<Innstilling Status="Komplett">
  <Startseksjon>
    <Navn>Innst. 225
S</Navn>
    <Aar>(2025–2026)</Aar>
    <Doktit>Innstilling til Stortinget 
fra kommunal- og forvaltningskomiteen</Doktit>
    <Kildedok>Dokument 8:119 S (2025–2026)</Kildedok>
    <Ingress>Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås
Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad
Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid</Ingress>
    <TilStortinget>Til Stortinget</TilStortinget>
  </Startseksjon>
  <Hovedseksjon>
    <Kapittel Num="Nei">
      <Tittel>Innledning</Tittel>
      <A Type="Innrykk">I dokumentet fremmes følgende forslag:</A>
      <Liste Type="Numgas">
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen
fastsette digital suverenitet som et overordnet mål i Norges digitaliseringsstrategi.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen sikre oppretting
av en nasjonal skytjeneste som eies og driftes av det offentlige,
for lagring av data og som et offentlig arbeidsverktøy.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utvikle en konsesjonsordning
for innsamling, bruk og lagring av både offentlige data og persondata
for kommersielle aktører. En slik konsesjonsordning må fastsette krav
til hvilke data som kan brukes, til hvilke typer formål, hvor og
hvordan de lagres, og om og hvordan de kan deles med ulike tredjeparter.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utarbeide en
nasjonal exit-strategi for utfasing av store internasjonale kommersielle
IT-plattformer, slik som Microsoft 365, i statsforvaltningen og
i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner, slik danske myndigheter
gjør, med sikte på overgang til nye systemer fortløpende i løpet
av 2026.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen redegjøre for
hvordan de bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk
informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger
som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen redusere leverandørlåsing
ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av IT-løsninger som
bruker åpne standarder og åpen kildekode med universell utforming
og muliggjør interoperabilitet i offentlig sektor.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle interkommunale
samarbeid og oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for
offentlig sektor, basert på åpne kildekoder og standarder.</A>
        </Pkt>
        <Pkt>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om
felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og
digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»</A>
        </Pkt>
      </Liste>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">Det vises til dokumentet for nærmere
redegjørelse for forslaget.</A>
    </Kapittel>
    <Kapittel Num="Nei">
      <Tittel>Komiteens behandling</Tittel>
      <A Type="Innrykk">Digitaliserings- og forvaltningsministere Karianne O.
Tung har uttalt seg til forslaget i brev av 6. mars 2026. Brevet
følger vedlagt til innstillingen. Komiteen har invitert til og har
mottatt 21 skriftlige innspill i saken.</A>
      <A Type="Innrykk">De skriftlige innspillene er sammen med sakens
dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.</A>
    </Kapittel>
    <Kapittel Num="Nei">
      <Tittel>Komiteens merknader</Tittel>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd
Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet,
Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg,
fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne
Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra
Rødt, Camilla Renate Mikkelsen og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius
Langballe Dalin</Uth>, viser til representantforslag Dokument 8:119
S (2025–2026) om digital suverenitet i en urolig tid.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre</Uth> er opptatt av at det føres en
politikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> støtter intensjonen i
representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget
å legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget
kompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal
skytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten
grundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget
og i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken
påpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For
eksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for
offentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100.
Når det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden
at det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om
en nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket,
statlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en
har vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene
var å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt</Uth> er enige i at
det må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens
sikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne
og fokus på beredskap.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne</Uth> viser til at det offentlige Norge har personell
og kompetanse på digital infrastruktur (IaaS) og at flere norske
aktører, som Norsk helsenett og Universitetet i Oslo (UiO) har bygd
egne skytjenester. Norsk helsenett samdriver datasentre i Oslo,
Bergen, Trondheim og snart Tromsø. Norge har kompetansen til å bygge,
sikre og samdrive datasentre til skytjenester samt utvikle digitale
plattformer og applikasjoner.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt</Uth> mener
Norges langstrakte geografi tilsier større sikkerhet i en desentralisert
modell. Om digital infrastruktur i én region går ned i en krise,
bør det være mulig å flytte samfunnskritiske tjenester til en annen
region, og holde Norge operativt.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
Norge bør ha en nasjonal sky for å øke totalberedskapen, sikkerhet,
kapasitet og bruksmuligheter. Ettersom norske etater allerede eier
og drifter egne dataklynger, samt har intern kompetanse på digital
infrastruktur og samdrift, ville det være fornuftig å benytte noen
av disse eksisterende ressursene.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne</Uth> vil bemerke
