<Innstilling Status="Komplett">
  <Startseksjon>
    <Navn>Innst. 392
S</Navn>
    <Aar>(2025–2026)</Aar>
    <Doktit>Innstilling til Stortinget 
fra næringskomiteen</Doktit>
    <Kildedok>Dokument 8:266 S (2025–2026)</Kildedok>
    <Ingress>Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman
Sveian om styrking av Norges matberedskap</Ingress>
    <TilStortinget>Til Stortinget</TilStortinget>
  </Startseksjon>
  <Hovedseksjon>
    <Kapittel Num="Nei">
      <Tittel>Innledning</Tittel>
      <A Type="Innrykk">I dokumentet fremmes følgende forslag:</A>
      <Liste Type="Numgas">
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen
etablere et nasjonalt system for beredskapslagring av både såkorn
og såfrø, slik at landets bønder sikres tilgang ved avlingssvikt,
importstans eller andre ekstraordinære situasjoner.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utvide ordningen
med beredskapslagring av matkorn til seks måneders lagring innen
2030.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen etablere beredskapslagring
for nødvendige matvarer hos dagligvarekjedene i alle regioner i
Norge.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utrede insentiver
eller reguleringer som kan styrke desentralisert lagringskapasitet
i verdikjeden for mat, slik at sårbarheten ved dagens sentraliserte
strukturer reduseres.»</A>
        </Pkt>
      </Liste>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">Det vises til dokumentet for nærmere
redegjørelse for forslagene.</A>
    </Kapittel>
    <Kapittel Num="Nei">
      <Tittel>Komiteens behandling</Tittel>
      <A Type="Innrykk">Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen har
uttalt seg om forslagene i brev av 24. april 2026. Brevet følger
som vedlegg til innstillingen.</A>
      <A Type="Innrykk">Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet
for skriftlig innspill. Innspillene er sammen med sakens dokumenter
tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.</A>
    </Kapittel>
    <Kapittel Num="Nei">
      <Tittel>Komiteens merknader</Tittel>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard
Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt
Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet,
Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug</Uth>,
viser til forslaget om styrking av norsk matberedskap.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> viser videre
til at sikring av norsk matberedskap er et viktig hensyn. Spesielt
i lys av endrede geopolitiske forhold og sårbarheter slik som pandemi og
klimaendringer.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> mener videre
at kontinuerlig norsk matproduksjon og velfungerende handelssystemer
spiller en sentral rolle i matberedskapen.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet</Uth> mener at kontinuerlig produksjon, ivaretakelse
av produksjonsgrunnlaget og velfungerende handelssystemer er grunnpilarene
for matsikkerheten i Norge. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at matsikkerhet er en av hovedbegrunnelsene for den betydelige
satsingen på norsk jordbruk siden 2021.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti</Uth> merker seg behovet for å styrke den nasjonale evnen
til beredskapslagring innenfor alle områder som er relevante i krise
og krig. Representantforslaget peker på viktige områder hvor man
må styrke den nasjonale beredskapen, men matberedskap handler om
veldig mange flere elementer enn forslaget tar opp. Det har gått
mer enn fire år siden den fullskala invasjonen av Ukraina, og langt
mer av det nasjonale beredskapsbehovet burde vært innfridd.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> merker
seg at alle aktørene i hele verdikjeden fra jord til bord har en
samfunnskritisk rolle i krise og krig. Regjeringen har ansvar for
å sørge for at alle leddene i kjeden ivaretas. Tidligere ble personell
med nøkkelfunksjoner i verdikjeden fritatt fra militærtjeneste og mobilisert
i nøkkelrollene, bekreftet gjennom krigstjenestekortene (KTK) som
ble tilsendt årlig. I dag risikerer man at samme person kan ha flere
krigsviktige funksjoner dersom det blir krig. Matberedskap handler
også om hele verdikjeden – fra råvaretilgang og foredling til lagring,
transport og distribusjon. Sårbarhet i ett ledd kan få konsekvenser
for hele systemet. Regjeringen har ansvar for en helhetlig tilnærming
til matberedskap.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt, Miljøpartiet
Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti</Uth> meiner at den beste matberedskapen
er lokal lagring, fleire bønder med kunnskap, jord i drift med god
jordhelse og korte forsyningslinjer over heile landet som gjer ein
i stand til å få mat frå jord til bord basert på eigne ressursar.
