<Forhandlinger Status="Komplett">
  <Mote moteID="11503">
    <Startseksjon>
      <Motestart>
        <Tittel>Møte tirsdag den 10. juni 2025 kl. 10</Tittel>
        <President Id="i1023093" personID="SHAR">
          <A>President: <Uth Type="Sperret">Svein
Harberg</Uth></A>
        </President>
        <Dagsorden>
          <Tittel>Dagsorden <DagsordenNR>(nr. 91):</DagsordenNR></Tittel>
          <DagsordenSak Id="i1023095">
            <Liste Type="Dagsorden">
              <Pkt>
                <A> 1.	Stortingets
vedtak til lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap)</A>
                <A>(Lovvedtak 46 (2024–2025), jf. Innst. 199 L (2024–2025) og Prop.
11 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 2.	Stortingets vedtak til lov om endringer i inndelingsloven
(sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på
Nordland fylke)</A>
                <A>(Lovvedtak 91 (2024–2025), jf. Innst. 409 L (2024–2025) og Prop.
90 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 3.	Stortingets vedtak til lov om endringer i Svalbardskatteloven</A>
                <A>(Lovvedtak 92 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop.
91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 4.	Stortingets vedtak til lov om endringer i Norfundloven</A>
                <A>(Lovvedtak 93 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop.
91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 5.	Stortingets vedtak til lov om endringer i aksjeloven</A>
                <A>(Lovvedtak 94 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop.
91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 6.	Stortingets vedtak til lov om endringer i allmennaksjeloven</A>
                <A>(Lovvedtak 95 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop.
91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 7.	Stortingets vedtak til lov om endringer i skattebetalingsloven</A>
                <A>(Lovvedtak 96 (2024––2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop.
91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 8.	Stortingets vedtak til lov om endringer i offentleglova</A>
                <A>(Lovvedtak 97 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop.
91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 9.	Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om Folketrygdfondet</A>
                <A>(Lovvedtak 98 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop.
91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 10.	Stortingets vedtak til lov om endringer i skatteforvaltningsloven</A>
                <A>(Lovvedtak 99 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop.
91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 11.	Stortingets vedtak til lov om endringer i sentralbankloven</A>
                <A>(Lovvedtak 100 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024––2025) og
Prop. 91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 12.	Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om informasjonstilgang
for Riksrevisjonen ved undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes
økonomiske ordninger</A>
                <A>(Lovvedtak 101 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop.
91 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 13.	Stortingets vedtak til lov om endringer i regnskapsførerloven,
hvitvaskingsloven og regnskapsloven (diverse endringer)</A>
                <A>(Lovvedtak 102 (2024–2025), jf. Innst. 441 L (2024–2025) og Prop.
120 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 14.	Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om medisinsk
utstyr (gjennomføring av endringsforordninger (EU) 2023/607 og (EU)
2023/2197 om medisinsk utstyr i norsk rett)</A>
                <A>(Lovvedtak 103 (2024–2025), jf. Innst. 498 L (2024–2025) og Prop.
101 LS (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 15.	Stortingets vedtak til lov om endringer i tannhelsetjenesteloven
mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 25 til og
med 28 år)</A>
                <A>(Lovvedtak 104 (2024–2025), jf. Innst. 458 L (2024–2025), Prop.
124 L (2024–2025), Dokument 8:96 S (2024–2025) og Dokument 8:157
S (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 16.	Stortingets vedtak til lov om endringer i helsetilsynsloven
mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten)</A>
                <A>(Lovvedtak 105 (2024–2025), jf. Innst. 459 L (2024–2025) og Prop.
121 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 17.	Stortingets vedtak til lov om endringer i helseforskningsloven
mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av
helseopplysninger i forskning)</A>
                <A>(Lovvedtak 106 (2024–2025), jf. Innst. 400 L (2024–2025) og Prop.
109 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 18.	Stortingets vedtak til lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven
og helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenning av virksomheter og
bruk av betegnelser)</A>
                <A>(Lovvedtak 107 (2024–2025), jf. Innst. 399 L (2024–2025) og Prop.
114 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 19.	Stortingets vedtak til lov om endringer i tobakksskadeloven,
strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene
og forbud mot grensekryssende fjernsalg)</A>
                <A>(Lovvedtak 108 (2024–2025), jf. Innst. 398 L (2024–2025) og Prop.
116 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 20.	Stortingets vedtak til lov om endringer i matloven (hjemmel
for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift)</A>
                <A>(Lovvedtak 109 (2024–2025), jf. Innst. 397 L (2024–2025) og Prop.
125 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 21.	Stortingets vedtak til lov om besøksbidrag (besøksbidragsloven)</A>
                <A>(Lovvedtak 110 (2024–2025), jf. Innst. 452 L (2024–2025) og Prop.
96 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 22.	Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven
(krav til det psykososiale arbeidsmiljøet)</A>
                <A>(Lovvedtak 111 (2024–2025), jf. Innst. 483 L (2024–2025) og Prop.
94 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 23.	Stortingets vedtak til lov om endringer i straffeloven
(samtykke til seksuell omgang m.m.)</A>
                <A>(Lovvedtak 112 (2024–2025), jf. Innst. 451 L (2024–2025) og Prop.
132 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 24.	Stortingets vedtak til lov om endringer i grenseloven
og utlendingsloven mv. (gjennomføring av revidert grenseforordning)</A>
                <A>(Lovvedtak 113 (2024–2025), jf. Innst. 457 L (2024–2025) og Prop.
123 LS (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 25.	Stortingets vedtak til lov om endringer i rettshjelpsloven
mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.)</A>
                <A>(Lovvedtak 114 (2024–2025), jf. Innst. 468 L (2024–2025) og Prop.
103 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 26.	Stortingets vedtak til lov om endringer i integreringsloven
mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet)</A>
                <A>(Lovvedtak 115 (2024–2025), jf. Innst. 410 L (2024–2025) og Prop.
81 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 27.	Stortingets vedtak til lov om endringer i utlendingsloven
mv. (familieinnvandring m.m.)</A>
                <A>(Lovvedtak 116 (2024–2025), jf. Innst. 344 L (2024–2025) og Prop.
113 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 28.	Stortingets vedtak til lov om endringar i lov om språk
(språklova)</A>
                <A>(Lovvedtak 117 (2024–2025), jf. Innst. 435 L (2024–2025) og Dokument
8:259 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 29.	Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven
og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til
egen bruk)</A>
                <A>(Innst. 518 L (2024–2025), jf. Prop. 112 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 30.	Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein,
Kjell Ingolf Ropstad om å ta i bruk Rushåndhevingsutvalgets anbefaling</A>
                <A>(Innst. 317 S (2024–2025), jf. Dokument 8:71 S (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 31.	Innstilling fra justiskomiteen om Lov om saksbehandlingen
i offentlig forvaltning (forvaltningsloven)</A>
                <A>(Innst. 478 L (2024–2025), jf. Prop. 79 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 32.	Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Johan Aas om
offentlig tilgjengelig register over visse seksualforbrytere som
er domfelt for overgrep mot barn</A>
                <A>(Innst. 477 S (2024–2025), jf. Dokument 8:204 S (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 33.	Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad,
Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Johan Aas om narkotikabekjempelse
ved norske skoler</A>
                <A>(Innst. 506 S (2024–2025), jf. Dokument 8:205 S (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 34.	Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godkjenning
av EØS-komiteens beslutning nr. 68/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen
av direktiv (EU) 2021/2118</A>
                <A>(Innst. 474 S (2024–2025), jf. Prop. 74 LS (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 35.	Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i bilansvarslova
(gjennomføring av endringsdirektiv til motorvognforsikringsdirektivet
i norsk rett)</A>
                <A>(Innst. 475 L (2024–2025), jf. Prop. 74 LS (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 36.	Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen
Heiberg om bedre digital beredskap i urolige tider</A>
                <A>(Innst. 433 S (2024–2025), jf. Dokument 8:227 S (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 37.	Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Lov
om informasjonstilgang m.m. for Utvalget for evaluering av etterretningstjenesteloven</A>
                <A>(Innst. 440 L (2024–2025), jf. Prop. 127 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 38.	Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Mímir Kristjánsson
og Marie Sneve Martinussen om å styrke veteranenes rettigheter og
innføre en veteranlov i Norge</A>
                <A>(Innst. 448 S (2024–2025), jf. Dokument 8:253 S (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 39.	Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å kartlegge
ubalansen mellom Forsvarets kampkraft og utholdenhet</A>
                <A>(Innst. 447 S (2024–2025), jf. Dokument 8:266 S (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 40.	Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag
frå stortingsrepresentantane Ingrid Fiskaa, Torgeir Knag Fylkesnes,
Kathy Lie og Marian Hussein om å gjera Noreg tryggare</A>
                <A>(Innst. 446 S (2024–2025), jf. Dokument 8:267 S (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 41.	Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Klimamelding
2035 og fem representantforslag som omhandler reduksjon av utslipp</A>
                <A>(Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025), Dokument
8:142 S (2024–2025), Dokument 8:177 S (2024–2025), Dokument 8:195
S (2024–2025), Dokument 8:226 S (2024–2025) og Dokument 8:270 S
(2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 42.	Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer
i klimakvoteloven (utvidet virkeområde – nytt klimakvotesystem m.m.)</A>
                <A>(Innst. 527 L (2024–2025), jf. Prop. 104 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 43.	Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer
i klimaloven (klimamål for 2035)</A>
                <A>(Innst. 519 L (2024–2025), jf. Prop. 129 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 44.	Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i folkeregisterloven
og skatteloven (særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv.)</A>
                <A>(Innst. 522 L (2024–2025), jf. Prop. 62 L (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 45.	Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen
2025</A>
                <A>(Innst. 513 S (2024–2025), jf. Meld. St. 26 (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 46.	Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Anna Molberg, Aleksander
Stokkebø, Tina Bru, Mahmoud Farahmand og Mudassar Kapur om en handlingsplan
for å styrke finansnæringen i Norge</A>
                <A>(Innst. 514 S (2024–2025), jf. Dokument 8:240 S (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 47.	Innstilling fra finanskomiteen om Noregs Banks representantskap
– Rapport for 2024</A>
                <A>(Innst. 500 S (2024–2025), jf. Dokument 9 (2024–2025))</A>
              </Pkt>
              <Pkt>
                <A> 48.	Referat</A>
              </Pkt>
            </Liste>
          </DagsordenSak>
        </Dagsorden>
        <Subtit>Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Arild Hiim</Subtit>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:00:07]:</Navn> Ærede medrepresentanter!</A>
          <A Type="Minnrykk">Tidligere stortingsrepresentant Arild Hiim
gikk bort den 8. desember 2024, 79 år gammel. </A>
          <A Type="Minnrykk">Arild Hiim representerte Høyre og Buskerud
på Stortinget fra 1989 til 1997. </A>
          <A Type="Minnrykk">Av utdannelse var han cand.jur. fra Universitetet
i Oslo. Etter å ha arbeidet som lensmannsbetjent og som saksbehandler
i Rikstrygdeverket i studietiden, var det politiet som ble arbeidsplassen
de første årene etter embetseksamen. Ved Ringerike politikammer
tjenestegjorde han som politifullmektig, politiadjutant og politiinspektør,
og avsluttet som konstituert politimester. </A>
          <A Type="Minnrykk">Hans politiske engasjement startet i Unge Høyre
allerede på 1960-tallet. Han var bl.a. formann i Nes Unge Høyre
fra 1964, deretter formann i Buskerud Unge Høyre fra 1967 til 1969.
I studietiden hadde han også verv i Den Konservative Studenterforening.
Deretter fulgte en rekke verv i kommunal- og fylkespolitikken gjennom 1970-
og 1980-tallet. </A>
          <A Type="Minnrykk">Fra 1979 til 1983 var han fylkesordfører i
Buskerud.</A>
          <A Type="Minnrykk">Han hadde også framtredende verv i partiet,
bl.a. som leder av Buskerud Høyre og medlem av Høyres sentralstyre
fra 1978 til 1991.</A>
          <A Type="Minnrykk">Med sin bakgrunn var det naturlig at han ble
valgt inn i Stortingets justiskomité begge valgperiodene. I den første
valgperioden var han i tillegg medlem av kontrollkomiteen.</A>
          <A Type="Minnrykk">Som kollega var Arild Hiim alltid konstruktiv.
Hans medrepresentanter oppfattet ham som hjelpsom og klok i det
daglige arbeidet på Stortinget. Som person var han varm og raus,
og han ble høyt verdsatt av mange. </A>
          <A Type="Minnrykk">Etter tiden på Stortinget virket han som advokat
i eget advokatfirma og senere som rådgiver i konsulentfirmaet Hiim. </A>
          <A Type="Minnrykk">Den politiske løpebanen ble avsluttet som leder
for Ringerike Senior Høyre, og han var til det siste til stede og
bidro med innspill og råd.</A>
          <A Type="Minnrykk">Vi lyser fred over Arild Hiims minne.</A>
        </Presinnlegg>
        <Merknad>
          <Handling>
            <A>Representantene påhørte stående presidentens minnetale. </A>
          </Handling>
        </Merknad>
        <Presinnlegg>
          <A>
            <Navn>Presidenten [10:03:27]:</Navn> Representantene
Geir Adelsten <Uth Type="Kursiv">Iversen</Uth>, Odd Harald <Uth Type="Kursiv">Hovland</Uth>, Jenny <Uth Type="Kursiv">Klinge</Uth> og
Sandra <Uth Type="Kursiv">Borch</Uth>, som har vært permittert,
har igjen tatt sete. </A>
          <A Type="Minnrykk">Følgende innkalte vararepresentanter tar nå
sete: </A>
          <A Type="Minnrykk">For Hedmark: Per Martin <Uth Type="Kursiv">Sandtrøen</Uth></A>
          <A Type="Minnrykk">For Hordaland: Charlotte <Uth Type="Kursiv">Spurkeland</Uth></A>
          <A Type="Minnrykk">For Møre og Romsdal: Berit <Uth Type="Kursiv">Tønnesen</Uth></A>
          <A Type="Minnrykk">For Telemark: Bengt Halvard <Uth Type="Kursiv">Odden</Uth></A>
          <A Type="Minnrykk">For Sør-Trøndelag: Maren <Uth Type="Kursiv">Grøthe</Uth></A>
          <A Type="Minnrykk">Før sakene på dagens kart tas opp til behandling,
vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.</A>
        </Presinnlegg>
      </Motestart>
    </Startseksjon>
    <Hovedseksjon Id="i1023097">
      <Saker>
        <Sak saksKartNr="1" sakID="100788">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak nr. 1</Uth> [10:04:04]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023101">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 46 (2024–2025), jf. Innst. 199 L (2024–2025)
og Prop. 11 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:04:22]:</Navn> Presidenten
vil legge opp debatten etter Stortingets forretningsorden § 52,
dvs. at representanter og medlemmer av regjeringen får 15 minutter
i første innlegg, 10 minutter i annet innlegg og deretter en eventuell
kort merknad begrenset til 1 minutt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Presidenten vil ikke åpne for replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023103">
            <A>
              <Navn personID="HNJ">
Helge André Njåstad (FrP) [10:04:55]</Navn> (ordførar for saka):
Etter fyrstegongsbehandlinga i Stortinget av Innst. 199 L for 2024–2025,
om sivil arbeidskraftberedskap, har Framstegspartiet, Arbeidarpartiet,
Høgre og Senterpartiet samarbeidd om visse endringar i lovvedtaket.
Me har motteke lovteknisk bistand frå Justis- og beredskapsdepartementet.
I tillegg har me hatt samtalar med ulike juridiske miljø, og eg
vil spesielt takka Benedikte Høgberg, Hans Petter Graver, Advokatforeningen
og NIM for gode innspel og dialog undervegs. Som følgje av den einigheita
som eit breitt fleirtal i Stortinget står bak, er det fremja ein
del forslag til lovmerknader og endringar i lovvedtaket som eg skal
gjera greie for. Difor vil eg lesa opp ein del grunngjevingar som
det er viktig følgjer saka vidare i referatet. Når det gjeld dei
punkta eg ikkje gjer greie for, ligg rammene for lovforslaget fast,
i tråd med justiskomiteen si opphavlege innstilling og proposisjonen
frå regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fyrste punkt gjeld når fullmaktene i §§ 28 c
til 28 f kjem til bruk. For det fyrste blir det føreslått endringar
i krava til når fullmaktene i §§ 28 c til 28 f kjem til bruk, samanlikna
med lovvedtaket etter fyrstegongsbehandlinga.</A>
            <A Type="Minnrykk">Etter lovvedtakets § 28 a kan Kongen i statsråd
avgjera at fullmakta til å regulera det sivile arbeidslivet, inkludert
pålegg om arbeidsplikt, kjem til bruk dersom «riket er i krig, krig
truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Dette
situasjonskravet svarer til situasjonskravet i anna beredskapslovgjeving,
som t.d. fullmakta i beredskapslova § 3, og det blir brukt for å
beskriva situasjonar øvst i krisespekteret, der landet står overfor
ein eksistensiell trussel med gjennomgripande konsekvensar for nasjonen.
Fullmakter med slike situasjonskrav kan ikkje brukast i fredskriser,
slik som ein pandemi, eller når riket står overfor ein avgrensa
sikkerheitstrussel. Eg viser m.a. til at det blir understreka i
proposisjonen at me i Noreg ikkje er i ein slik krisesituasjon i
dag, og at me aldri har vore det sidan andre verdskrig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er no føreslått i lovmerknaden å ta ut
«rikets sikkerhet» i opplistinga av situasjonar som kan utløysa
fullmaktene. Føremålet med endringa er å gjera det endå klarare
at det berre er i situasjonar øvst i krisespekteret at fullmaktene
kjem til bruk. Føresegna vil med dette avvika noko frå andre beredskapsheimlar
som også berre kan brukast øvst i krisespekteret. Forskjellen er
ikkje stor, men endringa er meint å sikra at ikkje fullmaktene blir
misbrukte eller situasjonskravet tolka utvidande. Bruksområdet for
andre beredskapsheimlar i lovverket er uendra.</A>
            <A Type="Minnrykk">Etter lovvedtakets § 28 a kan fullmaktene berre
brukast for å ivareta nærare bestemte føremål. Det er no føreslått
ei endring som er meint å tydeleggjera og forenkla denne føremålsavgrensinga.
Det blir føreslått at fullmaktene berre kan brukast for å «understøtte
forsvaret av landet, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets
grunnleggende funksjonalitet». Ordlyden vil med denne endringa skilja
seg frå føremålsavgrensinga i beredskapslova § 3, men har likevel
mange likskapstrekk. Å ivareta den grunnleggjande funksjonaliteten
i samfunnet svarer til delar av føremålskravet i beredskapslova
§ 3, slik som å tryggja offentleg orden, folkehelsa eller forsyningar
til landet. Vidare vil det å beskytta sivilbefolkninga svara til
«vern om sivilbefolkningen» i beredskapslova. Å støtta opp under
forsvaret av landet vil delvis svara til føremålskravet i beredskapslova
§ 3, slik som å fremja og tryggja militære tiltak. Ved å endra ordlyden
til «understøtte forsvaret av landet», blir det tydeleggjort at
sivile tiltak berre kan brukast til å støtta opp under forsvaret,
ikkje til aktivt forsvar av landet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ny ordlyd i § 28 a blir etter dette som følgjer:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Når riket er i krig, krig truer eller
rikets selvstendighet er i fare, kan Kongen i statsråd beslutte
at §§ 28 c til 28 f får anvendelse for å understøtte forsvaret av
landet, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets grunnleggende
funksjonalitet.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Ein regel om utsett iverksetjing av forskrifter
og reduksjon av varigheita til fastsette forskrifter er eit anna punkt
ein har føreslått å endra, samanlikna med lovvedtaket etter fyrstegongsbehandlinga.
Etter lovvedtakets § 28 b skal forskrifter gjevne med heimel i §§ 28 c
til 28 f bli kunngjorde for Stortinget snarast mogleg og ha ei varigheit
på inntil seks månader om gongen. Det er no føreslått at forskriftene
ikkje kan ta til å gjelda før 48 timar etter at dei er kunngjorde
for Stortinget, med mindre det er fare ved opphald. Eit slikt varsel
før iverksetjing gjev Stortinget betre grunnlag for å vurdera saka,
noko eg er glad for at me har vorte einige om.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regulering av arbeidslivet i krig eller sikkerheitspolitisk
krise vil kunna krevja hyppige endringar i eit ofte detaljert regelverk,
som det kan hasta å gjennomføra. Til dømes kan det oppstå eit akutt
behov for reparasjonskompetanse på viktig sivil infrastruktur, der
det er heilt grunnleggjande behov for å få tak i kompetent personell svært
raskt, anten det er snakk om elektrikarar, dataingeniørar eller
andre yrkesgrupper. Då kan det vera behov for å gjennomføra eit
pålegg om arbeidsplikt, eller at personane må arbeida utover dei
gjeldande rammene for arbeidslivet som følgjer av lovgjevinga, utan
at ein har tid eller anledning til å venta før det blir gjennomført.
Sjølv om hovudregelen vil vera at Stortinget blir varsla 48 timar
før forskrifta tek til å gjelda, er det difor viktig at regjeringa
får anledning til å handtera situasjonen med tilstrekkeleg fleksibilitet.
Dette har ein føreslått å løysa ved at det blir opna for unntak
frå kravet om utsett iverksetjing dersom det er fare ved opphald,
noko som nettopp vil liggja føre når det hastar med gjennomføringa.
Fare ved opphald er eit kjent kriterium frå beredskapslovgjevinga.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også føreslått at forskriftene berre
kan bli gjevne for tre månader om gongen, i staden for seks månader
slik det følgjer av lovvedtaket etter fyrstegongsbehandlinga. Stortinget
vil med det bli hyppigare involvert. Endringane medfører at plikta
til å kunngjera for Stortinget vil bli regulert i § 28 b fyrste
ledd, som skal lyda:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Forskrifter etter §§ 28 c til 28 f
skal være nødvendige for å oppnå formål angitt i § 28 a, og de skal være
forholdsmessige. De skal blant annet begrenses til de virksomhetene,
bransjene, etatene og områdene der det trengs. Forskriftene skal
meddeles Stortinget snarest mulig etter at de er vedtatt og kan tidligst
tre i kraft 48 timer etter meddelelse, med mindre det er fare ved
opphold. Forskriftene kan bare gjelde for inntil tre måneder om
gangen.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Plikta til å leggja fram forskrifter for partane
i arbeidslivet for fråsegn før dei blir vedtekne, slik det er angjeve
i Innst. 199 L, blir ståande igjen i § 28 b tredje ledd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så litt om avgrensinga til å fråvika lovgjeving:
Det er føreslått ei tydeleg innramming i lovteksten av når anna lovgjeving
kan fråvikast i forskrift. Etter lovvedtakets §§ 28 c, 28 d og 28 e
kan forskrifter fråvika anna lovgjeving og privat regulering i den
grad det er nødvendig for å gjennomføra nødvendige og forholdsmessige
tiltak etter lova. Høvet til å fråvika lovgjeving var dermed nokså klart
avgrensa. I tråd med desse avgrensingane, og for å presisera kva
som ligg i kravet til nødvendigheit og forholdsmessigheit, er det
føreslått justeringar i ordlyden. Anna lovgjeving kan berre setjast
til side i den utstrekninga det er nødvendig for regulering av høvesvis
høvet til å etablera og avslutta arbeids- og tenesteforhold i § 28 c
og arbeidsplikt etter § 28 e. Ordlyden i § 28 c andre punktum blir
etter dette som følgjer:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Gjeldende lover eller privat regulering
av betydning for etablering og avslutning av arbeids- og tjenesteforhold,
kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd for gjennomføring
av tiltak etter første punktum.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Ordlyden i § 28 e andre ledd fjerde punktum
blir etter dette som følgjer:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Gjeldende lover og privat regulering
som er til hinder for den konkrete reguleringen av arbeidsplikten,
kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">For begge føresegnene vil ordet «påkrevd» bli
sett inn i lovteksten. Eit krav om nødvendigheit følgjer allereie
av § 28 b, men det er grunn til å gjentaka dette i relasjon til
derogasjonsretten, slik at det blir heilt klart at anna lovgjeving
ikkje kan fråvikast utover det som er nødvendig for å gjennomføra
tiltaket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjeld yrkesgrupper som er unnatekne
frå arbeidsplikt, er det ei endring der enkelte yrkesgrupper skal
vere unnatekne frå arbeidsplikt utover det som gjekk fram av lovvedtaket.
Stortingsrepresentantar og embetsdomarar er representantar for høvesvis
den lovgjevande og den dømande makta. Desse yrkesgruppene har ei
særstilling etter Grunnlova. Arbeidsplikt som hindrar utøving av
den lovgjevande og den dømande makta, vil vera i strid med Grunnlova
og vil dermed ikkje kunna fastsetjast med heimel i lovvedtaket.
Det er no føreslått å tydeleggjera dette ytterlegare i eit eksplisitt unntak
frå arbeidsplikt for stortingsrepresentantar og embetsdomarar. Bakgrunnen
for endringa er at ein vil understreka betydninga av at Stortinget
og domstolane fungerer uavhengig av den utøvande makta, også i sikkerheitspolitisk
krise og krig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ny ordlyd i § 28 e fyrste ledd tredje og fjerde
punktum blir etter dette som følgjer:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Stortingsrepresentanter og embetsdommere kan
ikke pålegges arbeidsplikt. Det samme gjelder personer som er eller
har vært statsborgere av et land Norge er i krig med.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Så litt om involvering av partane i arbeidslivet.
Der er det føreslått ei presisering om at ein skal leggja fram for
partane i arbeidslivet forskrifter om førehandsutpeiking, øvingar
og registrering. I Innst. 199 L er det teke inn eit nytt fyrste
punktum i tredje ledd om at forskrifter etter §§ 28 c til 28 f skal
leggjast fram for partane i arbeidslivet for fråsegn før dei blir
vedtekne, med mindre det er openbert unødvendig eller vil medføra
ei uforsvarleg forseinking. Det er no føreslått ein mekanisme for
involvering av partane i arbeidslivet i § 28 g òg. Det er føreslått
å ta inn eit nytt ledd i § 28 g som viser til reglane om høyring
av forskrifter i forvaltingslova § 37 andre til fjerde ledd, for
å understreka at dei det særleg vedkjem, så langt som mogleg skal
få anledning til å uttala seg før forskriftene blir fastsette. Ordlyden
i § 28 g femte ledd blir etter dette som følgjer:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Forskrifter etter denne paragrafen
skal forelegges partene i arbeidslivet etter reglene i forvaltningsloven
§ 37 annet til fjerde ledd.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt er det når det gjeld opplysningsplikta,
føreslått innskrenkingar samanlikna med det som gjekk fram av lovvedtaket.
Slik opplysningsplikt, som vil kunna gjelda utan hinder av teieplikt,
kan i enkelte tilfelle vera nødvendig. Etter lovvedtakets § 28 h
gjekk det fram at opplysningsplikta også gjeld opplysningar omfatta
av bevisforbodet i straffeprosesslova § 119 fyrste ledd og tvistelova
§ 22-5 fyrste ledd. Dette omfattar opplysningar som er fortrudde
nærare bestemte profesjonsbaserte yrkesgrupper i stillinga deira,
slik som prestar, advokatar og legar. Det er no føreslått at opplysningsplikta ikkje
skal gjelda denne typen opplysningar. Bakgrunnen for endringa er
at opplysningar nokon gjev til slike yrkesutøvarar, har eit særskilt
vern fordi ein skal kunna søkja hjelp eller råd frå profesjonelle
utan at ein skal risikera at opplysningar som blir delte, blir gjevne
vidare. Ordlyden i § 28 h blir etter dette som følgjer:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Enkeltpersoner, virksomheter og offentlige
organer plikter uten hinder av taushetsplikt å gi opplysninger som
er nødvendige for gjennomføringen av vedtak etter dette kapittelet.
Dette gjelder ikke opplysninger som nevnt i straffeprosessloven
§ 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Då har eg gjort greie for dei endringane som
dei nemnde partia har føreslått sidan sist behandling. I den tida
me no lever i, treng me å få på plass eit lovverk på dette feltet.
Difor har Framstegspartiet, som var det partiet som ville bruka
meir tid på dette lovarbeidet, valt å finna løysingar som betre
ivaretek Stortinget si rolle, og retta opp andre svakheiter som
vart påpeika ved lovbehandlinga, framfor å senda det tilbake til
regjeringa, som ville betydd meir tid og ytterlegare tilarbeiding.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tek eg opp dei forslaga som er lagde
inn som lause forslag.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:17:17]:</Navn> Representanten
Helge André Njåstad har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023105">
            <A>
              <Navn personID="ODDHOV">
Odd Harald Hovland (A) [10:17:28]:</Navn> Debatten den siste tida
har vist at lovforslaget engasjerer breitt. Det er bra. Det har
kome fram mange synspunkt som har vore med på å setje delar av lovforslaget
i eit nytt perspektiv. </A>
            <A Type="Minnrykk">Me skal vere glade for det offentlege ordskiftet
me har i dette landet, og at det kan bidra til grundige vurderingar,
sånn som dei me no har fått. Samtidig er det viktig at lovforslaget
framleis byggjer på utgreiinga i proposisjonen og innstillinga,
med enkelte justeringar og klargjeringar. Det har representanten
Njåstad gjort grundig og godt greie for. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som han viste til, er det fremja forslag om
justeringar av lovvedtaket som bl.a. presiserer når fullmaktene kan
utløysast, ytterlegare regulering av involvering av partane i arbeidslivet
og tydeleggjering av korleis Stortinget skal involverast. Justeringane
er sjølvsagt gjorde med lovteknisk bistand frå Justisdepartementet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Med dette lovforslaget står me no betre rusta
om det utenkjelege skulle skje, og det gjer det samtidig meir føreseieleg
for den enkelte. Me får ei regulering som gjev rammer for mobilisering
av sivil arbeidskraft i tilfelle det verste skulle skje: at landet
vårt er i ein sikkerheitspolitisk krise eller krig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig at me får dette på plass. Me
vil no kunne kome i gang med dei førebuingane som lovforslaget legg opp
til, og som det er viktig at me jobbar med no, i fredstid. Det handlar
om å styrkje vår beredskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil takke dei tre andre partia for godt
samarbeid, og for at me no får gjennomført dette arbeidet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023107">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [10:19:07]:</Navn> Som representanten Njåstad, justiskomiteens
leder, har redegjort for, har det etter førstegangsbehandlingen
vært forhandlinger mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
og Senterpartiet, hvor vi med god hjelp fra Justis- og beredskapsdepartementet
har kommet fram til endringer i lovvedtaket som et bredt flertall
i Stortinget stiller seg bak. </A>
            <A Type="Minnrykk">Sivilbeskyttelsesloven er viktig for å gi et
felles juridisk rammeverk for å møte trusler på en koordinert og effektiv
måte. Justeringene som nå er gjort, er helt kurante innstramminger
av loven som ikke endrer det grunnleggende formålet: å gjøre Norge
forberedt om krise og krig skulle ramme landet vårt. Høyre støtter endringene
i lovvedtaket.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023109">
            <A>
              <Navn personID="ELR">
Else Marie Rødby (Sp) [10:20:05]:</Navn> Som justiskomiteens leder
redegjorde godt for, og som de øvrige talerne også har sagt, er
Senterpartiet en av forslagsstillerne som utgjør flertallet i saken.
Jeg slutter meg for øvrig til det som er redegjort for, både hva
gjelder de enkelte bestemmelsene, og det som er beskrevet som prosessen
i saken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg skal være kort og vil bare understreke
at sakens natur, der disse helt spesielle fullmaktene kommer til anvendelse
kun i situasjoner øverst i krisespekteret, gjør betydningen av og
behovet for et bredt flertall som det vi har i dag, spesielt viktig.
Senterpartiet støtter de forslagene som er lagt fram, og som er
redegjort for.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023111">
            <A>
              <Navn personID="TKF">
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:21:04]:</Navn> Først vil eg gi honnør
til dei partia som sette på nødbremsen og snudde i denne saka. Det
står det respekt av, og eg meiner verkeleg ikkje at det skal vere
eit grunnlag for å raljere. Slik skal ein gjere det – eit eksempel
til etterfølging, vil eg seie. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så til den konkrete stemmegivinga i denne saka: Venstre
kjem til å løfte eit forslag i debatten som vi vil støtte primært,
og så kjem vi subsidiært til å støtte dei endringane som fleirtalet
har lagt på bordet no. </A>
            <A Type="Minnrykk">Denne saka viser bl.a. at vi sjølvsagt har
behov for å ha nokre lovar og reglar som er skrudd saman for krisesituasjonar,
altså dersom Noreg hamnar i alvorlege problem der det verkeleg hastar
med å handle. Kva skal vi gjere da? Skal det vere normal behandling
på Stortinget, skal presidenten lese opp sakene, og så skal det
gå til behandling i komiteen, med høyring osv., når tiltaka hastar
veldig? Sjølvsagt må vi ha reglar som gjer at ein kan fråvike det
i veldig spesielle situasjonar. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det vi i SV har reagert på, er det vi, sett
på spissen, kan seie er ei slags demokratisk bevisstløyse i måten
ein har skrudd saman det opphavlege forslaget på – det som kom frå
fleirtalet. Der har ein tatt det for langt, slik at ein ser på demokratiet
nesten som eit problem i krisesituasjonar, ikkje som ei avgjerande
viktig forankring også i krise. Ein kunne altså hamne i situasjonar
der Stortinget møter dagleg, presidenten set seg på plassen sin,
og det blir innkalla til møte, gongongen går, men fordi ein har hamna
i ein alvorleg situasjon som nasjon, blir da Stortinget sett i ein
slags demokratisk karantene. Det er ein alvorleg situasjon, det
er absurd, og det vitnar kanskje om at ein ikkje tenkjer nøye gjennom
at demokratiet er ein styrke, ein grunnleggjande styrke, også i
krise. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg skal ikkje dra det ut til ein større diskusjon
enn akkurat dette. Eg vil berre seie at vi kjem til å stemme slik vi
gjer. Eg trur det er veldig viktig at slike typar lovar har breiast
mogleg forankring. Det er ingen grunn til at vi skal vere djupt
ueinige om korleis demokratiske spelereglar skal vere, også i krisesituasjonar,
slik det har blitt i dag. Vi meiner framleis dette har store manglar,
men det som er lagt fram, er vesentleg betre. Difor kan eg anbefale
SVs gruppe å stemme subsidiært for det som er lagt fram.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023113">
            <A>
              <Navn personID="TOBLUN">
Tobias Drevland Lund (R) [10:24:22]:</Navn> Det opprinnelige forslaget
fra regjeringen om nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven og utvidede
krisefullmakter til regjeringen var på mange måter en krise i seg
selv. At noen partier – heldigvis, får man si – snudde i tolvte
time, skal vi være veldig glad for. Det er aldri for sent å snu. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det vi har foran oss i dag, er riktignok gode
og store forbedringer fra sist, men Rødt kommer likevel til å gå imot
loven og støtte forslaget fra Venstre om at loven ikke bifalles.
Den prosessen som har ledet oss hit, mener vi på mange måter har
vært skremmende. Det var knapt noen skikkelig offentlig debatt før
professor Høgberg tok til Facebook i påsken, noe som heldigvis snudde
helt om på denne saken. At Stortinget var i ferd med å vedta disse
krisefullmaktene til regjeringen, og på mange måter og i for stor
grad frasi seg sin egen rolle som lovgivende forsamling og kontrollør
av regjeringens virke, er skremmende. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt mener altså primært at denne loven må
sendes tilbake til regjeringen og departementet for en ordentlig og
helhetlig gjennomgang. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den forrige runden med sivilbeskyttelsesloven
og den debatten som kom i dagene før saken opprinnelig skulle vedtas
av Stortinget, viste at mange i denne salen ikke engang var klar
over hva man var i ferd med å vedta. Vi må gjenreise folks tillit
til at vi som lovgivende forsamling vet og skjønner hva vi holder
på med. Vi kan ikke vedkjenne oss å vedta en lov som er såpass svakt forankret,
og som fremdeles kan ha alvorlige menneskerettslige og konstitusjonelle
svakheter. En lov som gir utvidede krisefullmakter til utøvende
makt i en potensiell krise eller krig, må være godt forankret, både
menneskerettslig og konstitusjonelt og ikke minst hos folk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rødts primære holdning er altså at loven ikke
bør vedtas. Derfor kommer vi til å støtte forslaget fra Venstre om
at loven ikke bifalles, men vi kommer likevel til å stemme subsidiært
for de forslagene som foreligger her i dag, for det er helt nødvendige
forbedringer av en lov som det ellers ikke er så veldig mye positivt
å si om. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023115">
            <A>
              <Navn personID="INGTHO">
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:27:15]:</Navn> Det norske totalforsvaret
er en bærebjelke i vår nasjonale beredskap og i vårt nasjonale forsvar.
Det er det enighet om. Det er også enighet om at det er behov for
å kunne pålegge en arbeidsplikt i krise og krig, og at regjeringen trenger
noen krisefullmakter der hvor det ikke er tid til en ordinær stortingsbehandling.
Det er med andre ord enighet om mye av bakgrunnen og behovene som framgikk
av proposisjonen, men der stopper også veldig mye av enigheten opp.
Forslaget fra regjeringen gikk altfor langt, og det ga regjeringen
altfor vide fullmakter uten at disse ble underlagt tilstrekkelig
politisk og demokratisk kontroll. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forslaget som var i proposisjonen, og som for
så vidt fortsatt foreligger, er skikkelig inngripende. Det gir regjeringen
muligheten til å kunne pålegge oss tvungent arbeid, dvs. ikke bare
vi som tilfeldigvis sitter her nå – og kanskje noen av oss også
etter valget – men alle. Det kan regjeringen gjøre uten først å
forsøke frivillighet, og de kan fjerne arbeidstakerrettigheter.
Forslaget gir regjeringen muligheten til å gjøre dette nærmest uten
formelle krav til at Stortinget er involvert, og til at regjeringen
selv skulle ha muligheten til å definere når rikets sikkerhet er
i fare – og dermed kunne utløse disse veldig omfattende fullmaktene
til seg selv, til og med når Stortinget var samlet og kunne behandle
saken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Nettopp fordi dette forslaget er så inngripende,
er det viktig med tilstrekkelig gode skranker – ikke nødvendigvis
fordi vi er så fryktelig redd for at den regjeringen vi har i dag,
skal misbruke dette og ta til seg mer makt på bekostning av Stortinget,
men for å forsikre oss mot at det skal kunne skje i framtiden. Det
er også viktig med tanke på hvilke signaler man sender ut til resten
av Europa og til resten av verden. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det var flere tunge aktører som advarte mot
disse lovendringene, inkludert NIM, LO, NHO og professor Moltumyr
Høgberg. Forslaget «kan i verste fall utgjøre en trussel for demokratiet»,
sa assisterende direktør i NIM til Aftenposten før dette forslaget
ble behandlet i Stortinget. Det var en bekymring som ble delt av
veldig mange av de organisasjonene vi hadde på høring, og som det
juridiske fagmiljøet ropte varsko om i mediene i forkant av behandlingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi erkjenner, sammen med alle andre som er
i denne salen, at det finnes situasjoner hvor man må ta raske beslutninger,
hvor en krise oppstår, og hvor sikkerhetspolitiske trusler kan gjøre
det nødvendig å handle med kraft og handle raskt, noe også de forslagene
som vi la inn i den saken, tok høyde for.</A>
            <A Type="Minnrykk">Forslaget i proposisjonen var bl.a. begrunnet
med et ønske om å skulle forhåndsforankre noen av disse problemstillingene
og avveiningene som måtte gjøres, slik at det skulle sikres bedre
demokratisk forankring. Det er et mål som vi støtter, men det som
lå til grunn for det forslaget, var at man faktisk gikk i motsatt
retning, noe flertallet i denne salen var i ferd med å gå med på.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi hadde som kjent lagt inn en rekke forslag
– altså som våre subsidiære standpunkt i saken, da vi mente det var
riktig å sende den tilbake – til hvordan dette i større grad kunne
underlegges bedre demokratisk kontroll og hindre maktmisbruk i situasjoner
hvor vi ikke nødvendigvis har den regjeringen vi har i dag, men
disse ble altså stemt ned. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det jeg har sagt til nå, har vært utdrag fra
innlegget jeg holdt sist vi behandlet denne saken i Stortinget.
I innstillingen hadde vi med et sitat fra professor Moltumyr Høgberg,
hvor hun sier:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Hovedutfordringen med lovforslaget
er imidlertid at det legger få føringer, dvs. at det inneholder få
‘definerte grenser’. Dette er til tross for at det gis en svært
omfattende overføring av lovgivningsmyndighet til den utøvende makt,
også når Stortinget kan samles. Lovforslagets målsetting om å være en
god rammelov slår altså ikke til. I stedet er lovforslagets fokus,
gjennomgående og paragraf for paragraf, å overføre myndighet fra
den lovgivende til den utøvende makt, og det med svært få rettslige
begrensninger.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Dette var noe vi fikk høre etter at vi hadde
hørt henne i den muntlige høringen, sammen med en hel rekke andre
høringsinstanser. Alt dette skjedde før denne saken ble votert gjennom
i Stortinget – mot kun 20 stemmer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til tross for dette var det først i etterkant
av førstegangsvoteringen at denne saken faktisk fikk den oppmerksomheten
den fortjener. Det var etter et Facebook-innlegg fra den nevnte
professoren, altså Moltumyr Høgberg, i påsken, hvor flere partier
– bra nok – tråkket på bremsen, men det ble påstått at det var på
grunn av «ny informasjon i saken». Det er beviselig helt feil, og
det er åpenbart helt feil med tanke på det jeg nettopp leste opp,
og som jeg sto og sa fra denne talerstolen i april da vi behandlet
saken første gang.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det er sagt: Jeg er selvfølgelig glad for
at det er flere partier som nå snur, og som ser at det er behov
for flere av de skrankene vi tok til orde for i førstegangsbehandlingen,
men jeg håper virkelig at denne saken vil være en påminnelse om
at vi som er i denne salen, må være obs på at vi innimellom kan
tendere til å risikere å kaste på båten de verdiene vi forsøker
å beskytte når vi står her og lager lover, også for krisetider. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er helt absurd at det måtte en Facebook-status til
– i tillegg til advarselen som var blitt framført, både fra denne
talerstolen og fra veldig mange av de høringsinstansene vi hørte
fra. Det kan kanskje være en påminnelse om at det kan være klokt
å lytte til høringsinstansene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi ser nå at en del partier har gått sammen
om å komme opp med noen forslag for å imøtegå noe av kritikken som
har blitt framført i saken, men vårt primærstandpunkt er, som flere
har varslet allerede, at saken burde vært returnert til departementet,
slik at man får gode og gjennomtenkte vurderinger og regler, akkurat slik
vi mente sist denne saken ble behandlet. Når det i tillegg er slik
at vi ikke har gode nok forarbeider fra Stortinget i form av merknader
fra flertallet som gjenspeiler hva partiene faktisk stemmer på,
og de føringene som følger med et slikt viktig forarbeid – med unntak,
selvfølgelig, av våre og SVs merknader – mener vi at dette er en lov
som fortjener et mer grundig arbeid, både i departementet og i Stortinget.</A>
            <A Type="Minnrykk">De omfattende endringene som nå har blitt gjort
av de partiene som har satt seg sammen, bekrefter nettopp det vi
påpekte i april – at dette var et svakt og forhastet lovarbeid som
ga regjeringen altfor mye makt på bekostning av Stortingets rolle.
Mange av de grundige vurderingene av helt sentrale problemstillinger
har vi fortsatt ikke, verken i proposisjonen eller i flertallsmerknadene
fra Stortinget, noe vi mener vi burde kunne forvente å ha i en så
viktig sak.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som jeg nevnte i stad, framgikk det av proposisjonen
at noe av formålet med lovendringene var å forhåndsforankre en del
av disse sentrale problemstillingene og sørge for større grad av
demokratisk forankring mens vi ikke er i en krisesituasjon. Det
inntreffer jo ikke når vi ikke får et ordentlig lovarbeid i denne
saken. Jeg synes det er synd at disse endringene nå presses gjennom
i en annengangsvotering, hvor vi må sitte og høre på at lovbestemmelsene
leses opp fra Stortingets talerstol, i stedet for at de er argumentert
for og drøftet godt i en lovproposisjon og i en innstilling fra
komiteen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har som kjent allerede beredskapsloven § 3,
som vil kunne ivareta behovet for å kunne utskrive en arbeidsplikt
dersom en slik situasjon skulle oppstå, så det er jo ikke slik at
vi står uten noe dersom en krise plutselig skulle inntreffe.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kommer til å stemme subsidiært for de endringene
som blir gjort. De går i stor grad i samme retning som våre subsidiære
forslag den gangen saken ble behandlet første gang. De gir en bedre
sikkerhet mot misbruk og en hevet terskel og sikkerhetsmekanisme. Derfor
kommer vi til å stemme subsidiært for disse. Imidlertid skulle vi
selvfølgelig ønske at en så viktig sak som dette, hvor store deler
av Stortinget ikke fikk med seg det som skjedde i første omgang,
fikk en mer grundig behandling. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp Venstres forslag i saken, om at
loven ikke bifalles.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:37:01]:</Navn> Da har representanten
Ingvild Wetrhus Thorsvik tatt opp det forslaget hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023117">
            <A>
              <Navn personID="KJR">
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:37:12]:</Navn> Jeg tar ordet for
en stemmeforklaring fra Kristelig Folkepartis side. Vi sitter jo
ikke i komiteen, men jeg kunne egentlig langt på vei slutte meg
til det representanten Thorsvik nå sa i et grundig og godt innlegg.
Når Stortinget valgte å trekke i nødbremsen, som vi var veldig glade
for at en gjorde, tenker vi at det ville ha vært klokt heller å
sende saken tilbake til regjeringa og fått en ny proposisjon og en
enda grundigere behandling.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er altså primærstandpunktet til Kristelig
Folkeparti, men i likhet med de andre partiene vil vi subsidiært
støtte de endringene som er kommet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg hørte på saksordføreren i hans gode innlegg,
og det var mange momenter der som jeg syntes var veldig positive,
spesielt når det gjelder en tydeligere innramming av det, en sikkerhetsventil
med at det tar 48 timer og skal innom Stortinget, og f.eks. dette
med opplysningsplikten og inkludering av arbeidslivets parter. Det er
altså mange punkter der som jeg synes er gode. Samtidig er det noe
med alvoret over saken, og at det hadde vært best om en hadde hatt
en proposisjon.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det vil jeg altså bare varsle at vi subsidiært
vil støtte forslagene her.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023119">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [10:38:33]:</Navn> Jeg er glad for at
vi nå har landet et lovforslag som fastsetter rammene for regulering
av det sivile arbeidslivet i krig, når krig truer eller når rikets
selvstendighet er i fare. Vi må – dessverre – være forberedt på
de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet, særlig
sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Med dette lovforslaget står
vi bedre rustet om det utenkelige skulle skje, og det gir samtidig
bedre forutberegnelighet for den enkelte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Debatten den siste tiden har vist at lovforslaget
engasjerer bredt. Det er bra. Det har kommet mange synspunkter som
har vært med på å sette deler av lovforslaget i et nytt perspektiv.
Jeg er glad for at det offentlige ordskiftet har bidratt til den
grundige vurderingen av dette lovforslaget som jeg nå oppfatter
at vi har fått. Samtidig mener jeg det er viktig at lovforslaget
fortsatt bygger på den grundige utredningen i proposisjonen og innstillingen,
med enkelte justeringer og klargjøringer. Saksordføreren redegjorde
godt for dette i sin innledning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som saksordføreren viste til, er det fremmet
forslag om justeringer av lovvedtaket som bl.a. presiserer når fullmaktene
kan utløses, ytterligere regulering av involvering av partene i
arbeidslivet og tydeliggjøring av hvordan Stortinget skal involveres.
Justeringene har funnet sin løsning gjennom god dialog mellom stortingsgruppene,
og med lovteknisk bistand fra Justis- og beredskapsdepartementet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når denne loven vedtas, vil vi endelig få på
plass en lovregulering som gir rammer for mobilisering av sivil arbeidskraft
i tilfelle det verste skulle skje: at landet vårt er i en sikkerhetspolitisk
krise eller krig. Dette ble faktisk etterlyst av Stortinget allerede
i 1950, da beredskapsloven ble vedtatt – så noen vil si at det var
på høy tid.</A>
            <A Type="Minnrykk">Likevel er denne loven bare ett skritt på veien.
Vi vil nå komme i gang med det neste, som er de forberedelsene som
lovforslaget legger opp til, og som det er viktig at vi arbeider
med nå i fredstid.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg håper at Stortinget nå vedtar lovforslaget.
Det vil være et viktig bidrag for å styrke vår beredskap for situasjoner
øverst i krisespekteret.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023121">
            <A>
              <Navn personID="BJRSKJ">
Bjørnar Skjæran (A) [10:41:58]:</Navn> Jeg var litt usikker på om
jeg skulle ta ordet, men jeg synes det er på sin plass å berømme
det gode samarbeidet som har vært i denne saken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Da saken ved en tidligere behandling ble utsatt
her i salen, ga vi fra Arbeiderpartiets side uttrykk for at det
var en utsettelse vi støttet. Vi syntes det var rett. Hvis flere partier
trengte mer tid og ønsket å gå dypere inn i saken og diskutere sider
ved denne loven, var det riktig at Stortinget tok seg den tiden.
Det er en viktig lov i tiden vi lever i – jeg hadde nær sagt: dessverre
– og det er viktig med en bred forankring når det gjelder denne
typen lov. Nå har Stortinget vist – litt på samme måte som ved behandlingen
av langtidsplanen for Forsvaret – at man klarer å finne løsninger
som kan samle bredt. Det er bra for Norge, og det er bra for Stortinget
at vi er i stand til det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg skal være veldig åpen om det som skjedde:
Etter utsettelsen her i salen hadde jeg to samtaler med Fremskrittspartiets
parlamentariske leder der vi ganske raskt ble enige om at vi burde
møtes – de to partiene – for å lage en grovskisse som kunne legges
fram for de andre partiene som hadde stemt for denne loven ved første gangs
votering. Den jobben ble gjort av Helge André Njåstad, Hadia Tajik
og Odd Harald Hovland. Det var videre gode diskusjoner med Senterpartiet
og Høyre – og vi har landet, slik at vi kan ha dette til behandling
i dag. Det synes jeg er veldig bra. </A>
            <A Type="Minnrykk">I motsetning til dem som mener at dette har
vært en dårlig behandling, synes jeg rett og slett at Stortinget
har jobbet på en god måte. Det har vært god støtte fra departementet,
som har støttet opp om denne prosessen, noe som gjør at vi i dag
kan vedta en lov der vi gjør viktige justeringer – som gjør at en
bra lov er blitt bedre. Det er sånn vi jobber på vårt beste her
i salen. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Referanse Id="i1023123" voteringsDato="2025-06-10" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="1" />
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:44:08]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sakene nr. 2–28 vil bli behandlet under ett. </A>
          </Presinnlegg>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023125" saksKartNr="2" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="102921">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 2</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023131">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og
sørsamiske navn på Nordland fylke) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak
91 (2024–2025), jf. Innst. 409 L (2024–2025) og Prop. 90 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023133" saksKartNr="3" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="102903">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 3</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023139">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i Svalbardskatteloven <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 92 (2024–2025),
jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023141" saksKartNr="4" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 4</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023145">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i Norfundloven <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 93 (2024–2025), jf.
Innst. 469 L (2024–2025) og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023147" saksKartNr="5" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 5</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023151">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i aksjeloven <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 94 (2024–2025), jf. Innst.
469 L (2024–2025) og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023153" saksKartNr="6" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 6</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023157">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i allmennaksjeloven <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 95 (2024–2025),
jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023159" saksKartNr="7" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 7</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023163">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i skattebetalingsloven <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 96 (2024–2025),
jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023165" saksKartNr="8" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 8</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023169">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i offentleglova <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 97 (2024–2025), jf.
Innst. 469 L (2024–2025) og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023171" saksKartNr="9" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 9</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023175">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i lov om Folketrygdfondet <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 98 (2024–2025),
jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023177" saksKartNr="10" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 10</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023181">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i skatteforvaltningsloven <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 99 (2024–2025),
jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023183" saksKartNr="11" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 11</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023187">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i sentralbankloven <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 100 (2024–2025),
jf. Innst. 469 L (2024–2025) og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023189" saksKartNr="12" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 12</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023193">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i lov om informasjonstilgang for Riksrevisjonen ved undersøkelser
av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 101 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025)
og Prop. 91 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023195" saksKartNr="13" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103111">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 13</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023201">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i regnskapsførerloven, hvitvaskingsloven og regnskapsloven (diverse endringer) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 102 (2024–2025), jf. Innst. 441 L (2024–2025)
og Prop. 120 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023203" saksKartNr="14" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="102933">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 14</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023209">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av endringsforordninger (EU)
2023/607 og (EU) 2023/2197 om medisinsk utstyr i norsk rett <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 103 (2024–2025), jf. Innst. 498 L (2024–2025)
og Prop. 101 LS (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023211" saksKartNr="15" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103123,102830,102086">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 15</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023221">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i tannhelsetjenesteloven mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp
for personer fra 25 til og med 28 år) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak
104 (2024–2025), jf. Innst. 458 L (2024–2025), Prop. 124 L (2024–2025),
Dokument 8:96 S (2024–2025) og Dokument 8:157 S (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023223" saksKartNr="16" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103121">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 16</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023229">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser
i helse- og omsorgstjenesten) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 105
(2024–2025), jf. Innst. 459 L (2024–2025) og Prop. 121 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023231" saksKartNr="17" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103118">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 17</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023237">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i helseforskningsloven mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning
og for bruk av helseopplysninger i forskning) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak
106 (2024–2025), jf. Innst. 400 L (2024–2025) og Prop. 109 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023239" saksKartNr="18" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103119">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 18</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023245">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven
(godkjenning av virksomheter og bruk av betegnelser) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak
107 (2024–2025), jf. Innst. 399 L (2024–2025) og Prop. 114 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023247" saksKartNr="19" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103120">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 19</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023253">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av
røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 108 (2024–2025), jf. Innst. 398 L (2024–2025)
og Prop. 116 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023255" saksKartNr="20" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103125">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 20</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023261">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 109 (2024–2025), jf. Innst. 397 L (2024–2025)
og Prop. 125 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023263" saksKartNr="21" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103110">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 21</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023269">
              <A>Stortingets vedtak til lov om besøksbidrag
(besøksbidragsloven) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 110 (2024–2025),
jf. Innst. 452 L (2024–2025) og Prop. 96 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023271" saksKartNr="22" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="102931">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 22</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023277">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i arbeidsmiljøloven (krav til det psykososiale arbeidsmiljøet) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 111 (2024–2025), jf. Innst. 483 L (2024–2025)
og Prop. 94 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023279" saksKartNr="23" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103135">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 23</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023285">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak
112 (2024–2025), jf. Innst. 451 L (2024–2025) og Prop. 132 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023287" saksKartNr="24" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103129">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 24</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023293">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i grenseloven og utlendingsloven mv. (gjennomføring av revidert
grenseforordning) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 113 (2024–2025),
jf. Innst. 457 L (2024–2025) og Prop. 123 LS (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023295" saksKartNr="25" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="102927">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 25</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023301">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 114 (2024–2025), jf. Innst. 468 L (2024–2025)
og Prop. 103 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023303" saksKartNr="26" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="102924">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 26</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023309">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring
i introduksjonsprogrammet) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 115 (2024–2025),
jf. Innst. 410 L (2024–2025) og Prop. 81 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023311" saksKartNr="27" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103127">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 27</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023317">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringer
i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak
116 (2024–2025), jf. Innst. 344 L (2024–2025) og Prop. 113 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023319" saksKartNr="28" sammenslatteSaker="2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28" sakID="103070">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 28</Uth> [10:44:13]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023325">
              <A>Stortingets vedtak til lov om endringar
i lov om språk (språklova) <Uth Type="RETT">(Lovvedtak 117 (2024–2025),
jf. Innst. 435 L (2024–2025) og Dokument 8:259 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:44:21]:</Navn> Ingen har bedt
om ordet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Sakene nr. 29 og 30 vil bli behandlet under
ett. </A>
          </Presinnlegg>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023327" saksKartNr="29" sammenslatteSaker="29,30" sakID="103126">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 29</Uth> [10:44:34]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023333">
              <A>Innstilling fra justiskomiteen om
Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder
narkotika til egen bruk) <Uth Type="RETT">(Innst. 518 L (2024–2025),
jf. Prop. 112 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Referanse Id="i1023335" voteringsDato="2025-06-10" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="29" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023337" saksKartNr="30" sammenslatteSaker="29,30" sakID="101695">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 30</Uth> [10:44:48]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023343">
              <A>Innstilling fra justiskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge
Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad om å ta i bruk Rushåndhevingsutvalgets
anbefaling <Uth Type="RETT">(Innst. 317 S (2024–2025), jf. Dokument
8:71 S (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [10:45:09]:</Navn> Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023345">
            <A>
              <Navn personID="MARKLO">
Marte Eide Klovning (A) [10:45:57]</Navn> (ordfører for sak nr. 29):
I dag behandler vi en sak som har vært både krevende og viktig.
I mange år har vi hatt en uavklart situasjon når det gjelder håndhevingen
av forbudet mot bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Det
har skapt usikkerhet for politiet og domstolene og ikke minst for
folk flest. Derfor er det med stor tilfredshet vi kan konstatere
at vi nå har fått på plass en bred enighet i Stortinget. Jeg vil
takke alle partiene som har bidratt konstruktivt i arbeidet. Sammen
har vi landet en løsning som gir forutsigbarhet, rettssikkerhet
og en tydelig retning for norsk ruspolitikk. Dette er et viktig
steg i regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så til Arbeiderpartiets syn i saken: Det er
viktig å understreke at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig. Det
slår vi fast i lovverket. Samtidig innfører vi en mer nyansert og
klok reaksjonsform. Personer med omfattende og alvorlige rusproblemer
skal møtes med hjelp og behandling, ikke straff. Det er et viktig
prinsipp for Arbeiderpartiet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig sørger vi for at personer uten rusavhengighet
fortsatt får en tydelig reaksjon. Det innføres en ny straffebestemmelse
i legemiddelloven. For de mindre alvorlige tilfellene åpner vi for
bruk av forenklet forelegg, en enkel og effektiv reaksjonsform som
kan ilegges på stedet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi vedtar også at personer under 18 år som
hovedregel skal møtes med betinget påtaleunnlatelse og oppfølging
fra rådgivende enhet for russaker. Dette er viktig for å gi unge
mennesker en ny sjanse og for å forebygge videre rusbruk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har også sørget for at politiet får nødvendige hjemler
til å undersøke tegn og symptomer på ruspåvirkning, i ytterste konsekvens
til å gjennomføre rusmiddeltest og til å henvise personer til rådgivende
enhet, også utenfor straffesak. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har vært opptatt av å balansere hensynet
til rettssikkerhet med behovet for effektiv håndheving. Derfor har
vi også lagt inn klare krav til forholdsmessighet ved bruk av tvangsmidler,
og vi ber regjeringen følge opp med statistikk og evaluering. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er en helhetlig og ansvarlig reform.
Den tydeliggjør forbudet, gir kloke reaksjoner og styrker hjelpetilbudet.
Målet er klart: Færre skal begynne med ulovlige rusmidler, flere
skal få hjelp til å slutte, og dette vil kunne stå seg over tid. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023347">
            <A>
              <Navn personID="HNJ">
Helge André Njåstad (FrP) [10:49:03]</Navn> (leiar i komiteen og
ordførar for sak nr. 30): Dette kunne vore dagen der Stortinget
samla seg om å slå fast at narkotika i Noreg er forbode, og at politiet
skal ha nok verktøy til å kjempa mot både sal og bruk av narkotika.
Fire år med eit vakuum for politiet skulle ha vore forbi i dag.
Sånn hadde denne dagen vorte dersom Arbeidarpartiet hadde snakka
med sin gamle regjeringspartnar Senterpartiet og med Kristeleg Folkeparti
og Framstegspartiet, som alle er parti som deler grunnsyn på narkotika,
og som ønskjer å føra ein politikk som kjempar mot narkotika på
fleire felt, og å ta bakmenn og ikkje minst kriminelle nettverk,
der narkotika er ein stor drivar. Dessverre snakka Arbeidarpartiet
med parti som ønskjer å avkriminalisera og attpåtil legalisera narkotiske
stoff. Forstå det den som kan. </A>
            <A Type="Minnrykk">Då forliket var eit faktum, vart det nok jubel
i Stockholm og i hovudkvartera til andre kriminelle nettverk, men
det vart ikkje jubel i grupperommet til Framstegspartiet, for å
seia det sånn. </A>
            <A Type="Minnrykk">Viss ein les kva dei partia ein har funne saman
med, seier, kan ein sitera Høgre, som seier at dei er fornøgde med
at Arbeidarpartiet har snudd i viktige saker som kan hjelpa menneske
som slit med rus, altså at Arbeidarpartiet har bevega seg i avkriminaliserande
retning. Venstre går endå lenger og seier at Venstre får Arbeidarpartiet
med på liberalisering av ruspolitikken. Miljøpartiet Dei Grøne,
som kjempar for å få cannabis på polet, er også ein del av denne
nye koalisjonen i narkotikapolitikken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet meinte proposisjonen i seg
sjølv ikkje var nok i narkotikapolitikken. For eksempel var mengdeavgrensingane
store, og det sender ut feil signal. To gram kokain er ganske mykje,
har eg høyrt, og ein kan i tillegg ha fleire ulike stoff med seg
utan at det ville vorte straffa etter den strengaste paragrafen.
Framstegspartiet vil understreka at me ville hatt grensene til null
på sal, og at me i tillegg ville hatt lågare grense for om det blir
den alvorlege eller mindre alvorlege paragrafen som blir brukt.
Så ønskte me at all narkotikakriminalitet skulle samlast i straffeloven,
slik Arbeidarpartiet faktisk har vore einig med Senterpartiet i
regjering om. Det ville vore ryddigare, og det ville sendt ut eit
viktig signal om at narkotika i Noreg ikkje er legalisert. Rushandhevingsutvalet
hadde òg faglege råd om akkurat det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Me meinte at politiet burde fått endå fleire
verktøy, f.eks. burde dei òg hatt heimel til å ransaka mobiltelefonar,
sånn at ein kan få teke bakmennene og dei som sel narkotika. </A>
            <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet meiner at lova skal vera lik
for alle, og difor har me ikkje støtta den særbehandlinga som proposisjonen
legg opp til. Me trur at det vil vera vanskeleg å handheva at ein
skal måtta ta stilling til om ein person er rusmisbrukar eller ikkje,
og det bryt med prinsippa i Grunnlova om at lova skal vera lik for
alle. Difor er me ikkje einige i den delen av proposisjonen, men
me støttar fleire andre delar av proposisjonen. Når me ser forliket,
verkar det nesten som at me støttar meir av proposisjonen enn det
Arbeidarpartiet støttar av sin eigen proposisjon. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det me ser av forliket, er at det går i feil
retning. No skal f.eks. hovudregelen vera at bruk av narkotika ikkje kjem
på rullebladet. Brukarar vil få tilbod om å betala ei låg bot. Viss
dei ikkje gjer det, får dei påtaleunnlating og må møta hos ei kommunal
rådgjevande eining. Framstegspartiet meiner dette i praksis vil
føra til ein straffefridom for narkotika. Når reaksjonen er ei låg
bot og at det ikkje hamnar på rullebladet, seier ein i praksis at narkotikabruk
ikkje har konsekvensar. Det er sniklegalisering, og det er ein historisk
feil som Stortinget er i ferd med å gjera. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette kunne vore dagen då me slo fast at narkotika var
forbode, og var tydelege på det. I staden blir det ei øving i at
me ser at Arbeidarpartiet har valt feil samarbeidspartnarar. Dei
har valt å vatna ut sin eigen proposisjon framfor å forsterka og
forbetra han, og dei har valt å snakka med parti som vil avkriminalisera,
framfor parti som vil slå fast at narkotika er farleg og forbode.
Grunnen til at me meiner det, er at me tek omsyn til våre barn og
unge. Me vil at dei skal leva i eit samfunn der det er tydeleg at
narkotika er farleg og forbode, og ikkje der ein har ein følelse
av at narkotika no – med ulike mengdeavgrensingar som faktisk òg
blir auka – er greitt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ein kan nesten lura på om det er Portugal som
er inspirasjon for partia som no har funne saman. Viss ein ser på
kva som har skjedd i Portugal sidan 2001, då dei avkriminaliserte,
ser ein at bruken aukar blant dei unge. Det blir brukt meir på offentlege
stader, og dei kriminelle nettverka har gode vilkår i landet. Det
er ein følelse av utryggleik i mange portugisiske byar. For Framstegspartiet
er ikkje Portugal leiestjerna. Avkriminalisering er ikkje leiestjerna.
Og med det tek eg opp dei forslaga som Framstegspartiet har aleine
og saman med andre. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:54:03]:</Navn> Representanten
Helge André Njåstad har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023349">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [10:54:20]:</Navn> Høyre har lenge ment at Norge
trenger en ny og mer human ruspolitikk. Forslaget i proposisjonen
ville videreføre et strafferegime som i årevis har vist seg å ha
liten eller negativ effekt på rusavhengiges livssituasjon. Det ville
etter vårt syn bidra til fortsatt stigmatisering, marginalisering
og svekket tillit til hjelpeapparatet, særlig blant unge og sårbare.
Forslaget bygger i liten grad på faglig konsensus, forskning eller
erfaring fra praksisfeltet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forskning fra bl.a. Folkehelseinstituttet og
SIRUS viser at det ikke er dokumentert at straff virker forebyggende
mot rusbruk, spesielt blant unge. Skremsler og trusler om straff
har liten effekt sammenlignet med forebygging, gode relasjoner og
tidlig hjelp. Når personer blir straffet og får rulleblad, blir
det også vanskeligere å komme tilbake til et normalt liv, særlig
for ungdom. </A>
            <A Type="Minnrykk">WHO og FNs narkotikapanel anbefaler at land
avvikler straff for bruk og besittelse til eget bruk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyres primære standpunkt er at personer som bruker
narkotika, spesielt de som er avhengige, må møtes med helsehjelp
framfor straff. Vi er imot legalisering av narkotika, men vårt standpunkt
er avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder til
eget bruk. Det betyr at det fortsatt skal være ulovlig å bruke narkotika,
men at man ikke skal straffes med bot eller fengsel. I stedet skal
man følges opp av kommunale rådgivende enheter som skal tilby samtale,
hjelp og eventuell behandling. Vi vil ha en ruspolitikk som bygger
på forskning og erfaring. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forebygging, spesielt blant unge, er viktig.
De er særlig utsatt for å eksperimentere, og tidlig rusbruk øker
risikoen for avhengighet, psykiske problemer, frafall fra skole
og arbeid, kriminalitet og utenforskap. Ved å forhindre at folk
havner i tunge rusmiljøer kan man redusere overdosedødsfall og øke
sjansen for et stabilt og meningsfullt liv. Vi mener at alle mennesker,
også rusavhengige, skal møtes med respekt og verdighet. Mange lever
et liv i utenforskap, og dagens straffesystem hindrer ofte at folk
søker hjelp. </A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om resultatet av forhandlingene med Arbeiderpartiet
ikke er vårt primære standpunkt, er Høyre glad for at politikken
går i riktig retning. Resultatet betyr bl.a. at bruk av narkotika
fortsatt skal være forbudt. Rusmiddelavhengige får hjelp i stedet
for straff. Personer over 18 år som blir tatt med ulovlige stoffer,
møtes med forenklet forelegg. Skillet mellom hvem som er rusavhengige
og ikke, tas ut av loven. Personer under 18 år skal ikke få forenklet
forelegg, men henvises til rådgivende enhet for russaker. Det skal
ikke gjennomføres kontroller ved de rådgivende enhetene. En egen
samaritanbestemmelse skal utredes og sendes på høring innen våren
2026, noe som innebærer fritak for straff hvis man ber om hjelp. </A>
            <A Type="Minnrykk">Politiet skal fortsatt avdekke bruk og besittelse,
men fokus må rettes mot mer forebygging og etterforskning av den
alvorlige kriminaliteten, spesielt den som følger av narkotikainnførsel
og salg. </A>
            <A Type="Minnrykk">Straffeforfølgelse av personer med små mengder narkotika
til eget bruk tar mye tid og ressurser fra politiet, uten å redusere
rusbruken eller forbedre samfunnssikkerheten. Tunge kriminelle aktører
som bakmenn, smuglere og organiserte miljøer står for de alvorlige
skadevirkningene, som vold, våpen, tvang og menneskehandel. Å bruke
politiressurser på å straffe brukere er lite effektivt og tar fokus
vekk fra dem som virkelig tjener penger på andres elendighet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Flere ansatte i politiet uttrykker at de ønsker
å bruke mer ressurser på å ta bakmenn og distribusjonsnett, voldsbruk
og trusler i narkotikamiljøet, internasjonal smugling og økonomisk
kriminalitet. Det er jeg helt enig i.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er som sagt glad for enigheten med Arbeiderpartiet
og forventer at det nå blir en reell prioritering av helse framfor
straff, at skam og stigma knyttet til rusbruk vil kunne reduseres,
og at brukere enklere kan få nødvendig oppfølging uten frykt for
straff, noe også hovedtyngden av høringsinstansene i saken var opptatt
av.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er ikke et frislipp. Det er ikke legalisering.
Det er et målrettet skifte fra straff til hjelp og en noe mer human
narkotikapolitikk for både rusmisbrukere og mennesker som kan utvikle
et problematisk forhold til rusmidler. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023351">
            <A>
              <Navn personID="ELR">
Else Marie Rødby (Sp) [10:59:03]:</Navn> Saken som vi behandler
i dag, er i utgangspunktet en del av den helhetlige forebyggings-
og behandlingsreformen for rusfeltet. Formålet med reformen har
hele tiden vært todelt. Den skal både legge til rette for at personer
som har omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer, møtes med hjelp
og behandling istedenfor straff, og den må samtidig sikre at forbudet
mot all bruk, erverv og oppbevaring av narkotika håndheves. </A>
            <A Type="Minnrykk">Likevel bygger Arbeiderpartiet nå et flertall
i denne salen, når det gjelder justisdelen av reformen, på en framstilling
om at en human politikk overfor rusmiddelavhengige er avhengig av
en liberalisering av narkotikapolitikken overfor resten av befolkningen.
Det mener vi er feil og uansvarlig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet er svært bekymret for den utviklingen vi
har sett de siste årene. Selv om de aller fleste ungdommer ikke
bruker narkotika, viser statistikken likevel at Norge i dag er på
europatoppen i kokainbruk blant ungdom. Det er urovekkende. Årsakene
er sammensatte, men at den bl.a. kan tilskrives rettsutviklingen
i kjølvannet av at regjeringen Solbergs rusreform strandet i Stortinget,
kan det ikke være tvil om. Hele utgangspunktet for justisdelen av
forebyggings- og behandlingsreformen er nettopp den usikkerheten
som er skapt, og som har ført til at forbudet mot mindre mengder
narkotika i praksis ikke håndheves. </A>
            <A Type="Minnrykk">En annen følgefeil er at det i deler av befolkningen hersker
en oppfatning om at såkalte brukerdoser er greit. Bare for å si
det med en gang: Det er ikke Senterpartiet som normaliserer narkotikabruk
i dette landet. Jeg tviler på at det er Senterpartiet som har påvirket
alle de enkeltpersonene som har stått fram i løpet av de siste årene,
med sine historier om normalisering, om økt bruk, eller forskere
med sine funn knyttet til økt narkotikabruk i samfunnet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når statistikken viser at feil piler går oppover,
er det påfallende at flertallet i denne saken ikke har et eneste forslag
for å styrke håndhevingen av narkotikaforbudet. Selve formålet med
denne delen av reformen var å forebygge rusmiddelmisbruk og gi politiet
verktøy som er nødvendig for å stanse den negative utviklingen på
området – ikke minst overfor unge og ungdom som bruker ulovlige
rusmidler. </A>
            <A Type="Minnrykk">I stedet står vi her i dag med et lovforslag
som jeg er bekymret for vil fortsette å undergrave politiets mulighet
til å oppdage narkotikabruk i en tidlig fase og effektivt håndheve
forbudet, slik at ungdom kan få tidlig hjelp, for forbud i lovgivningen
har både et preventivt og et normativt formål. Både skadevirkningene,
risikoen for avhengighet og, ikke minst, ringvirkningene av narkotikaøkonomien
tilsier at narkotikalovbrudd ikke kan bagatelliseres bare fordi
det er snakk om mindre mengder av gangen. Enten det gjelder kampen
mot organisert økonomisk kriminalitet, eller forebygging for unge
som står på terskelen til å utvikle rusavhengighet, er det viktig
at lovbrudd møtes med reaksjoner. Konsekvensen av flertallets forslag
er at konsekvensene blir mildere, og at konsekvensene blir færre. </A>
            <A Type="Minnrykk">Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt sammen
i regjering, ble det i mai 2023 satt ned et utvalg for å utrede
de strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmålene på rusfeltet.
Rushåndhevingsutvalget besto av jurister med betydelig fagkompetanse
innenfor strafferett og straffeprosess. Utvalgets mandat slo fast
at </A>
            <Sitat Type="Uinnrykk">
              <A>«rusavhengige i alminnelighet ikke skal
ilegges følbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk av og befatning
med mindre mengder narkotika til egen bruk, i tråd med intensjonen
i Hurdalsplattformen. Regjeringens mål er at disse skal møtes med
helsehjelp istedenfor straff». </A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Det er vi enig i, og det må gå an å ha to tanker
i hodet samtidig. Det er viktig i et rettssamfunn at et lovbrudd ikke
oppfattes som avkriminalisert bare fordi det betraktes som mindre
alvorlig. Når vi vet at mange ungdommer må forholde seg til narkotika
på skolen, på fritidsarenaer og i russetiden, har vi et ansvar for
å gjøre det vi kan for å fjerne narkotika fra disse arenaene. Når vi
som samfunn fjerner og utvanner den barrieren det er at noe ikke
er lov, og dermed har en tydelig og følbar konsekvens, fjerner vi
også en viktig grunn for ungdommer til å si nei til narkotika. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rushåndhevingsutvalgets omfattende arbeid ser dessverre
ut til å være kastet på forliksbåten av flertallet her på Stortinget.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er mye som kunne vært sagt, og jeg har
lyst til å si i hvert fall en ting: Hvem er det som mener at rusmiddelavhengige
ikke skal møtes med respekt? Ikke Senterpartiet, i hvert fall. Jeg
vil poengtere at det som ligger an til å få flertall i dag, ikke
har vært helhetlig utredet. Det ser ut til å være et eksperiment
som er basert på et slags minste felles multiplum, og det er sterkt
bekymringsfullt i en så viktig sak. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar med dette opp forslagene Senterpartiet
har alene. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:03:50]:</Navn> Da har representanten
Else Marie Rødby tatt opp de forslagene hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023353">
            <A>
              <Navn personID="TKF">
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:03:59]:</Navn> Berre la meg starte
der representanten Rødby slutta. For Senterpartiet er det altså
viktig at ein har lovar og reglar som verkar preventivt og normativt.
Ja, det er det dei ikkje har vore. Straffesporet har ikkje fungert,
og det er det erfaringa viser, den erfaringa vi må byggje på. Om
målet er eit system som verkar preventivt, verkar normativt, verkar
skadereduserande og verkar førebyggjande, som representanten frå
Senterpartiet trakk så fint opp, ja, da er ikkje svaret meir straff. </A>
            <A Type="Minnrykk">La det berre vere heilt klart at vi i SV framleis
meiner at narkotika skal vere ulovleg, men vårt spørsmål er: Fungerer
det å bruke straff for å kjempe mot narkotika? Fungerer det? Der
har eg ikkje høyrt verken Framstegspartiet eller Senterpartiet vise
til noko fagleg på at det fungerer med meir straff. Det er eit kjempestort
problem i politikken deira. Det er berre ein rein ideologisk refleks
som slår inn der. Altså: Straff som metode i dette spørsmålet fungerer
ikkje, og likevel føreslår dei det. Eg synest det er ganske vanvitig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjeld bruk og innehav av mindre mengder narkotika
til eige bruk, er spørsmålet: Kva tiltak bør ein velje for å redusere
dei skadeverknadene det har for samfunn og på folk? Der har både
Noreg og mange andre land gjort ganske omfattande utgreiingar som
viser at ein må finne alternativ til straff. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det vi har kome fram til i forhandlingar med
Arbeidarpartiet, Høgre og Venstre, er ikkje primærpolitikken til
SV. Vi ønskjer å bevege oss bort frå straffesporet og rette oss
mot meir hjelp, mindre stigmatisering og mindre klassejustis. Det
er ikkje primærposisjonen vi har klart å kome fram til, men vi har
klart å finne eit kompromiss som er det vi kan kalle ei nedkriminalisering
– ikkje avkriminalisering, men nedkriminalisering – at det blir
mindre alvorleg, og at det blir sett i verk ei rekkje ulike mekanismar
knytte til ulike grupper, f.eks. ungdom under 18 år. Skulle resonnementet
til Senterpartiet og Framstegspartiet ha fungert, ville dei også
innført straff og forbod mot alkohol og tobakk for dei under 18 år.
Det finst ikkje i dag, men vi har mange måtar å nå desse gruppene
på. Vi har fått ned forbruket av tobakk kraftig, utan at det er
verken forbode eller straffbart. </A>
            <A Type="Minnrykk">På same måten gjennomfører vi tiltak på området
i einigheita mellom dei fire partia. For personar som er rusavhengige,
har vi heilt eigne løp som gjer at dei ikkje blir møtte med straff,
men at det utelukkande er hjelpesporet som skal rettast mot dei.
Dei andre som blir tatt for bruk av mindre mengder narkotika, vil
få ei langt mindre alvorleg straff som konsekvens, fordi partia
som er for avkriminalisering, og som meiner at straff ikkje fungerer
som metode for å få bukt med dette problemet, har sørgt for å få
redusert effekten den straffa har, ved at eit forenkla førelegg
blir skrive ut. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg meiner dette er eit resultat som vi i SV
lever godt med. Det er sjølvsagt ikkje akkurat sånn som vi ønskjer det,
men det forventar vi ikkje å få til heile tida heller. Det trur
eg heller ingen andre parti har gjort. Alle har strekt seg så langt
ein kan for å finne ein modell som er meir fagleg grunngitt, meir
rettferdig, mindre stigmatiserande, mindre orientert mot straff
og mindre klassejustisorientert, og der straff får ei mindre rolle.
Ikkje minst kan vi bruke politiressursane på andre og langt viktigare
saker enn dette, og så kan heller andre delar av hjelpeapparatet
få ei større rolle i kampen vår for å redusere dei store skadeverknadene
narkotika har på samfunnet og menneska.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023355">
            <A>
              <Navn personID="SEA">
Seher Aydar (R) [11:09:09]:</Navn> Jeg vil starte med å henvende
meg til justisministeren: Si unnskyld! Rusavhengige har i mange
tiår blitt forfulgt og kjeppjaget fra sted til sted av politiet.
