<Innstilling Status="Komplett">
  <Startseksjon>
    <Navn>Innst. 374
S</Navn>
    <Aar>(2025–2026)</Aar>
    <Doktit>Innstilling til Stortinget 
fra energi- og miljøkomiteen</Doktit>
    <Kildedok>Dokument 8:235 S (2025–2026)</Kildedok>
    <Ingress>Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir
Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten
og styrking av forsyningssikkerheten</Ingress>
    <TilStortinget>Til Stortinget</TilStortinget>
  </Startseksjon>
  <Hovedseksjon>
    <Kapittel Num="Nei">
      <Tittel>Innledning</Tittel>
      <A Type="Innrykk">I dokumentet fremmes følgende forslag:</A>
      <Liste Type="Numgas">
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen
innføre en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt
til å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er
under mediannivå i de viktigste vannmagasinene Norge. Regjeringen
bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringer som
trengs for å innføre ordningen i løpet av 2026.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen starte reforhandling
av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere
kraftflyten og redusere prissmitten.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen instruere NVE
om å avslutte utredningsprogrammet for mulig reinvestering av Skagerrak
1 og 2.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen sørge for at
hybridkabler ikke tillates ved utbygging av havvind.»</A>
        </Pkt>
      </Liste>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">Det vises til dokumentet for nærmere
redegjørelse for forslagene.</A>
    </Kapittel>
    <Kapittel Num="Nei">
      <Tittel>Komiteens behandling</Tittel>
      <A Type="Innrykk">Komiteen har i brev av 7. april 2026 til Energidepartementet
ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens
uttalelse følger av vedlagte brev av 10. april 2026.</A>
      <A Type="Innrykk">Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken
og mottok fire høringsinnspill innen høringsfristen.</A>
      <A Type="Innrykk">Sakens dokumenter, inkludert høringsinnspill,
er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.</A>
    </Kapittel>
    <Kapittel Num="Nei">
      <Tittel>Komiteens merknader</Tittel>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen
Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet,
Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara,
fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt,
Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther,
og fra Venstre, Grunde Almeland</Uth>, viser til Representantforslag
235 S (2024–2025) om kontroll over krafteksporten og styrking av
forsyningssikkerheten. <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> viser
til at forslagsstillerne peker på at norsk nettoeksport av kraft over
tid har økt, og at strømprisene de siste årene har vært historisk
høye. <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> viser videre til statsrådens
svarbrev, datert 10. april, som er vedlagt denne innstillingen.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og
Venstre</Uth>, viser til at lave strømpriser, ren kraft til industrien
og kostnadseffektive utslippskutt er viktige mål i kraftpolitikken.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Flertallet</Uth> understreker
at det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre
innbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som
forsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges
ut mer kraft og nett. Forslagene fremmet i Dokument 8:235 S (2025–2026)
vil ikke bidra til dette.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Flertallet</Uth> understreker
også at Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger
om avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll,
også gjennom energiloven og plan- og bygningsloven.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre</Uth> viser
til svarbrevet fra statsråden og til at regjeringen i kjølvannet
av energikrisen i 2022 tok nødvendige grep for å styrke den norske
forsyningssikkerheten. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at styringsmekanismen som ble vedtatt i 2024 gir energimyndighetene
flere virkemidler enn tidligere. Det stilles nå krav til kraftprodusentene om
å ha strategier for å ivareta forsyningssikkerheten ved disponering
av vannmagasinene. Energimyndighetene kan etter det nye regelverket
iverksette virkemidler for å motvirke energiknapphet også før det
erklæres kraftrasjonering. Styringsmekanismen gir myndighetene bedre
kontroll med forsyningssikkerheten, samtidig som man ivaretar den
viktige fleksibiliteten i kraftsystemet vårt. <Uth Type="Sperret">Disse
medlemmer</Uth> mener derfor at ordningen er et mer treffsikkert
og hensiktsmessig virkemiddel enn å innføre en ny ordning, der Statnett skal
vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden
er under mediannivå i enkelte vannmagasin.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
at det å stoppe strømeksport på mellomlandsforbindelsene helt eller
delvis, sannsynligvis også vil redusere vår egen tilgang på import.
