<Forhandlinger Status="Komplett">
  <Mote moteID="11594">
    <Startseksjon>
      <Motestart>
        <Tittel>Møte torsdag den 26. februar 2026 kl. 10</Tittel>
        <President Id="i1007802" personID="OBT">
          <A>President: <Uth Type="Sperret">Ove
Trellevik</Uth></A>
        </President>
        <Dagsorden>
          <Tittel>Dagsorden <DagsordenNR>(nr. 49):</DagsordenNR></Tittel>
          <DagsordenSak Id="i1007804">
            <Liste Type="Dagsorden">
              <Pkt>
                <A> 1.	Redegjørelse
av kunnskapsministeren om status for regjeringens barnehagepolitikk
og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 2.	Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd
(fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr)</A>
                <A>(Innst. 133 L (2025–2026), jf. Prop. 30 L (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 3.	Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl,
Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen
Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere
i norsk landbruk</A>
                <A>(Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 4.	Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim om
å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt
åpenhet i verdikjeden for mat</A>
                <A>(Innst. 130 S (2025–2026), jf. Dokument 8:58 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 5.	Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Kjersti Toppe og Bengt
Fasteraune om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring,
slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner</A>
                <A>(Innst. 131 S (2025–2026), jf. Dokument 8:46 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 6.	Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland
om å utrede norsk EU-medlemskap</A>
                <A>(Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 7.	Interpellasjon fra representanten Kamzy Gunaratnam til utenriksministeren:</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>«For litt over ett år siden ble det avholdt valg på Sri
Lanka. Valget ble møtt med forsiktig optimisme internasjonalt, særlig
knyttet til den nye regjeringens antikorrupsjonslinje og signaler
om politisk kursendring etter år med borgerkrig, økonomisk kollaps
og svekket tillit. Samtidig er det grunn til å spørre om varslede
endringer omsettes i handling. Det rapporteres fortsatt om riving av
hinduistiske templer, etablering av buddhistiske strukturer i tamilske
områder, nye funn av massegraver og vedvarende militær kontroll
i nord og øst.</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>Hvilke løfter ble gitt av den singalesiske regjeringen overfor egen
befolkning og det internasjonale samfunnet, og i hvilken grad følges
disse opp, hvordan vurderer Arbeiderparti-regjeringen dagens menneskerettssituasjon
på Sri Lanka, og hvilke konkrete virkemidler vil Norge bruke for
ansvarliggjøring, demilitarisering og beskyttelse av etniske og
religiøse minoriteter?»</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 8.	Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i sentralbankloven
(adgang for staten til å innhente kreditt for likviditetsformål
mv.)</A>
                <A>(Innst. 122 L (2025–2026), jf. Prop. 9 L (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 9.	Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja
om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12
mrd. kroner de neste fire årene</A>
                <A>(Innst. 123 S (2025–2026), jf. Dokument 8:29 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 10.	Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Tom Staahle, Martin Virkesdal Jonsterhaug,
Hans Andreas Limi og Hilde Grande om finansnæringen som næringspolitikk</A>
                <A>(Innst. 120 S (2025–2026), jf. Dokument 8:38 S (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 11.	Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon</A>
                <A>(Innst. 121 S (2025–2026), jf. Dokument 1 (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 12.	Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings-, og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om ulovlig lagring
av data ved E-tjenestens bruk av metoden tilrettelagt innhenting
(TI)</A>
                <A>(Innst. 119 S (2025–2026), jf. Dokument 7:1 (2025–2026))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 13.	Referat</A>
              </Pkt>
            </Liste>
          </DagsordenSak>
        </Dagsorden>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:00:17]:</Navn> Det ligg føre
fem permisjonssøknader:</A>
          <Liste Type="Strek">
            <Pkt>
              <A>frå Arbeidarpartiets stortingsgruppe
om permisjon for representanten Sverre Myrli i tida frå og med 28. februar til
og med 8. mars for å delta på reise med NATOs parlamentariske forsamling
til Mumbai og New Dehli, India</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>frå Arbeidarpartiets stortingsgruppe om permisjon etter Stortingets
forretningsorden § 5 andre punktum for representanten Mona Nilsen
frå og med 3. mars og inntil vidare</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>frå representanten Øystein Mathisen om foreldrepermisjon
i tida frå og med 2. mars til og med 12. juni</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>frå Arbeidarpartiets stortingsgruppe om permisjon for representantane
Trine Lise Sundnes og Nils-Ole Foshaug i tida frå og med 3. til
og med 5. mars – begge for å delta på parlamentarisk konferanse
og bilaterale møte med delegasjonen til konferansen om EUs utanriks-, tryggleiks-
og forsvarspolitikk i Nikosia, Kypros</A>
            </Pkt>
          </Liste>
          <A Type="Blanklinjeminnrykk">Etter forslag frå presidenten vart
samrøystes vedteke:</A>
          <Liste Type="Num">
            <Pkt>
              <A>Søknadene vert behandla straks og innvilga.</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>Følgjande vararepresentantar vert innkalla for å møte i permisjonstida
slik:</A>
              <A>For Akershus: Marie Østensen 3.–6. mars</A>
              <A>For Nordland: Sander Delp Horn 3. mars–12. juni og Rune Krutå
3. mars og inntil vidare</A>
              <A>For Oslo: Fawzi Warsame 3.–5. mars</A>
              <A>For Troms: Hilde Anita Nyvoll 3.–5. mars</A>
            </Pkt>
          </Liste>
        </Presinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:01:51]:</Navn> Representanten
Geir Pollestad vil setja fram eit representantforslag.</A>
        </Presinnlegg>
        <Hovedinnlegg Id="i1007806">
          <A>
            <Navn personID="GP">
Geir Pollestad (Sp) [10:01:54]:</Navn> På vegner av stortingsrepresentantane
Trygve Slagsvold Vedum, Bengt Fasteraune, Erling Sande, Ole Herman
Sveian og meg sjølv har eg gleda av å leggja fram eit representantforslag
om naturskadeordninga. </A>
        </Hovedinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:02:20]:</Navn> Representanten
Abid Raja vil setja fram eit representantforslag.</A>
        </Presinnlegg>
        <Hovedinnlegg Id="i1007808">
          <A>
            <Navn personID="ABIR">
Abid Raja (V) [10:02:23]:</Navn> Jeg har på vegne av representantene
Guri Melby, Grunde Almeland og meg selv gleden av å framsette et
representantforslag om en nasjonal strategi for en trafikksikker,
bærekraftig og verdiskapende vinterturisme. </A>
        </Hovedinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:02:55]:</Navn> Representanten
Jonas Andersen Sayed vil setja fram to representantforslag. </A>
        </Presinnlegg>
        <Hovedinnlegg Id="i1007810">
          <A>
            <Navn personID="JONSAY">
Jonas Andersen Sayed (KrF) [10:02:59]:</Navn> På vegne av representantene
Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer
og meg selv har jeg den glede å fremme et representantforslag om
en stortingsmelding om innvandring og integrering.</A>
          <A Type="Minnrykk">På vegne av representantene Jørgen Kristiansen,
Hans Edvard Askjer, Harry Valderhaug og meg selv har jeg den glede
å fremme et representantforslag om å la ukrainere reise hjem.</A>
        </Hovedinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:03:35]:</Navn> Representanten
Jon Engen-Helgheim vil setja fram eit representantforslag.</A>
        </Presinnlegg>
        <Hovedinnlegg Id="i1007812">
          <A>
            <Navn personID="JOEH">
Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:03:49]:</Navn> På vegne av Fremskrittsparti-representantene
Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André
Njåstad og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om
å utløse opsjon på tre nye politihelikoptre. </A>
        </Hovedinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:04:06]:</Navn> Representanten
Kristoffer Sivertsen vil setja fram eit representantforslag.</A>
        </Presinnlegg>
        <Hovedinnlegg Id="i1007814">
          <A>
            <Navn personID="KRISIV">
Kristoffer Sivertsen (FrP) [10:04:18]:</Navn> På vegne av Fremskrittsparti-representantene
Tor Mikkel Wara, Sylvi Listhaug, Rikard Spets, Morten Stordalen,
Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og undertegnede har jeg gleden
av å sette fram et representantforslag om tiltak for mer effektiv
og økonomisk utnyttelse av strømnettet.</A>
        </Hovedinnlegg>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:04:35]:</Navn> Forslaga vil
verta behandla etter reglementet. </A>
          <A Type="Minnrykk">Før sakene på møtekartet vert tekne opp til
behandling, vil presidenten opplysa om at møtet i dag om naudsynt
held fram etter kl. 16.</A>
        </Presinnlegg>
      </Motestart>
    </Startseksjon>
    <Hovedseksjon Id="i1007816">
      <Saker>
        <Sak saksKartNr="1" sakID="106959">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak nr. 1</Uth> [10:04:52]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1007820">
              <A>Redegjørelse av kunnskapsministeren
om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring
og finansiering av barnehagesektoren</A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Hovedinnlegg Id="i1007822">
            <A>
              <Navn personID="KARNOR">
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:05:15]:</Navn> Formålet med denne
redegjørelsen er å gi Stortinget en samlet oversikt over regjeringens
barnehagepolitikk, slik at de ulike tiltakene kan ses i sammenheng.</A>
            <A Type="Minnrykk">Barnehagen er for mange barn det første store
fellesskapet de møter. Her kan de leke, utvikle seg og få relasjoner
til andre barn og voksne. Ja, de kan rett og slett bygge trygghet for
framtiden. Når vi skaper trygghet for framtiden, åpnes også mulighetene.
Derfor er god barnehagekvalitet viktig for å utvikle et samfunn
med mindre forskjeller. Vi skal tenke stort om de minste og gi alle
barn i hele landet tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av
høy kvalitet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norsk barnehagepolitikk har vært en suksesshistorie.
Fra å være spredte tilbud om barnepass som ble benyttet av noen få,
går nå hele 264 000 barn i barnehage. 96 000 ansatte går hver dag
på jobb for at de skal ha det bra. Barnehageforliket fra 2003, inngått
av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og FrP, gjorde det mulig å
sikre full barnehagedekning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet i regjering prioriterer barnehage.
Det har vi gjort bl.a. gjennom å senke prisen til et historisk lavt
nivå. Konsekvensene ser vi allerede: Aldri før har en større andel av
barna gått gjennom porten i barnehagen. Deltakelsen er nå på 94 pst. </A>
            <A Type="Minnrykk">Aldri før har deltakelsen blant barn med minoritetsbakgrunn
vært så høy. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt
med over ni prosentpoeng siden 2017, og i fjor gikk 89 pst. i barnehage.
Det er svært viktig for integrering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det viser at det var riktig å bruke 7,5 mrd. kr
i forrige periode på å ta ned barnehageprisen til 1 200 kr i måneden
for alle. Prisen er enda lavere i distriktene, og i Nord-Troms og Finnmark
har barnehagen blitt gratis. Det har den også blitt for det tredje
barnet i barnehage over hele landet.</A>
            <A Type="Minnrykk">En familie med ett barn i barnehage kan spare
2 860 kr i måneden og over 31 000 kr i året sammenliknet med Solberg-regjeringens
siste makspris fra 2021. En familie med to barn sparer over 53 000 kr.</A>
            <A Type="Minnrykk">At folk får bedre råd, er et viktig prosjekt
i Regjeringens plan for Norge, men mest av alt er lavere barnehagepris
en investering i framtiden og i et samfunn med høy tillit, små forskjeller
og sterke fellesskap, for barnehagen er en unik arena for å utjevne
forskjeller, for å gi barn likere muligheter i oppveksten og for
god integrering. Det er bra for alle.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er et stort og bredt engasjement i denne
salen for at flere barn skal få delta i barnehage, og blant enkelte
også for at prisen skal videre ned. Etter budsjettforhandlingene
med Senterpartiet og SV vedtok Stortinget i revidert nasjonalbudsjett
for 2025 at det skal nedsettes en hurtigarbeidende partssammensatt
arbeidsgruppe for å utrede hvordan man kan innføre gratis barnehageplass
for alle barn i Norge. Arbeidsgruppen blir viktig for å gi oss bedre
kunnskap om hvilke konsekvenser det vil kunne få for barnehagesektoren
og samfunnet. De skal bl.a. se på sosial utjevning, bemanningssituasjon
og rekruttering til barnehagelærerutdanningene. Rapporten vil også
kunne ha overføringsverdi med tanke på å vurdere konsekvenser ved
utvidelse av rett til barnehageplass for nye grupper med barn.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det blir spennende å se sluttrapporten fra
gruppen når denne leveres i mai, og jeg vil naturligvis vurdere
hvordan vi kan følge opp dette arbeidet videre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det neste kapittelet i norsk barnehagehistorie
er nå i ferd med å skrives. Det handler om innhold og kvalitet i
en barnehage for alle. For tre år siden la regjeringen fram en ny
nasjonal barnehagestrategi, Barnehagen for en ny tid. Her satte
vi fire sentrale mål for norsk barnehage fram mot 2030.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det første: Vi vil ha bedre kvalitet i
tilbudet til ungene gjennom økt kompetanse hos de ansatte, god ledelse,
tilstrekkelig bemanning og systematisk arbeid med rammeplanen for barnehagen.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det andre: Vi vil øke deltakelsen i barnehagen
gjennom lav maksimalpris og gode moderasjonsordninger.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det tredje: Vi vil at fellesskapets ressurser
skal gå til ungene gjennom bedre regulering av barnehagesektoren.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det fjerde: Vi vil ha et mer likeverdig
barnehagetilbud i hele landet gjennom å gi kommunene bedre demokratisk
styring og kontroll.</A>
            <A Type="Minnrykk">Disse ambisjonene har formet regjeringens barnehagepolitikk.
Som jeg skal fortelle om i denne redegjørelsen, ser vi nå gode resultater,
samtidig som andre områder forteller oss at vi fortsatt trenger
sterk politisk innsats.</A>
            <A Type="Minnrykk">Den viktigste enkeltfaktoren for at ungene
våre skal ha det trygt og godt i barnehagen, er de voksne som jobber
der. Trygge og engasjerte ansatte gjør at ungene får bedre dager. Et
grunnleggende mål på om en arbeidsplass eller en sektor fungerer,
er rett og slett å spørre: Trives du i jobben? La meg derfor starte
med å si at jeg er glad for å kunne slå fast at vi har mange barnehageansatte
som trives i jobben sin i Norge. Resultatene fra OECDs internasjonale
undersøkelse for barnehagen, TALIS Starting Strong 2024, viser at
hele ni av ti ansatte i norske barnehager oppgir at de er fornøyd
i jobben sin, og at de mener at barnehagen de jobber i, er en god
arbeidsplass. Dette er et godt utgangspunkt, men vi vet at det kan
bli bedre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Mange barnehager opplever utfordringer med
bemanning, rekruttering av barnehagelærere og høyt sykefravær. Det
opptar mange som jobber i barnehagen, det opptar mange foreldre,
og det opptar også meg. Jeg kunne stått her i dag og først og fremst
pekt på at bemanning i barnehagen er barnehageeierens ansvar. Det
har også kunnskapsministre før meg understreket. Likevel vet jeg,
som tidligere ordfører, hvor viktig det er å ha en regjering som
er på lag med kommunene. Regjeringen har allerede gjort mye for
å støtte barnehageeiere med å forbedre rammene for bemanningen og
kvaliteten på barnehagetilbudet.</A>
            <A Type="Minnrykk">I statsbudsjettet for 2025 ble 800 mill. kr
av økningen til kommunenes frie midler begrunnet med behovet for
økt bemanning i barnehagen. Disse midlene ble videreført i budsjettet
for 2026. I 2026 alene har vi, sammen med Rødt, SV, Senterpartiet
og MDG, styrket kommunesektoren med 8,3 mrd. kr i økte frie inntekter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi vet av undersøkelser at det har blitt færre
ansatte som jobber i støttefunksjoner i barnehagen, f.eks. med å
lage mat. Det gjør at det faller mer på de ansatte som har hendene
fulle med å passe på barna. Derfor var det svært viktig at vi i
budsjettforliket om revidert nasjonalbudsjett i fjor ble enige om
å innføre en ny ordning for toppet bemanning. Ordningen ble økt
gjennom budsjettforliket for 2026 som vi inngikk med våre gode budsjettpartnere
Rødt, SV, Senterpartiet og MDG. Der vi ble enige om å utvide ordningen
med 600 mill. kr, slik at det til sammen blir 800 mill. kr i 2026.
Disse pengene kommer i tillegg til økningen i kommunenes frie inntekter
og er øremerket det å styrke eller avlaste grunnbemanningen i barnehagene
utover den lovfestede bemannings- og pedagognormen. Pengene kan
derfor f.eks. gå til å ansette flere fagarbeidere og barnehagelærere,
eller til andre tiltak som avlaster bemanningen, som kjøkkenassistenter.
Målet er å styrke bemanningen, redusere arbeidsbelastningen og bidra
til at alle unger får et trygt og godt pedagogisk tilbud hver eneste
dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">I vår periode har vi også opprettet en egen
tilskuddsordning for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i
levekårsutsatte områder. Ordningen videreføres med 216 mill. kr i
2026. Totalt bruker vi over 1,8 mrd. kr på ekstra bemanning i norske
barnehager i 2026. </A>
            <A Type="Minnrykk">Sykefraværet er generelt høyt i landet, men
det er gledelig å se at NRK i dag rapporterer om at det nå er på
sitt laveste på tre år. Vi vet at det er for høyt i barnehagene,
og at det fører til økt arbeidsbelastning for de ansatte. Sykefraværet
må derfor videre ned. Derfor har vi økt bevilgningen til IA-bransjeprogram
for barnehage. Jeg har besøkt flere norske barnehager som har jobbet
målrettet med å redusere sykefraværet, og som har lykkes. Gjennom
prosjektet En friskere befolkning vil regjeringen jobbe videre med
forsterkede tiltak for å få ned sykefraværet, i tett dialog med
partene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om vi bruker over 1,8 mrd. kr ekstra på
bemanning i barnehagene, er det svært viktig å understreke at det
ligger et stort ansvar på barnehageeierne – altså kommuner og private
eiere – for å sikre tilstrekkelig bemanning. For å styrke barnehagene
i arbeidet med å planlegge og vurdere bemanningen ut fra de krav
som ligger i regelverket, så vi behovet for tydeligere veiledning
om dette. Vi utarbeidet derfor en veileder om tilstrekkelig bemanning
i barnehagen. Veilederen er bl.a. helt klar på når det skal settes
inn vikarer. </A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg til å ha nok ansatte er det også
viktig at de ansatte er kvalifisert til jobben de skal gjøre. De
siste fem årene har stadig færre søkt seg til barnehagelærerutdanningene,
for mange slutter i yrket, og sektoren mangler over 2 700 barnehagelærerårsverk
for å oppfylle dagens pedagognorm. Regjeringen er allerede i gang
med å snu utviklingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">I 2024 lagde vi en strategi for rekruttering
til lærerutdanningene og læreryrket sammen med partene. Den følger
vi nå opp. I høst fikk vi nyheten om at rekordmange startet på grunnskolelærerutdanningen
for 1.–7. trinn. Hele 20 pst. flere har begynt på en grunnskolelærerutdanning
sammenliknet med i fjor. Dette er en klar økning etter flere år
med nedgang. Det er et tydelig tegn på at grepene regjeringen har
tatt, virker. Nå jobber vi for å få til det samme på barnehagelærerutdanningen.
Vi gir flere av dem som allerede jobber i en barnehage, mulighet
til å utdanne seg til barnehagelærer i kombinasjon med å jobbe,
gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, forkortet ABLU.
De aller fleste som tar dette studiet, både fullfører utdanningen
og blir værende i yrket. I 2022 finansierte vi om lag 100 årlige
ABLU-plasser, men fra høsten er antallet økt til 490 plasser. Det
er nesten en femdobling. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen bruker om lag 2,8 mrd. kr på ulike
kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage
og skole. Regjeringen har også tatt flere grep for at denne innsatsen
skal settes inn tidligere, bl.a. ved at deler av midlene til videreutdanning
til lærere i skolen er omdisponert til videreutdanning for barnehagelærere.
Kompetansetiltakene gir stort handlingsrom for kommuner og private
eiere til å utforme tiltak ut fra lokale behov. Tidligere var det
vanskelig for kommuner og private eiere å se kompetansetilbudene
i sammenheng. Derfor har vi utviklet et helhetlig system for kompetanse-
og karriereutvikling for ansatte i barnehager og skoler, som fases
inn i 2025 og 2026.</A>
            <A Type="Minnrykk">I det nye systemet får lærere og andre ansatte
like vilkår for å ta videreutdanning som ansatte i skole, med utgangspunkt
i lokale kompetansebehov. Det er viktig at nyutdannede lærere får
en god start på yrkeslivet. Alle nyutdannede skal veiledes, og det
skal være en normal og integrert del av det å ta imot nyutdannede.
Det er avgjørende at nyutdannede lærere får støtte til å mestre
arbeidssituasjonen tidlig, slik at de blir værende i yrket. Kommunene
har i 2026 fått innlemmet et tilskudd på over 225 mill. kr til denne
innsatsen. I tillegg har vi en tilskuddsordning for kollektiv kompetanseutvikling
i barnehage og grunnskole, som gir barnehagelærere og andre ansatte
mulighet til å utvikle kompetansen sin på arbeidsplassen. Ordningen
har bl.a. vært svært viktig for å gi et kompetanseløft i spesialpedagogikk
og inkluderende praksis. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi jobber også med å videreutvikle lederutdanningene
og vil bl.a. se nærmere på lederes arbeidssituasjon.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver
sier at barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og
tekst, og at den skal stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet
og utvikling. For å få til det må barnehagen ha tilgang på mange
bøker – og ungene må bli lest for. En rekke undersøkelser har over
tid vist at norske barn og unge har svakere leseprestasjoner og
lavere leselyst enn tidligere. Å kunne lese godt er avgjørende for
å forstå og lære, og arbeidet for å bli en god leser starter allerede
i barnehagen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen er i full gang med Leseløftet.
Barnehagene får nå en ny pott på 10 mill. kr til å kjøpe inn bøker,
i tillegg til det barnehageeierne selv kjøper inn. Regjeringen mener det
er behov for samlede og kunnskapsbaserte råd om lesing. Derfor har
vi opprettet en lesekommisjon som skal bidra til og ikke minst anbefale
helt konkrete tiltak for å utvikle barnas leselyst, leseglede og
språk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Barn som opplever trygghet og tilhørighet,
har bedre forutsetninger for å lære, leke, samarbeide og utvikle
sosiale ferdigheter. Derfor er et trygt, godt og inkluderende barnehagemiljø
avgjørende for ungenes trivsel, utvikling og læring. Det forebygger
også mobbing, utenforskap og marginalisering. Derfor jobber regjeringen
med å lage en ny barnehage- og skolemiljøstrategi.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samiske barnehagetilbud er et av de aller viktigste
tiltakene for å styrke bruken av samiske språk. Mangelen på samiskspråklige
ansatte er den største utfordringen for å sikre samiske barns rettigheter.
Sammen med Sametinget arbeider regjeringen for å styrke kvaliteten
i det samiske barnehagetilbudet. Vi skal opprette en ekspertgruppe
som skal vurdere hvordan barnehagetilbudet til samiske barn kan
bli bedre. Å prioritere samiske barnehagetilbud er en sentral oppfølging av
Stortingets anmodningsvedtak etter sannhets- og forsoningskommisjonens
rapport.</A>
            <A Type="Minnrykk">Historien om norske barnehager er også historien
om at offentlige og private barnehager har samarbeidet for å kunne tilby
full barnehagedekning siden barnehageforliket ble inngått i 2003.
Det er ingen tvil om at dette samarbeidet gjorde at vi kom i mål
raskere. Regjeringen er opptatt av at det fortsatt skal være mulig
å drive private barnehager i Norge, og at det er en styrke at foreldre
kan velge mellom ulike typer barnehager. Samtidig er private barnehager
en del av det kommunale velferdstilbudet, som innbyggerne, på lik
linje med andre kommunale tjenester, har krav og forventninger til.</A>
            <A Type="Minnrykk">Målet om full barnehagedekning er nådd, og
94 pst. av ungene mellom ett og fem år går i barnehage. Samtidig
har mye endret seg siden 2003. Kvalitetskravene har blitt sterkere,
og de siste årene har barnetallene i mange kommuner gått ned. Siden
2011 har sektoren gått fra sterk vekst i antall barnehager og barnehageplasser
og over til fokus på effektivisering og større enheter. Framover
vil det derfor handle om utbygging av kvalitet, ikke utbygging av
nye barnehager.</A>
            <A Type="Minnrykk">De demografiske endringene mange kommuner står overfor,
gir behov for et regelverk som i større grad gir kommunene mulighet
til å foreta nødvendige lokale prioriteringer, slik de kan i andre
sektorer. Det er avgjørende for at barn og foreldre skal ha et barnehagetilbud
i nærheten av hjemmet. Som påpekt av velferdstjenesteutvalget og
flertallet i Storberget-utvalget, er det avgjørende at en sektor
som er så stor som barnehagesektoren, styres bedre, slik at pengene
vi bruker på barnehage, kommer barna til gode og i større grad bidrar
til økt kvalitet, tidligere innsats i barnehagen og bedre koordinerte
tjenester på tvers av sektorer.</A>
            <A Type="Minnrykk">De siste årene har vi sett en utvikling med
framvekst av større konserner og omfattende oppkjøp av etablerte
barnehager. Dette er en utvikling både velferdstjenesteutvalget
og Storberget-utvalget har pekt på i sine utredninger. Telemarksforsking
har anslått at det har blitt tatt ut verdier på 16,8 mrd. kr fra
sektoren i perioden 2014–2021. Verdiene har i hovedsak blitt tatt
ut gjennom salg av eiendom. Eiendomstransaksjoner har blitt mer
framtredende etter hvert som flere store konsern har fisjonert ut
og deretter solgt barnehageeiendommene sine. Utviklingen har tydelig
vist at barnehageeiendom er attraktive investeringsobjekter, fordi
det gir stabile leieinntekter som stammer fra offentlige tilskudd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Telemarksforskings analyser av barnehagesektoren
viser at det har blitt stadig mer vanlig å leie framfor å eie barnehagebygg.
Endringene som har preget sektoren de siste årene, har ført til
at en større del av offentlige tilskudd går til å dekke leiekostnader.
Derfor var det svært viktig at regjeringen i 2022 fikk på plass
et krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.
Det sørger for et klart økonomisk og juridisk skille mellom barnehagene
og sikrer innsyn i bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Det sørger
for at midlene kommer ungene til gode.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeidet med å modernisere regelverket og tilpasse
det en ny tid har pågått lenge. Allerede i 2017 ble revideringen
av ny barnehagelov påbegynt av Solberg-regjeringen. Arbeidet med
velferdstjenesteutvalgets NOU om private barnehager og andre private
aktører i velferdsstaten ble satt i gang i september 2018. I februar
2021 ble Storberget-utvalget nedsatt for å utrede finansieringen
av private barnehager. Når jeg nå skal gå nærmere inn på hvordan
regjeringen jobber med styring og finansiering av barnehagesektoren,
er jeg den syvende statsråden i rekken som har hatt denne stafettpinnen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høsten 2023 sendte regjeringen en rekke forslag
til endringer i barnehageloven på høring. Målet med høringsforslaget
var å sikre unger i hele Norge tilgang til et likeverdig barnehagetilbud
av høy kvalitet. For å oppnå dette mente regjeringen at kommunene
trengte bedre demokratisk styring og kontroll med sektoren.</A>
            <A Type="Minnrykk">I høringen foreslo regjeringen bl.a.</A>
            <Liste Type="Strek">
              <Pkt>
                <A>endringer i finansieringen av private
barnehager</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>endringer i reglene om godkjenning av private barnehager</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>regler om dimensjonering av barnehageplasser i kommunen</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>nye forskriftshjemler for kommunen</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>endringer i reglene om barnehagenes bruk av tilskudd og foreldrebetaling,
og mye mer</A>
              </Pkt>
            </Liste>
            <A Type="Minnrykk">Høringen høsten 2023 skapte stort engasjement
i sektoren. Departementet mottok over 3 500 høringssvar. Noen av høringsforslagene
fikk støtte, noen ble i liten grad kommentert, mens enkelte møtte
sterk motstand. Det var særlig stort engasjement rundt forslagene
om nytt finansieringssystem for private barnehager.</A>
            <A Type="Minnrykk">Da vi skulle følge opp høringen, sto vi overfor
et valg: Vi kunne lagt fram for Stortinget den politikken vi vet
var vår egen, eller vi kunne strekke ut en hånd til Stortinget.
Vi valgte, som dere vet, det siste. Det gjorde vi av to grunner. </A>
            <A Type="Minnrykk">For det første: I politikken møter vi hverandre
til debatter og meningsbrytninger. Det er en kvalitet ved det norske
samfunnet vi ikke ser i alle land. Det er også en kvalitet ved det norske
demokratiet at vi evner å finne sammen i saker som krever nettopp
det – spesielt i saker der det over lang tid har vært konflikt og
uenighet, som i barnehagepolitikken.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det andre: Barnehagesektoren er en stor
sektor i Norge som angår svært mange av oss. De som driver barnehage, de
som bruker barnehage, og de som jobber i barnehage, fortjener forutsigbarhet
over tid. Derfor var det viktig for regjeringen å vite at det var
mulig å få til et bredt flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet tok initiativ til å samle partiene på Stortinget
til samtaler våren 2024. Alle partiene ble invitert. I samtalene
kom det fram en bred enighet om behov for endringer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den 14. november 2024 ble Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
enige om en politisk avtale om styring og finansiering av barnehager.
Partiene var enige om at forslaget skulle legge til rette for god
barnehagedrift, og at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår
og en sunn og bærekraftig økonomi. Partiene var enige om at prinsippet
om likebehandling av kommunale og private barnehager skulle ivaretas
i loven. Partiene ba regjeringen legge fram en lovproposisjon om
regulering og finansiering av private barnehager våren 2025. Nye
forslag skulle høres først. Det ble fulgt opp av regjeringen, og
proposisjonen ble fremmet, i tråd med forliket, våren 2025.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette barnehageforliket var både viktig og
nødvendig for å skape forutsigbare rammer for barnehagene våre,
for ungene, foreldrene, ansatte og eiere. For å oppnå forliket var
regjeringen villig til å strekke seg langt, og vi la vekk flere
viktige forslag fra den opprinnelige høringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et eksempel på det var at det likevel ikke
skulle innføres regler om dimensjonering av barnehageplasser i kommunen. Et
annet var at kommunen likevel ikke skulle få mulighet til å gi lokale
forskrifter om tilskudd eller om felles regler for prioritering
ved opptak av barn i barnehagene. Det har vært en stor utfordring
at private barnehager får samme tilskudd per plass som gjennomsnittet
av de offentlige barnehagene. Fordi private barnehager, i likhet
med kommunens egne barnehager, er svært ulike, har dette gitt store
forskjeller i det økonomiske handlingsrommet for ulike typer barnehager
i samme kommune. Dette gir mindre mangfold. Derfor var det viktig med
enighet om at nye regler skulle gi bedre treffsikkerhet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det var viktig at vi fikk enighet om å legge
til rette for likebehandling av private og kommunale barnehager.
Blant annet skal private barnehager med tilsvarende særlige driftsforutsetninger
eller behov nå få ekstra grunntilskudd. Det gir forutsigbarhet og
stabilitet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Barnehagesektoren er i endring. Det innebærer
også at bygningsmassen ser annerledes ut enn tidligere. Derfor ble
vi enige om å lage et nytt eiendomstilskudd til erstatning for det gamle
kapitaltilskuddet. Det hensyntar i større grad at mange barnehagebygg
er eldre og snart trenger rehabilitering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Private barnehager består av små og store ansattgrupper, med
høy og lav alder. Det er også store forskjeller i pensjonsvilkår
mellom barnehager. Det gjør at pensjonskostnadene varierer tilsvarende.
Derfor var det ingen tvil om at tilskuddet trengte en ny innretning.
Forliket innebar derfor at dette tilskuddet skulle være en del av
lovforslaget som skulle legges fram for Stortinget. I tråd med føringene
i avtalen sendte regjeringen to modeller for beregning av pensjonstilskudd
på høring.</A>
            <A Type="Minnrykk">Den 25. april 2025 fremmet regjeringen en lovproposisjon
med forslag til endringer i barnehageloven. Proposisjonen fulgte
opp avtalen mellom partiene på Stortinget fra 14. november 2024.
Stortinget behandlet lovproposisjonen og vedtok den nye barnehageloven
den 3. juni 2025. I tråd med avtalen ble det vedtatt å innføre en
lang rekke nye regler, deriblant:</A>
            <Liste Type="Strek">
              <Pkt>
                <A>etableringsgodkjenning med rett til
tilskudd for nye private barnehager</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>ny definisjon av hva som utgjør en ideell barnehage, og at
kommunene kan prioritere ideelle barnehager når de behandler søknader
om etableringsgodkjenning for nye private barnehager</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>mulighet for kommunene til å gi lokale forskrifter om åpningstid,
bemanning, kompetanse og foreldrebetaling</A>
              </Pkt>
            </Liste>
            <A Type="Minnrykk">En stor utfordring med det gamle lovverket
er at kommuner som f.eks. ønsker å ha høyere bemanning eller å stille egne
krav til kompetanse, utover det som følger av nasjonale regler,
ikke kan pålegge de private barnehagene de samme kravene, selv om
tilskuddet til de private barnehagene automatisk øker tilsvarende.
Med de nye reglene vil de kunne gjøre det, og slike lokale forskriftskrav
skal finansieres av kommunen.</A>
            <A Type="Minnrykk">I gammelt lovverk var det mulig å ta ut unaturlig
store overskudd. Den nye loven stiller mye tydeligere krav til bruk av
tilskudd og foreldrebetaling. Barnehagene skal ikke kjøpe varer
og tjenester som går utover barnehagens behov, og som dermed ikke
kommer ungene i barnehagen til gode. Dette gjelder også husleiekostnader
og andre kostnader knyttet til fast eiendom. Barnehagene skal ikke
betale kunstig høye husleier.</A>
            <A Type="Minnrykk">En viktig del av barnehageforliket var å slå
fast at tilskudd til private barnehager skal legge særlig til rette
for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet
for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv
ressursbruk. Det følges opp med egen bestemmelse i den nye loven.</A>
            <A Type="Minnrykk">Finansieringsreglene skal samlet sett legge
til rette for at barn i private barnehager på lik linje med barn
i kommunale barnehager får et barnehagetilbud av god kvalitet, i
tråd med lovens overordnede formål, og bygge opp under de øvrige kravene
som stilles i regelverket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er veldig glad for at vi, med utgangspunkt
i avtalen, klarte å bli enige om disse viktige lovendringene. Det
nye lovverket gir barnehager, foreldre, ansatte og kommunene et godt
og forutsigbart regelverk for framtiden og er viktig for å sikre
likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Alle endringene i barnehageloven som Stortinget
vedtok våren 2025, er allerede på plass. Det inkluderer hovedlinjene i
hvordan tilskudd skal beregnes, men lovreglene om tilskudd til private
barnehager må utfylles med forskriftsregler.</A>
            <A Type="Minnrykk">I forbindelse med stortingsbehandlingen av
barnehageloven fattet Stortinget flere anmodningsvedtak, og det
ble avgitt flere flertallsmerknader. Disse handlet om hvordan finansieringen
av de private barnehagene skulle reguleres nærmere i finansieringsforskriften.</A>
            <A Type="Minnrykk">For å følge opp de nye reglene i barnehageloven,
inkludert føringene fra stortingsbehandlingen, sendte regjeringen forslag
til ny forskrift om tilskudd til private barnehager på offentlig
høring 25. juni 2025, med høringsfrist 30. september 2025. I høringen
ble det bl.a. foreslått å videreføre regler om at kommunene skal
fatte vedtak om satser hvert år, og private barnehagers rapporteringsplikt.
I tillegg ble det foreslått beregningsregler for grunntilskudd og
ekstra grunntilskudd.</A>
            <A Type="Minnrykk">I dag er det slik at kommuner som ønsker å
satse på kvalitetsutvikling, i stor grad må ta kostnadene som er
forbundet med dette, med i beregningsgrunnlaget til de private barnehagene.
Derfor foreslo vi regler om at man kan holde utgifter til finansiering
av kommunale satsinger utenfor beregningsgrunnlaget. Samtidig skal
det legges til rette for at de private barnehagene som ønsker det,
kan delta i satsingen og få ekstra tilskudd. Det er også understreket
i forslaget at en kommunal satsing er finansiering av tiltak utover
lov- eller forskriftskrav. Kommunen kan ikke definere noe som en
satsing dersom dette er tiltak som kommunen uansett må innføre i
enkeltbarnehager for å oppfylle lovens krav.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi foreslo også å innføre en overgangsordning
som begrenser hvor stor reduksjon en privat barnehage kan få i det samlede
tilskuddet de tre første årene etter at de nye tilskuddsreglene
har trådt i kraft. Det gjør at barnehager som får reduksjon i tilskuddet,
kan tilpasse driften til de nye økonomiske forutsetningene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Den nye barnehageloven sikrer også en bedre
måte å beregne pensjonstilskuddet til private barnehager på. Før
jeg går inn i detaljene om dette, vil jeg minne om hva som er målet med
det nye systemet som Stortinget har vedtatt: å gi et mer treffsikkert
pensjonstilskudd. </A>
            <A Type="Minnrykk">I dag får alle barnehager det samme pensjonstilskuddet på
10 pst. av kommunens lønnsutgifter, uavhengig av hvor store utgifter
barnehagen har. Noen får altfor mye, og noen får altfor lite. De
nye reglene, med sjablonger på 5, 8 og 11 pst., vil sørge for at
kommunene kan differensiere pensjonstilskuddet ut fra barnehagens
egne kostnader og pensjonsvilkår. Det er en bedre og smartere måte
å bruke offentlige ressurser på.</A>
            <A Type="Minnrykk">Etter det nye systemet skal kommunen beregne
pensjonstilskuddet til den enkelte barnehage ved å gange antall
årsverk i barnehagen med gjennomsnittlig pensjonsgivende lønn og en
prosentsats basert på pensjonsvilkårene i den enkelte barnehage.
Pensjonstilskuddet utgjør kun om lag 8 pst. av en barnehages samlede
tilskudd, men det er likevel denne delen av tilskuddsregelverket
som har skapt klart mest engasjement i sektoren. </A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig har Stortinget gitt føringer for det
nye pensjonstilskuddet som jeg har lagt til grunn for høringen av
ny forskrift: Det skulle fastsettes tre sjablonger for beregning
av pensjonstilskudd til private barnehager, hvorav én av sjablongene
skulle representere bransjestandard. Samtidig ble departementet
bedt om å vurdere om ansatte på lukkede ytelsespensjonsordninger
kunne hensyntas særskilt i det nye tilskuddssystemet. Disse føringene
er hensyntatt i forslag til forskriftsendringer om hovedregelen
om pensjon, som har vært på høring, men som ennå ikke er fastsatt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Gjennom forliket ønsker vi å legge til rette
for at ansatte i private barnehager skal ha likeverdige pensjonsvilkår
som ansatte i kommunale barnehager. Det nye systemet sørger for det
i mye større grad enn det gamle systemet. For å oppnå målet har
Stortinget, i tillegg til å lage et system som differensierer satsene,
vedtatt at det skal innføres en søknadsordning for pensjon for å
gi barnehager som har særskilt høye kostnader, mulighet til å få
dekket dette.</A>
            <A Type="Minnrykk">Stortinget kom i sin egen innstilling, avgitt
i forbindelse med behandlingen av ny barnehagelov, med noen merknader og
forslag til vedtak:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Ordningen skal gjelde uavhengig av
hvilken dato pensjonsavtalen er inngått.» </A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Videre:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Søknadsordningen må være forutsigbar,
med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagen
får dekket dokumenterte pensjonskostnader.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Videre:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Flertallet mener at tilskudd til pensjon,
både etter hovedregelen og søknadsordningen, må legge til rette
for en likestilling av ansatte i private og kommunale barnehager
med hensyn til pensjon, både når det gjelder kvalitet og nivå på
ytelsene.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Videre:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Komiteens flertall (…) mener at en
ny søknadsordning også vil kunne bidra til å kompensere barnehager
for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse
med innføring av AFP.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Stortinget vedtok også at en ny søknadsordning
for pensjonstilskudd skulle komme på plass allerede i 2026. Barnehageforliket
danner grunnlaget. Stortinget har fulgt opp gjennom vedtak og merknader.
Jeg følger opp med den konkrete handlingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi fikk på plass en ny søknadsordning for pensjonstilskudd
og en helt ny særregel for pensjonstilskudd for private barnehager
som har historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig
tjenestepensjon, allerede fra 1. januar i år, slik Stortinget har
bedt om. Særregelen omfatter i overkant av 130 barnehager som har
et mye høyere kostnadsnivå enn resten.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen har innført en søknadsordning som
er en klar forbedring av dagens ordning, i tråd med ambisjonene
i barnehageforliket. Den tidligere ordningen hadde en datobegrensning
som innebar at svært få barnehager var omfattet av ordningen. Den
nye søknadsordningen har ikke slike begrensninger. Det betyr at
det er langt flere barnehager enn tidligere som kan søke om og motta
ekstra pensjonstilskudd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette gjelder bl.a. barnehagene som er medlem
av PBL, Private Barnehagers Landsforbund, som utgjør om lag 60 pst. av
sektoren. Med den nye søknadsordningen på plass vil norske kommuner
betale ut mer i pensjon til private barnehager enn de gjorde i 2025.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig er det viktig å anerkjenne at pensjon
er et anliggende mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, sett i lys
av offentlige reguleringer. Avtaler vil kunne endres opp og ned,
og alderssammensetning og andre forhold vil kunne endre seg over
tid. Innenfor rammen av budsjettkontroll vil det innebære at pensjonstilskuddet
og søknadsordningen samlet ikke treffer 100 pst. av utgiftene hvert
år. Samtidig er systemet innrettet slik at kommunene heller ikke
kan kreve å få tilbakebetalt midler dersom nivået i den enkelte
barnehage ligger litt under sjablongen den har blitt tildelt.</A>
            <A Type="Minnrykk">I år anslås det at rundt 90 pst. av alle barnehagene
vil få dekket minst 80 pst. av pensjonsutgiftene sine. Om lag 60 pst. av
barnehagene vil få dekket alle sine pensjonsutgifter. På lengre
sikt vil denne andelen øke til om lag 80 pst. Blant de barnehagene
som ikke får dekket sine pensjonsutgifter gjennom hovedregelen,
vil utgiftene som ikke dekkes etter den nye søknadsordningen, kun
utgjøre opptil 2 pst. av det samlede tilskuddet barnehagen får.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig å påpeke at regjeringen her har
jobbet innenfor rammer fastsatt av Stortinget når det gjelder forskriftsreguleringen
av pensjon. Den nye søknadsordningen balanserer hensynene.</A>
            <A Type="Minnrykk">I forbindelse med trontaledebatten høsten 2025
vedtok Senterpartiet, Høyre, Venstre og KrF et forslag om at pensjonskostnader
for private barnehager skal dekkes opp til tilsvarende kommunale
kostnader. Kostnaden for en slik ordning er svært vanskelig å anslå,
fordi det er usikkert i hvor stor grad barnehagene vil ha mulighet
til å tilpasse seg et kommunalt tak, men dersom alle barnehagene
skulle tilpasset seg kommunens kostnader, vil vedtaket fra trontaledebatten
ha en kostnad på opp mot 2–3 mrd. kr i året. I tillegg vil det generere
vesentlig økt byråkrati for kommunene i forbindelse med fastsettelse
av tilskudd til den enkelte barnehage.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har startet dialog med sektoren om hvordan
den nye søknadsordningen fungerer, og hvordan den kan forbedres.
