Møte fredag den 6. juni 2025 kl. 9 President: Masud Gharahkhani Dagsorden (nr. 90): 1. Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade) (Lovvedtak 75 (2024–2025), jf. Innst. 346 L (2024–2025) og Prop. 134 L (2024–2025)) 2. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense) (Lovvedtak 76 (2024–2025), jf. Innst. 348 L (2024–2025) og Prop. 108 L (2024–2025)) 3. Stortingets vedtak til lov om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.) (Lovvedtak 77 (2024–2025), jf. Innst. 345 L (2024–2025) og Prop. 135 L (2024–2025)) 4. Stortingets vedtak til lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten (Lovvedtak 78 (2024–2025), jf. Innst. 375 L (2024–2025) og Prop. 49 L (2024–2025)) 5. Stortingets vedtak til lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) (Lovvedtak 79 (2024–2025), jf. Innst. 304 L (2024–2025) og Prop. 52 L (2024–2025)) 6. Stortingets vedtak til lov om endringar i bioteknologiloven (vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og forbod mot genetisk testing av barn utanfor helsetenesta) (Lovvedtak 80 (2024–2025), jf. Innst. 388 L (2024–2025) og Prop. 67 L (2024–2025)) 7. Stortingets vedtak til lov om endringer i folkehelseloven m.m. (krav til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, helsemessig beredskap) (Lovvedtak 81 (2024–2025), jf. Innst. 332 L (2024–2025) og Prop. 82 L (2024–2025)) 8. Stortingets vedtak til lov om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) (Lovvedtak 82 (2024–2025), jf. Innst. 322 L (2024–2025) og Prop. 110 L (2024–2025)) 9. Stortingets vedtak til lov om Foretaksregisteret (foretaksregisterloven) (Lovvedtak 83 (2024–2025), jf. Innst. 322 L (2024–2025) og Prop. 110 L (2024–2025)) 10. Stortingets vedtak til lov om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. (allmenngjøringslovens anvendelse på innenriks skipsfart og rettighetshaveres plikt til å sørge for norske lønnsvilkår på skip) (Lovvedtak 84 (2024–2025), jf. Innst. 401 L (2024–2025) og Prop. 88 L (2024–2025)) 11. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om skipssikkerhet (Lovvedtak 85 (2024–2025), jf. Innst. 404 L (2024–2025) og Prop. 100 LS (2024–2025)) 12. Stortingets vedtak til lov om endringer i forsvarsloven mv. (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense og innføring av åremål) (Lovvedtak 86 (2024–2025), jf. Innst. 509 L (2024–2025) og Prop. 102 LS (2024–2025)) 13. Stortingets vedtak til lov om endringer i lakse- og innlandsfiskloven (Statens fiskefond, statlig fiskeravgift og finansieringsmåter) (Lovvedtak 87 (2024–2025), jf. Innst. 333 L (2024–2025) og Prop. 86 L (2024–2025)) 14. Stortingets vedtak til lov om folkehøgskoler (folkehøgskoleloven) (Lovvedtak 88 (2024–2025), jf. Innst. 496 L (2024–2025) og Prop. 111 L (2024–2025)) 15. Stortingets vedtak til lov om endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren) (Lovvedtak 89 (2024–2025), jf. Innst. 510 L (2024–2025) og Prop. 138 L (2024–2025)) 16. Stortingets vedtak til lov om endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og studentsamskipnadsloven (ekstraerverv, innstillingsutvalg mv.) (Lovvedtak 90 (2024–2025), jf. Innst. 497 L (2024–2025) og Prop. 118 L (2024–2025)) 17. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årsrapport for 2024 (Innst. 492 S (2024–2025), jf. Dokument 2 (2024–2025)) 18. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2024 (Innst. 303 S (2024–2025)) 19. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2024 fra Sivilombudet (Innst. 370 S (2024–2025), jf. Dokument 4 (2024–2025)) 20. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Særskilt melding fra Sivilombudet om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene (Innst. 369 S (2024–2025), jf. Dokument 4:1 (2024–2025)) 21. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om særskilt melding fra Sivilombudet om manglende svar og lang saksbehandlingstid (Innst. 472 S (2024–2025), jf. Dokument 4:2 (2024–2025)) 22. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2024 – NIMs årsmelding (Innst. 479 S (2024–2025), jf. Dokument 6 (2024–2025)) 23. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2024 (Innst. 476 S (2024–2025), jf. Dokument 5 (2024–2025)) 24. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2024 (Innst. 393 S (2024–2025), jf. Dokument 7 (2024–2025)) 25. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA (Innst. 413 S (2024–2025), jf. Dokument 8:229 S (2024–2025)) 26. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Per-Willy Amundsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 330 S (2024–2025), jf. Dokument 8:181 S (2024–2025)) 27. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet) (Innst. 410 L (2024–2025), jf. Prop. 81 L (2024–2025)) 28. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.) (Innst. 344 L (2024–2025), jf. Prop. 113 L (2024–2025)) 29. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Birgit Oline Kjerstad, Une Bastholm og Dag-Inge Ulstein om reform av UNE og en styrking av asylsøkeres rettigheter (Innst. 416 S (2024–2025), jf. Dokument 8:254 S (2024–2025)) 30. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Dagfinn Henrik Olsen om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge (Innst. 412 S (2024–2025), jf. Dokument 8:217 S (2024–2025)) 31. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Helge André Njåstad om lov om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland (Innst. 324 S (2024–2025), jf. Dokument 8:180 S (2024–2025)) 32. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad om en bedre ivaretakelse av asylsøkeres rettssikkerhet (Innst. 349 S (2024–2025), jf. Dokument 8:224 S (2024–2025)) 33. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot og Tage Pettersen om å skape et mer demensvennlig samfunn (Innst. 411 S (2024–2025), jf. Dokument 8:202 S (2024–2025)) 34. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å ta strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens (Innst. 414 S (2024–2025), jf. Dokument 8:235 S (2024–2025)) 35. Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av SoMe-gigantene (Innst. 430 S (2024–2025), jf. Dokument 8:228 S (2024–2025)) 36. Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Marian Hussein om styrking av språklova (Innst. 435 L (2024–2025), jf. Dokument 8:259 L (2024–2025)) 37. Referat Presidenten [09:00:04]: Det foreligger en rekke permisjonssøknader: fra representanten Emilie Mehl om velferdspermisjon fra og med 10. til og med 13. juni fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for representanten Ove Trellevik i tiden fra og med 8. til og med 12. juni for å delta som observatør ved FNs tredje havkonferanse i Nice, Frankrike fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representantene Per Vidar Kjølmoen og Tone E. Berge Hansen i tiden fra og med 9. til og med 13. juni – begge for å delta i det 18. statspartsmøtet for FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, i New York fra Senterpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Heidi Greni i dagene 10. og 11. juni for å delta i presidiemøte i Nordisk råd i Blekinge, Sverige Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknadene behandles straks og innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Hedmark: Per Martin Sandtrøen 10.–13. juni For Hordaland: Charlotte Spurkeland 10.–12. juni For Møre og Romsdal: Berit Tønnesen 10.–13. juni For Telemark: Bengt Halvard Odden 10.–13. juni For Sør-Trøndelag: Maren Grøthe 10.–11. juni Presidenten [09:01:12]: Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag om nødvendig fortsetter utover kl. 16. Sakene nr. 1–16 vil bli behandlet under ett. Sak nr. 1 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade) (Lovvedtak 75 (2024–2025), jf. Innst. 346 L (2024–2025) og Prop. 134 L (2024–2025)) Sak nr. 2 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense) (Lovvedtak 76 (2024–2025), jf. Innst. 348 L (2024–2025) og Prop. 108 L (2024–2025)) Sak nr. 3 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.) (Lovvedtak 77 (2024–2025), jf. Innst. 345 L (2024–2025) og Prop. 135 L (2024–2025)) Sak nr. 4 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten (Lovvedtak 78 (2024–2025), jf. Innst. 375 L (2024–2025) og Prop. 49 L (2024–2025)) Sak nr. 5 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) (Lovvedtak 79 (2024–2025), jf. Innst. 304 L (2024–2025) og Prop. 52 L (2024–2025)) Sak nr. 6 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringar i bioteknologiloven (vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og forbod mot genetisk testing av barn utanfor helsetenesta) (Lovvedtak 80 (2024–2025), jf. Innst. 388 L (2024–2025) og Prop. 67 L (2024–2025)) Sak nr. 7 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i folkehelseloven m.m. (krav til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, helsemessig beredskap) (Lovvedtak 81 (2024–2025), jf. Innst. 332 L (2024–2025) og Prop. 82 L (2024–2025)) Sak nr. 8 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) (Lovvedtak 82 (2024–2025), jf. Innst. 322 L (2024–2025) og Prop. 110 L (2024–2025)) Sak nr. 9 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om Foretaksregisteret (foretaksregisterloven) (Lovvedtak 83 (2024–2025), jf. Innst. 322 L (2024–2025) og Prop. 110 L (2024–2025)) Sak nr. 10 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. (allmenngjøringslovens anvendelse på innenriks skipsfart og rettighetshaveres plikt til å sørge for norske lønnsvilkår på skip) (Lovvedtak 84 (2024–2025), jf. Innst. 401 L (2024–2025) og Prop. 88 L (2024–2025)) Sak nr. 11 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om skipssikkerhet (Lovvedtak 85 (2024–2025), jf. Innst. 404 L (2024–2025) og Prop. 100 LS (2024–2025)) Sak nr. 12 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i forsvarsloven mv. (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense og innføring av åremål) (Lovvedtak 86 (2024–2025), jf. Innst. 509 L (2024–2025) og Prop. 102 LS (2024–2025)) Sak nr. 13 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i lakse- og innlandsfiskloven (Statens fiskefond, statlig fiskeravgift og finansieringsmåter) (Lovvedtak 87 (2024–2025), jf. Innst. 333 L (2024–2025) og Prop. 86 L (2024–2025)) Sak nr. 14 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om folkehøgskoler (folkehøgskoleloven) (Lovvedtak 88 (2024–2025), jf. Innst. 496 L (2024–2025) og Prop. 111 L (2024–2025)) Sak nr. 15 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren) (Lovvedtak 89 (2024–2025), jf. Innst. 510 L (2024–2025) og Prop. 138 L (2024–2025)) Sak nr. 16 [09:01:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og studentsamskipnadsloven (ekstraerverv, innstillingsutvalg mv.) (Lovvedtak 90 (2024–2025), jf. Innst. 497 L (2024–2025) og Prop. 118 L (2024–2025)) Presidenten [09:01:27]: Ingen har bedt om ordet. Sak nr. 17 [09:01:37] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årsrapport for 2024 (Innst. 492 S (2024–2025), jf. Dokument 2 (2024–2025)) Presidenten [09:01:48]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Peter Frølich (H) [09:02:12] (komiteens leder og ordfører for saken): Heller ikke i år er det noen politisk uenighet eller særskilte tilbakemeldinger fra komiteens side knyttet til Riksrevisjonens årsrapport. Riksrevisjonen i Norge nyter sterk og bred tillit i Stortinget og i folket, arbeidet oppleves alltid som faglig kompetent og ryddig, og Riksrevisjonen er tydelig i sine vurderinger og konklusjoner. Årsrapporten gir oss i komiteen et godt innblikk i det omfattende arbeidet som gjøres i både inn- og utland. Jeg nevner utland fordi det er verdt både å nevne og anerkjenne det betydelige arbeidet som Riksrevisjonen legger ned bl.a. i å bygge opp revisjonsarbeid i det store utland – viktig og godt arbeid. Jeg vil også trekke fram at et veldig positivt og etter min mening viktig arbeid er nedlagt den siste tiden i Riksrevisjonen for å modernisere og effektivisere Riksrevisjonen for årene som kommer. Det er et spennende arbeid, og jeg vil gi anerkjennelse til riksrevisoren og organisasjonen for det arbeidet. Så ser vi på året 2024: Det ble gjennomført 13 forvaltningsrevisjoner, 235 årsregnskapsrevisjoner, selskapskontroll for bl.a. 42 heleide statlige selskaper og 24 deleide aksjeselskaper og selvfølgelig en grundig revisjon av statsregnskapet ellers. Det arbeidet er solid og i tråd med de høye forventningene som Stortinget har til Riksrevisjonen. Da vil jeg på vegne av komiteen i år som i de tre foregående årene si tusen hjertelig takk til alle ansatte i Riksrevisjonen for den jobben de gjør for oss her i Stortinget. Presidenten [09:04:10]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17. Sak nr. 18 [09:04:14] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2024 (Innst. 303 S (2024–2025)) Presidenten [09:04:23]: Ingen har bedt om ordet. Sak nr. 19 [09:04:26] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2024 fra Sivilombudet (Innst. 370 S (2024–2025), jf. Dokument 4 (2024–2025)) Presidenten [09:04:39]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Carl I. Hagen (FrP) [09:06:01] (ordfører for saken): Sivilombudet har lagt frem en meget fyldig årsmelding, som vanlig, og den hadde egentlig fortjent en langt bedre behandling enn det vi er i stand til å gi. Vi har merket oss at Sivilombudet i sin årsmelding trekker frem at det i 2024 kom inn et rekordhøyt antall klager fra mennesker som mener at offentlig forvaltning har gjort feil. Komiteen mener at det er meget bekymringsfullt hvis det gjenspeiler en økning i feil fra offentlig forvaltning. Vi merker oss også at Sivilombudet gjennomfører en rekke tiltak på eget initiativ, og det er noe komiteen sterkt anbefaler at man fortsetter med. Komiteen vil understreke at Sivilombudet står fritt til å velge sine fokusområder basert på vurdering av risikoen for feil i forvaltningen og vurdering av alvorligheten av feil forvaltning innen et område, samt at Sivilombudet står fritt til å utvirke et betydelig skjønn. Flertallet i komiteen vil uttrykke en forventning om at forvaltningsorganer følger med på uttalelser som gjelder generelle forvaltningsrettslige temaer, f.eks. saksbehandling, forvaltningsrettslige krav ved digitalisering, tilgjengelighet, utforming av begrunnelser og veiledningsplikt o.l., og konkrete temaer forvaltningsorganet selv jobber med, og innretter sin praksis etter ombudets uttalelser. Her har det vært noen eksempler på at man ikke følger Sivilombudets uttalelser, og det håper jeg at det blir mindre av i fremtiden, og at vi kan regne med at Sivilombudets uttalelser i realiteten blir tatt på alvor i vår forvaltning. Vi har også merket oss at Sivilombudet i noen saker peker på mangler i regelverket, og i slike saker bør forvaltningen sikre at regelverket blir revidert, oppdatert og utviklet på en slik måte at fremtidige mangler i størst mulig grad unngås. Så er det en særmerknad her om situasjonen på Trandum, men jeg regner med at de som står bak den særuttalelsen, begrunner den selv. Frode Jacobsen (A) [09:08:50]: Jeg vil starte med å takke Sivilombudets medarbeidere for den viktige jobben de gjør. Jeg vil også takke saksordføreren for en grundig og god jobb. Jeg har ikke så mye å tilføye utover det saksordføreren har sagt, som jeg i stor grad er enig med ham i. I tillegg vil jeg vise til de to særskilte meldingene som Sivilombudet har lagt fram, og som vil bli behandlet senere i dag. Det er to alvorlige saker, som også er omtalt i årsmeldingen. Den ene handler om den uholdbare situasjonen i norske fengsler, hvor en betydelig andel innsatte i fengslene låses inn alene på egen celle store deler av døgnet, uten at det skyldes den innsattes egen atferd. Det er en utvikling som Sivilombudet har pekt på over lang tid, og ombudet slår fast at det er for mange innsatte som har en hverdag med innlåsing i 18–22 timer i døgnet og høy risiko for isolasjonsskade. Den andre handler om lang saksbehandlingstid, og vi kommer tilbake til også den diskusjonen senere i dag. Jeg vil understreke at Arbeiderpartiet, sammen med flertallet i komiteen, mener det er nødvendig å påpeke at forvaltningsorganer må prioritere oppfølgingen av ombudets uttalelser, også der ombudet i tillegg til å konkludere i den enkelte sak ber forvaltningsorganet om å utarbeide nye rutiner, endre praksis eller følge opp en sakstype på en konkret måte. I mange tilfeller skjer det dessverre ikke, noe komiteen tok inn over seg da den behandlet årsmeldingen for 2023 og mente «at ombudet bør prioritere saker der forvaltningen har vist manglende vilje til å korrigere etter tidligere anbefalinger», jf. Innst. 342 S for 2023–2024. Det samme flertallet uttrykker også en forventning om at forvaltningsorganer følger med på uttalelser som gjelder forvaltningsrettslige temaer generelt og konkrete temaer forvaltningsorganet selv jobber med, og innretter sin praksis etter ombudets uttalelser. Flertallet merker seg at Sivilombudet i noen saker peker på mangler i regelverket. I slike saker bør forvaltningen sikre at regelverket blir revidert, oppdatert og utviklet på en måte som gjør at framtidige mangler unngås. Et mindretall i komiteen viser til at situasjonen på Politiets utlendingsinternat på Trandum har blitt tatt opp i Sivilombudets årsmelding i en årrekke. Regjeringen har gjennom hele inneværende stortingsperiode lovet en revisjon av utlendingsinternatforskriften. Sivilombudet skriver i årsmeldingen at det er svært uheldig at departementets arbeid med revisjon av utlendingsinternatforskriften trekker ut over flere år. Arbeiderpartiet er glad for at justis- og beredskapsministeren i brev av 14. april til komiteen sier seg enig i at det har tatt for lang tid å ferdigstille høringsforslaget, og det er bra at departementet i mars sendte forslag til ny forskrift på høring. Fristen for høring er 15. august, og da kan vi omsider se en løsning i saken i nær framtid. Svein Harberg (H) [09:11:56]: Jeg har også lyst til å begynne med å takke Sivilombudet, både ledelsen og de ansatte, for den gode jobben de gjør. Når vi blir minnet om at ombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter ikke gjør urett mot den enkelte borger, minner det også om at det jo egentlig er vår oppgave som valgt av folket å passe på at dette skjer. Vi er veldig glade for at vi har vår eksterne hjelper, Sivilombudet, til å følge opp dette. Det har vært en økning i antall saker de siste årene, og det kan oppleves på to måter. Det er fælt hvis det er så forferdelig mange som behandler innbyggerne dårlig og med feil. Samtidig er jeg glad for at vi har en lav terskel for at folk melder fra til Sivilombudet. Vi ser i rapporten og i dialog med Sivilombudet at det ikke er alle saker som trenger lang behandling. Vi ser også at saker løser seg underveis, fordi Sivilombudet har påpekt det. Da fungerer Sivilombudet, og det er bra. Det er positivt for innbyggerne at vi har et velfungerende ombud. Jeg blir litt bekymret når vi må minne forvaltningen om at de må passe på å forholde seg til Sivilombudets påpekninger. Vi ser at saker går igjen fra år til år, og vi ser at det er for stor treghet i det å rette opp. Det burde ikke være nødvendig for Stortinget å minne om det. Jeg har vært i kontrollkomiteen i åtte år, og vi har hatt særskilte meldinger og rapporter fra Sivilombudet. Stortinget har aldri vært uenig i det Sivilombudet har gjort. Det er altså Stortingets mening som kommer fram, og det må forvaltningen forholde seg til. Vi understreker derfor også i år at forvaltningen må rette opp og endre det som ikke fungerer slik det skal, og også følge med på generelle påpekninger fra Sivilombudet, for å lage et bedre system for at forvaltningen virkelig skal ta vare på den enkelte innbygger på en god måte. Igjen: Takk for godt arbeid. Audun Lysbakken (SV) [09:14:39]: Jeg vil også takke Sivilombudet for årsmeldingen, som veldig tydelig understreker både den viktige rollen ombudet har, og relevansen av arbeidet. Jeg vil også på SVs vegne understreke det som komiteen er veldig tydelig på i innstillingen, og som de foregående talerne har vært innom, at Stortinget med dette understreker viktigheten og vår forventning om at forvaltningen prioriterer oppfølging av ombudets uttalelser. Jeg tenkte jeg skulle si et par ord om den særmerknaden fra SV, Rødt og Venstre som er knyttet til Politiets utlendingsinternat på Trandum. Det er veldig alvorlig, det Sivilombudet beskriver i årsmeldingen knyttet til situasjonen på Trandum. Sivilombudet er konkret bl.a. bekymret for en innlåsingspraksis som de mener er ulovlig. Det vises til at tilsynsrådet mener den praksisen som har vært fulgt ved Trandum, er i strid med Norges forpliktelser under den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det er jo ikke en hvilken som helst sak; det er et veldig alvorlig spørsmål. Likevel har altså regjeringen latt dette ligge gjennom hele perioden. Det kom forslag fra Politidirektoratet allerede i mai 2021 for å løse opp i dette, altså før forrige stortingsvalg. Gjennom hele perioden, når vi har snakket om dette i Stortinget, har vi vært lovet at regjeringen skulle sende et forslag til revisjon av utlendingsinternatforskriften på høring. Det er, som Sivilombudet skriver i sin innstilling, svært uheldig at det ikke har skjedd. Jeg vil gi honnør til den nye justisministeren for at hun har handlet raskt og nå har fått ryddet opp i dette. Jeg mener likevel det er på sin plass å understreke at den svært sakte behandlingen av dette spørsmålet, som regjeringen har vært ansvarlig for gjennom perioden, ikke er akseptabel, og det har vi ønsket å understreke ved å skrive det som er sant, i innstillingen, nemlig at dette er kritikkverdig. Jeg er litt forundret, egentlig, over at ikke flere partier er med på det, for det er på sin plass å si at det er bra at regjeringen nå rydder opp, men også at det er kritikkverdig at det ikke har skjedd før. Statsråd Astri Aas-Hansen [09:17:43]: Jeg vil også starte med å takke Sivilombudet for et godt og grundig arbeid for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter i møte med forvaltningen. På justisområdet er det særlig forholdene ved Politiets utlendingsinternat på Trandum som Sivilombudet har kritiske merknader til i årsmeldingen. Ombudet finner det svært uheldig at departementets arbeid med revisjon av utlendingsforskriften trekker ut over flere år, siden det etter ombudets vurdering er et stort behov for å iverksette endringer som sikrer at behandlingen av internerte er i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser. Som nevnt i mitt brev av 14. april 2025 til kontroll- og konstitusjonskomiteen, og som foregående taler var inne på, sendte Justis- og beredskapsdepartementet 31. mars i år på høring forslag til ny utlendingsinternatforskrift og endringer i utlendingsloven om Politiets utlendingsinternat. Høringsfristen er satt til 15. august i år. Jeg uttrykte i samme brev at jeg er enig med Sivilombudet i at det har tatt for lang tid å ferdigstille høringsforslaget. Høringsnotatet følger opp sentrale deler av den kritikken som Sivilombudet har rettet mot gjeldende regelverk. Forslagene vil gi et oppdatert regelverk for opphold ved internatet, der de internertes rettigheter og vilkårene for inngrep i rettighetene tydeliggjøres. Mulige begrensninger og inngrep skal være klart og tydelig regulert, og de skal være nødvendige og forholdsmessige. Fra departementets side ser vi fram til å få grundige høringssvar i denne saken. Presidenten [09:17:27]: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter. Kari Henriksen (A) [09:19:45]: I saken om årsrapporten fra Sivilombudet har