I tillegg til den belastningen det har vært, har de samtidig blitt
utsatt for ulovlige kroppskrenkelser og uforholdsmessig tvangsbruk
av myndighetene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det har gått tre år siden Riksadvokatens rapport
om politiets tvangsmiddelbruk avdekket ulovlig ransaking i mindre
saker knyttet til rus. Ungdom og rusavhengige som har blitt utsatt
for denne behandlingen, må få en formell beklagelse. Justisministeren
er den øverste ansvarlige. En beklagelse er ikke bare på sin plass,
det er også på overtid. Det trengs en endring i hvordan både samfunn
og myndigheter behandler og ser på folk som sliter med rus, og som
blir utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner og stigmatisering. En
unnskyldning kan være et bidrag til den endringen som trengs. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dagens ruspolitikk lykkes ikke med å hjelpe
folk som trenger det. Det er på tide med ny kurs. Det er flere gode
signaler i enigheten som får flertall i dag, men så lenge det gis
straffereaksjon i form av forenklet forelegg, er jeg redd dette
blir en forlengelse av dagens skjevhet i ruspolitikken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Har man en familie uten høyere utdanning, er
sannsynligheten sju ganger høyere for å bli tatt av politiet enn
om man har hatt minst fire år på universitetet. Er det tilfeldig
at det er flere på østkanten som blir straffet for narkotikabruk
eller besittelse, enn på vestkanten? Det er ikke fordi problematikken
er størst der. Straff rammer først og fremst fattige folk, østkantens
ungdommer og folk som trenger bedre sikkerhetsnett, selv om folk
på Oslos vestkant ruser seg mest. Det viser at den feilslåtte straffelinjen
må avvikles helt. Det er ikke som Fremskrittspartiet påstår herfra,
at det er en avkriminalisering vi ser her i dag, for det er det
ikke. Stigmatiseringen og klassejustisen rundt rusavhengige må fjernes helt.</A>
            <A Type="Minnrykk">De viktigste virkemidlene for å forebygge ligger utenfor
fengslene og politiets ansvarsområde. Ungdom må møtes med hjelp
og forebyggende ungdomsarbeid. En som er 18 år gammel, og som går
på videregående, er fortsatt å regne som ung i mine øyne. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke forelegg som er løsningen. Det
som trengs, er trygge og langvarige relasjoner, tilrettelegging for
tilhørighet i samfunnet, små sosiale forskjeller og ikke minst god
folkehelse, arbeid og utdanning. Dette er faktorer som alle bidrar
til det forebyggende arbeidet på rusfeltet. Det må romme alt fra
forebygging til behandling og ikke minst ettervern. Tiden der rusmiddelavhengige
blir møtt med straff, må være over, for det er bare hjelp som hjelper.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt fremmer fire forslag i dag. Det første
handler om avkriminalisering. Det andre handler om å få en evaluering
av bruken av forenklede forelegg innen to år. Det må minst inkludere
omfanget av bruken, og hvem det har rammet. Det bør egentlig alle
ha interesse av å støtte. Fordi vi ser at det dessverre ikke er
flertall for den avkriminaliseringen som egentlig trengs, fremmer
vi også forslag med utgangspunkt i den enigheten som får flertall
i dag, som vi håper å få støtte for. I dag er det sånn at opplysninger
om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og
besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter tre år. Det
foreslår vi at senkes til ett år. Det er også i tråd med signalene
i enigheten. Helt til slutt foreslår vi at regjeringen ser på muligheten
for digitalt oppmøte hos rådgivende enhet for russaker, for det kan
bedre legge til rette for frivillig oppmøte uten at sosiale og geografiske
forhold blir et hinder. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi vet en hel del. Vi vet at personer med samtidig rusmiddellidelse
og psykisk lidelse blir totalt sviktet. Vi vet at det har vært rekordmange
overdosedødsfall i Norge. Vi vet at det finnes ungdommer som mangler
tilbud, som mangler trygghet. Vi vet at det finnes rusavhengige som
blir jaget og jaget, og har blitt det i veldig mange år, og vi vet
at det finnes familier som kanskje opplever maktesløshet. Det er
mye vi vet. Løsningen på det er hjelp – et samfunn som makter å
hjelpe, som makter å skape et sikkerhetsnett som er trygt nok. Straff
løser ingen av disse problemene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kommer til å stemme subsidiært for flertallets forslag,
men primært for våre egne, og med det tar jeg opp Rødts forslag
i saken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:14:05]:</Navn> Da har representanten
Seher Aydar tatt opp Rødts forslag. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023357">
            <A>
              <Navn personID="INGTHO">
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:14:21]:</Navn> Det er fire år siden
vår rusreform ble stemt ned i Stortinget. Siden den gang har over
1 000 mennesker dødd av overdose i Norge, og Norge ligger i europatoppen
for overdosedødsfall.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er på høy tid at vi får en mer human og
kunnskapsbasert ruspolitikk, der vi går fra straff til hjelp. Jeg er
glad for denne enigheten mellom Venstre, Høyre, SV og Arbeiderpartiet
som sikrer at vi tar flere steg i riktig retning og sørger for en
betydelig liberalisering av ruspolitikken. Denne enigheten er ingen
rusreform, men det er en viktig nedkriminalisering av norsk ruspolitikk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette handler først og fremst om mennesker.
Noen av disse menneskene har en alvorlig sykdom, men det handler
også om unge mennesker som står i fare for å utvikle problematisk
rusbruk. Vi må gjøre hverdagen og livet bedre, lettere og mer verdig
for alle som lever med rusutfordringer i Norge i dag. Derfor har
det selvfølgelig vært viktig for Venstre å involvere rusorganisasjonene, som
faktisk representerer de menneskene det gjelder, i dette arbeidet
og sikre at deres innspill blir hørt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Da Venstre gikk inn i disse forhandlingene,
var det mye som sto på spill. Dette var ikke en partitaktisk vurdering
for oss. Alternativet til en enighet med oss var i beste fall at
det foreslåtte strafferegimet som Arbeiderpartiet hadde lagt fram
tidligere i år, ble stående. Det andre alternativet var at Arbeiderpartiet
ville samarbeide med Fremskrittspartiet og Senterpartiet om å innføre
et nytt og enda strengere strafferegime mot mennesker som lever
med rusutfordringer, noe vi har fått en liten forsmak på fra de
representantene som har tatt ordet her i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Begge disse alternativene hadde ført til at
mennesker som lever med rusutfordringer i Norge i dag, hadde fått
en enda mer vanskelig og krevende hverdag. Det kunne vi simpelthen
ikke la skje.</A>
            <A Type="Minnrykk">La det være helt tydelig: Venstre er fortsatt
for en avkriminalisering. Likevel har vi nå valgt å ta ansvar for
å sikre at ruspolitikken i Norge i det minste beveger seg i riktig
retning, i stedet for det motsatte, slik Fremskrittspartiet og Senterpartiet
ønsker seg. På veien har vi fått veldig mange store og viktige gjennomslag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Nå vil man, som flere har vært inne på, få
tilbud om et forenklet forelegg med lav bøtesats, eller påtaleunnlatelse
med pålegg om oppmøte på en kommunal rådgivende enhet. Barn under
18 år får kun påtaleunnlatelse med pålegg om oppmøte, mens rusavhengige
utelukkende vil få påtaleunnlatelse uten vilkår.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er for øvrig én av utfordringene man ikke
kan løse så lenge man ikke har en avkriminalisering, nemlig skillet
mellom hvem som er rusavhengig nok, og hvem som ikke er det. Dette
er som sagt ikke den løsningen vi tror er aller best på dette området,
men vi kan faktisk ikke la det beste bli det godes fiende, for dette
påvirker mennesker i deres hverdag. Selv om vi ikke har noe veldig
klart svar på hvordan man i praksis skal klare å skille mellom disse
menneskene, har vi i det minste fått utvidet definisjonen fra hva
proposisjonen la opp til.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har også sørget for at det er så lite forskjell
i reaksjon som overhodet mulig med det utgangspunktet vi har nå.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har sørget for at disse reaksjonene ikke
skal framgå av rullebladet, altså sperring umiddelbart, ikke etter ett
eller tre år, noe som har vært enormt viktig for mange av organisasjonene
vi har jobbet med. Jeg er glad for at det er enighet om at man ikke
lenger skal beslaglegge rusmidler fra rusavhengige. Jeg er glad
for at vi øker mengdegrensen for heroin til 3 gram, for dette er
viktig for at de som har en rusavhengighet, skal slippe å oppsøke
miljøene igjen og igjen. Vi minimerer muligheten for bruk av tvangsmidler
og fastsetter at det som hovedregel er retten som skal ta beslutningen
ved bruk av tvang, og ikke påtalemyndigheten alene, slik som det
opprinnelig var foreslått.</A>
            <A Type="Minnrykk">Noe av det kanskje viktigste vi har fått til,
er at det skal legges fram en samaritanbestemmelse som gjør at mennesker
som kontakter nødetatene eller er til stede når man har behov for
nødetatene, ikke skal straffes dersom de selv har brukt narkotika.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad for at vi har fått disse store
gjennomslagene, og at vi har klart å dytte ruspolitikken i riktig
retning. Det hadde vi aldri fått til uten organisasjonene og enkeltpersonene
som har jobbet hardt for å gjøre livet bedre for dem som berøres
av dette.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er ikke i mål, men vi har kommet et stykke
på vei.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023359">
            <A>
              <Navn personID="KJR">
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:19:39]:</Navn> Politikken vi vedtar
på rusfeltet, former samfunnets holdninger til narkotika. Debattene
vi har på dette feltet, former samfunnets holdninger til narkotika.
Kristelig Folkeparti er dypt bekymret for utviklingen de siste årene,
der unge i økende grad oppfatter narkotika som normalisert, mindre
farlig og i visse tilfeller nærmest lovlig. Under denne regjeringen
har vi sett at utviklingen har fortsatt. Vi har sett en markant
økning i bruk og beslag av bl.a. kokain. Ifølge Ungdata har 17 pst.
av guttene på vg3 i Oslo brukt kokain det siste året. Blå Kors rapporterer
at en av fire unge opplever kokain som like vanlig som alkohol på
fest. Tolletaten melder om rekordbeslag. </A>
            <A Type="Minnrykk">Midt i denne situasjonen søker altså regjeringen støtte
fra Høyre, Venstre og SV, de mest rusliberale partiene, for å myke
opp forslaget sitt. Det mener vi sender et farlig signal og er faktuelt
dumt. Kristelig Folkeparti ønsker, sånn som dem, å hjelpe mennesker
med alvorlige rusproblemer med behandling og omsorg, men hjelp forutsetter
etter vår mening forebygging og et tydelig lovverk. Det innebærer
at en ikke svekker det strafferettslige rammeverket som markerer
at narkotikabruk er ulovlig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Alle som har stått på denne talerstolen, har
trukket fram forebygging som det viktigste, og uavhengig av løsning
er forebygging det aller viktigste. At ungdom ikke dropper ut av
idretten, at de har et meningsfullt fritidstilbud, er helt avgjørende
for at de ikke havner på skråplanet. Derfor må den jobben uansett
fortsette. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg setter spørsmålstegn ved konsekvensene
som vil komme av dagens lovverk, f.eks. at en skal møte hos rusenhet.
Hva hvis en ikke vil møte? Hvor langt går konsekvensene, og hvor
interessert er en i å møte hvis en blir tatt for narkotika? Kristelig
Folkeparti mener at politiet også spiller en viktig rolle i forebyggingsøyemed.
De har en viktig oppgave, og de må brukes i dette arbeidet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hele debatten rundt hvorvidt straff virker,
synes jeg er veldig interessant. Det er interessant å trekke det
utsagnet over på andre politikkfelt. Dersom straff ikke virker,
hvorfor skal en ha straff på andre felt? Jeg er helt overbevist
om at hvis foreldre kan si til ungdommene sine at det er ulovlig,
og det får konsekvenser, har det i seg selv en effekt. Derfor er
det viktig at foreldre skal kunne si det. Til slutt: Rusavhengige
fortjener hjelp. Ja, da må vi gjøre mer når det gjelder rusbehandling.
Vi må få flere rusbehandlingsplasser. Under denne regjeringen har
dessverre flere private ideelle måttet legge ned, og hjelpen er
blitt mindre. Variasjonen og mangfoldet i tilbudet burde blitt større.
Skal vi hjelpe, må vi også tilby hjelp. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ved å flytte befatning med mindre narkotikamengder
til legemiddelloven og åpne for tre brukerdoser samtidig svekkes
både signaleffekten og politiets virkemidler. Dersom reaksjonen
blir forenklet forelegg med en bot på noen hundre kroner – eller
ingen reaksjon, i noen tilfeller – mener vi at det ikke samsvarer
med begrepet forbud. Derfor er vår bekymring at dette langt på vei
er begynnelsen på en snikavkriminalisering. Lovbrudd skal ikke bare
være en formalitet; det skal ha konsekvenser. Det hjelper ikke at
det står at narkotikabruk fortsatt er straffbart, når det i praksis
ikke får noen betydelige konsekvenser. </A>
            <A Type="Minnrykk">Kristelig Folkeparti har sluttet seg til rushåndhevingsutvalgets
forslag, og det er lenge siden vi fremmet et representantforslag
om de ulike tiltakene, bl.a. om å ha straffebestemmelsen i straffeloven
og forskriftsfeste klare grenser for mengde. Vi sier nei til en
ordning som åpner for flere samtidige brukerdoser, og som undergraver
begrepet eget bruk. Derfor slutter vi oss – i stor grad, iallfall
– til Senterpartiets og Fremskrittspartiets forslag i denne saken,
som de tar opp. </A>
            <A Type="Minnrykk">Kristelig Folkeparti gir ikke opp kampen mot
normalisering av narkotika. Vi stemmer for forslag som styrker politiets
handlingsrom, som flytter lovbruddene tilbake til straffeloven,
og som gir et tydelig politisk signal som sier nei til narkotika.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023361">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:24:40]:</Navn> Den 10. april i år,
ved framleggelsen av den lovproposisjonen Stortinget i dag behandler,
sa jeg at regjeringen tilnærmer seg denne saken med flere tanker
i hodet. Målet vårt er å gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige
rusmidler og samtidig gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelproblemer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ruspolitikken har etter min mening vært en
politisk slagmark i lang tid. Jeg erkjenner at dette er et politikkområde
som reiser vanskelige spørsmål og avveininger. Det er krevende å
finne den rette balansen mellom kriminalisering og tvangsinngrep
på den ene siden og hjelp og forebygging på den andre. Jeg mener
at vi har klart å finne denne balansen gjennom forhandlingene på
Stortinget og den brede enigheten vi har fått mellom Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Høyre. Mitt håp er at vi nå
har funnet en løsning som kan stå seg i årene framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg blir oppgitt av å høre hvor upresise mindretallet er
i sin gjengivelse av hva som ligger i proposisjonen, og hva som
ligger i flertallets innstilling. Jeg undrer meg over at lovgivere
har den tilnærmingen til det at man velger å kalle ting for annet
enn det er. Komiteens flertall slår fast at narkotika fortsatt skal
være straffbart. Da kan en ikke stå her og si noe annet. En kan
være uenig i måten en gjør det på, men å si at det ikke fortsatt
er straffbart, er med å respekt å melde feil. For meg, som til vanlig
skal drive og håndheve lover og regler, er det uforståelig at lovgiver
kan stå og si det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rusmiddelavhengige som besitter narkotika til
eget bruk, innenfor proposisjonens terskelverdier og med den endringen
som ble gjort i innstillingen for heroin, skal ikke møtes med straff.
Begge deler er i tråd med Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer
og Hurdalsplattformen.</A>
            <A Type="Minnrykk">At rusmiddelavhengige heller ikke skal fratas
mindre mengder narkotika til eget bruk, er for meg en selvfølgelig
konsekvens av at rusmiddelavhengighet er å anse som en sykdom, og
at stoffene er deres nødvendige medisin. Jeg kan ikke komme på andre
personer vi anerkjenner som syke, og der vi anerkjenner hva som
er medisinen, men vi tar den fra dem. </A>
            <A Type="Minnrykk">Flertallet har foreslått å åpne for forenklet
forelegg som reaksjon på voksne, ikke-rusmiddelavhengiges befatning
med mindre mengder narkotika. Det vil innebære mindre bruk av tvangsmidler
og mindre ressursbruk fra politiet og påtalemyndigheten, som i stedet kan
konsentreres om forebygging, og om å ta selgere og bakmenn.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig for meg å påpeke at innføring
av forenklet forelegg ikke endrer det faktum at narkotika fortsatt er
straffbart. Bot er straff, også når det ilegges som forenklet forelegg.
Flertallets lovforslag sender derfor det samme tydelige signalet
til samfunnet om at narkotika er skadelig og straffbart.</A>
            <A Type="Minnrykk">Normalreaksjonen overfor barn og unge skal
være pålegg om inntil tre møter ved rådgivende enhet for russaker.
Sånn bidrar flertallets forslag til at samfunnet kan komme i posisjon
til å hjelpe barn og unge ut av uheldig og skadelig bruk av ulovlige
rusmidler.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også understreke at flertallets forslag
innebærer en ny hjemmel for at politiet skal kunne gjennomføre prøvetaking
for å avdekke om en person har brukt narkotika, når dette er nødvendig
og forholdsmessig. Det er noe politiet og påtalemyndigheten har
etterspurt. Det gjør at det faktisk går an å håndheve forbudet,
og det er noe politi og påtalemyndighet nå får, gjennom forslaget
til flertallet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Masud Gharahkhani</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:29:49]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023363">
            <A>
              <Navn personID="SNB">
Sandra Borch (Sp) [11:30:14]:</Navn> Jeg vil si det er sjelden at
jeg blir ganske provosert under en statsråds innlegg. Det gjorde
jeg nå. Jeg føler ikke at man tar på alvor den utfordringen Norge
har nå med narkotikabruk blant unge, særlig de unge mellom 16 og
30 år. Av uforståelige grunner har Arbeiderpartiet sagt at det er
riktig å reagere med forenklet forelegg for narkotikalovbrudd. Nå
skal altså personer, typisk de som er ruset, kunne vedta et forelegg
for bruk av kokain eller heroin. Man øker også mengdegrensen for
heroin. Dette blir egentlig en slags belønningsordning for kokainmisbrukere
og narkotikamisbrukere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden
si til alle politifolkene, tjenestemennene der ute, som skal håndheve
uklare hjemler og regler framover?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023365">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:31:18]:</Navn> Jeg har stor respekt
for at vi ser forskjellig på dette. Jeg deler Senterpartiets – og
jeg vil tro alle andres – bekymring for den rusbruken som vi ser
særlig blant unge. Det er for meg veldig viktig at politiet fortsatt
forebygger dette, og at de også kan ha muligheten til å håndheve
det. Det som ligger her, er at vi skal få klarhet og forutsigbarhet
i loven, i legemiddelloven, også for politi og påtalemyndighet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener at ved at vi får den innstillingen
som vi nå får, og som flertallet nå går inn for, vil vi kunne minske tvangsmiddelbruken
fordi vi vil komme i posisjon på annen måte, men det vil samtidig
være klart og tydelig for politi og påtalemyndighet hva de kan gjøre,
og hvordan de kan håndheve.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023367">
            <A>
              <Navn personID="SNB">
Sandra Borch (Sp) [11:32:17]:</Navn> Jeg blir ikke beroliget av
svaret til statsråden. Dette er en stor utfordring som Norge står
overfor. Som sagt: Vi er på tredjeplass i kokainbruk blant unge
i dag. Når jeg er ute og snakker med lærere og foreldre, er de dypt
bekymret for denne utfordringen, som vi vet kommer til å eskalere.
Da må vi ta tak, og da mener vi at det er straffeloven som er det
rette å gå til. Når det gjelder f.eks. tiltak som narkohund på skoler,
har regjeringen avvist det. Jeg mener at vi er nødt til å sette
inn sterkere tiltak nå for å bøte på de utfordringene Norge står
overfor, særlig med tanke på narkotika blant unge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tror at statsråden også skal spørre sine
egne ordførere rundt omkring i landet om hva de mener om dette lovforslaget
som man har fått enighet om.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023369">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:33:27]:</Navn> Hva det er som best
bidrar til å forebygge narkotikabruk i første omgang, og å få barn
og unge eller andre ut av narkotika, er det åpenbart litt ulike
synspunkter på. Det som er viktig for oss, er at det er klart og
tydelig at dette er forbudt, og så handler det om å prøve å komme
i posisjon overfor unge – de ytterst få unge dette tross alt er
snakk om – for å klare å få dem over i hjelp, heller enn at de fortsetter
med narkotikabruken. Vi deler som sagt samme bekymring der. Dette
skal ikke øke, dette skal vi gjøre det vi kan for å få redusert.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten vet også – forhåpentligvis,
etter at jeg har stått og svart på de spørsmålene tidligere – at
det er mulig å bruke hund også i skole når lovens vilkår innenfor
Grunnlov og menneskerettigheter er til stede. Jeg skulle ønske at
man sluttet å si sånne ting.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023371">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [11:34:42]:</Navn> Riksadvokatens rundskriv
har ført til stor usikkerhet for politiet. Saksordføreren, fra Arbeiderpartiet,
var også inne på at det har vært et stort usikkerhetsmoment i mange
år nå. Det har ført til at politiet rett og slett har kviet seg
for å stoppe og ransake. De kvier seg for å bruke såkalte tvangsmidler. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg kan dessverre ikke se at det SV, Høyre,
Venstre og Arbeiderpartiet nå ønsker å vedta, gir politiet de verktøyene
de trenger – heller motsatt. Det vil fortsatt skape usikkerhet,
det vil fortsatt være forvirring. Hvordan skal politiet f.eks. se
forskjell på om en er såkalt rusmisbruker eller bare en såkalt hobby-
eller festmisbruker – hvis en kan bruke de begrepene? Hvor er logikken
i at terskelverdiene er lagt så høyt at man må ha med seg dop til
alle som skal på fest, hele russebussen og litt til? Tre gram heroin,
f.eks., er en dødelig dose, så justisministeren ønsker å ha terskelverdier
som er så høye at det rett og slett er dødelig. Hvor er logikken
i det, og hvordan skal politiet klare å håndheve dette? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023373">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:35:50]:</Navn> Jeg er glad for å kunne
oppklare for i alle fall denne representanten at det å ha med dop
til alle på russebussen er straffbart – og ikke etter legemiddelloven,
men etter straffeloven. Det som reguleres i legemiddelloven, er
de minste overtredelsene av narkotikabestemmelsen «til eget bruk».
Så her er det flere vilkår for at en kan holde seg innenfor legemiddelloven.
Hvis en har til andre enn seg selv, hvis en er over terskelverdiene,
hvis en selger, er det innenfor straffeloven. Det er det ingen tvil
om. Hos noen er det tydeligvis tvil, men det står klart og tydelig både
i lovproposisjonen og i innstillingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Gjeldende rett og Riksadvokatens redegjørelse
for hvilken tvangsmiddelbruk man kan ha, inneholder ikke dette lovforslaget
noe om. Det framgår av Riksadvokatens redegjørelse fra 2021. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023375">
            <A>
              <Navn personID="SEA">
Seher Aydar (R) [11:37:05]:</Navn> Jeg vil først og fremst si om
den kritikken om bruk som kommer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet
her, at dette jo først og fremst har skjedd under dagens politikk,
med straffelinjen, ikke etter det vedtaket som skjer i dag. </A>
            <A Type="Minnrykk">Riksadvokatens rapport om politiets tvangsmiddelbruk
avdekket ulovlige ransakelser i mindre saker knyttet til rus. For
tre år siden rykket statssekretær i Justisdepartementet ut og beklaget.
Jeg lurer på: Vil justisministeren gjøre det samme? Det er det første
spørsmålet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det andre spørsmålet handler om det justisministeren
var veldig tydelig på fra talerstolen, om straff. Hun prøvde å overbevise
representantene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet om at det
fortsatt er straffbart. Mener justisministeren at straff er en farbar
vei framover, og vil ikke det kanskje stå litt i veien for forebygging?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023377">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:38:03]:</Navn> Dette er fortsatt straffbart.
Når det gjelder om det vil stå i veien for det vi ønsker, nemlig
at det skal være vanskelig å komme inn i rusbruk og lett å komme
ut av rusproblemer, mener jeg som sagt at den balansen vi har funnet
her, er en god balanse, og jeg tror på at det faktisk vil bidra
positivt. Nå er det fortsatt slik at vi kan si til ungene våre at det
er forbudt å bruke narkotika, og det er grunner til det. Samtidig
vil det være mulig å få kloke løsninger for at en faktisk skal kunne
komme ut av utfordringene og problemene, i stedet for at man utelukkende
møtes med en ren straffereaksjon, enten det er bot eller noe annet.
Så jeg mener som sagt at dette er en god balanse.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023379">
            <A>
              <Navn personID="KJR">
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:39:10]:</Navn> Først har jeg bare
en kort kommentar til statsrådens innlegg. Jeg er ikke sikker på
at det var rettet mot meg, men det er i alle fall viktig å si at
jeg er glad for at det skal være straffbart. Men det er jo også
forskjell på konsekvensene, altså hvilken straff det er snakk om,
og oppfatningen av alvorlighetsgraden i det. Det tror jeg også kommer
til å være med og påvirke debatten framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er enig med flere her i at det som har
vært en stor utfordring, er dette vakuumet som har vært de siste
årene, og ikke minst politiets usikkerhet om hvilke mulige virkemidler
de har når de møter personer som har narkotika på seg. For Kristelig
Folkeparti har det vært veldig viktig at politiet f.eks. skal kunne
beslaglegge mobil for å kunne se hvor narkotikaen er kommet fra,
for igjen å ta bakmenn og få stopp på salg av narkotika, som er
et kjempestort problem. Slik jeg oppfatter flertallet, kan en nå
bli tatt med tre gram heroin, men politiet har da ikke mulighet
til å kunne sjekke mobilen, fordi det er såkalt til eget bruk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke
ønsker at en skal kunne sjekke mobil for å finne bakmenn? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023381">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:40:15]:</Navn> Hvor har representanten
det fra at Arbeiderpartiet mener at en ikke skal kunne sjekke mobil
for å ta bakmenn? En kan godt stille spørsmålet, og jeg kan gjerne
oppklare hvordan dette er, hvis man ikke har sett ordentlig på proposisjonen
eller innstillingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det første: Det er bra om en nå slutter
å si at dette ikke er forbudt. Det er forbudt, og det har konsekvenser. Det
er også slik at gebyr, som var noe den forrige regjeringen ville
ha, ikke er straff i straffelovens forstand, men i menneskerettighetenes
forstand.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så til spørsmålet om politiets usikkerhet:
Nå lovfester vi som sagt tegn og symptomer. Vi tydeliggjør at det er
mulig å foreta undersøkelser, men vi har også tydeliggjort hva som
er terskelen for det. Når det gjelder tredjemannsransaking, er det
lov. Det skal fortsatt være lov å foreta det vi kaller en tredjemannsransaking,
f.eks. av mobiler. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg kan godt gå nærmere inn på dette andre
steder enn her.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [11:41:29]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
            <A Type="Minnrykk">De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023383">
            <A>
              <Navn personID="ODDHOV">
Odd Harald Hovland (A) [11:41:40]:</Navn> I dag behandlar me ei
av dei viktigaste sakene for norsk ruspolitikk på mange år. Med
denne tilrådinga slår me fast ein ansvarleg og tydeleg linje: Narkotika
skal framleis vere ulovleg i Noreg, og det skal vere klart forbod
mot bruk, erverv og oppbevaring av mindre mengder narkotika til
eige bruk. Dette er ikkje er avkriminalisering, men ein oppdatert
og kunnskapsbasert politikk der me går frå straff til behandling
for dei som treng det mest.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fleirtalets tilråding byggjer på regjeringas
førebyggings- og behandlingsreform og følgjer opp rushandhevingsutvalets
arbeid. Me samlar no den strafferettslege reguleringa i ei ny føresegn
i legemiddellova, og samtidig innfører me ei særskilt reaksjonsordning
for personar over 18 år med omfattande og alvorlege rusmiddelproblem.
Hovudregelen skal vere hjelp og behandling, ikkje fengsel eller
bøter. Forbodet består, men handhevinga skal vere meir proporsjonal
og treffsikker.</A>
            <A Type="Minnrykk">Me styrkjer det førebyggjande arbeidet betydeleg. Politiet
får heimel til å vise personar til kommunale rådgjevande einingar
for russaker òg utanfor straffesaker. Det blir mogleg å påleggje
oppmøte ved sånne einingar som eit ledd i å bryte negative rusmønster
og hjelpe fleire tidleg. Dette gjev kommunen og helsevesenet betre verktøy
og det gjev ungdom og vaksne ein reell moglegheit til å få hjelp
før problema veks seg store.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil takke fleirtalspartia for eit godt og
konstruktivt samarbeid. Me har saman funne ei linje som både varetek
dei mest sårbare og tydeleg slår fast at narkotika ikkje er og ikkje
skal vere lovleg. Dette er ein politikk som står seg over tid, og
som vil gje både politi og helsevesen betre moglegheiter til å møte
utfordringane me står i. Ein sånn føreseieleg politikk er etterlengta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis vil eg seie: Eg er ganske rysta
over retorikken frå bl.a. Framstegspartiet og andre representantar.
Når dei omtalar den fornuftige linja fleirtalet legg opp til, som
ei sniklegalisering, sender dei eit signal ut til samfunnet, spesielt
til ungdom, noko som kan gje inntrykk av at narkotika no er lovleg.
Det er det ikkje, og ein sånn retorikk er direkte uansvarleg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjeld mengdegrensene, må me vere presise. Mengdegrensene
gjeld dei rusmiddelavhengige – det gjeld dei rusmiddelavhengige.
Me må vere presise i måten me snakkar på frå denne talarstolen.
Desse utspela bidreg til usikkerheit, og det kan i verste fall føre
til at fleire unge trur at forbodet er borte. Det er djupt uansvarleg.
Me må vere tydelege. Narkotika er framleis ulovleg, og me fører
ein ansvarleg politikk som både beskyttar ungdom og gjev hjelp til
dei som treng det mest.</A>
            <A Type="Minnrykk">Heilt til slutt: Det er ikkje sånn at det var
eit eintydig fleirtal på den andre sida med omsyn til å hjelpe rusmiddelavhengige,
sånn som ein kunne oppfatte frå iallfall Senterpartiet. Framstegspartiet
har sjølv sagt i tidlegare innlegg her at dei ikkje vil gå for ei
nyansering mellom rusmiddelavhengige og andre. Det er iallfall eit
poeng for oss i Arbeidarpartiet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023385">
            <A>
              <Navn personID="MIT">
Michael Tetzschner (H) [11:44:41]:</Navn> De har sikkert rett, de
som sier at komitéinnstillingen formelt sett ikke er et forslag
om avkriminalisering, men det er jo når man ser det på papiret.
Vi må også se hvordan disse reglene kan antas å virke ute i virkeligheten.
Da må man også si at det er meget svake hjemler man skal ha framover.
Bare signalene om å flytte hele reaksjonssettet fra det såkalte
straffesporet til legemiddelloven understreker at man ser annerledes
på dette.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg synes også at man ikke har gode svar på
det man ser for seg, nemlig at ikke-rusavhengige mennesker over 18 år
kan betale seg ut av sin narkotikabruk med bøtestraffer som allerede
er fastsatt av forslagenes fortalere, ved at de bare så vidt ligger
over det man eventuelt må betale hvis man ikke har gyldig billett
på Oslos sporveier.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er et annet spørsmål vi også burde ha diskutert mer
inngående, og det er håndteringen av personer under 18 år som tas
for narkotikabruk. Det eneste som skjer, er at de innkalles til
et møte i de såkalte rådgivningsenhetene. Etter forslaget kan de
innkalles til slike møter tre ganger. Med all respekt: Det er ikke
noen sanksjon, selv om det er et pålegg. Man bygger altså ned det
som hittil har vært ganske vellykket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg må også få lov til å si at de som framstiller
at dette er svaret på en mislykket narkotikapolitikk i Norge, er jeg
helt uenig med. Norge har en av verdens laveste narkotikabruksrater
blant ungdom, og vi har færre rusrelaterte ulykker og lavere rusrelaterte
samfunnskostnader enn mange andre land.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kan se at de samme menneskene som begeistret reiste
på studiebesøk til Portugal, til Sveits, nå er det ikke lenger så
populært å reise til USA – men man kan i hvert fall få med seg at
stater som har vært meget liberale i sin narkotikalovgivning, nå
er i ferd med å reversere i full fart fordi de ser de sosiale kostnadene,
noe som rammer nettopp de gruppene som fortalerne sier at blir rammet av
en klassejustis her. Canada er et godt eksempel på det samme. Det
er klokskap å lære av egne erfaringer, men det er enda bedre å lære
av andre land.</A>
            <A Type="Minnrykk">Man kan spørre: Hvorfor er dette så viktig
nå? Nå ser vi at kokainmisbruk blir mer og mer uttalt. Det er mer
og mer syntetiske stoffer på vei inn. Jeg er redd for at vi bygger
ned det normdannende ved å ha den straffelovgivningen vi har i dag,
som er der nettopp for å bygge opp og internalisere normene, sånn
at de første som skal begynne med narkotika, faktisk ikke gjør det.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023387">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [11:47:58]:</Navn> Den 9. april 2021 sendte
riksadvokaten ut sitt beryktede rundskriv om såkalt forholdsmessighet
i forbindelse med tvangsmidler, slik som ransaking av personer.
Det ble sendt ut til alle politidistriktene i hele Norge. Resultatet
har blitt at politiet, for å unngå å gjøre noe feil, rett og slett
bare skygger unna. Det har medført at politiet i vesentlig mindre
grad stopper og ransaker. I statistikken til politiet ser det ut
til at det nå er mindre narkotika, men i ungdomsmiljøene og i samfunnet
ellers flommer det over av narkotika, dessverre.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Oslo er det nå hele 80 pst. mer kokainrester
i avløpsvannet enn i Stockholm. Ja, dere hørte riktig – Stockholm,
som er dobbelt så stor som Oslo og, som alle kjenner til, har store
utfordringer med svenske tilstander og kriminelle nettverk. Det
er 80 pst. mer kokainrester i avløpsvannet i Oslo enn i Stockholm.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et annet eksempel: Siden 2020, rett før riksadvokaten
sendte ut sitt rundskriv, og fram til i dag, har vi nesten hatt
en tredobling i målinger av kokainrester i vannet i Oslo. Det er
ingen tvil om at rundskrivet har ført til en liberalisering av norsk
narkotikapolitikk, med de store negative konsekvensene det har fått
for samfunnet og for ungdommen. Og som Arbeiderpartiets saksordfører
selv påpekte i sitt innlegg, har dette rundskrivet skapt uklarhet,
det har skapt usikkerhet. Det er ikke noe som tilsier at det som
nå kommer fra flertallet på Stortinget, vil rydde opp i den usikkerheten.
Helt siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering, har Fremskrittspartiet
vært tydelig på at vi er med på å støtte innstramminger i narkotikapolitikken.
Vi ønsker å gi politiet tilbake alle de verktøyene de trenger, bl.a.
muligheten for å stoppe og ransake. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dessverre brukte Senterpartiet veldig lang
tid på å få saken fram til Stortinget. Da den endelig kom, hadde Senterpartiet
gått ut av regjering, og justisminister Mehl var byttet ut med justisminister
Astrid Aas-Hansen. I utgangspunktet skulle ikke det være så veldig
dramatisk siden Arbeiderpartiet var med og støttet Senterpartiet
og Fremskrittspartiet våren 2021 og stemte ned Venstre og Høyres
forslag om å liberalisere norsk narkotikapolitikk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Av en eller annen merkelig grunn har Arbeiderpartiet
snudd. Dagens justisminister, som framstår som både klok og handlekraftig
og ikke minst ansvarlig og restriktiv og streng i narkotikapolitikken,
har plutselig byttet side og alliert seg med de partiene som ønsker
en veldig liberal narkotikapolitikk, og som til og med ønsker å
legalisere narkotika i Norge. Det er overraskende, skuffende og
uklokt, og jeg er overbevist om at historien vil vise at Senterpartiet
og Fremskrittspartiet fikk rett, og at Aas-Hansen dessverre vil
bli en angrende synder.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023389">
            <A>
              <Navn personID="KATKLE">
Kathrine Kleveland (Sp) [11:51:16]:</Navn> Russepresident Hermine
og elevrådsleder Fadi på Holmestrand videregående skole møtte partileder
Trygve Slagsvold Vedum og meg for en tid tilbake. Temaet var narkotika, og
jeg var imponert over disse ungdommene i Holmestrand, som var så
tydelige i sitt nei til narkotika.</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet ønsket å møte ungdommer for å
høre hva de mener om narkotikabruk. Det er viktig for oss å forstå
hva ungdommene står i. Selv om de mente at de aller fleste unge
er bevisste på faren og ikke er villig til å ta det, bekreftet begge
to at det ville være enkelt å skaffe seg ulike typer narkotika om
de ville.</A>
            <A Type="Minnrykk">I fjor var det 50 000 avgangselever i Norge.
Ikke alle er russ, men for mange er dette en tid med fest og moro. Dessverre
prøver mange narkotika også for første gang, og tallene går i feil
retning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet mener vi må ta kontrollen over
narkotikaen tilbake. Politiet må få flere virkemidler, og selgerne
må tas og stoppes. Vi må ikke være naive. Undersøkelser viser dessverre
at Norge er i europatoppen i kokainbruk. Da er det forstemmende
at Arbeiderpartiet har gått sammen med Høyre, Venstre og SV om tidenes
liberalisering av narkotikapolitikken – stikk i strid med intensjonen
i forebyggings- og behandlingsreformen. Regjeringen hadde muligheten
til å oppnå flertall for en ansvarlig ruspolitikk sammen med Senterpartiet,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. I stedet inngikk Arbeiderpartiet
et overraskende kompromiss med Venstre, SV og Høyre om noe helt
annet.</A>
            <A Type="Minnrykk">En praktisk konsekvens av forslaget som nå
får flertall, om at personer som blir tatt med narkotika til eget bruk
som hovedregel kun skal bli ilagt forenklet forelegg, er at narkotikaovertredelser
ikke havner på rullebladet. Det gir oss dårligere kontroll av personer
som skal inn i yrker med krav om politiattest, som i politiet, i Forsvaret
eller i helsevesenet. Disse yrkene krever høy tillit, men litt narkotikabruk
skal altså være greit.</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet vil opprettholde forbudet mot
bruk, besittelse og kjøp av narkotika i norsk lovgivning og en reell
mulighet til å håndheve forbudet. Narkotika er helseskadelig og
har store konsekvenser for enkeltpersoner, familier og samfunnet
vårt. En tydelig håndheving av forbudet mot narkotika står ikke
i veien for at vi samtidig skal styrke rusomsorgen, gi alternative
reaksjonsformer for rusmiddelavhengige og alltid gi helsehjelp først.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ved å redusere rekrutteringen til narkotikabruk,
vil samfunnet tvert imot ha større mulighet til å gi behandling
og hjelp til dem som sliter med rusmiddelavhengighet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023391">
            <A>
              <Navn personID="POL">
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:54:30]:</Navn> Først vil jeg takke
representanten Michael Tetzschner – det var noe annet enn å høre
Erna Solbergs støttespillere her i salen. Takk til Michael Tetzschner. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet står for at rusavhengige skal
få helsehjelp og ikke straff. Vi går inn for straffeutmålingsfrafall etter
straffelovens § 61. Nå har jeg sagt det klart og tydelig, det er
ikke noen tvil med tanke på det – ærlighet på det punktet også fra
motstanderne.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så gjelder det ikke-rusavhengige. De skal møtes
med aktivt forebyggende arbeid, klare normer samt reaksjoner på
rullebladet sitt dersom de beviselig har brukt og vært i besittelse
av narkotika. Straff er nødvendig ved narkotikalovbrudd som ved
andre lovbrudd. Det er erfart, kunnskapsbasert politikk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre representerer narkotikaliberalistene
som mener at eget bruk og besittelse av narkotika ikke skal straffes
med verken bøter eller fengsel. Ingen bøter, altså – hvis man overførte
det til trafikken, ville det bety ingen bot for å kjøre for fort.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så har vi Arbeiderpartiet. De har skiftet side
i forhold til vedtaket den 3. juni 2021, før stortingsvalget. Arbeiderpartiet
hadde en heftig diskusjon på sitt landsmøte og landet på et standpunkt
som forente Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Nå er det standpunktet
forlatt. Nå har Arbeiderpartiet gått over til å erstatte sitt standpunkt
med bot og forenklet forelegg. Det er riktig som statsråden sier,
at det skal være straffbart. Ja, det skal straffes med bot. Det
blir altså i virkeligheten mindre bruk av tvangsmidler for bruk
av narkotika enn for å kjøre for fort. Når en kjører for fort, får
en prikker, men her er det ikke presentert noe prikksystem. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder forenklet forelegg, får en
en administrativ avgjørelse og en bot der og da. Den som har ruset seg,
skal vedta boten der og da. Det er interessant hvordan det kommer
til å bli praktisert. Ved et forenklet forelegg kan det ikke komme
noen anførsel på ens attest, og narkotikabrukeren beholder en plettfri
vandel, eller det som kalles at en har rent rulleblad. Dette gjelder
også alle de yrkesområdene som krever utvidet politiattest. </A>
            <A Type="Minnrykk">Narkotikaliberalistene i Arbeiderpartiet har
fått det akkurat som de ville, de har tatt vekk stigmaet knyttet
til det å bruke narkotika. Sjølsagt skal det være et stigma knyttet
til narkotika, for det er jo ødeleggende. Derfor vil Arbeiderpartiet
belønne rekreasjonsbruk på Oslo vest. Bruken av narkotika i helgene
møtes med bøter, ingen begrensninger. En trenger ikke å miste sikkerhetsklareringen.
Det har svært negative konsekvenser over tid. </A>
            <A Type="Minnrykk">Michael Tetzschner satte ord på det som er
Senterpartiets standpunkt.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023393">
            <A>
              <Navn personID="GUG">
Guro Angell Gimse (H) [11:57:43]:</Navn> Vi har nå landet en rusreform
hvor det er fokus på hjelp, men det er også klart og tydelig at
bruk og besittelse av narkotika er forbudt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Den kommunale rådgivende enheten blir sentral
i å gi hjelp til barn og unge som sliter med rus. Det plasserer reaksjonen
i hjelpesporet og ikke i straffesporet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Politiet skal fortsatt ha en rolle, la det
ikke være noen tvil om det. De skal ha en rolle bl.a. i å avdekke
rusbruk. Vi får med det vi nå har fått på bordet, en avklart rettstilstand
rundt politiets fullmakter og rolle. </A>
            <A Type="Minnrykk">Politiet har gjennom mange år jobbet dedikert
og forebyggende med barn og unge. Når ingen andre har vært på jobb,
har politiet stilt opp, og historiene er mange om politifolk som
har hatt et stort og bankende hjerte for unge som har slitt med
rus.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det har også vært problematisk å få koblet
på hjelpesporet – hjelpeapparatet. Ja, det har vært et samarbeid
med kommunen, og det har vært et samarbeid med konfliktrådet, men
det er fortsatt behov for å styrke hjelpesporet, og det gjør vi
nå. Vi tror dette blir en mer kunnskapsbasert tilnærming med tanke
på ruspolitikken i Norge. Det flytter mer av ansvaret over på hjelpeapparatet.
Dette er riktig. Vi tror det vil føre til at flere får hjelp som
virker, og ikke straff som ikke virker. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023395">
            <A>
              <Navn personID="KJEBJR">
Kjersti Bjørnstad (Sp) [11:59:54]:</Navn> Jeg står her som stortingsrepresentant
fra Oppland, men jeg står her også som mor til to tenåringer som
går på ungdomsskolen og på videregående. La meg være litt personlig:
Begge mine unger har opplevd at medelever på deres skole har tatt
overdose. Vi snakker om unger på 13 og 14 år, på Toten. Dette er
virkeligheten, og den bør ryste oss alle.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi vet at rusmiddelbruken blant unge øker,
ikke bare i byene, men også i distriktene og bygdene våre. Kokain
er i ferd med å bli normalisert i ungdomsmiljøet. Det sier politiet
på Gjøvik, det sier lærere, det sier foreldre, og det sier ungdommen
selv når vi møter dem på folkemøter. Det er ikke lenger bare sårbare
ungdommer eller dem som sliter, som eksperimenterer. Det er også ressurssterke
ungdommer, med støtte hjemme og gode karakterer, som nå prøver narkotika.
Noen av dem havner i svært alvorlige situasjoner.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi i Senterpartiet er for en ruspolitikk som
er streng, og som bidrar til at færre starter med eller prøver narkotika.
Samtidig mener vi at de som utvikler avhengighet, skal møtes med
aktiv helsehjelp, tverrfaglig oppfølging og tiltak som gir reell
hjelp til å komme seg videre. Det er ikke et enten-eller, det må
være et både-og.</A>
            <A Type="Minnrykk">Flertallet i denne salen, inkludert Arbeiderpartiet, foreslår
nå at ungdom over 18 år og voksne som tas med narkotika til eget
bruk, kun skal få forenklede forelegg, uten at det kommer på rullebladet
og uten at politiet får myndighet til å bruke de virkemidlene de
trenger, som å teste mistenkte for bruk av narkotika og ransake
mobiltelefoner. Det vil kunne gjøre det vanskeligere å avdekke bakmenn,
og det svekker forebyggingen overfor ungdom. Hva slags signaler
sender vi egentlig når kokainbruk ikke gir alvorlige konsekvenser,
og foreleggene blir symbolsk lave?</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet vil noe annet. Vi står fast på
at forbudet må være reelt og kunne håndheves. Vi vil plassere straffebestemmelsen
i straffeloven, ikke i legemiddelloven. Vi vil ha lavere terskelverdier,
klarere grenser og tydeligere reaksjoner – samtidig som vi prioriterer
hjelp og helsehjelp for dem som trenger det. Vi vil gi politiet verktøykassen
tilbake, slik at de kan forebygge og ikke bare rykke ut etterpå.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må ikke gjøre det lettere å si ja til narkotika.
Vi må gjøre det lettere å si nei. Ungdommen trenger voksne som sier
ifra. Senterpartiet sier ifra – tydelig.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023397">
            <A>
              <Navn personID="GEL">
Geir Inge Lien (Sp) [12:02:58]:</Navn> Dette er første skritt mot
avkriminalisering av narkotika. Lovforslaget i dag frå Arbeidarpartiet,
Høgre, SV, Venstre og ikkje minst Raudt, som saman med Venstre vil
gå endå lenger i saka, er heilt klart ei retning mot meir bruk av
narkotika.</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet har jobba målretta både i regjering
og på Stortinget for å gje politiet fleire verkemiddel i kampen
mot narkotika. Eit nytt lovforslag var ferdig utgreidd av Jahre-utvalet.
Rusreform del 1, som inneheldt helsedelen av reforma, bygde på einigheit
i regjeringa om at del 2 skulle gje politiet fleire verkemiddel
for å drive effektiv førebygging. Når Arbeidarpartiet no tek skrittet mot
avkriminalisering av narkotika, bryt dette med Hurdalsplattforma.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er første steg mot avkriminalisering når
narkotikalovbrot som hovudregel ikkje skal hamne på rullebladet.
Vidare: Der lovbrytaren er rusmiddelavhengig, bør politiet unnlate
å beslagleggje mindre mengder narkotika til eige bruk, kva enn det
er. Personar under 18 år skal ikkje få forenkla førelegg, men skal
visast til rådgjevande einingar for russaker, og i desse tilfella
skal det ikkje gjennomførast ruskontroll ved rådgjevande einingar. Det
vert òg mindre bruk av tvangsmiddel og fastsett at retten skal avgjere
bruken av tvang. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er legalisering, og det er starten på
avkriminalisering. Vi har den høgste bruken av narkotika og ligg på
topp, og kva signal gjev dette til det norske folk, til foreldre
som i dag skal tolke dette? Kva skal dei seie til ungdomen sin,
når dei begynner å diskutere over matbordet kva som er lov og ikkje
lov å bruke? Etter mitt syn – Senterpartiets syn – er det ikkje
tvil om at dette er ei feil retning å gå i, når det no ikkje skal
setjast i verk å ha klare lover som forbyr narkotika.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dagens fleirtal, som er Arbeidarpartiet, Høgre,
Venstre, SV og Raudt, vil avkriminalisere og legalisere bruken av
narkotika. Senterpartiet er klare på at helsehjelp er viktig, og
at vi skal hjelpe der, men vi skal ikkje avkriminalisere dette.
Det vil vise seg at det er feil veg å gå.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023399">
            <A>
              <Navn personID="MARGRT">
Maren Grøthe (Sp) [12:06:13]:</Navn> Fri flyt av narkotika er en
gift for samfunnet. Det ødelegger enkeltmenneskers liv og er en
helt sentral grobunn for kriminalitet. Senterpartiet mener det eneste
riktige – som vi også tar ansvar for og foreslår i dag – er at vi
skal slå tydelig fast at narkotika er og skal være ulovlig, og at
politiet får flere virkemidler til både å følge opp og å forebygge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dessverre valgte Arbeiderpartiet heller å gå sammen
med Høyre, Venstre og SV. Venstre jublet for liberalisering av norsk
narkotikapolitikk. Det bør bekymre alle oss som ønsker mer kontroll
på narkotikabruken i Norge og trygge lokalsamfunn for våre ungdommer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Flertallet legger nå opp til at personer over
18 år som blir tatt med illegale rusmidler, skal møtes med forenklet
forelegg. De poengterer til og med at satsen skal settes lavt. Narkotikaovertredelser
skal som hovedregel ikke havne på rullebladet. Det vil si at man
nå tar ned og sidestiller straffbarheten for bruk og besittelse
av narkotika til samme nivå som å drikke pils i en park. Man kan betale
en bot på stedet og dermed være ferdig. En sånn bagatellisering
av narkotikalovbrudd bidrar ikke til respekt for et forbud.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre og Arbeiderpartiet snakket nylig i Adresseavisen
med store ord om å ta tak i ungdomskriminaliteten. Et halvt døgn
etterpå går de inn for en liberalisering av narkotikapolitikken.
Det er en gavepakke for nettopp de kriminelle gjengene vi vil til
livs. </A>
            <A Type="Minnrykk">Mest bekymret er jeg likevel for at det senker
terskelen blant unge for å begynne med narkotika. Da Høyres rusreform
var til behandling i Stortinget i 2021, klarte vi å bremse. Da var
bl.a. Trøndelag Arbeiderpartis Tore Onshuus Sandvik, nåværende forsvarsminister,
tungen på vektskålen som fikk Arbeiderpartiet til å være med. Like
aktuelt i dag som da skrev han i VG: </A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Det er en enorm samfunnsgevinst i å
holde narkotikabruken nede.» </A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Og videre:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Undertegnede frykter den politiske
enigheten om å gjøre mer for våre rusavhengige medborgere, brukes
som brekkstang for å senke terskelen for narkotika blant våre ungdommer.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er bekymret for at denne enigheten fører
til nettopp det Tore Onshuus Sandvik advarte mot. Alle er enig i
at rusavhengige skal få helsehjelp, men vi kan ikke gjøre det mindre
kriminelt med bruk og besittelse av narkotika på veien. Da risikerer
vi både å frata politiet helt nødvendige virkemidler og å senke
terskelen for at flere unge ledes inn i et liv i rus.</A>
            <A Type="Minnrykk">Allerede i dag er Norge på europatoppen i kokainbruk
blant unge. Vi hadde muligheten nå til å ta et steg tilbake og stoppe
utviklingen. Stortingsflertallet vil det annerledes. Jeg er bekymret
for at det er min generasjon som bærer prisen av det.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023401">
            <A>
              <Navn personID="TIM">
Tellef Inge Mørland (A) [12:09:25]:</Navn> I ruspolitikken er det
ikke to streker under svaret. Sannsynligvis finnes det ikke ett
svar på hva som er den optimale ruspolitikken når man regulerer
de juridiske sidene på feltet. Folk er forskjellige også her, så
derfor vil samme reaksjon kunne gi ulikt resultat. Med det som utgangspunkt
vil jeg si at det forliket vi i dag behandler, er et veldig godt startpunkt
for å komme et skritt videre i ruspolitikken – og det trengs virkelig.
Med over 300 overdosedødsfall i fjor er det helt på sin plass med
en behandlingsreform, som denne regjeringen har levert på tidligere,
og at vi nå justerer de juridiske konsekvensene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når jeg hører på debatten i denne salen, får
jeg et inntrykk av at det fortsatt er ganske bred enighet om at rusavhengige
ikke skal straffes. Samtidig er altså kritikken fra Senterpartiet
og Fremskrittspartiet knallhard fordi man ikke går inn for mer straff
og flere inngripende virkemidler. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det jeg ikke ser i den kritikken, er en refleksjon
over at mange av dem som ikke faller inn under definisjonen «rusavhengig
nok», fortsatt kan ha ganske store utfordringer i livet sitt. Jeg
savner refleksjoner fra dem som nå sier nei til denne reformen,
om hva det gjør med sårbare ungdommer, og heller sier at de skal
møtes med narkotikarazzia på skolen sin og inngripende kroppsundersøkelser
som føles svært krenkende. Jeg tror det fører til mer stigmatisering,
og at man fort skyver de unge enda lenger ut av det fellesskapet
som samfunnet vårt utgjør. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er veldig glad for at flertallet nå i dag
går for «Good Samaritan law» og forholdsmessighet ved tap av førerrett.
Mitt hjertesukk her er at for fire år siden vedtok vi akkurat det
samme i denne salen. Dessverre har lite skjedd, men jeg tror det
skyldes – etter å ha hørt denne debatten – tre og et halvt år med
en justisminister fra Senterpartiet. Det vi hører fra dagens justisminister
er i hvert fall helt andre toner. Dette er to tiltak som trengs raskt.
Det kan ikke være sånn at eget bruk er til hinder for at man ringer
113. Vi trenger at flest mulig overlever. Tap av førerrett er noe
av det jeg fikk flest tilbakemeldinger på da jeg selv hadde ansvar
for dette området i forrige periode. Folk som er en fare for seg
selv og andre, skal selvfølgelig ikke ut i trafikken, men når man
risikerer å miste jobben sin fordi man taper førerretten, eller
man ikke tør å be om hjelp av legen sin fordi man risikerer den
typen sanksjoner, er ikke dagens system godt nok. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så til det jeg har hørt i debatten fra Senterpartiet
og Fremskrittspartiet. Representanten Lundteigen sier at det selvfølgelig
skal være stigma med narkotikabruk. Samtidig hører jeg Kjersti Bjørnstad
– også fra Senterpartiet – snakke om ungdommer fra Toten på 13–14 år som
sier at de har tatt en overdose. Er svaret fra Senterpartiet at
om de bare hadde blitt møtt med litt mer stigma, ville de ikke ha
gjort det? Jeg tror tvert imot. Da må jeg si takk og pris – et annet
flertall i denne salen gjør det i dag litt mindre belastende å slite
med rusutfordringer og litt lettere å holde seg i eller komme tilbake
igjen til det samfunnet vi faktisk ønsker at de skal få oppleve
å få være en del av. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023403">
            <A>
              <Navn personID="SAB">
Sandra Bruflot (H) [12:12:33]:</Navn> Jeg er ikke for avkriminalisering
med en tanke om at ingen andre har noe med hva man putter i kroppen.
Selvfølgelig går bruk av rusmidler ut over flere enn bare den som
er bruker. Det vet vi, og det vet brukerne selv. I mitt hode er
dette nesten et bevis på at avhengighet ikke er noe vi kan straffe
folk ut av. For man vet at man skader seg selv og mennesker man
er glad i, men man bruker rusmidler likevel. Straff rammer sosialt
skjevt, det opprettholder stigma, det tar fra folk muligheter til
utvikling og jobb, og det gjør at folk ikke ringer nødetaten når
de eller noen de er glade i, trenger hjelp. Det gjør at politiet
ikke kommer i kontakt med dem som kunne ha trengt hjelp fra politiet.
Noen av dem som er aller mest utsatt for kriminalitet, er mennesker
som har en rusmiddelavhengighet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har ikke grunnlag for å si at avkriminalisering
fører til mer bruk. Rusreformutvalget leverte en rapport på over
400 sider – uten å finne belegg for at avkriminalisering fører til
økt bruk i samfunnet. Det er noe vi er redd for at skal skje, men
det er en følelse og en antakelse. Da må vi være ærlige på at det
er det det er. For at noe skal virke forebyggende, må det virke.
De sårbare ungdommene som man snakker om når man ikke vil ha en avkriminalisering,
blir ikke skremt vekk av straff. Straff eller trusler om straff
for den gjengen som har opplevd traumer, har psykiske lidelser,
er utenfor og driver med selvmedisinering eller bruker rus for å
flykte fra virkeligheten, hindrer dem ikke i å ruse seg. Men ved
å ta fra dem muligheter som andre har, blir de mer utenfor og mer
annerledes, og terskelen for å be om hjelp blir høyere og høyere.
Ut fra debatten kan det nesten høres ut som om man er villig til
å ofre en del av disse ungdommene, og dytte dem lenger unna hjelpeapparatet,
hvis man tror at den samme straffen kan virke avskrekkende og forebyggende
på de ressurssterke ungdommene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette forliket er ikke målet med Høyres politikk, men
jeg mener man går i en bedre og mer kunnskapsbasert retning. Tvangsmidler
og testing har ikke den forebyggende effekten som man håpet at det
skulle ha, og det blir det mindre av nå. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så skal man også gjennomgå reglene for tap
av førerkort. Vi kan være uenige om hva som er god forebygging i
denne salen, men vi har eksempler på mennesker som har gått for
å få hjelp på grunn av rusavhengighet, snakket med en fastlege,
en psykolog eller andre og deretter opplevd å få inndratt førerkortet
– ikke fordi man har kjørt i ruset tilstand, men fordi man bruker
rusmidler. Jeg tror de fleste her vil mene at det er urimelig å
miste førerkortet på onsdag fordi man drakk rødvin på fredag. Den
praksisen som nå har vært, skaper store problemer for mennesker
som står i livskriser, eller som av en eller annen grunn har brukt
illegale eller legale rusmidler. Det er etter min mening det motsatte
av god forebygging. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så vil jeg senere komme tilbake med litt mer,
men dette forliket mener jeg tar oss i en mer kunnskapsbasert retning,
selv om forliket ikke er målet med Høyres ruspolitikk. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023405">
            <A>
              <Navn personID="OAM">
Ole André Myhrvold (Sp) [12:15:54]:</Navn> En seier for liberalisering
av narkotikapolitikken, proklamerer Venstre på sosiale medier. Og
ja, det er ingen tvil om at det er rett – dessverre. Det er trist
at stortingsflertallet i dag flytter barrierer i liberal retning
og tar vekk terskler som kan hindre folk fra å starte med narkotika.
Har vi blitt så blaserte at vi ikke lenger har respekt for hvor ødeleggende
narkotikabruk kan være for enkeltmennesker, for familier og ikke
minst for samfunnet? Det er mulig at det går bra for åtte av ti
som prøver narkotiske stoffer, men jeg mener at vi har et ansvar
for den ene eller de to som det ikke går bra med, og det er egentlig
det denne saken dreier seg om. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ingen som er uenig i at tunge brukere
trenger helsehjelp, og at vi til nå har hatt et for dårlig oppfølgingstilbud
til disse. Det er likevel ikke noe argument for normalisering av
narkotikabruk. Dagens liberalisering senker barrierer for å prøve
og vil etter alle solemerker bidra til enda mer rusmiddelbruk i
samfunnet. </A>
            <A Type="Minnrykk">De siste årene har rekreasjonsbruk av mildere
stoffer fått stor plass i populærkulturen og media. Det har bidratt
til en uønsket normalisering, og resultatet har ikke latt vente
på seg. Bruk av tyngre stoffer som kokain har gått kraftig opp,
og tyngre kriminalitet knyttet til gjenger og kriminelle nettverk
har økt kraftig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil gå så langt som å si at det er et historisk
feilsteg stortingsflertallet begår i dag. Å senke barrierene for narkotikabruk
svekker det bolverket samfunnet trenger, og den beskyttelsen felleskapet
skylder å gi enkeltmennesker, av hensyn både til dem selv og til
dem de har rundt seg, som familie og vennekrets. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rusavhengige skal ha hjelp, ikke straff, men
i sin iver etter å sørge for dette kaster man barnet ut med badevannet
når man generelt liberaliserer narkotikalovgivningen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Tilgjengelighet og holdning påvirker bruk.
Hvis vi senker terskelen for bruk, risikerer vi også at flere prøver.
Det er ikke veien til et tryggere samfunn. Senterpartiets svar er
å styrke det forebyggende arbeidet i skolen og i kommunene – i samarbeid
med politi og rettsvesen. Vi vil ha lavterskel helsehjelp, flere
behandlingsplasser og bedre oppfølging etter rusbehandling. Det
er reell hjelp. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ekte frihet er å få hjelp til å ta gode valg,
å vokse opp trygt og å få støtte når man sliter. Derfor sier Senterpartiet
klart nei til generell avkriminalisering og ja til en ansvarlig
ruspolitikk med mennesket i sentrum. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023407">
            <A>
              <Navn personID="INGTHO">
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:18:42]:</Navn> Det blir sagt fra
Stortingets talerstol at vi har en så voldsomt vellykket narkotikapolitikk
her i Norge. Da føler jeg at det er på sin plass, nok en gang, å
minne om at Norge ligger på overdosetoppen i Europa. Folk dør av
den norske narkotikapolitikken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det ble sagt i stad av representanten Borch
at hun reagerte på innlegget til justisministeren, men jeg må si at
jeg får ganske høy puls av å høre på de innleggene som blir framført
i denne salen i dag, spesielt fra Senterpartiet. Tenk å stå på Stortingets
talerstol og si at vi trenger mer stigma mot dem som bruker rusmidler,
mer stigma mot dem som har en avhengighetssykdom. Det synes jeg
faktisk ikke er greit. For ikke å nevne – la oss kalle det – de
alternative faktaene som blir lagt fram fra denne talerstolen: Tenk
å stå her og å si at det som blir lagt fram i dag, er en legalisering.
Det er jo løgn, det er feil. Det går ikke an å stå og si det. Om
enn man synes at det går for langt, er det langt fra noen liberalisering.
Det kan vi godt diskutere en annen gang, men vi må klare å holde
oss til faktum og det som er riktig i denne saken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så lurer jeg også voldsomt på: Hva er det som
er alternativet til Senterpartiet og Fremskrittspartiet? Hva er det
man tror skal funke? Er det at folk skal i fengsel, at barn skal
i fengsel? Er det at man skal ha mer inngripende tvangsmidler, gjerne
over terskelen på det som er forholdsmessig? Er det hunderazzia
mot barn? Hva er det Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil ha
som de tror funker, når vi allerede har et kunnskapsgrunnlag i denne
saken, nok dokumentasjon, forskning og erfaringer fra andre land
som ikke viser til at straff har noen påvirkning på at folk bruker
mindre narkotika. Man snakker som om barn og ungdom responderer
kun på straff eller trussel om straff, til tross for at det ikke
er noe som dokumenterer at de gjør det. Bare det å tenke seg fram
til den tanken om at man må anmelde et barn for å kunne hjelpe det,
er i mitt hode helt bakvendt. Det vi derimot risikerer å gjøre,
er å skyve bort nettopp dem vi aller, aller helst vil hjelpe, ved
å true dem med straff. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg synes denne debatten er utrolig merkelig,
for det er akkurat som vi bare har sett bort fra det kunnskapsgrunnlaget
som vi allerede har på dette området, og begynt å finne på alternative
fakta for hva som funker og ikke. Og om vi ikke hadde kalt dette
en liberalisering, kunne vi kalt det en mer kunnskapsbasert narkotikapolitikk
enn det vi har hatt så langt i Norge. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023409">
            <A>
              <Navn personID="LISKLU">
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:22:00]:</Navn> Førebyggings-
og behandlingsreforma er eit svar på rusreforma til Høgre, Venstre
og Kristeleg Folkeparti, som blei stemt ned i 2021. I Senterpartiets
auge var det ei rein avkriminaliseringreform. Førebygging og behandling
har ikkje vore godt nok i Noreg, og difor ønskte me ei reform. Me
ønskjer at ein skal førebyggja betre, og at ein skal behandla betre.
Om representantane frå Venstre er usikre på politikken til Senterpartiet,
er det berre å lesa i innstillinga til saka me debatterer i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sidan 2021 har verda endra seg. Aldri før har
det i Noreg vore beslaglagt så mykje kokain, og me ser svenske gjengar
på frammarsj. Noreg er ein attraktiv marknad, og våre ungdomar blir
rekrutterte. Resultatet av rusforliket mellom Arbeidarpartiet, Høgre,
Venstre og SV er at det skal vera minst mogleg følbare reaksjonar på
bruk av rusmiddel. Desse partia skil i stor grad ikkje mellom rusmiddelavhengige,
rekreasjonsbrukarar og ungdomar, bortsett frå at rusmiddelavhengige
kan få behalda det ulovlege rusmiddelet, og at dei ikkje får bot. Det
er altså opp til politiet sjølv å vurdera kven som er rusmiddelavhengig
og ikkje, noko Høgre og Venstre tidlegare har vore sterkt kritiske
til når me har sagt det er mogleg å skilja desse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ungdomar over 18 år og rekreasjonsbrukarar
kan få bot om politiet oppdagar bruk eller innehaving. Om dei ikkje
godtek det, vil dei måtta gå til rådgjevande einingar for russaker,
som f.eks. MO-Ung i Stavanger. Bøtene skal vera av låg sats, men
det betyr likevel at dei som har pengar, kan betala seg ut av det.
Dei som ikkje har pengar, må gå til rådgjevande einingar. Her legg
fleirtalet opp til narkotikabruk for dei med pengar. Dette er feil på
så mange nivå.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rusforliket gjev tydeleg signal til politiet
om at dei ikkje skal prioritera bruk og innehaving. Det er det stikk motsette
av kva Senterpartiet ønskjer. Me ønskjer at ein skal gje dette større
oppmerksemd, for me ser ein auke både i rusmiddelbruk og i kriminaliteten
det fører med seg. Fleirtalet i dag vil gjera testing for narkotikabruk svært
vanskeleg å gjennomføra, og det vil i praksis ikkje skje. Korleis
skal politiet då oppdaga bruk og innehaving av narkotika? Narkotika
blir seld på nett. Korleis skal politiet klara å finna bakmennene
som er på Snapchat? Korleis skal me få bukt med sal av narkotika, innførsel
av narkotika til Noreg, og at Noreg begynner å bli ein meir og meir
attraktiv marknad? </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet føreslår i dag ransaking sånn
at politiet kan sikra digitale bevis ved å undersøkja mobiltelefonen
til mistenkte. Det må vera det minste å forventa, for rusmarknaden
avlar kriminalitet. Det ser me veldig sterkt i Rogaland, og me ser
det spesielt i Sverige. Raske pengar avlar kriminalitet. Alt skjer
på mobiltelefonen, men den ønskjer ikkje fleirtalet i dag at politiet
skal få heimel til å sjekka. Me gjev no signal til politiet om at narkotikabruk
ikkje skal prioriterast, noko som òg gjev signal til ungdomar om
at det ikkje er så farleg. Både som stortingsrepresentant og som
sjukepleiar er eg svært bekymra for konsekvensane av dette rusforliket. Me
ser allereie ein auke i rusmiddelbruk, særleg av kokain, som er
svært vaneskapande. Her snublar fleirtalet på Stortinget på oppløpssida.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023411">
            <A>
              <Navn personID="BÅH">
Bård Hoksrud (FrP) [12:25:20]:</Navn> For det første er det litt
spesielt at man får denne saken i to deler. Først fikk man helsedelen,
og så får man justisdelen. Jeg skulle gjerne sett at dette var samlet
og hadde kommet som ett forslag til Stortinget, sånn at vi kunne
behandlet begge deler. </A>
            <A Type="Minnrykk">Siden jeg sitter i helsekomiteen, må jeg si
det er spesielt å høre på debatten. Det er ikke noen her som ikke er
enig i at folk som har et rusproblem, skal få hjelp. Da er det spesielt
å se på fakta, som etter at Riksadvokaten sendte ut brevet om at
politiet ikke lenger skal følge opp på samme måte som de gjorde,
har vært at bruken av rusmidler og narkotika har økt kraftig. Det
bekymrer meg. Jeg hører fra dem som jobber med forebygging, og de
ønsker at politiet skal få muligheter til å kunne ta tak i unge
mennesker som er på full fart ut i en rusavhengighet og inn i stor
kriminell aktivitet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er morsomt å høre hvordan det sies at fakta
er sånn og slik. Jeg var på en sånn hallelujatur til Portugal med
en tidligere stortingskomité, og det var liksom fantastisk hvor
flott og fint det var i Portugal. Det har vært framstilt av dem
som ønsker en liberalisering og en annen politikk, som det store
og flotte, men prater man med folk i helsevesenet og med politifolk,
var ikke dette hallelujastemning – tvert imot. Jeg har også egen
erfaring med å være i Vancouver og se hvordan det går der, hvor
man har tatt det helt ut. Der er det altså gater i byen hvor folk
nesten er livredd for å gå. Jeg var med kollegaer og noen i denne
salen som sa at vi må reise, vi må gå herfra, for dette er livsfarlig,
hva kan skje her? Det var ganske skremmende å se hvilke konsekvenser
det hadde fått. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg synes det er viktig å ha med seg de signalene
de gir, politiet og de som driver med forebygging hjemme hos meg
i Grenland. De sier at man starter med 12–13-åringer som begynner
på et aktivt rusliv. Som 14–15-åringer ender de som sterkt kriminelle
mennesker, og man har ikke så mange muligheter til å ta tak i dem
før de er veldig kriminelle. Det er noe av det denne debatten handler
om. </A>
            <A Type="Minnrykk">Man sier at vi skal ha et bedre behandlingstilbud, men
hvorfor har da denne regjeringen sørget for å legge ned behandlingstilbud
innenfor rusomsorgen? Det skjer altså i stort monn, både i Helse
sør-øst – der er prosessen satt på vent igjen – og i Helse Midt-Norge,
der det har vært kutt i behandlingsplasser. Fremskrittspartiet er tydelige.
Vi skal være klare og tydelige, og vi skal agere. Vi skal ha nok
plasser slik at de som trenger det, faktisk får skikkelig behandling.
Det kan man få til selv om man ønsker å ha en streng narkotikapolitikk.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023413">
            <A>
              <Navn personID="ELR">
Else Marie Rødby (Sp) [12:28:36]:</Navn> Jeg finner grunn til å
understreke det jeg sa i innlegget mitt tidligere, om at Senterpartiets
merknader og forslag i denne saken i stor grad er fundert på faglige
anbefalinger fra rushåndhevingsutvalget, som satt over ett år og
jobbet ut fra et mandat fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. De
slo fast både at befatning med mindre mengder narkotika til eget
bruk fortsatt skal være straffbart, og at rusavhengige i alminnelighet
ikke skal ilegges følbare straffereaksjoner i saker som gjelder
bruk og befatning, men skal møtes med helsehjelp. For rusmiddelavhengige
foreslår vi i denne saken påtaleunnlatelse uten vilkår. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det har vært sagt fra denne talerstolen at
vi vil straffe sterkt rusavhengige. Flertallet og statsråden krever
også et større presisjonsnivå på det som har vært sagt fra denne
talerstolen. Ja, i like måte. Det er helt ok, som også statsråden
sa, at vi ikke er enige om politikken, men å tillegge Senterpartiet
meninger som vi ikke har gitt uttrykk for, bør man holde seg for
god for. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er rart å oppleve at regjeringspartiet
Arbeiderpartiet ikke vil stemme for det de selv har lagt fram etter flere
år med grundig arbeid. Grunnen til at vi peker på at politikken
nå går i en mer liberal retning, som er understreket av flere av
flertallspartiene i salen i dag, er jo at Arbeiderpartiet hadde
hatt et reelt valg om å gå en annen vei. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så får vi kritikk for å si at avkriminalisering
ikke virker. Ja – men har vi bevis på at avkriminalisering virker da?
Jeg har ikke sett bevis på det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har også lyst til å bruke noen minutter
på dette med forenklet forelegg. Det er ikke utredet. Det er foreslått
nærmere utredet i proposisjonen som Arbeiderpartiet la fram, men
det er ikke utredet. Det blir bare innført etter i dag. Jeg synes
det er underlig at man begir seg inn på et spor hvor de som har
mulighet til å betale, vil kunne gå fri – hver uke, om så er – mens
de som ikke har ressursene til det, henvises til rådgivende enheter,
og kan dermed opparbeide seg gjeld. For dem vil dette ha en konsekvens,
ikke for dem som har penger til å betale. At man her innfører et
slags klasseskille, f.eks. blant unge, når det gjelder reaksjonsformer
for narkotikabruk, synes jeg er sterkt bekymringsverdig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også gi en stemmeforklaring mens jeg
står her, og det er at vi kommer til å støtte forslag nr. 22, fra Rødt,
om en evaluering av reaksjonsformen forenklet forelegg – på en annen
bakgrunn, antakelig, enn det som har vært Rødts årsak til å foreslå
det. Men vi mener at dette må vi se på konsekvensene av. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ingen tvil om at det flertallet legger
fram i dag, og som vil bli vedtatt, hever terskelen for når politiet
kan gripe inn overfor bruk og befatning med mindre mengder narkotika.
Det står jo svart på hvitt i innstillingen, for alle. Det bidrar
etter vårt syn ikke til klarere og tydeligere rammer rundt ruspolitikken,
men heller det motsatte. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023415">
            <A>
              <Navn personID="GROMYK">
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:31:48]:</Navn> I dag diskuterer vi
en sak som berører noen av de mest sårbare i samfunnet vårt, barn
og unge som havner i rus, og familier som rammes av avhengighet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet er sterkt kritisk til forslaget
om å endre straffeloven sånn at befatning med mindre mengde narkotika
til eget bruk ikke lenger skal straffes. Dette er i realiteten en
liberalisering. Land som i dag har et mer liberalt ruslovverk, er
i ferd med å snu, så hva er det Norge og regjeringen ikke har lært? </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må aldri bli så opptatt av system og prinsipp
at vi mister blikket for virkeligheten. Rusmidler ødelegger liv. Ungdom
som eksperimenterer i 14–15-årsalderen, trenger ikke en stat som
gir dem opp og trekker seg unna. De trenger voksne som setter grenser,
som bryr seg, og som kan gripe inn tidlig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det blir sagt at straff er feil virkemiddel,
at det stigmatiserer, men for mange ungdommer har nettopp politiets
inngripen vært et vendepunkt – ikke fordi de fikk en bot, men fordi
samfunnet reagerte. Det ga foreldre og hjelpeapparat et signal om
at nå må vi gjøre noe. Istedenfor å svekke politiets mulighet til
å gripe inn burde vi styrke politiets rolle og det tverrfaglige
arbeidet. Skole, helse og politi må jobbe tettere, ikke svakere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi hører at dette handler om de tungt rusavhengige, men
det finnes allerede unntak og praksis som sikrer at disse ikke møtes
med fengsel og bøter. Dette lovforslaget favner langt bredere og
åpner for normalisering av narkotikabruk også blant ungdom.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi i Senterpartiet sier tydelig nei fordi vi
frykter at samfunnet sender feil signal, og fordi vi tror på forebygging
og ansvar, ikke på å gi ungdommen opp. Kokainmisbruket øker, og
flertallet i denne salen legger nå til rette for at det skal bli
mindre straffbart å bære små mengder narkotika. Senterpartiet vil
ikke bagatellisere narkotikabruk, og jeg vil ikke gjøre det til
noe samfunnet bare må akseptere. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023417">
            <A>
              <Navn personID="SAB">
Sandra Bruflot (H) [12:34:10]:</Navn> Straff er det strengeste virkemiddelet
vi har. I et liberalt demokrati pleier det å være sånn at det er
de som ønsker å straffe, som må vise hvordan det å straffe hjelper
samfunnet mer enn det skader den enkelte. Jeg tror vi kan være veldig
enige om at det skader den enkelte her, men jeg mener at Senterpartiet,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ikke klarer å vise hvorfor
de ønsker å fortsette å straffe. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ganske utrolig å høre spesielt Senterpartiet snakke
om normalisering av rusmidler. Det er ingen i Høyre, Arbeiderpartiet,
SV eller Venstre som har hevdet at ulovlige rusmidler er lovlige.
Høyre er ikke for legalisering. Justispolitisk talsperson i Senterpartiet
har derimot stått i sosiale medier og sagt at kokain må forbys – som
om det er lovlig nå, og ironisk nok som om det har vært lovlig samtidig
som de har hatt justisministeren fram til for noen få måneder siden.
Det er direkte uansvarlig, og det kan bidra til at ungdommer bruker
mer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti har sagt at illegale rusmidler er veldig vanlige, de har
sagt at politiet ikke kan gjøre noe som helst, og at det nå i praksis
er lovlig. Alle tre er feil, alle tre er direkte uansvarlige påstander,
og alle tre påstandene kan bidra til økt bruk. Det ansvaret må Senterpartiet
og Fremskrittspartiet også ta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre har blitt beskyldt for å normalisere
illegale rusmidler fordi vi foreslo en rusreform som ble nedstemt
for fem år siden. Man tror altså at en debatt mellom politikere
i denne salen har normalisert illegale rusmidler, at man tror at
det er lovlig, og at ungdommer nå tror det. Det har man sjekket,
og det tror de ikke. De eneste som påstår dette, er som sagt Senterpartiet
og Fremskrittspartiet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hvis man er så redd og så bekymret for ungdommen som
man sier i denne salen at man er, hvis man mener at det nå er en
hel generasjon som blir sviktet, tenker jeg at man hadde hatt et
snev av troverdighet dersom man ikke samtidig hadde gjort alt man
kunne for å piske opp stemningen, snakket om belønningsordning når
en heroinavhengig får beholde medisinen sin, og latet som om kokainen
flyter, fordi det funker bra i valgkampen til Senterpartiet. </A>
            <A Type="Minnrykk">De eneste som har normalisert bruk av illegale
rusmidler i denne salen, er Senterpartiet, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti. Hvis det gjør at bruken går opp, er det et
ansvar de partiene må ta. Det er ingen andre som har hevdet at dette
er lovlig, at politiet ikke kan gjøre noe, og at kokainen flyter.
Sånn er det heller ikke, heldigvis, men når man skaper det inntrykket,
er man også med på å lage det man kaller en flertallsmisforståelse,
som kan bidra til at bruken går opp.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023419">
            <A>
              <Navn personID="POL">
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:37:20]:</Navn> Det er mye en skal høre
fra denne talerstolen, men det som i hvert fall er et faktum, er
at da denne saken ble debattert 3. juni 2021, fremmet Høyre forslag
om å endre straffeprosessloven § 69, hvor de foreslo at når straffskyld
var bevist, skulle en unnlate å påtale. Det kalles å avkriminalisere
egen bruk av narkotika, og det er det Høyre står for. </A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor er forliket med Arbeiderpartiet ikke
målet for Høyres politikk, for Høyre ønsker ikke engang at du skal
få en bot dersom det blir bevist at du har hatt egen bruk av narkotika
eller oppbevart narkotika. Høyre ønsker altså at narkotika skal
være forbudt, men egen bruk av narkotika skal ikke straffes, heller
ikke med bøter. Jeg håper at landets befolkning blir klar over hva
Høyre står for, hva Høyres leder Erna Solberg står for – her representert
ved Sandra Bruflot. Det er noe helt annet enn det representanten
Michael Tetzschner står for. Representanten Michael Tetzschner står
for den grunnholdningen som Senterpartiet står for. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet skiller mellom rusavhengige og
ikke-rusavhengige. Vi har lest grundig rushåndhevingsutvalgets innstilling,
hvor de på en presis måte beskriver den forskjellen og hvordan dette
skal praktiseres. </A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Bruflot sier at avkriminalisering ikke
gir økt bruk av narkotika. Se til Portugal. Jeg var så heldig å
få være med komiteen til Porto i Portugal. Der møtte vi ordføreren,
som sa at denne reformen har ført til en katastrofal økning i sosiale
kostnader som de ikke hadde råd til, og nå prøver de å taue inn
igjen ved i hvert fall å stoppe narkotika på skoler, på de offentlige
arenaer – helt fortvilet over den situasjonen en har kommet i. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er klart at det som er ulovlig, må pålegges
straff. Det er klart at det å pålegge noen en straff innebærer at du
får et stigma. Når jeg kjører bilen min for fort, får jeg et stigma,
jeg blir en råkjører – og det er riktig, det begrenser min råkjøring.
Derfor må det være stigma knyttet også til bruk av narkotika, samtidig
som det må gjøres noe med narkotikabruken som er knyttet til dem som
er rusavhengige. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023421">
            <A>
              <Navn personID="MIT">
Michael Tetzschner (H) [12:40:36]:</Navn> På slutten av debatten
kan vi vel kanskje samle trådene litt og ikke bruke så mye tid på
å mistenkeliggjøre hverandres motiver. Det er mulig å komme til
flere resultater, selv om man er rimelig enige i utgangspunktet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det som forundrer meg ved de av representantene som
sier at straff er så ille, er at de antakelig må bygge på at det
er en statisk definert gruppe – antallsmessig – som det er snakk
om å plage med straff. Noen av oss tenker kanskje, ut fra erfaringer
med selv å ha arbeidet med strafferett i det sivile, som advokat,
at forebygging ligger i trusselen om straff, hvis du overtrer de
normene som straffebudet beskytter. Det tror jo denne salen på i
mange andre sammenhenger: at vi klarer å få folk til å betale skatt
i riktig tid og kjøre på riktig side av veien – og mange andre eksempler
kunne vært brukt – nettopp fordi det fører med seg ubehag å sette
seg over disse normene. Det er jo ikke for å gjøre det utrivelig
eller ødelegge festen for den enkelte, men fordi man må regulere
hvordan samfunnet i det store forholder seg til rusbruk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så må jeg også få lov til å si at noe av det
som har undret meg i denne saken, og som jeg synes er påfallende, er
noen innlegg fra statsråd Aas-Hansen. Vi kan jo gå forbi det at
hun har meninger om hvilke ord og uttrykk man skal bruke på landets
frieste talerstol. Det får vi se på som en nybegynnerfeil. Det mer
overraskende er at hun er blitt en slik begeistret fortaler for
et annet forslag enn det hun selv har fremlagt på vegne av regjeringen. Hun
må jo være veldig glad for de endringene som har kommet, siden hun
er så meget sikker på hvilke gode virkninger de vil ha. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det bringer meg til det siste poenget, rundt
denne skråsikkerheten om denne såkalte reformen, som jo ofte er
en overskrift for nye ideer som faktisk viser seg å ikke være fullt
så nye. Min utfordring til statsråden er: Hvilke mål har hun med
denne liberaliseringen? Kan hun komme opp og si at om noen år har
vi færre narkotikaforekomster i samfunnet, færre trafikkulykker
som impliserer rus, at det er blitt mindre innsmugling til Norge,
og at det er mindre eksperimentering av de nye syntetiske narkotiske
stoffene? Hvordan vil statsråden evaluere alt det som i dag påstås?