I januar avholdt departementet et større innspillsmøte. Regjeringen
har uttalt at vi vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett
for 2026. Det er et bredt engasjement for finansiering av barnehager
på Stortinget, og vi vil derfor også ha dialog med partiene på Stortinget
om mulige endringer i søknadsordningen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er til slutt et budsjettspørsmål om søknadsordningen skal
forbedres. Det må behandles gjennom de ordinære budsjettprosessene.
Kostnadsanslagene de ulike partiene har presentert i sine alternative
statsbudsjetter for en forbedret søknadsordning for pensjonstilskudd,
er ikke like, og flere av partiene som sto bak vedtaket av 14. oktober,
har ikke prioritert å finansiere økt pensjonstilskudd i sine budsjetter.
Skal vi justere søknadsordningen, er det viktig at vi gjør dette
ordentlig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Departementet arbeider for tiden videre med
resten av forslagene fra høringen om ny finansieringsforskrift.
Vi tar sikte på å fastsette forskriften i løpet av våren, for å
gi de private barnehagene og kommunene tid til å forberede seg på
reglene som skal få virkning fra 2027. </A>
            <A Type="Minnrykk">For at det nye regelverket skal fungere etter
hensikten, er det viktig med et godt implementeringsarbeid. Utdanningsdirektoratet
har fått ansvar for det. Vi har tildelt 5 mill. kr til KS for at
de i samarbeid med PBL skal utvikle en digital modell for beregning
av tilskudd til private barnehager.</A>
            <A Type="Minnrykk">I forbindelse med endringene som ble gjort
i barnehageloven i fjor, fattet Stortinget også flere anmodningsvedtak, som
bl.a. gjelder utredning av et tilskudd for rehabilitering av private
barnehager og en evaluering av det nye tilskuddsregelverket. Regjeringen
er i gang med arbeidet med å vurdere hvordan disse skal følges opp.</A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis vil jeg løfte blikket. Barnehagene
er en viktig grunnstein i samfunnet vårt. Det er her ungene våre møter
sitt første store fellesskap utenfor familien. Vi har sørget for
økt deltakelse. Vi har nå sørget for å sikre demokratisk kontroll
med at skattebetalernes penger faktisk skal komme ungene til gode.</A>
            <A Type="Minnrykk">Framover er det innhold og kvalitet som gjelder.
Regjeringen vil ha et løft for barnehagene. Ambisjonen er klar:
Alle foreldre i Norge skal vite at når de sender ungene sine av
gårde til barnehagen, er det vel vitende om at det er trygt, sosialt og
utviklende for ungene deres. Slik skaper vi muligheter for den enkelte.
Slik bygger vi Norge.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:44:29]:</Navn> Presidenten
vil føreslå at utgreiinga til kunnskapsministeren om statusen for
barnehagepolitikken til regjeringa og arbeidet med styring og finansiering
av barnehagesektoren vert sett opp til behandling i eit seinare
møte i Stortinget. – Det er vedteke.</A>
          </Presinnlegg>
        </Sak>
        <Sak Id="i1007824" saksKartNr="2" sakID="105928">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 2</Uth> [10:44:59]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1007828">
              <A>Innstilling fra næringskomiteen om
Endringer i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning m.m.
av seksuelle overgrep mot dyr) <Uth Type="RETT">(Innst. 133 L
(2025–2026), jf. Prop. 30 L (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:45:16]:</Navn> Etter ønske
frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil åtte replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil
3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007830">
            <A>
              <Navn personID="UAB">
Une Bastholm (MDG) [10:45:53]</Navn> (ordfører for saken): Jeg vil
begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.
Vi har vært helt enstemmige hele veien og er skjønt enige om behovet
for denne lovendringen i dyrevelferdsloven.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er veldig glad for at vi er så samlet i
en sak som både handler om å verne dyr mot mishandling og å forebygge
nye overgrep mot dyr, og som i et større perspektiv også handler om
å forebygge vold og overgrep i nære relasjoner, deriblant mot barn.
Man får mer og mer kunnskap om sammenhengene mellom overgrep mot
dyr og overgrep mot barn og annen type vold i nære relasjoner.</A>
            <A Type="Minnrykk">I dag er det tydelig i dyrevelferdsloven at
fysisk mishandling av dyr er forbudt. Det gjelder også alle mulige
seksuelle handlinger mot dyr, men det har vist seg ikke å være nok
til å forebygge seksuell utnyttelse og spredning av sånne overgrep gjennom
bilder og video. Den lovendringen vi gjør i dag, vil rette opp i
dette og tydeliggjøre at all befatning med sånne typer materiale
og sånne typer overgrep og deling, spredning og oppbevaring av bilder
er uakseptabelt og ulovlig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vi formelt gjør i dag, er at vi endrer
dyrevelferdsloven ved å innføre en ny § 14 a, som forbyr framstilling,
framvisning og besittelse av materiale knyttet til seksuelle overgrep
mot dyr. Det innebærer som sagt et klart forbud mot ikke bare å
produsere, men også å eie, dele eller aktivt spre framstilling av
slike overgrep.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det har vist seg spesielt viktig fordi det
har fått etablere seg nettverk der ute av folk som utveksler bilder
av overgrep mot dyr, og politiet har manglet en sånn type hjemmel
til å følge opp dem som besitter materialet og deler det, uten at man
kan bevise hvem som har gjort overgrepet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg synes dette er et veldig viktig skritt
i å styrke dyrenes vern. Det gjør at det blir bestilt mindre – håper
vi – av denne typen bilder og delt mindre av denne typen bilder
og videoer. Vi håper det kan gjøre at normaliseringen det kan føre
til når dette er tillatt, nå blir forhindret, sånn at det også direkte
begrenser og forebygger overgrepene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også en høyere himmel over denne lovendringen. Den
har en forebyggende og holdningsskapende effekt og understreker
samfunnsansvaret for å beskytte dyr mot overgrep. Vi sender et tydelig
signal om at samfunnet tar avstand fra alle former for seksuell
mishandling, også mot dyr.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fra Miljøpartiet De Grønnes side vil jeg understreke
at jeg forventer at dette kan gjøre at politiet også kan prioritere denne
typen saker høyere framover.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007832">
            <A>
              <Navn personID="SOLVIT">
Solveig Vitanza (A) [10:49:14]:</Navn> Vi behandler her en veldig
viktig lovendring i dyrevelferdsloven, som skal styrke dyrs vern
mot vold og seksuelle overgrep. Vold og overgrep mot dyr er et alvorlig
problem i samfunnet vårt. Som saksordføreren var inne på, er det
dessverre også slik at vi ser en stor sammenheng mellom vold og
seksuelle handlinger mot dyr, og tilsvarende handlinger i nære relasjoner
mot mennesker. Dette er veldig godt beskrevet i proposisjonen vi
har behandlet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er vondt å tenke på at omfanget av seksuelt
misbruk av dyr nok er større enn vi tror, også her i landet. Som
Dyrevernalliansen skriver i sitt høringsinnspill til komiteen: Vi snakker
her ofte om store mørketall fordi ofrene ikke er i stand til å varsle. </A>
            <A Type="Minnrykk">For et par år siden avslørte trønderavisen
Nidaros at 260 nordmenn var medlemmer av den norske delen av verdens største
nettforum for seksuelle overgrep mot dyr. Denne saken gjorde sterkt
inntrykk på meg og de aller fleste. Derfor har vi i Arbeiderpartiet
jobbet hardt for at dette skulle bli et viktig punkt da vi behandlet
dyrevelferdsmeldingen allerede i fjor. I kjølvannet av disse avsløringene
ble det fremmet et representantforslag fra SV om å gjøre det straffbart
med besittelse og deling av overgrepsmateriale mot dyr, og regjeringen varslet
som sagt i dyrevelferdsmeldingen at det ville komme en lovendring.
Lovforslaget som ble sendt på høring, fikk bred støtte. Næringskomiteen
har også fått skriftlige innspill i saken, bl.a. fra Dyrevernalliansen,
som kunne vise til at de i perioden fra 2024 til 2025 samlet inn
over 30 000 signaturer fra personer som ønsket et slikt forbud. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er veldig glad for at hele komiteen står
samlet om denne innstillingen – at vi står samlet om å styrke dyrenes vern
mot vold og seksuelle overgrep.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007834">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [10:51:41]:</Navn> For mindre enn
et år siden ble den nye dyrevelferdsmeldingen vedtatt av Stortinget.
I dag debatterer vi et viktig tiltak fra den meldingen. Gjennom
arbeidet med meldingen ble vi fra politisektoren gjort oppmerksomme
på et utilsiktet hull i dyrevelferdsregelverket. Det mangler i dag
et forbud mot å ha og dele bilder og filmer som viser seksuelle
overgrep mot dyr. Dette er ikke i samsvar med den alminnelige rettsoppfatningen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Seksuell omgang med dyr har de senere årene
vært et tema i mye omtalte straffesaker i alle nivåer av rettsapparatet. Selve
handlingen mot dyret er ulovlig etter dyrevelferdsloven, men det
mangler et forbud mot å ha eller å dele bilder eller film av seksuelle
overgrep mot dyr. Det er grunn til å anta at det er store mørketall
knyttet til seksuelle overgrep mot dyr. Dette hullet i regelverket
kan bl.a. bidra til interesse for og sosial aksept for slike lovbrudd.
En gjentakende holdning hos flere av dem som forgriper seg seksuelt
på dyr, er at dyrene ikke tar skade av handlingene. Dette er tilbakevist
veterinærfaglig, og som de foregående talere var inne på, har dyr
ingen stemme, og frykt og smerte kan være vanskelig å gradere hos dyr. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ikke nok med at vold og overgrep mot dyr er
et alvorlig problem i seg selv – det er, som representanten Bastholm
var innom, også slik at disse overgrepene må ses i sammenheng med
overgrep mot mennesker, herunder barn. Denne sammenhengen er godt
dokumentert, og vi ser at det kan føre til alvorlige og gjentakende
problemer med vold. Regjeringen har beskrevet sammenhengen i flere
styrende dokumenter over Norges arbeid med bekjempelse av vold i
nære relasjoner, ettersom vold og overgrep mot kjæledyr kan være
en viktig del av familievolden. I saker der politiet finner bilder
eller filmer som viser seksuelle overgrep mot dyr, kan de også finne
barnepornografi. Tar vi vold og overgrep mot dyr på alvor, vil det
også kunne være med og hindre og avdekke annen voldskriminalitet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen varslet som sagt i dyrevelferdsmeldingen
at vi ville innføre forbud mot å ha og dele bilder og filmer av seksuelle
overgrep mot dyr, og vi har fulgt opp dette raskt. Jeg er veldig
glad for at det er en samlet komité som støtter komiteens innstilling. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:54:40]:</Navn> Det vert replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1007836">
            <A>
              <Navn personID="UAB">
Une Bastholm (MDG) [10:54:53]:</Navn> Takk til statsråden for forslaget
til lovendring og ganske rask utkvittering etter at Stortinget ønsket
seg denne oppdateringen av dyrevelferdsloven da vi jobbet med den.
På grunn av temaet kunne jeg tenke meg å løfte fram et prosjekt
mellom NMBU, Krisesentersekretariatet og Dyrebeskyttelsen Norge
som heter Se sammenhengen. Det handler om nettopp det å få på plass
tettere samarbeid mellom helsevesenet, bl.a. barnevernet, og Mattilsynet,
politiet og veterinærer for å kunne avdekke og ta på alvor overgrep
mot dyr, og se sammenhengen med vold og overgrep i nære relasjoner.
Ser statsråden noen mulighet for å støtte opp under dette prosjektet
– i hvert fall sørge for at andre myndigheter som er utenfor hans
ansvarsområde, også kjenner til prosjektet og støtter opp under
det? Jeg tror det er veldig viktig.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007838">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [10:55:51]:</Navn> Det er viktige
sammenhenger representanten tar opp her, og det var jo også en del
av innlegget mitt. Politisektoren ser på dette som et viktig tema,
og det kan være et viktig steg for å avdekke mer kriminalitet. Så
det er absolutt et tema som regjeringen, og de statsrådene som da
har ansvar for de områdene representanten her nevner, er oppmerksomme
på i bredt.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007840">
            <A>
              <Navn personID="GP">
Geir Pollestad (Sp) [10:56:44]:</Navn> Spørsmålet mitt er kort og
greitt: Eg lurar på kva som er tenkt når det gjeld ikraftsetjing
av lova?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007842">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [10:57:00]:</Navn> Jeg tenker det
er viktig at den trer i kraft så raskt som mulig.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:57:06]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr.
2.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1007844" voteringsDato="2026-02-26" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="2" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1007846" saksKartNr="3" sakID="105694">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 3</Uth> [10:57:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1007850">
              <A>Innstilling fra næringskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen,
Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen,
May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere
i norsk landbruk <Uth Type="RETT">(Innst. 132 S (2025–2026), jf.
Dokument 8:57 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:57:40]:</Navn> Etter ønske
frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil åtte replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007852">
            <A>
              <Navn personID="HARVAL">
Harry Valderhaug (KrF) [10:58:17]</Navn> (ordførar for saka): Innleiingsvis
vil eg takke medlemene i komiteen for eit godt og grundig arbeid
i denne saka. Det har vore eit stort engasjement, både i komiteen
og ute i landet. Over 2 700 høyringsinnspel vitnar om at dette er
ei sak som vedkjem mange, både bønder, forbrukarar og fagmiljø.
Det handlar om tillit til maten vår, om rammevilkåra for landbruket
og om korleis me skal nå klimamål.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen har behandla representantforslaget
om å stanse all bruk og vidare utprøving av metanhemmarar i norsk
landbruk, medrekna tilsetjingsstoffet Bovaer. Saka kjem opp i ein situasjon
der landbruket er i gang med å følgje opp klimaavtalen med staten.
Metanreduserande tiltak har vore omtalte som eitt av fleire moglege
verkemiddel. Samtidig har hendingar i Danmark og funn under norske
forhold skapt uro og reist spørsmål som det er viktig å ta på alvor.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen merkar seg at meieriaktørar har valt
å setje vidare utprøving på pause. Det viser at omsynet til forbrukartillit
og mattryggleik veg tungt. Eit fleirtal i komiteen, inkludert KrF,
understrekar at vurderingar av enkeltstoff og fôrråvarer må gjerast
av ansvarlege fagmyndigheiter og av næringa sjølv. Det er desse
som har kompetansen og det formelle ansvaret for å vurdere mattryggleik,
dyrehelse og regelverk. Stortinget vedtek lovene og regjeringa forskriftene,
mens det er forsking, fag og forvaltning som granskar og tillèt
eller forbyr enkeltstoff som kan utgjere ein fare for folk, dyr
og miljø.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig meiner fleirtalet at det ikkje skal
stillast krav om bruk av metanreduserande fôrråvarer som vilkår
for husdyrtilskot i 2027. Usikkerheita som har oppstått, behovet
for meir kunnskap og omsynet til tilliten folk har til norsk matproduksjon,
tilseier at eit slikt krav ikkje bør innførast.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen fremjar difor ei samla tilråding om
at bruk av metanreduserande fôrråvarer ikkje skal vere eit vilkår
for å få husdyrtilskot frå 2027. Komiteen vil også understreke at
klimaarbeidet i landbruket må vere heilskapleg og forankra i god agronomi.
Tiltak som betre grovfôrkvalitet, avl, gjødsling, beitebruk og drenering
kan gje varige utsleppsreduksjonar og samtidig styrkje produksjon,
dyrevelferd og beredskap.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med dette håper eg at Stortinget vil gje si
støtte til tilrådinga frå næringskomiteen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007854">
            <A>
              <Navn personID="SOLVIT">
Solveig Vitanza (A) [11:01:31]:</Navn> Landbruket er en av de viktigste
næringene, og behovet for norsk, trygg mat har aldri vært større.
Samtidig ser vi at norsk jordbruk står foran mange utfordringer,
som bl.a. klimaendringer. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal
kutte utslipp i landbruket på en måte som gjør at vi unngår å måtte
nedskalere den norske matproduksjonen. Vi har derfor sett det som
positivt at det over lengre tid har pågått et arbeid med å teste
ut ulike løsninger med bl.a. metanhemmende fôr, slik partene i jordbruksoppgjøret også
har vært enige om. Her har produkter som har blitt godkjent av både
Mattilsynet og det europeiske EFSA, og som har blitt brukt i årevis
i andre europeiske land, blitt testet ut under norske forhold.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har likevel stor forståelse for at norske
meierier nå har valgt å sette bruken av metanhemmende fôr på pause,
på bakgrunn av de hendelser vi har sett i bl.a. Danmark. Disse tilfellene
har ført til bekymring blant norske forbrukere, og for oss i Arbeiderpartiet
er det viktigste at alle i Norge skal være sikre på at norsk mat
er trygg. Slik skal det også være i framtiden. Det er derfor bra
at næringen selv har lagt opp til et føre-var-prinsipp.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg må si jeg er overrasket over enkelte partier
i denne saken, spesielt FrP. Jeg merker meg at også Nationen på
lederplass var tydelig på at det var klokt ikke å støtte FrP i å
forby all bruk og videre utprøving av spesielle typer metanhemmere i
norsk landbruk. Som Nationen skrev i avisen 17. februar: «Slike
vedtak hører ikke hjemme på Løvebakken.» At et slikt forslag også
får støtte fra Senterpartiet, overrasker kanskje enda mer, da forslaget
bl.a. ville bidratt til å innskrenke forskningen på utslippsreduksjon
i norsk jordbruk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Hva er egentlig kunstig, og hva er naturlig
i denne sammenhengen? Innen både dyrehold og matproduksjon er det flere
kunstige innsatsfaktorer som er godkjent til bruk. Etter vårt syn
er Stortinget her i ferd med å gå inn på temaer som ligger utenfor
Stortingets ansvar. Det tilligger ikke Stortinget å avklare hva
som skal stå på fôrseddelen til kua. Dette må vi overlate til internasjonalt
og nasjonalt regelverk og fagfolkene som følger det opp.</A>
            <A Type="Minnrykk">For Arbeiderpartiet er det viktigste at vi
tar avgjørelser basert på kunnskap og fakta. Vi synes det er helt
feil å skulle forby videre forskning på godkjente miljøfôr. Vi trenger
mer kunnskap og satsing. Dette må testes ut under norske forhold. Det
viktigste fokuset har alltid vært og skal selvfølgelig alltid være
god dyrevelferd og garantert mattrygghet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007856">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [11:04:22]:</Navn> For noen år tilbake prøvde
Tine seg med såkalt fremtidsmelk, men den ble ikke populær. Markedet
og forbrukerne ville ikke ha den, og følgelig ble den skrotet. Q
prøvde seg også, de lanserte Klimamelk. Det samme skjedde der –
markedet og forbrukerne ville ikke ha den, så den ble også droppet. </A>
            <A Type="Minnrykk">I typisk sosialistisk og byråkratisk ånd, når
folk flest ikke frivillig vil ha melk fra kuer som er blitt tvangsfôret
med kunstige tilsetningsstoffer som Bovaer, skal de tvinges og piskes på
plass. Følgelig sørget et flertall på Stortinget, i forbindelse med
enighet i jordbruksoppgjøret, for at det skulle tvangsinnføres bruk
av Bovaer. FrP stemte selvfølgelig imot. Flere og flere reagerte
og protesterte, men de ble fort stigmatisert og latterliggjort og
beskyldt for å være konspirasjonsteoretikere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Engasjementet fra folket har vært enormt. Det
ble opprettet flere Facebook-grupper i protest mot metanhemmere
som Bovaer. En av de største, som har gjort en god jobb med å løfte
saken, administreres av Tor Golid, som sitter på podiet her i dag.
Det er gruppen Vi vil ha ren melk og rent kjøtt – Nei til metanhemmere
i dyrefôr. De har nesten 65 000 medlemmer, og flere av postene som
de legger ut, får rundt en million visninger. Det viser litt av
engasjementet der ute hos folket. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det var ikke mange politikere eller byråkrater
som brydde seg om motstanden fra folket. Mattilsynet, f.eks., har
vært tydelig på at Bovaer brytes fullstendig ned etter 24 timer.
Det betyr at produktet er borte, og at det ikke finnes reststoffer
i verken kjøtt eller melk. Men så fikk vi rapporter om såkalt uheldige
hendelser og rapporter om uønskede effekter – litt diffuse begreper
– i Danmark. Dyr som hadde fått Bovaer, hadde blitt syke. Det ble
til og med rapportert om døde kuer. Da våknet plutselig flere, og
bruken av Bovaer ble heldigvis satt på pause. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det viste seg også at vi hadde tilsvarende
uheldige hendelser i Norge med syke dyr. Det hadde ikke blitt kommunisert
ut før vi så hva som skjedde i Danmark. Mattilsynet endret faktisk
også sin beskrivelse rundt Bovaer – før het det at det brytes fullstendig
ned, nå heter det i stedet at det i stor grad brytes ned. Det er
stor forskjell på å være fullstendig borte og ikke ha noen reststoffer
i det hele tatt, til at man nå sier at reststoffer som NOPA blir
påvist i melken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Heldigvis tok Norsk melkeråvare til fornuft.
De lyttet til markedet, Q og bøndene og besluttet å droppe Bovaer.
Det var en klok beslutning. Norsk melkeråvare forstår at de er helt
avhengig av forbrukernes tillit. Det er klokt å lytte til markedet, og
det er klokt å lytte til kundene – full seier for folket, full seier
for bøndene og full seier for kua. Det er viktig. Bruk av Bovaer
eller andre kunstige metanhemmere er heller ikke noe folket, bøndene
eller kua ønsker, eller kua trenger. Det er noe klimafanatikerne
ønsker seg, siden de mener at kuene i Norge tydeligvis er et stort
problem for naturen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er
med på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:07:30]:</Navn> Representanten
Tor André Johnsen har teke opp dei forslaga han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007858">
            <A>
              <Navn personID="ERLL">
Erlend Larsen (H) [11:07:51]:</Navn> Hensynet til dyrevelferd skal
ha førsteprioritet i denne og alle andre saker. Vi har behov for
å redusere klimautslippene, og landbruket skal ta sin del, men det
skal ikke gå ut over dyrenes helse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Usikkerheten omkring Bovaer gjorde det fornuftig
å pause bruken. Det er altså noe vi i Høyre støtter. Vi er også
enige om at bruk av metanhemmende fôr ikke skal være et krav for å
motta husdyrtilskudd slik situasjonen er nå.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig er det slik at klimaavtalen mellom
staten og landbruket fremdeles gjelder, så det som skjedde med Bovaer, betyr
at landbruket må finne andre områder å kutte utslippene på for å
nå de målene som er avtalt. Det bør være gjennomførbart basert på
de erfaringene landbruket har opparbeidet seg fra første avtaleperiode.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norsk landbruk står for 9 pst. av landets totale
utslipp av klimagasser. Av dette står metan for 58 pst. Derfor ble
Bovaer ansett som det viktigste tilskuddet for å få ned landbrukets klimautslipp.
Det er et viktig poeng at de fleste organisasjonene til landbruket
støttet bruk av Bovaer som fôrtilskudd. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder klimautslipp, er det flere
naturlige fôrtilsetninger som kan brukes for å redusere landbrukets
utslipp av metan. Fôr basert på rødalger, tang, hvitløk og essensielle oljer
er noen eksempler. Forskning på bruk av naturlige fôrtilsetninger
er absolutt ønskelig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet og Rødt
har et forslag som ser bra ut, men som i realiteten ekskluderer
videre forskning på Bovaer. Det foregår forskning på NMBU, altså universitetet
på Ås, i dag. Jeg har tillit til at de er kompetente til å avgjøre
om de skal forske på det eller ikke. Dersom de ønsker å fortsette
å forske på Bovaer, mener jeg det er feil at Stortinget skal blande
seg inn i deres faglige vurderinger. Universitetet arrangerte et
seminar om metanhemmeren Bovaer for tre uker siden. Hensikten med
seminaret var kunnskapsløft og forskningsbasert diskusjon, altså
et tema de fire nevnte partiene mener norsk landbruk ikke har behov
for.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det kan hende at næringskomiteen bør invitere
universitetet på Ås til et internt seminar, slik at våre beslutninger
om dette temaet også blir faktabaserte.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007860">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [11:10:15]:</Navn> For bønder er garden meir
enn ein arbeidsplass. Det er eit livsverk og ein arv til neste generasjon.
Samtidig er bøndene ofte dei første som kjenner klimaendringane
på kroppen og i lommeboka. Difor vil dei fleste bønder bidra til
å redusera klimagassutsleppa. Då må me lytta til deira erfaringar
og kunnskap når politikken blir utvikla. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jordbrukspolitikken og miljøpolitikken må spela
på lag. Det betyr at me bør prioritera klimatiltak i landbruket
som gjev varig klimaeffekt og samtidig styrkjer agronomien og sjølvforsyninga.
Då kan me ikkje avgrensa oss til teknologiske løysingar, men me
må òg driva jordbruket på ein meir klima- og naturvenleg måte. Det
manglar ikkje på kjende og velprøvde løysingar som me kan ta i bruk,
som god drenering, kalking, betre grovfôrkvalitet, balansert gjødsling,
auka bruk av beite, å la vera å dyrka opp myr og auka produksjon
og forbruk av frukt og grønt saman med energiomstilling på gardane.
Desse tiltaka bidrar til reduserte klimagassutslepp, auka karbonbinding
i jorda og betre dyrevelferd, og det kan bidra til styrkt økonomi
for bonden. Samtidig skapar det aktivitet i lokalsamfunn gjennom
bruk av lokale entreprenørar.</A>
            <A Type="Minnrykk">Per i dag har me berre avgrensa kunnskap om
både den faktiske klimaeffekten og dei langsiktige konsekvensane
av bruk av metanhemmaren Bovaer under norske forhold. Vurderinga
frå Miljødirektoratet er at potensialet for utsleppskutt er relativt
beskjedent og lågare enn det som ligg til grunn i klimaplanen til
landbruket. Mykje tyder òg på at dei økonomiske og praktiske konsekvensane
av bruk av Bovaer vil vera store for den enkelte bonden og for norsk
landbruk som heilskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det finst i dag naturlege alternativ til kunstige
metanhemmarar. Det er behov for auka og uavhengig kunnskap om både
effekt, dyrevelferd og moglege alternativ. Samtidig bør det arbeidast
for å sikra at eventuelle andre løysingar kan bli tekne i bruk på
ein trygg, tillitskapande og fagleg forsvarleg måte.</A>
            <A Type="Minnrykk">SV er glad for at ein samla komité no vil avlysa
kravet om å bruka metanhemmarar for å få husdyrtilskot. I tillegg
føreslår SV at bruk av Bovaer i Noreg blir stansa, samtidig som utforsking
av naturlege metanreduserande fôrvarer held fram. Me prioriterer
klimatiltak som gjev varig klimaeffekt og samtidig styrkjer agronomien
og sjølvforsyninga i arbeidet med å nå klimamåla i landbruket. </A>
            <A Type="Minnrykk">Me vil røysta subsidiært for forslag nr. 2
i innstillinga. Eg tek opp forslag nr. 3.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:13:16]:</Navn> Representanten
Ingrid Fiskaa har teke opp det forslaget ho refererte til. Ho har
òg gjeve ei stemmeforklaring.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007862">
            <A>
              <Navn personID="GP">
Geir Pollestad (Sp) [11:13:28]:</Navn> Det har vore eit enormt engasjement
i denne saka. Det er bra. Eg vel å tolka det som eit engasjement
for at folk er opptekne av norsk mat, at folk er opptekne av at
norske bønder og norsk landbruk ikkje skal gjerast til klimaverstingar.</A>
            <A Type="Minnrykk">Men korleis hamna me her? Eg trur ein del av
forklaringa ligg i at nokon i Q-Meieriene hadde den fikse ideen
at dei skulle begynna å selja «Klimamelk». Tine følgde opp og skulle
selja «Fremtidsmelk». Dette viste seg å ikkje vera nokon suksess,
men grunnlaget for diskusjonen var lagt. Landbruksministeren følgde
dessverre dette opp med å stilla krav om bruk av metanhemmarar for
å få tilskot i fjorårets jordbruksavtale. Det skapte ein massiv
motstand mot metanhemmarar. Eg vil takka Tine, som har gjort ei
klok vurdering og vel å ikkje ta i bruk stoffet Bovaer.</A>
            <A Type="Minnrykk">På prinsipielt grunnlag kan ein seia at Stortinget
ikkje skal regulera enkeltstoff på fôrsetelen, og det er ikkje noko grunnlag
for å tolka Senterpartiets stemmegjeving i dag som noko forbod eller
avgrensing på forsking som landbruket eller andre måtte ønskja å
gjennomføra. Men saka om Bovaer er så spesiell og så dårleg handtert
at det kan utfordra heile tilliten til norsk mat, og då meiner Senterpartiet
det er grunnlag for å gå litt på akkord med noko som ein prinsipielt
meiner kan vera feil. Det gjer jo heile Stortinget, for me legg
i dag ei veldig klar føring på vårens jordbruksoppgjer. Det bør
me prinsipielt vera forsiktige med, men i denne saka har ein samla
komité vurdert det som nødvendig. Eg trur òg at me skal heia på positive
klimaverkemiddel i landbruket, men me må slå fast at utslepp frå
matproduksjon er annleis enn andre utslepp, og det vil ikkje vera
mogleg å koma ned i null.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det kjem òg eit forslag seinare i dag der Høgre
og FrP faktisk røystar for å få meir metanhemmarar i norske butikkhyller.
Dei fremjar eit forslag om å redusera importvernet. Det er ingen
tvil om at me kan regulera kva som skal skje i Noreg, men den importerte
maten har me ingen kontroll med. Eg trur det er viktig å vera konsekvent
i landbrukspolitikken, og skal ein ha norsk, trygg mat i Noreg som
me har kontroll med, kan ein faktisk ikkje i éi sak meina det veldig
høgt, før ein i neste sak ikkje er så oppteken av den norske maten.
Så eg gler meg til den debatten når han kjem.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007864">
            <A>
              <Navn personID="UAB">
Une Bastholm (MDG) [11:16:42]:</Navn> Jordbruket er i en avgjørende
fase i en omstilling av Norge, og det er vanskelig å drive klimapolitikk
i jordbruket. Det er enklere både å regne på utslippene og å gjøre
noe med dem fra fossile kilder, dem som vi må helt bort fra, og
i sektorer hvor det holder, er det enklere. I jordbruket er det
ikke sånn. Men faktum er at når vi prøver å regne på det, er det
dessverre sånn at klimautslippene fra jordbruket har stått mer eller
mindre på stedet hvil de siste årene, og framskrivingene vi har
tilgang på, basert på dagens politiske virkemidler, viser at de
vil fortsette å stå omtrent på stedet hvil fram mot 2030 og 2035.
Det er veldig alvorlig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Skal Norge nå sine klimamål og internasjonale
forpliktelser, må også jordbruket gjennom et skikkelig kraftløft
for omstilling – til mer bærekraftig produksjon. Det handler om
å få ned utslippene, men også om å sørge for mer naturvennlig produksjon
og en produksjon hvor man bruker ressursene på gården bedre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Miljøpartiet De Grønne har gjennom hele forrige
regjeringsperiode, altså over flere år, advart mot regjeringens
ensidige satsing på metanreduserende fôrvarer og minnet om føre-var-prinsippet.
Den brede debatten om metanhemmere, særlig Bovaer, og nå beslutningen
Tine gjorde om å la være å ta imot melk fra kyr som har fått dette
fôrtilskuddet, viser hvor viktig forbrukertillit er, og hvor viktig
dyrevelferd er for folk. Det er bra.</A>
            <A Type="Minnrykk">Utslippsreduserende tilsetninger kan ikke bli
en hvilepute eller forsinke nødvendig omstilling. Derfor er det
bra at vi i dag sørger for at bruk av metanreduserende fôrvarer
ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, selv om Miljøpartiet
De Grønnes holdning selvfølgelig er at dette ikke er noe vi bør
forby eller beslutte i dag at man aldri skal være åpen for. Dette
må man forske videre på, og selvfølgelig kan også det å se på metanreduserende
egenskaper i tilsetning i fôr være noe vi er åpne for framover for
å få ned utslippene, så lenge man tar hensyn til dyrene og tar andre
viktige hensyn i jordbrukspolitikken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil minne om at klimaavtalen med jordbruket
også forplikter staten til å følge opp med tiltak, støtteordninger
og virkemidler som hjelper bonden gjennom omleggingen. Dessverre,
mener vi, har staten sviktet i å følge opp med aktive og systemendrende
tiltak. I stedet for å satse så hardt og ensidig på metanreduserende
fôrvarer i utslippsreduksjonsplanene sine burde man stilt opp med
bedre støtteordninger for de grepene som vi vet ville gitt store
utslippskutt, agronomiske grep som mer grøfting, kalking, bedre
gjødselpresisjon, klimasmart håndtering av husdyrgjødsel til biogass
og ikke minst kostholdsendringer, som vi vet har et enormt stort
potensial for å få ned utslippene i jordbrukssektoren.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007866">
            <A>
              <Navn personID="GKAL">
Grunde Almeland (V) [11:19:54]:</Navn> Mattrygghet, at folk skal
ha tillit til at maten er trygg, er grunnleggende og helt sentralt.
Hva vi som politikere sier og bidrar til også i den offentlige debatten,
er med på å påvirke den tilliten folk har til at maten er trygg.
Det er en av grunnene til at jeg stiller litt spørsmål ved at denne
saken i det hele tatt er oppe, og at så mange av forslagene har
så bred støtte som de har.</A>
            <A Type="Minnrykk">I denne saken har bransjen allerede reagert.
Bransjen har vist seg den tilliten verdig ved at de har tatt forholdsregler.
De har vært føre var. Derfor lurer jeg på hva man egentlig prøver å
få til her. Akkurat nå framstår det som at man ikke stoler på bransjen
selv, og at man ikke stoler på forskningsmiljøene, men heller ønsker
å male en form for skremselsbilde av bruken av metanhemmere, og
at man heller ønsker å peke på fortellinger uten rot i forskning
eller fakta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Melkeaktørene i Norge driver seriøst og godt.
Dette forslaget er en overreaksjon som bare bidrar til å svekke
tilliten folk kan ha og bør ha til melken som produseres i Norge.
Det synes jeg ikke noe om.</A>
            <A Type="Minnrykk">I innstillingen skaper også FrP, SV, Senterpartiet,
Rødt og MDG et inntrykk av at Mattilsynet nå nærmest har snudd og nærmest
advarer mot bruken av Bovaer, og det er feil. Det er så feil at
Mattilsynet selv faktisk har sett behov for å gå ut og korrigere
dette og påpeke at de ikke har endret syn, og at det forskningsmessig
ikke er grunnlag for den bekymringen som også er blitt gjentatt
fra denne talerstol.</A>
            <A Type="Minnrykk">Setter vi dette til side og ser kun på klimaspørsmålet,
er metanhemmere, som komiteen påpeker, ett av flere tiltak for å
følge opp klimaavtalene og nå klimamålene for jordbruket. Samtidig
er det dessverre kanskje det mest sentrale enkelttiltaket på dette
området. Det gjør at landbruksministeren nå står i en skikkelig
knipe, for han er fryktelig langt unna å nå klimamålene og være
med på det bidraget som landbrukssektoren trenger å være med på
for å nå klimamålene som Norge har forpliktet seg til. Konsekvensen
av det Stortinget gjør i dag, er at landbruksministeren har fryktelig
dårlig tid på å komme med nye og bedre forslag for å sørge for at
man når klimamålene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Venstre kommer til å stemme for forslag nr. 3,
det er et godt forslag som bidrar til nettopp det å komme med nye
tiltak på klimaområdet. Vi stemmer imot alt annet, inkludert innstillingen
fra komiteen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007868">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:23:21]:</Navn> Stortinget har
fastsatt flere mål for norsk jordbruk. Et eksempel er at vi skal
øke selvforsyningsgraden av mat vi produserer på vårt eget lands
naturressurser. Et annet er at vi også skal redusere klimagassutslippene
fra jordbruket. Det er to mål som kan virke motstridende om vi ikke
gjør kloke valg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det blir sagt fra talerstolen at det nærmest
er slik at arbeidet for å redusere utslippet har stått stille over
lang tid. Faktum er at siden 1990 har den norske befolkningen økt
med 33 pst. Økt befolkning krever mer mat, og produksjonsvolumet
i norsk jordbruk har økt med over 12 pst. i den samme tidsperioden.
Samtidig er utslippene redusert med 10 pst. Det er en viktig opplysning
som dokumenterer noe Stortinget har vært opptatt av over lengre
tid – at vi skal redusere utslippene per produserte enhet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Noe av forklaringen på at det har skjedd over
30 år, handler dels om gjødselhåndtering, men også om at det er
gjort et viktig arbeid i Norge over lang tid med å avle fram friske
kyr som utnytter fôret på en god måte. Det gir høyere matproduksjon
målt opp mot de utslippene vi har. Derfor er det viktig at den type
arbeid får fortsette. God dyrehelse, avlsarbeid og god agronomi,
som allerede er nevnt av flere representanter, er viktige tiltak.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så har det, som det allerede er redegjort for,
vært enkelte hendelser på danske gårdsbruk som har brukt Bovaer,
og dette undersøkes nå av danske myndigheter. Det som er svært viktig
i dagens debatt, er at vi får muligheten til å fortsette forskningsarbeidet
på metanreduserende fôrråvarer i norske fjøs og under norske forhold.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke bare ett produkt forsøks- og forskningsprosjektet
MetanHUB danner kunnskap om, det er flere. Ett eksempel er metanreduserende
fôrråvarer som inneholder nitrat, og da er det viktig å kunne vite
hvordan vi kan tilsette nitrat i fôret som utgjør en riktig mengde
sammenlignet med det kyr eksempelvis får i fôret gjennom gress.
Det må vi finne ut gjennom å teste under egne, norske forhold.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt vil jeg knytte en merknad til påstanden
som ble fremmet om at det ikke gjøres nok på bærekraftsiden. En
tredjedel av jordbruksavtalen går nå til tiltak med klima-, miljø- og
natureffekt, og det gleder jeg meg til å fortelle mer om i ordvekslingen
her.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:26:27]:</Navn> Det vert replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1007870">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [11:26:42]:</Navn> Vi er helt avhengig av
forbrukernes tillit til norsk mat. De fleste opplever vel at norsk
mat kanskje er litt dyrere enn i resten av verden, men at den også
er bedre og renere. Vi er litt stolt av god og sunn norsk mat, og
det tror jeg ministeren også er. Vi er også avhengig av å ha tillit
fra næringen og fra forbrukerne når vi innfører nye tiltak. Det
jeg er litt bekymret for, og jeg håper det er uberettiget, men jeg
har lyst til å få avklart det med ministeren, så han kan berolige
både meg og det norske folk, er: Vil ministeren tvangsinnføre nye,
kunstige alternativer til Bovaer mot næringens og markedets vilje,
eller vil han sørge for at dersom det kommer noen nye alternativer
– forhåpentligvis naturlige, som ministeren selv var inne på, kan
jo avlsarbeid påvirke hvordan utslippene fra metan er – vil det
da skje i samarbeid med næringen og markedet? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007872">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:27:45]:</Navn> I innstillingen
fra komiteen er det et forslag til vedtak som ser ut til å bli vedtatt,
og det er at Stortinget ber regjeringen legge til grunn at bruk
av metanreduserende fôrråvarer ikke skal være et krav for å motta
husdyrtilskudd, slik det er varslet i sluttprotokollen for jordbruksavtalen
for 2025. Dersom det blir vedtatt, vil vi naturligvis forholde oss
til det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Johnsen nevner en del andre ting som vi allerede
forsterker. Som jeg nevnte i innlegget mitt, har vi gjort et ordentlig løft
på natur-, klima- og miljøsiden. Det er mange tiltak som jordbruket
allerede nå gjennomfører for å få ned utslippene til luft og vann
rundt Oslofjorden – og jordbruket fortjener honnør for å ha gjort
denne store innsatsen som er viktig for å få livet tilbake i Oslofjorden
– samtidig som vi har grønt plantedekke rundt oslofjordområdet i
mye større deler av året. Det viser at politikk virker. Godt samarbeid
med næringen er det vi ønsker å basere oss på. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007874">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [11:28:51]:</Navn> Slik jeg tolker ministeren,
har han har ingen planer om å snikinnføre noe Bovaer nummer to,
tre eller fire, og han vil i så fall prioritere naturlig arbeid
som avl og forskning på forskjellige fôrtyper som påvirker metanutslipp.
Det er positivt å få det bekreftet. Det er også greit å få bekreftet
fra ministeren det som SV perfekt og korrekt påpekte, at i media
har Bovaer hatt mye fokus, og det har blitt mye diskusjon rundt
det, men klimamessig for landbruket er det, når det gjelder kutt,
en liten del og en mindre del enn det vi opprinnelig hadde trodd.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007876">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:29:38]:</Navn> I forslaget til
vedtak som det ser ut til å bli flertall for, sies det ikke noe
om at man skal stoppe forskning på metanreduserende fôrråvarer.
Det eksempelet jeg nevnte med nitrat, gjelder bl.a. produkter basert
på kalsiumnitrat, f.eks. et som heter Silvair, som nå testes ut
i regi av MetanHUB. Det er ett eksempel, i tillegg til andre stoffer,
som f.eks. rødalger. Det å kunne fortsette kunnskapsinnhenting på
begge de typene eksempler, og flere til, er viktig for at vi, som
representanten Larsen var inne på, får et best mulig beslutningsgrunnlag
i Norge – et beslutningsgrunnlag som er viktig for regjeringen,
men også for Stortinget. Det er allerede gjennomført flere studier,
og de neste årene kommer det til å bli mange flere fagfellevurderte
studier ved flere universiteter i verden. Det er kunnskap som vi
også bør kunne utvikle i Norge. </A>
          </Replikk>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Morten Wold</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Replikk Id="i1007878">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [11:30:46]:</Navn> Takk for et godt svar.