flertallet en merknad i innstillinga der de mener det vil være fornuftig å innarbeide en rutine for at utkast til særskilte meldinger blir sendt regjeringa for kommentarer før endelig melding oversendes Stortinget. Arbeiderpartiet har ikke sluttet seg til den merknaden, og jeg vil gjerne si litt om hvorfor. Vi mener det skaper noen utfordringer av mer konstitusjonell art som ikke framkommer godt nok i saken, og vi mener at et sånt spørsmål som er omtalt i den aktuelle merknaden, hadde fortjent å bli mer utredet og vurdert før man så klart sier at dette er veien å gå. Arbeiderpartiet er ikke imot en sånn løsning som er foreslått, men vårt utgangspunkt er at Sivilombudet er en uavhengig, frittstående institusjon, og at Stortinget skal være svært tilbakeholdent med å gi anbefalinger om saksbehandling. Det tilligger Sivilombudet selv å velge hvem de vil involvere i den. Vi mener Sivilombudets og Riksrevisjonens mandater ikke uten videre kan sammenliknes. Vi mener også at Stortinget skal ha ansvar for den videre saksbehandlingen når Sivilombudet legger fram sin rapport, uten at Stortinget skal legge noen føringer på hvordan Sivilombudet skal ivareta sin interne saksbehandling, utover de reglene som følger av sivilombudsloven. En praktikalitet som dukker opp, vil være at korrespondansen med regjeringa vil kunne bli offentlig før Stortinget mottar meldinga. Det kan føre til at store deler av saksbehandlingen kan sluttføres uten at Stortinget er involvert, dersom det rettes en innsynsbegjæring mot regjeringa. Uansett er altså vårt ståsted at Stortinget skal være svært tilbakeholdent med å uttrykke forventninger til Sivilombudets interne saksbehandlingsmåte. Det ansvaret ligger hos Sivilombudet alene, sånn vi ser det. Vi vil likevel peke på at det ikke er forslag knyttet til merknaden, og at dette derfor uttrykker flertallets ønske. Det er et flertall bak dette. Vi mener en sånn endring i praksis fortrinnsvis burde vært underlagt en større diskusjon i egen sak. Saksordføreren var også i sitt innlegg inne på at det er mye i denne rapporten som er viktig å diskutere. Seher Aydar (R) [09:22:11]: Jeg vil også takke Sivilombudet for viktig arbeid. Jeg tegnet meg egentlig da statsråden snakket om Trandum, for det som framkommer år etter år i egentlig alle rapporter som noen gang finnes, viser at det finnes mennesker som ikke får sine menneskerettigheter oppfylt. Det er ganske alvorlig at man ikke gjør noe med det. Det statsråden ikke svarer på – jeg skulle kanskje heller ha tegnet meg til replikk, men det rakk jeg ikke – er hvorfor det ikke har kommet en revisjon, som lovet, på så mange år. Hva er grunnen til det? Det er fint at statsråden er enig i kritikken om at det har tatt så lang tid, men en hel stortingsperiode er snart over. Hvorfor er det sånn at man nedprioriterer mennesker som har vært på flukt, mennesker som er i en ganske vanskelig situasjon, mennesker som egentlig ikke har noen rettigheter? At det er de som blir nedprioritert, synes jeg er slående. Jeg skulle ønske statsråden kunne svare på hvorfor det er sånn, og når vi faktisk kan forvente at det skjer en endring. Er det sånn at vi skal være prisgitt at det ikke kommer et regjeringsskifte og det nåværende største partiet på borgerlig side har en hånd på rattet for å ivareta rettighetene til akkurat de menneskene? For det er ganske bekymringsverdig. Svein Harberg (H) [09:23:54]: Jeg hadde bare behov for en liten kommentar, for Kari Henriksens innlegg kunne gi et inntrykk av at vi instruerer Sivilombudet. Da må hun bare lese en merknad, der et flertall i komiteen sier det ville være fornuftig å ha en slik ordning, og så kan Sivilombudet gå videre og undersøke det, forberede det, si hvordan det eventuelt skal være. Det er kun en tilbakemelding fra komiteen det er helt naturlig å ta i en årsmelding, om hvordan vi synes noe kunne være. Jeg hører problematisering. Dette er ikke noe annet enn akkurat det samme som Riksrevisjonen gjør. Det er til syvende og sist denne forsamlingen som bestemmer lovverket for våre eksterne organer, så hvis vi vil ha det slik, gjør vi det. Nå har vi antydet noe. Vi synes det ville være fornuftig, og det hører hjemme i kommentarene til en årsmelding. Presidenten [09:25:00]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19. Sak nr. 20 [09:25:04] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Særskilt melding fra Sivilombudet om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene (Innst. 369 S (2024–2025), jf. Dokument 4:1 (2024–2025)) Presidenten [09:25:18]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Carl I. Hagen (FrP) [09:25:49] (ordfører for saken): Dette er en særskilt melding – som jeg nevnte også i den foregående sak – som er kommet fra Sivilombudet, om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene. Denne meldingen er basert på undersøkelser av ti fengsler. Det er ikke som i foregående sak, hvor noen nevnte Trandum som ett eksempel, men her er det ti fengsler som er undersøkt av Sivilombudet. Resultatet viser at mange innsatte er isolert alene på cellen 19–22 timer i døgnet, uten en beslutning om isolasjon fra domstolene eller fengselet. Vi viser til at ombudet også tidligere har levert en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler, jf. Dokument 4:3 for 2018–2019. Dette er altså den andre særskilte meldingen, og det i seg selv understreker alvoret som Sivilombudet legger på disse sakene. Vi har i komiteen merket oss at den nye særskilte meldingen viser at omfanget av isolasjon i norske fengsler fortsatt er urovekkende høyt. Ombudet melder sin økende bekymring for situasjonen i fengslene, og siden stadig flere ser ut til å bli innelåst på cellen nesten hele døgnet, kan dette gi alvorlige konsekvenser. Isolasjonsskader er dokumentert av helsepersonell. Vi har også merket oss at ombudet varsler om risiko for brudd på menneskerettighetene ved omfattende vilkårlig isolasjon på cellen. Vi mener det er ekstra kritikkverdig at situasjonen etter forrige særskilte melding er forverret, i stedet for at den etter den forrige meldingen egentlig skulle ha blitt langt bedre. Vi viser til at brevet fra justis- og beredskapsministeren er kommentert av Sivilombudet. Det er vel en ny praksis fra komiteen at Sivilombudet også kan uttale seg om svarene fra statsråden, og jeg håper det vil fortsette. Ombudet selv skriver som kommentar til brevet: «Uten tydeligere vilkår i rammevilkårene til kriminalomsorgen, vil tiltakene ministeren peker på ikke være tilstrekkelige til å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd i fengslene.» Vi mener at statsråden da må gå grundig gjennom disse kommentarene og sette i verk et arbeid. I dette arbeidet som skal gjøres for å få bedre forhold i fengslene, kan det være fornuftig også å rådføre seg med Sivilombudet, som nå åpenbart har gode kunnskaper på dette området. Jeg håper statsråden vil bekrefte at så vil kunne skje. Frode Jacobsen (A) [09:29:05]: Også i denne saken vil jeg starte med å gi en takk til Sivilombudets folk for utholdenheten. Sivilombudet har år etter år påpekt dårlige forhold for innsatte i fengslene, innlåsing på cellene uten selvforskyldt grunn, og påpekt at dette kan være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK, og ikke minst hvilke konsekvenser det har for den enkelte innsatte, men også for samfunnet. Arbeiderpartiet har alltid ment og mener at det er et grunnleggende prinsipp at straffedømte er dømt til frihetsberøvelse og ikke til dårlige soningsforhold. Vi mener dessuten at god kriminalomsorg er en riktig og viktig investering for økt trygghet i samfunnet. Vi registrerer med glede at alle partiene nå slutter seg til en slik forståelse, og jeg siterer fra innstillingen: «Komiteen viser til at et hovedmål med fengselsstraff er tilbakeføring til samfunnet og god rehabilitering. Dette er et viktig mål i vårt rettssystem. Fengselet skal hjelpe den innsatte med å endre atferd, få behandling (f.eks. for rusproblemer), utdanning, arbeidserfaring, og bygge ferdigheter som gjør det lettere å leve et lovlydig liv etter løslatelse.» Her er det på sin plass å takke saksordføreren for jobben han har gjort. Med innlevelse og alvor har han behandlet denne saken og fått enighet i komiteen. En velfungerende kriminalomsorg som virker etter hensikten, koster penger. Viljen til å prioritere kriminalomsorgen når budsjetter skal gjøres opp, er ulik. Slik vi i Arbeiderpartiet ser det, har det vært et stort hull å fylle penger i etter at høyreregjeringen unnlot å finansiere kriminalomsorgen de åtte årene de styrte. Så har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet bevilget mer penger over flere år. Det har ikke vært nok, men det har hjulpet, selv om tallene Sivilombudet presenterer, kan gi et annet inntrykk. At en enstemmig komité er enig i hovedmålet som jeg nettopp siterte, gir håp om at alle partier som går inn i framtidige regjeringer, vil huske denne enigheten og bevilge penger deretter, og at de vil huske saken når vi i Stortinget mottar stortingsmeldingen om straffegjennomføring, der bemanningsutfordringer og ivaretakelse av innsattes helse er viktige temaer, slik statsråden bebuder i sitt svar til komiteen. I statsrådens svar kommer det også fram at en høring om forslaget til lovendringer i straffegjennomføringsloven og helselovgivningen som har til formål å avhjelpe problemene med isolasjon i fengsler, er gjennomført og nå er til oppfølging i departementet. Statsråden redegjør i svarbrevet for utfordringer i kriminalomsorgen og ulike tiltak som er igangsatt for å redusere omfanget av isolasjon. Sammen med Senterpartiet og SV i budsjettavtalen for 2025 er det bevilget 100 mill. kr til økt bemanning i fengslene. Det er en viktig anerkjennelse av situasjonen i norske fengsler og det fengselsansatte har stått i og fortsatt står i. Det er et steg i riktig retning for å forbedre forholdene i kriminalomsorgen, få ned bruken av isolasjon og sørge for at innsatte får tilstrekkelig med tid utenfor cellen hver dag. Peter Frølich (H) [09:32:16] (komiteens leder): Sivilombudets særskilte melding om isolasjon i norske fengsler er alarmerende. Omfanget av innlåsing er fortsatt urovekkende høyt. Det mest urovekkende er at situasjonen har forverret seg siden 2019. Isolasjonsskader er blitt dokumentert, og ombudet advarer om alvorlige konsekvenser for innsattes helse. Dette er kritikkverdig, og det er også utfordrende i lys av våre menneskerettslige forpliktelser etter EMK, men også etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Uansett om man ønsker strenge og langvarige straffer i Norge eller ikke, har vi i Stortinget tverrpolitisk og i lang, lang tid vært helt enige om at vi skal pålegge oss selv som nasjon å behandle innsatte humant og med verdighet. Det er veldig gode grunner til den politikken. I praksis krever dette dagtilbud, fellesskapsarealer og tilstrekkelig bemanning, men likevel ser vi mangler på disse områdene og at det fører til isolasjon. Justisministeren skriver i brevet til komiteen at det er utfordringer med utdaterte fengsler og innsatte med sammensatte behov. Det er helt klart en del av forklaringen. Tiltak som f.eks. nye byggeprosjekter og nasjonal fellesskapsavdeling osv. er positivt, men Sivilombudet er krystallklart i sin oppfølgende advarsel om at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige for å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd. Komiteen deler den bekymringen og oppfordrer statsråden til å gjennomgå tiltakene på nytt, gjerne i tett dialog med Sivilombudet. Eivind Drivenes (Sp) [09:34:21]: Takk til Sivilombudet for en som vanlig godt utarbeidet rapport. Det er et viktig arbeid som her blir belyst, og det handler til sjuende og sist om i hvilken stand vi skal få sendt de menneskene som har sittet i fengsel, ut igjen som gode samfunnsborgere. Rapporten belyser på en svært god måte europeisk menneskerettsregelverk og konsekvensene for den enkelte av å være i isolasjon. Det er ikke noen tvil om at dette ikke er lystig lesning, og det er ikke mange årene siden vi sist hadde en tilsvarende rapport. Det som fanget min interesse mest ved rapporten, var kanskje det som står til sist som et vedlegg, og som gjelder oppfølgingen av 2019-rapporten, for det er viktig. Det viser at dette har vært en langvarig problematikk. Det virker for meg som at vi i alle fall er på rett spor, selv om det også ifølge denne rapporten er store problemer. Heldigvis er Sivilombudet uavhengig av hvem som er justisminister, for Sivilombudet har en lang liste over tiltak som er iverksatt av regjeringen som Senterpartiet var en del av, under justisminister Enger Mehl. Det er bemerkelsesverdig at det etter 2019 skjedde lite de to første årene, og så har det skjedd mye. Vi er iallfall på riktig vei. Jeg lurer på om det rett og slett er effekten av ABE-reformen vi så i forrige periode, som har skapt og forverret problemene. Det er fortsatt ikke alt som er bra, men jeg tror vi har fått et viktig dokument for å gå videre. Jeg vil også berømme svarbrevet til rapporten fra dagens statsråd. Det virker som at det er trykk og vilje til å følge opp Sivilombudets tilbakemeldinger og komiteens forventninger. Audun Lysbakken (SV) [09:36:28]: Jeg tror jeg vil si at det i Norge har vært en tverrpolitisk stolthet over kriminalomsorgen vår, de resultatene den har skapt, og over hvor vi har stått sammenlignet med mange andre land som har hatt en annen tilnærming og ideologi når det gjelder hvordan en skal håndtere disse spørsmålene. Det er det som nå står på spill. Det denne særskilte meldingen viser, er at systemet kneler, og at det har veldig konkrete konsekvenser for helt ekte mennesker. Vi må selvfølgelig også forvente at det vil ha noe å si for hvor vellykket vår kriminalomsorgsmodell er i framtiden, hvis det ikke nå gjøres enda mer for å snu utviklingen. Som flere partier og et flertall i komiteen peker på i innstillingen, er det grunnleggende problemet her en ressurskrise som er utviklet over mange år. Det er et svært etterslep og en veldig bekymringsfull gjennomtrekk. Mange unge mennesker som ønsker seg til kriminalomsorgen, og som tar utdanning, forsvinner raskt på grunn av arbeidsforhold, tidspress, lønnsnivå og kanskje også bekymringer knyttet til hva de blir satt til å gjøre kontra den kriminalomsorgen de trodde de utdannet seg til å jobbe i. Selv om vi heldigvis er enige om dette bildet, og selv om jeg tror det er bred politisk enighet om at vi vil et annet sted, tror jeg det er nødvendig å peke på at en viktig grunn til at vi er her, er arven etter ABE-reformen. Det er kanskje det beste, eller verste, eksempelet på at ABE-reformen var villedende markedsføring. Man sa det var avbyråkratisering, men i realiteten var det flate kutt på drift. Derfor synes jeg det er nødvendig, i anledning denne særskilte meldingen og denne debatten, å advare mot en ny runde med sånne kutt, som jo er varslet hvis det skulle bli borgerlig valgseier til høsten. Jeg er enig med de foregående talerne som har sagt at vi ikke har kommet dit vi bør være gjennom denne perioden. Regjeringen burde ha gjort mer. Det er likevel viktig å se at det i motsetning til under forrige styre i denne perioden har blitt framforhandlet betydelige økninger i budsjettet, sist da SV foreslo og fikk gjennomslag for 100 mill. kr mer til bemanning i kriminalomsorgen. Å styrke bemanningen er nøkkelspørsmålet for å få gjort noe med de store og alvorlige problemene som er godt dokumentert i denne særskilte meldingen. Seher Aydar (R) [09:39:41]: Sivilombudets særskilte melding om innlåsing og isolasjon i fengslene er nedslående og dyster lesning, men dessverre ikke overraskende. Sivilombudet peker på at bemanningssituasjonen i fengslene er en helt sentral årsak til den utstrakte bruken av innlåsing og isolasjon. Den omfattende bruken er fryktelig skadelig for den enkelte, det er skadelig for soningsmiljøet, og det undergraver også et sentralt formål med straff, nemlig å rehabilitere den straffedømte, slik at man er rustet til å leve et liv uten kriminalitet når soningen er gjennomført. Det er kriminalomsorgens samfunnsoppdrag, men situasjonen, sånn som den er nå i dag, forhindrer de ansatte i å utføre dette oppdraget. Det taper både de innsatte og samfunnet på. Krisen i kriminalomsorgen har vært et faktum lenge. Senest i går kom nyheten om at Ringerike fengsel foreløpig er satt i nattstilling. Hva betyr det? Det betyr at alle innsatte er innelåst på cellene sine. Man tar ikke imot besøk og gjennomfører ikke framstillinger, og de innsatte oppholder seg ikke i fellesskap. Raymond Nilsen, sentralt hovedverneombud i kriminalomsorgen, og leder for norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase, er tydelig på hva som trengs: å sørge for nok penger til at fengslene er forsvarlig bemannet, og det raskt. Rødt har flere ganger fremmet forslag om å gi kriminalomsorgen et nødvendig løft. Hver gang stemmer flertallet imot. Gjentatte ganger har Sivilombudet kommet med den ene nedslående rapporten etter den andre om situasjonen i kriminalomsorgen. Bruken av isolasjon i norske fengsler har også mottatt internasjonal kritikk over flere år, bl.a. fra FNs torturkomité og den europeiske komiteen for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Vi kan ikke fortsette sånn. Det er ikke sånn vi ønsker at Norge skal være. Når skal de store partiene lytte? Det lurer jeg på. Når skal regjeringen innfri sitt eget løfte om å styrke kriminalomsorgen tilstrekkelig, slik det er behov for? Høyre og Fremskrittspartiet gjennomførte både budsjettkutt og flate ABE-kutt som har rasert kriminalomsorgen. Det er mye å rydde opp i, og det er forståelig, men dessverre har det ikke skjedd i den grad det trengs. Tiden er overmoden for å gjennomføre et reelt kriminalomsorgsløft, til beste for både innsatte og ansatte. Statsråd Astri Aas-Hansen [09:42:33]: Jeg vil takke komiteen for grundig behandling av denne saken. Sivilombudets særskilte melding til Stortinget om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene peker på vesentlige utfordringer i kriminalomsorgen, som jeg tar på største alvor. Vi vet at tid utenfor cellen og fellesskap med andre er viktig for innsattes utvikling og rehabilitering og for å unngå at innsatte påføres helseskader. Kriminalomsorgen jobber hardt for å få til dette. Samtidig har utfordringene kriminalomsorgen står overfor, over tid medført press på innsattes soningsforhold. Som Sivilombudet dokumenterer i meldingen, er det i dag for mange innsatte som har en fengselshverdag hvor de må låses alene inn på cellen store deler av dagen uten at innlåsingen bygger på et formelt grunnlag, og uten at årsakene knytter seg til innsattes egen situasjon eller atferd. Det er bekymringsfullt. Jeg mener at det er nødvendig å ta helhetlige grep for å snu utviklingen. Kriminalomsorgen må ha gode nok rammebetingelser til å kunne tilby de innsatte en meningsfull fengselshverdag innenfor de rammene fengselsstraffen setter. Forsvarlige soningsforhold skaper mer trygghet for både innsatte, ansatte og samfunnet. Nettopp derfor har regjeringen styrket kriminalomsorgens budsjett hvert eneste år siden vi tiltrådte, sammen med SV i Stortinget, med til sammen flere hundre millioner kroner. De økte bevilgningene har bl.a. lagt til rette for å utdanne flere fengselsbetjenter og for å øke kapasiteten og kompetansen i fengslene. I tillegg er det behov for et tydeligere regelverk. Regjeringen gjennomførte i 2023 en høring om forslag til lovendringer som hadde som formål å redusere omfanget av isolasjon i fengsel. Denne høringen er nå til oppfølging i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen jobber aktivt med å finne helhetlige løsninger for å sikre at kriminalomsorgen har gode nok forutsetninger til å ivareta sitt samfunnsoppdrag og forebygge ny kriminalitet. Vi har bl.a. satt i gang og gjennomført flere bygge- og vedlikeholdsprosjekter og etablert en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling og et nytt nasjonalt tilsynsråd, og vi vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om straffegjennomføring som gir retning og legger grunnlaget for videre politikkutvikling. Kriminalomsorgen forvalter statens sterkeste maktmidler. Det er viktig at ansvaret forvaltes godt. Sivilombudets særskilte melding vil inngå i grunnlaget for det videre arbeidet for å sikre dette. Presidenten [09:45:32]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20. Sak nr. 21 [09:45:36] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om særskilt melding fra Sivilombudet om manglende svar og lang saksbehandlingstid (Innst. 