<Innstilling Status="Komplett">
  <Startseksjon>
    <Navn>Innst. 232
S</Navn>
    <Aar>(2025–2026)</Aar>
    <Doktit>Innstilling til Stortinget 
fra kommunal- og forvaltningskomiteen</Doktit>
    <Kildedok>Dokument 8:128 S (2025–2026)</Kildedok>
    <Ingress>Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Helge André
Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun om innstramminger for nye statsborgerskap</Ingress>
    <TilStortinget>Til Stortinget</TilStortinget>
  </Startseksjon>
  <Hovedseksjon>
    <Kapittel Num="Ja">
      <Tittel>Innledning</Tittel>
      <A Type="Innrykk">I dokumentet fremmes følgende forslag:</A>
      <Liste Type="Numgas">
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen
legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i
utlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær
med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet,
for selv å ha rett på norsk statsborgerskap.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med
følgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for
alle:</A>
          <Liste Type="Strek">
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">minimum ti års botid</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">bestå språkprøve på minimum B2-nivå</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">bestå prøve om grunnleggende norske verdier</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">avlegge en troskapsed etter mønster av
ordningen i Danmark</A>
            </Pkt>
          </Liste>
          <A Type="Innrykk">En søker kan aldri få norsk statsborgerskap
dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager.
Ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende
regelverk med karenstid.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med
krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste
fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at
søkeren må være selvforsørget i betydningen ha en lønnsinntekt på
3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.»</A>
        </Pkt>
      </Liste>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">Det vises til dokumentet for nærmere
redegjørelse for forslagene.</A>
    </Kapittel>
    <Kapittel Num="Ja">
      <Tittel>Komiteens behandling</Tittel>
      <A Type="Innrykk">Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har
uttalt seg til forslagene i brev av 12. mars 2026. Brevet følger
som vedlegg til innstillingen.</A>
      <A Type="Innrykk">Komiteen har invitert til og har mottatt ni
skriftlige høringsinnspill i saken.</A>
      <A Type="Innrykk">De skriftlige innspillene er sammen med sakens
dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.</A>
    </Kapittel>
    <Kapittel Num="Ja">
      <Tittel>Komiteens merknader</Tittel>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd
Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet,
Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg,
fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne
Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra
Rødt, Camilla Renate Mikkelsen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius
Langballe Dalin</Uth>, viser til Representantforslag 128 S (2025–2026)
om innstramminger for nye statsborgerskap.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> viser til
at det i representantforslaget fremmes ønsker om å stramme inn på
regelverket for å få norsk statsborgerskap. Det vises til sammenligning mellom
de nordiske landene, hvor Norge i dag innvilger flest nye statsborgerskap.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> viser til
at representantforslaget langt på vei tilsvarer Representantforslag
159 S (2024–2025), som ble fremmet 1. april 2025, og at statsråden
i sitt svar til komiteen skriver at hun holder fast ved de svarene som
ble gitt i den forbindelse.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet</Uth> mener norsk statsborgerskap skal henge
høyt og samtidig bidra til god integrering. Det er en formalisering
av samfunnskontrakten mellom stat og borger. Det er og skal være
et privilegium å få og ha norsk statsborgerskap.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet</Uth> mener norsk statsborgerskap skal forbeholdes personer
med tydelig tilknytning til landet, god integrering og evne til
å klare seg selv. Statsborgerskapet gir grunnleggende rettigheter
og må derfor ikke gis på for svakt grunnlag. Det å få bli norsk
statsborger skal henge høyt.</A>
      <A Type="Innrykk">Etter <Uth Type="Sperret">disse medlemmers</Uth> syn
er dagens regelverk for mykt. Man ser at mange personer som ikke
er integrert og er en belastning for samfunnet, har blitt norske
statsborgere. Det må stilles strengere krav til tilhørighet, språk,
vandel og deltakelse i samfunnet før norsk statsborgerskap innvilges.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Høyre</Uth> deler forslagsstillernes grunnleggende syn på at
norsk statsborgerskap bør representere noe mer enn et administrativt
sluttresultat av en byråkratisk prosess. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
norsk statsborgerskap er uttrykk for et dypt og gjensidig forpliktende