Det var ikke noe der som jeg kan tolke som at det blir noe Bovaer
nummer to i morgen, i hvert fall. I så fall er det naturlige tiltak. </A>
            <A Type="Minnrykk">Tilbake til betydningen av Bovaer og at det
nå blir skrotet: Norsk melkeråvare og Tine har også vært tydelig
på at de store forventningene til at det skulle bidra til veldig
store kutt i utslipp, nok var litt overoptimistisk. Som SV helt
korrekt påpekte i stad – og Venstre påpekte noe som var helt feil
– er ikke Bovaer så viktig som det vi opprinnelig trodde. Det er
en liten del av det totale utslippsbildet for landbruket. Kan ministeren
bekrefte at det er det som er korrekt – at SVs beskrivelse av det
jeg nå sier, er riktig, og at det Venstre sa, er feil? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007880">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:31:35]:</Navn> Til det første
først: Produkter basert på kalsiumnitrat, som jeg snakket om i stad,
er nok ikke blant de metanreduserende fôrråvarene som representanten
Johnsen definerer som naturlige, selv om det er en veldig godt kjent
og ganske alminnelig kjemisk sammensetning. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi gjør en rekke tiltak blant dem som SV nevnte.
Når det gjelder eksempelvis drenering, har vi økt tilskuddene til
det for å få opp gressproduksjonen og sånn sett øke effektiviteten i
det som er selve grunnlaget for melkeproduksjonen og kjøttproduksjonen:
at vi har nok og godt fôr av den beste kvaliteten. Det vil vi fortsette
med, men det står jo ikke i noen motsetning til det representanten
Grunde Almeland påpeker, at det også er viktig å fortsette med forskning
og kunnskapsinnhenting på metanreduserende fôrråvarer i Norge. Vi
har tenkt å gjøre begge de to tingene samtidig. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007882">
            <A>
              <Navn personID="ERLL">
Erlend Larsen (H) [11:32:46]:</Navn> I statsrådens svar til komiteen
om denne saken anbefalte statsråden ikke å forby Bovaer. Kan statsråden
begrunne hva som er årsaken til at man ikke ønsket det?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007884">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:33:01]:</Navn> Det er som jeg
allerede har redegjort for – det er viktig at vi får innhentet kunnskap
i Norge om mange forskjellige typer metanreduserende fôrråvarer.
Norge er også, gjennom EØS-avtalen, en del av et felles regelverk
for mattrygghet i Europa, gjennom det som kommer fram i det europeiske
mattrygghetsarbeidet i The European Food Safety Authority, EFSA, som
det kalles. Men dette må ikke ses på som en grunn til ikke å gjøre
andre tiltak, som vi nå allerede har vært inne på. Vi fortsetter
arbeidet på en rekke områder for å redusere utslippene i både luft
og vann, og for å ta vare på biologisk mangfold. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007886">
            <A>
              <Navn personID="ERLL">
Erlend Larsen (H) [11:33:43]:</Navn> Klimamålene til landbruket
skal bestå, det er vi vel antakeligvis enige om. Det er heller ingen
tvil om at landbruket gjør en stor innsats med å kutte og redusere
utslipp til sjø, luft osv.</A>
            <A Type="Minnrykk">Bovaer var jo ment til å skulle ta mye av utslippene,
men når vi nå ikke får den effekten av Bovaer, på hvilke områder tenker
da landbruksministeren at landbruket bør intensivere sine områder
for å ta inn den slakken som vi nå på en måte får fra Bovaer?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007888">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:34:15]:</Navn> Jeg takker for
et veldig godt spørsmål.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er allerede sånn at jordbruket og næringen
gjør mange viktige tiltak, f.eks. på jordbearbeiding, som jeg har
nevnt. Utfordringen er å få tallfestet nøyaktig hva jordbrukets
innsats på agronomi faktisk fører til av både reduserte utslipp
og økt karbonbinding. Derfor jobber Norsk institutt for bioøkonomi,
NIBIO, bl.a. med et prosjekt som jeg er veldig positiv til, som
heter JordVAAK. Det handler om jordovervåkning og å utvikle en metodikk
som kan si noe mer sikkert om hva god agronomi fører til av reduserte
utslipp og økt karbonbinding. Det tror jeg kommer til å være veldig
framtidsrettet og viktig for klimaarbeidet i Norge.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007890">
            <A>
              <Navn personID="GP">
Geir Pollestad (Sp) [11:35:15]:</Navn> Bovaer er nok dødt i Noreg
– og så forventar eg ikkje at statsråden skal bekrefta det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet ønskjer mest mogleg rein og trygg
mat i Noreg, produsert i Noreg. Det er parti på Stortinget, bl.a.
Høgre og FrP, som ønskjer å kutta i tollvernet. Me i Senterpartiet meiner
det vil gje grunnlag for meir mjølk og meieriprodukt i norske butikkar
som er produserte i utlandet med bruk av Bovaer i produksjonen.
Er det noko statsråden er einig i?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007892">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:35:55]:</Navn> Ja, det kan potensielt
være konsekvensen. Som jeg var innom i svaret til representanten
Erlend Larsen, er det jo felles regler for mattrygghet i Europa.
Gitt at ulike land bruker ulike metanreduserende fôrråvarer, vil
det opplagt være råvarer som også vil kunne selges i norske dagligvarebutikker.
Det er det som er den sammenhengen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så vil jeg si at representanten Pollestad tar
opp et viktig tema. I dagligvarebutikken har det de siste årene
vært en veldig positiv utvikling som vi som forbrukere kan ha glede
av med tanke på norskutviklede meieriprodukter, og særlig oster. Når
det gjelder diskusjonen om prosenttoll på oster, hevdet bl.a. Høyre
at det ville føre til dårligere utvalg i norske butikker. Vi har
sett at det har fungert tvert om. Når man har et importvern som
fungerer, får vi høykvalitetsprodukter av norske meierileverandører.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007894">
            <A>
              <Navn personID="GP">
Geir Pollestad (Sp) [11:36:57]:</Navn> Eg takkar for den stadfestinga,
for det er viktig. Eg trur veldig mange ønskjer å ha mat som ikkje
er produsert ved hjelp av Bovaer, og at dei er klar over at viss
ein vel norsk no, er ein trygg frå det. Då er det ein dårleg idé
å leggja til rette for meir import. Sjølv om det har vore ei veldig
gledeleg utvikling i sal av norsk mjølk og ikkje minst andre meieriprodukt,
ser me òg at importen er stigande, og det gjev grunn til bekymring
i det perspektivet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Er det aktuelt for statsråden å opna for meir
import av meieriprodukt i Noreg, eller er statsråden einig med Senterpartiet,
som meiner me skal ha eit strengare heller enn mildare tollvern
enn i dag?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007896">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:37:53]:</Navn> Regjeringen som
helhet har forutsigbarhet som hovedbudskap innenfor dette temaet,
og regjeringen har virkelig stått opp for norsk landbruk i viktige
internasjonale prosesser. Det har næringsministeren, som er til
stede her i salen, bidratt til, sammen med hele regjeringslaget.
Vi har ingen planer om å endre det.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007898">
            <A>
              <Navn personID="UAB">
Une Bastholm (MDG) [11:38:23]:</Navn> Jeg skal gi statsråden en
mulighet til å svare igjen på spørsmålet fra representanten Larsen
om hvordan man skal klare å erstatte det krateret som blir værende
av utslippsgap etter at man likevel ikke kunne satse på metanreduserende
egenskaper i fôr, men må erstatte det med andre klimatiltak i jordbruket.
Vi er heldigvis et flertall av klimafanatikere i Stortinget – definert som
folk som tror på menneskeskapte klimaendringer, verdensledende forskning
og verdenssamarbeid for å unngå alarmerende global oppvarming som
vil ha store konsekvenser for liv, helse, matproduksjon, infrastruktur,
all velferd og livskvalitet for framtidige generasjoner hvis vi
ikke klarer å gjøre noe med det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når vi står i den situasjonen vi gjør, hvordan
vil statsråden forsterke tiltakene for andre utslippsreduksjoner
i jordbruket, f.eks. gjennom tilbud i jordbruksoppgjøret i år?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007900">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:39:25]:</Navn> Jeg svarte konkret
på det til spørsmålet fra Larsen. For eksempel er det NIBIO nå gjør
med prosjektet JordVAAK, veldig viktig. De gode grepene som bonden
gjør, må også bli regnet med i totalen av utslipp. Her snakker vi
om biologiske utslipp. De vil ikke komme til null, men vi må i hvert
fall bli tryggere på at karbonbindingen som skjer i godt drevet
jord, blir regnet med. Det samme gjelder når vi nå gjør den store
jobben rundt Oslofjorden – som først og fremst er for å sørge for
at det kommer liv tilbake i fjorden. Når vi også har en positiv
sideeffekt med økt karbonbinding gjennom fangvekster og grønt dekke
gjennom større deler av året, må også det regnes med. Det er helt
konkret.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har forsterket bl.a. beitetilskuddene betydelig
de siste årene, og NIBIO og forskerne der sier at godt drevet beite også
er positivt i en klimasammenheng. Vi vet ikke akkurat, med to streker
under svaret, hvor positiv effekten er, så det må vi utvikle metodikk
for, sånn at jeg kan gi et tallfestet svar til representanten Bastholm.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:40:36]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
            <A Type="Minnrykk">De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007902">
            <A>
              <Navn personID="PAMB">
Pål Morten Borgli (FrP) [11:40:48]:</Navn> Denne saken handler i
bunn og grunn om hvem som skal ta ansvar når ny teknologi tas i
bruk, og hvem som må ta ansvar og konsekvenser hvis noe går galt.
Grunnleggende kunnskap i fysiologi viser at når metanproduksjonen
hemmes i vomma, kan det oppstå alvorlige komplikasjoner for drøvtyggere
– alvorlige tilstander som kan føre til både smerte, sykdom og død. Det
er ikke spekulasjon; det er en velkjent biologisk kunnskap. Det
er bra at myndighetene nå likevel velger foreløpig å stoppe forsøk
med kunstige metanhemmere i norsk landbruk. Det er vi glad for.</A>
            <A Type="Minnrykk">Etter matloven § 1 skal mat være helsemessig
trygg. Det er ikke et politisk mål; det er et lovkrav. Forvaltningen
har et selvstendig ansvar for å sikre at beslutninger bygger på
et tilstrekkelig oppdatert kunnskapsgrunnlag. Videre sier EUs forordning
178/2002 artikkel 20 klart og tydelig at føre-var-prinsippet skal
brukes når det foreligger vitenskapelig usikkerhet om mulig helserisiko.
Det gjelder også dyr. Beskyttelse av helse skal gå foran andre hensyn.</A>
            <A Type="Minnrykk">Kan vi virkelig bare feie kunnskap og potensielt
alvorlige sykdommer og dødsårsaker under teppet bare fordi det politisk
korrekt? Fremskrittspartiet mener svaret er nei. Når vi nå ser alvorlige
funn både i Danmark og her hjemme, med syke dyr, feber, redusert
ytelse og dødsfall, er det ikke lenger teori – det er virkelighet.
Det er nå dokumentert at metanhemmeren Bovaer, som tidligere ble
omtalt som helt ufarlig, danner nedbrytningsstoffer som kan påvises
i melk. Det undergraver tilliten til myndighetenes vurdering og
til norsk matproduksjon.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi spiller ikke russisk rulett med helsen vår,
og iallfall ikke for ungene våre, dyrene våre eller miljøet. Norsk
landbruk er allerede blant verdens mest bærekraftige, og vi har
allerede strenge krav til dyrevelferd og trygg mat. Det er helt feil
å importere en teknologisk kvikkfiks utviklet av et utenlandsk milliardkonsern
uten tilstrekkelig dokumentasjon på norske forhold. Det er heller
ikke et ønske fra bonden, og det er ikke et krav fra forbrukeren.
Det er en politikk som er drevet fram av internasjonale klimabyråkrater,
og ikke norsk fornuft. Fremskrittspartiet mener derfor at dyrehelse
må gå foran symbolske utslippsmål. Trygg mat er ikke forhandlingsbart, og
vi må ha kunnskap før vi forhandler videre. Vi sier helt klart nei
til bruk av kunstige metanhemmere i norsk landbruk.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007904">
            <A>
              <Navn personID="HARVAL">
Harry Valderhaug (KrF) [11:44:02]:</Navn> Dette er ei sak som har
skapt stort engasjement. Det er forståeleg. Når ein stiller spørsmål
om kva vi gjev til dyra våre, og dermed indirekte kva vi har på
tallerkenen eller i glaset, handlar det om noko grunnleggjande –
om tilliten til maten. </A>
            <A Type="Minnrykk">La meg vere tydeleg: Kristeleg Folkeparti ønskjer
at landbruket skal bidra til å redusere klimautslepp. Det er ein del
av vårt forvaltaransvar, men tiltaka må vere fagleg forsvarlege,
trygge og bidra til å styrkje, ikkje svekkje, eit landbruk over
heile landet. Difor er rolleforståinga viktig. Stortinget skal setje
mål og rammer. Vi skal ikkje overta ansvaret til fagmyndigheitene
for å vurdere enkeltstoff i kraftfôr. Spørsmål om godkjenning, risiko
og mattryggleik høyrer heime i Mattilsynet og relevante vitskaplege
instansar, ikkje i denne salen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig kan vi ikkje lukke auga for den uroa
som er oppstått. Hendingar i Danmark og erfaringar frå Noreg viser at
kunnskapsgrunnlaget må vere solid, og at tillit ikkje kan takast
for gjeven. Når næringa sjølv har valt å setje vidare utprøving
på pause, er det eit uttrykk for ansvarlegheit og respons på vurderingane
frå folk. Det er difor riktig at Stortinget no slår fast at bruk
av metanreduserande fôrråvarer ikkje skal vere eit vilkår for husdyrtilskot
i 2027.</A>
            <A Type="Minnrykk">Klimaarbeidet i landbruket må byggje på heilskapleg agronomi.
God grovfôrkvalitet, målretta avl, riktig gjødsling, beitebruk og
drenering gjev utsleppskutt som varer. Samtidig styrkjer det økonomien
til bonden og mattryggleiken. Det er slike tiltak vi bør prioritere.
For KrF handlar dette om balanse. Vi skal ta klimautfordringa på
alvor, vi skal lytte til fagmiljøa, og vi skal verne om tilliten
til forbrukarane. </A>
            <A Type="Minnrykk">Norsk landbruk er avgjerande for beredskap,
busetjing og verdiskaping i heile landet. Då må også klimaarbeidet
vere kunnskapsbasert, ansvarleg og forankra i landbruksnæringa sjølv.
Tilrådinga frå næringskomiteen gjev ei ryddig og ansvarleg avklaring.
Det støttar KrF.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007906">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [11:46:58]:</Navn> Det hørtes her ut som
at Arbeiderpartiet var skuffet over FrP. Jeg må si at vi i FrP er
skuffet over Arbeiderpartiet. Vi har en litt annen innfallsvinkel
til hele saken og hele temaet. Vi deler ikke det premisset Arbeiderpartiet
og flertallet tydeligvis deler: at kua i Norge er et problem for
klimaet i verden. Der er ikke vi. At Bovaer skal være så veldig
viktig, utfordret jeg ministeren på i stad. Han ville ikke svare
helt tydelig på det, men det er SV som har rett. Bovaer er en liten
del – en minimal del – av de kuttene landbruket må gjøre. Det er
vel 6 pst. av det som skal kuttes, som skulle skje ved bruk av Bovaer.
Jeg må si jeg er litt overrasket over Venstre der også, for de tar
tydelig feil.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder de 300 000 kuene vi har i Norge,
er det minimalt globalt sett. Jeg kan bare ta et par eksempler:
I Brasil har man et par hundre millioner kuer, og i India har man 300 millioner
kuer. Det er hellige kuer som går der i fred. Man ikke tar kjøtt
eller melk fra dem, og man bruker dem ikke til landbruksdrift. Snakker
man klimautslipp da, må man begynne å ta tak der det virkelig monner,
ikke begynne å plage norske kuer med kunstige metanhemmere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har lyst til å skryte litt av Q-Meieriene,
for de har gjort en veldig, veldig viktig jobb her. De har stått
opp for forbrukeren. Q-Meieriene har fått masse henvendelser og
blitt nedringt av bekymrede forbrukere som ikke vil ha Bovaer i fôret
til kuene, og sånn sett melk fra Bovaer-kuer. Der har Q-Meieriene
gjort en kjempejobb. </A>
            <A Type="Minnrykk">For å si litt om hvordan dette egentlig har
påvirket folket: Jeg var og besøkte Bryn Gardsmeieri i Trysil. Jeg
tror ministeren har vært der flere ganger. Det er langt uti skogen
i Trysil. De har ikke kuer, de har geiter, og de produserer geitost.
De har 100 geiter. Til og med de blir nedringt av bekymrede forbrukere,
som er usikre på om det er Bovaer i fôret til geitene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Bekymringene fra folket skal vi lytte til.
Det har vi i FrP i hvert fall gjort, og heldigvis er det flere i
Stortinget som også gjør det. Vi får nå et enstemmig vedtak – det
er veldig bra, det er jeg veldig fornøyd med – om at man ikke skal
stille krav om bruk av Bovaer eller andre metanhemmende fôrvarer
for å motta husdyrstilskudd. Det er en stor og viktig seier for
kua, for bøndene og for forbrukeren. Det koster også penger å kjøpe
inn Bovaer, og det er det ingen som har snakket så mye om. Det ville
ført til høyere melkepriser. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hvis Bovaer, eller noe annet alternativ, nå
skal tilbake, må det i så fall opp på Stortinget på nytt. Det tror
jeg heldigvis vi slipper.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har et par forslag til votering. Forslag
nr. 1 hadde jeg egentlig håpet at Høyre kunne være med og støtte,
for der står det «faglig forsvarlig», så det er liksom trygt for
Høyre å være med på. Så har vi forslag nr. 2, som sier klart og
tydelig nei til Bovaer og nei til alternativer til Bovaer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil takke for en god diskusjon og godt
samarbeid i saken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007908">
            <A>
              <Navn personID="ERLL">
Erlend Larsen (H) [11:50:17]:</Navn> Representanten Pollestad sa
ved to anledninger at Høyre foreslår å redusere importvernet. Enten
er han nonchalant, eller så har han ikke lest sakspapirene, for
i sakspapirene til neste sak foreslår vi at Stortinget skal utrede
importvernet. Det er noe helt annet enn at vi foreslår å redusere
importvernet. At vi foreslår at regjeringen skal utrede importvernet,
kan også føre til at enkelte produkter kan bli anbefalt et styrket
vern. En utredning kan slå i begge retninger, og det er ikke slik
at man automatisk vil redusere importvernet for alle produkter etter
en utredning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Pollestad forsøker seg på et rimelig billig
poeng om at vi vil ta inn mer mat med melk som har vært utsatt for
Bovaer, som råvare. Da forutsetter han at alt vi i dag får inn av
produkter hvor det er brukt melk, har en høy kvalitet, men en utredning
kunne også vist at det er produkter vi ikke bør importere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er bra at Pollestad er opptatt av matkvalitet.
Jeg hadde håpet han hadde vært like opptatt av kadmiuminnholdet
i løk, hvor jeg oppfatter at han kanskje er litt mer slepphendt. Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, hevder i hvert fall
at NOPA ikke blir akkumulert i kroppen, men det gjør kadmium. NMBU
hevder at en mann på 75 kilo kan drikke 22 500 liter melk per dag
før han kommer til faregrensen for NOPA, mens innholdet av kadmium
i kroppen akkumuleres og gir en påvisbar fare for kreft.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007910">
            <A>
              <Navn personID="SOLVIT">
Solveig Vitanza (A) [11:52:21]:</Navn> Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å si mer. Jeg synes det har vært veldig mange gode innlegg her i
salen i dag. Likevel: Når noen kommer og påstår at de som ikke nødvendigvis
er imot bruk av Bovaer eller andre kunstige tilsetningsstoffer i
matproduksjonen, da nødvendigvis er imot kua, må jeg dessverre reagere.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Arbeiderpartiet er vår holdning at vi skal
ta gode beslutninger her i denne salen. Vi skal legge opp til et
regelverk som sørger for at vi har god dyrevelferd i vår matproduksjon,
og at vi sørger for at all mat ut til det norske folket skal være
trygg. Det regelverket skal vi selvfølgelig bygge opp under med forskning,
ved å teste ut stoffer og ved å se på hva som er blitt brukt internasjonalt,
og det er ikke noe vi skal stå og synse og mene noe om her i denne
salen. Vi skal ha norsk matproduksjon som er basert på husdyrhold,
vi skal ha norsk matproduksjon som er basert på fisk og planter,
og alle skal ha de samme forutsetningene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg stusser også litt over at et parti som
liker å kalle seg liberalistisk, går ut og driver med styring fra
denne salen på hvilke produkter vi skal tilby eller ikke tilby.
Om jeg var daglig leder av et selskap, ville jeg ha reagert sterkt
på det om noen hadde pekt på mitt produkt uten noe som helst hold
i kunnskap eller fakta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det blir også spekulert rundt hva danskene
har vært ute og sagt. Ja, det har vært vage signaler om hva som
har vært årsaken til de funnene i Danmark, fordi de ikke vet helt
sikkert ennå. Det må vi forholde oss til. Dette er ikke basert på noen
mystiske teorier – vi skal forholde oss til fakta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det som også har vært mye snakk om her, er
klimatiltak. Vi skal fortsette å gjøre gode klimatiltak. Det skal
gjøres fra regjeringens side, og det skal selvfølgelig følges opp
med landbruket gjennom jordbruksforhandlingene. Vi skal se på en
allsidighet i våre klimatiltak, og der skal vi se på summen av alle
enkeltfaktorer, sånn at vi får et robust jordbruk som er godt rustet
for framtiden.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:54:52]:</Navn> Representanten
Tor André Johnsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007912">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [11:55:05]:</Navn> Jeg er veldig glad for
at Arbeiderpartiet legger opp til en ideologisk debatt her om bruk
av tvang eller valgfrihet. Det er nettopp det som er problemet.
Hvis vi skulle fortsette å tvangsinnføre Bovaer eller andre metanhemmere,
ville alle måtte kjøpe mjølk fra kuer som har fått Bovaer eller
andre kunstige metanhemmere. Q-Meieriene, Synnøve Finden, Tine –
det er stort sett samme mjølka. Det er problemet. En har ikke valgfrihet.
En har ett alternativ, og det er Rørosmeieriet. Det kjøper forbrukeren
– 30 pst. økning i omsetningen i fjor er fantastisk bra, og det
er et tydelig tegn på at forbrukerne velger det de vet er rent,
sunt og naturlig. Men Arbeiderpartiet sitter dessverre og blokkerer
for at Rørosmeieriet kan få nok økologisk mjølk. Om det hadde vært
et friere marked, slik som FrP og Høyre ønsker, hadde en kunnet
få mer økologisk mjølk, og en hadde fått valgfrihet. Da hadde Rørosmeieriet
solgt enda mer, og så ville de som prøver å tvangsinnføre Bovaer,
solgt mindre. Da hadde vi hatt et marked som fungerer, men slik
er det dessverre ikke i dag. Da må vi ta litt ansvar, og det er
det vi gjør ved å sørge for at forbrukeren får sunn, god, norsk,
ren og trygg mat – at det ikke er noen mistenkeliggjøring med hensyn
til om det er trygt eller ikke. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007914">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:56:31]:</Navn> Det er behov
for en kort saksopplysning, for det bildet som representanten Johnsen
forsøker å tegne når det gjelder økologisk matproduksjon, er feil.
Denne regjeringen har styrket tilskuddet til økologisk mjølkeproduksjon.
Vi styrker den økologiske kornproduksjonen, og vi er den første
regjeringen noen gang som innfører tilskudd til økologisk frukt
og grønt. Dette er en del av en enighet som FrP ikke har ivret for,
men da vi gjorde det veldig gode vedtaket i denne salen som en helhetlig
plan, med å slå tallgrunnlaget endelig fast – vi skal ha en satsing
på jordbruket i Nord-Norge – ble vi også enige om at vi skal øke
det økologiske jordbruksarealet til 10 pst. Det følger vi opp. Det
kommer til å bli økte muligheter for forbrukeren til bl.a. å få
økologisk frukt og grønt, samtidig som vi stimulerer til økt omlegging,
og at flere mjølkeprodusenter legger om til økologisk produksjon.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:57:35]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1007916" voteringsDato="2026-02-26" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="3" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1007918" saksKartNr="4" sakID="105695">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 4</Uth> [11:57:40]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1007922">
              <A>Innstilling fra næringskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen og
Bård Ludvig Thorheim om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene
og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat <Uth Type="RETT">(Innst. 130
S (2025–2026), jf. Dokument 8:58 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:57:59]:</Navn> Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007924">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [11:58:27]</Navn> (ordfører for saken):
Jeg vil takke komiteen for godt arbeid med saken om å gjennomgå
importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden
for mat, Dokument 8:58 for 2025–2026. Forslagsstillerne ønsker nettopp
å gjennomgå importvernet med intensjon om å få billigere mat, samtidig
som man får mer åpenhet i verdikjeden for mat i Norge. Forslaget går
også ut på at man trenger mer kunnskap om prisdannelse og konkurranseforhold
i verdikjeden, også for å kunne bidra til å senke matprisene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Næringsministeren er tydelig på at importvernet
er et viktig virkemiddel i landbrukspolitikken. Forslagsstillerne
tar ikke høyde for å fjerne importvernet, men i tråd med Konkurransetilsynets
anbefalinger ønsker forslagsstillerne å se på mulighetene for justeringer
for å kunne få bedre konkurranse i dagligvaremarkedet og forhåpentligvis
lavere matpriser. Forslagsstillerne mener også at Konkurransetilsynet
bør kunne følge landbrukssektoren og konkurransen der på lik linje som
de følger resten av verdikjeden for mat. Forslagsstillerne ønsker
i tillegg at regjeringen gjennomfører en studie av hele verdikjeden
for dagligvarer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det var en god prosess i komiteen, synes jeg,
og en god behandling av saken. Flertallet i komiteen avviser for
øvrig forslaget.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så vil jeg si litt om hva FrP tenker her. Vi
synes dette er et godt forslag, og vi støtter det. Folk flest sliter
nå. Folk flest har ganske trang økonomi. Dagens Ap-regjering har
ikke akkurat bidratt til å få ned inflasjonen. Renta er høy, maten
er dyr, og i tillegg kommer det mye nye skatter og avgifter. Et klassisk
eksempel der er at regjeringen prøvde seg på en CO<Sub>2</Sub>-avgift
på kunstgjødsel i fjor høst. Det ble heldigvis stoppet, for det
ville i så fall ført til enda dyrere mat. Alle disse avgiftene fører
til dyrere mat. Det er feil politikk, og det gjør at folk får dårlig
råd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må jobbe for at folk får bedre råd, og at
de får billigere mat. Da er det ikke unaturlig å se på importrestriksjonene
og på konkurransen i verdikjeden. Som Høyre sier i forslaget, er det
snakk om å gjennomgå importvernet. Som representanten for Høyre
orienterte godt om i forrige sak, er det ikke sånn som Senterpartiet
prøvde å skape et skremselsinntrykk av, at man skal fjerne importvernet
eller redusere det. Som Larsen sa, kan det godt være at noe går
opp og noe går ned. Det vet man ikke, men intensjonen er å kunne
bidra til økt konkurranse og lavere matpriser.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er mye annet vi også kan gjøre for å få
billigere mat i Norge, bl.a. knyttet til konsesjonsregimet. Arbeiderpartiet tviholder
på dagens firkantede konsesjonsregler. Det har bl.a. ført til at
vi i fjor måtte kaste og destruere 30 000 ribbemåltider. Det fører
til at vi får for lite mjølk til Rørosmeieriet. Det fører til at
løken blir dyrere, og det fører til at høner også blir destruert.
Det er mye å rydde opp i for å få billigere mat til den norske forbrukeren.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslagene FrP er med på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:01:35]:</Navn> Representanten
Tor André Johnsen har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007926">
            <A>
              <Navn personID="TOBLIN">
Tobias Hangaard Linge (A) [12:01:45]:</Navn> La meg starte med å
si helt tydelig at konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen ikke
er god nok. Det er høy maktkonsentrasjon og få aktører som bestemmer
hva vi finner i butikkhyllene, og hvilken pris vi betaler når vi
kommer til kassa. Vi kan ikke godta en trend hvor prisveksten for
mat og drikke er vesentlig høyere enn i samfunnet for øvrig, hvor
utvalget blir snevrere, og hvor stadig flere etablerte merkevarer
byttes ut med butikkenes egne.</A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om jeg er enig med forslagsstillerne om
målet om lavere matpriser og økt åpenhet i verdikjeden for mat,
mener jeg at ønsket om å justere importvernet er helt feil medisin
for å løse de utfordringene jeg innledet med. </A>
            <A Type="Minnrykk">Norge er et langstrakt land, med et tøft klima
og landskap å drive landbruk i. Det er åpenbart at en bonde sør
i Tyskland har andre forutsetninger for å drive jorda si enn en
bonde i Trøndelag. Importvernet er derfor helt avgjørende for å
sikre at vi har matproduksjon i store deler av landet – for å ivareta matsikkerhet
og beredskap, næringsmiddelindustrien vår og viktige distriktsarbeidsplasser.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg må si at selv om det er en kjent sak at
både Høyre og Fremskrittspartiet i lang tid har ønsket å redusere
importvernet bit for bit, er det mildt sagt spesielt at de foreslår
det nå igjen, når vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske
situasjonen siden andre verdenskrig. Jeg merker meg at Høyre og Fremskrittspartiet
farer landet rundt og snakker om viktigheten av beredskap, men når
det kommer til stykket, fremmer de altså forslag som truer norsk
matsikkerhet og beredskap, og som vil føre til at vi må overlate
en stadig større andel av matproduksjonen til land langt unna Norge.
Det er ikke annet enn uansvarlig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet ønsker bedre konkurranse i
dagligvarebransjen, men det kan ikke og skal ikke gå på bekostning
av bonden. Tvert imot bør bonden sitte igjen med en mer rettferdig
andel av verdiskapingen i dagligvarebransjen, ikke mindre, slik
Høyre og Fremskrittspartiets forslag vil føre til.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når man har et forslag og sier at man vil utrede
og justere importvernet, er det en logisk brist når både representanten fra
FrP og representanten fra Høyre sier at det kan føre til at noe
av importvernet går opp, for hele intensjonen bak forslaget og ordlyden
i merknadene er jo at importvernet er for høyt. Da blir det merkelig
å stå her på talerstolen i debatten og prøve å hevde det motsatte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi jobber målrettet med å bedre konkurransesituasjonen i
dagligvarebransjen. Det må vi jobbe med jevnt og trutt over tid,
for å sikre at vi får tilgang til distribusjons- og grossisttjenester
på rimelige vilkår, at nyetablerte butikker får det, og at vi har
god pris- og vareinformasjon til forbruker. Det jobber vi jevnt
med. Det er neppe siste gang vi diskuterer matpriser her i denne
salen. Jeg ser fram til flere diskusjoner om mat både til våren
og til høsten.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007928">
            <A>
              <Navn personID="ERLL">
Erlend Larsen (H) [12:04:57]:</Navn> Bare så det ikke er noen tvil:
I Høyres program står det at vi vil ha et landbruk i hele landet.
Vi vil også beholde importvernet, men vi vil gjennomgå og lette
på importvernet for enkelte matvarer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Konkurransetilsynet sier i en av sine rapporter
at dagens importvern begrenser tilbudet av varer og øker prisene
for norske forbrukere. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang
og justering av importvernet, slik at det bedre balanserer hensynet
til landbruket og hensynet til forbrukerne. Blant annet virker det
som grenseverdiene for tilberedte matvarer og ferdigvarer er unødvendig
kompliserte. Selv om disse varene utgjør en liten andel av det totale
vareutvalget, og de fleste varer ikke er begrenset av importvern,
er det tegn på at importvernet i denne sammenhengen har en dempende
effekt på konkurransen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Konkurransetilsynet og enkelte forskere har
påpekt dette en rekke ganger. Tilsynet har også vært tydelige i
sin anbefaling. De mener det må utredes hvilke konkrete justeringer som
kan gjøres i importvernet. De mener også at slike justeringer er
mulig innenfor de landbrukspolitiske målsettingene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Finansdepartementet, som altså ledes av Arbeiderpartiet, skriver
i siste statsbudsjett at «hvis det er ønskelig å redusere prisene
på mat, bør man heller se på importvernet». Det var gjort i denne
perioden. Departementet skriver også at importvernet er det som
i størst grad skiller Norge fra våre naboland Sverige og Danmark.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vi foreslår i vårt representantforslag,
er å be regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger,
utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i
dagligvaremarkedet. Vi foreslår også at Konkurransetilsynet i større
grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med hvordan de
følger opp resten av verdikjeden for mat. Til slutt foreslår vi
at regjeringen gjennomfører og offentliggjør en samlet marginstudie
av hele verdikjeden for dagligvarer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Kort oppsummert handler vårt forslag kun om
å be om en utredning, slik at vi kan se hvor det er muligheter til
å endre på importvernet. Vi frykter vel ikke en kompetansebasert
debatt? Finansdepartementet får tydeligvis ikke støtte fra sine egne
i Stortinget, og vi er takknemlige for at FrP støtter vårt forslag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Å hevde, som enkelte gjør, at vi foreslår å
ta bort eller kutte importvernet, er altså feil. Å påstå at dette
har beredskapsmessige konsekvenser, er ikke riktig.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007930">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [12:07:43]:</Navn> SV går imot å svekkja importvernet
for norsk jordbruk, slik Høgre og FrP legg opp til. Det er bra at
fleirtalet slår ring om importvernet her i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">SV vil ha auka norsk matproduksjon på lokale
ressursar. Me vil auka sjølvforsyningsgraden, for han er kritisk
låg allereie. Eit sterkt importvern er nødvendig for å få til det.
SV vil heller styrkja importvernet og fekk gjennomslag for det i
den førre stortingsperioden, gjennom å gå frå kronetoll til prosenttoll
på potet og enkelte grønsaker – og me vil vidare. Me vil ha prosenttoll
òg på fleire matvarer som me har gode føresetnader for å produsera
her heime. Det gjev ikkje meining å importera endå meir av sånne
matvarer viss målet er å kutta klimautslepp og tryggja norske arbeidsplassar
og norsk sjølvforsyning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg minner om at norsk næringsmiddelindustri
er vår største fastlandsindustri, målt i talet på arbeidsplassar,
og han er tett knytt til at matråvarene blir produserte her. Utkonkurrering
av norske matvarer vil difor ikkje berre ramma landbruket, men òg
industrien som er bygd på skuldrene til landbruket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Påstandane om at auka import vil føra til lågare
prisar for forbrukaren, stemmer heller ikkje. Prisane i butikken
blir i dag dikterte av dei tre dominerande daglegvarekjedene, og dei
tek dei prisane dei trur at fleirtalet av forbrukarane er villige
til å betala. Variasjonane i butikkprisar mellom ulike land med
identiske produksjonskostnader bekreftar dette. Det er altså ikkje
ein tydeleg samanheng mellom den prisen bonden får, og prisen forbrukaren
betaler.</A>
            <A Type="Minnrykk">Skal me sikra lågare matprisar i butikk og
meir rettferdige prisar for bonden, er det kjedemakta me må utfordra,
og det er SV klar for.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007932">
            <A>
              <Navn personID="MMIKRI">
Mímir Kristjánsson (R) [12:10:05]:</Navn> Her foregår det noe veldig
merkelig. Johannson-familien og Reitan-familien, som eier NorgesGruppen
og Rema, har til sammen en formue på 110 mrd. kr. Det er et helt
norsk forsvarsbudsjett. Så, på den andre siden, har man noen titusentalls
bønder rundt i dette landet som knapt har en bondeinntekt det er
mulig å leve av, som knapt har mulighet til å drive gården sin uten
å ha attåtnæringer. I denne situasjonen velger Høyre og Fremskrittspartiet
å legge skylden på den norske bonden for at maten i butikken er
så dyr. Det er den norske bonden som er skyld i at matprisene har
økt dobbelt så mye som de andre prisene i samfunnet de siste fem
årene. Det er noe absurd som foregår her – det at skylden for et
stort samfunnsproblem flyttes fra noen av samfunnets mektigste og
rikeste aktører over til en gruppe helt vanlige folk, som bare står
opp og prøver å gjøre en vanlig jobb. </A>
            <A Type="Minnrykk">Maten i Tyskland er dyrere enn maten i Polen,
men det er ikke toll mellom Tyskland og Polen. Maten er dyrere i
Tyskland enn den er i Polen fordi folk er rikere i Tyskland enn
de er i Polen. Det er ikke importvernet som gjør at det kan koste alt
mellom 15 og 30 kr å kjøpe en flaske med kullsyrevann på en butikk
i Norge. Det er ikke importvernet som skaper de problemene som vanlige
forbrukere møter i hverdagen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når Høyre og FrP ser for seg importvernet,
ser de for seg en berlinmur, men realiteten er at importvernet er
som en sveitserost som allerede har sluppet igjennom den berlinmuren.
Den er full av hull. Det er fullt av hull i det norske importvernet.
Det eneste man vil oppnå hvis man svekker importvernet, er å svekke
norsk landbruk og norsk beredskap, ikke å få ned prisene for norske
forbrukere, for konkurransen i dagligvaremarkedet tillater det ikke.
Jeg har aldri på denne talerstolen opplevd noe så næringsfiendtlig
som det FrP og Høyre kontinuerlig gjør når de prøver å svekke vilkårene
for norsk landbruk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Maten i Norge er dyr, og det er stor profitt
i dagligvarebransjen. Det er Rødt og hele denne salen nødt til å
gjøre noe med. Men det blir absurd å hevde at de pengene havner
i lomma på norske bønder, når man ser den vanvittige profitten som
er i dagligvare- og grossistleddet. Det er merkelig for meg at vi
har to partier her inne som bruker nærmest hver eneste unnskyldning
for ikke å snakke om det som er det reelle problemet i dagligvaremarkedet
og med matprisene, nemlig at de store dagligvarekjedene har så mye
makt. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007934">
            <A>
              <Navn personID="CTM">
Statsråd Cecilie Myrseth [12:13:19]:</Navn> Det at matvareprisene
har økt mye de siste årene, er krevende for mange. Derfor er arbeidet
med nettopp dette området viktig også for regjeringen, for det er
riktig at dagligvarebransjen domineres av få og store aktører, og
det er for vanskelig for nye aktører å etablere seg. Jeg deler bekymringen
for at konkurransen i dagligvarebransjen ikke er god nok. Derfor
jobber vi også kontinuerlig med ulike tiltak som er nødvendige for
å gjøre noe med det. Svak konkurranse i dagligvarebransjen kan også
bidra til at forbrukerne betaler mer for maten enn de må, og at
utvalget blir dårligere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Landbrukspolitikken skal også ivareta flere
hensyn og målsettinger som regjeringen mener er viktige, og det
er det bred politisk enighet om. Politikken sikrer avsetning for
norske jordbruksvarer og legger til rette for landbruk over hele landet,
og det er avgjørende for å sikre norsk matproduksjon, matsikkerhet
og ikke minst beredskap. Dette har også høy prioritet for regjeringen.
Det har det hatt hele veien, og det kommer også til å ha det framover. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen har iverksatt flere tiltak. Konkurransetilsynet
har fått økte bevilgninger. De har fått flere verktøy. Reglene om
markedsetterforskning trådte i kraft 1. juli i fjor. Det er en viktig
lov. Det er et viktig verktøy. Vi har gjort det enklere å få tilgang
til gode butikklokaler, og vi har også tatt grep for at håndhevingen
av loven om god handelsskikk skal bli mer effektiv. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeidet med konkurranse i dagligvarebransjen
er et kontinuerlig arbeid, og vi jobber også med flere tiltak. Vi kartlegger
f.eks. hvordan forbrukerne opplever prisinformasjonen og fordelsprogrammene
i dagligvarebutikkene. God prisinformasjon er viktig for å kunne
ta opplyste valg og for en velfungerende konkurranse. Vi har hatt
på høring forslag til endringer i loven om god handelsskikk. Regjeringen
vil ha et tydeligere regelverk og mer effektive forhandlinger. Konkurransetilsynet
har fått i oppdrag å gjennomføre nye undersøkelser av lønnsomhet
og marginer. Vi har også sendt på høring en utredning om at kravet
til regnskapsmessig og funksjonelt skille i dagligvarebransjen gir
mer åpenhet og mer effektivt tilsyn. </A>
            <A Type="Minnrykk">Igjen: Utfordringene i dagligvarebransjen er
komplekse, og det viser også bredden av de tiltakene som regjeringen
har gjort. Ett enkelt tiltak løser likevel ikke alle utfordringene. Det
å ha et kontinuerlig trykk og fokus på dette er utrolig viktig,
men jeg er også enig med representanten fra Rødt. Vi kan ikke legge
dette ansvaret på norske bønder. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:16:08]:</Navn> De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007936">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [12:16:24]:</Navn> Det er mye friske beskrivelser
her i debatten. Ifølge Ap er vel både Høyre og FrP uansvarlige –
takk for den. Det som er uansvarlig og direkte uetisk, er den politikken
som dagens regjering fronter. Jeg var så vidt innom det i stad.
I fjor gasset vi i hjel griser og destruerte ca. 30 000 ribbemåltider.
Smågris ble bare gasset og kastet. Det er uansvarlig, og det er
uryddig. Det som er enda mer spesielt, er at samtidig som vi gasser
i hjel, destruerer og kaster griser, importerer vi grisekjøtt fra
utlandet, for vi har for lite grisekjøtt i Norge. Det er helt uvirkelig at
det er mulig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Grisen er ett eksempel. Man kan ta høna som
et annet eksempel. I Sverige og Finland slakter de fortsatt høne,
og de selger høne. Men Mattilsynets, dvs. norske myndigheters, tolkning
av EUs regelverk er så firkantet og streng at vi har sluttet å slakte
høne i Norge. De blir også bare gasset og destruert. Det er uansvarlig,
det er uetisk, og det bidrar også til høyere matpriser. </A>
            <A Type="Minnrykk">Man kan også ta melka som eksempel. Jeg fikk
ikke svart i stad da landbruksministeren tok opp at det jeg sa om
melk, var feil. Det jeg sa om melk, er ikke feil, og det landbruksministeren
sa, er heller ikke feil, men de tiltakene han har gjennomført, vil
først få effekt om et par års tid. Det jeg utfordret ministeren
på, er at han må skille forholdstallet med tanke på vanlig, konvensjonell
melk og økologisk melk, slik at Rørosmeieriet kan få mer melk nå.