at det i all hovedsak benyttes allmenn sky i Norge i dag, og at
disse er eid fra utlandet. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil
påpeke at det de siste årene er registrert flere digitale angrep
mot norske mål. Dette er symptomatisk for moderne krigføring, som
gjerne starter med sabotasje. Trusselen er antatt å øke fremover.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt</Uth> er enige i at Norge trenger
en nasjonal skytjeneste, og viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
NSM, har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste i Norge siden
2023.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlem
fra Rødt</Uth> viser til at Norge under covid-19-pandemien ikke
fikk økt sin kapasitet innen skytjenester, til tross for økte behov
og forespørsel om dette. Dette skyldes ifølge Microsoft ikke mangel
på kapasitet, men at de ønsket å satse på mer lønnsomme forretningsområder. <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> mener at lærdommen av dette
er at Norge, i en fremtidig krise, må være forberedt på å bli bort-
eller nedprioritert av eksterne leverandører. At Norge de siste
tiårene har samlet store deler av sin digitale kapasitet til det sentrale
Østlandet, øker sårbarheten.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> mener
det vil være gunstig å starte Norges nasjonale sky med aktører som
har god erfaring fra samdrift. At etatene får en andel av innsparingene
samdriften fører til, bør vurderes som insentiv.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> mener
det kan være hensiktsmessig at Norge på sikt ser på muligheten for
å flytte samfunnskritiske funksjoner over på løsninger med åpen
kildekode, slik blant annet det tyske forsvaret og Den internasjonale
straffedomstolen er i gang med. Dette gjør at funksjonene ikke kan
skrus av eller brukerne låses ute, slik det kan skje med kommersielle
aktører.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet</Uth> mener at når det gjelder økt nordisk
og europeisk samarbeid om digitale løsninger, støtter <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> dette i den grad det
styrker beredskap, sikkerhet og effektivitet, uten å begrense offentlige
og private aktørers handlingsrom unødvendig.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med
en modell for offentlig skytjeneste. Utredningen må inneholde en
vurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor
nøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel
Sintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er
involvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding,
lagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy,
og fortrinnsvis bruke åpen kildekode.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet</Uth> deler intensjonen bak representantforslaget
om å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet
av enkeltleverandører. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil
likevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken
er realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges
reelle digitale suverenitet i praksis.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Høyre</Uth> mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom
det <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> omtaler som smart
suverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge
sikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk
og nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter
er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon
fra den teknologiske utviklingen.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> merker
seg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen
bak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> deler denne vurderingen.</A>
      <A Type="Innrykk">Et illustrerende eksempel er forslaget om å
fase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet
av 2026». <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil påpeke
at det danske eksempelet forslagsstillerne viser til, er et langsiktig
pilotprosjekt – ikke en nasjonal exit-plan med en tidshorisont på
få måneder. Det å gjennomføre en slik utfasing i den skalaen og
det tempoet forslaget beskriver, ville medføre operasjonelt kaos
og betydelige kostnader, uten at det finnes modne og skalerbare
alternativer som kan erstatte eksisterende løsninger på en forsvarlig
måte. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener tilnærmingen
heller bør være å tilrettelegge for pilotprosjekter som over tid
kan gi reell diversifisering av IT-plattformer i statsforvaltningen.</A>
      <A Type="Innrykk">Tilsvarende mener <Uth Type="Sperret">disse
medlemmer</Uth> at forslaget om å etablere en nasjonal offentlig
skytjeneste vil medføre store budsjettmessige konsekvenser i både
etablerings- og driftsfasen, uten at det er grunnlag for å tro at
en slik løsning vil være teknologisk konkurransedyktig eller kostnadseffektiv
over tid. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener ressursene
heller bør brukes på å stille strenge krav til datalagring, sikkerhet
og jurisdiksjon overfor eksisterende og fremtidige leverandører. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser til høringsinnspill
fra private leverandører som Jotta Group AS som uttaler:</A>
      <Sitat>
        <A Type="Innrykk">«Norge har allerede flere private leverandører
av skytjenester som oppfyller nasjonale krav og lagrer data i Norge.
Disse representerer en eksisterende kapasitet som bør utnyttes –
ikke erstattes. »</A>
      </Sitat>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
at digital suverenitet også er avhengig av gode rammevilkår for
norsk næringsliv og innovasjon. Dette understøttes videre av høringsinnspillet
til Tekna hvor disse medlemmer særlig vil trekke frem at: </A>
      <Sitat>
        <A Type="Innrykk">«En mer realistisk tilnærming kan være
et økosystem av interoperable tjenester bestående av offentlig eid
infrastruktur for særlig kritiske funksjoner, europeiske leverandører
og kommersielle tjenester der risikoen er lavere.»</A>
      </Sitat>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
Norges digitale handlefrihet styrkes best gjennom tett samarbeid
med nordiske og europeiske land, ikke gjennom nasjonal isolasjon.