fellesskap mellom den enkelte og det norske samfunnet, og at statsborgerskapet
bør oppleves som en æresbevisning som krever reell tilknytning,
kunnskap og vilje til å slutte seg til norske verdier og demokratiske
prinsipper.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til Representantforslag 90 S (2025–2026), hvor Høyres representanter
har fremmet et eget forslag om en borgerkontrakt, der søkere om norsk
statsborgerskap forplikter seg til å overholde en rekke grunnleggende
krav og forventninger. Brudd på borgerkontrakten kan i alvorlige
tilfeller få konsekvenser for den enkeltes mulighet til å oppnå
norsk statsborgerskap.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlem
fra Senterpartiet</Uth> viser til at norsk statsborgerskap gir rettigheter
som stemmerett og valgbarhet, i tillegg til andre grunnleggende rettigheter
som rett til opphold, rett til å ta arbeid i riket samt rett til
å inneha et pass. Derfor må regelverket knyttet til innvilgelse
av statsborgerskap innebære strenge og tydelige krav. For å få innvilget
statsborgerskap mener <Uth Type="Sperret">dette medlem</Uth> at
man blant annet må kunne snakke norsk på et nivå som gjør at man
kan delta i arbeidslivet, ta del i sivilsamfunnet og ha kontakt med
andre i samfunnet.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> vil
ha en gjennomgang av vilkårene for statsborgerskap. <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> mener at forslagene i representantforslaget
ikke er godt nok utredet, og svaret fra statsråden løfter problemstillinger
som må ses nærmere på. <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> mener
regjeringen bør ha en større gjennomgang hvor man ser på vilkårene
for statsborgerskap.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> støtter ikke forslagene. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> deler ikke forslagsstillernes
premiss om at det er lett å få norsk statsborgerskap i Norge. Statsborgerloven
fastsetter i dag strenge kriterier som må oppfylles for hvem som
kan søke om og eventuelt erverve norsk statsborgerskap. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener at et norsk statsborgerskap
allerede henger høyt, uten at lovgivere skal legge ytterligere eller
uforholdsmessig store hindre i veien for at de som har valgt seg Norge
som sitt nye hjemland, enten de har flyttet eller flyktet hit, skal
kunne bli statsborgere i dette landet. Et norsk statsborgerskap
medfører både plikter og rettigheter, eksempelvis retten til å delta
i demokratiske prosesser som valg til Stortinget.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> registrerer
at forslagsstillerne viser til Danmark som eksempel på et land som
har en mer restriktiv statsborgerpolitikk, og at «Danmark har klart
å samle et politisk flertall for en bærekraftig og fornuftig politikk». <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil påpeke at i Danmark
er erverv av statsborgerskap noe som gis ved lov i Folketinget, hjemlet
i den danske Grunnloven. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at dette medfører store hindringer for mennesker som har bodd
lenge i landet, er godt integrerte og bidrar i både arbeids- og
samfunnsliv, til å få statsborgerskap. Dette gjelder også for mange
unge som har levd hele sitt liv i Danmark uten tilknytning til foreldrenes
opprinnelige hjemland eller andre land. Slike lovbestemmelser om
statsborgerskap skaper både et demokratisk problem og et rettighetsproblem
for mange mennesker som for alle praktiske hensyn er å regne som
borgere, men som av flere årsaker hindres i å bli statsborgere. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil på det sterkeste
advare mot å se til Danmark som et eksempel til etterfølgelse for
Norge.</A>
      <Seksjon2>
        <Tittel>Skjerpede vilkår for barn født i utlandet av forelder
med norsk statsborgerskap</Tittel>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet</Uth> viser til at etter statsborgerloven av 2005
blir et barn norsk statsborger ved fødselen dersom far eller mor
er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven. En
viktig vurdering ved innføringen av statsborgerloven av 2005 var
at barn ikke skal lide under foreldrenes valg av sivil status. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener dette fortsatt
er viktig, og at det heller ikke bør stilles andre krav til forholdet
mellom barn og foreldre i statsborgerloven enn at foreldreskapet
følger av barneloven.</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet</Uth> mener at når det gjelder barn født
i utlandet, bør statsborgerskap ikke følge automatisk av foreldreskap
alene. Det må være en reell relasjon til den norske forelderen og
en faktisk tilknytning som underbygger at barnet har naturlig tilhørighet
til Norge. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil derfor
stramme inn reglene slik at barn født i utlandet må ha dokumenterbar
tilknytning til den norske forelderen for å kunne få norsk statsborgerskap.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen legge
frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet
med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning til og samvær
med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet,