Forbrukerne og markedet vil ha mer sunn, god, norsk økologisk melk
fra Rørosmeieriet, men de får ikke tilgang på norsk melk fordi landbruksministeren
fører en uansvarlig og helt ulogisk, byråkratisk landbrukspolitikk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Man kan ta løken som enda et eksempel på uansvarlig håndtering
overfor norske næringsaktører. Så når Arbeiderpartiet påstår at
Høyre og FrP er uansvarlige, får de den i retur. Det er helt uvirkelig
at man skal endre rammevilkårene for en privat næringsaktør fra
én måned til en annen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er mye å ta tak i og rydde opp i, men det
Rødt sier, tar jeg aller sterkest avstand fra. Jeg kan ikke helt
fatte hvor Rødt har denne helt merkelige påstanden sin fra. Jeg
kan godt forsvare Høyre i samme slengen, men i hvert fall FrP. Vi
har da aldri sagt at vi skal ta bonden. Vi har da aldri sagt at
det er bondens skyld at maten er dyr. Vi har aldri ment at det er
bonden som er problemet. I forslaget som Høyre har lagt fram, som
vi er med og støtter, er det snakk om hele verdikjeden for mat,
fra a til å. Der inngår også vennene til Rødt i dagligvarekjedene.
De er også en del av den verdikjeden. Selvfølgelig må man også se
på hvordan man kan få lavere priser og økt konkurranse i hele kjeden,
inkludert dagligvarekjedene, og ikke ta bonden. Jeg kan ikke skjønne
hvor den påstanden kommer fra. Det er det frekkeste jeg har hørt
fra denne talerstolen noen gang.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:19:28]:</Navn> Presidenten
vil påpeke at uttrykket «frekkeste» kanskje ikke er å anse som veldig
god parlamentarisk språkbruk.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007938">
            <A>
              <Navn personID="NKS">
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:19:52]:</Navn> Det var noen
påstander fra representanten Johnsen her om matsvinn. Det er greit
å få fram litt fakta om dem som en del av denne saken – og også
hvordan det henger sammen med matpriser. Fra år 2000 og fram til
2022 økte matsvinnet fra jordbruket, men de to siste årene har det
skjedd en utvikling der matsvinnet faktisk går ned. Det er vi i
regjeringen veldig opptatt av, for god mat skal i magen og ikke
i søpla. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ikke bare går matsvinnet i jordbruket ned for
første gang på veldig mange år; vi har stått i bresjen for å få
innført en lov mot matsvinn. Den gikk FrP imot. Det var noen få
som ikke ønsket den – det var vel bare Høyre og FrP, så vidt jeg
vet. Heldigvis for norske forbrukere sa flertallet i Stortinget
at den skal vi ha, for da kan mat som tidligere ble kastet, f.eks.
heller bli redusert i pris og være til glede for deg og meg og alle
andre i Norge. Det er blitt veldig godt mottatt. Vi var trygge på at
det var et godt forslag, og det har det vist seg å være. Så når det
gjelder matsvinn, kan nok representanten Johnsen gå litt stillere
i dørene neste gang.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007940">
            <A>
              <Navn personID="MMIKRI">
Mímir Kristjánsson (R) [12:21:19]:</Navn> Hvis det forrige jeg sa,
var det frekkeste representanten Johnsen har hørt fra denne talerstolen,
skal det bli enda verre nå, for å si det sånn. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor man
har et inntrykk av at Høyre og FrP vil ta bonden. Altså: FrP er
et parti som stemmer mot jordbruksforhandlingene, som vil kutte
i alle jordbrukssubsidier, og som med en gang det kommer et forslag
om importvern og dagligvarepriser som gjør det mulig for dem å svekke
bonden, naturligvis kaster seg på. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt la før sommeren i fjor fram 44 forslag
i denne salen som ville begrense dagligvarebransjens makt. Ikke
ett – ikke ett – av de 44 forslagene klarte FrP å støtte. Ikke en
eneste av de 44 ulike måtene man kunne begrense dagligvarebransjens makt
på, var det mulig for FrP å støtte. Når det er et angrep på importvernet,
når det er et angrep på bonden, ja, da hiver FrP seg med, da slenger
FrP seg på, da er FrP interessert, da leter de etter muligheter.
Realiteten i hele denne debatten er at Høyre og Fremskrittspartiet
prøver å skape et inntrykk av at det er den norske bonden og det
norske importvernet som er skyld i at vi har så høye matvarepriser,
mens realiteten er at det er de store dagligvarekjedenes monopol
som er grunnen til at vi har så høye matvarepriser. Det er jo fristende
å spørre representanten Johnsen om hva han synes om at hans egen partileder
har vært lobbyist for Rema, eller spørre representanten Larsen om
hva han synes om at han i forrige periode satt her sammen med en
representant fra Høyre som også satt i styret til Rema mens hun
satt på Stortinget, og fikk 450 000 kr i årslønn for det mens hun
satt her – hva det samrøret egentlig har gjort med partiene Høyre
og Fremskrittspartiet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg føler meg veldig trygg på min påstand om
at Høyre og FrP er ute etter å ta den norske bonden. Hvis det er
noe som er frekt her, er det ikke at jeg påpeker det. Det frekke
er at når det går bønder på jobb hver eneste dag for å lage mat
i Norge, står det politikere her på talerstolen og snakker dem ned
og ødelegger deres yrke ved å fremme det som er direkte bondefiendtlig
politikk, som dette forslaget også er.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:23:43]:</Navn> Presidenten
synes det er fint med temperatur i debatten, men vil bare påpeke
at uttrykkene «frekk», «frekkas», «frekkeste» osv. tidligere er
påtalt som upassende parlamentarisk språkbruk, og det gjelder også
representanten Mímir Kristjánsson.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007942">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [12:24:09]:</Navn> Da prøver jeg meg på
friskt og freidig! Det var vel i hvert fall det siste innlegget
fra Rødt, kan jeg vel si.</A>
            <A Type="Minnrykk">Problemet med Rødt er at de misforstår fullstendig,
for den politikken de fører, har ført til at bonden har blitt bondefanget.
Bonden er helt kneblet, og både armer og bein er bundet. Bonden
er helt avhengig av staten, og det er bygd opp et regime med så
mye byråkrati, så mange reguleringer, så mange klimakrav og så mange
rapporteringskrav at bonden knapt får drevet med det han egentlig
skal drive med – å produsere mat. Vi i FrP vil slippe bonden fri,
vi vil deregulere mye av byråkratiet og gi bøndene næringsfrihet,
mens det Rødt står for, er mer næringsfiendtlighet. Bøndene er blitt
avhengige av staten. Det er ikke noen gunstig situasjon for norske
bønder og norsk landbruk, så jeg kjenner meg fortsatt ikke igjen
i den friske og freidige beskrivelsen fra Rødt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder matsvinn, må jeg si at jeg
er litt fascinert over landbruksministeren. Det er noe som heter
at angrep er det beste forsvar. Det var ikke noe angrep, slik sett,
fra ministeren, men det var et imponerende godt forsøk på en avledningsmanøver,
i stedet for å ta ansvar for at vi har et kvote- eller konsesjonsregime
som er så firkantet at en får ubalanse mellom hvor mange purker
en kan ha, hvor mange grisunger en får, og hvor mange griser en
grisebonde får lov å ha. En kan ikke styre det. Et dyr er jo ikke
en maskin, en kan ikke ha kontroll på hvor mange grisunger en får,
og så får en ubalanse der. I stedet for da å ha et fleksibelt system
som åpner for at de grisungene som vi har i Norge, kan bli fôret
opp og bli til god norsk, sunn ribbe, blir de gasset i hjel og destruert.
Å dra inn et eller annet forslag om matsvinn, om at vi skal kaste mindre
mat, som en slags bortforklaring eller for å vri fokuset bort fra
en meningsløs landbrukspolitikk, er en imponerende kreativ øvelse
fra landbruksministeren, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg
snakker om et konsesjonsregime som forhindrer mer matproduksjon.
Den grisen kunne blitt god mat. Det ville ført til at bonden kunne
tjent mer penger, noe jeg vet Rødt er veldig opptatt av, eller det
kunne ført til at prisen kunne gått ned per produsert enhet, og
forbrukeren ville fått litt billigere mat. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det samme gjelder høner. Hvis en først skal
snakke om matsvinn og late som en gjør en god jobb der, bør en i
hvert fall sørge for å instruere Mattilsynet om å tolke EU-regelverket
slik som de gjør i Sverige og Finland, for vi destruerer, kaster
og gasser i hjel millioner av høner i Norge. Da snakker vi ikke
bare om noen tusen – det var ikke så veldig mange griser, hvis det
er noen unnskyldning. For høner er det fast rutine, de blir gasset
i hjel og destruert. Det er ikke matsvinn vi snakker om, dette er
helt meningsløst dyreetisk, og det er meningsløst også landbrukspolitisk. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007944">
            <A>
              <Navn personID="ERLL">
Erlend Larsen (H) [12:27:07]:</Navn> Det er ingen som snakker ned
bonden. Kristjánsson forsøker å lage en konfliktlinje som ikke finnes.
Dersom han hadde lest sakspapirene, tror jeg helt sikkert han hadde
klart å utlede det derfra. Det er åpenbart en misforståelse blant
enkelte i denne salen, i hvert fall slik jeg oppfatter det. Redusert
importvern er en risiko for norske arbeidsplasser i matindustrien,
sa Fiskaa. Kristjánsson påstår at vi skylder på bonden. Det er absolutt helt
feil. Kristjánsson prøver å løfte de rike eierne av dagligvarekjedene,
som han påstår at vi vil beskytte, men de er like opptatt av importvern
som det bøndene er. Det er nettopp importvernet som hindrer Lidl
i å etablere seg i Norge. Det er importvernet som gjør at disse
tre kjedene kan få lov til å utøve sin makt alene, ved at utenlandske
eiere ikke får anledning til å etablere seg – det begrenser i hvert
fall deres muligheter. De to delene av matkjeden har like interesser
– bonden og dagligvarekjeden har like interesser av importvern.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er for importvern. Vi er blant dem som mener
at det er riktig, men at det går an å evaluere det fra tid til annen.
De som er mest opptatt av å ta bort importvernet, er først og fremst
kundene, men matindustrien er det også. Når det er matprodusenter,
kjøttprodusenter, som forteller at de tjener penger, men at det
er så utfordrende å få tak i kjøttråvarer at de vurderer å legge
ned, er det også skummelt for hele bransjen. Vi skal også være klar
over at matindustrien, som tross alt sysselsetter veldig mange,
har interesse av å gjøre det enklere med import.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som nevnt er det vi ute etter, å få utredet
importvernet for å se om det er muligheter for å justere noen grenser
her og der. Det er slik med utredninger at de vil vise det dersom
det er behov for å stramme inn. Det må man være innstilt på, og
det er vi også åpne for, ellers hadde man ikke tatt sjansen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:29:18]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1007946" voteringsDato="2026-02-26" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="4" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1007948" saksKartNr="5" sakID="105657">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 5</Uth> [12:29:23]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1007952">
              <A>Innstilling fra næringskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien,
Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om å endre forskrift om makspriser
for drosjebilkjøring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder
i alle kommuner <Uth Type="RETT">(Innst. 131 S (2025–2026), jf.
Dokument 8:46 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:29:44]:</Navn> Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007954">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [12:30:16]</Navn> (ordførar for saka): Denne
saka er fremja av Senterpartiet. Her har komiteen jobba konstruktivt
og godt, og me har klart å samla oss om ei innstilling der me føreslår
å endra forskrift om maksprisar for drosjebilkøyring, slik at øvre
grense for påslag for rullestol gjeld i samtlege kommunar i heile
landet. Endringa skal evaluerast etter to år for å sikra at drosjetilbodet
for rullestolbrukarar ikkje blir svekt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Bakgrunnen for denne endringa er at det i dag
er 37 kommunar – i hovudsak større bykommunar – som ikkje er omfatta
av forskrift om maksprisar for drosjekøyring. Desse unntaka er grunngjevne
i ei forventing om at marknaden i sentrale område regulerer seg
sjølv, men me ser at marknaden ikkje fungerer sånn for rullestoltilpassa
drosjar, fordi tilbodet er avgrensa, og at konkurranse då ikkje
pressar prisane ned. Unntaka fører difor til at rullestolbrukarar
i desse kommunane betalar betydeleg meir for drosjeturar enn dei
som blir omfatta av forskrifta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen er oppteken av at rullestolbrukarar
over heile landet skal ha eit likeverdig og føreseieleg tilbod når
dei bestiller drosje. For mange er ikkje drosje eit val i ein marknad, men
eit heilt nødvendig transportmiddel for å delta i arbeid, utdanning
og kvardagsliv.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norges Handikapforbund skriv i sitt innspel
at dei opplever urimelege ekstrakostnader i nokre kommunar, og at
det er viktig med likebehandling over heile landet. SV deler vurderinga
til Norges Handikapforbund av at dagens ordning er diskriminerande.
Store geografiske prisforskjellar undergrev prinsippet om likeverdige
tenester og er i strid med intensjonen bak maksimalprisforskrifta.</A>
            <A Type="Minnrykk">I eit rettferdig og demokratisk samfunn har
alle like moglegheiter og rettar til å leva eit fritt og sjølvstendig
liv. Mobilitet er ein føresetnad for deltaking i samfunnet, og tilgang
til transport er ein del av grunnleggjande velferd og ein føresetnad
for reell likestilling. Ei nasjonal regulering av dette påslaget
vil sikra likebehandling og gjera det meir føreseieleg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Likestillings- og diskrimineringsregelverket
slår òg fast at urimeleg høg pris for drosjetransport av personar
som sit i rullestol, kan utgjera ulovleg forskjellsbehandling. SV
meiner at eit nasjonalt påslagstak er forholdsmessig og eit nødvendig verkemiddel
for å sikra likebehandling, rettferdige prisar og eit fungerande
tilbod i heile landet. Eit nasjonalt regelverk vil gje rullestolbrukarar
tryggleik for at dei ikkje blir straffa økonomisk grunna bustad,
og samtidig styrkja tilliten til drosjenæringa.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007956">
            <A>
              <Navn personID="SOLVIT">
Solveig Vitanza (A) [12:33:26]:</Navn> For Arbeiderpartiet er det
å få delta i samfunnet en grunnleggende menneskerett. Det innebærer
også at man skal ha mulighet til å kunne reise og forflytte seg
slik man ønsker. Grupper som er særlig avhengige av drosjetransport,
skal ha tilgang til et likeverdig og rimelig drosjetilbud i hele
landet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har derfor støttet opp under intensjonen
bak dette representantforslaget som ble fremmet av Senterpartiet,
og jeg vil si meg enig med saksordføreren i at komiteen har behandlet
denne saken veldig godt. Vi i Arbeiderpartiet har i hvert fall ønsket
å være en pådriver for at vi skal fatte et godt vedtak som kan stå
seg over tid. Jeg føler at vi har et felles mål der vi mener at
mennesker med funksjonsnedsettelser skal få delta i samfunnet på
lik linje med andre, uavhengig av hvor de bor og hvor stor kommunen
deres er.</A>
            <A Type="Minnrykk">Makspriser på drosjebilkjøring skal nå endres
– etter voteringen i dag, selvfølgelig – slik at den øvre grensen
for påslag for rullestol skal gjelde i samtlige kommuner i hele
landet. Vi har sett en del uheldige eksempler der påslagene spriker
i stort omfang. Å sette makspris er et inngripende tiltak, og det
kan i ytterste tilfelle ha konsekvenser som fører til at færre ønsker
å investere i rullestoldrosjer, og at drosjetilbudet dermed svekkes.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette har vi hatt i bakhodet underveis i behandlingen,
og for å unngå slike utilsiktede konsekvenser har vi i Arbeiderpartiet
vært opptatt av at ordningen må evalueres etter en tid for å se
på hvilken effekt den har hatt i markedet. Det er viktig for oss
at denne justeringen i forskriften ikke bidrar til at drosjetilbudet
for rullestolbrukerne svekkes.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som sagt: Vi er opptatt av at alle skal likebehandles,
og jeg vil derfor også takke Norges Handikapforbund, som har engasjert
seg sterkt i saken og bidratt til at denne saken kommer til Stortinget.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007958">
            <A>
              <Navn personID="ERLL">
Erlend Larsen (H) [12:36:03]:</Navn> Likhet er en viktig verdi i
Norge. Dette er en verdi som ikke treffer mennesker med funksjonsbegrensninger
så godt som vi ønsker.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er lett å forstå at det oppleves urettferdig
med ulike tillegg for drosjer som er bygd for transport av rullestoler.
Det er fordyrende å bygge drosjer som er tilpasset rullestoler,
og det er rimelig at drosjeeierne får refundert noe av kostnadene. Avgiftssystemet
på bilene er fra statens side også i favør av å bygge om drosjer.
Rullestoltilpassede drosjer er fritatt fra engangsavgiften.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke ønskelig at påslaget for rullestolbrukere
er vesentlig høyere i de 37 kommunene hvor prisene ikke er regulert.
Derfor er vi del av en samlet komités innstilling.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig kan en slik forskriftsendring gi utilsiktede
konsekvenser. Maksimalpris er et inngripende virkemiddel som kan
gi uønskede utslag dersom prisnivået settes feil. Det vil f.eks.
være uheldig dersom forskriftsendringen fører til at antall drosjer
som tilpasses rullestol, fortsetter å falle. Det har vært en nedgang
i antall rullestoltilpassede biler siden 2014.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi mener derfor at det er lurt å evaluere endringene
etter to år.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007960">
            <A>
              <Navn personID="STILIL">
Stig Even Lillestøl (FrP) [12:37:24]:</Navn> Forskrifta om takstberekning
og maksprisar for drosjetransport skal i utgangspunktet gjelde for
heile landet, men det finst nokre unntak som har medført at enkelte
har opplevd urimelege ekstrakostnader i nokre kommunar. På bakgrunn
av dette har Norges Handikapforbund sendt innspel til Stortinget
om at det er viktig med likebehandling over heile landet. Med systemet
av i dag får vi dessverre uføreseielege vilkår i form av prissjokk,
som vi har sett enkelte eksempel på.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig at grupper som er særleg avhengige
av drosjetransport, har tilgang til eit godt og rimeleg drosjetilbod, men
makspris er på same tid eit svært inngripande tiltak som kan ha
negative verknader for både forbrukarar og dei som tilbyr den regulerte
tenesta. Dersom prisane blir sette på feil nivå, kan det bli mindre
attraktivt for drosjeselskap å investere i rullestoltilpassa drosjer,
bl.a. fordi det vil ta lengre tid å få dekt inn investeringa for
å tilpasse drosja.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med utgangspunkt i regelverket av i dag bør
Stortinget sørgje for reell tilgang til transport utan at ein får
skyhøge rekningar på den andre sida av ei kommunegrense, og for
at ordningar som TT-kort ikkje blir hòla ut av høge påslag i delar
av landet, eller at prising blir flytta over i andre takstledd.</A>
            <A Type="Minnrykk">FrP støttar å endre forskrifta om maksprisar
for drosjebilkøyring, samtidig som det må understrekast at ei forskriftsendring
må følgjast tett opp med tiltak som sikrar at tilgjengelegheita
av rullestoltilpassa drosjer ikkje blir dårlegare.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007962">
            <A>
              <Navn personID="CTM">
Statsråd Cecilie Myrseth [12:39:06]:</Navn> Regjeringen er opptatt
av at alle skal ha tilgang til et godt og rimelig drosjetilbud,
og det gjelder spesielt for grupper som er særlig avhengige av drosjetransport.
Det er viktig at de som er avhengige av drosjetransport, også beskyttes
mot diskriminering, f.eks. mot å måtte betale urimelig høye priser.</A>
            <A Type="Minnrykk">Maksimalpriser er et inngripende tiltak som
også kan ha negative konsekvenser, noe det har vært viktig for meg
å opplyse om. Om det maksimale påslaget settes for høyt, kan det føre
til at aktørene koordinerer sine priser rundt dette påslaget. Da
kan prisene for rullestolbrukere øke. Samtidig: Om det maksimale
påslaget settes for lavt, kan det føre til at drosjetilbudet til
rullestolbrukerne reduseres fordi tilbyderne ikke får dekket sine
kostnader. Det er bekymringer jeg er nødt til å ta på alvor.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er derfor opptatt av at dette gjøres skikkelig
når vi skal følge opp vedtaket Stortinget fatter i dag. At tiltaket
nå skal evalueres, er viktig både for å avdekke om tiltaket gir
de ønskede virkningene, og for å avdekke eventuelle problemer. En
evaluering gir også mulighet til å gjøre nødvendige justeringer
og redusere risikoen for uønskede konsekvenser.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig å si at regjeringen har tatt
flere grep for å bidra til et bedre drosjetilbud for grupper som
er særlig avhengige av drosjetransport. Regjeringen har fritatt
rullestoltilpassede drosjer for engangsavgiften. Undersøkelser viser
at det kan ha motvirket nedgangen i antall rullestoltilpassede biler. Regjeringen
har også innført krav om at drosjesentralene må ha en tilstrekkelig
andel tilknyttede drosjer tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre har regjeringen innført krav om at alle
sentralene skal ha en klageordning. Det innebærer bl.a. at kunder
kan klage til sentralen dersom de opplever å ha fått en urimelig
eller diskriminerende pris. Denne klageordningen vil være viktig
for å bidra til overholdelse av et maksimalt påslag også for rullestoltransport.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor avslutter jeg med det jeg startet med:
Regjeringen er opptatt av at alle skal ha god tilgang til et rimelig
drosjetilbud. Derfor har vi iverksatt flere tiltak for det, og det
arbeidet skal selvfølgelig fortsette.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:41:26]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1007964" voteringsDato="2026-02-26" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="5" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1007966" saksKartNr="6" sakID="105665">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 6</Uth> [12:41:38]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1007970">
              <A>Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid
Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap <Uth Type="RETT">(Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:41:38]:</Navn> Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007972">
            <A>
              <Navn personID="TRISUN">
Trine Lise Sundnes (A) [12:42:49]</Navn> (ordfører for saken): Jeg
har gleden av å legge fram Innst. 115 S for 2025–2026, fra utenriks-
og forsvarskomiteen. I representantforslaget bes regjeringen om
å sette i gang en offentlig utredning av konsekvensene av norsk
medlemskap i EU. Saken berører Norges plass i Europa, demokrati,
suverenitet, økonomi og sikkerhet. Komiteen har drøftet både det
politiske og det institusjonelle handlingsrommet Norge har i dag
gjennom EØS-avtalen og andre avtaler med EU. </A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteens flertall viser til at Norge allerede
i dag er tett integrert i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen,
Schengen-samarbeidet og en lang rekke andre avtaler. Flertallet
mener at dagens tilknytningsform har tjent Norge godt, og at det ikke
er behov for å sette i gang en ny, omfattende offentlig utredning
av norsk EU-medlemskap. Flertallet legger vekt på at det nylig er
gjennomført flere brede prosesser som behandler EU- og EØS-saker
på en måte som gir gode muligheter for politisk og offentlig debatt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det understrekes samtidig at det pågår et omfattende
og dynamisk arbeid i forvaltningen og i Stortinget med å følge utviklingen
i EU, fra sikkerhetspolitikk og energi til arbeidsliv, klima og
digitalisering. Flertallet mener dette arbeidet, kombinert med de
demokratiske prosessene vi har rundt EØS-saker, gir et godt kunnskapsgrunnlag
for norsk europapolitikk uten at det er nødvendig med en egen, ny
medlemskapsutredning. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ulike meninger i Stortinget om behovet
for en ny utredning av norsk EU-medlemskap. Et mindretall i komiteen støtter
representantforslaget og ønsker at regjeringen skal utrede medlemskapsspørsmålet
på nytt, nettopp for å gi et oppdatert og samlet kunnskapsgrunnlag
til befolkningen. Flertallet av partiene i komiteen innstiller likevel
på å avvise forslaget, og det er denne tilrådingen Stortinget nå
blir invitert til å slutte seg til. </A>
            <A Type="Minnrykk">La meg til slutt si noe om Arbeiderpartiets
syn, slik det kommer til uttrykk i våre merknader. Arbeiderpartiet
mener at Norges framtid ligger i et enda tettere og mer forpliktende samarbeid
med Europa. Vi er opptatt av at debatten om Norges forhold til EU
skal være åpen, kunnskapsbasert og levende, og vi er positive til
at denne saken bidrar til å løfte engasjementet om europapolitikken.
På områder som sikkerhets- og forsvarssamarbeid, energi, klima,
beredskap, teknologi og handel former EU i økende grad de rammebetingelser
Norge også må forholde seg til.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007974">
            <A>
              <Navn personID="PCF">
Peter Frølich (H) [12:46:13]:</Navn> Jeg vil takke saksordføreren
for arbeidet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Island nærmer seg en EU-avstemning nå. Statsministeren,
en sosialdemokrat, sa til Aftenposten for en uke eller to siden
at polarisering er en utfordring, men at hun ville svikte sitt ansvar
dersom hun ikke benyttet den muligheten hun nå ser åpne seg. </A>
            <A Type="Minnrykk">Kontrasten til sosialdemokratiske kollegaer
i regjering i Norge er ganske stor. Regjeringen har i behandlingen
av den saken vi har til behandling i dag, svart at det ikke vil
være hensiktsmessig å igangsette en utredning om EU-medlemskap på
det nåværende tidspunkt. Det er litt oppsiktsvekkende at vi har
en regjering som jeg tror innerst inne vet ufattelig godt hva som
er i Norges interesse. De sitter alene i regjering, men våger likevel
ikke å si dette høyt og tydelig. Da vil jeg si som statsministeren
på Island: Det er faktisk å svikte sitt ansvar å ikke i det minste
kunne se på de mulighetene som åpner seg. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når regjeringen ikke vil ta det ansvaret selv,
er det Stortingets ansvar i det minste å forsøke. Derfor vil Høyre
i dag stemme for både å utrede nærmere tilknytning til EUs forsvarssamarbeid
og å utrede konsekvensene av et mulig EU-medlemskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">I den tiden vi er inne i nå, burde det egentlig
være et ganske åpenbart vedtak, et minimum av hva vi bør kunne forvente,
og noe som kan gi en oppdatert og saklig EU-debatt. Det er noe Høyre
har etterlyst ganske lenge, helt tilbake til Eldring-utvalget. Det
var nesten litt absurd den gangen. Man skulle altså utrede alternativene
til EØS-avtalen, men ikke EU-medlemskap. I 2022 spurte Ine Eriksen
Søreide daværende næringsminister Vestre om hvorfor man gjorde det
slik. Hvis meningen var å få råd om hvordan norske interesser best kan
ivaretas i samarbeidet med EU, hvorfor nektet regjeringen da å utrede
hvilke konsekvenser et norsk EU-medlemskap ville kunne ha for nettopp
ivaretakelsen av norske interesser i samarbeid med EU? Det er et
høyst relevant spørsmål, men statsråd Jan Christian Vestres svar
den gangen var at det ville bli et veldig omfattende arbeid. </A>
            <A Type="Minnrykk">Selvfølgelig ville det bli omfattende. EU er
omfattende. Det er så omfattende at de kjøper to tredjedeler av
alt vi eksporterer, og omtrent alt som besluttes i EU, påvirker
oss på en eller annen måte. Integrasjonen og skjebnefellesskapet
er så omfattende at Høyre mener at unionen burde omfatte Norge også.
Men den ekstremt relevante debatten vi er inne i i vår tid, og som
vi som ansvarlige politikere burde tilrettelegge for, må altså,
til en viss grad, tas i blinde framover, uten oppdatert kunnskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar med det opp forslagene Høyre er med
på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [12:49:19]:</Navn> Representanten
Peter Frølich har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007976">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [12:49:31]:</Navn> Nyleg kom Oxfam med sin årlege
rapport. Der slår dei fast at forskjellane fortset å auka. Ulikskapen
mellom rike og fattige aukar både i verda og i Noreg, og milliardærane
er dessutan overrepresenterte i styrande organ. Framveksten av dei
store teknologigigantane fører til ytterlegare konsentrasjon av
makt. Demokratiet og den frie offentlegheita er under press, og
avmakta i befolkninga aukar. </A>
            <A Type="Minnrykk">Elitemakt og aukande avmakt blant folk flest
kan ikkje, etter SVs meining, møtast med å auka avstanden mellom
folk og avgjerder endå meir. SV går imot norsk medlemskap i EU. Den
traktatfesta marknadsliberalismen til EU, som òg ligg til grunn
for EØS-avtalen, er til hinder for demokratisk politisk styring
og fordeling i Noreg så vel som i Europa. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den geopolitiske situasjonen i Arktis er veldig
spent, og som eit lite land i nord er me avhengige av ein internasjonal rettsorden.
Når stormakter tek seg til rette og ikkje held seg til folkeretten
og suvereniteten til statar, blir verda farlegare. Er svaret på
dette ein norsk medlemskap i EU? Nei, tvert imot. SV har lenge åtvara
mot å gjera Noreg avhengig av USA. Truslane frå Trump mot eit alliert
land viser kor viktig dette er. Noreg bør heller søkja eit tettare
samarbeid med land som deler våre sikkerheitsinteresser. Det handlar
om låg spenning i nord, forsvar av suvereniteten vår og eit konsekvent
forsvar av folkeretten. Det er med dei nordiske og nord-europeiske nabolanda
me finn dette fellesskapet, ikkje i eit EU som sprikjer i alle retningar,
og som blir stadig meir dominert av ytre høgre. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er forsvar av norsk suverenitet og demokrati
som ligg til grunn for behovet for tettare forsvarssamarbeid med
våre naboland. Norsk medlemskap i EU vil føra oss i motsett retning
og overføra makt frå vår folkevalde forsamling og over til Brussel. </A>
            <A Type="Minnrykk">EU er heller ikkje noko forbilde viss me tenkjer
tryggleik i breiare forstand. EUs kjærleik til frihandel og marknadsliberalisme,
kombinert med høge energiprisar, har ført til avindustrialisering.
Det er ikkje ein politikk Noreg bør kopiera viss me ønskjer å vera
noko anna enn ein råvareleverandør. Noreg bør heller styrkja sin
industrielle ryggrad, og då er ein aktiv industripolitikk og kontroll
over krafta avgjerande. Dette sikrar me betre utanfor enn innanfor
EU. SV stemmer difor imot alle forslaga i saka.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Morten Stordalen</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Hovedinnlegg Id="i1007978">
            <A>
              <Navn personID="HGU">
Himanshu Gulati (FrP) [12:52:36]:</Navn> EU er Norges viktigste
politiske og økonomiske samarbeidspartner. Ikke minst for norsk
næringsliv er tilgangen til EUs indre marked av enorm betydning,
og det er derfor viktig at vi kjemper for å beholde og styrke det,
for å sikre at våre varer og tjenester har et marked, og for å ha
et godt samarbeid med Europa og EU. </A>
            <A Type="Minnrykk">Europa er mye mer enn EU. Vi er også med i
NATO. Det er omtrent 80 pst. av NATO-landene som nå er utenfor EU, også
europeiske land som Norge og Storbritannia, men EU er en ekstremt
viktig komponent i det. Vi ser at de samarbeidene som er viktige
for Norge, går noe på kryss og tvers og overlapper. EU er en viktig
del av det, men det er også mye samarbeid i Europa utenfor EU. </A>
            <A Type="Minnrykk">EU er ikke bare viktig for Norge; Norge er
også viktig for EU og Europa, ikke minst som energileverandør. Om
jeg ikke tar feil, går nå 90 pst. av vår gass til Europa, og etter
Russlands invasjon av Ukraina har Norge vært en solid, forutsigbar
og viktig energipartner for EU. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet er opptatt av at Norge skal
ha en god tilknytning til EU. Det mener vi at vi har gjennom EØS-avtalen.
Vi har også sett utfordringer den siste tiden med toll og annet,
som vi er nødt til å ta på alvor og løse, men vi mener i utgangspunktet
at EØS-avtalen er riktig tilknytning til EU for Norge. Det også
enkelte ting innenfor EU- og EØS-regelverket som vi mener er problematisk,
og som vi på riktig tidspunkt bør ta opp, ikke minst når det gjelder
trygdeeksport. </A>
            <A Type="Minnrykk">Slik vi ser det i dag, er det ikke noe stort
folkekrav om en EU-debatt. Vi mener derfor det ikke er behov for
en utredning om norsk EU-medlemskap, slik det foreslås i denne saken. Derfor
går vi imot forslaget.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007980">
            <A>
              <Navn personID="GP">
Geir Pollestad (Sp) [12:54:49]:</Navn> Noreg har sagt nei til EU-medlemskap
to gonger. Det var ikkje tilfeldige nei. Det var tydelege nei frå
eit folk som ville ta vare på folkestyret sitt, naturressursane
sine og retten til å forma si eiga framtid. Likevel ser me no ei
bølgje av EU-iver frå Venstre, Høgre og MDG. Dei brukar den urolege
situasjonen i verda som eit argument for å starta ein ny medlemskapsprosess
– som om meir makt til Brussel er svaret kvar gong verda vert meir utrygg. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet meiner det er feil medisin. Ja,
Europa står i ei krevjande tid, og tryggleik og samarbeid er viktigare
enn på lenge, men det betyr ikkje at løysinga er å melda Noreg inn
i ein union og gje frå seg styring over landbrukspolitikk, fiskeripolitikk,
energipolitikk og viktige delar av utanrikspolitikken. Senterpartiet
og eg meiner tvert imot at me i ei uroleg tid må halda fast ved
det som gjer oss robuste: nasjonal kontroll over naturressursane
våre, demokratisk styring gjennom Stortinget og eit levande folkestyre
der makta ligg nær folk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vart òg peika på tollsaka om ferrolegeringar.
Skal me bruka den saka som eit argument for å ofra suverenitet over landbruk,
fisk og energi? Senterpartiet meiner det er feil. Ein kan jo nokre
gonger føla på at EU-tilhengjarane leitar etter ei krise som er
stor nok til å pressa fram ein EU-debatt – ein EU-debatt dei har
ønskt seg lenge. Det er heller ikkje noko folkekrav om at Noreg
skal verta medlem av EU. På meiningsmålingane er det eit stort fleirtal
imot. Slik sett treffer desse partia folkestemninga dårleg. </A>
            <A Type="Minnrykk">Me treng samarbeid med Europa. Me skal vera
ein tett og påliteleg partnar, men samarbeid er ikkje det same som
medlemskap, og Europa er ikkje det same som EU. Det er fullt mogleg
å stå utanfor EU og samtidig vera ein sterk aktør i europeisk samarbeid.</A>
            <A Type="Minnrykk">For Senterpartiet handlar dette om meir enn
handel og institusjonelle løysingar. Det handlar om kven som skal
ta avgjerslene som formar kvardagen til folk i Noreg. Skal dei takast
her, av folkevalde som står til ansvar for norske veljarar, eller
skal dei takast i Brussel? Senterpartiet er ikkje i tvil. I ei uroleg
tid treng me meir nasjonal styring, ikkje mindre. Me treng å styrkja
folkestyret, ikkje flytta makt lenger vekk frå folk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Difor seier Senterpartiet i dag klart nei til
å starta ei utgreiing om norsk EU-medlemskap. Me står fast ved eit
viktig grunnleggjande prinsipp for Senterpartiet: Noreg skal styrast frå
Noreg.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007982">
            <A>
              <Navn personID="ARIHER">
Arild Hermstad (MDG) [12:57:54]:</Navn> I dag kunne vi sikret flertall
for en kunnskapsbasert EU-utredning for Norge. Om dette ene partiet
hadde stemt for, hadde vi altså fått den utredningen på bordet.
Så kan man si: Ja, men disse utredningene som kommer, endrer jo
ikke verden. Da har jeg lyst til å takke Senterpartiet for at man
fikk igjennom Eldring-utvalget i 2021 – at man fikk flertall for
å utrede alternativene til norsk EU-deltakelse. Det resulterte i
at man veldig tydelig fikk bevist at det er ekstremt lite lurt å
prøve å komme seg ut av EØS. Det finnes ingen gode alternativer
til den avtalen. Tvert imot – vi er nødt til å innføre flere av
EU-direktivene. Eldring-utvalget fikk jo aldri lov til å se på om
det er mulig å melde oss inn i EU, og hva det ville gitt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Hvis Arbeiderpartiet ikke hadde sagt at det
ikke var hensiktsmessig å gjøre dette i dag, kunne vi altså fått
en tilsvarende utredning. Mitt håp er at vi ville oppnådd noe av
det samme som vi oppnådde med Eldring-utvalget, nemlig at det hadde
blitt veldig vanskelig stadig vekk å komme og si at Norge skal ut
av EØS. Det er færre partier som mener det, og det er til og med
slik at av dem som mener det, er det færre partier som tør å snakke
om at de vil det. Det er nettopp det vi kunne oppnådd hvis vi hadde
hatt en kunnskapsbasert EU-debatt som ikke var basert på 1994-logikken,
men på den situasjonen vi lever i nå: et Russland som er mer aggressivt
enn noensinne, og et USA som er helt uforutsigbart og helt tydelig viser
at det er viktigere å snakke om Grønland og overta det enn å tenke
på hva som er bra for NATO-traktaten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er et kraftig varsko til oss om at vi må
ta inn over oss at samarbeid over landegrensene kommer til å bli
helt avgjørende for vår egen sikkerhet og vår egen trygghet, enten
det dreier seg om helse, digitale rettigheter eller miljø. Veldig mye
av det som gir et godt liv i Norge, bestemmes i Brussel og ikke
i Norge. Da kan man jo ty til floskler om at Norge ikke skal styres
fra Brussel, men fra Norge og fra Oslo, men man kunne også valgt
å ta inn over seg den kunnskapen som helt tydelig viser at EU er
på vei i en retning som vil gi mer sikkerhet for oss nordmenn i
framtiden. Da er det ikke spesielt gunstig ikke å være med i de
prosessene, ikke å delta, ikke å sitte i Parlamentet, ikke å ha
byråkrater i Kommisjonen eller ikke å ha egne kommissærer som kan
være med og påvirke politikken, men heller velge ikke å delta i
det demokratiske fellesskapet i EU. Vi burde i hvert fall kunne
utrede hva vi kunne fått igjen for å delta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er lei meg for at alle disse forslagene
i dag blir stemt ned, men jeg er helt sikker på at vi før eller
siden uansett er nødt til å ta denne debatten.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar herved opp resten av forslagene MDG
er med på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:01:01]:</Navn> Da har representanten
Arild Hermstad tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007984">
            <A>
              <Navn personID="JONSAY">
Jonas Andersen Sayed (KrF) [13:01:10]:</Navn> Vi lever i en urolig
tid med mange store utfordringer foran oss. Ingen av disse utfordringene
kan løses alene, og selvfølgelig må vi samarbeide tett med dem vi
deler verdier og interesser med. Her står samarbeid i Europa og
med EU i en særstilling. Norge har en nær tilknytning til EU, med
EØS-avtalen som hjørnestein. I tre tiår har EØS-avtalen tjent oss
godt. Den gir norsk næringsliv tilgang til 440 millioner mennesker
i EUs indre marked, som er vårt desidert viktigste eksportmarked. For
et lite land med en åpen økonomi er EØS-avtalen helt avgjørende
for verdiskapingen i norske bedrifter i hele landet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig er ikke EØS-avtalen perfekt, som vi
så i høst da EU besluttet å innføre minstepriser på norsk ferrolegeringsindustri.
Likevel: Som Eldring-utvalget slo fast, er det ikke realistisk å
tro at vi vil være bedre tjent med en reforhandlet avtale eller
alternativer som en sveitsisk handelsavtale. Det som derimot ville
vært konsekvensen, er enda større usikkerhet for tusenvis av norske
arbeidsplasser.</A>
            <A Type="Minnrykk">I en uperfekt og uforutsigbar verden er det
naivt å tro at et norsk EU-medlemskap alene vil løse de utfordringene
vi står overfor. Vi vet at en opprivende EU-debatt, som dette forslaget
indirekte handler om, samtidig i seg selv vil bidra til usikkerhet
og utrygghet for mange norske bedrifter, lokalsamfunn og enkeltmennesker.
Det er ikke mangel på kunnskap som gjør at et klart flertall av
befolkningen er motstander av et EU-medlemskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">For KrF handler vårt nei grunnleggende sett
om suverenitet og politisk handlefrihet de gangene våre interesser
ikke sammenfaller med Brussel, spesielt når det gjelder naturressursene
våre og viktigheten av å kunne ha en nasjonal landbruks- og fiskeripolitikk,
for å kunne opprettholde bosetting og matproduksjon i hele landet
og ha et minimumsnivå av matberedskap og selvforsørgelse av jordbruksprodukter.</A>
            <A Type="Minnrykk">EU vil heller aldri kunne erstatte NATO i norsk
sikkerhetstenkning. Vår viktigste allierte i Europa er Storbritannia, som
heller ikke er en del av EU. Det aller meste av den militære kapasiteten
i NATO kommer fra land utenfor unionen. Samtidig er det helt rett,
som det blir sagt, at EU de siste årene har tatt en større sikkerhetspolitisk
rolle og utvikler samarbeid med NATO på områder som militær mobilitet
og styrking av kapasiteten i europeisk forsvarsindustri. I denne
situasjonen har vi en gjensidig interesse av å samarbeide tettere.</A>
            <A Type="Minnrykk">I en urolig tid skal vi samarbeide mer, ikke
mindre, men vi skal gjøre det på en måte som ivaretar grunnleggende
norske interesser, samtidig som vi tar del i løsninger som styrker Europa.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007986">
            <A>
              <Navn personID="ABIR">
Abid Raja (V) [13:04:19]:</Navn> Vi i Venstre mener at norske interesser
ivaretas best gjennom et fullt norsk EU-medlemskap. Både verden
rundt oss og EU selv endrer seg raskt og grunnleggende, og muligheten
til å ivareta Norges interesser blir stadig mer krevende. EØS-avtalen
og de over 100 tilleggsavtalene er både et stadig viktigere og et
stadig mer utilstrekkelig rammeverk for Norges samarbeid med EU.
Kostnadene ved utenforskapet blir høyere og mer synlige.</A>
            <A Type="Minnrykk">En ny debatt om Norges tilknytningsform til
EU bør derfor være både fordomsfri og kunnskapsbasert, og den trenger et
nytt faktagrunnlag. Vi i Venstre mener at regjeringen hadde muligheten
til å framskaffe et slikt faktagrunnlag da den oppnevnte et offentlig
utvalg for å gjennomgå og vurdere erfaringene med EØS-samarbeidet
de siste ti årene, Eldring-utvalget. Mandatet omfattet også å se
på tilknytningsformen til Canada, Sveits og Storbritannia. I motsetning
til Norge er ingen av disse landene med i det indre markedet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Utvalgets konklusjon var tydelig på at det
ikke er noen andre aktuelle tilknytningsformer for Norge enn dagens
løsning med EØS-avtalen og de over 100 tilleggsavtalene, eller fullt
EU-medlemskap. Alenegang vil ha svært store negative konsekvenser
for Norges økonomi, næringsliv, beredskap og velferd. Dessverre
fikk ikke utvalget i mandat å se framover og ta opp i seg konsekvensene
for Norge av den kommende utviklingen i EU.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi i Venstre mener at regjeringen ikke trenger
et vedtak i Stortinget for å igangsette en offentlig utredning.
Regjeringen la i desember 2025 fram sin plan for Norge, hvor det
bl.a. står: «Regjeringen vil styrke samarbeidet med våre største handelspartnere,
og særlig EU (…)».</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil understreke at Norge står i en tid
der sikkerhet, økonomi og verdier utfordres på måter man ikke har
sett på flere tiår. Russlands angrepskrig mot Ukraina på den ene
siden og USAs demokratiske tilbakegang på den andre har endret Europas
sikkerhetspolitiske landskap fundamentalt. Amerikansk vilje til
å true til seg alliert territorium forverrer denne situasjonen.