472 S (2024–2025), jf. Dokument 4:2 (2024–2025)) Presidenten [09:45:50]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Carl I. Hagen (FrP) [09:46:15] (ordfører for saken): Denne særskilte meldingen fra Sivilombudet om manglende svar og lang behandlingstid er Dokument 4:2 for 2024–2025. Vi er veldig takknemlig for at Sivilombudet nå har laget en melding om dette, for det berører veldig mange mennesker som har hørt at vi har en fin offentlig forvaltning, men som blir skuffet når det blir lang behandlingstid og de ikke engang får svar på skriftlige henvendelser. Sånn kan vi ikke ha det, og dette må vi gjøre noe med. Vi har merket oss at meldingen omfatter perioden 2016–2024, og at det har vært en markant økning fra 621 til 1 470 klager på manglende svar og sen saksbehandling. Klagene er kommet mot 168 ulike offentlige organer, hvorav halvparten er kommunene. Mange sektorer innen offentlig forvaltning får klager. Det inkluderer offentlighet og innsyn, Nav, utlendingsfeltet og plan og bygg. Komiteen ba derfor statsministeren om å uttale seg og svare på denne meldingen. Vi har fått svar fra statsministeren, som uttrykker bekymring for Sivilombudets funn, og han skriver også: «Det er avgjørende for rettsstaten at enkeltpersoner får sine saker behandlet raskt, effektivt og i tråd med gjeldende lovverk. Enhver borger har krav på forutsigbarhet, klarhet og rettidig avklaring i møte med forvaltningen. Langvarige ventetider og manglende respons kan ha alvorlige konsekvenser – for den enkeltes rettigheter og økonomi, og for tilliten til det offentlige.» Komiteen er hjertens enig med statsministeren i dette og forutsetter derfor at statsministeren følger opp overfor sin regjering, og at det blir satt i gang et arbeid for å gjøre dette langt bedre. Vi viser også til brevet fra Sivilombudet datert 9. mai, hvor brevet fra statsministeren blir kommentert. Vi merker oss at ombudet vurderer det slik at de nevnte tiltakene i statsministerens brev ikke vil være tilstrekkelige for å løse utfordringene med manglende svar og lang behandlingstid. Ombudet underbygger sin vurdering med at forvaltningen allerede i dag i betydelig grad opptrer i strid med gjeldende forvaltningslov. Komiteen har derfor forsterket en del av merknadene ved å fremme konkrete forslag til vedtak her i dag. Jeg vil særlig nevne følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere saksbehandlingstid går.» Med andre ord: Regjeringen må aktivt komme tilbake til Stortinget og si noe om hvorledes dette arbeidet blir gjennomført. Presidenten [09:49:20]: Vil representanten ta opp eget forslag? Carl I. Hagen (FrP) [09:49:22]: Jeg tar opp mindretallsforslaget. Presidenten [09:49:23]: Dermed har representanten Carl I. Hagen tatt opp det forslaget han refererte til. Frode Jacobsen (A) [09:49:41]: Jeg vil også i denne saken starte med å takke Sivilombudet for å ha lagt fram en særskilt melding til Stortinget om manglende svar og lang saksbehandlingstid. Det høres kanskje ikke så viktig ut, men dette er viktig. La meg takke saksordføreren for i denne saken å ha gjort en grundig jobb og for å ha samlet komiteen. Siden dette sannsynligvis er den siste saken representanten Carl I. Hagen er saksordfører for, vil jeg også gjerne rette en særskilt takk til Hagen for hans arbeid her i Stortinget gjennom mange år. Jeg kan jo slutte meg til det som ble sagt i hans innlegg her i salen i dag, og det er det ikke alltid jeg har kunnet gjøre med representanten Hagens innlegg. Sivilombudet skriver selv i innledningen at denne meldingen viser hvilke konsekvenser manglende svar og lang saksbehandlingstid kan ha for enkeltmennesker, og det er dessverre mange slike eksempler. Sivilombudets undersøkelse viser at flere forvaltningsorganer ikke svarer på henvendelser fra innbyggere, selv etter purringer, ikke overholder kravene om å gi foreløpig svar eller forsinkelsesmelding, at de overskrider krav til behandlingstid, noen ganger over flere år, og mangler effektive tiltak for å forbedre situasjonen. Det er en negativ trend, ifølge ombudet. Arbeiderpartiet og jeg er enig med Sivilombudet i at dette er uholdbart. Brudd på disse reglene vil lett oppfattes som mangel på respekt for innbyggerne. Til sjuende og sist svekker det respekten for lover og regler og ikke minst tilliten til myndighetene. Sivilombudet sier også noe om årsakene og peker på at det å ikke sende foreløpig svar, la være å innhente opplysninger i tide eller unnlate å oversende klage til klageinstansen, kan tyde på manglende oversikt, prioritering og rutiner. Misforholdet mellom ressurser og pålagte oppgaver er en viktig forklaring, men å tolerere vedvarende lovbrudd er heller ikke en holdbar tilnærming. Sivilombudet kommer også med en rekke anbefalinger om hva som faktisk kan og bør gjøres, som f.eks. å vurdere muligheter for forenkling eller avvikling av oppgaver, vurdere hvor omfattende saksbehandlingen må være for å løse behovene tilfredsstillende, øke bruken av digitalisering og automatisering, automatisering av svar og digital beslutningsstøtte, og ikke minst sikre at det gis informasjon om svartid og forsinkelser. Kommunikasjon er en sentral del av forvaltningens arbeid for å sikre at borgerne har tillit til saksbehandlingen, som det står i meldingen. Eller sagt på en litt annen måte: Forvaltningen må huske hvem de er til for. Som saksordføreren har redegjort for, er det fremmet flere forslag i innstillingen til saken, der Arbeiderpartiet er inne i tilrådingen. Svein Harberg (H) [09:52:37]: Jeg vil også takke saksordføreren for grundig arbeid med denne meldingen. Som saksordføreren sa tidligere, er dette en melding som hadde fortjent mye større oppmerksomhet. Dette gjelder veldig mange enkeltmennesker, virksomheter og organisasjoner rundt om i landet, og det påvirker deres virksomhet. I 2024 var det nesten 1 500 klager på manglende eller sen saksbehandling, og halvparten skjer i kommunene, så her er det fordelt utover i landet. Komiteen er samstemt kritisk til at selv etter purringer er det ikke alltid det kommer svar. Så pekes det ofte på manglende ressurser. Jeg tillater meg å fortelle at jeg i mitt ordførerverv tidligere var ute for akkurat det samme i min kommune, der en avdeling konstant lå to til tre uker etter fristene. Da var det veldig enkelt for meg å gå inn og si: Så lenge dere konstant behandler så mange saker som kommer inn, kan dere også gjøre det på riktig tid. Nå får dere ekstra ressurser til å ta igjen etterslepet, og så er vi på fristen. Det holdt en stund, for å si det sånn, og så gled det ut igjen. Statsministeren ble bedt om å respondere på denne meldingen, og jeg synes han hadde et veldig godt svar: «Det er avgjørende for rettsstaten at enkeltpersoner får sine saker behandlet raskt, effektivt og i tråd med gjeldende lovverk. Enhver borger har krav på forutsigbarhet, klarhet og rettidig avklaring i møte med forvaltningen. Langvarige ventetider og manglende respons kan ha alvorlige konsekvenser – for den enkeltes rettigheter og økonomi, og for tilliten til det offentlige.» Begge de delene er svært alvorlig. Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at det jeg oftest får tilbakemelding om i møte med virksomheter og grupper når jeg reiser rundt, er at nei, det er helt håpløst, vi får ikke svar – vi kan ikke sette i gang noe som helst, for vi får ikke respons. Det går igjen, og det er alvorlig. Det er derfor vi i denne saken, som flere har nevnt, helt konkret ber regjeringen komme tilbake og melde hva de gjør for å bedre dette. Vi ber om å få bedre oversikt gjennom statistikker, slik at vi kan følge utviklingen og se hva som skjer. Dessverre er det også slik at selv om reglene er veldig klare, ber vi om at det vurderes å fastsette konkrete saksbehandlingsfrister når nye lover kommer. Eivind Drivenes (Sp) [09:55:59]: Takk igjen til Sivilombudet, og takk til saksordføreren for en god jobb. Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Sivilombudets særskilte melding tegner et alvorlig bilde av forvaltningen. Klager på sen saksbehandling og manglende svar har økt markant, fra 621 klager i 2016 til 1 470 i 2024. Det er en uheldig utvikling og kan være med og undergrave innbyggernes rettssikkerhet. Når folk ikke får svar eller må vente lenge på avgjørelse, kan det føre til svekket tillit til myndighetene. Komiteen er kritisk til at forvaltningsorganer ikke svarer på skriftlige henvendelser, selv etter flere purringer, og at de ikke overholder kravet om foreløpig svar. Statsministeren selv uttrykker bekymring for Sivilombudets funn og uttaler at det er avgjørende for rettsstaten at saker behandles raskt og effektivt. Komiteen vil anbefale at regjeringen tar ansvar for å følge opp arbeidet og måler nedgangen i antall manglende ansvar og reduksjon i saksbehandlingstiden. Vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for dette arbeidet. Det er svært viktig, som flere har vært inne på. For ytterligere å styrke rettssikkerheten ber vi regjeringen legge til rette for at det med nye lovforslag som innebærer behandling av søknader og større revisjoner av eksisterende stønadsordninger, også vurderes om det bør fastsettes konkrete saksbehandlingsfrister. Det vil bidra til mer forutsigbarhet for den enkelte, og slike frister vil sikre at behandlingstiden er akseptabel og redusere risikoen for unødvendige forsinkelser. Senterpartiet vil arbeide for en forvaltning som er effektiv, forutsigbar og respekterer hver enkelt innbygger. Den skal sørge for at loven følges, og at tilliten til det offentlige styrkes. Statsråd Astri Aas-Hansen [09:58:01]: Jeg vil takke Sivilombudet for nok en god og grundig rapport om et viktig tema. La meg være klar: Alle som henvender seg til et forvaltningsorgan med en søknad eller et spørsmål, skal få svar. Hvis det ikke er mulig å svare innen rimelig tid, skal de få et foreløpig svar med informasjon om forventet saksbehandlingstid. Dette er rettigheter som følger av forvaltningsloven, og som jeg forventer at alle forvaltningsorganer følger. Forvaltningen skal også behandle søknader og andre saker «uten ugrunnet opphold». Dette er en mer skjønnsmessig regel, men jeg deler Sivilombudets bekymring for at behandlingstiden på enkelte områder er lengre enn vi ønsker at den skal være, og at dette kan få store konsekvenser for den enkelte. I forslaget til ny forvaltningslov som ble fremmet for Stortinget i april, er det foreslått to endringer som skjerper forvaltningens plikter: For det første er det foreslått at plikten til å sende foreløpig svar dersom saken ikke kan behandles innen en måned, skal gjelde for alle typer henvendelser. I dag gjelder denne fristen bare i saker om enkeltvedtak, mens det gjelder en mer skjønnsmessig frist i andre typer saker. Hvis saken blir vesentlig forsinket utover en opplyst saksbehandlingstid, er det for det andre foreslått å lovfeste at forvaltningsorganet skal informere om forsinkelsen, årsaken til den og når endelig svar kan forventes. Som Sivilombudet også peker på, er det ikke manglende regler som er hovedutfordringen når det gjelder saksbehandlingstiden. Før ny forvaltningslov trer i kraft, vil det være behov for opplæring og veiledning. Jeg vil sørge for at disse spørsmålene gis tilstrekkelig plass i denne opplæringen og vurdere behovet for ytterligere veiledning. Saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen er i flere saker for lang, og jeg har forståelse for at dette er krevende for dem det gjelder. Jeg er opptatt av en systematisk tilnærming for å styrke kapasiteten og effektiviteten i utlendingsforvaltningen, gjennom digitalisering, automatisering, bedre saksflyt og forenkling av praksis. Dette følges opp kontinuerlig i den dialogen departementet har med Utlendingsdirektoratet, UDI. Jeg forventer at de andre statsrådene gjør det samme på sine områder, og jeg forventer som sagt at alle forvaltningsorganer overholder kravene i forvaltningsloven. Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen. Presidenten [09:59:34]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 21. Sak nr. 22 [10:00:32] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2024 – NIMs årsmelding (Innst. 479 S (2024–2025), jf. Dokument 6 (2024–2025)) Presidenten [10:00:42]: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Kari Henriksen (A) [10:01:11] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om årsrapporten og samtidig takke ansatte i Norges institusjon for menneskerettigheter og direktør Matheson for det arbeidet NIM har gjort i denne perioden og i de ti årene de har eksistert, for å fokusere på og øke forståelsen for menneskerettslige forhold, lover og regler vi som storting må vite noe om, og følge opp. Nåværende direktør Matheson, den forrige, Petter Wille, og den framtidige direktøren, Kai Spurkeland, deler sine refleksjoner om NIMs utvikling de siste ti årene på NIMs hjemmeside. De peker på tre gjennomgående områder som har fått oppmerksomhet og kritikk av NIM. Det er fengslene og spesielt isolasjon av innsatte, det er barnevern og statens ivaretakelse av barn, og det er urfolks rettigheter. På alle disse områdene kan de menneskerettslige bestemmelsene trekke i hver sin retning, og det er viktig for både lovgiver og ansatte i forvaltningen å ha god kunnskap og å få nok kunnskap til å kunne balansere disse. NIMs kritikk av statens klimaforpliktelser har skapt stor debatt både her i huset og i offentligheten. Også her ble vanskelige grenseoppganger – denne gangen mellom politikk og domstolene – en sak. At NIM reiser utfordringer som skaper debatt, er bra. Det tjener demokratiet. Det er helt nødvendig for demokratiet at vi kan bryte meninger om hvor grenser kan gå, og hva som er riktig og kan være viktig. Jeg regner med at de ulike partiene redegjør for sine særmerknader. Det er flere anbefalinger i årets rapport. Jeg vil nevne noen utfordringer: at det er manglende barneperspektiv i barnevernet, at avvergingsplikten og informasjonsflyten i volds- og overgrepssaker er mangelfull, og at tiltakene er for lite forpliktende når det gjelder å beskytte mot voldtekt. Kontrollkomiteen har tidligere bedt NIM vurdere oppfølging av de anbefalingene de har gitt tidligere år, og hvordan de er fulgt opp. Det gir Stortinget merkunnskap som er både nyttig og nødvendig, så det vil jeg også takke NIM for å ha gjort. Jeg har høye forventninger til at kommende storting sørger for å følge opp anbefalingene i rapporten og forsikrer seg om at framtidig regjering også følger opp. Det som avdekkes, er alvorlige mangler som kan få store og omfattende konsekvenser for enkeltindivider. En samlet komité stiller seg bak NIMs anbefalinger. Samtidig tar komiteen til etterretning at det er gjort forbedringer, men at det fremdeles gjenstår en god del før man kan si at man er i mål og fullt ut på linje med våre menneskerettslige forpliktelser. Jeg vil benytte anledningen til å ønske NIM og kommende direktør lykke til med videre arbeid. Svein Harberg (H) [10:04:04]: Jeg vil først takke saksordføreren for godt arbeid og god gjennomgang. Det er egentlig ikke så veldig mye å tilføye, for vi er enige om det som står her, og rapporten er god. Samtidig burde en slik rapport fra NIM si at alt er bra. Det gjør den ikke. Det er mange anbefalinger her som er viktige, knyttet til å styrke og forbedre arbeidet vi driver med i Norge: om å styrke barneperspektivet i barnevernssaker – som burde være en selvfølge – om avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om vold og overgrep, om likeverdig omsorg til enslige mindreårige, om beskyttelse mot voldtekt og om rettigheter i varetekt. Også NIM er altså inne på det feltet vi nettopp behandlet i forbindelse med en rapport fra Sivilombudet. Dette er viktige saker, og det er viktig at vi tar det med oss. Jeg vil bare spesielt peke på at NIM også har vært veldig aktive og er opptatt av rettighetene til urfolk og minoriteter. Det blir viktig at NIM – og selvfølgelig denne sal – følger godt opp de bestillinger som ble gitt i behandlingen av rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Det resulterte i en rekke utfordringer til regjeringen, men selvsagt også til Stortinget, om å følge opp. Vi vet at NIM vil være en god påpasser i de sakene. Det er altså også i vår stat mye som kan bli bedre. Menneskerettslige forpliktelser vi som stat har forpliktet oss til, må følges opp. NIMs anbefalinger må følges. Det er et faktum – og det henger litt sammen – at både demokrati og menneskerettigheter er under press mange steder. De velfungerende demokratiene er under press. Det er tilbakegang i demokratiutførelsen. Mye av dette påvirker også menneskerettighetsarbeidet. Derfor er det viktig at vi hele tiden er på hugget og har slike som NIM, som passer på at vi gjør det bra, og at vi også bringer det budskapet videre til alle som berøres av det. Eivind Drivenes (Sp) [10:07:05]: Dette ble et Agder-benkeløp. Først takk til NIM og til Kari Henriksen, som var saksordfører. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet NIMs årsmelding om menneskerettighetene i Norge i 2024. Årsmeldingen beskriver mørke skyer på den globale menneskerettighetshimmelen, og også her i Norge har menneskerettigheter vært et tema på agendaen i 2024. Som komiteen har merket seg, løfter NIM fram en rekke kritiske anbefalinger. Det er barnas rettigheter i barnevernet, det er å forbedre avvergingsplikten i saker om vold og overgrep, det er mindreårige asylsøkere, det er behandling av varetektsinnsatte, og det er eldres helsehjelp og at det skal utøves i tråd med menneskerettighetene. Senterpartiet slutter seg til NIMs anbefalinger, og jeg vil understreke viktigheten av at regjeringen følger dem opp videre, for det gjenstår nødvendige tiltak knyttet til flere av dem. Noen av de anbefalingene er av alvorlig karakter og berører enkeltpersoners hverdag. Det er viktig at menneskerettighetene fortsetter å være en grunnleggende del av vårt samfunn. Derfor er det også viktig at regjeringen følger opp anbefalingene over tid. På denne måten kan menneskerettighetene ivaretas for alle innbyggerne i vårt langstrakte land. Audun Lysbakken (SV) [10:08:39]: Når vi nå behandler årsmeldingen til NIM, tror jeg det kan være på sin plass å reflektere litt rundt det faktum at NIM fortsatt er en ganske ung institusjon, men har på kort tid blitt en veldig viktig og relevant institusjon. Når vi nå ser oss tilbake, tror jeg vi trygt kan slå fast at den ble etablert akkurat på riktig tidspunkt, akkurat idet menneskerettighetene for alvor begynte å komme under press internasjonalt, som også gir oss nye utfordringer og et behov for en ny bevissthet. Jeg synes at årsmeldingen har blitt et veldig viktig verktøy, fordi NIM gjennom årsmeldingen er så konkret. Vi ser nå at anbefalingene NIM gir, har bidratt til en økt bevissthet rundt menneskerettighetsspørsmål i storting og regjering, og det at NIM er så konkret i sine anbefalinger, gjør også at det blir konkret oppfølging. Årets årsmelding er god på det å gå gjennom oppfølgingen av tidligere anbefalinger. Det er en viktig del av arbeidet, så ikke anbefalingene blir hengende i løse luften. Gjennomgangen viser også at det er oppfølging på veldig mange områder. Likevel har noen av oss påpekt i innstillingen at en del av anbefalingene ikke er fulgt opp, i hvert fall ikke til det fulle. En sak som bekymrer oss i SV, er det som handler om samenes rett til kulturutøvelse, ivaretakelsen av det i forbindelse med det grønne skiftet. Der er det flere konkrete tiltak som ikke er gjennomført. Vi er kanskje særlig bekymret for dette med praktiseringen av forhåndstiltredelse hjemlet i oreigningslova ved utbyggingssaker i samiske områder. Det øker konfliktnivået og faren for menneskerettighetsbrudd, som Fosen-saken var et veldig viktig og grelt eksempel på. Det er flere som har sitert fra årsmeldingen at NIM skriver at det er tunge, mørke skyer på den globale menneskerettighetshimmelen, og det er bakteppet for vår behandling. Jeg mener det er viktig at vi tar det inn over oss, og at det neste stortinget fortsetter det dette stortinget har begynt med, nemlig å sette lovverket vårt, og særlig Grunnloven, på det jeg pleier å kalle en hardere himmel-test. Det er naivt å tro at ikke åpningen for autoritære tankesett, som vi ser i verden rundt oss, også vil påvirke Norge. I denne perioden har vi sørget for et sterkere grunnlovsvern for domstolene. Det neste stortinget må fortsette det arbeidet. Det foreligger en rekke grunnlovsforslag som vil kunne bidra til det samme i neste periode. Statsråd Astri Aas-Hansen [10:11:56]: NIM tar opp viktige spørsmål i årsmeldingen, og jeg vil særlig framheve følgende tema: informasjonsflyt i saker om vold og overgrep, likeverdig omsorg til enslige mindreårige asylsøkere, beskyttelse mot voldtekt og rettigheter i varetekt. I Norge skal alle føle seg trygge. Manglende kunnskap om avvergingsplikten og de relaterte pliktene taushetsplikt og opplysningsplikt kan resultere i at vi ikke handler tilstrekkelig for å avverge vold og overgrep. Dette er spesielt kritisk i tilfeller av vold i nære relasjoner, hvor forskning har vist at ofrene og gjerningspersonene ofte har hatt kontakt med hjelpeapparatet eller andre før alvorlige hendelser. For å øke kunnskapen har regjeringen bl.a. fått laget en kampanje om avvergingsplikten med tilhørende e-læringskurs. En veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt ble lansert i 2023. Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som prioriteres høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Omsorgen som gis enslige mindreårige som bor i asylmottak, er tilpasset for å møte deres behov. UDI har de siste årene fått tilført flere omsorgsarbeidere med barnefaglig kompetanse i asylmottak. Det er også etablert et eget tilsyn som skal sikre at enslige mindreårige i asylmottak får omsorgen de har rett til. Nedsettelsen av voldtektsutvalget var en viktig del av arbeidet for å styrke innsatsen mot voldtekt. Utvalgets utredning ble overlevert mars 2024 og har vært på høring. Flere av utfordringene utvalget peker på, følges opp gjennom tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, bl.a. tiltak for å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak i tjenestene, styrket forebygging og målrettet forskningsinnsats. Personer i varetekt er siktet, men ikke dømt. De skal ikke ha restriksjoner eller innskrenkninger i rettighetene utover formålet med varetektsfengslinger eller utover det som er nødvendig for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet. Kriminalomsorgen skal avhjelpe negative virkninger og varsle hvis restriksjoner bør endres av helsemessige grunner. Helsepersonell må varsle dersom fortsatt fengsling er helsemessig uforsvarlig. Hvis særlig tungtveiende helsemessige grunner foreligger, kan påtalemyndigheten framskynde løslatelsen. Fengslinger kan ikke være et uforholdsmessig inngrep, og retten vurderer forholdsmessigheten både ved innsettelse og ved forlengelse. At det er mørke skyer på den internasjonale menneskerettighetshimmelen, viste også dagens oppslag om Trump og hvordan han nå skal sanksjonere dommere fra den internasjonale straffedomstolen. Presidenten [10:15:04]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 22. Sak nr. 23 [10:15:09] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2024 (Innst. 476 S (2024–2025), jf. Dokument 5 (2024–2025)) Presidenten [10:15:20]: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Kirsti Leirtrø (A) [10:15:48] (ordfører for saken): Ombudsnemnda skal fremme og beskytte rettighetene og interessene til personer som har tjenesteplikt etter forsvarsloven, og personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemnda har i inneværende nemndsperiode tatt opp Forsvarets personellunderskudd, personellets helse og sikkerhet samt virkningene av ulike effektiviseringstiltak som en problemstilling i sitt arbeid. I tillegg har nemnda prioritert Forsvarets arbeid mot mobbing og seksuell trakassering og ikke minst rettsstillingen til Forsvarets skadde veteraner. Nemnda har i 2024 gjennomført flere tilsyn enn tidligere år og har påbegynt et tilsyn om utdanningsreformen i Forsvaret, som de forventer ferdigstilt i 2025. På vegne av hele komiteen vil jeg takke ombudsnemnda for det gode arbeidet de gjør for oss alle. I fredstid kan det være vanskelig å se, men den jobben de gjør med tilsyn og rapportering, gjør det mulig å prioritere riktig, og beretningen tyder på at det skjer. Jeg vil, gitt den situasjonen vi nå står i, spesielt peke på noe fra årsmeldingen: I sitt forord til meldingen skriver forsvarsombudet at han har en bekymring når det gjelder kommunikasjonen knyttet til langtidsplanen, hvor Stortinget har gitt Forsvaret et utrolig godt vedtak, ikke bare i volum, men også vært tydelig i bestilling om økt forsvarsevne, herunder å beholde og rekruttere personell. Samtidig kommuniseres det nedtrekk og innsparinger som er utfordrende for personellet å skjønne. Kommunikasjonen om gjennomføringen av forsvarsløftet og hvordan Forsvarets personell skal prioriteres, er avgjørende nettopp for å ta vare på personellet. Komiteen har ingen forslag i saken, og det kan nok skyldes at langtidsplanen må få virke, men vi viser i merknader til at vi er enig med nemnda i at de ansatte og deres kompetanse er den viktigste innsatsen når Norge skal styrke forsvarsevnen. Igjen: Takk til ombudsnemnda for en god innberetning og den viktige jobben de gjør. Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:18:54]: La meg starte med å takke Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for å ha løftet fram viktige saker av stor betydning. Langtidsplanen ble vedtatt av et enstemmig storting i fjor. Jeg er glad for at dette viktige temaet engasjerer ombudsnemnda for Forsvaret. Aktivitetsnivået er viktig for å opprettholde beredskapen og operativ evne i Forsvaret, i tillegg til at det har en avskrekkende effekt gjennom tilstedeværelse og troverdighet. Gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer regjeringen gjennom sine forslag til revidert nasjonalbudsjett å opprettholde det planlagte aktivitetsnivået i Forsvaret i 2025. Ombudsnemnda mener at den daglige forvaltningen av Forsvaret må forenkles. Det er jeg enig i. Forsvaret og Forsvarsdepartementet jobber med tilpasning, forenkling og forbedring av lover, avtaleverk, styring og forvaltning som et ledd i styrkingen av personellområdet. Mangel på teknikere i Luftforsvaret er en kjent utfordring. Her er det iverksatt en rekke tiltak som inkluderer bl.a. innleie av teknisk personell, økt produksjon gjennom lærlingordningen og innføring av nye kategorier teknisk personell for å øke antallet. Denne utfordringen lar seg ikke løse over natten, men når vi tilpasser verktøykassen Forsvaret har, ser vi nå en positiv utvikling som bidrar til at gapet minskes år for år. Ombudsnemnda har løftet viktige saker, som hvordan Forsvaret følger opp saker om mobbing og seksuell trakassering og selvmord blant soldater og ansatte i tjeneste. Den fjerde undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering, MOST, i Forsvaret og forsvarssektoren viser en nedgang i uønskede hendelser fra 2022 for både mobbing og seksuell trakassering. Allikevel er tallene for høye. Denne undersøkelsen viser at det er behov for å fortsette å forsterke det arbeidet som nå er i gang i hele Forsvaret med å forbedre holdninger, etikk, ledelse og kultur. Arbeidet må ha et langtidsperspektiv. Jeg vil takke alle soldater og ansatte for jobben som gjøres hver dag. Jeg opplever faglig stolthet og stor motivasjon blant personellet i alle sektorens virksomheter i alle avdelinger i Forsvaret. Takk for den innsatsen. Presidenten [10:21:07]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 23. Sak nr. 24 [10:21:14] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2024 (Innst. 