Noreg har ingen fleire bønder å mista, og då er betre lønsemd og
velferdsordningar for bøndene avgjerande.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Desse medlemene</Uth> viser
til at Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har peika på
mangel på heilskaplege scenario- og sårbarheitsanalysar for matsikkerheit.
Regjeringa har varsla ei nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse
(ROS) for mat og matforsyning, men eit slikt arbeid har så langt
ikkje materialisert seg. Fordi det vil ta lang tid å betra matberedskapen,
må kunnskapen på plass så raskt som mogleg for å kunna bidra til gode
prioriteringar. Ein slik analyse må dekka heile verdikjeden inkludert</A>
      <Liste Type="Strek">
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">primærproduksjon
(jordbruk, fiskeri og havbruk),</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">tilgang til kritiske innsatsfaktorar (fôr,
gjødsel, såfrø, energi og arbeidskraft),</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">foredling, distribusjon og handel,</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">importavhengigheit og internasjonale forsyningslinjer,</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">omstillingsevne ved krise, konflikt og
krig.</A>
        </Pkt>
      </Liste>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Desse medlemene</Uth> fremjar
følgjande forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringa gjennomføra
ein heilskapleg nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for matsikkerheit
og matforsyning i Noreg.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei
Grøne og Kristeleg Folkeparti</Uth> viser til at norsk matberedskap
er svært sårbar med låg sjølvforsyning og ein matproduksjon som
er sterkt avhengig av importerte innsatsfaktorar. Det hastar å auka
produksjonen av lokal mat basert på lokale ressursar. Dette vil
raskast kunna gjennomførast ved å bruka eksisterande bygningsmasse
med tilpassing til dagens dyrevelferd, og å gjenoppta bruk av jord-
og beiteareal som er gått ut av drift. Slike beredskapsbruk vil
ha ein meir kostnadskrevjande produksjon enn det ordinære volumjordbruket
som produserer mykje og billeg mat, men vil i større grad bidra
til sjølvforsyning og oppfylling av dei andre måla i jordbrukspolitikken,
i tillegg til å vera svært berekraftige og bidra til god beredskap.
Beredskapsbruka vil vera gode kunnskapsarenaer som utviklar kompetanse
som vil ha overføringsverdi til landbruket elles. Fleire gardsbruk
i drift over heile landet og folk som har kunnskap om matproduksjon,
er det viktigaste enkelttiltaket for å styrka matberedskapen. For
å få dette til å skje, trengst det restaurering av nedlagde fjøs,
jordteigar og beiteområde, og tilgang til lokale rådgivarar.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Desse medlemene</Uth> fremmar
følgjande forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringa settja
i gang eit pilotprosjekt med beredskapsbruk i eit nordnorsk fylke.