Norge er allerede forpliktet av EUs personvernforordning (GDPR),
og <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> mener ytterligere
nasjonale særreguleringer bør utvikles i nær dialog med EUs regulatoriske
rammeverk for å unngå rettslig uklarhet og unødige handelsbarrierer.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> støtter
forslaget om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land
om felles digitale løsninger og beredskap, og mener dette er den
mest virkningsfulle tilnærmingen for å sikre reell digital suverenitet
over tid.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil
understreke at Høyre tar digital suverenitet på alvor, men svaret
på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er ikke avkobling uten
reelle alternativer – det er å diversifisere, samarbeide med Europa,
styrke innovasjon og rammevilkårene for norske aktører, og stille
strenge sikkerhetskrav til alle leverandører som slipper inn i det
offentliges digitale infrastruktur.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti</Uth>,
fremmer følgende forslag</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land
og jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal
kontroll med den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.
Den første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Høyre</Uth> fremmer følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge
for pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer
i statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner,
slik danske myndigheter gjør.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utrede
felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som
kunstig intelligens, etter modell av Danmarks KOMBIT.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne</Uth> viser til at Norge er et svært digitalisert land,
og dermed er mye av kjerneinfrastrukturen som sikrer tjenester og
varer til befolkningen, avhengig av digital infrastruktur. Det å
være et digitalisert samfunn gir Norge både muligheter og risikoer. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> vil derfor vise til at
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har løftet behovet for økt nasjonal kontroll
over IKT-tjenester, herunder grunnet viktigheten av å beskytte data
og tjenester samt for å hindre at Norge kommer i et stort avhengighetsforhold
til andre land og tjenester.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen fastsette
digital suverenitet som et overordnet mål i Norges digitaliseringsstrategi.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> merker
seg at statsråden i sitt svarbrev viser til at verden befinner seg
i en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og at digital
sikkerhet og beredskap er en av regjeringens viktigste prioriteringer.
Det er en god beskrivelse av en alvorlig samtid, og bør legge grunnlaget
for at regjeringen raskt kommer tilbake med en plan for hvordan
en kan sikre digital suverenitet som et overordnet mål for Norges
digitaliseringsstrategi. Slik er det mulig å legge føringer som
sikrer at en får en demokratisk og statlig kontroll med kritisk
digital infrastruktur og data. Med digital suverenitet mener ikke <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> norsk alenegang, men
at Norge som nasjon har kontroll med egen digital infrastruktur
og data, noe som mangler i dag.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> mener
statsrådens tolkning av begrepet digital suverenitet er både snever
og ullen når digital suverenitet tolkes som «digitalt handlingsrom
– evnen til å handle selvstendig og strategisk i en digitalisert
verden, også når vi er avhengige av andre». Statsråden viser heller
ikke til hvordan regjeringen arbeider for å nå en økt uavhengighet,
ut over at Norge deltar konstruktivt i å forme den felles retningen
for digitalt handlingsrom i Norden og EU. Det mener <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> er for svakt, og legger
til grunn at Norge har en altfor svak kontroll med den digitale
infrastrukturen.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at i arbeidet med en digital suverenitet er det avgjørende at
dette ikke gjøres som en alenegang, og mener det er nødvendig å
sikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske
land og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om
felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og
digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen redegjøre
for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk
informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger
som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid
og oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig
sektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt</Uth> viser til at en rekke
land nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet
viser i sitt høringssvar til løsninger i Tyskland, Nederland, Sør-Afrika,
Sverige og Danmark. Selv om alle disse landene har vist litt ulik
tilnærming, viser dette at dette er noe som flere land nå er i gang
med, og som er fullt mulig å få til i Norge også. <Uth Type="Sperret">Disse
medlemmer</Uth> mener det finnes nok IT-kompetanse i Norge til å
få til offentlige skytjenester laget og drevet i Norge, og at dette
er en forutsetning for nasjonal kontroll. Dette vil danne et viktig
grunnlag for å sikre seg mot en økt privatisering av offentlige
data og arkiv.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen sikre
oppretting av en nasjonal skytjeneste som eies og driftes av det
offentlige, for lagring av data og som et offentlig arbeidsverktøy.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at data er den mest verdifulle ressursen for IKTtilbydere. Denne
ressursen får i stor grad sin verdi gjennom mengden data som akkumuleres
om samfunnet og enkeltpersoner. Det er i dag ingen reguleringer
som i tilstrekkelig grad ivaretar forståelsen av hvordan data som
ressurs samles inn, sammenstilles og viderebrukes.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at fraværet av tydelige rammer for innsamling og bruk av data
muliggjør praksiser der private aktører kan kommersielt utnytte omfattende
informasjon om enkeltpersoner og samfunnsutviklingen, uten tilstrekkelig
åpenhet, kontroll eller demokratisk forankring. Dette gjelder særlig
verdens største teknologiselskaper. For å forvalte den ressursen
data er, på en måte som kommer den norske befolkningen til gode,
mener <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> at det må opprettes
et eget ressursregelverk for data.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> ønsker
også å vise til hvordan norsk offentlig sektor er svært digitalisert,
og at det dermed akkumuleres, samles inn og lagres svært mye data
fra og i offentlig regi. Hvilke data som samles inn, og hvordan,
er avhengig av hvilke IKT-tjenester som brukes. Disse dataene viser
hvordan det offentlige Norge driftes, for hvem og for hvilke mål.