393 S (2024–2025), jf. Dokument 7 (2024–2025)) Presidenten [10:21:23]: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Eivind Drivenes (Sp) [10:21:51] (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle årsrapporten for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten. I den urolige og sikkerhetspolitisk utrygge og uforutsigbare verden vi nå lever i, er dette en veldig viktig rapport. Det er ikke én morgen vi våkner uten at nye og kanskje uventede ting skjer. Det er da vi virkelig trenger det som kalles de hemmelige tjenestene. Jeg vil takke EOS-utvalget med dets ansatte for en god og svært viktig jobb og en god rapport. Jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid. EOS-utvalget har i 2024 gjennomført 21 inspeksjoner. De har tatt opp 24 saker av eget tiltak og avsluttet 27 saker. Utvalget tok i 2024 29 klager på EOS-tjenestene til behandling og avsluttet 30 saker. EOS-utvalget har også levert en særskilt melding om etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken. Der fant utvalget ikke grunnlag for å kritisere E-tjenesten. EOS-utvalget har siden årsmeldingene fra 2011 til i år tatt opp lang saksbehandlingstid i klareringssaker, og har i år bedt Stortinget gjøre særskilt vedtak. Det er det sjelden utvalget gjør, og det er verdt å merke seg. Lang saksbehandlingstid gjelder både Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Sivil klareringsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling. En enstemmig komité har fulgt opp EOS-utvalgets anbefaling i kapittel 9 i årsmeldingen. Komiteen forventer at ansvarlige departementer og myndigheter tar situasjonen på største alvor og iverksetter tiltak som gir reelle og varige forbedringer i saksbehandlingstiden, samtidig som kvaliteten og rettssikkerheten ivaretas. Komiteen understreker den avgjørende rollen EOS-utvalget spiller for den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene. Komiteen vil igjen framheve den uakseptable situasjonen knyttet til saksbehandlingstiden i klareringssaker som det viktigste funnet i årets melding. Komiteen ber regjeringen på egnet måte, og innen rimelig tid, komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker. Dette er en sterk kritikk fra komiteen, og det er en enstemmig komité. Det at klareringssaker på flere nivåer tar så lang tid, er et problem. Viktige stillinger blir ikke besatt, og tilliten til klareringssystemet undergraves. Det at viktige organer som Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Sivil klareringsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling ikke klarer å holde saksbehandlingstiden på klareringssaker, er svært bekymringsfullt og kritikkverdig. Komiteen bruker ikke begrepet «svært kritikkverdig», men det nærmer seg nå at det blir brukt. Kari Henriksen (A) [10:24:55]: Takk til saksordføreren for godt samarbeid i denne saken. I et åpent, demokratisk samfunn er det behov for tjenester som kan sikre vår trygghet og sikkerhet, også der alt ikke kan være åpent, men det er også viktig å ha en så stor åpenhet som mulig rundt disse tjenestenes oppgaver og arbeid. Demokratiet er like avhengig av åpenheten som av tjenestene. Etter Arbeiderpartiets syn utfører EOS-utvalget denne viktige oppgaven på en god måte, og de fortjener en takk for sitt viktige arbeid. Saksordføreren har redegjort godt for inspeksjoner og klagesaker, så jeg viser til hans innlegg når det gjelder det. Arbeiderpartiet er tilfreds med at utvalget i januar 2024 avga en særskilt melding om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken. Utvalget fant ikke grunnlag for kritikk. Tida vi lever i nå, med den krevende internasjonale sikkerhetssituasjonen, stiller store krav til de hemmelige tjenestene. EOS-utvalgets kontroll er avgjørende for å opprettholde tilliten til tjenestenes arbeid. Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av at kontrollen utøves på en måte som ivaretar behovet for innsyn og hensynet til tjenestenes operative evne. Det er spesielt viktig i et velfungerende demokrati at det er balanse og samspill mellom tjenestenes virksomhet og utvalgets kontroll. Arbeiderpartiet slutter seg til saksordførerens kommentarer i saken og vil ikke kommentere de enkelte tjenestene og EOS-utvalgets konklusjoner på disse områdene, som saksordføreren redegjorde godt for. Arbeiderpartiet vil imidlertid, som saksordføreren også gjorde, rette oppmerksomheten mot én sak. Det er en sak som er viktig, og som vi må finne en løsning på, og det gjelder forholdene rundt klareringssaker. Her deler Arbeiderpartiet EOS-utvalgets vurdering om at disse sakene har tatt altfor lang tid å behandle. Det er også en balansegang mellom sikkerhetspolitisk vurdering og kontroll med og av personell. Den balansen er ikke alltid enkel å finne, det erkjenner vi, men det er likevel nødvendig å få kortere saksbehandlingstid i disse sakene. Vi mener at skal vi lykkes med å nå de målene som Forsvarets langtidsplan har for å sikre tryggheten og sikkerheten i Norge, kan ikke klareringssakene ta så lang tid. Arbeiderpartiet er videre tilfreds med at hele komiteen er samstemt i at man ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstida i disse sakene. Svein Harberg (H) [10:27:42]: Det er en viktig oppgave EOS-utvalget har med å sikre at de hemmelige tjenestenes virksomhet er innenfor rammen av lov og instrukser. Dette er avgjørende, og det er godt at utvalget passer på. Takk til saksordføreren for et godt samarbeid i saken og for grundig arbeid. Komiteen skjønner, og vi i Høyre skjønner, at det er ekstra viktig og ekstra krevende slik som den internasjonale sikkerhetssituasjonen er nå, og at det stiller store krav til de hemmelige tjenestene. Nettopp derfor er jo også den kontrollen som EOS-utvalget gjør, så viktig for å opprettholde tilliten til tjenestene. Det er mye balansegang i dette arbeidet, i tjenestene og i utvalgets arbeid. Jeg har lyst til å understreke at i sånne rapporter er det gjerne det som ikke fungerer, som kommer fram, men komiteen møter jo disse tjenestene innimellom. Det er gjort veldig mye bra arbeid i særdeles vanskelige vurderinger av hva en skal gjøre og ikke gjøre, og hva en skal følge videre og ikke følge videre. Jeg har lyst til å understreke det og si takk til de tjenestene – og takk til utvalget som påpeker der det trengs. Jeg blir litt urolig i kroppen når kanskje spesielt disse tjenestene, som er så midt oppe i lover og regler, ikke greier å følge opp slikt som er helt sentralt, f.eks. behandling av personopplysninger og sletting i ettertid. Det er så klare regler. Disse tjenestene burde klare det. Det har vært påpekt før, og det må følges bedre opp. Tidligere talere og saksordføreren har vært igjennom de forskjellige poengene, men jeg er også nødt til å nevne dette med klareringssakene, som igjen og igjen omtales i rapportene. Helt siden 2011 har dette vært kommentert, og det blir ingen løsning på det. Derfor er det ganske spesielt at komiteen er så konkret i sitt forslag som den er nå, der vi som en samlet komité altså ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid – og la meg understreke at «rimelig tid» er fort – komme tilbake med konkrete tiltak for å løse dette. Dette griper veldig inn i enkeltmenneskers videre liv og hvordan de skal innrette seg, og i at de kan delta i arbeid som vi trenger dem til. Audun Lysbakken (SV) [10:30:56]: EOS-utvalget ble til på grunn av en lang historie med maktmisbruk mot egne borgere fra den norske staten og de hemmelige tjenestene. Jeg representerer jo et parti som ble rammet av dette, og jeg synes det er viktig at vi husker på den historien som utgangspunkt for det arbeidet som gjøres av utvalget i dag. I dag er vi i en situasjon med et helt annet grunnlag for tverrpolitisk tillit til det arbeidet de hemmelige tjenestene gjør, men EOS-utvalget – og det viser jo denne rapporten – er ikke av den grunn uten arbeidsoppgaver. Jeg synes at det vi behandler i dag, understreker viktigheten av EOS-utvalget som en vokter – vil jeg si – av demokratiske kjerneverdier. Det er, som flere har vært inne på, også en rekke nye utfordringer knyttet til den vanskelige sikkerhetspolitiske situasjonen som det er viktig at utvalget har på sin dagsorden. Det er enkelte ting som jeg synes det er ekstra verdt å nevne. Det ene er E-tjenestens metadatautveksling med utenlandske partnere, som er vurdert av EOS-utvalget, der komiteen legger veldig tydelig vekt på viktigheten av nasjonal kontroll og risikoen for omgåelse av norsk lovgivning. Jeg håper at tjenestene er seg veldig bevisst dette, og at utvalget vil følge det opp videre. Det er også, som også foregående taler var inne på, alvor i dette med manglende revurdering og sletting i PSTs registre. I dag står vi sammen om å ta et nytt og nødvendig steg når det gjelder lange saksbehandlingstider i klareringssaker. Det har vært en gjenganger, men det ikke er mulig å se at den bekymringen som har vært uttrykt fra Stortinget gjentatte ganger, har resultert i noe. Derfor er det helt på sin plass at Stortinget nå gjør et vedtak. Det må vi regne med vil føre til at regjeringen følger opp med mye mer konkret handling. Vi kan ikke ha det sånn at dette problemet består i år etter år, og derfor er det vedtaket som blir gjort senere i dag, virkelig på sin plass. Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:33:46]: Etterretningstjenesten fikk kritikk for to forhold relatert til innhentingsmetoder som kan medføre inngrep overfor den enkelte. Begge forholdene gjelder lovtolkningsspørsmål. Utvalget kritiserte tjenesten for å ha benyttet en inngripende metode for kildeverifikasjon overfor en utenlandsk person i Norge som opptrer på vegne av en fremmed stat. I den andre saken kritiserte utvalget tjenesten for ikke å ha gjennomført en forholdsmessighetsvurdering forut for søk i bulkdata på mindreårig. Etterretningstjenesten skal som hovedregel ikke benytte innhentingsmetoder overfor personer i Norge. For å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser vil tjenesten ha behov for å innhente informasjon som ellers ikke er tilgjengelig. Dette må vurderes opp mot rettsvernet til den enkelte. Balansen og forholdsmessigheten i dette utgjør selve kjernen i etterretningstjenesteloven. Jeg oppfatter at Etterretningstjenesten tar kritikken fra EOS-utvalget på alvor. Det vil samtidig være naturlig at det uavhengige utvalget som skal evaluere lov om Etterretningstjenesten, også ser hen til saker som EOS-utvalget har trukket fram i årene etter at loven trådte i kraft. EOS-utvalget retter sterk kritikk mot Forsvarets sikkerhetsavdeling grunnet rutinesvikt i saksbehandlingen av klareringssaker med personer med tilknytning til andre stater. Det er viktig for meg at den militære klareringsmyndigheten er tilstrekkelig robust, særlig med tanke på at Forsvaret skal vokse i tiden framover. Forsvaret har iverksatt tiltak for å unngå denne typen rutinesvikt. Utvalget og komiteen har bedt Stortinget følge opp den lange saksbehandlingstiden i klareringssakene. Det erkjennes at saksbehandlingstiden har vært en utfordring for klareringsmyndighetene i lang tid. Justis- og beredskapsministeren og jeg tar dette på det største alvor. Etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene skal utøves innenfor rammene gitt av Stortinget, i tråd med våre grunnleggende verdier og menneskerettigheter. Arbeidet med å utrede disse forholdene har pågått en stund, og en midlertidig utredning ble levert 1. mai i år. Siste del av utredningen vil leveres medio juni. Basert på utredningen vil justis- og beredskapsministeren og jeg komme tilbake til Stortinget etter sommeren med en konkret plan for iverksetting av tiltak for å få redusert saksbehandlingstiden til et tilfredsstillende nivå. Statsråd Tonje Brenna [10:36:18]: Vi står overfor en internasjonal sikkerhetssituasjon som stiller store krav til våre hemmelige tjenester. Da er det spesielt viktig at tjenestene ikke går utover rettslige rammer ved utøvelse av samfunnsoppdraget. EOS-utvalget uttrykker stor bekymring for den vedvarende lange saksbehandlingstiden i saker om sikkerhetsklarering og peker på at dette er en sak som bør behandles av Stortinget. Komiteen deler vurderingen og framhever at dette er det viktigste funnet i årets melding, og forventer at det iverksettes tiltak som gir reelle og varige forbedringer i saksbehandlingstiden, samtidig som kvaliteten og rettssikkerheten ivaretas. Jeg er enig i EOS-utvalgets kritikk og at det er behov for tiltak. Saksbehandlingstiden er fortsatt for lang. Det er iverksatt noen tiltak. Stadig flere saker krever innhenting av opplysninger fra utlandet eller flere opplysninger fra den som skal klareres. Sivil klareringsmyndighet, SKM, kan fatte vedtak om klarering på vilkår, og vilkårene må følges opp av autorisasjonsansvarlig. Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høring et forslag om å endre sikkerhetsloven § 8-4 for å tydeliggjøre at en avgjørelse om klarering må foretas etter en konkret, individuell og helhetlig vurdering av relevante forhold. Departementet jobber nå med å gjennomgå høringssvarene. Departementet er i sluttfasen med å vurdere endringer i sikkerhetsloven for å styrke hjemmelsgrunnlaget for behandling av saker om autorisasjon for BEGRENSET. Dette er tiltak som bidrar til at rettssikkerheten ivaretas. Tidligere UDI-direktør Frode Forfang har fått i oppdrag å anbefale tiltak for å modernisere klareringsinstituttet. Han vurderer tiltak innen organisering av klareringsmyndighetene, behovet for digitalisering og behov for endring i regelverk. Han leverer anbefalinger om kort tid. Et utvalg under ledelse av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem har vurdert hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, best kan bidra i arbeidet med forebyggende sikkerhet. En anbefaling er at NSMs oppgaver bør konsentreres om de oppgavene som følger av sikkerhetsloven. Utvalget anbefaler at NSM bør være fagmyndighet for personellsikkerhet. Som fagmyndighet skal NSM gi veiledning om regelverket og informasjon til bl.a. klareringsmyndighetene. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet er i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger. EOS-utvalget, med støtte fra komiteen, kritiserer NSM for bl.a. å nekte innsyn i faktiske opplysninger i strid med sikkerhetsloven, for mangelfull opplysning av saker og feil lovanvendelse knyttet til innhenting av helseopplysninger. Utvalget har også behandlet en klage om mulig misbruk av sikkerhetsgradering i en sivil rettssak, der utvalget har reist tvil om grunnlaget for gradering, og understreket viktigheten av tilgang til bevis for en rettslig rettergang. Denne saken er til fornyet behandling i NSM. Jeg tar kritikken mot mine tjenester i EOS-utvalgets årsmelding på største alvor og vil sørge for oppfølging av de forholdene som utvalget har pekt på. Presidenten [10:39:29]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 24. Sak nr. 25 [10:39:35] Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA (Innst. 413 S (2024–2025), jf. Dokument 8:229 S (2024–2025)) Presidenten [10:39:49]: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Erlend Wiborg (FrP) [10:40:17] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA. I representantforslaget er det sju forslag, men jeg kan ikke se at de forslagene er tatt opp igjen her i dag. Miljøpartiet De Grønne er, som kjent, ikke representert i kommunal- og forvaltningskomiteen, og de har heller ikke fremmet forslagene som løse forslag. Som man ser av mindretallets innstilling, er forslag nummer sju, fra Miljøpartiet De Grønne, fremmet av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. De har også et annet forslag, og jeg regner med at de vil redegjøre for de forslagene selv. Så vil jeg gå over til Fremskrittspartiets syn. Fremskrittspartiet er positive til å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA, og for så vidt fra andre land også, men vi mener de forslagene som ligger her i dag, ikke er dekkende for den reelle utfordringen. Når man er i kontakt med næringslivet i Norge, viser de ofte til at man har ordningen for faglært arbeidskraft, så det er mulig å hente personer fra utenfor EØS for å arbeide i Norge, men der er det spesielt to utfordringer de ofte peker på. Den ene utfordringen er at systemet er for byråkratisk og rigid, og ikke minst er det en utfordring at behandlingstiden for søknadene hos UDI er så lang at systemet i praksis ikke fungerer. Det er nok også grunnen til at ordningen for å hente faglært arbeidskraft i så liten grad benyttes. Den samme tilbakemeldingen får vi også fra folk i landbruket som ønsker å hente sesongarbeidere til Norge. Det sier seg selv at når en periodevis opplever en behandlingstid på sju–åtte måneder, er det altfor sent å hente personer til å ta inn avlingen. Fremskrittspartiet kommer til å støtte tilrådingen om at vi ikke vedtar dette forslaget, men kommer videre til å jobbe for å bedre ordningen med den såkalte ekspertkvoten for å hente høykompetent arbeidskraft fra utenfor EØS. Mudassar Kapur (H) [10:43:01]: Først vil jeg takke forslagsstillerne for at de tar opp en viktig tematikk. Saksbehandlingstiden for søknader om arbeidstillatelse for personer utenfor EØS-området er for lang. Det er svært krevende for næringslivet, som har behov for arbeidsinnvandrere. Næringslivet mister verdifull tid og ettertraktet kompetanse, samtidig som kompetent arbeidskraft blir stående unødvendig lenge i saksbehandlingskø. Det å prioritere raskere saksbehandling vil derfor gjøre at den enkelte får raskere svar og kan komme i gang med sin nye jobb. Utlendingsforvaltningen har tatt i bruk ny teknologi for å behandle søknader om kollektiv beskyttelse, og Høyre mener at det bør vurderes om det er mulig å bruke den samme typen teknologi for å behandle søknader om arbeidstillatelse raskere og enklere. Dette er heller ikke bare et spørsmål om effektivitet. Arbeidsinnvandring bidrar til at både offentlige og private arbeidsgivere får utført flere oppgaver som det ikke finnes nok kompetent arbeidskraft til i Norge. Høyre mener det er positivt at flinke folk fra utlandet ønsker å jobbe i Norge. Det handler også om Norges evne til å tiltrekke seg den kompetansen vi trenger i framtiden. Jeg viser for øvrig til Høyres merknader i saken. Høyre står bak komiteens tilråding. Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:44:34]: «Det er som bokbrenning i Tyskland i 1933», sa professor Bernt Hagtvet i VG denne veka om Trumps kamp mot amerikanske universitet. Eg var blant dei mange studentane som tok det populære kurset til Hagtvet, Folkemord og politisk massevold i det 20. århundrets politikk, då det gjekk på Blindern. Me drog på studietur til Berlin. Me studerte konsentrasjonsleirane og lærte korleis nazistane gradvis avskaffa ytringsfridomen, kartla minoritetar og gradvis auka angrepa på dei. Me studerte korleis autoritære ideologiar vaks fram, og korleis demokratiet i det største og viktigaste landet i Europa vart avskaffa på få år. Eg hadde aldri drøymt om at eg skulle få oppleva det eg gjer no, i det mektigaste landet i verda. Trump-administrasjonen kuttar ikkje berre støtta til amerikanske universitet, dei legg ned forbod mot ord som klimaendringar, dei truar studentar og akademikarar til tausheit, dei slettar livsviktige forskingsdata, dei driv systematisk kartlegging av kven som er homofile og trans, og dei deporterer og fengslar menneske med minoritetsbakgrunn, utan lov og dom. Kor dette vil enda, er det ingen som veit, men la oss ikkje vera naive. Eg vil minna om at titusenvis av menneske allereie har døydd på grunn av kutta til Musk og Trump i USAID, døydd av mangel på medisinar og reint vatn i område med kvelande hete på grunn av klimaendringane det ikkje lenger er lov å snakke om på amerikanske universitet. «USA har alltid tatt imot oss, nå er det på tide at vi gir muligheter tilbake», sa professor Hagtvet til VG denne veka, og eg er einig. Når dette no skjer, er det i interessa til både Noreg og dei som i dag er i ein vanskeleg situasjon i USA og ønskjer å flytta til Europa, at Noreg legg til rette for at det skal verta enkelt å koma hit. Dette kan gjelda alt frå ingeniørar til fornybarbransjen og helsepersonell til fråflytta distriktskommunar i Noreg, til forskarar til dei fremste utdanningsinstitusjonane våre. Me ser at ei rekkje europeiske land no posisjonerer seg for det som potensielt kan vera hundretusenvis av høgkompetente amerikanarar. Land som Frankrike, Finland og andre gjennomfører tiltak for å tiltrekkja seg denne arbeidskrafta, fordi dei veit at samfunnet vil tena på det. Samtidig står Noreg passivt og ser på. Miljøpartiet Dei Grønes forslag handlar ikkje om å stela folk frå USA eller undergrava for andre land som me historisk sett har stått nær, det handlar om å anerkjenna ei utvikling som uansett skjer som følgje av den sjølvsaboterande naturen til Trump-administrasjonen, og sørgja for at Noreg òg kan dra nytte av denne høgkompetente arbeidskrafta og tilby ei trygg hamn. Difor er det synd at fleirtalet på Stortinget ikkje ønskjer å føreta seg noko særleg i dag. Det er tusenvis av dyktige folk innanfor ulike bransjar som Noreg kunne ha trengt. Dette er kompetente folk som kan bidra til å berika landet vårt. Når me ikkje hjelper dei, vert turen hit vanskelegare og situasjonen for dei vanskelegare. Det er synd. Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:47:48]: Først vil eg takke Miljøpartiet Dei Grøne og føregåande talar, som har fremja dette forslaget, for det er ei veldig dagsaktuell sak. Eg vil også takke for ei veldig grundig oversikt over kva som skjer i USA no, for det er noko som bekymrar oss alle, og det har også bekymra meg veldig – det som skjer med akademia i USA. Vi veit at veldig mykje av grunnforsking og forsking på mange ulike felt, ikkje minst på klimaområdet, er driven fram ved amerikanske universitet. Det er toppkompetente folk som det no blir sett munnkorg på, og som blir strengt regulerte på ein måte ein ikkje skulle tru kunne gå an i 2025. Difor meiner eg, som forslagsstillarane, at vi skal vere opne for å ta imot kompetente folk, for vi treng det i forskingsmiljø, og vi treng det som arbeidskraft. Vi er likevel ikkje einige i alle forslaga. Vi meiner mykje av regelverket er rigga sånn at det er fullt mogleg for denne arbeidskrafta å søkje seg til Noreg, og at høgkompetent arbeidskraft frå USA ikkje treng f.eks. spesielle norskkurs. Eg tenkjer det engelske språket er såpass mykje brukt på både arbeidsplassar og andre stader at dette er arbeidskraft som lett kunne gli inn i arbeidsliv og forskingsinstitusjonar. Vi har likevel fremja to av desse forslaga. Det eine går på store forskingsprosjekt. Der meiner vi ein burde ha ein søknadspott gjennom Forskningsrådet for å kunne få vidareføre prosjekt i Noreg – prosjekt som Noreg også sjølv kanskje har stor interesse av å samarbeide om. Det andre forslaget går rett og slett ut på at ein skal leggje til rette så godt som ein kan om ein ynskjer å innlemme amerikanske forskingsmiljø ved institusjonar, og sørgje for at saksbehandlinga går så fort som råd er. Særleg når det er snakk om personar som av ein eller annan grunn nærmast blir forfølgde i USA, er det veldig viktig at vi er med og legg til rette for at desse kan få beskyttelse i Noreg og fortsetje forskingsarbeidet sitt her. Med det fremjar eg forslaga vi har i saka. Presidenten [10:50:32]: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke opp dei forslaga ho refererte til. Statsråd Tonje Brenna [10:50:46]: Norge er en kunnskapsnasjon. Vi har et produktivt arbeidsliv med høy kompetanse. Vår evne til å hevde oss i konkurransen opprettholdes gjennom satsing på kunnskap, forskning og utvikling i Norge, men vi står også i en global konkurranse om talentene. Vår attraktivitet som destinasjon for høyt kompetente arbeidstakere fra andre land består av mange ulike forhold. Én viktig motivasjon for mange vil være ønsket om å bli en del av et vinnerlag, forstått som særlig kompetente fagmiljøer innen forskning og næringsliv. Havnæringene våre, i bred forstand, og fornybar energi er eksempler på områder der Norge ligger langt framme. Det beste vi kan gjøre for å tiltrekke oss talent, er dermed å sørge for at Norge opprettholder og videreutvikler den sterke posisjonen innen disse og andre fagmiljøer der vi har et særlig fortrinn. Hovedarenaen vår for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft er det nordiske og europeiske arbeidsmarkedet. Det er bred politisk enighet om at arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS, såkalte tredjeland, skal være kontrollert og behovsstyrt. Stortinget har også nylig behandlet en stortingsmelding om en forsterket arbeidslinje, hvor hovedmålet er å styrke arbeidsmarkedspolitikken, slik at flere kan komme i jobb. Samtidig er det lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig fagkompetanse fra tredjeland. Utlendingsforvaltningen prioriterer allerede søknader om oppholdstillatelse fra faglærte arbeidstakere. Det gjelder en faglærtkvote hvor inntil 6 000 tillatelser i året kan innvilges etter en forenklet prosedyre. Kurante saker fra høyt kvalifiserte søkere behandles normalt innen 10–15 dager. Særskilte ordninger, slik som hurtigspor for amerikanske statsborgere, er verken nødvendig eller hensiktsmessig. En slik særordning kan fort bli mer ressurskrevende for utlendingsforvaltningen og øke saksbehandlingstiden for andre faglærte. Forslaget legger også opp til forskjellsbehandling av søkere basert på deres nasjonalitet, noe jeg mener kan være betenkelig, sett hen til prinsippet om likebehandling og god forvaltningsskikk. Det er ikke behov for å opprette en særskilt språkopplæring for høykompetente amerikanske arbeidstakere. Vi har lagt til rette for et bredt og godt norskopplæringstilbud for tredjelandsborgere som vil jobbe i Norge. Avslutningsvis: Regjeringen er opptatt av akademisk ytringsfrihet og vil legge til rette for at forskere som opplever press på den akademiske ytringsfriheten, kan komme til Norge. Som oppfølging av Meld. St. 14 for 2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker verden, har Kunnskapsdepartementet igangsatt et strategisk arbeid for å styrke den internasjonale rekrutteringen av studenter og forskere. Presidenten [10:53:28]: Det vert replikkordskifte. Erlend Wiborg (FrP) [10:53:39]: Norske arbeidsgivere bør jo primært hente arbeidskraft her i Norge. Vi har mange dyktige arbeidstakere, både folk som er i arbeidslivet og ikke minst veldig mange som i dag er utenfor arbeidslivet. Noen ganger kan det være behov for å hente arbeidskraft også fra utenfor EØS, og da vil jeg komme tilbake til det med saksbehandlingstidene i UDI. Jeg tror vi alle har forståelse for at UDI har vært i en veldig presset situasjon i de senere årene, med de store ankomstene av ukrainere, men allikevel vet vi at saksbehandlingstiden i dag er fire måneder for sesongarbeidere, seks måneder for familiemedlemmer til diplomater og NATO-personell, tre måneder for faglært personell, osv. Mitt spørsmål er hva statsråden konkret gjør for å få ned saksbehandlingstiden i disse sakene. Statsråd Tonje Brenna [10:54:35]: Det er formelt justisministeren som har ansvaret for UDI, så undertegnede foretar seg vel mindre enn det justisministeren gjør i saker som omhandler å få ned saksbehandlingstiden til UDI, men jeg vet at justisministeren er svært opptatt av det. Dette handler både om ressurssituasjonen, hvor mange søknader som kommer inn, og hvor mange mennesker som jobber der. Det handler om hvor godt de nye digitale systemene fungerer. Det handler om en rekke forhold. Jeg tror samtidig vi ikke skal legge skjul på at det noen ganger er vanskelig å behandle sakene fordi de er komplekse og man langt på vei blir avhengig av andre lands myndigheter for f.eks. å få tak i informasjon som gjør at man kan avgjøre en sak. Jeg vet at justisministeren er svært opptatt av dette, og jeg tror det er i vår felles interesse at vi får behandlet alle saker av denne typen raskt, sånn at de som skal få opphold, får det, og sånn at de som skal forlate Norge, kan gjøre det raskest mulig. Presidenten [10:55:32]: Replikkordskiftet er omme. Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt. Erlend Wiborg (FrP) [10:55:47]: Utgangspunktet for at jeg tegnet meg på nytt, var egentlig for å utfordre forslagsstillerne, Miljøpartiet De Grønne, for de fremsetter et representantforslag med syv forslag, og så, når saken skal behandles i Stortinget, velger de ikke å ta opp forslagene til votering. Det ene forslaget er, som jeg nevnte, tatt opp av Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og det andre er delvis tatt opp av dem, med en litt annen ordlyd. Jeg må jo si det er underlig at Miljøpartiet De Grønne fremsetter et representantforslag og går ut i mediene og proklamerer hva de har lyst til å gjøre, men så velger å ikke fremme forslag når Stortinget skal behandle det. De velger også å gå opp på denne talerstolen og holde et innlegg, og så forlate salen. Jeg synes det vitner om manglende respekt for Stortinget, og jeg synes det er synd og uheldig. Presidenten [10:56:45]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 25. Sak nr. 26 [10:56:49] Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Per-Willy Amundsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 330 S (2024–2025), jf. Dokument 8:181 S (2024–2025)) Presidenten [10:57:04]: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:57:36] (ordførar for saka): Kommunal- og forvaltingskomiteen har behandla og skal no debattere eit representantforslag om ein meir restriktiv politikk for sekundærbusetjing og busetjing av innvandrarar frå tredjeland. Det er fremja fire forslag i saka med føremål om å redusere faren for framvekst av parallellsamfunn og forslag om å leggje sterkare føringar for kvar i landet flyktningar og menneske med ikkje-vestleg bakgrunn kan busetje seg. Komiteen fekk brev frå arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, datert 29. april, der statsråden svarar ut forslaga. Komiteen har halde skriftleg høyring i saka, og det kom ingen høyringssvar. Eg vil takke komiteen for samarbeidet i saka. Eg går ut frå at forslagsstillarane og dei ulike partia sjølv gjer grundig greie for bakgrunnen for sine syn i saka. Eg går over til å forklare SVs syn. Busetjing av flyktningar skjer kontrollert og styrt i samarbeid med kommunane når flyktningane kjem til landet. Eg reknar ikkje med at den busetjinga er det som først og fremst er tenkt på i dette forslaget. Eg deler uroa over klassedelte byar med store område der menneske med små økonomiske ressursar og sosioøkonomiske utfordringar bur tett og dårleg, og uroa over framveksten av parallellsamfunn med ein svart økonomi og med lite bruk av norsk til kommunikasjon. Eg er likevel ikkje einig i løysinga på det. Eg reagerer på at eit parti som Framstegspartiet, som er så oppteke av fridom og enkeltmenneske sin rett til sjølv å bestemme, føreslår at ein skal begynne å styre kvar folk skal bu. Det er sjølvsagt nokre utfordringar med at ein har stor opphoping av folk med sosioøkonomiske problem, men eg meiner at både bustadpolitikken, arbeidslivspolitikken og det å jobbe meir med tiltak i byområde for å motverke ei utvikling som går i feil retning, er viktigare enn å styre valet til enkeltpersonar. Tvert imot kan det av og til vere fornuftig at folk kan flytte nærmare sine, når dei har budd veldig avsides til i ei bygd der det ikkje er nokon andre som forstår dei. Vi støttar ikkje forslaget, og vi meiner at desse utfordringane som bydelar og byar har, bør løysast på anna vis enn å bestemme kvar folk skal bu. Sverre Myrli (A) [11:00:48] (komiteens leder): I år markerer vi at det er 200 år siden den første utvandringen fra Norge til Amerika. De første som reiste over, kom til et sted uten så mange andre, et ukjent land, men etter hvert kom det flere nordmenn. Det skulle vise seg at det det neste hundreåret kom over 800 000 nordmenn til Amerika fra Norge. Jeg er ganske sikker på at de nordmennene som etter hvert reiste over, søkte til steder der det var landsmenn å finne. Sånn er det med oss alle. Derfor ser vi i dag i Minnesota, Nord-Dakota, Sør-Dakota og andre steder at det er store grupper med etterfølgere av nordmenn som utvandret. Jeg vil trekke noen paralleller til dagens situasjon i Norge, derfor startet jeg slik. Skal vi lykkes med bosetting og integrering, spiller kommunene i Norge en viktig rolle – jeg vil si en helt avgjørende rolle – med tanke på den måten vi bosetter mennesker på i Norge. Samspillet mellom de nasjonale myndighetene, ved IMDi, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og kommunene er helt avgjørende. Bosetting av flyktninger skal være styrt og spredt. Jeg regner med at det er mange som får tilbakemeldinger fra kommuner og ordførere: Mange kommuner rundt i Norge er helt avhengig av flyktninger. Det er viktig arbeidskraft rundt i mange kommuner og mange bygder. Skulle vi gått inn for Fremskrittspartiets forslag, kunne følgene blitt at det hadde blitt vanskeligere å bosette en del flyktninger ute i kommunene, at de hadde blitt værende lenger i mottak. Det er i alle fall ikke bra. Jeg må også si at det er regjeringens politikk at hvis en flyktning flytter i løpet av den perioden det mottas integreringstilskudd, som da er fem år, og søker sosiale ytelser i den nye kommunen, kan vedkommende vises tilbake til bosettingskommunen. Vi skal styre bosettingen, vi skal ha god integrering. Det er med innvandrere som med alle oss andre: Skal en lykkes i livet, må ungene ha skole, de voksne må få jobb, og familiene må ha tilgang på bolig. I et liberalt demokrati – og jeg understreker liberalt når jeg ser hvem som har fremmet forslaget – må vi altså balansere det at vi skal styre bosettingen når flyktninger kommer, men etter hvert som årene går, er de frie mennesker og kan bevege seg akkurat som oss andre. Anne Kristine Linnestad (H) [11:04:08]: Integreringen av flyktninger starter ikke når introduksjonsprogrammet begynner, den starter allerede når vi bestemmer hvor flyktninger skal bosettes. Derfor ble det i Solberg-regjeringens integreringsreform gjort flere endringer for å skape en bedre og mer effektiv bosetting av flyktninger. Det ble innført nye anmodningskriterier for bosetting, der det bl.a. ble lagt større vekt på integreringsresultater i kommunene og på å forhindre segregering. I praksis betydde dette at bosetting av flyktninger skal være spredt og styrt, og at det som hovedregel ikke skal bosettes flyktninger i områder med særskilt høy innvandrerandel. Nå har endringen i integreringsloven fått fungere i fire år, og vi ser at det er behov for å gjøre flere tiltak for å gjøre systemet bedre. En utfordring mange kommuner opplever, er at mange flytter fra bosettingskommunen etter endt introduksjonsprogram, og at sekundærbosetting skaper utfordringer både for kommunen de flytter til, og for flyktningen selv. Høyre mener derfor det er behov for tiltak som gjør at flyktningen blir boende i første bostedskommune lenger. Vi mener man må vurdere hvordan perioden en kommune kan henvise en flyktning tilbake til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser, kan forlenges. Målet er å skape mer stabile forhold som gir bedre grunnlag for vellykket integrering. Vi mener at man i den spredte bosettingsmodellen skal prioritere kommuner som har gode resultater med integreringen, og et godt fungerende introduksjonsprogram. Kommuner som leverer gode resultater, skal få flere flyktninger å bosette. Dette handler om å sikre at flyktninger får de beste mulighetene til å lykkes. Det er dårlig integreringspolitikk å bosette flyktninger på steder hvor erfaringer viser at de ikke kommer seg i jobb eller ikke lærer seg godt nok norsk. Høyre mener det er på tide å oppdatere bosettingskriteriene slik at flyktninger som hovedregel ikke bosettes i områder med levekårsutfordringer eller høyere innvandrerandel enn 25 pst. Erfaringer viser at integrering lykkes best når flyktninger bosettes i områder med god tilgang på arbeidsplasser, gode skoler og et mangfoldig lokalsamfunn. Områder med levekårsutfordringer og høy innvandrerandel kan skape barrierer for å komme inn i majoritetssamfunnet. Bedre bosetting handler om å gi alle flyktninger de beste mulighetene til å lykkes i Norge. På denne bakgrunn tar jeg opp de forslagene Høyre står bak. Presidenten [11:06:40]: Representanten Anne Kristine Linnestad har teke opp dei forslaga ho refererte til. Heidi Greni (Sp) [11:07:04]: Etter invasjonen i Ukraina har Norge bosatt bortimot 100 000 flyktninger. Alle norske kommuner har gjort, og gjør fortsatt, en formidabel innsats med bosetting og integrering. Det fortjener kommunene stor ros for. Frivilligheten er også en uvurderlig bidragsyter. Den norske modellen med spredt og styrt bosetting fungerer godt, og i motsetning til de mange årene da regjeringen Solberg styrte, anmodes nå alle kommuner om å bosette, også de minste kommunene. Senterpartiet mener det er en stor fordel med spredt bosetting, og det at flyktninger bosettes i de mindre sentrale kommunene, bidrar til befolkningsvekst og arbeidskraft der det trengs mest. Derfor bør vi bosette flest mulig i de minste kommunene, men med dagens tilstrømming må også de større kommunene bidra. Det er viktig å unngå at nyankomne flyktninger bosettes i områder med levekårsutfordringer eller områder med høy andel fremmedspråklige. Det jobbes det heldigvis bevisst og målrettet med å unngå. Dette er noe man er veldig bevisst på både fra kommunenes og IMDis side, og vi støtter derfor ikke forslaget om en statlig detaljstyring helt ned på bydelsnivå. Etter Senterpartiets mening er den største suksessfaktoren for vellykket integrering at det er kommunene selv som bestemmer hvor mange de vil ta imot. Det er de lokale folkevalgte som har lokalkunnskapen, og som vet hvor mange de evner å bosette og integrere, og det er de lokale folkevalgte som vet best hvor i kommunen de skal bosette. En stor utfordring i mange kommuner er at både ledig skolekapasitet og ledige boliger finnes i områder uten kollektivtilbud. Det bør jobbes for å finne løsninger for å ivareta dette transportbehovet, slik at vi klarer å bosette også i årene framover. Forslaget vi behandler i dag, bryter med frivillighetslinjen. Forslagsstillerne åpner for at staten skal bestemme hvor mange flykninger en kommune kan ta imot. I denne saken er det snakk om et maksimumsantall, men hvis det åpnes for en slik praksis, kan det i neste omgang komme forslag om et minimumsantall per kommune. Ville Fremskrittspartiet stille seg positiv til det? Hvorfor skal det ikke være opp til kommunene selv, og hvorfor har Fremskrittspartiet forlatt frivillighetslinjen? Det fremmes også forslag om at flyktningene må bo i første bosettingskommune inntil de er selvforsørgende. Senterpartiet erkjenner at stor sekundærbosetting kan være krevende for en del kommuner, men dette forslaget vil ikke løse det – det vil skape mange nye utfordringer. Jeg lurer på: Vil det å nekte flyktninger å flytte for å studere få flere ut i arbeid? Hva med de eldre som vil flytte nærmere familie? Dette virker veldig lite gjennomtenkt. Erlend Wiborg (FrP) [11:10:22]: Stikker man hodet i sanden, blir ikke et problem borte. Det at Norge har store utfordringer knyttet til integrering, er noe Fremskrittspartiet har vist til over mange år. Vi har også god dokumentasjon på det, og jeg tror veldig mange utenfor dette hus også ser de store utfordringene vi har når det gjelder dårlig integrering. Integrering avhenger av mange faktorer, men det henger tett sammen med hvor mange som kommer til Norge, hvor mange som bor i den kommunen man bor i, og hvor mange som bor i den bydelen. Innvandring og integrering henger tett sammen. Se bare på den byen vi er i nå. Stovner bydel har rundt 80 pst. innvandrerandel. Det er ekstremt høyt. Det sier seg selv at når minoriteten blir en majoritet, vanskeliggjør det integreringen. Vi ser utfordringene knyttet til voksende parallellsamfunn. Vi ser utfordringene knyttet til skremmende lav sysselsetting og arbeidsdeltakelse. Vi ser utfordringene knyttet til den økende gjeng- og ungdomskriminaliteten, som dessverre i all hovedsak skyldes innvandrerungdom. Det er en stor utfordring. Når problemet er så stort og så åpenbart, må vi også våge å sette inn tiltak. Et av tiltakene er å sørge for at man ikke får en for høy innvandrerandel i et område, for rett og slett å kunne få til god integrering. Jeg hører at både saksordfører Kjerstad og Senterpartiet snakker om den såkalte frivillighetslinjen. Det vi snakker om her, er ikke hvor mange den enkelte kommune skal bosette, men utfordringen er etter de fem årene, for da ser vi at veldig mange flytter ut av den kommunen der de har begynt et integreringsløp, og de flytter til sentrale byer, gjerne på Østlandet – gjerne Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Halden, Drammen osv. – og det skaper store integreringsutfordringer. Da synes jeg det er synd at flertallet her i dag velger å ikke ta tak i de problemene. Fremskrittspartiets forslag om at man skal ha en andel på maks 15 pst. ikke-vestlige innvandrere, gjør det mulig å få til god integrering av dem som allerede er der. Det gjør også det å stille krav om at hvis man selv velger å flytte ut av den kommunen man er bosatt i, skal man ikke ha rett til offentlige ytelser. Det må være krav om at man faktisk skal komme i jobb og være selvforsørgende, ikke bare påføre skattebetalerne i en annen kommune kostnadene. Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet. Presidenten [11:13:26]: Representanten Erlend Wiborg har teke opp dei forslaga han refererte til. Tobias Drevland Lund (R) [11:13:36]: Jeg vil starte med å si at det er en fordel med spredt bosetting og at også flyktninger bosettes i de mindre sentrale kommunene for å bidra til befolkningsvekst og arbeidskraft der det trengs. Dette var ikke mine ord – dette er altså noe flertallet i komiteen slår fast. Det er viktig, for det er helt riktig med styrt og spredt bosetting. Derfor fremmet Rødt tilbake i 2023 et representantforslag om bedre og raskere integrering i hele landet, der vi bl.a. foreslo å be regjeringen endre framtidige kriterier som gjelder kommunens størrelse, og la alle kommuner i Norge, uavhengig av antall innbyggere, få lov til å bosette flyktninger etter den kapasiteten de selv har, og etter det ønsket de uttrykker. Vi foreslo også å be regjeringen endre vektleggingen av kriterier som blir satt for bosetting av flyktninger, slik at arbeidsmarkedet og resultater fra introduksjonsprogrammet og integreringsarbeidet vektes i større grad enn antall innbyggere i kommunen. Vi foreslo også å be regjeringen arbeide for at bosetting i kommunene skal skje raskere, slik at den enkelte flyktning tilbringer kortere tid på mottak. Det siste ble vedtatt. Jeg vil derfor slå et slag for mer bosetting i distriktskommuner. På tross av den relative størrelsen i innbyggertall kan distriktskommuner ha veldig gode forutsetninger for å integrere flyktninger og asylsøkere, og de kan vise til gode resultater i integreringsarbeidet. Disse kommunene har ofte sammensveisede lokalmiljøer som gir godt utgangspunkt for integrering av flyktninger. Dette er kommuner som samtidig ofte er mer utsatt for fraflytting, for befolkningsnedgang, og som dermed har særlig behov for å få muligheten til å bosette flyktninger. Jeg ser det på min egen kommune: Hadde det ikke vært for innvandring, hadde vi jo ikke hatt befolkningsvekst. Behovet for arbeidskraft og folk som tar i bruk kommunens mange tjenester, som skole, barnehage og helsetjenester, er ofte også større i disse kommunene. Jeg deler bekymringene, særlig for det økonomiske, for enkelte kommuner som kan ha en stor tilstrømming av det som blir kalt for sekundærbosetting. Rødt fremmer også i dag forslag her. Da kan jeg vise til det bl.a. ordføreren i Tokke sa til NRK Vestfold og Telemark 12. desember 2024, at han ønsket å se på muligheten for å øke summen og kommunenes tilskudd for bosetting av flyktninger. Det kan være et godt tiltak. Jeg er helt enig med Senterparti-ordføreren i Tokke – og fremmer altså forslaget her i dag: «Stortinget ber regjeringen utrede å øke kommunenes tilskudd for bosetting av flyktninger og å øke antall år tilskuddet skal utbetales, for å få flyktninger til å bli værende lenger i kommunen de bosettes i.» Det som er viktig, er at man da også blir værende lenger i den kommunen man først kommer til, og særlig gjelder det i distriktskommunene, som jeg nå har snakket om. Presidenten [11:16:36]: Då har representanten Tobias Drevland Lund teke opp det forslaget han refererte. Statsråd Tonje Brenna [11:16:49]: Vi skal stille de samme kravene til dem som kommer til Norge, som vi gjør til dem som allerede bor her. Regjeringens integreringspolitikk handler om å få folk ut i jobb eller utdanning. Bosettingen av flyktninger skal være styrt, spredt, rask og treffsikker. Styrt bosetting innebærer at flyktningene ikke kan bestemme selv hvor de skal bo den første tiden i Norge. Spredt bosetting betyr at vi bosetter i nesten alle landets kommuner. Samtidig skal altså bosettingen være treffsikker. Nyankomne flyktninger skal bosettes i områder der de kan få relevant kvalifisering, utdanning, arbeid og tjenester. Det handler ikke bare om å ha et sted å bo, men om å få muligheten til å jobbe, forsørge seg selv og delta i samfunnet. Bosetting skal altså skje raskt, slik at de som har kommet til landet og skal være her, kan komme i gang med livet sitt. Jeg vil likevel understreke at det er kommunene selv som vedtar hvor mange de vil bosette, og ikke minst hvor i kommunen de bosettes. Det er de lokalt folkevalgte som kjenner egen kommune best, og det er de lokalt folkevalgte som best kan bestemme hvor flyktninger skal bosettes. Regjeringen oppfordrer kommunene til å unngå at flyktninger bosettes i levekårsutsatte områder. Det er en oppfordring som står ved lag, men det er altså de lokalt folkevalgte som selv tar denne beslutningen. Regjeringen er opptatt av å bidra til at flest