Beredskapsbruka skal ha fritak for botnfrådraget i produksjonstilskotet.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti</Uth> deler bekymringen
for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer
de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke godt
nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti</Uth> mener at staten burde
sikre fysiske beredskapslagre, etter modell fra Finland, som Fremskrittspartiet
lenge har trukket frem som forbilledlig. En desentralisert lagringsstruktur
for såkorn, matkorn og dagligvarer gir mer robust beredskap enn
prosentkrav til innkjøp og store sentraliserte lager.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> understreker
at statens ansvar for totalberedskap ikke erstatter den enkeltes
ansvar for egenberedskap, og forventer at DSB kontinuerlig informerer
befolkningen om dette.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti</Uth> fremmer følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen sikre
beredskapslagre for såkorn og matkorn i en desentralisert modell
på gårdene rundt om i landet.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti</Uth>, fremmer
følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om hvordan det kan etableres
beredskapslagre med kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon etter
den finske modellen i Norge.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti</Uth> viser til at geopolitisk
uro gjør at Norge i dag står overfor et mer uforutsigbart og krevende
beredskapsbilde, der sårbarheten i globale forsyningskjeder har blitt
tydeligere. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener det
er viktig å ta på alvor at selvforsyningsgraden er for lav og at
Norge har begrensede beredskapslagre. Videre vil <Uth Type="Sperret">disse
medlemmer</Uth> understreke risikoen ved å være for avhengig av
import, dette i lys av samfunnsansvaret man har for å sikre befolkningens
tilgang på mat og innsatsfaktorer.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
matberedskap er grunnleggende for den nasjonale beredskapen, og
at staten må intensivere arbeidet med å bygge opp robust matsikkerhet
og beredskap i hele landet.</A>
      <Subsek2>
        <Tittel>Beredskapslagring av såkorn og såfrø</Tittel>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet</Uth> mener beredskap for såkorn er et sentralt
element i matvareberedskapen, og viser til at det per i dag bevilges
15,5 mill. kroner for ordningen med beredskapslagring av såkorn
over jordbruksavtalen. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> merker
seg at det har vært for lite norsk såkorn tilgjengelig til tross
for at ordningen med tilskudd til beredskapslagring av såkorn har
blitt styrket de siste årene, og at det derfor har vært nødvendig
med reduserte tollavgifter og økt import av såkorn.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at det gjennom ordningen tilskudd til frøavl ble bevilget 26,56
mill. kroner i 2026 gjennom jordbruksavtalen. <Uth Type="Sperret">Disse
medlemmer</Uth> viser til at formålet med ordningen er å fremme dyrking
og forsyning av frø av klimatilpassa sorter av blant annet gras,
engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker. <Uth Type="Sperret">Disse
medlemmer</Uth> viser til at ordningen ble styrket med 3,5 mill.
kroner i fjorårets oppgjør.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
at det er viktig å opprettholde fokus på beredskap for blant annet
såkorn og såfrø. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
imidlertid til at dette er et tema som vil bli drøftet under årets
jordbruksforhandlinger, og mener at partene i jordbruket er best
egnet til å finne frem til løsninger og helhetlige prioriteringer.</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti</Uth> viser til at en løpende
norsk matproduksjon er helt avhengig av stabil tilgang på såkorn
og såfrø. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener det
er en stor svakhet at lagringen av disse innsatsfaktorene i dag
i stor grad er overlatt til markedet. Det gjør systemet sårbart
i møte med kriser, importstans eller svikt i avlinger.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
det er helt nødvendig at staten i større grad tar ansvar for å sikre
bøndenes tilgang til grunnleggende innsatsfaktorer. Uten tilgang på
såkorn og såfrø vil matproduksjonen raskt stoppe opp, med store
konsekvenser for både selvforsyning og matsikkerheten til hele den
norske befolkningen.</A>
        <A Type="Innrykk">Derfor mener <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> at
det er nødvendig å etablere et nasjonalt system for beredskapslagring
av såkorn og såfrø.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen etablere
et nasjonalt system for beredskapslagring av både såkorn og såfrø, slik
at landets bønder sikres tilgang ved avlingssvikt, importstans eller
andre ekstraordinære situasjoner.»</A>
      </Subsek2>
      <Subsek2>