For det er jo også en viktig tilbakemelding til landets nasjonalforsamling
– og forhåpentligvis en annen justisminister enn den som er dagens.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023423">
            <A>
              <Navn personID="TIM">
Tellef Inge Mørland (A) [12:43:48]:</Navn> Det har vært en interessant
debatt å følge med på, for til tider opplever jeg at motstanderne
mot de forslagene som i dag har flertall, argumenterer mot noe som
ikke er foreslått. Man blir bedt om å vise at avkriminalisering
virker. Vel, det er ikke foreslått en avkriminalisering. Enkelte
mener det til og med er en legalisering. Kleveland fra Senterpartiet
sa f.eks. at «litt narkotikabruk skal altså være greit». Nei, det
er ingen som har foreslått det i dag. Det blir også framstilt som
om det ikke lenger er noen virkemidler i narkotikapolitikken. Det
er heller ikke riktig. Når man ikke kan argumentere fullt ut mot
det som faktisk er foreslått, blir konklusjonen for meg at man kanskje
ikke har gode nok argumenter til å ta det som ligger på bordet i
dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Hoksrud fra Fremskrittspartiet
var innom erfaringene fra Portugal og mente det ikke var noen hallelujastemning
der. Jeg var i helsekomiteen i forrige periode og var med til Portugal
sammen med Hoksrud. Jeg er enig i at det ikke var noen som i dag
ville mene at det de gjorde der, var perfekt, men det var også en
erkjennelse av at man hadde ganske betydelige utfordringer. Min
erfaring etter å ha vært med på det samme opplegget, var at man
mente det var ganske mye som var viktige og riktige endringer. Det
er viktig å legge til at dette ikke er klipp og lim av Portugal. </A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Mykjåland fra Senterpartiet
var inne på at mange land snur. Da vil jeg si at dette er ganske
forsiktig sammenlignet med enkelte land som f.eks. har legalisert,
for det er ikke det vi håndterer i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er helt enig med representanten Hoksrud
når han peker på forebyggings- og behandlingsreform. Det er en kjempeviktig
diskusjon. Gir vi et godt nok tilbud? Der tror jeg vi alle har større
ambisjoner enn det man faktisk klarer å levere i dag. En viktig
forutsetning for å kunne få behandling og også for å drive god forebygging, er
at folk faktisk oppsøker hjelp, og at terskelen for å oppsøke hjelp
ikke er for høy. Da tror jeg det har en betydning hva vi gjør, også
det vi nå gjør på den juridiske siden, i så måte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Kanskje hadde det vært litt lettere for representantene
som er veldig mot det som er foreslått nå, hvis man tenker seg at
dette kan være ens barn eller barnebarn. Da tror jeg man vil se
at det å drive med en stigmatiseringspolitikk gjør at man også bygger
opp en del barrierer som gjør det vanskelig å føle seg som en del
av samfunnet. </A>
            <A Type="Minnrykk">De vi i dag definerer som tungt rusavhengige,
begynte aldri som tungt rusavhengige. Samfunnet klarte ikke å hjelpe
dem i tide. Når vi da sliter med 300 overdosedødsfall i året, kan
det være vi ikke har lykkes godt nok. Da bør ikke resepten være
å gjøre mer av det samme, men heller justere kursen, uten å kaste
vrak på det som faktisk fungerer. Det opplever jeg at vi er et skritt nærmere
nå. Det blir også litt søkt å sammenligne rusavhengighet og råkjøring.
Råkjøring er ikke en sykdom, men vi ser at mange sliter med både
rusavhengighet og psykisk uhelse, og det er noe helt annet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023425">
            <A>
              <Navn personID="ODDHOV">
Odd Harald Hovland (A) [12:47:02]:</Navn> Representanten Mørland
var inne på akkurat det same, eg føler me debatterer ting me faktisk
ikkje føreslår. Eg føler iallfall behov for å presisere det me faktisk
føreslår: Bruk av narkotika er framleis ulovleg. Narkotika vert
ikkje legalisert. Bruk vil verte straffa. Politiet får verkemiddel.
Me heimlar teikn og symptom for politiet i lov. Heimlane for å ta
prøver vert tydeleggjorde. Me gjer endringar i politiloven som gjev
nye heimlar i det førebyggjande arbeidet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til representanten Geir Inge Lien, som lurte
på kva ein no skal seie til ungdomen, og for så vidt òg til andre representantar
som verkar usikre på kva me eigentleg føreslår i innstillinga til
fleirtalet: Eg kan anbefale å lese leiaren i Nationen på fredag
før pinse. Den gav ein veldig fin, kort og presis gjennomgang av
kva fleirtalet føreslår og går inn for, og kva me ikkje går inn
for.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023427">
            <A>
              <Navn personID="SNB">
Sandra Borch (Sp) [12:48:29]:</Navn> Når Høyre står på denne talerstolen
og sier at det er Senterpartiet som har normalisert bruk av narkotika,
er det helt feil. Den debatten startet Høyre i 2021 da de startet
denne reformen. Det vil også si at når Venstre på sine facebooksider sier
at dette er en seier for liberalisering og en seier for avkriminalisering,
viser det Høyres politikk. Det som skuffer meg aller mest, er at
Arbeiderpartiet og SV har gått inn i dette forliket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener at det Arbeiderpartiet og Høyre gjør,
av uforståelige grunner, er veldig feil, når man innfører forenklet
forelegg mot narkotikabruk. Det handler ikke om å straffe dem som
er mest rusavhengige. Det handler om å forebygge for alle de unge
som er på tur inn i det miljøet. Det må vi ikke ta for gitt. Når
jeg er ute og snakker med lærere, og når jeg er ute på videregående
skoler og ungdomsskoler, hører vi om unger helt ned i elleveårsalderen
som blir rekruttert til kriminelle miljøer. Så alvorlig er det blitt
nå, og det må vi ta inn over oss.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg håper at regjeringen, Arbeiderpartiet,
og Høyre, Venstre og SV vet hva de gjør i dag. Det vi gjør i dag,
er i hvert fall ikke å bidra med forebygging. Det er å liberalisere
og å avkriminalisere narkotika, og det er alvorlig. Justisministeren
kan godt sitte og riste på hodet i salen, men når man snakker med
foreldrene, når man snakker med lærere der ute, er dette en reell
bekymring. Jeg vil oppfordre til å dra ut i landet og møte folkene
som nettopp møter på disse problemene hver dag. Når man øker mengdegrensene
på heroin – hvor mye er 3 gram heroin? Det bør justisministeren
kunne svare på, men det er ganske mange brukerdoser, og det er ganske
mange flere enn du trenger å bruke selv.</A>
            <A Type="Minnrykk">For Senterpartiet sin del er det viktig å skille
mellom rusavhengige og ikke-rusavhengige. Dette er et forebyggingstiltak,
og vi er nødt til å gjøre tiltak nå, før det går over styr.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det lå en proposisjon til behandling som justisministeren
ikke ønsket å få gjennomført, men hun har heller søkt flertall med
Høyre. Nå får man en ruspolitikk som er mer liberalisert og mer
avkriminalisert. Det synes jeg er synd at Stortinget vedtar i dag.
Vi tar det inn over oss, og så håper jeg at man vet hva man gjør
når man stemmer, fra de ulike partiene.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023429">
            <A>
              <Navn personID="GP">
Geir Pollestad (Sp) [12:51:41]:</Navn> Det er mykje ein kan seia,
men det er iallfall ingen tvil om at det stortingsfleirtalet legg
opp til i dag, er ei normalisering og ei liberalisering av narkotikapolitikken.
Det er òg å gje ein beskjed til politiet om at stortingsfleirtalet
faktisk ønskjer at dei skal vera passive tilskodarar til narkotikabruk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vert vist til meiningar i avisredaksjonar.
Der trur eg me er ved kjernen. Det er få område og få politikkområde
der det er større forskjell på elitane innan media og politikk og
kvardagen til folk flest enn i dette spørsmålet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er òg krevjande å sjå på den snuoperasjonen mange
parti har gått gjennom. Eg høyrer på representanten Hovland. Det
er ein naivitet i det som der vert sagt. Det er ingen tvil om at
Arbeidarpartiet har snudd i denne saka og no går inn for ei liberalisering
av narkotikapolitikken og å gjera politiet til passive tilskodarar. Det
er sterkt, sterkt beklageleg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeidarpartiet er ikkje det einaste partiet
som har snudd. I 2018 og 2019 arrangerte Høgre på Jæren – med noverande
fyrstekandidat for Høgre, Margret Hagerup i front – store folkemøte
saman med det som i dag er Norsk Narkotikaforebyggende Forening,
der bodskapet var klart: Me ønskjer inga liberalisering, me ønskjer
at politiet skal ha verkemiddel i narkotikapolitikken. No gjer dei
det stikk motsette.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil sitera frå ei facebookoppdatering frå
Margret Hagerup, som seier: «Vi sier et klart og tydelig nei til
legalisering.» I dag gjer Høgre det stikk motsette, og det utan
at dei på ein måte kan grunngje noka endring i samfunnet eller elles
for denne snuoperasjonen. Det er noko feigt i det at ein prøver
å snakka ned det ein gjer. Ein må iallfall våga å stå for det. Eg
vil gje respekt til Venstre, som seier at dette er ei liberalisering,
ei liberalisering dei ønskjer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg ser utover salen, eg ser hånlege flir. Eg
veit at foreldre rundt om i Noreg som har ungdomar, ønskjer at politiet
skal ha verkemiddel. Dei ønskjer ikkje at politiet skal vera passive
tilskodarar til narkotikabruk, og dei ønskjer ikkje ei liberalisering
av politikken, som Høgre og Arbeidarpartiet i dag sikrar fleirtal
for.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023431">
            <A>
              <Navn personID="BÅH">
Bård Hoksrud (FrP) [12:54:59]:</Navn> Dette er en utrolig viktig
debatt. Når man hører på, høres det ut som det ikke har skjedd noe,
at det ikke har vært noen utvikling, og at det ikke har blitt mer
narkotika og mer kokain blant ungdom. Telemarksavisa var for en
drøy uke siden ute på videregående skoler i Telemark og testet.
De fant spor av kokain på to av de videregående skolene. Politiet
uttaler at de ikke er overrasket over at man nå ser at det er en
økning i utfordringene rundt dette med rus.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så sier noen at det er dem som er motstandere
som sørger for at denne debatten kommer. Nei, det er ikke det. Riksadvokatens
skriv av 2022 er åpenbart noe som ungdommen har fått med seg. De
oppfatter at politiet ikke kan gjøre noe. De nesten harselerer når
politifolk kommer og har tenkt å ta tak i det, fordi de egentlig
ikke har noen virkemidler for å ta tak i og hindre at man fortsetter
å risikere å bli rusavhengig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som medlem av helsekomiteen er jeg rundt og
møter mange som har et rusavhengighetsproblem, og som er på institusjoner
rundt omkring i landet. Det er tøft å møte de menneskene, og veldig
mange av dem er veldig klare: ikke gjør noe som oppfattes som at
det er en liberalisering eller en avkriminalisering. De vet hva
de har vært gjennom, de vet hvilke utfordringer det er, og de er kjempeopptatt
av å hindre at andre skal komme inn i den samme rekrutteringen.
Det er det som er konsekvensen av den politikken som Arbeiderpartiet
og Høyre nå dessverre er i ferd med å gjennomføre og står i spissen
for.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg registrerer at det kanskje ikke lenger
er så lett å få Høyre-folk i hjemfylket mitt til å være tydelig
på dette, for man har endret politikken. Det gjorde man i 2021 og åpenbart
i dag, med det vedtaket som nå vil bli fattet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg ønsker å stå opp for foreldrene, og jeg
ønsker å sørge for barn og unge mennesker, altså helt ned i 12–13-årsalderen,
som starter og i løpet av ett til to år er sterkt rusmisbrukere
fordi politiet ikke har noen virkemidler for å ta tak i det. Det
gjør faktisk noe med meg, og derfor er det veldig trist, det som
flertallet nå gjør.</A>
            <A Type="Minnrykk">Man må gjerne si at dette ikke er en avkriminalisering
eller en liberalisering, men det er sånn det blir oppfattet der
ute, og det er kjempealvorlig. Jeg håper at de to partiene som nå
står i front for dette, Arbeiderpartiet og Høyre, ser at dette ikke
er fornuftig, og faktisk snur i denne saken når vi skal votere.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023433">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [12:58:10]:</Navn> Representanten Hoksrud
har snakket med rusmiddelavhengige som ber om at det ikke avkriminaliseres
av hensyn til barn og unge. Jeg har også lyttet til bl.a. rusmiddelavhengige
som sier det samme, og derfor: Dette er forbudt, det skal fortsatt
være forbudt, og vi skal ha bedre virkemidler for å møte også barn
og unge som bruker rusmidler, og som prøver det. Vi skal møte dem
på en klokere måte. Det ligger i denne innstillingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så til representanten Sandra Borch: Tre gram
heroin er veldig mange brukerdoser, det er jeg enig i. Det betyr at
hvis en person vaser rundt med tre gram heroin på seg, ville jeg
fort tenke at enten er du rusmiddelavhengig, eller så er det ikke
til eget bruk. Er det ikke til eget bruk, er du i straffeloven,
enten du har det med deg fordi du skal dele med flere, eller fordi
du selger. Det er ikke dem vi snakker om.</A>
            <A Type="Minnrykk">Bekymringer som lærere, ordførere, foreldre
og andre har, deler også jeg. Min hoderisting gikk til at det nok
en gang sies at dette er en avkriminalisering. Det tør jeg å påstå
at representanten, som er både lovgiver og jurist, vet at det ikke
er. Politi og påtalemyndighet har virkemidler, og skal fortsatt
ha det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Også i dag er bruk og besittelse i legemiddelloven.
I dag står det i legemiddelloven. Det er ikke sånn som det blir
sagt. Bruk og besittelse samler vi nå i legemiddelloven, der det
allerede står om brukerdosene. Vi legger da til rette for bedre
statistikk og for å kunne ha et bedre kunnskapsgrunnlag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Om rusmiddelavhengige skiller Senterpartiet
og Fremskrittspartiet lag i innstillingen, og om det var meg representanten
Rødby viste til, vil jeg rette opp i det. Jeg ser av innstillingen,
og jeg har sett av innstillingen, at der mener Senterpartiet noe
annet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som i dag vil det være mulig å ransake mobil
for å få info om ukjent selger. Da er det reglene om såkalt tredjemannsransaking
som gjelder. Det gjelder i dag, og det vil også gjelde med de forslagene
som foreligger. Politi- og påtalemyndighets tvangsmiddelbruk skal
også følges opp. Vi skal følge med på det. Den gjennomgangen vil
gi oss mer og bedre kunnskap. Det er feil at forenklet forelegg
innføres nå; det gis en hjemmel, det skal utredes, og det skal på
høring. Da vil vi også kunne se f.eks. hvordan klareringsforskriften
praktiseres, og om regelverket ivaretar informasjonsbehov på en
god nok måte inn mot samfunnssikkerheten.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt, til Tetzschner: Vi kan komme til
forskjellig resultat selv om utgangspunktet er det samme (presidenten
klubber). Det er jeg enig i, og det gjelder også målet (presidenten
klubber). Vi kan nå det målet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Kari Henriksen</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:01:21]:</Navn> Da er 3 minutter
og taletiden gått, dessverre. Sånn er det.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023435">
            <A>
              <Navn personID="SIF">
Sigbjørn Framnes (FrP) [13:01:34]:</Navn> Eg er her som vararepresentant
og tenkte eg skulle følgje ein spennande debatt. Han har vore god.
Det er mange ulike syn. Eg klarte ikkje å dy meg lenger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg er til dagleg ordførar på Stord, og eg har
foreldre som kjem til meg og fortel kva som skjer i kommunen eg er
ordførar i. Det er skremmande. Det er 19 300 innbyggjarar og ikkje
den største kommunen, men me har utfordringane. Eg skal ikkje stå
her og seie at dagens lov fungerer, for det gjer han ikkje, men
eg er veldig usikker på om fleirtalet treffer. Eg skal forklare
kvifor.</A>
            <A Type="Minnrykk">I dag får ungdomsskuleelevane våre utdelt gratis
– gratis – stoff. Kvifor får dei gratis stoff? Jo, det er for at
dei skal kome inn på ein bane som gjer at dei blir avhengige. Dei
som deler ut dette gratis stoffet, er dei som blir trefte av forslaget
om auka brukardose. Det er framleis ungdomar som deler ut gratis
stoff. Dei har jo no lettare for, viss eg har forstått forslaget
frå fleirtalet rett, å seie at dette er til eiga bruk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dei me må ta, er jo bakmennene og dei bak dei igjen.
Eg er livredd for å senke terskelen så desse mellomstore ungdomane
lettare skal gå inn på banen med å dele ut gratis stoff. Lykkast
me ikkje med det, får me fleire som blir avhengige av stoff. Uansett
kva utfallet blir, må me gje politiet verkemiddel som gjer at dei
kan ta dei – om det er mellommenn eller bakmenn. Me kan ikkje ha
det sånn som me har det i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg er vararepresentant desse siste vekene på
Stortinget. Representanten Hovland er her også. Me kjem til å møtast
i politiråd, for han skal tilbake som lensmann Hovland, som eg seier.
Han skal tilbake til Stord, og der vil me møtast i politiråd. Eg
gleder meg til debattane me skal ha i etterkant, der me òg skal
diskutere utfordringane me har lokalt.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:04:01]:</Navn> Representanten
Sandra Bruflot har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023437">
            <A>
              <Navn personID="SAB">
Sandra Bruflot (H) [13:04:12]:</Navn> Vi ønsker ikke at politiet
skal være passive, men vi ønsker ikke uforholdsmessig tvangsbruk.
Det burde også justispolitikere være opptatt av.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til dette med naivitet: I mitt hjemfylke går
senterpartister rundt med t-skjorter der det står ja til kjøtt og nei
til narkotika. Jeg tror at hvis jeg hadde vært pårørende, hadde
jeg brukt andre adjektiver i tillegg til «naiv» om de t-skjortene
der.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det blir spurt om hva man ønsker å oppnå, eller
hva man håper skal skje. Det er lov å håpe at vi ikke får nesten
400 overdosedødsfall neste år. Jeg håper vi oppnår at flere oppsøker
hjelp når de trenger det, og at flere ringer nødetatene når noen
tar en overdose. Jeg håper også at noe av tilliten til politiet
kan gjenopprettes. Politiet både kan gjøre og gjør en viktig forebyggende
jobb. Det er også veldig mange som kunne trengt hjelp av politiet,
men de oppsøker verken hjelpeinstanser eller politi på grunn av
truslene om straff. Noe av dette blir bedre med den enigheten vi
har fått nå.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023439">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [13:05:24]:</Navn> Det er tydelig at angrep
er det beste forsvar, i hvert fall er det noen som forfekter det.
Det er ganske sprøtt å høre at Senterpartiet og Fremskrittspartiet
liksom er ansvarlige for at folk flest og ungdommen tror at narkotika
er blitt lovlig. Representanten Bruflot nevnte senest nå at en fokuserer
på at det ikke skal være straff – ikke straff, ikke straff, ikke
straff – og at den liberaliseringen som gradvis har blitt innført,
og som åpnet med rundskrivet fra riksadvokaten 9. april 2021, har
skapt et inntrykk av at narkotika tydeligvis er lovlig. Det er helt
feil. Alle vi vet at det er ulovlig, og alle vi ønsker at det skal
være ulovlig, men de som vil at det skal være ulovlig, sier samtidig at
det ikke skal være straff. De sier at det skal være behandling,
en skal få en liten bot som bare er symbolsk, og eventuelt møte
til noen samtaler, kanskje. Det oppfattes ikke akkurat som straff.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det har blitt vist til utenlandsturer i denne
debatten. Jeg hadde selv gleden av å være i Canada og hadde møte
med en av dem i politiet i Canada som har kjøpt mest narkotika.
Han solgte det ikke videre, sa han, men han kjøpte det. I Canada
er cannabis legalisert, de har gått litt lenger enn å liberalisere.
Poenget er at i Canada var de kriminelle der fortsatt, selv om det
var legalisert. De var i det lovlige markedet, hvor de arbeidet
i en form for små, søte apotek. De var i det ulovlige markedet,
og de var i gråsonemarkedet. Konklusjonen er egentlig at en med
legalisering og liberalisering lager bedre arbeidsforhold for de
kriminelle.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg hadde gleden, eller en ganske sterk opplevelse, av
å være med og holde foredrag i et åpent folkemøte om rus. En av
de tidligere kriminelle som holdt innlegg der, hadde sonet nesten
halve livet i fengsel, en tidligere ganske tøff kriminell som hadde
drevet mye med narkotika. Han sa akkurat det samme som vi i Fremskrittspartiet
har påpekt flere ganger: De eneste som tjener på den politikken
vi nå legger opp til, en liberalisering av narkotikapolitikken,
er de kyniske, brutale svenske kriminelle nettverkene som nå flommer
inn over det norske markedet. Det er veldig alvorlig, og det bør
flere av oss enn Senterpartiet og Fremskrittspartiet ta inn over
seg. Ungdommen taper på det, og de kriminelle tjener på det. Det
er tydeligvis ikke alle som skjønner det, men det går en rød tråd
når det gjelder det å ta og finne bakmenn. Da begynner en med brukeren,
så tar en selgeren, og så finner en bakmenn. Da får en fulgt det
opp på en mye bedre måte enn en gjør i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Politiet har vært usikre, og det har ført til
at de skygger unna. De er fortsatt usikre. Det er ingenting i det
som ligger her nå, som fører til at politiet får en tydeligere, klarere
arbeidshverdag, får tydeligere, klarere rammer om hvordan de skal
få kontroll på den uakseptable utviklingen vi har i Norge, med masse
narkotika.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023441">
            <A>
              <Navn personID="HNJ">
Helge André Njåstad (FrP) [13:08:33]:</Navn> Det har vore ein lang
og viktig debatt, interessant òg. Det som har gjort meg mest interessert,
er at ingen eigentleg har forsvart den opphavlege proposisjonen.
Arbeidarpartiet har fremja ein proposisjon som dei gjekk til Stortinget med,
men det verkar nesten ikkje som dei hadde lyst til å få han vedteken
eingong. Dei sjekka i alle fall ikkje av med eit fleirtal som kunne
støtta proposisjonen, og i dag har dei heller ikkje snakka særleg
mykje om han. Dei har derimot forsvart eit forlik så det held. Det
har vore det ein kanskje kan kalla vaksenkjeft eller «belærelse»
frå statsråden frå denne talarstolen, til dei av oss som har brukt
ulike ord om kva dette forliket representerer. Eg håpar at me i
alle fall kan ha ein politisk debatt der me kan seia at ting går
i ei liberaliserande retning, at parti som har vore for legalisering,
og folk som har vore for avkriminalisering, no inngår i eit fleirtal
i lag med Arbeidarpartiet, utan at ein skal få vaksenkjeft frå statsråden
for å seia det frå talarstolen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det blir sagt to ting om kva som blir uttala
frå denne talarstolen. Det eine er når ein seier at ruspolitikken ikkje
blir avgjord av kva som blir uttala frå talarstolen – det har liksom
ikkje noko å seia kva som vart sagt frå denne talarstolen for fire
år sidan – men så har det enormt mykje å seia kva som blir sagt
her i dag. Det sit visstnok ungdom rundt omkring i heile landet
og høyrer på denne debatten, og ut frå kva Senterpartiet og Framstegspartiet
seier frå denne talarstolen, tenkjer dei at dei skal begynna med
narkotika. Eg trur faktisk ikkje det er så mange 14-, 15- og 16-åringar
som sit og høyrer på akkurat denne debatten. Eg trur heller ikkje
det er så veldig mange som seier at det er dei som tapte saka i Stortinget,
som skal få ansvaret for kva som skjer. Eg trur det får vera sånn
at dei som vinn fleirtalet, dei som no definerer lovverket, får
ta ansvaret for korleis det etterlatne inntrykket er.</A>
            <A Type="Minnrykk">Me er redde for at det etterlatne inntrykket
er at det blir meir liberalisert enn det har vore, at det blir meir normalisert
enn det har vore, og at politiet ikkje får nok verktøy i verktøykassen
sin. Det bekymrar oss. Alle undersøkingar om narkotikabruk viser
at det har gått opp dei siste åra, mens talet på saker hos politiet
har gått ned. Det fortel oss at politiet ikkje har nok verktøy eller moglegheit
til å prioritera kampen mot narkotika, og eg er bekymra for at politiet
framleis ikkje har klare og tydelege retningslinjer. Eg håpar at
statsråden vil gje politiet den tryggleiken som gjer at dei kan
gjera det som har vore sagt her – at narkotika er straffbart, og
at det skal prioriterast. Eg håpar at politiet blir tryggja på det,
at dei faktisk får lov til å ha hundar når det er nødvendig, at
dei får lov til å ransaka mobilar. Statsråden har bekrefta i dag
at mange av desse tinga er moglege, og eg håpar at rundskriv o.l.
gjev politiet retningslinjer som gjer at dei kan vera trygge i den
viktige jobben sin.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt vil eg signalisera at Framstegspartiet
stemmer for forslag nr. 22 frå Raudt, som Senterpartiet òg gjorde
greie for at dei støttar.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023443">
            <A>
              <Navn personID="SNB">
Sandra Borch (Sp) [13:11:48]:</Navn> Det har vært en lang debatt,
men det er også en viktig sak vi debatterer nå. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er enkelte parti som har kommet med påstander
om at Senterpartiet er naive, at Senterpartiet er med på å normalisere
narkotika. Det er påstander jeg overhodet ikke kjenner meg igjen
i. Er det noen som har normalisert og vært med på å liberalisere
narkotika, er det Høyre i regjering, da de satte i gang sin rusreform
i 2021. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er en grunn til at Norge nå har tredjeplassen
i Europa i bruk av kokain. Det er alvorlig, og det er vi nødt til
å ta inn over oss. Vi er nødt til å gi politiet de virkemidlene
de trenger. Med det statsråden, regjeringen, Høyre, Venstre og SV
nå foreslår, er det ingen virkemidler til politiet. Politiet blir
en tilskuer til det som nå skjer. Politiet har selv sagt at de ønsker
disse virkemidlene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette har vi sett skje kanskje først og fremst
i byene, som i Oslo vest, men vi ser også at det skjer over hele
landet. Det er derfor jeg vil spørre mine kollegaer på Troms-benken
og også Sandra Bruflot, som har hatt en sterk stemme i denne debatten:
Hva sier Bruflots egne ordførere? Hva sier ordføreren i Senja om
den politikken Høyre nå er med på å stemme for? Hva sier ordføreren
i Målselv om den politikken Høyre nå er i ferd med å stemme for?
Jeg tror de føler på disse problemene hver eneste dag, når de ser
unge folk, helt ned i ungdomsskolealder, bli utsatt for enten narkotikabruk
eller kriminelle miljøer. Det er et kjempestort problem som vi er nødt
til å ta tak i. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som sagt: Senterpartiet er ikke imot at rusavhengige skal
få hjelp. De skal selvfølgelig få hjelp, men vi er nødt til å forebygge
mer overfor dem som ikke har begynt, og det er det som er hele logikken
i den politikken vi har ført. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg synes dagen i dag er en trist dag i Stortinget
– for ungdommene våre, for alle bekymrede foreldre, for alle bekymrede
lærere og for politifolk som ikke får de virkemidlene de trenger
– når Arbeiderpartiet og Høyre samler flertall for det som jeg og
Senterpartiet mener er en helt feilslått politikk.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:14:38]:</Navn> Representanten
Michael Tetzschner har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.  </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023445">
            <A>
              <Navn personID="MIT">
Michael Tetzschner (H) [13:14:46]:</Navn> Jeg syntes det var nok
med to innlegg, men statsråden forholdt seg ikke til mine utfordringer,
for det gikk nemlig på dette: Hva er det statsråden ønsker å bli
målt på? Jeg går ut fra at det ikke bare er som jurist, men også
som politiker hun ønsker å gjøre forbedringer. Hva er det vi om
noen år skal se tilbake på? </A>
            <A Type="Minnrykk">Ble det mer eller mindre narkotika i samfunnet?
Ble det mer eller mindre narkotikarelatert vold og kriminalitet?
Ble det mer eller mindre innsmugling av disse stoffene? Ble det
flere eller færre rusavhengige? Ble det virkelig slik at antallet
overdosedødsfall gikk ned? Og fikk vi slått tilbake bølgen med kokain,
heroin og syntetiske stoffer, hvor problemet er at sammensetningen
endrer seg, og hvor det egentlig er opp til den enkelte å si nei
når man blir tilbudt en pille med et merkelig utseende? </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg ser frem til svaret fra statsråden. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023447">
            <A>
              <Navn personID="MAHF">
Mahmoud Farahmand (H) [13:16:05]:</Navn> Ikke straff – men ikke
straff for hva, hvem og hvorfor? Det er vesentlige spørsmål. Hva
er det vi ikke ønsker å straffe? Hvem er det vi er ute etter? Det
er brukerne – de som sliter, eller de som er på vei inn i rusen.
Det er dem vi ønsker å ikke straffe, slik at de søker hjelp, slik
at de ikke ender opp med et liv fylt med narkotika og et evigvarende kjør. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg deler mine gode kollegaers bekymring over
signaleffekten herfra, men det paradoksale er at de samme som står
her og sier at ingen følger med, er de samme som påstår at det vi
sier her, påvirker disse menneskene til å velge rus foran noe annet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er far til to barn. Mine barn på 13 og
17 år opplever ikke at kokainbruk, heroinbruk og marihuanabruk er
lovlig. Det er viktig å få med seg. Vi som foreldre har et ansvar.
Selvfølgelig skal vi som politikere legge til rette sånn at foreldrene
kan ta det ansvaret, men det kan ikke være sånn at foreldre er fri
for ansvar. Det kan heller ikke være sånn at man som politiker står
her og holder et innlegg og ikke er bevisst paradoksene i sin egen
retorikk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Flere har kommet opp på talerstolen og vist
til denne rusreformen som Høyre angivelig skal ha fått gjennom.
Den rusreformen ble aldri vedtatt. Den ble aldri vedtatt her. Jeg
synes også det er spennende at Senterpartiets medlemmer går opp
på talerstolen etter tre et halvt år i regjering og snakker om at
det er Høyres feil at rusbruken i samfunnet eksploderer. Eller er
det slik at justispolitikken som ble ført av Senterparti-statsråden, fratok
politiet kapasiteter, muligheter og verktøy? Det er viktig å reflektere
litt over de punktene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er selvfølgelig slik at selgere og bakmenn
skal tas, det er det ingen tvil om, men brukerne må få mulighet
til behandling. Det er selvfølgelig slik at politiet skal drive
med både kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse. Det
er ingen som vil gjøre noe med det; vi skal ikke ta fra politiet
verktøyene. Det er opp til statsråden å kommunisere det helt klart
til den etaten som ligger inn under statsrådens ansvarsområde. </A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis vil jeg si: Det er fortsatt
ulovlig å selge, smugle og importere narkotika, men de som trenger hjelp,
skal få det. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023449">
            <A>
              <Navn personID="RAGHAR">
Ragnhild Male Hartviksen (A) [13:19:02]:</Navn> Jeg måtte gå opp
og ta ordet. Som firebarnsmor til to fine, flotte sett med tvillinger
som er i en alder hvor de helt sikkert kunne vært utsatt for rus,
som mangeårig pedagogisk-psykologisk-rådgiver, som politiker og
ikke minst som observatør i denne debatten blir jeg faktisk helt
satt ut. Det er ikke noen tvil om at politiet har virkemidler, og vi
innfører altså ikke fri rus til våre barn, og det er ingen av mine
unger som kommer til å tro det heller. Vi innfører ingen legalisering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder dette med å være observatør
i denne debatten, tenker jeg at her vris virkelighetsforståelsen, og
her vris innholdet i det vi gjør – gang på gang på gang. Det blir
svart fra talerstolen, og så går man opp igjen og vrir innholdet
én gang til. Hvis vi virkelig ønsker det beste og brenner så sterkt
for dette området, håper jeg man er med på tiltak som forebygging
og rehabilitering og ikke minst sannhet fra talerstolen. Det er
viktige stikkord vi må ha med oss.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har en vei å gå, og jeg tror det er veldig
viktig å tenke på hvordan vi prater. Det har også vært sagt fra
talerstolen. Barn og unge hører på. Vi hadde en sak i forrige uke
om samtykkelov, og i mine kommentarfelt på Facebook ser jeg tenåringer
som sitter og debatterer – til tider sitter de og debatterer ganske
voksne menn. Jeg har fått telefoner og meldinger, så ungdommene
følger med, og ungdommene skal være helt klar over at vi ikke innfører
verken fri rus eller legalisering.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:20:35]:</Navn> Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023451">
            <A>
              <Navn personID="POL">
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:20:51]:</Navn> Representanten Hoksrud
sa at riksadvokaten i 2022 hadde sendt et brev til politidistriktene.
Det er feil. Det riksadvokaten gjorde, var å sende et brev til politidistriktene
9. april 2021, før rusreformen til Høyre ble nedstemt på Stortinget.
Så skjedde det fatale: Det brevet ble stående og står fortsatt,
på tross av at rusreformen ble nedstemt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet går inn for en «nedkriminalisering» i
en tid hvor bruken av narkotika øker. Senterpartiet ønsker en «oppforebygging»
med klare normer og at det å bruke narkotika skal komme på rullebladet.
Vi ønsker narkotikafrie skoler, økt bruk av rådgivende enheter i kommunene,
flere døgnplasser for tungt rusavhengige, flere FACT-team og en
større innsats i tråd med Riksrevisjonens sterke kritikk av hvordan
rus- og psykiatripasienter blir behandlet i Norge.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:21:56]:</Navn> Representanten
Tor André Johnsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023453">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [13:22:11]:</Navn> Jeg er overbevist om
at stortingsflertallet i dag begår en stor feil. Jeg tror at historien
vil dømme oss nedenom og hjem – i hvert fall dømme flertallet nedenom
og hjem. Jeg tror dette vil føre til mer narkotika eller videreføre
det unaturlig høye nivået etter riksadvokatens rundskriv, og at det
vil bli mer kriminalitet. Når jeg har snakket med alle politimestre
og alle politidistrikter rundt i landet, og når vi har reist rundt
og møtt politiet i andre land, er det én fellesnevner for alle kriminelle,
for all kriminalitet: Det er narkotika. De driver selvfølgelig med
en del andre ting i tillegg, men narkotika er fellesdriveren. Derfor
er det viktig å evaluere. Vanligvis er denne salen flink til det.
SV har vært litt høy og mørk, Venstre har også vært det – opptatt
av fakta, opptatt av kunnskap. Jeg forventer at det blir et flertall
for Rødts forslag, og at Stortinget støtter at disse endringene
skal evalueres. Vi støtter forslag nr. 22 fra Rødt. Det er fornuftig.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023455">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:23:25]:</Navn> Flere har påpekt at
det har vært en usikkerhet de siste årene, både i politi og påtalemyndighet
og i befolkningen for øvrig. Det gjøres det noe med i og med denne
innstillingen. Nå får en både klarhet og forutsigbarhet for folk
og myndigheter. Det er helt tydelig: Narkotika er fortsatt forbudt,
også egen bruk og besittelse. Politi og påtalemyndighet har i dag
hjemler, og de får ytterligere hjemler for å avdekke og oppklare.
Dette betyr høyere terskel inn. Samtidig har vi nå tatt til orde
for en reaksjonsfastsettelse som gir en lavere terskel ut av rusbruk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som bl.a. representanten Framnes var inne på,
skal vi bekjempe bakmenn, mellommenn og den organiserte kriminaliteten.
Narkotika er en stor driver i den organiserte kriminaliteten fordi
det gir store inntekter. Det er med på å bidra til alvorlig kriminalitet
og til utrygghet i lokalmiljøene. Politiet skal konsentrere seg
om å ta mellommenn, bakmenn og den organiserte kriminaliteten. De
skal også fortsatt forebygge kriminalitet. Det ligger helt sentralt
i politiets samfunnsoppdrag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg mener som sagt at den balansen vi finner
her, svarer helt opp det som var Arbeiderpartiets landsmøtevedtak
i april i år. Dette er en klok måte å tilnærme seg det på. Dette
er kunnskapsbasert. Det gir oss mulighet til å få mer kunnskap om
tvangsmiddelbruken og eventuelle behov der, og om hvordan dette
vil påvirke f.eks. mulighetene inn mot en sikkerhetsklarering. Det
vil vi kunne få en vurdering av når vi skal utrede og sende på høring
forslag til forskrift om forenklet forelegg. Dette er en klok og
fornuftig måte å gå inn i det på, og jeg mener at det vil bidra
til en enda større grad av bekjempelse av narkotika. </A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Tetzschner sier at vi kan ha
samme utgangspunkt, men forskjellige virkemidler. Jeg mener at det
også gjelder målsettingen. Vi kan ha den samme målsettingen, men
vi kan være uenige om hvilken virkemiddelbruk som fører oss fram
til det målet. Dermed var dette også ment som mitt svar til representanten Tetzschner.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023457">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [13:26:36]:</Navn> Jeg tror alle i denne salen ønsker
et samfunn med mindre narkotikabruk. Noen prøver å framstille det
som at det var riksadvokatens brev i 2021 som gjorde at bruken av
kokain økte. Tallene viser imidlertid at den prosentvise økningen omtrent
var lik fra 2022 til 2024 som fra 2013 til 2021. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har en streng politikk som har virket i
mange, mange tiår. På tross av dette ligger vi altså på topp i overdosedødsfall.
Hvorfor ligger vi der vi ligger, på tross av den strenge politikken?
For meg har det kommet til et punkt der jeg tenker at vi må innse
at dagens politikk ikke virker godt nok. Over 20 av høringsinstansene mente
det samme da saken var til høring i komiteen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet og Fremskrittspartiet framstiller
det som at vi legaliserer narkotika, men det gjør vi jo ikke. Avkriminalisering
er ikke det samme som legalisering. Det er fortsatt forbudt, men
oppfølgingen må være et hjelpespor, for alle de som blir avhengige
av narkotika, trenger hjelp til å komme ut av det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Politiets rolle må være å bruke sine ressurser
på å ta bakmenn, smuglere og de kriminelle nettverkene som Fremskrittspartiet
framhever, de som står bak de mest alvorlige skadevirkningene, som
vold, våpenbruk, tvang og menneskehandel, og som virkelig tjener
penger på andres elendighet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:28:30]:</Navn> Representanten
Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023459">
            <A>
              <Navn personID="BÅH">
Bård Hoksrud (FrP) [13:28:35]:</Navn> Det brevet jeg refererte til,
var av 13. mai 2022. Jeg skjønner kanskje at Per Olaf Lundteigen
var litt opptatt av hvem som var statsråd da de forskjellige brevene
gikk ut, men brevet gikk på det samme.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tror nok at verken representanten Tetzschner
eller jeg var veldig fornøyd med svaret fra statsråden, hvis det
i det hele tatt var et svar på alle de spørsmålene representanten
Tetzschner hadde.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Farahmand sier at vi ikke skal
ta fra politiet de verktøyene de har. Problemet er at med det som
kom fra Riksadvokaten, er de verktøyene i stor grad borte. Det er
det som er utfordringen. Nå vil man altså sørge for at man ikke
får på plass klare og tydelige verktøy til politiet for å følge
opp. Jeg har to barn på 18 og 20 år. I mange av ungdomsmiljøene
oppfattes det nok som at det ikke er liberalisert, men at det er
avkriminalisert, og at man kan bruke det. De holder til i samme
område som representanten Farahmand.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til representanten Hartviksen: Ja, vi er med
på forebygging, men da må Arbeiderpartiet slutte å kutte i dette.
Det er kanskje en årsak at det ikke er en venteliste for rusbehandling.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023461">
            <A>
              <Navn personID="HNJ">
Helge André Njåstad (FrP) [13:29:57]:</Navn> Eg trudde eigentleg
at me hadde avklart posisjonane våre i stad, og så vart eg oppriktig
forvirra då eg høyrde representanten Ingunn Foss frå Høgre seia
at det er forskjell på avkriminalisering og legalisering. Då trur
eg det trengst at dei som tilhøyrer dette fleirtalet, kan avklara
kva som eigentleg er haldninga. Det er i alle fall naturleg at Høgre
seier om dei er einige i Arbeidarpartiets tolking om at det er forbode,
eller om dei framleis meiner det som representanten no sa, at ein
ønskjer ei avkriminalisering.</A>
            <A Type="Minnrykk">At det er eit kaos for dei som no har samarbeidd
om definisjonen, og kva ein har samarbeidd om, er det i alle fall
ingen tvil om. Eg håpar ein kan teikna seg og avklara at ein i alle
fall er einig i det som står i merknadene, for det spriker verkeleg
i det som er vorte sagt frå talarstolen, seinast no.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg synest òg at representanten Tetzschner,
som har halde veldig mange gode innlegg, hadde fortent betre svar
frå statsråden. Kva ønskjer ein eigentleg å bli målt på? Eller kva
trur ein? Har ein ein politisk ambisjon om at det skal bli mindre
narkotika basert på dette forliket om eitt år, om fire år? Skal
det bli fleire ransakingar gjorde av politiet? Skal det bli fleire
ransakingar av mobilar for å finna bakmenn? Skal ein ta knekken
på fleire kriminelle nettverk basert på den politikken som ein no innfører?
Ønskjer ein å bli målt på det, og ønskjer ein at det skal bli vurdert,
og at det skal bli evaluert? Dersom ein ønskjer det, må ein gjerne
seia kva som er målet.</A>
            <A Type="Minnrykk">For Framstegspartiet er målet at ein skal ha
mindre narkotika, og at politiet skal ha klare og tydelege heimlar
og ransaka meir, avdekkja meir og kjempa mot kriminelle nettverk
der narkotika er ein drivar. Me ønskjer det, og me trur at vår politikk
er betre enn det som er forliket, men det hadde vore interessant
å vita kva dei som inngår eit forlik no, har som målsetting med
forliket sitt. Ønskjer dei at me om eit år skal møtast her i salen
og sjå på statistikk og finna ut om det er vorte mindre narkotika,
om det er vorte fleire ransakingar, om det er vorte meir oppfølging
frå politiet si side?</A>
            <A Type="Minnrykk">Difor skjønar eg heller ikkje kvifor ikkje
Raudts forslag om evaluering kan bli einstemmig vedteke, viss ein ønskjer
å måla politikken ein gjennomfører. Viss ein har så god tru på politikken
sin, må ein i alle fall kunna vera med på å evaluera han. Eg håpar
fleire parti vil signalisera støtte til Raudts forslag nr. 22, sånn
at ein får ei grundig evaluering av ein del av den politikken ein
i dag fremjar.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:32:23]:</Navn> Representanten
Sandra Borch har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023463">
            <A>
              <Navn personID="SNB">
Sandra Borch (Sp) [13:32:36]:</Navn> Jeg ble også litt forvirret
av innleggene til de ulike representantene fra Høyre – de må jo
prøve å bli enige internt før de går ut og sier hva som er deres
politikk – men det var ikke det jeg skulle spørre om.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har egentlig et enkelt spørsmål til statsråden.
Da Senterpartiet satt i regjering sammen med Arbeiderpartiet, ble
det satt ned et utvalg, rushåndhevingsutvalget. Det er gjort en
omfattende jobb over veldig mange år, og så ser vi at veldig mange
av de anbefalingene som foreslås der, ikke blir fulgt opp. Mitt
enkle spørsmål til statsråden avslutningsvis, i og med at jeg ikke
har mer taletid, er: Hvordan mener hun at de viktigste faglige anbefalingene
som utvalget foreslo, nå gjenspeiles i det forliket som er gjort
med Høyre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, siden det virker
som om hele proposisjonen er lagt i en skuff?</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023465">
            <A>
              <Navn personID="MAHF">
Mahmoud Farahmand (H) [13:33:48]:</Navn> Det er sikkert alltid gledelig
når en fra en annen komité kommer og forstyrrer en debatt i denne
komiteen, tenker jeg – det skaper nok mye bryderi. Det er jo stort
sett representanten Hoksrud, for øvrig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Hoksrud og jeg kommer fra samme område,
og ja: Grenland og Telemark har hatt rusproblemer i mange tiår.
Det er ikke noe nytt, representant Hoksrud. Helt siden jeg var ungdom
på 1990-tallet, har dette vært et problem i Grenland. Spørsmålet
er: Har det blitt mindre rus, mindre rusimport, i Telemark med de lovene
vi har hatt? Hvis svaret er nei, må man kanskje finne andre løsninger.
Hvis det er sånn at rusproblemene vedvarer, hvis det er slik at
overdosedødsfallene øker i antall, da fungerer kanskje ikke den
tilnærmingen vi har.</A>
            <A Type="Minnrykk">Her må vi skille mellom det som går ut på å
bekjempe hardbarkede kriminelle bander – det som går ut på å bekjempe
import, det som går ut på å bekjempe trafficking av narkotika –
og det som handler om å hjelpe dem som trenger det. Skal man stoppe
narkotikaflyten inn til Norge, må man iallfall sørge for å styrke
tollvesenet. Det er helt avgjørende at tollvesenet har evne til
å oppdage og kunne konfiskere narkotiske midler.</A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis vil jeg si én ting: I Telemark
har vi hatt en del uheldige situasjoner med overdoser, og mange
av dem har endt i tragiske hendelser med overdosedødsfall hos unge
mennesker. I Porsgrunn var det en familie som så at sønnen deres
ble revet bort i et overdosedødsfall, og de var med på å iverksette
tiltaket Rocket-Man. Dette tiltaket bidrar til at unge mennesker
som opplever utenforskap og søker en trøst i rus, kan få et annet
tilbud enn rusen og oppleve et fellesskap utover det rusmiljøet
tilbyr. Sånne tiltak vil være med og bidra til å redusere narkotikabruken
og overdosedødsfallene. Det er også en viktig del av det. Alt løses
ikke med batong og politi – selv om jeg er veldig glad i politiet,
løses ikke alt der. Vi må også ha andre tiltak.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023467">
            <A>
              <Navn personID="SIHEIB">
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [13:36:03]:</Navn> Det vert vist
eit veldig engasjement frå Framstegspartiet og Senterpartiet her
i dag for å hindra narkotikabruk og -avhengigheit blant unge. Det
engasjementet trur eg me alle her inne deler. Ingen ønskjer tungt
rusmisbruk for barna sine eller nokon av medborgarane sine.</A>
            <A Type="Minnrykk">Me i Miljøpartiet Dei Grøne kjempar for at
politikken skal vera kunnskapsbasert og fri for fordomar, og han
skal vera effektiv. Då er straff for rusbruk direkte kontraproduktivt.
Kvifor vil ikkje då desse partia som er så engasjerte om dette temaet
– Senterpartiet og Framstegspartiet – vera med og satsa på det som
faktisk funkar? Straff funkar ikkje, førebygging funkar.</A>
            <A Type="Minnrykk">I dag er nær halvparten av fritidsklubbane
i Noreg trua av nedlegging. Ønskjer ein hjelp for rusavhengigheita
si, må ein ver så god stilla seg i kø, og det er truleg alkohol
som er det største og mest skadelege rusproblemet me har i Noreg.
Det tar hundrevis av liv kvart einaste år og øydelegg tusenar fleire.
Me har dessverre ein rusdebatt i Noreg som er prega av gamle fordomar.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vart med i Miljøpartiet Dei Grøne fordi
det er eit parti som kjempar for at flest mogleg skal kunna leva
eit godt liv, lengst mogleg, i alle land, alltid. Det inkluderer unge
og gamle i Noreg, det inkluderer barna som ikkje er fødde enno,
det inkluderer barna i Kongo, barna i Gaza og barna i Philadelphia
i USA. Det gjeld alle i Noreg: Uansett kor ein bur, korleis ein
ser ut, kven ein elskar og kva slags rusmiddel ein bruker, fortener
ein eit best mogleg liv og eit lengst mogleg liv.</A>
            <A Type="Minnrykk">For å få ned rusbruken i Noreg trengst ikkje
meir straff, men me treng mykje anna. Me treng ein god bustads-
og sosialpolitikk som funkar, og som sikrar folk ein trygg plass
å bu og mat på bordet. Me treng ikkje fleire fengselsplassar, men
me treng gode barnehagar og ei endring av norsk skule, sånn at fleire
finn meining og meistring og fellesskap der. Me treng fleire sommarjobbar
for unge, og me treng fleire fritidsklubbar, ikkje færre. Me treng
eit skikkeleg behandlingsopplegg innan psykiatri og rus. Me treng
framtidshåp. Me treng mindre straff, meir medmenneskelegdom.</A>
            <A Type="Minnrykk">Me i Miljøpartiet Dei Grøne ser på dagens einigheit som
eit lite skritt i riktig retning, og me skal feira det vesle skrittet.
Likevel er me langt frå målet om å verta kvitt straff og stigma
mot dei som bruker rusmiddel, og om å jobba effektivt med førebygging
og inkludering i Noreg. Miljøpartiet Dei Grøne vil fortsetja å kjempa
for ein meir kunnskapsbasert og human ruspolitikk.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023469">
            <A>
              <Navn personID="LISKLU">
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:39:00]:</Navn> Dette er ein del
av førebyggings- og behandlingsreforma. Me i Senterpartiet, og for
så vidt også Arbeidarpartiet, ønskte førebyggings- og behandlingsreforma
fordi førebyggingsdelen ikkje har vore eller er god nok, og behandlinga
er ikkje god nok. Som tidlegare helsepolitikar var eg stolt av å
kunna leggja fram del ein, som er helsedelen, tidlegare. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg blir forvirra når eg høyrer Høgre i dag.
Representanten Ingunn Foss frå Høgre legg veldig trykk på at dette
ikkje er ei avkriminalisering, men då eg som helsepolitisk talsperson
var i debatt om helsedelen tidlegare, var representanten Sandra
Bruflot frå Høgre ganske tydeleg på at ho ikkje ville ha del to.
Ho meiner at justisdelen, altså den me debatterer i dag, berre kunne
leggjast i ein skuff og ikkje leggjast fram. Er Høgre for eller
imot ei avkriminalisering? </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er stor usikkerheit knytt til om dette
er ei liberalisering eller om ein går i retning av avkriminalisering. Når
ein høyrer på delar av Høgre, er det ikkje avkriminalisering, men
andre delar av Høgre vil gå endå lenger. Er Høgre for eller imot
at brukarinnehaving av narkotika skal vera forbydd? Er Høgre for
eller imot å ileggja bøter for narkotika? Eg blir forvirra og ønskjer
at dette skal avklarast – ikkje for meg, men for veljarane sin del.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:40:35]:</Navn> Representanten
Else Marie Rødby har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023471">
            <A>
              <Navn personID="ELR">
Else Marie Rødby (Sp) [13:40:46]:</Navn> Det har vært mange ord
og uttrykk i denne debatten, og dekriminalisering er et av uttrykkene
som for så vidt var litt nytt for meg. Hva som er den konkrete definisjonen
av det, er et av de spørsmålene som står igjen etter dagen. Et annet spørsmål
som står igjen, som egentlig kommer litt av det siste innlegget
til statsråden, er understrekingen av at narkotika til eget bruk
for tungt rusmiddelavhengige skal reguleres på én måte, mens annet
skal reguleres på en annen måte. Hvem skal avgjøre det? Det er et
utrolig krevende spørsmål som vi nå overlater til førstelinjen i politiet. </A>
            <A Type="Minnrykk">I innlegget sitt sa statsråden også at forslaget
om forenklet forelegg skal på høring. Det er mange spørsmål her
i salen om hvordan dette skal fungere. Derfor vil jeg sterkt anbefale
at alle – også Høyre og Arbeiderpartiet – samler seg om forslag
nr. 22, fra Rødt, hvor man ber om en evaluering av hvordan forenklet
forelegg skal foregå i denne sammenheng.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:41:51]:</Navn> Representanten
Ingvild Wetrhus Thorsvik har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023473">
            <A>
              <Navn personID="INGTHO">
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:42:03]:</Navn> Det gis inntrykk
av at det foreligger en voldsom forvirring. Det kan jeg ikke helt
forstå, i alle fall ikke når det kommer fra Senterpartiet, for Senterpartiet
har brukt ordene avkriminalisering, liberalisering og legalisering
om hverandre. Dette er ikke en rusreform. Dette er et skritt i riktig
retning, i retning av en mer kunnskapsbasert ruspolitikk, nettopp
fordi vi vet at straff skader. Det gjør at folk ikke tør å oppsøke
hjelp, verken til å håndtere sin egen problematiske rusbruk i de
tilfellene man har det, eller i akutte situasjoner hvor man trenger
hjelp fra ambulanse eller politi. Ingen vil at folk, og i alle fall
ikke barn, skal bruke narkotika. Vi velger bare å legge oss på en
mer kunnskapsbasert løsning for hvordan vi skal få til å forhindre
det. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:43:12]:</Navn> Representanten
Ingunn Foss har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023475">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [13:43:24]:</Navn> Det kan ikke komme som noen overraskelse
på noen hva som er Høyres primærstandpunkt i denne saken. Det redegjorde
jeg ganske grundig for i mitt første innlegg. Vi tror ikke at straff virker
godt nok. Men det er også sagt i tidligere innlegg at Høyre er glad
for at vi i avtalen med Arbeiderpartiet er kommet et stykke på vei
mot en mer human ruspolitikk. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023477">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:44:04]:</Navn> For å prøve å svare
på noen spørsmål: Rushåndhevingsutvalgets arbeid inngår i departementets
kunnskapsgrunnlag. Det er ett av de viktige dokumentene som inngår
i lovproposisjonen. Det følges også opp på flere punkter, f.eks. når
det gjelder terskelverdi for kokain, som rushåndhevingsutvalget
foreslo skulle settes til 2 gram, som i proposisjonen ble satt til
2 gram, og som også i innstillingen fra flertallet er satt til 2 gram.
Så det er ett eksempel på det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den andre proposisjonen er ikke lagt i en skuff.
Den ligger til grunn og er også «baselinen» i innstillingen til stortingsflertallet.
Så har enigheten mellom Høyre, SV, Venstre og Arbeiderpartiet gitt
noen endringer som alle kjenner til. Når det gjelder f.eks. heroin,
økes mengdegrensen til 3 gram. Som sagt er min erfaring at hvis
noen går rundt med 3 gram heroin på seg, er de enten rusmiddelavhengige
eller så selger de eller oppbevarer for flere enn seg selv. De to
siste skal subsumeres under straffeloven og det skal dømmes deretter
– til betydelig strenge straffer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder forenklet forelegg for voksne
ikke-rusmiddelavhengige, er det som kjent en av endringene som har
kommet med denne enigheten. I dag er normalstraffen forelegg, også
for en del av de overtredelsene som i dag subsumeres under straffeloven.
Det som kan være en endring her, får høringen om forskriften vise
hvor lander. I dag reageres det normalt med betinget fengsel på
oppbevaring av heroin fra 0,5 gram og oppover. Legemiddelloven har
fortsatt strafferamme bøter eller fengsel.</A>
            <A Type="Minnrykk">Hvordan forskriften for det forenklede forelegget skal
utarbeides, er det gitt noen føringer for. Det skal på høring. Det
er f.eks. ikke gitt at det å ruse seg åpenlyst på offentlig sted
er noe man skal møte med et forenklet forelegg, eller at hvis ikke-rusmiddelavhengige
har oppimot 3 gram heroin på seg til eget bruk, skal det gi et forenklet
forelegg på grunn av spredningsfaren. Hvor foreleggsnivået skal
legges, er også noe som skal på høring.</A>
            <A Type="Minnrykk">Proposisjonen ligger fast med de endringsforslagene
som denne enigheten med Høyre, SV og Venstre har gitt oss. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:47:08]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 29 og 30.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023479" voteringsDato="2025-06-10" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="30" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023481" saksKartNr="31" sakID="102929">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 31</Uth> [13:47:20]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023485">
              <A>Innstilling fra justiskomiteen om
Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven) <Uth Type="RETT">(Innst. 478 L (2024–2025), jf. Prop. 79 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:47:34]:</Navn> Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023487">
            <A>
              <Navn personID="HNJ">
Helge André Njåstad (FrP) [13:48:01]</Navn> (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Etter mange timar med ein heftig rusdebatt er
det vel ingenting som gler oss meir enn å gå over til forvaltingsloven.
Det er ein utruleg viktig lov. Han regulerer nemleg forholdet mellom
det offentlege og innbyggjarane i landet vårt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Lovforslaget som komiteen har behandla, vidarefører
hovudtrekka i gjeldande lov i eit klårt og enkelt språk som gjer
loven lettare tilgjengeleg, både for forvaltinga og for folk flest.
Det er samstundes gjort justeringar for å gjera loven betre tilpassa
dagens arbeidsformer og organisering, bl.a. ved at det er føreslått
nye reglar om automatisert saksbehandling og reglar om kollegiale
organ. Det er òg føreslått å lovfesta fleire spørsmål som i dag følgjer
ulovfesta rett. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil takka komiteen for samarbeidet om loven. Innstillinga
både endrar lovteksten på nokre felt direkte og gjev nokre oppmodingsforslag
for vidare lovarbeid frå regjeringa si side.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eit av dei viktigaste temaa i både høyringa
og behandlinga frå komiteen var spørsmålet om dekking av nødvendige
kostnader for å få gjort om vedtak forvaltinga har gjort. Her valde
regjeringa å fremja ei innsnevring av dagens lov til ny formulering,
kor det blir sett eit tak på kostnader per time. Alle andre parti
enn regjeringspartiet ser ut til å stø dagens lov framfor det nye
forslaget, sånn at innbyggjarane kan få prøvt sakene sine og få dekka
dei nødvendige kostnadene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ein samla komité har òg forslag og merknader
om saksbehandlingstid og retten personar og verksemder har til å
få svar. Eg ber eigentleg alle i forvaltinga merka seg dette, for
både dagens lov og loven som blir vedteken no, stiller klåre og
tydelege forventingar, og me veit at dette blir det synda mykje
mot. Det er viktig at forvaltinga merkar seg at innbyggjarar har
krav på å få svar innan rimeleg tid. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eit anna tema som komiteen har brukt mykje
tid på, er administrative sanksjonar. Me har bedd regjeringa i eit
oppmodingsvedtak om å sjå nærare på det, og me ser fram til forslag
til lovendringar som varetek det på ein god måte. </A>
            <A Type="Minnrykk">No har eg gått gjennom hovudelementa i innstillinga
og dei største diskusjonane me har hatt, og då skal eg ta for meg
kva som har vore viktig for Framstegspartiet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Me er eit parti som er grunnleggjande på innbyggjarane
si side, og me meiner at forvaltingsloven skal vera ein lov mest
mogleg for folket og minst mogleg for staten. Difor høyrer me til
fleirtalet som seier at folk skal få dekt dei nødvendige kostnadene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Me foreslår òg at forvaltinga skal få innskrenka moglegheit
til å forfølgja gamle saker, me vil sameleis som Sverige seia at
forvaltinga ikkje skal gå tilbake og plaga folk med saker som er
eldre enn ti år. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forholdet mellom stat og kommune har òg vore
tema. Der er me, Høgre og Senterpartiet samde om at ordet «særleg»
må leggjast til. Me føler at staten i større og større grad legg
for lite vekt på lokalt sjølvstyre. Difor ønskjer me å leggja til
ordet «særleg», sånn at me understrekar viktigheita av at det lokale
sjølvstyret skal ha særleg stor vekt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Då tek eg opp dei forslaga som Framstegspartiet
har aleine og saman med andre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:51:01]:</Navn> Da har representanten
Helge André Njåstad tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023489">
            <A>
              <Navn personID="RAGHAR">
Ragnhild Male Hartviksen (A) [13:51:19]:</Navn> Forvaltningsloven
er en av de mest sentrale lovene i landet. Loven skal gi rettssikkerhet
for den enkelte og legge til rette for en effektiv, enhetlig og
tillitsskapende forvaltning. Denne loven er derfor sentral for Arbeiderpartiets mål
om å fornye og forbedre Norge. Jeg er glad for at komiteen støtter
det aller meste av lovforslaget, og for at man har klart å finne
enigheter som kan gjøre loven enda litt bedre. </A>
            <A Type="Minnrykk">Selv om dagens lov gjennomgående er velfungerende,
er det etter 60 år naturlig med en revisjon av loven, slik at den
er bedre i tråd med dagens organisering, oppgaver og den teknologiske
utviklingen med stadig økende digitalisering. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så registrerer jeg at partiene ikke er enig
med Arbeiderpartiet i alt i denne loven. For det første har et flertall valgt
å foreslå et alternativt forslag til sakskostnadsregler i den nye
loven. Det er beklagelig. I dag er det ingen begrensning i hvor
store utgifter det kan kreves dekning for i forvaltningssaker, utover
at kostnadene må ha vært nødvendige for å få endret vedtaket. Regjeringens
forslag ville opprettholdt egne regler. Samtidig ville forslaget
bidratt til mer forutberegnelighet i slike saker for alle involverte
parter. Det har dessverre et flertall i komiteen gått imot.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg registrerer imidlertid at flertallet mener
det er fornuftig pengebruk at det offentlige skal dekke svært høye
timepriser for advokater i forvaltningssaker. Flertallet foreslår
også endringer som gjør at vi opprettholder en vanskelig regel der
det fortsatt er manglende kostnadskontroll. </A>
            <A Type="Minnrykk">For det andre reagerer jeg på at Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet har gått sammen om å sette kommuners rett til selvbestemmelse
foran nærmest alle andre hensyn i svært mange og viktige forvaltningssaker,
uten at dette engang er utredet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyres forslag
er det i beste fall nå uklart om og når klageinstanser får anledning
til å vektlegge andre hensyn. Det vil svekke spesielt enkeltmenneskets
rettigheter i møte med kommunen, men også miljøet og fornuftig nasjonal
og regional styring. Vi risikerer dermed at befolkningen i enda
større grad opplever ulik behandling i møte med det offentlige.</A>
            <A Type="Minnrykk">For å unngå denne feilen ber jeg derfor om
at Arbeiderpartiets løse forslag til tekst i § 68 tredje ledd tas
opp til votering. Forslaget er identisk med det som er foreslått
i proposisjonen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar også opp forslaget Arbeiderpartiet
har sammen med Senterpartiet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:53:53]:</Navn> Da har representanten Ragnhild
Male Hartviksen tatt opp de forslagene hun refererte til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023491">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [13:54:13]:</Navn> Forvaltningsloven er en viktig
lov som regulerer spillereglene for forvaltning av offentlig sektor.
Hver dag tar ulike organer i stat, fylkeskommuner og kommuner mange
enkeltavgjørelser som retter seg mot innbyggerne. Lovens hovedmål
er å fremme rettssikkerhet for den enkelte og legge til rette for
en effektiv, enhetlig og tillitsskapende forvaltning. Innspillet
fra NHO i høringen understreker viktigheten av loven og viser til
at det hver eneste dag er kontaktflater mellom virksomheter og forvaltningsapparat
som styres av den sektorovergripende forvaltningsloven. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forvaltningsloven i ny utgave kan styrke befolkningens
rettsikkerhet i møte med det offentlige. Det er gjort en grundig
gjennomgang av samtlige regler i nåværende lov, og det er foreslått
å lovfeste regler som tidligere ikke har vært skrevet ned, men som
har fulgt av ulovfestede rettsprinsipper utviklet gjennom domstolens
praksis. Høyre støtter en lov som fremmer effektivitet og digitalisering
i forvaltningen, og som styrker rettssikkerheten for enkeltpersoner
i møte med forvaltningen og opprettholder en balansert fordeling
av myndighet mellom stat og kommune. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som sagt er det mye bra i denne loven, men
forslaget om å begrense retten til å få dekket kostnader til advokat
når en klagesak tas til følge, er Høyre sterkt uenig i. Vi mener
at retten til å få dekket nødvendige saksomkostninger er en viktig
rettssikkerhetsgaranti for både innbyggere og bedrifter, og at denne
må videreføres. Det er jo heller ikke slik at advokater helt fritt
kan sette sin egen timepris uten å forholde seg til regler for god
advokatskikk. Salærsaker kan også fremmes for Advokattilsynet, og
Advokatnemnda kan gi advarsel, irettesettelse eller pålegg om tilbakebetaling.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre mener at det er viktig å ivareta det
kommunale selvstyret, og at så lenge vedtak ikke er i strid med norske
lover og retningslinjer, skal det mye til for at det skal overprøves
av staten. Vi mener at statsforvalterembetet må bli bedre på å veilede
og samordne planprosesser, slik at de blir i tråd med lover og regler,
for å unngå merarbeid og frustrasjon med innsigelser i etterkant. Statsforvalterens
praksis må følge tydelige juridiske rammer, slik at statens myndighet
blir mer forutsigbar. Derfor mener vi det er rett å bruke formuleringen
at det skal legges særlig stor vekt på kommunale vedtak. Argumentet
med at norske kommuner er for små, kan etter Høyres syn ikke være
grunn til å begrense det kommunale selvstyret. Kommunene må da bygge
kompetanse sammen med andre eller slå seg sammen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre støtter også forslaget om å ta inn barnets
beste i forvaltningsloven § 54. Barnets beste følger allerede av
Grunnloven og menneskerettsloven, og forvaltningen er allerede forpliktet
til å ivareta barnets beste som et grunnleggende hensyn. Dessverre
ser vi at dette ikke fungerer godt nok i praksis, og vi mener at
ved å lovfeste hensynet til barnets beste i forvaltningsloven vil
gjeldende rett styrkes og barns rettsstilling sikres bedre. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar med dette opp de forslagene Høyre er
med på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [13:56:55]:</Navn> Representanten
Ingunn Foss har tatt opp de forslagene hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023493">
            <A>
              <Navn personID="ELR">
Else Marie Rødby (Sp) [13:57:16]:</Navn> Som det framgår av innstillingen,
er det i all hovedsak stor enighet om lovforslaget. Det er mye som
burde omtales om et lovforslag som kanskje hadde fortjent enda større
oppmerksomhet i behandlingen, men tiden er knapp, så jeg velger
å omtale noe av det som har vært viktig for Senterpartiet i behandlingen
av ny forvaltningslov. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi blir stadig mer digitalisert og automatisert,
og vi ser at også forvaltningen i økende grad legger om saksbehandling
fra manuell til automatisert behandling. Denne omleggingen og utviklingen
går raskere nå, i takt med økte forventninger om å ta i bruk nye
teknologiske muligheter og ikke minst inntredenen av kunstig intelligens
i samfunnet, for å effektivisere saksbehandlingen og imøtekomme
publikums behov for raskere svar og bedre tilgjengelighet. </A>
            <A Type="Minnrykk">I proposisjonen ligger det forslag til ny § 11
om å fastslå i gjeldende rett at forvaltningsorganer kan automatisere
saksbehandlingen, og det har helt klart en rekke fordeler. Samtidig
må vi være oppmerksomme på at det også kan være feil og svakheter
i automatiserte systemer, eller i opplysningene som systemet bygger
på, som kan lede til ulovlige eller uriktige avgjørelser. Vi foreslår
derfor en evaluering av lovendringene, for å kunne avdekke svakheter
og utfordringer og rette opp kursen dersom det er behov for det.
Det er viktig for rettssikkerheten.</A>
            <A Type="Minnrykk">Noe annet som er viktig for rettssikkerheten,
er en førstelinje med et bevisst forhold til veiledningsplikten. Denne
utfordres stadig, etter vårt syn, av at forvaltningen blir mer preget
av begrensede åpningstider og generelle digitale løsninger. Forrige
uke behandlet vi rettshjelpsloven, og også der har forvaltningens
veiledningsplikt vært et tema. Flere av sakstypene som har vært nevnt
i forbindelse med fri rettshjelp, ligger til offentlig forvaltning,
og det er helt klart utfordrende dersom det offentliges veiledningsplikt
skal løses gjennom fri rettshjelp-ordninger. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når kan vi egentlig si at veiledningsplikten
er oppfylt? Senterpartiet mener at å henvise folk til en generell nettside
eller chattetjeneste ikke uten videre oppfyller veiledningsplikten
dersom denne formen for veiledning ikke gjør det mulig for den enkelte
faktisk å forstå hvilke rettigheter vedkommende har. Store deler
av forvaltningen håndhever rettighetslover, og det stiller etter vårt
syn i seg selv krav til en bevisst holdning til hvordan veiledningsplikten
oppfylles. Når rettigheter i det offentlige bare kan gjøres krav
på gjennom det offentlige, må brukernes behov veie tyngre enn hensynet
til forvaltningens ressurser. Det er på en måte prisen for vårt gjennomregulerte
samfunn. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hensynet til den som har behov for veiledning,
er viktig for at alle får mulighet til å gjøre informerte valg og
kunne ivareta sine interesser på best mulig måte. Vi foreslår derfor
at dette tydeliggjøres gjennom at rekkefølgen i forslag til ny § 14
tredje ledd legger mer vekt på den enkeltes behov enn på forvaltningsorganets
kapasitet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Med dette fremmer jeg forslaget Senterpartiet
har sammen med SV.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:00:12]:</Navn> Representanten
Else Marie Rødby har tatt opp det forslaget hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023495">
            <A>
              <Navn personID="TOBLUN">
Tobias Drevland Lund (R) [14:00:25]:</Navn> Her i Norge nyter vi
godt av en av verdens beste velferdsstater. Norsk offentlig forvaltning
er i verdensklasse. Den er profesjonell, sikker, effektiv og i veldig
liten grad korrupt. Vi er alle på en eller annen måte i kontakt
med offentlig forvaltning i løpet av livet vårt. Vi er derfor alle avhengig
av at forvaltningen også opptrer etter lovverk som etter beste evne
ivaretar vår egen rettssikkerhet, sikrer transparens og sikrer en
trygg saksbehandling. Derfor er også forvaltningsloven viktig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Noen ganger går det også galt. Forvaltningen
kan gjøre feil. Og hvem er det som rammes? Jo, det kan være hvem
som helst, men stort sett er det dem som sitter nederst ved bordet,
f.eks. folk på trygd eller andre ytelser. Med andre ord: De som
ikke har de mest velfylte kontoene fra før, er kanskje de som også
sliter med å måtte ta en sak mot forvaltningen. Derfor var det smått
utrolig da regjeringen først la fram denne proposisjonen, for i
regjeringens opprinnelige forslag til ny forvaltningslov foreslo
de å begrense retten til fullt ut å få dekket saksomkostninger i
tilfeller der forvaltningen har begått feil. Bare tenk dere Nav-skandalen
som et skrekkeksempel. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad opposisjonen i komiteen her i dag
har klart å finne sammen og snu opp ned på det forslaget. Vi er
folkets tjenere, og da er det folkets beste vi skal ivareta. Folk
skal ikke stå med lua i hånda i møte med staten og forvaltningen.
Vi er heldige som har et veldig profesjonelt, trygt og dyktig forvaltningsapparat
med mange dyktige ansatte, men vi må også huske på at feil kan skje, og
da skal forvaltningen rette opp. Når folk går til sak for å få rettet
opp feil vedtak og vinner fram, er det staten som skal ta regningen.
Det er rett og rimelig. Såpass må vi kunne forvente. Det er både
rimelig og rett. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også bruke litt tid på å ta for meg
at dagens forvaltningslov sier at man skal legge stor vekt på kommunalt
selvstyre i klagesaker. Regjeringens forslag til ny lov er å videreføre
denne ordlyden, men nå kan vi altså se at Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet inn fra siden her vil endre dette til at statlig
klagebehandling skal legge «særlig stor vekt på hensynet til det
kommunale selvstyret». </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette har skapt sterke reaksjoner, bl.a. fra
WWF, som mener at dette kraftig vil kunne svekke verdifull natur.
Som en lang rekke mediesaker har vist oss, og som bl.a. NRK-serien
Oppsynsmannen har vist oss, har Norge bygd ned mye natur de siste
tiårene. I tillegg ser vi at kommunene verken har tilstrekkelig
kompetanse om eller ansvar for de naturverdiene som statlige myndigheter
er satt til å ivareta på vegne av storsamfunnet. Derfor støtter
Rødt det løse forslaget fra Arbeiderpartiet, som ivaretar dagens
ordlyd på en mye bedre måte enn forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023497">
            <A>
              <Navn personID="INGTHO">
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:03:41]:</Navn> Ved første øyekast
ser kanskje forvaltningsloven ganske kjedelig ut, men dette er utvilsomt
en av de viktigste lovene vi har, for forvaltningsloven handler
om maktbalanse og om rettssikkerhet. Det handler om at uansett hvem man
er, skal man behandles rettferdig, likeverdig og i tråd med loven.
Uten en forvaltningslov ville avgjørelser fra det offentlige kunne
bli vilkårlige, uforståelige eller umulige å etterprøve. Det handler
om rettssikkerhet i de sakene som kanskje er noen av de viktigste
sakene man skal få avklart i livet sitt, enten det er om økonomisk
støtte, barnevern, oppholdstillatelse, helsehjelp eller annet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Mye har skjedd siden sist vi fikk en ny forvaltningslov,
og det er helt klart på sin plass med en ny og modernisert lov.
Veldig mange av høringsinstansene er positive til flere av forslagene
i den nye loven. Så trengs det fortsatt noen forbedringer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Noe av det vi er kritiske til, handler om at
når staten får en avgjørelse omgjort, må staten også ta ansvar.
Det vi reagerer på, er forslaget om å begrense dekking av sakskostnader
til offentlig salærsats og å innta at det må være feil for å få
det dekket. Dette kan etter mitt syn være med på å svekke rettssikkerheten
til folk. Det kan bety at mange som får rett, likevel får en solid
regning i posten. Vi frykter at det kan føre til at flere vegrer
seg for å klage, at feil får bli stående, og at forvaltningen får
mindre korreksjon og mulighet til å lære av egne feil. Frykten er selvfølgelig
at dette vil ramme dem som er mest sårbare, aller hardest. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det blir sagt fra Arbeiderpartiet at vi vil
prioritere høye advokatkostnader osv., men det stemmer jo ikke. Det
er ikke slik at det ikke er grenser for hvor mange timer man kan
sette i en sak, eller hvor høy timesats man kan sette. Forvaltningen
kan selv sette ned begge deler. En «fun fact» er at jeg selv, da
jeg var advokat, faktisk har vært utsatt for å få satt ned antallet
timer. Så det har skjedd hele tiden også med den gamle loven.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også en del annet vi foreslår. Vi mener
bl.a. at det må settes tydeligere grenser for krisehjemler. Vi er også
enig i at hensynet til barns beste må tydeliggjøres, at det må være
styrket beskyttelse ved automatiske avgjørelser, at digitalisering
ikke må svekke rettsvernet, og at det stadig må være et forbud mot
usaklig forskjellsbehandling. Vi må også ha bedre regulering av
overtredelsesgebyrer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg må også få knytte en kort kommentar til
forslaget om særlig å vektlegge uttalelser fra lokale myndigheter.
Det vil kunne være med på å føre til en bit-for-bit-nedbygging av
norsk natur, og vi kommer til å støtte det løse forslaget fra Arbeiderpartiet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslagene Venstre har sammen med
SV. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:06:47]:</Navn> Representanten
Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp de forslagene hun refererte
til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023499">
            <A>
              <Navn personID="SIHEIB">
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [14:06:55]:</Navn> Nedbygginga av
naturen i Noreg er ute av kontroll, og i praksis har naturen inga
rettssikkerheit. I dag vil altså fleirtalet på Stortinget gjera
dette endå verre. Det er ikkje overraskande at Høgre, Framstegspartiet
og Senterpartiet vil byggja ned meir norsk natur. Det er i grunnen
i tråd med slik dei har jobba lokalt og nasjonalt i mange år. Det
som er forbausande, er at det presumptivt seriøse partiet Høgre
vil endra forvaltingsloven og forholdet mellom forvaltingsnivåa
heilt utan å greia ut konsekvensane først. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette forslaget ber preg av hastverksarbeid
og lettvint ideologisk markering, med enorme konsekvensar for norsk
natur. Eg trur ikkje partia som har tenkt å stemma for dette, har
oversikt over eller aning om korleis det vil påverka anna lovverk,
men realiteten og intensjonen med forslaget er klart. Høgre, Senterpartiet
og Framstegspartiet vil endra spelereglane på ein måte som gjer
at dei vil byggja ned meir natur, og dei som vil byggja ned, får
meir makt. For den lettlurte kan det kanskje høyrest fint ut at
det no skal leggjast særleg stor vekt på lokaldemokrati dersom nokon
klagar på ei lokal avgjerd, som f.eks. bygging av ein næringspark,
som ikkje er ein park, i eit naturområde. Men realiteten i dette
er svært alvorleg. Meir natur skal byggjast ned – i strid med fellesskapets
interesse, i strid med internasjonale forpliktingar, i strid med
interessene til framtidige generasjonar.</A>
            <A Type="Minnrykk">Me står midt i ein økologisk kollaps. Rapportar
viser at dei livsviktige insekta våre kan forsvinna fullstendig
i løpet av eit århundre. Det betyr slutt på mat for menneska.</A>
            <A Type="Minnrykk">Utbyggjarane har allereie veldig mykje makt.
Dei kan trua lokalpolitikarar med å flytta prosjektet sitt til ein
annan kommune om dei får nei, og dei kan føreslå det på nytt etter
nokre år, når naturvernarane er utslitne etter ubetalt kveldsarbeid
og ordføraren er bytt ut med ein som er meir næringsvenleg. Natur
og dyreliv har ikkje dei same korta på handa. Dei har ikkje pengesterke forsvararar.
Dei har inga moglegheit til omkamp. Eit naturinngrep er irreversibelt.
Eit økosystem er fullt av artar som er gjensidig avhengige av kvarandre,
og kan aldri flyttast. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vert forslaget vedteke, er dette ei oppskrift
på allmenningens tragedie og massedød for norsk natur. Til dei som
har tenkt å støtta dette, har eg nokre spørsmål. Har dei ikkje merka
korleis fuglesongen stilnar og fuglefjell forsvinn? Har dei ikkje
lytta til fagkunnskapen, og bryr dei seg null om kva framtid ungane
deira skal oppleva? Folkefleirtalet i Noreg er tydeleg: Tre av fire
nordmenn vil at regjeringa skal ta meir ansvar for å hindra bit-for-bit-nedbygging
av natur. Eg håpar Stortinget lyttar til folk flest og seier nei
til sløsing med norsk natur, nei til slurv og useriøs hastverksbehandling
og stemmer mot forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet
om å endra forvaltningsloven § 68.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023501">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:10:07]:</Navn> Det er en glede for
en justisminister å få legge fram et forslag til en helt ny forvaltningslov.
Som flere har påpekt, er forvaltningsloven en av de mest sentrale
lovene vi har. Den utgjør selve bærebjelken i forvaltningens virksomhet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Forslaget til ny lov tar med seg videre det
som fungerer godt i dag, samtidig som det sørger for at loven blir bedre
tilpasset den moderne forvaltningens arbeidsmåter og organisering.
Det er lagt stor vekt på å formulere loven i et klarere og enklere
språk for å gjøre den lettere tilgjengelig for både folk og forvaltning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et av formålene med revisjonsarbeidet har vært
å sørge for at loven legger til rette for videre digitalisering av
forvaltningen. Jeg vil derfor trekke fram at lovforslaget inneholder
nye regler som legger til rette for automatisert saksbehandling.
Samtidig sørger forslaget for at det blir gjort konkrete vurderinger
av om automatisering er forsvarlig på det enkelte området. Det foreslås også
nye rettigheter for å sikre rettssikkerheten til private parter
når forvaltningen treffer automatiserte avgjørelser.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringens forslag til regulering av retten
til sakskostnader har fått oppmerksomhet. Jeg lytter til komitéflertallets
kritikk av forslaget om å benytte den offentlige salærsatsen i disse
sakene. Samtidig er det uheldig at flertallet også foreslår å forkaste
resten av de endringene regjeringen har foreslått. Dette er i hovedsak
endringer som forenkler en regel mange oppfatter som vanskelig.
Komiteens flertall foreslår, helt uten begrunnelse, å sløyfe endringsforslag
som fikk bred støtte under høringen av forvaltningslovens utredning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis vil jeg omtale reglene om statlig overprøving
av kommunale vedtak. I dag, og etter regjeringens forslag, må statlige
organer legge stor vekt på det kommunale selvstyret når de overprøver
kommunens skjønnsutøvelse i klagesaker. Som flere har vært inne
på: Flere av komiteens medlemmer foreslår – uten nærmere utredning
– å endre reglene sånn at det kommunale selvstyret skal tillegges
«særlig stor vekt».</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er bekymret for at forslaget vil svekke
muligheten til å tillegge andre viktige hensyn tilstrekkelig vekt, som
f.eks. hensynet til barnets beste, likebehandling, jordvern og miljø.