mulig blir boende i den kommunen de er bosatt i, og at vi unngår en utvikling der det over tid blir en økende opphopning av utfordringer i enkeltkommuner eller enkeltområder. Det viktigste vi gjør, er å bidra til at flere kommer seg i jobb. Regjeringen har derfor tatt en rekke grep for å styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet og for at flere kommer raskere i arbeid. Dersom en flyktning flytter før introduksjonsprogrammet er avsluttet, uten en avtale, mister vedkommende rett til introduksjonsstønad. Jeg har også ved flere anledninger gjort kommunene oppmerksom på at de kan nekte å gi sosialhjelp og sosiale tjenester. Men igjen: Det er viktig at det er lokalpolitikerne som er på banen, og som aktivt følger dette opp. Det er helheten i arbeidet, fra bosetting til arbeid, språk og fellesskap, som avgjør om vi lykkes. Et samfunn der alle opplever tilhørighet og deltakelse, er et samfunn som står sterkere, og som også vil lykkes med integreringen. Presidenten [11:19:16]: Det vert replikkordskifte. Erlend Wiborg (FrP) [11:19:29]: For en stund siden kunne vi i Fredriksstad Blad lese et oppslag om arbeidet i programkomiteen til Arbeiderpartiet, som statsråden ledet, hvis jeg ikke tar helt feil. På side 69 i programmet står det om akkurat den utfordringen Fremskrittspartiet her tar opp – i motstrid til det komitéleder Myrli var oppe og snakket om. Et av punktene som står der, er at Arbeiderpartiet vil se på muligheten til å ta ytelser fra personer som velger å flytte ut av kommunen de er bosatt i. Statsråden nevnte i sitt innlegg det med sosialhjelp, men det står også at man skal vurdere å ta fra dem muligheten til å få bostøtte. Mitt spørsmål er: Vil statsråden og regjeringen følge opp det? Statsråd Tonje Brenna [11:20:24]: Vi følger egentlig opp og vurderer flere tiltak i dette samme sakskomplekset. Jeg er grunnleggende sett enig i problembeskrivelsen. Det tror jeg alle partier er. Vi har et problem hvis vi får store opphopninger av sosiale problemer i enkeltområder. Det er også noen dilemmaer knyttet til måten vi organiserer dette på. Det ene er at man i Norge i og for seg kan bosette seg akkurat der man vil. Det kan vi alle sammen. Da er spørsmålet: Når har man bodd i Norge lenge nok til å bestemme selv hvor man skal bo, hvis man ikke lenger er mottaker av en ytelse? Det er et dilemma som kommer veldig tydelig til uttrykk med de forslagene Fremskrittspartiet her har fremmet. Et annet poeng jeg mener er veldig viktig, er at noe flytting også er bra. Hvis man flytter fra arbeidsledighet i kommunen man ble bosatt i, til en kommune hvor man faktisk får jobb, er det veldig bra at man flytter, også om det er en kommune hvor det er mange innvandrere fra før, for det å delta i arbeidslivet er det aller viktigste. Vi jobber stadig med å forsøke å finne nye måter å lykkes bedre med integreringen på, og vi vil selvfølgelig også vurdere hvordan vi kan få bedre grep om sekundærflytting. Erlend Wiborg (FrP) [11:21:30]: Det er dessverre ikke sånn at det store flertallet av den gruppen vi her snakker om, flytter til en annen kommune for å få seg jobb. Sosialhjelpstallene viser at 69 pst. av all utbetalt økonomisk sosialhjelp i Norge i fjerde kvartal 2023 går til personer som ikke er født i Norge. Vi ser også bl.a. at det kun er 11 pst. av syriske kvinner som er i full jobb i Norge, selv om de aller fleste har en botid på rundt ti år. Tidligere har statsråden vist til at hun er fornøyd med integreringen i Norge, at hun mener at den går riktig vei, og at vi lykkes med integreringen. Mener statsråden at vi har lykkes med integreringen når f.eks. syriske kvinner har en sysselsetting på 11,4 pst.? Statsråd Tonje Brenna [11:22:25]: Det er i grunnen det samme spørsmålet representanten stiller meg hver eneste gang vi treffes i denne salen, og svaret er det samme fra undertegnede hver gang, nemlig at det på en del områder går ganske bra, og på en del områder har vi store utfordringer. Det er selvfølgelig et problem for Norge, men også for de kvinnene det gjelder, at så få kvinner med bakgrunn fra f.eks. Syria er i arbeid. Vi trenger flere hender i arbeid, og vi trenger også at innvandrerne våre blir selvforsørget. Det er egentlig bortkastede ressurser for dette landet at innvandrerdamene våre jobber i så liten grad som de gjør. Derfor jobber vi med politikk også for å sørge for å få flere i arbeid. Ganske mye av det som handler om å få folk i aktivitet, eller det å avtale mellom kommuner at man kan nektes sosialhjelp dersom man flytter før introduksjonsstøtten opphører, er noe som håndteres i kommunene. Fremskrittspartiet er med og styrer alle de største kommunene i dette landet. Fremskrittspartiet har lokalpolitikere over hele landet som kan håndheve dette strengere enn i dag, for rammeverket ligger der. Spørsmålet til representanten er om han også bruker eget parti til å oppnå det han selv her peker på at vi bør løse bedre. Presidenten [11:23:30]: Replikkordskiftet er omme. Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt. Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:23:49]: Representanten Wiborg tek opp nokre veldig viktige spørsmål. Lokalpolitikarane mine er òg bekymra for ein del av Østfold-byane når det gjeld sosioøkonomiske forhold. Men eg deler ikkje forteljinga om dette – ei enkel forteljing der det er innvandringa i seg sjølv som er problemet. Les ein notatet «Sekundærflytting blant flyktninger på sosialhjelp. Hvor flytter de til og fra?», som er laga av fylkeskommunane i dette området, står det også at 70 pst. av sosialhjelpa går til folk med norsk bakgrunn. Så her er det meir samansette problemstillingar. Det vi veit om det sentrale austlandsområdet, er at det er eit område som trekkjer til seg veldig mykje tilflytting frå heile landet, innvandrarar òg. Det er nært Sverige, det er godt klima, og nedover Østfold er det billegare hus, rett og slett. Eg tenkjer at om ein skal kome i inngrep med dette, må ein ikkje minst gjere tiltak i desse byane for å få opp bustadbygginga, som vil hjelpe både norske folk med utfordringar og innvandrarar som slit med bukostnader som er for høge. Å begynne å gjere denne gruppa endå fattigare vil ikkje føre til mindre kriminalitet og mindre elendigheit i dei familiane der det er problem. Tvert imot vil det forsterke problema. Viss ein ser på svenske tilstandar, er det nettopp problem med å kome seg inn i arbeidslivet og for dårleg hjelp til busetjing som er noko av det som har skapt store problem der borte, i tillegg til det å privatisere offentlege tenester, som gjorde at kriminelle nettverk fekk eit fotfeste i økonomien på ein heilt ny måte. SV stikk ikkje hovudet i sanden når det gjeld dette. Eg tenkjer at dette med sosioøkonomiske utfordringar, inkludert i innvandrarbefolkninga, er det veldig viktig å ta tak i politisk framover, ikkje minst når det gjeld bustadpolitikken. Så tenkjer eg at det er veldig farleg å begynne å skulle sortere folk – når har folk budd så lenge i landet at dei ikkje er innvandrarar lenger? Eg har møtt unge med mykje melanin i huda som kjenner seg som norske, og som føler seg veldig utstøytte og lite velkomne når dei som snakkar til dei, trur dei veit alt om Afrika. Erlend Wiborg (FrP) [11:27:05]: Til det siste, fra representanten Kjerstad: Hva hudfarge har med dette å gjøre, forstår i hvert fall ikke undertegnede. Det er kun Sosialistisk Venstreparti som snakker om hudfarge her. Fremskrittspartiet mener at det er helt irrelevant, så det håper jeg egentlig Sosialistisk Venstreparti kan forklare litt bedre. Grunnen til at jeg tegnet meg på nytt, er at det representanten fra Sosialistisk Venstreparti sa her på talerstolen, er direkte feil, og da mener jeg det er viktig å korrigere det. Det gikk på sosialhjelpsutbetalingene. Her kan helt sikkert statsråden også bekrefte at undertegnede har rett, og at representanten Kjerstad har feil. Hvis man går inn i Arbeid og velferd nr. 2-2024 og ser på tabellen som er basert på datagrunnlaget for SSBs publiseringer av KOSTRA-tallene, viser den at 31 pst. av all utbetalt økonomisk sosialhjelp for 2023 går til norskfødte, resten går til personer som ikke er født her. Jeg ber derfor saksordfører Kjerstad om å gå opp og rette opp den feilen hun kom med. Presidenten [11:27:10]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 26. Sak nr. 27 [11:28:28] Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet) (Innst. 410 L (2024–2025), jf. Prop. 81 L (2024–2025)) Presidenten [11:28:37]: Etter ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Sverre Myrli (A) [11:28:58] (komiteens leder): Dette blir en glidende overgang fra forrige debatt og kanskje også litt gjentakelser. Proposisjonen som Stortinget nå har til behandling, er et godt bevis på at det hele tida foretas endringer i regelverket for at vi skal lykkes med integreringen her i landet. Jeg gjentar statsrådens ord fra forrige debatt, i hvert fall omtrent: Mye gjøres bra, mye av integreringen fungerer veldig bra, samtidig som vi har store utfordringer innenfor andre deler av integreringen. Målsettingen må være at de som kommer til Norge, skal settes i stand til å bli selvstendige mennesker. Igjen: Skal vi lykkes med det, er det med dem som kommer til dette landet, på samme måte som med oss som har bodd her hele livet, at de må ha skole til ungene, de voksne må ut i jobb, og folk må ha en god og tilfredsstillende bolig å bo i. Slik er det med alle mennesker over hele verden. Derfor må vi også stille opp med tiltak for at vi skal lykkes med det – skole, jobb og bolig. Derfor er det riktig, som det nå foreslås, og som Stortinget slutter seg til, at en utvider målgruppen for introduksjonsprogrammet fra 55 til 60 år, slik at det nå blir gjeldende for aldersgruppen 18–60 år. Det er helt riktig, og det skal være et bidrag til bedre integrering, hvor jobb er helt avgjørende. Målsettingen må være at folk kommer seg i fast jobb, et langvarig, fast ansettelsesforhold. I proposisjonen brukes vel begrepet «stabil tilknytning» til arbeidslivet. Det er et veldig godt uttrykk – stabil tilknytning til arbeidslivet. Det dreier seg om utdanning, det dreier seg om kvalifisering, og det dreier seg om norskopplæring. Jeg er glad det er et bredt flertall bak de justeringene av integreringsloven som nå foreslås. Anne Kristine Linnestad (H) [11:31:37]: De siste 20 årene har Høyre tatt initiativ til og gjennomført store integreringsløft i Norge. Den siste store endringen var integreringsloven fra 2021. Den loven la større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram, med mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse, at det ved bosetting skal legges vekt på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen. Vi begynner nå å se resultater av disse endringene, men den geopolitiske situasjonen har endret seg, og det er behov for ytterligere tiltak. Høyre støtter store deler av regjeringens forslag til endringer i loven, da vi mener det vil gjøre en god lov enda bedre. Endringene vil bidra til å få flere ut i arbeid raskere og gjøre introduksjonsprogrammet bedre tilpasset den enkelte og arbeidsmarkedets behov. Dette er viktige forbedringer som vi har kjempet for. Vi savner likevel konkrete kalkyler på flere områder for å begrunne de økte kostnadene for kommunene. Regjeringen lover å øke integreringstilskuddet i statsbudsjettet, men løfter uten konkrete tall skaper usikkerhet for kommunene som skal gjennomføre disse endringene. Norge trenger arbeidskraft og at flere står i arbeid lenger. Vi har selv foreslått å heve den øvre aldersgrensen for introduksjonsprogrammet fra 55 til 60 år og mener det er positivt at regjeringen nå også foreslår dette. Høyre støtter alle forslagene som betyr at kravene for dem som allerede er i jobb, senkes. Dersom en person som ikke har gjennomført introduksjonsprogrammet, mister jobben, kan personen etter det nye lovforslaget pålegges å delta i introduksjonsprogram så lenge han eller hun er arbeidsledig. Dette mener vi er en fornuftig fleksibilitet. Vi støtter også at unge under 25 år skal få utvidet introduksjonstilbud fra tre til fem år, slik at flere kan fullføre videregående skole, men igjen mangler konkrete kalkyler for de økte kostnadene til kommunene når det økonomiske ansvaret flyttes fra fylkeskommunene til kommunene. Vi forventer at regjeringen vil følge opp dette i statsbudsjettet for 2026. Et av tiltakene Solberg-regjeringen innførte i integreringsloven, var en integreringskontrakt mellom den enkelte flyktning og bosettingskommunen. Denne inneholder konkrete mål for den enkelte, herunder forventninger og sluttmål for opplæringen. Integreringskontrakten gir den enkelte flyktning større eierskap til integreringsløpet. Høyre mener at dette er en ordning som bør videreutvikles og forbedres, samt at flere kommuner bør bruke ordningen. Dessverre foreslår regjeringen i denne proposisjonen å kutte i innholdet i integreringskontrakten. Høyre støtter derfor ikke § 16 slik den er foreslått. Heidi Greni (Sp) [11:34:56]: For at vi skal kunne bevare vårt tillitsbaserte velferdssamfunn, er det avgjørende at innvandringen ikke er høyere enn at vi klarer å integrere innvandrerne i det norske fellesskapet. Innvandring til Norge skal være kontrollert og rettferdig. Rask og god norskopplæring samt innføring i norsk historie og demokratisk tradisjon er viktig for dem som kommer hit. Gode norskkunnskaper er helt nødvendig for å komme seg i arbeid, for å bevare tilliten til hverandre og for å unngå utvikling av parallellsamfunn og ekstremisme. En nøkkel for å lykkes med integrering er å øke arbeidsdeltakelsen særlig blant innvandrergrupper som har lav sysselsettingsgrad i dag. Jeg vil også trekke fram at denne proposisjonen følger opp hovedpunktene fra integreringsmeldingen om at personer som kommer til Norge, skal møte et samfunn som stiller krav og stiller opp. Senterpartiet støtter proposisjonen fordi vi mener den kan føre til bedre norskopplæring og integrering av innvandrere. Utvidet rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet for aldersgruppen 55 til 60 år er et viktig grep. De over 55 år har mange gode år igjen i arbeidslivet, og når vi forventer at nordmenn skal stå lenger i arbeid, må vi også forvente at det gjelder for innvandrere. Kommunene er helt sentrale for å sørge for god integrering, og de har gjort en formidabel jobb med å ta imot 90 000 ukrainere. Samtidig er det viktig at kommunene får kompensert de utgiftene de har til opplæring i introduksjonsprogrammet. Derfor står vi sammen med SV og Rødt i to forslag i denne saken. En helhetlig gjennomgang av integreringsloven, med mål om å redusere detaljstyring av kommunene og bedre kommunenes handlingsrom i integreringsarbeidet, er viktig for å gi kommunene frihet til å finne de beste lokale løsningene. Vi må tillate en viss fleksibilitet i gjennomføringen av lovpålagte tiltak når det er gode grunner til det, og at tilpasningene møter samfunnets behov for god integrering i tråd med den enkeltes ressurser og kapasitet. Det er viktig for Senterpartiet at vi har oversikt over kostnadene for kommunene med denne utvidelsen, og derfor er vi med på forslag der vi ber regjeringen om å gjennomføre felles kostnadsberegning med KS av de tiltakene som er vurdert å medføre økte kostnader for kommunene. På bakgrunn av det vil vi foreslå justeringer i satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2026. KS mener at proposisjonen kan medføre økt økonomisk og administrativ byrde og begrense kommunenes handlingsrom. Jeg er derfor overrasket over at Arbeiderpartiet ikke er med på det forslaget. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Senterpartiet er med på. Presidenten [11:37:51]: Då har representanten Heidi Greni teke opp dei forslaga ho refererte til. Erlend Wiborg (FrP) [11:38:06]: I likhet med det komitélederen sa, er dette egentlig en videreføring av foregående debatt. Det at arbeid er nøkkelen til god integrering, tror jeg det er bred enighet om. Fremskrittspartiet deler intensjonene til regjeringen i denne proposisjonen, men det er deler av den vi er uenig i. I likhet med mange av høringsinstansene er vi bekymret for at enkelte av tiltakene her vil ha motsatt effekt av det som er målet. Den ene bekymringen vår er at lovendringen vil føre til at flere får et utdanningsrettet program fremfor et arbeidsrettet program. Fremskrittspartiet mener at det viktigste for innvandrere er å komme seg raskest mulig ut i jobb, ikke bare for å være selvforsørgende, men også for å lære seg språket og kulturelle koder, forstå samfunnet og føle seg som en del av samfunnet. Det mener vi er viktigere og bedre for integreringen, og vi tror også at det vil føre til en varig og tryggere tilhørighet i arbeidslivet. Fremskrittspartiet mener også at en god integrering handler om mer enn bare arbeidslivet. Det er en stor egenverdi at innvandrere får grunnleggende kunnskap om kultur og språk i det landet de faktisk skal leve i. Ekstra viktig er dette når vi blant innvandrere ser at eldre i enkelte kulturer har stor innflytelse på storfamilien. Da mener vi det er problematisk når de eldre som skal gi råd til øvrig familie, ikke nødvendigvis har den kunnskapen om språket og kulturen. Det er derfor Fremskrittspartiet tar opp det ene mindretallsforslaget vi har i innstillingen, om å fjerne den øvre aldersgrensen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven. Så til det andre forslaget, om at vi ikke ser noe behov for endringen man gjorde for noen år siden, med at fylkeskommunen skal anbefale et antall flyktninger som kommunene skal bosette: Det er opp til den enkelte kommune, selv etter anmodning fra IMDi, å beslutte om man skal ta imot og bosette noen, og eventuelt hvor mange man mener man har kapasitet til. Da mener vi det bare er et fordyrende og unødvendig byråkratisk mellomledd at fylkeskommunen har denne oppgaven. Derfor fremmer vi forslag om å fjerne den bestemmelsen. Presidenten [11:40:56]: Representanten Erlend Wiborg har teke opp dei forslaga han refererte til. Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:41:15]: Integreringslova synest eg er ganske krevjande å få oversikt over. Eg er veldig einig i at eit godt integreringsarbeid i kommunane er kjempeviktig, og ein må ha ei god lov som regulerer det. SV støttar forslaga i denne lova, og vi synest fleire av grepa som er tekne, er veldig positive, ikkje minst det at ein får ein større fleksibilitet, slik at ein ser at dei som jobbar med folka her – for dette er menneske med heilt ulike føresetnader for å kome seg i arbeid og ta utdanning – og jobbar tett på personane, i lag med personane sjølv kan vere med og lage eit mål for korleis ein skal kome seg både i utdanning og i arbeid. Det er klart at for ein eldre person som er analfabet og må lære seg eit nytt alfabet for i det heile å kunne lære seg norsk, har ein eit heilt anna løp enn for ein person som kjem frå eit land der ein bruker dei same bokstavane som i Noreg, og som kanskje til og med har ei ganske høg utdanning i botnen. Vi støttar forslaga i denne saka, men vi har eit stort men, og det er at vi er veldig bekymra for at kostnadene med det som kommunane skal gjennomføre med dette, er høgare enn det som er gjort greie for i proposisjonen. Difor har SV i lag med Raudt fremja to forslag. Det eine er at ein må lage kostnadsberekningar i lag med KS og følgje nøye med på korleis dette slår ut, særleg dette med å skulle innlemme 55–60-åringane i målgruppa for introduksjonsprogrammet. Det er klart at det er noko som medfører kostnader, tenkjer vi. Så har vi forslag nr. 2, og det går på detaljstyring. Vi har prosessen for styringa av kommunane, der ein skal få mindre detaljstyring. Eg tenkjer at det som er nesten aller viktigast når det gjeld integrering, er å ha stabile, gode folk som jobbar med dette i kommunane, og at det er ein kommuneøkonomi som gjer at det er ressursar til å kunne bevare og byggje kompetanse på integrering. Når det gjeld integrering og det å forstå det norske samfunnet, har eg også veldig god tru på det frivillige arbeidet som Raudekrossen, Norsk Folkehjelp osv. organiserer for å lage gode møteplassar mellom nordmenn og innvandrarar. Eg har fått så mange gode forteljingar om det. Difor har vi prioritert sånne tiltak i budsjettet. Tobias Drevland Lund (R) [11:44:28]: Det aller siste tror jeg vi som sitter her, kan slutte oss til. En vellykket integreringspolitikk er nøkkelen til at de som kommer til Norge fra andre land, skal kunne lykkes i samfunnet og få et godt og trygt liv. God integrering er et gode for den enkelte, men også for fellesskapet. Det er veien til å lære språk, veien til utdanning eller arbeid, og det er veien inn i lokalsamfunnet og fellesskapet. Når vi lykkes med integrering, lykkes også de som har kommet til Norge, og som skal skape et liv her. De siste årene har norsk integreringspolitikk vært preget av at vi har tatt imot mange flyktninger fra Ukraina, og kommunene, frivillige og flere har stilt opp. Det har aldri vært tvil om at det har vært helt på sin plass at vi tar et ansvar for dem som flykter fra Putins brutale krig, men det er heller ingen tvil om at det også har medført et stort press på både mottakssystemet og kommunene. Det har blitt gjort en rekke endringer og forenklinger i integreringsloven, og det har blitt laget nye regler for ulike grupper flyktninger. Jeg forstår det. Rødt forstår det. Men det har også vært uheldig og ikke minst krevende for den enkelte flyktning og for kommunene å forholde seg til. Vi må ha et integreringslovverk som ikke er for komplisert, som er tydelig og som stiller krav, men som også gir alle mulighet til å lykkes her. Samtidig har vi vært tydelige på at vi skal ta med oss de positive lærdommene fra de siste tre årene, og det synes jeg i stor grad blir gjort nettopp nå. Arbeidsplassen er en arena for superintegrering. Det å ha lønnet arbeid gir ikke bare en inntekt å leve av for en selv og familien, det er en viktig møteplass, særlig for folk som har kommet hit som flyktninger. Derfor er det bra at det nå legges opp til at veien inn i arbeidslivet skal bli enklere, og at det gjøres nødvendige og riktige endringer i introduksjonsprogrammet. Samtidig er det viktig å lytte til KS og Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid når de etterlyser mer rom for kommunene til å utøve faglighet og fleksibilitet som tar hensyn både til den enkelte flyktnings ressurser og behov og til kommunenes kapasitet i integreringsarbeidet. Det er viktig å ha et lovverk som tillater en grad av fleksibilitet der det er nødvendig, uten at det går på bekostning av den enkelte kommune. Derfor fremmer Rødt, som nevnt, sammen med SV og Senterpartiet et forslag om en helhetlig gjennomgang av integreringsloven med sikte på å redusere detaljstyringen i kommunene og bedre deres handlingsrom i integreringsarbeidet. En annen utfordring er kommunenes økonomiske situasjon. Det er en regelrett krise der ute, det vet vi som sitter i kommunalkomiteen. Bare de siste årene har vi sett og hørt utallige eksempler på hvordan dårlig kommuneøkonomi kan gå ut over integreringsarbeidet ute i kommunene. Det er aldri viljen det står på, men når kassa er tom, er det svært lite man kan gjøre. Derfor har Rødt sammen med SV og Senterpartiet fremmet forslag om å gjøre en felles kostnadsberegning med KS av de tiltakene som medfører økte kostnader for kommunene, og på bakgrunn av dette komme med en justering i integreringstilskuddet i statsbudsjettet for neste år. Statsråd Tonje Brenna [11:47:35]: Vi skal stille de samme kravene til dem som kommer til Norge, som til dem som allerede bor her. Regjeringens integreringspolitikk handler om å få folk ut i jobb eller utdanning, og arbeidsplassen er vår aller viktigste integreringsarena. Jobb gir oss økonomisk frihet, nettverk, mestringsfølelse og mulighet til både å lære og å praktisere norsk. Regjeringens tydelige mål er at flere innvandrere må komme i arbeid. Derfor foreslår vi endringer i introduksjonsprogrammet som skal bidra til nettopp det. Introduksjonsprogrammet er vårt viktigste virkemiddel for rask og varig integrering. Derfor er det avgjørende at programmet er målrettet, relevant og tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Endringene vi foreslår, følger opp integreringsmeldingen og bygger videre på erfaringene fra de store ankomstene av fordrevne fra Ukraina. Nå foreslår vi at alle flyktninger skal ha krav om arbeidsrettede elementer i introduksjonsprogrammet. Målet er at overgangen til arbeidslivet blir enklere, og at en får en fot innenfor allerede fra start. Det andre hovedgrepet er å styrke gjennomføringen av videregående opplæring innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Det foreslår vi fordi vi vet at formell kompetanse er avgjørende for stabil tilknytning til arbeidslivet. Det tredje grepet er å utvide målgruppen for rett og plikt til introduksjonsprogram, fra 55 til 60 år. Dette er et viktig grep. Eldre innvandrere har både potensial og vilje til å bidra. Det handler om verdighet og om å bli sett på som en ressurs, og det handler om å bruke hele arbeidskraftreserven som vi har i dette landet, i en tid der vi sårt trenger mer arbeidskraft. Det fjerde grepet er å gi kommunene et tydeligere ansvar for å koordinere opplæring, arbeidsrettede tiltak og andre elementer. Samtidig innføres tilsyn med fylkeskommunenes ansvar for norskopplæring og karriereveiledning. Dette er viktig for å sikre likeverdige tjenester på tvers av landet. Med forslagene til endringer i integreringsloven legger vi til rette for at flere kan gå fra introduksjonsprogrammet til arbeid eller utdanning og bli en del av det norske fellesskapet. Jeg er glad for at forslaget får bred støtte i Stortinget, og at vi sammen bidrar til at alle de som kan jobbe, jobber. Presidenten [11:49:51]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 27. Sak nr. 28 [11:49:58] Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.) (Innst. 