Det vil igjen kunne true forsyningssikkerheten i perioder der den
norske produksjonsevnen er redusert som følge av for eksempel tilsigssvikt. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil minne om at det i
forbindelse med framleggelsen av den eksisterende styringsmekanismen
ble det også tydeliggjort at det av hensyn til forsyningssikkerheten
kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner
der det er reell fare for knapphet på energi.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet</Uth> mener at økt integrasjon med det europeiske kraftmarkedet
gjennom de to siste utenlandskablene, henholdsvis North Sea Link
og NordLink, i praksis har flyttet prisdannelsen i det norske kraftsystemet
nærmere et marginalprissystem preget av knapphet og høye kostnader. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener dette har gitt en
systematisk prissmitte som ikke står i forhold til den norske kraftbalansen,
og at dagens regime i for liten grad tar høyde for variasjoner i
hydrologi og magasinfylling.</A>
      <A Type="Innrykk">Etter <Uth Type="Sperret">disse medlemmers</Uth> syn
er det en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten
grad justeres dynamisk i takt med den faktiske forsyningssituasjonen. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener derfor det er nødvendig
å etablere en tydelig operativ styringsmekanisme hvor Statnett pålegges
å vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når
fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå, slik
at nasjonal forsyningssikkerhet gis reell prioritet i perioder med
økt risiko.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil
videre peke på at dagens avtaler og markedsdesign knyttet til utenlandskablene
i begrenset grad ivaretar norske hensyn til prisstabilitet og industriell
konkurransekraft. Etter <Uth Type="Sperret">disse medlemmers</Uth> vurdering
er det derfor nødvendig å ta initiativ til reforhandling av avtalene
knyttet til kablene til Tyskland og Storbritannia, med sikte på
å etablere mekanismer som i større grad regulerer kraftflyten og
demper prissmitten. Samlet sett mener <Uth Type="Sperret">disse
medlemmer</Uth> at det er behov for en tydeligere energipolitisk kurs
hvor hensynet til forsyningssikkerhet, prisstabilitet og nasjonal
verdiskaping gis forrang.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt</Uth> viser
til at Norge har et rekordstort kraftoverskudd som har vokst de
siste årene. Nettoeksporten av strøm fra Norge var 22,8 TWh i 2025,
som er det høyeste som er registrert.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at Norge de siste årene har vært preget av historisk høye og
ustabile strømpriser. Verst var kriseåret 2022, da gjennomsnittsprisen i
Sør-Norge i snitt lå på 2 kroner kilowattimen (kWt). <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener at dette fikk svært
negative følger for både privatpersoner og næringsliv i form av historisk
høye priser. I tillegg har de høye strømprisene vært en viktig faktor
til prisveksten i samfunnet ellers, slik Statistisk sentralbyrå
(SSB) har pekt på. Rimelige strømpriser er viktig for å holde inflasjonen
nede.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at innføringen av Norgespris har bidratt til en viss stabilisering
av strømprisene for husholdningene. For næringslivet er situasjonen
fortsatt svært alvorlig. Bedrifter har ikke den samme beskyttelsen
mot kraftige svingninger i strømprisene som det husholdningene har.
De opplever i stedet at konkurransefortrinnet med rimelig, fornybar kraft
har blitt undergravd av prissmitte særlig grunnet nye utenlandskabler.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt</Uth> mener at det trengs strukturelle
grep for å få tilbake kontrollen over kraften og gjenvinne konkurransefortrinnet
med billig, fornybar kraft. De siste årene har det vokst frem en
bredere politisk erkjennelse av hvordan utenlandskabler og omfattende
krafteksport påvirker norske strømpriser på en negativ måte. Som
en enstemmig energi- og miljøkomité slo fast i Innst. 446 S (2021–2022),
skyldtes kraftsituasjonen i 2021 og 2022 ikke mangel på kraft i
Norge. Kapasitetsbalansen var positiv, men prisnivået ble i stor
grad importert gjennom markedstilknytningen til europeiske prisområder.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at Norge har hatt utenlandskabler til andre nordiske land siden
1960-tallet. Det som er nytt de siste årene, er at Norge har blitt koblet
til nye og større europeiske markeder med en helt annen energimiks
enn den nordiske. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> påpeker
at marginalprisen i disse markedene ofte settes av dyr fossil kraft,
samtidig som variabel vindkraftproduksjon bidrar til svingninger
i både produksjonsvolum og -kostnad. Disse prisene forplanter seg gjennom
de fysiske kablene og gir økt prisvariasjon i de norske prisområdene.
For norske kraftprodusenter og Statnett er utenlandskablene lønnsomme,
men for husholdninger og næringsliv har resultatet vært høyere og mer
ustabile strømpriser.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> påpeker
videre at den nåværende markedsstrukturen innebærer en vedvarende
risiko for at norske vannmagasiner tappes ned som følge av høy eksportetterspørsel,
slik tilfellet var høsten 2021. Dette kan også ha negative miljøkonsekvenser
for vassdragene. For å sikre forsyningssikkerhet, og av hensyn til de
unike kvalitetene til den regulerbare vannkraften og miljøet i vassdragene,
mener <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> at det trengs
en langt strengere eksportkontroll.</A>
      <A Type="Innrykk">Mens regjeringen har innført en mekanisme som først
og fremst regulerer vannproduksjon ved å øke prisene på markedet,
vil <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> innføre strengere
kontroll som stanser produksjon for eksport når fyllingsgraden kommer
opp på et visst nivå i de viktigste vannmagasinene. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener at dette vil sikre
reell kraftutveksling og hindre tapping av vannmagasinene i Norge
til eksport.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at tilgjengelig kraft, som det er ansvarlig å eksportere innenfor
klare rammer for forsyningssikkerhet og vassdragsnatur, fortsatt kunne
tilbys til eksport gjennom kablene på en internasjonal kraftbørs.