Dette bør ikke benyttes av, privatiseres eller selges til tredjepart
uten at det er en kontroll med hvordan dataene samles inn, brukes, lagres
og selges videre, da det vil utsette norsk offentlig forvaltning
for en digital sårbarhet.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti</Uth> fremmer følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utvikle
en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige
genererte data og persondata for kommersielle aktører. En slik konsesjonsordning
må fastsette krav til hvilke data som kan brukes, til hvilke typer
formål, hvor og hvordan de lagres, og om og hvordan de kan deles med
ulike tredjeparter.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> viser
til at svært mange av høringsinstansene peker på at Norge i altfor
stor grad i dag er avhengig av store internasjonale teknologiaktører
i Kina og USA. Dette er aktører som på sin side igjen har et eget
avhengighetsforhold til egne myndigheter, og som gjør tjenestene
ytterlige sårbare. Det er allerede flere eksempler på at land og
institusjoner, inkludert i Norge, har satt begrensninger for kinesiskeide
aktører. I Europa ser en nå en rekke land som setter begrensninger
for amerikansk­eide selskaper, og som er godt i gang med
å etablere egne exit-strategier. Abelia er blant aktørene som også peker
på at dette ikke bare handler om egen suverenitet, men også om et
svekket konkurransegrunnlag.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> viser
til at Redd Barna i sitt høringsinnspill peker på at det er særlig
problematisk at skolen i så stor grad er avhengig av noen få store
teknologigiganter. De viser blant annet til at Personvernkommisjonens
utredning pekte på at en ikke har god nok demokratisk kontroll over
hvordan skolesektoren lager, deler og selger barns personopplysninger.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal exit-strategi for utfasing av store internasjonale ­kommersielle
IT-plattformer, slik som Microsoft 365, i statsforvaltningen og
i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner, slik blant annet
danske myndigheter gjør, med sikte på rask overgang til nye systemer.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt</Uth> viser til at det offentlige
Norge bruker milliarder på innkjøp av IKT-tjenester og varer, derfor
mener <Uth Type="Sperret">disse medlemmer</Uth> at offentlig innkjøp
kan og må gå foran for å muliggjøre et digitalt marked som ikke
domineres av internasjonale monopoler, slik som i dag. I mange tilfeller
blir også offentlige innkjøpere låst til en leverandør over svært
lang tid, der særlig abonnementsløsninger gjør at prisene øker svært mye
over tid, og tilgang til nye løsninger blir svært dyre.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen redusere
leverandørlåsing ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av
IT-løsninger som bruker åpne standarder og åpen kildekode med universell
utforming og muliggjør interoperabilitet i offentlig sektor.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne</Uth> deler forslagsstillernes bekymring
for at kommersielle aktører utnytter store mengder persondata uten
tilstrekkelig kontroll. <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> mener imidlertid
at en konsesjonsordning, slik den er beskrevet i forslaget fra Sosialistisk
Venstreparti, reiser betydelige juridiske og praktiske utfordringer,
noe flere høringsinstanser bekrefter. Et mer treffsikkert grep er
å angripe forretningsmodellen som driver masseinnsamlingen. Forordningen
om digitale tjenester (DSA) forbyr allerede atferdsbasert markedsføring
rettet mot mindreårige og markedsføring basert på sensitive personopplysninger. <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> mener Norge bør bygge videre
på dette sporet og arbeide for et bredere forbud mot atferdsbasert
markedsføring basert på overvåkning og profilering av enkeltpersoner,
slik Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om i Dokument 8:227
S (2024–2025). Et slikt forbud vil fjerne det økonomiske insentivet
til masseinnsamling av persondata og dermed redusere problemet ved
kilden.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> deler forslagsstillernes
vurdering av at Norges digitale avhengighet av et fåtall globale teknologiselskaper
utgjør en alvorlig sårbarhet for samfunnssikkerhet, beredskap og
demokratisk kontroll. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> merker
seg at et bredt spekter av høringsinstanser bekrefter at avhengigheten
er reell, og at behovet for politisk handling er presserende. Fagforeninger,
teknologiorganisasjoner, tilsynsmyndigheter, forbrukerorganisasjoner
og barnerettighetsorganisasjoner peker alle i samme retning.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> merker
seg statsrådens vurdering om at regjeringens pågående arbeid ivaretar
intensjonen i representantforslaget, men <Uth Type="Sperret">disse
medlemmer</Uth> mener denne vurderingen undervurderer omfanget av
det digitale avhengighetsproblemet og tempoet som kreves. Når Microsoft
totalt dominerer skolene, kommunene og norske offentlige virksomheter,
og også det private næringsliv, viser det at det er utilstrekkelig
å overlate risikostyring til den enkelte virksomhet uten tydelige
nasjonale rammer og virkemidler.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> er
enige med forslagsstillerne i behovet for at det offentlige har
tilgang til suveren infrastruktur for lagring og behandling av data. <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> merker seg at statsråden
viser til pågående konseptvalgutredning og at en lukket statlig
sky ble vurdert som den dyreste løsningen. Spørsmålet om nasjonal
sky bør imidlertid ikke reduseres til et valg mellom full statlig
alenegang og fortsatt avhengighet av kommersielle hyperscale-leverandører.