for selv å ha rett på norsk statsborgerskap.»</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Høyre</Uth> viser til statsrådens brev hvor det redegjøres for
at et sentralt prinsipp ved innføringen av statsborgerloven av 2005 var
at barn ikke skal lide under foreldrenes valg av sivil status eller
familiesituasjon. Dette prinsippet er <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> enige
i og mener det fortsatt bør ligge til grunn for norsk statsborgerskapsrett.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemme</Uth>r
peker videre på at statsrådens vurdering av krav om dokumentert
«samvær» med én bestemt forelder kan komme i direkte konflikt med barnekonvensjonen
artikkel 7 om barns rett til statsborgerskap. Et slikt krav vil
i praksis gjøre barnets juridiske status avhengig av foreldrenes
faktiske familiesituasjon.</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne</Uth> mener
at hensynet til barnets beste skal være avgjørende når det gjelder
barn født i utlandet av norsk mor eller far. Automatisk statsborgerskap
ved norsk forelder gir barnet rettslig tilhørighet og bidrar til
å forebygge statsløshet. <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> kan
derfor ikke støtte forslag som gjør barns statsborgerskap avhengig
av dokumentert tilknytning eller samvær, og viser til at barn ikke kan
holdes ansvarlige for foreldres valg eller livssituasjon.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil
videre peke på at gjeldende regelverk allerede gir adgang til nødvendig
kontroll av identitet og foreldreskap, herunder DNA-testing der det
er påkrevd. Ytterligere innstramminger rettet spesielt mot barn
født i utlandet vurderes som uforholdsmessige.</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> viser til statsrådens svarbrev der
statsråden skriver:</A>
        <Sitat>
          <A Type="Innrykk">«En viktig vurdering ved innføringen
av statsborgerloven av 2005 var at barn ikke skal lide under foreldrenes
valg av sivil status.»</A>
        </Sitat>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> stiller
seg bak denne vurderingen og dette hensynet.</A>
      </Seksjon2>
      <Seksjon2>
        <Tittel>Kriterier for norsk statsborgerskap</Tittel>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet</Uth> er opptatt av at norsk statsborgerskap skal henge
høyt og samtidig bidra til god integrering. Samlet sett mener <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> at dagens vilkår for
å få innvilget norsk statsborgerskap ligger på et riktig nivå for
å balansere kontroll, samtidig som innvandrere som fyller vilkårene
for statsborgerskap, gis mulighet til å formalisere sin tilknytning
til Norge og ta i bruk de demokratiske rettighetene som norsk statsborgerskap
gir.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
at gode ferdigheter i norsk er en viktig forutsetning for god integrering. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser videre til at kravet
til norsknivå ble hevet fra A2 til B1 og trådte i kraft 1. oktober
2022.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til prosjektet IMPECT (Linguistic Integration of Adult Migrants
with Poor Education and the Consequences of Migration Tests) ved Høgskulen
på Vestlandet, som i august 2025 publiserte en sluttrapport der
de blant annet har sett på hvilke grupper som har vanskeligst for
å klare kravene til ferdigheter i norsk. Sluttrapporten fra prosjektet
konkluderer med at dagens språkkrav for statsborgerskap er for høyt
for mange innvandrere med lav utdanning, fluktbakgrunn og helseutfordringer.
Bare 13 pst. av denne gruppen oppnår nivå B1, til tross for lang
botid og motivasjon for å lære norsk.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
med bakgrunn i rapporten at en ytterligere skjerping av kravet til
ferdigheter i norsk muntlig ikke vil styrke integreringen. Et krav
om nivå B2, som innebærer avansert språkbruk og er tilpasset høyere
utdanning, vil stille vesentlig høyere krav til språklig presisjon
og forståelse. Dette kan føre til at personer med ulike forutsetninger
faller utenfor, selv om de har motivasjon og vilje til å lære. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener at dagens krav
om nivå B1 gir et godt grunnlag for deltaking i samfunns- og arbeidsliv
og bør opprettholdes.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
dagens vilkår om bestått statsborgerprøve tydeliggjør en forventning
om at søkere har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om det norske
samfunnet, som kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske,
kulturelle og politiske forhold i Norge og om egne rettigheter,
muligheter og plikter i det norske samfunnet. <Uth Type="Sperret">Disse
medlemmer</Uth> mener en prøve i grunnleggende norske verdier som
representantene etterspør, allerede er på plass gjennom statsborgerprøven.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at krav om avleggelse av troskapsløfte for å få innvilget norsk
statsborgerskap ble opphevet i 1976 med begrunnelse i at ordningen
medførte ekstra arbeid for politi og domstoler, og at den innebar
en ikke uvesentlig forsinkelse i behandlingen av statsborgersaker.
