sør, og vi ser dem i nord.
De er bygd opp for å utdanne og trene soldater i stort omfang. Det
som er spesielt med Haslemoen, er at den ligger i nær tilknytning
til Terningmoen. Det er 20 minutter imellom, og her kan man se en
del av de fasilitetene i sammenheng.</A>
            <A Type="Minnrykk">I og med at det var en artillerigarnison, har
Haslemoen også vesentlig bedre fasiliteter på både lager, verkstedlokaler og
slike ting enn en del av de gamle, gode infanterigarnisonene. Vi
kan se hele Østerdal garnison under ett og ta i bruk Haslemoen spesielt
for å bygge opp reservister og kanskje også avlaste Terningmoen,
med hensyn til både skytefelt og kaserner når de skal bli en ren
rekruttutdanningsgarnison, som er en ren «boot camp». Her trenger
man altså kapasitet for å trene soldater. Det tror jeg er svært
fornuftig, og det ble også diskutert da langtidsplanen ble lagt
fram. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det som også er spesielt med Haslemoen, er
at den er svært godt ivaretatt av dem som har drevet leiren til
andre formål. Leiren framstår som nesten klar til bruk, men det
er helt sikkert noen tilpasninger som må gjøres. Når man da skal bygge
opp en struktur med Brigade Sør, snakker man om volum. Her vil det
være bataljoner av både vernepliktige, mobiliseringspliktige og
reservister, som trenger kapasitet til å trene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet har tidligere spurt ministeren
om man trenger de kapasitetene man har på skytefelt og øvingsfelt.
Ja, man trenger mer. Akkurat den kapasiteten som er på Haslemoen,
har man mulighet til å kunne bruke som både et treningsfelt og et
skytefelt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Heimevernet skal også etter hvert ha andre
typer kapasiteter, som det står i langtidsplanen. Det gjelder både
håndbårent luftvern og panserbekjempelse, som også krever andre typer
skytebaner enn det vi ser på mange av de garnisonene som brukes
i dag. Haslemoen er utmerket med hensyn til også å kunne gjennomføre
trening for Heimevernet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når dette vurderes, er jeg rimelig sikker på
at når det gjelder både volumbetraktninger og ikke minst også fagmilitære råd
som dreier seg om kapasitet, vil Haslemoen bli et viktig bidrag
til akkurat dette. Jeg er glad for at man får flertall for et forslag
om å utrede det videre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:50:38]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vert ringt til votering.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1018382" voteringsDato="2026-05-12" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="5" />
        </Sak>
        <VoteringerStart>
          <Tittel>Votering</Tittel>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:02:13]:</Navn> Vi går då til
votering over sakene nr. 5–9 frå tysdagsmøtet, dagsorden nr. 71,
og sakene nr. 1–3 på dagens kart.</A>
          </Presinnlegg>
          <Voteringer Id="i1018384" saksKartNr="5" debattDato="2026-05-05" tidspunkt="1403" sakID="200030">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 5,
debattert 5. mai 2026</Tittel>
              <A Id="i1018386">Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen
om Endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke
til Akershus fylke (Innst. 228 S (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1018388" debattDato="2026-05-05" saksKartNr="5" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten har Bengt
Fasteraune sett fram eitt forslag på vegner av Senterpartiet. Forslaget
lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
med en ny sak knyttet til fylkestilhørigheten for Gran kommune med
oppdatert og reelt faktagrunnlag.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Merknad>
                  <Handling>
                    <A>
                      <Uth Type="Sperret">Voteringstavlene</Uth> viste
at 63 representantar hadde røysta mot forslaget frå Senterpartiet
og 35 representantar hadde røysta for.</A>
                  </Handling>
                </Merknad>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.02.49)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Fleire har gjeve uttrykk
for at dei har røysta feil. Me tek voteringa ein gong til.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering:</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Senterpartiet vart med 67 mot
34 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.03.16)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd Stortinget
å gjera følgjande</A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Gran kommune endrer fylkestilhørighet og blir
en del av Akershus fylke fra 1. januar 2028.</A>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Framstegspartiet og Senterpartiet
har varsla at dei vil røysta imot.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 65
mot 36 røyster.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.03.47)</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1018390" saksKartNr="6" debattDato="2026-05-05" tidspunkt="1404" sakID="200031">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 6,
debattert 5. mai 2026</Tittel>
              <A Id="i1018392">Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L
(2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1018394" debattDato="2026-05-05" saksKartNr="6" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten er det
sett fram to forslag. Det er</A>
                <Liste Type="Strek">
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 1, frå Anne Lise Gjerstad
Fredlund på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 2, frå Hanne Beate Stenvaag på vegner av Raudt</A>
                  </Pkt>
                </Liste>
                <A Type="Minnrykk">Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk
Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til en helhetlig gjennomgang av de demokratiske prinsippene og hensynene
til nasjonal representativitet i valglovgivningen. Dette omfatter
ikke bare spørsmål om enkeltstående bytte av fylkestilhørighet og
valgdistrikt, men også hvordan langsiktige demografiske endringer,
befolkningsutviklingen i ulike deler av landet og balansen mellom
by og land påvirker mandatfordelingen og representasjonen på Stortinget.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til
forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og
Raudt vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.04.28)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 2, frå Raudt. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen prinsipielt
utrede hvordan kommuner som skifter fylke, samt kommuner som slår
seg sammen på tvers av fylkesgrenser, bør håndteres i valgloven.
Utredningen og eventuelle forslag til lovendringer som følge av
den, må legges frem i god tid før partienes nominering av stortingslister
til stortingsvalget i 2029.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær
støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Raudt vart med 91 mot 10 røyster
ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.04.48)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd Stortinget
å gjera følgjande vedtak til</A>
            </Sakdel>
            <VedtakL>
              <VedtakTilLov>
                <Tittel>lov</Tittel>
                <OmLoven>
                  <A>om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)</A>
                </OmLoven>
                <A Type="Sentrert">I</A>
                <A Type="Uinnrykk">I lov 16. juni 2023 nr. 62 om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer gjøres følgende endringer:</A>
                <Paragraf>
                  <Stikktittel>§ 11-1 første ledd bokstav b skal lyde:</Stikktittel>
                  <Liste Type="Fri">
                    <Pkt>
                      <A>b. 	Akershus valgdistrikt, som består
av kommunene Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Eidsvoll, Enebakk, Frogn, Gjerdrum, <Endring>Gran,</Endring> Hurdal,
Jevnaker, Lillestrøm, Lunner, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nesodden,
Nittedal, Nordre Follo, Rælingen, Ullensaker, Vestby og Ås</A>
                    </Pkt>
                  </Liste>
                </Paragraf>
                <Paragraf>
                  <Stikktittel>§ 11-1 første ledd bokstav e skal lyde:</Stikktittel>
                  <Liste Type="Fri">
                    <Pkt>
                      <A>e. 	Oppland valgdistrikt, som består
av kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, <Endring>Gjøvik, Lesja,</Endring> Lillehammer,
Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre
Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå,
Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre</A>
                    </Pkt>
                  </Liste>
                  <A Type="Sentrert">II</A>
                  <A Type="Uinnrykk">Loven trer i kraft 1. januar 2028.</A>
                </Paragraf>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Framstegspartiet, Senterpartiet
og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62
mot 39 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.05.15)</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over overskrifta
til lova og lova i det heile.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet, Senterpartiet og Raudt har
varsla at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Overskrifta til lova og lova i det heile vart
vedteken med 60 mot 39 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.05.36)</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Lovvedtaket vil verta
sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.</A>
                </Presinnlegg>
              </VedtakTilLov>
            </VedtakL>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1018396" saksKartNr="7" debattDato="2026-05-05" tidspunkt="1406" sakID="200044">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 7,
debattert 5. mai 2026</Tittel>
              <A Id="i1018398">Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate
Stenvaag og Bjørnar Moxnes om å evaluere kommunereformen (Innst. 223 S
(2025–2026), jf. Dokument 8:123 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1018400" debattDato="2026-05-05" saksKartNr="7" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten har Anne
Lise Gjerstad Fredlund sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Raudt.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 1 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sette ned
et offentlig utvalg for å evaluere alle sider ved kommunereformen.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 2 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sørge for
at en evaluering av kommunereformen ser på sentralisering av tilbud og
tjenester innad i sammenslåtte kommuner.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Det vert votert alternativt mellom desse forslaga
og tilrådinga frå komiteen.</A>
                <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd Stortinget
å gjera følgjande</A>
              </Presinnlegg>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Dokument 8:123 S (2025–2026) – Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag og Bjørnar Moxnes
om å evaluere kommunereformen – vedtas ikke.</A>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå
komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Raudt vart tilrådinga vedteken med 83 mot 16 røyster.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.06.40)</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1018402" saksKartNr="8" debattDato="2026-05-05" tidspunkt="1407" sakID="200036">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 8,
debattert 5. mai 2026</Tittel>
              <A Id="i1018404">Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa,
Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti
Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i
en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1018406" debattDato="2026-05-05" saksKartNr="8" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten er det
sett fram 21 forslag. Det er</A>
                <Liste Type="Strek">
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 1, frå Rune Midtun på
vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 2, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 3–8, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner
av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 9 og 10, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 11 og 12, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner
av Sosialistisk Venstreparti og Raudt</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 13, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 14–16, frå Hanne Beate Stenvaag på vegner av
Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 17, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av
Sosialistisk Venstreparti</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 18–21, frå Marius Langballe Dalin på vegner av
Miljøpartiet Dei Grøne</A>
                  </Pkt>
                </Liste>
                <A Type="Minnrykk">Det vert votert over forslag nr. 21, frå Miljøpartiet
Dei Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar for strategiske
råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og personvern.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med
91 mot 8 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.07.55)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 18, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sikre at
norsk offentlig sektor systematisk bidrar med finansiering til internasjonalt
arbeid med åpen kildekode som offentlige tjenester bygger på eller
er avhengige av, herunder fellesskapsdrevet vedlikehold og sikkerhetsoppdateringer.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med
96 mot 5 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.08.13)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 20, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sørge for
å styrke Datatilsynets økonomiske rammer, slik at tilsynet kan føre
et aktivt og ressursmessig tilstrekkelig tilsyn med overholdelse
av personvernregelverket, herunder i møte med globale plattformer
og skjerpet sikkerhetspolitisk risiko.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med
93 mot 7 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.08.32)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 19, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles
digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og digital
suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet,
og sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen
implementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge
deltar aktivt i EU-initiativ for skytjenestekapasitet og regnekraft
der det er relevant.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med
94 mot 7 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.08.49)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 17, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen utvikle
en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige
genererte data og persondata for kommersielle aktører. En slik konsesjonsordning
må fastsette krav til hvilke data som kan brukes, til hvilke typer
formål, hvor og hvordan de lagres, og om og hvordan de kan deles med
ulike tredjeparter.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart
med 96 mot 5 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.09.07)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 16, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen redusere
leverandørlåsing ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av
IT-løsninger som bruker åpne standarder og muliggjør interoperabilitet
i offentlig sektor.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte
til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.09.25)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 15, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2026 utarbeide en nasjonal strategi for diversifisering fra store
internasjonale kommersielle IT-plattformer i offentlig sektor. Strategien
bør inkludere en plan for hvordan man konkret skal unngå at norsk
offentlig sektor er låst til enkeltaktører med stor markedsmakt,
som Microsoft 365. Strategien bør inkludere vurdering av hvilke
deler av statsforvaltningen og virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner
som bør være helt uavhengige av plattformer som man kan stenges
ute fra på kort varsel basert på beslutninger fra fremmede myndigheter.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
vart med 90 mot 10 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.09.41)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 14, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sikre at
suveren infrastruktur for lagring og prosessering av data i sky
er tilgjengelig for hele offentlig sektor.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
vart med 91 mot 10 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.09.54)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 13, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.
Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen utvikle
og iverksette et nasjonalt folkeopplysningsprogram om digitale trusler, kildekritikk,
algoritmisk manipulering og fremmede aktørers påvirkningsoperasjoner.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet Dei Grøne vart med 89 mot 12 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.10.13)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 12, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen redusere
leverandørlåsing ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av
IT-løsninger som bruker åpne standarder og åpen kildekode med universell
utforming og muliggjør interoperabilitet i offentlig sektor.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og
Raudt vart med 89 mot 12 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.10.29)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 11, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sikre oppretting
av en nasjonal skytjeneste som eies og driftes av det offentlige, for
lagring av data og som et offentlig arbeidsverktøy.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og
Raudt vart med 91 mot 10 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.10.45)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 10, frå Høgre. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen utrede felleskommunale innkjøpsordninger
for avanserte digitale teknologier som kunstig intelligens, etter
modell av Danmarks KOMBIT.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Miljøpartiet Dei Grøne, Kristeleg Folkeparti
og Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Høgre vart med 77 mot 23 røyster
ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.11.03)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 9, frå Høgre. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge
for pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer
i statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner,
slik danske myndigheter gjør.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Miljøpartiet Dei Grøne, Kristeleg Folkeparti
og Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Høgre vart med 76 mot 25 røyster
ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.11.20)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei
Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sørge for
at Palantirs systemer ikke brukes i norsk offentlig sektor.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 84 mot 17 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.11.39)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 7, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei
Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen opprette
et nasjonalt program for åpen kildekode i offentlig sektor, med
forslag til bevilgninger til kompetanseheving og målrettet innføring
der åpne løsninger reduserer avhengighet av proprietære plattformer
og styrker gjenbruk.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.11.56)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei
Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal exit-strategi for utfasing av store internasjonale kommersielle
IT-plattformer, slik som Microsoft 365, i statsforvaltningen og
i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner, slik blant annet
danske myndigheter gjør, med sikte på rask overgang til nye systemer.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.12.13)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei
Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid
og oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig
sektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.12.29)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei
Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen redegjøre
for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk
informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger
som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.12.48)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei
Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles
digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og digital
suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla
støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.13.36)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen fastsette
digital suverenitet som et overordnet mål i Norges digitaliseringsstrategi.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 79 mot 22 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.13.55)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 1, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.
Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med en
modell for offentlig skytjeneste. Utredningen må inneholde en vurdering
av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor nøkkelaktører
med vellykket erfaring med dette, som for eksempel Sintef og OSS,
Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er involvert. Skyen
skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding, lagring og
flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy, og fortrinnsvis
bruke åpen kildekode.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til
forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Raudt vart med 57 mot 44 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.14.18)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd Stortinget
å gjera følgjande</A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre
land og jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal
kontroll med den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.
Den første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.</A>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Arbeidarpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har
varsla at dei vil røysta imot.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart med 54 mot 47
røyster ikkje vedteken.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.14.59)</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1018408" saksKartNr="9" debattDato="2026-05-05" tidspunkt="1415" sakID="200038">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 9,
debattert 5. mai 2026</Tittel>
              <A Id="i1018410">Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther,
Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie
Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S
(2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1018412" debattDato="2026-05-05" saksKartNr="9" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten er det
sett fram fire forslag. Det er</A>
                <Liste Type="Strek">
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 1 og 2, frå Anne Lise
Gjerstad Fredlund på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 3, frå Ole Herman Sveian på vegner av Senterpartiet
og Raudt</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 4, frå Grunde Almeland på vegner av Venstre</A>
                  </Pkt>
                </Liste>
                <A Type="Minnrykk">Det vert votert over forslag nr. 4, frå Venstre.
Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sikre at
lokaliseringsalternativ 4, Vardåsen, gis en reell konsekvensutredning der
kostnadene ved omlegging av kraftledninger veies eksplisitt mot
tap av natur- og friluftslivverdier, før endelig lokalisering besluttes.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Venstre vart med 84 mot 16 røyster
ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.15.48)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 3, frå Senterpartiet og Raudt. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sørge for
at det gjennomføres en ny mulighetsstudie for lokalisering av et
nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge parallelt
med dagens prosjekt, der flere realistiske lokasjoner vurderes slik
at lokaliseringsbeslutningen bygger på et bredere og mer etterprøvbart
grunnlag dersom ett alternativ ikke lar seg gjennomføre.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei
Grøne har varsla subsidiær støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Senterpartiet og Raudt vart med
81 mot 20 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.16.21)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd Stortinget
å gjera følgjande</A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Dokument 8:116 S (2025–2026) – Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther,
Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie
Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka
– vedtas ikke.</A>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert alternativt
mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga nr. 1 og 2, frå Sosialistisk
Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 1 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om å regulere Hurummarka som et formelt
vernet område etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner
(markaloven) og sikre at bygge- og anleggstiltak i området er forbudt
med mindre særskilt hjemmel foreligger.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 2 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sørge for
at det utarbeides en ny mulighetsstudie for etablering av et nytt
produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge, der reisetid
ikke inngår som en gradert variabel, der man skal tilstrebe å velge
den lokaliseringen som har minst negative konsekvenser for natur-
og friluftsliv, og der det sørges for et bedre kunnskapsgrunnlag
om potensielle miljøkonsekvenser for Oslofjorden, som grunnlag for
en ny lokaliseringsvurdering. En ny mulighetsstudie skal også vurdere
flere alternative lokasjoner utenfor Oslofjordens nedbørsfelt.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå
komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 85 mot 15 røyster.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.17.07)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Då går me til votering
over sakene nr. 1–3 på dagens kart.</A>
              </Presinnlegg>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1018414" saksKartNr="1" debattDato="2026-05-07" tidspunkt="1418" sakID="200033,200039">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 1,
debattert 7. mai 2026</Tittel>
              <A Id="i1018416">Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal
Bøe, Henrik Asheim og Margret Hagerup om en bedre gjennomføring
og forvaltning av pasientreiser og Representantforslag frå stortingsrepresentantane
Kjersti Toppe og Geir Inge Lien om ei betre pasientreiseordning
(Innst. 226 S (2025–2026), jf. Dokument 8:114 S (2025–2026) og Dokument 8:117 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1018418" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="1" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten er det
sett fram fire forslag. Det er</A>
                <Liste Type="Strek">
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 1–3, frå Kristian August
Eilertsen på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Raudt</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 4, frå Kathy Lie på vegner av Sosialistisk Venstreparti
og Raudt</A>
                  </Pkt>
                </Liste>
                <A Type="Minnrykk">Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk
Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen jobbe for
å samordne offentlig betalt bestillingstransport, i samarbeid med
fylkeskommunene, kollektivaktørene og kommunene.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Senterpartiet og Venstre har varsla støtte
til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og
Raudt vart med 84 mot 17 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.18.06)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslaga
nr. 1–3, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Raudt.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 1 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen snarlig
få på plass en fullverdig pasientreiseordning for Glåmdalsregionen.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 2 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa sikre at
Helse Nord sikrar ny ordning for pasientar som skal ha flytransport,
slik at total reisetid blir kortast mogleg.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 3 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa påleggje
helseføretaka å gjere reelle kostnadsanalysar for pasienttransport
i distrikta, og sikre at lokale transportørar kan delta i pasientreiseordninga
på økonomisk forsvarlege vilkår.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varsla støtte til forslaga.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Raudt vart med 54 mot 47 røyster
ikkje vedtekne.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.18.28)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd Stortinget
å gjera følgjande</A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>I</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringa evaluere pasientreiseordninga, og
involvere både pasientar, pårørande, helsepersonell og transportørar
i evalueringa, og på eigna måte komme tilbake til Stortinget med
forslag til forbetringar som sikrar at ikkje pasientar og pårørande
får unødvendig lang, belastande og kostbar reiseveg.</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>II</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering
av satsen knyttet til overnatting ved pasientreiser, herunder evaluere forsøksordningen
med økt sats for pasientreiser i Helse Nord og en vurdering av å
utvide denne til hele landet, for å sikre at den er mer i tråd med
det reelle kostnadsbildet pasientene har, og ber regjeringen komme
tilbake på egnet måte.</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>III</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen sørge for at det
er pasientens totale reisetid som skal vektlegges, slik at det mest
hensiktsmessige fremkomstmiddelet benyttes, ikke nødvendigvis det som
for helseforetaket er billigste reisealternativ, slik at pasienter
med lang reisevei slipper unødvendig reisetid. Regjeringen bes også
utarbeide en klarere standard for hvor lang en pasientreise skal
være, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>IV</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen sikre at Pasientreiser
i større grad prioriteres når fly benyttes som reisevei til og fra
behandling i helsetjenesten.</A>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.</A>
                </Votering>
                <A Type="Blanklinjeminnrykk">Vidare var tilrådd:</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>V</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen vurdere en reisegaranti
med refusjon for kostnader til alternativ transport, som en del
av Pasientreisers serviceerklæring.</A>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Høgre har varsla at dei
vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 83
mot 14 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.18.56)</A>
                </Votering>
                <A Type="Blanklinjeminnrykk">Vidare var tilrådd:</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>VI</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen sikre en mer helhetlig
forvaltning av pasientreiser, med mål om å se den administrative
og praktiske forvaltningen i sammenheng, og ber regjeringen komme
tilbake på egnet måte.</A>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Sosialistisk Venstreparti
og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87
mot 10 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.19.15)</A>
                </Votering>
                <A Type="Blanklinjeminnrykk">Vidare var tilrådd:</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>VII</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringa endre pasientreiseforskriften slik
at helseføretak som ikkje har inngått kontrakt om pasienttransport,
skal tilby ei ordning der pasienten kan reise utan å betale meir
enn eigenandelen for transporten og overnattinga.</A>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Høgre og Venstre har varsla
at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 85
mot 16 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.19.33)</A>
                </Votering>
                <A Type="Blanklinjeminnrykk">Vidare var tilrådd:</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>VIII</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringa sikre at anbodsgrunnlag
for pasienttransport blir utforma slik at kvalitet, pasientomsyn
og beredskap blir vekta høgare enn lågaste pris, og at det blir
innført minimumskrav til ventetid og reisetid.</A>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Forslaget til vedtak er
under debatten endra og lyder no:</A>
                </Presinnlegg>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>VIII</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringa sikre at anbodsgrunnlag
for pasienttransport blir utforma slik at kvalitet, pasientomsyn
og beredskap blir vekta høgare enn lågaste pris, og at det blir
innført krav til maksimal ventetid og reisetid.</A>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Arbeidarpartiet og Venstre
har varsla at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen – med den nemnde endringa
– vart vedteken med 66 mot 34 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.20.15)</A>
                </Votering>
              </RomertallSeksjon>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1018420" saksKartNr="2" debattDato="2026-05-07" tidspunkt="1421" sakID="200040,200066">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 2,
debattert 7. mai 2026</Tittel>
              <A Id="i1018422">Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om
Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for
å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen,
Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle
aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026)
og Dokument 8:145 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1018424" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="2" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten er det
sett fram sju forslag. Det er</A>
                <Liste Type="Strek">
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 1 og 2, frå Kathy Lie
på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 3 og 4, frå Kathy Lie på vegner av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 5 og 6, frå Ida Lindtveit Røse på vegner av Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 7, frå Ida Lindtveit Røse på vegner av Kristeleg
Folkeparti</A>
                  </Pkt>
                </Liste>
                <A Type="Minnrykk">Det vert votert over forslag nr. 7, frå Kristeleg
Folkeparti. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt
anbudsprosesser egner seg for å sikre et godt Tverrfaglig spesialisert
behandlingstilbud (TSB).»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart med
85 mot 16 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.21.03)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 5, frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa gi helseføretaka
i oppdrag å ta i bruk ledig kapasitet i ideell sektor og ikkje etablere tilbod
som er i direkte konkurranse med eksisterande tilbod som blir drifta
av ideelle verksemder.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti
vart med 92 mot 9 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.21.19)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 6, frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sørge for
at kvalitet, kontinuitet og verdigrunnlag veies tyngre enn pris
i anskaffelser av helse- og omsorgstjenester.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varsla
støtte til forslaget.</A>
                <A Type="Minnrykk">Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær
støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti
vart med 79 mot 21 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.21.43)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslaga
nr. 3 og 4, frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 3 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa vurdere oppretting
av ei innovasjons- og etableringsstøtte for ideelle tilbydarar på helse-
og omsorgsfeltet. Utgreiinga må gjerast i samarbeid med ideell sektor.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 4 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa i kvart statsbudsjett
rapportere om ideell vekst i spesialisthelsetenesta og om korleis
handlingsrommet for å reservere anbod for ideelle blir tatt i bruk
i helseføretaka.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vart
med 91 mot 10 røyster ikkje vedtekne.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.22.01)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslaga
nr. 1 og 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 1 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sørge for
at helseforetakene reserverer anbud for ideelle aktører i de velferdssektorene
der anbud er den anskaffelsesformen som brukes per i dag. Avtalene
skal være langsiktige.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 2 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen starte arbeid
med å fase ut anbud som anskaffelsesform i helse- og omsorgssektoren
og erstatte det med et styrket tilbud i egenregi og langsiktig samarbeid
med ideelle aktører.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Raudt vart med 86 mot 15 stemmer ikkje vedtekne.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.22.17)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd Stortinget
å gjera følgjande</A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen følge opp stortingsvedtak nr. 87
(2024–2025) og innen utløpet av 2026 og sende på høring forslag
om lov om registrering, inkludert en juridisk definisjon av ideelle
velferdsaktører.</A>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Framstegspartiet og Høgre
har varsla at dei vil røysta imot.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59
mot 42 røyster.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.22.50)</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1018426" saksKartNr="3" debattDato="2026-05-07" tidspunkt="1423" sakID="200016">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 3,
debattert 7. mai 2026</Tittel>
              <A Id="i1018428">Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe,
Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske
sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1018430" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="3" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten er det
sett fram ni forslag. Det er</A>
                <Liste Type="Strek">
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 1, frå Farahnaz Bahrami
på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 2, frå Julia Brännström Nordtug på vegner av Framstegspartiet
og Høgre</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 3 og 4, frå Julia Brännström Nordtug på vegner
av Framstegspartiet og Senterpartiet</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 5 og 6, frå Kathy Lie på vegner av Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Raudt</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 7–9, frå Kjersti Toppe på vegner av Senterpartiet</A>
                  </Pkt>
                </Liste>
                <A Type="Minnrykk">Det vert votert over forslaga nr. 7 og 8, frå
Senterpartiet.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 7 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa prioritere
arbeidet med forskrift for dimensjonering av tilfluktsrom ved både planlagde
og eksisterande sjukehus i Noreg og seinast innan 1. juli 2026 sende
på høyring forslag om dette.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 8 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa kome tilbake
i forslag til statsbudsjett for 2027 med eit klart regelverk for
krav til utforming, innhald og finansiering av tilfluktsrom på planlagde
og eksisterande sjukehus i Noreg.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Senterpartiet vart med 96 mot
5 røyster ikkje vedtekne.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.23.35)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 9, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa greie ut
og sikre ei særskild finansiering av tilfluktsrom på sjukehus, for
å unngå at dette går utover drift og pasientbehandling, og kome
tilbake til Stortinget seinast i statsbudsjettet for 2027.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte
til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Senterpartiet vart med 67 mot
33 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.23.51)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt. Forslaget
lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa straks gje
føringar til helseføretaka om at dei må planleggje for at alle nye
sjukehus i Noreg skal byggjast med tilfluktsrom, og at regjeringa
har tett dialog med helseføretaka om dette inntil forskrift om tilfluktsrom
og finansieringsmåte kjem på plass.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte
til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Raudt vart med 57 mot 44 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.24.12)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt. Forslaget
lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringa sikre naudsynte
justeringar i Sykehusbygg HF sine modellar for framskriving av aktivitet
i sjukehus, slik at framtidige sjukehusbygg får tilstrekkeleg kapasitet
til pasientbehandling og naudsynt arbeidsrom og areal for dei tilsette.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
                <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte
til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Raudt vart med 55 mot 46 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.24.35)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslaga
nr. 3 og 4, frå Framstegspartiet og Senterpartiet.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 3 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen kartlegge
behovet for rehabilitering, oppgradering og etablering av tilfluktsrom på
eksisterende sykehus og komme med konkret forslag til oppfølging
i statsbudsjettet for 2027 samt en prioriteringsliste og oversikt
over kostnader for videre gjennomføring. Utbyggingen av tilfluktsrom
skal ikke belaste sykehusenes egne budsjetter.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 4 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen umiddelbart
gi føringer til helseforetakene om at alle nye sykehus i Norge,
samt alle pågående og planlagte utvidelser av eksisterende sykehusbygg
der tilfluktsrom mangler, skal planlegges med tilfluktsrom. Finansiering
av nye tilfluktsrom skal ikke belaste sykehusenes driftsbudsjetter,
for å unngå at dette går ut over pasientbehandlingen.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Framstegspartiet og Senterpartiet
vart med 66 mot 35 røyster ikkje vedtekne.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.24.53)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrev
til Sykehusbygg HF understreke viktigheten av å bygge sykehus som
ivaretar både ansatte og pasienters behov for areal, og som tar
høyde for befolkningsframskrivinger.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla støtte til forslaget.</A>
                <A Type="Minnrykk">Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har
varsla subsidiær støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Merknad>
                  <Handling>
                    <A>
                      <Uth Type="Sperret">Voteringstavlene</Uth> viste
at 93 representantar hadde røysta for forslaget og 8 representantar
hadde røysta imot.</A>
                  </Handling>
                </Merknad>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.25.21)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Fleire har gjeve uttrykk
for at dei har røysta feil. Vi tek voteringa om igjen.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart
samrøystes vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.26.10)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.
Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrev
til Sykehusbygg HF understreke viktigheten av å bygge sykehus som
ivaretar både ansatte og pasienters behov for areal, og som fortsatt
tar høyde for befolkningsframskrivinger.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla
støtte til forslaget.</A>
                <A Type="Minnrykk">Raudt har varsla at dei no er imot forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Raudt vart med 57 mot 44 røyster ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.26.50)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd Stortinget
å gjera følgjande</A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>I</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen vurdere om nye sykehus
som enten skal planlegges, eller som ikke er ferdig prosjektert,
bør sikres nødvendige beskyttelsesfasiliteter, og hvordan det kan gjennomføres.
Det skal også gjøres en vurdering av om det er mulig og hensiktsmessig
å inkludere beskyttelsesfasiliteter i pågående byggeprosjekter.</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>II</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringa sørge for at alle
helseføretak inkluderer beredskap for vasstilførsel til sjukehus
i sine beredskapsplanar.</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>III</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet
for rehabilitering, oppgradering og etablering av tilfluktsrom eller
andre beskyttelsestiltak for eksisterende sykehus samt en oversikt over
kostnader for gjennomføring. Regjeringen bes komme tilbake på egnet
måte om hvordan dette arbeidet kan følges opp.</A>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over I
og III.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet, Høgre og Senterpartiet har
varsla at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53
mot 48 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.27.12)</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over II.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten [14:27:46]:</Navn> Dermed er dagens
votering over, og me går tilbake til dagens sakskart. </A>
                </Presinnlegg>
              </RomertallSeksjon>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
        </VoteringerStart>
        <Sak Id="i1018432" saksKartNr="6" sakID="200050">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 6</Uth> [14:27:52]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1018436">
              <A>Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg,
Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun
om innstramminger for nye statsborgerskap <Uth Type="RETT">(Innst.
232 S (2025–2026), jf. Dokument 8:128 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:28:32]:</Navn> Etter ønske
frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018438">
            <A>
              <Navn personID="TAGP">
Tage Pettersen (H) [14:29:08]</Navn> (ordfører for saken): La meg
starte med å takke komiteen for samarbeidet i saken. Jeg regner
med at samtlige partier vil redegjøre grundig for sine standpunkter,
og jeg vil derfor bruke tiden på Høyres posisjoner.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norsk statsborgerskap er kanskje noe av det
mest dyrebare vi har. Det er ikke bare et juridisk dokument eller
et reisebevis, men det er en kontrakt mellom den enkelte og det norske
fellesskapet. Man kan kanskje si det er selve kronen på verket i
en vellykket integreringsprosess. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre mener at statsborgerskapet skal henge
høyt. Det skal være noe man skal gjøre seg fortjent til gjennom
deltakelse, innsats og en tydelig vilje til å bli en del av det
norske samfunnet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyres politikk er klar. Vi vil stille strengere
krav fordi vi har tro på at krav fungerer. Språk er på mange måter
nøkkelen til alt – til arbeid, til venner og til å forstå det samfunnet man
lever i. Høyre vil derfor evaluere dagens språkkrav om B1, som nå
har virket siden oktober 2022, og vurdere å øke dette for muntlige
ferdigheter til B2-nivå. Vi kan ikke akseptere at nye statsborgere
blir stående på utsiden av arbeidslivet eller samfunnsdebatten fordi
de ikke behersker språket godt nok. Like viktig er det med en kraftig
opprydning i antallet fritaksgrunner for å ta statsborgerprøven.
I dag slipper altfor mange unna gjennom nettopp unntaksbestemmelser. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må også styrke arbeidslinjen. Tiltak for
dette har vi fremmet i vårt forslag om en borgerkontrakt, som vi
diskuterte tidligere denne uken. Vi mener det er rimelig å kreve
at man forsørger seg selv gjennom arbeid før man får permanent opphold,
som er den naturlige veien til statsborgerskap. Vi foreslår i dag
også at man ikke kan ha gjeld til det offentlige, enten det er ubetalt
skatt eller krav om tilbakebetaling av ytelser, dersom man skal
bli norsk statsborger. Man må bidra til fellesskapet før man får
full tilgang til alle dets privilegier. </A>
            <A Type="Minnrykk">I innstillingen skriver Arbeiderpartiet at
norsk statsborgerskap skal henge høyt, men samtidig slår de fast
at dagens krav er tilstrekkelige. Der er altså Høyre uenig. Vi mener
integrering krever økt tydelighet. Vi må tørre å si at med rettigheter
følger det også plikter. Norsk statsborgerskap skal være et bevis
på at man er en del av laget. Høyres forslag i dag sikrer at statsborgerskapet
forblir det symbolet på fellesskap og tilhørighet som det er ment
å være.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tar jeg opp Høyres forslag.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:31:38]:</Navn> Då har representanten
Tage Pettersen teke opp det forslaget han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018440">
            <A>
              <Navn personID="ISABUS">
Isak Veierud Busch (A) [14:31:53]:</Navn> For Arbeiderpartiet skal
norsk statsborgerskap henge høyt. Statsborgerskap gir rettigheter,
men innebærer også tilgangen til et fellesskap og et ansvar for
den enkelte. Det er – og skal være – et privilegium å få og ha et
norsk statsborgerskap. Samtidig er det et verktøy for god integrering,
for når mennesker har bodd lenge i Norge, deltatt i samfunnet og
oppfylt tydelige krav, skal de også få mulighet til å bli fullverdige
medlemmer av samfunnet vårt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Statsborgerloven av 2005 bygger på et viktig
prinsipp: Et barn blir norsk statsborger ved fødsel når en av foreldrene
er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven. Arbeiderpartiet
mener dette fortsatt er rett, og det bør ikke stilles andre eller
strengere krav til forholdet mellom barn og foreldre i statsborgerloven
enn det barneloven fastsetter. Barns rettigheter og tilhørighet
må ligge fast.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder vilkårene for statsborgerskap
generelt, mener Arbeiderpartiet at dagens regelverk gir en god og
nødvendig balanse. Kravene er tydelige. De stiller forventninger, men
gir samtidig mennesker som oppfyller vilkårene, mulighet til å formalisere
sin tilknytning til Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Gode ferdigheter i norsk er avgjørende for
integrering. Det tror vi alle kan være enige om. Derfor støttet
Arbeiderpartiet at kravet til norsknivå ble hevet til B1, med ikrafttredelse i
2022. Dette nivået gir et solid grunnlag for deltakelse i både arbeidsliv
og samfunnsliv. Samtidig må kravene være realistiske. Forskning
viser at mange innvandrere med lav utdanning, fluktbakgrunn og helseutfordringer
har store vansker med å nå et høyere språknivå, til tross for lang
botid og høy motivasjon. Bare en liten andel av den gruppen oppnår
nivå B1. På den bakgrunn mener Arbeiderpartiet at ytterligere skjerping
av språkkrav, f.eks. til nivå B2, ikke vil bidra til å styrke integreringen.
B2 er et nivå som forutsetter ganske avansert språkbruk og høy språklig
presisjon, og det er ofte knyttet opp mot høyere utdanning. Et sånt
krav vil kunne utestenge mennesker som ellers lever livet sitt i
Norge, jobber, deltar og bidrar. Dagens krav om nivå B1 er etter
vår vurdering et riktigere nivå.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi mener at kravet om bestått statsborgerprøve
allerede tydeliggjør forventningene om at søkere har grunnleggende kunnskap
om det norske samfunnet – våre verdier, rettigheter og plikter.
En egen prøve i grunnleggende norske verdier er derfor ikke nødvendig,
for det er ivaretatt gjennom dagens ordning. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dagens regelverk har allerede strenge bestemmelser
for personer som har begått alvorlige lovbrudd. Karenstid og utsettelse
av retten til statsborgerskap sikrer at alvorlig kriminalitet får
konsekvenser, og i de mest alvorlige tilfellene blir statsborgerskap
i praksis uoppnåelig.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Lise Selnes</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Hovedinnlegg Id="i1018442">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [14:35:06]</Navn> (komiteens fung. leder): Norsk
statsborgerskap er ikke bare et dokument – det er et medlemskap
i det norske fellesskapet. Det gir rettigheter, trygghet og innflytelse
over Norges fremtid. Derfor må statsborgerskapet henge høyt. Problemet
i dag er at det stilles altfor lave krav. Norge deler ut langt flere
statsborgerskap enn våre nordiske naboland, samtidig som vi ser
store integreringsutfordringer i mange lokalsamfunn. Fremskrittspartiet mener
derfor at statsborgerskapet skal fortjenes. For oss handler det
om noen ganske grunnleggende spørsmål: Har man bodd lenge nok i
Norge? Kan man godt nok norsk til å delta i samfunnet? Forsørger
man seg selv? Kjenner man til norske verdier og spilleregler? Og
har man holdt seg unna kriminalitet?</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor foreslår Fremskrittspartiet bl.a. å
øke botiden til minst ti år, å styrke språkkravet til B2-nivå, at
vi skal ha en prøve i grunnleggende norske verdier, troskapsed,
krav om selvforsørgelse over tid, og ikke minst at en person som
begår grov kriminalitet, aldri skal få muligheten til å bli norsk
statsborger. Vi foreslår også å stramme inn for barn født i utlandet, slik
at det faktisk må være en reell tilknytning til den norske forelderen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet mener også at asyl skal
være en midlertidig beskyttelse. Når det blir trygt, skal man vende
hjem og være med og bygge opp landet sitt, og man skal ikke automatisk
få bli værende og få norsk statsborgerskap. Vi ser dessverre at
det har blitt mye av praksisen i Norge i dag, at personer kommer
midlertidig til Norge og ender opp med å bli belønnet med et statsborgerskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg registrerer at flere i denne salen sier
at statsborgerskapet skal henge høyt, men når Fremskrittspartiet
foreslår konkrete innstramminger, stemmer de imot. For Fremskrittspartiet
handler dette om noe større enn bare paragrafer. Det handler om
tillit, om tilhørighet og om å sikre at norsk statsborgerskap fortsatt
skal være noe helt spesielt å få. </A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet
har i innstillingen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:37:37]:</Navn> Representanten
Erlend Wiborg har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018444">
            <A>
              <Navn personID="ANNFRE">
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [14:37:55]:</Navn> Hva slags fellesskap
vil vi i Norge være, og hvem vil vi slippe helt inn i vårt fellesskap?
Forslagene som vi behandler i dag, med unntak av ett, legger opp
til omfattende innstramminger i adgangen til norsk statsborgerskap.
SV deler ikke problemforståelsen som ligger bak disse forslagene.
Vi mener ikke at løsningen på integreringsutfordringer er å gjøre
statsborgerskapet stadig vanskeligere og fjernere for folk som lever
livet sitt her. </A>
            <A Type="Minnrykk">For SV er det særlig én del av dette forslaget
som er alvorlig, og det er måten ungers rettigheter svekkes på.
Når det foreslås nye vilkår for unger født i utlandet med norsk
forelder knyttet til samvær og foreldres relasjoner, bryter det
etter vår forståelse med et helt grunnleggende prinsipp i norsk
rett – at unger skal ha selvstendige rettigheter. Ungene skal ikke bære
konsekvensene av voksnes valg, konflikter eller livssituasjon. Statsborgerskap
må jo handle om tilknytning, identitet og trygghet også for ungene.
Å svekke ungers rettsstilling på dette området er noe SV på ingen
måte kan støtte. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forslagsstillerne bak flere av disse forslagene
vil også stramme kraftig inn på krav til botid, språk, økonomi og
vandel. SV mener at summen av disse kravene vil føre til vesentlig
mer – og ikke mindre – utenforskap. Statsborgerskapet er ikke bare
en belønning, det er også et viktig verktøy for inkludering, deltakelse
og demokratisk forankring. Når mennesker bor her over lang tid,
jobber, betaler skatt og har ungene sine i norske skoler og barnehager,
er det bra for samfunnet at de får fulle rettigheter og en tydelig
tilhørighet, sånn at det er oss – og ikke vi og dem – og sånn at
det er et fellesskap som vi tar på alvor og inkluderer folk inn
i. </A>
            <A Type="Minnrykk">Kravene om langvarig selvforsørgelse og høye
inntektsgrenser vil ramme skjevt. Kvinner, personer med helseutfordringer
og folk i lavlønnsyrker risikerer å falle utenfor – ikke fordi de
ikke vil bidra, men fordi livet er uforutsigbart for oss alle. Et
rettferdig samfunn må ta høyde for det. SV er tydelig på at integrering
– eller inkludering – skjer gjennom deltakelse og tillit, ikke gjennom
enda høyere terskler. </A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor kan ikke SV støtte flertallet av de
forslagene som ligger på bordet i dag. For statsborgerskap skal
bygge fellesskap – ikke stenge folk ute. </A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:40:53]:</Navn> Representanten
Anne Lise Gjerstad Fredlund har tatt opp det forslaget hun refererte
til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018446">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [14:41:12]:</Navn> Norsk statsborgerskap skal
henge høyt og samtidig bidra til god integrering. Det er en formalisering
av samfunnskontrakten mellom stat og borger. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det skal være et privilegium å få og ha norsk
statsborgerskap. Statsborgerskapet gir en rekke rettigheter, slik
som stemmerett og valgbarhet, i tillegg til andre grunnleggende rettigheter,
som rett til opphold, rett til å ta arbeid i riket samt rett til
å inneha pass. Samtidig betyr denne rettigheten plikter som skal
bidra til fellesskap og demokrati. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det regelverket vi har innført knyttet til
muligheten til å få statsborgerskap, må ha tydelige og strenge krav.
Språk er helt sentralt. Senterpartiet mener at man må kunne snakke norsk
på et nivå som gjør at man kan delta i arbeidslivet, ta del i sivilsamfunnet
og ha kontakt med andre i samfunnet. Kravet til norsknivå ble hevet
og trådte i kraft 1. oktober 2022. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet etterlyser at regjeringen har
en gjennomgang av vilkårene for statsborgerskap. Det er mange problemstillinger
i denne saken som er tatt opp fra forslagsstillerne, og ikke minst
i svarbrevet til statsråden, som vi mener det må tas tak i fort.
Dette er for viktig til at vi får en fragmentert debatt uten tydelige
målsettinger. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er regjeringens ansvar. Senterpartiet
er tydelig på at forslagene i representantforslaget ikke er godt
nok utredet. Det er likevel svært viktig at regjeringen følger opp
de problemstillingene som er skissert, og setter dem inn i en helhetlig
ramme. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018448">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [14:43:19]</Navn> (komiteens leder): Professor
Bente Puntervold Bø, som har forsket på flyktninger og migrasjon
gjennom årtier, skrev for noen år siden en bok som heter Velferdsstatens
skyggeside: Rettighetstap for minoriteter. Der viser hun hvordan
stadige innstramminger og økte krav til f.eks. permanent oppholdstillatelse,
familiegjenforening, trygdeytelser og statsborgerskap har ført til
at flere fra minoritetsbefolkningen i praksis har mistet rettigheter,
og at det i særlig grad rammer kvinner. Man har ikke tatt bort rettighetene
helt, men tersklene har blitt systematisk hevet, som f.eks. med
økt krav til å bestå norsktest for å kunne bli norsk statsborger,
som kom i 2022, til B1. B1 er et høyt krav. Det tilsvarer språkferdighetene
i 10. klasse i norsk skole. I den runden var en stor majoritet av høringsinstansene,
ikke minst de som kjenner feltet best, negative til å heve kravet.
Hvorfor? Jo, fordi de mente det var helt urealistisk for mange å
oppnå det kravet, og fordi lovverket da gjør det vanskeligst for
de mest utsatte. Det er et system i hvem som ikke oppnår kravene
når det i altfor stor grad er ferdigheter og inntekt som er kriterier
for statsborgerskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener at det er et demokratisk problem
når tersklene blir så høye at mennesker som over lang tid har levd
og lever livet sitt i Norge, i praksis ikke kan klare å nå opp.