Det avgjørende er at suveren infrastruktur er tilgjengelig for hele
offentlig sektor, slik at virksomheter som håndterer sensitive eller
samfunnskritiske data, har et reelt alternativ under norsk eller
europeisk kontroll. Hva slags eiermodell som velges, bør styres
av risiko, behov og kapasitet. Flere høringsinstanser, herunder
Tekna og NITO, peker på at en risikodifferensiert tilnærming der
en prioriterer kontroll over det mest kritiske, er mer realistisk
og mer treffsikkert enn et krav om total overflytting.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen sikre
at suveren infrastruktur for lagring og prosessering av data i sky
er tilgjengelig for hele offentlig sektor.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne</Uth> deler bekymringen for at offentlig
sektor i for stor grad er låst til enkeltleverandører. Dette er
et gjennomgående tema i høringssvarene. En nasjonal strategi for
diversifisering er imidlertid et mer treffsikkert og gjennomførbart
grep enn en utfasingsfrist. En slik strategi må identifisere hvilke
deler av forvaltningen og virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner
som bør kunne fungere uavhengig av plattformer der fremmede myndigheters
beslutninger kan medføre utestengning på kort varsel.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> viser til at Redd Barna
i sitt høringsinnspill peker på at skolesektorens avhengighet av
store teknologigiganter er særlig problematisk. Barns personopplysninger
er ikke underlagt tilstrekkelig demokratisk kontroll. Dette er et
eksempel på et område som bør prioriteres i en slik strategi.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Disse medlemmer</Uth> fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2026 utarbeide en nasjonal strategi for diversifisering fra store
internasjonale kommersielle IT-plattformer i offentlig sektor. Strategien
bør inkludere en plan for hvordan man konkret skal unngå at norsk
offentlig sektor er låst til enkeltaktører med stor markedsmakt,
som Microsoft 365. Strategien bør inkludere vurdering av hvilke
deler av statsforvaltningen og virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner
som bør være helt uavhengige av plattformer som man kan stenges
ute fra på kort varsel basert på beslutninger fra fremmede myndigheter.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne</Uth> merker seg at statsråden viser
til eksisterende anskaffelsesregelverk og digitaliseringsrundskriv.
Disse virkemidlene har åpenbart ikke vært tilstrekkelige til å forhindre
den leverandørlåsingen offentlig sektor i dag opplever. Dersom eksisterende
føringer hadde fungert etter hensikten, ville ikke én enkelt leverandør
dominert offentlige virksomheter slik de gjør i dag.</A>
      <A Type="Innrykk">Forbrukerrådet og NITO peker på at åpne standarder,
interoperabilitet og dataportabilitet er de mest effektive virkemidlene
for å redusere leverandørlåsing og gi reell valgfrihet. Vivaldi
Technologies AS peker i sitt høringsinnspill på at det bør skilles
mellom krav om åpne standarder og protokoller, som er en forutsetning for
suverenitet, og krav om at all programvare skal ha fri og åpen kildekode,
som kan ha uønskede konsekvenser for norske innovatører på noen
områder. <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> er enig i dette
og mener åpne standarder og interoperabilitet bør være bærebjelken
i innkjøpskravene, mens åpen kildekode støttes gjennom andre grep.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> mener at åpen kildekode
er et av de viktigste verktøyene for å redusere avhengighet og styrke
digital suverenitet. Flere land i Europa, herunder Frankrike og
Danmark, har etablert nasjonale programmer for åpen kildekode i
offentlig sektor. En Harvard-studie fra 2019, Government Technology
Policy, Social Value, and National Competitiveness, har vist at
dette har gitt lavere kostnader, mer innovasjon og redusert leverandørlåsing.