Forslaget vil etter mitt syn svekke rettssikkerheten til vanlige
folk og redusere klageinstansens mulighet til å ivareta viktige
nasjonale prioriteringer. Endringen vil også kunne føre til en ytterligere
fragmentering og komplisering av reglene om overprøving av kommunale
vedtak, noe vi ikke er tjent med.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:13:10]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023503">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [14:13:29]:</Navn> På side 302 i proposisjonen legger
departementet til grunn at dagens sakskostnadsregel «er av begrenset
verdi for mindre ressurssterke grupper». Spørsmålet er: Kan statsråden redegjøre
for hva denne konklusjonen bygger på?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023505">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:13:51]:</Navn> Det jeg kan redegjøre
for, er at tanken med dette er å vise til det som også har vært
Arbeiderpartiets begrunnelse for å begrense den offentlige salærsatsen,
nemlig at en tar en stor prosessrisiko når en går til advokat. Det
er først når du vinner fram med din klage, at du kan få dekket sakskostnadene,
altså de utgiftene du har til advokat. Det som var meningen, var
å påpeke at særlig for personer som har svært begrenset økonomi,
vil det være bedre å gi en rettshjelpsdekning gjennom f.eks. rettshjelpsordningen,
som har vært utvidet både når det gjelder saksområder og når det
gjelder hvem som faller inn under dekningsområdet. Så det har vært
meningen der. Og som sagt: Det er også en av begrunnelsene for hvorfor
vi mener det er riktig å begrense den offentlige salærsatsen.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023507">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [14:14:56]:</Navn> Takk for svaret. Forslaget i
proposisjonen er altså at det offentlige ikke skal betale mer enn
1 315 kr per time selv om staten har gjort feil. Konkurransetilsynet
opplyser at den gjennomsnittlige salærsatsen i kravene fra 2019
til 2022 er på ca. 3 500 kr per time. Spørsmålet er hva som er grunnlaget
for at satsen på 1 315 kr per time skal være den rette.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023509">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:15:28]:</Navn> Det er jo den offentlige
salærsatsen. Det er den som gjelder for dem som jobber for enkeltpersoner
som blir satt under samfunnets tvang gjennom varetektsfengsling
f.eks., eller når det blir rettet en straffesak mot deg, eller staten
skal inn og ta ungene fra deg gjennom barnevernsvedtak. Dette er
de satsene som alle de advokatene jobber for, og det er grunnen
til at det er nettopp den satsen som flertallet i NOU-en, og da
også vi i regjeringen, har gått inn for. Det er uten moms, så momsen
kommer i tillegg – jeg vet ikke om det representanten viste til,
er med eller uten moms.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som sagt: Det er først når du vinner fram,
at du får dekket kostnadene. Det betyr at man må bære alle kostnadene
selv hvis en ikke vinner fram, og det kan hindre mange i utgangspunktet
i å gå til en advokat for å få denne bistanden, fordi en ikke har
kontroll på hvor stor regning en risikerer å sitte igjen med. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023511">
            <A>
              <Navn personID="HNJ">
Helge André Njåstad (FrP) [14:16:50]:</Navn> Ein av dei store diskusjonane
i salen har no vore om det skal stå at ein skal leggja «stor vekt»
på omsynet til det lokale sjølvstyret eller «særleg stor vekt».
Om ein høyrde på innlegget til Miljøpartiet Dei Grøne, verka det
som lokalpolitikarane ikkje evnar å ta omsyn til verken fuglekvitter,
insekt eller natur, så då er det naturleg å stilla spørsmål om korleis
statsråden ser på det lokale sjølvstyret og dei lokale folkevalde.
Er det ei gruppe som statsråden har tillit til at klarer å forvalta
lovverk og lokale retningslinjer på ein god måte, og som òg klarer
å fatta gode avgjerder overfor dei som dei er folkevalde for?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023513">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:17:24]:</Navn> Selvfølgelig har jeg
tillit til de lokale folkevalgte, og det er jo også grunnen til,
tenker jeg, at det allerede er en høy terskel for å kunne overprøve
de kommunale vedtakene. Det er noe Stortinget har vedtatt for ikke
veldig mange år siden. Det går an å snu spørsmålet og spørre seg
om lovgiver ikke har tillit til dem, siden det i dag faktisk kreves at
det skal legges stor vekt på det kommunale selvstyret når en overprøver.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023515">
            <A>
              <Navn personID="HNJ">
Helge André Njåstad (FrP) [14:18:00]:</Navn> Det er litt uvanleg
at enkeltrepresentantar blir tiltalt som lovgjevar, men me vel å
ta det på godsida, at me har mykje makt – iallfall viss ein høyrer
til eit fleirtal på 85, som ein i denne perioden sjeldan har gjort,
men som ein av og til har gleda av. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det med lokalt sjølvstyre har i alle fall Stortinget
i dei 12 åra eg har vore her, ved mange anledningar skjerpa inn.
Ein har grunnlovfesta det lokale sjølvstyret. Ein har sagt at det
skal ha «stor vekt», og no er det tre parti som seier at det skal
ha «særleg stor vekt». Det er nettopp fordi me anerkjenner at ein
lokalt veit best kva som er best. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så er det viktig å understreka at det er det
frie skjønet me her snakkar om; det er jo ikkje at ein skal bryta anna
lovgjeving som lovgjevar har kome med. Når det gjeld både naturmangfaldlova
og plan- og bygningslova, er det ikkje sånn at ein set norsk lov
til side, men ein seier at når ein har det frie skjønet, når ein
har moglegheita innanfor dagens lovverk til å velja ulike alternativ,
er dei lokale dei som er best i stand til det. Er statsråden einig
i ein sånn logikk? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023517">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:19:03]:</Navn> Jeg er for så vidt
enig i en sånn logikk, all den tid jeg står fast på at det skal
legges «stor vekt» på det kommunale selvstyret. Så vidt jeg husker,
kom bestemmelsen «stor vekt» på plass da Fremskrittspartiet hadde
justisministeren. Det var i alle fall da Solberg hadde en av sine
regjeringer, jeg husker ikke helt hvilket år det var. Men det skal
legges stor vekt på det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det som bekymrer meg, er at det vil svekke
muligheten til å ta andre viktige hensyn i betraktning. Det hender
at det ikke blir gjort, og at det derfor kan være grunn til at en
i en statlig overprøving også trekker inn andre hensyn, f.eks. hensynet
til barnets beste, hvis det ikke har vært vektlagt av kommunen i
kommunens vedtak.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023519">
            <A>
              <Navn personID="TOBLUN">
Tobias Drevland Lund (R) [14:20:13]:</Navn> Jeg hørte at statsråden
i sitt innlegg var bekymret for hva forskjellen på «særlig stor
vekt» og «stor vekt» kan bety, og det er en bekymring jeg deler.
Selv om det tilsynelatende kan høres ut som en bagatell, kan jo
dette få store konsekvenser, bl.a. når det gjelder natur og jordvern,
som også statsråden trakk fram. Vi vet allerede at Norge dessverre
bygger ned ganske mye natur. Vi mistet bl.a. tilsvarende 7 000 fotballbaner
i fjor, og mer skal det bli. </A>
            <A Type="Minnrykk">WWF har ropt varsko om det som nå holder på
å skje i Stortinget. Det samme har Fortidsminneforeningen. De har
tatt kontakt med undertegnede og sagt at de er bekymret for at de
ikke lenger kan komme med relevante meninger i hørings- og klagesaker.
Jeg spør derfor statsråden om hun kan utdype litt mer hva hun er
redd for at konsekvensen av et slikt vedtak kan bli.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023521">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:21:15]:</Navn> Jeg har allerede vært
inne på det, som representanten sier, og han påpeker jo selv flere
grunner til å være bekymret for dette. Grunnleggende sett handler
det om at dette er noe man nå går inn for å endre uten at det er
utredet. Man ser ikke konsekvensene. Jeg ville jo tenke at Senterpartiet
var redd for nettopp hensynet til jordvern, eller at andre partier,
f.eks. Høyre, var redd for at hensynet til barnets beste skulle
bli tilsidesatt, og at man dermed ikke hadde muligheten til å, kall
det, korrigere det gjennom en statlig overprøving. I den grad det
er mulig å komme med en oppfordring, er det at en iallfall kunne
gjort det om til et anmodningsvedtak, sånn at en kunne utrede nærmere,
for jeg tror ikke dette er i tråd med hva folk der ute ønsker.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:21:06]:</Navn> Da er replikkordskiftet over. </A>
            <A Type="Minnrykk">Flere har heller ikke bedt om ordet til sak
nr. 31. </A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023523" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="31" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023525" saksKartNr="32" sakID="103031">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 32</Uth> [14:22:20]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023529">
              <A>Innstilling fra justiskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad
og Johan Aas om offentlig tilgjengelig register over visse seksualforbrytere
som er domfelt for overgrep mot barn <Uth Type="RETT">(Innst. 477 S
(2024–2025), jf. Dokument 8:204 S (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:22:44]:</Navn> Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Saksordfører er Torgeir Knag Fylkesnes. Han
er ikke til stede i salen, så første innlegg går til Ragnhild Male Hartviksen.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023531">
            <A>
              <Navn personID="RAGHAR">
Ragnhild Male Hartviksen (A) [14:23:25]:</Navn> Det må ikke være
noen tvil om at seksualforbrytelser, spesielt mot barn, er alvorlig
kriminalitet, og at det derfor er noe vi må bekjempe. Det må forebygges
og avverges, men framfor å ha troen på at løsningen ligger i å lage
et offentlig tilgjengelig register – et forslag Arbeiderpartiet ikke
støtter – vil jeg heller trekke fram politikk vi har mer tro på,
som nettopp forebygging og avverging.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil starte med å understreke at politiet
allerede i dag har relativt vid tilgang til å utlevere opplysninger, hvis
det er nødvendig for å forebygge og avverge lovbrudd. Slike utleveringer
fra politiet foregår veloverveid og balansert, ivaretar nødvendige
hensyn og sikrer nødvendig informasjon.</A>
            <A Type="Minnrykk">I opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn
og vold i nære relasjoner satte regjeringen inn over 100 ulike tiltak
som samlet skal bidra til forebygging, avverging, bedre kunnskap
i første- og andrelinjetjenesten og ikke minst forskning på området,
for å nevne noe. La oss gå direkte til punktet forskning. Gjennom
god hjelp fra Bufdir, ved avdelingen for forebygging, har jeg virkelig
prøvd å sette meg så godt som mulig inn i hvilken statistikk og
kunnskap vi har på dette området. Jeg har spesielt sett på sammenhengen
mellom det å selv ha vært utsatt for overgrep, og det å senere utsette
andre for krenkelser eller overgrep. Skal vi finne gode tiltak og
vite hva som virker, er nettopp forskning viktig, spesielt for denne
gruppen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er tydelig at vi i dag har langt mer forskning
om utsatte for overgrep enn vi har forskning om dem som utsetter
andre for overgrep. Likevel er det ett prosjekt som skiller seg
ut, og det er et forskningsprosjekt på utøverperspektivet som nå
foregår på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress,
ledet av Anja Emilie Kruse. Hovedformålet med dette prosjektet er
å skaffe ny kunnskap om seksuelle krenkelser, med hovedvekt på utøverperspektiver
og hendelsesbeskrivelser.</A>
            <A Type="Minnrykk">I dette prosjektet ser man på et utvalg menn
som har begått seksuelle krenkelser, og trekker parametere som selvforståelse,
overgrepsforståelse, situasjonelle faktorer, bakgrunnsfaktorer,
begrunnelser og rasjonaliseringer inn i forskningen. Dette er bare
ett av mange prosjekter det jobbes med på området vold i nære relasjoner,
men det skiller seg ut ved at vi nå får nødvendig kunnskap om gruppen
som er utøvere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg gleder meg til å følge dette prosjektet,
for skal vi finne gode tiltak og vite hva som virker mot overgrep, må
vi vite hva som kjennetegner dem som utøver dem. Kun da kan vi skape
ekte trygghet for alle.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023533">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [14:26:30]:</Navn> Høyre har nulltoleranse for seksuelle
overgrep mot barn, og vi mener at dette er blant de mest alvorlige
forbrytelsene vi har i samfunnet. Vi mener at det skal straffes
hardt, og at vi må forebygge og beskytte barn bedre enn det vi gjør
i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Kampen mot overgrep mot barn må tas på alle
arenaer i samfunnet og må bl.a. innebære forebygging, avverging,
etterforskning og straffeforfølgning, og at utsatte må få tilstrekkelig
oppfølging og hjelp fra hjelpeapparatet.</A>
            <A Type="Minnrykk">I statsrådens svarbrev til komiteen vises det
til at politiet i dag har relativt vid adgang til å utlevere opplysninger
fra reaksjonsregister til både offentlige og private aktører, hvis
dette er nødvendig for å forebygge eller forhindre vold. Høyre oppfatter
forslaget fra Fremskrittspartiet som at en ønsker å gå lenger enn
dette og etablere et offentlig register som alle kan få innsyn i.
Her er vi enige med statsråden og flertallet i komiteen om at dette vil
være å gå for langt, og at det vil kunne medføre brudd på både Grunnloven
§ 102, EMK artikkel 8 og en rekke implementerte rettsakter fra EU
på personvernområdet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre støtter ikke forslaget, men kampen mot
overgrep mot barn må fortsette innenfor norsk lov og våre menneskerettslige
forpliktelser.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Nils T. Bjørke</Uth> hadde
her teke over presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Hovedinnlegg Id="i1023535">
            <A>
              <Navn personID="SNB">
Sandra Borch (Sp) [14:28:16]:</Navn> Det er ingen tvil om at seksualforbrytelser
mot barn er blant de mest alvorlige formene for kriminalitet som
kan begås. Kampen mot overgrep mot unger må tas på alle arenaer
i samfunnet og innebære bl.a. forebygging, avverging, etterforsking
og straffeforfølgning samt at utsatte må få tilstrekkelig oppfølging,
hjelp og beskyttelse i hjelpeapparatet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norge har i dag forpliktelser etter Europarådets konvensjon
om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære
relasjoner.</A>
            <A Type="Minnrykk">Stortinget har en rekke ganger behandlet og
vedtatt tiltak for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot
barn. Vi kan vise til bl.a. opptrappingsplanen mot vold og overgrep
mot barn og vold i nære relasjoner, for perioden 2024–2028. Samtidig
er det viktig å understreke at mye fortsatt kan gjøres fra myndighetenes
side.</A>
            <A Type="Minnrykk">Forslagsstillerne ønsker at det skal etableres
et offentlig tilgjengelig register over dem som er domfelt for de
mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn. Jeg
vil vise til statsrådens svarbrev, som understreker at politiet
i dag har relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregistre
til både offentlige og private aktører, bl.a. dersom dette er nødvendig
for å forebygge eller forhindre lovbrudd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det kan oppfattes som at forslagsstillerne
med dette forslaget ønsker å gå enda lenger, og at det skal etableres et
offentlig register. Det må påpekes at det er politiet som fører
registre med opplysningene om fysiske og juridiske personer som
er ilagt strafferettslige reaksjoner. Politiet har allikevel også
i dag en relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregistre,
bl.a. dersom det er nødvendig for å forebygge eller avverge lovbrudd.
Etter politiregisterloven § 27 kan politiet utlevere sånne opplysninger
til både private og offentlige aktører for å forebygge lovbrudd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi mener at man har de hjemlene man trenger
i dag – man må fortsatt være på vakt, og vi som samfunn har også
en oppgave med å følge med på at det skjer – og det er grunnlaget
for at Senterpartiet i dag ikke støtter forslaget til forslagsstillerne
og mener at dette er godt nok ivaretatt i dagens lovverk.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023537">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [14:31:26]:</Navn> En enstemmig komité skriver
at «seksualforbrytelser mot barn er blant den mest alvorlige formen
for kriminalitet som kan begås».</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er en klar, tydelig og god beskrivelse.
Her snakker vi om voksne mennesker – stort sett menn, men også kvinner
– som begår brutale, kyniske og stygge overgrep mot små, uskyldige
og forsvarsløse barn. Det er barn som blir ødelagt for livet. Seksualforbrytelser
er også generelt sett kanskje noe av det mest integritetskrenkende et
menneske kan oppleve. Det gir langvarige bivirkninger og kan også
gi livsvarige ettervirkninger og bivirkninger, noe man må slite
med hele livet gjennom.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi ser at statsråden viser til den europeiske
menneskerettskonvensjonen, EMK, og individets rettigheter. Det er
greit nok, men hva med vernet til offeret? Hva med individets rettigheter
når det gjelder vern til å kunne leve i et trygt bomiljø, og barn
som skal kunne leve i et trygt bomiljø og ikke bli utsatt for overgrep?
Jeg synes det er litt rart at det ikke engang skal være mulig å
være med og støtte en utredning, for vi har jo ikke konkludert om
hvordan et sånt register skal være. Vi ønsker, som det står i forslag
nr. 1, at vi skal «utrede avgrensningsspørsmål for innføring av
et offentlig tilgjengelig register (…) for de mest alvorlige kategoriene
av seksualforbrytelser mot barn». Det gjelder mot barn og de mest
alvorlige kategoriene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 2 går ut på hvordan vi da eventuelt
kan tilpasse lovverket for å få det til. Statsrådens bekymring for
EMK osv. må kunne hensyntas i en sånn prosess.</A>
            <A Type="Minnrykk">Da skal jeg ikke si noe mer, utover å si at
jeg tar opp forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:33:40]:</Navn> Då har representanten
Tor André Johnsen teke opp dei forslaga han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023539">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:33:50]:</Navn> I Norge skal alle være
trygge. Arbeidet med å forebygge og straffeforfølge vold og overgrep
mot barn er et prioritert saksområde for regjeringen. Barn skal
beskyttes mot slike overgrep.</A>
            <A Type="Minnrykk">Innsatsen er styrket betraktelig de senere
årene, bl.a. gjennom etablering av flere barnehus, som først kom
på plass med den rød-grønne regjeringen for mange år siden, styrking
av etterforskningskapasiteten i politiet og økt satsing på det forebyggende
arbeidet, som behandlingstilbudet til overgripere er en viktig del
av. I desember 2023 la regjeringen fram en opptrappingsplan for
perioden 2024–2028 mot vold og overgrep mot barn og vold i nære
relasjoner. Planen er en viktig del av regjeringens helhetlige arbeid
for å øke tryggheten i samfunnet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder forslaget om å utrede avgrensingsspørsmål
for innføring av et offentlig tilgjengelig register over dem som
er domfelt for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser
mot barn, samt å fremme nødvendige lovendringsforslag for innføring
av et slikt register, er mine merknader til det i det alt vesentlige
de samme som jeg har gitt til Stortinget i anledning Dokument 8:140 S
for 2024–2025, representantforslag om bekjempelse av økonomisk kriminalitet,
som bl.a. foreslår at det skal utredes og fremmes nødvendige lovendringsforslag
for å sikre innføring av et offentlig tilgjengelig register over
personer som er domfelt for gjentatte bedragerier.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er politiet som fører register med opplysninger om
fysiske og juridiske personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner.
Opplysninger om at noen er ilagt strafferettslige reaksjoner, er
personlige forhold som i utgangspunktet er taushetsbelagt. Politiet
har likevel en relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra
reaksjonsregisteret, bl.a. dersom det er nødvendig for å forebygge
eller avverge lovbrudd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et offentlig tilgjengelig register, slik som
representantene foreslår, reiser flere juridiske og prinsipielle spørsmål,
særlig knyttet til personvern og rettssikkerhet. Etableringen vil
være vanskelig forenlig med internasjonale og nasjonale rammer,
særlig EMK artikkel 8, Grunnloven § 102 og EUs rettsakter om personvern, som
ligger til grunn for norsk lovgiving. Det vil dessuten bryte vesentlig
med norsk rettstradisjon. Offentlig tilgjengeliggjøring av opplysninger
om personers straffehistorikk vil også kunne motvirke hensynet til
rehabilitering av domfelte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad for at komiteens flertall deler
min vurdering av at det ikke er grunnlag for å utrede spørsmålet om
innføring av et slikt register nærmere.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:36:36]:</Navn> Det vert replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023541">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [14:36:49]:</Navn> Jeg er glad statsråden
er tydelig på at alle skal være trygge, og at barn skal beskyttes
mot overgrep. Det er en viktig presisering som vi alle er enig i,
regner jeg med. Jeg er likevel litt nysgjerrig på forholdet til
seksualforbryteren, den kyniske, brutale personen som har skadet,
lemlestet og kanskje gjort brutale overgrep mot barn – og det som gjelder
samfunnsvernet og vernet til barn kontra vernet til den kriminelle.
Hvorfor kunne det ikke vært mulig å være med på en utredning og
eventuelt gjort nødvendige lovtilpasninger for å bedre samfunnsvernet
og rettighetene og tryggheten til barna? Jeg vil anta at statsråden
også ville ha ønsket å få varsling hvis hun plutselig hadde fått
inn i nabolaget en som tidligere hadde begått grove seksualforbrytelser.
Av hensyn til barna kunne det vært klokt å få kjennskap til.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023543">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:37:55]:</Navn> Som jeg sa i innlegget,
og som også er kjent gjennom brevet komiteen fikk, er det flere
juridiske og prinsipielle spørsmål som reises, og det utfordrer
virkelig menneskerettighetene. Ifølge menneskerettighetene har barn
krav på beskyttelse, så hvis det hadde vært slik at det ikke var
riktig at menneskerettighetene lager et stengsel her, ville det
jo ikke vært et problem i utgangspunktet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så kommer det kanskje viktigste: den forebyggende effekten
av et slikt register. Det vil trolig være av begrenset betydning.
Mange overgrep mot barn begås av personer som ikke tidligere er
domfelt for seksualforbrytelser, ofte personer som er familiemedlemmer
eller i barnets aller nærmeste krets. I tillegg begås mange av barn, altså
er de selv mindreårige. Dermed mener jeg at vi heller må rette en
bred innsats mot mer effektive forebyggende tiltak enn det som foreslås
i dette Dokument 8-forslaget.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023545">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [14:39:06]:</Navn> Slik jeg forstår statsråden,
er det da greit at foreldre kan leve i usikkerhet og ikke ha kjennskap
til at det f.eks. har blitt bosatt en som tidligere har begått grove
seksualforbrytelser, i naboleiligheten eller naboboligen, slik at
de ikke eventuelt kan ta hensyn til at de kanskje må passe ekstra godt
på barna sine – at de må leve i den uvissheten og usikkerheten,
og at statsråden er villig til å ta risikoen ved ikke å opplyse
naboene om en tidligere seksualforbryter flytter inn i nabolaget.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023547">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:39:48]:</Navn> Som sagt vil det for
det første bryte med det som er den norske tradisjonen, at en skal
rehabiliteres. Jeg synes det er veldig viktig at man gir mulighet
for bl.a. helsehjelp, slik som man gjør til innsatte som er dømt
for seksualforbrytelser i dag, at man har muligheten til å komme
i en posisjon hvor man ikke lenger utgjør en slik risiko.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dessuten vil det langt på vei være en falsk
trygghet hvis man skal lene seg på et slikt register. Som sagt:
Mange er ikke tidligere dømt. Det som vil være viktig, er at man,
som i dag, har et politi som kan både avdekke denne typen kriminalitet
og forebygge ny kriminalitet. Politiet vil være klar over hvem som
er dømt, og hvor de i så fall måtte befinne seg. Dessuten har vi
på plass f.eks. regler om vandelskontroll i form av politiattester,
så der hvor barn er sammen med voksne, vil en kunne ha en trygghet
i det også.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:40:52]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 32.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023549" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="32" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023551" saksKartNr="33" sakID="103033">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 33</Uth> [14:41:00]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023555">
              <A>Innstilling fra justiskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug,
Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Johan Aas
om narkotikabekjempelse ved norske skoler <Uth Type="RETT">(Innst.
506 S (2024–2025), jf. Dokument 8:205 S (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:41:15]:</Navn> Etter ynske
frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023557">
            <A>
              <Navn personID="ELR">
Else Marie Rødby (Sp) [14:41:46]</Navn> (ordfører for saken): Komiteen
har hatt til behandling et representantforslag fra Fremskrittspartiet
om narkotikabekjempelse ved norske skoler. En samlet komité har
i innstillingen understreket at skolen skal være en trygg arena
for elevene, og at all bruk og omsetning av narkotika i skoletiden
og på skolens område er forbudt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forslagsstillerne foreslår i saken å sikre
at politiet har nødvendig adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak
med bruk av narkotikahund ved barneskoler, ungdomsskoler og videregående
skoler for å avdekke illegal oppbevaring og bruk av narkotika. Videre
tar forslagsstillerne til orde for at det etableres flere narkotikahundekvipasjer
til bruk for politiet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke flertall for representantforslaget
i komiteen. Jeg viser ellers til statsrådens svarbrev til komiteen og
går ut fra at partiene selv vil redegjøre for sine synspunkter i
saken. Jeg går nå over til å redegjøre for Senterpartiets syn.</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet støtter representantforslaget
og mener at narkotikaforebyggende arbeid må ha høy prioritet og
ta i bruk de tiltak som er tilgjengelige, for å kunne sikre trygge
og narkotikafrie skolemiljøer. Jeg har det siste året vært på flere
skoler i Akershus og andre steder i landet, og overalt hører jeg
bekymring fra lærere, elever og foreldre over at narkotika er tilstedeværende
i ungdomsmiljøet, helt innenfor skoleporten. Når jeg hører at det
på en videregående skole i mitt valgdistrikt er utplassert faste
narkotikaselgere fra nettverk i Oslo, kan jeg ikke forstå på hvilke
andre måter vi skal kunne håndtere sånne tilfeller, enn å gi politiet
bedre muligheter og bedre verktøy til å håndtere det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Bruk av narkotikahund kan gjøres skånsomt.
Vi tar ikke til orde for å slippe en flokk av dem løs i klasserommene
i skoletiden på norske skoler, men å bruke dem etter skoletid for
å avsløre oppbevaring av narkotika på skolens område, som depot
for kjøp og salg i skoletiden, må etter vårt syn være mulig å få
til innenfor rammene av menneskerettighetene. Det er verken spesielt
inngripende eller uforholdsmessig. Åpenlys omsetning av narkotika
er derimot noe som utfordrer elevenes rett til et trygt skolemiljø
og gjør at elever utnyttes som salgsagenter for kyniske bakmenn.
Vi kan ikke ha et regelverk som tar mer hensyn til dem som bryter
loven, enn til majoriteten, som ikke ønsker narkotika i sitt skolemiljø. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er fullstendig klar over at vi ikke kommer
til å kunne utrydde narkotika som problem i vårt samfunn generelt,
men jeg håper at vi i alle fall kan jobbe for å gjøre skolene våre
narkotikafrie. Det mener jeg alle de elevene som går på skolen og
ikke ønsker å ha noe med narkotika å gjøre, faktisk fortjener. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må sette inn de virkemidlene som er nødvendige for
å sikre narkotikafrie skolemiljøer. Når vi ser hvordan situasjonen
er akkurat nå mange steder, er det åpenbart at det vi gjør akkurat
nå, ikke er nok. Jeg tar opp de forslagene Senterpartiet er med
på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:44:34]:</Navn> Då har representanten
Else Marie Rødby teke opp dei forslaga ho refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023559">
            <A>
              <Navn personID="MARKLO">
Marte Eide Klovning (A) [14:44:43]:</Navn> Skolen skal være en trygg
arena for alle barn og unge. Det er et grunnleggende prinsipp Arbeiderpartiet
står støtt ved. Vi deler bekymringen over at det foregår bruk og
omsetning av narkotika på norske skoler. Dette er alvorlig, og det
krever at vi som politikere tar ansvar og handler klokt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig er det vårt ansvar å sikre at tiltakene
vi iverksetter, er i tråd med rettsstaten og menneskerettighetene.
Derfor er det viktig å understreke at bruk av narkotikahund rettet
mot enkeltelever og deres eiendeler er et inngrep i elevens rettssfære,
slik det er slått fast i Grunnloven § 113 og den europeiske menneskerettskonvensjonen
artikkel 8. Det finnes allerede hjemler i straffeprosessloven som
gir politiet adgang til å søke etter narkotika når det foreligger
konkret mistanke, og det er adgang til å søke på skolens fellesarealer
etter samtykke fra skolen, så lenge det ikke rettes mot elever eller
deres eiendeler.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet mener det er viktig å balansere
behovet for trygghet med hensynet til elevens rettigheter og personvern.
Vi må ikke innføre tiltak som kan bidra til stigmatisering eller
svekke tilliten mellom elevene og skolen. Forebygging må skje gjennom
tillit, samarbeid og kunnskap, ikke gjennom kontrolltiltak som kan
virke mot sin hensikt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder spørsmålet om flere narkotikahundekvipasjer,
viser vi til at politiet allerede har frihet til å prioritere dette
innenfor sine budsjettrammer. Det er ikke behov for et nytt stortingsvedtak
for å gjøre dette mulig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor sier vi nei til representantforslaget.
Det er ikke fordi vi tar lett på narkotikaproblematikken i skolen,
men fordi vi mener at løsningen må være kunnskapsbasert, rettssikker
og i tråd med våre verdier som rettsstat. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023561">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [14:46:50]:</Navn> Som statsråden peker på i sitt
svarbrev til komiteen, er bruk og omsetning av narkotika i skoletida
forbudt på skolens område, akkurat som i resten av samfunnet. Det
finnes allerede hjemmel i straffeprosessloven til å slå ned på dette
dersom det foreligger konkret mistanke mot enkeltelever om bruk,
besittelse eller salg. Uten konkret mistanke kan det etter samtykke
fra skolen søkes på skolens fellesarealer, men slik at elevene eller
deres eiendeler ikke risikerer å bli gjenstand for søket.</A>
            <A Type="Minnrykk">På spørsmålet om flere narkotikahunder er svaret fra
statsråden at det er fritt opp til politiet selv å etablere dette
innenfor tildelte budsjettrammer. Høyre støtter dette synet og stemmer
imot forslagene fra Fremskrittspartiet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er bred enighet om at forebygging av rusmiddelbruk
blant ungdom er viktig, og at forebygging på et tidlig stadium i
skoleløpet gir best effekt. Etter Høyres syn er det viktig å fokusere
på tiltak som virker. Forskning og evaluering fra bl.a. Folkehelseinstituttet
og EUs narkotikabyrå viser at følgende prinsipper virker best. </A>
            <A Type="Minnrykk">Programmene bør ikke handle bare om rus, men om
mobbing, psykisk helse, gruppepress og identitet. En må lære å si
nei, sette grenser og håndtere vanskelige situasjoner. Unge må få
nøktern, vitenskapsbasert kunnskap om rusmidler, slik at de sammen
med lærere, foreldre og andre kan reflektere over temaet. Dette
har vist seg å ha bedre effekt enn moralisme. Samspill mellom elever,
lærere, foreldre og helsepersonell skaper positive relasjoner og
en tryggere skolekultur og virker forebyggende i seg selv.</A>
            <A Type="Minnrykk">Politiet har virkemidler og må gjøre sin del
av jobben, men det er bare sammen med andre gode krefter at vi klarer
å hindre unge mennesker i å bli rusmisbrukere. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023563">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [14:48:56]:</Navn> Denne debatten føyer
seg inn i den veldig lange narkotikadebatten vi hadde tidligere
i dag, om liberalisering. Dessverre ser vi igjen at de som ønsker
liberalisering, ikke ønsker å gi politiet et helt elementært viktig
verktøy de trenger for å kunne sørge for at ulovlige rusmidler ikke
er på skolen. Politiet må få verktøy. Det kan de få ved at en bruker
mer narkotikahund i skolen. Det er veldig skuffende at flertallet
her tydeligvis ikke ønsker det. Det er overraskende naivt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg viser til svaret fra statsråden, der statsråden
også er tydelig på at narkotika er forbudt, og at det er forbudt på
skolens område. Da skjønner ikke vi i Fremskrittspartiet hva som
er problemet om en søt, liten, logrende hund skal løpe rundt og
kose seg på skolen. Det er ikke en aggressiv hund, det er ikke noen
farlig hund. Vi snakker ikke her om en kamphund, en rottweiler eller
en pitbull, som kommer til å glefse og bite på noen, opptre truende
eller skremmende overfor noen elever. Vi snakker om en søt, liten
hund som bare går rundt og snuser litt. At det skal være et problem,
er ganske utrolig. Har man ikke med seg narkotika, vil man knapt
merke at hunden er der. Har man med seg narkotika, vil hunden bare
logre litt ekstra, for da er den fornøyd, da har den gjort jobben
sin og funnet det den kanskje kom for å finne, og den får en liten
belønning som premie.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er helt utrolig at flertallet i denne sal
ikke forstår at man snakker om forebygging hvis ungdommen vet at det
blir avslørt om de tar med seg narkotika på skolen. Den politikken
som føres i dag, og som dessverre kommer til å bli videreført, er
fortsatt en gavepakke til dem som selger narkotika. Det er trist,
og det er veldig trist at det bare er Senterpartiet og Fremskrittspartiet
som forstår dette.</A>
            <A Type="Minnrykk">At man bruker som argument at det skal være
brudd på EMK, er helt uvirkelig. Det er selektiv bruk av EMK. På mange
videregående skoler og alle skoler i Innlandet har faktisk Utrykningspolitiet
dukket opp og tatt alle elever ut av klasserommet, ut av undervisningen,
bare fordi de kjører en ATV, bare fordi de kjører en moped, bare
fordi de kjører en lett motorsykkel, bare fordi de kjører en mopedbil.
De har blitt stigmatisert og tatt ut av klasserommet, for å sjekke
om man har slitt bakdekk, for å sjekke om man har effektpotte. At
de står langs veien og tar dem som bryter loven, er helt logisk.
At de kan løpe rundt på skolen og ta elever ut av klasserommet for å
se om de kanskje kan ha noe feil på kjøretøyet sitt, er tydeligvis
ok ifølge flertallet i denne sal, men det er ikke ok å avdekke ulovlig
narkotikabruk på skolen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er helt utrolig – jeg synes det er trist
at forslagene våre ikke får flertall.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023565">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:52:13]:</Navn> I Norge er bruk og
omsetning av narkotika forbudt. Politiet skal kunne håndheve det.
Enigheten som ble forhandlet fram mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
SV og Venstre her på Stortinget, har slått dette tydelig fast –
som vi også har prøvd gjennom noen timer i formiddag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ungdataundersøkelsen fra 2024 viser at 10 pst.
av norske tenåringer hadde brukt hasj og marihuana, som er de vanligste
stoffene, i løpet av det siste året. De fleste som har erfaring
med narkotiske stoffer, har prøvd én eller noen få ganger. Jeg vil
derfor presisere at narkotikabruk er forbudt, og det er verken vanlig,
akseptert eller risikofritt. Jeg er redd det kan føre til mer bruk
når noen feilaktig hevder noe annet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at
skolen skal være en trygg arena for elevene som går der. Bruk og omsetning
av narkotika på skolens område skal ikke tolereres. Uenigheten i
denne saken går på hvilke virkemidler vi kan og bør tillate.</A>
            <A Type="Minnrykk">Søk etter narkotika rettet mot enkeltelever
og deres eiendeler er et inngrep i elevenes rettssfære etter legalitetsprinsippet
i Grunnloven § 113 og i den enkeltes privatliv etter den europeiske
menneskerettskonvensjonen artikkel 8.</A>
            <A Type="Minnrykk">Et slikt inngrep krever hjemmel. Det finnes
allerede i straffeprosessloven hvis det foreligger konkret mistanke
mot enkeltelever om bruk, besittelse eller salg. Hvis en ikke har
konkret mistanke, kan det etter samtykke fra skolen søkes på skolens
fellesarealer, men slik at elever eller deres eiendeler ikke risikerer
å bli gjenstand for søket.</A>
            <A Type="Minnrykk">I de årene Fremskrittspartiet satt i forrige
regjering, ble det av departementet vurdert om det var mulig å lage
en hjemmel som kan legitimere bruk av hund til søk på skoleelever
uten at det foreligger mistanke om bruk eller besittelse av narkotika,
dvs. som et forebyggende tiltak. Etter departementets vurdering
er en slik hjemmel vanskelig å forene med de rammene som trekkes
opp av EMK artikkel 8, som stiller krav om at et inngrep må være
nødvendig og forholdsmessig. Som sagt er det hjemmel ved konkret
mistanke.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også foreslått at Stortinget bør sikre
flere narkotikahundekvipasjer i politiet. Der kan jeg opplyse om at
politiet innenfor de tildelte budsjettmidler står fritt til å etablere
flere ekvipasjer dersom de mener det er behov for det.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:54:55]:</Navn> Det vert replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023567">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [14:55:08]:</Navn> Jeg er veldig glad for
at vi har en skolert og dyktig jurist som statsråd. Det er interessant
å høre at statsråden viser til EMK, og at representanter fra Arbeiderpartiet
tidligere viste til at vi har en rettsstat. Da er det litt spesielt
at det tydeligvis er ok å ta elever ut av klasserommet – som ikke
har gjort noe ulovlig, og som kanskje aldri kommer til å gjøre noe
ulovlig – bare fordi de eier et kjøretøy som Utrykningspolitiet
har lyst til å se litt nærmere på. Det er altså ikke et inngrep
i den enkeltes privatliv, selv om man blir tatt ut midt under undervisningen
og ikke har gjort noe feil i det hele tatt. Hvis en hadde hatt narkotikahund,
er det kun de som har med seg et ulovlig rusmiddel på skolen, som
ville fått en reaksjon. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hvor er logikken i at det ikke er brudd på
EMK artikkel 8 å ta ut av undervisningen en som tilfeldigvis kjører moped,
som er helt lovlig, mens det ikke er lov å ta ut en som har narkotika?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023569">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:56:14]:</Navn> Det er altfor lite
med ett minutt når jeg blir bedt om å redegjøre for juss, for det
er jo noe jeg interesserer meg veldig for. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder narkotika, er det ikke sånn
at det må bevises at vedkommende faktisk har det, eller bruker det:
Det skal være mistanke om det for at politiet skal kunne gå inn.
Terskelen for å gå inn er en kvalifisert mistanke om befatning. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder representantens ATV-eksempel,
kan jeg ikke gå inn og «dømme» i den saken uten å vite nærmere hva
dette er. Er det sånn at eleven har samtykket til dette? Hva slags
type mistanke er det som ligger til grunn? Det er veldig ofte det
det er snakk om når politiet skal inn i den typen situasjoner. De
må ha et klart hjemmelsgrunnlag for å kunne gjøre det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til den selektive bruken av EMK som representanten
viste til innledningsvis: Fremskrittspartiet har sittet i regjering
i hauger av år uten selv å klare å få på plass en hjemmel som står
seg.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023571">
            <A>
              <Navn personID="TAJ">
Tor André Johnsen (FrP) [14:57:18]:</Navn> Jeg forstår at ministeren
ikke vil fire noe på at det ikke skal være mulighet til å bruke
narkohund på skolen, men jeg opplever kanskje at ministeren forstår
at det kan være et uforholdsmessig inngrep i den enkeltes privatliv
å bli tatt ut av undervisningen bare fordi man kjører en spesiell
type kjøretøy til skolen. Mitt oppfølgingsspørsmål til det er: Vil
ministeren kanskje følge opp nettopp det sporet, at ungdom som liker
mopeder, ATV-er, lette motorsykler og mopedbiler, ikke skal oppleve
slike uforholdsmessige inngrep i framtiden – og kun bli tatt dersom
de kjører for fort, eller kjører ulovlig ute i trafikken?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023573">
            <A>
              <Navn personID="ASTAAS">
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:58:03]:</Navn> Jeg stoler på at politiet
har en lovhjemmel for det når de agerer overfor enkeltpersoner. </A>
          </Replikk>
          <Referanse Id="i1023575" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="33" />
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [14:58:14]:</Navn> Replikkordskiftet
er avslutta. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 33.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vert ringt til votering. </A>
          </Presinnlegg>
        </Sak>
        <VoteringerStart>
          <Tittel>Votering</Tittel>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:05:00]:</Navn> Stortinget
går til votering i sakene nr. 1–30 på dagens kart.</A>
          </Presinnlegg>
          <Voteringer Id="i1023577" saksKartNr="1" debattDato="2025-06-10" tidspunkt="1505" sakID="100788">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 1,
debattert 10. juni 2025</Tittel>
              <A Id="i1023579">Stortingets vedtak til lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven
(sivil arbeidskraftberedskap) (Lovvedtak 46 (2024–2025), jf. Innst. 199 L
(2024–2025) og Prop. 11 L (2024–2025))</A>
              <Referanse Id="i1023581" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="1" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten er det
sett fram sju forslag til lovmerknader. Det er</A>
                <Liste Type="Strek">
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 1–6, frå Helge André
Njåstad på vegner av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 7, frå Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegner av
Venstre </A>
                  </Pkt>
                </Liste>
                <A Type="Minnrykk">Det vert votert over forslag nr. 7, frå Venstre.
Forslaget lyder: </A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven
(sivil arbeidskraftberedskap):</A>
                  <A>Lovvedtaket bifalles ikke.</A>
                  <A>Anmerkning:</A>
                  <A>Lovforslaget bør henlegges.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet
Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget. </A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Venstre vart med 79 mot 23 røyster ikkje
vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.05.49)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslaga
nr. 1–6, frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 1 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven
(sivil arbeidskraftberedskap):</A>
                  <A>Lovvedtaket bifalles ikke.</A>
                  <A>Anmerkning:</A>
                  <A>Under I antas følgende:</A>
                  <A> «Ny § 28 a skal lyde:</A>
                  <A>Overskrift: § 28 a Når fullmaktsbestemmelsene i dette kapittelet
gjelder</A>
                  <A>Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er
i fare, kan Kongen i statsråd beslutte at §§ 28 c til 28 f får anvendelse
for å understøtte forsvaret av landet, beskytte sivilbefolkningen
eller ivareta samfunnets grunnleggende funksjonalitet.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 2 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven
(sivil arbeidskraftberedskap):</A>
                  <A>Lovvedtaket bifalles ikke.</A>
                  <A>Anmerkning:</A>
                  <A>Under I antas følgende:</A>
                  <A>Ny § 28 b skal lyde:</A>
                  <A>Overskrift: § 28 b Grunnleggende krav til vedtak om sivil arbeidskraftberedskap</A>
                  <A>Forskrifter etter §§ 28 c til 28 f skal være nødvendige for å
oppnå formål angitt i § 28 a, og de skal være forholdsmessige. De
skal blant annet begrenses til de virksomhetene, bransjene, etatene
og områdene der det trengs. Forskriftene skal meddeles Stortinget
snarest mulig etter at de er vedtatt og kan tidligst tre i kraft
48 timer etter meddelelse, med mindre det er fare ved opphold. Forskriftene
kan bare gjelde for inntil tre måneder om gangen.</A>
                  <A>Nødvendighets- og forholdsmessighetskravet gjelder tilsvarende
for enkeltvedtak fattet med hjemmel i forskrifter som nevnt i første
ledd. Plikter som pålegges i enkeltvedtakene, faller bort når forskriften
slutter å gjelde, med mindre noe annet er fastsatt i forskriften.</A>
                  <A>Forskrifter etter §§ 28 c til 28 f skal forelegges partene i
arbeidslivet for uttalelse før de vedtas, med mindre det er åpenbart
unødvendig eller vil medføre en uforsvarlig forsinkelse.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 3 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven
(sivil arbeidskraftberedskap):</A>
                  <A>Lovvedtaket bifalles ikke.</A>
                  <A>Anmerkning:</A>
                  <A>Under I antas følgende:</A>
                  <A>Ny § 28 c skal lyde:</A>
                  <A>Overskrift: § 28 c Regulering av adgangen til å etablere og avslutte
arbeids- og tjenesteforhold</A>
                  <A>Kongen kan gi forskrift om adgangen til å etablere og avslutte
arbeids- og tjenesteforhold, blant annet krav om tillatelse fra
offentlige myndigheter. Gjeldende lover eller privat regulering
av betydning for etablering og avslutning av arbeids- og tjenesteforhold,
kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd for gjennomføring
av tiltak etter første punktum.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 4 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven
(sivil arbeidskraftberedskap):</A>
                  <A>Lovvedtaket bifalles ikke.</A>
                  <A>Anmerkning:</A>
                  <A>Under I antas følgende:</A>
                  <A>Ny § 28 e skal lyde:</A>
                  <A>Overskrift: § 28 e Pålegg om arbeidsplikt</A>
                  <A>Kongen kan gi forskrift om at myndige personer mellom 18 og 72
år pålegges å fortsette i eller etablere et arbeidsforhold (arbeidsplikt).
Arbeidsplikt kan bare pålegges norske statsborgere og andre som
har tilknytning til Norge. Stortingsrepresentanter og embetsdommere
kan ikke pålegges arbeidsplikt. Det samme gjelder personer som er
eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med.</A>
                  <A>Forskriften skal inneholde nødvendige fritak fra og begrensninger
i arbeidsplikten, herunder for gravide, personer med særlige omsorgsoppgaver
og personer med nedsatt arbeidsevne som følge av egen helsesituasjon.
Det samme gjelder nødvendige fritak og begrensninger som følge av
annen lovpålagt tjenesteplikt. Forskriften kan inneholde bestemmelser
om arbeidspliktens nærmere innhold og virkninger, blant annet om
forholdet til ordinær arbeidsgiver og stilling. Gjeldende lover
og privat regulering som er til hinder for den konkrete reguleringen
av arbeidsplikten, kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd.</A>
                  <A>Personer som pålegges arbeidsplikt, skal så langt som mulig ha
minst like gode vilkår som personer i ordinære arbeidsforhold i
sammenlignbar stilling. Arbeidsplikten kan ikke omfatte oppgaver som
etter folkeretten anses som direkte deltakelse i fiendtligheter.</A>
                  <A>Kongen i statsråd kan bestemme at arbeidsplikt etter denne paragrafen
går foran annen lovpålagt tjenesteplikt, med unntak av tjenesteplikt
etter forsvarsloven.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 5 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven
(sivil arbeidskraftberedskap):</A>
                  <A>Lovvedtaket bifalles ikke.</A>
                  <A>Anmerkning:</A>
                  <A>Under I antas følgende:</A>
                  <A>Ny § 28 g skal lyde:</A>
                  <A>Overskrift: § 28 g Forhåndsutpeking, øvelser og registrering</A>
                  <A>For å forberede pålegg om arbeidsplikt etter § 28 e kan Kongen
gi forskrift om at personer på forhånd kan pekes ut til arbeidsplikt
i stillinger som vil inngå i det sivile kriseledelsesapparatet,
eller i andre stillinger som vil være av betydning for ivaretakelse av
formålene nevnt i § 28 a.</A>
                  <A>Forhåndsutpekte personer kan pålegges å delta på kortvarige kurs
og øvelser. Forhåndsutpekte personer som vil inngå i det sivile
kriseledelsesapparatet, kan pålegges å delta på kurs og øvelser
av lengre varighet.</A>
                  <A>For å gjennomføre forhåndsutpekingen, tilrettelegge for arbeidsplikt
eller gjennomføre øvelser kan personer pålegges å melde seg til
registrering ved personlig fremmøte, og ved behov å gjennomføre
nødvendige prøver og undersøkelser, herunder helseundersøkelser.</A>
                  <A>Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av forberedelser etter
denne paragrafen, blant annet om hvem som kan forhåndsutpeke, om
saksbehandlingen, om føring av oversikter over tilgjengelig arbeidskraft
og forhåndsutpekt personell og om gjennomføring av øvelser og godtgjøring.
I forskriften kan forhåndsutpekte personer pålegges begrensede plikter
for å ivareta rollen som forhåndsutpekt, blant annet å møte opp
på et bestemt sted ved krigsutbrudd.</A>
                  <A>Forskrifter etter denne paragrafen skal forelegges partene i
arbeidslivet etter reglene i forvaltningsloven § 37 annet til fjerde
ledd.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 6 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven
(sivil arbeidskraftberedskap):</A>
                  <A>Lovvedtaket bifalles ikke.</A>
                  <A>Anmerkning:</A>
                  <A>Under I antas følgende:</A>
                  <A>Ny § 28 h skal lyde:</A>
                  <A>Overskrift: § 28 h Opplysningsplikt</A>
                  <A>Enkeltpersoner, virksomheter og offentlige organer plikter uten
hinder av taushetsplikt å gi opplysninger som er nødvendige for
gjennomføringen av vedtak etter dette kapittelet. Dette gjelder
ikke opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd
og tvisteloven § 22-5 første ledd.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre,
Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla subsidiær støtte
til forslaga.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet
og Framstegspartiet vart samrøystes vedtekne.</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Merknadene til lovvedtak
46 er dermed vedtekne. Lovvedtaket, med dei vedtekne merknadene,
vil verta sett opp til tredje gongs handsaming i eit seinare møte
i Stortinget.</A>
              </Presinnlegg>
            </Sakdel>
          </Voteringer>
          <Voteringer>
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sakene nr. 2–28, debattert
10. juni 2025</Tittel>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Sakene nr. 2–28 er andre
gongs handsaming av lover og gjeld lovvedtaka 91–117.</A>
                <A Type="Minnrykk">Det ligg ikkje føre noko forslag til merknad.
Stortingets lovvedtak er dermed godteke ved andre gongs handsaming
og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.</A>
              </Presinnlegg>
            </Sakdel>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1023583" saksKartNr="29" debattDato="2025-06-10" tidspunkt="1507" sakID="103126">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 29,
debattert 10. juni 2025</Tittel>
              <A Id="i1023585">Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i
straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder
narkotika til egen bruk) (Innst. 518 L (2024–2025), jf. Prop. 112 L
(2024–2025))</A>
              <Referanse Id="i1023587" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="29" />
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Under debatten er det
sett fram 24 forslag. Det er </A>
                <Liste Type="Strek">
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 1–6, frå Helge André
Njåstad på vegner av Senterpartiet og Framstegspartiet</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 7–16, frå Else Marie Rødby på vegner av Senterpartiet </A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslaga nr. 17–20, frå Helge André Njåstad på vegner av
Framstegspartiet</A>
                  </Pkt>
                  <Pkt>
                    <A>forslag nr. 21–24, frå Seher Aydar på vegner av Raudt</A>
                  </Pkt>
                </Liste>
                <A Type="Minnrykk">Det vert votert over forslaga nr. 21, 23 og
24, frå Raudt.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 21 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen om å fremme
lovforslag som sikrer en avkriminalisering av bruk og besittelse
av mindre mengde narkotika til egen bruk.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 23 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen sørge for
at opplysninger i reaksjonsregisteret om personer som er ilagt strafferettslige
reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres
etter ett år. Sperring forutsetter at det ikke er registrert flere
straffbare forhold i den aktuelle perioden.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 24 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen om å vurdere
mulighet for digitalt oppmøte hos rådgivende enhet for russaker,
for å legge til rette for frivillig oppmøte slik at sosiale eller
geografiske forhold ikke blir et hinder.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Raudt vart med 95 mot 7 røyster
ikkje vedtekne.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.07.20)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslag
nr. 22, frå Raudt. Forslaget lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen om å legge
fram evaluering av bruken av forenklet forelegg innen to år etter
ikrafttredelse, og sørge for at evalueringen inkluderer omfanget
og hvem det har rammet.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Senterpartiet og Framstegspartiet har varsla
støtte til forslaget.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget frå Raudt vart med 64 mot 38 røyster
ikkje vedteke.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.07.38)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslaga
nr. 17–20, frå Framstegspartiet.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 17 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Straffeloven ny § 232 a skal lyde:</A>
                  <A>§ 232 a <Uth Type="Kursiv">Mindre narkotikaovertredelse og
bruk av narkotika</Uth></A>
                  <A>Med bot eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes
den som bruker narkotika eller erverver eller oppbevarer en mindre
mengde narkotika, til egen bruk. Uaktsom mindre narkotikaovertredelse
straffes med bot.</A>
                  <A>Kongen kan gi forskrift om hvilke mengder narkotika som kan anses
som mindre mengder narkotika etter første punktum, og at erverv
og oppbevaring av særlig farlige stoffer straffes etter straffeloven
§ 231.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 18 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen foreta en
nedjustering av mengdene narkotika som anses som «mindre mengde
narkotika til egen bruk» etter straffeloven § 232 a.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 19 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen foreta en
gjennomgang av relevant lovverk, for å sikre at de kommunale rådgivende
enhetene for russaker benyttes i størst mulig grad der hvor det
avdekkes narkotikabruk av barn under den strafferettslige lavalder.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 20 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen utrede og
fremme de nødvendige forslag til lovendringer for å sikre hjemmelsgrunnlag
for ransaking av telefon og dataenheter i saker som gjelder mistanke
om erverv av narkotika til egen bruk.»</A>
                </Sitat>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Framstegspartiet vart med 89 mot
13 røyster ikkje vedtekne.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.07.57)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslaga
nr. 7–16, frå Senterpartiet.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 7 lyder: </A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Straffeloven ny § 232 a skal lyde:</A>
                  <A>§ 232 a <Uth Type="Kursiv">Mindre narkotikaovertredelse og
bruk av narkotika</Uth></A>
                  <A>Med bot eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler, straffes
den som bruker narkotika, oppbevarer eller erverver en mindre mengde
narkotika til egen bruk. Uaktsom mindre narkotikaovertredelse straffes
med bot.</A>
                  <A>Er lovbryteren over 18 år og har et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem,
skal reaksjonen normalt være påtaleunnlatelse uten vilkår etter
straffeprosessloven § 69 første ledd eller straffutmålingsfrafall
etter § 61. Ved bedømmelsen av om gjerningspersonen er rusmiddelavhengig skal
det blant annet legges vekt på</A>
                  <A>a. 	medisinsk diagnose,</A>
                  <A>b. 	omfang, varighet og inntaksmåte for rusmidlet,</A>
                  <A>c. 	evne til å kontrollere rusbruken,</A>
                  <A>d. 	funksjonsevne,</A>
                  <A>e. 	tidligere rushistorikk, og</A>
                  <A>f. 	generell livssituasjon.</A>
                  <A>Kongen kan gi forskrift om at erverv og oppbevaring av særlig
farlige stoffer straffes etter § 231.</A>
                  <A>Kongen kan ved forskrift fastsette mengdegrenser for hvilken
mengde narkotika som kan anses å være til egen bruk. Mengdegrensene
kan settes til null. Befatning som nevnt i første ledd innenfor mengdegrenseverdi
skal anses for å være til egen bruk med mindre et annet formål sannsynliggjøres.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 8 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen fastsette
i forskrift i medhold av straffeloven mengdegrenser for hva som
kan anses å være mindre mengder narkotika til egen bruk. Mengdegrensene
for ulike narkotiske stoffer fastsettes i tråd med tabell 4.5 i
Prop. 112 L (2024–2025) med unntak av mengdegrensen for heroin,
kokain og amfetamin, som settes til 1 gram.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 9 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen i utarbeidelse
av forskrift til mengdegrenser fastsette en øvre grense for samtidig
befatning med flere narkotiske stoffer, slik at ordinær terskelverdi
gjelder for ett stoff og halv terskelverdi for det/de øvrige to
stoffene.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 10 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Straffeprosessloven § 170 a annet punktum skal
lyde:</A>
                  <A>Tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art<Uth Type="Kursiv">, inngrepets art, hensynet til rettshåndhevelse, hensynet
til den inngrepet rettes mot</Uth>, og forholdene ellers ville være
et uforholdsmessig inngrep.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 11 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme tilbake med forslag til endringer i straffeprosesslovens regler
om ransaking slik at politiet kan sikre digitale bevis ved å undersøke
mistenktes mobiltelefon.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 12 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Politiloven ny § 9 a skal lyde:</A>
                  <A>§ 9 a <Uth Type="Kursiv">Henvisning til rådgivende enhet for
russaker</Uth></A>
                  <A>Politiet kan henvise en person til frivillig oppmøte hos kommunal
rådgivende enhet for russaker når det er grunn til å tro at personen
har brukt narkotika eller ervervet eller oppbevart mindre mengder
narkotika til egen bruk.</A>
                  <A>Henvisning etter første ledd skal være skriftlig og begrunnet.
Før henvisningen skal personen, og verger for personer under 18
år, gis anledning til å uttale seg. Reglene om underretning i forvaltningsloven
§ 27 første ledd gjelder tilsvarende.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 13 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen vurdere
om skolehelsetjenesten, psykologer og andre relevante instanser
bør få direkte henvisningsrett til de kommunale rådgivende rusenhetene.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 14 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Legemiddelloven § 24 første ledd skal
lyde:</A>
                  <A>Det er forbudt uten lovlig adkomst å <Uth Type="Kursiv">erverve, oppbevare
eller</Uth> bruke narkotika og å skaffe seg adgang til å få kjøpt
slike varer under falske opplysninger, f.eks. om navn, bosted, sykdom
eller sykdomstegn.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 15 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale
helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 3-9 c første ledd nytt tredje
punktum lyde:</A>
                  <A>
                    <Uth Type="Kursiv">Enheten skal også ha ansvar for å møte personer som
er henvist til enheten etter politiloven § 9 a.»</Uth>
                  </A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 16 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med
etaten påse at politiets innsats når det gjelder forebyggende arbeid
overfor ungdom, gis økt prioritet.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til
forslaga.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Senterpartiet vart med 81 mot
20 røyster ikkje vedtekne.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.08.15)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over forslaga
nr. 1–6, frå Senterpartiet og Framstegspartiet.</A>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 1 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Straffeprosessloven ny § 157 b skal
lyde:</A>
                  <A>§ 157 b</A>
                  <A>Den som med rimelig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven
§ 232 a, kan av polititjenesteperson undersøkes for tegn og symptomer
på bruk av narkotika, dersom undersøkelsen antas å være av betydning
for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig
inngrep.</A>
                  <A>Etter beslutning fra påtalemyndigheten kan mistenkte på samme
vilkår testes for bruk av narkotika, blant annet ved innhenting
av spyttprøve, urinprøve eller blodprøve. Beslutningen skal være skriftlig
og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan beslutningen gis muntlig,
men den skal da snarest mulig nedtegnes.</A>
                  <A>Reglene i § 157 femte ledd gjelder tilsvarende for undersøkelser
etter denne paragrafen.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 2 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Straffeloven § 37 første ledd bokstav
j skal lyde:</A>
                  <A>j. 	møte <Uth Type="Kursiv">inntil tre ganger</Uth> hos rådgivende
enhet for russaker etter innkalling <Uth Type="Kursiv">i løpet
av en periode på inntil tre måneder,</Uth> forutsatt at domfellelsen
gjelder bruk, <Uth Type="Kursiv">erverv</Uth> eller oppbevaring
av narkotika til domfeltes egen bruk etter § 231 eller <Uth Type="Kursiv">§ 232 a</Uth>, eller»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 3 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Straffeloven § 53 fjerde ledd andre
punktum skal lyde:</A>
                  <A>Det samme gjelder når en lovbryter har <Uth Type="Kursiv">brukt, ervervet</Uth> eller
oppbevart narkotika til egen bruk etter § 231 eller <Uth Type="Kursiv">§ 232
a.»</Uth></A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 4 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Legemiddelloven kapittel X overskriften
skal lyde:</A>
                  <A>
                    <Uth Type="Halvfet">Kap. X. Straff og inndragning.»</Uth>
                  </A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslaget nr. 5 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Legemiddelloven § 31 andre ledd skal
lyde:</A>
                  <A>
                    <Uth Type="Kursiv">Erverv</Uth>, besittelse og bruk av <Uth Type="Kursiv">dopingmidler straffes</Uth> med bøter eller
fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler. <Uth Type="Kursiv">Erverv,
oppbevaring og bruk av narkotika straffes etter straffeloven §§ 231
og 232 a.»</Uth></A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Forslag nr. 6 lyder:</A>
                <Sitat Type="Minnrykk">
                  <A>«Straffeprosessloven § 171 andre ledd
skal lyde:</A>
                  <A>Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse
av straffeloven <Uth Type="Kursiv">§ 232 a eller</Uth> § 323.»</A>
                </Sitat>
                <A Type="Minnrykk">Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til
forslaga.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Forslaga frå Senterpartiet og Framstegspartiet
vart med 70 mot 32 røyster ikkje vedtekne.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.08.35)</A>
              </Votering>
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd til Stortinget
å gjera følgjande</A>
            </Sakdel>
            <VedtakL>
              <Tittel>
                <Uth Type="Sperret">vedtak:</Uth>
              </Tittel>
              <VedtakTilLov>
                <Tit-LovvedtakStorBokstav>A.</Tit-LovvedtakStorBokstav>
                <Tittel>Lov</Tittel>
                <OmLoven>
                  <A>om endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning
med mindre mengder narkotika til egen bruk)</A>
                </OmLoven>
                <A Type="Sentrert">I</A>
                <A Type="Uinnrykk">I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker skal § 171 andre ledd lyde:</A>
                <A Type="Minnrykk">Det samme gjelder den som med skjellig grunn
mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323 <Endring>eller
legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd</Endring>.</A>
                <A Type="Sentrert">II</A>
                <A Type="Uinnrykk">I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler
m.v. gjøres følgende endringer:</A>
                <Paragraf>
                  <Stikktittel>§ 24 første ledd skal lyde:</Stikktittel>
                  <A Type="Minnrykk">Det er forbudt uten lovlig adkomst å <Endring>erverve,
oppbevare eller bruke</Endring> narkotika og å skaffe seg adgang
til å få kjøpt slike varer under falske opplysninger, f.eks. om navn,
bosted, sykdom eller sykdomstegn.</A>
                </Paragraf>
                <Lovkap>
                  <Stikktittel>Kapittel X overskriften skal lyde:</Stikktittel>
                  <Tittel>Kap. X. Straff, inndragning og bevissikring.</Tittel>
                  <Paragraf>
                    <Stikktittel>§ 31 andre og tredje ledd skal lyde:</Stikktittel>
                    <A Type="Minnrykk">
                      <Endring>Erverv og oppbevaring av en mindre
mengde narkotika til egen bruk og bruk av narkotika straffes med
bot eller fengsel inntil 6 måneder. Kongen kan gi forskrift om at
erverv og oppbevaring av særlig farlige stoffer straffes etter straffeloven
§ 231.</Endring>
                    </A>
                    <A Type="Minnrykk">Erverv, besittelse og bruk av <Endring>dopingmidler
straffes</Endring> med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller
begge deler.</A>
                    <A Type="Blanklinje">Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og nytt femte ledd.</A>
                  </Paragraf>
                  <Paragraf>
                    <Stikktittel>Ny § 31 a skal lyde:</Stikktittel>
                    <A Type="Uinnrykk">§ 31 a</A>
                    <A Type="Minnrykk">Kongen kan bestemme at bøteleggelse på stedet
eller i ettertid for lovbrudd av nærmere angitt art kan skje ved
forenklet forelegg etter faste bøtesatser. I slikt forelegg kan
straffebudet og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller
på liknende måte.</A>
                    <A Type="Minnrykk">Forelegget kan omfatte inndragning i tillegg
til bot.</A>
                    <A Type="Minnrykk">Forelegg utskrevet på stedet faller bort dersom
det ikke straks vedtas. For forelegg utskrevet i ettertid gjelder
straffeprosessloven § 256 nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller
bort dersom det ikke vedtas innen fristen. Kongen kan gi nærmere
regler om framgangsmåten når forelegget utskrives i ettertid.</A>
                    <A Type="Minnrykk">Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede
oppheve vedtatt forelegg.</A>
                    <A Type="Minnrykk">Polititjenesteperson som ellers ikke har foreleggsmyndighet,
kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg.</A>
                    <A Type="Minnrykk">Kongen gir nærmere regler om bruk av forenklet forelegg
og fastsetter bøtesatser og subsidiær fengselsstraff for de forskjellige
lovbrudd som ordningen skal omfatte.</A>
                  </Paragraf>
                  <Paragraf>
                    <Stikktittel>Ny § 33 skal lyde:</Stikktittel>
                    <A Type="Uinnrykk">§ 33</A>
                    <A Type="Minnrykk">Den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse
av § 31 andre ledd, jf. § 24 første ledd, kan av polititjenesteperson
undersøkes for tegn og symptomer på bruk av narkotika, dersom undersøkelsen
antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som
et uforholdsmessig inngrep.</A>
                    <A Type="Minnrykk">Den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse
av § 31 andre ledd, jf. § 24 første ledd, kan etter kjennelse fra
retten testes for bruk av narkotika, blant annet ved innhenting
av spyttprøve, urinprøve eller blodprøve, dersom undersøkelsen antas
å være av vesentlig betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår
som et uforholdsmessig inngrep.</A>
                    <A Type="Minnrykk">Dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles,
kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten.
Ordren skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold,
kan beslutningen gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.</A>
                    <A Type="Minnrykk">Reglene i straffeprosessloven § 157 femte ledd
gjelder tilsvarende for undersøkelser etter denne paragrafen.</A>
                    <A Type="Sentrert">III</A>
                    <A Type="Uinnrykk">I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal
ny § 9 a lyde:</A>
                  </Paragraf>
                  <Paragraf>
                    <Tittel>§ 9 a <Uth Type="Kursiv">Henvisning til rådgivende
enhet for russaker</Uth></Tittel>
                    <A Type="Minnrykk">Politiet kan henvise en person til frivillig
oppmøte hos kommunal rådgivende enhet for russaker når det er grunn
til å tro at personen har brukt narkotika eller ervervet eller oppbevart
en mindre mengde narkotika til egen bruk.</A>
                    <A Type="Minnrykk">Henvisning etter første ledd skal være skriftlig
og begrunnet. Før henvisningen skal personen, og verger for personer
under 18 år, gis anledning til å uttale seg. Reglene om underretning
i forvaltningsloven § 27 første ledd gjelder tilsvarende.</A>
                    <A Type="Sentrert">IV</A>
                    <A Type="Uinnrykk">I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann,
eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver
skal § 17 a fjerde ledd første punktum lyde:</A>
                    <A Type="Minnrykk">Overtredelse av første ledd andre punktum straffes etter
legemiddelloven § 31 <Endring>tredje</Endring> ledd.</A>
                    <A Type="Sentrert">V</A>
                    <A Type="Uinnrykk">I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres
følgende endringer:</A>
                  </Paragraf>
                  <Paragraf>
                    <Stikktittel>§ 37 første ledd bokstav j skal lyde:</Stikktittel>
                    <Liste Type="Fri">
                      <Pkt>
                        <A>j. 	møte<Endring> inntil tre ganger</Endring> hos
rådgivende enhet for russaker etter innkalling <Endring>i løpet
av en periode på inntil tre måneder</Endring>, forutsatt at domfellelsen
gjelder bruk, <Endring>erverv</Endring><Endring>eller</Endring> oppbevaring
av narkotika til domfeltes egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31 <Endring>annet
ledd</Endring>, jf. § 24 første ledd, eller</A>
                      </Pkt>
                    </Liste>
                  </Paragraf>
                  <Paragraf>
                    <Stikktittel>§ 53 fjerde ledd andre punktum skal lyde:</Stikktittel>
                    <A Type="Minnrykk">Det samme gjelder når en lovbryter har <Endring>brukt,
ervervet eller oppbevart</Endring> narkotika til egen bruk etter
§ 231 eller legemiddelloven § 31 <Endring>annet ledd</Endring>,
jf. § 24 første ledd.</A>
                  </Paragraf>
                  <Paragraf>
                    <Stikktittel>§ 231 nytt tredje ledd skal lyde:</Stikktittel>
                    <A Type="Minnrykk">
                      <Endring>Erverv og oppbevaring av en mindre
mengde narkotika til egen bruk straffes etter legemiddelloven § 31
annet ledd, jf. § 24 første ledd</Endring>.</A>
                    <A Type="Sentrert">VI</A>
                    <A Type="Uinnrykk">I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse-
og omsorgstjenester m.m. skal § 3-9 c første ledd nytt tredje punktum
lyde:</A>
                    <A Type="Minnrykk">
                      <Endring>Enheten skal også ha ansvar for å
møte personer som er henvist til enheten etter politiloven § 9 a</Endring>.</A>
                    <A Type="Sentrert">VII</A>
                    <A Type="Uinnrykk">Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.</A>
                  </Paragraf>
                </Lovkap>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over A,
III og VI.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Raudt har varsla subsidiær støtte til tilrådinga.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla
at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 82
mot 19 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.09.06)</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over resten
av A.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Raudt har varsla subsidiær støtte til tilrådinga.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Senterpartiet, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 70
mot 32 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.09.33)</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over overskrifta
til lova og lova i det heile.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Senterpartiet, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Overskrifta til lova og lova i det heile vart
vedtekne med 70 mot 32 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.09.55)</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Lovvedtaket vil verta
sett opp til andre gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.</A>
                  <A Type="Blanklinjeminnrykk">Vidare var tilrådd:</A>
                </Presinnlegg>
              </VedtakTilLov>
            </VedtakL>
            <VedtakS>
              <Tittel>B.</Tittel>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>I</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen, innen våren 2026,
utrede og sende på høring et lovforslag som sikrer at politiet ikke
straffeforfølger narkotikaovertredelser etter legemiddelloven og
mindre alvorlige overtredelser av straffeloven § 231, der lovbryteren
yter assistanse, er til stede eller tilkaller nødetater i akutte
nødsituasjoner, eller der en slik overtredelse avdekkes hos fornærmede
ved anmeldelse av andre straffbare forhold, med sikte på deretter
uten unødig opphold å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag.</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>II</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige
lovendringer slik at relevante offentlige etater har hjemmel til
henvisning til frivillig oppmøte hos rådgivende enhet for russaker,
og at rådgivende enhet har ansvar for å møte personer som er henvist
av slike etater.</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>III</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag
om å endre helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 c første ledd, slik
at vilkår om ruskontroll i medhold av straffeloven § 37 første ledd
bokstav d, ikke kan gjennomføres hos rådgivende enhet for russaker.</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>IV</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre regelverket om
tilbakekall av førerrett på grunn av rusmiddelbruk og gi veiledning
om praksis for å sikre at hensynet til rettssikkerhet og forholdsmessighet
ivaretas.</A>
              </RomertallSeksjon>
              <RomertallSeksjon>
                <Tittel>V</Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Stortinget ber regjeringen gjennom tildelingsbrev legge
til rette for at Den høyere påtalemyndighet følger med på politiets
tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker, herunder ved
å føre åpen statistikk over omfanget og resultatene av narkotikatesting.
Videre bes regjeringen legge til rette for at Den høyere påtalemyndighet
gjennomfører en undersøkelse av tvangsmiddelbruk, tilsvarende den
som ble gjennomført i 2022, etter at de foreslåtte endringene i
legemiddelloven har virket i ett år. </A>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over B,
III–V.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Senterpartiet, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 69
mot 32 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.10.23)</A>
                </Votering>
                <Presinnlegg>
                  <A>
                    <Navn>Presidenten:</Navn> Det vert votert over B,
I og II.</A>
                  <A Type="Minnrykk">Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har
varsla at dei vil røysta imot.</A>
                </Presinnlegg>
                <Votering>
                  <Tittel>Votering: </Tittel>
                  <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 83
mot 17 røyster.</A>
                  <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.10.42)</A>
                </Votering>
              </RomertallSeksjon>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
          <Voteringer Id="i1023589" saksKartNr="30" debattDato="2025-06-10" tidspunkt="1511" sakID="101695">
            <Sakdel>
              <Tittel>Votering i sak nr. 30,
debattert 10. juni 2025</Tittel>
              <A Id="i1023591">Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein,
Kjell Ingolf Ropstad om å ta i bruk Rushåndhevingsutvalgets anbefaling
(Innst. 317 S (2024–2025), jf. Dokument 8:71 S (2024–2025))</A>
              <Referanse Id="i1023593" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="30" />
              <A Type="Blanklinjeminnrykk">Komiteen hadde tilrådd til Stortinget
å gjera følgjande </A>
            </Sakdel>
            <VedtakS>
              <Tittel>vedtak:</Tittel>
              <A Type="Minnrykk">Dokument 8:71 S (2024–2025) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein
og Kjell Ingolf Ropstad om å ta i bruk Rushåndhevingsutvalgets anbefaling
– vedtas ikke. </A>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Kristeleg Folkeparti har
varsla at dei vil røysta imot.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Merknad>
                  <Handling>
                    <A>
                      <Uth Type="Sperret">Voteringstavlene</Uth> viste
at 95 representantar hadde røysta for tilrådinga frå komiteen og
2 representantar hadde røysta mot.</A>
                  </Handling>
                </Merknad>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringutskrift kl. 15.11.15)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten:</Navn> Fleire røyster vart ikkje
registrerte, og då får me røysta ein gong til.</A>
              </Presinnlegg>
              <Votering>
                <Tittel>Votering: </Tittel>
                <A Type="Minnrykk">Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 100
mot 2 røyster.</A>
                <A Type="Minnrykk">(Voteringsutskrift kl. 15.11.56)</A>
              </Votering>
              <Presinnlegg>
                <A>
                  <Navn>Presidenten [15:12:01]:</Navn> Då går me tilbake
til handsaminga av sakene på dagens kart.</A>
                <A Type="Minnrykk">Sakene nr. 34 og 35 vert behandla under eitt.</A>
              </Presinnlegg>
            </VedtakS>
          </Voteringer>
        </VoteringerStart>
        <Sak Id="i1023595" saksKartNr="34" sammenslatteSaker="34,35" sakID="102769">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 34</Uth> [15:12:12]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023601">
              <A>Innstilling fra justiskomiteen om
samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 68/2025
om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2021/2118 <Uth Type="RETT">(Innst. 474 S (2024–2025), jf. Prop. 74 LS (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Referanse Id="i1023603" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="34" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023605" saksKartNr="35" sammenslatteSaker="34,35" sakID="102770">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 35</Uth> [15:12:31]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023611">
              <A>Innstilling fra justiskomiteen om
Endringer i bilansvarslova (gjennomføring av endringsdirektiv til
motorvognforsikringsdirektivet i norsk rett) <Uth Type="RETT">(Innst.
475 L (2024–2025), jf. Prop. 74 LS (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:12:40]:</Navn> Ingen har bedt
om ordet.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023613" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="35" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023615" saksKartNr="36" sakID="103067">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 36</Uth> [15:12:59]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023619">
              <A>Innstilling fra justiskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson
og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre digital beredskap i urolige
tider <Uth Type="RETT">(Innst. 433 S (2024–2025), jf. Dokument 8:227
S (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:13:14]:</Navn> Etter ynske
frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023621">
            <A>
              <Navn personID="ODDHOV">
Odd Harald Hovland (A) [15:13:38]</Navn> (ordførar for saka): I
dette representantforslaget viser forslagsstillarane til at den
digitale infrastrukturen i Noreg er tett samanvevd med globale selskap
og tenester som i aukande grad er utsette for geopolitisk usikkerheit.
Representantforslaget legg til grunn at med Trump-administrasjonens
tiltreding i USA, svekking av personvernråd og rettsstatlege institusjonar
og tidlegare avhengigheit til leverandørar frå Kina er det avgjerande
at Noreg gjennomgår si digitale sårbarheit og forbereder seg på
auka grad av digital suverenitet. Til saman vert det føreslått ti tiltak
for å oppnå dette og styrkje feltet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Etter behandlinga i komiteen ligg det føre
fleire mindretalsforslag, og eg legg til grunn at dei respektive partia
gjer greie for og eventuelt fremjar desse. Eg vil no gjere greie
for synet til Arbeidarpartiet.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det første: Det er grunn til å vere bekymra
over utviklinga i USA. Det er det ikkje berre forslagsstillarane som
er. Samtidig er det området dei peikar på, digital infrastruktur,
eit område som ikkje har vore i eit vakuum dei siste åra. Dette
har det vore jobba med frå regjeringa si side. Digitaliseringsstrategien
til regjeringa legg til grunn at me fram mot 2030 vil styrkje nasjonal
digital sikkerheit og beredskap, slik at kritiske samfunnsfunksjonar
og grunnleggjande nasjonale funksjonar vert varetekne. Strategien
har ei rekkje tiltak som skal bidra til å nå dette målet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Totalberedskapsmeldinga, som me nyleg behandla, har
fleire strategiske prioriteringar, bl.a. for å styrkje digital motstandskraft
og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og strategisk viktige
verksemder, naturressursar, eigedomar og verdiar. Auka kompetanse
innanfor digital sikkerheit er eit tiltak som er føreslått der. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeidarpartiet og Senterpartiet har i regjering
lagt ned eit betydeleg arbeid for å styrkje digital sikkerheit og
beredskap dei siste åra. Digital sikkerheit er ein avgjerande føresetnad
for ei vellukka digitalisering i samfunnet. Å redusere digital sårbarheit
i samfunnet og i den enkelte verksemd er ein viktig del av beredskapsarbeidet.
Arbeidarpartiet og Senterpartiet har i regjering sett dette på dagsordenen
gjennom ulike initiativ og tiltak i denne stortingsperioden. Ikkje
minst er behovet for ei heilskapleg og langsiktig tilnærming til
nasjonal sikkerheit i heile samfunnet, deriblant behovet for ei
strategisk retning for særskilt å styrkje nasjonal og digital sikkerheit,
prioritert og drøfta i ei eiga stortingsmelding. </A>
            <A Type="Minnrykk">Oppsummert meiner me at intensjonen i representantforslaget
er vareteken i det arbeidet som regjeringa gjer og har gjort, og
me støttar difor ikkje forslaga i saka.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023623">
            <A>
              <Navn personID="IAF">
Ingunn Foss (H) [15:16:44]:</Navn> Statsråden skriver i sitt svar
til komiteen at dagens sammensatte trussel- og utfordringsbilde
berører alle samfunnssektorer, og at hybride angrep er en større
del av trusselbildet enn før. Den skjerpede sikkerhetspolitiske
situasjonen i verden gjør at arbeidet med digital sikkerhet og beredskap
blir viktigere. Dette arbeidet er avgjørende for å ivareta kritiske
samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner. Det er
behov for økt samarbeid og digital samhandling innenfor rammen av
totalforsvaret og med allierte i NATO og EU. Høyre deler fullt ut
denne beskrivelsen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre er også enig med Miljøpartiet De Grønne
i at digital beredskap er viktig, og viser til at justiskomiteen nettopp
har behandlet totalberedskapsmeldingen, der digital motstandskraft,
cyberberedskap, cybersikkerhet, telefon og internett var sentrale
temaer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Høyre har over tid vært tydelig på at vi ønsker
et tettere samarbeid med EU også når det gjelder digital sikkerhet.
Det handler om at vi står sterkere sammen mot det økte trusselbildet.
EU har lansert en rekke initiativer som Norge må forholde seg til
gjennom EØS-avtalen, men det går for sent med implementeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar med dette opp forslaget Høyre er med
på, om å be regjeringen delta aktivt i EU-initiativer for digital suverenitet,
inkludert finansiering av europeisk skytjenestekapasitet og regnekraft,
og sikre norsk deltakelse i et felleseuropeisk rammeverk for digital
infrastruktur.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:18:09]:</Navn> Representanten
Ingunn Foss har teke opp det forslaget ho refererte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023625">
            <A>
              <Navn personID="SNB">
Sandra Borch (Sp) [15:18:31]:</Navn> Dette forslaget viser at den
digitale infrastrukturen i Norge er tett sammenvevd med globale
selskaper og tjenester som i økende grad er utsatt for geopolitisk
usikkerhet. Digitaliseringsstrategien som regjeringen la fram, peker
på at regjeringen fram mot 2030 styrker nasjonal digital sikkerhet
og beredskap slik at kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende
nasjonale funksjoner blir ivaretatt. Strategien har også en rekke
tiltak som skal bidra til at vi skal nå dette målet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Da Senterpartiet satt i regjering, satte vi
dette på dagsordenen gjennom ulike initiativer og tiltak i denne stortingsperioden.
Ikke minst er behovet for en helhetlig og langsiktig tilnærming
til nasjonal sikkerhet i hele samfunnet – og da også behovet for
en strategisk retning for særskilt å styrke nasjonal digital sikkerhet
– prioritert og drøftet i en egen stortingsmelding. Sentrale tiltak i
denne meldingen omfattet regulering, nasjonalt eierskap og ikke
minst kontroll, bedre oversikt over verdier og økt kompetanse og
kunnskap.</A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg har Stortinget akkurat behandlet
totalberedskapsmeldingen. Meldingen har flere strategiske prioriteringer,
bl.a. å styrke digital motstandskraft og nasjonal kontroll over
kritisk infrastruktur og strategisk viktige virksomheter, naturressurser,
eiendom og verdier, hvor økt kompetanse innenfor digital sikkerhet
er et foreslått tiltak. Totalberedskapsmeldingen, som heter «Forberedt
på krise og krig», omhandler disse temaene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Begge meldingene har fått bred tilslutning
i Stortinget, og flere tiltak er allerede under oppfølging. Blant
annet har Senterpartiet i regjering fremmet forslag til landets
første lov om digital sikkerhet, der formålet er å styrke den digitale
sikkerheten i virksomheter som har særlig betydning for samfunnet.