Vi er av den oppfatning at samarbeid med venner, naboer, allierte
og likesinnede er et gode, og foretrekker tett samarbeid framfor
alenegang. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg viser også til at Island har startet en
EU-debatt. Folkeavstemning er varslet av statsministeren der, og
det er en reell mulighet for at man får et islandsk EU-medlemskap
innen relativt kort tid. Dette vil påvirke relevansen av EØS-avtalen, som
da bare vil bestå av Norge og Liechtenstein. Vil vi virkelig dette?</A>
            <A Type="Minnrykk">Da vi i Venstre samtidig erkjenner at det er
delte meninger om spørsmålet om EU-medlemskap i Norge, mener vi
det er riktig å innhente kunnskap for deretter å gjennomføre en bred,
kunnskapsbasert debatt, før man tar stilling til hvorvidt Norge
skal søke EU-medlemskap. Derfor har vi vært med på å fremme forslag
om utredning av norsk EU-medlemskap. Jeg ser fram til replikkveksling
med utenriksministeren for å høre hvorfor de ikke er for at man
i det minste skal utrede et norsk EU-medlemskap.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1007988">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:07:36]:</Navn> EØS-avtalen
er bærebjelken i Norges forhold til Europa. Avtalen har, som Eldring-utvalget
også har vist, tjent norske interesser svært godt og er i dag avgjørende
for både norsk næringsliv, norsk økonomi i sin brede alminnelighet
og nordmenn som ønsker å reise, studere og jobbe i Europa – altså
EØS-avtalen pluss de over 100 tilleggsavtalene vi har laget gjennom
de siste tre tiårene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig er jeg veldig tydelig på at vi står
i en geopolitisk situasjon som er dramatisk endret. Europas betydning
for oss har blitt enda større, enda viktigere. Det er enda viktigere
enn det var for oss å ha et sterkt europeisk samarbeid, og det er derfor
helt naturlig at vi diskuterer vårt forhold til Europa. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg ser tydelig i min jobb som utenriksminister
at selv om EØS har fungert godt, har vår tilknytningsform også sine
begrensninger. Det handler om at EU vokser i omfang, jobber på tvers
av sektorer og styrker sin geopolitiske posisjon gjennom nye virkemidler.
Stadig mer av politikkutviklingen i EU berører Norge direkte, selv
om den ikke treffes av EØS-samarbeidet. Dette har vært et poeng
jeg har framført både i utenrikspolitiske redegjørelser og i europapolitiske
redegjørelser, og vil fortsette å kommunisere også framover. Det
er ikke fordi EØS-avtalen ikke også har utvidet seg, men fordi EU-samarbeidet
dreier seg om så mye mer. Dette må vi ta inn over oss. </A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig er det ikke flertall i denne sal for
noen annen tilknytningsform, og det er et politisk faktum vi skal
forholde oss til. Det er også viktig for oss å understreke at regjeringens program,
det mandatet jeg har som utenriksminister, og det regjeringen ønsker
å gjøre, er å prioritere å ivareta norske interesser overfor EU
best mulig. Det betyr å forsvare, bevare og videreutvikle EØS-avtalen
og de andre avtalene og inngå flere avtaler når EU-samarbeidet utvider
seg. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det må gjøres nettopp på grunnlag av kunnskap,
og den kunnskapen prøver vi hele tiden å formidle gjennom både statsministerens
sikkerhetspolitiske redegjørelse, mine utenrikspolitiske redegjørelser,
bl.a. i neste uke, europapolitiske redegjørelser, det løpende arbeidet
i Europautvalget og i en rekke andre fora. Det er svært viktig at
vi forstår hva som skjer i Europa nå, og hva som skjer i verden,
som igjen påvirker Europa. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det å lage en spesifikk utredning om medlemskap
mener jeg er å starte i feil ende, for dette er et dypt politisk
spørsmål, og det har alltid vært diskutert og vil bli diskutert
som et grunnleggende politisk spørsmål. Vi har nettopp hatt Eldring-utvalget,
og rapporten er anbefalt lesning. Jeg tror det fortsatt er representanter
som med fordel kan studere den enda nøyere. Regjeringens svar er
at vi skal være EUs nærmeste og mest pålitelige partner. Dette er
i norsk interesse, det er det vi ønsker å bruke ressursene på nå.
Vi trenger ikke å utrede oss fram til det som er et grunnleggende
politisk spørsmål, men det å ha en debatt om Europa, det ønsker
jeg velkommen hver eneste dag.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:10:47]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1007990">
            <A>
              <Navn personID="ABIR">
Abid Raja (V) [13:10:57]:</Navn> Om jeg har forstått utenriksministeren
korrekt, er han i utgangspunktet ja-mann – for EU og kanskje også
potensielt for at Norge en dag fullt ut kan bli medlem av EU. Det
er iallfall slik jeg har tolket utenriksministeren.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så er spørsmålet, tatt i betraktning at det
er delte meninger om norsk EU-medlemskap både i denne salen og selvfølgelig
også der ute i befolkningen: Ville det ikke vært klokt å ta initiativ
til å starte en utredning av hvordan et norsk EU-medlemskap hadde
sett ut, slik at man fikk alle fakta på bordet, og at man også,
basert på de faktaene, kunne hatt en offentlig, godt opplyst debatt?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007992">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:11:45]:</Navn> Jeg vil først
understreke at jeg er veldig opptatt av en kunnskapsbasert og opplyst
debatt, og jeg mener at alt som kan bidra til det, i utgangspunktet
er positivt. Men det å sette i gang med en utredning om spørsmålet
om medlemskap tror jeg veldig fort vil bli oppfattet som et signal
om at det er den veien man nå skal, og det er altså etter min mening
et dypt politisk spørsmål. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har fra både 1972 og årene før det og 1994
og årene før det erfaring med hvordan dette utviklet seg som et
dypt politisk spørsmål i alle partier. Jeg mener at det er der det
hører hjemme, i det vanlige politiske ordskiftet, og at dette ikke er
en sak der man på en slags teknisk måte kan utrede seg fram til
det riktige svaret. Så det er egentlig en dyp tro på betydningen
av det opplyste ordskiftet som gjør at jeg mener at det ville være
en litt rar inngang akkurat nå. Men jeg vil bruke enhver anledning
til å bidra til – i den grad vi kan gjøre det fra Utenriksdepartementet
– en opplyst debatt om hva som skjer i Europa, og om hva som ligger
i vår tilknytningsform, både muligheter og begrensninger, og hvordan
vi kan utnytte den bedre.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007994">
            <A>
              <Navn personID="ABIR">
Abid Raja (V) [13:12:48]:</Navn> Normalt har vi jo tro på at slike
offentlige utredninger bidrar til å opplyse offentligheten på en
klok måte, altså at man får parkert de fordommene man eventuelt
har, eller de mytene man har. Det som ikke stemmer, blir på en måte
slått helt klart fast. For eksempel var det for bare noen minutter
siden en annen representant her oppe og snakket om at det vil være
å overgi suverenitet, at vi ikke lenger kommer til å være et fungerende
demokrati. Hvis man går til Sverige, Danmark eller Finland, våre
naboland, som er våre nærmeste allierte, og som vi deler et stort
kulturelt, tradisjonelt og religiøst fellesskap med, er det ingen
av dem som vil si at de har gitt fra seg sin suverenitet, at de
har sluttet å eksistere som et demokrati. En offentlig utredning
kan bl.a. bidra til å slå fast at det er skremselspropaganda. Utenriksministeren
har tidligere sagt at det ikke er riktig timing nå. Mitt spørsmål
er: Når vil det bli bedre timing, når Island i disse dager skal
starte en folkeavstemning og vi kommer til å bli igjen alene sammen
med Liechtenstein? Når vil det bli bedre timing enn akkurat nå?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007996">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:13:53]:</Navn> Mitt svar på
det er egentlig det samme: Jeg mener at dette er dypt politiske
spørsmål. Det har seg slik at jeg deler representanten Rajas vurdering
av de spørsmålene. Mange vil jo mene at Sverige, Danmark og Finland
har mer innflytelse på sin hverdag fordi de er med og bestemmer
de reglene som uansett gjelder for dem, men som vi da ikke er med
på å ha bestemmelse over. Det er et politisk utsagn, som vi faktisk
er enige om, men det er et politisk utsagn. Det er mer enn en slags
teknisk sannhet, for dette kan man vurdere fra flere ulike sider. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også mitt poeng, at det å forsøke å
sette dette bort til en slags komité som skal finne det riktige
svaret, ikke er svaret på et så dypt politisk spørsmål som dette.
Men jeg er veldig opptatt av å si at vi trenger all den kunnskap
vi kan få, og vi har mange kanaler for det. Allerede neste uke kommer jeg
tilbake med årets utenrikspolitiske redegjørelse. Der kommer jeg
til å si en del om nettopp dette, med invitasjon til en debatt som
vi kan ha her i salen på torsdag, som en av de første anledningene
til å gå videre inn i dybden av dette.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1007998">
            <A>
              <Navn personID="ABIR">
Abid Raja (V) [13:14:55]:</Navn> Jeg skulle gjerne etterlyst litt politisk
lederskap. Utenriksministeren sa at det ikke er et flertall på Stortinget
for dette. Høyre er for å utrede et EU-medlemskap, og jeg tror de
også er for et EU-medlemskap. MDG har jeg lest i samme lei, Venstre
også, og jeg tror at hvis Arbeiderpartiet hadde tatt det skrittet,
er det faktisk flertall på Stortinget for å utrede og eventuelt
også for å ta skrittet fullt ut. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil stille noe som kanskje er et litt politisk
spørsmål. Alt er jo politikk her, men dette er kanskje et litt mer
partipolitisk spørsmål: Det er ja-menn i denne regjeringen, og kanskje
ja-kvinner også, for den saks skyld – iallfall statsministeren,
finansministeren, utenriksministeren og helseministeren har jeg
lest sånn at de alle er ja-menn – og hvis alle de ja-mennene og
de ja-kvinnene som eventuelt også er med, hadde stått fram og sagt
at de nå svært gjerne vil starte denne debatten, har utenriksministeren
da troen på at man hadde bidratt til å flytte opinionen i retning
av at det faktisk kunne ha blitt et ja-flertall i befolkningen også?
Eller har man ikke troen på de evnene?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1008000">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:16:05]:</Navn> Jeg er opptatt
av politisk ledelse, og jeg er veldig opptatt av å si at vi er i
en krevende situasjon, mer krevende enn på veldig lenge. Gapet mellom
det vi er med på gjennom EØS – pluss 100 tilleggsavtaler – og EU,
er blitt større. Vi må jobbe hardere. Det er mitt svar på det i
den nåværende situasjonen, og det har jeg vært veldig tydelig på
over lengre tid. Jeg har også vært opptatt av å være ærlig om det
og å si at svaret på det er å stå opp for å forsvare EØS-avtalen
og videreutvikle samarbeidet med EU. </A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om vi nå skulle ha startet en prosess
mot medlemskap, så er det mange år fram. Vi har en rekke utfordringer
her og nå som må løses her og nå. Jeg er tilhenger av et politisk ordskifte.
Det er klart at enkeltpersoner betyr noe i politikken, men i mitt
parti, i hvert fall, møtes vi da til landsmøter og tenker over politikken.
Dette er en type spørsmål som – om det skulle bli aktuelt en dag
– ville kreve at man tok en stor partipolitisk behandling av det.
Det regner jeg også med gjelder andre partier i Norge, at det er
sånn man behandler så dype spørsmål, og ikke bare gjennom en slags
teknisk utredning.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1008002">
            <A>
              <Navn personID="ARIHER">
Arild Hermstad (MDG) [13:17:20]:</Navn> Til det siste vil jeg bare
si at vi i MDG hadde en veldig grundig prosess i partiet – vi diskuterte
dette og lagde vår egen kunnskapsbaserte prosess, som resulterte
i et veldig tydelig ja-flertall. Jeg kan anbefale flere partier
å følge den oppskriften hvis man er usikker på om man har det rette
standpunktet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Da jeg var i EU for noen uker siden, var det
helt tydelig at de byråkratene og politikerne vi møtte der, ikke
visste helt hva EØS var for noe – vi måtte alltid forklare det.
Når det kom nye politikere og byråkrater inn i komiteer og i Kommisjonen,
lurte de på hva dette EØS var. Situasjonen i Parlamentet og i rådsmøtene
er at det er 27 land som krangler, og de krangler ganske mye. De
er veldig uenige om ting, de lager politikk sammen – og når de er
ferdige, da er de ferdige. Det er ikke noe rom for å forhandle videre
med Liechtenstein, Island og Norge. Er dette en oppfatning som utenriksministeren
deler – at det er sånn det er?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1008004">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:18:24]:</Navn> Ja, det er
helt riktig, jeg deler den oppfatningen. Det er først og fremst
vi som kan EØS på rams, og det er derfor også hele tiden vår oppgave
å sørge for at også nye generasjoner av politikere i EU blir kjent
med, forstår og forholder seg til de reglene som gjelder i EØS.
Det er et daglig arbeid, og det er ingen tvil om at det er en kunnskap
som må opprettholdes, for de aller fleste disse menneskene ellers
møter i sin politikkutforming, er andre medlemmer. Vi har en litt
annen tilknytningsform. Vi er – ifølge oss selv, men mye mer interessant: ifølge
EU – det nærmeste utenforlandet til EU, men nettopp de utfordringene
har vi.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil gratulere MDG med en god prosess. Jeg
mener at det er veldig logisk for et grønt parti å innta samme standpunkt
som grønne partier ellers i Europa har: at man må ha mer europeisk
samarbeid. Det kan man da ta enten i form av et medlemskap eller
et i hvert fall tett og nært samarbeid. Jeg undres til stadighet
over dem som mener at man burde holde seg lenger unna EU av miljø-
og klimagrunner, når resten av verden ser til EU som et slags fyrtårn
i det praktiske arbeidet på dette feltet.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1008006">
            <A>
              <Navn personID="ARIHER">
Arild Hermstad (MDG) [13:19:31]:</Navn> Ja, det er fristende å dra
det litt videre og peke på den koalisjonen som både utenriksministeren
og jeg er en del av for å lage statsbudsjett. Det er også verdt
å merke seg at venstresiden i Norge er veldig forskjellig fra venstresiden
i Europa. Det inkluderer også det sosialdemokratiske Arbeiderpartiet,
som har veldig mange søsterpartier som er varme tilhengere av europeisk
samarbeid og mener at EU-land bør samarbeide mer. Ikke minst vil også
mye av det skje gjennom et nordisk samarbeid, som fort kan ende
med at Island også blir en del av EU.</A>
            <A Type="Minnrykk">Spørsmålet mitt er egentlig, for stadig vekk
hører vi at Norge skal være tett på prosessene – det som skjer i
EU, skal vi være tett på, og vi skal ha god dialog: Er det i prinsippet mulig
å være tett på når man ikke sitter i parlamentarikerforsamlingen,
når man ikke har byråkrater eller kommissærer fra Norge, og når
man heller ikke deltar i de ministerrådene hvor man til slutt blir
enige om den endelige politikken – «seal the deal»? Hvordan kan
man da egentlig være tett på gjennom EØS-avtalen? Er det i det hele
tatt mulig?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1008008">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:20:38]:</Navn> Dette er viktig,
og jeg er opptatt av å være ærlig i disse krevende spørsmålene.
Det er selvfølgelig slik at medlemsland har mer innflytelse enn
ikke-medlemsland – å si noe annet ville være meningsløst – men vi
jobber altså for å være så tett på som mulig. Den erfaringen vi
har bygget opp gjennom mange år, er at hvis man er tidlig inne i
prosesser, hvis man har gode ideer og kunnskapsbaserte innspill
og ikke minst velger sine slag, da kan man påvirke saker i en tidlig
fase og ganske like mot slutten. Det er nettopp det handlingsrommet
som Eldring-utvalget så forbilledlig drøfter, og som ofte blir misforstått
i Norge dit hen at når EU er ferdig, kan man velge fra en slags
meny hva man har lyst til å være med på. Det er ikke det avtalen
sier. Det skal være et felles regelverk i Europa, men man har altså
muligheten hvis man kjenner sin besøkelsestid tidligere i prosessen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det krever en særegen form for kompetanse,
og den vil jeg også si at Norge, ved både Utenriksdepartementet
og mange andre departementer, har utviklet for å ha den tilknytningsformen
vi har valgt – med de ulemper og fordeler den måtte innebære.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1008010">
            <A>
              <Navn personID="ARIHER">
Arild Hermstad (MDG) [13:21:42]:</Navn> Det som også skjer når EU
har sine prosesser, er at de politiske prosessene starter tidlig.
Man drar hjem til sine hjemland, de respektive partiene drøfter
politikken i sine partigrupper, og man får en debatt om det som
skal skje, f.eks. i energipolitikken. Den debatten vi har her hjemme,
kommer kanskje 15 år etter at EU-land har diskutert. Nå er det fortsatt
en del direktiver fra den fjerde energimarkedspakken som ligger
i skuffen, mens EU sitter og diskuterer en sjette. Det betyr at
vi er ganske akterutseilt i den politiske debatten som utenriksministeren
og jeg ønsker, og det betyr også at vi henger etter i virkelighetsoppfatningen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Da vi var i Brussel for noen uker siden, var
de viktigste spørsmålene til EU fra både Høyre, Arbeiderpartiet
og flere andre partier hvorfor de har dette Arktis-moratoriet og
ikke vil lete etter olje og gass i Arktis. Det er umulig for Norge
å forstå det, for vi har ikke deltatt i diskusjonen EU har om hvordan
vi skal komme oss ut av fossilalderen og inn i den fornybare tidsalderen.
Er det en virkelighetsoppfatning som også utenriksministeren deler?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1008012">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:22:51]:</Navn> Nettopp EUs
nye arktiske strategi er et godt eksempel på hvordan man kan påvirke
prosessene. Her har vi meldt oss på tidlig og snakket med dem vi
finner, både i Kommisjonen, i Parlamentet og i Rådet, som er opptatt
av arktiske spørsmål, som nå er veldig høyt på dagsordenen. Her
har vi åpenbart kompetanse: Vi bor i Arktis og har jobbet med arktiske
problemstillinger om både klima og miljø, men også med sikkerhetspolitiske,
utenrikspolitiske og befolkningspolitiske spørsmål knyttet til Arktis,
og vi kommer med innspill. Jeg er ganske optimistisk om at vi denne
gangen vil ha mer gjennomslag. Blant annet var Kaja Kallas, EUs
utenrikssjef, i Nord-Norge sammen med meg for kort tid siden og
hadde en grundig gjennomgang av dette. Hvis vi sier at her er vi
relevante for dere i EU, og vi har kunnskap å bringe til torgs,
da kan man påvirke.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig vil jeg alltid være enig i at det
er klart at medlemsland har en annen form for innflytelse, men de
har jo da valgt hele pakken.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:23:51]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
            <A Type="Minnrykk">De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1008014">
            <A>
              <Navn personID="TRISUN">
Trine Lise Sundnes (A) [13:24:06]:</Navn> Vårt samarbeid med EU
er svært viktig. Norge står midt i en hverdag preget av høye renter,
dyrere mat, klimarisiko og en urolig sikkerhetssituasjon. I bakgrunnen
av dette står EU og fatter beslutninger som treffer oss, enten vi
liker det eller ikke. </A>
            <A Type="Minnrykk">I Arbeiderpartiet er vi opptatt av at debatten
om Norges forhold til EU skal være åpen, kunnskapsbasert og levende, og
vi er opptatt av å bidra til dette for å løfte engasjementet om
norsk europapolitikk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er fortsatt behov for systematisk og bred
kunnskapsutvikling om konsekvensene av EUs politikk for Norge, og om
hvordan norske interesser best ivaretas. Dette gjelder særlig på
områder som sikkerhets- og forsvarssamarbeid, energi, klima, beredskap,
teknologi og handel, der EU i økende grad former de rammebetingelsene
Norge må forholde seg til. Derfor mener Arbeiderpartiets medlemmer
i komiteen at regjeringen bør videreutvikle det eksisterende kunnskapsgrunnlaget
om Norges europapolitikk, bl.a. gjennom styrket utredningskapasitet
i forvaltningen, tett samarbeid med forskningsmiljøer og forbedret
åpenhet og dialog med Stortinget og sivilsamfunnet. Slike tiltak
vil gi alle lag av befolkningen et bredere grunnlag for å vurdere
norsk europapolitikk og tilknytningsformer over tid, uten at man
beslutter en egen isolert utredning av norsk EU-medlemskap. Derfor
står Arbeiderpartiet bak flertallets forslag om å avvise representantforslaget,
samtidig som vi vil fortsette å arbeide for et sterkere og mer kunnskapsbasert
norsk samarbeid med EU, og vi bidrar mer enn gjerne i det ordskiftet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:25:40]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1008016" voteringsDato="2026-03-03" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="6" />
        </Sak>
        <Interpellasjon Id="i1008018" saksKartNr="7" sakID="106426">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 7</Uth> [13:26:21]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1008022">
              <A>Interpellasjon fra representanten
Kamzy Gunaratnam til utenriksministeren: </A>
              <A>«For litt over ett år siden ble det avholdt valg på Sri Lanka.
Valget ble møtt med forsiktig optimisme internasjonalt, særlig knyttet
til den nye regjeringens antikorrupsjonslinje og signaler om politisk
kursendring etter år med borgerkrig, økonomisk kollaps og svekket
tillit. Samtidig er det grunn til å spørre om varslede endringer
omsettes i handling. Det rapporteres fortsatt om riving av hinduistiske templer,
etablering av buddhistiske strukturer i tamilske områder, nye funn
av massegraver og vedvarende militær kontroll i nord og øst. </A>
              <A>Hvilke løfter ble gitt av den singalesiske regjeringen overfor
egen befolkning og det internasjonale samfunnet, og i hvilken grad
følges disse opp, hvordan vurderer Arbeiderparti-regjeringen dagens
menneskerettssituasjon på Sri Lanka, og hvilke konkrete virkemidler
vil Norge bruke for ansvarliggjøring, demilitarisering og beskyttelse
av etniske og religiøse minoriteter?»</A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Hovedinnlegg Id="i1008024">
            <A>
              <Navn personID="KAMGUN">
Kamzy Gunaratnam (A) [13:27:31]:</Navn> Jeg ble født på et krigsherjet
Sri Lanka i 1988. Min mor gjemte seg høygravid i templer og på skoler
hver gang flyalarmen gikk, med meg i magen. Jeg ble født, min lillebror
ble født, og livet førte oss til trygge Norge – først til Hammerfest,
senere til Oslo.</A>
            <A Type="Minnrykk">Borgerkrigen tok slutt i mai 2009, men når
en krig avsluttes, betyr det ikke nødvendigvis at det samme skjer
med konflikten. I sluttfasen fantes det ingen trygge steder. Sivile
søkte tilflukt i områder som formelt ble omtalt som «trygge soner», men
hvor granater fortsatt traff. Sykehus, skoler og religiøse bygg
ble ikke lenger opplevd som beskyttelse, men som risikosoner. Tamiler
og muslimer opplevde en brutalitet som Stortinget, over flere år
og på tvers av partier, har vært enige om må undersøkes av uavhengige
aktører – fordi sannheten må fram. Det er et ønske fremmet av mange
land, men aldri fullt ut tillatt av Sri Lankas myndigheter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fortiden preger fortsatt nåtiden – helt konkret.
Under anleggsarbeid i Chemmani-området i Jaffna ble menneskelige levninger
avdekket. Det var ikke bare enkeltfunn, men massegraver med levninger
etter voksne, unge, barn, ja til og med spedbarn. Mennesker som
en gang hadde navn, familier og liv, var redusert til anonyme rester
under jorden.</A>
            <A Type="Minnrykk">Chemmani er ikke et tilfeldig sted. Området
har i flere tiår vært knyttet til saker om tvungne forsvinninger:
foreldre som aldri fikk begrave sine barn, barn som vokste opp uten
å vite hva som skjedde med deres foreldre. Dette er uavklarte skjebner,
dette er familier som fortsatt venter på svar.</A>
            <A Type="Minnrykk">FNs høykommissær for menneskerettigheter har
møtt familier til savnede, foreldre, ektefeller, barn – mennesker
som fortsatt stiller de samme spørsmålene: Hva skjedde? Hvor ble de
av? Hvorfor fikk vi aldri vite?</A>
            <A Type="Minnrykk">Kriger avsluttes ikke bare når våpnene stilner.
De avsluttes først når samfunn lykkes med rettferdighet og ansvarliggjøring. </A>
            <A Type="Minnrykk">Disse utfordringene handler ikke bare om fortiden.
Terrorangrepene i påsken 2019 er ett eksempel. Kirker og en rekke
andre bygninger ble bombet – mennesker i bønn, mennesker på jobb,
mennesker midt i hverdagen. Liv ble revet bort på sekunder, familier
ødelagt, et helt land traumatisert. </A>
            <A Type="Minnrykk">Årene etter har vært preget av alvorlige spørsmål
om etterretning, ansvar og politisk håndtering. Så sent som i går
ble landets tidligere etterretningssjef arrestert i forbindelse
med etterforskningen – for potensiell medvirkning. Dette understreker
at rettssikkerhet og institusjonell tillit fortsatt er høyst levende
spørsmål på Sri Lanka.</A>
            <A Type="Minnrykk">Grunnleggende rettigheter utfordres fortsatt.
Homofili er fremdeles kriminalisert under lovgivning fra kolonitiden.
For mange betyr ikke dette bare lover på papiret, det betyr frykt for
å bli avslørt, frykt for å bli arrestert, frykt for å bli utstøtt. Abortlovgivningen
er blant de mest restriktive i regionen. Tilgang til prevensjon
er ujevn. Dette påvirker kvinners helse, kvinners autonomi og kvinners
livsvalg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner
har dokumentert riving av hinduistiske templer i nord og øst. Dette handler
ikke bare om bygninger, det handler om steder hvor mennesker har
bedt, sørget og feiret i generasjoner – om historie, identitet,
kultur og arv som slettes, rett foran øynene på oss.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sri Lanka er et land med store muligheter,
men varig stabilitet kan ikke bygges dersom store deler av befolkningen opplever
at rettferdighet, rettigheter og rettssikkerhet forblir uavklart.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norge er et lite land, men med lang tradisjon
for internasjonalt engasjement – fordi vi vet at demokrati og menneskerettigheter
ikke er geografisk begrenset. Derfor er det legitimt å stille spørsmålene:
Hvilke reformløfter ble gitt av den srilankiske regjeringen etter
valget? Hvordan vurderer vi utviklingen i menneskerettighetssituasjonen,
sett i lys av de løftene som ble gitt? Hvilke virkemidler kan Norge
bidra med for å støtte rettsstat, stabilitet og forsoning?</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette handler ikke om å peke finger. Det handler
om å være konsekvent i forsvaret av universelle rettigheter, uavhengig
av om man bor i Oslo, Jaffna eller Hammerfest.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1008026">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:32:31]:</Navn> La meg først
rette en varm takk til representanten Gunaratnam for å ta opp dette
viktige spørsmålet. Det er jo veldig mange mennesker i Norge med
røtter på Sri Lanka. Mange nordmenn kjenner godt til Sri Lanka,
og Norge har vært engasjert. Det er veldig riktig og naturlig at
vi diskuterer utviklingen på Sri Lanka her i Stortinget gjennom
denne interpellasjonen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sri Lankas president, Dissanayake, med sin
venstreorienterte koalisjon, National People’s Power, vant valget
høsten 2024 med bred støtte, også i nord og nordøst i landet, områder som
tradisjonelt har stemt på lokale partier. Det var altså en bred
koalisjon som vant valget, med løfter om en ny politikk. I valgkampen
kom løfter om en mer rettferdig økonomisk politikk og å ta tak i
mange langvarige menneskerettighetsutfordringer som ikke har vært
tilstrekkelig adressert. Over ett år etter valget er det en gryende
utålmodighet i befolkningen om både innfrielse av valgløfter og
viktige reformer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Antikorrupsjon var et viktig krav under de
store protestene i 2022 og sto sentralt i valgkampen som ledet fram
til dette valget, et valg som på mange måter også var et oppgjør
med tradisjonelle partier, dominert av familier som veldig ofte
har byttet på makten i srilankisk politikk. Dissanayake-regjeringen
har introdusert ny korrupsjonslovgivning, og flere profilerte politikere
og tjenestemenn har faktisk blitt arrestert siden 2024. </A>
            <A Type="Minnrykk">Valgkampløfter om opphevelse av den kontroversielle antiterrorloven,
PTA, lar imidlertid vente på seg. Loven, som fortsatt er på plass,
gir vide fullmakter som har blitt misbrukt til å slå ned på menneskerettighetsforkjempere
og politiske aktivister. Regjeringen sier at et nytt lovforslag
er forestående, men opposisjonen frykter at problematiske aspekter
med antiterrorloven vil videreføres. </A>
            <A Type="Minnrykk">I likhet med tidligere presidenter har president
Dissanayake så langt ikke fremmet tiltak for å ansvarliggjøre folk
etter omfattende menneskerettighetsbrudd begått under borgerkrigen.
Vi skal huske at dette var en borgerkrig som varte i et kvart århundre.
Det var en svært blodig borgerkrig mellom regjeringen og de separatistiske
tamiltigrene med veldig mange ofre – både folk som ble drept og
skadet, og også store og mange sår på folks sinn.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norge legger vekt på å fortsette dialogen med
srilankiske myndigheter om deres arbeid for forsoning, overgangsjustis og
menneskerettigheter. Selv om Sri Lanka er et flerkulturelt samfunn,
opplever kristne, muslimer og hinduer jevnlig diskriminering, trakassering
og til dels også vold. Vår ambassade i New Delhi besøker Sri Lanka
jevnlig og opprettholder tett kontakt på politisk nivå, og også
med sivilsamfunnsorganisasjoner og andre relevante aktører. Menneskerettighetssituasjonen
reises med myndighetene, og vi henter innspill fra diasporamiljøer,
interreligiøse nettverk og andre initiativer som fremmer fred, forsoning
og menneskerettigheter på Sri Lanka. Blant annet ved å støtte Menneskerettighetsfondet
har Norge styrket arbeidet til lokale menneskerettighetsforkjempere
i deres innsats for å dokumentere brudd og for å gi juridisk bistand.
Norge støtter også tiltak for å bekjempe straffrihet og for å få
bedre tilgang til rettssystemet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Norge har konsistent støttet resolusjoner om
Sri Lanka fra FNs menneskerettighetsråd, som for øvrig møtes i disse dager.
Det er behov for å fortsette forsoningsarbeidet etter borgerkrigen,
spore opp forsvunne og sikre overgangsjustis. Det er også viktig
å sikre minoritetenes rettigheter og representasjon, inkludert på
lokalt nivå og på provinsnivå. Dette må være et inkluderende arbeid.
Vi forsøker å fremme ansvarlighet, rettferdighet og reell forsoning,
inkludert som medforslagsstiller til den siste resolusjonen om dette,
i oktober 2025. Utenriksdepartementets statssekretær, Andreas Kravik,
skal besøke Sri Lanka neste uke, og det legges opp til et bredt
program med bl.a. flere møter på politisk nivå. Alle de temaene
jeg nå har berørt her, vil også være en naturlig del av hans program. </A>
            <A Type="Minnrykk">Norge har et godt forhold til Sri Lanka, også
etter nedleggelsen av ambassaden i 2023. Vi har et utviklingssamarbeid som
består av en portefølje som inkluderer faglig samarbeid innenfor
fiskerisektoren, jobbskaping, næringsutvikling, styresett, demokrati,
forsoning og likestilling. Innsatsen her går også til de tidligere
krigsherjede områdene i nord og nordøst, der storparten av den norsk-srilankiske
diasporaen har sin herkomst. Det norske avtrykket er selvfølgelig
lavere enn da vi hadde en stedlig ambassade, men vi gjør det vi
kan for å sørge for å være til stede. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil til slutt si at vi var veldig tidlig
ute i forbindelse med syklonen Ditwah, som rammet landet i november,
og bidro bl.a. med 20 mill. kr i humanitær støtte til Sri Lanka.
Det er midler som har gått til Røde Kors-bevegelsen og FN-systemet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1008028">
            <A>
              <Navn personID="KAMGUN">
Kamzy Gunaratnam (A) [13:37:50]:</Navn> Tusen takk til utenriksministeren
for svaret.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har en veldig stor norsk-tamilsk gruppe
i Norge – en ganske hardtarbeidende gruppe, om jeg kan legge til
det – og de følger med på debatten i dag. Som utenriksminister i
Norge kan han ikke fortelle den srilankiske regjeringen hva den
skal gjøre, men etterlysningen i sivilsamfunnet er å vise at norske myndigheter
følger med på uretten som skjer på Sri Lanka. Hva ønsker utenriksministeren
å kommunisere til alle dem som følger med på debatten her i dag?</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1008030">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:38:40]:</Navn> Jeg vil da
bruke anledningen til å sende en hilsen til alle av srilankisk herkomst,
tamiler og andre, som følger denne debatten og som naturligvis er
engasjert i disse spørsmålene, ved å si at Norge er til stede. Min
statssekretær reiser dit i neste uke, og han vil igjen ta opp disse
spørsmålene. Det er selvfølgelig slik at srilankisk politikk bestemmes
på Sri Lanka, men samtidig er det slik at med vårt langvarige engasjement
for og i det landet, og det forhold at det er mange av srilankisk
herkomst i vårt land, er vi opptatt av disse spørsmålene. Vi ønsker
å gi råd, vi ønsker å uttrykke forventninger, vi ønsker å støtte
opp om sivilsamfunnet, og vi ønsker også en politisk utvikling som
gjør at landet igjen kan forenes og forsones og se framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Siden jeg er noen år eldre enn representanten
Gunaratnam, kan jeg si at jeg husker at man før borgerkrigene snakket om
Sri Lanka som et av de mest lovende utviklingslandene. De hadde
en veldig høy «human development index», det var et land som var
kommet langt, men som dessverre ble revet i stykker av en brutal
borgerkrig og mistet det som ellers kunne ha vært mange gode år.
Det er en god påminnelse om alvoret i at man ikke klarer å løse
den typen interetniske og interreligiøse spørsmål på andre måter,
og man kan da dele erfaringer vi har samlet fra mange andre fredsprosesser
om hvordan man gjør det, bl.a. med tanke på overgangsjustis. Det
kan skje enten i form av et rettsoppgjør eller en sannhetskommisjon,
eller et forsøk på å komme fram til en form for enighet om hva som en
gang skjedde. Det er ofte bra i seg selv, men også bra for at et
land kan se framover mot en mer samlet framtid.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi tenker på dere som følger med med særlig
interesse for Sri Lanka, og vi kommer til å fortsette vårt arbeid
langs de linjer jeg trakk opp i mitt hovedsvar.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1008032">
            <A>
              <Navn personID="LAVLYN">
Lavrans Lyngstad (A) [13:40:52]:</Navn> Selv om borgerkrigen fikk
en blodig slutt i 2009, betyr ikke det at 30 år med brutal krigføring
mot den tamilske og muslimske befolkningen er borte, heller ikke
den systematiske diskrimineringen i tiårene før borgerkrigen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Bomber, granater, fordrivelse, drap, vold,
mishandling og seksuell vold forsvinner ikke. I borgerkrigen ble
seksuell vold brukt som våpen. Kvinner ble voldtatt systematisk, menn
ble lemlestet – og alle andre grusomheter man kan tenke seg mot
uskyldige mennesker, sivile, våre medmennesker. Hele samfunn ble
undertrykt gjennom skam og frykt for seksuell vold.</A>
            <A Type="Minnrykk">I en ny FN-rapport fra januar sier en overlevende
det sånn: Vi har lært å leve med at vi aldri vil få oppleve rettferdighet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ville noen av oss i denne salen akseptert det
for oss selv, våre venner eller vår familie? Se for deg at du ble
voldtatt av naboene dine. Familiemedlemmene dine er skutt, uten
mening, uten skyld, og en dag er krigen over, men ingenting er annerledes.
Du har de samme sårene, de samme traumene og de samme naboene. Du
har et rettssystem og en regjering som ikke bryr seg om det du ble
utsatt for. Du har skammen, fortapelsen og frykten. Det forsvinner
aldri.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sri Lanka har en regjering som har lovet reform
for samfunnet generelt og for tamilene spesielt. Fortsatt er det
rungende stillhet når FN-rapporter slår fast manglende rettferdighet
for ofrene gang på gang. Det virker for mange som om de ikke bryr
seg.</A>
            <A Type="Minnrykk">På 1980-tallet fikk vi i Finnmark 700 nye tamilske
venner, som bosatte seg langs kysten og holdt liv i fileteringsfabrikkene.
De fleste endte senere opp i varmere strøk, etter at fileteringsindustrien
gikk den veien den gikk. Men mange av dem savner familiemedlemmer.
De savner svar – akkurat som dem som ble igjen på Sri Lanka.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg håper utenriksministeren ser hvor mye vi
bryr oss. Vi vet hvor viktig forsoning er, og fra sannhets- og forsoningskommisjonens
arbeid kjenner vi til hvor mye skam og frykt kan ødelegge for et
folk. Får de ikke sannheten, kan livet aldri gå videre – ikke egentlig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har ikke glemt Sri Lanka.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1008034">
            <A>
              <Navn personID="HGU">
Himanshu Gulati (FrP) [13:43:41]:</Navn> Jeg vil gi representanten
Gunaratnam ros for å ta opp et viktig spørsmål. Det er sterkt å
høre på hennes egen historie, som dessverre ikke er unik. Som det
ble nevnt her, har vi en stor srilankisk diaspora og en stor tamilsk
diaspora i Norge, som jeg er sikker på også følger med og setter
pris på denne debatten.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vi så på Sri Lanka, var nok en av de mest
brutale konfliktene i nyere tid, mellom singalesere og tamiler,
hvor det også ble begått stor urettferdighet og overgrep mot ikke
minst tamiler, indere og mange minoriteter. Det at man har klart
å komme videre fra det til en velfungerende nasjon i harmoni – til
tross for at den ikke er perfekt, det er fortsatt en lang vei å gå
– er bra for verden, det er bra for dem som bor på Sri Lanka, og
det er bra at man følger med og sørger for at den opprettholdes.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så har vi den siste tiden også hatt en debatt
om Norge som fredsnasjon, mye om utviklingshjelp og bistand, og
både jeg og mitt parti både har og har hatt sterke meninger om det, som
vi mener er viktige refleksjoner. Men vi mener også det er viktig
å gi skryt der skrytet fortjenes, og det er gjort mye god innsats,
også på Sri Lanka, ikke minst av Erik Solheim og andre som bidro
til å skape tillit fra begge parter, noe som nok bidro til at noe
av det verste gikk over. Så er jeg sikker på at debatten og uenighetene
vil fortsette om Norges rolle på dette feltet, og det skal vi ta
i riktige fora.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil takke utenriksministeren for svarene
– at det følges med på at den harmonien som er nå, opprettholdes,
og at de utfordringene som fortsatt finnes, går i riktig retning.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1008036">
            <A>
              <Navn personID="KAMGUN">
Kamzy Gunaratnam (A) [13:45:54]:</Navn> Jeg ble litt usikker på
hva jeg skulle si når jeg får ordet for tredje gang, men jeg tenkte
jeg skulle oppsummere litt av hovedpoengene mine fra hovedinnlegget.</A>
            <A Type="Minnrykk">Krigen tok slutt for 15 år siden. Siden har
man avdekket levninger i Chemmani, altså et område i Jaffna, hvor
veldig mange mennesker forsvant under krigen, og ingen fikk svar når
det skjedde. I forrige måned kom FNs høykommissær for menneskerettigheter,
som hadde møtt familiene til de savnede, og sa det fortsatt gjensto
mange ubesvarte spørsmål, og mange var bekymret for sin framtid.</A>
            <A Type="Minnrykk">I 2019 skjedde det et terrorangrep målrettet
mot kirker som man mistenkte tamilene på Sri Lanka for, men som
man nå har arrestert en etterretningssjef – tidligere etterretningssjef,
riktig nok – fra den srilankiske regjeringen for. Daglig forsvinner
elementer fra områder som skal vise historien til disse områdene,
noe som sletter historie og arv og gjør at veldig mange ikke lenger
kan peke og si: Her er jeg fra, her er mine forfedre fra. Man sletter
en historie.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er veldig glad for at man i hvert fall
fra Arbeiderpartiet til Fremskrittspartiet i denne sal er enige
om at valget i fjor skapte håp. Det gjorde det, men poenget med
interpellasjonen i dag er at samtlige i sivilsamfunnet melder tilbake
at det håpet ikke er blitt materialisert. Det er det jeg ønsker
å formidle fra talerstolen i dag – at vi følger med, vi ønsker å
følge dette opp, og vi håper at det håpet blir materialisert i handling,
og at den forsoningen faktisk skjer.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1008038">
            <A>
              <Navn personID="EBE">
Utenriksminister Espen Barth Eide [13:48:02]:</Navn> På slutten
av denne debatten vil jeg takke alle som har hatt ordet, for veldig
gode, viktige og ganske samstemte innlegg. Jeg håper både tamiler
og andre med røtter på Sri Lanka tar med seg at her har det vært
ganske tverrpolitisk enighet mellom de partiene som har engasjert
seg, om betydningen av å følge med på det som skjer på Sri Lanka.