Som tidligere  omtalt her, er det en rapport fra Høgskolen på Vestlandet som
tar for seg de spørsmålene, og som viser at også dagens språkkrav
er for høyt for mange innvandrere med lav utdanning, fluktbakgrunn
og helseutfordringer, selv om de har lang botid og høy motivasjon
for å lære norsk. Norge har allerede for strenge regler for å bli
norsk statsborger, og vi er sterkt uenig i disse forslagene, som
vil øke tersklene enda mer. </A>
            <A Type="Minnrykk">De Castbergske barnelover ble vedtatt i 1915
og var radikale for sin samtid. De ga barn født utenfor ekteskap
rett til arv og navn etter far, og dokumentene etter denne prosessen er
faktisk et av seks norske verdensarvminner i UNESCOs register over
verdens dokumentarv. Hva har det med dagens sak å gjøre? Jo, hadde
forslaget fra FrP om å frata barn med norsk mor eller far en ubetinget
rett til å bli norske statsborgere blitt vedtatt, ville det vært
nødvendig å hente tilbake vår Castbergske arv for barn født i utlandet.
At barns rett til å få samme statsborgerskap som sin norske far
eller mor, skulle være avhengig av foreldrenes valg og livssituasjon,
henger, slik jeg ser det, sammen med utdatert tankegods. </A>
            <A Type="Minnrykk">I Nord-Norge kjenner vi godt til historien
om den finske fare – ideene fra mellomkrigstiden om at den finske,
den kvenske og delvis den samiske befolkningen ikke hadde nok lojalitet
til Norge, de utgjorde en fare og ble sett på som annenrangs borgere
og mistenkeliggjort. Retorikken fra FrP om aksept av grunnleggende
norske verdier og forslaget om at man må avlegge en troskapsed,
bygger opp om en mistenkeliggjøring av innvandrerbefolkningen som
minner om denne tankegangen. Troskap bygges på vennskap, det bygges
på tillit og vennlighet, ikke på mistillit og mistenkeliggjøring. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018450">
            <A>
              <Navn personID="JULSTU">
Julie E. Stuestøl (MDG) [14:46:42]:</Navn> Jeg vil gjerne begynne
samme sted som flere tidligere talere her har gjort, med én ting,
og det er at statsborgerskap handler om å være del av et fellesskap.
Tilhørighet og følelse av fellesskap er avgjørende for at vi som
mennesker skal ha det bra. Motsatsen, opplevelsen av å bli holdt
utenfor, er ødeleggende. </A>
            <A Type="Minnrykk">På tirsdag denne uken behandlet Stortinget
et representantforslag fra MDG og SV om å stanse praksisen med å
frata godt integrerte mennesker en plass i fellesskapet på grunn
av feil begått langt tilbake i tid, ofte av voksne omsorgspersoner. Dessverre
vil ikke flertallet her at det å ha lært seg norsk, ha god utdanning,
jobbe, betale skatt og forsørge seg selv skal veie tyngre enn alderen
som ble oppgitt da man kom som mindreårig og alene. For MDG er det
åpenbart at det bør være en foreldelsesfrist for å ha oppgitt feil
alder, så lenge vi har foreldelsesfrist for grov voldtekt, organisert
kriminalitet, menneskehandel og grov korrupsjon. Vi er derfor med
på et forslag om en foreldelsesfrist, som har blitt fremmet i dag. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ord betyr noe, og jeg er dypt bekymret for
konsekvensene av ordene som brukes i debatter om både innvandring,
integrering og statsborgerskap, og for at flere partier lar seg
inspirere av en fordummende og farlig retorikk som trumfer kunnskapsbasert
politikk, og som snakker om fellesskap som et regnskap. Vi kan ikke
sette en inntektsgrense for når man skal bli inkludert. Uansett
er det god samfunnsøkonomi å ta folk imot med en tro på at de ønsker
å bidra, og å gi dem en mulighet til å lykkes med dette gjennom
god språkopplæring, utdanning, en plass i arbeidslivet og en økonomi
de kan leve av, og som gir rom for fritidsaktiviteter, bursdager
og deltakelse. </A>
            <A Type="Minnrykk">MDG og jeg feirer veldig gjerne innvandring,
mangfold og nye statsborgere med boller og brus, for samfunnet blir bedre
når folk får være med istedenfor å snakkes ned. For hver dag blir
det også tydeligere at det er en politisk oppgave for oss i denne
sal å skape mer fellesskap gjennom å vise motstand mot ord som deler
mennesker opp i grupper basert på hvor besteforeldrene ble født,
som setter folk opp mot hverandre, og som bidrar til fremmedfrykt
og rasisme. Ønsker vi mer fellesskap og mangfold i våre byer og
lokalsamfunn i hele landet, må vi som venner, naboer, medmennesker
og ikke minst som folkevalgte si høyt at vi stopper svartmalingen
og styrker inkluderingen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018452">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [14:49:37]:</Navn> Representantforslaget
vi diskuterer i dag, tilsvarer langt på vei representantforslaget
som ble fremmet for om lag et år siden, og jeg holder i stor grad
fast ved de vurderingene som ble gjort i den forbindelse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det norske statsborgerskapet markerer både
symbolsk og faktisk at statsborgerne slutter seg til de grunnleggende
verdiene som det norske fellesskapet bygger på, som demokrati og felles
politiske spilleregler. Statsborgerskapet gir rett til å delta i
stortingsvalg, tilgang til norsk pass, konsulær bistand og trygghet
mot utvisning. Det kan også gi adgang til stillinger i staten som
krever norsk statsborgerskap.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor er det viktig at det er kontroll med
hvem som får norsk statsborgerskap. Det er riktig å stille krav,
men kravene må være rettferdige, gjennomførbare og bidra til integrering, ikke
motvirke det.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Norge stiller vi tydelige, men balanserte
krav for at personer skal få rett til norsk statsborgerskap. Vi
krever som hovedregel åtte års botid, ferdigheter i norsk muntlig
på B1-nivå og bestått statsborgerprøve, men vi anerkjenner også
at statsborgerskap er et viktig verktøy for integrering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med krav om ti års botid, et akademisk språknivå
og en inntekt de siste fem årene på 3,2 G risikerer vi at mange
mennesker som allerede er en del av det norske samfunnet, forblir uten
stemmerett, uten full deltakelse og uten den tryggheten statsborgerskap
gir.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er opptatt av at norsk statsborgerskap
er og skal være et privilegium, og at regelverket samtidig skal
bidra til god integrering. Samlet sett mener jeg at dagens krav
til norsk statsborgerskap treffer godt. De ivaretar behovet for
kontroll, og de gir også innvandrere som oppfyller vilkårene, en
reell mulighet til å formalisere sin tilknytning til Norge og ta
del i de demokratiske rettighetene som følger med statsborgerskapet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:51:48]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1018454">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [14:52:07]:</Navn> Et av forslagene til Fremskrittspartiet
er å innføre en obligatorisk troskapsed, for å være sikker på at
de som kommer, vil forplikte seg til å akseptere Grunnloven og våre
grunnleggende verdier. I dag har man en ordning med frivillig troskapsløfte,
som alle nye statsborgere over tolv år blir invitert til. Kan statsråden
svare på hvor mange av alle dem som får norsk statsborgerskap, som
velger å avlegge dette frivillige troskapsløftet?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018456">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [14:52:51]:</Navn> Akkurat hvor mange
det er, har jeg ikke tall på her og nå til representanten, men hvis
jeg har det tallet, skal jeg sørge for at han får det. Jeg har likevel
lyst til å si noe om troskapsløftet: Det var et krav om å avlegge
troskapsløfte for å få innvilget statsborgerskap. Det ble opphevet
for 50 år siden, i 1976. Det medførte mye ekstraarbeid for både
politi og domstoler. Det var også en ordning som forsinket saksbehandlingen.
Representanten sa vel ikke akkurat at han ville gjeninnføre det,
men uansett mener jeg at det var riktig å avvikle det, rett og slett fordi
man bruker ressurser på noe jeg mener er både unødvendige og symbolske
oppgaver. Det var mye byråkrati og lite effekt. Det var feil bruk
av fellesskapets ressurser. Enten en avlegger et troskapsløfte eller
ikke, er en bundet av norske lover og regler, som alle andre.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018458">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [14:53:54]:</Navn> Jeg har forståelse for at
statsråden ikke har tallet på stående fot, og jeg ser fram til at
statsråden kommer tilbake med det. På et punkt skiller jeg meg veldig
fra det statsråden nå sa, for statsråden har tydeligvis hastverk
med å dele ut statsborgerskap. Det er ikke et hastverk Fremskrittspartiet
deler. Vi mener heller at vi bør bruke lengre tid før vi tildeler
statsborgerskap, for å være sikre på at de som blir norske statsborgere,
er godt integrert, selvforsørget og ikke begår kriminalitet, altså
at det er snakk om mennesker som vil bidra positivt til det norske
samfunnet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har også hørt både statsråden og andre fra
Arbeiderpartiet i dag mene at dagens regler er gode nok og sørger
for at de som blir norske statsborgere, er godt integrert. Mitt spørsmål
til statsråden er da: Mener statsråden at alle som i dag får norsk
statsborgerskap, er godt integrert? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018460">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [14:54:51]:</Navn> Jeg synes det er et
litt merkelig spørsmål, for vi som er norske statsborgere, er ulike,
enten vi er født i Norge og har bodd her hele livet, eller vi har
bodd i landet i noen få år og har opparbeidet oss de rettighetene
man trenger for å få norsk statsborgerskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er mye som går bra med norsk integrering,
men det er også, som vi har diskutert tidligere, flere ting vi må
gjøre bedre. Blant annet må flere lære seg bedre norsk, man må bli kvalifisert
inn i norsk arbeidsliv, og vi må sørge for at folk har en jobb og
en inntekt å leve av. Likevel mener jeg at de kravene vi har til
norsk statsborgerskap i dag, balanserer hensynene veldig godt. Det
stilles krav om at man skal lære det grunnleggende om både språk
og det norske samfunnet – det som skal til for å bli norsk borger.
Men vi vet også at statsborgerskapet er veldig viktig for å få muligheten
til å være norsk innbygger fullt ut og ta del i samfunnet.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018462">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [14:56:00]:</Navn> Jeg synes det er litt spesielt
at statsråden står her og sier – det er i hvert fall slik jeg oppfatter
henne – at vi i Norge deler ut statsborgerskap til personer som
ikke er godt integrert, og at man heller håper at de skal bli integrert
etter at de har fått statsborgerskapet. Det er Fremskrittspartiet
uenig i. </A>
            <A Type="Minnrykk">La meg gå litt videre. Fremskrittspartiet foreslår
også at personer som har begått kriminalitet som tilsvarer over 90 dager
i fengsel, aldri skal få muligheten til å bli norsk statsborger.
Dette innebærer f.eks. at en person som har utøvd vold, voldtekt
og som har ødelagt liv, ikke skal kunne bli norsk statsborger. Statsråden
og Arbeiderpartiets svar er å vise til karanteneordningen og at
de fortsatt skal kunne bli norske statsborgere, de må bare vente
litt lenger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg lurer på om statsråden kan svare på hvordan
hun tror ofre for grov kriminalitet oppfatter det når de ser at
gjerningsmannen blir belønnet med norsk statsborgerskap.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018464">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [14:57:02]:</Navn> Jeg vil først påpeke
at Wiborg nå tilla meg meninger jeg ikke har. Jeg er opptatt av
at integrering skjer gjennom hele livet. Når er man fullt ut ferdig
integrert? Folk har noen helt nødvendige ferdigheter når de får
statsborgerskap, og så lærer vi oss ferdigheter gjennom hele livet,
enten vi er nye statsborgere i landet, eller vi har bodd her hele
livet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder kriminalitet, er det slik i
dag at personer som er ilagt straff eller som har fått en strafferettslig
reaksjon, får en karenstid – en ventetid – før statsborgerskap kan
innvilges. Den avhenger av alvorlighetsgraden i det man har gjort. Ved
svært langvarig fengselsstraff risikerer man å ikke rekke å opparbeide
seg rett til statsborgerskap, fordi man får en såpass lang ventetid,
karenstid. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er opptatt av at lover og regler skal gjelde
likt for oss alle, og av at straffereaksjonene skal være tilpasset
alvorlighetsgraden i den kriminaliteten man har begått. Jeg mener
at det regelverket som foreligger nå, harmonerer det på en god måte.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018466">
            <A>
              <Navn personID="TAGP">
Tage Pettersen (H) [14:58:20]:</Navn> Jeg er litt i villrede og håper
at statsråden kan hjelpe meg litt. Arbeiderpartiet har blitt langt
tøffere i retorikken, og det bekrefter bl.a. SV i sitt innlegg her,
men jeg vil si ikke tøffere i politikken. I svarbrevet til statsråden
til komiteen skriver hun at statsborgerskapet skal henge høyt, men
hun skriver også at  det i dag ligger på et riktig nivå. Men i programmet
til statsrådens parti står det at Arbeiderpartiet skal ha en gjennomgang
av reglene for statsborgerskap. Da lurer jeg litt på: Hva er det
Arbeiderpartiet egentlig ønsker her? Og hvis de skal ha en gjennomgang, er
det for å gjøre det mykere eller strengere?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018468">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [14:58:59]:</Navn> Det er helt riktig at
vi har en revidering av statsborgerloven. Den skal jeg komme tilbake
til, men det handler veldig mye om forenkling, om digitalisering
og om hvordan vi får regelverket til å harmonere bedre med muligheten
for å automatisere og forenkle prosesser. Jeg er alltid åpen for
å gjennomgå om det er andre ting som bør endres, men når jeg sier
at jeg mener at det balanserer godt nå, er det på grunn av det vi
har diskutert her, om språkkrav, statsborgerprøve og kjennskap til
det norske samfunnet. Jeg mener at de kravene som ligger der nå, balanserer
godt, både det at man har opparbeidet seg de ferdighetene man bør,
og også at man får muligheten til å bli fullt ut en del av det norske
samfunnet.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018470">
            <A>
              <Navn personID="TAGP">
Tage Pettersen (H) [14:59:46]:</Navn> Da benytter jeg meg av den
invitasjonen til å komme med forslag. I mitt innlegg sa jeg bl.a.
at vi trenger en opprydding i antall fritaksgrunner for å ta statsborgerprøven.
I et svar til representanten Wiborg sa statsråden at en statistikk
fra september 2020 til mars 2026 viser at 16 pst. av respondentene,
for å kalle dem det, fikk fritak av ulike grunner – altså en forholdsvis
stor andel av dem som kom og skulle gjennom opplæring og ta en eksamen
i den andre enden. Da er en helt konkret utfordring til statsråden
om hun er villig til å se på fritaksgrunnene når hun nå jobber med
en revidering av statsborgerloven.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018472">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:00:31]:</Navn> Det er ikke først og
fremst fritaksgrunner vi ser på nå når vi reviderer statsborgerloven.
Jeg mener at det er riktig at man får unntak fra kravet om bestått
statsborgerprøve fordi man kan dokumentere tilstrekkelig kunnskap
om det norske samfunnet på en annen måte. Det er en del som får
unntak fordi de kan dokumentere at de har ferdigheter, og det er
en ganske langt mindre andel som får unntak av særlige, helsemessige
årsaker. Det jeg har gjort nå, er å sette ned et utvalg som skal
gå igjennom norskopplæringen, for det er grunnleggende viktig at
alle kan godt nok norsk – og så kan vi ha en diskusjon om hva som
er godt nok norsk. Jeg er opptatt av at vi ser på innretningen av
norskopplæringen, for å sørge for at vi bruker de ressursene riktig,
og at vi oppnår enda bedre resultater. Jeg mener likevel at kravet
i dag ligger der det bør ligge, og at det er åpenbare årsaker til
at enkelte bør få fritak. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018474">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [15:01:50]:</Navn> Det var flere med meg
som tok opp den rapporten som viser at dagens nye språkkrav er for
høyt for mange innvandrere med lav utdanning, fluktbakgrunn og helseutfordringer.
Det sier noe om at jo høyere krav man stiller, jo flere vil det
være som ikke når opp, og at det kanskje er knyttet til dem som
ville hatt størst behov for den tryggheten som et norsk statsborgerskap
gir. Hvordan stiller statsråden seg til den informasjonen som har kommet
fram i denne rapporten?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018476">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:02:32]:</Navn> Ja, det er riktig at
forskning konkluderer med at dagens språkkrav er for høyt for mange
innvandrere. Det er mange med helseutfordringer, mange med lav utdanning
og mange med fluktbakgrunn. Mange av dem har stor motivasjon for
å lære norsk, men 13 pst. av den gruppen oppnår nivå B1, til tross
for at de har bodd i landet lenge. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det viktigste for meg å si er at derfor mener
jeg at en skjerping av språkkravet er feil. Vi må gjøre mer for
at flere lærer seg språk på nivå B1, slik at man kan beherske språket og
delta i samfunnslivet og arbeidslivet. Jeg mener derfor at det er
gode grunner til ikke å heve dette. Vi må gjøre mer for at de som
nå ikke lærer på nivå B1, gjør det, og det nivået balanserer godt
det som trengs for å delta i arbeidsliv og samfunnsliv.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:03:26]:</Navn> Replikkordskiftet
er over.</A>
            <A Type="Minnrykk">De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018478">
            <A>
              <Navn personID="KRIGJE">
Kristin Løvaas Gjerde (FrP) [15:03:48]:</Navn> Et norsk statsborgerskap
må henge høyt. Man kan fint leve et fullverdig liv i Norge uten
et norsk statsborgerskap, og mange innvandrere gjør nettopp det.
Det er ingen menneskerett å få et norsk statsborgerskap, selv om
man oppholder seg i Norge. </A>
            <A Type="Minnrykk">Norge deler ut mange flere statsborgerskap
enn f.eks. Danmark. Problemet med en slepphendt utdeling av statsborgerskapene
er at det er umulig å reversere. Dersom for mange med løs tilknytning
får statsborgerskap i Norge, vil det stadig oftere bli et problem
med eksempelvis tunge kriminelle innvandrere, som blir vårt ansvar
for resten av deres liv, selv om de egentlig burde blitt utvist.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiets forslag burde kanskje vært
en selvfølge, men slik er det ikke. Et norsk statsborgerskap skal
ikke være en rettighet man får automatisk, det skal være noe man fortjener,
noe man opparbeider seg gjennom innsats, lojalitet og tilknytning
til landet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forslaget vårt er tredelt. For det første:
Barn som er født i utlandet med enten norsk mor eller far, må ha
en reell tilknytning til Norge og den norske forelderen for selv
å kunne få det norske statsborgerskapet. Det handler ikke om å stenge folk
ute, det handler om å sikre at det norske statsborgerskapet faktisk
betyr noe.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det andre: Vi foreslår strengere krav for
statsborgerskap, som ti års botid, språk på minst B2-nivå og en
prøve i norske verdier. Dette handler om integrering og å stille
klare forventninger. Skal man bli norsk statsborger, må man lære seg
språket, forstå våre verdier og også ønske å bidra positivt i det
norske samfunnet. Man bør naturligvis aldri kunne få et statsborgerskap
i Norge om man har begått kriminalitet som har ført til en straff
på mer enn 90 dager ubetinget fengsel. I tillegg bør man avlegge
en troskapsed, slik man gjør i Norge, for å uttrykke lojaliteten
til landet.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det tredje og siste: et krav om selvforsørgelse.
Man skal kunne stå på egne ben før man får norsk statsborgerskap. Vi
mener dette er rettferdig. Norge har et raust velferdssamfunn, men
fellesskapet må bygges på ansvar, ikke på avhengighet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiets forslag vil styrke tilliten
til det norske statsborgerskapet. Vi mener det skal bety noe å få
bli norsk.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018480">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [15:06:24]:</Navn> Jeg bet meg merke i replikkvekslingen
mellom Rødt og statsråden, da de kom litt inn på språkkravene. Det
høres ut som det å øke språkkravet til B2-nivå, som Fremskrittspartiet
foreslår, er veldig dramatisk og ille. Hvis man går inn og ser på
hva det innebærer å være på såkalt B2-nivå, er det nivået som trengs
for å kunne forstå nyheter, og som også trengs for å kunne ta mye
utdanning i Norge. Det er akkurat det den saken vi snakker om, egentlig
handler om: å sørge for at de som skal få bli norske statsborgere,
faktisk er integrert i samfunnet, er en del av samfunnet, at de
forstår hva som skjer i samfunnet, og kan være med og påvirke samfunnet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hvem er det som lider under den manglende integreringen
og den naive politikken Norge fører og har ført i altfor mange år?