Det er lagt ned et betydelig arbeid for å styrke den digitale sikkerheten,
også med tanke på beredskap, de siste årene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er som sagt satt i gang mye arbeid på dette
området, som er viktig. Vi deler samtidig forslagsstillernes bekymring,
men mener at det er ivaretatt av det Stortinget allerede har vedtatt,
og Senterpartiet vil følge med på at dette blir fulgt opp i kommende
periode.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023627">
            <A>
              <Navn personID="TKF">
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:21:37]:</Navn> Noreg er ei digital
stormakt i kvardagen, men ein småstat i cyberspace. Spørsmålet vi
må stille oss, er: Kven eig eigentleg infrastrukturen vi byggjer
samfunnet vårt på? Kven kontrollerer dataa våre, og kven kan trekkje
ut kontakten?</A>
            <A Type="Minnrykk">Sanninga er at mykje av det vi tar for gitt,
frå helsesystem til energiberedskap, kviler på plattformer eigde og
kontrollerte av nokre få utanlandske teknologigigantar. Vi har ikkje
berre outsourca datasystema, vi har òg outsourca styringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Difor må vi vere ærlege med oss sjølve: Når
vi legg kritiske funksjonar til amerikanske skytenester, er det ikkje
våre lover som gjeld. Det er CLOUD Act, det er Patriot Act – amerikansk
lov som gir deira myndigheiter potensielt innsyn i norske data.
Kina har tilsvarande lovgiving, og EU åtvarar – gong på gong.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er ikkje hypotetisk lenger. Dette handlar
om digitalt sjølvråderi, om evna vår til å styre oss sjølve, òg når
kriser rammar. Ukraina-krigen har vist oss at det første som blir
angripe i moderne krigføring, er det digitale. Dersom nokon kan
lamme infrastrukturen din med eit tastetrykk, kor suveren er du
eigentleg då?</A>
            <A Type="Minnrykk">Mens Europa har begynt å vakne, med Gaia-X,
Digital Services Act og felles investeringar i digital infrastruktur,
søv framleis Noreg. Ja, det går føre seg eit arbeid med både digitaliseringsstrategi
fram mot 2030 og ulike grep som er sette i gang i kjølvatnet av
totalberedskapsmeldinga. Felles for alle desse prosessane er likevel
at det går veldig langsamt, samtidig som den geopolitiske utviklinga
gir grunn til å være endå meir bekymra. Det hastar meir for kvar
dag som går, verkar det som.</A>
            <A Type="Minnrykk">Digital suverenitet handlar ikkje berre om
teknologi. Det handlar om fridom, om tryggleik og om at demokratia
må kunne stå på eigne bein i møte med stormaktene, òg på nett. Vi
treng difor å setje fart på arbeidet med ein nasjonal strategi for
digital uavhengigheit. Vi må raskare byggje eigne alternativ der
det er mogleg, samarbeide europeisk der det er smart, og stille
krav til teknologien vi bruker – krav om openheit, sikkerheit og verdiforankring.</A>
            <A Type="Minnrykk">Suverenitet er ikkje noko ein får, det er noko
ein byggjer – bit for bit, system for system – og vi må begynne
no. Difor har SV valt å støtte forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne
i denne saka, og med dette fremjar eg både dei og det forslaget
vi har saman med Venstre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:24:17]:</Navn> Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp dei forslaga han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023629">
            <A>
              <Navn personID="SIHEIB">
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [15:24:35]:</Navn> Lenge trudde me
at Facebook, Microsoft, Amazon og dei andre tekgigantane jobba med
eit mål om å knyta folk og verda tettare saman. I dag veit me at
det motsette skjedde. Dei har løpt ærend for autoritære regime,
aktivt støtta autoritære politikarar, dei har selt persondataa våre
til høgstbydande og laga algoritmar som bevisst splittar oss og
øydelegg livet vårt. Det har mildt sagt ikkje vorte noko av det
globale paradiset av gratis og fri informasjon som nokon trudde
me skulle få.</A>
            <A Type="Minnrykk">Heile businessmodellen til desse selskapa handlar om
å samla inn, ta kontroll over og selja data om oss. Til saman kontrollerer
Google, Microsoft og Amazon to tredelar av all skylagring i verda.
Dei tener store pengar på å lenka folk, statar og bedrifter fast
i deira digitale infrastruktur.</A>
            <A Type="Minnrykk">Datalagring er no grunnleggjande infrastruktur
som me må ha demokratisk kontroll over, på same måten som me har
det over vegane våre, kraftnettet og vassforsyninga.</A>
            <A Type="Minnrykk">I år er det valår, og den russiske påverknaden
på demokratiet vårt som me veit føregår, finn stad på plattformer
alle brukar i kvardagen sin i time etter time. Den siste tida har
me òg fått eksempel på at tekoligarkar i USA brukar den rå makta
si til å påverka val hos våre allierte i Europa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er på overtid å laga ein heilskapleg digital
beredskapsplan som bringar den nye digitale infrastrukturen inn
under demokratisk kontroll. Miljøpartiet Dei Grøne ber difor om
at regjeringa utarbeider ein digital beredskapsplan for å redusera
Noregs teknologiske avhengigheit til USA og Kina, i samarbeid med
sivilsamfunn og næringsliv. Me kan ikkje risikera at heilt kritiske
delar av samfunnsstrukturen vår vert selde og kjøpte på verdas børser
av aktørar me har null styring på. Me kan ikkje godta situasjonen
der framande aktørar når som helst kan skru av lyset vårt. Me må
eiga og styra det viktigaste sjølve – det er heilt grunnleggjande
– og politikarane har for lenge sove i timen. Me kan ikkje vera
så naive at me skal belaga oss på at nokre snille kapitalistar skal
halda president Trump eller president Xi unna dersom dei ser seg
tente med å bruka vår avhengigheit av amerikanske og kinesiske tenester
mot oss.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg er glad for at det i denne innstillinga
vert uttrykt forståing for og delvis støtte til dei forslaga som
Miljøpartiet Dei Grøne har fremja i representantforslaget. Forslaga
vert kanskje røysta ned i dag, men problema forsvinn ikkje. Snarare
vert dei meir prekære for kvar dag som går. Det norske stortinget
må finna saman på tvers av partiliner og -blokker for å sikra den
grunnleggjande norske infrastrukturen, vårt demokrati og vår offentlegheit
og finna løysingar for at me i størst mogleg grad kan riva oss lause
frå aktørar som ikkje deler korkje våre interesser eller våre demokratiske
ideal. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023631">
            <A>
              <Navn personID="KAT">
Statsråd Karianne O. Tung [15:27:57]:</Navn> Norge er et av verdens
mest digitaliserte land. Digitalisering er et viktig verktøy for
å realisere nye muligheter og løse mange av de store utfordringene
vi som samfunn står overfor. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig å styrke den digitale sikkerheten
og beredskapen, slik det slås fast i Nasjonal sikkerhetsstrategi. Dette
er høyt prioritert, og regjeringen har nedlagt et betydelig arbeid
for å styrke nasjonal sikkerhet. Det gjenspeiles også i bl.a. totalberedskapsmeldingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Digitalisering er avgjørende for den nasjonale
sikkerhets- og beredskapsevnen. Effekter som kan oppnås med digitalisering,
er bl.a. forbedret samhandling i totalforsvaret og med andre allierte. </A>
            <A Type="Minnrykk">Sikkerhetsloven og ekomloven stiller strenge
krav til sikkerhet og beredskap, digital infrastruktur og til digitale
tjenester som er viktige og kritiske for samfunnet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Digitaliseringsstrategien peker på at regjeringen
vil styrke nasjonal digital sikkerhet og beredskap, slik at kritiske
samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner blir ivaretatt.
Strategien har en rekke tiltak som skal bidra til å nå nettopp dette
målet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen jobber med en sikkerhetsplan for
digital kommunikasjonsinfrastruktur, som samler og styrker arbeidet
med sikkerhet og beredskap for å styrke motstandsdyktigheten til
mobil- og bredbåndsnett i krise og krig. Vi er i gang med regionale
risiko- og sårbarhetsanalyser og iverksetter tiltak ved behov. </A>
            <A Type="Minnrykk">Videre følger vi opp Lysne-utvalgets rapport
om nasjonal kontroll. Regjeringen piloterer også konseptet for en
nasjonal skytjeneste gjennom anskaffelsen av ny felles IKT-plattform
til departementene og regjeringen. Dette sørger for viktig kompetanseoverføring
i det videre arbeidet med å etablere en nasjonal skytjeneste. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder behandling av persondata, mener jeg
vi har gode regler for overføring av personopplysninger til land
utenfor EØS-området. Personvernforordningen oppstiller ulike typer
overføringsgrunnlag, bl.a. adekvansbeslutninger. Datatilsynet har
blitt styrket siden personvernforordningen ble gjennomført i norsk
rett i 2018. Tilsynet bidrar aktivt i det felleseuropeiske personvernarbeidet,
og arbeidet med å trygge barns personvern er styrket. Regjeringen
arbeider også med en strategi for å styrke motstandskraften mot
desinformasjon som planlegges lagt fram før sommeren. </A>
            <A Type="Minnrykk">Sikkerhet og personvern er høyt prioritert
og godt ivaretatt i offentlige digitale løsninger og tjenester.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:30:33]:</Navn> Det vert replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023633">
            <A>
              <Navn personID="SNB">
Sandra Borch (Sp) [15:30:56]:</Navn> Dette er en langt viktigere
debatt enn det kanskje veldig mange engasjerer seg i. Vi har sett
ulike saker tidligere, som Bergen Engines, som har vært utsatt for
russisk makt. Nå har vi vedtatt en langtidsplan for Forsvaret, og
vi har vedtatt en totalberedskapsmelding i Stortinget med et bredt
forlik. Her er det også sagt at eiendommer tilknyttet forsvarsinstallasjoner
skal sikres på en bedre måte, også med tanke på digital sikkerhet.
Mitt spørsmål til statsråden er hvordan man ivaretar de vedtakene
som Stortinget har gjort, i tilknytning til både langtidsplanen
for Forsvaret og totalberedskapsmeldingen.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023635">
            <A>
              <Navn personID="KAT">
Statsråd Karianne O. Tung [15:31:48]:</Navn> Den skjerpede sikkerhetspolitiske
situasjonen i verden gjør at arbeidet med digital sikkerhet og beredskap
er viktigere enn noen gang. Tidligere i år fikk vi framlagt en rapport fra
Lysne-utvalget, som så på nasjonal kontroll over kritisk viktig
digital infrastruktur. Den NOU-rapporten er vi nå i ferd med å følge
opp fra departementets side for å sørge for at digital infrastruktur
blir godt og sikkert ivaretatt. Noe av oppfølgingen kommer i den
nye nasjonale planen for digital infrastruktur, som kommer etter
sommeren. I tillegg har denne regjeringen også lagt fram en ny lov
om elektronisk kommunikasjon, hvor vi stiller strengere krav til
sikkerhet og beredskap i hele verdikjeden for digital infrastruktur.
Sikkerhetsloven er også gjeldende for flere av disse selskapene.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023637">
            <A>
              <Navn personID="SNB">
Sandra Borch (Sp) [15:32:48]:</Navn> Takk for svar. Det er bra at
regjeringen følger det opp. Jeg er kanskje litt mer utålmodig med
tanke på det som skjer, når vi ser det som skjer i verden rundt
oss, så neste spørsmål er: Er man fra regjeringens side trygg på
at den digitale sikkerheten, særlig rundt forsvarsinstallasjoner,
er god nok i dag?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023639">
            <A>
              <Navn personID="KAT">
Statsråd Karianne O. Tung [15:33:06]:</Navn> Nå sitter også forsvarsministeren
i salen, og jeg skal ikke gå langt inn på forsvarsministerens område,
men det er klart at når et enkelt tastetrykk kan true oss, enten
det er det sivile samfunnet eller det er det militære samfunnet,
må vi gjøre alt vi kan for å trygge oss. Samtidig må vi alltid leve
med en akseptabel risiko for den digitale infrastrukturen. For offentlig
sektor og forvaltningen sin del har vi nå satt høyere mål for å
styrke informasjonssikkerheten i statlige virksomheter. Flere skal
både evaluere og gjennomgå sine systemer, og vi jobber hardt med å
øke den nasjonale kontrollen over den digitale infrastrukturen.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023641">
            <A>
              <Navn personID="TKF">
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:34:02]:</Navn> Eg beit meg merke
i ein ting som statsråden sa om at ein hadde fått utvikla ein rapport
av NORA om korleis ein skal forhalde seg til kritisk digital infrastruktur,
og at ein gjennomgår den rapporten og skal følgje han opp. Det vi
i SV har tatt til orde for i fleire år, er at det vi manglar i Noreg
i dag, er ein eigen lov om kritisk digital infrastruktur. Samanlikna
med oss har våre naboland Sverige og Finland eit mykje meir autonomt
system og meir kontroll, mens Noreg er veldig opent. Ein ser av
utviklinga i USA at det vil ingen ende ta kva type autoritær retning
det landet er i ferd med å gå i. Når vi ser kor innbakte våre system
er i dei amerikanske, gir det ein veldig hast med dette arbeidet.
Kan statsråden seie korleis dette har påverka arbeidet med oppfølging
av NORA og andre? Er det ein annan type hast no, berre dei siste
månadane?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023643">
            <A>
              <Navn personID="KAT">
Statsråd Karianne O. Tung [15:35:11]:</Navn> Jeg er veldig stolt
over å være en digitaliseringsminister som for første gang på 20 år
får revidert ny lov om elektronisk kommunikasjon. Det var på høy
tid at Stortinget fikk vedtatt den nye loven her på nyåret. Teknologiutviklingen
har gått fort i løpet av de 20 årene, så å få oppdatert lovverket
var helt nødvendig. En av de viktigste endringene i den loven er
å stille økte krav til forsvarlig sikkerhet og beredskap i alle
deler av den digitale infrastrukturen, enten det gjelder basestasjoner,
fiber i bakken eller datasentre, som ble regulert for første gang. Dette
er noe som er høyt på agendaen for regjeringen. Det viser også framleggelsen
av den nye nasjonale sikkerhetsstrategien, som statsministeren la
fram 8. mai, hvor digital infrastruktur og teknologi utgjør en betydelig
del. Selvfølgelig vil undertegnede også legge fram den nye nasjonale
sikkerhetsplanen for digital infrastruktur over sommeren. Det er
en oppfølging av den geopolitiske situasjonen vi befinner oss i.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023645">
            <A>
              <Navn personID="TKF">
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:36:15]:</Navn> Det siste blir spennande
å sjå. Forsvarsministeren er jo her og står fritt til å be om ordet
i denne saka for å oppklare bl.a. dei spørsmåla som statsråden fekk
frå førre replikant. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det eg trur Stortinget, iallfall eg, er opptatt
av å høyre, er om statsråden kan beskrive kva slags tempoplanar ein
ser føre seg her, gitt den nye situasjonen vi står i, der utviklinga
går så raskt, og kor vi ikkje anar kor kritisk sårbare vi er. Dette
er eit område som til no ikkje har hatt den store merksemda i ulike
regjeringar, og som ikkje har mottatt den same satsinga som andre
delar av nasjonal sikkerheit. Samtidig er dette noko som verkeleg
gjer oss sårbare, og som påverkar handlingsrommet utanrikspolitisk,
sikkerheitspolitisk, osv. Er det ei anna stemning no for å diskutere
dei tinga som statsråden har ansvar for?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023647">
            <A>
              <Navn personID="KAT">
Statsråd Karianne O. Tung [15:37:20]:</Navn> Jeg deler representantens
ønske om tempo i denne saken. Vi har fullt trykk for å få implementert
de nye EU-forordningene – DSA-, DMA- og KI-forordningene – nettopp
fordi vi ønsker å øke sikkerheten på norsk jord, som disse forordningene
er veldig viktige for. Vi skal snart legge fram en ny datasenterstrategi,
og vi skal legge fram en nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.
Her jobbes det fort, i tillegg til de ordinære budsjettprosessene.</A>
            <A Type="Minnrykk">La meg bare ta et eksempel: Basert på den nye
sikkerhetsplanen skal vi gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser
for hele landet. Vi har gjort det for litt over halvparten av landet.
I de analysene finner vi svakheter i den digitale infrastrukturen
som vi tetter. For eksempel bevilget Stortinget i nysalderingen
i desember 50 mill. kr til å gjøre den digitale infrastrukturen
i Trøndelag mer robust og redundant fordi vi fant sårbarheter i
systemene våre.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:38:20]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 36.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023649" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="36" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023651" saksKartNr="37" sakID="103113">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 37</Uth> [15:38:27]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023655">
              <A>Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen
om Lov om informasjonstilgang m.m. for Utvalget for evaluering av
etterretningstjenesteloven <Uth Type="RETT">(Innst. 440 L (2024–2025), jf.
Prop. 127 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:38:38]:</Navn> Etter ynske
frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023657">
            <A>
              <Navn personID="EVEERI">
Even Eriksen (A) [15:39:04]</Navn> (ordfører for saken): Jeg vil
med dette redegjøre for komiteens behandling av Forsvarsdepartementets
forslag om lov om informasjonstilgang m.m. for Utvalget for evaluering
av etterretningstjenesteloven samt de foreslåtte justeringene i lov
om militær politimyndighet. La meg aller først få takke komiteen
for et godt samarbeid i saken. Det er en samlet komité som står
bak alle merknader og tilrådingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Formålet med lovforslaget er klart: Utvalget
som er nedsatt for å evaluere etterretningstjenesteloven, må ha tilgang
til den informasjonen som er nødvendig for å kunne gjennomføre sitt
arbeid i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner. Det dreier
seg om et arbeid som fordrer adgang til sikkerhetsgradert og annen
taushetsbelagt informasjon.</A>
            <A Type="Minnrykk">Forslaget innebærer at utvalget uten hinder
av lovbestemt taushetsplikt skal kunne motta relevante opplysninger
fra norske myndigheter, personer og private virksomheter. Samtidig
foreslås det en særskilt taushetspliktsbestemmelse for utvalgets
medlemmer og øvrige involverte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen understreker viktigheten av at utvalget har
tilgang til informasjon fra bl.a. domstolene, EOS-utvalget og Etterretningstjenesten
– også når denne informasjonen er underlagt sikkerhetsloven eller
annen taushetsplikt. Samtidig presiseres det at tilgangen til informasjon
er begrenset til det som er strengt nødvendig for evalueringen,
i tråd med formålsbestemmelsen i lovproposisjonen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen merker seg bred støtte til lovforslaget blant
sentrale høringsinstanser, inkludert Nkom, Domstoladministrasjonen
og presseorganisasjoner. Vi merker oss samtidig at enkelte har uttrykt
bekymring for kildevernet. Til dette vil komiteen bemerke at hensynet
til kildevernet i mindre grad gjør seg gjeldende i denne konteksten,
sammenlignet med selve etterretningstjenesteloven, og at det er
lagt til rette for et tydelig rettsgrunnlag for eventuell behandling
av personopplysninger.</A>
            <A Type="Minnrykk">La meg også kort berøre de foreslåtte justeringene
i lov om militær politimyndighet. Disse endringene er tekniske,
men like fullt nødvendige. De retter opp utilsiktede formuleringer
i §§ 16 og 22, som oppstod etter lovens vedtakelse, og som i sin
nåværende form svekker militærpolitiets adgang til å reagere i gitte
situasjoner.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen støtter regjeringens forslag om å
tydeliggjøre bestemmelsen i § 16, slik at det framgår at militært personell
med politimyndighet kan gripe inn når «lovlig ferdsel» forstyrrer
på en måte som utgjør en sikkerhetsrisiko. Videre støttes forslaget
om å tydeliggjøre tjenestetilknytningen i § 22.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med dette anbefaler komiteen Stortinget å vedta
de foreslåtte lovendringene, i samsvar med proposisjonen. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023659">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [15:42:17]:</Navn> SV støttar dei konkrete lovendringane
som blir lagde fram her, sånn at utvalet som skal evaluera etterretningstenestelova,
får tilgang til nødvendige opplysningar.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil òg bruka moglegheita til å leggja til
eit par ting. Eg merkar meg at EOS-utvalet i høyringsinnspelet sitt skriv
om mandatet for utvalet at det ville vera fornuftig om mandatet
òg omfattar eit tydeleg oppdrag om å kunna identifisera behov for
eventuelle lovendringar eller justeringar i den nye etterretningstenestelova.
EOS-utvalet meiner at dette vil bidra til å oppfylla forventinga til
Stortinget om å evaluera virket til lova. Dei meiner mandatet bør
inkludera eit klart oppdrag om å identifisera behov for lovendringar,
og at mandatet bør klargjera forholdet til Grunnlova og menneskerettane.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg merkar meg at departementet ikkje utan vidare sluttar
seg til dette, men departementet skriv òg i proposisjonen at utvalet
står fritt til å vurdera om det rettslege rammeverket og dei spesifikke
lovbestemmingane oppfyller føremålet sitt, og at mandatet ikkje
hindrar utvalet i å identifisera behov for lovendringar. Det synest
eg det er verdt å merka seg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Bakgrunnen for denne evalueringa er særleg
debatten knytt til såkalla tilrettelagd innhenting og kontrollen
av dette. Eit hovudspørsmål i så måte er om rettssikkerheita og
personvernet er ivareteke med denne sterkt utvida tilgangen til
masselagring av data og kommunikasjon. </A>
            <A Type="Minnrykk">SV var imot tilrettelagd innhenting då lova
blei vedteken i 2020, med god grunn. E-tenesta fekk då tilgang til å
lagra metadata frå grenseoverskridande informasjon som blir kommunisert
gjennom kablar inn og ut av Noreg. Det omfattar òg store delar av
kommunikasjonen mellom norske borgarar. Mange høyringsinstansar frykta
at det ville gje ein nedkjølingseffekt på utøving av ytringsfridomen,
og mange frykta ein negativ effekt på kjeldevernet, som særleg presseorganisasjonane
var opptekne av.</A>
            <A Type="Minnrykk">SV meinte – og meiner for så vidt enno – at
personvernet må vega tyngre, og at omsynet til sikkerheit ikkje skal
gripa for langt inn i fridomen til den enkelte. Masselagring av
data er heller ikkje nødvendigvis den beste måten å få tak i informasjonen
som er viktig for rikets sikkerheit, på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023661">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [15:45:22]:</Navn> Lovforslaget som
behandles i dag, skal sikre at utvalget som skal evaluere den nye
etterretningstjenesteloven, får tilstrekkelig innsyn i sikkerhetsgradert
og annen taushetsbelagt informasjon som er nødvendig for å gjennomføre
evalueringen. Jeg vil i den forbindelse takke utenriks- og forsvarskomiteen
for deres tilråding i Innst. 440 L. Lovforslaget inneholder også
endringer i to bestemmelser i militærpolitiloven fra 2023, som følge
av at bestemmelsene har fått en utilsiktet ordlyd. </A>
            <A Type="Minnrykk">Etterretningstjenesteloven ble vedtatt av Stortinget i
2020 etter omfattende offentlig debatt, særlig knyttet til reglene
om innhenting av tilrettelagt informasjon fra ekomtilbydere. Krav
om evaluering av etterretningstjenesteloven springer ut av debatten
knyttet til kontroll av tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende
elektronisk kommunikasjon, særlig EOS-utvalgets løpende kontroll
av tilrettelagt innhenting.</A>
            <A Type="Minnrykk">Etter anmodning fra Stortinget vil derfor et
utvalg med bred og relevant faglig bakgrunn evaluere etterretningstjenesteloven.
Arbeidet er allerede godt i gang, men utvalget vil ikke kunne få
tilgang til taushetsbelagt informasjon før denne loven er vedtatt.
Formålet med evalueringen er i henhold til anmodningsvedtaket å
sørge for en uavhengig gjennomgang av lovens virke og mulighet for
kontroll av dens bestemmelser.</A>
            <A Type="Minnrykk">For å følge opp Stortingets anmodning og for
at utvalget skal kunne utføre sitt oppdrag i tråd med mandatet,
må det kunne innhente nødvendig informasjon fra domstolene, EOS-utvalget,
Etterretningstjenesten og andre relevante norske myndigheter og
private virksomheter. Disse er underlagt en streng lovbestemt taushetsplikt,
og unntak krever særskilt lovhjemmel. Det finnes ingen generell
adgang til å fravike taushetsplikten for å bidra med nødvendig informasjon
til slike utvalg eller kommisjoner. Det medfører at særlover må vedtas
for hvert tilfelle.</A>
            <A Type="Minnrykk">Lovforslaget som presenteres her i dag, gir
et slikt unntak. Samtidig foreslås en egen hjemmel for at utvalget
kan behandle personopplysninger, samt en bestemmelse om at utvalget
og andre som arbeider for utvalget, har taushetsplikt om sensitiv
informasjon som de får tilgang til.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er trygg på at denne loven vil bidra til
å styrke både tilliten til regelverket som styrer vår etterretning, og
de demokratiske prinsippene som ligger til grunn for en åpen og
rettssikker stat.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:47:43]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 37.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023663" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="37" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023665" saksKartNr="38" sakID="103141">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 38</Uth> [15:47:50]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023669">
              <A>Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes,
Hege Bae Nyholt, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om
å styrke veteranenes rettigheter og innføre en veteranlov i Norge <Uth Type="RETT">(Innst. 448 S (2024–2025), jf. Dokument 8:253 S
(2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [15:48:07]:</Navn> Etter ynske
frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023671">
            <A>
              <Navn personID="OBM">
Ola Borten Moe (Sp) [15:48:38]</Navn> (ordfører for saken): Jeg
har gleden av å legge fram denne innstillingen på vegne av utenriks-
og forsvarskomiteen. Den har utgangspunkt i et representantforslag
fra Rødt som går på å styrke veteranenes rettigheter i Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rent generelt vil jeg si at det er bred tilslutning
i komiteen, og jeg antar at det også er det i Stortinget, til at
vi skal ha skikkelige erstatningsordninger for norske veteraner.
Det er viktig. Noe av det mest inngripende et land kan be egne borgere
om, er å sende dem enten til fredsbevarende operasjoner eller sågar
til skarpe operasjoner i andre land.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også verdt å bemerke at dette er et
dynamisk bilde. Det gis det også uttrykk for i tilsvaret fra statsråden.
Selv om det er gjort mye over lang tid fra flere regjeringer, varsler
departementet at man ser på å forbedre både eksisterende ordninger
og systemet rundt på en sånn måte at det blir bedre tilpasset de
behovene som norske veteraner opplever i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen uttrykker også samlet støtte til den
bekymringen som er presentert i Dokument 8-forslaget, nemlig det
økende fokuset og det økende problemet knyttet til ivaretagelse
av senskader knyttet til psykiske utfordringer og psykiske problemer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så er det noe ulike syn på hvordan man håndterer dette
i praksis. Det er fremmet i alt fire forslag. Tre av dem er avvist
av et flertall i komiteen. Det siste har en enstemmig komité innstilt
på å vedta.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg skal bruke tiden min på det siste. Det
handler om å få satt ned et utvalg som skal gjennomgå hvordan vi eventuelt
kan innføre en egen veteranlov i norsk lovverk. Intensjonen der
er selvsagt både å samle alt relevant lovverk på ett sted, å få
strømlinjeordnet ordningene og – hvis man følger intensjonen – å
få lagt på plass et system som gjør det lettere å håndtere både
for veteranene og forhåpentligvis også for offentlig forvaltning.
I neste omgang bes det om at forslaget legges fram for Stortinget.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er med stor glede jeg kan melde om et godt
samarbeid i komiteen, og at vi legger fram en delvis enstemmig innstilling.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023673">
            <A>
              <Navn personID="NF">
Nils-Ole Foshaug (A) [15:51:46]:</Navn> Arbeiderpartiet er stolt
av innsatsen til våre veteraner. Norske kvinner og menn har blitt
sendt ut i verden til svært krevende operasjoner på vegne av fellesskapet,
ofte med fare for eget liv og egen helse. Deres innsats skal derfor
aldri tas for gitt. De har gjort sin plikt, og vår plikt er å stille
opp for dem. </A>
            <A Type="Minnrykk">Veteranarbeidet i Norge har over flere regjeringer stadig
blitt forbedret. Kunnskap, forskning og erfaring er brukt for å
bedre ivaretakelsen av veteranene og deres familier. Arbeiderpartiet
har alltid stått på for å styrke rettighetene og oppfølgingen av
våre veteraner. Derfor lanserte også Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
en ny tiltaksplan for 2024–2028 med konkrete tiltak for å bedre
oppfølgingen, særlig på det psykiske området. Vi har etablert en
egen tilskuddsordning for veteranforskning, og vi jobber med et
nytt program for psykisk oppfølging etter særlig belastende hendelser. </A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg til forslag fra nåværende regjering
og tidligere regjeringer har det blitt fremmet mange forslag i denne
salen med formål om å forbedre vilkårene for veteranene, så også
dette forslaget fra Rødt. Arbeiderpartiet støtter forslaget om å
utrede en egen veteranlov. Det er et godt forslag som vil være et
viktig skritt for å sikre forutsigbare og rettferdige rammer for
oppfølgingen av både veteranene og deres pårørende, samtidig som
det vil styrke deres anerkjennelse for den innsatsen de har gjort.
Jeg er derfor glad for at et samlet storting nå vil vedta at det
skal nedsettes et utvalg for å utrede en veteranlov som styrker
og lovfester rettighetene til veteraner og deres pårørende og etterlatte. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også benytte anledningen til å takke
Rødt for forslaget og takke arbeidstakere og veteranorganisasjoner
for å være konstruktive pådrivere for å bedre ivaretakelsen av veteranene.
Å samle alle bestemmelsene knyttet opp mot veteraner i en veteranlov
vil kunne innebære å hente ut regler fra det generelle regelverket
og inn i en særlovgivning. Dette kan ha både fordeler og ulemper
– derfor er det viktig med en utredning. I dette arbeidet vil det
være svært viktig at regelverket blir tilgjengelig og lett å forstå,
slik at rettigheter og plikter blir klargjort for alle involverte.
Dette er viktig for alle som tjenestegjør i internasjonale operasjoner,
og ikke minst for dem som har blitt skadet i tjeneste, og de etterlatte. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi takker våre veteraner – med respekt, med
handling og med ansvar. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Kari Henriksen</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Hovedinnlegg Id="i1023675">
            <A>
              <Navn personID="ELV">
Hårek Elvenes (H) [15:55:01]:</Navn> Ulike regjeringer har de siste
10–20 årene behandlet forskjellige veteransaker. La meg nevne noen
av disse. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den siste veteranmeldingen, Også vi når det
blir krevet – Veteraner i vår tid, vedtatt av Stortinget høsten 2020,
var den første på ti år og et viktig skritt i det systematiske arbeidet
med å bedre veteranenes situasjon og rettigheter. Meldingen fulgte
opp ambisjonene i stortingsmeldingen fra 2009. </A>
            <A Type="Minnrykk">Meldingen er også fulgt opp av ulike handlingsplaner.
I 2011 kom handlingsplanen I tjeneste for Norge, med 126 tiltak,
og i 2014 kom en oppfølgingsplan med 27 tiltak. I 2024 la regjeringen
fram en ny tverrsektoriell tiltaksplan, som oppfølging av veteranmeldingen
som ble vedtatt av Stortinget høsten 2020. Denne tiltaksplanen har
en tidshorisont fram til 2028. Forsvarsdepartementet og Forsvaret
har fått ansvar for å iverksette og gjennomføre en rekke av tiltakene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Stortinget vedtok ved behandlingen av den siste
veteranmeldingen i 2020 en rekke tiltak som hver for seg og i sum
bedret veteranenes situasjon. Tiden tillater ikke å nevne hvilke
tiltak som da ble vedtatt, men det ble vedtatt en rekke tiltak som
har forbedret veteranenes situasjon, og som har falt i god jord
i veteranorganisasjonene. </A>
            <A Type="Minnrykk">De fleste veteraner har klart seg godt i tjeneste
– og også etter endt tjeneste. Men noen har fått psykiske og fysiske
skader etter tjenesten. Tiltak som ivaretar anerkjennelse og oppfølging
av veteraner, er et kontinuerlig forbedringsarbeid. Veteraner fra
internasjonale operasjoner skal ivaretas, og nærstående skal sikres
god oppfølging. Det er statens plikt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Etter at veteranbegrepet er blitt utvidet av
forsvarssjefen til å omfatte flere personellkategorier i Forsvaret, er
det behov for en gjennomgang av ulike ordninger og rettigheter i
de forskjellige veterankategoriene, for å si det slik. </A>
            <A Type="Minnrykk">På denne bakgrunn støtter Høyre derfor forslaget om
å sette ned et utvalg med mandat til å utrede en ny veteranlov.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023677">
            <A>
              <Navn personID="MOW">
Morten Wold (FrP) [15:57:55]:</Navn> Det er i dag ca. 60 000 veteraner
i Norge. De fortjener stor anerkjennelse for sin innsats. Mange
har ofret helse, familie og dessverre også noen livet i sin tjeneste
for Norge. Politikerne som sender våre soldater ut i tjeneste, bærer
et stort ansvar for å ivareta dem som tjenestegjør, og dem som har
tjenestegjort. Vi må spørre oss: Hva er hensikten med deployeringen,
hva oppnår vi med deltakelse i operasjonen, og hvor lenge vil det
vare?</A>
            <A Type="Minnrykk">Veteranene er en ressurs som er for dårlig
utnyttet av Forsvaret og samfunnet for øvrig. Den erfaringen og ekspertisen
veteranene har, bør benyttes aktivt av Forsvaret i opplæringen av
nye soldater for tjeneste både i Norge og i utlandet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dagens sikkerhetspolitiske situasjon med Russlands
angrepskrig på Ukraina minner oss daglig på at vi har behov for
et sterkt og kompetent forsvar. Forsvaret har behov for kvalifisert
mannskap, og det er derfor uforståelig at Forsvaret ikke mer aktivt
rekrutterer veteraner til tjeneste. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dessverre har for mange veteraner pådratt seg
skader som skyldes utenlandstjeneste. Norge har deltatt med soldater
i mange ulike operasjoner i mange ulike land. Det er derfor et stort
spenn i hvilke skader som har oppstått. </A>
            <A Type="Minnrykk">Reglene for erstatning har endret seg en rekke
ganger, men har fortsatt mangler. For å få en tydelig avklaring
av rettighetene for veteranene er det på tide med en egen veteranlov.
En ny veteranlov må bidra til å gi bedre rammer for veteranene.
I dag er det for stor usikkerhet og frustrasjon knyttet til rettigheter
og oppfølging. </A>
            <A Type="Minnrykk">Loven må utdype og inneholde kriterier for
erstatninger, både type skader og foreldelsesfrister. Det er viktig
at loven klargjør rettigheter om oppfølging og plassering av ansvar
for dette. Loven må også inneholde rettigheter for pårørende og
etterlatte. Loven må klargjøre hele løpet for oppfølging og støtteordninger.
I dag er dette veldig fragmentert og vanskelig å forholde seg til for
brukerne. Det er derfor svært gledelig at det i dag vedtas at regjeringen
skal sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov.
Denne skal styrke og lovfeste rettighetene til veteranene og deres
pårørende og etterlatte. </A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet håper at veteranorganisasjonene
tas med i arbeidet med ny veteranlov – det er deres medlemmer som
har erfaringer med dagens regelverk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ved en inkurie er ikke Fremskrittspartiet kommet med
i mindretallsforslag nr. 1 i innstillingen, selv om vi forsøkte
å melde det inn under avgivelsesmøtet i komiteen. Det dreier seg
om omvendt bevisbyrde, og Fremskrittspartiet støtter forslaget. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023679">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [16:00:47]:</Navn> Det er ein gledesdag når me
i dag får einstemmig tilslutning til å få ein eigen veteranlov,
og eg vil særleg gratulera dei mange veteranane og veteranorganisasjonane
som har kjempa for dette. </A>
            <A Type="Minnrykk">Gjennom åra har eg møtt og blitt kjent med
mange veteranar som har tenestegjort i internasjonale operasjonar.
Mange av dei snakkar ikkje mykje om det, kanskje ikkje eingong med
sine nærmaste, men etter kvart kjem det fram. Eg har slektningar,
som den gongen var unge gutar, som blei sende til Libanon rett frå
førstegongstenesta. Dei såg og opplevde mykje som dei ikkje var
forberedt på, og som dei strevar med å setja ord på i ettertid. </A>
            <A Type="Minnrykk">Mykje har endra seg sidan dei første kulla
med soldatar blei sende på utanlandsoppdrag. Mykje har endra seg
til det betre, men verknadene kjem gjerne for alvor lenge etterpå.
Dei fysiske skadane kan alle sjå, men skadane på sinnet kan pakkast
inn og gøymast, heilt til det ikkje går lenger. I begge tilfella,
anten det er fysiske eller psykiske skadar, er det altfor mange
eksempel på veteranar som ikkje blir ivaretekne når dei er vel heime
igjen. Kostnadene dei er påførte, må dei i mange tilfelle ta sjølve,
anten indirekte, i form av redusert arbeidsinntekt, eller meir direkte,
gjennom helseutgifter. Påkjenninga med å ikkje bli trudd er særleg
tung. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ja, det finst ei særskilt kompensasjonsordning
for psykiske skadar som har oppstått som følgje av utanlandstenesta,
men det er utanlandsveteranane sjølve som må bevisa den direkte
årsakssamanhengen mellom skaden og det å vera arbeidsufør, som er
nødvendig for å få erstatning. </A>
            <A Type="Minnrykk">Lang saksbehandling forverrar helsesituasjonen. Prosessen
har i enkelte saker teke over ti år, og spesialisterklæringar blir
framleis sette til side. Difor støttar SV ei ordning med omvendt
bevisbyrde, som òg veteranorganisasjonane ber om. Då er det staten
som må sannsynleggjera at den påviste skaden ikkje er eit resultat
av utanlandstenesta, og at arbeidsuførleik ikkje kjem av skaden
derifrå. Dette vil letta både på saksmengda og på trykket for den
enkelte veteranen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tek eg opp forslaga SV er med på. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:02:50]:</Navn> Da har representanten
Ingrid Fiskaa tatt opp de forslagene hun refererte til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023681">
            <A>
              <Navn personID="MARMAR">
Marie Sneve Martinussen (R) [16:03:48]:</Navn> Den 8. mai i år feiret
vi 80-årsdagen for frigjøringen av Norge og hedret også dem som
ofret alt i kampen for vår frihet, selvstendighet og demokrati for
80 år siden. En skygge på den feiringen var at skadde veteraner
i Norge i dag fortsatt sviktes, og det rammer særlig dem som har pådratt
seg alvorlige psykiske skader under militære oppdrag i utlandet,
og som nektes erstatning og relevant helsehjelp. </A>
            <A Type="Minnrykk">Statens vilje til å sende soldater i strid
utenfor landets grenser, om det er til Libanon, Balkan eller Afghanistan,
har vist seg større enn viljen til å ta vare på dem etterpå. I Norge
lever det 39 000 mennesker som har deltatt i militæroperasjoner
i utlandet, og 15 pst. av dem som tjenestegjorde i Afghanistan,
sliter i dag med psykiske helseplager. Det er kriger Rødt har vært
imot, men vi er for veteranene, og i 2020 fikk vi samlet et flertall
på Stortinget for at Statens pensjonskasse ikke lenger skal kunne
sette spesialisterklæringer til side og avslå erstatning uten å
ha hentet inn en ny spesialisterklæring. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dagen i dag vil skrive seg inn i historiebøkene
som den dagen da hele Stortinget samlet seg om at vi trenger en
veteranlov for å sikre at veteranene og de pårørende ikke faller
mellom to stoler i velferdsstaten. Dette hadde ikke skjedd uten
innsatsen fra veteranmiljøene, fra Veteranforbundet SIOPS og fra
NVIO, og fra arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret, Norsk Reservistforbund, Norges
offisers- og spesialistforbund og Befalets Fellesorganisasjon –
så på vegne av Rødt og Bjørnar Moxnes: en stor takk. En stor takk
også til alle partiene, som har samarbeidet godt i denne saken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt forventer nå at regjeringen legger fram
et forslag til lov som sikrer bedre erstatningsregler og helsehjelp,
og som generelt strammer opp statens forpliktelser overfor veteranene,
pårørende og etterlatte. Vi kommer til å følge nøye med når utvalget
blir oppnevnt og mandatet blir laget, om det da leverer på den marsjordren
som Stortinget gir i dag. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt har også tre andre forslag som ikke fikk
flertall i komiteen. For det første ønsker vi å snu bevisbyrden, sånn
at det er opp til staten å bevise at en skade ikke skyldes tjenesten,
som i Danmark, og jeg ber regjeringen spesielt merke seg at en enstemmig
komité ber ministeren følge utviklingen i Danmark tett og vurdere
om Norge skal gjøre det samme. For det andre foreslår vi at veteraner
som får avslag på kompensasjon eller erstatning, kan få dekket en
ny spesialisterklæring fra staten. For det tredje foreslår vi at
soldater som skades i krig, krigslignende situasjoner eller andre
militæroperasjoner i Norge eller på alliert territorium, får samme
rettigheter som veteraner fra operasjoner utenfor NATOs område. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023683">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:06:59]:</Navn> Å sende personell
ut i belastende og risikofylt tjeneste i krigs- og kriseområder
er en av de alvorligste beslutningene en regjering kan fatte. Ivaretakelse
og oppfølging av veteraner er et samfunnsansvar regjeringen er meget
opptatt av.</A>
            <A Type="Minnrykk">I norsk rett har vi en rekke særregler som
er begrunnet i de spesielle forholdene i saker om psykiske belastningsskader
som følger av tjeneste i internasjonale operasjoner. Samlet har
vi et meget godt erstatningsvern for denne gruppen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representantene foreslår å innføre omvendt
bevisbyrde i tråd med en avtale mellom den danske regjeringen og
et flertall i Folketinget. Det er foreløpig ikke avklart hvordan
avtalen vil omsettes i lov og praksis. Forsvarsdepartementet vil
følge med på utviklingen i Danmark og vurdere om dette kan forbedre
det norske regelverket i tråd med det komiteen ber om.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representantene foreslår at staten skal bekoste
en ny spesialisterklæring dersom veteranen får negativ spesialisterklæring.
Jeg mener forslaget ikke vil bidra til materielt riktig vedtak eller
være riktig bruk av begrensede spesialistressurser. Jeg er glad
for at et flertall i komiteen støtter min vurdering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representantene foreslår å utvide virkeområdet
for INTOPS-ordningene. Utvidelsen som foreslås, åpner for vanskelige
grensedragninger. En begrunnelse for at det er gitt bedre erstatningsvern
for personell i internasjonale operasjoner, er at de sendes ut i
belastende og risikofylt tjeneste. I dag ser vi at situasjonen også
for personell i annen internasjonal tjeneste kan være risikabel. Forsvarsdepartementet
ser på om erstatningsordningene som gjelder ved tjeneste i utlandet,
gir en riktig dekning for dagens og framtidige aktiviteter i utlandet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder forslaget om å sette ned et
utvalg med mandat til å utrede og legge fram forslag til en egen veteranlov,
var min umiddelbare vurdering at vi i Norge har en ordning der veteranene
er en del av det generelle velferdssystemet, i tillegg til at de
er gitt rettigheter etter særskilt regelverk. Det viktigste for
meg og regjeringen er likevel at veteraner og deres familier opplever
at deres rettigheter er tilgjengelige og oversiktlige. En veteranlov vil
kunne bidra til å tydeliggjøre myndighetenes ansvar overfor den
gruppen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil følge opp et vedtak om ny veteranlov
i tråd med føringene fra komiteen. Arbeidet vil skje i nært samarbeid
med veteranorganisasjonene.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:09:19]:</Navn> Det blir replikkordskifte. </A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023685">
            <A>
              <Navn personID="ELV">
Hårek Elvenes (H) [16:09:33]:</Navn> Det er vel å ta litt for sterkt
i å si at regjeringen og Forsvarsdepartementet har vært en primus
motor i arbeidet med å få til å sette ned et utvalg som skal utrede
en ny veteranlov, men Stortinget fatter altså nå sitt vedtak om
å sette ned et slikt utvalg. Jeg la merke til at forsvarsministeren
i slutten av sitt innlegg kom inn på hvordan han skulle følge dette
opp, og det var derfor jeg tok en replikk. Hvilken tidsplan ser
forsvarsministeren for seg i dette arbeidet, og hvordan har forsvarsministeren
tenkt å organisere arbeidet, også hva gjelder utvalgets sammensetning?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023687">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:10:14]:</Navn> Utvalgets sammensetning
må vi komme tilbake til. Det som er helt sikkert, er at vi skal
gjøre dette i tett samarbeid med veteranorganisasjonene, som har
bedt om en slik lov, og som har innspill til den loven. Vi vil starte
det arbeidet umiddelbart, så vi kommer i gang. Vi har mye å bygge
på, bl.a. tiltaksplanen og en rekke av de vedtakene som tidligere
har vært gjort i Stortinget, og som har blitt drevet fram av ulike
regjeringer, som også representanten Elvenes viste til i sitt innlegg.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023689">
            <A>
              <Navn personID="MARMAR">
Marie Sneve Martinussen (R) [16:10:51]:</Navn> Jeg håper regjeringen
merker seg den store og brede beskjeden som kommer fra Stortinget
i dag. Det er ikke så ofte man klarer å samle alle partiene på Stortinget
rundt en sak. Utvalget og hvem som sitter i utvalget, får veldig mye
å si. Jeg har et spørsmål som for så vidt konkretiserer det representanten
Elvenes spør om. Det er alltid sånn at de som har skoen på, vet
best hvor den trykker. Jeg vil utfordre regjeringen på om man skal
sørge for at veteranorganisasjonene blir representert i utvalget,
altså ikke bare få lov til å komme med innspill, men faktisk være
representert i utvalget.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023691">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:11:33]:</Navn> Jeg vil ikke avvise
det, men det første vi nå skal gjøre, er å gå i dialog med veteranorganisasjonene
for å få deres syn på hvordan vi best mulig følger opp det vedtaket
som Stortinget nå enstemmig vil gjøre. Det viktigste for oss og
for meg er at vi får i gang et arbeid som er grundig og bredt, og
som imøtekommer det som har vært behovene satt fram av veteranorganisasjonene
ved ulike anledninger. Vi får komme tilbake til hvordan sammensetningen
av utvalget blir, så det blir en helhet som gjør arbeidet både effektivt,
bredt og godt nok og imøtekommer de behovene som er beskrevet, både
fra Stortinget i dette vedtaket og ikke minst fra veteranene selv.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023693">
            <A>
              <Navn personID="MARMAR">
Marie Sneve Martinussen (R) [16:12:12]:</Navn> Det å spørre ut statsråden
om et mandat som ikke er laget, og et utvalg som ikke er satt ned,
er sannelig en vanskelig øvelse, men statsråden var selv innom det
med motsatt bevisbyrde i sitt innlegg. Statsråden avviser for så
vidt det i sitt svar til Stortinget og komiteen og argumenterer
mot det. Det som er foreslått av bl.a. Rødt og støttet av flere,
er at man skal følge med på situasjonen i Danmark. For min del vil
jeg tenke at det var naturlig at et sånt utvalg fikk mandat til
nettopp å gå nærmere inn i både forarbeidet til loven de har i Danmark,
og også hvordan den fungerer i praksis. Vil det være en del av utvalgets
mandat å få lov til å gjøre det?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023695">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:12:58]:</Navn> Det vil være naturlig
i oppfølgingen å følge med på hva som skjer i Danmark, og å vurdere
om det skal være en del av dette utvalgets mandat og gjennomføring.
Situasjonen er litt annerledes i Norge enn i Danmark, også i lovverket.
Det første er å følge med på hvordan utviklingen blir i Danmark.
Den danske modellen er fortsatt ikke iverksatt. Derfor er det ikke
helt klart hvordan den vil omsettes i lov og praksis, men det er
all grunn til å følge med på det, også å innhente ytterligere opplysninger om
det.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:13:28]:</Navn> Replikkordskiftet
er avsluttet.</A>
            <A Type="Minnrykk">De talerne som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023697">
            <A>
              <Navn personID="MAHF">
Mahmoud Farahmand (H) [16:13:55]:</Navn> Som én av få veteraner
i salen føler jeg et ansvar for å ta ordet i denne saken. Mye kan
sies om det å være veteran, men la oss være klar over at veteranene
vi snakker om, er soldater og offiserer – kvinner og menn – vi har
sendt ut for å gjøre en arbeidsoppgave på våre vegne. Dette er kvinner
og menn som har reist ut for å gi oss et sikkerhetspolitisk overskudd
som vi kan veksle inn hos våre allierte i en annen sikkerhetspolitisk
garanti.</A>
            <A Type="Minnrykk">Mange her hjemme vil nok slite med å forstå
hvordan hverdagen er ute i en operasjon. Noen av representantene
som har stått her oppe, har uttrykt at veteranene ikke snakker om
hverdagen sin. Ja, det er fordi det er vanskelig for verden der
ute å forstå hvordan det er å være fire–åtte måneder ute i en operasjon,
hvordan det er å dele skyttergrav med kolleger, hvordan det er å
forlate ektefelle og barn for å reise til en operasjon, hvordan det
er å komme hjem to uker før guttungen blir født, og hvordan det
er å hente sin datter i barnehagen når hun allerede har vært der
i tolv måneder. Dette er hverdagen til soldater og offiserer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil påpeke noe, og vi kan godt snakke om
staten. Det høres så ansiktsløst ut, men staten for disse er den hjemmeavdelingen
man tilhører – skvadronen, bataljonen eller regimentet. De avdelingene
har også et ansvar for oppfølgingen av soldatene de sender ut. Jeg
skal ikke gjøre dette til et politisk ordskifte som sådan, men den situasjonen
endret seg ganske betydelig i løpet av årene 2010–2020. Vi fikk
profesjonelle avdelinger, profesjonelle offiserer og profesjonelle
avdelingsledere som bedre kunne forstå hvordan det var å sende folk
ut, og som ivaretok dem bedre når de kom hjem. Det har i seg selv
en forebyggende effekt. De som forstår hvordan det er å være ute,
og hvordan det er å forlate familien sin, har også lettere for å
forstå de historiene man forteller. Der ligger mye av forebyggingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil takke både de veteranorganisasjonene
som er her i dag, og de som ikke er her i dag. Det er mange veteranorganisasjoner,
av ulik valør, som bidrar til at soldater som har kommet hjem, og
som kanskje er ferdig i Forsvaret, opplever et fellesskap. Det er
dette fellesskapet som har forebyggende effekt.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023699">
            <A>
              <Navn personID="EVEERI">
Even Eriksen (A) [16:16:44]:</Navn> Jeg har umåtelig stor respekt
for den innsatsen våre veteraner har lagt ned for konge og fedreland,
og den prisen mange har betalt for det. De har risikert livet sitt
for ditt og mitt liv og for vår felles sikkerhet. Derfor fortjener
veteranene våre en god og trygg oppfølging og et rettferdig sikkerhetsnett. Det
er faktisk en plikt for samfunnet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne
for å sette saken på dagsordenen. Vi lever i en ny sikkerhetspolitisk tid
som krever at vi prioriterer de store pengene på bl.a. en opprusting
av Forsvaret. Da er det viktig å huske på at den viktigste ressursen
i vår felles forsvarsevne er folkene. Da må vi kunne se alle tjenestepersoner
i øynene og si at Forsvaret og samfunnet tar vare på deg hvis det
blir behov for det.</A>
            <A Type="Minnrykk">I tiden fram til denne stortingsbehandlingen
har vi hørt en rekke stemmer som taler for at situasjonen ikke er
slik i dag. Vi hørte det da veteranorganisasjonene SIOPS og NVIO
inviterte til en viktig veterandebatt for noen uker siden, og vi
har kunnet lese om det gjennom gripende artikler i Østlendingen
den siste uken. Representanten Farahmand holdt også et godt innlegg
nettopp. Derfor er det viktig og bra at det ligger an til at et
enstemmig storting slutter seg til regjeringens arbeid, som nå skal
påbegynnes, om en helhetlig gjennomgang av regelverket og en utredning
av en veteranlov.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er viktig å huske på at vi ikke starter
på startstreken. Det har over lang tid blitt gjort et betydelig
arbeid for å ivareta veteranene våre og deres pårørende. Dette er
et arbeid som fortsetter, og som krever oppfølging og tilpassing
i takt med samfunnsutviklingen, Forsvarets endringer og det sikkerhetspolitiske
landskapet. Et viktig tiltak i denne sammenheng er regjeringens
tiltaksplan. Planen framhever viktigheten av å sikre helhetlig støtte
både før, under og etter tjeneste og legger vekt på at planen skal
være et levende dokument som tilpasses behovene. Mye taler for at
behovene er der, og jeg har tillit til at regjeringen gjør en skikkelig
jobb som følge av de vedtakene som blir fattet i denne saken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad for at det nå settes ned et utvalg
med mandat til å utrede en egen veteranlov. Det er et positivt skritt
på veien til å sikre et mål vi alle er enige om: en styrket rettsstilling,
rettferdige ytelser og rettigheter til våre veteraner. Det fortjener
Maria, Michael og André, som vi har lest om i avisen, og alle andre
som har pådratt seg skader i tjeneste for landet sitt.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023701">
            <A>
              <Navn personID="CT">
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [16:19:46]:</Navn> Jeg har deltatt
i ganske mange debatter i salen om veteraner og ønsket om kompensasjon.
Det er for så vidt greit nok, og vi skal være stolte av de veteranene
vi har hatt og har. Det har vært 39 000 veteraner ute i internasjonale
operasjoner. 2 pst. av disse har søkt om kompensasjon, 60 pst. av
dem har fått innvilget sin kompensasjon. Totalt har man brukt 2,1 mrd. kr
på kompensasjon til veteraner. </A>
            <A Type="Minnrykk">Man må også være klar over at de soldatene
som drar ut på vegne av Norge, gjør det frivillig. Det er ingen som
blir tvunget ut. Det er en del av hele den samtalen vi må ta. Jeg
håper dette utvalget også diskuterer det. Hva er ordinær tjeneste,
hva er ekstraordinær tjeneste, og hva er egentlig en veteran? Det
er de grunnleggende spørsmålene. Det er ikke bare å definere, som
Rødt gjør i dette forslaget, at alle som bevarer freden i Norge,
også er veteraner. Da er jo politiet også veteraner. Vi kan ikke ha
det slik at absolutt alle som på et eller annet vis bidrar til fred
og opprettholder ro i Norge, er veteraner. Da blir vi alle veteraner,
og vi kan alle gå på Nav. Vi bidrar alle i en eller annen grad,
både politikere og menigmenn, til å opprettholde fred, ro og orden
i dette landet. Vi bør være litt forsiktige når vi gjør dette. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg håper statsråden i denne utredningen ikke
bare lytter til veteranorganisasjonene, men gjør en mer intellektuell
og akademisk vurdering av hele spekteret. Dette har blitt gjort
før av ulike regjeringer, og man har kommet frem til ulike standpunkt.
Nå skal man gå litt lenger – og litt lenger og litt lenger. Slik
kan vi ikke ha det. Vi er nødt til å se på dette i et bredere perspektiv
og tørre å si at det ikke er den som gir mest, som er best – slik
er det faktisk ikke. Det er den som gjør de mest reflekterte vurderingene
over hva en veteran er, man må høre på. Det er psykiske belastninger
som sannsynligvis er det mest fremtredende. Slik var det også i
de kompensasjonene som er gitt – det er psykiske belastninger. De
fysiske er åpenbare. Vi bør imidlertid være forsiktige med bare
å si ja – vi blir ikke bedre politikere av den grunn.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023703">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [16:22:33]:</Navn> Den debatten vi har i dag,
er viktig. Det å styrke rettighetene til våre veteraner er viktig.
Vi i Senterpartiet anerkjenner den betydelige innsatsen som utrolig
mange norske kvinner og menn har gjort i internasjonale operasjoner
siden 1947. Deres bidrag til menneskerettigheter og demokrati er
uvurderlig, for det er egentlig det det er. Vi skylder dem vår store
takknemlighet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er helt avgjørende at vi sikrer våre veteraner
en sømløs overgang fra tjeneste i krevende internasjonale operasjoner
til en trygg hverdag hjemme, for alle kommer hjem til sin egen hverdag.
Vi må sørge for at de får den støtten de trenger, både fysisk og
psykisk, og at deres rettigheter blir godt ivaretatt. Dette inkluderer
også deres pårørende og etterlatte, som ofte bærer en stor del av byrden. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet støtter forslaget om å utrede
en egen veteranlov. En slik lov vil kunne gi et samlet rettighetsvern
og tydeliggjøre statens forpliktelser overfor veteranene. Det er
viktig at vi har et system som er lett å navigere i, og som gir
veteranene den tryggheten de fortjener. Uklare ansvarsforhold vil
i en slik prosess kunne bli tydeliggjort, og grensesnittet til andre
erstatningsordninger i Forsvaret vil også kunne bli ivaretatt i
en slik prosess. </A>
            <A Type="Minnrykk">Da vi satt i regjering, styrket vi oppfølgingen
av veteraner og deres pårørende – en oppfølging av et arbeid som
skiftende regjeringer har gjort med gode intensjoner. Vi la fram
en tiltaksplan som har til hensikt å sørge for at veteraner og deres
familier gis bedre ivaretakelse og oppfølging før, under og etter
tjenesten. Arbeidet er likevel på ingen måte fullkomment, og det
kommer det heller aldri til å bli. Det må jobbes kontinuerlig med
forbedringer. Vi må anerkjenne, vi må ivareta, og vi må følge opp
veteraner. Oppdragene vil komme også i framtiden. Oppdragenes karakter
vil være avgjørende for det arbeidet vi må gjøre med oppfølgingen
når de kommer hjem. Vi forventer selvfølgelig at regjeringen gjør
dette i dialog med veteranorganisasjonene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil til slutt presisere at en egen lov
på ingen måte må forringe den tverrsektorielle stats ansvar. Tvert
om bør det presiseres ytterligere hvis man kommer fram til at man
skal ha en egen lov for veteraner.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:25:28]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 38.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023705" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="38" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023707" saksKartNr="39" sakID="103142">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 39</Uth> [16:25:32]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023711">
              <A>Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen
om Representantforslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde
om å kartlegge ubalansen mellom Forsvarets kampkraft og utholdenhet <Uth Type="RETT">(Innst. 447 S (2024–2025), jf. Dokument 8:266
S (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:25:54]:</Navn> Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023713">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [16:26:23]</Navn> (ordførar for saka): Saka me
behandlar, er eit forslag om å kartleggja ubalansen mellom Forsvaret
si kampkraft og evne til å halda ut, nærmare bestemt at Riksrevisjonen
skal gjera ein gjennomgang av Forsvaret sin beredskap for hovudvåpensystem,
vedlikehaldskapasitet og bemanning i alle forsvarsgreinene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ubalansen mellom investeringar og drift er
eit vedvarande problem i Forsvaret. Det var òg tema då Stortinget
behandla langtidsplanen for Forsvaret på denne tida i fjor. Fleirtalet
i komiteen rår Stortinget til å vedta å be regjeringa straks leggja
fram den årlege stortingsmeldinga som rapporterer om status, framdrift,
utfordringar og risiko knytte til gjennomføringa av langtidsplanen.
Då passar det jo bra at regjeringa har lagt fram denne meldinga
i dag. Statsråden kan sikkert sjølv seia noko om innhaldet i meldinga
som er relevant for denne saka. Eg skal i det vidare gjera greie
for SV sitt syn.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ubalansen mellom investeringar og drift har
heldigvis blitt eit tema som alle no ser ut til vera opptekne av. Erkjenninga
av problemet er omsider etablert. Enn så lenge ser det dessverre
ikkje ut til at denne erkjenninga leier til konkret handling for
fleirtalet i denne salen. I alt snakket om å styrkja forsvarsevna
er det den totale pengebruken på militære formål som får all oppmerksemda.
Snart ser det ut til at NATO vedtek eit mål om 5 pst. av BNP til
forsvarsutgifter, på initiativ frå USAs president, og at regjeringa
sluttar seg til denne målsetjinga. Paradokset er likevel at høg
pengebruk ikkje er nokon garanti for styrkt forsvarsevne. Det kan
til og med bli tvert imot. Den relative overinvesteringa i materiell
som har prega norsk forsvarspolitikk i ei årrekkje, kan no bli forsterka
i åra som kjem. Innkjøp av dyrt materiell er jo den enklaste måten
å nå prosentmålet på, men utan ei tilsvarande satsing på personell,
drift og vedlikehald kan me ikkje fullt ut dra nytte av desse materiellinvesteringane.
Dei kan i verste fall gå ut over drifta, og det er dét me har sett
i fleire år allereie.</A>
            <A Type="Minnrykk">Personellflukta i Forsvaret har ikkje stoppa
opp trass i rekordstor satsing på forsvar, og det blir framleis kutta
i øving og trening. Særleg paradoksalt er det at dei pålagde effektiviseringskrava,
som offisielt skal føra til langsiktige grep for betre organisering
i Forsvaret, framleis blir gjennomførte som kortsiktige kutt i drift
og aktivitet. SV føreslår difor å sørgja for at denne praksisen opphøyrer.
Med det tek eg opp forslaget frå SV.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:29:23]:</Navn> Representanten
Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023715">
            <A>
              <Navn personID="EVEERI">
Even Eriksen (A) [16:29:39]:</Navn> Norges forsvarsevne er en grunnleggende
del av vår felles og nasjonale trygghet. Derfor er det viktig at
Stortinget får jevnlig innsikt og oppdateringer i hvordan langtidsplanen
for forsvarssektoren faktisk gjennomføres, og at vi har en god og
åpen dialog mellom Stortinget og regjeringen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Representantforslaget reiser viktige spørsmål
om balansen mellom investering og drift og setter søkelys på hvordan
vi sikrer et forsvar som har både kampkraft og utholdenhet. Dette
er spørsmål som Arbeiderpartiet tar på det største alvor. Det er
noe vi har jobbet målrettet med siden vi kom i regjering. Det begynte
med at vi kort tid etter tiltredelse nedsatte den første forsvarskommisjonen
på 30 år. Kommisjonen avdekket store, kritiske mangler i Forsvaret.
Dette er mangler vi er i full gang med å utbedre, samtidig som vi
styrker alle forsvarsgrener i tråd med langtidsplanen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil framheve at det i forbindelse med behandlingen
av Forsvarets langtidsplan i fjor ble vedtatt en ny ordning for
årlig rapportering til Stortinget om status for gjennomføring. Regjeringen
følger opp, meldingen ble lagt fram i dag. Derfor er det ikke nødvendig
å vedta forslaget som ligger i tilrådingen fra komiteen. Det nye rapporteringsregimet
vil sikre forutsigbarhet og oppdatert informasjon til Stortinget
og bidra til å styrke den demokratiske forankringen av forsvarspolitikken
og ikke minst kontrollen av at regjeringen følger opp stortingsvedtak.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til forslaget fra Tybring-Gjedde: Riksrevisjonen
har og får tilgang til både offentlig og gradert informasjon i sin
kontrollvirksomhet og har også flere pågående undersøkelser innen
forsvarssektoren. Etter vår vurdering er det derfor ikke behov for
å iverksette ytterligere gjennomganger fra Riksrevisjonen nå.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder forslaget fra SV og Rødt om
at effektiviseringskrav ikke blir gjennomført som kutt i drift og aktivitet,
støtter vi intensjonen i det. Drift og aktivitet i forsvarssektoren
skal opp, i tråd med langtidsplanen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Langtidsplanen trådte i kraft ved årsskiftet.
Det er viktig at den nå får virke. Samtidig skal Stortinget ha god oversikt
over utviklingen. I dag kom den årlige stortingsmeldingen med oppdatert
og relevant styringsinformasjon. Flere viktige beslutninger skal
tas i årene framover, og da vil dialogen mellom Stortinget og regjeringen være
avgjørende. Arbeiderparti-regjeringen har levert på en historisk
forsvarssatsing og vil fortsette å levere i tråd med langtidsplanen
for forsvarssektoren. Vi trygger Norge og styrker Forsvaret i en
urolig tid.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023717">
            <A>
              <Navn personID="IME">
Ine Eriksen Søreide (H) [16:32:55]</Navn> (komiteens leder): Det
er kanskje ikke tilfeldig at stortingsmeldinga som Stortinget nå
har bedt om i flere måneder, kommer akkurat i dag. Det er jo fint
at den kommer, men det er noe regjeringa har strittet imot i ganske
lang tid, der Stortinget har ønsket å følge opp Stortingets enighet
om langtidsplanen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Forslagsstilleren peker på en avgjørende problemstilling
i forsvarssektoren, nemlig ubalansen mellom investeringer og drift.
Den er et tilbakevendende problem, og det er derfor veldig viktig
at Stortinget nå blir klar over hvordan det står til f.eks. med
øving og annen aktivitet i Forsvaret. </A>
            <A Type="Minnrykk">I stortingsmeldinga som kom i dag, skriver
statsråden at han ønsker å ha tett dialog med Stortinget når Stortinget
igjen samles, det vil altså si i oktober. Det er litt hult når vi
fra opposisjonens side har forsøkt i lang tid å få til den dialogen
som skulle bidra til at vi viderefører den gode ånden vi hadde i
forliket som vi i morgen vedtok for nøyaktig ett år siden. Det er
også utrolig viktig at de tilbakemeldingene som nå kommer, dreier
seg om at det ikke er nok hast, at det ikke er nok kriseforståelse, og
at de forslagene som opposisjonen har ønsket å diskutere, f.eks.
framskynding av prosjekter, ikke er der. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det står også i stortingsmeldinga som kom i
dag, at regjeringa vil jobbe videre med å øke produksjonskapasiteten
i norsk forsvarsindustri. Som de sier, er produksjonskapasiteten
i dag langt unna å dekke Norges og alliertes behov. De skriver også
at man i parallell skal etablere en søkbar tilskuddsordning for
økt produksjonskapasitet og utrede konkrete finansieringstiltak,
f.eks. kapitaltilskudd. Det er ikke mer enn åtte dager siden regjeringa
stemte ned de samme forslagene fra Høyre i Stortinget. Jeg syns
det blir litt rart når regjeringa ikke viser større vilje til å
diskutere med Stortinget i den gode ånden vi hadde da alle partier
på Stortinget, fra Rødt til Fremskrittspartiet, samlet seg om et
bredt politisk forlik. Det var ingen av partiene som hadde særmerknader, ingen
av partiene hadde avvikende forslag. Vi skrev felles merknader om
alt, og det var nettopp fordi Stortinget ønsket å signalisere det
alvoret som faktisk er over Europa nå, med krig på kontinentet og
et stort ansvar for alle politiske partier for å jobbe sammen. Da
mener jeg at den forvaltningen regjeringa nå gjør av forliket, ikke er
god, og vi risikerer å komme i en situasjon hvor det blir uenighet
om flere saker i Stortinget. Det er i alle fall ikke Høyres ønske,
og jeg håper regjeringa kan være mer imøtekommende ved neste korsvei.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023719">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [16:36:18]:</Navn> Senterpartiet deler intensjonene
bak representantforslaget om å kartlegge ubalansen mellom Forsvarets
kampkraft og utholdenhet. Det er avgjørende at vi har et forsvar
som er både sterkt og utholdende, og et godt kunnskapsgrunnlag er
en forutsetning for styring av forsvarssektoren.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig vil Senterpartiet understreke at mange
av de tiltakene som foreslås, allerede er godt ivaretatt. I regjering
la vi fram en ambisiøs langtidsplan for Forsvaret, en plan som et
samlet storting stilte seg bak. Denne langtidsplanen, som trådte
i kraft ved årsskiftet, er basert på omfattende innsikt og analyser
fra bl.a. forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen, FFI,
ulike fagmiljøer i Forsvaret m.m. Planen er tydelig på retning og
prioriteringer, men jeg vil presisere at den samtidig gir rom for
betydelig fleksibilitet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Forutsetningene for den årlige rapporteringen
var i stor grad at Stortinget skulle bli orientert om framdrift, kommende
beslutningspunkter, endring i forutsetninger og hvilke delmål som
er nådd. I dag kom Meld. St. 33, og jeg går ut fra at de målsettingene
vil bli ivaretatt der.</A>
            <A Type="Minnrykk">Nå er vi fem måneder inne i en ny planperiode.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i stadig endring, og det
vil utvilsomt bli behov for justeringer underveis. Det er også viktig
å gi planen rom til å virke. Vi må følge tett med på utviklingen
og være klar til å gjøre nødvendige tilpasninger når det er hensiktsmessig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ordningen med den årlige rapporteringen, Meld. St. 33,
som ble lagt fram i dag, skal være og er en grundig statusrapport
om framdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføring av planen.
Det var svært viktig for komiteen at dette er noe som skal komme
årlig, og at den er tydelig og detaljert. Det vil gi oss et solid
grunnlag for å vurdere eventuelle behov for justeringer. Vi vil
oppfordre både regjeringen og forsvarsminister Sandvik til å holde
Stortinget orientert og forvalte det brede forliket klokt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også viktig at Forsvarsdepartementet
får oppdatert informasjon om status i sektoren fire ganger i året,
og at Riksrevisjonen får kopi av denne rapporteringen. Det er rutine,
men dette sikrer likevel en kontinuerlig oversikt over situasjonen
og muligheten til å handle raskt dersom det skulle oppstå behov
for det. Det er da svært viktig at forsvarsministeren kommer raskt
tilbake til Stortinget og orienterer hvis det skulle skje.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er en dynamisk og fleksibel langtidsplan
som kan tilpasses endrede forutsetninger, samtidig som vi har en
god dialog med Stortinget og regjeringen om gjennomføringen av planen,
slik at vi sammen kan sikre et sterkt, utholdende forsvar av Norge.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023721">
            <A>
              <Navn personID="GME">
Guri Melby (V) [16:39:40]:</Navn> Vi kan ikke diskutere forsvaret
av Norge uten å adressere den endrede sikkerhetspolitiske virkeligheten
vi står overfor. Det er ikke like sikkert som før at USA vil være
Europas sikkerhetsgaranti, og det er uansett en stadig sterkere
amerikansk forventning om at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig pågår det en brutal krig i Ukraina,
en krig som ikke bare handler om Ukrainas frihet, men om hele Europas
frihet. Det er derfor vi må ruste opp forsvaret vårt, og det er
derfor det haster. Norge kan ikke lene seg på at andre alltid vil
stille opp. Vi må være i stand til å forsvare oss selv og til å
bidra til å forsvare våre allierte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er stolt over at vi har klart å få til
et historisk forsvarsforlik i Norge. I mange land ser vi at splittelse,
populisme og polarisering er på frammarsj. Enigheten om en satsing
på Forsvaret er et bevis på at det ikke er sånn i Norge. Vi har
en politisk kultur der vi greier å samarbeide, også når det gjelder
store og vanskelige saker. Det synes jeg vi alle skal være stolt
av.</A>
            <A Type="Minnrykk">Denne enigheten forplikter, og den må forvaltes med
vilje til samarbeid og gjensidig respekt og tillit. Her mener Venstre
at regjeringen svikter. Regjeringen har i liten grad sørget for
å holde Stortinget løpende orientert. Den årlige rapporteringen
om langtidsplanen, som skulle være et verktøy for oss til å følge
opp framdriften, kom først i dag. Det gjør det vanskelig for oss
som folkevalgte å gjøre jobben vår, nemlig å føre kontroll, stille spørsmål
og om mulig justere kursen når det trengs.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har, som komitélederen nevnte, også sett
eksempler på at regjeringen har vært lite lydhør overfor forslag fra
opposisjonen, f.eks. når det gjelder tiltak for å styrke forsvarsindustriens
kapasitet. Hvis vi skal få til det løftet som det norske forsvaret
trenger, er vi nødt til å jobbe sammen. Det er veldig bred enighet
i Stortinget om behovet for å styrke Forsvaret. Det er faktisk en
historisk mulighet til å få til et løft som vi trenger. Da må også oppfølgingen
av langtidsplanen være forankret i åpenhet, samarbeid og tydelig
framdrift. Det er ikke nok at vi vedtar store ambisjoner. De må
følges opp med handling, og Stortinget må få muligheten til å følge
utviklingen tett.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vårt ønske var å få en stortingsmelding på
et sånt tidspunkt at vi kunne ha behandlet den parallelt med revidert
nasjonalbudsjett og dermed ha en reell mulighet til å gjøre endringer
hvis det var behov for det. Nå har vi mistet den muligheten, og
det synes jeg er synd. Det er helt nødvendig at vi greier å holde
tempoet oppe, og at vi bygger et forsvar som faktisk er rustet for
den tiden vi lever i.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023723">
            <A>
              <Navn personID="CT">
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [16:42:43]:</Navn> Regjeringen
hadde en unik mulighet til å få de samme politikerne, den samme
utenrikskomiteen, som fremforhandlet langtidsplanen, til å se på
hvordan det gikk med langtidsplanen og de intensjonene som komiteen hadde.
Det valgte regjeringen å se bort ifra, den valgte å kjøre sitt eget
løp. Nå kommer det en ny forsvars- og utenrikskomité som skal se
på dette, som blir litt distansert med tanke på det som faktisk
ble vedtatt, og som ikke var den som fremforhandlet løsningen. Det
er uklokt, og det tror jeg også statsråden innerst inne forstår,
men ok, nå er vi der vi er. Man snakker litt forbi hverandre, men
man arbeider også litt forbi hverandre – bevisst eller ubevisst.
Jeg tror det er mest bevisst.</A>
            <A Type="Minnrykk">Saksordføreren var inne på dette med høyt pengeforbruk.
Høyt pengeforbruk gir ikke bedre kampkraft eller forsvarsevne. Vi
har nok av penger i dette landet. Vi kan kjøpe inn så mye forsvarssystemer
vi bare vil – og delsystemer og undersystemer og alt mulig rart
– men vi kan ikke kjøpe krigere, vi kan ikke kjøpe soldater. Vi trenger
mennesker. Når vi trenger mennesker, soldater, instruktører og spesialister,
trenger vi å ta bort noen fra et annet sted. Det er det som er så
vanskelig i dette landet, for vi har ikke nok folk, og da må vi
prioritere. Da må vi prioritere ned politi og prioritere ned helse,
men vi trenger mennesker der også. Siden vi sier at dette er det aller
viktigste, er regjeringens oppgave å prioritere dette først og fortelle
hva den skal prioritere ned. Nettopp derfor fremmet jeg dette representantforslaget
– ikke for å få Riksrevisjonen til Forsvarsdepartementet og så hit.
Jeg vil ha Riksrevisjonens rapport direkte til oss og se hvordan
dette er mulig å gjøre. Er det mulig å gjøre, eller er det ikke
mulig å gjøre, og hvordan skal vi få tak i det personellet vi trenger
for å få den forsvarsevnen vi har vedtatt at vi skal ha?</A>
            <A Type="Minnrykk">Når det første forslaget, fra Høyre og Venstre
i utgangspunktet, nå ikke blir fremmet – antar jeg, siden regjeringen
kom i grevens tid for å komme seg unna et nederlag i Stortinget
– mener jeg det er veldig viktig at vi vedtar forslaget som jeg
har fremmet, for det gir Riksrevisjonen mulighet til å se på dette
og komme tilbake igjen til høsten. Da får vi en reell rapportering
på de faktiske forholdene, og ikke en slik tåkelegging som regjeringen
har holdt på med til nå. Jeg håper at de andre partiene kan støtte
dette forslaget, så vet vi at vi får det vi spør om.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar med dette opp forslaget mitt.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:44:52]:</Navn> Representanten
Christian Tybring-Gjedde har tatt opp det forslaget han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023725">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:45:07]:</Navn> Riksrevisjonen
har til enhver tid en rekke undersøkelser om tilstanden i sektoren.
Min vurdering er at det ikke er behov nå for å iverksette en slik
omfattende gjennomgang i regi av Riksrevisjonen som dette forslaget
innebærer. Jeg er derfor tilfreds med utenriks- og forsvarskomiteens
tilråding om ikke å sette i gang en gjennomgang av forsvarssektoren
i regi av Riksrevisjonen slik det er foreslått. Jeg håper også at
Stortinget slutter seg til dette under dagens behandling.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er omtalt at Meld. St. 33 for 2024–2025
kom i dag. Meldingen blir viktig som grep for å sammenstille og
systematisere informasjon på tvers av flere kilder om status i forsvarssektoren
underveis i planperioden.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil samtidig minne om at vi fortsatt er
helt i starten av langtidsplanperioden, og at mange satsinger fortsatt
er i en tidlig fase eller ligger lenger fram i tid. Selv om den
sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg siden i fjor, var
også mye kjent fra før. De store investeringsprosjektene er fortsatt
ikke avklart, og de vil kunne påvirke balansen i planen, gitt den
generelle kostnadsveksten vi opplever innenfor sektoren. Med satsingen på
over 1 600 mrd. kr som ligger i Forsvarsløftet, er innsikt i status
og utvikling i sektoren helt avgjørende.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg minner om at vi allerede vet mye om status
som fortsatt står seg, bl.a. gjennom de to NOU-ene fra forsvarskommisjonen
og totalberedskapskommisjonen som ble framlagt i 2023. Samtidig
har det skjedd vesentlige endringer i de sikkerhetspolitiske omgivelsene
siden planen ble vedtatt – men de overordnede strategiene står seg.
I tillegg kommer den løpende rapporteringen fra etatene om status
for gjennomføringen. Det gir et godt informasjonsgrunnlag for departementets
oppfølging av etatene og gjennomføringen av langtidsplanen. Essensen
av dette skal formidles til Stortinget i den årlige meldingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis vil jeg gjenta min støtte til
ikke å iverksette en gjennomgang i regi av Riksrevisjonen. Vi har
per i dag god tilgang på innsikt om forsvarssektoren, og jeg mener
det viktigste nå er å samle kreftene om å sette langtidsplanen ut
i livet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:47:14]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023727">
            <A>
              <Navn personID="IME">
Ine Eriksen Søreide (H) [16:47:28]:</Navn> Statsråden er i sitt
innlegg inne på at vi nå er helt i startfasen av implementeringen
av langtidsplanen, og det er for så vidt helt riktig. Samtidig har
det jo skjedd veldig mye i det året som har gått siden Stortinget
vedtok langtidsplanen, og i den meldinga som er lagt fram i dag,
peker regjeringa selv på fire helt sentrale endringer: Det ene er den
forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Det andre er at langtidsplanen
må tilpasses nye kapabilitetsmål fra NATO. Det tredje er at realisering
av planens satsinger og tiltak må vurderes i lys av prisvekst og
lange ledetider på militært materiell. Det siste er at det er en
endring i det transatlantiske forholdet som gjør at Europa må gjøre
mer. Det siste er for så vidt godt kjent fra tidligere og sånn sett
ingen overraskelse. </A>
            <A Type="Minnrykk">Med alle disse endringene: Hvorfor synes ikke
statsråden at det har vært nødvendig å involvere Stortinget mer
tidligere, sånn at man kan gjøre ting før det neste stortinget samles
i oktober?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023729">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:48:34]:</Navn> Stortinget har
allerede fattet en rekke vedtak i langtidsplanen og i forrige års
statsbudsjett som imøtekommer mye av den endrede sikkerhetspolitiske
situasjonen, for det ble tatt opp i behandlingen av den forrige
langtidsplanen gjennom NOU-ene og prosessen i forkant av det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Revidert budsjett er en revidering av årets
budsjett, og der ligger det opplysninger knyttet til å korrigere kurs,
der man nå overfører fra investering til drift etter innspill fra
Forsvaret, for å opprettholde aktiviteten, noe som påvirker årets
budsjett. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er kort tid inn i den nye langtidsplanen.
De budsjettmessige endringene og de kapasitetene som mest kommer
til å påvirke planen i årene framover, er de store investeringsprosjektene.
Jeg vil tro at disse, i forhold til de store kostnadsøkningene,
vil slå hardt inn og påvirke balansen i planen, så den diskusjonen
må komme når vi vet mer om det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Denne meldingen, som vi har framskyndet til
før sommeren, sier noe om retningen, men fortsatt vil det være mye
uklart knyttet til langtidsplanen, som det også må tas hensyn til
i de neste årene.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023731">
            <A>
              <Navn personID="IME">
Ine Eriksen Søreide (H) [16:49:39]:</Navn> Et av de temaene som
løftes fram i stortingsmeldinga som kom i dag, er tiltak for økt
produksjonskapasitet. Der skriver regjeringa at </A>
            <Sitat Type="Uinnrykk">
              <A>«i det videre arbeidet prioriterer regjeringen
(…) og sammen med Chemring Nobel se på muligheten for å etablere
et nytt produksjonsanlegg for avansert sprengstoff i Norge.» </A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Det er en vurdering Høyre deler nødvendigheten
av. </A>
            <A Type="Minnrykk">Er det sånn å forstå at det i løpet av de neste
dagene er ventet en beslutning på om det skal legges til rette for økt
produksjonskapasitet, og at det er tatt en beslutning om lokalisering?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023733">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:50:14]:</Navn> Den saken er fortsatt
i prosess, og som Eriksen Søreide vet fra tidligere diskusjoner,
må vi også følge regelverk, slik at vi ikke får tilbakeslag og risikerer
at dette tar lengre tid. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi samarbeider godt med alle impliserte parter.