Det er også et budskap dit, og jeg vil igjen takke Gunaratnam for
å ha satt dette på dagsordenen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til representanten Lyngstad: Det var et godt
og viktig innlegg om et veldig alvorlig tema – veldig mye vold,
en brutal borgerkrig og også veldig mye seksuell vold. Det er også viktig,
det som igjen ble nevnt av interpellanten, dette med kulturell utslettelse
og forsøk på å undergrave historie og religiøse bygninger. Dette
har gått i mange retninger. Dette er en strid som opprinnelig har
gått i borgerkrigen mellom singalesere, hovedsakelig buddhister,
og tamiler, hovedsakelig hinduer, men hvor også både kristne og
muslimer har blitt rammet, og gudshus fra mange religioner og andre
kulturelle uttrykk har blitt rammet. Det er veldig viktig å være
klar over at det også er en del av slike konflikter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tror alle her er enige om utålmodigheten
og betydningen av at man kommer videre, og at man nå leverer på
løftene. Jeg tror ikke det er riktig å si at regjeringen til Dissanayake ikke
bryr seg. Mitt inntrykk er at dette var alvorlig mente løfter, ikke
bare for å vinne valget, men at det tar tid å gjennomføre dem. Referansen
til at en tidligere etterretningssjef nylig har blitt arrestert,
er jo i og for seg et eksempel på at rettsvesenet til tider fungerer,
og at man altså forsøker å stille folk til ansvar. Det kan være
et tidlig, og kanskje sjeldent, eksempel på at en viss slik rettferdighet
faktisk finner sted.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ingen grunn til å miste håpet her, men
når man skal presse på, tror jeg man også skal anerkjenne at det
er gitt en del løfter som faktisk er gode. Det er et ganske bredt
flertall bak regjeringen. Det burde være mulig å gjennomføre løftene. Da
gjelder det ikke bare å presse på, men også å gi råd og være en
støttespiller i det arbeidet både opp mot regjeringen og – som vi
alltid ønsker – overfor sivilsamfunn, opposisjon og andre, slik
at man kan få et velfungerende Sri Lanka i det lange løp.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg takker for en god debatt om et viktig tema
med en sjelden grad av tverrpolitisk enighet. Til representanten
Gulati vil jeg si spesielt at de svarene jeg kan gi i dag, kan jeg
gi fordi Norge har en omfattende freds- og forsoningsinnsats og -erfaring
på godt og vondt – den har til dels også vært krevende – og en omfattende
bistand. Det er derfor vi har noe å svare med. Det tolker jeg da
som et sterkt innlegg til støtte for at det er viktig å engasjere
seg også i land som ligger et stykke unna Norge. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:50:56]:</Navn> Med det er
interpellasjonsdebatten over.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vil nå bli ringt til votering.</A>
          </Presinnlegg>
        </Interpellasjon>
        <VoteringerStart>
          <Tittel>Votering</Tittel>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:59:46]:</Navn> Stortinget
går da til votering og starter med resterende saker fra Stortingets
møte 24. februar, dagsorden nr. 47.</A>
          </Presinnlegg>
          <Voteringer Id="i1008040" saksKartNr="7" debattDato="2026-02-24" tidspunkt="1401" sakID="105513">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 7,
debattert 24. februar 2026</Tittel>
              <A Id="i1008042">Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet
(Innst. 118 S (2025–2026), jf. Dokument 8:41 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1008044" debattDato="2026-02-24" saksKartNr="7" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten har Kari
Sofie Bjørnsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet
oppheves.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Det voteres alternativt mellom dette forslaget
og komiteens innstilling.</A>
                <A Type="Minnrykk">Kristelig Folkeparti har varslet støtte til
forslaget.</A>
                <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende</A>
              </Presinnlegg>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Dokument 8:41 S (2025–2026) – Representantforslag
fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet
– vedtas ikke.</A>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt ble
forslaget vedtatt med 55 mot 44 stemmer.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.01.12)</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1008046" saksKartNr="8" debattDato="2026-02-24" tidspunkt="1401" sakID="104555">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 8,
debattert 24. februar 2026</Tittel>
              <A Id="i1008048">Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i
vergemålsloven (dekningsansvaret for vergeutgifter og kompetansen til
å ta imot søksmål) (Innst. 127 L (2025–2026), jf. Prop. 166 L (2024–2025))</A>
              <Referanse Id="i1008050" debattDato="2026-02-24" saksKartNr="8" />
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende vedtak til</A>
            </Sakdel>
            <VedtakL>
              <VedtakTilLov>
                <Tittel>lov</Tittel>
                <OmLoven>
                  <A>om endringer i vergemålsloven (dekningsansvaret for
vergeutgifter og kompetansen til å ta imot søksmål)</A>
                </OmLoven>
                <A Type="Sentrert">I</A>
                <A Type="Uinnrykk">I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål gjøres
følgende endringer:</A>
                <Paragraf>
                  <Stikktittel>§ 30 skal lyde:</Stikktittel>
                  <Tittel>§ 30 <Uth Type="Kursiv">Godtgjøring for vergeoppdraget
og dekning av utgifter</Uth></Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Vergen har krav på godtgjøring for arbeidet
som verge og har rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse
med vergeoppdraget. Er vergen forelder til, barn av eller ektefelle eller
samboer til <Endring>personen han eller hun er verge for</Endring>,
kan det bare gis godtgjøring for arbeidet hvis særlige grunner taler
for det. Godtgjøring og utgifter etter første og annet punktum dekkes
av den som <Endring>har verge</Endring>. Har han eller hun en inntekt
og formue som er lavere enn de grenser som fastsettes av Kongen
i forskrift, skal godtgjøringen og utgiftene likevel dekkes av statsforvalteren.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om
satser for godtgjøring og utgiftsdekning etter første ledd og kan
også fastsette hva som skal anses som særlige grunner etter første ledd
annet punktum.<Endring> Kongen kan også gi nærmere regler om at
statsforvalteren skal dekke godtgjøring og utgifter i andre tilfeller
enn nevnt i første ledd fjerde punktum i tilfeller der det vil virke
åpenbart urimelig at personen selv må dekke kostnadene.</Endring></A>
                </Paragraf>
                <Paragraf>
                  <Stikktittel>§ 75 fjerde ledd skal lyde:</Stikktittel>
                  <A Type="Minnrykk">Krav om endring av dommen avgjøres ved nytt
søksmål. Den som er fratatt den rettslige handleevnen, kan reise
søksmål på egen hånd dersom han eller hun har evne til å forstå hva
saken gjelder. <Endring>Søksmål reises mot staten ved statsforvalteren.</Endring></A>
                  <A Type="Sentrert">II</A>
                  <A Type="Uinnrykk">Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft
til forskjellig tid. </A>
                </Paragraf>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Lovens overskrift og loven i sin helhet ble
enstemmig vedtatt.</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Lovvedtaket vil bli satt
opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.</A>
                </Presinnlegg>
              </VedtakTilLov>
            </VedtakL>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1008052" saksKartNr="9" debattDato="2026-02-24" tidspunkt="1402" sakID="105526">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 9,
debattert 24. februar 2026</Tittel>
              <A Id="i1008054">Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Kjersti Toppe,
Erling Sande og Maren Grøthe om å unngå samfunnsskadelige følger
av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd
(Innst. 117 S (2025–2026), jf. Dokument 8:42 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1008056" debattDato="2026-02-24" saksKartNr="9" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten har Stian
Storbukås satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 1 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som sikrer at forenklede forelegg som ilegges som straffereaksjon
ved overtredelse av legemiddelloven § 31 a, skal føres inn i reaksjonsregisteret
og framkomme i politiattester.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 2 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
relevant regelverk og politiets praksis for å påse at forenklede
forelegg registreres i reaksjonsregisteret, og at opplysningene
kan innhentes og videreformidles av klareringsmyndighetene i arbeidet
med å ivareta samfunnskritiske hensyn.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Det voteres alternativt mellom disse forslagene
og komiteens innstilling.</A>
                <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende</A>
              </Presinnlegg>
            </Sakdel>
            <VedtakS Id="i1008058">
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Dokument 8:42 S (2025–2026) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Kjersti Toppe,
Erling Sande og Maren Grøthe om å unngå samfunnsskadelige følger
av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd
– vedtas ikke.</A>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
ble innstillingen vedtatt med 63 mot 38 stemmer.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.02.52)</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1008060" saksKartNr="10" debattDato="2026-02-24" tidspunkt="1403" sakID="105913">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 10,
debattert 24. februar 2026</Tittel>
              <A Id="i1008062">Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Geir Pollestad,
Geir Inge Lien og Erling Sande om styrking av redningshelikoptertjenesten
i Nord-Norge (Innst. 111 S (2025–2026), jf. Dokument 8:66 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1008064" debattDato="2026-02-24" saksKartNr="10" />
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende</A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Dokument 8:66 S (2025–2026) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Geir Pollestad,
Geir Inge Lien og Erling Sande om styrking av redningshelikoptertjenesten
i Nord-Norge – vedtas ikke.</A>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1008066" saksKartNr="11" debattDato="2026-02-24" tidspunkt="1403" sakID="200002">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 11,
debattert 24. februar 2026</Tittel>
              <A Id="i1008068">Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i
statsbudsjettet 2026 under Justis- og beredskapsdepartementet (operatør
av redningshelikopterbasen i Tromsø mv.) (Innst. 110 S (2025–2026),
jf. Prop. 32 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1008070" debattDato="2026-02-24" saksKartNr="11" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten har Stian
Storbukås satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«<Uth Type="Kursiv">Fullmakt til å
pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekt</Uth></A>
                  <A>Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret under
kap. 454 Redningshelikoptertjenesten, post 45 Større utstyrsinnkjøp
og vedlikehold, for å gjennomføre anskaffelse av fire nye redningshelikoptre
mv. og å legge til rette for at Forsvaret overtar som operatør av
redningshelikopterbasen i Tromsø. Samlede forpliktelser og utbetalinger
kan ikke overskride kostnadsrammen på 8 354 mill. kroner (2026-kroner).
Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å pris- og valutajustere
kostnadsrammen i senere år.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72
mot 29 stemmer ikke vedtatt.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.03.51)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende </A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>I</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende
endringer:</A>
                <Tbl Tabletag="Tabell-A" Kol="2">
                  <table frame="topbot" colsep="0" rowsep="0" tabstyle="Tabell-A">
                    <tgroup cols="4" colsep="0">
                      <colspec colnum="1" colname="1" colwidth="0.471in" colsep="0" />
                      <colspec colnum="2" colname="2" colwidth="0.471in" colsep="0" />
                      <colspec colnum="3" colname="3" colwidth="4.750in" colsep="0" />
                      <colspec colnum="4" colname="4" colwidth="0.969in" colsep="0" />
                      <thead>
                        <row rowsep="1">
                          <entry colname="1">
                            <A Type="Head" align="right">
                              <Uth Type="Halvfet">Kap.</Uth>
                            </A>
                          </entry>
                          <entry colname="2">
                            <A Type="Head" align="right">
                              <Uth Type="Halvfet">Post</Uth>
                            </A>
                          </entry>
                          <entry colname="3">
                            <A Type="Head" align="left">
                              <Uth Type="Halvfet">Formål</Uth>
                            </A>
                          </entry>
                          <entry colname="4">
                            <A Type="Head" align="right">
                              <Uth Type="Halvfet">Kroner</Uth>
                            </A>
                          </entry>
                        </row>
                      </thead>
                      <tbody>
                        <row rowsep="0">
                          <entry namest="1" nameend="4" align="left">
                            <A align="center">
                              <Uth Type="Sperret">Utgifter</Uth>
                            </A>
                          </entry>
                        </row>
                        <row rowsep="0">
                          <entry colname="1" align="left">
                            <A align="right">454</A>
                          </entry>
                          <entry colname="2">
                            <A Type="Head" align="right" />
                          </entry>
                          <entry colname="3" align="left">
                            <A align="left">Redningshelikoptertjenesten</A>
                          </entry>
                          <entry colname="4">
                            <A Type="Head" align="right" />
                          </entry>
                        </row>
                        <row rowsep="0">
                          <entry colname="1" align="left">
                            <A align="right" />
                          </entry>
                          <entry colname="2" align="left">
                            <A align="right">45</A>
                          </entry>
                          <entry colname="3" align="left">
                            <A align="left">Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold<Uth Type="Kursiv">, kan overføres</Uth>, <Uth Type="Sperret">økes</Uth> med	</A>
                          </entry>
                          <entry colname="4" align="left">
                            <A align="right">688 000 000</A>
                          </entry>
                        </row>
                        <row rowsep="0">
                          <entry colname="1" align="left">
                            <A align="right" />
                          </entry>
                          <entry colname="2" align="left">
                            <A align="right" />
                          </entry>
                          <entry colname="3" align="left">
                            <A align="left">fra kr 768 977 000
til kr 1 456 977 000</A>
                          </entry>
                          <entry colname="4" align="left">
                            <A align="right" />
                          </entry>
                        </row>
                      </tbody>
                    </tgroup>
                  </table>
                </Tbl>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.</A>
                </Votering>
                <A Type="Blanklinjeminnrykk">Videre var innstilt:</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>II</Tittel>
                <Undertittel>Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekt</Undertittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret under
kap. 454 Redningshelikoptertjenesten, post 45 Større utstyrsinnkjøp
og vedlikehold, for å gjennomføre anskaffelse av to nye redningshelikoptre
mv. og å legge til rette for at Forsvaret overtar som operatør av
redningshelikopterbasen i Tromsø. Samlede forpliktelser og utbetalinger
kan ikke overskride kostnadsrammen på 4 177 mill. kroner (2026-kroner).
Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å pris- og valutajustere
kostnadsrammen i senere år. </A>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Fremskrittspartiet har
varslet subsidiær støtte til innstillingen.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Stortinget voterer så
over sakene nr. 1–5 samt sak nr. 13 på dagens kart.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Sak nr. 1 var redegjørelse.</A>
                </Presinnlegg>
              </RomertallSeksjon>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1014300" saksKartNr="2" debattDato="2026-02-26" tidspunkt="1404" sakID="105928">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 2,
debattert 26. februar 2026</Tittel>
              <A Id="i1014302">Innstilling fra næringskomiteen om Endringer
i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep
mot dyr) (Innst. 133 L (2025–2026), jf. Prop. 30 L (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1014304" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="2" />
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende vedtak til</A>
            </Sakdel>
            <VedtakL>
              <VedtakTilLov>
                <Tittel>lov</Tittel>
                <OmLoven>
                  <A>om endringer i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning
m.m. av seksuelle overgrep mot dyr)</A>
                </OmLoven>
                <A Type="Sentrert">I</A>
                <A Type="Uinnrykk">I lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd gjøres
følgende endringer:</A>
                <Paragraf>
                  <Stikktittel>Ny § 14 a skal lyde:</Stikktittel>
                  <Tittel>§ 14 a <Uth Type="Kursiv">Fremstilling og fremvisning
m.m. av seksuelle overgrep mot dyr</Uth></Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Det er forbudt å:</A>
                  <Liste Type="Alfa">
                    <Pkt>
                      <A>produsere fremstillinger av seksuell
omgang med dyr eller seksuelle handlinger med dyr,</A>
                    </Pkt>
                    <Pkt>
                      <A>tilby, overlate til en annen, gjøre tilgjengelig eller på annen
måte søke å utbre fremstillinger som nevnt i bokstav a,</A>
                    </Pkt>
                    <Pkt>
                      <A>anskaffe, innføre eller besitte slike fremstillinger som nevnt
i bokstav a, eller skaffe seg tilgang til slikt materiale, eller</A>
                    </Pkt>
                    <Pkt>
                      <A>overvære en fremvisning av seksuell omgang med dyr eller
seksuelle handlinger med dyr.</A>
                    </Pkt>
                  </Liste>
                  <A Type="Minnrykk">Bestemmelsen rammer ikke fremvisninger eller
fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig,
informativt eller lignende formål.</A>
                  <A Type="Sentrert">II</A>
                  <A Type="Uinnrykk">Loven gjelder fra den tiden Kongen fastsetter. </A>
                </Paragraf>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Lovens overskrift og loven i sin helhet ble
enstemmig vedtatt.</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Lovvedtaket vil bli satt
opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.</A>
                </Presinnlegg>
              </VedtakTilLov>
            </VedtakL>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1014306" saksKartNr="3" debattDato="2026-02-26" tidspunkt="1405" sakID="105694">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 3,
debattert 26. februar 2026</Tittel>
              <A Id="i1014308">Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl,
Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen
Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere
i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S
(2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1014310" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="3" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten er det
satt fram tre forslag. Det er</A>
                <Liste Type="Strek">
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 1, fra Tor André Johnsen
på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 2, fra Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet
og Senterpartiet</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 3, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne </A>
                  </Pkt>
                </Liste>
                <A Type="Minnrykk">Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen prioritere
klimatiltak som gir varig klimaeffekt og samtidig styrker agronomien
og selvforsyningen i arbeidet med å nå landbrukets klimamål.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varslet støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.05.27)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det voteres over forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen stanse all
bruk og videre utprøvninger av tilsetningen Bovaer i norsk landbruk,
og ikke tillate innføringen av tilsvarende kunstige produkter.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær
støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet
ble med 62 mot 39 stemmer ikke vedtatt.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.05.46)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det voteres over forslag
nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen stanse bruk
av Bovaer i Norge samtidig som utforsking av naturlige metanreduserende
fôrvarer fortsetter, og sikre at eventuelle nye løsninger kan tas
i bruk på en trygg, tillitsskapende og faglig forsvarlig måte.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 57 mot 44 stemmer ikke
vedtatt.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.06.03)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende</A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Stortinget ber regjeringa leggje
til grunn at bruk av metanreduserande fôrråvare ikkje skal vere
eit krav for å motta husdyrtilskot, slik det er varsla i sluttprotokollen
for jordbruksavtalen 2025.</A>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Venstre har varslet at
de vil stemme imot.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Komiteens innstilling ble vedtatt med 93 mot
3 stemmer.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.06.37)</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1014312" saksKartNr="4" debattDato="2026-02-26" tidspunkt="1407" sakID="105695">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 4,
debattert 26. februar 2026</Tittel>
              <A Id="i1014314">Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim om
å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt
åpenhet i verdikjeden for mat (Innst. 130 S (2025–2026), jf. Dokument
8:58 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1014316" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="4" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten har Tor
André Johnsen satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet
og Høyre. </A>
                <A Type="Minnrykk">Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet
og Høyre. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble
med 58 mot 43 stemmer ikke vedtatt.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.07.41)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende </A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Dokument 8:58 S (2025–2026) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim
om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for
økt åpenhet i verdikjeden for mat – vedtas ikke.</A>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det voteres alternativt
mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet
og Høyre.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 1 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen, i tråd
med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer
av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 2 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sikre at
Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren,
på lik linje med resten av verdikjeden for mat.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Venstre har varslet støtte til forslagene.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillingen vedtatt
med 56 mot 45 stemmer.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 14.08.16)</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1014318" saksKartNr="5" debattDato="2026-02-26" tidspunkt="1408" sakID="105657">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 5,
debattert 26. februar 2026</Tittel>
              <A Id="i1014320">Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Kjersti Toppe og Bengt
Fasteraune om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring,
slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner
(Innst. 131 S (2025–2026), jf. Dokument 8:46 S (2025–2026))</A>
              <Referanse Id="i1014322" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="5" />
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende</A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen endre forskrift
om makspriser for drosjebilkjøring slik at øvre grense for påslag
for rullestol gjelder i samtlige kommuner i hele landet. Endringen
skal evalueres etter to år for å sikre at drosjetilbudet for rullestolbrukere
ikke svekkes.</A>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.</A>
              </Votering>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
        </VoteringerStart>
        <Sakreferat Id="i1014324">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 13</Uth> [14:08:46]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1014326">
              <A>Referat</A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Liste Type="Fri">
            <Pkt>
              <A>1.	(234) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian
Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet
og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Dokument 8:132 S
(2025–2026))</A>
              <A>Enst.: Sendes arbeids- og sosialkomiteen.</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>2.	(235) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Marius
Langballe Dalin, Arild Hermstad, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne
Jensen, Oda Indgaard og Ingrid Liland om utvikling av mindre sjukehus,
desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for
å få helsehjelp (Dokument 8:133 S (2025–2026))</A>
              <A>Enst.: Sendes helse- og omsorgskomiteen.</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>3.	(236) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn
Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn
Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling
av fylkeskommunen (Dokument 8:126 S (2025–2026))</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>4.	(237) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie
Marhaug, Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt
om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse (Dokument
8:127 S (2025–2026))</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>5.	(238) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend
Wiborg, Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune
Midtun om innstramminger for nye statsborgerskap (Dokument 8:128
S (2025–2026))</A>
              <A>Enst.: Nr. 3–5 sendes kommunal- og forvaltningskomiteen.</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>6.	(239) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild
Hermstad og Julie E. Stuestøl om endrede kriterier for valg av medlemmer
til Den norske Nobelkomité (Dokument 8:129 S (2025–2026))</A>
              <A>Enst.: Sendes Stortingets presidentskap.</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>7.	(240) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi
Listhaug, Frank Edvard Sve, Joakim Myklebost Tangen, Monica Molvær
og Harry Valderhaug om redusert bompengebelastning på Nordøyvegen
(Dokument 8:131 S (2025–2026))</A>
              <A>Enst.: Sendes transport- og kommunikasjonskomiteen.</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>8.	(241) Rapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon
til Nordisk råd 2025 (Dokument 17 (2025–2026))</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A>9.	(242) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir
Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim
Bentzen om Svalbard (Dokument 8:130 S (2025–2026))</A>
              <A>Enst.: Nr. 8 og 9 sendes utenriks- og forsvarskomiteen.</A>
            </Pkt>
          </Liste>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:09:18]:</Navn> Stortinget
går da tilbake til behandling av sakene på dagens kart.</A>
          </Presinnlegg>
        </Sakreferat>
        <Sak Id="i1014328" saksKartNr="8" sakID="105340">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 8</Uth> [14:09:19]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1014332">
              <A>Innstilling fra finanskomiteen om
Endringer i sentralbankloven (adgang for staten til å innhente kreditt
for likviditetsformål mv.) <Uth Type="RETT">(Innst. 122 L (2025–2026),
jf. Prop. 9 L (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:09:44]:</Navn> Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014334">
            <A>
              <Navn personID="MARJON">
Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [14:10:20]</Navn> (ordfører for
saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteens medlemmer for en
god behandling av saken om endring av sentralbankloven. Grunnlaget
for saken, Prop. 9 L for 2025–2026, inneholdt flere forslag til
endringer i loven. Flere av disse forslagene ble fremmet på bakgrunn
av tilrådninger fra Stortinget. Det var foreslått endringer i lovens
bestemmelser om Norges Banks rolle som forvalter av Statens pensjonsfond
utland, tilsynet med Norges Banks virksomhet, avgrensing av hvem
som kan sitte i Norges Banks styrende organer, statens mulighet
til å innhente kreditt for likviditetsformål og Norges Banks anledning
til å innhente opplysninger fra folkeregisteret. Komiteen avholdt
skriftlig høring i saken, og to aktører kom med innspill innen fristen
15. januar 2026. I høringen til Finansdepartementet med frist 31. januar
2025 kom det innspill fra elleve aktører. Komiteen registrerer at det
i de innkomne høringsuttalelsene er delte meninger om flere av de
foreslåtte endringene. </A>
            <A Type="Minnrykk">I tiden vi lever i, er det viktigere enn noen
gang at Stortinget ikke gjør grep som rokker ved Norges Banks uavhengighet.
Jeg er glad for at komiteen i stor grad er enig om det. Det er likevel
spesielt ett forslag i saken som fikk FrP til å stusse. Det gjelder
den foreslåtte endringen i § 3-8 som åpner for at staten, i særlige
situasjoner, kan pålegge Norges Bank å gi staten kreditt i inntil
90 dager dersom andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige.
Dette er et unntak fra hovedregelen om at sentralbanken ikke skal
finansiere staten direkte. Det er et skille som har vært en bærebjelke
i den moderne pengepolitikken, og som har vært av viktig prinsipiell
betydning. Sentralbanken skal sikre prisstabilitet, ikke finansiere potensielle
politiske underskudd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Flertallet i salen støtter regjeringens forslag,
men med strenge vilkår: Lånet skal være tidsbegrenset til maks 90 dager,
det skal kun brukes når andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige,
og Stortinget skal informeres. Fremskrittspartiet mener at dette
er uheldig og prinsipielt galt. Vi registrerer at dette er en bekymring
som også Norges Banks hovedstyre har reist. Når det legges opp til
at sentralbanken skal finansiere staten, selv om det er midlertidig,
kan det svekke tilliten til pengepolitikken. Inflasjonsforventningene kan
øke. Markedet kan begynne å tvile på om skillet mellom finanspolitikk
og pengepolitikk faktisk står ved lag. Nettopp derfor fremmer FrP
forslag om at regjeringen skal utrede alternative måter å dekke
statens likviditetsbehov i krisesituasjoner på. Det er strengt tatt
noe Fremskrittspartiet mener at regjeringen burde gjort før de fremmet
forslag som gikk så langt som det vi har på bordet i dag. </A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis ønsker jeg å fremme forslagene
FrP har alene og sammen med andre i saken. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:13:08]:</Navn> Representanten
Martin Virkesdal Jonsterhaug har tatt opp de forslagene han refererte
til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014336">
            <A>
              <Navn personID="MALSRE">
Malin Bye Sørensen (A) [14:13:24]:</Navn> Etter at sentralbankloven
trådte i kraft i 2020, har vi stått i flere debatter om mulige interessekonflikter,
departementets rolle og rekkevidden av sentralbankens uavhengighet
og informasjonsplikt. På bakgrunn av disse erfaringene har Stortinget
pekt på behovet for presisering av regelverket på flere punkter,
og det er det flere av forslagene i denne saken gjør. Regjeringen
følger opp anmodningsvedtak fra Stortinget, bl.a. om informasjonsplikten,
om ansettelse av daglig leder for Statens pensjonsfond utland, og
om hvem som kan sitte i sentralbankens styrende organer. I tillegg
foreslås det endringer som gir staten adgang til midlertidige lån
i Norges Bank i ekstraordinære situasjoner, basert på erfaringene
vi har fra pandemien og krigen i Europa. </A>
            <A Type="Minnrykk">For Arbeiderpartiet er det positivt at komiteen
i all hovedsak er enig i denne saken. Sentralbanken er en veldig
viktig institusjon for landet vårt, med et avgjørende ansvar for pengepolitikken,
for finansiell stabilitet og for forvaltningen av fellesskapets
verdier. Derfor er det en styrke når det samler seg bred tilslutning
i Stortinget om hvordan sentralbanken skal styres. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi støtter flere av regjeringens forslag som
klargjør roller og ansvar, og som bidrar til å videreutvikle lovverket.
Samtidig er flertallet enige om ikke å gjennomføre regjeringens
forslag om å endre regelverket for tilsynet med Norges Bank. Arbeiderpartiet
mener det er viktig at offentligheten har innsikt i styringen og
kontrollen med sentralbanken. Åpenhet om hvordan tilsynet utøves,
og hvilke vurderinger som blir gjort, er en forutsetning for tillit.
Da er det bra at saker og saksforhold omtales i offentlig tilgjengelig
dokumentasjon. Det mener vi bidrar til transparens og etterprøvbarhet,
og dermed sikrer en tydelig demokratisk forankring av kontrollen
med en institusjon som har så stor betydning for landet vårt.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014338">
            <A>
              <Navn personID="NA">
Nikolai Astrup (H) [14:15:41]:</Navn> Pengepolitikk handler om at
folk har trygghet for at pengene beholder sin verdi, og at økonomien
utvikler seg stabilt. Pengepolitikk virker bare når den er troverdig.
Troverdighet forutsetter uavhengighet, og uavhengighet krever klare
roller og tillit. </A>
            <A Type="Minnrykk">For Høyre er det viktig å verne om Norges Banks
uavhengighet og tillit, både formelt og reelt. Personer med tette koblinger
til sittende regjering bør etter vårt syn ikke kunne bli sentralbanksjef.
Det handler ikke om enkeltpersoner. Det handler om at vi bør unngå
rollekonflikter som kan svekke tilliten til at banken opptrer uavhengig
og ikke tar politiske hensyn.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor vil jeg på vegne av Høyre, sammen med
FrP, KrF og Venstre, ta opp vårt forslag om å utrede en endring
i sentralbankloven. Hensikten med forslaget er at det til hovedstyret
og komiteen for pengepolitikk ikke skal oppnevnes personer med bakgrunn
eller tilknytninger som er egnet til å svekke tilliten til bankens
uavhengighet. Jeg mener dette er et forslag som flere partier bør
vurdere å støtte under tirsdagens votering. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringens forslag om at staten i en krisesituasjon
kan låne av Norges Bank, reiser prinsipielle spørsmål. Forslaget har
krevd grundig overveielse fra vår side. Hvis sentralbanken over
tid finansierer statens utgifter med lån, betyr det i praksis at
utgiftene dekkes ved å trykke nye penger. Da mister pengene fort
verdi, og det vil kunne ødelegge både folks økonomi og tilliten
til myndighetene. Regjeringens forslag inneholder derfor strenge
begrensninger. Blant annet må lån gjøres opp etter 90 dager. Det
sørger for at Norges Bank kun kan bistå med midlertidig likviditet
og ikke dekke utgifter over tid. </A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig vet vi at det kan oppstå alvorlige
situasjoner hvor staten på kort sikt ikke har tilgang til oljefondet
eller kan låne i markedet. For å opprettholde troverdigheten til
Norges Bank er det bedre å ha et strengt rammeverk på plass, istedenfor
at reglene må lages underveis ved en krise. Derfor har vi konkludert
med at vi støtter regjeringens forslag. </A>
            <A Type="Minnrykk">Norges Bank er en institusjon som fungerer
godt. Banken har tjent landet vel gjennom skiftende tider, kriser
og omstillinger i mer enn 200 år. I Høyre tror vi på sterke institusjoner og
på å forandre for å bevare. Med endringene flertallet har stilt
seg bak, og vårt forslag, vil Norges Bank stå godt rustet også i
framtiden.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014340">
            <A>
              <Navn personID="MARHAM">
Marthe Hammer (SV) [14:18:12]:</Navn> SV sluttar seg i all hovudsak
til det som er føreslått, men med nokre presiseringar, som eg skal
gå gjennom. Det eine er § 2-18, som gjeld når offentlegheit skal
tre inn for saksdokument til eller frå representantskapet. Det er
fordi det å lovfeste ein bestemt praksis for offentleggjering ikkje
er representativt for arbeidet til representantskapet, og kravet
om einigheit mellom representantskapet og hovudstyret om meiroffentlegheit
kan bety at hovudstyret vil kunne få innflytelse på tilsynsorganet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det andre er at openheit er viktig for SV.
Sjølv om det blir presisert i denne saka at kapittel 1 i sentralbanklova
i all hovudsak er utforma med sikte på å regulere Noregs Banks rolle
som sentralbank, og at føresegnene §§ 1-2, 1-7, 1-9 og 1-10 ikkje
skal gjelde forvaltinga av Statens pensjonsfond utland, er det viktig
å få presisert at vi i SV ikkje forstår § 1-6 slik at Noregs Bank
ikkje har noka plikt til å informere departementet om saker knytte
til forvaltninga, og at det tvert imot vil kunne gjelde ei meir
omfattande informasjonsplikt i desse sakene. Saman med Raudt og
MDG vil vi difor understreke viktigheita av tydelege rammer for
openheit og informasjonsdeling knytte til forvaltninga av Statens
pensjonsfond utland. </A>
            <A Type="Minnrykk">SV vil òg vise til at fleire fagforeiningar
i høyringa til Finansdepartementet har teke til orde for ordinær
tilsetterepresentasjon i hovudstyret i Noregs Bank. I dag deltek
representantar for dei tilsette i styret berre i behandlinga av
administrative saker, noko som historisk har vore grunngjeve med rolla
og funksjonen til hovudstyret i styringa av pengepolitikken. Men
etter sentralbanklova i 2019, då komiteen for pengepolitikk og finansiell
stabilitet blei oppretta, meiner vi det kan stillast spørsmål ved
om grunngjevinga framleis skal vere gjeldande. Denne ordninga avvik
frå praksis i norsk arbeidsliv og i statleg eigde verksemder som
òg behandlar samfunnsviktige spørsmål i styra sine.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi meiner difor at tilsetterepresentasjon er
eit prinsipielt spørsmål, at det bør bli vurdert nærare i lys av
dagens oppgåver for styret i Noregs Bank, og at det bør bli gjennomført
ei utgreiing om konsekvensane av å gje representantane for dei tilsette
i hovudstyret i sentralbanken fullverdig status og deltaking. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil òg berre gjenta at det i regelverket
for tilsynet med verksemda i Noregs Bank er viktig for offentlegheita
å ha innsikt i styringa og kontrollen med Noregs Bank. Vi er einige med
representantskapet, som i sitt høyringsinnspel påpeikar at det er
ein styrke at sak og saksforhold er gjort greie for i offentleg
tilgjengelege dokument. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt: Eg vil elles vise til høyringsinnspelet
frå representantskapet i Noregs Bank, som viser til at det ikkje
er praksis at hovudstyremedlemene utover sentralbankleiinga og tilsetterepresentantane
blir kalla inn til møter i representantskapet, og at medlemene viser
til at sidan det ikkje er møteplikt, er det heller ikkje behov for
å grunngje kvifor dei nemnde medlemene eventuelt ikkje møter. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014342">
            <A>
              <Navn personID="BJAG">
Bjørn Arild Gram (Sp) [14:21:28]:</Navn> Jeg ønsker å gi en kort
kommentar til et par av problemstillingene i saken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Først til forslaget om en særskilt beredskapshjemmel
for statens adgang til midlertidig låneopptak i Norges Bank. Det må
ikke være tvil om at det å sikre tilliten til Norges Banks utøvelse
av pengepolitikken er grunnleggende. Det er derfor viktig å holde
fast på prinsippet om at banken ikke har ansvar for å finansiere
statlige utgifter. Samtidig er det riktig at myndighetene gjennomgående
vurderer beredskapsbehov innenfor alle sektorer og samfunnsområder,
herunder beredskapslovgivningen. Det følger av den sikkerhetspolitiske
situasjonen og utsiktene framover. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet støtter derfor forslaget om at
det av beredskapshensyn gis en snever hjemmel til at banken kan
sikre staten kreditt dersom midlene i pensjonsfondet blir utilgjengelige.
Vi er enige i at det er klokt å ha avklart rammene for en slik kredittgivning
på forhånd, utover de generelle bestemmelsene man kan lene seg på
i beredskapslovgivningen. Imidlertid må det understrekes at terskelen
for faktisk å ta i bruk en slik hjemmel må være svært høy, det må
innhentes lånefullmakt fra Stortinget, og en eventuell bruk av hjemmelen må
besluttes av Kongen i statsråd.</A>
            <A Type="Minnrykk">En samlet komité går imot regjeringens forslag
om endringer i lovbestemmelsen om tilsynet med Norges Banks virksomhet.
Det finnes argumenter for både dagens bestemmelse og regjeringens
forslag, men vi har lagt vekt på Norges Banks representantskaps
syn i saken. Representantskapet mener at forslaget til utsatt offentlighet
vil svekke representantskapets selvstendige vurdering av behovet
for meroffentlighet og dermed representantskapets uavhengige tilsynsrolle. Representantskapet
ser det som en styrke at saker og saksforhold er gjort rede for
i offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Senterpartiet har derfor
sammen med resten av komiteen valgt å ikke gå inn for regjeringens
forslag til endringer av sentralbankloven § 2-18 annet ledd og nytt
tredje ledd.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014344">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:23:53]:</Navn> Sentralbanken er en
av våre viktigste institusjoner, og sentralbankloven danner et godt
og stabilt rammeverk for Norges Banks virke og formål. I dag behandler
Stortinget enkelte endringer i denne loven. Jeg går ikke inn på
alle forslagene i proposisjonen, men vil konsentrere meg om forslaget
om at staten i alvorlige situasjoner og der andre finansieringskilder
er vanskelig tilgjengelige, skal kunne pålegge Norges Bank å yte kreditt
til staten.</A>
            <A Type="Minnrykk">De siste årene har det skjedd store omveltninger
i verden rundt oss. Vi må være forberedt på det utenkelige, og vi
må ha gode beredskapsløsninger. Staten har en forpliktelse overfor
sine innbyggere. Vi må sikre at vi får betalt ut trygd, pensjoner
og midler til helseforetak og kommuner, også i alvorlige krisesituasjoner. </A>
            <A Type="Minnrykk">Pensjonsfondet finansierer i dag mer enn en
fjerdedel av statsbudsjettet. Det er bra, men det gjør oss også
sårbare om vi skulle miste tilgangen til fondet. Hvis det samtidig
viser seg at de øvrige finansieringskildene vi vanligvis benytter
oss av, ikke er tilgjengelige, kan kreditt fra Norges Bank være eneste
kilde til likviditet for staten. Derfor foreslår vi at staten i
helt spesielle situasjoner skal kunne låne av Norges Bank.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det opprinnelige forslaget ble først sendt
på høring av departementet høsten 2024. I det forslaget som Stortinget
behandler i dag, er innspillene vi fikk fra Norges Banks hovedstyre
i høringen, tatt hensyn til, og forslaget er justert og har fått
en tydeligere innramming. Det er bl.a. presisert at terskelen for
å låne av Norges Bank skal være høy, og at det skal være mulig kun
når andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige. I tillegg
er det presisert at kreditten er tidsbegrenset til 90 dager.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med denne innrammingen mener jeg at forslaget
er en beredskapshjemmel som ikke utfordrer uavhengigheten til pengepolitikken.
Vi har og skal ha en uavhengig sentralbank i Norge, også etter dette
lovvedtaket.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:26:12]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1014346">
            <A>
              <Navn personID="NA">
Nikolai Astrup (H) [14:26:28]:</Navn> Dersom verden hadde vært mer
fredelig, ville finansministeren ikke vært statsråd, men trolig
sentralbanksjef. Dersom sentralbanksjef Jens Stoltenberg rett før
valget hadde satt ned renten, slik Norges Bank gjorde, er finansministeren
enig i at det kunne reist debatter og spørsmål, berettiget eller
ikke, om bankens uavhengighet? Og hvis han er enig i det, vil han
anbefale Arbeiderpartiet å stemme for vårt forslag om å utrede en
endring i sentralbankloven for å sikre at det ikke oppnevnes personer med
bakgrunn eller tilknytninger som er egnet til å svekke tilliten
til bankens uavhengighet?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014348">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:27:06]:</Navn> Jeg er veldig opptatt
av at vi har en uavhengig sentralbank. Jeg var statsminister da
vi innførte inflasjonsmålet, som jo forutsetter en uavhengig sentralbank,
og har også vært statsminister og håndhevet og praktisert det i
flere år. Jeg mener også at det er riktig at det er begrensning
på hvem som kan utnevnes til sentralbanksjef og til hovedstyret
i Norges Bank, f.eks. nære slektninger – men hvis representanten
antyder at det å ha politisk bakgrunn i seg selv er diskvalifiserende
for å være sentralbanksjef, er jeg uenig. For meg var det et privilegium
å bli utnevnt til sentralbanksjef. Jeg mener det var helt riktig
at jeg ikke tiltrådte, det skyldtes at jeg fortsatte i NATO. Jeg har
samarbeidet med sentralbanksjefer som har politisk bakgrunn, bl.a.
Kjell Storvik, tidligere statssekretær for Høyre, en utmerket sentralbanksjef.
Ingen betvilte hans uavhengighet. Det er også andre med partipolitisk
bakgrunn som har hatt den posisjonen, så når det sies at det er
uforenlig, er jeg uenig.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014350">
            <A>
              <Navn personID="NA">
Nikolai Astrup (H) [14:28:11]:</Navn> Jeg oppfatter at finansministeren
ikke svarte helt på spørsmålet mitt, som var om han er enig i at
det kunne reist debatter og spørsmål – berettiget eller ikke – om
bankens uavhengighet dersom sentralbanksjef Jens Stoltenberg hadde
satt ned renten rett før valget i en valgkamp der statsminister
Jonas Gahr Støre lovet rentekutt til alle?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014352">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:28:37]:</Navn> Jeg kan ikke utelukke
at noen i opposisjonen på et helt urimelig grunnlag hadde reist
urimelige spørsmål, men vi må jo tross alt ta beslutninger basert
på det vi mener er riktig og galt. Jeg mener det er galt å antyde,
som Høyre gjør i sitt forslag og i sin begrunnelse, at det å ha
politisk bakgrunn i seg selv er noe som gjør at man ikke kan være
kvalifisert som sentralbanksjef. Vi har hatt det tidligere, det
har fungert utmerket, og jeg mener at vi i prinsippet også kan ha
det i framtiden. Det er den jobben man faktisk gjør, de beslutningene
man faktisk tar, og de kvalifikasjonene man har, som må avgjøre
om man kan være sentralbanksjef. Det er noen unntak – som jeg da
mener skal være klare og tydelige, ikke basert på skjønnsmessige
vurderinger – f.eks. når det gjelder nære slektninger.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014354">
            <A>
              <Navn personID="NA">
Nikolai Astrup (H) [14:29:29]:</Navn> Det står ingenting i forslaget
som er fremmet, om at det er diskvalifiserende med politisk bakgrunn.
Jeg deler fullt ut finansministerens syn på at også mennesker med
politisk bakgrunn kan ha kompetanse til å være sentralbanksjef.
Det er ikke nødvendigvis slik at man har kompetanse til å være sentralbanksjef
selv om man har politisk bakgrunn, men det kan være slik. Derfor
er jo heller ikke forslaget utformet slik finansministeren omtaler det.
Gitt at forslaget faktisk handler om nettopp at det ikke skal oppnevnes
personer med bakgrunn eller tilknytninger som er egnet til å svekke
tilliten til bankens uavhengighet, hvorfor er finansministeren uenig
i at dette er en god ting å utrede?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014356">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:30:12]:</Navn> Fordi jeg mener to
ting: Jeg mener for det første det er viktig at hvis man har lovfestede
begrensninger, må de være klare og presise. For det andre mener
jeg at en regjering selvfølgelig av og til må vurdere hvorvidt folk
er egnet til en jobb, også som sentralbanksjef, men det er en skjønnsmessig
vurdering som jeg da mener regjeringen må gjøre innenfor de lovbestemmelsene som
gjelder. Det å ha en såpass vag formulering, «egnet til å svekke»
– og med det mener åpenbart representanten at noen fra Høyre mener
det er egnet til å svekke, og stiller spørsmål ved det – mener jeg
ikke er et godt grunnlag å ta den typen beslutninger på. </A>
          </Replikk>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Ingrid Fiskaa</Uth> hadde
her teke over presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:30:49]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1014358" voteringsDato="2026-03-03" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="8" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1014360" saksKartNr="9" sakID="105272">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 9</Uth> [14:31:00]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1014364">
              <A>Innstilling fra finanskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland,
Guri Melby og Abid Raja om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet
for minst 12 mrd. kr de neste fire årene <Uth Type="RETT">(Innst. 123 S
(2025–2026), jf. Dokument 8:29 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Hovedinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:31:20]:</Navn> Etter ønske
frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014366">
            <A>
              <Navn personID="AASE">
Maria Aasen-Svensrud (A) [14:31:52]</Navn> (ordfører for saken)<Navn>:</Navn> Finanskomiteen
har behandlet et representantforslag fra Venstre om å gjennomføre
forenklingstiltak for næringslivet. Forslaget inneholder tolv konkrete
tiltak rettet mot skatte-, avgifts- og rapporteringsregelverket. </A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen merker seg at flere av forslagene
tar sikte på å redusere administrative byrder og forenkle regelverk
som i dag oppleves som komplisert og ressurskrevende for mange virksomheter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et flertall i komiteen understreker betydningen
av at næringslivet ikke pålegges å rapportere de samme opplysningene
flere ganger. Flertallet viser til at rapportering til ulike offentlige
instanser kan være tidkrevende og kostbart, særlig for små og mellomstore
virksomheter. På denne bakgrunn fremmer flertallet forslag om at
de samme opplysningene bare skal rapporteres inn én gang til offentlige
myndigheter, og at opplysningsplikt ikke skal kunne pålegges når
de samme opplysningene allerede er innrapportert til andre offentlige
registre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen har også vurdert forslaget om å heve
terskelverdiene for revisjonsplikt for små foretak. Komiteen peker på
at revisjon spiller en viktig rolle for tillit, kontroll og bekjempelse
av økonomisk kriminalitet. Revisor har en sentral funksjon i å avdekke
feil, misligheter og skatteunndragelser. Komiteen mener det ikke
er tilstrekkelig dokumentert at å øke terskelverdiene vil gi samfunnsøkonomiske
gevinster, og uttrykker bekymring for at redusert kontroll kan føre
til økt økonomisk kriminalitet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder forslaget om å heve omsetningsgrensen for
rett til å levere årlig merverdiavgiftsmelding, viser komiteen til
at ordningen allerede er forbundet med risiko for svindel. Komiteen
støtter derfor ikke en utvidelse av ordningen, og viser til at forenklingsgevinsten
vurderes som begrenset sett opp mot risikoen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Tilsvarende støtter ikke komiteen forslaget
om å redusere antall merverdiavgiftsterminer fra seks til to årlig.