        <Tittel>Beredskapslagring av matkorn</Tittel>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet</Uth> viser til at ordningen for statlig beredskapslagre
for matkorn ble avviklet av Bondevik II-regjeringen i 2003. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser videre til at regjeringen
i 2024 besluttet å reetablere ordningen. Ordningen skal være ferdig
i 2029 med lagre tilsvarende tre måneders forbruk på 82 500 tonn
mathvete.</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne</Uth> viser til at det har vært grunnleggende viktig å
sette i gang gjenoppbyggingen av beredskapslagre for matkorn, men
mener dagens ambisjonsnivå må justeres opp gitt det skjerpede trusselbildet
og økende uro i verden.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
Norge må ha en langt større beredskap for å sikre befolkningens
tilgang til grunnleggende matvarer over tid. Erfaringer fra de senere
årene viser at forsyningssikkerheten ikke kan tas for gitt, og at
avhengigheten av import innebærer en betydelig risiko også på dette
området.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utvide
ordningen med beredskapslagring av matkorn til seks måneders lagring innen
2030.»</A>
      </Subsek2>
      <Subsek2>
        <Tittel>Beredskapslagring av nødvendige matvarer hos dagligvarekjedene</Tittel>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet</Uth> viser til at dagens organisering av beredskapen for
matvareberedskap i stor grad er knyttet til distribunalene. Dette
er gjort på bakgrunn av ROS-analyser av forsyningskjedene. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener at denne ordningen
gir stor grad av fleksibilitet for næringen og myndighetene i en
krise, da man gjennom dette leddet kan omfordele og prioritere varer
innad i hver grossistsammenslutning, og i verste fall også mellom sammenslutninger
ved at en distribunal leverer varer til en annen sammenslutnings
dagligvarekjede.</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti</Uth>, viser
til at en stor del av lagrings- og distribusjonskapasiteten for
dagligvarer i dag er konsentrert på det sentrale Østlandet. Dette
skaper betydelig sårbarhet i andre deler av landet dersom transportlinjer
brytes eller vareflyten stopper opp. De siste årene har man sett
flere eksempler på hvor sårbar deler av infrastrukturen i landet
er, <Uth Type="Sperret">flertallet</Uth> mener dette er tydelige
eksempler som underbygger behovet for å bygge opp en mer desentralisert
struktur.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Flertallet</Uth> mener
det er nødvendig å gå i dialog med dagligvarekjedene, slik at de
inntar en større rolle i totalberedskapssammenheng. Næringslivet
spiller en avgjørende rolle i å sikre befolkningens tilgang på mat også
i krisesituasjoner, og dette ansvaret må i større grad forankres
og forpliktes.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Flertallet</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utarbeide
avtaler med dagligvarekjedene, kommunene og Forsvaret om hvordan
man kan etablere beredskapslagre for mat i hele Norge.»</A>
      </Subsek2>
      <Subsek2>
        <Tittel>Desentralisert lagringskapasitet i verdikjeden
for mat</Tittel>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet</Uth> viser til at det finnes rundt 4 000 matvarebutikker
i Norge, i tillegg til at matvarer selges i andre butikker, kiosker
og bensinstasjoner. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til logistikk- og distribusjonssystemene er robuste og fleksible,
hvor det er store mengder matvarer tilgjengelig i alle delene av
forsyningskjeden.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at dagligvarekjedene, og deres lager- og logistikkfunksjon,
er spredt over store deler av landet. <Uth Type="Sperret">Disse
medlemmer</Uth> vil også vise til at det er kjøpt inn mobile lagerhaller
for å kunne utvide lagringskapasiteten ved enkelte distribunaler
i kriser.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
videre til at det er etablert et tett samarbeid mellom myndigheter
og næringsliv, blant annet gjennom beredskapsorganisasjonen Rådet
for matvareberedskap. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser til
at Rådet for matberedskap gir stor handlekraft i kriser.</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti</Uth> viser til at dagens struktur
for lagring og distribusjon av mat i stor grad er sentralisert. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener en mer desentralisert
lagringskapasitet vil kunne redusere sårbarheten og bidra til å
sikre forsyninger i hele landet.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
det er et politisk ansvar å legge til rette for en mer robust og
geografisk spredt infrastruktur i verdikjeden for mat. Dette kan ikke
overlates til markedet alene, men må understøttes gjennom målrettede
tiltak fra myndighetene.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utrede
insentiver eller reguleringer som kan styrke desentralisert lagringskapasitet
i verdikjeden for mat, slik at sårbarheten ved dagens sentraliserte