Vi gjør en ekstraordinær innsats for å samarbeide med det selskapet
som skal etablere fabrikken. Vi har foretatt en stor investering
allerede for å støtte dem, for å øke eksisterende produksjon, og
vil ha framgang også i lokalisering av fabrikken for å gjøre det
så raskt som mulig. Da må vi gjøre det skikkelig, og vi må ta de
skrittene som følger av norsk forvaltningslov, og også i samarbeid
med kommunen der det skal lokaliseres. Men vi jobber med fullt trykk
for å få til det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi jobber også for å øke kapasiteten i forsvarssektoren
gjennom direkte kapitaltilskudd, og vi er i dialog med sektoren
om vi kan øke produksjonen ytterligere på ulike deler. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023735">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [16:51:27]:</Navn> Eg vil gjerne ta opp dei såkalla
effektiviseringskrava som Forsvaret er pålagt. Eg seier «såkalla»,
for det som kanskje var tenkt som langsiktige grep for å forbetra
organiseringa i Forsvaret, noko sikkert alle etatar og delar av
samfunnet kan ha godt av, blir ikkje praktisert sånn. Det blir praktisert
som kortsiktige kutt i drift og aktivitet. Det går ut over øving
og trening, får me rapportar om. Dette er etter mi meining destruktivt,
særleg i den tida me står i no, når me vil styrkja den nasjonale
forsvarsevna. Det tærer på motivasjonen til dei forsvarstilsette. </A>
            <A Type="Minnrykk">No får kanskje ikkje SV fleirtal for forslaget
vårt om å gjera noko med dette, men vil statsråden likevel sørgja for
at denne praksisen opphøyrer?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023737">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:52:27]:</Navn> Vi må ha effektiviseringskrav
også i Forsvaret. Det er helt nødvendig når vi skal bruke så mye
mer penger. Jeg vil bare minne om at hvis vi bruker mer penger på
én sektor, må vi ta fra en annen innenfor Forsvaret, så vi må hele tiden
balansere. Det må også ligge et effektiviseringskrav, ikke først
og fremst for å spare penger, men for å øke kvaliteten og få mest
mulig effekt ut av pengebruken. Det vil være en av de store utfordringene
for Forsvaret i årene framover. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også sånn at man ofte må bruke penger
for å kunne spare penger, bl.a. ved å kjøpe mer effektivt utstyr,
ved å utbedre EBA, ved å kjøpe mer effektivt materiell, osv., men
vi må ha effektiviseringskrav. Gevinstrealiseringen er nå utvidet
også i definisjonen at en ikke bare skal spare penger og frigjøre
kapital, men også øke kvaliteten. Da er det imidlertid viktig at
motivasjonen er på plass, slik at man, når man greier å realisere
gevinster, også kan øke kvaliteten og frigjøre kapasitet til å gjøre andre
ting som det er behov for.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023739">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [16:53:27]:</Navn> Spørsmålet mitt var altså
ikkje om det framleis skal vera effektiviseringskrav til Forsvaret,
men om praktiseringa av desse såkalla effektiviseringskrava skal
gjerast på same måten som i dag, som kutt i drift og aktivitet,
noko som går ut over den aktiviteten som Forsvaret faktisk skal
ha, ved at dei forsvarstilsette øver og trener osv. Vil forsvarsministeren
framleis at det skal praktiserast på denne måten, i form av kutt
i drift og aktivitet? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023741">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:54:08]:</Navn> Effektiviseringskravet
må nødvendigvis også omfatte de budsjettrammene man har tilgjengelig,
og jeg som forsvarsminister er opptatt av at effektiviseringskravet
gjennomføres på en måte som gjør at det frigjør muligheter for økt
aktivitet, frigjør muligheter for nye investeringer, frigjør økt
forsvarsevne. Det er det som er det bakenforliggende her. Så er
det sånn at hvis man skal slippe opp på effektiviseringskravet og
dermed bruke mer penger, må de pengene tas fra en annen del av sektoren, fra
en annen del av grenene, eller fra en annen del av det systemet
man er en del av. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi vil alltid se på hvordan vi kan bruke gevinstrealiseringsdefinisjonen
til å øke kvaliteten, men vi må også holde oss innenfor de budsjettrammene
som er satt. Med mindre man ønsker å øke forsvarsbudsjettet enda mer
enn i dag, må vi ha et effektiviseringskrav som gjør at vi får mer
igjen for pengene, dvs. at vi øker effekten av de pengene vi bruker
på Forsvaret. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023743">
            <A>
              <Navn personID="CT">
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [16:55:15]:</Navn> I representantforslaget
heter det:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Stortinget ber Riksrevisjonen foreta
en grundig gjennomgang av Forsvarets beredskap for hovedvåpensystemer
(inkludert reservedels- og ammunisjonsbeholdninger), vedlikeholdskapasitet
og bemanning innen alle forsvarsgrener. Stortinget ber om at Riksrevisjonens
funn legges frem for Stortinget snarest mulig og senest i løpet
av høstsesjonen 2025.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">I innlegget sitt sa statsråden at det var det
ikke noe behov for – det var det første han sa da han kom på talerstolen:
at det ikke var noe behov for dette. Da vil jeg gjerne vite: Hva
av dette er det ikke behov for?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023745">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:55:52]:</Navn> Det behovet som
representanten Tybring-Gjedde spør om, ivaretas jo av det Forsvaret
gjennomfører. Vi trenger ikke Riksrevisjonen inn for å gjøre en
slik særskilt gjennomgang i tillegg til de andre rapportene og undersøkelsene
deres. Det er bl.a. det som gjør at forsvarssjefen nå ønsker å balansere
dette og sier at vi må fylle opp med tanke på beredskap – man må
bruke mer penger på å fylle de lagrene som også Stortinget i langtidsplanen
har sluttet seg til at vi skal fylle. Første del av langtidsplanen
er nemlig å få det Forsvaret vi har, til å fungere bedre. Vi må
etterfylle lager, vi må etterfylle materiell, vi må sørge for at
vi har nok ammunisjon, slik at vi, når vi får de mannskapene vi
trener, ut i aktiv strid – om det skulle bli nødvendig – har nok
å følge opp med.</A>
            <A Type="Minnrykk">Alt det som representanten Tybring-Gjedde etterspør,
er ting som følges opp internt, knyttet til oppfølgingen av langtidsplanen,
for å få det Forsvaret vi har, til å fungere. Det er alltid sånn
at Riksrevisjonen skal gå Forsvaret og departementet etter i sømmene,
men en særskilt rapport om det, i tillegg til det de gjør, synes
jeg ikke er nødvendig.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023747">
            <A>
              <Navn personID="CT">
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [16:56:55]:</Navn> Komiteen vet
hva den har vedtatt. Det er ikke det vi diskuterer. Vi vet også
hva som står hos forsvarssjefens fagmilitære råd, FMR, vi vet hva
som står i beredskapsrapportene, vi vet om alle de forutsetningene
vi har for å vedta langtidsplanen for Forsvaret. Jeg antar også
at statsråden har lest langtidsplanen, slik at han vet hva vi faktisk
har vedtatt. Det vi diskuterer nå, er hvorvidt det har skjedd endringer
som gjør at Riksrevisjonen trenger å se gjennom det vi faktisk har
vedtatt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det har, som vi alle vet, vært betydelige endringer sikkerhetspolitisk:
det som gjelder Ukraina, USAs engasjement i Europa osv. Dette har
skjedd etter at vi vedtok langtidsplanen. Det er nettopp derfor
vi trenger Riksrevisjonen, ikke minst på grunn av bemanningen. Det hjelper
ikke å si at Forsvarsdepartementet har full kontroll når man legger
frem en rapport i dag, og vi har bedt om den for lenge siden. Hva
slags full kontroll er det statsråden egentlig snakker om? Jeg ber
igjen statsråden svare på: Forstår han ikke Riksrevisjonens rolle,
slik at vi i Stortinget kan få dette direkte fra Riksrevisjonen,
ikke via Forsvarsdepartementet?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023749">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [16:57:53]:</Navn> Den meldingen jeg
har lagt fram i dag, er jo nettopp en gjennomgang av de forholdene
som Tybring-Gjedde spør om. Riksrevisjonen vil uansett fylle sin
rolle for kontroll av den virksomheten og komme tilbake til Stortinget, enten
på eget initiativ eller på andre måter. For undertegnede er den
meldingen vi har lagt fram i dag, en gjennomgang av nettopp de forholdene.
Det er det som er hele formålet med at Stortinget har vedtatt at
vi ønsker å ha en fleksibel gjennomgang av langtidsplanen, sånn
at man hvert år kan tilpasse den til virkeligheten. Da går man gjennom
personellsituasjonen, og da går man gjennom materiellsituasjonen.
Det er også mye som ikke er klart fordi de store investeringene
fortsatt ikke er gjennomført. 30 pst. av investeringene i langtidsplanen
er vedtatt, 70 pst. gjenstår. Når de nye store investeringene kommer,
vil det kunne påvirke hvordan balansen er mellom etterfylling av
materiell, personellsituasjon og annet, knyttet til langtidsplanen.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [16:58:47]:</Navn> Replikkordskiftet
er over.</A>
            <A Type="Minnrykk">De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023751">
            <A>
              <Navn personID="ELV">
Hårek Elvenes (H) [16:59:10]:</Navn> Denne meldingen kunne med fordel
ha vært lagt fram tidligere, slik at Stortinget basert på et faktagrunnlag
kunne ha gjort nødvendige korreksjoner i revidert nasjonalbudsjett. Når
meldingen kommer så sent og ikke kan få en politisk behandling i
denne sesjonen, avskjæres Stortinget fra den muligheten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Da vi behandlet langtidsplanen for forsvarssektoren,
stilte komiteen nærmere 100 spørsmål til departementet. Veldig mange
av disse spørsmålene var knyttet til balansen mellom investeringer
og drift. To måneder etter at planen begynte å virke, kom forsvarsanalysen
fra Forsvarets forskningsinstitutt, der FFI mener at denne planen
er underfinansiert med 75 mrd. kr fram til 2036. I dag kom meldingen
som skal fortelle oss hva som er status p.t. Der står det å lese
at balansen forrykkes mellom investering og drift på grunn av driftsrelaterte
merbehov. Da er mitt spørsmål til forsvarsministeren: Hva er disse
driftsrelaterte merbehovene?</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre står det: «Dersom denne utviklingen
fortsetter, vil det redusere det økonomiske handlingsrommet for
den planlagte strukturutviklingen og det vil bli nødvendig å vurdere
reprioriteringer innenfor de vedtatte politiske ambisjonene (…)».
I mitt hode er de politiske ambisjonene og strukturutviklingen to
sider av samme sak, og så kommer driften i tillegg. </A>
            <A Type="Minnrykk">Er det slik å forstå at det kan leses ut av
denne meldingen at vi har en langtidsplan som rett og slett ikke
er gjennomførbar slik Stortinget har vedtatt den? Dette vil jeg
gjerne høre statsrådens tanker om. Er det tilfelle, er det en ganske
så alvorlig situasjon, sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen
vi står overfor, og det Forsvaret vi har til hensikt å dimensjonere
for vår framtid. Det er slutt på den tiden da vi kunne dimensjonere
Forsvaret opp og ned alt etter om det blåser kaldt eller varmt fra
øst. Poenget nå er å få opp et forsvar som kan stå imot den verst
tenkelige situasjon, og da vil ikke nedjustering av ambisjonene
resultere i et slikt forsvar. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023753">
            <A>
              <Navn personID="NF">
Nils-Ole Foshaug (A) [17:01:46]:</Navn> Jeg følte behov for å komme
med noen kommentarer etter hvert som denne debatten gikk framover.
Vi lever i det mest usikre sikkerhetspolitiske landskapet etter
annen verdenskrig. Om man påstår at dagens regjering mangler kriseforståelse,
er jeg slett ikke enig. Jobben statsministeren, utenriksministeren
og forsvarsministeren gjør – og jeg vil legge til både finansministeren
og næringsministeren – viser absolutt at denne regjeringen har kriseforståelse.
Påstanden om manglende kriseforståelse faller på sin egen urimelighet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til dette med manglende dialog med Stortinget:
Vel, forsvarsministeren inviterte seg til oss og kom og deltok. Han
hadde også deltatt på flere møter dersom komiteen hadde ønsket det,
men vi takket nei. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til det med å være løpende orientert: Ja, meldingen skulle
leveres i løpet av 2025. Den er her i dag. Den er framskyndet i
forhold til når den skulle komme. Skulle vi hatt denne meldingen
en måned tidligere, tror jeg innholdet hadde vært dårligere enn
når man får en måneds mer erfaring på seg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er i utgangspunktet utrolig stolt over
at denne komiteen har jobbet ufattelig godt i fire år med faktisk
å utfordre hverandre til å finne de beste løsningene når det gjelder
forsvaret av Kongeriket Norge, men som gammel dansekunstner vet
jeg også at det trengs to for å danse tango, og hvis den man byr
opp, ikke vil, blir det veldig lite pardans. Jeg er ganske trygg
på at den neste utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget kommer
til å behandle denne meldingen på en særdeles god måte. Jeg har
tillit til at mine etterfølgere kommer til å klare det, og de som
kommer etter det igjen, i en langtidsplan som strekker seg over
tolv år. Jeg tror framtidige komiteer kommer til både å hjelpe og
å støtte den til enhver tid sittende regjering i det behovet vi
har for å lykkes med denne planen. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023755">
            <A>
              <Navn personID="BFA">
Bengt Fasteraune (Sp) [17:04:28]:</Navn> Det er en spesiell smørbrødliste
av forslag vi tar stilling til i denne saken, og det mest alvorlige
er at halvparten av forslagene må kunne sies å gjøre Norge til en
mindre solidarisk og troverdig alliert. Slike forslag er det uaktuelt
for Senterpartiet å støtte. Det er en svært alvorlig situasjon vi
befinner oss i, der behovet for allierte er viktigere enn på mange
tiår. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det må ikke bli slik at Norge slipper grepet
selv om vi lever i en uforutsigbar verden. Det uforutsigbare er
vår sikkerhetspolitiske hverdag og vil mest sannsynlig være det
i lang tid framover. Når det uforutsigbare blir hverdagen, kreves
det en ledelse som til enhver tid er oppdatert og handlekraftig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Én ting er sikkert: Vi må styrke vår egen beredskap. Et
utsagn som har blitt gjentatt mange ganger, er at utenrikspolitikk
er å gjøre innenrikspolitikk mulig. I dagens situasjon er det vel
så viktig å slå fast at nasjonal kontroll og en forutsigbar innenrikspolitikk
er viktig for en god utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi må starte
med oss selv. Vi må som et minimum ordne opp i eget bo. Det er egentlig
hovedmålsettingene i den langtidsplanen vi har vedtatt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den andre halvparten av forslagene her er egentlig
i kategorien å slå inn åpne dører. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi ønsker nok alle at tiltakene i totalberedskapsmeldingen
eller langtidsplanen for Forsvaret kunne gått raskere. Her er også
vi i Senterpartiet utålmodige. Vi har mye penger, men dårlig tid.
Det kreves politisk gjennomslagskraft, ikke gjentakende analyser.
Et utålmodig storting må føre til at regjeringen raskt kommer fram
til beslutninger. Et utålmodig storting er vel bare et resultat av
det alvoret som står foran oss, og som vi er midt inni i dag. At
regjeringen ikke benytter seg av EØS-avtalens unntaksbestemmelse
for sikkerhetshensyn liberalt, er et underliggende, gjentakende
problem i så måte. Ting må gjøres effektivt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Framdrift er helt avgjørende i den situasjonen
vi er i nå, og forslagene i denne saken, som det er bred enighet om,
og som allerede følges opp gjennom vedtak i denne sal, som nordisk
samarbeid og økt beredskap, har vi på nåværende tidspunkt ikke grunnlag
for å si at regjeringen ikke leverer på. Videre tar de heller ikke
stilling til konkrete problemstillinger. Vi kommer altså ikke til
å stemme for noen av forslagene i denne saken, men jeg vil presisere
at utålmodighet er et pre i denne saken fra Stortingets side. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023757">
            <A>
              <Navn personID="IME">
Ine Eriksen Søreide (H) [17:07:20]:</Navn> Jeg vil begynne med å
si meg helt enig i det representanten Foshaug sier om viktigheten
av det arbeidet Stortinget har gjort – og jeg vil legge til: sammen
med regjeringa. Jeg må si at jeg syns den prosessen vi hadde med
langtidsplanen, var veldig god. Den bidro ikke bare til en dybdeforståelse
hos både Stortinget og regjeringa av hva ønskene var, og hva som
var mulig å få til, men selvfølgelig også en forpliktelse som var
viktig for Høyre og andre opposisjonspartier, nemlig at Stortinget
nå har forpliktet seg – på tvers av regjeringer og stortingsperioder
– til noe vi ikke kan stoppe med halvveis. Når vi først er i gang
med denne forpliktelsen, som er helt avgjørende for vår egen forsvarsevne,
må vi også stå den løpet ut.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det jeg derimot ikke er enig i, er beskrivelsen
av dialogen med regjeringa. Til det at det hadde blitt flere møter
dersom komiteen hadde ønsket det: Vel, på et tidspunkt kom vi til
det punktet hvor regjeringa tydelig signaliserte, til tross for
at alle opposisjonspartiene på ulike måter ga beskjed om det, at
den ikke ønsket – eller ikke ville eller ikke kunne – å legge fram
denne stortingsmeldinga tidligere. Det er altså ikke lenge siden
det var helt umulig for regjeringa å legge fram denne meldinga fordi de
mente de ikke hadde nok datagrunnlag fra Forsvaret, de mente at
de ikke hadde gjort vurderingene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Nå ligger meldinga der. Jeg er glad for at
den kom i dag, men jeg skulle veldig gjerne ha hatt den tidligere, slik
at den kunne informert beslutninger og eventuelle endringer Stortinget
og regjeringa kunne gjort i fellesskap på det produktet langtidsplanen
– eller innstillinga om langtidsplanen – er. Jeg mener det ville
styrket oppfølgingen, rett og slett fordi vi var avhengig av det
tette og gode samarbeidet da vi kom fram til innstillinga, og jeg
mener at det ville vært en styrke for det videre arbeidet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg siterer for så vidt også Forsvars- og sikkerhetsindustriens
forening, som i høringen i Stortinget i forbindelse med investeringsproposisjonen
sa at de opplever manglende kriseforståelse i Norge når det gjelder
behovet for økt produksjonskapasitet, og at regjeringene i andre
land har betydelig større kriseforståelse og leverer mer på opptrapping
av forsvarsindustriens produksjonskapasitet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det enkle ønsket opposisjonen har hatt, er
at vi skal kunne fortsette det konstruktive og gode samarbeidet
til beste for både norsk og alliert forsvarsevne, evnen Ukraina
har til å stå imot de stadig mer brutale angrepene fra Russland,
og det som er det langsiktige og forpliktende i langtidsplanen,
nemlig tolv år framover hvor vi skal gjøre store investeringer og
betydelige endringer, og hvor vi skal trappe opp på personell. Alt
dette må komme riktig ut fra hoppkanten. Det er nettopp derfor Stortinget
har ønsket en tett oppfølging.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023759">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:10:36]:</Navn> Norge er et land
med stor, avgjørende geostrategisk geografi, men vi er et lite folk.
Det er en grunnleggende styrke at Stortinget er enstemmig om satsingen
på Forsvaret og langtidsplanen. Det ønsker regjeringen å ta vare
på og videreutvikle. Derfor inviterte vi oss til komiteen for å gå
gjennom det som var vesentlige utviklingstrekk, men også styringsmodellen
for Forsvaret, i oppkjøringen til underveismeldingen om oppfølging
av langtidsplanen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har fortsatt kommet veldig kort i langtidsplanen, men
som det står i meldingen, leverer vi på de fire hovedpunktene. Vi
bygger bedre situasjonsforståelse i nord, og vi er i ferd med å
styrke Sjøforsvaret. Der er det lange prosesser og store investeringsprosjekter.
De er underveis. Vi utvider, og vi skaper dybde. Vi har i behandlingen
av investeringsproposisjonen også styrket Hæren, ikke minst i nord,
vi har i dag utnevnt ny sjef for Finnmarksbrigaden, og vi er i prosesser
knyttet til å styrke luftvernet. Vi er underveis. Det Stortinget
har vedtatt, betyr noe, det gir endringer, og det norske Forsvaret
er fullt ut operativt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er utfordringer. De største utfordringene
kommer med de største investeringsprosjektene. Det blir også mitt
svar til representanten Elvenes: Nei, det er ingen fare for at vi
har en langtidsplan som er utdatert, men det kommer til å komme
store utfordringer knyttet til kostnadsutvikling og avveininger
vi må stå sammen om, og som vi må diskutere dilemmaene i – felles
og bredt i Stortinget – knyttet til fregatter, ubåter, standardfartøyer
og luftvern, fordi prisene stiger. Det blir en lengre debatt, og
det blir også en lengre debatt fordi vi kommer inn i de utfordringene
når vi skal fatte beslutningene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som jeg sa tidligere, i replikkordskiftet med
representanten Tybring-Gjedde, er 30 pst. av investeringene forpliktet,
det står 70 pst. igjen. Noen av de 70 prosentene kommer til å legge
føringer for handlingsrommet i resten av planen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi lykkes nå med rerekruttering av tidligere
ansatte i Forsvaret – over 700 i fjor. Det var kanskje de lavest hengende
fruktene. Utfordringene økes framover, men vi er i ferd med å øke
attraktiviteten med å komme tilbake til Forsvaret og å bli lenger
i Forsvaret etter førstegangstjenesten, og med å utvide repetisjonstjenesten. Det
kommer til å bli tøft, for vi konkurrerer med andre samfunnssektorer
som har stort behov for arbeidskraft, som har betalingsevne, og
som også har interessante og utfordrende arbeidsoppgaver.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi må fortsatt ha som ambisjon å stå samlet
om dette, for det kommer til å bli tøft. Vi kommer også til å få tøffere
krav fra NATO knyttet til det. Det blir tøffe prioriteringer for
flere enn dem som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen – også
andre komiteer må gi for å lykkes med det store forsvarsløftet framover.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023761">
            <A>
              <Navn personID="GME">
Guri Melby (V) [17:13:51]:</Navn> Jeg synes egentlig den debatten
vi har nå, illustrerer hvorfor det var så viktig for oss å få en
stortingsmelding på et sånt tidspunkt at det var mulig for oss i
komiteen og i denne sal faktisk å behandle den. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er en veldig, veldig viktig sak. Jeg
mener at framdriften i og oppfølgingen av denne saken bør diskuteres
i denne sal. Hele poenget er at vi har en historisk enighet vi vel
knapt noensinne har hatt før: Alle partier står bak en historisk
sterk satsing på Forsvaret. Jeg tror det er viktig at vi tenker
gjennom at vi ikke skal ta for gitt at den enigheten er der etter
at vi har satt et nytt storting. </A>
            <A Type="Minnrykk">Venstres hovedkritikk da vi behandlet langtidsplanen
i fjor vår, var at det var en god langtidsplan, men en dårlig akuttplan.
Når jeg hører på både statsråden og representanter fra regjeringspartiet
her, sitter jeg igjen med en følelse av at man har fryktelig god
tid. Jeg er heller ikke i tvil om at neste storting og neste komité
kommer til å behandle denne saken veldig bra, men poenget er at
hvis vi nå venter til oktober, betyr det i praksis at vi venter
til neste års statsbudsjett, og det betyr egentlig at ingen større
endringer kan gjøres før januar. Da har det gått et halvt år. Når
en har perspektivet 2036, er det ikke sikkert at et halvt år har
noe å si, men spørsmålet er: Er det viktigst å oppfylle vår egen
langtidsplan, eller er det viktigst å trygge Norge mest mulig, raskest
mulig, slik at vi står bedre rustet i en mer urolig tid?</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Svein Harberg</Uth> hadde
her gjeninntatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Hovedinnlegg Id="i1023763">
            <A>
              <Navn personID="CT">
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [17:15:44]:</Navn> Alt er såre
vel, vi har kontroll, og vi er underveis. Det var ordene statsråden
brukte. Likevel mener statsråden at vi skal stå sammen om utfordringene.
Det var neste setning. Vi kan gjerne stå sammen om utfordringene,
men da må vi faktisk vite hva disse utfordringene er. Det er det
dette forslaget er: å få dokumentert hva utfordringene er.</A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Fasteraune sier at dette ikke
var noe konkret. Finnes det noe mer konkret enn det som står i dette
forslaget? Det skal man lete lenge etter. Her står det:</A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Stortinget ber Riksrevisjonen foreta
en grundig gjennomgang av Forsvarets beredskap for hovedvåpensystemer
(inkludert reservedels- og ammunisjonsbeholdninger), vedlikeholdskapasitet
og bemanning innen alle forsvarsgrener. Stortinget ber om at Riksrevisjonens
funn legges frem for Stortinget snarest mulig (…)».</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Noe mer konkret enn det er vel ikke mulig å
finne når vi snakker om langtidsplanen og hvordan fremdriften på
den skal være, så det er i hvert fall feil. Det er mulig at man
ikke vil stemme for det – det tror jeg ikke representanten Fasteraune
kommer til å gjøre – men dette er likevel et viktig forslag som
gjør at Stortinget faktisk får den kontrollen og det samarbeidet
med regjeringen som regjeringen og statsråden selv sier at de ønsker.
Når en ikke stemmer for dette, og ikke vil ha dette, tror jeg faktisk
ikke på statsråden når han sier at de vil ha et tett samarbeid med
Stortinget. Da blir det på departementets premisser, uten Riksrevisjonen,
som har ansvaret for å se om departementet leverer. Da tror jeg
ikke at dette kommer til å skje, og jeg er redd for at neste utenriks-
og forsvarskomité ikke vil ha den samme inngående kunnskapen om
det vi har vedtatt. Det gjør at en heller ikke får den samme kontrollen
vi hadde ønsket. Vi hadde muligheten til å gjøre det nå. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er veldig synd at regjeringen ikke er med.
Vi kunne ha fortsatt det gode samarbeidet vi har hatt til nå, men
nå får vi ikke det. Neste komité blir i hvert fall uten meg, men
lykke til til den neste komiteen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:17:32]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 39.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023765" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="39" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023767" saksKartNr="40" sakID="103146">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 40</Uth> [17:17:36]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023771">
              <A>Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen
om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Fiskaa,
Torgeir Knag Fylkesnes, Kathy Lie og Marian Hussein om å gjera Noreg
tryggare <Uth Type="RETT">(Innst. 446 S (2024–2025), jf. Dokument
8:267 S (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:17:59]:</Navn> Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023773">
            <A>
              <Navn personID="MOW">
Morten Wold (FrP) [17:18:29]</Navn> (ordfører for saken): La meg
først få takke komiteen for samarbeidet rundt denne saken. </A>
            <A Type="Minnrykk">I dette representantforslaget fremmes det totalt
18 forslag. Forslagenes formål er å gjøre Norge tryggere for å kunne
møte ulike former for kriser. Jeg går ikke inn på de enkelte forslagene.
De ligger i innstillingen, og statsråden har i svarbrev til komiteen
kommet med en utfyllende vurdering av forslagene i representantforslaget.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen er enig med forslagsstillerne i at
de norske sikkerhetsutfordringene er tidløse og definert av Norges
geografiske plassering. Komiteen ser også viktigheten av at nordområdene
ikke må bli en geopolitisk konfliktsone der stormakter tar seg til
rette, og at lav spenning i nord er i Norges kjerneinteresse som
stat og nasjon.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen anerkjenner at Forsvaret har vært
bygget ned gjennom flere tiår, og at det vil ta tid å bygge det
opp igjen. Mangelen på personell er utfordrende, og det er viktig
at Forsvaret beholder erfarent personell, samtidig som det rekrutteres
aktivt for å bygge opp mannskapsbasen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen viser til innstillingen fra utenriks-
og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – for Norges trygghet, langtidsplan
for forsvarssektoren, hvor det legges opp til en opptrapping av
personell parallelt med innføringen av nye materiellkapasiteter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil jeg redegjøre for Fremskrittspartiets
syn på deler av forslagene. Fremskrittspartiet mener at flere forslag
bygger på feilaktige premisser og fremstillinger. Det gjelder forslagene
nr. 1, 2, 6, 17 og 18. Andre forslag ville ført til en umiddelbar
svekkelse av norsk kampkraft og/eller alliansetilknytning. Det gjelder
forslagene nr. 3, 4, 5, 12 og 16. En tredje gruppe forslag er så
overordnede og/eller uspesifiserte at det reelle politiske innholdet
synes uklart. Det gjelder forslagene nr. 7, 8, 9, 10 og 11. En fjerde
gruppe forslag tar til orde for et intensivert nordisk forsvarssamarbeid,
noe som allerede finner sted innenfor rammene av NATO, EU og NORDEFCO
– forslagene nr. 13, 14 og 15.</A>
            <A Type="Minnrykk">Fremskrittspartiet mener det er helt nødvendig
å videreutvikle tett militært og forsvarsindustrielt samarbeid med
allierte land. Samarbeid innenfor NATO og innenfor EUs forsvarsindustrielle
og forsvarsmaterielle organer vil være med på å styrke norsk sikkerhet
og forsvarsevne. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023775">
            <A>
              <Navn personID="NF">
Nils-Ole Foshaug (A) [17:21:09]:</Navn> I en urolig verden der de
sikkerhetspolitiske truslene kommer stadig tettere på, er det viktigere
enn noen gang at vi holder fast på en bærekraftig og ansvarlig sikkerhetspolitikk.
Arbeiderpartiet mener at tryggheten til Norge blir best sikret gjennom
tett internasjonalt samarbeid, en sterk allianse i NATO og en styrket
nasjonal forsvarsevne. Derfor sier vi tydelig nei til forslagene
fra SV og Rødt om å svekke samarbeidet vårt med USA og våre andre
allierte.</A>
            <A Type="Minnrykk">For Arbeiderpartiet er det en selvfølge at
Norge skal ha nasjonal kontroll over egen etterretning og infrastruktur
og eget forsvar. Dette blir i dag sikret gjennom lover, tilsyn og
en helhetlig forsvarspolitikk der vi kombinerer nasjonal styring
med forpliktende internasjonalt samarbeid. Etterretningstjenesten
er underlagt norsk lov og kontroll, og vi har en sterkt demokratisk forankret
basepolitikk, som ligger fast. Det er ingen amerikanske baser på
norsk jord, og ingen utenlandsk makt kan operere her uten norsk
godkjenning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram
en historisk langtidsplan for Forsvaret – Forsvarsløftet – som styrker
kapasitetene våre på både personell og materiell, med tilslutning
fra et enstemmig storting. Vi øker utdanningskapasiteten, styrker
forsyningslinjene, fyller lagrene og etablerer forsvarsindustriell
aktivitet i hele landet. Dette er konkret politikk for å bygge norsk
trygghet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Å kutte de tette båndene til USA og NATO, slik
forslagsstillerne foreslår, vil gjøre Norge mindre trygt. Det vil
svekke muligheten for å ta imot alliert forsterkning i krise og
krig og undergrave investeringer i viktig infrastruktur. Det er
en politisk linje som ligger langt fra det Arbeiderpartiet står
for, og det en liten stat som Norge er helt avhengig av. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er derfor viktig for oss å være en god
og ansvarlig alliert. Derfor er vi for et tettere samarbeid i Norden,
Baltikum og Nord-Europa, gjennom både NORDEFCO, Joint Expeditionary
Force og NATO. Vi legger vekt på lavspenning i nord og en utenrikspolitikk
som balanserer avskrekking og dialog. </A>
            <A Type="Minnrykk">Trygghet kan ikke bygges på mistillit og isolasjon. Den
må bygges gjennom kloke valg, langsiktig innsats og samarbeid. Arbeiderpartiet
vil fortsette med å styrke totalforsvaret vårt, holde fast ved forpliktende
allianser og sikre at Norge forblir trygt og selvstendig i en urolig verden.
Det er en ansvarlig linje. Det er Arbeiderpartiets sikkerhetspolitikk.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023777">
            <A>
              <Navn personID="ELV">
Hårek Elvenes (H) [17:24:20]:</Navn> Russland har alltid uttrykt
misnøye med alliert aktivitet i Norge og tilrettelegging for alliert
aktivitet. Det samme har Rødt og SV historisk sett gjort. </A>
            <A Type="Minnrykk">I forslaget kan vi lese om USA-baser. Tolv
norske baser er altså blitt amerikanske baser i SV og Rødts verden. Det
stemmer ikke. Dette er norske militære baser der Norge og USA har
inngått en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid, en avtale ønsket
av begge nasjonene. I motsetning til andre land med grense til Russland
har Norge ikke bedt om et framskutt permanent alliert militært nærvær
i Norge. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg legger merke til at SV og Rødt også foreslår
at Norge skal trekke tilbake fregatten som nå seiler i en operasjon
i Indo-Stillehavet. I disse tider, når den regelbaserte verdensordenen
er under kraftig press, er det svært viktig å stå opp for den frie
navigasjonsretten på verdenshavene. Når Kina gjør krav på 80 pst.
av arealet i Sør-Kina-havet, er det i strid med folkeretten. Norge
er en liten nasjon. Folkeretten er vårt førstelinjeforsvar, og havretten
er helt fundamental for at vi som en sjøfartsnasjon skal kunne seile
på alle verdenshav. Når vi i tillegg kjenner skipsfartens betydning
for velstandsutviklingen i dette landet over mange, mange år, er
det rett og slett fornuftig at vi i den rådende sikkerhetspolitiske
situasjonen opptrer sammen med Storbritannia i denne operasjonen.
I tillegg får man erfaringer her som kan brukes i fellesoperasjoner
i nordområdene der både Storbritannia og Norge har sammenfallende
strategiske interesser. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg legger også merke til at et av forslagene
går ut på at de nordiske landene skal arbeide for en gjensidig felles
sikkerhetsgaranti, uavhengig av NATO. Finland og Sverige meldte
seg inn i NATO – ikke i Norden, der var de fra før av – nettopp
for å bli omfattet av NATOs kollektive sikkerhetsgaranti. Norge,
Sverige og Finland har hatt et forsvarssamarbeid før disse to landene
meldte seg inn i NATO, men det var sikkerhetsgarantien som var avgjørende
for at de meldte seg inn. Derfor blir det nærmest komplett uforståelig
hva SV og Rødt mener i denne sammenhengen. Nå har de alltid argumentert
for at et nordisk forsvarssamarbeid skulle være et alternativ til
NATO, men det må jo være et tankekors med hensyn til disse to partienes
tankesett at når disse to landene melder seg inn i NATO, er det
rett og slett et uttrykk for at et nordisk forsvarssamarbeid ikke
kan erstatte et NATO-medlemskap. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023779">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [17:27:40]:</Navn> Rammevilkåra for norsk sikkerheit
har endra seg, men dette er i liten grad reflektert i norsk sikkerheitspolitikk.
Den sikkerheitspolitiske debatten går i vande spor, men med fleire milliardar
til Forsvaret. Spørsmålet er om denne vanetenkinga gjer oss tryggare.
SV meiner ikkje det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette representantforslaget er eit bidrag til
å opna opp og tenkja nytt. Forslaga me kjem med, kan grupperast
i fire typar. For det fyrste er det tiltak for å gjera oss mindre
avhengige av USA og styrkja den nasjonale, demokratiske kontrollen
over forsvarsmakta, slik at me unngår å vera ei brikke i andre sitt
spel og i større grad kan forfølgja norske interesser. </A>
            <A Type="Minnrykk">For det andre er det tiltak for å styrkja den
nasjonale forsvarsevna og den delen av totalberedskapen som er nærast
knytt til forsvaret av landet. Der fjorårets forsvarsforlik viser
ei samla forståing av å bruka meir ressursar på Forsvaret, var det
i mindre grad einigheit om å forbetra styringa, satsa på personell
og sikra kontroll over Forsvarets IKT-drift og datalagring, for
å nemna noko.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det tredje er det tiltak for ytterlegare
å styrkja det nordiske og nordeuropeiske samarbeidet, altså samarbeidet
med dei landa Noreg i størst grad deler sikkerheitsinteresser med.</A>
            <A Type="Minnrykk">Den fjerde gruppa av tiltak er dei som framhevar
at tryggleiken vår ikkje blir sikra gjennom avskrekking aleine.
Me treng òg det som heiter «beroligelse» på godt dansk eller demping
på norsk. Det er klokt å halda på og bruka dei verkemidla som kan
halda spenningsnivået nede og løysa konfliktar på lågast mogleg
nivå og på fredeleg vis, ikkje minst i ein endra sikkerheitssituasjon. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eit av forslaga er særleg aktuelt akkurat i
dag, og det er forslaget om å henta heim det norske styrkebidraget
i Indo-Stillehavet. Ein av dei svært få norske fregattane er allereie
på veg dit, og i dag kom nyheita om at òg seks F-35-kampfly og eit
transportfly med 150 personell skal delta i det som blir ei gigantisk
militærøving under leiing av USA. Éin ting er at dette vil vera
med på å auka spenninga mellom USA og Kina i Stillehavs-regionen. Det
er ikkje i norsk interesse. Samtidig svekkjer det beredskapen her
heime. Ein stor del ressursar, særleg av Sjøforsvaret sine, i 2025
blir altså brukt i Stillehavet og ikkje i Barentshavet. Me blir
stadig fortalde at fordi USA vender nasen i retning Kina, må europeiske
land ta eit større ansvar for eiga sikkerheit. Dette heng ikkje
saman med at me i tillegg må bruka ressursane på å dilta etter USA,
der dei til kvar tid vil ha oss.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tek eg opp forslaga frå SV.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:30:42]:</Navn> Representanten
Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023781">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:30:58]:</Navn> Regjeringen deler
forslagsstillernes grunnleggende mål om å styrke Norges sikkerhet.
Sikkerhetspolitikken må ta utgangspunkt i de strategiske realitetene
vi står overfor, som småstat med lang kystlinje, stor økonomisk
sone og en krevende geostrategisk posisjon i Nord-Atlanteren og
Arktis. Dette innebærer en erkjennelse av at norsk sikkerhet er
tett knyttet til og best ivaretatt gjennom vårt medlemskap i NATO
og samarbeidet med nære allierte. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen har gjennom langtidsplanen for
forsvarssektoren og totalberedskapsmeldingen lagt fram en historisk
satsing på beredskap og forsvar. Forsvaret styrkes med økt bemanning,
moderne materiell og nye operative kapasiteter, basert på et bredt
forlik i Stortinget. </A>
            <A Type="Minnrykk">Kritikken fra SV og Rødt bærer preg av svekket
tillit til våre allierte og undervurderer den sikkerheten NATO og
spesielt USA gir til Norge. Forslaget om å si opp tilleggsavtalen
med USA er en dårlig idé sett opp mot realitetene i dagens sikkerhetspolitiske
bilde. Å sette byggeprosjekter på pause eller svekke dette samarbeidet
vil kun redusere vår troverdighet i NATO og dermed vår sikkerhet. </A>
            <A Type="Minnrykk">SV og Rødt foreslår å redusere etterretningssamarbeidet
og svekke båndene til amerikansk våpenteknologi. Et svekket etterretningsfelleskap
vil gjøre Norge mindre informert og dermed mindre trygt. Tilsvarende
vil krav om å vrake amerikansk forsvarsteknologi skape kapasitetsmangler
og svekke vår evne til forsvar og samvirke. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når det gjelder det nordiske forsvarssamarbeidet, finner
det sted i NORDEFCO-strukturen, hvor vi har formannskapet neste
år. Det nordiske forsvarssamarbeidet er nå tilpasset at alle er
NATO-medlemmer. Å etablere alternative samarbeidsstrukturer for
kollektivt forsvar ved siden av NATO vil ikke innebære økt forsvarsevne
eller mer sikkerhet for Norge, men tvert imot kunne bidra til uklarhet
og virke destabiliserende. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen står for en ansvarlig, realistisk
og framtidsrettet politikk. Vi styrker den nasjonale evnen, investerer
i totalberedskap og bygger sikkerhet sammen med våre allierte. Vi
deler dermed komiteens tilråding om ikke å vedta representantforslaget.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:33:19]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023783">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [17:33:36]:</Navn> Statsråden viser i sitt innlegg
ein rørande tillit, vil eg seia, til eit USA som altså er leia av
ein ytterleggåande, høgreekstrem president, som har truga sjølv
allierte med bruk av militærmakt. Lista er lang. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg skal ikkje ta den diskusjonen i eit replikkordskifte,
men eg vil gjerne spørja om dette med ressursbruken – når ein så
stor del av Forsvarets ressursar i inneverande år blir brukte på
ei svær militærøving i Stillehavet. Ein av veldig få fregattar som
i det heile er operative, blir altså brukt i Stillehavet og ikkje
i våre nærområde. Meiner statsråden at dette er rett bruk av ressursane
til Forsvaret i den situasjonen me no står i?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023785">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:34:32]:</Navn> Norge er verdens
femte største skipsfartsnasjon. Det å ta ansvar og bidra til navigasjonsfrihet
er i norsk interesse. Vi seiler sammen med nære allierte venner
som vil komme oss til unnsetning i en krisesituasjon i våre nærområder.
Vi øver sammen i den britiske hangarskipgruppen. Vi øver sammen
med flere kapabiliteter og allierte. Det er med på å styrke samholdet
med dem som vil ofre både liv og ressurser for å forsvare Norge
i en krisesituasjon. Ja, dette er god bruk av ressurser. </A>
            <A Type="Minnrykk">Beredskapen i Norge er godt ivaretatt, også
i samarbeid med allierte. Vi vil gjennom denne øvelsen i Stillehavet
vise at vi er en del av byrdefordelingen i NATO. Vi er en del av
fellesskapet i NATO, vi tar vare på hverandres sikkerhet. De som
beskytter oss i våre nærområder, beskytter oss også av egeninteresse,
men de beskytter oss i vår interesse.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023787">
            <A>
              <Navn personID="INF">
Ingrid Fiskaa (SV) [17:35:29]:</Navn> Eg takkar for svaret. </A>
            <A Type="Minnrykk">Då vil eg gå nærmare inn på den delen av svaret
som handlar om beredskapen her heime. Statsråden er altså heilt
sikker på at beredskapen i våre nærområde er godt ivareteken, sjølv
om ein så stor del av ressursane til Sjøforsvaret er dedikert til
ein veldig annan del av verda i ein lang periode. På kva måte blir
då fråværet av desse ressursane kompensert – sidan statsråden kan
stå her i Stortinget og seia at beredskapen er tilstrekkeleg?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023789">
            <A>
              <Navn personID="TORSAN">
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [17:36:08]:</Navn> Som sagt i det
forrige svaret innebærer deltakelsen i Indo-Stillehavet ikke å flytte
kjernen av vårt forsvar ut av landet og ut av alliert område, men
å vise solidaritet og støtte til en regelbasert verdensorden, noe
som er i Norges interesse. I tillegg øver vi sammen med våre allierte, noe
som gjør oss bedre rustet til å operere sammen i forsvaret av Norge. </A>
            <A Type="Minnrykk">I perioden fartøyet er borte, vil vi fortsatt
ivareta beredskapen i våre egne nærområder. Forsvaret vil opprettholde
tilstedeværelse og situasjonsforståelse i våre nærområder i den
perioden seilasen pågår – selvsagt også sammen med våre allierte,
vil jeg legge til.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:36:46]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme. </A>
            <A Type="Minnrykk">De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023791">
            <A>
              <Navn personID="CT">
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [17:37:08]:</Navn> Dette er min
siste gang på Stortingets talerstol, og jeg vil benytte anledningen
til å takke for meg. Jeg ønsker å takke komiteens tre statsråder,
våre eminente komitésekretærer, mine gode komitékollegaer, Stortingets
sekretariat, Stortingets direktør, presidentskapet og alle hyggelige
ansatte som jobber hver dag for å gjøre vår hverdag bedre og enklere,
og ikke minst holder våre ganger og kontorer rene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også takke representantene fra mediene
og journalistene som har fylt sin rolle, ofte med protester fra
sånne som meg. Og ikke minst vil jeg takke Oslos velgere, som har
vist meg tillit ved å stemme meg inn på Stortinget fem ganger. Det
har vært et privilegium å få muligheten til å delta i det offentlige
ordskiftet. Jeg liker å tro at jeg enkelte ganger har vært litt
i forkant av samfunnsutviklingen. Alt det er nå historie. Nå er
det opp til dere andre å kjempe for medienes og velgernes oppmerksomhet
og forhåpentligvis gjøre Norge tryggere og nordmenn gladere.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023793">
            <A>
              <Navn personID="IME">
Ine Eriksen Søreide (H) [17:38:38]</Navn> (komiteens leder): Jeg
vil benytte anledningen til å takke representanten Tybring-Gjedde
for et usedvanlig godt samarbeid i komiteen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg hadde tegnet meg først og fremst for å
si noe om representantforslaget. Jeg syns for så vidt det har blitt godt
debattert og også godt korrigert fra andre medlemmer. Jeg vil allikevel
si at det som ligger til grunn for forslagene SV fremmer, er en
slags grunnleggende mistillit. Det framstilles som om vi ikke har
nasjonal kontroll over Etterretningstjenesten. Det framstilles som
om vi har amerikanske baser på norsk jord. Selv om det gjentas mange
ganger, blir det ikke mer sant av den grunn. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har også lyst til å kommentere spørsmålet
om å etablere en gjensidig nordisk sikkerhetsgaranti, uavhengig
av NATO. Det nordiske forsvarssamarbeidet har nå for alvor skutt
fart, nettopp fordi Sverige og Finland har gått med i NATO. Som
om ikke det er nok, har Sverige, Finland, Danmark og Island nå inngått
forsvarssamarbeidsavtaler med USA etter modell av den avtalen vi inngikk,
noe som også gjør at Norden nå er ett felles operasjonsområde. </A>
            <A Type="Minnrykk">La meg også kommentere forslag nr. 17, at man
skal sørge for at Svalbard ikke blir militarisert. Jeg tror ikke det
er noen som har et ønske om at det skal være stor militær aktivitet
på Svalbard, men det er viktig å understreke at Svalbard ikke er
demilitarisert. Det er et viktig signal, ikke bare til våre allierte,
men selvfølgelig også til Russland. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så skal jeg bruke det siste minuttet på det
jeg egentlig også planla å si noe om, og det er at dette er den
sittende utenriks- og forsvarskomiteens siste debatt i plenum –
de siste sakene. Det gir en veldig god anledning til å takke en
helt utmerket komité for veldig, veldig godt samarbeid. Jeg har
hatt gleden av å lede denne komiteen med mange skifter underveis
også. Det har vært mange som har kommet inn, til stor glede for
komiteen. Vi har hatt helt strålende komitéråder i perioden. Vi
har hatt veldig gode statsråder, og vi har hatt et veldig godt samarbeid
med statsrådene våre. Jeg vil benytte denne anledningen til å si
tusen takk til alle. Det har vært en sann glede, og jeg syns det
er fint at vi får denne anledningen til å ta en siste runde med
diskusjon for komiteen som sådan.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Referanse Id="i1023795" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="40" />
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:41:16]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 40.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sakene nr. 41–43 vil bli behandlet under ett.</A>
          </Presinnlegg>
        </Sak>
        <Sak Id="i1023797" saksKartNr="41" sammenslatteSaker="41,42,43" sakID="103150,103137,103064,103017,102984,102700">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 41</Uth> [17:41:26]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023813">
              <A>Innstilling fra energi- og miljøkomiteen
om Klimamelding 2035 og fem representantforslag som omhandler reduksjon
av utslipp <Uth Type="RETT">(Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25
(2024–2025), Dokument 8:142 S (2024–2025), Dokument 8:177 S (2024–2025),
Dokument 8:195 S (2024–2025), Dokument 8:226 S (2024–2025) og Dokument
8:270 S (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Referanse Id="i1023815" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="41" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023817" saksKartNr="42" sammenslatteSaker="41,42,43" sakID="102923">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 42</Uth> [17:42:06]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023823">
              <A>Innstilling fra energi- og miljøkomiteen
om Endringer i klimakvoteloven (utvidet virkeområde – nytt klimakvotesystem
m.m.) <Uth Type="RETT">(Innst. 527 L (2024–2025), jf. Prop. 104 L
(2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Referanse Id="i1023825" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="42" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023827" saksKartNr="43" sammenslatteSaker="41,42,43" sakID="103136">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 43</Uth> [17:42:24]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023833">
              <A>Innstilling fra energi- og miljøkomiteen
om Endringer i klimaloven (klimamål for 2035) <Uth Type="RETT">(Innst. 519 L (2024–2025),
jf. Prop. 129 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:42:41]:</Navn> Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023835">
            <A>
              <Navn personID="MHU">
Mani Hussaini (A) [17:43:15]</Navn> (ordfører for sakene): I disse
sakene behandler vi Meld. St. 25, Klimamelding 2035 – på vei mot
lavutslippssamfunnet, fem omfattende representantforslag og to lovproposisjoner, Prop. 104 L,
som omhandler klimakvoteloven og Prop. 129 L, om klimaloven.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har lyst til å starte med å takke komitésekretariatet,
som har vært veldig tålmodig med oss og sørget for at alle forslag
og merknader har kommet inn der de skal.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har en klima- og naturkrise, og den ene
forsterker den andre. Derfor har det vært viktig for verdenssamfunnet
å bli enige om å redusere klimagassutslippene. Det har resultert
i Parisavtalen, som Norge har forpliktet seg til å levere på. Parisavtalen
er en forutsetning for en forutsigbar, ansvarlig og effektiv klimapolitikk.
Klimameldingen som Arbeiderparti-regjeringen har lagt fram, peker
på hvordan vi skal få ned utslippene fram mot 2035 og videre mot
2050. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hvert femte år må vi sende inn nye oppdaterte
klimamål til FN. Nå må Norge sende inn Norges mål for 2030–2035.
Jeg er glad for at regjeringen har lagt seg på en ambisiøs og realistisk
linje med minst 70–75 pst. kutt innen 2035. Når Stortinget nå vedtar
dette målet, vil det være det nest høyeste et industriland har meldt
inn til FN.</A>
            <A Type="Minnrykk">Poenget med klimapolitikken kan ikke være høyest mulig
mål, men det må være konkret klimapolitikk som viser hvordan vi
skal nå målene. Regjeringen legger til grunn at vi i klimameldingen
er på vei til å kutte med 67 pst. fra 1990-nivå gjennom nasjonale
kutt og klimasamarbeidet med EU. Derfor er et mål på minst 70–75 pst
både realistisk og noe vi kan få til.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av at folk
og næringsliv skal ha tillit til klimapolitikken. Næringslivet må
ha tillit til rammevilkår som står seg over tid for å kunne ta investeringer
i en krevende omstilling. Folk må oppleve at myndighetene leverer
på de målene man setter seg, og at byrden forbundet med tiltakene
har en rettferdig fordeling. Derfor er jeg glad for at et bredt
flertall på Stortinget har funnet sammen om forslag som skaper forutsigbarhet
for næringslivet, som forsterker klimapolitikken, og som konkretiserer
hvordan vi skal nå våre klimamål.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har bl.a. blitt enige om at vi skal videreføre
klimasamarbeidet med EU også etter 2030. EU er vår viktigste handelspartner,
og for norsk næringsliv er det avgjørende at vi konkurrerer på like
vilkår. Likevel mener vi at man i disse rundene burde ta høyde for
de utfordringene skogrike land, som Norge, står i. Vi har også blitt
enige om industrivekstavtaler. </A>
            <A Type="Minnrykk">Tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser
blir avgjørende for grønn omstilling og utslippskutt i eksisterende
industri. I Norge har vi hatt en lang tradisjon for å bygge kraft
og industri sammen. Det blir det mer av gjennom disse industrivekstavtalene.
Vi har også blitt enige om at det skal forelegges Stortinget en stortingsmelding
som ser klimaambisjoner og kraftbehov i sammenheng. Disse to tingene
henger tett sammen, og Stortinget får i større grad anledning til
å diskutere hvordan vi kan bygge mer fornybar kraft for å nå våre
klimamål.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt vil jeg takke alle partier som har
vært med og diskutert og forhandlet i flere uker. Det har vært krevende,
men konstruktive samtaler. Jeg har respekt for at vi i noen saker
ligger langt fra hverandre, og at det i klimapolitikken tidvis kan
være vanskelig å forene alle partier. Likevel er jeg glad for at
vi i klimameldingen og de to tilhørende proposisjonene er enige
om det som er fundamentet i klimapolitikken. Det bidrar til forutsigbarhet
og er helt avgjørende for å ha en konkurransedyktig industri i framtiden.
Til syvende og sist er det det klimapolitikken bør bidra med – å
kutte utslipp og å skape jobber.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023837">
            <A>
              <Navn personID="BRDTHO">
Bård Ludvig Thorheim (H) [17:48:11]:</Navn> Det er en viktig sak
vi behandler i Stortinget i dag – klimamålene for 2035, klimameldingen
og også klimakvoteloven. Dette er politikk som ser langt inn i framtiden,
og som også har lange linjer tilbake i tid til hva Norge forpliktet seg
til for ti år siden. Det er viktig å ikke bli grepet av de strømningene
som er i samfunnet til enhver tid, men å ha stø kurs i slik langsiktig
politikk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Hvis jeg skal peke på ett viktig bidrag fra
Høyre i klimapolitikken i Norge, har det vært at vi skal gjennomføre
den sammen med EU. Det gir mening, for det er tross alt de nordiske
landene og de andre landene på kontinentet i Europa vi samarbeider
og handler mest med. Det er naturlig å gjennomføre tiltak samtidig
med dem og også sette like målsettinger, så det ikke blir en konkurranseulempe
for noen som setter andre mål. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er redd for at klimadebatten altfor ofte
handler om mål, at vi hele tiden skal konkurrere om å sette høyere
mål, i stedet for at den handler om hvordan vi skal nå de målene.
Det er veien dit som er det aller viktigste for Høyre i klimapolitikken,
for det nytter ikke å sette et lavere mål hvis det er fryktelig
dyrt for samfunnet å nå de lave målene. Det er heller ikke vits
å sette stadig høyere mål hvis vi ikke klarer å nå dem. Sånn sett
er også omstillingsmålet som ble satt for 2030, et eksempel på noe som
kanskje var litt vel ambisiøst. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når vi snakker om veien til å nå de målene,
er jeg glad for at vi har fått mange gjennomslag i klimameldingen,
særlig. Det går på at vi ønsker å vri klimapolitikken til mer kostnadseffektive
tiltak, at det koster mindre for bedriftene og for samfunnet å nå
de målene. Derfor er jeg glad for at vi fra Høyres side har fått
gjennomslag for en plan for opptak av CO<Sub>2</Sub> fra skog, en
langsiktig plan, helt fram til 2100. Det å jobbe i skognæringen
betyr at en må ha et veldig langsiktig perspektiv på det en gjør,
og det er altså kostnadseffektive tiltak å sørge for at man har
bra opptak fra skog. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det gjelder også vårt forslag om biogass. Det
gjelder ikke minst kraft, som jeg kommer nærmere inn på. Det gjelder
en industrivekstavtale, som jeg forsto veldig mange var enig i,
at vi ved ny kraftproduksjon også må sørge for at man får industri
i de lokalsamfunnene som står for ny kraftproduksjon. Og det gjelder
sirkulærøkonomi. </A>
            <A Type="Minnrykk">Et par ord om kraft, for det er så grunnleggende
for nettopp kostnadseffektive tiltak. Vi har i dag nærmere 300 bedrifter
som står i kø for å få tilgang på kraft og nett. De fleste av disse
bedriftene ønsker å skape verdier og arbeidsplasser uten subsidier,
og de aller fleste vil kutte en rekke utslipp ved å få tilgang på
kraft. Dessverre er det sånn at man får veldig lite tilgang til
den kraften i dag, fordi vi ikke produserer så mye ny kraft, og
vi har en del trege konsesjonsprosesser. Det er ikke alt vi har
fått gjennomslag for i behandlingen av denne meldingen, men et av
gjennomslagene, som for så vidt et annet parti foreslo, er at vi
skal ha en stortingsmelding som ser kraft- og klimapolitikk i sammenheng.
Det er veldig viktig for oss, for det handler nettopp om de kostnadseffektive kuttene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så om målet: For oss har det vært viktig at
klimamålet ikke skal overstige EUs klimamål, men være på linje med
det, for det er naturlig i forhold til dem vi samarbeider med. Jeg
er på Norges vegne veldig glad for at vi har fått gjennomslag for
det, og at det er flertall for det klimamålet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar til slutt opp Høyres forslag.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:53:11]:</Navn> Representanten
Bård Ludvig Thorheim har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023839">
            <A>
              <Navn personID="MAA">
Marit Arnstad (Sp) [17:53:36]:</Navn> Norsk klimapolitikk er preget
av mange store ord – det kommer vi til å få høre her i dag også
– og av urealistiske kappløp om å sette høyest mulig mål, og helst
nasjonale mål, uten at det følger noen form for realistiske planer
med for å kunne nå disse målene. Det er synd for klimapolitikken,
for den mister troverdighet og legitimitet med slike kappløp. Realiteten
er at de som kommer med slike overbud som vi kommer til å høre i
dag, ikke så gjerne snakker høyt om hvilken byrde slike mål kommer
til å påføre folk og næringsliv i Norge. De snakker heller ikke
om hva kostnaden kommer til å være ved ulike tiltak. Derfor framstår
klimapolitikk i dag som en øvelse i dobbeltkommunikasjon. Mange
av de tiltakene som virkelig ville vært nødvendige, har ikke støtte
verken i folket eller på Stortinget. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet mener at vi må sette oss et realistisk klimamål,
som vi faktisk har mulighet til å nå. Vi må ta i bruk de rimeligste
klimatiltakene først, og vi må kjøpe kvoter når det er nødvendig.
Når det skal meldes inn et mål under Parisavtalen, må det sjølsagt
være mer ambisiøst enn dagens mål, men målet må samtidig være oppnåelig.
Det er bakgrunnen for at Senterpartiet foreslår at det meldes inn
en lineær opptrapping av klimamål for 2035, sett i forhold til 2050-målet.
Det innebærer et intervall på 63,75–65 pst. Det er et godt og oppnåelig
mål. </A>
            <A Type="Minnrykk">En prosentvis likhet med EU, som regjeringen,
Høyre og Venstre nå legger opp til, betyr i realiteten at Norge får
en større omstillingsbyrde enn EU. Norge hadde i 1990 kommet lenger
enn EU i omstillingen til et fornybart energisystem, og Norges gjenværende
utslippskilder er både dyrere og mer teknologisk krevende enn det er
for EU-landene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Et eksempel på det er at Polen alene kan kutte
sine klimagassutslipp med 70 mill. tonn per år bare ved å importere
gass fra Norge for å erstatte kullkraftverkene sine. Norge, derimot,
har vært fornybar siden 1990.</A>
            <A Type="Minnrykk">Videre er det sånn at et likt måltall med EU
betyr at vi i realiteten har et høyere mål enn EU, fordi EU allerede har
inkludert opptak fra skog i sitt mål, og det utgjør om lag 5 pst.
av målet. Men vi valgte i 2020 å melde inn norsk klimamål til Parisavtalen
uten skog, pussig nok. På toppen av det hele skal vi altså avgjøre
mål før EU har bestemt seg, og vi vet at det foregår en stor debatt
innad i EU om konkurransekraft og om klimapolitikk. Risikoen er
derfor at vi nok en gang låser oss til et høyere ambisjonsnivå enn
det EU har.</A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg har vi nå fått de nye klimakameratene,
Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre – det høres godt ut. De har bestemt
seg for en klimapolitisk linje som ikke vil være kostnadseffektiv,
og som går i motsatt retning av det store EU-land som Tyskland og
Frankrike gjør. I Tyskland har de nettopp bestemt at de skal ta
i bruk kvotesystemet, også med FN-kvoter. Det samme har Frankrike.
Vi kan faktisk risikere at EU også gjør det, mens vi her hjemme
skal stenge den døra. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet mener at de rimeligste tiltakene
i klimapolitikken må tas først. Det er ikke tvil om at det er skog.
Tiltak i skog koster om lag 50 kr per tonn CO<Sub>2</Sub>. Likevel
er det nesten ingen vilje hos flertallet til å sette seg et klart,
tydelig og langsiktig mål for økt binding i skog. Det er uforståelig,
særlig fra Høyre, som kaller seg et næringsparti, og fra Kristelig
Folkeparti som har hatt en tradisjon når det gjelder skog og skognæringen. </A>
            <A Type="Minnrykk">For Arbeiderpartiet og Høyres del er det åpenbart sånn
at vi kan hoppe inn i ethvert klimasamarbeid med EU. Kan vi det,
så gjør vi det. Ukjente eller negative konsekvenser betyr ingenting.
Det gjaldt LULUCF-samarbeidet for 2020, som vi trodde skulle bli
positivt for oss, men som i realiteten har påført oss teoretiske
utslipp på 34 mill. tonn CO<Sub>2</Sub>, som ingen, absolutt ingen,
aner hvordan vi skal komme oss ut av. Noen håper at vi skal betale noen
milliarder i skogkreditter, men det er langt fra sikkert at det
finnes slike kreditter å få kjøpt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Men det er ikke det hele, for nå skal en også
gå gjennom endringer i klimakvoteloven og inngå et nytt samarbeid
med EU, noe en heller ikke har noen anelse om hvordan vil slå ut.
Det kan påføre oss drivstoffavgifter på mellom 6 og 7 kr, men ingen
vet, egentlig. Det vil også påføre oss milliardutgifter til et nytt
felles klimafond. Men pytt, pytt, det kommer jo til EU, og da er
det ikke måte på hva vi vil være villig til å betale. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet foreslår et ansvarlig klimaopplegg fram
til 2035. Det oppfyller våre forpliktelser etter Parisavtalen, samtidig
som det er realistisk og jordnært. Med det vil jeg fremme de forslagene
Senterpartiet står bak.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [17:58:44]:</Navn> Da har representanten
Marit Arnstad tatt opp de forslagene hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023841">
            <A>
              <Navn personID="MARNIL">
Marius Arion Nilsen (FrP) [17:59:03]:</Navn> Norge har kuttet 12,4 pst.
av klimautslippene siden 1990. Vi er altså milevis unna 55-prosentmålet
for 2030. Norge er grønt. Vi har vært gjennom det grønne skiftet
lenge før andre, og vi startet vesentlig bedre enn alle andre sammenlignbare
land. Det er både urealistisk, konkurransehemmende og svært kostbart
å føre klimapolitikk i Norge. Vi har ikke forurensende gasskraftverk
å stenge ned. Vi har grønn energi. Regjeringen pleier vanligvis
å dilte etter EU i ett og alt, men de løper nå foran, sammen med
Høyre og Venstre, for å briske seg for EU. Vi hører her fra talerstolen
at det er de nest høyeste klimamålene i verden som er meldt inn.
Regningen kommer til å sendes til folk og næringsliv over hele landet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Klimaenigheten mellom Arbeiderpartiet, Høyre
og Venstre er dårlig nytt for hele Norge. Ikke bare vedtas det høye
og urealistiske mål, men man vedtar også at kuttene ikke skal gjøres
mest mulig kostnadseffektive. Det å melde inn klimamål til EU før
EU kommer med sine mål, og med uavklarte rammebetingelser, er direkte uansvarlig.
Konkurransekraft og tilgang på rimelig kraft er tydeligvis ikke
noe denne klimatreenigheten prioriterer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Etter snart fire tapte år for vanlige folk
og norske bedrifter med Støre-regjeringen burde fokuset også for Høyre
være hvordan vi kan styrke norsk konkurransekraft, og ikke gå i
kameratskap med Arbeiderpartiet om å sette stadig mer urealistiske
klimamål som vil koste skattebetalerne og norsk næringsliv dyrt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når vi har kuttet 12 pst. fra 1990 til i dag,
sier det seg selv hvor radikalt annerledes samfunnet må bli for
at vi skal lykkes med å kutte 70–75 pst. innen 2035. Det er vanskelig
å forstå hva de såkalte styringspartiene holder på med. Er det styrt
avindustrialisering? Er det styrt energifattigdom? Er det styrt
konkurransesvekkelse? EU holder faktisk mest sannsynlig på å realitetsorientere seg,
så man risikerer altså at målet man setter, ytterligere svekker
norsk konkurransekraft ved å være høyere enn EUs eget. Skogen regnes
ikke med, slik at man i tillegg får en stor ulempe overfor EU og
andre land der. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når Arbeiderpartiet og Høyre gir Venstre innrømmelser
i tråd med at det ikke bare vedtas høyere og urealistiske mål, men
også at kuttene ikke skal gjøres mest mulig kostnadseffektivt, er
det enda mer uforståelig. Ifølge avtalen åpnes det for kjøp av kvoter
utenfor EU dersom det blir nødvendig, fordi planlagte nasjonale
tiltak ikke gir forventet effekt. Høyres forsøk her på å stagge
kritikken mot at man melder inn mål før EU har kommet med sine,
med at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget dersom det
er avvik mellom Norges og EUs klimamål, med en anbefaling om hvordan
det skal følges opp, har liten verdi. Da regjeringen med Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti kom med klimamål i 2020, gikk de
ikke tilbake og meldte inn og tok med skogen slik EU gjorde, så
Fremskrittspartiet har liten tro på at det kommer til å skje nå.
Skog har en tiltakskost på 50 kr per tonn CO<Sub>2</Sub>. Det er
de mest effektive klimatiltakene man kan ha, og det ønsker man ikke
å regne med, tilsvarende andre land.</A>
            <A Type="Minnrykk">I prosessen med nytt klimamål kom Statistisk
sentralbyrå med en analyse av hvor mye det kunne koste å oppfylle
2035-målet med ulike ambisjonsnivå. Analysen viste en klimakostnad
for norske husholdninger og bedrifter på 45 mrd. kr i enkeltåret
2035, og det er altfor snilt. Prognosene som føres, prognosene som
kommer med klimamåloppfyllelse og klimamålgjennomføring, er altfor
optimistiske, og vi har ingen tro på at de kommer til å nå fram.
Kraftbehovet fram til 2030 for å nå 55-prosentmålet innen 2030 er
ifølge Miljødirektoratet 34 TWh. Politikken man legger opp til nå,
kommer til å medføre enorme investeringer i kraft, enorme utbygginger
av både kraft og nett, og dette kommer til å koste folk og næringsliv
dyrt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det som hadde vært fornuftig, er å ta inn over
seg at vi er langt unna å nå målet. Det vi burde gjort, er å realitetsorientere
klimapolitikken og ta inn over oss at verden endrer seg. Det er
en urolig verden der ute, vi trenger fokus på energisikkerhet, forsyningssikkerhet
og beredskap. Ikke minst burde man gått inn for Fremskrittspartiets
løse forslag som vi fremmer i dag, om at Stortinget ber regjeringen
utsette og avvente fastsettelsen av Norges klimamål til EUs klimamål
er fastsatt og kjent. Det hadde vært det eneste fornuftige, slik
at vi i det minste hadde det samme målet, eller ideelt sett – som
Fremskrittspartiet mener – et vesentlig lavere mål siden vi er i
en vesentlig bedre tilstand enn EU. Men det ser heller ikke ut til
å få flertall. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [18:04:09]:</Navn> Da har representanten
Marius Arion Nilsen tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023843">
            <A>
              <Navn personID="LAHA">
Lars Haltbrekken (SV) [18:04:26]:</Navn> Hver måned og hvert år
setter vi nye varmerekorder. Situasjonen for klimaet er svært alvorlig.
Millioner av mennesker vil bli drevet på flukt. Deres livsgrunnlag
vil bli ødelagt. Flommer, tørke, hetebølger og et stadig mer ustabilt
vær er en trussel mot oss alle – også mot vår sikkerhet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er vårt ansvar å møte klimakrisen med den handlingen
det krever. I dag kunne det vært en historisk dag i Stortinget.
Vi er flere i denne salen som har stått på i mange uker nå for å
redde stumpene av norsk klimapolitikk. Men dessverre har verken
Arbeiderpartiet eller Høyre vært villig til å gå løs på klimakrisen
med den innsatsen og det pågangsmotet som trengs. Det er ansvarsløst
i møte med vår tids største utfordring. Om 50 år er jeg sikker på
at folk kommer til å se tilbake på den manglende handlingen mot
klimakrisen som en av norsk politikks største ansvarsfraskrivelser
og alvorligste feilgrep.</A>
            <A Type="Minnrykk">For SV har det vært viktig å sette et nasjonalt
mål om kutt i våre utslipp av klimagasser. Det ville ha sikret den nødvendige
omstillingen i det norske samfunnet. Det ville ha sikret at det
meste av våre klimapenger ble brukt på å omstille norsk industri
og kutte våre utslipp, bygge industrien for framtiden og sikre norske
arbeidsplasser. </A>
            <A Type="Minnrykk">På 1970-tallet og 1980-tallet renset vi giftutslippene fra
norsk aluminiumsindustri. Det kostet penger, og det var sterke protester
mot det – det var også trusler om nedleggelse av industrien – men
vi gjorde det. Hadde Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Høyre
funnet opp et kvotesystem den gangen, kan man være sikker på at
pengene ville ha blitt brukt på å rense giftutslippene i andre land,
med den konsekvens at norsk industri ville ha gått dukken. Det er
gjennom å lære av historien og måten vi omstilte aluminiumsindustrien
på, vi også må omstille industrien nå for det nye klimaet ved å
støtte norsk industri til å gjennomføre helt nødvendige utslippskutt
og omstilling.</A>
            <A Type="Minnrykk">I nettavisene i ettermiddag har vi kunnet lese
at det er inngått en klimaenighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre
og Venstre. Og det er en klimaenighet som aller best beskrives av
Høyres representant, Bård Ludvig Thorheim, på denne måten: </A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Vi sikrer at vi ikke overstiger EUs
klimamål, men ligger på nivå med landene vi handler og samarbeider
mest med.» </A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Høyre har altså sikret flertall med Arbeiderpartiet og
Venstre for at Norge skal kunne svekke sine klimamål ytterligere
dersom EU gjør det. Det må jeg si er utrolig. Jeg er ikke så overrasket
over at partiet Høyre gjør det. Jeg er litt mer overrasket over
at Arbeiderpartiet, som i sin tid hadde miljøvernministeren som
på 1980-tallet gikk under tittelen verdens miljøvernminister, gikk med
på det. Og så er jeg svært overrasket over at Venstre går med på
det.</A>
            <A Type="Minnrykk">I møte med den svært alvorlige klimakrisen
velger altså disse tre partiene å stemme for et forslag som kan svekke
norsk klimapolitikk enda mer – som om den ikke var svak nok fra
før av. Jeg tar med det opp de forslagene som SV har alene og sammen
med andre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [18:09:27]:</Navn> Da har representanten
Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023845">
            <A>
              <Navn personID="SOFMAR">
Sofie Marhaug (R) [18:09:47]:</Navn> Klimaendringene er her, men
konsekvensene av klimaendringene avhenger av om vi klarer å kutte
klimagassutslipp i vår felles atmosfære. Det er ikke bare en abstrakt
idé, det handler om havnivåene og om temperaturen i havet og på
land, det handler om ekstremvær, nedbør og ekstremtørke, ikke bare
i Sør-Europa, men også her hjemme. Det har noe å si om temperaturen
i atmosfæren permanent bikker 1,5 grader, 1,7 grader eller – som
forskere i FN spådde i fjor, hvis vi ikke kollektivt klarer å halvere
våre utslipp – 2,7 grader.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norge er et lite land i en stor verden, men
vi er godt stilt. Vi har allerede elektrifisert store deler av landet vårt,
og det skal vi være glade for. Vi har tjent gode penger på både
naturressursene våre og arbeidskraften vår, og vi eier store deler
av disse verdiene i fellesskap. Dette gjør oss godt stilt. Derfor
har det vært viktig for Rødt at vi ikke skal kjøpe oss ut av problemene
våre, men faktisk bidra med utslippskutt her hjemme. Derfor vil
vi ha et nasjonalt utslippsmål og ikke basere oss på kvotekjøp i utlandet,
og heller ikke basere oss på EUs politikk. Norge er ikke med i EU,
og det skal vi heller ikke bli.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt mener at vi må redusere forbruket til
dem som har mest, gjøre det lettere å velge kollektive løsninger
og ha teknologiske løsninger som bidrar til utslippskutt der det
ikke finnes alternativer. Det må skje i denne rekkefølgen: unngå,
flytte og forbedre.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Norge har folk med vanlig og dårlig råd faktisk
redusert sine utslipp siden 1990. Samtidig har de 10 pst. rikeste
i Norge økt sine utslipp fra 25 tonn CO<Sub>2</Sub> i 1990 til 32,5 tonn
CO<Sub>2</Sub> i 2022. Derfor er det viktig at klimapolitikken er
rettferdig. Det må bli slutt på luksusforbruk, som privatfly og
superyachter, og CO<Sub>2</Sub>-avgiftene må gå tilbake til folk
med vanlig og dårlig råd.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi mener at klimapolitikken kan bli mer geografisk rettferdig.
Rødt vil f.eks. gjøre det dyrere å fly mange ganger mellom byer
som Oslo og Bergen, der det finnes tog som alternativ, mens andre
ruter, som kortbanenettet, der det ikke er alternativer, selvfølgelig
ikke skal koste skjorten. Vi trenger fellesskapsløsninger med mer
penger til buss og opprustning av bane, investeringer i utslippskutt
i fastlandsindustrien og storstilt energieffektivisering av samfunnet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Hvis ikke folk opplever at klimapolitikken
er rettferdig, men tvert imot at noen kan kjøpe seg ut av dugnaden
samtidig som velferdsstatens fellesskapsløsninger forvitrer, tror
jeg at klimapolitikken mister oppslutning. Rødt mener at vi trenger
mer demokrati og mer fellesskap i klimapolitikken. Da må byrdene
og godene fordeles mer rettferdig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt mener at vi ikke løser klimakrisen verken
med å sminke på det norske regnskapet eller med å bygge ned norsk
natur. Med klimasminke mener jeg at vi bruker fornybar kraft til
å produsere fossil energi, det være seg på sokkelen eller Melkøya.
Det pynter på Norges regnskap, men den globale effekten er usikker.
Vi kan heller ikke bygge oss ut av problemene. Det er ikke sånn jordens
tåleevne fungerer.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har en naturmangfoldskrise, og i Norge har
kraft stått for 55–60 pst. av nedbyggingen av inngrepsfri natur de
siste fem årene, ifølge Miljødirektoratet. Forskere i Norsk institutt
for naturforskning, NINA, gjennomgikk vindkraftutbygging i Norge
for noen år siden. De viser i gjennomgangen at over 90 pst. er i
konflikt med viktige naturverdier.</A>
            <A Type="Minnrykk">Nylig sa Erna Solberg fra Høyre at vi nå skal
gå løs på vernede vassdrag. Det samme partiet vil åpne for oljeboring
i Lofoten, Vesterålen og Senja. Verken å legge elvene i rør, å teppelegge
fjellheimen med vindindustri eller å åpne opp nye og sårbare områder
for oljeleting vil kutte utslipp. I stedet må vi prioritere strengere,
og vi må bort fra en tankegang om at vi bare kan ha mer av alt raskere,
og tro at det liksom løser problemene våre. Det gjør det ikke. Vi
trenger en klimapolitikk som er rettferdig, og som virker, og vi
trenger en egen norsk klimapolitikk i Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med dette er Rødts forslag tatt opp, inkludert
et løst forslag om et folkestyrt klimaråd.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [18:14:50]:</Navn> Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023847">
            <A>
              <Navn personID="SVR">
Sveinung Rotevatn (V) [18:15:11]:</Navn> Eg har lyst til å begynne
i 1990, for det er året vi må ta utgangspunkt i når vi skal setje
klimamål. Mange representantar på talarstolen her i dag har snakka
om kor lite Noreg har kutta sidan 1990 – mange gjer det i debattane.
Det er ei sanning med modifikasjonar. Eg trur det er litt viktig
å ha med seg. Det er ikkje slik at 1990 var det året klimautsleppa
var på topp i Noreg. Dei gjekk opp gjennom 1990-talet, så sto dei
stille veldig lenge og til slutt begynte dei å gå ned. Frå utsleppa
var på topp, har vi kutta utsleppa med 20 pst. i Noreg. Spørsmålet
er: Kvifor klarte ein til slutt å snu utviklinga? Det er fordi ein etter
kvart innsåg at vi ikkje berre kan sitje å inngå avtalar om CDM-kvotar
i ulike land. Vi må kutte nasjonalt, og vi må ha eit forpliktande
samarbeid med EU. Det var endringa som skjedde.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det tek meg til klimamålet. Venstre har vore
bekymra for det klimamålet regjeringa har føreslått i Stortinget,
ikkje på grunn av prosentsatsen, men fordi ein skriv at ein skal
nå det med kutt i Noreg, samarbeid med EU og kvotekjøp utanfor EU.
Det var planen. Dei kvotekjøpa er, så vidt eg har skjønt, allereie
i gang. Det har Venstre vore oppteken av at vi ikkje skal planleggje
med. Vi skal planleggje med å nå målet med nasjonale utsleppskutt
og samarbeid med EU. Det gjev omstilling i Noreg og samarbeidet
med EU fungerer, og det er kvotar med høg integritet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dette har vore diskutert mykje dei siste vekene. Mange
har teke ordet her i dag og sagt at det er synd vi ikkje får eit
nasjonalt klimamål. Venstre er einig i det. Det har også vore vårt
primære utgangspunkt, men det har det ikkje vore i nærleiken av
å ha noko fleirtal for her i Stortinget. Då har spørsmålet vore:
Er det mogleg å sørgje for at vi faktisk planlegg med å kutte nasjonalt
og samarbeide med EU, og ikkje planleggje med å kjøpe kvotar utanfor
EU? Det er det som faktisk til slutt vert vedteke.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det forslaget eg har levert i dag, lyder: </A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Stortinget ber regjeringen planlegge
for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt
i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i
løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Forslaget får støtte frå Venstre, Arbeidarpartiet
og Høgre, og eg håpar også frå fleire i denne salen. Då set vi retning
i klimapolitikken. Så er ein ikkje ferdig med det. Då har vi eit
mål, vi kan melde det inn til FN, og vi kan forlengje klimaavtalen
med EU. Dette er viktig i seg sjølv, men så begynner den verkelege
jobben med å forsterke klimapolitikken og levere meir av han. Det
har vi i og for seg moglegheita til å gjere allereie no, for det
er jo ein masse forslag som er til behandling. Venstre kjem til
å stemme for ein heil bråte av dei og oppmuntrar andre til å gjere
det same, men eg vil seie at så lenge ein ikkje har eit tydeleg
mål og ein plan for korleis ein skal nå det, hjelper det ikkje med
alle forslaga. Vi begynner her, og det er bra. Eg vil ta opp det
forslaget og dei andre forslaga som Venstre står bak.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil parkere ei bekymring veldig tydeleg.
Det var vel representanten Lars Haltbrekken som sa at ein no kan
melde inn eit klimamål til FN, og så kan vi berre svekkje det etterpå.
Det går veldig tydeleg fram av Parisavtalen at det ikkje går an.