Komiteen viser til at dette kan medføre økt risiko for betalingsmislighold
og svindel, samt tapte renteinntekter for staten og uheldige konkurransevirkninger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil gjøre oppmerksom på at Arbeiderpartiet
sammen med Senterpartiet har fremmet et forslag om at Stortinget
ber regjeringen, som del av den planlagte gjennomgangen av aktivitets-
og redegjørelsesplikten i forbindelse med oppfølging av strategi
for likestilling mellom kvinner og menn og i gjennomføringen av
likelønnsdirektivet, også vurdere å heve grensene for hvor mange
ansatte private virksomheter må ha før de omfattes av aktivitets-
og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.</A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis har et flertall i komiteen fremmet
forslag om å be regjeringen heve dagens grenser for rapporteringsplikten
etter åpenhetsloven.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg takker komiteen for et grundig arbeid med
dette representantforslaget, og jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:34:49]:</Navn> Då har representanten
Maria Aasen-Svensrud teke opp det forslaget ho refererte til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014368">
            <A>
              <Navn personID="TSTA">
Tom Staahle (FrP) [14:35:03]:</Navn> Norsk næringsliv skaper verdiene
vi lever av, og som denne salen vedtar å bruke for å gjennomføre
politikk. Det er bedriftene, små og store, som hver dag tar risiko,
investerer, ansetter og utvikler nye løsninger. Da er det et politisk
ansvar å sikre at de kan bruke tiden på verdiskaping, ikke på byråkrati. </A>
            <A Type="Minnrykk">I dag vet vi at rapporteringskrav og kompliserte
regelverk koster næringslivet titalls milliarder kroner årlig. Bare myndighetenes
rapporteringskrav er anslått til å koste opp mot 20 mrd. kr i året.
Det er altså penger som kunne gått til nye arbeidsplasser, nye investeringer
og høyere lønn, men som i stedet brukes på skjemaer, dobbeltarbeid
og unødvendig administrasjon. </A>
            <A Type="Minnrykk">For Fremskrittspartiet handler dette om et
grunnleggende prinsipp. Staten skal være en tilrettelegger, ikke
en belastning. Vi skal ha regler, men de skal være forståelige,
forutsigbare og så enkle som mulig. Derfor støtter vi en rekke konkrete
forenklingstiltak som kan gi betydelige lettelser for næringslivet,
og vi skulle ønske det også kom flere. </A>
            <A Type="Minnrykk">For det første må vi sørge for at samme opplysninger
bare rapporteres én gang. Det er rett og slett ikke rimelig at bedrifter
skal sende de samme tallene til flere ulike offentlige etater i
ulike formater. Én gang er nok. For det andre må vi samordne regnskaps-
og skatterapporteringen. I dag er det mange små selskaper som må
forholde seg til regnskapsloven, bokføringsloven, skatteloven og
merverdiavgiftsloven – med ulike definisjoner og ulike prinsipper.
Dette skaper unødvendig kompleksitet og langt høyere kostnader.
FrP mener vi må gjennomføre en reell samordning, slik at små foretak
kan levere samlet rapportering der det er mulig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må også forenkle regelverket for skattefri
kilometergodtgjørelse og rydde opp i kompliserte satser og tillegg
som gjør helt ordinære reiseregninger til et byråkratisk prosjekt. Vi
mener det må være større frihet for de enkelte næringsdrivende.
Det handler om konkurransekraft: I en tid med økende internasjonal
konkurranse, høy kostnadsvekst og usikkerhet må vi gjøre det mer
attraktivt å drive virksomhet i Norge, ikke vanskeligere. Hver time
brukt på unødvendig rapportering er én time mindre til innovasjon.
Hver krone brukt på unødvendig revisjon, skjemaer og dobbeltarbeid
er én krone mindre til investering og nye jobber. </A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor vil Fremskrittspartiet ha et taktskifte
i forenklingsarbeidet. Enklere regler betyr sterkere verdiskaping, sterkere
verdiskaping betyr flere arbeidsplasser, og flere arbeidsplasser
er selve grunnlaget for vår felles velferd. Det er på tide å sette
næringslivet først og byråkratiet i baksetet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet har
alene og forslagene vi har sammen med andre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:37:45]:</Navn> Då har representanten
Tom Staahle teke opp dei forslaga han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014370">
            <A>
              <Navn personID="HEA">
Henrik Asheim (H) [14:37:57]:</Navn> La meg begynne med å berømme
Venstre for å fremme et viktig representantforslag. </A>
            <A Type="Minnrykk">Både Norge og Europa må nå gjøre store endringer
for å bedre vilkårene for næringslivet. Vi er nødt til å øke vår
konkurransekraft og vår produktivitet. Det handler om mange viktige
saker: om skatt, om utdanning, om å bygge landet sammen med infrastruktur
og – som jo er tema i dette forslaget – om at vi må redusere skjemaveldet
og byråkratiet som møter næringslivet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Verdiene som skal brukes på velferden, på Forsvaret
og på investeringer for fremtiden, må først skapes. Derfor trenger
vi en bedre politikk som gjør det lettere for små og mellomstore
bedrifter, som gjør det lettere for gründeren som våger å satse,
og som skaper jobber.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre er med på en rekke forslag i denne innstillingen som
gjør det enklere og mer forutsigbart og gir bedre rammevilkår for
dem som driver eller ønsker å starte bedrift i Norge. Altfor ofte
opplever næringsdrivende at regelverk, rapporteringskrav og kompliserte
skatteregler er en altfor stor kostnad for dem, ikke bare i kroner
og øre, men også i verdifull tid.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representantforslaget som ligger til behandling
i dag, handler nettopp om det: forenkling for næringslivet. Det handler
om å fjerne unødvendige byrder, unødvendig rapportering og tidkrevende
krav, slik at norske bedrifter kan bruke sin tid på det de er best
til: å skape verdier og arbeidsplasser. </A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor er Høyre med på å fremme en rekke praktiske, gjennomførbare
forslag som gir konkret effekt: </A>
            <Liste Type="Strek">
              <Pkt>
                <A>Vi vil innføre sjablongregler for
fordelsbeskatning av reise og diett og tydeligere definisjoner for
pendler- og yrkesreise, noe som særlig vil hjelpe mindre virksomheter. </A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>Vi vil samordne rapportering mellom skatt, avgift og offentlige
registre, slik at opplysninger bare må leveres én gang – og ikke
til flere ulike offentlige myndigheter.</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>Vi vil øke terskelen for revisjonsplikt og forenkle kravene
til små foretak, slik at mer tid og ressurser kan brukes på verdiskaping
fremfor på byråkrati.</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A>Vi vil fjerne kravet om at næringsdrivende må ta imot kontant
betaling i alle tilfeller, med fornuftige unntak, slik at bedriftene
selv kan velge betalingsløsninger ut fra behov og kostnadseffektivitet.</A>
              </Pkt>
            </Liste>
            <A Type="Minnrykk">Dette er ikke generelle formuleringer i festtaler;
dette er praktiske grep som kan gi betydelige lettelser for næringslivet,
redusere kostnader og stimulere til økt aktivitet og vekst.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre vil at Norge skal være Europas beste
land å starte bedrift i. Vi vil at arbeid skal lønne seg, at flere
skal komme i jobb, og at norske bedrifter skal kunne konkurrere
internasjonalt. Forenklingstiltakene i dette forslaget er konkrete
steg i den retningen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det vil jeg ta opp de resterende forslagene
som Høyre er med på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:40:46]:</Navn> Då har representanten
Henrik Asheim teke opp dei forslaga han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014372">
            <A>
              <Navn personID="BJAG">
Bjørn Arild Gram (Sp) [14:41:06]:</Navn> Bedre rammevilkår, forenklingstiltak
og styrket konkurransekraft for bedriftene våre bør bestandig stå
høyt oppe på den politiske dagsordenen. Det er all grunn til å være
utålmodig etter å få til framdrift i forenklingsarbeidet. Derfor
er også dette Dokument 8-forslaget et positivt initiativ som har
gode intensjoner i seg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig ser man, når man går inn i de konkrete
forslagene, at dette heller ikke bare er et enkelt arbeid. Det er
ulike hensyn som må vektes opp mot hverandre når man tar stilling til
det enkelte forslag. Det er f.eks. særdeles viktig at arbeidet mot
svindel og annen økonomisk kriminalitet eller arbeidslivskriminalitet
ikke svekkes. Det handler om statens inntekter, men også om konkurransevilkårene
bedriftene imellom. Derfor har det ikke vært naturlig å støtte forslag
om å heve omsetningsgrensen for å ha rett til årlige momsterminer,
eller det å ha to momsterminer ved mindre enn 50 mill. kr i årlig omsetning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Andre forslag gir avveininger mellom forenkling
og treffsikkerhet, eller avveininger mellom ressursinnsats og effekt.
Et forslag som Senterpartiet slutter seg til, er imidlertid forslaget
om at samme opplysninger bare skal rapporteres inn én gang. Dette
er en gjenganger i tilbakemeldingene fra bedriftene, og det oppleves
frustrerende og unødvendig at man må bruke av knappe ressurser til
å svare staten med den samme informasjonen flere ganger. Nå får
regjeringen en tydelig bestilling om å sikre at opplysningsplikt
ikke kan pålegges når de samme opplysningene allerede er rapportert
inn til andre offentlige registre.</A>
            <A Type="Minnrykk">I arbeidet med Dokument 8-forslaget har det
også kommet opp andre forslag til forenklinger overfor næringslivet. Senterpartiet
er med på å danne flertall for å be regjeringen om å heve dagens
grenser for rapporteringsplikten etter åpenhetsloven. En betydelig
heving av grensene for å publisere en offentlig redegjørelse etter
åpenhetsloven vil gi forenkling. Så har vi valgt å akseptere at
vurdering av spørsmålet om å heve grensene for antallet ansatte
for aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillingsloven tas inn
i regjeringens planlagte oppfølging av strategi for likestilling
mellom kvinner og menn. Jeg vil likevel framheve at vi har forventninger
om at regjeringen faktisk kommer tilbake med forenklinger også på dette
området.</A>
            <A Type="Minnrykk">Forenklingsarbeidet overfor både kommuner,
næringsliv og privatpersoner må være et kontinuerlig arbeid med
stort trykk, og vi må hilse velkommen ulike initiativ som bidrar
til avbyråkratisering og forenkling. Senterpartiet har selv tatt noen
slike initiativ den siste tiden, f.eks. å fjerne revisjonsplikten
for små stiftelser, som har fått positiv respons i finansministerens
svar. Vi vil følge opp med flere forenklingsinitiativ framover.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014374">
            <A>
              <Navn personID="JRGKRI">
Jørgen H. Kristiansen (KrF) [14:44:05]:</Navn> Et sterkt og bærekraftig
næringsliv er en forutsetning for verdiskaping i hele landet vårt.
Enten det er små familiedrevne bedrifter, håndverkere, gründere
eller større virksomheter, trenger de forutsigbarhet, enkle regler
og tillit fra myndighetene.</A>
            <A Type="Minnrykk">KrF mener vi må forenkle der vi kan, og vi
må sørge for at regler og rapportering ikke stjeler tid og ressurser
fra det som skaper arbeidsplasser. I dag ser vi dessverre at mange opplever
det motsatte. Regelverket har vokst, rapporteringskravene øker,
og de digitale løsningene henger ikke godt nok sammen.</A>
            <A Type="Minnrykk">En undersøkelse fra Regnskap Norge, NHO og
Revisorforeningen viser at rapporteringskravene alene koster næringslivet
20 mrd. kr hvert år. Det er et enormt beløp, og det er små og mellomstore
bedrifter som rammes hardest.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kan ikke si at vi ønsker å forenkle, og
så lage stadig mer kompliserte regler. Derfor støtter KrF mange
av forslagene som reduserer byrden for næringslivet og gir mer rom
for verdiskaping. Vi er spesielt opptatt av tre ting: </A>
            <A Type="Minnrykk">Det første er samordning av lover og rapportering.
I dag må små foretak forholde seg til regnskapsloven, bokføringsloven,
skatteloven og merverdiavgiftsloven, og det er ikke alltid de lovene
spiller på lag. Mange av oss har møtt bedrifter som må betale for
ekstern hjelp bare for å få vite hvilke regler som gjelder. Derfor
støtter KrF forslaget om et offentlig utvalg som kan rydde opp,
samordne og forenkle, for her ligger det et potensial.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det andre er forenkling av bilgodtgjørelse,
reise og diett. Det tar tid for arbeidsgivere, det skaper feil,
og det oppleves unødvendig og komplisert. Sjablongregler vil gjøre
hverdagen lettere, særlig for små virksomheter med få administrative
ressurser. Det er en god forenkling.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det tredje er heving av momsgrensen til 100 000 kr.
Dette er et konkret tiltak som hjelper de aller minste virksomhetene,
og som ligger på nivå med øvrige nordiske land. Det er en enkel
og målrettet forenkling som særlig hjelper gründere og små foretak.</A>
            <A Type="Minnrykk">KrF kommer alltid til å være opptatt av å skape
muligheter i hele landet, men skal vi lykkes med det, må vi ha et
regelverk som legger til rette for verdiskaping, ikke forhindrer den.
Det krever politisk vilje, det krever handling, og det krever at
vi sammen løfter blikket og spør: Hvordan kan vi gjøre dette enklere,
smartere og bedre for dem som faktisk skaper arbeidsplassene våre?
KrF er klar til å være med og bidra i det arbeidet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er medforslagsstiller i forslagene nr. 1,
2, 3, 6, 7 og 8.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014376">
            <A>
              <Navn personID="ABIR">
Abid Raja (V) [14:47:02]:</Navn> Et komplisert regelverk, stor rapporteringsbyrde
og mangel på velfungerende digitale løsninger koster norske næringsdrivende
og norske virksomheter mange milliarder hvert år. En undersøkelse
utført av Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen i 2024 viser
at myndighetenes rapporteringskrav alene koster 20 mrd. kr. Det
er særlig rapportering til skatteetaten og Brønnøysundregistrene
som er kostnadsdrivende.</A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om det tilsynelatende er et tverrpolitisk
mål å redusere rapporteringsbyrden og forenkle for næringslivet,
skorter det på gjennomføringskraften. Der hvor den forrige regjeringen
overoppfylte sitt forenklingsløfte, er dagens regjering langt fra
like handlekraftig. I Hurdalsplattformen ble det slått fast at regjeringen
ville </A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«redusere næringslivets kostnader knyttet
til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder
kroner innen 2025. Ved nye reguleringer skal det som hovedregel
vurderes om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Ifølge regjeringens egen statusrapport, som
ble publisert 28. august 2025, er ikke regjeringen i nærheten av
å nå sitt eget mål og løfte. Vi i Venstre har derfor fremmet forslag,
for vi mener det er behov for et taktskifte i forenklingsarbeidet for
næringslivet. Vi lanserte derfor ti konkrete forslag til endringer
i skatte- og avgiftsregler som kan spare næringslivet for minst
12 mrd. kr, og som samtidig har minimale kostnader for statskassen.
Disse forslagene burde ha dannet grunnlaget for en helt nødvendig
ny gjennomføringskraft i forenklingsarbeidet de neste fire årene,
men slik blir det ikke.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi i Venstre er selvfølgelig glad for at enkelte
av forslagene får flertall, men finner det besynderlig at regjeringen
og finansministeren er mest opptatt av å advare mot tiltak som har
en faktisk forenklingsgevinst. En skulle ønske finansministeren
i stedet hadde bidratt til et felles løft for forenkling eller fremmet
konstruktive forslag til hvordan enkelte av forslagene som fremmes
i representantforslaget, alternativt kan endres for å kunne gjennomføres,
eller startet en prosess for gjennomføring.</A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om partiene snakker om behovet for taktskifte
og forenklinger, blir det med ordene. Vi har fremmet ti konkrete forslag,
vært åpne for å justere og endre forslagene, og etter innspill fra
f.eks. Revisorforeningen også trukket et forslag. Poenget er at
selv om partiene uttrykker med store ord at de er enig i intensjonene
og målene i forslagene, stemmes forslagene likevel ned uten at egne,
virksomme forslag lanseres i stedet. Det blir det ikke forenklinger
av for næringslivet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tar jeg opp forslagene Venstre har
alene.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:49:54]:</Navn> Representanten
Abid Raja har teke opp dei forslaga han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014378">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:50:17]:</Navn> Å styrke næringslivets
konkurransekraft er en hovedsak for denne regjeringen. Forenklinger
er en sentral del av dette arbeidet. Gjennom forenklinger i regelverk
og digitale rapporteringsløsninger oppnår vi økt produktivitet og
konkurransekraft i næringslivet og økt verdiskaping i Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Regjeringens plan for Norge er reduksjon
av regelverksbyrden og lavere administrative kostnader for næringslivet
en viktig prioritering. Vi vil identifisere forenklingstiltak som
styrker konkurransekraften og verdiskapingen. Det handler om enklere
regler, mer effektiv rapportering og moderniseringsprosjekter med
stort forenklingspotensial. Siden 2021 har regjeringen innført flere
tiltak som gjør hverdagen enklere for næringslivet. Det fortsetter
vi med i denne stortingsperioden.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ambisjonene våre er høye. På mitt område kan
jeg nevne pliktig digital bokføring, e-fakturering mellom virksomheter og
modernisering av den statlige innkrevingen som tiltak som vil gi
betydelige gevinster for næringslivet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regelverk og rapportering ivaretar samtidig
viktige samfunnshensyn. Vi må balansere forenklinger mot hensynet
til kvalitet, kontroll og rettssikkerhet. Målet er å sikre at rapporteringspliktene
er forholdsmessige og minst mulig ressurskrevende for virksomhetene.
Dette innebærer å redusere manuelt arbeid og legge til rette for
digitale løsninger. Samtidig, dersom næringslivet skal hente ut
gevinster, kreves det også omstillingsevne både hos bedriftene og
i etatene som gjennomfører endringene.</A>
            <A Type="Minnrykk">EU-kommisjonen har gjort forenkling til en
hovedprioritet. Endringer som vedtas i EU, vil også berøre Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">I representantforslaget berøres flere tiltak
på andre departementers ansvarsområder. På mitt område har jeg frarådet å
nedsette et offentlig utvalg for å samordne regnskapsloven, bokføringsloven,
skatteloven og merverdiavgiftsloven knyttet til regnskapsførsel.
Det er allerede vurdert at samordning kan gi et mindre presist skatte-
og regnskapsgrunnlag. Dette er en for stor risiko når forenklingsgevinsten
vurderes som begrenset.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et annet forslag gjelder valgfrihet for næringsdrivende
til å ta imot kontanter som oppgjørsform. Regjeringen er positiv til
hensikten, men en eventuell avgrensning av kontantplikten må utredes.
Justis- og beredskapsdepartementet følger opp dette forslaget.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:52:58]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1014380">
            <A>
              <Navn personID="HEA">
Henrik Asheim (H) [14:53:12]:</Navn> Finansministeren sa i sitt
innlegg at forenkling for næringslivet var en av regjeringens viktigste
oppgaver. Det finansministeren har sendt finanskomiteen i denne
saken, bærer ikke så mye preg av det. Det handler først og fremst
om å finne problemer med forslag til løsninger. </A>
            <A Type="Minnrykk">Et av forslagene som de fire borgerlige partiene
står bak, er å heve grensen for avgiftspliktig omsetning til 100 000 kr før
et selskap må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Det fører
til mindre byråkrati. Det gjør det lettere for mennesker som er
i lønnet arbeid, å kombinere det med en liten næringsvirksomhet,
eller at man kan teste ut en idé. I finansministerens svar til komiteen
påpeker han selv at Solberg-regjeringen foreslo dette og kunne påvise
at det faktisk ville gi noe økt proveny til staten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Med tanke på hvor mye enklere det vil være
for noen å teste ut en idé, og at det gir økte inntekter til staten,
burde ikke det i det minste være noe finansministeren kan være åpen
for?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014382">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:54:10]:</Navn> Vi vil gjøre mange
ting for å forenkle hverdagen for norske bedrifter. Jeg nevnte noen
i mitt innlegg. Vi vil hele tiden se på hvordan vi kan forenkle
momssystemet, men det er også ganske viktig, det som nå skjer i
hele skatteetaten, med forenkling av hele innkrevingssystemet, pluss
det som skjer i tolletaten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder minstegrense for momsinnkreving,
er det et forslag som vi ikke nå er beredt til å gå for, simpelthen
fordi vi er opptatt av at vi fullt ut skal forstå konsekvensene
av eventuelle endringer i den grensen.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014384">
            <A>
              <Navn personID="HEA">
Henrik Asheim (H) [14:54:44]:</Navn> Jeg kan for så vidt forstå
finansministeren og Finansdepartementet – som jo er kjent for å
være, og det er godt, et konservativt departement som holder igjen
på ideer – men dette har vært utredet og foreslått i et statsbudsjett
tidligere, så det er jo mulig for finansministeren å ta stilling
til om dette i det minste er noe han vil signalisere at han vil
vurdere inn i et statsbudsjett som kommer til høsten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Mitt spørsmål er: Med tanke på de gode effektene
det vil ha for dem som ønsker å prøve ut en idé, eller kombinere
det å være i jobb med å starte en liten bedrift ved siden av, og
at det til og med kan øke provenyet til staten, er det noe finansministeren
vil stille seg positiv til å vurdere i statsbudsjettet for 2027?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014386">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:55:23]:</Navn> Jeg tror det er lurt
at finansministeren venter med å annonsere hva som kommer i statsbudsjettet,
til statsbudsjettet kommer. Vi har et åpent sinn, vi vurderer mange
forslag, og så lanseres og annonseres det når forslagene er modne
og regjeringen har tatt sin beslutning. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014388">
            <A>
              <Navn personID="ABIR">
Abid Raja (V) [14:55:47]:</Navn> Finansministeren er kanskje den
politikeren i norsk politikk som kommer nærmest betegnelsen supermann,
så jeg har tro på at hvis finansministeren virkelig vil, vil han
også få det til. Da er det jo lett å tenke at finansministeren rett
og slett ikke vil, hvis man ikke kan klare å få til en forenkling
for næringslivet tilsvarende 12 mrd. kr. Det kan også tenkes at
finansministeren selv sitter med noen konkrete forslag til forenklinger
av betydning for næringslivet som snarlig skal gjennomføres, for
jeg lurer jo på når ord vil bli til handling, og hvilken handling
vi kan forvente av finansministeren.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014390">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:56:28]:</Navn> Jeg tror det alltid
er lurt å sette seg godt inn i sakene og vurdere fordeler og ulemper,
før man tar endelig stilling. Da er det viktig at de gjennomføres
med kraft og tyngde, og det skal denne regjeringen gjøre, også på
forenklingsfeltet, noe vi allerede har vist på en lang rekke områder. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det vi nå arbeider med, og som har vært på
høring, er forslaget om pliktig digital bokføring og e-fakturering
mellom virksomheter. Det er et stort, omfattende forenklingstiltak som
kan spare bedriftene for betydelige beløp og mye arbeid, og er et
eksempel på hvordan vi bruker ny teknologi til å forenkle og redusere
byrdene for næringslivet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Også de store omleggingene som skjer innenfor
tolletaten og skatteinnkreving, er store forenklinger. Jeg har bodd
i utlandet en del og ser f.eks. at måten vi driver skatteinnkreving
på i Norge, er vesentlig enklere enn i mange andre land fordi vi
har kunnet bruke digitale løsninger. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som jeg sa i innlegget mitt, er vi også åpne
for å vurdere kontantplikten for bedriftene – også en stor forenkling. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014392">
            <A>
              <Navn personID="ABIR">
Abid Raja (V) [14:57:33]:</Navn> Det er jo bra at man tenker og
vurderer, men slik jeg også nevnte i mitt hovedinnlegg, ble det
slått fast i Hurdalsplattformen at denne regjeringen ville forenkle
med 11 mrd. kr. Da sluttrapporten kom i august 2025, viste den at
man ikke var i nærheten av å nå de målene. Hvor lenge skal denne
regjeringen fortsette å tenke og vurdere? Og i mellomtiden: Hvor
lenge skal næringslivet fortsette å lide? Man håper i hvert fall
på at det ikke skal tenkes for lenge, og at man ikke venter forgjeves.
Det kan i alle fall ikke være sånn at finansministeren tenker at
vi skal vente helt til et nytt stortingsvalg er blitt gjennomført.
Vil det komme før den tid, og er det noe av betydning man kan vente seg? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014394">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:58:20]:</Navn> Det er viktig å gjøre
tiltak så raskt som mulig, og den store og omfattende moderniseringen
når det gjelder skatteinnkreving og toll, er jo allerede igangsatt
og gir resultater. Vi har hatt på høring et forslag om digital fakturering
og bokføring – e-fakturering – som er et betydelig tiltak, og vi
setter f.eks. også i gang arbeidet med det som gjelder pliktig mottak
av kontanter og en begrensning på det. Det er bare eksempler på
det som dels er under gjennomføring, og det vi er i ferd med å avslutte
vurderingen av, før vi tar endelig beslutning. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014396">
            <A>
              <Navn personID="TSTA">
Tom Staahle (FrP) [14:59:08]:</Navn> Jeg bet meg merke i finansministerens
uttalelse fra talerstolen i sitt innlegg om at konkurransekraft
er en sentral del av denne regjeringens politikk. Det fikk meg til
å tenke på at vi opplever at store deler av næringslivet og eiere
av næringsliv i dag velger å flytte ut av Norge. Da er det jo en
«mismatch» mellom finansministerens påstand om regjeringens politikk
og hvordan bedriftseiere opplever situasjonen. Når vi også ser at
forenklingstiltak som kommer på bordet fra representanter for bransjen,
avvises av regjeringen, blir spørsmålet: Hvor er det denne konkurransekraften
som regjeringen sier de er for, skal realiseres?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014398">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [14:59:55]:</Navn> Den konkurransekraften
realiseres hver eneste dag i norsk næringsliv. Det er mange dyktige
mennesker i bedriftene – det er ansatte, det er ledere, det er investorer
– som får til fantastiske resultater, og det kommer bl.a. til uttrykk
ved at vi nå har god vekst i norsk økonomi. Den drives først og
fremst av investeringer i private bedrifter og privat konsum, altså
privat sektor, og det kommer til uttrykk ved at vi de siste årene
har hatt en vekst i sysselsettingen på over 160 000 personer. Åtte
av ti nye arbeidsplasser er i private bedrifter. Alle de arbeidsplassene
i private bedrifter og all den veksten i private investeringer er et
uttrykk for at det er god konkurransekraft i mange norske bedrifter. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det betyr ikke at alt er bra i norske bedrifter.
Det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer og forenklinger.
Det er nettopp det regjeringen driver med når det gjelder de store makroøkonomiske
rammebetingelsene – holde orden i økonomien – men også konkret når
det gjelder å forenkle, og jeg har nevnt flere eksempler på det
i innleggene mine i dag.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014400">
            <A>
              <Navn personID="TSTA">
Tom Staahle (FrP) [15:00:56]:</Navn> Jeg er helt enig med finansministeren
i at vi skal ha kontroll på økonomien, og det er essensielt for
et storting og en regjering å forvalte. Samtidig er det slik at
næringslivet selv har lagt på bordet mange forenklingstiltak som
de mener regjeringen kan gjennomføre, og som vil gi effekt – positiv
effekt – med tanke på enda flere arbeidsplasser. Da er jo det en
vinn-vinn-situasjon som jeg ville tro at regjeringen, som er opptatt
av konkurransekraft, ville være opptatt av. </A>
            <A Type="Minnrykk">En bransje som er veldig utsatt i dag, er bygg-
og anleggsbransjen. Regjeringen har som politikk at det skal etableres
130 000 nye boliger fram til 2030. Likevel ser vi at antallet konkurser
innenfor den næringen og leverandørindustrien er formidabel. </A>
            <A Type="Minnrykk">Da er spørsmålet: Hvilke grep vil denne finansministeren og
denne regjeringen ta for å øke konkurransekraften og redusere konkurstallene
vi ser i den bransjen, når regjeringen samtidig har et mål om at
man skal bygge 130 000 nye boliger i Norge, som vi vet at det er
et stort behov for? Ser statsråden at det er en stor divergens med
hensyn til det regjeringen sier den er for, og det som er den konkrete
effekten der ute?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014402">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:02:01]:</Navn> Det viktigste vi gjør
for bygg og anlegg, er det vi gjør for totaliteten i norsk økonomi.
At det er nye investeringer, at det er god vekst, bidrar også til
aktivitet i bygg- og anleggsbransjen. Konkurransens natur er jo
at noen bedrifter går bra, får gode overskudd og vokser, og at andre
bedrifter ikke går så bra. Det ligger i markedets natur. Det er
en del av konkurransen mellom private bedrifter. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg kan ikke garantere på vegne av alle norske
private bedrifter at ikke noen kommer til å gå dårlig, men det jeg
kan garantere, er at denne regjeringen kommer til å gjøre det den kan
for at det samlet sett går bra, og at det er god vekst også når
det gjelder investeringer i bygg og anlegg. Det er dels offentlige
investeringer, og dels er det å fremme f.eks. private investeringer
og privat boligbygging. Noe av det regjeringen har sagt, er at vi
skal se på regelverket når det gjelder byggesaksbehandling og den
slags. Det er omfattende, og det er mange gode grunner til det,
men det er blitt svært omfattende over tid.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014404">
            <A>
              <Navn personID="JRGKRI">
Jørgen H. Kristiansen (KrF) [15:03:15]:</Navn> Jeg hadde lyst til
å utfordre statsråden på det som går på registrering og grense når
det gjelder Merverdiavgiftsregisteret. Vi forstår at statsråden
ikke ønsker å løfte det til 100 000 kr, som bl.a. KrF ønsker. Sist
gang den grensen ble endret, var i 2014. Da var den på 40 000 kr.
Så ble den endret til 50 000 kr. Hvis en inflasjonsjusterer 50 000 kr
fram til i dag, får en ca. 68 000 kr. Er statsråden i det minste
enig i at denne grensen burde vært inflasjonsjustert?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014406">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:03:50]:</Navn> Jeg tror ikke jeg skal
antyde noe om den grensen, utover å si at den har vært justert med
ujevne mellomrom. Da har den ikke vært inflasjonsjustert, da hadde
man tatt større byks. Man må enten legge seg på en linje der man
gradvis justerer litt, nesten hvert år, eller tar større hopp med
større mellomrom. Jeg har ikke tenkt å mene noe mer om det i dag.
Når vi eventuelt har vurdert det spørsmålet og kommet med en konklusjon,
skal vi selvfølgelig dele det med Stortinget og legge det fram for Stortinget. </A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:04:25]:</Navn> Då er replikkordskiftet
avslutta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014408">
            <A>
              <Navn personID="TUMO">
Tuva Moflag (A) [15:04:44]</Navn> (komiteens leder): Arbeiderpartiet
vil gjøre det enklere å være næringsdrivende og vanskeligere å være
kriminell. Derfor har vi allerede tatt flere grep knyttet til kontanthåndtering.
Regjeringen har sendt på høring at beløpsgrensene i finansavtaleloven
og hvitvaskingsregelverket senkes fra henholdsvis 20 000 kr og 40 000 kr
til 10 000 kr. Det bes også om innspill om hvorvidt grensen bør
være enda lavere. Finansdepartementet har også bedt Norges Bank
om å gjøre en ny vurdering av hensiktsmessigheten av å beholde de
høyeste seddelvalørene, og da særlig tusenlappen.</A>
            <A Type="Minnrykk">I dette representantforslaget er det fremmet
et forslag om å oppheve kravet om at næringsdrivende plikter å ta
imot kontant betaling, med unntak for enkelte grunnleggende tjenester. Arbeiderpartiet
vil ikke støtte forslaget som konkluderer med dette nå. Jeg vil
likevel signalisere at vi mener det er riktig å vurdere dette på
nytt. Her er det naturlig å se til Sverige, som forslagsstillerne
også foreslår. En avgrensning av kontantplikten kan potensielt gi
store besparelser for næringslivet og samtidig være et kraftfullt
bidrag til kriminalitetsbekjempelse. Det er det verdt å se nærmere
på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014410">
            <A>
              <Navn personID="MARJON">
Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [15:06:22]:</Navn> Fremskrittspartiet
ble, som de fleste her i salen trolig vet, grunnlagt som et parti
som ønsker færre skatter, avgifter og offentlige inngrep. FrP tror
på at folk og næringsdrivende selv er i stand til å ta gode valg
for seg og sine omgivelser. Jeg vil derfor rose representantene
fra Venstre som har fremmet forslaget, men samtidig minne om at
en viktig forutsetning for at forslaget skal ha effekt for næringslivet,
er at de samlede forenklingene for næringslivet gir redusering.
Det har nemlig veldig liten effekt hvis vi isolert sett forenkler
for et antall milliarder kroner i denne saken, mens vi i alle de
andre sakene i resten av perioden vedtar nye byrder, krav og føringer
for næringslivet, som skaper mer byråkrati og færre muligheter. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad for at komiteens flertall nå går
inn for flere forenklinger, og jeg håper vi i tiden framover vil
være ekstra observante på om vi i andre saker i denne salen vedtar
økte krav og byråkratiske byrder. Er vi det, kan det være at vi
slipper å forenkle i framtiden.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:07:27]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1014412" voteringsDato="2026-03-03" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="9" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1014414" saksKartNr="10" sakID="105422">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 10</Uth> [15:07:35]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1014418">
              <A>Innstilling fra finanskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Martin
Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Hilde Grande om finansnæringen
som næringspolitikk <Uth Type="RETT">(Innst. 120 S (2025–2026),
jf. Dokument 8:38 S (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:07:54]:</Navn> Etter ønske
frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014420">
            <A>
              <Navn personID="TIM">
Tellef Inge Mørland (A) [15:08:23]</Navn> (ordfører for saken):
Finansnæringen er helt sentral for Norge fordi den er avgjørende
for kapitaltilgang til norske bedrifter og husholdninger. Men finansnæringen
er også av stor verdi i seg selv fordi den står for om lag 6 pst.
av vårt BNP. Virksomhetene som er organisert i Finans Norge, utgjør
om lag 45 000 årsverk, og næringen bidrar med store skatteinntekter
til vår velferd. Dette har en samlet komité understreket i innstillingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen mener også det er avgjørende å legge
til rette for en konkurransedyktig næring i framtiden. Nettopp derfor er
regjeringen på stortingsflertallets bestilling i gang med en helhetlig
gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen for å skissere
eventuelle behov for å justere disse. I det arbeidet har en også
dialog med næringen om hvilke områder det er mest hensiktsmessig
å prioritere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det gjøres imidlertid et kontinuerlig arbeid
på feltet. Senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
før jul ble det vedtatt omfattende endringer når det gjelder skattereglene
for verdipapirfond og fondskonto for å motvirke dobbel skattlegging.
På bakgrunn av disse endringene, som regjeringen tok initiativ til,
har f.eks. Storebrand varslet at de har skrinlagt sine planer om
å flytte norske fond til Sverige. Det er også gjort omfattende regelverksharmoniseringer
på en rekke områder.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet deler derfor mange av intensjonene
i representantforslaget. Mye av dette arbeidet er imidlertid allerede
i gang. Det er helt sikkert områder der vi fortsatt bør gjøre endringer
for bransjen, men det er altså i all hovedsak gode rammevilkår for
at disse selskapene kan lykkes i Norge. Og fordi en noen ganger
kan bli i tvil når en hører på enkelte representanter for de borgerlige
partiene: Det går rekordgodt i store deler av norsk finansbransje.</A>
            <A Type="Minnrykk">Hos SSB finner en for denne måneden f.eks.
saker som: «Bankenes resultat fortsetter å øke» og «Bedre resultat
for livsforsikringsselskapene». Bankenes resultat for 2025 ser ut til
etter skatt å være på rundt 100 mrd. kr, en oppgang på over 7 pst.
Resultatene for livsforsikringsselskapene er, om vi skal tro SSB,
og det bør vi vel, opp over 10 pst. siden fjoråret. Ser en f.eks.
på aksjekursen til DNB, inkludert utbytter siden valget i 2021,
finner en en god dobling.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tror det er et bredt ønske i denne sal
om å videreutvikle finansnæringen vår, men vi bør ha som et bakteppe
at næringen overordnet har konkurransedyktige rammevilkår og går
veldig godt. Noen vil sågar hevde at minst like viktig som å bekymre
seg for en velfungerende finansnæring med svært solide overskudd
er det at politikken også bidrar til at folk ikke betaler mer for
bank- og finanstjenester enn strengt nødvendig, i en tid da rentebelastningen
for mange har vært høy og bankene har tjent gode penger på sin rentemargin.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet kommer til å støtte forslag
nr. 3, fra bl.a. Høyre. Utredningene det vises til, er imidlertid
på nær 2 000 sider, og vi legger til grunn at en begrenser arbeidet
til en mer overordnet vurdering av de forslag en måtte finne relevante
i en norsk kontekst, slik det også påpekes i tilhørende merknad.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er allerede gjort omfattende tiltak for
å sikre like vilkår som i Sverige for fondsnæringen, noe vi altså
bruker om lag en halv milliard på i inneværende år for verdipapirfond
og fondskonto. Når vi i arbeidet med denne saken har fått innspill
om f.eks. fond som investerer i virksomheter som ikke er børsnotert,
som f.eks. såkornfond, er vi selvfølgelig åpne for å se på ytterligere
justeringer. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014422">
            <A>
              <Navn personID="TSTA">
Tom Staahle (FrP) [15:11:43]:</Navn> I norsk politikk har finansbransjen
lenge vært omtalt som et nødvendig supplement til reell verdiskaping,
snarere enn en del av den. Det har dessverre bidratt til et politisk
rammeverk preget av skepsis, særreguleringer og manglende vilje
til å se kapitalmarkedet som en strategisk viktig næring. Det er
et veivalg Norge ikke har råd til, særlig i en tid da privat kapital,
investeringer og markedsdrevne løsninger er avgjørende for ny vekst.
Finansnæringen er en svært viktig næring for Norge, og den bør anerkjennes
som en del av nasjonal infrastruktur. Uten en velfungerende finansnæring,
som står for om lag 6 pst. av norsk BNP og 2 pst. av sysselsettingen,
vil økonomien og samfunnet stoppe opp. Gode rammebetingelser er
avgjørende for at næringen skal bidra til høyere vekstevne, investeringer,
innovasjon og ny teknologi. Derfor mener Fremskrittspartiet, sammen
med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, at det er nødvendig
med en tydeligere balanse mellom regulering og tilsynspraksis.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er slik at finansnæringen selv etterlyser
mer forutsigbare rammevilkår, og det har de gjort over tid. Det
er et ansvar for dette stortinget å imøtekomme det når vi ser på
den rivende utviklingen som er innenfor sektoren. Faktisk ligger
Norge langt fremme når det gjelder utvikling av teknologi vi kan høste
av, ikke bare internt i vårt eget marked, men også i det store verdensmarkedet,
hvis vi tar noen strategisk viktige grep. </A>
            <A Type="Minnrykk">Finansnæringen etterlyser, som sagt, forutsigbare
rammevilkår, og når skatter på kapital, eierskap og investeringer endres
hyppig og uten helhetlig vurdering, øker usikkerheten. Kapital og
kompetanse er ikke statiske verdier, de er dynamiske, og resultatet
er at investeringer og arbeidsplasser flyttes ut. Det etterlyses
også en reell konkurransenøytralitet. Norske aktører konkurrerer
direkte med finansmiljøer i Europa og resten av verden, men de møter
også ofte strengere kapitalkrav og høyere skattebelastning enn konkurrerende
aktører der ute. Det svekker Norges posisjon som finansielt knutepunkt,
og det kan dette stortinget og denne regjeringen gjøre noe med. </A>
            <A Type="Minnrykk">De borgerlige partiene understreker dette prinsipielle
synet og fremmer konkrete forslag om en helhetlig analyse av finansnæringen,
gjennomgang av tilsynspraksisen og vurdering av å innføre noen av
de svenske forslagene som ligger i deres SOU. Disse forslagene reflekterer
et ønske om å etablere en formell anerkjennelse av finansnæringen
som en strategisk kunnskaps- og eksportnæring, tilpasset de næringspolitiske
virkemidlene, og å endre skatte- og opsjonsordninger for å sikre
bedre tilgang til høykompetent arbeidskraft og risikovillig kapital.
Det vil forbedre den næringsfaglige kompetansen og konsekvensanalysen
hos Finanstilsynet, for å unngå nasjonal overimplementering av EU-regelverk
er også sentralt i dette. Prinsippet er klart: Norske myndigheter
må anerkjenne finans som en strategisk næring og etablere en egen
finansnæringsstrategi under Finansdepartementet for å utnytte potensialet
for vekst, innovasjon og arbeidsplasser i Norge. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslagene i saken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:14:54]:</Navn> Representanten
Tom Staahle har teke opp dei forslaga han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014424">
            <A>
              <Navn personID="NA">
Nikolai Astrup (H) [15:15:07]:</Navn> Et sterkt næringsliv er en
forutsetning for velferd, arbeidsplasser og finansiering av viktige
fellesgoder. De kommende årene står landet overfor en betydelig
omstilling. Norge trenger flere ben å stå på, og vi trenger rammevilkår
som legger til rette for mer innovasjon, flere nye bedrifter og
flere lønnsomme og produktive arbeidsplasser. Derfor er det viktig
å legge godt til rette for finansnæringen. Kun 2 pst. av de sysselsatte
jobber i finansnæringen, men til gjengjeld står de for hele 6 pst.
av verdiskapingen. Samtidig som næringen er viktig i seg selv, er
den også svært viktig for alle andre næringer i hele landet og for folk
flest. Alle deler av samfunnet har behov for tilgang på kapital
og gode finansielle tjenester. Det er på overtid å behandle finansnæringen
som noe mer enn et regulatorisk objekt. Det er på tide å legge til
rette for mer vekst og verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norges
finansnæring. </A>
            <A Type="Minnrykk">De siste årene har det blitt mer oppmerksomhet
om rammevilkårene for finansnæringen. Nyheten om at flere fondsaktører
flagget ut, eller vurderte å flagge ut, bidro til at regjeringen
endret beskatningen av fond i statsbudsjettet for 2026. Dette var
helt nødvendig, men langt fra tilstrekkelig for å gjøre finansnæringen
konkurransedyktig med våre naboland. Sverige trekkes nå frem som
det ledende og mest velfungerende kapitalmarkedet i Europa. Det
er ikke tilfeldig, men et resultat av politikk over tid, som har
gjort det attraktivt for både vekstselskaper, oppstartsselskaper,
venturekapital, fondsforvaltere og nisjebanker å etablere seg der.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sverige har de siste ti årene hatt over 500
børsnoteringer, betydelig flere enn Norge. Dette økosystemet skaper
stadig større ringer i vannet. Sveriges suksess er ingen trussel
mot Norge, tvert om. Det viser hva som er mulig, og det er en snarvei
til et mer attraktivt kapitalmarked i Norden, der også Norge er
inkludert. I fjor ble det lagt frem to svenske offentlige utredninger
som ser på hvordan det svenske fondsmarkedet kan bli enda mer attraktivt.