Opphevelsen ble videre begrunnet med at mange betraktet ordningen
som en unødvendig formalitet. Et avgitt troskapsløfte stiller rettslig
sett ikke den nye borgeren annerledes enn om et slikt løfte ikke
blir avgitt. Vedkommende vil være like bundet av norske lover og
regler som alle andre i Norge.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at en person som søker om norsk statsborgerskap, må ha utholdt
en karenstid før statsborgerskap innvilges, dersom vedkommende er
ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
også til at retten til statsborgerskap ved svært strenge reaksjoner
utsettes i lang tid, slik at den praktiske muligheten for norsk
statsborgerskap kan bli avskåret.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
for øvrig til statsrådens svarbrev.</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet</Uth> mener at det må stilles vesentlig strengere
vilkår for å bli norsk statsborger. Lengre botid, høyere språkkrav,
kunnskap og aksept av norske grunnverdier og klare krav til lovlydighet
vil styrke betydningen av statsborgerskapet og bidra til bedre integrering.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> støtter
på denne bakgrunn forslag om skjerpede vilkår for innvilgelse av
norsk statsborgerskap, herunder strengere krav til botid, språk,
samfunnsforståelse og vandel.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
også at statsborgerskap bør forutsette at søkeren over tid har vist
evne til egenforsørgelse. Det er rimelig å forvente at den som skal
bli en del av det norske statsborgerfellesskapet, i hovedsak har
stått på egne ben og deltatt i arbeidslivet. <Uth Type="Sperret">Disse
medlemmer</Uth> mener det derfor må stilles krav til selvforsørgelse
ved egen arbeidsinntekt over flere år før statsborgerskap kan innvilges.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen legge
frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap
som skal gjelde for alle:</A>
        <Liste Type="Strek">
          <Pkt>
            <A Type="Innrykk">minimum ti års botid</A>
          </Pkt>
          <Pkt>
            <A Type="Innrykk">bestå språkprøve på minimum B2-nivå</A>
          </Pkt>
          <Pkt>
            <A Type="Innrykk">bestå prøve om grunnleggende norske verdier</A>
          </Pkt>
          <Pkt>
            <A Type="Innrykk">avlegge en troskapsed etter mønster av
ordningen i Danmark</A>
          </Pkt>
        </Liste>
        <A Type="Innrykk">En søker kan aldri få norsk statsborgerskap
dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager.
Ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende
regelverk med karenstid.»</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen legge
frem lovforslag med krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister)
de siste fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det
vil si at søkeren må være selvforsørget i betydningen å ha en lønnsinntekt
på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.»</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Høyre</Uth> støtter prinsippet om at de som søker om statsborgerskap,
bør dokumentere tilstrekkelige norskferdigheter, og at kravet om
B1-nivå ikke stiller tydelige nok forventninger. <Uth Type="Sperret">Disse
medlemmer</Uth> mener det er behov for å evaluere språkkravet om
B1-nivå muntlig og vurdere å øke språkkravet til B2-nivå muntlig. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> anerkjenner at noen grupper
vil ha større utfordringer med å gjennomføre og bestå en norskopplæring,
men <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> mener at hensynet
til vellykket integrering bør være tungtveiende, og språk er et
nøkkelelement for å oppnå dette.</A>
        <A Type="Innrykk">På denne bakgrunn fremmer <Uth Type="Sperret">disse
medlemmer</Uth> følgende forslag:</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen legge
frem lovforslag om skjerpede krav for erverv av norsk statsborgerskap, herunder</A>
        <Liste Type="Strek">
          <Pkt>
            <A Type="Innrykk">evaluere språkkravet
om B1-nivå muntlig og vurdere å øke språkkravet til B2-nivå muntlig</A>
          </Pkt>
          <Pkt>
            <A Type="Innrykk">redusere antallet fritaksgrunner fra å
ta testen i norsk samfunnskunnskap og statsborgerprøven</A>
          </Pkt>
          <Pkt>
            <A Type="Innrykk">krav om at søkeren ikke har gjeld til det
offentlige, herunder manglende skattebetalinger eller pålagte tilbakebetalingskrav
for offentlige ytelser</A>
          </Pkt>
          <Pkt>
            <A Type="Innrykk">at brudd på forpliktelsene i en integreringserklæring/integreringskontrakt/borgerkontrakt
i alvorlige tilfeller kan få konsekvenser for muligheten til å erverve
norsk statsborgerskap»</A>
          </Pkt>
        </Liste>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne</Uth> viser
til at norsk statsborgerskap er et sentralt virkemiddel for integrering,