Jo, det er ofte barna, for dette er barn som vokser opp i Norge
med foreldre som ikke nødvendigvis forstår samfunnet godt nok, og
som dermed ikke kan rettlede og hjelpe barna videre. Det er den
store utfordringen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når jeg hører debatten, høres det nesten ut
som at det å stille krav til mennesker, er noe slemt, og at det
blir galt. Nei, det å stille krav til mennesker handler faktisk
om å ta mennesker på alvor. Det samme gjelder når vi krever at man
må avlegge en troskapsed. Det burde være en selvfølge at vi stiller krav
til mennesker som har lyst til å bli norske statsborgere, krav til
at de forplikter seg til Grunnloven, til det norske demokratiet
og til våre grunnleggende verdier. </A>
            <A Type="Minnrykk">Verdier er ikke bare noe på et ark, verdiene
er selve grunnmuren i samfunnet, og da må vi sørge for at de som
faktisk skal bo i Norge, respekterer grunnleggende verdier som demokrati,
likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet og rettsstaten. Man
gjør dem egentlig en bjørnetjeneste når man ikke vil stille de kravene,
ikke vil stille krav om at man må være selvforsørget for å kunne
bli norsk statsborger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Én ting er jeg helt sikker på: Selv om Fremskrittspartiet ble
nedstemt for et drøyt år siden og med all sannsynlighet kommer til
å bli nedstemt her i dag også, er jeg rimelig trygg på at Arbeiderpartiet
og flere av de andre partiene innen få år kommer til å fremme stort
sett det samme som Fremskrittspartiet fremmer nå – for da er tydeligvis
tiden inne. Det er bare så synd at Arbeiderpartiet trenger flere
tiår på å innse realitetene.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018482">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [15:09:45]:</Navn> For min egen del håper
jeg at representanten Wiborgs profetiske nådegaver er begrensede.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg stiller meg også veldig skeptisk til tanken
om at man er nødt til å ha høyere utdanning, eller kunne norsk på
et nivå tilsvarende det å kunne ta høyere utdanning, for å kunne
bli norsk statsborger. Det er mange som har bodd i Norge lenge som
har helt vanlige jobber, viktige jobber for samfunnet vårt, og som
kan mer enn nok norsk til å kunne klare seg i hverdagen, til å kunne
klare alt man trenger i det hverdagslige, uten dermed å kunne oppnå
et akademisk krav på B2-nivå. For meg henger ikke dette sammen med
FrPs syn på hva som er viktige jobber i samfunnet vårt. Trenger
vi bare folk med høyere utdanning? Jeg synes dette er underlig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ingen her som er imot å stille krav,
men veldig mange her er for å stille relevante krav og ikke stille
høyere krav enn det som er nødvendig – bare for å stigmatisere én gruppe
i det norske samfunnet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder dette med en troskapsed: Det
er ingen som ber verken meg eller mange andre som er født i Norge, om
å avlegge en troskapsed. Nei, for når man bor i Norge, er det en
selvfølge at man forholder seg til norske verdier og norske lover,
selv om vi kanskje kan være uenige om hva som faktisk er norske
verdier, for det er ikke én mal for hva det er. </A>
            <A Type="Minnrykk">Å tenke om folk som skal bli norske statsborgere,
at det er en slags spesiell grunn til å tro at de ikke respekterer
norske verdier eller norske lover, er en mistenkeliggjøring av innvandrerbefolkningen,
og man kommer ingen vei med å mistenkeliggjøre folk. Statsråden
skriver:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Et avgitt troskapsløfte stiller rettslig
sett ikke den nye borgeren annerledes enn om et slikt løfte ikke
blir avgitt.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Kanskje man kan trekke en sammenligning med
alle folk som har giftet seg og skilt seg her i verden? Om man så
har avlagt et løfte, er det jo ingen som kan gå inn i hjertet deres og
se: Mener man dette, eller mener man det ikke? Vi trenger som sagt
ikke høyere terskler og mer mistenkeliggjøring av flyktninger og
innvandrere i Norge. Vi trenger litt mer tillit og litt mer vennlighet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:12:28]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1018484" voteringsDato="2026-05-12" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="6" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1018486" saksKartNr="7" sakID="200068,200067">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 7</Uth> [15:12:31]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1018492">
              <A>Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune
og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere
og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg,
Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om
innstramninger i familieinnvandringspolitikken <Uth Type="RETT">(Innst.
230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument
8:144 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:13:01]:</Navn> Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av
regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018494">
            <A>
              <Navn personID="TAGP">
Tage Pettersen (H) [15:13:31]</Navn> (ordfører for saken): La meg
starte også her med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken,
som inkluderer to representantforslag fremmet av representanter
fra henholdsvis Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Jeg regner
med at de enkelte partiene vil redegjøre for sine standpunkt langt
bedre enn jeg vil klare, og derfor konsentrerer jeg meg om Høyres
posisjoner. </A>
            <A Type="Minnrykk">Familieinnvandring er i dag den største kilden
til innvandring fra land utenfor EØS, hvis vi ser bort fra Ukraina. For
Høyre er det et grunnleggende utgangspunkt at familier skal få leve
sammen, men det er en like stor selvfølge at dette må skje innenfor
de rammene som er bærekraftige for det norske velferdssamfunnet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dessverre ser vi i den saken vi nå behandler,
at Arbeiderpartiet står i sin sedvanlige spagat sammen med sine
tuttifruttivenner, men også med seg selv, vil jeg si. Gjennomgående
i merknadene skriver de at regjeringen har forslag til innstramming
i sitt arbeid, men samtidig med det faste forbeholdet om at eventuelle
ytterligere innstramminger må vurderes opp mot de menneskerettslige
forpliktelsene. Igjen ser vi en tøff retorikk, men ikke en like
tøff politikk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyres politikk bygger, som jeg har vært inne
på i innlegg tidligere i dag, på et enkelt prinsipp: Stilles det
krav, viser man samtidig at man har tro på folk. For det første
må vi sikre at de som henter familien sin til Norge, faktisk er
i stand til å forsørge den. Høyre er derfor med på å foreslå å styrke underholdskravet
til minst 4 G. Det skal ikke være slik at fellesskapet skal ta regningen
fra dag én fordi den som garanterer for oppholdet, ikke har tilstrekkelig
inntekt. </A>
            <A Type="Minnrykk">For det andre står vi i denne saken sammen
med Fremskrittspartiet og Senterpartiet, der vi ber regjeringen
fremme forslag som stiller krav om at referansepersonen må ha jobbet i
Norge i til sammen fire år. Her er det behov for å komme med en
presisering om at regjeringen i sitt arbeid – dersom dette punktet
skulle bli vedtatt – må hensynta norske bedrifters behov for å rekruttere
høykompetent arbeidskraft fra tredjeland utenfor EØS. Denne ordningen
brukes bl.a. til å dekke behovet for nøkkelkompetanse som ikke finnes
i tilstrekkelig grad i Norge i dag. Ifølge SSB sin rapport «Monitor for
arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området», fra 2025, er de
største avsenderlandene Storbritannia, India, Serbia og USA. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg kommer tilbake til de øvrige forslagene
til Høyre i et senere innlegg, men jeg er uansett glad for at det
ser ut til at vi får flertall for å stramme inn i underholdskravet
for å kunne hente familie til Norge. Dette er et viktig skritt i
riktig retning for å heve terskelen noe for å få lov til å etablere
seg i landet. Samtidig håper jeg vi kan samle flertall for flere
av de andre foreslåtte tiltakene som ligger i innstillingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er
en del av. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:16:19]:</Navn> Da har representanten
Tage Pettersen tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018496">
            <A>
              <Navn personID="ISABUS">
Isak Veierud Busch (A) [15:16:28]:</Navn> Arbeiderpartiet er tydelig
på at familieinnvandring, integrering og bærekraft i velferdssamfunnet
henger tett sammen. Det er nettopp derfor regjeringen allerede har
skjerpet inn regelverket for bl.a. familieinnvandring, slik statsråd
Stenseng redegjorde for i sitt svarbrev til komiteen. Hensynet til
god integrering inngår som en naturlig og helt sentral del av disse
vurderingene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi står i en situasjon der kommunene over tid
har vært under betydelig press. Samtidig vet vi at familie er viktig
for trygghet, stabilitet og integrering, og politikken må derfor evne
å balansere flere hensyn samtidig. Det handler om menneskerettigheter.
Det handler om integreringskapasitet i samfunnet, arbeidskraftsbehov
og tillit til et regelverk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet mener det er avgjørende at
innstramminger i familieinnvandringsregelverket er målrettede og
kunnskapsbaserte. Retten til familieliv står sterkt i både Grunnloven
og den europeiske menneskerettskonvensjonen, særlig når det gjelder
barn og personer med beskyttelse i Norge. Samtidig kan vi ikke ta
imot flere enn det kommunene og tjenestene våre klarer å integrere
på en god måte. Dette er en krevende balanse, det innrømmer jeg
lett, og det er den balansen vi er opptatt av å lykkes med. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig å understreke at det er gjennomført
mange innstramminger de siste årene. Underholdskravet er skjerpet, det
stilles tydeligere krav til aktivitet, og det finnes allerede integreringskrav
i regelverket. Samtidig er det helt nødvendig å ha noen sikkerhetsventiler
for å unngå å ramme enkeltpersoner urimelig hardt, f.eks. personer
med helseproblemer og varig uføre, kvinner i permisjon eller studenter
som kvalifiserer seg for arbeid. Arbeiderpartiet er også opptatt
av at tiltakene skal ha ønsket effekt. Regelverk som er for kompliserte og
ressurskrevende å forvalte, kan føre til ekstra lange ventetider
og virke mot sin hensikt, både for tilliten til systemet og for
integreringen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når regjeringen nå jobber bredt med både regelverksendringer
og integreringstiltak, er ikke det for moro skyld. Det investeres
i arbeidsrettede tiltak. Vi styrker introduksjonsprogrammet. Særlig
innsats for innvandrerkvinner gjennom f.eks. Jobbsjansen og tiltak
mot vold og negativ sosial kontroll er viktig. Dette viser at integrering
ikke bare handler om å stille krav, men også om å stille opp.</A>
            <A Type="Minnrykk">La meg helt til slutt knytte noen kommentarer
til underholdskravet. Det er allerede skjerpet. Fra 1. januar 2025
ble det hevet til litt over 400 000 kr. Nå ligger det an til at
et flertall i Stortinget velger å fastsette den inntektsgrensen
til vel 520 000 kr. Det betyr i praksis at de som f.eks. jobber
i varehandel, renhold, reiseliv, helse osv., ikke skal ha den samme retten
til familieliv som andre. Det er en tanke jeg er grunnleggende skeptisk
til.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018498">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [15:19:39]:</Navn> Jeg begynner med å ta opp
de forslag Fremskrittspartiet står bak og er en del av.</A>
            <A Type="Minnrykk">Familieinnvandringen til Norge har vært svært
høy over lang tid. De siste ti årene er det innvilget familieinnvandring til
over 137 000 personer fra land utenfor EU/EØS. Det er flere enn
det bor i Drammen. Det er ikke småtall. Familieinnvandring er en
av de store driverne i innvandringen til Norge, og det påvirker
integreringen. Når personer som selv ikke er godt integrert, henter
ektefelle fra opprinnelseslandet, starter integreringen ofte på
nytt – med nytt språk, ny kultur, ny vei inn i arbeidslivet og nye
behov for kommunen. Ofte vokser en ny generasjon opp mellom to verdener. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet har derfor i mange tiår
ment at reglene må strammes kraftig inn. Vi er klare på at familiegjenforening må
begrenses til kun ektefelle og egne barn under 15 år. Det må stilles
krav om reell selvforsørgelse. Man må sørge for at det kun er godt
integrerte personer som får hentet familie, og at offentlige ytelser
ikke skal være hovedgrunnlaget for å hente flere til Norge. Ikke
minst må det stilles krav om plettfri vandel både hos den som søker,
og hos den personen den søker seg til. Har man begått alvorlig kriminalitet,
mishandlet tidligere ektefelle eller misbrukt ordningen, skal man
ikke kunne hente ny ektefelle til Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi ser også utfordringer med enslige mindreårige.
NRK har vist hvordan familiegjenforening i slike saker kan komme brått
på kommunene, og at én person kan utløse bosetting av foreldre og
mange søsken. Fra Sarpsborg og andre steder har vi kunnet lese om
enslige mindreårige asylsøkere som utløser at veldig mange kommer,
noe som skaper store utfordringer for kommuneøkonomien. Derfor mener
Fremskrittspartiet at enslige mindreårige asylsøkere ikke skal gis
rett til familiegjenforening.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er i dag glad for at Fremskrittspartiet
får gjennomslag for å øke underholdskravet til 4 G. Det er bra at
Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti nå snur, etter at Fremskrittspartiets
forslag om strengere krav har blitt stemt ned i flere tiår. La oss
samtidig være ærlige: Dette er bare et lite steg i riktig retning.
Fireårskravet blir ikke vedtatt. Mange av de andre viktige innstrammingene
blir heller ikke vedtatt, og dagens system vil fortsatt gi en altfor
høy familieinnvandring og svake integreringskrav. Fremskrittspartiet
kommer derfor til å fortsette kampen, og i likhet med den foregående
saken er jeg rimelig trygg på at Arbeiderpartiet snur om noen år.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:22:39]:</Navn> Da har representanten
Erlend Wiborg tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018500">
            <A>
              <Navn personID="ANNFRE">
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [15:22:53]:</Navn> I dag behandles
familieinnvandring som om det er et problem som er helt ute av kontroll,
men tallene gir ikke dekning for et slikt bilde. I 2024 kom det
11 600 familieinnvandrere til Norge. Det er det laveste nivået siden
2006, med unntak av pandemiåret. Samtidig vet vi at veksten i antall
innvandrere de siste årene hovedsakelig skyldes arbeidsinnvandring
fra EU og flyktninger fra Ukraina – altså ikke familiegjenforening.
Allikevel velger et flertall i salen i dag å stramme kraftig inn
på adgangen til å leve sammen som familie – og det skjer på et tidspunkt
der familieinnvandringen er lav, og uten at tallene tilsier at det
er et behov for denne typen tiltak.</A>
            <A Type="Minnrykk">Enslige mindreårige flyktninger brukes ofte
som forklaring på hvorfor det er nødvendig å stramme inn. Også her
er faktaene klare: Tre av fire enslige mindreårige flyktninger får aldri
familiegjenforening – aldri. I gjennomsnitt har denne gruppen ført
til mindre enn en halv familieinnvandrer per person. Det har minimal
betydning for samlet innvandring til Norge. Allikevel er det disse
eksemplene som brukes for å legitimere en politikk med svært alvorlige
konsekvenser, og det er jo konsekvensene dette politiske valget
må handle om. </A>
            <A Type="Minnrykk">Et høyere inntektskrav betyr i praksis at folk
i ordinære, lavtlønnede yrker – som innen renhold, omsorg og service
– ikke får mulighet til å leve sammen med familien sin, noe vi alle
sammen i denne salen, uavhengig av hvilket parti vi tilhører, vet
at er en del av menneskerettighetene. Det er ikke fordi de står
utenfor arbeidslivet, og det er ikke fordi de prøver å unngå å bidra,
men det er fordi lønnen deres i dag ikke settes til å være høy nok.
Min grunnlønn som assistent innenfor tannhelse var på 419 000 kr,
ikke 520 000 kr, som er det salen kommer til å sette i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er et tydelig skille mellom de som nå anses
å være «gode nok» til å få bo sammen med familien sin, og de som ikke
gjør det. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn at man innfører
et klasseskille i asyl- og innvandringspolitikken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette støttes av partier som til vanlig legger
stor vekt på familieverdier, fellesskap og vanlige folks hverdag.
Samtidig er det nettopp disse familiene, de med lavest inntekt og
svakest forutsigbarhet, som nå rammes hardest. Det er allerede krevende
for mange flyktninger å etablere seg i det norske arbeidsmarkedet.
Når terskelen heves ytterligere, blir resultatet absolutt ikke raskere
integrering, men mer utrygghet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Innstrammingen som flertallet ser ut til å
gjennomføre i dag, gjør det motsatte. Selv om det er vår og sol
utenfor salen, ser det ut til at det er blitt kjøligere på benkeradene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslagene SV er med på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:25:57]:</Navn> Representanten
Anne Lise Gjerstad Fredlund har tatt opp de forslagene hun refererte
til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018502">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [15:26:14]:</Navn> Integrering er en av de
viktigste faktorene for et velfungerende og inkluderende samfunn.
God integrering er nødvendig både for innvandrere og for resten
av befolkningen. Norge investerer mye i å innpasse nyankomne flyktninger
og asylsøkere, bl.a. gjennom introduksjonsprogrammet. Dette er en
god ordning som legger grunnlag for en god start i Norge. Norge
skiller seg fra andre land rundt oss, med en styrt bosetting av
flyktninger. Systemet med desentralisert bosetting legger grunnlaget
for bedre integrering og bedre muligheter for den enkelte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet fremmer til sammen tolv forslag
i denne saken. Vi har en helhetlig inngang til hvordan rammene rundt familieinnvandring
sørger for god integrering, og at vi unngår utenforskap og segregering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Referansepersonen, den som har forsørgeransvaret,
er helt sentral i familieinnvandringen. Derfor må vi forsikre oss om
at de er skikket og har de ressursene som kreves for å innlemme
de familiemedlemmene som kommer. Hvis ikke det skjer, svikter vi
på den helt grunnleggende forutsetningen for familiegjenforening
og integrering. Hele systemet hviler på at en person som får familien
hit, skal være ansvarlig for at den eller dem det gjelder, tilpasser
seg det norske systemet og samfunnet for øvrig. Da må de ha en inntekt
som gjør akkurat det mulig. Derfor er vi glad for at vi i dag sørger
for at det er flertall for å heve inntektskravet, underholdskravet,
til denne gruppen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi mener også at vi må ha en gjennomgang for
å se på unntakene som ligger i loven i dag. Skal systemet være legitimt
og fungere, kan ikke unntak være hovedregelen. Det opplever jeg
at Arbeiderparti-regjeringen også mener. Da må vi sørge for at de
aller fleste kommer på vanlige vilkår.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når en person får komme til Norge på familiegjenforening,
må vi møte dem på en mye bedre måte enn det vi gjør med dagens system.
Vi har en rekke verktøy i dag som sørger for at de som kommer hit,
lærer seg norsk og kommer i jobb. Senterpartiet mener at det skal
innføres en rett og en plikt til å delta på norskopplæring for alle
som kommer hit – også på familiegjenforening.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må ta kostnadene på forskudd, ikke i etterkant.
Med en individuell kartlegging ser vi hvem som har behov, og hvilke
plikter de har til å delta på andre deler av introduksjonsprogrammet.
Ikke minst må vi sikre at hjelpeapparatet som finnes i dag for dem
som utsettes for vold, er bra nok.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har gjennom våre forslag beskrevet hvilke
grep vi kan ta for å sørge for at familieinnvandring skjer på en
måte som fremmer god integrering, og ikke minst nye retningslinjer
for å begrense familieinnvandring i områder der det bidrar til segregering
og sosiale forskjeller. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslagene våre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:29:14]:</Navn> Representanten
Bengt Fasteraune har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018504">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [15:29:38]:</Navn> Jeg har fått flere henvendelser
fra mennesker som er fortvilet over at inntektskravet for familiegjenforening
ble økt i fjor. Ei forteller om at hun er nødt til å leve i et langdistanseforhold
og ikke kan leve et normalt familieliv, og skriver: Jeg har ingen
mulighet for å få en så god jobb at jeg kan tjene 416 512 kr i året.
Det er rett og slett for mye. Jeg er nettopp ferdig med utdanningen
min, så dette kravet er for stort. Vi elsker hverandre høyt, men
situasjonen gjør oss fortvilte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Beløpet 520 640 kr er altså det nye beløpet,
som det ser ut til at et flertall her i salen mener er rimelig som
inntektskrav for å kunne få familiegjenforening. Det betyr at hvis
du jobber i en norsk kommune, må du altså ha treårig utdanning for
å oppnå inntektskravet. Er du fagarbeider, vil du ikke oppnå inntektskravet
med en grunnlønn – verken med seks års ansiennitet, med åtte års
ansiennitet eller med ti års ansiennitet. Du kommer deg så vidt
over hvis du har 16 års ansiennitet. Jobber du i en norsk kommune
i en ufaglært stilling, vil du aldri kunne oppnå inntektskravet
i en 100-prosentstilling.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg skjønner at FrP er villige til å gjøre
nesten hva som helst for å hindre innvandrere i å komme til Norge,
men jeg vil minne om at inntektskravet også gjelder for norske som f.eks.
vil gifte seg med noen fra et land utenfor Schengen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg må helt ærlig si at det er vanskelig å
forstå at partier som Høyre, Senterpartiet og ikke minst KrF faktisk
kan stå inne for et sånt krav. Til Høyre: Synes dere virkelig det
er rimelig å ha et inntektskrav langt over mange vanlige lønninger i
Norge? Til Senterpartiet: Hvem skal jobbe på sykehjem og i hjemmetjenesten
i distriktskommunene når en uansett aldri når opp til inntektskravet?
Til KrF: Slagordet deres om «familien først» gjelder åpenbart ikke
for dem som har familie i et annet land, med mindre de har ganske
høy inntekt. Da blir det «familien sist».</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener det er rimelig å stille noen inntektskrav
for å kunne få familiegjenforening, men det må være en sammenheng
mellom kravet som stilles, og de lønningene vi har, særlig når vi
vet at mange som er nye i Norge, jobber i lavtlønnede, men helt
nødvendige og viktige jobber. Dette er en urettferdig politikk og
en hjerteløs politikk. Familie er viktig for oss alle, og denne
politikken rammer jo ikke bare voksne som vil gifte seg med noen
fra et annet land utenfor Schengen; den rammer flyktninger, og den
rammer dem som har barn i et annet land, hvor tiden og barndommen
går fra både barna og foreldrene.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018506">
            <A>
              <Navn personID="JULSTU">
Julie E. Stuestøl (MDG) [15:32:32]:</Navn> Når jeg leser forslagene
som skal voteres over i Stortinget i dag, må jeg spørre meg: Er
den forskningen som Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har
lest, publisert i og hentet fra tidsskriftet «Sylvi Listhaugs kommentarfelt»?
Det virker som at disse partiene er mer opptatt av å framstå tøffe
i innvandringspolitikken enn av å faktisk få til god integrering.
Familiegjenforening er nemlig et av de tiltakene som har størst
og best integreringseffekt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Å ha familien sin i Norge gir deg flere grunner
til å bli en del av samfunnet. Du lærer språket, slik at du kan
hjelpe barna med leksene, og du får deg en jobb, slik at du kan
forsørge gamlemor. Savn og bekymring for sin nærmeste familie gjør det
motsatte: Det hemmer integreringen, det skaper ensomhet og utenforskap,
og det gjør veien inn i feil nettverk mye kortere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke lett å få familiegjenforening i
Norge i dag. Tvert imot har FNs høykommissær for flyktninger påpekt
at det allerede er uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning
møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge. Å sette
ytterligere inntektsgrenser på familiegjenforening som gjør at ikke
engang en helsefagarbeider, butikkmedarbeider eller hotellresepsjonist
kan få familien sin til Norge, er absurd. Å sette de samme grensene
for barn – og dermed i praksis forby enslige barn å få være med
foreldrene sine – er umenneskelig.</A>
            <A Type="Minnrykk">I stedet for å bruke de svært pressede ressursene
i asylsystemet vårt på å sørge for god integrering, foreslår Senterpartiet
å bruke enorme ressurser på å gjøre individuelle vurderinger av
om en person er egnet til å få familien sin til Norge. Hør hvor
absurd det er: Staten skal avgjøre om flyktninger og arbeidsinnvandrere
er egnet eller uegnet til å være sammen med egne barn.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det framstår som om halve Stortinget har glemt
at retten til familie er en menneskerettighet. Menneskerettighetene
har ikke en inntektsgrense, selv om enkelte i denne salen kanskje skulle
ønske det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke gode nok ordninger for integrering
av familieinnvandrere i dag, men forslagene som faktisk ville hjulpet med
integreringen, ser ikke ut til å få flertall. I stedet ser Senterpartiet
ut til å sitte igjen med ett gjennomslag i dag – et forslag som
splitter familier, etterlater barn alene i et nytt land og svekker
integreringen. Det er utrolig trist.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018508">
            <A>
              <Navn personID="JONSAY">
Jonas Andersen Sayed (KrF) [15:35:30]:</Navn> Familieinnvandring
er en av de største innvandringsårsakene til Norge. Fra 2014 til
høsten 2025 har UDI innvilget over 137 000 søknader fra personer
utenfor EU og EØS. </A>
            <A Type="Minnrykk">KrF står fast på retten til familieliv, og
muligheten for familiegjenforening er en viktig del av denne retten.