Når svenskene har gjort jobben, bør det være en enkel sak for regjeringen
å gjøre en vurdering av om og hvordan de svenske forbedringsforslagene
kan gjennomføres i Norge. Vi fremmer derfor et forslag om dette i
dag og mener at dette er noe et flertall i salen bør kunne slutte
seg til. </A>
            <A Type="Minnrykk">På sikt bør Norges ambisjon være å bli den
ledende finansnasjonen i Norden. Dit er det langt, men la oss da
huske at Johannes Høsflot Klæbo i 2011 ble nummer 101 i hovedlandsrennet
for juniorer. I 2022 ble han spurt om veien fra nummer 101 til gullgrossist,
og da svarte han: «Jeg har hatt fokus på det jeg kan gjøre noe med.»
Det virker som et veldig godt sted å starte for regjeringen også.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014426">
            <A>
              <Navn personID="ABIR">
Abid Raja (V) [15:17:57]:</Navn> Jeg vil starte med å gi honnør
til forslagsstillerne. Det er et svært betimelig og godt begrunnet
forslag vi behandler i dag. Derfor støtter også Venstre de forslag
som fremmes i innstillingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det norske finansmarkedet har et betydelig
vekstpotensial, og finansnæringen er en næring med et stort eksportpotensial,
nye kunnskapsarbeidsplasser og teknologisk utvikling. Finansnæringen
er mer enn noe annet en teknologinæring. Derfor må også finansnæringen
ha rammebetingelser som legger til rette for vekst og omstilling
i en stadig mer krevende verden. Vi som politikere må derfor anerkjenne
finansnæringen som en strategisk næring med like virkemidler og
rammevilkår som andre kunnskapsnæringer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er et enormt uforløst potensial i norske
finansielle tjenester og betalingsløsninger, men i stedet for å
legge til rette for mer næringsutvikling, mer innovasjon, flere
arbeidsplasser og større verdiskaping har det politiske flertallet
vært mest opptatt av å regulere og skattlegge.</A>
            <A Type="Minnrykk">I brevet til finanskomiteen skriver statsråd
Stoltenberg: </A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Finansnæringen og finansmarkedene beskrives hvert
år i finansmarkedsmeldingen.» </A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Det er helt riktig. Finansnæringen beskrives.
På dette området har vi en relativt viljeløs regjering – eller rettere
sagt: også på dette området.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi lever i en tid der økonomien er i endring,
nye næringer vokser fram og gamle strukturer ikke lenger gir de
samme mulighetene. Det reiser store spørsmål: Hvordan kan Norge ikke
bare fordele verdiene, men skape flere? Hvordan kan vi bake kaken
større, ikke bare dele den annerledes? Hvordan skal vi manøvrere
i en stadig mer kompleks global konkurranse? Hvordan bygger vi et
nytt, vekstkraftig og bærekraftig næringsliv?</A>
            <A Type="Minnrykk">Våre nordiske naboland ligger langt foran oss
når det gjelder innovasjon, næringsutvikling og omstilling. De ruster seg
for framtiden, mens vi stilltiende ser næringsliv, arbeidsplasser
og kompetanse flytte ut fordi rammevilkårene ikke er gode nok.</A>
            <A Type="Minnrykk">Da må vi spørre oss hvorfor det er slik. Har
det kanskje noe med holdning å gjøre? Det lyser ikke politisk vilje
av en regjering som bruker 1 000 dager på å få fram et helt ukomplisert
regelverk for folkefinansiering, som et eksempel. Det lyser heller
ikke vilje til å legge til rette for innovasjon og konkurransekraft
for norsk finansnæring i det norske Finanstilsynet, i motsetning
til den svenske Finansinspektionen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Alt dette og mer er tapte muligheter for Norge.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014428">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:20:52]:</Navn> En konkurransedyktig,
velfungerende og robust finansnæring er avgjørende for finansiell
stabilitet og bidrar til aktivitet og omstilling i hele økonomien.</A>
            <A Type="Minnrykk">Gjennom EØS-avtalen er reguleringen av norske
finansmarkeder tett knyttet til reguleringene i EU. I den siste
tiden har EU lagt større vekt på forenklinger og på å styrke næringens
konkurranseevne. Innspillene til finansmarkedsmeldingen viser at
næringen er svært opptatt av at Norge henger med på denne utviklingen.
Jeg legger vekt på at den norske finansnæringen skal ha gode rammebetingelser
og kunne konkurrere med aktører i Europa. Derfor prioriterer regjeringen
arbeidet med EU/EØS-saker på finansmarkedsområdet høyt. Finansmarkedsregulering
skal bidra til velfungerende markeder, finansiell stabilitet og
forbrukervern.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen vurderer kontinuerlig reguleringer
og andre rammebetingelser på finansmarkedsområdet. Etter anmodning
fra Stortinget skal regjeringen også i Finansmarkedsmeldingen 2026
gjennomgå finansnæringens rammevilkår. Dette arbeidet har pågått
gjennom det siste året, og Finansdepartementet har mottatt omfattende
innspill fra aktører i finansnæringen og andre interessenter, både
gjennom et åpent innspillsmøte og skriftlig. Departementet har også
mottatt innspill og vurderinger fra Finanstilsynet og Norges Bank.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representantforslaget tar opp tilsynspraksis
og ansvarsdeling mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet. Arbeidsdelingen
ble vurdert av Stortinget i forbindelse med ny finanstilsynslov
i 2024, og det er etter mitt syn ikke behov for å ta opp dette spørsmålet
på nytt nå. I forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2026 har vi
også varslet at vi vil se nærmere på tilsynspraksis i Norge og sammenlignbare
EU-land.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg ser fram til å legge fram vurderingene
for Stortinget senere i vår. Jeg ser også fram til videre diskusjoner
med Stortinget og næringen om hvordan vi kan styrke konkurransekraften
til den norske finansnæringen og samtidig ivareta finansiell stabilitet
og godt forbrukervern.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:23:16]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1014430">
            <A>
              <Navn personID="NA">
Nikolai Astrup (H) [15:23:32]:</Navn> Norge er nå alene i Norden
om ikke å tillate investeringsfond med variabel kapital. Er det
noe finansministeren har tenkt å ta initiativ til å gjøre noe med
i finansmarkedsmeldingen?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014432">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:23:47]:</Navn> Det er i hvert fall
noe som jeg mener det er aktuelt å vurdere når vi nå skal legge
fram et kapittel med en omtale av rammevilkårene for finansnæringen
i finansmarkedsmeldingen. Også jeg mener det er verdt å se på hva
andre land gjør, inklusive den ordningen som kalles variabel kapital,
og spesielt også fordi det kan være nyttig å se på de utredningene
som er gjort fra svensk side. Jeg mener at det er viktig at man
forstår rekkevidden av eventuelle konkrete forslag, men vi har et
åpent sinn. Vi er åpne for å vurdere og åpne for å justere, og siden
dette nå er noe som i hvert fall i økende grad tas i bruk i enkelte
europeiske land, inklusive nordiske land, er det absolutt noe som skal
vurderes også fra vår side.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014434">
            <A>
              <Navn personID="NA">
Nikolai Astrup (H) [15:24:39]:</Navn> Takk for det – da ser vi frem
til den vurderingen som kommer i finansmarkedsmeldingen. Enkelte
land har jo hatt denne ordningen i mange tiår.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også slik at det er mange norske aktører
som tilbyr fondsprodukter fra andre jurisdiksjoner til norske kunder,
på grunn av norske reguleringer. Er finansministeren enig i at det er
et tegn på at vi ikke er konkurransedyktige på den regulatoriske
siden, og at vi kanskje i for stor grad har drevet med det man kan
kalle «gold-plating», som også blir tatt opp i EUs nye forslag til
spare- og investeringsunion?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014436">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:25:20]:</Navn> Først har jeg lyst
til å si at finansnæringen er en viktig næring, og det er en næring
som må ha rammevilkår som gjør at den fungerer, for den bidrar bl.a.
til den ekstremt viktige funksjonen i økonomien at man formidler
kapital fra dem som sparer, til dem som investerer. I tillegg sikrer
den viktige produkter som f.eks. forsikring og pensjonssparing.
Finansnæringen er ikke en næring som ikke skal få anerkjennelse,
eller en næring som ikke er avgjørende for norsk økonomi. Den skal
tvert imot få anerkjennelse som en viktig næring. Samtidig skal den
reguleres, fordi den har betydning for hele økonomien, og vi har
hatt finanskriser og gjeldskriser der man også har sett betydelige
svakheter i reguleringen av finansnæringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det må finnes et balansepunkt mellom å gi mest
mulig frihet og mest mulig åpenhet for nye produkter, men samtidig ikke
gjøre det på en måte som undergraver finansiell stabilitet, og som
gjør at fellesskapet må ta regningen når vi står midt oppe i finanskriser.
Det har skjedd før, og vi lærer av det hver gang, men vi må prøve
å hindre at noe tilsvarende skjer i framtiden. Det er heller ikke
i seg selv et problem at også utlendinger tilbyr produkter i Norge.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014438">
            <A>
              <Navn personID="NA">
Nikolai Astrup (H) [15:26:30]:</Navn> Aprila Bank er et eksempel
på en nisjebank som har flagget ut fra Norge – tidligere har også
Bank Norwegian gjort det – fordi det er andre kapitalkrav til den
typen banker i Norge enn det er i Sverige. De skal altså betjene
sine kunder, norske kunder, fra Sverige. Hva tenker finansministeren
er årsaken til at Norge og Sverige vurderer risiko så ulikt når
det gjelder kapitalkrav til den typen banker?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014440">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:27:01]:</Navn> Jeg mener det er viktig
at vi gjør våre vurderinger av hva som er riktig regulering, for
å ta ansvaret for det norske finansmarkedet og finansiell stabilitet
i Norge. Veldig mye av dette er også regulert gjennom EU-direktiver
som gjelder både i Sverige, i Norge og i hele EU-området, så det
er veldig mye felles regulering. Jeg har imidlertid vært med i politikken
lenge nok til å ha opplevd både bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet
og finanskrisen i 2008–2009, og da var man alltid bekymret for at
reguleringene var for svake. Vi har altså et ansvar for både å regulere,
slik at vi unngår bobler og finansiell ustabilitet, og samtidig
å legge til rette for at det er en konkurransedyktig finansnæring
i landet vårt.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014442">
            <A>
              <Navn personID="TSTA">
Tom Staahle (FrP) [15:27:59]:</Navn> Finansministeren sa at finansmarkedsmeldingen
kommer, og den ser vi fram til å få. Mange av de innspillene som
kommer i denne runden, har jo kommet til regjeringen i tidligere
runder. Det går ut på tiltak som bransjen selv mener kan bidra til
å gi den større innovasjonskraft, bedre utvikling og bedre næringsvilkår.
Da er spørsmålet: Kan vi denne gangen forvente at vi har en litt mer
proaktiv regjering som faktisk vil imøtekomme de entydige tilbakemeldingene
som kommer fra bransjen selv?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014444">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:28:35]:</Navn> For det første har
vi løpende dialog med næringen, og det er jo gjennom den dialogen
vi bl.a. gjorde endringer i skatt og rammevilkår for fondsnæringen,
noe som gjorde at mange annonserte at det var endringer som gjorde
at de nå velger å fortsette med å ha virksomhet i Norge og ikke
flytter ut. Så det er ikke slik at det ikke er gjort noe. Det er
gjort ganske betydelige ting bare i løpet av de siste månedene og
i budsjettet for i år. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har altså varslet at vi i finansmarkedsmeldingen
senere i år vil ha et eget kapittel om rammevilkårene for finansnæringen.
Det vil bl.a. handle om kapitalkrav og andre viktige ting som næringen
er opptatt av. Vi lytter til næringen. Vi har hatt innspillsmøter,
vi har mottatt skriftlige innspill, og vi skal fortsette med å ha
dialog med dem. Jeg kan ikke da si at vi skal gjøre alt næringen
ber om – det gjelder ikke for noen næringer – men vi skal lytte
til og ta på alvor alle innspillene og komme tilbake med våre forslag
og oppsummeringer i meldingen.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014446">
            <A>
              <Navn personID="TSTA">
Tom Staahle (FrP) [15:29:41]:</Navn> Vi ser fram til å motta det
til Stortinget, og vi skal selvfølgelig gå inn i det når det kommer.
Representanten Astrup var nettopp inne på temaet kapitalkrav og
eksemplifiserte det med at Aprila Bank har meldt seg ut. Det finnes
også flere andre som har vurdert dette sett i lys av den politikken
som regjeringen fører. </A>
            <A Type="Minnrykk">Har finansministeren registrert den uroen som
er blant slike aktører, og som vi har sett eksemplifisert med Aprila Bank,
og vil han ta konkrete grep for å imøtekomme bransjen i det som
blir lagt fram i finansmarkedsmeldingen?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014448">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:30:18]:</Navn> Akkurat som jeg sa,
vil kapitalkrav bli vurdert i den meldingen. Det er et tema som
alltid hører hjemme når man skal vurdere rammevilkår for finansnæringen.
Men hva handler kapitalkrav om? Jo, det handler om trygghet for
investeringene. Kapitalkrav har vi fordi dette er en næring som
også må levere hvis det er motgang og det går dårlig i økonomien.
Vi kan ikke ende i en situasjon der vi er for slappe på kapitalkravene
og undergraver finansiell stabilitet, og så må staten inn og ta
regningen, slik man gjorde tidlig på 1990-tallet. Man måtte også
ta mye ansvar i finanskrisen i 2008–2009 fordi finansnæringen var for
svak. </A>
            <A Type="Minnrykk">Igjen: Vi skal gjøre de vurderingene og komme
tilbake på en ryddig måte. Det kommer forslag og vurderinger i meldingen.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014450">
            <A>
              <Navn personID="TSTA">
Tom Staahle (FrP) [15:31:11]:</Navn> Takk for svaret. Statsråden
sendte et brev til finanskomiteen den 2. desember 2025 som et svar
på dette representantforslaget. I dette brevet omtaler statsråden
EØS-avtalen og innlemmelse av rettsakter som ligger i EØS-avtalen.
Vi har en EØS-avtale som tar sikte på at vi skal ha adgang til det
europeiske markedet og på den måten gjøre det enklere for norske
bedrifter å konkurrere og være i aktivitet. Vi ligger jo langt fremme
på teknologiutvikling hva gjelder f.eks. betalingstransaksjoner.
Jeg regner med at finansministeren også er like moderne som denne
representanten og bruker Vipps. Det er en enkel måte å overføre penger
mellom oss på. Det som er den store utfordringen, er at et selskap
som Vipps ikke kan gjøre grenseoverskridende betalinger til vårt
naboland Sverige. Det er på tross av en teknologi som har vært framme
i mange tiår. Hva tenker statsråden om det, med tanke på innlemmelser
og tilgangen til EU-markedet?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1014452">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:32:18]:</Navn> Jeg tenker minst to
ting. Det første jeg tenker, er at Vipps er et eksempel på at norsk
finansnæring er nyskapende og har en evne til å finne gode, nye
løsninger og ta i bruk teknologi – bedre enn veldig mange andre
land. Det må jo også si noe om kvaliteten på rammevilkårene at vi
har en finansnæring som kan ligge foran, f.eks. når det gjelder
en betalingsform som Vipps. Som jeg sa tidligere: Jeg bodde ti år
i Belgia, og da så jeg en finansnæring som hadde kommet mye kortere
når det gjaldt en god del digitale løsninger. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det andre jeg tenker, er at det er viktig å
gjennomføre EØS-regelverk. Det er et stort omfang av det. Vi tar
unna mange, men det kommer stadig nye. Heldigvis er det slik at EU
legger vekt på at de nye reglene de nå foreslår og vedtar som skal
gjelde for EØS-området, er regler som skal bidra til forenklinger.
Da kan vi forhåpentligvis få til det som er den beste av alle verdener,
nemlig enklere, bedre og grenseoverskridende regler for finansnæringen.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:33:20]:</Navn> Replikkordskiftet
er avslutta. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014454">
            <A>
              <Navn personID="TIM">
Tellef Inge Mørland (A) [15:33:35]:</Navn> Når jeg har hørt på denne
debatten, er det flere fra opposisjonspartier som har framstilt
det som at man ikke anerkjenner finansnæringen som en egen næring,
eller har hevdet at finansnæringen er mer enn et regulatorisk objekt.
Jeg opplever at det er å skape et kunstig skille, for jeg har ikke
hørt at noen fra talerstolen her har ment noe annet enn at man ser
verdien i finansnæringen som en egen næring. Tvert imot opplever
jeg at alle har prøvd å gi uttrykk for det på sin måte. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen har på flere områder det siste
året gjort et omfattende arbeid. Vi har vært inne på det som gjelder
fond, og jeg oppfatter at også opposisjonen er enig i det, men vi
har også gjort betydelige endringer når det gjelder f.eks. inkasso og
standardmetodebanker, i tillegg til alle de regelverksharmoniseringene
med EU vi har sett. Det er faktisk sånn at hvis man ser på Oslo
Børs, f.eks., er finanssektoren en av de store, store vinnerne de
siste årene. Det må jo tyde på at man mener at det har vært noenlunde
forutsigbare rammevilkår, siden det har vært stor interesse for
å investere i de aksjene eller egenkapitalbevisene som måtte tilhøre
denne sektoren. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det betyr selvfølgelig ikke at ikke ting kan
gjøres bedre, men det er viktig at vi skaper et edruelig og riktig
bilde av hvordan tilstanden er i denne sektoren, for det er all
grunn til å snakke opp sektoren og snakke opp at det i hvert fall
generelt er gode rammevilkår der.</A>
            <A Type="Minnrykk">Uten at det innebærer noen løfter eller forpliktelser,
vil jeg vise til at flertallet, som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
SV, Rødt og MDG, har pekt på at man gjerne i forbindelse med den
gjennomgangen man allerede har pågående, kan se på problemstillingen
rundt kapitalkrav for nisjebankene i Norge. Det finner man kommentert
i merknadene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også avgjørende, som finansministeren
understreker, at man har et rammeverk som tåler uværsdager. Det
er veldig kort tid siden vi så banker i veldig velorganiserte land som
Sveits og USA som plutselig fikk skikkelige problemer. Vi i Arbeiderpartiet
har jobbet for å fjerne unødvendige reguleringer, og såkalt «gold-plating»
har på mange måter kanskje vært både bukser og sikkerhetsbelte,
men i noen tilfeller kan det være at investorene finner en trygghet
i at vi har et veldig godt regulert finansmarked i Norge, og at
noe av det kan ha en verdi i seg selv som faktisk i så måte bygger
tillit opp mot investoren og ikke barrierer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ja, vi er absolutt positive til å se på rammevilkårene
– det vises også ved at vi går inn i det ene forslaget her – men
det er definitivt også en lobby som gjør jobben sin rundt dette. Derfor
er det fornuftig at vi gjør en vurdering mot alle andre tiltak vi
i et statsbudsjett faktisk prioriterer penger til, men det gleder
meg at det er et positivt engasjement her i salen for en viktig
næring – også viktig for Arbeiderpartiet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:36:31]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1014456" voteringsDato="2026-03-03" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="10" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1014458" saksKartNr="11" sakID="105373">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 11</Uth> [15:36:37]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1014462">
              <A>Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon <Uth Type="RETT">(Innst. 121 S (2025–2026), jf. Dokument 1 (2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:36:49]:</Navn> Etter ønske
frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av
regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil åtte replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014464">
            <A>
              <Navn personID="PTA">
Per-Willy Amundsen (FrP) [15:37:22]</Navn> (komiteens leder): Dokument 1,
Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon,
er til behandling her. Det er et viktig dokument, for det handler
om noe annet enn det vi vanligvis diskuterer i denne salen. Her
diskuterer vi politiske løsninger, politiske tiltak, budsjettering
osv. Dette handler om kontrollen, gitt de politiske prioriteringene
– hvordan pengene forvaltes på vegne av fellesskapet og ikke minst
på vegne av skattebetalerne. Det trenger ikke nødvendigvis alltid
å være like bra, men det er særdeles viktig at vi har kontroll på
det, og at vi dermed også gjør denne årlige øvelsen, som er særdeles
viktig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Riksrevisjonens gjennomgang viser at statsregnskapet
i all vesentlighet er riktig, men det er enkelte forbehold. Riksrevisjonen
har for 2024 revidert 230 årsregnskap for departementer, statlige
virksomheter og fond, herunder også Sametinget. Revisjonen viser
at årsregnskapene i hovedsak er utarbeidet og avlagt i tråd med
kravene i økonomiregelverket for staten, altså rundskriv R-115 fra
Finansdepartementet, om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters
årsregnskap, og krav fra de overordnede departementene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Riksrevisjonen har altså funnet at det kan
være vesentlige feil eller mangler i 10 av de 230 årsregnskapene.
Det rapporteres om fem nye saker som har utløst kritikk i forbindelse med
revisjonen av disposisjonen. Det gjelder i hovedsak finansministerens
ansvarsområde, som i dette tilfellet handler om skatteetaten. Det
gjelder arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde, som handler
om Nav. Det gjelder også Sametinget, som har brutt Grunnloven § 75
og bevilgningsreglementets § 6.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg legger til grunn at saksordførerne på de
enkelte områdene kommer tilbake til disse konkrete sakene. De er
selvfølgelig alvorlige nok. Det er all grunn til å følge dem opp,
og det vil bli gjort. Det viktige er at i hvert fall det overordnede bildet
og det øvrige av regnskapet fremstår korrekt. Det er det vesentlige
i denne saken – uten at det på noen som helst måte skal stå i veien
for alvoret i disse enkelttilfellene som Riksrevisjonen kritiserer.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014466">
            <A>
              <Navn personID="KARSAN">
Kari Baadstrand Sandnes (A) [15:40:57]:</Navn> Riksrevisjonen har
revidert statens regnskap, heri også Nav. Jeg vil kort redegjøre
for noen av funnene som kontroll- og konstitusjonskomiteen har valgt
å kommentere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gitt
Nav revisjonsberetning med forbehold om årsberetningen fordi Riksrevisjonen
ikke har kunnet bekrefte 475 mrd. kr i utbetalinger av tilskudd
og stønader. Dette utgjør en så vesentlig del av statsregnskapet
at Riksrevisjonen har tatt forbehold om at bevilgnings- og kapitalregnskapet
er korrekt. Komiteen viser til at departementet har gitt forklaringer
på alle ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen viser til at Riksrevisjonen har vurdert
at det ikke er tilfredsstillende at Nav ikke har etablert tilgangskontroller
og logging i databaser i datasystemene for alderspensjon, uføretrygd,
avtalefestet pensjon og foreldrepenger i tråd med kravene i økonomireglementet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler
Arbeids- og inkluderingsdepartementet å sikre at Nav etterlever
økonomiregelverkets krav til rutiner for sikkerhet og sporbarhet
i etatens IT-portefølje, både for nyutviklede og for eldre systemer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avdekket
at stønad til ortopediske hjelpemidler ikke oppfyller kravene som er
gitt i lov om folketrygd og reglement for økonomistyring i staten.
Nav betalte stønad for ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll,
for hjelpemidler før vedtak er fattet, og når mottakeren har fått
avslag på søknaden. Nav har heller ikke kontrollert om fakturerte
kostnader for reparasjoner er reelle, og har ikke krevd tilbake
stønad som er utbetalt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Kompenserende kontrolltiltak har ikke veid
opp for manglende fakturakontroll. Riksrevisjonen mener at Navs
manglende kontroll med utbetalinger er kritikkverdig. Det er også kritikkverdig
at manglende fakturakontroller og kompenserende kontrolltiltak ikke
tilfredsstiller kravene til internkontroll.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeids- og inkluderingsdepartementet er blitt
anbefalt å følge opp at Nav bruker tilgjengelige data for å gjennomføre etterkontroll
av reparasjons- og ombyggingskostnader som avviker fra gjennomsnittlig
eller forventet kostnad. Videre er det anbefalt at Nav gjør analyser
av kostnader for artikler for å sammenligne fakturerte timer og
materialkostnader mellom verkstedene samt å vurdere å innføre saksbehandlings-
og fakturasystem som støtter etterlevelsen av økonomireglementets
krav om internkontroll.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen er enig i og slutter seg til Riksrevisjonens
vurderinger og anbefalinger. Dette er en alvorlig sak, og det er derfor
gledelig at statsråden i sitt svar til komiteen tar Riksrevisjonens
konklusjoner og anbefalinger på stort alvor, og at det allerede
er satt i gang arbeid for å rette opp i feil.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014468">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:44:58]:</Navn> Riksrevisjonens gjennomgang
viser at statsregnskapet for 2024 i all vesentlighet er riktig avlagt
og presentert, men med enkelte forbehold. Som finansminister er
det mitt ansvar å legge fram den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet
i tråd med bevilgningsreglementets krav.</A>
            <A Type="Minnrykk">Riksrevisjonen slår fast at bevilgningsregnskapet
og kapitalregnskapet er riktig avlagt, men av 230 årsregnskap for departementer
og virksomheter har Riksrevisjonen funnet feil og mangler ved ti
virksomheter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Riksrevisjonen påpeker at det er usikkerhet
om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og at regnskapet derfor
kan inneholde feilinformasjon. Riksrevisjonen påpeker også at statsregnskapets
oversikter over fullmakter til å inngå forpliktelser utover budsjettåret
er mangelfullt presentert for ni departementer. Feilene og manglene
følges opp av de berørte statsrådene. For Nav-saken framgår det
at komiteen har innhentet ytterligere svar fra arbeids- og inkluderingsministeren.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som finansminister er det mitt og Finansdepartementets ansvar
å koordinere arbeidet med statsbudsjettet for regjeringen. I det
ligger det også å koordinere arbeidet med å avlegge statsregnskapet,
men det er den enkelte fagstatsråds og det enkelte fagdepartements
ansvar å fremme og følge opp vedtatte budsjett på sitt ansvarsområde,
avgi forklaringer om vesentlige avvik mellom regnskapet og bevilgningene
til Riksrevisjonen og avlegge de aktuelle oversikter i statsregnskapet.</A>
            <A Type="Minnrykk">De mangler som er påpekt i oversikten til statsregnskapet,
blir det tatt tak i. Stortingets bevilgningsreglement fastsetter
grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet. Bevilgningsreglementet
sammen med økonomiregelverket og rundskriv fra Finansdepartementet
gir viktige rammebetingelser for budsjett- og regnskapsarbeidet
i forvaltningen. Dette inngår også i grunnlaget for Riksrevisjonens
grundige kontroll med statsregnskapet og kontroll med gjennomføringen
og oppfølgingen av Stortingets budsjettvedtak og presentasjon i
de statlige virksomheters årsregnskap.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til tross for enkelte påpekninger er jeg glad
for at Riksrevisjonen vurderer at meldingen for 2024 i all vesentlighet
er riktig avlagt og presentert med det innholdet den skal ha.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil kort kommentere de sakene som gjelder
virksomheter under Finansdepartementet, som jeg har ansvaret for. </A>
            <A Type="Minnrykk">Riksrevisjonen har revidert skatteetatens kontroll
med merverdiavgift. Riksrevisjonen kritiserer skatteetaten for mangelfull
etterlevelse av økonomireglementet og for ikke å ilegge tilleggsskatt
i tråd med regelverket. Det anbefales at Finansdepartementet sikrer
et kontrollnivå på merverdiavgiftsområdet som er tilpasset risiko
og vesentlighet, slik at bevisste feil og unndragelser avdekkes
og sanksjoneres. Jeg støtter disse anbefalingene. Skatteetaten vil
i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger fortsatt jobbe for et kontrollnivå
som er tilpasset risiko og vesentlighet og utvikle håndteringen
av merverdiavgiften.</A>
            <A Type="Minnrykk">Flere tiltak er allerede igangsatt eller planlagt,
og departementet vil følge opp arbeidet i styringsdialogen med skatteetaten.
Jeg merker meg at Riksrevisjonen avslutter tre tidligere saker som
berører Finansdepartementet. I saker der Riksrevisjonen finner kritikkverdige
forhold, har det vært dialog mellom Riksrevisjonen og de berørte
departementer og statsråder. Jeg registrerer at komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens kritikk, og at sakene følges opp av de berørte
statsrådene. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014470">
            <A>
              <Navn personID="KJSE">
Statsråd Kjersti Stenseng [15:49:00]:</Navn> Jeg har lyst til å starte
med å si at det er mye som går bra i Nav. Hver dag leverer etatens
dyktige medarbeidere velferd til hundretusener av nordmenn. De fortjener
skryt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg ser alvorlig på Riksrevisjonens kritikk.
Nav er en stor etat og en sentral del av det norske velferdssystemet.
Da er det viktig at kontrollsystemene i etaten fungerer, og det
er viktig og riktig at de blir kontrollert. Som Stortinget er kjent
med gjennom mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen, er arbeidet
med å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen i gang. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har satt i gang en uavhengig gjennomgang
av etatens internkontroll knyttet til IKT-systemer opp mot økonomireglementet.
Gjennomgangen vil gi uavhengige vurderinger og anbefalinger til
tiltak for å sikre at Nav etterlever økonomireglementets krav til
rutiner for sikkerhet og sporbarhet i etatens IKT-portefølje.</A>
            <A Type="Minnrykk">Departementet følger også opp Navs arbeid med
Riksrevisjonens anbefalinger i styringsdialogen, både på kort og
på lang sikt. Økonomireglementet skal følges. Jeg har derfor bedt
om en særskilt rapportering på arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens
anbefaling om loggføring, og hvilke tiltak Nav iverksetter for å
sikre at loggføring og kompenserende tiltak kommer på plass.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som jeg har opplyst om i mitt brev til Stortinget
i januar om Riksrevisjonens Dokument 1 for 2025–2026, kom ikke loggføringen
på plass for alle databaser før høsten 2025. Derfor kan manglene
som ble avdekket i revisjonen for 2024-regnskapet, også få betydning
for revisjon av 2025-regnskapet. Det er samtidig viktig å få fram
at Nav har opplyst at det ikke er noen indikasjoner på at svakhetene
i internkontrollen har påvirket utbetalinger til brukere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om mye i Nav går bra, viser Riksrevisjonens
kritikk at det fortsatt er mye som ikke fungerer godt nok. Svak
internkontroll, lange saksbehandlingstider på flere områder og et komplisert
regelverk er noen eksempler. Derfor har regjeringen besluttet at
det skal settes ned en ekspertgruppe som skal vurdere Nav 20 år
etter Nav-reformen, og hvordan Nav kan rigges slik at etaten er
best mulig rustet for framtiden. Målet er fortsatt tydelig: Vi ønsker
flere i jobb og færre på trygd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen har også satt ned et utvalg som
skal se på forenklinger i folketrygdloven, for at den skal bli enklere
å forstå og mer digitaliseringsvennlig. Sammen med ekspertgruppens
funn og anbefalinger skal dette gi regjeringen en nødvendig analyse
av og grunnlag for å utvikle framtidens arbeids- og velferdsforvaltning
til beste for folk og for Norge.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:52:03]:</Navn> Dei talarane
som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014472">
            <A>
              <Navn personID="PTA">
Per-Willy Amundsen (FrP) [15:52:21]:</Navn> Jeg hadde egentlig tenkt
å tegne meg til replikk på finansministeren, men jeg rakk det ikke.
Jeg forsøker meg heller via et innlegg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Problemstillingen handler om skatteetatens
kontrollnivå når det gjelder mva.-systemet. Slik jeg forstår det,
har man i forbindelse med endringer i mva.-systemet egentlig mindre kontroll
enn man har hatt tidligere, i den forstand at man fra 2022 ikke
lenger har krav om dokumentasjon når man passerer omsetningsgrensen
ved registrering, og at den dokumentasjonen isteden skal foreligge
dersom skatteetaten etterspør den. Er det en riktig forståelse?
Er det sånn at man nå dermed også har mindre kontroll? Det er det
jeg er litt ute etter.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Danmark gjorde man en tilsvarende endring
tidligere. Man gikk fra å ha kontroll på samtlige som passerte beløpsgrensen
som utløser krav om merverdiavgift, til at man prøvde å automatisere
dette og ikke hadde den kontrollen på alle virksomhetene. På grunn
av det de opplevde som svindel og forsøk på å lure merverdiavgiftssystemet,
valgte man å gå tilbake til den gamle løsningen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er fint om finansministeren kan kommentere
det litt , for det kan jo hende at det kan være en del av problemet
når det gjelder misbruk av merverdiavgiftssystemet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:54:15]:</Navn> Der var representanten
heldig, for no har statsråd Jens Stoltenberg teikna seg til innlegg!</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014474">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [15:54:32]:</Navn> Dette minner meg om
den tiden i Stortinget da replikkene ble tatt her oppe fra. Det
var mye tryggere og bedre, for da kunne vi tenke oss om på veien
opp til talerstolen. Når vi står der nede, går det fortere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Hovedpoenget er at vi er opptatt av at det
kontrollnivået har blitt for lavt. Det er også understreket i budsjettproposisjoner
fra Finansdepartementet. Vi har arbeidet med å øke og forbedre kontrollen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Akkurat hvordan det rent teknisk håndteres
når det gjelder beløpsgrenser, skal jeg være forsiktig med å gå
inn på, men det som er viktig, er at det er vanskelig helt å sammenligne
tallene fra 2013 og flere år tilbake med de tallene vi har i dag,
simpelthen fordi hele systemet for hvordan merverdiavgiftsmeldingene
håndteres, er endret: Mer er digitalisert, og vi unngår punche-feil.
Derfor er det viktig at man heller prøver å målrette kontrollene
bedre. Når vi ser på i hvilken grad kontrollene faktisk har gitt
resultat og avdekket feil, har andelen økt. Det betyr at kontrollene
er mer treffsikre. </A>
            <A Type="Minnrykk">Igjen: Vi tar på alvor det Riksrevisjonen har
sagt. Det er behov for å bedre kontrollnivået. Vi lytter selvfølgelig
også til de vurderingene som kontrollkomiteen og Stortinget gjør
i denne sammenhengen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:55:53]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1014476" voteringsDato="2026-03-03" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="11" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1014478" saksKartNr="12" sakID="105401">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 12</Uth> [15:56:00]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1014482">
              <A>Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings-, og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om ulovlig lagring
av data ved E-tjenestens bruk av metoden tilrettelagt innhenting
(TI) <Uth Type="RETT">(Innst. 119 S (2025–2026), jf. Dokument 7:1
(2025–2026))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:56:23]:</Navn> Etter ønske
frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av
regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil åtte replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1014484">
            <A>
              <Navn personID="LISSEL">
Lise Selnes (A) [15:56:59]</Navn> (ordfører for saken): I dag behandler
vi en særskilt melding fra EOS-utvalget om ulovlig lagring av data
ved Etterretningstjenestens bruk av metoden tilrettelagt innhenting,
TI. Dette er en sak av stor betydning for både rettssikkerhet, demokratisk
kontroll og tilliten til våre hemmelige tjenester.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen vil understreke at EOS-utvalget fyller
en helt sentral funksjon i å føre løpende kontroll med E-tjenestens håndtering
av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Nettopp fordi
denne metoden gir tilgang til store mengder data, har Stortinget
vært tydelig på at kontrollen skal være særlig grundig.</A>
            <A Type="Minnrykk">EOS-utvalget retter kritikk mot to forhold.
For det første ble innholdsdata – i dette tilfellet emnefelt fra
e-poster – feilaktig lagret som metadata. Utvalget og E-tjenesten
er enige om at dette er innholdsdata, som etter loven kun kan lagres målrettet
og etter domstolstillatelse. Dette er derfor et brudd på loven.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen merker seg at E-tjenesten tar kritikken
på alvor, at de opplyser at dataene aldri har vært brukt i analyse,
og at preventive tiltak ble iverksatt straks avviket ble oppdaget. Samtidig
er komiteen tydelig på at dette ikke skulle ha skjedd.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det andre kritiserer utvalget at E-tjenesten
ikke i tilstrekkelig grad og raskt nok iverksatte tiltak for å hindre
den ulovlige lagringen. Her viser utvalget særlig til e-loven § 7-10,
som pålegger tjenesten å sikre systematiske tiltak for etterlevelse
av regelverket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen registrerer at E-tjenesten mener det
var nødvendig å beholde datasettet midlertidig for å avklare omfang og
avdekke andre mulige feil, men deler samtidig utvalgets vurdering
av at tiltak burde ha vært gjennomført tidligere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Saken illustrerer også noen bredere utfordringer.
EOS-utvalget peker på at definisjonen av metadata i loven, og E-tjenestens
praktisering av den, skaper kontrollmessige vanskeligheter. Metadatalisten
er omfattende, den endres ofte og uten tilstrekkelig dokumentasjon.
Dette gjør kontrollarbeidet krevende.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen merker seg også at utvalget vil løfte
disse problemstillingene til evalueringen av etterretningstjenesteloven.
Samtidig registrerer vi at E-tjenesten understreker at metodene
opererer i et globalt teknologisk landskap i rask endring, og at
de vil arbeide videre med å identifisere og håndtere tvilstilfeller,
samt fremme forslag til regelverksendringer ved behov.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt: En samlet komité konstaterer at
E-tjenesten har satt i gang forbedringer, og at de uttrykker et
tydelig mål om å sikre at TI-systemet fungerer innenfor rammene
Stortinget har fastsatt, og at ekstern kontroll kan utøves effektivt.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Morten Stordalen</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Hovedinnlegg Id="i1014486">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:00:23]:</Navn> Jeg tar EOS-utvalgets
kritikk av tilrettelagt innhenting på det største alvor. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig for norsk sikkerhet at vi har
nasjonal evne til å oppdage og motvirke spionasje, terrortrusler
og uønsket cybervirksomhet. Det er vesentlig for å kunne beskytte
våre demokratiske institusjoner, vår kritiske infrastruktur og våre nasjonale
verdier. Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk
informasjon skal bidra til å oppdage og avverge trusler mot Norge
i det digitale rom. </A>
            <A Type="Minnrykk">I dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon
er behovet for tilrettelagt innhenting større enn noen gang. Dette
illustreres også av at E-tjenesten opplyser om at systemet allerede
har bidratt til å avverge en alvorlig terrortrussel mot mål i Norge. </A>
            <A Type="Minnrykk">Etter at lov om Etterretningstjenesten ble
vedtatt i 2020, ble investeringsprosjektet for anskaffelse av et
system for tilrettelagt innhenting lagt fram og behandlet i Stortinget.
Siden det har E-tjenesten gradvis utviklet systemet for tilrettelagt innhenting,
som fortsatt er i en bygge- og utviklingsfase. De søkene som er
gjennomført med rettens godkjenning i oppbyggingsfasen, har allerede
vist at systemet har et betydelig potensial for å styrke Norges
og den norske befolkningens sikkerhet. </A>
            <A Type="Minnrykk">I den særskilte meldingen løfter EOS-utvalget
bl.a. fram kontrollmessige utfordringer ved lovens skille mellom
metadata og innholdsdata. Kjernen i problemstillingen i denne saken
var at e-postemnefelt automatisk ble behandlet som metadata av tekniske
årsaker, når det etter loven skulle anses som innholdsdata. Dette
er problematisk ettersom behandling av innholdsdata er underlagt
strengere regler. </A>
            <A Type="Minnrykk">Noen datatyper er utfordrende å definere som
det ene eller det andre. Måten data opptrer på i et teknologisk
perspektiv, samsvarer ikke nødvendigvis med de rettslige rammene. Etter
vurderinger gjort i denne saken, er EOS-utvalget og E-tjenesten
enige om at data som står i emnefeltet på e-poster, er innholdsdata
etter loven. </A>
            <A Type="Minnrykk">E-tjenesten tar kritikken på alvor. Det presiseres
at e-postemnefelt aldri har vært gjenstand for noen analyse eller
produksjon. Problemstillingen knytter seg kun til selve lagringen.
Det ble også umiddelbart iverksatt preventive tiltak da avviket
ble oppdaget. </A>
            <A Type="Minnrykk">I forbindelse med innføringen av tilrettelagt
innhenting ble det gjennomført en grundig lovprosess og offentlige
diskusjoner. Det er etablert et kontrollregime med ekstern kontroll
fra domstolene og EOS-utvalget. Utvalget utøver både løpende og
etterfølgende kontroll. Dette kommer i tillegg til E-tjenestens
egen internkontroll. </A>
            <A Type="Minnrykk">Bakgrunnen for kritikken ble identifisert som
en problemstilling basert på E-tjenestens egen internkontroll. Deretter
ble EOS-utvalget holdt løpende orientert. Denne saken viser at kontrollregimet
fungerer. </A>
            <A Type="Minnrykk">I tråd med anmodningsvedtaket fra Stortinget
har regjeringen nedsatt et uavhengig utvalg for evaluering av lov
om Etterretningstjenesten. Utvalget fokuserer særskilt på lovens bestemmelser
om tilrettelagt innhenting. Evalueringsutvalget leverer sin rapport
innen september i år. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som kontroll- og konstitusjonskomiteen vektlegger, handler
dette om komplekse tilpasninger i møte med et globalt tele- og internettlandskap
i konstant endring og om problemstillinger som oppstår som følge
av dissonans mellom teknologi og juss. E-tjenesten ser på både systemtekniske
og rettslige tiltak for å sikre at all lagring og behandling av
data skjer innenfor lovens rammer. Ved behov vil det fremmes forslag
om regelendringer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Mitt departement fortsetter å følge opp E-tjenestens
arbeid med å sikre at tilrettelagt innhenting skal fungere så godt som
mulig innenfor lovbestemte krav. I dette arbeidet legges det også
til rette for en effektiv ekstern kontroll. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:04:30]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 12.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det er dagens kart ferdig debattert. Forlanger
noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke. Møtet er hevet.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1014488" voteringsDato="2026-03-03" debattDato="2026-02-26" saksKartNr="12" />
        </Sak>
      </Saker>
    </Hovedseksjon>
    <Sluttseksjon>
      <Hevet>
        <A>Møtet hevet kl. 16.05. </A>
      </Hevet>
    </Sluttseksjon>
  </Mote>
</Forhandlinger>