Når ein melder inn eit mål til FN, kan ein melde nye mål seinare
– det er jo det vi diskuterer no – men det er ikkje i tråd med Parisavtalen
å svekkje eit mål ein allereie har meldt inn. Med mindre regjeringa
har tenkt å bryte Parisavtalen med Stortingets velsigning, går ikkje
det an.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så vil eg seie at eg skulle ønskt at vi kunne
fått ein mykje breiare einigheit om ein masse ulike politikkforslag,
og eg vil også seie at ein annan prosess kunne kanskje ført til
det, men det er ikkje der vi er. No er vi der at Noreg treng eit
klimamål, eit klimamål som ikkje lek i alle baugar og kantar, som
vi kan melde inn til FN, så vi kan forlengje samarbeidet med EU,
og så vi kan fortsetje trenden som vi no er inne i, med at norske
utslepp går ned. Det er ikkje det som er problemet; problemet er
at dei ikkje går raskt nok ned – dei må gå mykje raskare ned.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil seie at utsleppstala for 2024 som vi
nyleg fekk, i og for seg illustrerer problemet. Utsleppa gjekk ned også
i fjor, det er bra, men kvifor gjer dei det? Det er på grunn av
elbilpolitikken, som har lege fast og vore kjempa for av underteikna
og andre langt tilbake i tid. Det er fordi vi elektrifiserer ein
del offshoreanlegg, noko som er vedteke for lenge sidan, og fordi
ein no begynner å bruke biodrivstoff i skipstrafikken. Det er bra,
det, men det er foreløpig ikkje noko teikn til at ny politikk eller nye
vedtak frå dei siste par åra, med dette fleirtalet, som SV er del
av, foreløpig gjev store utsleppskutt. Det er den prosessen vi må
få fart på.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det må skje mykje meir, og det vil verte ei
hovudoppgåve for ei ny regjering etter stortingsvalet. Det er ei regjering
Venstre har tenkt å inngå i, og vi har tenkt å jobbe for å nå dette
klimamålet med kutt i Noreg og i samarbeid med EU.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [18:20:14]:</Navn> Representanten
Sveinung Rotevatn har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023849">
            <A>
              <Navn personID="UAB">
Une Bastholm (MDG) [18:20:32]:</Navn> I klimadebatten er det veldig
lett å gå seg vill i måltall, protokoller, artikler, kvoter og kryptisk
stammespråk, som LULUCF, ETS og ESR, men klimapolitikken handler
egentlig om folk – om alle oss som lever her og nå, som skal gjennom
en enorm klimaomstilling, om unger som skal vokse opp trygt i en
verden uten enorme klimakonsekvenser, om unger som skal slippe å
gjøre den jobben som vi ikke klarte å gjøre med å kutte utslipp
og komme oss vekk fra fossil energi. Det handler også om folk i andre
land, som merker klimaendringene brutalt på kroppen allerede, og
som har gjort det i mange år. Det vil også fort bli verre i Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når vi skal gjennom noe så stort og så viktig
og unngå en enorm krise, må vi vite hva jobben er. Det er et minimum
at i hvert fall Stortinget vet hva jobben er. Det er derfor kampen
om et nasjonalt klimamål er så viktig. Mange land i Europa har et
nasjonalt mål: Tyskland, Spania, Danmark, Finland, Sverige, Hellas,
Irland, Portugal og Luxembourg. Hvorfor ikke oljelandet Norge?</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har lyst til å ta tak i noe som representanten
Hussaini, som også er saksordfører, sa. Han startet med at det er
viktig å ikke bare være opptatt av høye mål, og det er noe vi veldig
ofte hører i klimapolitikken. Vit da at hovedproblemet i klimapolitikken
ikke er høye mål; det er mangel på ledelse. Problemet i klimapolitikken
i Norge har aldri vært for høye mål, det er mangelen på politisk ledelse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når man – ikke bare Stortinget, men et helt
folk – skal gjennom en enorm omstilling, og når Fremskrittspartiet
på den ene siden og Miljøpartiet De Grønne på den andre siden sier
to helt forskjellige ting, trenger man at de som leder landet, ikke
tenker at det er to helt likeverdige motsatte ytterpunkter. Det
ene av ytterpunktene baserer seg på internasjonal klimaforskning, på
fagfellevurdert forskning med brede paneler, på naturkunnskap og
på fysikk, som man ikke kan forhandle med. Det andre ytterpunktet
gjør det motsatte og gir blaffen, også i internasjonale klimaavtaler.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil gjerne se Arbeiderpartiet ta et valg.
Man trenger at noen tar et valg her, og ikke bare står og ser at
man spriker i forskjellige retninger, og fortsetter å peke i begge
retninger selv også, og sier at det dessverre ikke var mulig å finne
noe flertall i midten fordi det spriker så veldig. Selvfølgelig
gjør det det når den ene gir blaffen i internasjonal klimaforskning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Usle utslippskutt har vi fått til siden 1990,
på 12 pst. Utilstrekkelige og vage klimatiltak, usikkerhet, dårlig samordning
og manglende styring – det er Riksrevisjonens ord. Det er norsk
klimapolitikk oppsummert, og Riksrevisjonen slår fast at det er
kritikkverdig. Regjeringen har foreslått et klimamål på 70–75 pst.
utslippskutt. Det høres kanskje mye ut, men bare med de framskrivingene
som nå ligger der, med vedtatt og planlagt politikk, og i samarbeid
med EU, er vi på 67 pst. Det betyr at enhver regjering fra nå og
til 2035 kan la være å gjøre et eneste nytt tiltak og fortsatt si
at de når målet bare ved å kjøpe internasjonale kvoter. Det er derfor
vi de siste dagene har prøvd å jobbe så mye med å lukke inn kvotebruken
og forplikte oss til i hvert fall 67 pst.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er nok litt sint, men det er noen lyspunkter
her. Det blir bestemt nå at regjeringen skal legge fram en klima-
og energimelding i første del av hver stortingsperiode. Halleluja,
da kan vi kanskje slippe at hver gang vi diskuterer klimapolitikken
skikkelig, er det på en måte kvart på tolv foran et stortingsvalg,
så veldig mye av debatten handler om populisme og valgtaktikk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er også glad for en enighet om at Norge,
som et rikt og fossilproduserende land, skal trappe opp klimafinansieringen,
sånn at også fattige land kan kutte utslipp og beskytte seg mot
klimaendringer. Jeg vil legge til at det er viktig at den norske
klimafinansieringen også bidrar mot tap og skade og til klimatilpasning,
for klimaendringene har kommet så langt at det går enormt ut over
liv og helse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har også fremmet hundre andre forslag til
denne saken, som ville ha gitt den systemendringen som klimapolitikken
trenger. Jeg mener, dessverre, at vi har fått bevist at Riksrevisjonen
hadde rett: Vi mangler en politisk ledelse for klimaet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023851">
            <A>
              <Navn personID="KJR">
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:25:46]:</Navn> Vi lever i en tid
der klimaendringene blir mer og mer synlige. 2024 var klodens varmeste
år til nå, 2025 er på vei til å sette nye rekorder, og vi vet mer
om det som skjer, enn noen gang. Derfor er det viktig at Stortinget
samler seg om en rekke tiltak i dag. Kristelig Folkeparti skulle
gjerne ønske at en kunne gått lenger, men det er iallfall bra at
en samler seg om noe. Spesielt er jeg glad for at en har videre
opptrapping på en del av tiltakene, og jeg skal komme inn på det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vet ikke om det er fordi en er inne i de
siste ukene på Stortinget, eller fordi en har mer generasjonsperspektiv
når en tenker klima, men for meg er iallfall klimaloven litt ekstra
spesiell, for da datteren min var ganske nyfødt, brukte jeg mange
timer i ulike forhandlinger i Klimadepartementet på i det hele tatt
å få et vedtak om loven, men også for å sette så ambisiøse mål som
mulig. Derfor skulle jeg ønske at vi klarte et bredt flertall i
dag som gikk lenger enn det flertallet lander på.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som flere har vært inne på, sier meldinga tydelig
at vi er på vei til å nå 67 pst. i 2035. Miljødirektoratets anbefaling
til oss som politikere var at vi burde sette et mål om 80 pst. og
60 pst. nasjonalt. Det er det Kristelig Folkeparti står for i forslag
i dag, og som vi mener vi burde samlet oss om – iallfall å ha det
noe mer forpliktende når det gjelder det nasjonale. Grunnen til
at vi har landet på akkurat det, er at vi mener det også er bra
for å gi forutsigbarhet for både næringsliv, oss politikere og folk,
på hvordan en skal klare å nå dem.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad for alt som er av tiltak og vedtak
som går på at en i samarbeid med EU skal kutte mest mulig, at en bruker
de kvotene vi vet er fornuftige, og der en ser det i et globalt
perspektiv, men at det gjøres med forpliktelse, og at det faktisk
er reelle kutt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor bygger jeg en bro over til klimainvesteringsfondet,
som jeg er veldig glad for at et relativt bredt flertall stiller
seg bak. Klimainvesteringsfondet ble opprettet da vi satt i regjering
og var en viktig sak for Kristelig Folkeparti. Det interessante
er at i 2023 var klimainvesteringsfondet – altså Norfund – sammen
med privat kapital nesten halvparten av all norsk klimafinansiering. De
tre siste årene har en klart å unngå vekst i utslipp på 17,6 millioner
tonn CO<Sub>2</Sub>, som er cirka en tredjedel av norske utslipp.
Det er et betydelig bidrag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Hvis en i tillegg ser på avkastningen, har
den vært på nesten 20 pst. Bare som en parentes, når en diskuterer tapsavsetninger
en bruker på disse fondene, Norfund og klimainvesteringsfondet,
har avkastningen over lang, lang tid vært veldig høy. Derfor burde
en også kunne se på muligheten for å flytte mer av investeringene
gjennom f.eks. klimainvesteringsfondet og Norfund, fordi det gir
både veldig positiv utviklingseffekt og kutt i CO<Sub>2</Sub> eller
at en unngår at en velger mer miljøfiendtlige løsninger. Det var
et hjertesukk til Finansdepartementet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har en enighet om at en skal trappe klimainvesteringsfondet
videre opp. Den siste milliarden skal komme nå i 2026. Det er ingen
forpliktende vedtak for 2027. Derfor er jeg glad for at flertallet
nå sier tydelig at regjeringa må komme tilbake igjen med en plan
for opptrapping og oppskalering av fondet. Det vil være veldig positivt
om den er så offensiv som mulig. Når en i løpet av de tre årene
har klart å kutte en tredjedel av det samme vi slipper ut i Norge,
kan en bare tenke seg mulighetene for hvor mye det kan bety i å
unngå økte CO<Sub>2</Sub>-utslipp globalt.</A>
            <A Type="Minnrykk">For Kristelig Folkeparti er det et viktig prinsipp
at det skal lønne seg å velge grønt, og at en skal legge til rette
for at folk og næringsliv tar miljøvennlige valg. Derfor mener vi
at en videre opptrapping av CO<Sub>2</Sub>-avgiften er et av de
mest treffsikre og viktigste tiltakene. Der må en bare fortsette
videre. Det vil være effektivt, for det koster å forurense.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad for at flere er med på punktutslippsprogram
i industrien, og at en ser på ulike tiltak, f.eks. gjennom Enova,
for å kunne kutte og omstille i industrien. CO<Sub>2</Sub>-kompensasjonsordningen
kan diskuteres, men sammen med den enigheten en har oppnådd med
industrien, med at pengene brukes til omstilling, synes jeg iallfall
det er veldig bra.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil også trekke fram den enigheten som
er om en felles energi- og klimamelding i starten av neste periode. Jeg
mener det er veldig positivt at en – forhåpentligvis – ny regjering
skal legge fram en sånn plan, og at flertallet og Stortinget skal
diskutere det. Det å se energi- og klimapolitikken enda mer i sammenheng
og å gjøre det i starten av en periode, tror jeg vil være veldig
positivt.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023853">
            <A>
              <Navn personID="ANDERI">
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:31:02]:</Navn> Jeg vil starte
med å si at jeg er glad for at det er et flertall i Stortinget som
stiller seg bak et ambisiøst og realistisk klimamål som sendes til
FN. Det er ingen tvil om at det har vært krevende, men konstruktive
forhandlinger. Nå skal Norge melde inn det nest høyeste målet et
industriland så langt har foreslått under Parisavtalen. Det er jeg
stolt over. Det er viktig for å kutte utslipp, og det er viktig
for forutsigbarheten for norsk næringsliv.</A>
            <A Type="Minnrykk">Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det
betyr lave eller ingen utslipp i alle sektorer. Regjeringen vil
redusere utslipp i Norge og verden på en måte som bidrar rettferdig
og positivt til fellesskapet. Derfor staker klimameldingen ut kursen
for klimapolitikken fram mot 2035, og videre mot lavutslippssamfunnet
i 2050.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sammen med klimameldingen har vi lagt fram
forslag til nytt klimamål for 2035. Regjeringens forslag har vært
at Norges nye klimamål for 2035 er å redusere utslippene med minst
70–75 pst. sammenlignet med utslippsnivået i 1990.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg forstår i og for seg at vi kan ha litt
ulike veier til å nå de målene, og politiske uenigheter om hvor
målet skal ligge, og hvorvidt vi f.eks. skal ha et nasjonalt delmål.
For regjeringen er det viktig å ha en ambisiøs, realistisk og bredt
forankret klimapolitikk. Norge skal fortsette å redusere nasjonale
utslipp og legge til rette for en gradvis omstilling til lavutslippssamfunnet
i 2050. Vi skal klare begge de to tingene. Klimastatus og -plan
viser at norske utslipp er på god vei nedover og på trend mot lavutslippsmålet
for 2050.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen vurderer at det foreslåtte klimamålet for
2035 er et rettferdig og ambisiøst bidrag i tråd med Parisavtalens
bestemmelser. Vi ønsker samtidig at det skal være rammet inn av
et nært klimasamarbeid med våre nærmeste handelspartnere i Europa.
Det foreslåtte målet forventes å ligge tett opp mot EUs, og regjeringen planlegger
for at klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og
i samarbeid med EU. Samtidig må vi bl.a. ta høyde for den usikkerheten
som finnes knyttet til innrettingen av oppgjørsmekanismen med EU,
det vil si beregningen av effekten av Norges deltakelse i EUs kvotesystem. </A>
            <A Type="Minnrykk">Året 2025 er utvilsomt krevende for multilateralt samarbeid
generelt og for klimasamarbeid spesielt. Samtidig er det et svært
viktig år for Parisavtalen. Landene skal levere inn nye mål som
skal bringe verden nærmere Parisavtalens temperaturmål. Da trengs
Norge med. Det gjør det ekstra viktig at Norge følger forpliktelsene
i Parisavtalen. Våre mål vil nå bidra til mer ambisiøse forpliktelser.</A>
            <A Type="Minnrykk">EU er den sterkeste pådriveren for en ambisiøs klimapolitikk
internasjonalt, og Norge er heldigvis godt integrert i europeisk
klimapolitikk. Et eksempel er at vi nå har fremmet forslag om å
utvide klimakvoteloven for å kunne gjennomføre de resterende delene
av ETS2 i norsk rett. Et enstemmig storting stemte for innføringen av
ETS2, og nå følger vi opp våre forpliktelser. Regjeringens intensjon
er å samarbeide med EU også om 2035-målet, og det er ytterligere
rammet inn av den enigheten vi nå har mellom oss, Høyre og Venstre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Klimameldingen viser at regjeringen har en
bred politikk for å redusere klimagassutslipp i hele økonomien.
Samtidig skal klimapolitikken være langsiktig og forutsigbar, men
også ta høyde for justeringer i virkemiddelbruken underveis. Klimastatus
og -plan skal fortsette å være det sentrale verktøyet for å følge
opp planer og gjøre justeringer i politikken, dersom det er nødvendig for
å nå de lovfestede klimamålene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det positive med at vi har fått klimastatus
og -plan, er at vi også nå får muligheten til å komme til Stortinget med
en oversikt over klimapolitikken hvert eneste år, og – hvis Stortinget
ønsker det – muligheter til å diskutere klimapolitikken jevnlig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi skal nå klimamålene våre. Vi skal være ambisiøse og
realistiske. Vi skal være med og hegne om Parisavtalen og samarbeidet
vårt på klima med EU. Jeg er glad for at vi har fått et flertall,
en enighet for et ambisiøst, men realistisk mål. Jeg vil samtidig
takke for konstruktive, men krevende diskusjoner underveis. Selv
om mange kanskje ikke føler vi har kommet helt i mål med det man ønsket
seg, mener jeg vi har viktige stoppunkter framover, også når vi
skal komme tilbake til Stortinget i 2026 – om det blir meg eller
om det blir med et annet flertall i Stortinget – for å fortsette
diskusjonen om hvordan vi rammer inn det jeg tror vi alle ønsker
oss i utgangspunktet: at vi skal fortsette den viktige omstillingen
av Norge også framover.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [18:36:02]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023855">
            <A>
              <Navn personID="MAA">
Marit Arnstad (Sp) [18:36:19]:</Navn> Hovedmotstanderne tar vel
ikke replikk på hverandre når de nå er blitt klimakamerater.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har et spørsmål omkring kostnader. Hvis
man legger opp til det målet regjeringen nå har lagt opp til, og at
man skal ta det med innenlandske tiltak, kan man altså få en marginalkostnad
for utslippsreduksjoner på mellom 6 000 og 8 000 kr per tonn CO<Sub>2</Sub>.
Det kan ikke kalles kostnadseffektivt. I tillegg er det store kostnader forbundet
med deler av det EU-samarbeidet som en her vil inngå.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil gjerne at statsråden skal bekrefte
at det, i tillegg til at norske bilister kan komme til å få økte
drivstoffavgifter, også legges opp til at en her skal betale inn minst
450 mill. euro til et fond i EU gjennom denne såkalte ETS2-klimakvoteavtalen.
Medfører det riktighet, og er det et gulv, slik at vi også kan risikere
at vi får en enda større regning fra EU i forbindelse med disse
spørsmålene?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023857">
            <A>
              <Navn personID="ANDERI">
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:37:27]:</Navn> Jeg takker
for spørsmålet.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det første er jeg av og til litt uenig
i perspektivet knyttet til kostnadseffektivitet i klimapolitikken,
som representanten trekker fram. Det er ikke lenge siden OECD la
fram en rapport som viser at en verden som når sine klimamål, er
en verden som har høyere vekst enn en verden som ikke når sine klimamål.
Å gjennomføre tiltak for å kutte utslipp raskt nok i alle land,
også i Norge og i Europa, er altså en viktig del av klimapolitikken
for å være med å omstille oss og også sørge for at vi har høy økonomisk
vekst.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har i klimameldingen i og for seg lagt fram
en beregning av hva det forsterkede målet vil koste. Det har vi bedt
SSB om hjelp til. Det anslaget ligger på 10–21 mrd. kr over femårsperioden,
altså i størrelsesordenen 2–4 mrd. kr per år. Det viser en forpliktelse,
som vi stiller oss bak, med at vi er villige til å bruke mer penger i
klimapolitikken framover. Når det gjelder beløpet fra det sosiale
fondet som representanten viste til, er det et beløp som er beregnet
endelig fra EUs side.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023859">
            <A>
              <Navn personID="MAA">
Marit Arnstad (Sp) [18:38:32]:</Navn> Jeg kan ikke annet enn å tolke
statsråden slik at han egentlig ikke er så veldig opptatt av kostnadseffektivitet
i klimapolitikken. Det synes jeg er synd, for det mener jeg at egentlig
alle som har et edruelig syn på økonomi og nasjonaløkonomi, bør
være. Samtidig synes jeg det er bra at han bekrefter at vi her altså
skal betale inn flere milliarder kroner per år til EU, gjennom dette
såkalte klimakvotesamarbeidet. Det synes jeg er viktig, for det
tror jeg folk trenger å forstå, og det har ikke kommet så veldig
godt fram i debatten så langt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er også del av et annet EU-samarbeid som
også er viktig, nemlig LULUCF-samarbeidet. Der går vi nå mot et
underskudd på 36,4 teoretiske tonn CO<Sub>2</Sub>. Det hadde vært
fint om statsråden kunne ha redegjort for om han har noen som helst
planer om hvordan dette utslippsgapet skal dekkes. Er det skogkreditter
å få kjøpt i EU, hvor mange milliarder koster de skogkredittene,
og hvis man ikke får kjøpt skogkreditter, hvordan skal man løse
det i de innenlandske utslippskuttene i Norge?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023861">
            <A>
              <Navn personID="ANDERI">
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:39:38]:</Navn> For det første
synes jeg ikke beskrivelsen om å betale inn til det sosiale fondet
er en helt riktig beskrivelse. Det er riktig at Norge har en estimert
andel som vi skal bidra med til det fondet, men det løses altså
ved at man trekker fra en andel av kvoter som holdes tilbake før
de deles ut. I tillegg gjelder det for alle andre land som er med i
ETS2, så det er ikke noe nytt eller annerledes for Norge. Det er
ikke sånn at vi skal bevilge nye penger for å være med i det samarbeidet
framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det andre, knyttet til skog- og arealbruksregelverket:
Det har vi varslet Stortinget om før. Vi har bedt om en kjøpsfullmakt
for å kunne jobbe med å få på plass avtaler med andre land for å
kunne kjøpe mulige skogkreditter. Vi fortsetter med det arbeidet
for å se hvordan vi kan håndtere det. Vi har signalisert flere ganger,
både til våre naboland og til EU-kommisjonen, at det er krevende
slik det ligger i dag. Vi vil jobbe for at det håndteres på en måte
som ivaretar Norges interesser best mulig.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023863">
            <A>
              <Navn personID="MARNIL">
Marius Arion Nilsen (FrP) [18:40:54]:</Navn> Miljødirektoratet estimerte
et kraftbehov fram til 2030 på 34 TWh for å nå et klimamål på 55 pst.,
og regjeringens energikommisjon tok hardere i og regnet ut at Norge
kom til å trenge minst 40 TWh til all elektrifiseringen som kommer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Nå ser det ut til å gå mot et flertall for
klimamål med flere tiltak som skal tas i Norge. Det er meget interessant å
høre statsråden svare ut hvor mye kraft som nå kommer til å trengs.
Det er tross alt bare ti år til 2035. Spørsmålet er: Hvor mye kraft
trengs for å nå 2035-målet, som nå vedtas her i dag i Stortinget?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023865">
            <A>
              <Navn personID="ANDERI">
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:41:44]:</Navn> Det er ikke
helt enkelt å gi representanten et entydig svar på det spørsmålet,
og det er fordi det nødvendigvis avhenger av hvordan man kutter
utslipp, hvilke tiltak man faktisk gjennomfører. Det anslaget som
representanten viste til, er på én pakke av tiltak som vil utløse det
behovet. Andre pakker av tiltak vil utløse andre behov. Vi er på
vei mot 47 pst. nasjonale utslippskutt, og vi kommer til 67 pst.
hvis vi legger til EU-samarbeidet. Det betyr at vi allerede er godt
i rute med å kunne planlegge for å gjøre dette i Norge, og i samarbeid
med EU, med den politikken som vi har vedtatt og planlagt for i dag.</A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg har vi gjort store framskritt i kraftpolitikken de
siste årene. Energiministeren, som er i salen i dag, har fått på
plass mer effektiv konsesjonsbehandling og bedre vilkår for etablering
av lokal kraftproduksjon, og det ser vi nå gir nye gode tall for
kraftinvesteringer i Norge. Jeg er overbevist om at de skal klare
å levere den kraften vi trenger for å nå våre mål.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023867">
            <A>
              <Navn personID="LAHA">
Lars Haltbrekken (SV) [18:43:01]:</Navn> Jeg har lyst å sitere fra
proposisjonen om klimaloven, om ny § 4. Der står det: </A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Paragrafen inneholder forslag til nytt
klimamål for 2035. Ordlyden i ny § 4 speiler målet for 2030 i § 3,
med nye måltall. Klimamålet for 2035 kan gjennomføres gjennom nasjonale
utslippsreduksjoner, i samarbeid med EU og gjennom kjøp av utslippsreduksjoner
utenfor EU/EØS.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">I debatten hører og ser vi at enkelte nå mener
at med den klimaenigheten man har oppnådd, utelukker man kjøp av
kvoter utenfor EU/EØS. Er det en oppfatning statsråden deler?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023869">
            <A>
              <Navn personID="ANDERI">
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:44:01]:</Navn> For det første
må jeg få understreke at når vi under både 2030-målet og 2035-målet
har adgang til å bruke kvoter også utenfor EU/EØS, er ikke det det
samme som at det er det vi planlegger å gjøre. For 2030-målet har
jeg stått her i denne salen flere ganger og vært tydelig på at det ikke
er det vi i hovedsak planlegger for. Når vi allikevel driver med
artikkel 6-arbeid utenfor EU/EØS, er det som en sikkerhetsventil
– hvis f.eks. bokføringsreglene med EU ikke går i boks – i tillegg
til at vi har et klimanøytralitetsmål for 2030, som Norge også skal
levere på, og som Stortinget har vedtatt.</A>
            <A Type="Minnrykk">I utgangspunktet mener jeg at enigheten vi
nå har med Venstre, rammer inn det samme, men den er til en viss
grad enda tydeligere enn det vi egentlig har liggende for 2030-målet
i dag. Den sier veldig klart at vi skal planlegge for at dette skal
skje nasjonalt eller i samarbeid med EU, men dersom f.eks. effekten
av politikken blir annerledes enn det man har sett for seg, er det
likevel en åpning for å kunne bruke den typen samhandling.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023871">
            <A>
              <Navn personID="SOFMAR">
Sofie Marhaug (R) [18:45:12]:</Navn> Jeg merket meg at statsråden
nå sa at man «i hovedsak planlegger for». Da er det fristende å
spørre om man ser for seg at man skal planlegge litt for kjøp av
kvoter utenfor EU. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det jeg tenkte jeg skulle spørre om mer konkret, gjelder
disse EU-kvotene. Som regjeringen selv skriver i klimameldingen,
vet vi ikke i dag hvordan EUs kvoteregelverk vil se ut etter 2030,
og heller ikke hvordan regler for oppgjørsmekanismen vil se ut for
2035. Kvotene kan og vil sannsynligvis bli dyrere, og kunnskapen
om hvor dyre de blir, har vi ikke. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg synes det er en stor risiko å ta med tanke
på vår egen industri. Skal vi til potensielt ganske høye priser være
med på å finansiere europeisk eller usbekisk industri, eller hvor
vi enn skal kjøpe disse kvotene, i stedet for å satse på vår egen
industri? Er ikke statsråden bekymret for norsk industris framtid? </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023873">
            <A>
              <Navn personID="ANDERI">
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:46:19]:</Navn> For det første
får jeg vel si at statsråden de siste nettene har sovet noen timer
mindre enn han kanskje burde, så han henger vel litt igjen i gammelt
språk. Det er «planlegge for» som er riktig i enigheten mellom oss,
Høyre og Venstre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er klart jeg er opptatt av konkurransekraften
til norsk industri, og at vi skal gjennomføre omstilling på hjemmebane
i tillegg. Det gjør vi. Hvis man tenker prinsipielt på det, går
kvotesystemet til null i 2040. Det betyr at vi egentlig har et slags
nasjonalt delmål for 2040, for da må industrien forholde seg til
at kvotene kommer til å være borte. Da må i tillegg utslippene fra
industrien være borte. Det er den planleggingshorisonten industrien
har. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det er jo politikken og ikke målene som tar
oss i mål med tanke på å klare å kutte utslippene. Jeg er stolt
over at vi har fått på plass en forsterket CO<Sub>2</Sub>-kompensasjonsordning,
og jeg er stolt over at vi nesten har tredoblet Enova-budsjettene.
Det er mye mer støtte til teknologiutvikling enn vi har hatt tidligere.
Det er det som sørger for at industrien også kan omstille seg på
hjemmebane. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023875">
            <A>
              <Navn personID="UAB">
Une Bastholm (MDG) [18:47:32]:</Navn> Først: Gratulerer til statsråden
med å ha fått flertall for et klimamål i loven. Jeg registrerer
at statsråden mener at den nye enigheten, hvor man sier at man skal
planlegge for at utslippskuttene på 70–75 pst. tas i Norge og i
samarbeid med EU, ikke er en endring fra det man allerede planlegger
for. </A>
            <A Type="Minnrykk">Parisavtalen legger til grunn at alle land
melder inn det mest ambisiøse målet man kan melde inn, og som fortsatt
er realistisk, og at man alltid oppdaterer nye mål – altså øker
ambisjonen for hver gang man melder inn. Miljødirektoratet mener
at det nå ligger på 80 pst. utslippskutt, hvor 60 pst. tas i Norge.
Regjeringen mener noe annet. De mener at 10 pst. mindre – 70 pst.
– er det som er i tråd med Parisavtalen. Mitt spørsmål blir da: Hvor
mye av de 70 pst. skal tas i Norge?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023877">
            <A>
              <Navn personID="ANDERI">
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:48:32]:</Navn> For det første
tror jeg ikke representanten hørte meg helt riktig hvis hun opplevde
at jeg sa at det ikke var noen endringer etter enigheten. Jeg sa
at for 2030-målet har jeg mange ganger sagt at vi ikke planlegger
for det. Nå har vi i tillegg rammet inn 2035-målet tydeligere, gjennom
den enigheten som er på plass mellom Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Nettopp fordi vi ønsker at Stortinget skal
være med og ta stilling til det mest ambisiøse målet, altså hvilket mål
Norge skal ha under Parisavtalen, har vi – selv om regjeringen i
og for seg kunne meldt det inn selv – valgt å invitere Stortinget
til den diskusjonen. Da legger jeg til grunn at det er det vi får
flertall for nå, som er det målet Norge ønsker å sette, melde inn
til Parisavtalen og fronte der ute. Jeg opplever at det der ute
blir møtt med at er et ambisiøst mål som mange land nikker anerkjennende til.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har lagt fram framskrivinger tidligere.
Det er 47 pst. utslippskutt i 2035 i Norge, 67 pst. når vi samarbeider
med EU. Det er et godt sted å starte, og så skal vi gjøre enda mer
for å forsterke klimapolitikken framover. </A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023879">
            <A>
              <Navn personID="KJR">
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:49:45]:</Navn> Som jeg var inne på
i mitt innlegg, synes jeg tall og målsettinger er viktig, men klimainvesteringsfondet
er et ekstremt viktig tiltak. Det bidrar til at de fattigste får
tilgang til energi, og til jobbskaping, og det gjør at en kutter
eller i alle fall unngår å velge mye verre alternativer som ville
skadet klimaet dramatisk. Derfor er det veldig gøy å se på tallene
at det etter bare få år har betydd enorme besparelser i CO<Sub>2</Sub>-utslipp. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det forslaget som det er flertall for nå, og
som vil bli vedtatt i Stortinget, om en opptrapping og en gradvis oppskalering
av klimainvesteringsfondet, er ikke Arbeiderpartiet med på. Det
må jeg si skuffer meg, for mange arbeiderpartipolitikere snakker
om viktigheten av det. Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet støtte det
forslaget? Det andre spørsmålet er: Når det først blir vedtatt,
hva vil statsråden gjøre for å sikre at det blir en stor opptrapping
av det fondet?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023881">
            <A>
              <Navn personID="ANDERI">
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:50:50]:</Navn> Det siste er
i og for seg enkelt å svare på. Når Stortinget fatter vedtak, følger
regjeringen opp de vedtakene. Så det skal vi lojalt følge opp.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det andre er forklart slik at vi er for opptrapping
av klimafinansiering. Vi er for at vi skal følge opp det. Vi varsler
i meldingen at vi har igangsatt et arbeid med hva som skal være
Norges neste klimafinansieringsmål. Jeg er veldig stolt over at
vi har levert på de målene Norge har satt seg. Det er det mange
andre land i verden som ikke gjør, i de krevende tidene vi er inne
i nå. Vi ønsker likevel å se prosessen som en helhet. Jeg tror det
hadde vært klokt å vurdere dette som en del av den helheten – hvordan
det passer inn som en brikke i helheten knyttet til hvordan det
neste klimafinansieringsmålet skal se ut, og hvordan det skal være
et verktøy for å være med og bidra til det. </A>
            <A Type="Minnrykk">Utgangspunktet om at klimainvesteringsfondet
er bra og noe vi skal bruke mer framover, tror jeg vi er helt enige
om, selv om Arbeiderpartiet ikke stemmer for det konkrete forslaget.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [18:51:49]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023883">
            <A>
              <Navn personID="TELA">
Statsråd Terje Aasland [18:52:04]:</Navn> La meg starte med å si
at det er av stor betydning at det nå er et flertall som sørger
for at en har et ambisiøst og realistisk klimamål å jobbe klart
opp mot. I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det gjelder
alle sektorene, også olje- og gassindustrien, som jo er omtalt og
er en del av denne debatten i et eget Dokument 8-forslag.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg skal ikke gå mer inn på det, men jeg valgte
å ta ordet fordi en fokuserte på fornybar energi her. Fornybar energi
er selvfølgelig viktig, og veldig mye av de utslippsreduksjonene
som skal gjøres, handler om å redusere fossil energibruk eller veksle
det inn med fornybar energibruk. Måten transportsektoren gjør det
på, er et godt eksempel, og vi ser at industrien også orienterer
seg mot det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Mulighetene til å klare det i Norge er egentlig
ganske gode. I 2024 hadde vi et netto kraftoverskudd på 18,4 TWh.
De siste fire årene er det satt i drift ny fornybar produksjon som
tilsvarer 6,9 TWh, og vi ser at investeringsanslagene innenfor fornybar
energi øker. SSBs anslag for 2025 er at økningen fra i fjor blir
på 45,8 pst. Det går egentlig veldig i riktig retning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Hos NVE foreligger det nå konsesjonssøknader
på 2 700 MW oppgradering av stor vannkraft. Det passer som hånd
i hanske til mer uregulerbar kraft og til å løse klimautfordringene.
De store kraftprodusentene har også varslet at det kommer flere
store søknader i tiden som kommer. Per første kvartal 2025 var det
gitt 214 konsesjoner til ny fornybar energiproduksjon hvor byggingen
fremdeles ikke er startet. Jeg håper selvfølgelig at de vil starte
og være med på en del av løsningene for vår framtid.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har også, som klima- og miljøministeren
sa, forbedret konsesjonsprosessene betydelig og forenklet dem, og
vi gjør noe kontinuerlig på det området. Nå sist foreslo vi å fjerne
den eksterne kvalitetssikringen på 420 kV og konsekvensutredningen
av det. Vi foreslår også å tilbakeføre vedtaksmyndigheten på 420 kV-ledninger
og stor vannkraft til NVE, med unntak av det som skal til Stortinget.
Sånn sett er veldig mye gjort i løpet av veldig kort tid for å få
på plass mer fornybar energi.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er som sagt veldig glad for at vi nå har
et flertall som sikrer et ambisiøst og realistisk klimamål. Fornybar energi
er en viktig del av innsatsfaktoren. Derfor vil jeg også berømme
Stortinget for å fremme et forslag i innstillingen her som handler
om en felles klima- og energimelding til Stortinget i løpet av første
halvdel av neste stortingsperiode. Det tror jeg er et veldig viktig
forslag, for da kan en stake ut retningen, en kan forplikte seg,
og en kan unngå veldig mange forstyrrende debatter – jeg sier ikke
at Stortinget har en tendens til å gjøre det, men det hender jo
at vi politikere har en tendens til å forvirre oss selv i slike
debatter. Jeg tror altså at det forslaget er et viktig skritt i
å samle en retning og, forhåpentligvis, et bredt flertall for noe
som er viktig, både i klimapolitikken og i energipolitikken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [18:56:02]:</Navn> Presidenten
takker for statsrådens presisering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1023885">
            <A>
              <Navn personID="MAA">
Marit Arnstad (Sp) [18:56:23]:</Navn> Jeg må nok en gang konstatere
at de såkalte hovedmotstanderne i norsk politikk ikke tar replikker
på hverandre. Hvis dette fortsetter, kan det bli en interessant
valgkamp.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg setter pris på at statsråden, energiministeren,
er til stede i Stortinget under klimadebatten, for en god del av
den omstillingen som skal skje, er krevende utfordringer for energisiden.
Elektrifisering er en viktig del av klimatiltak, men det er klart
at elektrifisering også påfører fastlandsindustrien svært store
utfordringer i de områdene den skjer. Haltenbanken, Kristin, Åsgard
og Heidrun – hvis det blir realisert – kommer til å føre til økte
priser i Midt-Norge for både fastlandsindustri og forbrukere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen har inngått et kompromiss sammen med
Venstre, men hva skjer hvis Tyskland, Frankrike og kanskje EU åpner
for kjøp av FN-kvoter? Hva vil regjeringen gjøre da? Er det sånn
at en da også vil åpne for å bruke den typen kvoter, eller vil en
påføre folk og næringsliv tøffere og mer smertefulle tiltak enn
det folk i Tyskland og Frankrike har blitt påført?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023887">
            <A>
              <Navn personID="TELA">
Statsråd Terje Aasland [18:57:32]:</Navn> Aller først har jeg lyst
til å si at jeg er veldig glad for det gode samarbeidet vi har med
Senterpartiet i de aller fleste sakene, og det gode samarbeidet
vi har hatt og forhåpentligvis skal ha i tiden framover. Vi har
fått til veldig mye betydningsfullt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som jeg sa i mitt innlegg: Det å ha tilgang
på tilstrekkelig mengde fornybar energi er en viktig del av klimaløsningene.
Vi vet at veldig mange sektorer må veksle inn fossil energibruk
med fornybar energibruk, og skal vi unngå at disse kostnadene blir
for høye, må det være et betydelig overskudd. Derfor har vi også
sagt at videre elektrifisering av sokkelen ikke skal gå på bekostning
av kraftsystemet og utfordre kraftsystemet på land. Derfor må disse
sakene vurderes fra sak til sak.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også av betydning at man klarer å kutte
utslipp i olje- og gassektoren for å bevare legitimiteten. I en
tid hvor man nærmer seg lavutslippssamfunnet, må de også bidra.
Vi er opptatt av å ikke påføre folk unødige kostnader og har foreslått
en rekke tiltak, bl.a. for å dempe konsekvensene av høye strømpriser
for ordinære husholdninger, som f.eks. norgespris.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023889">
            <A>
              <Navn personID="MAA">
Marit Arnstad (Sp) [18:58:37]:</Navn> Det er hyggelig å høre at
statsråden er opptatt av et godt samarbeid med Senterpartiet. Det
er trivelig å høre det. Men denne våren har samarbeidet til Arbeiderpartiet
i stor grad gått med Høyre, og denne saken er et veldig eklatant
eksempel på at hovedmotstanderne i norsk politikk finner hverandre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg fikk egentlig ikke svar på spørsmålet mitt.
Den nye tyske regjeringen har i regjeringserklæringen sin at de
skal kunne kjøpe kvoter også innenfor Parisavtale-systemet. Frankrike
har vært inne på lignende tanker, og det er jo stikk motsatt retning
av det forliket som nå blir vedtatt mellom Høyre, Arbeiderpartiet
og Venstre, der en nå skal stramme inn på denne kvotebruken. Det
betyr at folk og næringsliv i Norge kan komme til å bli påført større
byrder og kostnader – mer smertefulle tiltak enn det folk i Frankrike
eller Tyskland blir påført. Vi er også avhengig av internasjonalt
samarbeid, og vi er avhengig av å være konkurransedyktige i forhold
til land rundt oss.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg spør igjen: Synes statsråden at det er
fornuftig?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023891">
            <A>
              <Navn personID="TELA">
Statsråd Terje Aasland [18:59:43]:</Navn> Det vedtaket og den enigheten
som nå foreligger, er fornuftige. Det at vi i størst mulig grad
klarer å kutte utslipp i Norge, er av stor betydning – både det
at vi klarer å gjennomføre omstillingen, og at vi klarer å redusere
kostnadene som en konsekvens av det. Vi vet jo at utslippskostnadene kommer
til å øke betydelig i årene framover, både gjennom den varslede
økte CO<Sub>2</Sub>-avgiften, som både Arbeiderparti-regjeringen
og Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tok til orde for, og gjennom
hvordan kvotekostnadene kommer til å utvikles i tiden framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det å kutte utslipp og sørge for at vi gjør
mest mulig her hjemme, er en fordel for konkurranseevnen vår, og det
synes jeg klima- og miljøministeren svarte godt på i spørsmålsrunden
tidligere.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023893">
            <A>
              <Navn personID="TERH">
Terje Halleland (FrP) [19:00:43]:</Navn> Jeg kan jo starte med:
Hva skal en med venner? Når en har hatt et så godt samarbeid i så
mange år, kommer det gjerne litt til overflaten hvorfor resultatene
ikke er blitt så mye bedre enn de er.</A>
            <A Type="Minnrykk">Er det noe vi har lært i klimaarbeidet, er
det at skal vi lykkes med å få redusert klimagassutslippene våre,
er vi nødt til å få opp produksjonen av ny kraft. Jeg hørte i innlegget
til statsråden at han var særdeles godt fornøyd med arbeidet så
langt, og en må vel kunne si at han har klart å få i land ca. en
halv TWh så langt. Miljødirektoratet har antydet at skal vi nå klimamålene
for 2030, må vi ha langt over 30 TWh, og skal vi ha enda større
ambisjoner, må vi selvfølgelig ha enda mer kraft.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi vet at det er flere teknologier en sliter
med, både på vind, på hav og på land. Når det gjelder vann, som statsråden
tok opp, er det vel mer effekt enn ny produksjon, så spørsmålet
mitt er: Hvor skal kraften komme fra?</A>
          </Replikk>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Nils T. Bjørke</Uth> hadde
her teke over presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Replikk Id="i1023895">
            <A>
              <Navn personID="TELA">
Statsråd Terje Aasland [19:01:51]:</Navn> Som jeg sa, er det igangsatt
6,9 TWh ny produksjon i løpet av de siste fire årene. Det er 2 700
MW som nå ligger til konsesjonsbehandling. Det er av stor betydning
både for å dempe prisvirkninger og for å sørge for at man har en kapasitet
når man etter hvert får mer uregulerbar kraft inn i det norske kraftsystemet.
Det håper jeg også Fremskrittspartiet forstår og legger til grunn
for hvordan et kraftsystem skal virke på en god måte.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er gjort betydelige forbedringer i tilknytning
til konsesjonsprosessene når det gjelder både forenklinger, digitaliseringer
og fjerning av prosesser vi mener er unødvendige. Jeg mener vi er
godt i rute.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er fornøyd, men ikke tilfreds. Jeg ønsker
å komme videre. Jeg ønsker å legge til rette for at vi skal kunne klare
å få enda mer fornybar energiproduksjon. Derfor har jeg vært veldig
tydelig og stått fast på bl.a. rammebetingelsene for vindkraft på
land, det vi har gjort og fått enighet om for skatt på vannkraft,
og hvordan vi nå legger til rette for mer solkraft.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023897">
            <A>
              <Navn personID="TERH">
Terje Halleland (FrP) [19:02:53]:</Navn> Takk for svaret. Ja, jeg
forstår at det er masse i omløp og som er på gang, men det er liksom
lite realisme bak at vi skal klare å realisere mye av dette som
er oppe nå, i alle fall før 2030. Vi har store problemer med å klare
å innfri det før 2030, og nå blir vi enda mer ambisiøse utover mot
2035. Vi vet at alle de tiltakene vi nå snakker om for å få redusert
klimagassutslippene, vil komme i tillegg til det vi ønsker å ha
på ny industri. Om vi vil starte med hydrogenfabrikker, ammunisjonsfabrikker,
batterifabrikker eller hva vi enn vil holde på med, så trenger vi
ny kraft.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg føler ikke at statsråden svarte skikkelig
på hvor den kraften skal komme fra.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023899">
            <A>
              <Navn personID="TELA">
Statsråd Terje Aasland [19:03:52]:</Navn> Det hadde vært fristende
å være litt flåsete nå og si at med den tilnærmingen til nye industrietableringer
som Fremskrittspartiet har, kommer det ikke mye i Norge. Hvis en
ikke velger å videreutvikle f.eks. en risikoavlastning eller å innføre
risikoavlastning som en vesentlig ordning for å bygge ny industri,
kommer det ikke veldig mye ny industri. En behøver ikke bekymre
seg for mer kraft.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi jobber målrettet for å få på plass mer fornybar energi.
Det gjelder å være standhaftig og tydelig på at disse rammebetingelsene
nå gjelder, at de står. Det er brede løsninger, brede flertall og
bred oppslutning om dette i Stortinget når det gjelder både utbygging
av og rammebetingelsene for landvind og rammene som ligger rundt
vannkraften. Vi har en betydelig satsing på havvind. Vi har forenklet
prosessene knyttet til solkraft, både solkraft på tak, muligheter
for deling og nå etter hvert at også kommunene kan godkjenne solkraftanlegg
på opptil 10 MW.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi går i en god retning og i god fart.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023901">
            <A>
              <Navn personID="UAB">
Une Bastholm (MDG) [19:05:04]:</Navn> Til den grønne omstillingen
som handler om å bli kvitt fossile utslipp, trenger vi masse fornybar
energi, og vi mangler kraft, sier statsråden. Det har vi hørt statsråden
si mange ganger. Det er hovedsakelig tre måter å gjøre noe med det problemet
på:</A>
            <A Type="Minnrykk">Man kan bygge ny kraft, ny energi. Det opplever
jeg at statsråden er ganske opptatt av. Jeg skulle gjerne sett at
mer av det engasjementet gikk til solkraften. Den store energiproduksjonen
har ofte en del naturkonsekvenser og kan være upopulær.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så kan man spare mer energi. Der har vi fått
norgespris, strømstøtten før det og en del annet som gjør at insentivene
til det har blitt mindre, men potensialet er kjempestort. Det er
beregninger på at vi kunne spart 42 TWh innen 2050 med full kraft
på energieffektivisering, og det tilsvarer 3 400 store vindmøller.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så kan man prioritere kraften bedre. Nå er
snart statsrådens periode som energiminister ferdig for denne gang.
Får vi sett noen tiltak, noen initiativer, for prioritering av kraft?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023903">
            <A>
              <Navn personID="TELA">
Statsråd Terje Aasland [19:06:11]:</Navn> Vi har innført modenhetskriteriene.
Det mener jeg er en veldig fornuftig inngang til hvordan man skal
vurdere nettilknytning i Norge. Vi ønsker å være en åpen økonomi
hvor investeringene kan komme, og at det ikke skal være vi som politikere
som bestemmer hvem som skal ha tilgang på kraft eller ikke.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så kan det være enkelte temaer som er omdiskutert, og
som det har vært fokusert på i det siste, f.eks. at vi må prioritere
forsvarsindustrien og nasjonal sikkerhet. Det kommer vi til å gjøre.
Vi har satt i gang et hurtigarbeidende lovarbeid nettopp for å understøtte
det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så er jeg enig med representanten i at det
å spare strøm er viktig. Jeg mener at norgespris og strømstøtte sånn
sett ikke er til hinder for det. Vi ser at norske husholdninger
stort sett har strømforbruksvariasjoner i tråd med temperaturen
ute. Jeg ønsker å skape den tryggheten og forutsigbarheten som vi
kan gi norske husholdninger ved både å innføre strømstøtte og videreføre
den og ikke minst å innføre norgespris fra 1. oktober. Jeg håper
det kan få flertall i Stortinget.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023905">
            <A>
              <Navn personID="UAB">
Une Bastholm (MDG) [19:07:15]:</Navn> Det er jo ikke sånn at alt
kraftbehov framover bidrar til grønn omstilling. Spørsmålet er jo:
Mener statsråden at alle formål som trenger kraft framover, er like
mye verdt? Eller har det stor verdi og er et viktig politisk mål
at den kraften som trengs for å erstatte fossil energi, som er et
viktig spørsmål i en debatt om norsk klimapolitikk framover, får
prioritet? Er det et politisk viktig mål for statsråden, som han
er villig til å gå til valg på?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1023907">
            <A>
              <Navn personID="TELA">
Statsråd Terje Aasland [19:07:52]:</Navn> Jeg tror det er viktig
at vi med fornybar energi underbygger en veksling av fossil energibruk
med fornybar energibruk, og at vi legger til rette for nyindustrialisering,
nyetableringer av industri som kan handle om grønn omstilling og
ivareta det på en god måte. Innenfor det spekteret er det vanskelig
å begynne å dele opp de ulike sektorene i hvem som skal ha, og hvem
som ikke skal ha.</A>
            <A Type="Minnrykk">Hvis det f.eks. handler om hvem som har størst
klimagassutslipp, hvem som bidrar til mest verdiskaping og sysselsetting,
hvem er det da som skal ha strøm først? Det er veldig enkelt – det
vil være olje- og gassindustrien, som er mest omdiskutert. Det er
vanskelige kriterier, og jeg tror det vi har valgt med modenhetskriterier,
er en veldig fornuftig tilnærming til det. Så skal vi prioritere
å løfte fram det som handler om nasjonal sikkerhet og forsvarsindustri
som en viktig del av sikkerhetspolitikken i tiden framover. Utover
det er det veldig vanskelig å skille mellom de ulike virksomhetene
som vi ønsker å ivareta.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [19:08:55]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023909">
            <A>
              <Navn personID="KATKLE">
Kathrine Kleveland (Sp) [19:09:16]:</Navn> Skogen har et enormt
potensial i kampen mot klimaendringene og global oppvarming. En
forsterket innsats i dag kan gi store klimagevinster for kommende
generasjoner. Norske skoger opptar allerede millioner av tonn CO<Sub>2</Sub> årlig, og
med riktige valg kan dette øke betydelig innen slutten av århundret.</A>
            <A Type="Minnrykk">Da jeg overtok gården i Holmestrand i 2001,
plantet familien og jeg skog. Vi visste det ville ta tid, og trærne
vi satte den sommeren, er ennå ikke hogstmodne. De bør nemlig bli
mellom 60 og 100 år, altså plantet jeg for mine barnebarn. Skog
tar tid.</A>
            <A Type="Minnrykk">Dessverre verdsettes ikke skogen nok i klimapolitikken.
Tiltak har lange tidshorisonter og gir ikke raske resultater, noe
som gjør det vanskelig å prioritere dem i kortsiktige klimamål som
2030 eller 2035. Tiltak i skogen blir ikke prioritert i klimaplanene,
selv om tiltakene i skog over tid er de klart billigste og mest
fornuftige vi kan gjøre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Som våre foreldre og besteforeldre plantet
store arealer skog på 1950- og 1960-tallet og la grunnlaget for dagens
store skoger og tømmerressurser, må vi handle slik at kommende generasjoner
får et mer levelig klima. Senterpartiet mener skogen er et generasjonsprosjekt, en
investering i kommende generasjoners velstand og klima. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet mener derfor Norge bør sette
et langsiktig mål for CO<Sub>2</Sub>-opptak i skog med en realistisk
tidshorisont. Vi vil utarbeide en tydelig handlingsplan for å nå
dette målet. Konkret foreslår vi et opptak på opptil 10 millioner
tonn ekstra CO<Sub>2</Sub> innen slutten av århundret.</A>
            <A Type="Minnrykk">Skog virker. Å plante og skjøtte skog er velkjent
teknologi, ikke risikable investeringer eller dyre prestisjeprosjekter.
Tiltakene er kostnadseffektive og gir store gevinster, inkludert
store tømmerressurser som kan benyttes til å fase ut oljebaserte
materialer og produkter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Også etter 2050 vil klimapolitikk være nødvendig. Økt
klimasatsing i skogen betyr ikke at Norge skal unnlate å kutte utslipp
eller omstille seg bort fra fossile energikilder. Nei, vi må nemlig
gjøre mer av begge deler.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023911">
            <A>
              <Navn personID="JTS">
Jan Tore Sanner (H) [19:12:15]:</Navn> I dag tar Stortinget et nytt
og viktig steg i klimapolitikken. Enigheten mellom Høyre, Venstre
og Arbeiderpartiet gir oss et ambisiøst, men også realistisk klimamål. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg registrerer at representanten Marit Arnstad
i debatten forsøker å raljere med at det hun sier er hovedmotstanderne
i norsk politikk, står sammen om viktige klimamål. Jeg vil si tvert
imot. Det er viktig at hovedmotstanderne i norsk politikk står sammen
om viktige mål. Det er vesentlig først og fremst for å få ned klimautslippene,
men det er også viktig for vårt næringsliv. Det gjelder særlig i
en tid hvor vi opplever mer polarisert debatt, også i denne sal,
hvor Fremskrittspartiet og Senterpartiet opptrer som to dråper vann
i klima- og energipolitikken på den ene siden, og Rødt, Miljøpartiet
De Grønne og SV på den andre siden. Da er det viktig at noen partier viser
at vi kan stå sammen om langsiktige, viktige mål for klima og næringsliv.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det kanskje mest oppsiktsvekkende innlegget
i dag kom fra representanten Marius Arion Nilsen. Det var knapt
et ord om de alvorlige følgene av klimaendringene. Representanten
brukte hele sitt innlegg på å raljere med Høyre og si at klimautslippene
reelt sett ikke har gått ned veldig mange prosent siden 1990. Representanten
hopper da bukk over at utslippene først gikk opp før de gikk ned.
Hvis vi ser på perioden 1990 til i dag, har vi blitt 1 million flere
nordmenn, og BNP er dobbelt så stort. Det betyr at hvis vi ser på
klimautslippene knyttet til BNP, er utslippene faktisk halvert.
Det er også viktig, for det viser at vi er i ferd med å frikoble
den økonomiske veksten og klimautslipp. Bakgrunnen er først og fremst
den teknologiske utviklingen vi har sett.</A>
            <A Type="Minnrykk">For Høyre er det viktig at vi driver en kostnadseffektiv
klimapolitikk og ikke en kostnadsdrivende symbolpolitikk. Derfor
har vi ikke vært med på milliardutgiftene til flytende havvind.
Vi er opptatt av samarbeid med EU fordi det skaper forutsigbarhet
og gir en effektiv klimapolitikk, og vi er opptatt av mer fornybar
kraft, slik at vi får til det grønne skiftet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det virker i denne debatten som om det nærmest
er kostnadsfritt å si nei til en effektiv klimapolitikk. Det er det
ikke. Flom, skred, tørke og ekstremvær har en svært høy pris, og
en høyere pris enn det en effektiv klimapolitikk vil ha.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023913">
            <A>
              <Navn personID="LIM">
Linda Monsen Merkesdal (A) [19:15:32]:</Navn> I dag er eg utruleg
glad for at me har sett oss mål – for mål gjev retning, og retning
gjev innovasjon. Industrien på Vestlandet er oppteken av at me har
klare mål som gjev innovasjon. Me ser det i heile landet i dag.
Me ser det frå Mo i Rana til Stord og Øygarden, med Langskip, kva
dei faktisk får til fordi me har sett retning for å kutta utslepp
og retning i klimapolitikken. </A>
            <A Type="Minnrykk">Difor blir eg så overraska over Framstegspartiet
sin retorikk. Kva i alle dagar er det Framstegspartiet har tenkt
at industrien skal leva av om dei ikkje skal vera med på det grøne
skiftet? På Vestlandet er me i front med Grøn region Vestland, og
eit av det viktigaste verkemiddelet me har, er nettopp Enova-støtta.
Den har denne regjeringa dobla fleire gonger, mens Framstegspartiet
i sine alternative budsjett og i sitt partiprogram kallar dette
for sløsing. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er klimapolitikk i praksis, at ein faktisk
har innovasjon som gjev retning. Det er snakk om arbeidsplassar.
Langs heile kysten vår gjev dette arbeidsplassar, f.eks. ute i Austevoll
med ECOsubsea, ei gründerbedrift som er verdsleiande på teknologi
for miljøvenleg skipsvask. Dette skal Framstegspartiet fjerna frå
sine budsjett. Dette er innovasjon, det er arbeidsplassar, og det
er på denne måten me har bygd industrien vår og Vestland. I min
og presidentens kommune har me f.eks. Voss biopark. Med Framstegspartiet
i spissen vil det ikkje vera midlar til denne bioparken og til grøn
innovasjon og utvikling. </A>
            <A Type="Minnrykk">Eg er så utruleg glad for at Arbeidarpartiet,
Høgre og Venstre i dag har kome til ei einigheit som gjer at me
faktisk har ei retning og set oss mål for vidare utsleppskutt. Med
dette vil eg takka for det arbeidet som er gjort.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023915">
            <A>
              <Navn personID="LISKLU">
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [19:18:24]:</Navn> Eg er lei av at
folk og næringsliv blir plaga med avgifter, for avgifter rammar
skeivt. Folk betaler det same uansett kva dei tener eller har i
omsetjing. Det er usosialt, og det bør fleire parti ta inn over
seg. </A>
            <A Type="Minnrykk">For meg handlar politikk nettopp om å gjera
kvardagen litt betre for folk som bur i Noreg. Høgre, Arbeidarpartiet
og dei andre avgiftspartia her i salen er villige til å auka avgiftene,
ta inn den eine avgifta etter den andre frå EU og leggja avgifter
på folk og næringsliv. Når dei får kritikk, seier dei at dei skal
bruka skattebetalarane sine pengar på kompensasjon. I overført betydning
skal altså folk gje eit eple til staten, la staten ta ein stor bit
av eplet og så gje det resterande av eplet tilbake. Det viser ein
manglande respekt for innbyggjarane sine hardt tente pengar. Det
øydelegg legitimiteten til klimapolitikken, kvifor me treng ein
klimapolitikk, og for måloppnåinga. </A>
            <A Type="Minnrykk">Om partia her i salen opplever manglande interesse og
engasjement for klimapolitikk, har dei seg sjølve å takka. Slik
blir det når klimapolitikken endar opp med at folk og næringsliv
blir pålagde krav, avgifter og gebyr for å kutta utslepp. Det finst
allereie lågthengjande frukt som dei same partia nektar å plukka
ned, som å nytta skogen til å få ned utsleppa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Verkemidla i klimapolitikken må ta omsyn til
geografisk og sosialt rettferdig omstilling. Me ser eksempel over
heile Europa på kor gale det kan gå når parti og land ikkje tek
omsyn til dette. Dei første som bør ta det inn over seg, er dei
sosialdemokratiske partia.</A>
            <A Type="Minnrykk">Avgifter på bensin og diesel rammar direkte
på botnlinja til dei som held Noreg i gang, og er ei stor ulempe for
folk som er avhengige av å køyra bil i kvardagen. Noreg er eit særeige
land med store avstandar, så at Senterpartiet går inn for å gjera
diesel billegare for folk, handlar om at me ønskjer å gjera livet
betre for oss som bur i Noreg.</A>
            <A Type="Minnrykk">I dag går fleirtalet inn for å auka avgiftene
på drivstoff drastisk. Bakgrunnen for dette er ideen om at jo meir
folk må betala i avgifter, jo mindre kjem folk til å ha råd til
å køyra bil. Tek ein ikkje inn over seg dei som er avhengige av
bil, eller dei som ikkje har råd til å køyra bil? Til og med i Oslo
er ikkje eingong halvparten av bilane elbil. I Finnmark er det 8 pst.
og i Innlandet 14 pst. Det rammar dei same innbyggjarane me er sette her
for å representera.</A>
            <A Type="Minnrykk">Partia i denne salen må ta inn over seg at
det å setja høge mål, gjev konsekvensar. Å vedta slike mål utan
å klargjera kva ytterlegare grep ein vil ta, kva konsekvensar dette
vil gje for samfunnet, kven som skal betala, og kva konsekvensar
det vil gje for andre vedtekne målsetjingar for samfunnsutviklinga,
er i beste fall useriøst.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023917">
            <A>
              <Navn personID="TERH">
Terje Halleland (FrP) [19:21:23]:</Navn> Regjeringen har lagt fram
en svært ambisiøs plan for å redusere klimagassutslippene. Jeg hadde
både håpet og trodd at de hadde lært av det såkalte omstillingsmålet,
som de sammen med Senterpartiet presenterte i Hurdalsplattformen,
der en la fram et mål som var fullstendig urealistisk. Det var den
gang et mål helt uten viten om hva det kom til å koste, eller hvilke
andre konsekvenser det ville få. Jeg er veldig usikker på om en
har bedre oversikt over konsekvensene og kostnadene med dagens vedtak. </A>
            <A Type="Minnrykk">Nå planlegger et flertall at vi skal kutte
sammen med EU, og i tillegg nasjonalt. Jeg må vel si: Det kan godt være
en seier for Venstre, men det må vel sies å være en god åpning for
etter hvert å kunne handle kvoter utenfor EU, når betingelsen kun
er at en skal planlegge for noe – og er det noe vi kan i klimapolitikken,
er det i hvert fall å bomme på planer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Klimautfordringene er store og synlige, men
de er globale. Verden blir ikke et bedre sted om vi så hadde tatt
samtlige av kuttene våre i Norge. Vi må kutte det vi må hjemme,
og så må vi kutte det vi kan ute. Det handler om kost–nytte, det
handler om teknologiutvikling, og det handler ikke minst om vekst
og arbeidsplasser. Dette må henge sammen. Arbeiderpartiets representanter har
vært veldig flinke med å vise til Gro Harlem Brundtland, at alt
skal henge sammen med alt, men vi løser ikke ett problem ved å skape
ti nye. Skal vi kutte utslipp, så skal vi samtidig opprettholde
verdiskapingen, vi skal bygge samfunnet, vi skal bygge infrastruktur,
og vi skal bygge opp ny kraftproduksjon. Vi skal ikke bare opprettholde
arbeidsplasser, vi skal også skape nye. Da er det viktig å ha med
seg at det kan være en kort vei mellom dugnad og gule vester. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kjenner alle til BRIKS-landene. De driver
også med utslipp. Hvor mye tror vi Norge vil redusere sine utslipp
med i forhold til hvor mye BRIKS-landene kommer til å øke dem med?
I 2020 gjorde jeg et regnestykke på hva EU, sammen med Norge, ville
oppnå hvis vi lyktes hundre prosent med å redusere våre klimagassutslipp. Ut
fra det regnestykket klarte vi å ta omtrent 20 pst. av veksten i
Kina. Skal verden lykkes med å få kontroll på utslippsreduksjonene,
er det utenfor Norge en må lykkes. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023919">
            <A>
              <Navn personID="GROMYK">
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [19:24:04]:</Navn> Det ligger en tikkende
bombe under klimasamarbeidet med EU – en bombe alle kjenner til,
men som ingen tør å røre i frykt for å få ansvar for den. Den heter
LULUCF, der Norge går mot et underskudd på 36,4 millioner tonn CO<Sub>2</Sub>-ekvivalenter
for perioden 2021–2025. </A>
            <A Type="Minnrykk">I 2019 var Senterpartiet det eneste partiet
som var imot at Norge deltok i denne delen av klimasamarbeidet,
fordi utslagene av regelverket var usikre, og konsekvensene var
ukjente. Vi fikk rett. Underskuddet Norge nå står overfor, representerer
ikke reelle utslipp, de er ikke ekte – det er et utslippsgap opp
mot et teoretisk satt nivå og et forventet norsk opptak helt uten
rot i virkeligheten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Regelverket gir heller ikke god klimapolitikk.
De kortsiktige målene gir ikke insentiv til effektfulle klimatiltak
i skog. Det skapes derimot en enorm usikkerhet for et skogrikt land,
der måloppnåelsen avgjøres nærmest utelukkende av naturlige variasjoner
i opptak og utslag av oppdaterte metoder og datasett. </A>
            <A Type="Minnrykk">Dette er ikke en debatt om EU eller EØS-avtalen. Dette
handler om vi mener dette er – eller ikke er – et fornuftig klimaregelverk
for Norge å delta i. I europeiske skogland inntar de en stadig mer
skeptisk holdning til dette regelverket og EUs klimapolitikk overfor
sektoren. De ser, som oss, at dette ikke kommer til å gå, og at
regelverket spenner bein under resten av klimapolitikken. Slik er
det altså ikke her hjemme, for bare i Norge kan et EU-regelverk
som så åpenbart ikke fungerer slik det var tiltenkt, unngå politisk
debatt. Berøringsangsten virker å være enorm. </A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg har en klar oppfordring til alle de partiene
som mener Norge bør videreføre samarbeidet for årene 2026–2030,
eller som allerede nå varsler støtte til et framtidig regelverk
som ikke engang eksisterer: Før de pålegger norske skoger og arealbrukssektoren
nye forpliktelser, må de gi et tydelig svar på hvordan forrige forpliktelse
skal gjøres opp. Vil de kjøpe skogkreditter? Hvor mange titalls
milliarder skal man bruke på å betale for utslipp i Norge som vi
ikke har? Hvilke bedrifter skal legges ned? </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi kan selvfølgelig allerede nå anerkjenne
at vi ikke kommer til å nå denne forpliktelsen, for det gjør vi
ikke. Da bør vi også si nei til videreføring av samarbeidet, for forholdet
til EU blir ikke bedre av at vi frivillig inngår nye avtaler som
vi ikke klarer å oppfylle. Dessverre har ingen av partiene som støtter
dette regelverket, et svar. Ikke et eneste av disse partiene har
i sine merknader gjort et forsøk på å forsvare regelverket. Ingen
forklarer hvorfor dette regelverket er bra for Norge og norsk klimapolitikk.
Oppgjørets time kommer i 2027, når underskuddet offisielt skal gjøres
opp med EU. Lykke til med å forsvare det, når den tid kommer. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023921">
            <A>
              <Navn personID="GEL">
Geir Inge Lien (Sp) [19:27:41]:</Navn> Noreg har som mål å kutte
utslepp. Det støttar vi alle. Nokre gongar verkar verkemidla likevel
mot si hensikt. Avgifter i klimapolitikken slår negativt ut. Eit
godt eksempel på det er den særnorske CO<Sub>2</Sub>-avgifta som
vert pålagd fiskeflåten. Fiskebåtar som tidlegare kunne bunkre drivstoff
effektivt i norske hamner, vel no i auka grad å gå til Shetland eller
andre utanlandske hamner for å tanke drivstoff, fordi drivstoffet
er billegare der. Dette er galskap, og det må vi gjere noko med.
Dette resulterer i lengre seglasar berre for å bunkre, auka drivstoff-forbruk,
auka CO<Sub>2</Sub>-utslepp og tapt inntekt og aktivitet i norske
hamner. Nettopp difor vil Senterpartiet fjerne særnorske avgifter
som går ut over fiskeflåten og nærskipsfarten.</A>
            <A Type="Minnrykk">Selskap langs kysten merkar den særnorske CO<Sub>2</Sub>-avgifta.
Eit eksempel er Bunker Oil i Ålesund, som tapar store leveransar.
Dei har i møte med oss i Senterpartiet varsla at dei snart må sjå
på strukturar for sine anlegg langs kysten. Dette går òg ut over
beredskapen langs kysten vår. Fiskerinæringa er allereie under press
og treng initiativ til grøn omstilling, ikkje tiltak som skyv dei
ut av landet og aukar klimafotavtrykket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vert snakka mykje om klimamål og grøne
tiltak, men langt mindre om kva det faktisk betyr for kvardagen
til folk. I dag behandlar Stortinget endringar i klimakvoteloven,
der fleirtalet ønskjer å innføre EUs kvotesystem på bl.a. bensin
og diesel. Igjen står Høgre og Arbeidarpartiet i lag om eit tiltak
som gjer det dyrt for folk. Det bekymrar oss alle, for forslaget
kan få dramatiske konsekvensar for økonomien til folk. Ifølgje regjeringa si
eiga berekning kan bensinprisane auke med opptil 6,50 kr og diesel
med 7,50 kr per liter innan 2030 – men det veit vi ingenting om.
Uansett tal er målet til regjeringa at drivstoff skal verte dyrare.
Det er usosial politikk som rammar distrikta og dei som treng bilen
sin.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt vil eg seie at det er viktig at vi
no tek miljøet på alvor. Vi skal alle saman gjere vårt. Eg berre
ønskjer oss lykke til.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023923">
            <A>
              <Navn personID="MARGRT">
Maren Grøthe (Sp) [19:30:56]:</Navn> Vi må ha sunn fornuft i klimapolitikken.
Det ser det ut til at det nye avgiftspartiet, Høyre, nå har glemt.
Når vi behandler klimameldingen i Stortinget i dag, er de Arbeiderpartiets nye
støtteparti. Sammen med Venstre går de inn for et vesentlig større
klimamål, selv om vi fortsatt har mer enn nok med å nå dem vi har.
Det er klimamål vi ikke kjenner konsekvensene av, og Høyres eneste
svar på hvordan vi skal nå dem, er høyere avgifter for folk og næringsliv.
Eksemplene er flere. De vil øke CO<Sub>2</Sub>-avgiften. De går
inn for EUs nye kvotesystem, som regjeringen selv skriver kan føre
til ekstra avgifter på diesel og bensin på inntil 7 kr. Høyre vil
innføre en helt ny avgift på norsk matproduksjon. Tidligere har
de foreslått en ny avgift på melkekartonger. Slik kunne vi ha fortsatt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norge skal kutte utslipp, men det er kortsiktig
politikk å sende regningen til folk eller å flagge ut norsk næringsliv
eller matproduksjon på veien. Samtidig går flertallet imot Senterpartiets
forslag som kan kutte utslipp, f.eks. en konkret plan for hvordan
vi kan øke CO<Sub>2</Sub>-opptaket i skog. Jeg registrerer at enkeltstemmer
også i Trøndelag Høyre er uenig i flere av disse forslagene. Det
er bra. Dessverre er det ofte Oslo Høyre som vinner. Det bør være
et stort varsku til høstens valg for oss som er opptatt av næringsliv,
vekst og utvikling i hele Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">I fortsettelsen av rekken av symbolske klimatiltak går
regjeringen og Høyre inn for at kommunene kan stille klimakrav til
byggeplasser, bl.a. forby anleggsmaskiner på fossilt drivstoff.
Det er uklokt når 98 pst. av norske anleggsmaskiner går på diesel.
Jeg er bekymret for konsekvensene det kan ha for arbeidsplassene
i bygg- og anleggsbransjen, særlig fordi vi vet at unødvendig dyre
klimatiltak kan føre til at de små og mellomstore aktørene svekkes.
Ikke minst er jeg bekymret for at dette kan føre til en stor ekstraregning
for kommuner, for privatpersoner, for organisasjoner og for staten,
som får store ekstrakostnader dersom de skal få utført ulike former
for veiarbeid, utgraving til boligtomter e.l. MEF, Maskinentreprenørenes
Forbund, er tydelig på at dette forslaget kan gi redusert byggeaktivitet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet fremmer også forslag i dag om
å fjerne denne forskriften, for i en tid hvor både boligprisene
er høye og byggenæringen bremser, er dette det siste vi trenger. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023925">
            <A>
              <Navn personID="SIGRAF">
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [19:33:50]:</Navn> Jeg er glad for
at vi nå får et flertall for landets klimamål som samsvarer med
dem vi skal samarbeide med. Selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen
i verden nå overskygger konsekvensene av de langsiktige og kortsiktige endringene
som klimautfordringene medfører, må vi fortsette å sette tempo i
omstillingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Migrasjon, sult og konflikter som følge av endringene
i naturen er eksempel på det som møter oss. Vi ser allerede konsekvensene
av klimaendringene rundt i verden og her hjemme. Derfor er jeg glad
for at vi har bl.a. COAT i Vadsø, som er med på å synliggjøre endringene
i Arktis.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vår evne til å reagere og demme opp for endringene vil
ha fundamental betydning for konsekvensene dette har for folk og
sikkerhet i et globalt perspektiv. Et ambisiøst, men realistisk
klimamål setter retningen vi trenger, og viser at Norge fortsetter
å ta ansvar.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ivaretakelse av Parisavtalen og det internasjonale samarbeidet
er essensielt for at vi skal få dette til. Når sterke krefter sår
tvil om det, må vi stå enda sterkere på målene som det internasjonale
samfunnet har satt seg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Klimatilpasning må være sentralt i utviklingspolitikken.
Vi må bidra til løsninger som ikke bare bidrar positivt for klimaet,
men også bidrar til fattigdomsbekjempelse. Vi må bidra til å bygge
fornybare verdikjeder og til at vår handelspolitikk støtter omstilling
ute i verden.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norsk klimapolitikk skal være rettferdig. Det
betyr at vi som stat må ta ansvar for å nå våre felles mål. Derfor tar
vi nå et statlig ansvar i havvindsatsingen, derfor bidrar vi til
å skape nye energibærere, og derfor har Stortinget bidratt til å
etablere verdikjeder for karbonfangst og -lagring.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har også hatt historisk satsing på enøktiltak.
Vi må ha mer kraft og nett for å nå våre klimamål. Her er tempoet
på vei opp. Jeg er glad for at det nå skal ses i sammenheng.</A>
            <A Type="Minnrykk">Virkemiddelapparatet må brukes, og samarbeidet mellom
offentlig og privat må fungere for at vi skal klare å skape endringer
i fellesskap. Vårt næringsliv er avhengig av at vi omstiller oss
i tråd med det internasjonale samfunnet, også for at vi skal styrke
vår konkurransekraft i et globalt marked. Å tro at denne omstillingen ikke
kommer til å kreve noe av oss, vil svekke vår evne til å tilpasse
oss et marked i endring.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til tider virker det som om noen tror klimautfordringer
er noe man har trukket opp av hatten, og som kun brukes som et middel
for politisk retorikk. Det er det ikke. Det er riktig at Norge som
nasjon ikke klarer dette alene, men vi står heller ikke alene.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023927">
            <A>
              <Navn personID="MIT">
Michael Tetzschner (H) [19:36:44]:</Navn> Det er grunn til å glede
seg over at det er oppnådd enighet om klimamålene, men man behøver
ikke å ha vært lenge i politikken for å innse at det er når vi kommer
over på det konkrete virkemiddelplanet, at man ser hvilke konflikter
som kan ligge der selv om man har en overordnet enighet. </A>
            <A Type="Minnrykk">Nye, økte klimaavgifter vil automatisk gi inntekter til
staten i et stort omfang. Dette vil skyldes et hovedvirkemiddel,
nemlig en gradvis opptrapping av CO<Sub>2</Sub>-avgiften. CO<Sub>2</Sub>-avgiften
har den fordelen at den er blind – den går på tvers av alle sektorer.
Den presser frem innovative løsninger i alle bransjer. Men det betyr
også at man øker prisen på mange produkter og aktiviteter. Tankegangen er
som sagt god, for det betyr at når det gjelder de tjenester og produkter
som omsettes i et marked, belønnes i større grad de som sløser mindre,
eller man avstår fra å kjøpe. Eventuelt rettes etterspørselen mot
produkter med et lavere klimaavtrykk. Så langt er dette utmerket. Man
bruker til og med markedsøkonomien i en slik grad at det vekker
stor glede – hos dem som har brukt halve livet på å bekjempe nettopp
markedsøkonomien.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er likevel noen forutsetninger som må være
på plass for at dette systemet skal fungere. Det er at omstillingen
ikke er likt fordelt. En stor offentlig sektor har ikke de samme
insitamentene for å omstille seg. Vi snakker ofte – dette gjelder
både stat og kommune – om de facto monopolbedrifter. For tiden har
landet også en politisk ledelse som gjør et stort poeng av nettopp
å holde ute private ideer og private patenter og dem som har ideer
om hvordan offentlige tjenester og produkter kunne vært levert bedre. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den samlede fordyrelsen av varer og tjenester
som borgerne må betale, har potensial til å gi inntrykk av at alt
blir dyrere uten at bruksverdien for den enkelte har økt. I et demokrati
vil et avgiftsregime som oppleves å redusere kjøpekraft og levestandard,
gi politiske tilbakeslag som kan få politiske følger. Tilslutningen
til å betale for klimaomstillingen kan smuldre bort. Derfor er det viktig
at klimaavgiftene blir tilbakeført – ikke krone for krone til den
enkelte som skal betale for sin forurensning, men at man har en
aktiv avgifts- og skattelettelsespolitikk som ikke gjør staten rikere
når vi bekjemper klimaavtrykkene, men som gjør at det er den enkelte som
høster fordelene av å opptre klimaansvarlig.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023929">
            <A>
              <Navn personID="ALFBJR">
Alfred Jens Bjørlo (V) [19:40:08]:</Navn> Endeleg – i tolvte time
og vel så det – får vi eit reelt klimamål vedteke av eit fleirtal
i Stortinget, eit klimamål som ikkje skal bli nådd med obskure kvotekjøp
i Usbekistan, men ved å gjennomføre klimakutt som verkar i Noreg,
og i eit nært samarbeid med EU.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når vi driv med klimapolitikk – og vi i Venstre
er opptekne av å gjere det tydeleg og sterkt også i Noreg – gjer
vi det sjølvsagt først og fremst for å stoppe klimagassutsleppa
for verda, men vi gjer det også for norsk konkurransekraft og for
næringslivet i framtida. Det er ganske absurd å høyre representantar
for både Senterpartiet, Framstegspartiet og Raudt på vegner av norsk
næringsliv nær sagt åtvare mot at vi vil skjerpe ambisjonane for
norsk klimapolitikk. </A>
            <A Type="Minnrykk">Kva er det eigentleg den delen av norsk næringsliv som
peikar framover, ber om når det gjeld klima og samarbeid i Europa?
Ber dei om «a little less», for å sitere Elvis Presley, eller ber
dei om «ooh ahh, a little bit more», for å sitere Gina Gs Eurovision-song
i 1997 – eller representanten Sveinung Rotevatn? Når eg reiser rundt
på Vestlandet og snakkar med næringslivet der, er det sjølvsagt
ikkje nokon tvil om det. Dei ber om at vi blir tydelegare, tøffare
og ikkje minst meir konsekvente i klimapolitikken, og at vi samarbeider
meir og tettare med EU. </A>
            <A Type="Minnrykk">Sjå på Sustainable Energy, katapultsenteret
på Stord, som no har utvikla teknologi som gjer at ein kan bruke
90 pst. grøn ammoniakk i eksisterande skipsmotorar. Det kan kutte
enorme mengder utslepp på verdsbasis. Sjå på Northern Lights i Øygarden.
Sjå på nye gründerbedrifter, som Evoy i Florø, som no er i ferd
med å skape nullutsleppsbåten på sjøen, tilsvarande den revolusjonen
elbilen har vore på vegen. Sjå på Hydro i Høyanger, som byggjer
flunkande nye resirkuleringsanlegg for aluminium. Sjå på Corvus
Energy i Bergen, sjå på Boliden i Odda. Det som desse og industri
og næringsliv elles ber om, er ein tøffare og tydelegare klimapolitikk og
eit tettare samarbeid med EU. Det er det dei får i dag. Det er det
Venstre har vore ein pådrivar for, og det er det motsette av det
Framstegspartiet, Senterpartiet og Raudt ber om. </A>
            <A Type="Minnrykk">Difor er eg i dag stolt av å vere ein del av
det representanten Arnstad – moglegvis meint som eit skjellsord –
kalla «klimakameratane». I dag vil eg heller vere ein klimakamerat
enn Senterpartiet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023931">
            <A>
              <Navn personID="MAA">
Marit Arnstad (Sp) [19:43:31]:</Navn> Jeg tar ordet for å gi noen
kommentarer til noen av dem som har reagert på det jeg har sagt.
Kanskje burde jeg ikke ha brukt ordet «hovedmotstandere», sjøl om
det var veldig fristende der og da. Jeg burde kanskje ha sagt at
Høyre stadig oftere opptrer som Arbeiderpartiets støttehjul i Stortinget,
for det gjør de jo. </A>
            <A Type="Minnrykk">Ofte når vi er litt uenige om saker, begynner
en å snakke om at det er polariserende, men en må akseptere at det
i klimapolitikken finnes ulike meninger om hvilken vei en skal gå.
Senterpartiet mener at vi foreslår et opplegg som er både realistisk
og godt for klimapolitikken fram til 2035. Det vil framfor alt være
en kostnadseffektiv klimapolitikk, og det mener vi er viktig. Det
er ikke kostnadseffektivt med tiltak innenlands til en kostnad på
6 000–8 000 kr, sjøl om det blir ny industri i Sogn og Fjordane.
Det er ikke kostnadseffektivt. Det er sterk subsidiering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke kostnadseffektivt å delta i et
skog- og arealsamarbeid med EU hvor vi har opparbeidet oss et teoretisk
utslipp. Det er egentlig ikke et utslipp heller. Det er fordi vi
var flinke fra 1950 og framover og bygde skogen og fikk skog som
bandt opp mye CO<Sub>2, </Sub>og så er vi litt uheldig med EUs valg
av referanseår, som er 2009. Da var vår skog på topp når det gjelder
å binde opp CO<Sub>2</Sub>. Så ender vi opp med å få et negativt
regnskap i årene etterpå. Dette er teoretiske utslipp på 36,4 millioner
tonn som vi i dag ikke aner hvordan vi skal løse. Hvis vi er heldige, kan
vi bruke noen titalls milliarder av skattekronene i Norge på å kjøpe
skogkreditter i Europa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke kostnadseffektivt å vedta en klimakvotelov
som kan pålegge norske bilister store, økte avgifter. Vi må også
bidra med en stor andel til et klimafond i EU, samtidig som bilistene
skal betale mer. Det er ikke kostnadseffektivt. Det er ikke kostnadseffektivt
å insistere på å ta utslipp i Norge dersom store EU-land nå velger
å ta i bruk kvoter for sine utslipp. Hvis Høyre vil ha en kostnadseffektiv
klimapolitikk, bidrar de nå til det motsatte. Høyre er i det hele
tatt på ville veier når det gjelder støtten til Arbeiderpartiet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderparti-representanten Rafaelsen sier
at en er glad for at det nå settes et mål som er likt det våre samarbeidspartnere
i EU har. Det gjenstår å se, for EU har ikke satt noe mål ennå.
Det er en ganske sterk diskusjon innad i EU om hvilket mål en skal
sette seg. De har ikke bestemt seg når det gjelder bruken av kvoter.
Den nye tyske regjeringen har i sin regjeringserklæring at de skal bruke
FN-kvoter, som flertallet her i salen nå sier at en ikke skal bruke.
Så faktum er at det er ikke sikkert at vi kommer til å stå sammen
med våre samarbeidspartnere. Det kan hende at vi blir stående alene.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023933">
            <A>
              <Navn personID="MARNIL">
Marius Arion Nilsen (FrP) [19:46:48]:</Navn> En skal høre mye før
ørene detter av. Først bringer Miljøpartiet De Grønne fysikk til
torgs som belegg for sin politikk. Dette kommer fra et parti som
er grunnlagt og tuftet på symbolpolitikk, og som ikke kunne resitert
en eneste av Newtons lover om det så sto om livet. Globale forhold og
globale utslipp likeså – kunnskapen finnes ikke, eller så undertrykkes
den for å fremme mest mulig klimapolitikk for flest mulige snorklippingsmuligheter.