demokratisk deltakelse og rettslig tilknytning til samfunnet. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener at statsborgerskapsregelverket
må være forutsigbart, rettssikkert og i samsvar med Grunnloven og Norges
internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil
understreke at gjeldende regelverk allerede stiller krav til botid,
språk, samfunnskunnskap og vandel. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> har
støttet innføring av språkkrav og statsborgerprøve fordi språk og
samfunnsforståelse er viktig for deltakelse i arbeid og samfunnsliv.
Samtidig mener <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> at kravene
må være proporsjonale og utformet slik at de fremmer integrering
og deltakelse.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> kan
ikke støtte forslag om å øke botidskravet til ti år eller innføre
et generelt språkkrav på B2-nivå. Et slikt språkkrav vil etter <Uth Type="Sperret">disse medlemmers</Uth> syn virke ekskluderende
for personer som har bodd lenge i Norge og deltar i arbeids- og
samfunnsliv, men som ikke har forutsetninger for å nå et så høyt
språknivå. Dette gjelder blant annet personer i praktiske yrker,
eldre søkere og personer med helseutfordringer.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> kan
heller ikke støtte forslag om troskapsed eller særskilte verdiprøver
som vilkår for statsborgerskap. Demokratisk tilhørighet og lojalitet
utvikles gjennom deltakelse og like rettigheter, ikke gjennom obligatoriske
erklæringer.</A>
        <A Type="Innrykk">Når det gjelder krav om selvforsørgelse, mener <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> at deltakelse i arbeidslivet
er viktig, men kan ikke støtte absolutte inntektskrav som vilkår for
statsborgerskap. Slike krav kan ramme uforholdsmessig hardt personer
med omsorgsoppgaver, helseutfordringer eller ustabil tilknytning
til arbeidslivet.</A>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
samlet sett at forslagene om ytterligere innstramminger i statsborgerskapsregelverket
vil kunne svekke integreringen og øke utenforskap.</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> viser
til at forslagsstillerne ønsker at det skal legges frem lovforslag
med krav om selvforsørgelse de siste fem årene for å få innvilget
norsk statsborgerskap. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
at dette forslaget utfordrer og strider med flyktningkonvensjonen
artikkel 34, som sier:</A>
        <Sitat>
          <A Type="Innrykk">«De kontraherende stater skal så vidt
mulig lette flyktningers assimilering og erverv av statsborgerskap. De
skal særlig anstrenge seg for å påskynde behandlingen av søknader
om statsborgerskap og så vidt mulig nedsette gebyrer og omkostninger
i forbindelse med behandlingen av slike saker.»</A>
        </Sitat>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
at Norge allerede har strenge regler for erverv av norsk statsborgerskap. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser blant annet til
at Norge praktiserer tilbakekall av statsborgerskap uten foreldelsesfrist. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser til at denne praksisen ved
flere anledninger har blitt kritisert.</A>
        <A Type="Innrykk">På denne bakgrunn fremmer <Uth Type="Sperret">disse
medlemmer</Uth> følgende forslag:</A>
        <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme forslag til en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap
og komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.»</A>
      </Seksjon2>
    </Kapittel>
    <ForslagFraMindretall Num="Ja">
      <Tittel>Forslag fra mindretall</Tittel>
      <Fraksjon Fra="Fremskrittspartiet">
        <Tittel>Forslag fra Fremskrittspartiet:</Tittel>
        <Forslag Nr="1">
          <Tittel>Forslag 1</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag
om å stille krav om at barn som er født i utlandet med en norsk
mor eller far, må ha en fast tilknytning til og samvær med den biologiske
forelderen som innehar det norske statsborgerskapet, for selv å
ha rett på norsk statsborgerskap.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="2">
          <Tittel>Forslag 2</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med
følgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for
alle:</A>
          <Liste Type="Strek">
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">minimum ti års botid</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">bestå språkprøve på minimum B2-nivå</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">bestå prøve om grunnleggende norske verdier</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">avlegge en troskapsed etter mønster av
ordningen i Danmark</A>
            </Pkt>
          </Liste>
          <A Type="Innrykk">En søker kan aldri få norsk statsborgerskap
dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager.
Ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende
regelverk med karenstid.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="3">
          <Tittel>Forslag 3</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med
krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste
fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at
søkeren må være selvforsørget i betydningen å ha en lønnsinntekt
på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne">
        <Tittel>Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne:</Tittel>
        <Forslag Nr="4">
          <Tittel>Forslag 4</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utrede og fremme
forslag til en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap og
komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Høyre">
        <Tittel>Forslag fra Høyre:</Tittel>
        <Forslag Nr="5">
          <Tittel>Forslag 5</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag
om skjerpede krav for erverv av norsk statsborgerskap, herunder</A>
          <Liste Type="Strek">
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">evaluere språkkravet
om B1-nivå muntlig og vurdere å øke språkkravet til B2-nivå muntlig</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">redusere antallet fritaksgrunner fra å
ta testen i norsk samfunnskunnskap og statsborgerprøven</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">krav om at søkeren ikke har gjeld til det
offentlige, herunder manglende skattebetalinger eller pålagte tilbakebetalingskrav
for offentlige ytelser</A>
            </Pkt>
            <Pkt>
              <A Type="Innrykk">at brudd på forpliktelsene i en integreringserklæring/integreringskontrakt/borgerkontrakt
i alvorlige tilfeller kan få konsekvenser for muligheten til å erverve
norsk statsborgerskap</A>
            </Pkt>
          </Liste>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
    </ForslagFraMindretall>
  </Hovedseksjon>
  <Sluttseksjon>
    <KomTilrading Num="Ja">
      <Tittel>Komiteens tilråding</Tittel>
      <A Type="Innrykk">Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i
komiteen fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne.</A>
      <Komiteen>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> har
for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår
Stortinget til å gjøre følgende</A>
      </Komiteen>
      <ForslagTilVedtak>
        <VedtakS>
          <Tittel>vedtak:</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Dokument 8:128 S (2025–2026) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Helge
André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun om innstramminger for
nye statsborgerskap – vedtas ikke.</A>
        </VedtakS>
      </ForslagTilVedtak>
    </KomTilrading>
    <Sign>
      <Dato>Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 30. april
2026</Dato>
      <Signtab>
        <Tbl Kol="2" Tabletag="Tabell-B">
          <table frame="none" colsep="0" rowsep="0" tabstyle="Tabell-B">
            <tgroup cols="2" colsep="0">
              <colspec colnum="1" colname="1" colwidth="3.344in" colsep="0" />
              <colspec colnum="2" colname="2" colwidth="3.349in" colsep="0" />
              <tbody>
                <row rowsep="0">
                  <entry colname="1" align="left">
                    <A Type="Sentrert">
                      <Uth Type="Halvfet">Erlend Wiborg</Uth>
                    </A>
                  </entry>
                  <entry colname="2" align="left">
                    <A Type="Sentrert">
                      <Uth Type="Halvfet">Tage Pettersen</Uth>
                    </A>
                  </entry>
                </row>
                <row rowsep="0">
                  <entry colname="1" align="left">
                    <A Type="Petit">fung. leder</A>
                  </entry>
                  <entry colname="2" align="left">
                    <A Type="Petit">ordfører</A>
                  </entry>
                </row>
              </tbody>
            </tgroup>
          </table>
        </Tbl>
      </Signtab>
    </Sign>
  </Sluttseksjon>
  <Vedlegg>
    <VedlNr>Vedlegg</VedlNr>
    <A Type="Innrykk">Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.</A>
  </Vedlegg>
</Innstilling>