Det finnes allerede sterke offentlige utviklingsmiljøer som bidrar
til åpen kildekode og til deling. Dette arbeidet bør forsterkes,
og virksomheter som kan dra lasset, som Nav og Brønnøysundregistrene,
bør belønnes for å gjøre det.</A>
      <A Type="Innrykk">Mye av den kritiske digitale infrastrukturen
som offentlige tjenester i Norge og Europa er avhengige av, er utviklet
og vedlikeholdt av internasjonale fellesskap med åpen kildekode.
Denne infrastrukturen har ofte utilstrekkelig og ustabil finansiering.
Det er i Norges interesse at den forblir robust og sikker.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen opprette
et nasjonalt program for åpen kildekode i offentlig sektor, med
forslag til bevilgninger til kompetanseheving og målrettet innføring
der åpne løsninger reduserer avhengighet av proprietære plattformer
og styrker gjenbruk.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlem
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> fremmer følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen redusere
leverandørlåsing ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av
IT-løsninger som bruker åpne standarder og muliggjør interoperabilitet
i offentlig sektor.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne</Uth> fremmer følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen sikre
at norsk offentlig sektor systematisk bidrar med finansiering til
internasjonalt arbeid med åpen kildekode som offentlige tjenester bygger
på eller er avhengige av, herunder fellesskapsdrevet vedlikehold
og sikkerhetsoppdateringer.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> understreker
at digital suverenitet for et lite land som Norge ikke kan oppnås
gjennom alenegang, men gjennom forpliktende samarbeid med nordiske
og europeiske partnere. NITO og Tekna peker begge på aktiv deltakelse
i europeiske initiativ som Gaia-X og Digital Commons som avgjørende.</A>
      <A Type="Innrykk">Likestillings- og diskrimineringsombudet advarer om
at europeisk regelverk som beskytter grunnleggende rettigheter,
herunder forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen,
nå er under press for utvanning. Norge må stå fast på full implementering
av disse regelverkene slik de er vedtatt i EU, og ikke bidra til å
svekke beskyttelsen av innbyggernes rettigheter.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om
felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og
digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet,
og sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen
implementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge
deltar aktivt i EU-initiativ for skytjenestekapasitet og regnekraft
der det er relevant.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> viser
til at statsråden skriver i sin vurdering av forslag 5 at den skjerpede
sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at Datatilsynets oppmerksomhet om
risiko ved overføring av persondata «må opprettholdes og styrkes». <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> er enig i denne vurderingen,
men mener den må følges av konkrete ressurser. Flere høringsinstanser,
herunder HK Norge og NITO, peker på at tilsyn og myndigheter må
ha tilstrekkelig kompetanse og økonomiske rammer til å møte globale plattformaktører.
Disse aktørene har i dag større juridisk kapasitet enn tilsynsmyndighetene
de er underlagt. Uten reell håndhevingsevne forblir personvernregelverket
en papirbestemmelse.</A>
      <A Type="Innrykk">
        <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen sørge
for å styrke Datatilsynets økonomiske rammer, slik at tilsynet kan
føre et aktivt og ressursmessig tilstrekkelig tilsyn med overholdelse av
personvernregelverket, herunder i møte med globale plattformer og
skjerpet sikkerhetspolitisk risiko.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> viser
til at den geopolitiske situasjonen har gjort det tydelig at digital
infrastruktur kan brukes som pressmiddel mot stater og institusjoner.
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til at Microsoft
selv har uttalt at de ikke kan garantere uforstyrret levering av
tjenester uavhengig av den amerikanske presidentens politikk. <Uth Type="Sperret">Dette medlem</Uth> mener det er behov for et
uavhengig nasjonalt organ som kan gi strategiske råd om digital
sikkerhet, suverenitet og personvern på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.</A>
      <A Type="Innrykk">Demokratisk motstandskraft mot desinformasjon og
algoritmisk manipulering er en forutsetning for et fungerende folkestyre
i en digitalisert tid. Et nasjonalt folkeopplysningsprogram kan
bidra til at innbyggere og virksomheter er bedre rustet til å identifisere
og håndtere digitale trusler.</A>
      <A Type="Innrykk">Tolletaten benytter systemer fra Palantir Technologies.