Her kan det også legges til rette for import når den internasjonale
markedsprisen er lavere i Norge. Men dette krever reforhandling
av kabelavtalene, ettersom dagens rammer ikke tar hensyn til verken forsyningssikkerhet
eller natur.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til EØS-avtalen artikkel 112, som åpner for tiltak dersom alvorlige
økonomiske, sosiale eller miljømessige problemer oppstår. Med de siste
årenes ustabile forsyningssituasjon og gjennomgående lave fyllingsgrader
mener <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> at Norge bør kunne
bremse krafteksporten. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
også til at regjeringen Solberg inngikk en avtale med Storbritannia
om handel med elektrisitet og kraftkabler. Denne avtalen er ikke
mellom EU-land.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> peker
videre på at både konsesjonsavtalen med Storbritannia om North Sea
Link (2014) og med Tyskland om NordLink (2014) inneholder følgende
klausul:</A>
      <Sitat>
        <A Type="Innrykk">«Olje- og energidepartementet forbeholder
seg retten til å endre vilkårene i konsesjonen i konsesjonsperioden
dersom allmenne hensyn gjør dette nødvendig.»</A>
      </Sitat>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
de enorme endringene i kraftsystemet, med periodevis unormalt lav
fyllingsgrad og priser som ikke speiler norsk kraftproduksjon, vitner
om endrede vilkår, og videre at avtalene bør reforhandles.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt</Uth> fremmer følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen innføre
en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til
å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er under
mediannivå i de viktigste vannmagasinene i Norge. Regjeringen bes
komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringer
som trengs for å innføre ordningen i løpet av 2026.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen starte
reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for
å regulere kraftflyten og redusere prissmitten.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt</Uth> viser til at Arbeiderpartiet gikk
til valg på at de ikke ville fornye de to eldste utenlandskablene
til Danmark, Skagerrak 1 og 2 (SK1 og SK2). Strømforbindelsen med
Danmark har allerede endret karakter siden de første kablene ble
bygget. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser videre
til at Viking Link-kabelen mellom Danmark og Storbritannia ble satt
i drift i desember 2023, en kobling som ifølge analyseselskapet
Volt Power Analytics kan gi prissmitte til Sør-Norge. Det er i alle
tilfeller en ganske annen utbygging nå enn den som lå til grunn
da SK1 og SK2 ble bygget.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at da forrige danmarkskabel ble bygget, Skagerrak 4 (SK4), skrev
Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) følgende i sin konklusjon
om Statnetts søknad (NVE, 30. juni 2010):</A>
      <Sitat>
        <A Type="Innrykk">«NVE mener at SK4 kan gi et viktig bidrag
til forsyningssikkerheten i tørrår. Dette gjelder spesielt fordi SK1-2
begynner å bli gamle og vil snart være modne for utskifting. SK4
kan derfor sikre at det fortsatt er god utvekslingskapasitet mellom
Norge og Danmark i en eventuell feilsituasjon.»</A>
      </Sitat>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> påpeker
at Skagerrak 4 med andre ord ble bygget for å erstatte de kablene
som nå er i ferd med å gå ut av drift. Å bygge flere danmarkskabler vil
derfor innebære å bygge nye kabler snarere enn å erstatte gamle.