Det er en ordning vi skal verne om. Samtidig mener vi det er rett
å stille strengere krav til arbeid og inntekt før en kan hente familien til
Norge. Derfor kommer vi i dag til å stemme for å øke underholdskravet
til fire ganger grunnbeløpet, i overkant av 500 000 kr. Det er en
rett innstramming. Hovedpoenget er enkelt: Den som henter familie
til Norge, skal kunne forsørge dem. Det er ikke et urimelig krav.
Det handler om å sikre at flere får en stabil tilknytning til arbeidslivet
og bedre forutsetninger for integrering og deltakelse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Innstrammingen i seg selv er imidlertid ingen
løsning på integreringsutfordringer. Derfor kommer KrF til å stemme
for flere forslag som vil styrke integreringen for dem som kommer
til Norge gjennom familieinnvandring: rett og plikt til norskopplæring,
tilbud om introduksjonsprogram etter individuell vurdering og en
styrking av Jobbsjansen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig avviser vi mange av innstrammingsforslagene som
er fremmet i denne saken. KrF støtter ikke forslaget om et generelt
krav om at familiemedlemmer i Norge må ha jobbet i minst fire sammenhengende
år før familien kan komme. Det vil tvinge familier til å leve adskilt
i lang tid, selv når inntekten er mer enn god nok, og det vil ramme
norske bedrifter som er avhengige av høyt kompetent arbeidskraft
fra utlandet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi vil også beholde unntaksbestemmelsene. De
er ment å fange opp de helt urimelige tilfellene der det foreligger
sterke menneskelige hensyn, eller der det er åpenbart at referansepersonen
kan forsørge familien. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hovedhensikten med å øke inntektsgrensen er
å sikre at de som henter familiemedlemmer til Norge, har en rimelig evne
til å forsørge dem. Det gir bedre forutsetninger for integrering,
for arbeid og for deltakelse i det norske samfunnet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018510">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:37:53]:</Navn> Flere av tiltakene
som foreslås i representantforslaget om bedre integrering av familieinnvandrere,
er tiltak som allerede eksisterer. Representantene gir i forslaget
uttrykk for at familieinnvandrere normalt ikke omfattes av introduksjonsprogrammet,
og at de også ofte er «prisgitt råd og hjelp fra sin referanseperson
for informasjon, språkopplæring og arbeid». Familiegjenforente til
flyktninger som har mindre enn fem års botid når det søkes om familiegjenforening,
har i dag både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet.
Familiegjenforente til flyktninger har dessuten også rett og plikt
å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderparti-regjeringen fører en politikk
for at alle innvandrere skal lære seg norsk og bli kvalifisert for
det norske arbeidsmarkedet. Samtidig mener jeg det er riktig at
myndighetene skal ha et særlig ansvar for flyktninger og deres familiegjenforente,
fordi de normalt ikke vil ha muligheten til å finansiere den opplæringen
selv. Det er dessuten flyktninger og deres familiegjenforente som
har lavest sysselsetting, og som har mest behov for kvalifisering
gjennom introduksjonsprogrammet for å kunne gå ut i jobb. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er likevel enig i at det også er andre
grupper som kan ha behov for mer kvalifisering. Blant annet ser
vi at sysselsettingen blant innvandrerkvinner er lavere enn blant
innvandrermenn. For å bidra til økt sysselsetting i den gruppen
etablerte regjeringen fra 2026 en forsøksordning med å tilby introduksjonsprogram
til kvinner som har familieinnvandret med norske og nordiske borgere,
og personer med permanent oppholdstillatelse. Regjeringen har også
prioritert å styrke Jobbsjansen nesten hvert år siden 2022. I inneværende
år har vi styrket ordningen med ytterligere 23 mill. kr. Jeg viser
i tillegg til at regjeringen de siste årene har økt bevilgningene
til arbeidsmarkedstiltak hvert eneste år, noe som er viktig for
å inkludere flere i arbeidslivet, også innvandrere.</A>
            <A Type="Minnrykk">I regjeringens plan for Norge står det at vi
skal stille krav og stille opp, og det ser vi igjen i politikken
som fremmes for Stortinget. Personer som kommer til Norge, skal
møtes med tydelige krav og forventninger om å lære norsk, komme
seg i arbeid og være en del av fellesskapet. Når for mange innvandrere
ikke er i jobb, må vi forsterke innsatsen for en bedre integrering.
Derfor tar vi flere grep som skal bidra til å øke sysselsettingen
i den gruppen, bl.a. endringer i integreringsloven og et forslag
til en ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:40:42]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1018512">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [15:40:54]:</Navn> Jeg ber statsråden klargjøre
litt hva som er Arbeiderpartiets politikk når det gjelder underholdskravet.
I dag tidlig på Politisk kvarter argumenterte Arbeiderpartiets innvandringspolitiske
talsperson som om Arbeiderpartiet egentlig ikke var imot å øke underholdskravet,
men at det handlet mer om den tekniske måten det ble gjort på, og
at man ønsket ytterligere utredning. Samme innvandringspolitiske
talsperson argumenterte mer faktuelt imot det fra talerstolen her. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet har tidligere vært med på å
øke underholdskravet noe, så jeg ber egentlig statsråden redegjøre
for hva som er hovedgrunnen til at Arbeiderpartiet er imot å øke underholdskravet
til et nivå det er mulig å forsørge seg selv og sin familie på.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018514">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:41:47]:</Navn> Når det gjelder familiegjenforening
og de kravene representanten sikter til, vil jeg bare minne om at
det er justisministerens ansvarsområde. Nå har vi justisministeren
her i salen, hun skal også på talerstolen, så jeg tror jeg overlater
til henne å svare på de spørsmålene. Hun har selv varslet politikk
hun jobber med, og skal få svare på akkurat det.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018516">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [15:42:13]:</Navn> Da prøver jeg meg på et annet
spørsmål. I dag har Norge en veldig underlig praksis med at personer
som er her på midlertidig opphold, faktisk kan få familiegjenforening.
Som jeg har sagt tidligere i dag, synes Fremskrittspartiet det er
en underlig praksis. Vi mener at personer som må flykte til Norge
på grunn av f.eks. krig, skal tilbake og være med på å bygge opp
hjemlandet sitt så fort det er trygt. Når man da skal være midlertidig
i Norge, er det underlig at det åpnes for at man skal kunne hente
familie til Norge. Ser statsråden det paradokset?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018518">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:42:58]:</Navn> Det er ikke det at
jeg ikke har lyst til å debattere med representanten og svare på
spørsmål, men de spørsmålene som handler om å hente familie til
Norge, om familiegjenforening, er porteføljen til justisministeren.
Jeg vil gjerne diskutere både språkopplæring og introduksjonsprogram
med representanten, men justisministeren skal snart få komme på
talerstolen og kan svare representanten.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018520">
            <A>
              <Navn personID="ANNFRE">
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [15:43:37]:</Navn> Statsråden viste
i innlegget sitt til at regjeringen nå jobber med å få flere ut
i arbeid. Da er det interessant å spørre nettopp arbeids- og inkluderingsministeren.
Vi er begge fra Innlandet fylke, og der vet vi at 13 pst. av dem
som er tilsatt i helse, pleie og omsorg, er innvandrere, at én av
fem bussjåfører er innvandrere, og at halvparten av alle renholdere
som er tilsatt i Innlandet, også er innvandrere. Med et underholdskrav
på 520 000 kr årlig vil mange av disse aldri kunne få familien sin
til Norge gjennom familieinnvandring. Hva tenker statsråden om det?</A>
            <A Type="Minnrykk">Spørsmål nummer to: Hva gjør regjeringen for
å sikre damer bedre muligheter til å delta i arbeidslivet?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018522">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:44:30]:</Navn> Jeg er opptatt av at
vi skal ha et underholdskrav som gjør at man har muligheten til
å forsørge seg selv og familien sin, men det må også være mulig
å få familiegjenforening når man har en helt vanlig jobb med en
helt vanlig inntekt, som renholdere, bussjåfører og helsefagarbeidere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er opptatt av at vi skal senke terskelen
for at flere blir kvalifisert og kommer inn i arbeidslivet. Da vet
vi at god språkopplæring er viktig. Derfor har jeg satt i gang et
arbeid for å se på norskopplæringen og hvordan vi kan gjøre den
bedre. Vi vet at det er særlig flyktninger, familiegjenforente til
flyktninger og kvinner som har lav sysselsetting. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som jeg sa i innlegget mitt i stad, er det
flere innvandrerkvinner som har behov for mer kvalifisering. Derfor
er jeg også spent på den forsøksordningen vi nå setter i gang, med
å tilby introduksjonsprogram for kvinner som har familieinnvandret
med norske og nordiske borgere, og personer med permanent oppholdstillatelse.
I tillegg må vi fortsette å styrke Jobbsjansen og det arbeidet som
blir gjort særskilt mot kvinner.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018524">
            <A>
              <Navn personID="ANNFRE">
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [15:45:36]:</Navn> Da formoder
jeg kanskje at Arbeiderpartiet vurderer å stemme for styrking av
Jobbsjansen, som også ligger på bordet i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et nytt spørsmål: I Politisk kvarter i dag
ble det fra Arbeiderpartiet signalisert en mulighet til å diskutere
differensiert underholdskrav, ut fra hvor mange barn eller familiemedlemmer
man ønsker å ta inn til landet. Har statsråden reflektert noe over
hva det vil gjøre med tanke på det inntektskravet vi nå dessverre
ser ut til å få vedtatt? Betyr det at man må ha 700 000 kr i inntekt
for å kunne få lov til å ta inn to? Bør man opp i 800 000 kr? Eller
vil det være ulike vurderinger, f.eks. av om barnet har en funksjonsvariasjon?
Er det en form for prissetting på mennesker man ønsker familiegjenforening med?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018526">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:46:38]:</Navn> Jeg vet at jeg høres
veldig kjedelig ut nå, fordi jeg viser til min gode kollega justisministeren,
som kommer etterpå, men det er et faktum at de sakene som handler
om familiegjenforening og kravene for det, er justisministerens
ansvar, så jeg vil overlate til henne å svare på det.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018528">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [15:47:12]:</Navn> Det er mulig at dette spørsmålet
også er litt i grenseland, men det må gå an å prøve!</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er levert tolv forslag fra oss, pluss at
det har kommet en del andre forslag i forbindelse med behandlingen
av disse to sakene. Statsråden sier at man har mye av det under
vurdering, og at mye av det allerede er etablert praksis i dag.
Likevel mener jeg fortsatt det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet
ikke støtter forslagene fra Senterpartiet, KrF, Høyre, SV, Rødt
og MDG om at regjeringen skal vurdere å gi alle familieinnvandrere
rett og plikt til norskopplæring eller tilbud om å delta i introduksjonsprogrammet
etter individuell behandling.</A>
            <A Type="Minnrykk">Nå er det ikke statsråden som skal stemme over
dette, men vil hun gi et råd til sine i komiteen om at det her bør
stemmes subsidiært på den type forslag?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018530">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:48:16]:</Navn> Jeg er opptatt av både
god introduksjon og god norskopplæring og språkopplæring av folk
som kommer til landet vårt. Som jeg sa i stad, har familiegjenforente
til flyktninger allerede en rett og en plikt til å delta i norskopplæring.
Det samme gjelder for familiemedlemmer til innvandrere med permanent
oppholdstillatelse. Familieinnvandrere til arbeidsinnvandrere fra EØS-området
er ikke omfattet av integreringsloven og kan motta norskopplæring
gjennom norskopplæringsordningen, som er en tilskuddsordning IMDi
forvalter. </A>
            <A Type="Minnrykk">I et integreringspolitisk perspektiv er det
viktig at alle innvandrere lærer seg norsk, men jeg mener at staten
har et særlig ansvar for flyktninger og familiene deres, fordi de
normalt ikke vil ha muligheten til å finansiere det selv. Det samme
gjelder ikke for arbeidsinnvandrere, som selv velger å komme til
landet. Jeg mener at vi må kunne stille krav om at alle skal lære
norsk, men det er noen grupper som har bedre forutsetninger for
å finansiere det selv. Jeg er helt enig i at det kan være behov
for å se på om det også er andre grupper som skal få en styrket
norskopplæring.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018532">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [15:49:37]:</Navn> Det å ha familie i et
annet land og ha høye krav til å kunne få hente dem versus det å
ha familien i Norge – tenker statsråden at dette har noe med integrering
å gjøre?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018534">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:49:56]:</Navn> Jeg kan mene noe generelt
om det, selv om familiegjenforening konstitusjonelt er justisministerens
ansvar. Jeg tror at forutsetningen for å leve et godt, trygt liv
handler om at vi har de vi er glade i, rundt oss, at vi har familien
rundt oss. Det betyr ikke at vi kan ha en åpen dør til alle. Vi
må ha noen krav og kriterier for å få familiegjenforening, men det
er ikke vanskelig å være enig med representanten i at når vi har
det godt og trygt i hverdagen vår, handler det i veldig stor grad
også om at vi har det godt med de vi er glade i, og våre nære.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:50:34]:</Navn> Replikkordskiftet
er over.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018536">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [15:50:53]:</Navn> Arbeiderparti-regjeringen
er allerede i gang med ytterligere tiltak for å sikre en kontrollert,
rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Vi ønsker ikke å
ta imot flere familiegjenforente enn vi evner å integrere. I regjeringens
plan for Norge er det slått fast at vi skal skjerpe vilkårene for
familieinnvandring. Dette jobber vi med, og vi har allerede innført
tiltak.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som jeg allerede har signalisert, kan det være
aktuelt å gjøre endringer i underholdskravet. Personer som ønsker
familieinnvandring, må være i økonomisk stand til å forsørge familien.
Vi vurderer derfor både størrelsen og innretningen på kravet. På
nåværende tidspunkt er det imidlertid for tidlig å konkludere med
hvor mye underholdskravet i så fall bør heves, og hvordan kravet
i så fall bør innrettes, og jeg mener det vil være uheldig om det
legges føringer på underholdskravets størrelse før vi har utredet
dette ferdig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Å stille krav om at referansepersonen må ha
jobbet i Norge i til sammen fire år i alle familieinnvandringssaker,
mener jeg er et dårlig forslag. Jeg kan ikke se at forslagsstillerne
har vurdert eller tatt inn over seg konsekvensene av forslaget.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dagens regelverk har allerede et fireårskrav
i saker om familieetablering med en referanseperson som har fått
beskyttelse eller opphold på grunnlag av familieinnvandring. Dersom
kravet utvides i tråd med forslaget, vil det også gjelde familiegjenforening,
og det vil ramme referansepersoner som er norske borgere og arbeidsinnvandrere.
Dette mener jeg er å gå for langt.</A>
            <A Type="Minnrykk">For eksempel vil en dataingeniør fra India
med arbeidstillatelse som faglært ikke få familien sin hit før hen
har arbeidet her i fire år. På samme vis vil en norsk borger som
har bodd og studert i USA, og som har etablert seg med ektefelle og
barn der, ikke få ektefellen til Norge før hen har returnert til
Norge uten ektefellen og jobbet her i fire år. For flyktninger som
ikke kan utøve familielivet i landet de har flyktet fra, vil kravet
innebære en karenstid på minst fire år, men i praksis vesentlig
lengre, da flyktninger gjerne trenger noe tid med introduksjonsprogram
og norskopplæring før det kan forventes at de kommer i arbeid.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også påpeke at jeg allerede har initiert
endringer i regelverket om retten til familiegjenforening med enslige mindreårige
med beskyttelse i Norge, som allerede har trådt i kraft, og at flere
forslag vil bli lagt fram før sommeren.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:53:38]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1018538">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [15:53:49]:</Navn> Jeg tror jeg tverrpolitisk
på vegne av denne sal kan ønske akkurat denne statsråden hjertelig
velkommen til replikktalerstolen. Det tror jeg vi alle setter pris
på – ikke til forkleinelse for den andre statsråden, men Stortinget
er glad i å få svar.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet mener jo at kriminelle innvandrere bryter
med gjestfriheten i Norge og bør sendes ut. Det er Arbeiderpartiet
som kjent imot. Da er mitt spørsmål til statsråden enkelt: Hvorfor
mener Arbeiderpartiet at personer som er dømt for kriminalitet,
fortsatt skal kunne belønnes med familiegjenforening i Norge?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018540">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [15:54:32]:</Navn> Jeg har vel egentlig
aldri følt meg så velkommen til et replikkordskifte noen gang som
nå, så takk for det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Utlendingsloven har allerede i dag regler som
setter visse krav til vandel hos både referansepersonen og søkeren.
Jeg er helt enig med representanten i at utlendinger som kommer
til Norge for å begå kriminalitet, ønsker vi ikke. Det er også sånn etter
regelverket i dag at en utlending kan nektes tillatelse i Norge,
bl.a. hvis det foreligger grunnlag for utvisning. Det omfatter tilfeller
hvor en utlending har sonet eller er ilagt en straff i Norge eller
i utlandet. Det er også mulig å avslå søknad om familieinnvandring
på bakgrunn av referansepersonens vandel.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018542">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [15:55:32]:</Navn> Allikevel velger statsrådens
partifeller å stemme imot Fremskrittspartiets forslag om at personer
som er dømt til over 90 dagers ubetinget fengsel, ikke skal få familiegjenforening.
Det er litt forskjell på liv og lære.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har lyst til å utfordre statsråden på noe
annet. Fremskrittspartiet foreslår i dag at personer som er dømt
for mishandling av ektefelle, ikke skal kunne hente en ny ektefelle
til Norge gjennom familiegjenforening. Dette handler om å beskytte
spesielt sårbare kvinner mot vold, tvang og negativ sosial kontroll.
Hvorfor vil ikke statsråden stoppe personer som har mishandlet en
ektefelle, fra å hente en ny ektefelle til Norge?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018544">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [15:56:18]:</Navn> Når det gjelder å arbeide
mot vold i nære relasjoner, mener jeg at også Arbeiderpartiet her
er veldig tydelig på at det skal forebygges og forhindres. I saker
om familieetablering kan en søknad om oppholdstillatelse avslås
dersom det er mest sannsynlig at en søker vil bli mishandlet eller
grovt utnyttet. Det følger også av utlendingsloven at utlendinger
med oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer har rett til
ny oppholdstillatelse dersom samlivet opphører og det er grunn til
å anta at utlendingen eller barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Her er det altså regelverk både for å forhindre
familieetablering og for å gi ekstra beskyttelse for dem som er
kommet hit og blir utsatt for vold i nære relasjoner.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018546">
            <A>
              <Navn personID="TAGP">
Tage Pettersen (H) [15:57:31]:</Navn> Aller først: Statsråden tok
opp dette med høykompetent arbeidskraft i sitt innlegg. Da vil jeg
bare minne om det undertegnede sa i sitt innlegg, at det er noe
vi som står bak forslaget, mener regjeringen må se på før man eventuelt
kommer tilbake til Stortinget med en sak for hvordan et slikt regelverk
skal utformes – bare for å gjenta det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ellers er det forholdsvis enkelt å være i regjering
for tiden, for man kan enten si at det er den andre statsrådens
ansvarsområde, eller man kan si at vi for tiden holder på å utrede akkurat
dette. Det er jo ganske mye i denne diskusjonen som regjeringen
egentlig gjemmer seg bak ved at man utreder. Så blir det jo spennende
å se, for i merknadene skriver Arbeiderpartiet nettopp det: at man
har flere forslag til innstramming under arbeid – og så, i neste
setning, at «hvorvidt det er rom for» å stramme inn, må de komme
tilbake til. </A>
            <A Type="Minnrykk">Danmark har gjort ganske mye for å utfordre
nettopp det regjeringen tar mange forbehold overfor, nemlig menneskerettighetene.
De har utfordret regelverket og fått på plass et mye strengere regelverk
på dette området. Spørsmålet til statsråden er: Vil regjeringen
og statsråden se på hva danskene gjør, og lære av dem? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018548">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [15:58:37]:</Navn> Det er mulig jeg er
formalistisk, og at min statsrådkollega også er det, men det er
nå engang sånn at man har et konstitusjonelt ansvar, og det er ganske
tydelig avgrenset. Når vi nå begge er til stede, tenker jeg at man
får holde seg til det ansvarsområdet en har.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder det med å utrede, tenker jeg
at representanten har et veldig godt eksempel selv på hvorfor det
er et poeng å utrede – når man ser at her var det jo ikke meningen
at dette skulle gå på bekostning av arbeidskraft vi ønsker. Jeg står
fast på at det er viktig at man, når man skal fremme og vedta lover,
vet hva man faktisk er i ferd med å gjøre, og da slår jeg et slag
for utredning. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi ser på hvilke muligheter, hvilket handlingsrom,
som ligger i menneskerettighetene, også i EMK artikkel 8. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018550">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [15:59:59]:</Navn> I kjølvannet av denne debatten
har det vært mye diskusjon, både i mediene og andre steder, om enslige
mindreårige asylsøkere og hvordan vi håndterer det. Regjeringen
har selv sagt at de vil stramme inn vilkårene for familieinnvandring,
og at det spesielt skal strammes inn for enslige mindreårige. Hvilke
grep vil statsråden ta for å ta tak i og gjøre noe med denne problemstillingen?</A>
          </Replikk>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Ingrid Fiskaa</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Replikk Id="i1018552">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [16:00:25]:</Navn> Noe av det vi ønsker
å vurdere, er om det bør stilles alderskrav for en rett til familiegjenforening
mellom barn med beskyttelse i Norge og deres foreldre. Vi ser at
i en god del tilfeller, i flere saker, er herboende barn – altså
den personen som kom til Norge som enslig mindreårig – blitt over
18 år før foreldrenes søknad om familiegjenforening er ferdigbehandlet.