Selskapet har tette bånd til amerikansk etterretning og det amerikanske
krigsdepartementet. Bruken av slike systemer i norsk offentlig sektor
er uforenlig med ambisjonene om digital suverenitet. Den reiser grunnleggende
spørsmål om jurisdiksjon, tillit og kontroll over sensitive data.</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Palantirs systemer ikke brukes i norsk offentlig sektor.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne</Uth> fremmer
følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utvikle
og iverksette et nasjonalt folkeopplysningsprogram om digitale trusler, kildekritikk,
algoritmisk manipulering og fremmede aktørers påvirkningsoperasjoner.»</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">
        <Uth Type="Sperret">Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne</Uth> fremmer følgende forslag:</A>
      <A Type="Blanklinjeminnrykk">«Stortinget ber regjeringen utrede
etablering av et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar
for strategiske råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og
personvern.»</A>
    </Kapittel>
    <ForslagFraMindretall Num="Nei">
      <Tittel>Forslag fra mindretall</Tittel>
      <Fraksjon Fra="Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt">
        <Tittel>Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt:</Tittel>
        <Forslag Nr="1">
          <Tittel>Forslag 1</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til
Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med en modell for offentlig
skytjeneste. Utredningen må inneholde en vurdering av modell av
konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor nøkkelaktører med vellykket erfaring
med dette, som for eksempel Sintef og OSS, Helsenett, Universitetet
i Oslo og Forsvaret, er involvert. Skyen skal eies og driftes av
det offentlige for bearbeiding, lagring og flytting av data, og
som et offentlig arbeidsverktøy, og fortrinnsvis bruke åpen kildekode.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne">
        <Tittel>Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne:</Tittel>
        <Forslag Nr="2">
          <Tittel>Forslag 2</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen fastsette digital
suverenitet som et overordnet mål i Norges digitaliseringsstrategi.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljø­partiet De Grønne">
        <Tittel>Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljø­partiet
De Grønne:</Tittel>
        <Forslag Nr="3">
          <Tittel>Forslag 3</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep
for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles
digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og digital
suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="4">
          <Tittel>Forslag 4</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan den
bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk
informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger
som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="5">
          <Tittel>Forslag 5</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen legge til rette for
et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid og oppgavefellesskap
som utvikler digitale løsninger for offentlig sektor, basert på
åpne kildekoder og standarder.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="6">
          <Tittel>Forslag 6</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal exit-strategi
for utfasing av store internasjonale kommersielle IT-plattformer,
slik som Microsoft 365, i statsforvaltningen og i virksomheter med
kritiske samfunnsfunksjoner, slik blant annet danske myndigheter
gjør, med sikte på rask overgang til nye systemer.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="7">
          <Tittel>Forslag 7</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt program
for åpen kildekode i offentlig sektor, med forslag til bevilgninger
til kompetanseheving og målrettet innføring der åpne løsninger reduserer
avhengighet av proprietære plattformer og styrker gjenbruk.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="8">
          <Tittel>Forslag 8</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen sørge for at Palantirs systemer
ikke brukes i norsk offentlig sektor.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Høyre">
        <Tittel>Forslag fra Høyre:</Tittel>
        <Forslag Nr="9">
          <Tittel>Forslag 9</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for
pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer
i statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner,
slik danske myndigheter gjør.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="10">
          <Tittel>Forslag 10</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utrede felleskommunale innkjøpsordninger
for avanserte digitale teknologier som kunstig intelligens, etter
modell av Danmarks KOMBIT.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Sosialistisk Venstreparti, Rødt">
        <Tittel>Forslag
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt:</Tittel>
        <Forslag Nr="11">
          <Tittel>Forslag 11</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen sikre oppretting
av en nasjonal skytjeneste som eies og driftes av det offentlige, for
lagring av data og som et offentlig arbeidsverktøy.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="12">
          <Tittel>Forslag 12</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen redusere leverandørlåsing
ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av IT-løsninger som
bruker åpne standarder og åpen kildekode med universell utforming
og muliggjør interoperabilitet i offentlig sektor.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne">
        <Tittel>Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne:</Tittel>
        <Forslag Nr="13">
          <Tittel>Forslag 13</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utvikle og iverksette
et nasjonalt folkeopplysningsprogram om digitale trusler, kildekritikk,
algoritmisk manipulering og fremmede aktørers påvirkningsoperasjoner.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Rødt, Miljøpartiet De Grønne">