På tross av regjeringens valgløfter utreder NVE en ny utenlandsforbindelse
mellom Norge og Danmark. Norge har allerede fire kraftkabelforbindelser
til Danmark. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener at
regjeringen må holde egne løfter og avslutte konsesjonsbehandlingen.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> understreker
at såkalte hybridkabler i forbindelse med havvindutbygging vil ha samme
funksjon som nye utenlandskabler. Derfor er det bra at statsråden
i sitt svar til komiteen understreker at eventuell havvindutbygging
skal knyttes radielt til Norge, og at det ikke foreligger planer
om å utvide eksportkapasiteten til Europa. <Uth Type="Sperret">Disse
medlemmer</Uth> forundrer seg over at statsråden likevel ikke vil
avslå hybridkabler i fremtiden, da dette er en politisk beslutning og
ikke et hvilket som helst værfenomen.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt</Uth> fremmer følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen sørge
for at hybridkabler ikke tillates ved utbygging av havvind.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt</Uth> fremmer følgende
forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen instruere
NVE om å avslutte utredningsprogrammet for mulig reinvestering av
Skagerrak 1 og 2.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre</Uth> viser til at kraftutveksling med
våre naboland er en viktig del av kraftsystemet, særlig i lys av
store variasjoner i norsk vannkraftproduksjon mellom våte og tørre
år. Kraftutveksling vil bli stadig viktigere etter hvert som det
norske og europeiske strømnettet faser ut fossil energi, til fordel
for væravhengig og desentralisert fornybar energi. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil
understreke at utenlandskabler fungerer som et nødvendig sikkerhetsnett
som styrker forsyningssikkerheten, og at ensidige begrensninger
i eksportkapasiteten vil kunne svekke Norges mulighet til å importere
kraft i perioder med lav produksjon. Videre vil <Uth Type="Sperret">disse
medlemmer</Uth> påpeke at forslag om å styre kraftflyten basert
på fyllingsgrad eller prisnivå kan redusere forutsigbarheten i markedet
og dermed svekke verdien av kraftutvekslingen nettopp i anstrengte
situasjoner.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil
også fremheve at kraftutvekslingen bidrar til bedre ressursutnyttelse
og reduserer behovet for utbygging av ny reservekapasitet i Norge,
noe som ville kunne medføre betydelige naturinngrep. Samtidig gir
eksport i perioder med overskudd, økte inntekter fra offentlig eid
fornybar kraft som kommer fellesskapet til gode.</A>
    </Kapittel>
    <ForslagFraMindretall Num="Nei">
      <Tittel>Forslag fra mindretall</Tittel>
      <Fraksjon Fra="Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt">
        <Tittel>Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Rødt:</Tittel>
        <Forslag Nr="1">
          <Tittel>Forslag 1</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen innføre en styringsmekanisme
hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til å redusere kapasiteten
for krafteksport når fyllingsgraden er under mediannivå i de viktigste
vannmagasinene i Norge. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med
eventuelle forslag til lovendringer som trengs for å innføre ordningen
i løpet av 2026.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="2">
          <Tittel>Forslag 2</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen starte reforhandling
av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere
kraftflyten og redusere prissmitten.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="3">
          <Tittel>Forslag 3</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen sørge for at hybridkabler ikke
tillates ved utbygging av havvind.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt">
        <Tittel>Forslag
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt:</Tittel>
        <Forslag Nr="4">
          <Tittel>Forslag 4</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen instruere NVE om
å avslutte utredningsprogrammet for mulig reinvestering av Skagerrak
1 og 2.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
    </ForslagFraMindretall>
  </Hovedseksjon>
  <Sluttseksjon>
    <KomTilrading Num="Nei">
      <Tittel>Komiteens tilråding</Tittel>
      <A Type="Innrykk">Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i
komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre.</A>
      <Komiteen>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> har
for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre følgende</A>
      </Komiteen>
      <ForslagTilVedtak>
        <VedtakS>
          <Tittel>vedtak:</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Dokument 8:235 S (2025–2026) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir
Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten
og styrking av forsyningssikkerheten – vedtas ikke.</A>
        </VedtakS>
      </ForslagTilVedtak>
    </KomTilrading>
    <Sign>
      <Dato>Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 26. mai 2026</Dato>
      <Signtab>
        <Tbl Kol="2" Tabletag="Tabell-B">
          <table frame="none" colsep="0" rowsep="0" tabstyle="Tabell-B">
            <tgroup cols="2" colsep="0">
              <colspec colnum="1" colname="1" colwidth="3.344in" colsep="0" />
              <colspec colnum="2" colname="2" colwidth="3.349in" colsep="0" />
              <tbody>
                <row rowsep="0">
                  <entry colname="1" align="left">
                    <A Type="Sentrert">
                      <Uth Type="Halvfet">Mani Hussaini</Uth>
                    </A>
                  </entry>
                  <entry colname="2" align="left">
                    <A Type="Sentrert">
                      <Uth Type="Halvfet">Ole Herman Sveian</Uth>
                    </A>
                  </entry>
                </row>
                <row rowsep="0">
                  <entry colname="1" align="left">
                    <A Type="Petit">leder</A>
                  </entry>
                  <entry colname="2" align="left">
                    <A Type="Petit">ordfører</A>
                  </entry>
                </row>
              </tbody>
            </tgroup>
          </table>
        </Tbl>
      </Signtab>
    </Sign>
  </Sluttseksjon>
  <Vedlegg>
    <VedlNr>Vedlegg</VedlNr>
    <A Type="Innrykk">Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.</A>
  </Vedlegg>
</Innstilling>