Det går an å mene at for en som er over 18 år og voksen, er noe
av begrunnelsen for en gjenforening ikke lenger til stede. Det er ett
eksempel. Et annet eksempel er hvis den enslige mindreårige er passert
18 år og selv har etablert seg med egen familie. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018554">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [16:01:43]:</Navn> Det ser ut til at det
vil bli et flertall på Stortinget for å heve inntektskravet til over
520 000 kr. Hva tenker statsråden om dette, sett opp mot lønnsnivået
for f.eks. ufaglærte og fagarbeidere i norske kommuner eller andre
tilsvarende jobber, kanskje særlig med en refleksjon rundt arbeidslinja,
som jo innebærer både plikter og kanskje et rimelighetskrav til
en sammenheng mellom arbeidsliv og de kravene som stilles?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018556">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [16:02:24]:</Navn> Jeg mener at det at
personer som ønsker familieinnvandring, må vise en økonomisk evne
til forsørgelse, er et viktig prinsipp. At vi har et underholdskrav,
mener jeg altså er viktig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så til spørsmålet om hvor det kravet skal det
ligge: Denne debatten har vist at det ikke er gitt at en treffer
planken i det spørsmålet, verken når det gjelder hvor det innslagspunktet
skal være, eller når det gjelder hvem som skal omfattes av det –
som representanten Pettersen, som ønsker å ta noen ut av denne ordningen,
var innom, hvis jeg forsto ham rett. Jeg vil igjen slå et slag for
at vi setter dette inn i en større sammenheng og også ser på om
dette er riktig måte å gjøre det på. Slår vi beina under andre viktige
grep for velferdsstaten, eller er det, som vi også har sagt, andre
måter å innrette underholdskravet på som treffer bedre? En kan f.eks.
se på hvor mange det søkes gjenforening med. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018558">
            <A>
              <Navn personID="JULSTU">
Julie E. Stuestøl (MDG) [16:03:49]:</Navn> Statsråden startet sitt
innlegg med å si at vi ikke kan ta imot flere enn vi evner å integrere.
Samfunnets evne til integrering handler virkelig ikke bare om økonomi.
Det handler også om samfunnets vilje til å ta folk godt imot og
å gi dem muligheter til å bli inkludert. Som jeg sa i mitt innlegg,
er MDG og jeg urolig for at retorikken vi stadig vekk hører mer
av, bidrar til å vanskeliggjøre integreringen, ved å gi folk en
opplevelse av at de ikke er en del av det store fellesskapet. Dette
gjelder selvfølgelig også for politikk, f.eks. politikk som foreslås
i dag, som er uten rot i kunnskap, og som kan føre til mer utenforskap
og færre muligheter. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil gjerne spørre statsråden om hun deler
min bekymring for at innvandringsdebatten og debatt om familiegjenforening
kan bidra til mer utenforskap og mindre fellesskap i Norge.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018560">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [16:04:49]:</Navn> Ja, den bekymringen
deler jeg. Det er avgjørende for oss som land, som samfunn, som
politikere, at vi klarer å ta debatter om dette, som handler om
enkeltmennesker, på en skikkelig og ordentlig måte. Hvordan vi da
uttaler oss og formulerer oss, har betydning. Som representanten
påpeker om integrering: Vi i Arbeiderpartiet sier at vi ikke skal
ta imot flere enn vi kan integrere på en god måte. Samtidig er det
klart at det er en oppgave som påligger både den som kommer hit,
og oss, som enkeltpersoner og samfunn. Det stiller krav også til
oss om å legge til rette for muligheten for god integrering. Så
at vi klarer å ta disse debattene på en verdig måte, mener jeg er
viktig.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:05:53]:</Navn> Replikkordskiftet
er avslutta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018562">
            <A>
              <Navn personID="FB">
Farahnaz Bahrami (A) [16:06:13]:</Navn> Jeg tar ordet i denne saken
ikke fordi jeg har flyktningbakgrunn selv, men fordi jeg har jobbet
med flyktninger, inkludering, integrering og utlendingsforvaltning
i 36 år. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til dem som tror at man kan kjøpe integrering
ved å øke underholdskravet med 100 000 kr: Dette har ingenting med integrering
å gjøre. Dette handler om å sortere mellom folk med en inntekt på
over en halv million kroner og folk som tjener mindre. Det vedtaket
man er med på å fatte i denne saken, fratar lavlønte folk retten
til å ha en familie. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg spør: Har dere virkelig tenkt på hvem som
rammes? Minstepensjonen er på 280 000 kr i året. Uføretrygden for
en enslig er på 329 000 kr. For en enslig ung ufør er trygden på 385 000 kr.
En nyutdannet helsearbeider tjener 430 000 kr. En ufaglært helsearbeider
tjener 397 000 kr. Det er også mange flyktninger med veldig høy
utdanning som ikke får den jobben de er utdannet for. Det går mange,
mange år før de får en ordentlig stilling. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hvis jeg får lov til å gi denne saken et ansikt:
Jeg kjenner en ung norsk mann. Han heter Roger og er 42 år gammel.
Jeg har kjent ham i i hvert fall 20 år. Roger kommer fra en veldig ressurssterk
familie – veldig høyt utdannet – men på grunn av sin helsetilstand
har dessverre ikke han klart å utdanne seg på høyt nivå. Han er
nå ufaglært helsefagarbeider i nabokommunen min og tjener rundt
420 000 kr. Han har kjøpt en liten leilighet ved hjelp av litt arv
fra bestemor. Han har også giftet seg og søkt familiegjenforening.
I går ringte Roger meg. Han var på gråten og var kjempeskuffet –
kjempeskuffet over alle politikerne som heier på at slike personer
som Roger, fra en familie som har vært norsk i generasjoner, ikke
får lov til å ta sin kjære hit til Norge fordi han ikke tjener mer
enn 420 000 kr. Han er jo ikke i stand til å tjene mer. Hvilket
samfunn ønsker vi å ha? </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er ikke et integreringstiltak for flyktninger.
Dette er rett og slett på grensen til diskriminering av folk som
ikke er i stand til å tjene like mye som mange andre, f.eks. vi
som sitter her på Stortinget med en fet lønn.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018564">
            <A>
              <Navn personID="SOLVES">
Solveig Vestenfor (A) [16:09:20]:</Navn> Ei av vår tids største utfordringar
er mangel på arbeidskraft. Alle me som kjenner Kommune-Noreg, veit
veldig godt at både dei kommunale tenestene og næringslivet hadde
knelt hadde det ikkje vore for alle dei som arbeider i yrke som
ikkje krev fagutdanning frå start. I kommunen min er meir enn 95 pst.
av alle dei som jobbar i reinhald, fødde i andre land. Innan helse
og omsorg er tala også store, og her vil behovet verta endå større
i åra som kjem. Alle som flyttar hit til landet og tek del i arbeidslivet,
er enormt viktige for at samfunnet skal gå rundt. Då må me òg kommunisera
dette – ikkje berre at innvandringspolitikken skal vera streng. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ein sambygding flykta frå sitt opphavlege land
til Noreg på grunn av krig og politisk engasjement. I den dramatiske
situasjonen der han flykta i frykt for livet, måtte han etterlata den
gravide kona og fire små jenter. Han jobba som ein helt for å få
råd til å kunna forsørgja dei her i landet, men fyrst seks år seinare
kom dei, og faren fekk då treffe sonen han aldri hadde møtt. Ein
treng ikkje vera psykolog for å forstå at desse åra var krevjande.
Det var sterkt å vera vitne til dette og å helsa på familien då
dei kom, og ikkje minst å sjå korleis faren fann ro og korleis familien
klarte å landa nettopp fordi dei var samla. </A>
            <A Type="Minnrykk">I debatten om innvandring og integrering må
me halda hovudet kaldt og hjartet varmt. Me må bruka nok tid til
å finna den riktige innretninga når me set krav om årsløn for familiegjenforeining,
både fordi det må vera mogleg å få til dette for dei som gjer jobben
sin, og fordi me ynskjer eit anstendig arbeidsliv, der folk ikkje
må jobba seg i hel. Alle har rett på fritid og kvile. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeidarpartiet støttar kravet om at ein må
ha ei grense for årsinntekt, men me må differensiera krava med klokskap, og
me må veta at me har tenkt på det som er viktig å tenkja på. </A>
            <A Type="Minnrykk">Kva tenkjer næringslivsleiarar rundt omkring
i dette landet om eit så høgt krav som 4 G? Kva tenkjer alle dei
som får drosje og vert henta, og alle dei som får omsorg og pleie,
reine hus og lokale og service, om dette? Alle veit at stabil arbeidskraft
er gull verdt, og den stabiliteten og dei føreseielege vilkåra fortener
òg alle arbeidstakarar her i landet, bl.a. dei me pratar om no.
Det er vel verdt å bruka den tida som trengst, for å setja nivået
rett. «Annan manns bør er alltid lett», heiter det i eit av våre
mange ordtak. Det er det verdt å tenkja på i denne debatten. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018566">
            <A>
              <Navn personID="ISABUS">
Isak Veierud Busch (A) [16:12:29]:</Navn> Summen av politikken vi
vedtar her, er viktig. Arbeiderpartiet er åpen om at nivået på familieinnvandringen
de siste årene har vært høyt, og at mange kommuner opplever press
på integrering, bolig og tjenester. Det tar vi på alvor. Nettopp
derfor har regjeringen både gjennomført og varslet innstramminger
på dette området. </A>
            <A Type="Minnrykk">Innstrammingene må imidlertid være målrettede
og treffsikre. Et av forslagene som foreligger her i dag, om at
i alle familieinnvandringssaker må referansepersonen ha jobbet i Norge
i til sammen fire år, er etter Arbeiderpartiets syn lite treffsikkert.
Det får også vidtrekkende konsekvenser. Det forslaget legger opp
til at det innføres et generelt krav om at alle referansepersoner
må ha jobbet i Norge i fire år før familieinnvandring overhodet
kan vurderes. Det betyr at kravet skal gjelde for langt flere grupper
enn i dag. Det må da gjelde for norske borgere og arbeidsinnvandrere,
i tillegg til flyktninger, og det får store konsekvenser. </A>
            <A Type="Minnrykk">En høyt kvalifisert dataingeniør som rekrutteres
fra f.eks. USA, vil etter dette forslaget måtte arbeide i Norge
i fire år før ektefelle og barn kan få komme hit. Det gjør Norge
mindre attraktivt. En norsk statsborger som er så dum å finne på
å studere i Storbritannia, som finner seg en engelsk jente, gifter seg
med henne og kanskje får barn, vil måtte flytte alene hjem til Norge
og jobbe i fire år før familien kan følge etter. Dette er svært
inngripende krav også overfor egne borgere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet mener at en tydeligere og strammere
innvandringspolitikk er riktig og nødvendig, men det må skje innenfor
rettslige rammer vi kan stå inne for. Tiltakene må også gi ønsket
effekt og ikke ramme bredt og blindt. </A>
            <A Type="Minnrykk">I rettferdighetens navn registrerer jeg at
både Fremskrittspartiet og Høyre har slått retrett i dag når det
gjelder det punktet jeg nå nevnte, og det er jo bra. Disse eksemplene
viser likevel med all tydelighet hvorfor det faktisk er et poeng
med utredninger. Særlig Fremskrittspartiet, men også Høyre, har
i dag benyttet anledningen til å gjøre narr og kritisere Arbeiderpartiet
fordi vi mener at det er klokt å vite konsekvensene av det man tenker
å vedta. Styring handler om ansvarlighet, ikke retorikk og enkle
poenger. Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å være styringspartier.
Da må man også kunne forvente at de har tenkt grundig igjennom konsekvensene
av forslag som framlegges for Stortinget. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018568">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [16:15:23]:</Navn> Hver dag foregår det
et viktig integreringsarbeid i landets kommuner og lokalsamfunn.
Vi vet at når vi satser skikkelig på integrering, funker det. Derfor
er det viktig at vi styrker dette integreringsarbeidet framfor å
svekke det. Vi må gi dem som kommer hit gjennom familiegjenforening
eller familieetablering, muligheten til å lære seg norsk og til
å bli en del av arbeidsmarkedet og lokalsamfunnet. Derfor støtter
Rødt forslaget om at regjeringen skal vurdere å gi alle som kommer
til Norge gjennom familieinnvandring, tilbud om å delta i introduksjonsprogrammet
og rett og plikt til norskopplæring. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi støtter også forslaget om å utarbeide en
nasjonal veileder for etablering av et velkomsttilbud i kommunene
til familieinnvandrere, for å støtte og styrke kommunenes integreringsarbeid.
Mange av dem som kommer til Norge gjennom familieetablering, er
kvinner. De kommer ofte til et nytt land med et fremmed språk og
helt nye regler, normer og systemer som kan virke overveldende.
De er ofte helt avhengig av referansepersonene for all hjelp og
støtte i det nye i hjemlandet. For mange går det bra, men vi vet
også at en del av disse kvinnene er særlig sårbare, og at en del
dessverre også opplever vold i nære relasjoner. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt fremmer i dag et forslag om å utrede hvordan
vi bedre kan styrke oppfølgingen og beskyttelsen av personer som
kommer til Norge gjennom familieetablering. Vi mener at en sånn
utredning kan føre til tiltak som kan avdekke og forebygge skadelige
mønster som personer som kommer til Norge gjennom familieetablering,
kan utsettes for, og gi føringer for hvordan myndighetene bedre
kan følge opp og beskytte disse. </A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg kommer Rødt til å støtte forslaget
fra Fremskrittspartiet om at regjeringen skal fremme forslag som
sikrer at en person fratas retten til ny familieetablering dersom man
har vært dømt for vold i nære relasjoner. Med krisesentererfaring
i bagasjen vet jeg at det er et reelt problem. Samtidig vil det
bare være toppen av isfjellet man vil kunne ramme med en slik endring,
fordi veldig mange av dem som anmelder vold i nære relasjoner, får
saken henlagt – 75 pst. av sakene som gjelder vold i nære relasjoner
som blir anmeldt, henlegges, og det er også veldig mange som ikke
anmelder. Likevel mener vi at det er et forslag som er verdt å støtte,
selv om det kommer fra Fremskrittspartiet. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg>
            <A>
              <Navn>Bengt Fasteraune (Sp) [16:18:07]:</Navn> Vi
som her er forslagsstillere sammen med Fremskrittspartiet, får si
takk for tilliten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har noen ganger litt vansker med å forstå
hva folk mener når man beskriver situasjoner man selv ser som problematiske.
Vi har i denne salen selv bestemt at familiegjenforening er tuftet
på at noen har et forsørgeransvar. Vi kaller det referanseperson.
Det høres litt spesielt ut, men det er egentlig et forsørgeransvar.
Det er det vi diskuterer i denne saken – hvordan den som har et
forsørgeransvar, skal kunne gjøre den jobben på best mulig måte.
Hvis vi mener noe annet, må vi si det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er framtidens regelverk for familieinnvandring
og det som gjelder enslige mindreårige asylsøkere. Vi kan diskutere
om det er dagens inntektskrav som skal gjelde, regjeringens varsel
om innskjerping, eller det som mest sannsynlig får flertall i denne
saken. Uansett vil enslige mindreårige ikke være i stand til å forsørge
noen ved en familiegjenforening. De vil av helt naturlige grunner
ikke oppfylle kravet til inntekt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet mener at slike saker må behandles
på en helt annen måte, med egne regler som er tuftet på individuell behandling,
for å vurdere om den som har et forsørgeransvar, er egnet til å
sikre integrering i det norske samfunnet. Noen kaller det byråkrati.
Jeg vil kalle det en fornuftig måte for å løse noe som åpenbart
må løses gjennom en individuell behandling. Vi kan jo ikke ha et
system der unntakene blir regelen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Slik dette systemet er i dag, fungerer det
ikke godt nok. Enslige mindreårige asylsøkere som får familiegjenforening, bør
ses i sammenheng med kapasiteten kommunene har til å ta imot flyktninger.
I dag er det en utfordring for kommunenes kapasitet til å ta imot
dem som kommer på familiegjenforening, i tillegg til dem som kommunene
allerede har tatt imot som flyktninger og asylsøkere. Kommuner rundt
omkring i hele landet gjør – og har gjort – en formidabel jobb. Forutsetningen
er at de gis mulighet til å planlegge på en god måte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må stikke fingeren i jorda for å få på plass
konkrete endringer vi kan forholde oss til. Vi har lagt fram et
helhetlig dokument med en rekke forslag som mange støtter, men som ikke
får flertall dersom de ikke stemmes for subsidiært. Jeg vil gjenta:
Spesielt Arbeiderpartiet bør, ut fra hva de skriver i sine merknader,
vurdere å stemme subsidiært på mange av våre forslag. Det er spesielt
når Arbeiderpartiet ikke støtter forslag som både KrF, Høyre, SV,
Rødt og MDG støtter, om å be regjeringen sørge for norskopplæring
og at man kan få delta i introduksjonsprogrammet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg>
            <A>
              <Navn>Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [16:21:29]:</Navn> Jeg
må innrømme at jeg er litt forvirret over at det i denne debatten gis
ulike signaler fra Arbeiderpartiet. På Politisk kvarter i dag tidlig
hørte vi at Arbeiderpartiet var villig til å diskutere om underholdskravet
skulle graderes. Det er blitt gjentatt i dagens debatt, men det
har også vært innlegg fra Arbeiderpartiet i salen i dag som er tydelig
på at et underholdskrav på 4 G er for høyt. Jeg tror faktisk ordet
«umenneskelig» ble brukt. Jeg er usikker på hvor Arbeiderpartiet
egentlig står. Er Arbeiderpartiets problem med forslaget fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Senterpartiet at det ikke er utredet, men at man egentlig
ønsker å gå inn i det? Eller er det sånn at Arbeiderpartiet mener
det er et dårlig forslag og at 520 000 kr er for mye? </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg hører også den øredøvende stillheten i
salen når vi løfter spørsmålet om det graderte underholdskravet.
Jeg skjønner at statsråden ikke kunne svare på det fordi det var utenfor
hennes konstitusjonelle ansvar, men det er jo andre representanter
her i salen som kunne bedt om ordet og gitt meg en oppklaring. Er
det sånn at når man snakker om gradert underholdskrav, skal det
kanskje øke med 1 G ekstra hvis det er to i familien som skal inn
– 658 000 kr? Vil det være ulikt om det er funksjonsvariasjoner
hos barnet man ønsker å familiegjenforenes med? Er det bare mangelen
på vurdering og utredning som hindrer Arbeiderpartiet i å stå i
forslaget sammen med høyresiden, eller er det andre vurderinger?
Det har jeg ikke fått svar på ennå.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg>
            <A>
              <Navn>Tage Pettersen (H) [16:24:02]:</Navn> Et
av forslagene Høyre fremmer i dag, er at det skal bli hovedregelen
at enslige mindreårige asylsøkere ikke får familiegjenforening.
Det er for øvrig et forslag jeg mener Fremskrittspartiet bør støtte
subsidiært, da de nok ikke får flertall for sine forslag, som er
mer ytterliggående. </A>
            <A Type="Minnrykk">Flere har tatt til orde for at vårt forslag
er integreringshemmende. Jeg er uenig. Etter å ha snakket med mange
enslige mindreårige asylsøkere oppfatter jeg at meldingen fra mange
av dem er ganske klar. De ønsker ikke familien sin til Norge fordi
de frykter at de da ikke får være en del av lokalsamfunnet, slik
de opplever å være i dag. Det er det motsatte av god integrering.
Mange sier at de må gi etter når presset fra storfamilien blir for
stort. Vi kan sikkert også stille det berettigede spørsmålet om
mange av foreldrene vi her snakker om, er skikket til å være foreldre
etter norsk målestokk, etter å ha betalt noen for å sende barna
sine til Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre har de siste månedene fremmet en rekke
tiltak som vil bidra til at innvandringen dimensjoneres i forhold
til utfordringene med integreringen. Det er også deler av begrunnelsen
for at vi mener samfunnet er best tjent med å stramme inn på muligheten
til familiegjenforening, som vi i dag diskuterer. Som man vil se
i denne saken, kombinerer Høyre en strengere innvandringspolitikk
med en rekke tiltak for å bedre integreringen. Den kombinasjonen
er det ikke så mange av partiene som har med seg. I denne saken
er vi f.eks. med på å fremme forslag som styrker det viktige arbeidet
mot vold i nære relasjoner, vi ønsker at flere får rett og plikt
til norskopplæring, at flere bør få tilbud om å delta i introduksjonsprogrammet,
og at Jobbsjansen bør styrkes. Det siste har Høyre også vist i flere
av våre alternative budsjetter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også si noen ord om debatten. Rødt
sa det må være en sammenheng mellom underholdskravet og lavtlønnsyrker. Nei
– fra Høyres side sier vi at det må være en sammenheng mellom den
lønnen man har, og evnen til å forsørge den familien man eventuelt
henter til Norge. Jeg må også si at innleggene til både Bahrami
og Vestenfor kan oppfattes like mye som en kritikk til Arbeiderpartiets
signaler om å ville øke underholdskravet, som en kritikk til oss
i opposisjonen. Her er det, som flere har sagt, et parti som snakker
med flere tunger fra denne talerstolen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Slik Stortinget er sammensatt i denne perioden,
håper jeg vi benytter anledningen til å sikre gjennomslag for flere
av forslagene som fremmes i dag, for å sikre en riktig innvandringspolitikk
og en styrking av integreringspolitikken. Hvis vi ikke lykkes med
dette i løpet av de nærmeste månedene eller kanskje årene, vil vi
nok også i Norge få et ordskifte som er langt hardere, kombinert
med at virkemidlene kanskje må bli enda strengere om vi skal sikre
legitimiteten til det instituttet vi i dag snakker om, og ikke minst
sikre bærekraften i det velferdssamfunnet jeg opplever at vi alle
sammen er veldig opptatt av å ta vare på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018570">
            <A>
              <Navn personID="SIGRAF">
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [16:27:11]:</Navn> Innvandrings- og
integreringspolitikken lever ikke i et vakuum, og det er derfor
viktig at tiltak vi fatter, skjer i en sammenheng. Arbeiderpartiet
skal føre en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk,
for å bevare tilliten til både rettsstaten og velferdsstaten. Dette
er en viktig del av regjeringens plan for Norge. Vi stiller opp,
men vi stiller også krav. Folk som kommer hit, må lære seg norsk
og selv ta ansvaret for at de blir kvalifisert til arbeidslivet,
sånn at de kan ta vare på seg selv og familien sin. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har ikke lyktes godt nok med integreringen
når vi ser at for mange ikke kommer i jobb, lever i lavinntekt og
bor i områder med sammensatte levekårsutfordringer. Dette må vi jobbe
med på alle politikkområder.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad for at forslaget om at referansepersonen
i familiegjenforeningssaker må ha jobbet i Norge i fire år, ikke får
flertall. Dette er et eksempel på at man kaster ut tiltak der konsekvensene
ikke er belyst. Flere av representantene har vært inne på hva dette
ville ha å si for fagarbeidere og ingeniører som har valgt Norge
som sitt arbeidssted. Ikke bare er det ekstremt inngripende overfor
dem, det svekker også norsk konkurranseevne fordi viktig arbeidskraft
ikke vil velge å flytte til Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Forslaget som får flertall her i dag, der underholdskravet økes,
har vi ikke utredet konsekvensene av, og det kan gjøre at enkelte
yrkesgrupper fratas muligheten til familiegjenforening. Det mener
vi er uklokt å slenge over bordet. Helsearbeidere og renholdere
er eksempler på noen som kan rammes av dette. At nivåene skal være
riktige, må vi alltid ta en diskusjon på, men det må skje innenfor
en ramme der vi vurderer treffsikkerheten og konsekvensene og ser
det i sammenheng med summen av andre tiltak. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke sånn at vi står stille i innvandrings-
og integreringspolitikken. Underholdskravet er allerede økt. Vi
har skjerpet kravene til språkferdigheter, vi skal vedta integreringserklæringen
i denne salen, og integreringsstønaden ses på. Vi styrker også områdesatsingene.