        <Tittel>Forslag fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne:</Tittel>
        <Forslag Nr="14">
          <Tittel>Forslag 14</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen sikre at suveren
infrastruktur for lagring og prosessering av data i sky er tilgjengelig
for hele offentlig sektor.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="15">
          <Tittel>Forslag 15</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 utarbeide en
nasjonal strategi for diversifisering fra store internasjonale kommersielle
IT-plattformer i offentlig sektor. Strategien bør inkludere en plan
for hvordan man konkret skal unngå at norsk offentlig sektor er
låst til enkeltaktører med stor markedsmakt, som Microsoft 365. Strategien
bør inkludere vurdering av hvilke deler av statsforvaltningen og
virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner som bør være helt uavhengige
av plattformer som man kan stenges ute fra på kort varsel basert
på beslutninger fra fremmede myndigheter.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="16">
          <Tittel>Forslag 16</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen redusere leverandørlåsing
ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av IT-løsninger som
bruker åpne standarder og muliggjør interoperabilitet i offentlig
sektor.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Sosialistisk Venstreparti">
        <Tittel>Forslag fra
Sosialistisk Venstreparti:</Tittel>
        <Forslag Nr="17">
          <Tittel>Forslag 17</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utvikle en konsesjonsordning
for innsamling, bruk og lagring av både offentlige genererte data
og persondata for kommersielle aktører. En slik konsesjonsordning
må fastsette krav til hvilke data som kan brukes, til hvilke typer
formål, hvor og hvordan de lagres, og om og hvordan de kan deles med
ulike tredjeparter.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
      <Fraksjon Fra="Miljøpartiet De Grønne">
        <Tittel>Forslag fra Miljøpartiet
De Grønne:</Tittel>
        <Forslag Nr="18">
          <Tittel>Forslag 18</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen sikre at norsk offentlig sektor
systematisk bidrar med finansiering til internasjonalt arbeid med
åpen kildekode som offentlige tjenester bygger på eller er avhengige
av, herunder fellesskapsdrevet vedlikehold og sikkerhetsoppdateringer.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="19">
          <Tittel>Forslag 19</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep
for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles
digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og digital
suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet,
og sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen
implementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge
deltar aktivt i EU-initiativ for skytjenestekapasitet og regnekraft
der det er relevant.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="20">
          <Tittel>Forslag 20</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen sørge for å styrke
Datatilsynets økonomiske rammer, slik at tilsynet kan føre et aktivt
og ressursmessig tilstrekkelig tilsyn med overholdelse av personvernregelverket,
herunder i møte med globale plattformer og skjerpet sikkerhetspolitisk
risiko.</A>
        </Forslag>
        <Forslag Nr="21">
          <Tittel>Forslag 21</Tittel>
          <A Type="Innrykk">Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar for strategiske
råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og personvern.</A>
        </Forslag>
      </Fraksjon>
    </ForslagFraMindretall>
  </Hovedseksjon>
  <Sluttseksjon>
    <KomTilrading Num="Nei">
      <Tittel>Komiteens tilråding</Tittel>
      <A Type="Innrykk">Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i
komiteen fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti.</A>
      <Komiteen>
        <A Type="Innrykk">
          <Uth Type="Sperret">Komiteen</Uth> har
for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre følgende</A>
      </Komiteen>
      <ForslagTilVedtak>
        <VedtakS>
          <Tittel>vedtak:</Tittel>
          <A Type="Blanklinjeminnrykk">Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land
og jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal
kontroll med den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.
Den første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.</A>
        </VedtakS>
      </ForslagTilVedtak>
    </KomTilrading>
    <Sign>
      <Dato>Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 28. april
2026</Dato>
      <Signtab>
        <Tbl Kol="2" Tabletag="Tabell-B">
          <table frame="none" colsep="0" rowsep="0" tabstyle="Tabell-B">
            <tgroup cols="2" colsep="0">
              <colspec colnum="1" colname="1" colwidth="3.344in" colsep="0" />
              <colspec colnum="2" colname="2" colwidth="3.349in" colsep="0" />
              <tbody>
                <row rowsep="0">
                  <entry colname="1" align="left">
                    <A Type="Sentrert">
                      <Uth Type="Halvfet">Erlend Wiborg</Uth>
                    </A>
                  </entry>
                  <entry colname="2" align="left">
                    <A Type="Sentrert">
                      <Uth Type="Halvfet">Sigurd Kvammen Rafaelsen</Uth>
                    </A>
                  </entry>
                </row>
                <row rowsep="0">
                  <entry colname="1" align="left">
                    <A Type="Petit">fung. leder</A>
                  </entry>
                  <entry colname="2" align="left">
                    <A Type="Petit">ordfører</A>
                  </entry>
                </row>
              </tbody>
            </tgroup>
          </table>
        </Tbl>
      </Signtab>
    </Sign>
  </Sluttseksjon>
  <Vedlegg>
    <VedlNr>Vedlegg</VedlNr>
    <A Type="Innrykk">Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.</A>
  </Vedlegg>
</Innstilling>