Effekten av tiltakene er i beste fall sekundært. </A>
            <A Type="Minnrykk">Norge har kuttet 12,4 pst. siden 1990, og de
siste to årene har størsteparten av kuttene kommet fra redusert industriaktivitet
grunnet høye energipriser, som i stor grad er drevet av urealistisk
og uklok klimapolitikk i Europa og Norge. Tidligere fantes det et
industriparti i Norge – det var Arbeiderpartiet. Det gamle Arbeiderpartiet hadde
vært bekymret for industrireduksjonen, mens dagens Klima-Arbeiderparti
jubler for kutt som skyldes redusert aktivitet. Det lover ikke bra
for et Norge som står for 40 pst. av EUs aluminiumsproduksjon. I
EU har produksjonen av primærmetaller falt med 50 pst. de siste
tre årene på grunn av redusert konkurransekraft. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så til det såkalte næringspartiet Høyre og
representanten Jan Tore Sanner: I starten av 2021 sa Tina Bru at den
viktigste kampsaken for Høyre og nestlederen – det ser ut til å
være det for resten av Høyre også – var høyest mulig CO<Sub>2</Sub>-avgift
fortest mulig. Det var en elendig idé allerede i 2021. Den gangen
kunne det unnskyldes med at det var tidsånden, og at det ble betegnet
som et klimavalg – selv om Miljøpartiet De Grønne riktignok kom under
sperregrensen – men i 2025 er det direkte intellektuell latskap. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vet Høyre hvor store Norges utslipp er? Vet
Høyre hvor store EUs utslipp er? Vet Høyre hvor store Kinas eller
USAs utslipp er? Vet Høyre hvor minimal og liten rolle Norge spiller
i det store bildet? Vet Høyre hvor stor befolkningsveksten i verden
er? Vet Høyre hvor stor økningen i verdens energiforbruk er? Vet
Høyre at det som finner sted nå, ikke er en energitransisjon, men
en energiaddisjon? Vet Høyre at det finnes flere bærekraftsmål hos
FN? </A>
            <A Type="Minnrykk">Vekstanslagene fra OECD, med den politikken
som føres av dagens regjering, og som støttes av Høyre, er rekordlave.
Det er urovekkende å se at Høyre støtter dette. Og hvis Høyre har
svar på alle spørsmålene jeg nettopp stilte, er det helt uforståelig
at de støtter det forslaget regjeringen fremmet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023935">
            <A>
              <Navn personID="SOFMAR">
Sofie Marhaug (R) [19:49:50]:</Navn> Jeg skal prøve å være kort.
Jeg må bare svare på det underlige angrepet fra representanten Bjørlo
og Venstre. Han var jo ikke her i salen og hørte mitt innlegg, på
samme måte som han ikke var i noen av forhandlingsrommene hvor vi
diskuterte klimaloven og klimameldingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt er for et nasjonalt klimamål. Vi er for
å styrke våre ambisjoner, og vi er for flere klimatiltak, men Rødt stoler
ikke blindt på EU, som kanskje Venstre gjør. Vi tror ikke at det
å kjøpe seg ut av problemene og å investere i omstilling i Europa
i stedet for å investere i omstilling av vår egen industri er så
klokt. Så Rødt ønsker et nasjonalt klimamål også for å få til den
omstillingen vi trenger i Norge. Vi vet at pengene i dag går til
ting som både Senterpartiet og Fremskrittspartiet ville vært kritiske
til hvis det hadde skjedd i Norge, men det er visst helt greit når
de pøser penger inn i EU, som de samme partiene er imot. Det synes
jeg er en rar politikk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vi vet med sikkerhet, og det vi har makt
og myndighet til å gjøre noe med, er norsk politikk. Det er derfor
vi hadde ønsket oss et nasjonalt delmål. Det får vi ikke i dag,
og det er synd. Vi kommer til å støtte det ene forslaget fra Venstre,
men ikke forslaget fra Høyre, som er en del av den enigheten. Vi
kommer heller ikke til å støtte regjeringens forslag til klimalov
subsidiært, for det er ikke Rødts politikk. Vi tror vi kunne fått
til mer hvis det hadde vært politisk vilje til det. Det fikk vi
ikke til. Bedre lykke neste gang, altså etter valget, sier jeg. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023937">
            <A>
              <Navn personID="LAHA">
Lars Haltbrekken (SV) [19:51:48]:</Navn> Jeg satt og lyttet ivrig
til et innlegg her nylig om kostnadseffektivitet. Det var så mye
snakk om kostnadseffektiv klimapolitikk at jeg måtte tenke meg om
og begynte å lure på om Jens Stoltenberg hadde kommet tilbake i
klimadebatten. Men det var Senterpartiets Marit Arnstad som sto
og gjentok sosialøkonomen Stoltenbergs ivrige mantra i klimapolitikken.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det kan godt hende at det er dyrere å gjennomføre klimatiltak
i Norge enn å kjøpe billige kvoter i utlandet, men det er jo fordi
vi også skal bruke klimakampen til å omstille Norge – til å sikre
norsk industri i framtiden og til å sikre norske arbeidsplasser.
På 1970- og 1980-tallet hadde det sannsynligvis vært mye billigere
å rense giftutslippene fra aluminiumsindustrien i Polen eller Tsjekkoslovakia
enn det var i Norge, men vi gjorde det i Norge for å berge industrien
og for å sikre at den hadde en framtid. </A>
            <A Type="Minnrykk">I 2050 skal også Norge være et nullutslippssamfunn. Hvis
vi ikke begynner på den jobben nå, men i stedet bare kjøper kvoter,
betyr det at vi er nødt til å ta klimaregningen en gang til om noen
år. Senterpartiet vil altså påføre oss en dobbel klimaregning: først
nå, gjennom å bruke masse penger på å omstille andre lands industri og
sikre arbeidsplasser der, så, om noen år, gjennom å omstille norsk
industri – hvis det da ikke er for sent, og den allerede er lagt
ned. </A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Arnstad har helt rett i at EU
ikke har satt sitt mål ennå. Da er det jo foruroligende at Høyre har
fått med seg Venstre og Arbeiderpartiet på at de norske klimamålene
kan bli svekket som følge av det EU kommer med. Det er svært alvorlig. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi hørte også representanten Rafaelsen snakke varmt
om sine allierte i klimapolitikken. Hvem er det? Jo, det er Høyre,
og det er Venstre. Der var den katten ute av sekken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023939">
            <A>
              <Navn personID="JTS">
Jan Tore Sanner (H) [19:54:58]:</Navn> Representanten Marius Arion
Nilsen inviterte til et langt foredrag. Det tillater ikke de 3 minuttene,
men representanten henviste til et utspill fra Tina Bru, nestleder
i Høyre. Jeg har sett den videoen det her var snakk om, og det det
handlet om, var at CO<Sub>2</Sub>-avgiften burde økes i tråd med
det som har vært Stortingets forutsetninger frem mot 2030. Og ja,
CO<Sub>2</Sub>-avgiftene er kanskje det viktigste verktøyet i klimapolitikken
for å gjøre det lønnsomt å opptre miljøvennlig og gjøre det mer
kostbart å opptre miljøfiendtlig, men for Høyre er det et viktig
prinsipp, som representanten Michael Tetzschner understreket, at
målet ikke er å få mer penger inn til staten, men det er å påvirke
atferd, og derfor må høyere CO<Sub>2</Sub>-avgift kompenseres med
at andre skatter og avgifter reduseres, slik at både familiene og
bedriftene kan komme godt ut. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så: Jeg vet ikke om det er på grunn av litt
sårhet etter å ha gått ut av regjering at representanten Marit Arnstad fortsatt
har et behov for å raljere over den enigheten som Høyre, Venstre
og Arbeiderpartiet har kommet frem til. Jeg tror også Senterpartiet
kunne hatt en del å bidra med i en slik enighet. Jeg tror det er
en fordel for bedriftene og innbyggerne våre at vi får til en bred
enighet og ikke minst tiltak som kan underbygge det, og der tror
jeg også Senterpartiet har en del å bidra med. </A>
            <A Type="Minnrykk">For Høyres del kan jeg bare konstatere at vi
kanskje er det partiet som har fått til mest og fått mest gjennomslag
i de verbalvedtakene som vi skal votere over i morgen. Så Høyre
står stødig i den enigheten som vi nå har fått til. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi er opptatt av at vi må ha rammebetingelser
for bedriftene våre som spiller med og ikke mot. Der mener vi at
vi kan finne mye inspirasjon også fra EUs strategi, hvor nettopp
det grønne skiftet er blitt en del av strategien for økt konkurransekraft.
Vi må sørge for at bedriftene har rammebetingelser som gjør at man
bidrar til det grønne skiftet, og at vi lykkes i konkurransen fremover.
EU er våre bedrifters nærmeste marked. Det er derfor Høyre så tydelig
har understreket at våre klimamål og vår klimapolitikk bør spille
på lag med den politikken som også utformes i EU.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023941">
            <A>
              <Navn personID="ANDERI">
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [19:58:11]:</Navn> Vi skal ha
stort rom for uenighet og debatt i denne salen, men representanten
Marius Arion Nilsen kom med noen påstander fra denne talerstolen
knyttet til fakta som ikke var riktige, og som jeg mener at det
er viktig å korrigere. Han påpekte at grunnen til at vi hadde kuttet klimagassutslippene,
den største grunnen til det, handlet om redusert aktivitet i industrien.
Det er rett og slett ikke riktig. De tallene kan man lese av SSB.
I 2024 var hovedårsaken til at vi kuttet utslipp i Norge at olje-
og gassproduksjonen ble ytterligere elektrifisert, og at vi fikk
flere elbiler. Det var i og for seg noe driftsstans i industrien,
men det er altså ikke koblet til klimapolitikken vår, det er fordi
det av og til skjer ting som gjør at industrianlegg må stenge ned
i en kort periode, for vedlikehold eller for andre ting som skjer. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det jeg sliter med, er påstanden om at Arbeiderpartiet
ikke er et industriparti, for vi bidrar til og er med på å omstille
industrien vår. Til det vil jeg si at det å ikke være et industriparti
er noe helt annet, og det er å ikke legge opp til omstilling. Det
vil gi reelt redusert aktivitet i industrien vår. Det er den politikken
som Fremskrittspartiet går til valg på til høsten. Det er vekk med
støtte til teknologiutvikling, og det er vekk med støtte til omstilling
gjennom f.eks. Enova, som har vært et av de viktigste tiltakene
for denne regjeringen å styrke gjennom de siste fire årene. </A>
            <A Type="Minnrykk">Konsekvensen av å ikke stille opp med den type støtte
til teknologiutvikling – og det har staten alltid drevet med, for
vi vet at bedriftene selv investerer for lite i forskning, utvikling,
teknologiutvikling og skalering hvis det ikke er et virkemiddelapparat
som er med og stiller opp – er at små og store industrisamfunn kommer til
å bli borte langs hele kysten vår. Det er jo ikke sånn at Hydro
Sunndal investerer i biogassproduksjon, Eramet Sauda investerer
i karbonfangst og -lagring, eller Omya Hustadmarmor og Berge Rederi
nå skal bygge MV Froan, et viktig nullutslippsskip, som viser at
vi kan seile og dra lenger enn før med nullutslipp i skipsfarten,
fordi jeg tårevåt har ringt dem og sagt at det er veldig bra for
norske klimamål hvis de gjennomfører de investeringene. Det er fordi
de ser hvilken vei markedet går. De ser at de er avhengige av å
kutte utslippene sine fordi CO<Sub>2</Sub>-prisene, i kvotesystemet
f.eks., i stadig større grad blir en konkurranseulempe. Det er også
derfor man, hvis man er et ansvarlig industriparti, hvis man mener
at man vil skape jobber og skape verdier i hele landet vårt, også
må være med og kutte utslipp. Alternativene er altså at industrien vår
blir borte. Det er ikke bra for konkurransekraften vår, og det er
ikke bra for Norge.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023943">
            <A>
              <Navn personID="ALFBJR">
Alfred Jens Bjørlo (V) [20:01:26]:</Navn> Representanten Marhaug
var uroa over at eg ikkje høyrde kva ho sa i sitt første innlegg
i denne debatten. Det kan eg roe representanten med at eg gjorde.
Det finst moderne utstyr i denne salen som gjer at eg kan høyre
innlegga også utanom denne salen, så eg har høyrt kvart einaste
ord representanten Marhaug har sagt både no og tidlegare. Problemet
er heller ikkje at eg ikkje har høyrt kva representanten Marhaug
og Raudt meiner om klimapolitikk og måten ein driv det på, problemet
er at eg og Venstre er heilt ueinige med dei. </A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Marhaug sa det sjølv i innlegget
sitt no, at ho ikkje trur det er klokt å kople seg tettare på EU. Vel,
det trur Venstre er klokt. Utfordringa til partiet Raudt er at når
ein reiser rundt og snakkar med dei bedriftene som både Raudt og
Venstre snakkar om, så er det oss bedriftene er einige med og ikkje
Raudt. Når industribedriftene våre på Vestlandet, som klima- og
miljøministeren ypparleg nemnde gode døme på i sitt førre innlegg,
har gjort og skal gjere dei store investeringane i teknologi som
kuttar utslepp, som reinsar, som moderniserer, er det ikkje i forventing
om ei framtid der Noreg har kutta banda til EU, sagt opp EØS-avtalen
og står som ei einsam øy i Europa. Nei, det er i ei tru på at vi
faktisk i framtida òg er tett kopla på EU og ein felles offensiv klimapolitikk
der Noreg og EU jobbar saman, og der vi gjer utsleppskutt i Noreg,
men vi gjer det i eit nærast mogleg samarbeid med EU. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når eg reiser rundt til næringslivet, opplever
eg at dei har tre hovudbodskap for kva som må til for å få dette
til. Det eine er tydelege, offensive og nasjonale klimamål. På det
punktet er Venstre og Raudt overordna sett einige. Så er det eit
endå tettare og langsiktig forpliktande samarbeid med EU. På det
punktet er Raudt og Venstre ueinige. Det tredje er at det også blir
ført ein skattepolitikk som gjer det mogleg å investere meir i Noreg, slik
at dei bedriftene som vi er avhengige av at skal investere i framtida,
ikkje blir tappa for eigenkapitalen dei skal bruke for å gjere det,
slik vi har sett urovekkjande eksempel på også av offensive miljøteknologibedrifter dei
siste åra. På det punktet er også Venstre og næringslivet einige.
Raudt er det ikkje. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023949">
            <A>
              <Navn personID="SVR">
Sveinung Rotevatn (V) [20:04:41]:</Navn> Etter å ha høyrt Senterpartiet
og Framstegspartiet sine representantar i debatten får eg litt inntrykk
av at dei kanskje aller helst skulle ønskt at dei var parlamentarikarar
i EU eller i Kina, i staden for her i Stortinget, for det er visstnok
det som skjer der, som betyr noko. Det er det som er viktig, mens
det vi driv med her, er symbolpolitikk eller har ikkje reell effekt.
Det å verte parlamentarikar i EU er for så vidt ei moglegheit som
står open for dei, men då må dei nesten ville vere med i EU. Å verte
parlamentarikar i Kina er vel neppe ei moglegheit som står open
i same grad, men dei har kanskje ikkje så mykje innverknad uansett.</A>
            <A Type="Minnrykk">Poenget er at denne debatten har ein i alle
land, i Tyskland, i USA, i EU-systemet: debatten om at våre utslepp
ikkje er så store i den store samanhengen, så dette vert symbolpolitikk
– vi må heller sjå om dei andre vil gjere noko snart. Det er dette
som i og for seg har vore grunnutfordringa med mykje av den globale
dynamikken for å få ned utsleppa. Same korleis ein snur og vender
på det, må alle uansett bidra, alle må kutte. Vi må gjere det i
samanheng, også Noreg, og i samarbeid med EU.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er mange som er veldig for kvotar i teorien,
men ikkje i praksis, for når ein først får kvotar som faktisk fungerer,
t.d. no når ein skal innleme drivstoffomsetjarar i eit kvotesystem,
då får det plutseleg ein konsekvens, då kan prisen på drivstoff
gå opp. Ja, fordi ein har ein kvotemarknad som faktisk fungerer.
Det verkar som om draumen er ei form for kvotesystem som ikkje skal
ha nokon effekt – det er det ein er mest for – og i alle fall ikkje
nokon effekt her. Vel, det er nettopp det som er heile poenget med
måten vi no gjer dette klimamålet på, at vi ikkje skal basere klimapolitikken
på det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til sist kan eg slutte meg til innlegget til
representanten Tetzschner i sin heilskap, trur eg. Han har eit veldig
godt poeng, og det er at det å auke klimaavgiftene er vel og bra
for å vri åtferd, men poenget er ikkje at staten skal få auka nettoinntekter
på kostnad av verken innbyggjarar eller bedrifter. Difor må dette
henge saman med eit grønt skatteskifte og reduksjonar i andre skattar og
avgifter. Så der er vi heilt einige, men det trur eg ikkje vi får
gjort noko med i dag, for då må ein nødvendigvis ta for seg heile
statsbudsjettet. Eg er sikker på at både Venstre og partiet til
representanten Tetzschner kan finne ein god balanse og gjere det
på ein langt betre måte enn det vi har sett dei siste åra, der skatte-
og avgiftstrykket går opp. Å skifte denne tankegangen er det vesentlege,
ikkje å auke skattar og avgifter rund baut over heile fjøla, for
då får ein nettopp den effekten som representanten åtvarar mot.
Så der er vi einige.</A>
            <A Type="Minnrykk">Elles vil eg takke for at ein klarte å kome
i mål med eit mål – det er bra – og takk for debatten.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023951">
            <A>
              <Navn personID="TERH">
Terje Halleland (FrP) [20:07:50]:</Navn> Jeg hadde ikke trodd at
jeg skulle være den som skulle dra ut denne debatten. Vi skulle
jo vært på restaurant for lenge siden, hele komiteen (latter i salen).
Men sånn er det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg vil ta ordet for å snakke lite grann om
industripolitikken som statsråden kritiserte Fremskrittspartiet
for. Det må han vel gjøre, men det finnes altså svakheter i klimapolitikken
i dag som utfordrer den konkurransekraften som vi trenger i næringslivet
vårt, spesielt med den konkurransesituasjonen vi opplever internt
i EU, men også utenfor EU.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når vi har vedtatt klimapolitikken vår, har
vi vært veldig tydelige på at det ikke skal skje karbonlekkasje. Men
vi ser at det helt åpenbart skjer karbonlekkasje på grunn av politikken
vi har innført. En kan bare ta aluminiumsproduksjonen i Europa,
som vi ser til. Europa produserer 1 mill. tonn aluminium mindre
enn tidligere, og i det samme tidsrommet har Kina økt sin produksjon med
2 mill. tonn. Vi har innført CO<Sub>2</Sub>-avgifter som har vært
til hinder for vekst i småindustrien, den som ikke var omfattet
av kvotepliktig sektor. Vi har en fiskeflåte som nå har fått et
regime som gjør at de enten bunkrer ute, eller tar en utenlandstur
som første tur etter bunkring. Da har vi karbonlekkasje. Vi har
aldri hatt mer trafikk langs norskekysten enn i dag; vi har aldri hatt
mindre utslipp. Hvorfor? Politikk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når vi snakker om industristøtte – vi kan vel
si at en er ivrig etter å støtte klimaarbeidet med å gi 50 mrd. kr til
havvind. Jeg har lenge spurt hva vi vil med havvind. Da dette ble
etablert av Solberg-regjeringen, skulle Sørlige Nordsjø være til
eksport av strøm til et betalingsvillig Europa. Utsira Nord skulle
være et teknologiutviklingsprosjekt. Denne regjeringen har gjort
dette til et kraftproduksjonsprosjekt. Det er kun energien vi trenger,
og den koster 3 kr kilowattimen. Da spør jeg meg om det er dette
som er rett støtte for å få et klima.</A>
            <A Type="Minnrykk">En kommer ikke utenom å snakke om industripartiet
Arbeiderpartiet med den skattepolitikken som har vært ført. Er det
noe som har rystet forutsigbarheten i norsk næringsliv, er det Arbeiderpartiet
og skattepolitikken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023953">
            <A>
              <Navn personID="MHU">
Mani Hussaini (A) [20:11:08]:</Navn> Jeg vil starte med å takke
for debatten, for at vi har fått noen sitater fra Elvis og Tina
Turner, og for at vi har fått besøk av representanter fra andre
komiteer. Det viser bare at klimapolitikken egentlig berører alle
komiteene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det har vært en god debatt. Jeg har likevel
behov for å understreke at det vi har vært vitne til her, har vist
hvor sprikende og krevende det har vært å få til brede enigheter,
slik man var vant til før. Likevel vil jeg minne vår komité på at
vi har fått til veldig mange anmodningsvedtak det er stort flertall
bak, som gjør at vi forsterker og forbedrer klimapolitikken.</A>
            <A Type="Minnrykk">En annen ting vi har diskutert flere ganger
i denne salen, er at Stortinget har et behov for å diskutere klimapolitikk
enda mer. Det er nettopp det vi gjør med en rekke av de forslagene
vi nå står bak. Gjennom de flertallsforslagene bidrar vi ikke minst
til en forutsigbarhet, uansett hvem som styrer landet etter valget.
Jeg skal iallfall gjøre mitt for at det er Arbeiderpartiet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er ikke siste gangen vi skal diskutere
klimapolitikk i denne salen. Vi gir nå en åpning for at vi stadig vekk
skal diskutere klimapolitikk, og at vi ser klimapolitikken i sammenheng
med kraftpolitikken. Det er iallfall jeg veldig, veldig glad for.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vi også har fått til i dag, er at Norges
klimaminister kan reise til FN og melde inn et ambisiøst og realistisk
mål. Som statsråden selv var inne på: I en tid hvor stadig flere
løper fra sine internasjonale forpliktelser, kan iallfall vi i Norge
møte opp og være med på å levere inn gode mål.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det vil jeg takke for debatten. Det er
ikke siste gangen vi kommer til å diskutere klimapolitikk. Det blir det
en horde av muligheter til i valgkampen og ikke minst etter valget.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:13:16]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sakene nr. 41–43.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023955" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="43" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023957" saksKartNr="44" sakID="102634">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 44</Uth> [20:13:19]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023961">
              <A>Innstilling fra finanskomiteen om
Endringer i folkeregisterloven og skatteloven (særlige bostedsregler
og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv.) <Uth Type="RETT">(Innst. 522 L
(2024–2025), jf. Prop. 62 L (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:13:29]:</Navn> Etter ynske
frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det ikkje verta opna for replikkar,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt. </A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023963">
            <A>
              <Navn personID="HENL">
Heidi Nordby Lunde (H) [20:13:55]</Navn> (ordfører for saken): Jeg
mistenker at min fremste kvalifikasjon for å være ordfører for denne
saken er at jeg aldri har kvalifisert meg til pendlerbolig og heller
ikke har lappen. Derfor takker jeg for arbeidet og samarbeidet for
å klargjøre og samles om et felles regelverk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Særreglene for stortingsrepresentanter er bl.a.
begrunnet i demokratihensyn, om at stortingsrepresentantene skal
kunne utøve stortingsvervet på like vilkår, uavhengig av geografisk
tilhørighet og livssituasjon og i det politiske vervets uforutsigbare
karakter. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det var et sterkt ønske om å forenkle, forbedre
og gjøre bosteds- og pendlerregler for stortingsrepresentanter og
regjeringsmedlemmer tydeligere. Dette har komiteen i hovedsak samlet
seg om. Det er ikke store avvik fra det som har blitt foreslått
og vært på høring, men et flertall har valgt å opprettholde dagens
avstandsregel for å unngå nye unntaksregler eller klargjøring av
særskilte behov, slik ulike mindretall har foreslått. Hele hensikten
med de foreslåtte endringene var nettopp å redusere unntak, uklarheter
og skjønn, ikke skape nye. Dette kan svekke den tilliten vi har
som stortingsrepresentanter, og som vårt demokrati er helt avhengig
av.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er også en grunn til at vervet som stortingsrepresentant
ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven. Det forventes noe annet og
noe mer enn i et 8–16-arbeidsforhold og av ordinære pendlere generelt.
Det blir derfor feil å sammenligne ordningene, gitt det politiske
vervets uforutsigbare karakter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vårt privilegium som stortingsrepresentanter
er ikke gleden ved å fylle ut reiseregninger. Det er ikke fordi vi
hater familie og venner vi holder på med dette, og trenger pendlerbolig
for å slippe å tilbringe tid med dem vi er mest glad i. Vårt store
privilegium er å stå opp for de verdiene som bringer oss sammen,
møte mennesker land og strand rundt og ikke bare bli kjent med hele Norge,
men få lov til å jobbe for at Norge og verden kanskje blir litt
bedre enn det kunne vært under et helt annet regime og styre, der
avstanden mellom folk og folkevalgte var større. Etter tolv år på
Stortinget føler jeg at jeg har et relativt godt grunnlag for å
si at det virkelig er et tverrsnitt av befolkningen som er representert
her.</A>
            <A Type="Minnrykk">I forbindelse med avdukingen av statuen av
Anna Rogstad i morgen, gikk det ut en mail fra Stortingets administrasjon.
Der sto det at ved valget i 2021 var om lag 45 pst. av de innvalgte
representantene kvinner, at det er det mest likestilte Stortinget
noensinne, og at Stortinget er et av de mest likestilte parlamentene
i verden. Det er det nok mange grunner til, men det kan tenkes at
det å legge til rette for demokratisk representasjon og deltagelse
er en av dem.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023965">
            <A>
              <Navn personID="RIAJ">
Rigmor Aasrud (A) [20:16:52]:</Navn> Denne stortingsperioden var
knapt i gang før det kom opp saker om at stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer hadde disponert pendlerbolig på ulike uriktige
grunnlag. Saker ble gransket av media, det ble satt i gang etterforskning,
Riksrevisjonen og skattejurister vurderte og kontrollerte, og Stortinget
satte ned et eget utvalg for å gjennomgå reglene. Medietrykket var
stort og vanskelig å stå i for dem det gjaldt. Saker har fått konsekvenser
for mange, både profesjonelt, personlig og økonomisk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Så viste det seg at flere saker ble lagt bort
fordi det ikke var begått feil, men det kom også skattekrav til
andre representanter og arbeidsgiveravgiftskrav til Stortinget og
regjeringen. Det var 14 personer som tok sine saker inn til Skatteklagenemda.
Tolv vant fram, og skattekravene deres ble frafalt. Andre ønsket
ikke å stå i belastningen med en klagesak og betalte kravet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det har vært krevende for dem som har stått
i dette, og det er derfor bra at vi om noen dager skal vedta en helt
ny lov – representantytelsesloven – som strammer opp, klargjør og
systematiserer regelverket. Det har også blitt gjort endringer i
regelverket løpende, bl.a. ved at representanter ikke lenger mottar
kostgodtgjørelse og feriepenger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Mye av debatten i det offentlige rom har dreid
seg om behovet for særregler for dem som har verv i storting og
regjering. Derfor er det bra at en enstemmig komité slår fast at
det er behov for særregler.</A>
            <A Type="Minnrykk">De endringene presidentskapet foreslår i den
nye representantytelsesloven som skal behandles på fredag, må speiles
i skattereglene. Det er det den proposisjonen vi skal behandle nå,
dreier seg om, altså skattereglene. Kravet for å få pendlerbolig
blir innskjerpet, bl.a. ved at det nå blir krav til fulle kostnader
til en eid eller leid bolig på hjemstedet og krav til hva boligen
skal inneholde. Kravet til avstand mellom hjem og Stortinget vil
flertallet beholde som det er i dagens regler.</A>
            <A Type="Minnrykk">For Arbeiderpartiet har det vært viktig at
vi vedtar et lovverk i denne saken som ikke åpner for bruk av mye skjønn.
Skjønnsmessige vurderinger i et tildelingskriterium vil skape nye
uklarheter.</A>
            <A Type="Minnrykk">Komiteen er samstemt i at det er behov for
en gjennomgang av de alminnelige pendlerreglene, og komiteen fremmer
et anmodningsforslag til regjeringen om det.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt vil jeg takke saksordføreren og komiteen
for samarbeidet i denne saken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023967">
            <A>
              <Navn personID="OAM">
Ole André Myhrvold (Sp) [20:19:52]:</Navn> De siste årene har vi
hatt flere saker med fokus på og kritikk av stortingsrepresentanters
bruk av representantordninger, bl.a. pendlerboliger. Noe av kritikken
og noen av sakene har vært berettiget, mens andre saker i ettertid
har vist seg å være på feil grunnlag, og at representantene ikke
har gjort noe klanderverdig.</A>
            <A Type="Minnrykk">En av tingene som er helt klart i etterkant
av dette, er at regelverket ikke har vært klart nok, og det er det
vi med dagens sak forsøker å rydde opp i. Det handler ikke bare
om å unngå misbruk av våre ordninger, det er også et poeng å unngå
at noen havner i situasjoner der man uriktig blir mistenkeliggjort
på grunn av uklarheter i regelverket.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det å være folkevalgt i nasjonalforsamlingen
er et privilegium. Det er et av de fremste tillitsverv man kan ha.
Samtidig er det et tillitsverv som kan skjøttes på like mange ulike
måter som det finnes stortingsrepresentanter. De fleste er likevel
enige om at det i liten grad kan sammenlignes med andre jobber,
enten det er i offentlig eller privat sektor. Det å ha et fireårig
tillitsverv kan også bety store endringer i livssituasjonen og livsstilen
for den enkelte. En er ikke underlagt arbeidsmiljøloven, en kan
ikke si opp, og en skal skjøtte oppgavene på Stortinget samtidig
som en svært viktig del av jobben for å gjøre nettopp det, foregår
utenfor stortingssalen, ofte hjemme i eget valgdistrikt – for å
nevne noe.</A>
            <A Type="Minnrykk">Muligheten til å disponere en pendlerbolig
i de årene en innehar det tillitsvervet, er for mange avgjørende for
å kunne skjøtte vervet på en tidsmessig og logistikkmessig fornuftig
måte. For representanter fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge
er det opplagt, men oppgavene på Stortinget er også av en sånn art
at det er vanskelig å kombinere med et hverdagslig familieliv der man
forutsigbart kan være hjemme til middag klokken 16. Det gjelder
selv om man bor innenfor det som i en ordinær jobb ville blitt karakterisert
som akseptabel pendleavstand.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi støtter i det store og hele proposisjonens
forslag til endringer for å klargjøre regelverket. Samtidig har
vi etter nøye vurderinger, sammen med et flertall i komiteen, funnet
det klart at det ikke er rett å heve avstandskravet for å ha krav
på pendlerbolig fra 40 til 50 km, slik representantordningsutvalget
foreslo. Begrunnelsen var bl.a. at standard på veinett og kollektivtilbud
var betydelig forbedret. Det tror jeg de fleste i Østlands-området kan
underskrive på at ikke alltid stemmer.</A>
            <A Type="Minnrykk">For å kunne skjøtte vervet på en god måte mener
vi det fortsatt bør kunne gis pendlerbolig også for dem som bor
i en avstand på 40 km. Det er betydelige variasjoner i reisetid
og kollektivdekning også på det sentrale Østlands-området, og vi
ønsker ikke å svekke muligheten til å ta på seg eller utføre folkevalgte
verv på en god måte ved å øke dette kravet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Når representantordningsutvalget foreslo å
øke kravet, hang det også sammen med at de mente at enkelte individuelle
hensyn, som alder og helse, burde kunne gi unntak fra kravet. Denne
adgangen til unntak har man ikke foreslått å ta med. Vi mener som
flertallet derfor at man bør beholde avstandskravet som i dag.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023969">
            <A>
              <Navn personID="MARMAR">
Marie Sneve Martinussen (R) [20:23:04]:</Navn> For at det norske
storting skal kunne representere vårt vidstrakte land, er vi helt
avhengig av en ordning for pendlerboliger for de folkevalgte som
er tydelig, som er rettferdig, og som har tillit i befolkningen.
Det er viktig for demokratisk og geografisk forankring at representanter
kan ha unger på skolen og henge rundt i lokalsamfunnet så ofte som
mulig, selv om vi må samles her i hovedstaden for faktisk å avholde
stortingsmøter. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt anerkjenner derfor selvsagt at det trengs
særregler for stortingsrepresentanter som pendler, som er annerledes
enn reglene for andre arbeidstakere. Som flere har vært inne på,
har det vært saker som gjorde at presidentskapet for tre–fire år
siden satte ned et eksternt utvalg som skulle vurdere våre egne
ordninger. Det mener jeg er veldig riktig, for vi som stortingsrepresentanter
er i en særstilling ved at vi kan vedta lover og regler for oss selv.
Det å be noen andre om å se oss i kortene, er derfor veldig fornuftig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt var glad da dette utvalgets flertall foreslo
f.eks. å heve avstandskravet fra 40 til 50 km. Det foreslo også regjeringen
i sin proposisjon, og det mener Rødt fortsatt er riktig. Vi står
derfor inne for det som var regjeringens opprinnelige forslag i
denne innstillingen.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er en rekke andre forslag i proposisjonen
som er et skritt i riktig retning, som Rødt også støtter. Jeg vil trekke
fram et siste forslag vi har, som vi mener er fornuftig. Rødts prinsipp
er at våre regler ikke skal være urimelig forskjellige fra andre
folks. Da kan man noen ganger si at vi skal stramme inn på egne
regler, eller man kan si at andre arbeidsfolk skal få mer rause
ordninger. Mens vi sitter her og diskuterer våre pendlerordninger,
har det siden 2018 vært sånn at arbeidstakere kun kan få pendlerfradrag
i skatten i 24 måneder, selv om de fortsatt må pendle, altså selv
om jobben deres fortsatt innebærer at de må pendle. Det er begrensninger
vi mener er helt urimelige, og som bør fjernes, og på den måten
gjøres litt likere de ordningene vi som stortingsrepresentanter
har.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken og
de forslagene der vi står sammen med andre.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:25:20]:</Navn> Representanten
Marie Sneve Martinussen har teke opp dei forslaga ho refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1023971">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [20:25:45]:</Navn> Lovforslaget gjelder
endringer i særreglene om bosted for medlemmer av Stortinget og
regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene
og ved Statsministerens kontor.</A>
            <A Type="Minnrykk">Særreglene gjør at rikspolitikere kan beholde
skattemessig og folkeregistrert bosted på hjemstedet, mens vervet
utøves i Oslo. De anses dermed som pendlere, og kan få dekket hjemreiser
og pendlerbolig i Oslo skattefritt.</A>
            <A Type="Minnrykk">Stortinget oppnevnte representantordningsutvalget
for å gjennomgå bl.a. Stortingets pendlerboligordninger. I anmodningsvedtak
nr. 857 for 2023 ble regjeringen bedt om å vurdere utvalgets forslag
til endringer i bostedsreglene og klargjøre aktuelle tolkningsspørsmål.</A>
            <A Type="Minnrykk">Lovforslagene ligger tett opp til utvalgets
anbefalinger. Rikspolitikere representerer folket og skal kunne
utøve vervet på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet
og livssituasjon. Særreglene har lang tradisjon og er bl.a. begrunnet
i ombudsplikten og muligheten til å opprettholde tilknytning til
valgdistriktet. Det er derfor foreslått å videreføre at rikspolitikere
lettere kan oppnå pendlerstatus enn det som følger av de alminnelige pendlerreglene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringens forslag bringer særreglene noe
nærmere de alminnelige pendlerreglene, i tråd med anbefalinger fra
utvalget og presidentskapet. Det stilles strengere krav til å disponere
en egen bolig på hjemstedet, et økt avstandskrav og et krav om alminnelige
eier- eller leiekostnader. Boligen på hjemstedet må være minst 35 m<Sup>2</Sup>,
uavhengig av husstandens størrelse. Det foreslås også to særordninger
for mindre boliger og rom i kollektiv.</A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg foreslås en ny adgang til å oppnå
pendlerstatus ved å flytte ut av Oslo-området i løpet av funksjonsperioden.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg registrerer at det i innstillingen fra
komiteen foreslås enkelte justeringer i reglene. Det tar jeg til
etterretning.</A>
            <A Type="Minnrykk">Regjeringen foreslår en adgang til å leie ut
inntil halvparten av egen bolig på hjemstedet uten at pendlerboligen
blir skattepliktig. Det foreslås også at bruken av statsministerboligen
skal være skattefri, uavhengig av om statsministeren disponerer
egen privat bolig i tillegg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Endelig foreslås det å videreføre dagens særregel
om at stortingsrepresentanters hjemreiser skattemessig regnes som
yrkesreiser. Denne regelen foreslås utvidet til også å omfatte statsråder
og øvrig politisk ledelse.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:28:20]:</Navn> Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 44.</A>
            <A Type="Minnrykk">Sakene nr. 45, 46 og 47 vil verta handsama
under eitt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1023973" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="44" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023975" saksKartNr="45" sammenslatteSaker="45,46,47" sakID="101771">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 45</Uth> [20:28:27]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023981">
              <A>Innstilling fra finanskomiteen om
Finansmarkedsmeldingen 2025 <Uth Type="RETT">(Innst. 513 S (2024–2025),
jf. Meld. St. 26 (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Referanse Id="i1023983" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="45" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023985" saksKartNr="46" sammenslatteSaker="45,46,47" sakID="103060">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 46</Uth> [20:28:27]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1023991">
              <A>Innstilling fra finanskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup,
Anna Molberg, Aleksander Stokkebø, Tina Bru, Mahmoud Farahmand og
Mudassar Kapur om en handlingsplan for å styrke finansnæringen i
Norge <Uth Type="RETT">(Innst. 514 S (2024–2025), jf. Dokument 8:240 S
(2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Referanse Id="i1023993" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="46" />
        </Sak>
        <Sak Id="i1023995" saksKartNr="47" sammenslatteSaker="45,46,47" sakID="103055">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 47</Uth> [20:28:27]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1024001">
              <A>Innstilling fra finanskomiteen om
Noregs Banks representantskap – Rapport for 2024 <Uth Type="RETT">(Innst. 500 S (2024–2025),
jf. Dokument 9 (2024–2025))</Uth></A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:29:06]:</Navn> Etter ynske
frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024003">
            <A>
              <Navn personID="TIM">
Tellef Inge Mørland (A) [20:29:27]</Navn> (ordfører for sakene nr.
45 og 46): Som saksordfører for årets finansmarkedsmelding vil jeg
takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. I tillegg
behandler vi også Høyres representantforslag om en handlingsplan
for finansnæringen samt Norges Banks representantskaps rapport for
2024 i denne debatten.</A>
            <A Type="Minnrykk">Finansnæringen er en helt sentral næring for
Norge, som sysselsetter om lag 50 000 personer. Den er avgjørende
for at annet næringsliv og vi som privatpersoner skal ha tilgang
til nødvendig kapital, men den er samtidig en næring som i seg selv
går godt, leverer betydelig overskudd og sånn sett bidrar med store
skatteinntekter til staten. </A>
            <A Type="Minnrykk">Når norsk finansnæring i all hovedsak går veldig godt,
er det et tegn på at vi har en næring som har kompetente ansatte,
er langt fremme når det gjelder digitalisering og har overordnet
gode rammebetingelser for å drive god butikk. Men det betyr også
at det er et potensial for å videreutvikle næringen. Dagens arbeiderpartiregjering
er derfor opptatt av at vi skal se på en harmonisering av regelverkene
på feltet, for over tid og med vekslende regjeringer har en på enkelte
områder fått utviklet vesentlige forskjeller i regelverket vårt
opp mot andre land innenfor EU. Regjeringen er derfor nå godt i gang
med å rette opp i dette, og for både fonds- og inkassobransjen har
en kommet langt i det arbeidet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Mens Høyre har bedt om en handlingsplan, er
Arbeiderpartiet opptatt av at vi skal handle nå, slik at vi ikke
trenger å vente på en plan, for eksempel for å kunne stoppe en utflytting
hos fondsbransjen. Forslaget fra Høyre har imidlertid en del gode
intensjoner i seg, og derfor har Arbeiderpartiet sammen med blant
andre Senterpartiet fremmet et forslag som ber regjeringen i forkant
av neste års melding foreta en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene
for finansnæringen i Norge og skissere eventuelle behov for å justere
disse. Regjeringen kommer i det arbeidet til å ha dialog med næringen
selv om hvilke områder det er hensiktsmessig å prioritere.</A>
            <A Type="Minnrykk">En godt drevet finansnæring er viktig for landet
vårt. Samtidig vil jeg understreke at det også er avgjørende at vi
har god konkurranse i næringen, og at den konkurransen virker i
hele landet, ikke bare i de mest sentrale strøkene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Huseierne har i sitt høringsinnspill til finansmarkedsmeldingen
pekt på at det er behov for bedre konkurranse i markedet. Når bankene
nå går med store overskudd, er det et tegn på at næringen er solid,
men det kan også være et signal om at konkurransen kunne vært sterkere.
I den forbindelse vil jeg peke på et viktig grep Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
gjorde da vi for noen måneder siden senket kapitalkravet til standardmetodebankene.
Det bidrar til at forskjellene mellom IRB-banker og standardmetodebanker
minimeres og således ikke i seg selv er et incitament til massive sammenslåinger
i sektoren.</A>
            <A Type="Minnrykk">Ganske nylig la Sparebankutvalget fram sitt
arbeid. Det har medført en betydelig debatt rundt egenkapitalbevisets
stilling. Regjeringen har derfor i april bedt Finanstilsynet anmode
den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA om å utdype sin forståelse
av egenkapitalbevisets innretning. Arbeiderpartiet ser på sparebankene
som en hjørnestein i norsk bankvirksomhet som må tas vare på, og
regjeringen er derfor tydelig på at man etter eventuelle avklaringer
fra EBA vil gjøre en selvstendig vurdering rundt egenkapitalbeviset. </A>
            <A Type="Minnrykk">Arbeiderpartiet vil videreutvikle den norske
finansnæringen, herunder sparebankene våre. Det er jeg glad for
at det synes å være bred tilslutning til her i denne salen.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Merknad>
            <Handling>
              <A>
                <Uth Type="Sperret">Svein Harberg</Uth> hadde
her overtatt presidentplassen.</A>
            </Handling>
          </Merknad>
          <Hovedinnlegg Id="i1024005">
            <A>
              <Navn personID="MAHF">
Mahmoud Farahmand (H) [20:32:30]:</Navn> Det er litt sent på kvelden,
så jeg skal prøve å korte ned dette innlegget så godt det lar seg
gjøre. Vi er helt enig i det innledende som kom fra saksordføreren
om at finansnæringen er en viktig bidragsyter på skatteinntekter.
Næringen står for to pst. av sysselsettingen og har seks pst. av landets
verdiskaping og er dermed en av Norges mest produktive næringer.
Det er viktig å understreke betydningen av en konkurransedyktig,
solid og sterk finansnæring i Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Saksordføreren snakker om handlingsplan versus det
å handle nå. Det vi har sett de siste månedene, er at stadig flere
virksomheter flytter ut av landet. Det viser at Norge ikke har konkurransedyktige
rammebetingelser sammenlignet med landene rundt oss, og da hjelper
det ikke å komme med et mål om å gjøre noe ved neste finansmarkedsmelding,
som er om ett år. </A>
            <A Type="Minnrykk">Flere forvaltere har valgt å flytte sine verdipapirfond til
Sverige og Finland, og stadig flere aktører tilbyr nå sine tjenester
i Norge gjennom selskaper i Luxembourg. Det skyldes at rammevilkårene
mest sannsynlig er mer konkurransedyktige i våre naboland enn i
Norge. Det vitner også om et behov for å gjennomgå rammevilkårene
for finansnæringen, identifisere muligheter og utfordringer og legge
en handlingsplan for hvordan finansnæringen i Norge kan vokse framover.
Å ha en stor og velfungerende finansnæring vil gi enklere tilgang
til finansiering for norske selskaper, og i den tiden vi lever i, med
de sikkerhetspolitiske utfordringene som er, er det helt avgjørende
at norske selskaper kan lene seg på finansinstitusjoner innenlands.</A>
            <A Type="Minnrykk">Internasjonal erfaring underbygger betydningen
av sterke finanssentre. Norge har, som saksordføreren sa, sterke
fortrinn når det gjelder finans, noe som bør utnyttes bedre. Vi
har høy digital kompetanse og betydelige forvaltningsmiljøer i tillegg
til høy kompetanse internt. Samtidig ser vi at økende internasjonal
konkurranse om å tiltrekke seg finansvirksomheter bidrar til at
Norge må ruste seg bedre. Det er nødvendig med en langsiktig handlingsplan
for at norsk finansnæring kan utvikle seg innenfor stabile rammevilkår,
og slik kan den bli mer konkurransedyktig i framtiden.</A>
            <A Type="Minnrykk">For å oppsummere ønsker vi å styrke norsk finanssektor
ved å fremme økonomisk vekst, innovasjon og bærekraft, og på denne
måten kan vi bygge en sterkere og mer konkurransedyktig økonomi
for framtiden vår. Jeg tar opp det forslaget Høyre har sammen med
andre i sak nr. 46.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:34:50]:</Navn> Representanten
Mahmoud Farahmand har tatt opp det forslaget han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024007">
            <A>
              <Navn personID="OAM">
Ole André Myhrvold (Sp) [20:35:07]:</Navn> Det har vært mye diskusjon
om finansnæringens rammevilkår denne våren, spesielt knyttet til
fondsforvaltningsbransjen. At vi har en velfungerende finansnæring,
er hevet over enhver tvil. For Senterpartiet er det viktig at det
fortsetter å være slik. </A>
            <A Type="Minnrykk">Høsten 2024 var det finansminister Trygve Slagsvold
Vedum som satte i gang arbeidet med å sikre bl.a. fondsforvaltningsbransjen
bedre vilkår gjennom bl.a. endringer i skattereglene for verdipapirfond
og adgang til valutasikring av andelsklasser. Det er derfor gledelig at
det i dag blir flertall for vårt forslag om å følge opp dette arbeidet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi mener også at det er viktig at forslaget
om en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen
i Norge får flertall. Det vil i neste omgang være et godt grunnlag
for videre drøftinger og for å ta grep for å styrke næringen ytterligere.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Norge har vi solide banker og en mangfoldig
bank- og finanssektor. Det er en styrke. Senterpartiet mener det
er viktig å sørge for at man også i framtiden har en desentralisert
banksektor, der de lokale bankene, spesielt sparebankene, har en
betydelig rolle. Med lokal tilknytning og lokalkunnskap har de en
viktig rolle i å tilby banktjenester og tilgang på finansiering
til næringsliv og befolkning i distriktene. For å sikre at alle
deler av landet har tilgang til gode banktjenester, er det viktig med
både gode rammevilkår og tilstrekkelig konkurranse. </A>
            <A Type="Minnrykk">I denne stortingsmeldingens høringsrunde kom
det fram flere til dels motstridende syn på hvor god konkurransen
i bankmarkedet er. Essensen synes å være at konkurransen er god
når man ser nasjonalt på det, men at det lokalt kan se betydelig
annerledes ut, og at det reelt sett er en risiko for at det er for
lav grad av konkurranse mange steder i landet. Den praktiske konsekvensen
av det er at folk som skal ha huslån eller bedrifter som trenger
finansiering, reelt sett har få alternativer til dette. Det mener
vi ikke er godt nok.</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet har bl.a. fremmet forslag om
at regjeringen bør framskaffe bedre tall for bankkonkurransen også
lokalt, og at man dessuten bør se nøyere på utviklingen vi har hatt
med større og mindre fusjoner og oppkjøp og konsolidering i den
norske banknæringen de siste årene. En utvikling med færre og større
banker kan medføre større konsentrasjon i bankmarkedet og i neste omgang
være med på å svekke konkurransen. Det ligger ikke an til at disse
forslagene får flertall i dag, men vi håper likevel at det kan jobbes
videre med dette.</A>
            <A Type="Minnrykk">I Senterpartiet mener vi det er viktig å sikre
tilgangen til finansiering og gode, trygge og rimelige banktjenester
i hele landet. Norge har, med solide banker og en mangfoldig bank-
og finanssektor, et svært godt utgangspunkt. Vi mener det er viktig
å jobbe videre med det grunnlaget for også i framtiden å ha en variert
og desentralisert banksektor der de lokale bankene, spesielt sparebankene,
har en betydelig rolle. Det sikrer utvikling og spredning av kapital
i hele landet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar opp forslagene Senterpartiet er med
på.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:38:02]:</Navn> Representanten
Ole André Myhrvold har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024009">
            <A>
              <Navn personID="ROYS">
Roy Steffensen (FrP) [20:38:11]:</Navn> Fremskrittspartiet mener
at finansmarkedet skal bidra til vekst, forenkling og valgfrihet
– ikke til mer byråkrati og sentralstyring. Årets finansmarkedsmelding
viser at sektoren er solid og lønnsom, men også at det er økende
frustrasjon over måten politikken påvirker markedet på. Vi ser flere utviklingstrekk
vi advarer mot.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det første: Når det gjelder utlånsforskriften,
har Fremskrittspartiet i flere år vært kritisk til at staten overstyrer
bankenes vurderingsevne gjennom en streng forskrift. Den hadde nok
sin funksjon i lavrentetiden, med kraftig gjeldsvekst, men virkeligheten
er en annen nå. Dagens rente og boligmarked er mer enn stramt nok,
og det er ingen grunn til at unge førstegangskjøpere skal hindres
i å få lån hvis de har inntekt, spareevne og sikkerhet. Regjeringen
har gjort forskriften permanent, men vi mener det motsatte. Nå er
tiden inne for å avvikle den og la bankene selv gjøre jobben. Det
handler om å ha tillit til både kundene og bankene. Vi fremmer derfor
forslag om å avvikle forskriften.</A>
            <A Type="Minnrykk">For det andre mister vi nå norske fonds- og
forvaltningsmiljøer til bl.a. Sverige, ikke fordi de vil flytte,
men fordi de må. Norske vilkår er rett og slett for dårlige. Dette
er høykompetente miljøer som vi burde bygge opp, ikke jage ut. Fremskrittspartiet
mener derfor at det må komme en strategi for å styrke Norges attraktivitet
som etableringsland for kapitalforvaltning og sikre konkurransedyktige
rammebetingelser. </A>
            <A Type="Minnrykk">I tillegg mener Fremskrittspartiet at man må
roe ned tempoet i bærekraftsreguleringene. Vi stemte imot den nye
bærekraftsrapporteringen i fjor. Rapporteringen må være enkel, relevant
og tilpasset norsk næringsliv. </A>
            <A Type="Minnrykk">Videre er det viktig med god konkurranse i
bankmarkedet. Forbrukernes valgfrihet svekkes når få, store aktører
dominerer markedet. Vi risikerer dagligvaretilstander også i finanssektoren.
Vi er særlig bekymret for at forslagene fra sparebankutvalget kan
føre til økt sentralisering og mindre konkurranse.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norge trenger en finanspolitikk som gir muligheter for
folk flest, vekst for næringslivet og tillit til markedet. Fremskrittspartiet
vil ha mindre regulering, mer tillit og bedre konkurranse. Det gagner
både kundene og norsk økonomi.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg tar med det opp våre forslag.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:40:23]:</Navn> Representanten
Roy Steffensen har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024011">
            <A>
              <Navn personID="MARMAR">
Marie Sneve Martinussen (R) [20:40:42]:</Navn> Det viktigste først:
Når Norges Bank setter renten, er det en av de viktigste beslutningene
som fattes i Norge. Den påvirker absolutt alles økonomi, både privatpersoner
og næringsliv, for så vidt også det offentlige selv. Derfor er det
viktig at Norges Bank har et mandat som er politisk bestemt, og
dette mandatet skal nå evalueres. Det er Rødt veldig glad for. Vi
mener at det de siste årene har skjedd mye i internasjonal økonomi
som innebærer at vi burde gjennomføre en ordentlig evaluering av
hvordan rentesettingen har fungert i norsk økonomi. </A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har et forslag i saken om finansmarkedsmeldingen.
For oss er det viktig at denne evalueringen ikke bare blir et slags
teknisk seminar mellom departementet og sentralbanken, men at vi
faktisk får inn eksterne eksperter – gjerne parter fra arbeidslivet
– fordi pengepolitikken er en så viktig del av samfunnet. Det har
vi fremmet forslag om. Det forslaget får ikke flertall, men det
er fortsatt lov til å plukke det opp, som en god idé, når man skal sette
ned et utvalg til å jobbe med dette framover.</A>
            <A Type="Minnrykk">Til resten av temaene i finansmarkedsmeldingen: Ja,
man er helt avhengig av en fungerende finansnæring i et hvilket
som helst land, men spesielt i et land som ønsker å være selvstendig
og uavhengig, som Rødt ønsker at Norge skal være. Vi har definitivt
en velfungerende og veldig solid finansnæring. Jeg vil påstå at
den norske finansnæringen kanskje har blitt for solid de siste årene. På
tre år har overskuddene i norske banker økt med 33 pst. Det har
skjedd uten at det har kommet noen fantastiske nyvinninger. Det
er et resultat av at renten har økt. Det er noe vi har sett i de
fleste andre vestlige land også. Jeg mener at det er et tegn på
at konkurransen i bankmarkedet er for dårlig, og at vi kan frykte
det samme som vi ser i dagligvarebransjen – at stordriftsfordelene
ved å være etablerte aktører blir så store at man sitter igjen med
for mye makt. </A>
            <A Type="Minnrykk">Et eksempel på det er at norske banker bruker
fire dager på å øke utlånsrenten når Norges Bank har satt opp renten.
Det er vel et tastetrykk i en eller annen dataprogramvare som gjør
det. Men når man skal øke innskuddsrenten, tar det dessverre 34
dager. Det er et utslag av for dårlig konkurranse i banknæringen
når noe så åpenbart kan skje uten at kundene flykter av den grunn. </A>
            <A Type="Minnrykk">Rødt har derfor, sammen med andre partier,
fremmet en rekke forslag for å bedre konkurransen. Vi har også fremmet
forslag om å øke finansskatten. Det er et tall vi kan se i statsbudsjettet
hvert eneste år: Det er en skatteutgift på 11 mrd. kr som finansskatten
på en måte er tenkt å hente inn. Vi ser at det bare er halvparten
av dette som blir hentet inn gjennom finansskatten, og derfor mener
Rødt at den bør økes.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:43:42]:</Navn> Representanten
Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024013">
            <A>
              <Navn personID="ALFBJR">
Alfred Jens Bjørlo (V) [20:43:50]:</Navn> Når vi i kveld behandlar
saken om finansmarknadsmeldinga for 2025 i lag med eit representantforslag
frå Høgre om å styrkje finansnæringa i Noreg, heng det, etter Venstres
syn, dessverre godt saman. Det er fordi regjeringa i dei årlege
finansmarknadsmeldingane har lagt stadig mindre vekt på rammevilkåra
til finansnæringa generelt og til fintek-næringa spesielt. I den
siste finansmarknadsmeldinga den førre regjeringa la fram, var det
eit eige kapittel om innovasjon og konkurranse i finanssektoren
og eit eige delkapittel om folkefinansiering. Begge delar med tydelege
føringar om at dette var noko den dåverande regjeringa ville leggje
til rette for gjennom forbetra rammevilkår. </A>
            <A Type="Minnrykk">I finansmarknadsmeldinga vi no behandlar, er
det vekke. Det nærmaste vi kjem omtale av innovasjon i årets melding,
er ei rituell rapportering om arbeidet til Noregs Bank om digitale
sentralbankpengar. Folkefinansiering er ikkje nemnt, med unntak
av i ei opplisting av forordningar som enno ikkje er gjennomførte
i norsk rett. Kva som er politikken til regjeringa når det gjeld innovasjon
og konkurranse innanfor finanssystema, kva konsekvensar tema som
Open Banking, det oppdaterte betalingsdirektivet PSD 3 og det nye
direktivet PSR, som skal gje forbrukarane auka beskyttelse, har,
står det ikkje noko om. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det rare er at det i årets finansmarknadsmelding
er eit eige kapittel om oppdatert og likast mogleg regelverk. Det
er det lett å vere einig i, men det er meir usikkert om regjeringa
er einig med seg sjølv. Eit grelt eksempel er oppfølginga av NOU
2021: 10 Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Det er
altså no over tre år sidan høyringsfristen gjekk ut, utan at regjeringa har
vist noko teikn til handling. Det er trass i at forslaget er basert
på ei EU-forordning, utan eit spesielt handlingsrom for særnorsk
regulering, og trass i at det var brei tilslutning til forslaget
då det var på høyring. Alle høyringsinstansar var positive til forslaget,
inklusive Noregs Bank. Forslaget innebar rett og slett eit oppdatert
og likast mogleg regelverk. For alle praktiske føremål kan forslaget
som var på høyring, sendast direkte til Stortinget som ein lovproposisjon.
Likevel har det gått tre år utan at noko har skjedd. Det har konsekvensar, både
for norske bedrifter innanfor folkefinansiering og for tilgangen
som norske vekstbedrifter har på finansiering. </A>
            <A Type="Minnrykk">Difor er dette representantforslaget om ein
handlingsplan for å styrkje finansnæringa i Noreg heilt nødvendig,
og noko som Venstre støttar heilhjarta. Det er stor forskjell på
den førre regjeringa og denne regjeringa når det gjeld politisk
vilje og politisk retning for norsk næringsliv generelt og for finansnæringa
spesielt. Dette er ei regjering som ser ut til å vere lite interessert
i innovasjon og oppstarts- og gründerverksemd også på fintek-området.
Dette må endrast. Den enklaste måten å endre det på, er å få eit
nytt fleirtal og ei ny regjering. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt tek eg opp Venstre sine forslag i
sak nr. 45. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:46:52]:</Navn> Representanten
Alfred Jens Bjørlo har tatt opp de forslagene han refererte til.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024015">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [20:47:15]:</Navn> Årets finansmarkedsmelding
beskriver et solid norsk finanssystem med robuste og lønnsomme foretak.
En velfungerende finansnæring er avgjørende for finansiell stabilitet
og bidrar til økonomisk vekst og omstilling i hele økonomien.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det er en urolig tid. Store tollendringer har
skapt betydelig usikkerhet for verdensøkonomien og i finansmarkedet.
Uforutsigbarheten internasjonalt øker usikkerheten om det videre
forløpet i norsk økonomi. Da er det enda viktigere med et solid
finanssystem og en ansvarlig økonomisk politikk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Her hjemme bidrar høy gjeld i husholdningene
og bankenes store utlån til næringseiendom til sårbarheter i finanssystemet.
Solide og lønnsomme banker gjør likevel at finanssystemet er godt
rustet mot økonomiske tilbakeslag og forstyrrelser i markedene.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg setter pris på at komiteen i innstillingen
i stor grad stiller seg bak analysene og vurderingene i meldingen.
Komiteens høring har gitt mange aktører mulighet til å legge fram
sine vurderinger.</A>
            <A Type="Minnrykk">Finansmarkedene er internasjonale, og norske
foretak og markeder har en velfungerende tilknytning til markedene
ute. Tilknytningen gjennom EØS-avtalen er særlig viktig. Regjeringen
mener at Norge skal være et attraktivt land å drive virksomhet i,
også på finansmarkedsområdet. Som jeg skrev i svarbrevet til Stortinget
på representantforslaget om en handlingsplan for finansnæringen,
prioriterer regjeringen høyt at norske aktører, så langt som det
er mulig, skal stå overfor samme regler som aktører i EU. Det krever
godt samarbeid med våre EFTA-partnere og EU for løpende å innlemme
nytt regelverk i EØS-avtalen. Samtidig må regelverkene gjennomføres
raskest mulig i vårt nasjonale regelverk.</A>
            <A Type="Minnrykk">Norske banker er blant de mest kostnadseffektive og
lønnsomme i Europa. De norske bankene har opprettholdt markedsandelene
over tid i konkurransen med utenlandske banker. Jeg er opptatt av
at det skal være god konkurranse i det norske bankmarkedet. De generelle
kravene skal være likest mulig for banker som opererer i Norge,
enten de er norske eller utenlandske. Det er relativt enkelt å bytte
bank i Norge, og regjeringen arbeider med ytterligere tiltak for
å gjøre det enda enklere.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg er glad for at vi i Norge har en lønnsom
og solid finanssektor som kan tåle en støyt. En ny og mer alvorlig sikkerhetspolitisk
virkelighet samt en pågående handelskonflikt skaper stor usikkerhet
rundt oss. Det understreker viktigheten av et robust finanssystem.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:49:47]:</Navn> Det blir replikkordskifte.</A>
          </Presinnlegg>
          <Replikk Id="i1024017">
            <A>
              <Navn personID="HELO">
Helge Orten (H) [20:50:11]:</Navn> En sterk finansnæring er viktig
for kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Vårt naboland Sverige
har lyktes i å bygge Nordens sterkeste kapitalmarked. Senest i januar
så vi at Storebrand flagget ut sine fond til Sverige og begrunnet
det bl.a. med at konkurranseforholdene der var bedre. Jeg antar
at finansministeren gjerne skulle sett at denne typen virksomhet
fortsatt ble i Norge og bidro til å bygge norsk finansnæring. Da
må vi som minimum ha like gode konkurransevilkår som våre naboland
og EU.</A>
            <A Type="Minnrykk">Har finansministeren noen konkrete tiltak i
tida som kommer, som vil bidra til å styrke den internasjonale konkurransekraften
og bidra til vekst i norsk finansnæring?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1024019">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [20:50:59]:</Navn> Det overordnede bildet
er at vi har en god, robust og lønnsom norsk finansnæring. Vi har
spesielt lønnsomme og robuste norske banker som er mer kostnadseffektive
enn banker i veldig mange andre land, men vi må hele tiden anstrenge
oss for å se hvordan vi fortsatt skal sikre en god og lønnsom finansnæring,
for det er en viktig del av hele økonomien.</A>
            <A Type="Minnrykk">Vi har sendt på høring forslag om hvordan vi
kan styrke verdipapirfondet med en mer gunstig beskatning, og vi
arbeider løpende med å innlemme nye EU-direktiver – alt sammen med
sikte på å sikre norsk finansnæring like eller faktisk enda bedre
konkurransevilkår enn i de landene vi konkurrerer med.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det har skjedd noe, det vil skje noe, og vi
ser at resultatet er at vi har en sterk, konkurransedyktig norsk
finansnæring.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1024021">
            <A>
              <Navn personID="HELO">
Helge Orten (H) [20:51:55]:</Navn> Takk for svaret. Jeg tror vi
kan være enige om at vi har en solid og god norsk finansnæring,
og det skal vi være veldig glad for. Så tenker jeg at målet må være
å styrke den ytterligere og forbedre det vi har, foredle det vi
har, og ikke minst ta en enda sterkere posisjon i finansmarkedet
og bygge en enda sterkere finansnæring. Det er det grunnlag for,
og det burde vi egentlig ha som målsetting.</A>
            <A Type="Minnrykk">Derfor har vi fra Høyres side fremmet et eget
forslag om en handlingsplan for å styrke finansnæringen. Målet med
det er å legge til rette for tiltak fra myndighetenes side som kan
bidra til å styrke konkurransekraften til finansnæringa og sikre
at norsk finansnæring har minst like gode konkurransevilkår som
våre naboland – og gjerne, som finansministeren peker på, kanskje
enda bedre. Forslaget vårt har fått god respons fra næringen selv.
Ser finansministeren verdien av en mer helhetlig handlingsplan for
finansnæringen som kunne være bredt forankret i Stortinget, og som
kan gi forutsigbarhet og økt konkurransekraft?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1024023">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [20:52:57]:</Navn> Jeg ser verdien av
at vi hele tiden gjør noe for å styrke konkurransekraften til finansnæringen
gjennom generelle virkemidler og de tiltakene jeg bl.a. har pekt
på. Jeg ønsker velkommen det forslaget et flertall i komiteen stiller
seg bak, nemlig om å be oss komme tilbake til den typen spørsmål
i neste års finansmarkedsmelding, for det er hvert år en melding
om hvordan vi kan gjøre noe og handle for å sikre at vi har en god,
lønnsom og robust finansnæring i Norge.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det jeg vil advare mot, er det som antydes
i forslaget fra Høyre om at man nærmest skal instruere Norges Bank
om å legge arbeidsplasser til Oslo, Norge, selv om det ikke er Norges
Banks og pensjonsfondets ønske. Det vil undergrave arbeidsdelingen
mellom Norges Bank og Finansdepartementet, og det vil gi en pekepinn
om en form for tilretteleggelse for finansnæringen som denne regjeringen
ikke vil støtte.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1024025">
            <A>
              <Navn personID="HELO">
Helge Orten (H) [20:53:57]:</Navn> Nå er det ikke sånn at vi mener
Norges Bank skal instruere NBIM om å plassere arbeidsplasser verken
her eller der. Poenget må være å kanskje bruke den styrken vi har
i finansmiljøet, til faktisk å bygge en enda sterkere finansnæring
samlet sett. Det må være målet.</A>
            <A Type="Minnrykk">Jeg antar at finansministeren også er enig
i at det ville være bra for Norge. La oss si at vi kunne få bygd
norsk finansnæring til å bli minst like sterk som det vi ser i f.eks.
vårt naboland Sverige – sterke kapitalmarkeder som er bra for næringslivet
vårt, og som kan sikre kapitaltilgang i både rolige og urolige tider,
men også sikre at vi faktisk har den kapitalen vi trenger for å
utvikle norsk næringsliv.</A>
            <A Type="Minnrykk">Spørsmålet er litt det samme. Finansministeren
har i andre sammenhenger pekt på verdien av brede forlik omkring
gode løsninger og langsiktighet og forutsigbarhet for næringslivet.
Praktiseringen kan kanskje diskuteres, men kunne det ikke være et
poeng å få fram en helhetlig plan for norsk finansnæring?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1024027">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [20:55:03]:</Navn> Hvert år legger vi
fram en helhetlig stortingsmelding med tiltak og vurderinger om
hvordan det står til i det norske finansmarkedet og den norske finansnæringen.
Det er en ypperlig anledning til å komme med både forslag og analyser
av hva som kan gjøres for den norske finansnæringen. Et flertall
i innstillingen foreslår at vi skal komme tilbake til en mer helhetlig
betraktning til neste år, og det vil selvfølgelig regjeringen gjøre.</A>
            <A Type="Minnrykk">Samtidig advarer jeg mot særordninger. Høyre
er normalt et parti som er imot å plukke vinnere. Vi skal ha generelle,
gode rammevilkår for alle norske næringer, legge til rette for lønnsom
virksomhet på den måten, og vi har altså en lønnsom og velfungerende
finansnæring i Norge i dag.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1024029">
            <A>
              <Navn personID="ALFBJR">
Alfred Jens Bjørlo (V) [20:56:02]:</Navn> Finansministeren understreka
i innlegget sitt at det er eit viktig prinsipp at norske aktørar
i finansmarknaden så langt som mogleg skal stå overfor same regelverk
som i EU. Som eg viste til i innlegget mitt, er det då noko merkeleg
at eit tilsynelatande heilt ukontroversielt forslag om eit nytt, oppdatert
regelverk basert på ei EU-forordning om folkefinansiering har blitt
liggjande i skuffa i Finansdepartementet i over tre år.</A>
            <A Type="Minnrykk">No har ikkje noverande finansminister sete
i tre år, men uansett: No har denne regjeringa lova at det skal
bli fart i implementeringa av EU-regelverk. Eg har eit ganske enkelt
spørsmål til finansministeren: Når vi ser aktørar i den norske folkefinansieringsmarknaden
stå fram og seie at det no må bli tempo i dette, for dei taper terreng
for konkurrentane i EU kvar einaste dag, vil finansministeren ta
tak og sørgje for at dette regelverket for folkefinansiering raskast
mogleg blir lagt fram for Stortinget?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1024031">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [20:57:04]:</Navn> Ulike regjeringer har
sett at det noen ganger tar tid å få innlemmet EU-regelverk i EØS-avtalen.
Det som nå er bra med denne saken, er at det ble vedtatt 2. februar
at forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. Dermed har vi det
på plass, og når EØS-avtalen nå omfatter dette regelverket om folkefinansiering,
jobber vi med å legge saken fram for Stortinget. Det skal skje så
fort som mulig.</A>
            <A Type="Minnrykk">Det vil være et lovforslag som vil sikre at
Norge vil bli en del av det felleseuropeiske regelverket for folkefinansieringstjenester
– oppfølgingen av innlemmelsen i EØS-avtalen. Det er viktig at regelverket
utformes på en måte som både fremmer et velfungerende indre marked for
folkefinansiering og ikke minst sikrer gode beskyttelsesordninger
for investorene.</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1024033">
            <A>
              <Navn personID="ALFBJR">
Alfred Jens Bjørlo (V) [20:58:03]:</Navn> Eg takkar for svaret og
for signalet om at det vil bli lagt fram for Stortinget, men eg
vil minne om at det no er over tre år sidan f.eks. Noregs Bank skreiv
i høyringssvaret sitt til Finansdepartementet at Noregs Bank støttar
at denne forordninga blir gjennomført, og at eit samla regelverk
vil vere klargjerande og kunne bidra til ein velfungerande marknad
for folkefinansiering i Noreg.</A>
            <A Type="Minnrykk">Frå aktørar i marknaden blir det no slått alarm
om at kvar einaste dag som går utan at en veit at dette regelverket
kjem, og at det faktisk er på plass, går det ikkje berre ut over
konkurranseevna til norske aktørar innan folkefinansiering, men
det gjer òg at norske vekstbedrifter går glipp av hundrevis av millionar
i finansiering.</A>
            <A Type="Minnrykk">Eg vil spørje finansministeren: Vil han sørgje
for at dette regelverket no i alle fall blir lagt fram? Det vil
neppe kunne behandlast av Stortinget i denne sesjonen, men vil finansministeren
sørgje for at det blir lagt fram for Stortinget i denne sesjonen,
slik at vi har tryggleiken om at det no ligg på Stortingets bord?</A>
          </Replikk>
          <Replikk Id="i1024035">
            <A>
              <Navn personID="JES">
Statsråd Jens Stoltenberg [20:59:09]:</Navn> Det er en forordning
i EU som setter opp rammeverket for en folkefinansieringsordning.
Den har vært i EU i noen år, og så ble den innlemmet i EØS-avtalen
i februar i år. Det er altså ikke så lenge siden.</A>
            <A Type="Minnrykk">Nå skal vi gjøre det vi kan for å få fram disse
bestemmelsene så raskt som mulig. Hovedprinsippene for bestemmelsen
er i og for seg kjent ved at forordningen nå er innlemmet i EØS-avtalen.
Detaljene må vi komme tilbake til i det forslaget vi legger fram
for Stortinget.</A>
          </Replikk>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [20:59:41]:</Navn> Replikkordskiftet
er omme.</A>
            <A Type="Minnrykk">De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.</A>
          </Presinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024037">
            <A>
              <Navn personID="EIK">
Eigil Knutsen (A) [20:59:58:</Navn> (ordfører for sak nr. 47): Noen
ord om Innst. 500 S for 2024–2025, jf. Dokument 9 for 2024–2025,
om Norges Bank representantskap – rapport for 2024: Jeg er glad
for at det er en samlet komité bak alle merknadene i denne innstillingen.
Det er mye i 2024-rapporten vi kunne kommentert, men jeg har valgt
tre spesifikke saker som jeg kort skal referere. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det første er sentralbankens arbeid med neste
generasjons oppgjørssystem. Representantskapet og finanskomiteen
er enige i at en bør være opptatt av hvordan sikkerhet og beredskap
ivaretas i dette neste systemet, og hvordan en kan sikre tilstrekkelig
nasjonal kontroll. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den andre saken er hvorvidt investeringene
i SPU kan knyttes til okkupasjonen av Vestbredden og andre brudd
på folkeretten i konflikten mellom Israel og Palestina. Det hadde
vi en bred debatt om i forrige uke i Stortinget. Representantskapet
peker på elementer i arbeidet med ansvarlig forvaltning, som komiteen
ber Finansdepartementet følge opp. </A>
            <A Type="Minnrykk">Det tredje og siste er at språklova tidligere
ikke har blitt etterlevd i Norges Bank. Der er komiteen tilfreds med
at representantskapet følger opp at Norges Bank iverksetter tiltak. </A>
            <A Type="Minnrykk">Til slutt vil jeg takke ansatte og medlemmer
i representantskapet som er oppnevnt av Stortinget, som skriver
gode rapporter om det viktige arbeidet de gjør for å føre tilsyn
med vår felles sentralbank.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024039">
            <A>
              <Navn personID="KJEFUN">
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [21:01:49]:</Navn> For at folk i hele
landet skal kunne leve et godt liv, slik Senterpartiet ønsker, er
det helt avgjørende at det finnes banker som bidrar til å finansiere
folk og næringsliv i hele landet. Derfor er vi fornøyd med at finansmarkedsmeldingen
peker på viktigheten av konkurranse og kapitaltilgang, og at det
fortsatt er et mål å sikre et mangfoldig bankvesen – noe jeg også
hører at denne debatten bærer preg av.</A>
            <A Type="Minnrykk">Med Senterpartiet i regjering og ved roret
i Finansdepartementet var vi svært opptatt av å sikre tilgangen på
kapital for både privatpersoner og næringsdrivende, også utenfor
forretningsbankenes kjerneområder. For å oppnå dette er det viktig
med solide banker, et mangfold i bankmarkedet og ikke minst rettferdige
konkurransevilkår, både mellom små og store banker, og mellom norske
og utenlandske banker. Et av de viktigste grepene vi fikk til, var
å sørge for lettelser i kapitalkravet for standardmetodebankene
– lokalbankene våre – både for at de skulle bli mer konkurransedyktige,
og også for at forskjellene mellom IRB-banker og standardmetodebanker
ikke i seg selv skulle være et avgjørende element for sammenslåinger
og økt markedskonsentrasjon.</A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet har vært svært engasjert i arbeidet med
sparebankenes rammevilkår, og det var også Trygve Slagsvold Vedum
som satte ned sparebankutvalget i 2023. Et av de store oppfølgingspunktene
fra det arbeidet er spørsmålet om egenkapitalbevisets stilling.
Det er svært positivt at regjeringen har tatt initiativ som kan
få klarhet i spørsmålet om hvordan de europeiske bankmyndighetene
vurderer egenkapitalbeviset, og hvilke juridiske betraktninger de
legger til grunn. Dette er etter vårt syn avgjørende for å få en
meningsfull debatt om temaet og for å komme lenger i saken. Jeg
vil også bemerke at det er positivt at finansministeren, i svar
på mitt skriftlige spørsmål tidligere i vår, klargjør at Finansdepartementet
skal gjøre en selvstendig vurdering av spørsmålet. Man legger også
til grunn at man ønsker å bevare egenkapitalbeviset som et velfungerende
kapitalinstrument for norske sparebanker. Dette er svært positive
signaler fra departementet og ministeren, og jeg er også glad for
at finanskomiteen slutter seg til dette synet i innstillingen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Senterpartiet er opptatt av å sikre tilgangen
til finansiering og gode, trygge og rimelige banktjenester uavhengig
av hvor man bor. Et viktig tilleggspoeng i disse tider er at en
robust og mangfoldig banksektor også er god beredskap. Dette reflekteres
også i Stortingets behandling av totalberedskapsmeldingen for en
drøy måned siden, der flertallet ba regjeringen sørge for at det finnes
tilstrekkelig finansiell beredskap, og særlig sørge for rammebetingelser
som gjør at Norge har norskeide banker og finansinstitusjoner som
betjener det norske markedet.</A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024041">
            <A>
              <Navn personID="TIM">
Tellef Inge Mørland (A) [21:04:36]:</Navn> Selv om denne debatten
viser at det er noen forskjeller i retorikken, opplever jeg at vi
i stor grad deler de samme målsettingene for å utvikle finansnæringen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Representanten Farahmand fra Høyre var imidlertid
inne på at det ikke hjelper å komme med et mål om å gjøre noe om
et år – nei, nettopp, derfor handler denne regjeringen nå. Det håper
jeg representanten fra Høyre har registrert. Den 30. januar sendte
Finansdepartementet ut et forslag på høring for å imøtekomme fondsbransjens
ønsker og behov, der det ble gjort store endringer og forbedringer
når det gjelder skatt for den bransjen. Vi har underveis vært tydelig
på at vi ville lytte til de innspillene som kom i den påfølgende
høringen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Den 22. mai kunne man lese på Finans Norges hjemmeside: </A>
            <Sitat Type="Minnrykk">
              <A>«Gledelig temposkifte i regjeringens
EU-arbeid. </A>
              <A>Regjeringen signaliserer rask gjennomføring av EU-regler for
misligholdte lån (…), noe som vil sikre norske arbeidsplasser og
viktige tjenester for forbrukerne.»</A>
            </Sitat>
            <A Type="Minnrykk">Dette er to eksempler på en regjering som handler for
å sikre norske arbeidsplasser og verdiskaping innen finansbransjen. </A>
            <A Type="Minnrykk">Avslutningsvis: Noen har kanskje fått det med
seg, men i dag gikk akkurat Oslo Børs «all time high» med over 1 600
poeng – langt, langt høyere enn det børsen var da Erna Solberg ga
stafettpinnen og regjeringskontorene over til Støre. Det er selvfølgelig
ikke bare regjeringens ære på noen som helst måte, men det viser
at det går bra i norsk næringsliv. De aksjene som kanskje har vært
med på å bidra vesentlig til denne oppgangen, er nettopp finansaksjer,
noe som igjen understreker poenget med at det stort sett er relativt
gode rammevilkår for finansbransjen. Så har denne regjeringen sagt
at den lytter og ser. Der det er behov for å gjøre forbedringer, handler
vi. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Hovedinnlegg Id="i1024043">
            <A>
              <Navn personID="MAHF">
Mahmoud Farahmand (H) [21:06:29]:</Navn> Vi er nok enige om at norske
finansinstitusjoner gjør det ganske bra, men paradokset oppstår
når de også velger å flytte ut av landet. Det må vi ha med oss. </A>
            <A Type="Minnrykk">Som nasjon vil vi i framtiden stå overfor betydelige omstillinger,
og vi trenger flere bein å stå på i tiden som kommer. Vi trenger
arbeidsplasser som bidrar til høyere verdiskaping, og det er derfor
vi ber om denne handlingsplanen for finansnæringen. Vi peker ikke
på noen vinnere, det er ikke det vi gjør, vi sier at vi skal ha
en handlingsplan for finansnæringen. Det er en bransje som har 2 pst.
av ansatte og 6 pst. av kapitalflyten i samfunnet, så det er en
høyproduktiv bransje som vi er helt avhengig av. </A>
            <A Type="Minnrykk">Så til dette utsagnet om NBIM – jeg var saksordfører i
behandlingen av fondsmeldingen, og i de årene jeg jobbet med den
meldingen, har jeg vært helt klar på at verken SBU eller SBN er
distriktspolitiske eller på annen måte politiske virkemidler. Foregående
finansminister var ikke enig i det og valgte å bruke SBN som et
distriktspolitisk virkemiddel. Det vi skriver i forslaget vårt, er
at dersom NBIM finner det formålstjenlig, kan de flytte noen arbeidsplasser
tilbake til Norge. Vi legger det hos NBIM, og vi sier ikke at de
skal bli instruert av Norges Bank. </A>
            <A Type="Minnrykk">Helt avslutningsvis: Forrige debatt handlet
om bostedsregler for stortingsrepresentanter. Nå er klokka 21.08.
Jeg observerer at noen av dem som har vært veldig kritiske til hvor
langt unna stortingsrepresentanter skal kunne bo, ikke er i denne
salen nå. Det er kanskje en grunn til at vi har de bostedsreglene
vi har. Det blir sene kvelder her, og vi har ingen unntaksbestemmelser
fra arbeidsmiljøloven. </A>
          </Hovedinnlegg>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [21:08:22]:</Navn> Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 45–47. </A>
          </Presinnlegg>
          <Referanse Id="i1024045" voteringsDato="2025-06-11" debattDato="2025-06-10" saksKartNr="47" />
        </Sak>
        <Sakreferat Id="i1024047">
          <Sakshode>
            <Saknr>
              <Uth Type="Sperret">Sak
nr. 48</Uth> [21:08:27]</Saknr>
            <Saktittel Id="i1024049">
              <A>Referat</A>
            </Saktittel>
          </Sakshode>
          <Presinnlegg>
            <A>
              <Navn>Presidenten [21:08:27]:</Navn> Det foreligger
ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdig debattert. </A>
            <A Type="Minnrykk">Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så
synes ikke, og møtet er hevet.</A>
          </Presinnlegg>
        </Sakreferat>
      </Saker>
    </Hovedseksjon>
    <Sluttseksjon>
      <Hevet>
        <A>Møtet hevet kl. 21.09.</A>
      </Hevet>
    </Sluttseksjon>
  </Mote>
</Forhandlinger>