strukturer reduseres.»</A>
      </Subsek2>
    </Kapittel>
    <ForslagFraMindretall Num="Nei">
      <Tittel>Forslag fra mindretall</Tittel>
      <Fraksjon Fra="Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti">
        <Tittel>Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:</Tittel>
        <Forslag Nr="1">
          <Tittel>Forslag 1</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen sikre beredskapslagre
for såkorn og matkorn i en desentralisert modell på gårdene rundt
om i landet.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti">
        <Tittel>Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:</Tittel>
        <Forslag Nr="2">
          <Tittel>Forslag 2</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringa gjennomføra ein heilskapleg
nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for matsikkerheit og
matforsyning i Noreg.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="3">
          <Tittel>Forslag 3</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt
system for beredskapslagring av både såkorn og såfrø, slik at landets
bønder sikres tilgang ved avlingssvikt, importstans eller andre
ekstraordinære situasjoner.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="4">
          <Tittel>Forslag 4</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utrede insentiver
eller reguleringer som kan styrke desentralisert lagringskapasitet
i verdikjeden for mat, slik at sårbarheten ved dagens sentraliserte
strukturer reduseres.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne">
        <Tittel>Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne:</Tittel>
        <Forslag Nr="5">
          <Tittel>Forslag 5</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utvide ordningen
med beredskapslagring av matkorn til seks måneders lagring innen
2030.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti">
        <Tittel>Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti:</Tittel>
        <Forslag Nr="6">
          <Tittel>Forslag 6</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringa setja i gang eit pilotprosjekt
med beredskapsbruk i eit nordnorsk fylke. Beredskapsbruka skal ha
fritak for botnfrådraget i produksjonstilskotet.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
    </ForslagFraMindretall>
  </Hovedseksjon>
  <Sluttseksjon>
    <KomTilrading Num="Nei">
      <Tittel>Komiteens tilråding</Tittel>
      <A Type="Innrykk">Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i
komiteen fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.</A>
      <Komiteen>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> har
for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre følgende</A>
      </Komiteen>
      <ForslagTilVedtak>
        <VedtakS>
          <Tittel>vedtak:</Tittel>
          <RomertallSeksjon Romertall="I">
            <Tittel>I</Tittel>
            <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om hvordan det kan etableres beredskapslagre
med kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon etter den finske
modellen i Norge.</A>
          </RomertallSeksjon>
          <RomertallSeksjon Romertall="II">
            <Tittel>II</Tittel>
            <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utarbeide avtaler
med dagligvarekjedene, kommunene og Forsvaret om hvordan man kan
etablere beredskapslagre for mat i hele Norge.</A>
          </RomertallSeksjon>
        </VedtakS>
      </ForslagTilVedtak>
    </KomTilrading>
    <Sign>
      <Dato>Oslo, i næringskomiteen, den 28. mai 2026</Dato>
      <Signtab>
        <Tbl Kol="2" Tabletag="Tabell-B">
          <table frame="none" colsep="0" rowsep="0" tabstyle="Tabell-B">
            <tgroup cols="2" colsep="0">
              <colspec colnum="1" colname="1" colwidth="3.344in" colsep="0" />
              <colspec colnum="2" colname="2" colwidth="3.349in" colsep="0" />
              <tbody>
                <row rowsep="0">
                  <entry colname="1" align="left">
                    <A Type="Sentrert">
                      <Uth Type="Halvfet">Rune Støstad</Uth>
                    </A>
                  </entry>
                  <entry colname="2" align="left">
                    <A Type="Sentrert">
                      <Uth Type="Halvfet">Erlend Larsen</Uth>
                    </A>
                  </entry>
                </row>
                <row rowsep="0">
                  <entry colname="1" align="left">
                    <A Type="Petit">leder</A>
                  </entry>
                  <entry colname="2" align="left">
                    <A Type="Petit">ordfører</A>
                  </entry>
                </row>
              </tbody>
            </tgroup>
          </table>
        </Tbl>
      </Signtab>
    </Sign>
  </Sluttseksjon>
  <Vedlegg>
    <VedlNr>Vedlegg</VedlNr>
    <A Type="Innrykk">Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.</A>
  </Vedlegg>
</Innstilling>