For Arbeiderpartiet er det viktig at tiltakene vi gjør, treffer
utfordringene vi ønsker å løse, og ikke skaper nye problemer. Derfor
er det viktig at vi også følger utredningsinstruksen og evaluerer
tiltakene vi gjør. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også si at det er til å undres over
Fremskrittspartiets representanter når de viser til flere tiår tilbake
i tid og sine forslag, all den tid partiets øverste leder var nettopp
integrerings- og innvandringsminister og hadde ansvaret for dette feltet.
Jeg kan si, som også representanten Wiborg trakk fram: Det er forskjell
på liv og lære.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018572">
            <A>
              <Navn personID="SOLVES">
Solveig Vestenfor (A) [16:30:08]:</Navn> I fare for å forvirra og
i fare for å prøva å nyansera debatten: Det er tydelegvis vanskeleg
å kommunisera klokt, riktig eller tydeleg. Det er jo det ein vert
angripen for her, og difor tok eg ordet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg prøvde å fortelja kva dette betyr for lokalsamfunn,
for folk og arbeidsliv. At ein føreslår 4 G som ein sats, som ser
ut til å få fleirtal, er det eg er bekymra for. Ein ser ikkje og
vurderer ikkje kva konsekvensar dette får. Å konsekvensutgreia har
jo ikkje akkurat vorte eit heidersord frå folk i denne salen, men
det meiner eg at det definitivt er.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:30:59]:</Navn> Representanten
Bengt Fasteraune har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018574">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [16:31:19]:</Navn> Jeg gjentar min anmodning:
Stem for det du er for, og stem mot det du er imot. Det er tolv
forslag som Arbeiderpartiet kan se på om de vil være med på. De
velger å kritisere det ene forslaget som får flertall, og så er
de glade for et annet forslag som mest sannsynlig ikke får et flertall.
De stemmer altså ikke for alle de forslagene som går direkte på
integrering. De stemmer ikke for at folk skal ha et krav om norskopplæring.
De stemmer heller ikke for at det bør være et krav om å være en
del av introduksjonsprogrammet etter en individuell behandling –
og gjennom denne debatten vet alle hvem vi snakker om, og hva det
dreier seg om. Jeg anmoder en mindretallsregjering om å stemme for
det de er for, og stemme mot det de er imot. Da vet vi hva vi har
å forholde oss til i framtiden.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018576">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [16:32:27]:</Navn> Det er alltid hyggelig å
kunne oppsummere debatten. Når man hører debatten, får man jo nesten
inntrykk av at hvis man ønsker å bo med familien, kan det kun skje
i Norge. Det er ikke sånn at det å få alle til Norge er den eneste
måten en kan oppfylle ønsket og retten en har til et familieliv,
på. Det er fint mulig å bo med familien andre steder. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg registrerte at representanten fra Høyre,
Tage Pettersen, kategoriserte Fremskrittspartiets forslag som ytterliggående.
Jeg synes det er litt underlig, for man registrerer jo at for hvert
år som går, nærmer Høyre seg Fremskrittspartiet. Senest for ett
år siden valgte representanten Tage Pettersen å stemme imot å øke
underholdskravet til 4 G, men nå er Høyre for. Det er jeg veldig
glad for, og det er også lov å ta inn over seg realitetene – og
da også justere politikken til det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg må også kommentere Arbeiderpartiet. Nå
har seks forskjellige representanter fra Arbeiderpartiet vært oppe
på denne talerstol, og jeg tror ingen andre enn de selv forstår
hva Arbeiderpartiet mener. Jeg må også si at jeg lurer på om de selv
forstår hva de mener. I det ene øyeblikket hører vi representanter
fra Arbeiderpartiet snakke om at nivået på familiegjenforening er
altfor høyt. Så hører vi representanter fra Arbeiderpartiet på denne
talerstol som viser til enkeltskjebner som ikke får hentet hit familie
på grunn av den politikken Arbeiderpartiet har. De ønsker altså,
underforstått, å redusere underholdskravet – og dette er et regjeringsparti. </A>
            <A Type="Minnrykk">Man har også vært litt inne på utfordringer
med fireårsregelen, og der vil jeg bare minne om at Fremskrittspartiet
har et løst forslag som løser den utfordringen det gir. Fremskrittspartiet
kommer også til subsidiært å støtte forslag nr. 20, fra Høyre. Fremskrittspartiets
primære syn, og det vi foreslår, er at enslige mindreårige ikke
skal ha rett på familiegjenforening. Hvis det forslaget faller,
kommer vi til å støtte Høyres forslag, nr. 20, subsidiært. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så: Vårt forslag om at personer som er dømt
for mishandling av ektefelle, skal miste retten til å hente en ny
ektefelle, er et forslag jeg trodde skulle bli vedtatt her i dag.
Jeg er veldig glad for at Høyre, og nå også Rødt, støtter det forslaget. Det
er fortsatt tid igjen i debatten. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet
nå har tegnet seg, så jeg utfordrer da Arbeiderpartiets representant
Kvammen Rafaelsen til å forklare, fra denne talerstolen, hvorfor
Arbeiderpartiet stemmer imot at personer som er dømt for mishandling
av ektefelle, skal miste retten til å hente ny ektefelle. Jeg venter
spent på svaret. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018578">
            <A>
              <Navn personID="SIGRAF">
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [16:35:44]:</Navn> Jeg tror vi med
sikkerhet kan si at man – gjennom lovproposisjoner og endringer
i innvandrings- og integreringspolitikken – ser tydelig hva Arbeiderpartiet
mener, og det håper jeg man følger med på som talsperson for saken
her i salen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også verdt å merke seg at hvis vi hadde
ønsket å stemme for alt vi er for, kunne det ha blitt veldig dyrt
i denne salen, for politikk er også å prioritere når vi i fellesskap
setter rammene for hvordan vi styrer landet i statsbudsjettet. Der
er jeg veldig glad for at våre partier har et samarbeid som sikrer at
vi fortsatt prioriterer bistand og løser migrasjonsutfordringer
også der ute, og ikke bare her hjemme, men at vi også prioriterer
integreringstiltak her hjemme, som sikrer at folk kommer seg i jobb,
og at vi prioriterer språkopplæring, som sikrer at folk blir en
del av samfunnet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi følger opp at vi har en streng og rettferdig
innvandringspolitikk, som sikrer at dem vi tar imot, blir integrert
og følger norsk lov. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:36:59]:</Navn> Representanten
Erlend Wiborg har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018580">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [16:37:12]:</Navn> Jeg tegnet meg på nytt fordi
Arbeiderpartiet ikke besvarer et konkret spørsmål, noe jeg må kunne
forvente. Representanten Kvammen Rafaelsen argumenterte nå imot
Fremskrittspartiets forslag, for han mener det kan være dyrt og
koste mye. Det koster jo ikke mye å si at personer som er dømt for
mishandling, skal miste retten til å hente en ny ektefelle. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er fortsatt tid igjen i denne debatten,
så nå oppfordrer jeg på nytt Arbeiderpartiets representanter til
å komme på denne talerstolen og forklare hvorfor Arbeiderpartiet
stemmer imot det forslaget som nå har fått tverrpolitisk støtte
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Rødt. Da gleder jeg meg til å høre
svaret, og jeg håper at Arbeiderpartiet snur, også der.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:38:01]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1018582" voteringsDato="2026-05-12" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="7" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1018584" saksKartNr="8" sakID="200060">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 8</Uth> [16:38:09]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1018588">
              <A>Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit
Røse, Jonas Andersen Sayed, Jorunn Gleditsch Lossius og Hans Edvard
Askjer om en stortingsmelding om innvandring og integrering <Uth Type="RETT">(Innst. 234 S (2025–2026), jf. Dokument 8:137 S
(2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:38:30]:</Navn> Etter ønske
frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018590">
            <A>
              <Navn personID="ISABUS">
Isak Veierud Busch (A) [16:38:57]</Navn> (ordfører for saken): Først
av alt vil jeg takke presidenten for så flott uttale av navnet mitt.
Det vet jeg at min mor, som ofte følger med på debattene, setter
stor pris på, så takk for det!</A>
            <A Type="Minnrykk">Det hører nok til sjeldenhetene at en samlet
komité står bak en tilråding i en sak knyttet til dette temaet,
men det er altså en samlet komité som står bak tilrådingen om ikke
å vedta representantforslaget, om enn med noe ulik begrunnelse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet er enig med forslagsstillerne
i at migrasjon, innvandring og integrering må ses i sammenheng.
Hvordan vi tar imot folk, hvordan vi følger dem opp i kommunene, hvilke
krav vi stiller, og hvordan vi legger til rette for arbeid og deltakelse,
henger uløselig sammen. Samtidig må vi erkjenne at Norge de siste
årene har stått i en ekstraordinær situasjon. Et stort antall mennesker
har kommet til landet vårt, først og fremst som følge av krigen
i Ukraina, og det har skapt betydelige kapasitetsutfordringer i
mange kommuner – i barnehage, skole, helsetjenester og på boligmarkedet.
Den bekymringen deler vi fullt ut.</A>
            <A Type="Minnrykk">Nettopp derfor har regjeringen også vært tydelig
på at situasjonen gjør det nødvendig med innstramminger i innvandringen.
Regjeringen har varslet og iverksatt tiltak for bedre kontroll,
å sikre bærekraft i mottakssystemet og å ivareta kommunenes evne
til å levere gode tjenester.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder integreringspolitikken, er
det også viktig å minne om at Stortinget for kort tid siden behandlet
stortingsmeldingen «Om integreringspolitikken: Stille krav og stille
opp». Den meldingen presenterer regjeringens helhetlige politikk
for integrering, med tydelige mål: Flere skal i arbeid og få et
varig fotfeste i det seriøse arbeidslivet, systemene skal være fleksible
i møte med store svingninger, og politikken må være effektiv, helhetlig
og målrettet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Integreringsutfordringer løses ikke med enkeltgrep
eller hyppige stortingsmeldinger, men gjennom systematisk arbeid over
tid. Det er nettopp bakgrunnen for at regjeringen i tillegg jobber
med en ny integreringsstrategi som skal følge opp meldingen og omsette
politikk til konkret handling. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet mener derfor det ikke er behov
for en ny stortingsmelding om innvandring og integrering nå. Det
er kort tid siden Stortinget behandlet en omfattende integreringsmelding,
og regjeringens videre arbeid – inkludert integreringsstrategien
og regjeringens plan for Norge – vil tydelig vise hvordan innvandrings-
og integreringspolitikken skal innrettes i årene framover.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018592">
            <A>
              <Navn personID="EW">
Erlend Wiborg (FrP) [16:41:36]:</Navn> Jeg tror ikke problemet i
norsk innvandrings- og integreringspolitikk er mangel på stortingsmeldinger.
Utfordringene er godt kjent. Vi vet hva som ikke fungerer, vi vet
også hva som mangler. Spørsmålet er om det er politisk vilje til
å ta tak i det. Fremskrittspartiet har vist både i dag, tidligere
i uken og gjennom mange år at vi har både vilje og konkrete forslag
for å ta tak i de utfordringene vi har på grunn av at, som vi mener,
Norge har hatt en altfor høy innvandring over mange år, noe som
har skadet mulighetene til å få til god integrering. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har i våre forslag vist til hvordan vi ønsker
å reformere hele asylsystemet ved heller å bruke asylmottak i trygge
tredjeland. Vi har vist hva vi ønsker å gjøre med familiegjenforening,
med statsborgerskap og med integrering gjennom konkrete forslag.
Da mener vi at det er unødvendig bruk av tid og ressurser å utarbeide
en stortingsmelding når det er konkrete tiltak som faktisk trengs.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018594">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [16:43:19]:</Navn> Den forrige stortingsmeldingen
om innvandring og integrering, med tittelen «Stille krav og stille
opp», ble lagt fram i 2024. Meldingen ble lagt fram av Senterpartiet
og Arbeiderpartiet, og meldingen hadde tre mål: Flere skal komme
inn og få varig fotfeste i arbeidslivet, systemene for å ta imot
nyankomne skal være fleksible i møte med store svingninger og endrede
forutsetninger, og integreringspolitikken skal være effektiv, helhetlig
og målrettet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Innvandrere og barna deres er viktige ressurser
i samfunnet. Folk kommer med ulik bakgrunn, kompetanse og erfaringer,
beriker samfunnet og kan bidra til innovasjon og verdiskaping. Innvandring
kan gi økonomisk vekst og utvikling samt bidra med arbeidskraft
i store deler av arbeidsmarkedet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Kommunene, næringslivet og frivilligheten har
alltid jobbet med integrering. Vi ser det tydelig nå gjennom den enorme
innsatsen de har lagt ned for å ta imot over 100 000 ukrainere –
skaffet boliger, tatt dem inn i arbeidslivet og latt dem bli en
del av fellesskapet. Den norske bosettingsmodellen er god. Den er
faktisk litt unik, og den bør videreføres. Den bidrar til god integrering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi ser ikke behovet for å støtte forslag som
er lagt fram i denne saken, da regjeringen har varslet at de vil
komme med en strategi om dette til neste år. Senterpartiet har forventninger
til at regjeringen kommer med konkrete grep som sørger for at flere
kommer inn i arbeidslivet, og at de lærer seg norsk. Regjeringen
må også lytte til dem som er tett på dette arbeidet, lære av hva
de gjør, og gi dem et godt rammeverk.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018596">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [16:45:22]:</Navn> Jeg er enig i at migrasjon,
innvandring og integrering må ses i en sammenheng, men regjeringen
har altså ingen planer om å utarbeide en stortingsmelding, som foreslått
nå. Nettopp behovet for å se sammenhengen var også noe av bakgrunnen
for integreringsmeldingen som ble lagt fram i 2024. Meldingen omtaler godt
innvandrings- og integreringsfeltet, og sammenhengen mellom migrasjon,
integrering og internasjonalt samarbeid.</A>
            <A Type="Minnrykk">Situasjonen med høye ankomsttall fra Ukraina
og erfaringer fra håndteringen blir også grundig omtalt. Regjeringen følger
aktivt opp tiltak i meldingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener derfor at tiden ikke er inne for
en ny stortingsmelding om integrering. Arbeiderparti-regjeringen
er opptatt av å ta tak i de utfordringene vi ser, og gjennomføre
tiltak framfor å starte arbeidet med en ny stortingsmelding som også
legger beslag på store ressurser.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har, siden jeg tiltrådte som arbeids- og
inkluderingsminister, foreslått en rekke endringer i integreringspolitikken som
jeg håper at Stortinget vil stille seg bak. Integreringsstønaden,
som er et eksempel på det, har som mål å øke andelen flyktninger
i jobb. Likevel er vi på ingen måte i mål. Nå jobber vi med en ny
integreringsstrategi. Den skal etter planen legges fram våren 2027.
Den skal også svare på hvordan regjeringen vil møte de største utfordringene
på integreringsfeltet i tiden framover, og foreslå helt konkrete
tiltak.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderparti-regjeringen mener vi må konsentrere
oss om det viktigste først: lav arbeidsdeltakelse, levekårsutfordringer,
segregering samt kulturelle barrierer for deltakelse. Mitt departement
har et nært samarbeid med både Justis- og beredskapsdepartementet,
Utenriksdepartementet og andre departement rundt temaet migrasjon,
innvandring og integrering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som jeg skriver i svaret til representantforslaget,
viser planen for Norge hvilke prioriteringer denne regjeringen har for
innvandrings- og integreringspolitikken: en kontrollert, rettferdig
og bærekraftig innvandringspolitikk og å stille krav og stille opp
for innvandrere som er bosatt i Norge. Etter min oppfatning er den
planen, i tillegg til integreringsmeldingen og kommende integreringsstrategi,
tilstrekkelig for at regjeringen skal kunne gjennomføre en ansvarlig
og sammenhengende innvandrings- og integreringspolitikk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er samtidig politikkområder som er uforutsigbare og
i stadig endring. Derfor er det viktig at vi diskuterer utfordringene,
finner gode løsninger og hele tiden endrer politikk når det er behov
for det.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:48:05]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1018598" voteringsDato="2026-05-12" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="8" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1018600" saksKartNr="9" sakID="200049">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 9</Uth> [16:48:11]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1018604">
              <A>Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug,
Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å styrke
vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse <Uth Type="RETT">(Innst.
231 S (2025–2026), jf. Dokument 8:127 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:48:30]:</Navn> Etter ønske
frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018606">
            <A>
              <Navn personID="ANNFRE">
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [16:49:03]</Navn> (ordfører for
saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteen for godt samarbeid
i saken. Jeg vil anta, basert på hvordan talerlisten ser ut nå,
at de ulike partiene vil presentere sine syn i saken. Jeg tar derfor
i det videre utgangspunkt i SVs posisjoner.</A>
            <A Type="Minnrykk">For oss handler dette om tillit, tilliten mellom
samiske rettighetshavere og staten, og om hvorvidt vi faktisk har
lært av Fosen-saken, eller om vi er på vei inn i konflikter vi allerede
egentlig vet hvordan ender. SV er tydelig på at utbyggingspresset
i samiske områder nå er så stort at vi ikke lenger kan behandle
hvert enkelt inngrep isolert, fordi når vindkraft, kraftlinjer,
veier, industri og gruvedrift kommer lag på lag, rammer det også
selve grunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse – særlig reindriften,
men også sankingskulturen og andre næringsgrunnlag samisk kultur
har. </A>
            <A Type="Minnrykk">Reindriften er jo ikke bare en næring. Det
er en bærende del av samisk kultur, språk og identitet, og da holder
det ikke med gode intensjoner og enkeltvise avbøtende tiltak. Da
må vi ha oppdatert, tilgjengelig og helhetlig kunnskap om hvilke arealer
som faktisk står igjen, og om Norge oppfyller sine menneskerettslige
forpliktelser. Derfor er det viktig for SV at vi får en samlet gjennomgang
av reindriftens arealsituasjon. Vi trenger også et bedre kunnskapsgrunnlag
for å ta riktige beslutninger – beslutninger som gir forutsigbarhet,
lavere konfliktnivå og større legitimitet i møte med dem som faktisk berøres.
Det burde være viktig for hele Stortinget. </A>
            <A Type="Minnrykk">Videre er SV tydelig på at det er avgjørende
å vurdere den samlede belastningen før nye konsesjoner eventuelt
gis, særlig i Finnmark, men også i hele Sápmi. Uten slike vurderinger
øker også risikoen for nye menneskerettighetsbrudd og for nye saker
som undergraver den samiske tilliten til myndighetene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt: Skal konsultasjoner fungere etter
intensjonen, må det også være reell balanse mellom partene. I dag
står mange reinbeitedistrikter uten ressurser til juridisk og faglig bistand,
og SV mener det er rimelig og helt nødvendig å se på ordninger som
setter dem i bedre stand til å ivareta sine rettigheter i møte med
staten. Jeg vil være tydelig på at dette ikke handler om å være
for eller mot utvikling. Det handler om hvordan vi utvikler, og
om vi gjør det på en måte som respekterer samiske rettigheter og
bygger tillit. SV forventer at Stortinget tar dette ansvaret på
alvor.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi tar med det opp våre forslag i saken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:51:53]:</Navn> Representanten
Anne Lise Gjerstad Fredlund har teke opp dei forslaga ho refererte
til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018608">
            <A>
              <Navn personID="KONALV">
Konstanse Marie Alvær (A) [16:52:13]:</Navn> Denne saken tar opp
viktige problemstillinger om samisk kultur, reindrift og arealpress.
Det er ingen tvil om at utviklingen de siste årene, med økt aktivitet
innen energi, industri og infrastruktur, gjør disse spørsmålene
mer krevende. For Arbeiderpartiet er utgangspunktet klart: Norge
skal oppfylle sine forpliktelser overfor vårt urfolk, samene. Samisk
kultur, språk og næringsutøvelse skal ikke bare beskyttes, men også
utvikles. Derfor har regjeringen satt i gang et betydelig arbeid
for å styrke kunnskapsgrunnlaget om reindriftens arealer, med arealregnskap,
bedre kartgrunnlag og digitale distriktsplaner. Dette gir oss bedre
beslutninger, mer forutsigbarhet og mindre konflikt. Vi mener derfor
at det ikke er behov for å starte noen ny gjennomgang slik forslagsstillerne
tar til orde for. </A>
            <A Type="Minnrykk">Risikoen er at vi får enda mer dobbeltarbeid,
lengre prosesser og i verste fall mer usikkerhet for både reindriften,
lokalsamfunnene og ikke minst industrien. Det samme gjelder spørsmålet
om samlet belastning. Dette er allerede en integrert del av konsesjonsbehandlingen.
NVE ser prosjekter i sammenheng, og hensynet til reindrift og samisk
kultur inngår i vurderingene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet mener det er riktig å styrke
kvaliteten i disse prosessene, ikke å opprette parallelle utredninger
som i praksis vil forsinke nødvendige beslutninger. For vi må evne å
håndtere to hensyn samtidig: Vi skal ta vare på samiske rettigheter
og naturgrunnlaget for samisk kultur, og vi skal sikre utvikling,
arbeidsplasser og tilgang på fornybar energi. Disse hensynene står
ikke i motsetning til hverandre, men de krever gode avveininger.
Arbeiderpartiet vil derfor ikke støtte forslagene, men vi vil fortsette
arbeidet med å styrke både samiske rettigheter og bærekraftig utvikling.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018610">
            <A>
              <Navn personID="BLA">
Bjørn Larsen (FrP) [16:54:25]:</Navn> Representantforslaget vi behandler
i dag, handler om vern av samisk kultur og næringsutøvelse, og alle
i denne salen er enige om at det er viktig. Reindrift er en tradisjonell
næring, og samisk kultur er en del av vår felles historie og identitet,
men det betyr ikke at løsningen på enhver konflikt er mer særbehandling,
flere parallelle prosesser og nye særordninger. Fremskrittspartiet mener
at vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal ivareta
samisk kultur og reindrift, men vi skal også ivareta lokalsamfunn,
arbeidsplasser, industriutvikling, kraftutbygging og eiendomsrett.
Vi kan ikke bygge et samfunn hvor ulike grupper settes opp mot hverandre
gjennom stadig flere særordninger og konfliktlinjer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forslagsstillerne tar til orde for nye, brede
utredninger, egne ordninger for kumulative vurderinger og nye fonds-
og støtteordninger for reinbeitedistriktene. Problemet er at mye av
dette allerede er under arbeid. Regjeringen viser selv til utvikling
av arealregnskap, distriktsplaner, arealbrukskart og nye metoder
for konsekvensutredninger. Fremskrittspartiet mener derfor at vi
trenger mindre dobbeltarbeid og mer faktabasert og forutsigbar forvaltning.
Vi registrerer også at representantforslaget i stor grad bygger
på tanken om at én næring skal få sterkere særrettigheter i arealforvaltningen.
Det er vi uenig i. Konfliktene i Finnmark, Nord-Norge og andre steder
handler ikke bare om reindrift, de handler også om lokalsamfunn
som ønsker arbeidsplasser, om ungdom som ønsker å bli boende, om
industri, kraft, samferdsel og utvikling i landsdeler som altfor
lenge har opplevd fraflytting og usikkerhet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet mener løsningen må være
likebehandling, åpne prosesser og et sterkt lokaldemokrati, ikke
flere parallelle systemer som flytter makt bort fra vanlige folkevalgte organer.
Det er også viktig å si at høyt konfliktnivå ikke dempes ved å bygge
opp under nye skiller mellom folk. Tvert imot – skal vi redusere
konfliktene, må vi ha ordninger som oppleves rettferdige og balanserte
for alle som bor i de samme områdene. Derfor er vi skeptisk til
forslag som ytterligere forsterker særordninger basert på etnisitet
eller næringstilknytning. Fremskrittspartiet har lenge vært tydelig
på at samiske interesser skal ivaretas innenfor de ordinære demokratiske
organene og gjennom like rettigheter for alle borgere. Det ligger også
til grunn i partiets program og tidligere forslag på Stortinget. </A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig vil jeg understreke at dette ikke
handler om å være mot samisk kultur eller reindrift, tvert imot.
Det handler om å sikre en politikk som faktisk fungerer over tid,
som bygger på tillit, ikke mer polarisering, og som gjør det mulig
å utvikle både næringer, lokalsamfunn og infrastruktur i nord, samtidig
som man tar hensyn til natur og tradisjonell bruk. Fremskrittspartiet
mener derfor at representantforslaget ikke bør vedtas.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018612">
            <A>
              <Navn personID="TAGP">
Tage Pettersen (H) [16:57:35]:</Navn> Samisk kultur, språk og næringsutøvelse
er ikke bare en viktig del av Norges historie. Det er en uerstattelig
del av vår felles identitet som nasjon. Høyre tar på alvor vår grunnlovfestede
plikt til å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan
sikre og utvikle sitt samfunnsliv. </A>
            <A Type="Minnrykk">Representantforslaget vi behandler i dag, berører
selve kjernen i hvordan vi som storsamfunn skal balansere ulike
legitime interesser. For Høyre er det avgjørende at vern av samiske
rettigheter ikke bare er ord på et papir, men at det fungerer i
praksis gjennom forutsigbarhet, dialog og gjensidig respekt. Samisk
kultur og identitet er mangfoldig. En politikk som systematisk støtter
reindriften på bekostning av annen næringsutvikling, infrastruktur
og lokalsamfunn, kan paradoksalt nok svekke livsgrunnlaget for de
mange samene som ikke har tilknytning til reindriften. En god politikk
må derfor ivareta bredden i samiske interesser og ikke redusere
samisk kultur til én enkelt næring. </A>
            <A Type="Minnrykk">Finnmark og Troms er et svært viktig strategisk
område, og et fungerende totalforsvar forutsetter robuste sivilsamfunn,
levende lokalsamfunn og et aktivt næringsliv i denne regionen. Kraftunderskuddet
i nord er allerede i dag en alvorlig hemsko for næringsutvikling
og bosetting. Forsinkelser i nødvendige utbyggingsprosjekter som
følge av flere uforholdsmessige, tunge utredningskrav eller statlig
finansierte, rettslige prosesser vil svekke både den sivile og den
militære beredskapen, i en tid da dette er viktigere enn noensinne.</A>
            <A Type="Minnrykk">Oppfølgingen av sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
er viktig, og det samme er håndtering av krevende arealkonflikter.
Når prosessene blir uklare og trekker ut i tid, taper alle, både
de samiske næringsutøverne som opplever utrygghet for sine tradisjonelle
områder, og det øvrige næringslivet, som trenger avklaring for å
kunne investere i landsdelen. Derfor må politikkutforming skje i
tett samarbeid med de samiske miljøene, og Høyre mener at nøkkelen
til å styrke vernet ligger i tidlig involvering og gode konsultasjonsprosesser.
Vi er skeptiske til å etablere statlige tilskuddsordninger øremerket
reinbeitedistriktenes juridiske apparat. Det tror vi heller vil
bidra til å øke konfliktnivået. </A>
            <A Type="Minnrykk">Norge står overfor store oppgaver. Vi trenger
mineraler til det grønne skiftet, og vi trenger mer fornybar kraft.
Mye av dette finnes i områdene med samiske interesser. Høyre mener det
er fullt mulig å kunne kombinere verdiskaping og utvikling med et
sterkt vern av samisk kultur, men det krever at vi prioriterer,
og det krever klare rammebetingelser. Høyre vil derfor ha bedre
konsultasjonsprosesser og mer forutsigbare rammer, ikke det som
kan bidra til en eskalering av konfliktnivået.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018614">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [17:00:44]:</Navn> Forslagsstillerne tar opp
en viktig problemstilling. Hvordan kan vi sørge for samisk kultur
og næringsutøvelse samtidig som vi får til bl.a. kraftutbygging,
spesielt i nord? For å sikre gode prosesser er det viktig at bl.a.
naturmangfold, reindriftens bærekraft og samisk kultur skal inngå
som sentrale deler av beslutningsgrunnlaget i denne type saker.</A>
            <A Type="Minnrykk">Politikken må bygge på reell respekt for samiske
rettigheter og folkerettslige forpliktelser. Samtidig må den også ivareta
behovet for beredskap, næringsutvikling, infrastruktur og bosetting
i nord. Disse hensynene må balanseres på en måte som skaper tillit
og ikke bidrar til ytterligere konflikter. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som en del av konsesjonsvurderingen skal bl.a.
samlet belastning for reindriften vurderes. NVE har lagt opp til
en samlet behandling av de innkomne konsesjonssøknadene, bl.a. slik
at tiltakene kan ses i sammenheng. Dagens situasjon synliggjør hvor
sårbare disse arealene er for bit-for-bit-inngrep, og at samlet
og helhetlig informasjon er avgjørende for å sikre at beslutninger
fattes på et langsiktig grunnlag. </A>
            <A Type="Minnrykk">En ekstra utredning ved siden av konsesjonsbehandlingen
vil føre til mer dobbeltarbeid og lengre behandlingstid. Her må
det gjøres gode avveininger, og vi mener dette sporet er rett vei
knyttet til kraftutbygging. Reinbeitedistriktene må ha gode muligheter
til å ta vare på sine interesser i slike saker. Mye av behovet som
etterlyses av forslagsstillerne knyttet til arealsituasjonen, mener
vi er ivaretatt, og vi ser ikke behovet for en ny gjennomgang.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rammene som ligger i reindriftsavtalen, forventer
vi at følges opp på en god måte. Det er viktig at hensynet til reindriftsinteresser,
utbygging og transport av fornybar energi balanseres og ivaretas,
samtidig som nødvendige utbyggingsprosjekter ikke forsinkes som
følge av uforholdsmessig tunge utredningskrav.</A>
            <A Type="Minnrykk">I reindriftsavtalen for 2026–2027 ble det fastsatt
et nytt mandat for rådgivningstjenesten. Rådgivningstjenesten skal styrke
reindriftsnæringens evne til å ivareta sine rettigheter og interesser
i areal- og plansaker. Dette håper vi er et tiltak som kan sørge
for gode prosesser og fortløpende dialog.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et målrettet beslutningsgrunnlag vil kunne
bidra til å bedre prosesser for lokalsamfunn og berørte næringer.
Arbeidet med forbedret metodikk, bedre oversikt over arealbruk og styrket
fagkompetanse bør prioriteres for å sikre at langsiktige hensyn
til natur, kultur og næringsutvikling ivaretas på en god måte.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018616">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [17:04:04]</Navn> (komiteens leder): Jeg
har tidligere her på talerstolen snakket om Ellinor Utsi, som kommer
fra reinbeitedistriktet på Nordkyn. Hun fikk sju mulige vindkraftverk
med 600 vindturbiner å kjempe mot i sitt reinbeitedistrikt – uten
én krone i støtte til å gjøre jobben. På vegne av familien har hun
tatt på seg kampen og har sagt til etterkommerne sine: Vær dere
i reindriften, så skal jeg ta kampen, selv om jeg blir frarøvet
livet mitt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er mange fine ord her om hvor viktig det
er å ta vare på det samiske, men jeg tror dessverre at den tankegangen som
har kommet til syne her, er at man sier som Ole Brumm, at vi bare
kan få alt sammen – vi kan få samiske tradisjonelle næringer, men
vi kan også få masse kraft og gruver og det vi måtte ønske. Så er
det mange samer som sier: Det er ikke sånn det fungerer, arealkonfliktene
er reelle, og særlig i Finnmark. Mange vil gå så langt som til å
kalle det grønn kolonialisme. Som majoritetsbefolkning har vi et
ansvar for å verne om minoritetsgruppene i samfunnet og rettighetene
deres, og det gjelder i aller høyeste grad for våre nasjonale minoriteter
og urfolk. </A>
            <A Type="Minnrykk">De siste årene har flere store utbyggingssaker
i samiske områder, som Fosen-saken og beslutningen om å elektrifisere anlegget
på Melkøya, skapt høyt konfliktnivå og dessverre også brudd på urfolks
rettigheter. Når hele seks av ti velgere ved sametingsvalg har lav
tillit til norske myndigheter, så er det et stort apropos. Sannhets-
og forsoningskommisjonens rapport peker på at oppfølgingen av Fosen-saken
særlig har vært med på å svekke tilliten i den samiske befolkningen
til norske myndigheter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Troen på at man blir hørt og lyttet til, at
man har en rettferdig sjanse, og at rettssystemet faktisk jobber
for deg, er helt grunnleggende for tilliten mellom individ og myndigheter
og mellom majoritet og minoritet i samfunnet. Den tar lang tid å bygge
opp, men kan også rives ned på kort tid. Det understreker helt tydelig
at energi- og arealpolitikken Stortinget og regjeringen velger å
føre framover, er viktig for mange samers tillit til norske styresmakter.
I omstillingen til et mer miljøvennlig samfunn er vi som samfunn
avhengig av å finne løsninger som ikke overkjører urfolks rettigheter,
og at man unngår løsninger som skaper unødvendig splid og konflikt.
Uten en samlet vurdering av de kumulative effektene av utbygging av
vindenergi, nettutbygging og andre inngrep vil elektrifiseringen
av Melkøya med vindkraft fra land kunne føre til økt risiko for
menneskerettighetsbrudd, slik som på Fosen. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018618">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [17:07:01]:</Navn> Reindriften er
en viktig samisk næring og en viktig bærer av samisk kultur. Den
er arealavhengig: Tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning
for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. Reindriftsloven
skal bidra til sikring av reindriftens arealer i det samiske reinbeiteområdet som
næringens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene
påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere
og myndighetene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener det er viktig med oversikt over tilgjengelige arealer
for reindriften, og nettopp derfor har regjeringen allerede satt
i gang viktige tiltak. Landbruks- og matdepartementet ga i 2024
NIBIO i oppgave å utrede en metodikk for arealregnskap for reindrift.
Et arealregnskap vil over tid gi oversikt over utviklingen i tilgjengelige
arealer for reindrift. NIBIO vil ferdigstille dette arbeidet i løpet
av 2026. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også vise til regjeringens tiltakspakke
for reindrift og energi, som ble lagt fram 20. desember 2023. Et
av tiltakene er at det skal fastsettes en ny metodikk for vurderinger
av reindrift i konsekvensutredninger, og en skal særlig vurdere hvordan
tradisjonell kunnskap innhentes. NIBIO leverte i 2025 en rapport
med et forslag til ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger.
Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet i
oppdrag å sende på høring et utkast til ny metodikk på grunnlag
av NIBIOs rapport.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder forslaget om utredning av den
kumulative påvirkningen, er jeg enig med representantene i at dette
er viktige problemstillinger. Samtidig er det viktig at slike vurderinger
skjer under konsesjonsbehandlingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen er opptatt av gode konsultasjonsprosesser
i tråd med sameloven. I de fastsatte konsekvensutredningsprogrammene
for reindriftprosjektene som NVE har prioritert, er det bl.a. en
forutsetning at tiltakshaver gjør det mulig for reindriftsutøvere
å medvirke i utredningsarbeidet ved å dekke deres nødvendige kostnader. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det eksisterer i dag flere generelle ordninger
som reindriften kan benytte i forbindelse med areal- og planprosesser.
Over reindriftsavtalen er det etablert en rådgivningstjeneste for
arealsaker i Norske Reindriftsamers Landsforbund.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:10:02]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1018620">
            <A>
              <Navn personID="ANNFRE">
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [17:10:18]:</Navn> Mener statsråden
at dagens system faktisk er i stand til å oppfylle Norges menneskerettslige
forpliktelser overfor samene? Hvis ja, hvor vil statsråden mene
at grensen går for hvor mye areal som kan bygges ned før staten
erkjenner at den samlede belastningen i praksis gjør videre konsesjoner
uforsvarlig?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018622">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [17:10:49]:</Navn> Som jeg understreket
i begynnelsen av innlegget mitt, er nødvendige arealer nettopp en
sentral forutsetning for at næringen kan eksistere og for at en
oppnår de målene vi har satt for næringen, som vi jobber med å oppfylle
fra regjeringens side, og som også Stortinget har sluttet seg til
– for både økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft i reindriften. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som jeg også påpekte i innlegget mitt, utreder
vi nå – gjennom det arbeidet NIBIO er i gang med – nettopp hvordan dette
kan håndteres på best mulig måte i de videre årene. Jeg tror den
rapporten blir veldig viktig for oss å følge opp for å få de beste
rutinene for å balansere hensyn, selvfølgelig i tråd med gjeldende
lovverk i Norge og de internasjonale forpliktelsene vi har.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018624">
            <A>
              <Navn personID="ANNFRE">
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [17:11:44]:</Navn> Jeg hører at
statsråden er veldig fornøyd med eget arbeid. Det er alltid hyggelig
å stole på hva man selv står i, men jeg hører også fra mange i både
reinbeitenæringen og andre viktige samiske næringer at det er et
behov for å skape en større tillit mellom den norske stat og mange
samiske kulturbærere. Jeg hører ikke statsråden være så veldig ydmyk
med hensyn til det, så det hadde vært fint å kunne høre noen vurderinger
om ikke bare egen fortreffelighet, men like fullt om hvordan han har
tenkt faktisk å sørge for at det blir mer tillit mellom den samiske
befolkningen og den norske stat.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018626">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [17:12:30]:</Navn> Jeg takker for
kommentaren og spørsmålet. Nå er ikke dette mitt arbeid først og
fremst, for de tingene jeg refererte til, er det regjeringen som
helhet som har stått bak, ikke minst også tidligere statsråder.
Blant annet fikk NIBIO oppgaven i 2024, før jeg tiltrådte som statsråd.
Her er det mange som har bidratt til at vi har funnet den veien
framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må også framover finne en klok vei sammen.
Det er flere mål staten har og Stortinget har satt, som krever at
vi har avveide løsninger på arealbruk. Det er helt klart. Det er
ikke nødvendigvis det enkleste temaet, men det jobber vi med med det
største alvor.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018628">
            <A>
              <Navn personID="ANNFRE">
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [17:13:24]:</Navn> Jeg har full
forståelse for at det er mye å sette seg inn i, men det er like
fullt statsrådens konstitusjonelle ansvar å ha oversikt. Det er
bra at man ønsker å finne veien sammen, men hvordan har statsråden
tenkt å sørge for at også den samiske befolkningen opplever at det
er en vei man finner sammen, og at det ikke bare er staten som bestemmer?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018630">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [17:13:49]:</Navn> På mitt ansvarsområde,
der reindriften som næring er særlig viktig, er det nettopp det
vi gjør sammen med næringen over reindriftsavtalen som har mye å
si. Når vi da sammen med næringen prioriterer rådgivningstjeneste
som en del av reindriftsavtalen, er det et eksempel på hvordan vi
sammen bygger kunnskap og også gir næringen et viktig verktøy, så de
kan få den kompetansen de trenger i viktige saker. Det er sånn vi
eksempelvis jobber fra Landbruks- og matdepartementet, men jeg står
fortsatt ved at det her er viktig at vi jobber sammen, både regjering
og storting og også på tvers av departementer.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018632">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [17:14:47]:</Navn> Har statsråden forståelse
for at det for tiden er et enormt trykk på reindriftsområdene i
Finnmark knyttet til vindkraftprosesser, og er statsråden bekymret
for at vi kan få en ny sak som Fosen-saken, med menneskerettighetsbrudd,
som vi har hatt for ikke lenge siden?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018634">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [17:15:09]:</Navn> Det er, som jeg
sa, slik at reindriften er avhengige av areal. Det er også slik,
som jeg nå har redegjort for, at både Stortinget og regjeringen
har flere mål vi skal følge opp for arealbruken i Norge, inklusiv
Finnmark. Der trengs det god politikk for å ivareta reindriften
som en viktig samisk næring og kulturbærer, men for Norge er Finnmark
viktig av mange grunner. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi
står i, trenger vi verdiskaping, industri og bosetting – fra både
den samiske reindriften og andre næringer i Finnmark. Det er helt
klart viktige problemstillinger som regjeringen jobber veldig grundig
med.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018636">
            <A>
              <Navn personID="HANSTE">
Hanne Beate Stenvaag (R) [17:16:01]:</Navn> Er det noen områder
statsråden ser at dette vil bli særlig utfordrende på, eller tenker
statsråden at dette nok vil ordne seg?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1018638">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [17:16:11]:</Navn> Det er helt klart
utfordringer, ikke bare i Finnmark. Det er også utfordringer i Sør-Norge
med å ivareta reindriften og finne balanserte løsninger mellom reindriften
som en viktig samisk kultur, også for det sørsamiske miljøet, og
mange hensyn knyttet til arealbruk innenfor både primærnæringen
og energiproduksjonen. Jeg er helt enig i at dette er et utfordringsbilde
som vi skal ta på alvor i både Nord- og Sør-Norge.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:16:48]:</Navn> Replikkordskiftet
er avslutta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1018640">
            <A>
              <Navn personID="SIGRAF">
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [17:17:07]:</Navn> Jeg vil begynne
med å si at jeg er stolt over at Norge er et foregangsland for urfolks
rettigheter. Det skal vi fortsette å være og ta vare på. Så vil
jeg også gi honnør til representanten Tage Pettersen som holdt et
veldig godt innlegg om utfordringer i nord, og om at vi skal gå
framover sammen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg synes også det er grunn til å være stolt,
som landbruksministeren var da han la fram tiltakene vi har gjort.
Det handler om forsoningsprosessen som pågår, det handler om at vi
har styrket Sametinget og arbeidet med samiske formål, og det handler
om at vi har styrket reindriftsoppgjøret, hjulpet til med de arealutfordringene
som er der, og en tiltakspakke for reindrift og energi. Det er også
sånn at tiltakshaverne selv bidrar inn i arbeidet som reindriften
står overfor, når den skal gjennom disse tunge prosessene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er faktisk ikke et alternativ at vi ikke
får dette til. Vi må gjøre det i fellesskap, og vi må sikre at grunnleggende
rettigheter ivaretas. Men det er også sånn at vi har gjort det før. Det
har blitt bygd både veier, vindkraft og hytter og gjort andre arealinngrep
før i Finnmark og andre samiske områder. Det er ikke ensbetydende
med menneskerettighetsbrudd, som det virker som noen skal framstille
det som.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig med levedyktige lokalsamfunn
for at vi også skal ta videre den samiske kulturen. Det er viktig
at man har tjenestene til stede. Det er viktig at man har infrastrukturen
til stede når man skal drive med den jobben man har. Det er også viktig
at man har et samfunn som utvikler seg og sørger for at man får
språkopplæring, at man har venner som kan hjelpe en i prosessen,
og at man kan ta tilbake kulturen man har mistet gjennom mange år.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi skal se framover, og vi skal være veldig
bevisst på det ansvaret vi har for å ivareta våre kulturbærere og
vår identitet, men vi må sørge for at vi legger til rette for en
framtid i Finnmark. Når vi ser den situasjonen man står i, med Statnetts
beslutning om å stoppe tildelingen av ny kraft til bedrifter som har
behov for mer enn 5 MW, er det også et varsku om at vi har løst
dette for sakte, og at vi må legge til rette for mer kraft, også
i nord.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:19:34]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.</A>
          </Presinnlegg>
        </Sak>
        <Sakreferat Id="i1018642">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 10</Uth> [17:19:39]</Saknr>
            <Saktittel>
              <A>Referat</A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:19:41]:</Navn> Det ligg ikkje
føre noko referat.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dermed er dagens kart behandla ferdig. Ber
nokon om ordet før møtet blir heva? – Møtet er heva.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1018644" voteringsDato="2026-05-12" debattDato="2026-05-07" saksKartNr="9" />
        </Sakreferat>
      </Saker>
    </Hovedseksjon>
    <Sluttseksjon>
      <Hevet>
        <A>Møtet slutt kl. 17.20.</A>
      </Hevet>
    </Sluttseksjon>
  </Mote>
</Forhandlinger>