344 L (2024–2025), jf. Prop. 113 L (2024–2025)) Presidenten [11:50:09]: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Heidi Greni (Sp) [11:50:45] (ordfører for saken): I lovproposisjonen foreslås det endringer i bestemmelsen i utlendingsloven som gir foreldre og søsken rett til familiegjenforening med unger under 18 år som har fått beskyttelse, asyl eller kollektiv beskyttelse i Norge. Endringene skal bl.a. forhindre at det gis oppholdstillatelse dersom det fører til utøvelse av bigami. Videre foreslås det endringer i vilkårene for rett til permanent oppholdstillatelse når det gjelder kravet knyttet til ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap og tidspunktet for når vilkårene for permanent oppholdstillatelse må være oppfylt. Det foreslås også hjemler for behandling av søknader om stønad for tilbakevending til hjemlandet for personer som har oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av beskyttelse. Som følge av at aupairordningen er opphevet, foreslås det å oppheve bestemmelsen i utlendingsloven som regulerer ordningen. Justis- og beredskapsministeren har sendt et rettebrev datert 29. april, der det står: «I forslaget til lovvedtak punkt I om endringer i utlendingsloven har det blitt en lovteknisk feil i forslaget til § 76 annet ledd annet punktum og § 90 a.» Komiteen noterer seg de rettelser i lovforslaget som det gjøres rede for i brevet. Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill i saken, men det er ikke kommet noen høringsinnspill. Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité med unntak av de paragrafer som er omtalt i innstillingen, som fremmes av andre ulike flertall. Jeg går ut fra at partiene selv vil gjøre rede for sitt syn i saken og går over til Senterpartiets syn. Senterpartiet har en politikk for å understøtte en kontrollert og bærekraftig innvandring. Derfor stemmer vi for denne proposisjonen. Vi vil understreke at å inngå ekteskap når en allerede er gift, ikke er tillatt i Norge. Det bør følgelig være slik at oppholdstillatelse kan nektes dersom tillatelsen vil lede til utøvelse av bigami i Norge. Lovendringen i § 43 gir et viktig signal om at det ikke skal lønne seg å sende sårbare unger ut på en farefull ferd for seg selv for å sikre at en forelder kan få opphold med flere samlivspartnere i Norge. Det er viktig at vi har tydelige rammer rundt familiegjenforening. Vi har i dag en kjempeutfordring med å bosette og integrere flyktninger på grunn av den store tilstrømmingen. Vi har et særlig press på de kommunale tjenestene, og det er krevende å skaffe bolig fordi boligreserven nå er oppbrukt. Derfor må vi også vurdere nye tiltak for å stramme inn vilkårene for familieinnvandring, etter Senterpartiets mening. Mudassar Kapur (H) [11:53:47]: Høyre mener vi skal føre en streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk, og i denne proposisjonen er det flere forslag som bidrar til dette. Når det gjelder Høyres synspunkter i saken, er de lagt inn i innstillingen, og jeg viser til innstillingen i den sammenheng. Utlendingsforvaltningen har et stort forbedringspotensial når det gjelder å effektivisere saksbehandlingen. Det er derfor bra at det kommer lovendringer som bidrar til å få opp farten. Høyre støtter derfor forslagene i proposisjonen som kan bidra til å få ned saksbehandlingstiden, og det som går på automatiserte søknader, bl.a. foreslås det å automatisere tilbakevendingsstønaden. Høyre mener det er bra at disse søknadene blir behandlet raskt, og at tilbakevendingsstønaden kan være et godt insentiv for å få flere til å reise tilbake, men Høyre mener det er behov for å utrede nivået på denne ordningen for at dette skal bli et reelt alternativ for flere, og for at ordningen blir benyttet i større grad. Vi ser at støtten til det arbeidet er økt betraktelig, så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg videre. Vi støtter ikke endringen i loven om aupairordningen. Det står at lovendringen er en konsekvens av at regjeringen fjernet adgangen til å få førstegangs oppholdstillatelse som au pair. Høyre er ikke enig i den forskriftsendringen og vil derfor ikke støtte lovendringen som foreslås i denne proposisjonen når det gjelder den saken. Vi mener at aupairordningens intensjoner om språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie er gode, og at ordningen er gjensidig fordelaktig for både vertsfamilien og de unge voksne som reiser enten til eller fra Norge for å være au pair, så lenge reglene og prinsippene som ligger til grunn for ordningen følges. Jeg vil da gjenta, som jeg startet innlegget mitt med, at Høyres synspunkter i denne saken er gjengitt i komiteens innstilling, og det er slik vi også kommer til å votere. Erlend Wiborg (FrP) [11:56:10]: Det er en relativt teknisk sak, som har mange aspekter, vi har til behandling. Jeg vil også vise til Fremskrittspartiets representantforslag, Dokument 8:156 S for 2024–2025, om en betydelig innstramming når det gjelder familiegjenforening i Norge, som Stortinget behandlet tidligere i år. Der fremkommer vårt mer overordnede syn når det gjelder familieinnvandring, og ikke minst viktigheten av å få til en betydelig innstramming når det gjelder familieinnvandring. Vi ser at bare på åtte år har Norge innvilget familiegjenforening til flere personer enn det bor i Drammen kommune, som er en relativt stor kommune, og det viser behovet for å stramme inn. Så to ord knyttet til aupairordningen: Fremskrittspartiet anser det bare som en ren formalitet, rett og slett at lovverket nå skal være i tråd med det regelverket som eksisterer, så det er ikke noe substansielt innhold i det. Fremskrittspartiet er imot at enslige, mindreårige asylsøkere skal kunne få familiegjenforening. Det er et viktig prinsipp, for vi ser dessverre at det er flere som sender barn ut på en farefull ferd med kyniske menneskesmuglere i håp om at de skal komme til Europa og Norge og da som mindreårige asylsøkere ha lettere grunnlag for å få opphold, og så fort de har fått innvilget opphold, søkes det om familiegjenforening. Det er et stort problem, og det er viktig at vi tetter igjen dette, både for hele det norske samfunnet og ikke minst for de barna som sendes ut på disse farefulle ferdene. Det er en svakhet ved hele asylsystemet at man får opphold i Norge på grunn av at det hevdes at man ikke har omsorgspersoner, for deretter å søke om familiegjenforening med foreldrene. Fremskrittspartiet er også positiv til at regjeringen foreslår at utlendinger ikke lenger må dokumentere å ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men heller må dokumentere ferdigheter i norsk muntlig. Jeg tar opp de forslag Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen, og ellers fremkommer det hvilke deler av flertallsinnstillingen vi støtter. Presidenten [11:58:07]: Representanten Erlend Wiborg har teke opp dei forslaga han refererte til. Tobias Drevland Lund (R) [11:59:14]: Jeg kan starte med å si at det framkommer av innstillingen hva Rødt støtter og ikke, men vi støtter ikke forslaget om endring av utlendingsloven § 43. Meg bekjent er det ingen her som mener at bigami skal være lovlig i Norge, og det er det heller ikke. Det er viktig å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe at bigami forekommer, men vi må huske på at retten til familieliv, herunder muligheten for familiegjenforening og utøvelse av familielivet, er en ukrenkelig og grunnleggende menneskerettighet, som bl.a. følger av den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon. Særlig viktig er hensynet til barnets beste, som alltid bør være det mest tungtveiende hensynet i utlendingssaker og i innvandringspolitikken for øvrig, men det virker jo som om det mest tungtveiende for samtlige partier i denne salen, særlig de største, er de såkalte innvandringsregulerende hensynene. Ser vi på svarene fra når proposisjonen var på høring, kan vi bl.a. lese at juridisk rådgivning for kvinner, JURK, Jussbuss og Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere, NOAS, ikke støtter forslaget. NOAS mener forslaget i for liten grad fokuserer på gruppen som er bakgrunnen for disse forslagene, dvs. barna. De viser til at forslaget vil føre til at barn i mange tilfeller ikke får muligheten til å gjenforenes med sin andre forelder i Norge, grunnet underholdskravet som stilles til referansepersoner over 18 år. Særlig ser NOAS at enslige forsørgere sliter med å oppfylle kravene, og at forslaget kan gjøre det praktisk talt umulig for noen barn å vokse opp med begge sine omsorgspersoner. Forslaget bryter dermed med barnets rett til familieliv og kan motvirke en trygg og stabil oppvekst ved at barnet ikke har tilgang til to primæromsorgspersoner. Også Jussbuss understreker at enslige mindreårige flyktninger i Norge er i en særlig sårbar situasjon, da de ikke har mulighet til å reise til hjemlandet for å være sammen med foreldrene sine. Vilkårene for familiegjenforening med ektefeller er mange, og et krav som det departementet foreslår, vil gjøre det vanskeligere for barn med beskyttelse å få begge foreldrene hit. Hensynet til barnets beste tilsier at det ikke skal foreligge et slikt krav hvis søker er gift med barnets herboende forelder, for søkere som er foreldre til barn som har fått beskyttelse i Norge. JURK trekker fram Afghanistan som eksempel og påpeker at departementet i høringen selv viste til dette landet i forbindelse med bigami – uten å nevne at afghanske kvinner i stor grad er avskåret fra å ta ut skilsmisse, og at mange tidligere innvilgede skilsmisser har blitt tilbakekalt under det nåværende regimet. Deler av denne proposisjonen kan derfor skape nye problemer, kanskje utilsiktede som sådan. Rødt stemmer da imot de delene som framkommer av innstillingen. Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen. Sverre Myrli (A) [12:02:21] (komiteens leder): Saksordføreren la fram saken på en god, grundig og ryddig måte. Jeg vil bare kommentere en ting, og det gjelder lovendringen om at en forelder ikke kan få opphold med flere samlivspartnere. Det skulle bare mangle, vil kanskje noen si. Jeg ser, som siste taler var inne på, at det reiser noen problemstillinger, og det er helt riktig at flere av høringsinstansene har tatt opp problematikken rundt det. Jeg ser også at det å foreta den lovendringen i ytterste fall kan få konsekvenser for noen sårbare barn. Samtidig er det en svært viktig symbolsak. Det er et svært viktig signal å sende ut at bigami ikke er tillatt i Norge, og det skal ikke være tillatt i Norge. Det er et prinsipp som vi ikke kan fire på, og det skal ikke være noen tvil om det. Derfor er lovendringen riktig, og det er riktig å nekte oppholdstillatelse dersom den tillatelsen vil føre til bigami i Norge. Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:03:58]: Eg kommenterte i førre sak at integreringslova var komplisert. Utlendingslova er ikkje mindre komplisert, men vi har gjort det vi kan for å forstå kva denne lovendringa betyr. SV står i lag med Raudt i det å ikkje støtte endringane i § 43, nettopp fordi vi meiner at sideverknaden av dette kan vere at ein kjem i konflikt med barnekonvensjonen og menneskerettskonvensjon. Barnekonvensjonen sin tydelege beskjed til land som har skrive under, er at ein skal bidra til at foreldre og barn kan kome saman. Det tenkjer eg er utruleg viktig. Eg held på å lese boka til journalisten Kristina Quintano, «Smugler eller grenselos?». Det er klart at det kan hende det er nokon som sender barna sine til Noreg for at dei sjølv skal kome i veg etterpå, men den beskrivinga av kva som går føre seg med menneske på flukt i dag, viser at det er mykje meir samansett, og det er veldig mange som kjem frå kvarandre på flukt. Difor tenkjer eg at det å bidra til at familiar som har kome frå kvarandre, kan kome saman igjen er veldig viktig. Når det gjeld bigami, er no ikkje eg heller for bigami, men eg tenkjer at det å kjempe det ned må vi gjere gjennom andre paragrafar enn denne, som skal gjere det endå vanskelegare å få familiegjenforeining for barn i Noreg. Når det gjeld tildeling av stønad til tilbakevending og reglar for personopplysningar, står vi bak at det er greitt å ha det i lova. Når eg ser på forskrifta, tenkjer eg også om summen at 15 000 kr er veldig lite, med tanke på at folk har vore på flukt, har forlate alt dei hadde og skal tilbake til eit land. Ein treng å sjå på det om ein meiner alvor med at folk skal kunne reise tilbake til landet dei kom frå. Vi står i lag med Raudt i måten vi stemmer på i denne saka, og med det har eg prøvd å forklare kva vi står for. Statsråd Astri Aas-Hansen [12:06:54]: Arbeiderparti-regjeringen skal føre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Stortinget behandler nå en samleproposisjon med forslag til flere ulike endringer. Jeg har notert meg at det særlig er forslaget til endringer i reglene om familiegjenforening mellom foreldre og barn med beskyttelse i Norge som enkelte av komiteens medlemmer har innvendinger mot. For å sikre en kontrollert og rettferdig innvandringspolitikk mener jeg det er nødvendig med et regelverk som ikke åpner for at en forelder kan få oppholdstillatelse med flere ektefeller eller samboere når vedkommende søker om familiegjenforening med et barn som har fått beskyttelse i Norge. Regjeringens forslag til endring på dette punkt er et klart signal om at det ikke lønner seg å sende sårbare barn ut på en farefull ferd alene for å sikre at en forelder, typisk far, kan få opphold med flere samlivspartnere i Norge og i praksis utøve bigami. Det er også nødvendig å sikre at de vanlige reglene for familiegjenforening med ektefelle eller samboer benyttes når barnet allerede har en forelder i Norge. På denne måten vil de vanlige vilkårene for familiegjenforening med ektefelle eller samboer gjelde, bl.a. kravet til sikret underhold. Regjeringens forslag er integreringsfremmende ved at forelderen i Norge får et insitament til å skaffe seg egen inntekt med påfølgende mulighet til å forsørge den andre forelderen. Forslaget er også i tråd med systematikken som ellers gjelder i utlendingsloven. Jeg har notert meg at SV og Rødt mener at forslaget til endringer i reglene om retten til familiegjenforening mellom foreldre og barn med beskyttelse i Norge går for langt i å gripe inn i retten til familieliv, herunder hensynet til barnets beste. I lovproposisjonen er det gjennomført en grundig og balansert vurdering av hensynet til barnet og de hensyn som begrunner begrensningen i retten til familiegjenforening. Regjeringen foreslår flere andre endringer i utlendingsloven, bl.a. endringer i vilkårene for rett til permanent oppholdstillatelse og endringer i utlendingslovens regler for behandling av personopplysninger. Formålet er å legge til rette for økt digitalisering og automatisering av de ulike saksporteføljene i UDI. Direktoratet har utviklet løsninger som kan effektivisere saksbehandlingen og redusere restanser, men de har behov for tilpasninger i lovverket for å utnytte teknologiens potensial. Jeg er glad for å se at flertallet i komiteen slutter seg til forslagene i samleproposisjonen. Presidenten [12:09:42]: Det blir replikkordskifte. Erlend Wiborg (FrP) [12:10:03]: Jeg henleder oppmerksomheten til tilrådingens II, § 26 sjette ledd. Der viser man til at personer nevnt i § 27, som har påbegynt et introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap, har rett til å fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap uavhengig av om oppholdstillatelsen endres, eller om de får innvilget statsborgerskap. Det er i utgangspunktet hele komiteen samstemt i, men Fremskrittspartiet står ikke bak innstillingen, da vi mener det må tydeliggjøres at det skal være «gyldig oppholdstillatelse endres». Kan statsråden redegjøre for grunnen til at regjeringen ikke legger inn i forslaget at det skal være gyldig oppholdstillatelse? Kan det da forstås sånn at personer som mister oppholdstillatelsen, fortsatt vil få opplæring i norsk og samfunnskunnskap i påvente av uttransportering? Statsråd Astri Aas-Hansen [12:11:05]: Det vil være sånn at hvis man har mistet tillatelsen, har man ikke rett til opplæring. Da skal man forholde seg til det. Men det må være sånn at man faktisk har mistet den. At man har fått et varsel om tilbakekall, eller at man vil miste den, vil ikke være tilstrekkelig. Presidenten [12:11:30]: Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 28. Sak nr. 29 [12:11:35] Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Birgit Oline Kjerstad, Une Bastholm og Dag-Inge Ulstein om reform av UNE og en styrking av asylsøkeres rettigheter (Innst. 416 S (2024–2025), jf. Dokument 8:254 S (2024–2025)) Presidenten [12:11:58]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Sverre Myrli (A) [12:12:26] (komiteens leder): I en tidligere debatt nevnte jeg at det i år er 200 år siden de første menneskene utvandret fra Norge til Amerika. De neste 100 årene var det over 800 000 nordmenn som utvandret fra Norge og innvandret til Amerika. I den forbindelse er det mange markeringer av at det er 200 år siden den første utvandringen, og i morgen åpner utstillingen Ukjent landskap på Norsk utvandrermuseum i Stange. Det er helt sikkert en utstilling som er verdt et besøk. Mye er endret på 200 år, men fortsatt flytter folk på seg. Derfor må vi ha gode systemer for å regulere det. UNE, Utlendingsnemnda, er helt avgjørende. Det er mye bra i forslagene som er fremmet, mange gode tanker, men undertegnede og Arbeiderpartiet er ikke enig i alt det som foreslås, og jeg regner med at justisministeren vil redegjøre nærmere for hvordan hun og regjeringen vurderer forslagene. La meg til slutt si at det er vanskelige spørsmål som reises. Det er veldig vanskelig å finne gode løsninger på dette, og det berører temaer som det til tider er vanskelig å diskutere. Dagens asylsystem fungerer ikke optimalt. Noen vil kanskje si at dagens asylsystem ikke fungerer i det hele tatt. Jeg vil anbefale en bok. Ikke at jeg er noen agent for verken forlaget eller forfatteren, men tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang har skrevet en bok som heter Asylparadokset. Jeg må bare legge til at Forfang ikke tar til orde for at vi ikke skal ta imot mennesker som trenger beskyttelse, men Forfang påpeker – og har etter min oppfatning noen svært gode poenger – hvordan dagens asylinstitutt og asylregelverk ikke fungerer, og at systemet ikke fungerer slik det var tenkt, og faktisk svikter dem som trenger hjelp aller mest. Dette må vi diskutere framover. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å gjøre det, men det er jo enkelt å påpeke at dagens system ikke fungerer slik det var tenkt, og ikke fungerer optimalt. Tusenkronersspørsmålet er: Hvordan får vi til et bedre system? Hva skal vi gjøre for at de sårbare menneskene som trenger beskyttelse, får et bedre system enn det vi har i dag? Mudassar Kapur (H) [12:15:33]: Under Solberg-regjeringen ble det gjort en gjennomgang av klageordningene på utlendingsfeltet, herunder mulig innføring av en topartsprosess. Det ble ikke anbefalt å innføre dette, og Høyre vil derfor ikke støtte dette forslaget. Høyre mener at utlendingers rettssikkerhet er ivaretatt gjennom dagens ordning, hvor sakene forberedes av et nøytralt fagsekretariat i UNE, som er inndelt etter sakstyper og landområder. Representantforslaget inneholder også en rekke forslag om foreldelsesfrist, tilbakekall og oppholdstillatelser som Høyre ikke vil støtte. Personer som ikke har opphold i Norge, må respektere vedtaket og forlate landet. Hele asylsystemet undergraves dersom personer uten behov for beskyttelse kan omgå reglene etter en gitt botid. Et effektivt returarbeid er viktig for å holde antallet grunnløse asylsøknader på et lavt nivå. Flere av forslagene i dette representantforslaget vil hindre et mer effektivt returarbeid. Jeg vil avslutningsvis vise til innstillingen og komiteens tilråding. Heidi Greni (Sp) [12:17:14]: Senterpartiet kommer ikke til å støtte noen av forslagene. En topartsprosess vil føre til en mye mer omstendelig og ressurskrevende behandling enn dagens praksis i UNE. Det samme vil forslaget om flere nemndsmøter med personlig oppmøte. Utlendingsforvaltningen sliter i dag med enormt lang saksbehandlingstid, og disse forslagene vil bare gjøre situasjonen mye verre. Jeg vil vise til NOU 2010: 12, Ny klageordning for utlendingssaker. Klagesaksutvalget anbefaler å ikke etablere en topartsprosess og peker på at utlendingens rettssikkerhet er best ivaretatt med dagens ordning, der sakene forberedes av et nøytralt fagsekretariat i UNE, tildelt etter sakstyper og landområder. Senterpartiet vil ikke åpne for at folk som har fått avslag på asylsøknad, skal få lov til å bli i Norge. Det er en uthuling av hele asylsystemet og vil svekke tilliten til asylinstituttet. At vi heller ikke skal reagere på feil og falske opplysninger, er Senterpartiet helt imot. En effektiv returpolitikk er en del av et godt asylsystem, så vi stemmer som sagt ikke for noen av forslagene. Erlend Wiborg (FrP) [12:18:58]: Jeg registrerte at komitéleder Myrli fra Arbeiderpartiet synes det er vanskelig å diskutere disse sakene. Fremskrittspartiet er uenig i det, men jeg kan i hvert fall gi komitélederen rett i at tidligere UDI-direktør Forfangs bok, Asylparadokset, er god. Den peker på eksakt det samme som Fremskrittspartiet har pekt på i mange tiår, og det er gledelig at Myrli og Arbeiderpartiet mener at han peker på de riktige tingene. Det hadde også vært gledelig om Arbeiderpartiet kunne stemt for forslag som er i tråd med det Forfang faktisk foreslår, og som Fremskrittspartiet har foreslått i denne sal gjentatte ganger. Så til representantforslaget: Jeg mener forslagsstillerne peker på noen reelle utfordringer knyttet til hele asylprosessen, for dagens asylprosess fungerer åpenbart ikke bra nok for hele det norske samfunnet, men det fungerer heller ikke optimalt for asylsøkere, som i altfor mange tilfeller må vente altfor lenge på å få svar på om de skal få opphold i Norge eller ikke. Det er åpenbart at vi må kutte ned prosessen, men da å gå for den medisinen forslagsstillerne foreslår her i dag, mener Fremskrittspartiet er helt feil. Det å utvide rettighetene til asylsøkere i Norge synes vi blir galt. Det å belønne personer som jukser og svindler, mener Fremskrittspartiet blir galt. Det at skattebetalerne skal måtte komme med flere ytelser til personer som vi ikke engang vet om har lovlig opphold i Norge, mener Fremskrittspartiet blir galt. Vi må heller endre systemet. Fremskrittspartiet har sin kjente modell med at asylsøkere skal måtte bo på et asylmottak i et trygt tredjeland i påvente av at asylbehandlingen skjer. Får de opphold, vil det være i det trygge tredjelandet, og får de avslag, skal de med en gang sendes tilbake til sitt hjemland. Det er ganske skremmende, selv om ikke det forslaget har blitt vedtatt, at vi har såpass mange partier her i denne sal som nå ønsker å utvide rettighetene, øke kostnadene for skattebetalerne og sørge for å gi flere rettigheter til en gruppe som allerede har flere juridiske rettigheter til å få prøvd sin sak enn en person i Norge som er tiltalt i en straffesak. Det er Fremskrittspartiet sterkt imot. Jeg er veldig glad for at flertallet i dag stemmer ned disse forslagene, for det er helt uaktuelt for Fremskrittspartiet å belønne juks og svindel, slik representantforslaget tar til orde for. Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:22:16]: Dette er utan tvil krevjande saker, og vi er i ei krevjande tid med mange på flukt. Likevel har vi fremja desse forslaga, for vi meiner at det er ting i dagens lovverk, særleg i forskriftene, som gjerne kunne ha vore innramma betre. Dette er ei av mine siste veker her på Stortinget, og eg kjenner at er det noko som tærer på den heilt grunnleggjande stoltheita mi over eige land, er det nokre av desse asylsakene og tilbakekallsakene, og korleis utlendingslova blir praktisert i somme saker. Eg meiner at det er heilt i tråd med grunnleggjande rettsprinsipp at ein skal kunne få moglegheit til ein topartsprosess, og at ein skal kunne forsvare seg i si eiga sak. Den anledninga har ikkje asylsøkjarar i dag. Det ligg føre eit asylintervju som er skrive ned, og er det feil i det, er det vanskeleg å nå fram med å rette opp noko i prosessen, sjølv om ein har klagerett. Difor har vi fremja 13 forslag for å ramme inn regelverket betre. Vi meiner også at forholdsmessigheit må inn igjen i vurdering av sakene, ikkje minst i samband med tilbakekall av opphaldsløyve etter utlendingslova. Det må vere eit forhold mellom reaksjonen når folk har budd lenge i landet, er godt integrerte og i jobb, og den feilen som blei funnen, som kanskje skriv seg tilbake i tid. Det er til og med saker der enkelte har foreldre som har oppgjeve ein feil, og om ein går inn i saka, ser ein at det kanskje var nødvendig for å berge livet den gongen det skjedde. Difor vil vi ha ei momentliste som skal vurderast ved tilbakekall av opphaldsløyve og statsborgarskap, slik at Stortinget rammar inn kva som er relevante grunnar for å gå til eit så drastisk tiltak. Vi veit at for dei som har fått ei tilbakekallsak, er det veldig store konsekvensar med å få oppretta saka, og at det tek lang tid. Eg rekk ikkje å gå gjennom heile momentlista her, men eg meiner også at ein bør ha moglegheit til å kunne ta opp igjen nokre få spesielle saker etter ein søknad. Med det tek eg opp forslaga i saka. Presidenten [12:24:56]: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til. Tobias Drevland Lund (R) [12:25:22]: Det er en rekke prinsipper som ligger til grunn for en rettsstat, og som vi tar for gitt at følges i et domstolsapparat, men det gjelder ikke nødvendigvis for UNE, selv om UNE på mange måter er et domstollignende organ. Et slikt rettsprinsipp er muligheten til kontradiksjon, dvs. at retten ikke skal avgjøre en sak uten at man har hatt mulighet til å imøtegå motpartens framstilling av saken. Dette er jo helt grunnleggende i andre sivile rettsprosesser. Etter utlendingsloven er det UNE selv som bestemmer om det skal være nødvendig å avholde nemndmøter der den saken gjelder, gis mulighet til å uttale seg. Det er også mangel på kontradiksjon når verken utlendingen eller advokaten får innsyn i hvilke vurderingstemaer UNE mener er avgjørende for vedtaket i saken. De siste årene er det i godt under 10 pst. av behandlede asylsaker blitt gitt mulighet til å få sakene behandlet i et nemndmøte med personlig frammøte. I henhold til UNEs årsrapport for 2023 ble kun 4,1 pst. av alle sakene UNE behandlet, dvs. 235 saker, avgjort i nemndmøter. I asylsaker ble 5 pst. behandlet med personlig frammøte. Denne mangelen på kontradiksjon er ikke bare en svekkelse av rettssikkerheten for den enkelte, men medfører også at risikoen øker for at UNE fatter feil vedtak, som senere må omgjøres i retten, noe som også skjer. UNE har tapt mange saker som føres for domstolen. I 2022 tapte UNE nesten halvparten av sakene sine når de ble behandlet i domstolene. Nyere tall, for 2023, viser at UNEs vedtak ble kjent ugyldig i nesten 35 pst. av tilfellene. Hvis ikke dette tilsier at noe er alvorlig galt med måten utlendingsforvaltningen opererer på, vet ikke jeg. Et annet viktig prinsipp er muligheten til å forklare seg i den saken som gjelder en selv. Det er en selvfølge i det ordinære rettssystemet at den som er anklaget eller tiltalt for noe, skal få lov til å forklare seg – men ikke hvis det er UNE som skal avgjøre saken. Jeg begriper ikke at vi kan fortsette sånn, at grunnleggende rettssikkerhet og mulighet til kontradiksjon kun er noe noen av oss skal ha, men ikke de som har fått problemer med UNE. Tiden er overmoden for en reform av UNE for å styrke rettssikkerheten til de involverte og for å styrke rettsstaten i Norge for alle som er her. Derfor er jeg glad for at flere partier i dag går sammen og krever at vi skal få gjort noe med dette. Men stortingsflertallet, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, nekter gang på gang å gjøre noe som helst for å forbedre rettssikkerheten til asylsøkere, og det er det bare å slå fast. Med det viser jeg til SV og Rødts forslag. Statsråd Astri Aas-Hansen [12:28:40]: Arbeiderparti-regjeringen skal føre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Utlendingens rettssikkerhet er godt ivaretatt gjennom ordningen for saksbehandling og terskelen for nemndmøtebehandling og personlig frammøte som vi har i dag. Sakene forberedes for avgjørelse i nemndene av et nøytralt fagsekretariat, og dagens ordning gir en god balanse mellom hensynet til rettssikkerhet, tillit, ressurser og tidsbruk. Når det gjelder retten til kontradiksjon, viser jeg til at dette er en rett som følger av forvaltningslovens regler, og som også UNE fullt ut forholder seg til. Jeg merker meg at medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statistikken for 2022 og 2023 når det gjelder medholdprosenten i saker mot UNE som ble rettskraftig avgjort i domstolene. Som jeg har påpekt i mitt svarbrev til komiteen, fikk UNE i 2024 medhold i 87,5 pst. av sakene som ble rettskraftig avgjort. Medholdprosenten var dermed igjen meget høy, men vil naturlig nok kunne variere fra år til år. Når det gjelder forslagene knyttet til styrking av asylsøkeres rettigheter, vil jeg først gjøre det helt klart at alle asylsøkere i Norge som har behov for beskyttelse, får oppholdstillatelse. For de aller fleste følger det da med full rett til helsehjelp og til å jobbe. De som derimot ikke har behov for beskyttelse, og som derfor får avslag, må forlate Norge. Mange av dem som likevel ikke reiser, men blir her ulovlig, befinner seg i en vanskelig livssituasjon, med svært begrensede rettigheter. Etter min vurdering blir det feil at de som ikke etterlever lovlig fattede vedtak, skal ha de samme rettighetene som andre. For å signalisere at norske myndigheter ikke godtar misbruk av asylinstituttet er det også viktig å reagere med tilbakekall når en oppholdstillatelse er gitt på feil grunnlag. En absolutt foreldelsesfrist eller saksbehandlingsfrist for forvaltningen kan forhindre tilbakekall i alvorlige saker. Tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende i saker om statsborgerskap. Det er UDI som vurderer om en tilbakekallssak opprettes. Terskelen er høyere i dag enn tidligere, og UDI skal i henhold til tildelingsbrevet særlig rette innsatsen mot de alvorligste sakene. Når det er grunnlag for tilbakekall, blir det alltid vurdert om det skal gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Alle relevante hensyn inngår i denne vurderingen, bl.a. hensynet til barnets beste. Presidenten [12:31:37]: Det blir replikkordskifte. Tobias Drevland Lund (R) [12:31:51]: Jeg vil henlede oppmerksomheten mot noen saker som kan være svært vanskelige i utlendingsforvaltningen. Det er mange som er det, men det dreier seg her om tilbakekallssaker, og da særlig tilbakekall av både statsborgerskap og oppholdstillatelse. La oss imidlertid konsentrere oss om oppholdstillatelse, siden det er statsrådens konstitusjonelle ansvar. Det er slik at disse sakene er veldig opprivende, de er vanskelige, for det kan gjelde mennesker som har befunnet seg i og levd i Norge i mange år. Det kan være snakk om mennesker som har stiftet familie her, som har fått seg jobb og blitt en del av lokalsamfunnet, og som har lyst til å bidra i Norge, men som ikke får det på grunn av feil som ligger langt tilbake i tid. I de verste tilfellene snakker vi om 10, 20 eller 30 år. Mener statsråden og regjeringen det er hensiktsmessig at utlendingsmyndighetene bruker ressurser på å kaste ut mennesker som er godt integrert i Norge, og som har bodd her i mange år? Statsråd Astri Aas-Hansen [12:32:54]: Regjeringen og Arbeiderpartiet mener at det skal være en mulighet for å tilbakekalle når en har misbrukt den retten som i utgangspunktet følger av asylinstituttet. Det betyr at vi også mener det ikke skal være en type foreldelsesfrist knyttet til dette, nettopp fordi det er viktig å gi tydelige signaler om at norske myndigheter ikke godtar misbruk av asylinstituttet. Tobias Drevland Lund (R) [12:33:30]: Jeg takker for svaret. Det er ingen som er for misbruk eller det som blir kalt for juks. I enkelte tilfeller kan det være feil som ligger til grunn – som misforståelser i asylintervjuet og i asylprosessen. Vi vet at mange rett og slett ikke kjenner seg igjen i hvordan det de har sagt, har blitt framstilt, etter at et intervju har funnet sted. Derfor er det viktig bl.a. å styrke tolketjenesten og slikt, som vi kommer tilbake til litt senere i debatten i dag. Mitt spørsmål blir da: Når vi ser at andre land, som f.eks. Tyskland, har en foreldelsesfrist når det gjelder tilbakekall på dette området, burde ikke også Norge ha vurdert det, når man ser at man bruker mye ressurser i forvaltningen på å spore opp og grave i gamle saker for å kaste mennesker som er godt integrert i Norge, ut av landet? Statsråd Astri Aas-Hansen [12:34:24]: Jeg mener det er viktig at en har denne muligheten, og at en ikke begrenses av en absolutt foreldelsesfrist. Fra departementets side, i tildelingsbrev til UDI, er det gitt føringer på hvilke saker som særlig skal prioriteres. Det er de alvorligste sakene, f.eks. hvis det foreligger alvorlig kriminalitet. Det er også sånn at når en har tilbakekall etter utlendingsloven, skal en vurdere særbestemmelsen i utlendingsloven § 38. En vil dermed vurdere forholdsmessigheten knyttet til dette tilbakekallet. Jeg mener at heller enn å ha en absolutt foreldelsesfrist, som gjør at vi plutselig blir stående i saker hvor det er dypt urimelig ikke å tilbakekalle, hvor det kan svekke hele tilliten til systemet, er det bedre at vi ... (presidenten klubber). Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:35:45]: Å ha ein foreldingsfrist på tilbakekall av opphaldsløyve og statsborgarskap tenkjer vi er klokt. Samtidig burde vi presisert i forslaget vårt at det sjølvsagt er unntak i utlendingslova for det statsråden peika på, som omhandlar svært grovt misbruk av asylretten. Men det er saker der det er mindre ting som har utløyst ei tilbakekallssak. Meiner statsråden at det er grunn til å ramme inn lovverket betre, slik at ein definerer nærmare kva som er dei grove og mindre grove feila? For om ein kjem frå fire mil lenger vest … (presidenten klubbar). Statsråd Astri Aas-Hansen [12:36:50]: Jeg tror jeg skjønner hva representanten mente – da tiden løp ut. Jeg vil først si at det ikke er riktig at vi har instruert. Det er i tildelingsbrevet vi har gitt føringer for UDI. Jeg mener fortsatt at måten en har landet dette på, er den klokeste og mest fornuftige måten, som ivaretar ulike hensyn, ved at vi ikke har en foreldelsesfrist i tilbakekallsreglene. Men før endelig tilbakekall skal man vurdere om det er grunnlag for opphold etter § 38, og dermed får man en forholdsmessighetsvurdering av det. Så er spørsmålet om man skal regulere hvilke forhold eller typer saker som skal være avgjørende. Jeg mener at det uansett vil være skjønnspreget. Det vil følge både av forarbeidene og av tildelingsbrevene til UDI hvilke typer saker man særlig skal legge vekt på. Jeg mener at dette forvaltes på en klok og fornuftig måte. Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:37:50]: Takk for svaret. Det er ein del saker med tilbakekall og retur. Kva tenkjer statsråden om returar som blir tvangsprega, og kva slags vurderingar gjer ein for å avgjere om det er forsvarleg å sende folk tilbake til land? Statsråd Astri Aas-Hansen [12:38:19]: Som representanten også vet, er dette strengt lovregulert, både hva som gir grunnlag for opphold, og hva som dermed ikke gjør det, og at man plikter å returnere frivillig. Da vil det samtidig måtte være sånn at hvis en ikke følger den plikten, blir det i verste fall en tvangsretur, at det da gjennomføres med tvang. Det er klart at det i mange situasjoner kan være vanskelig. Det er krevende for den det gjelder, det har jeg selv opplevd som dommer som sitter og avgjør disse interneringssakene før tvangsretur, f.eks. De har muligheten til å samarbeide, til å få til dette på en god måte. Når en da velger å ikke gjøre det, eller ikke klarer å gjøre det, mener jeg at det for å opprettholde regelverket må være mulig å returnere med tvang. Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:39:21]: Det blir utført tvangsreturar der personen hamnar i eit land utan identitetspapir og igjen er identitetslaus, men i landet sitt. Korleis forheld norske styresmakter seg til ein praksis der det faktisk skjer? Statsråd Astri Aas-Hansen [12:39:46]: Før man tvangsreturnerer, foretas det individuelle vurderinger i den enkelte konkrete saken. Det vektlegges hvilke individuelle forhold som har betydning i saken, og hvilken vekt de ulike forholdene skal ha. Dette skjer i UDI og UNE, eventuelt også i domstolen. Jeg legger til grunn at en følger reglene, og at en også foretar en klok og riktig vekting av de ulike hensynene, slik at når det returneres med tvang, er det fordi det er grunnlag for det, og at det på den annen side er forhold som gjør at det ikke er grunnlag for opphold i Norge. Presidenten [12:40:32]: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter. Per-Willy Amundsen (FrP) [12:40:49]: Gjennom snart 50 år har Fremskrittspartiet stått alene og advart mot en grenseløst naiv og uansvarlig innvandringspolitikk. Jeg prøver bare å resonnere litt: Dersom man hadde lyttet til Carl I. Hagen på slutten av 1970-tallet, på 1980-tallet eller på 1990-tallet, er det svært mange problemer dette landet hadde vært foruten. Når man vet om all den fordømmelse, alt det hatet og alle de rasismebeskyldningene som skylte mot Fremskrittspartiet når vi prøvde å realitetsorientere folk om konsekvensene av den uansvarlige innvandringspolitikken, er det litt rart og spesielt å lytte til debatten i dag. Jammen har ting endret seg – endret seg i den forstand at sakte, men sikkert har det gått opp for også de andre partiene at innvandringspolitikken ikke kunne fortsette sånn som den har gjort gjennom snart 50 år. Men dessverre følger man ikke opp med nødvendige tiltak for å få på plass de innstrammingene som er tvingende nødvendig for å få kontroll på utfordringene, få kontroll på det som er reelle samfunnsproblemer. I mellomtiden har altså innvandringsbefolkningen i landet vokst til nærmere én million. Hver tredje innbygger i Oslo er nå innvandrer. Vi har store utfordringer på kriminalitetsområdet. Integreringsproblemene trenger jeg ikke å nevne, men det har fått store utslag med utgiftsøkninger i offentlige budsjetter, ja, kanskje mer enn noen annen sak som har bidratt til å belaste de offentlige budsjettene. Vi fikk rett – dessverre, må jeg si. Dessverre fikk vi rett, og konsekvensene ser vi i dag. Da er det interessant å høre representanter som Myrli – som er oppe her, og som jeg opplever er i ferd med å forstå problemet – vise til denne boken som er skrevet av Frode Forfang, tidligere direktør i UDI, som sier akkurat det samme: at asylretten må skrotes. Det kan ikke fortsette sånn som vi har operert i Europa gjennom flere tiår. Det er interessant å se at man etter hvert er i ferd med å forstå problemet noe mer og slutte å fordømme dem som reiser problemet, men det gjenstår å gjennomføre den politikken som må til for å få skikkelig kontroll på innvandringsområdet. Tobias Drevland Lund (R) [12:44:01]: Dette innlegget kommer til å ta en litt annen retning, men jeg fikk ikke snakket så mye om en gruppe mennesker som en del av dette forslaget som vi har fremmet, handler om. Det er den gruppen mennesker som lever livet sitt i limbo, og da snakker jeg om de lengeværende, ureturnerbare asylsøkerne. De kan ikke jobbe, de har ikke tilgang til helt grunnleggende helsetjenester, de har ikke tilgang til utdanning, og de mangler flere rettigheter. De vil gjerne bidra, men de nektes muligheten. Dette er mennesker som har måttet flykte fra sine hjemland og søke beskyttelse her, men som kanskje ikke får det. Noen blir ikke trodd. Andre får ikke asyl og opphold i Norge fordi utlendingsforvaltningen mener at land der det er krig eller borgerkrig, tydeligvis kan være trygge nok. Dette er mennesker som ikke kan reise tilbake, og mennesker som Norge ikke kan returnere. De står altså bom fast og har livet sitt på evig vent. Det kom en engangsløsning i 2019 som skulle forsøke å løse problemene til mange av menneskene i disse gruppene, men selv dette var ikke nok. Engangsløsningen ble for dårlig innrettet, og den favnet for smalt. Til syvende og sist var det 65 personer som fikk opphold på bakgrunn av denne. Det er ikke godt nok. Derfor trenger Norge og vi en ny engangsløsning for lengeværende, ureturnerbare asylsøkere i Norge. Det er ikke snakk om mange mennesker. Det er snakk om noen mennesker som lever år etter år – flere tiår – boende på mottak, som koster skattebetalerne penger. Det er folk som kunne bidratt, som kunne jobbet, som kunne tatt del i det norske samfunnet, men som rett og slett ikke får lov. Vi mener at dette burde man gjøre noe med. Vi bør ikke være bekjent av at mennesker lever i limbo og bor i Norge i årevis, samtidig som de ikke har grunnleggende rettigheter eller mulighet til å dra fra Norge. De må bli værende her, i landet de bor i, men de har ingen framtid. Dette er en uverdig behandling av mennesker som har flyktet fra krig og grusomheter, og det er heller ikke Norge eller denne salen verdig. Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:46:49]: Eg vil slutte meg til innlegget frå den siste talaren om desse menneska som lever i limbo i Noreg, og som ikkje kan reise nokon plass, for dei har ikkje papir som gjer at dei kan reise nokon plass. Dei har ikkje land som vil ta dei tilbake, og åra går. Kanskje har det til og med vore gjort feil i saka deira tidleg i saksprosessen, som gjer at det vedtaket som blei gjort, og dei klagebehandlingane som blei gjorde, eigentleg byggjer på feil faktum. Difor meiner eg at ei realitetsorientering også inneber å sjå desse menneska. På Sunnmøre bur det en mann. Han har budd der i 20 år. Han rømde frå landet der han var fødd, etter at familien hans blei drepen. Han kom til Noreg. Ingen trudde han. Heile saksprosessen gjekk, men no, etter 20 år, har han fått bevist kven han er, ved hjelp av stor, stor innsats frå heile lokalsamfunnet. Eg meiner at i nokre av desse sakene må ein kunne ha ein veg for å rette opp igjen det eg vil seie er det ranet av liv som staten har gjort seg skuldig i fordi staten sa: Du var ein løgnar. Det er nokre sånne saker. I fjor feira vi landslovjubileet. Eg la merke til at det som var veldig spesielt med den første landslova vår, var at viss ein domar såg at ei sak dømd etter bokstaven fall urimeleg ut, skulle domaren gripe inn og døme rettferdig. I ein rettsstat, i ei saksbehandling i UNE, i klagebehandlingane – det er alltid nokre sånne saker som strir grunnleggjande mot rettskjensla til folk. Eit land i strid med rettskjensla til folk vil undergrave tilliten til myndigheitene. Det skjer i den saka som eg nemnde. Det hadde kosta så veldig lite å gje opphald til desse menneska, og det hadde gjeve oss så veldig mykje – i form av anerkjenning av både menneskerettar og menneskeverd og grunnleggjande rettsprinsipp. Sverre Myrli (A) [12:50:04]: Det er mulig jeg formulerte meg upresist i det første innlegget mitt, så til Wiborg vil jeg si at det i og for seg ikke er vanskelig å diskutere disse spørsmålene. Jeg synes vi diskuterer dem hele tida. Men det er vanskelig å diskutere dem og samtidig finne gode løsninger. Amundsen snakket om at vi må reise problemstillingene, og det er ikke noe problem å gjøre det. Utfordringen er å finne de gode løsningene og erstatte dagens system med noe bedre, slik at de som trenger beskyttelse, blir ivaretatt – og det må gjøres internasjonalt. Vi må samarbeide med andre land for å finne gode løsninger. Jeg er også noe i tvil om Frode Forfang er helt komfortabel med favntaket han har fått av Wiborg og Amundsen i denne debatten. Jeg er ikke helt sikker på om han ville formulert seg på samme måte. Det minner meg for øvrig om den gamle arbeiderhøvdingen Martin Tranmæl, som en gang fikk rosende ord i det daværende høyreorganet Aftenposten, og han uttalte: Aftenposten skriver pent om meg. Hva galt har jeg gjort? Jeg har merket meg hva Forfang skriver i boka si. Han tar bl.a. til orde for at prinsippet om beskyttelse i første trygge land bør gjelde. Han tar til orde for styrking av integreringstiltak. Han tar til orde for at vi bør ta imot flere kvoteflyktninger, og han tar til orde for at UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, bør styrkes. Styrking av integreringstiltak, ta imot flere kvoteflyktninger og styrking av UNHCR er vel ikke akkurat dagligdags Fremskrittsparti-politikk, så jeg er litt usikker på om Forfang er enig i slik det nå er framstilt. Men nå må vi slutte å prate om den boka, for nå er det snart sånn at vi må oppgi J.M. Stenersens forlag i Stortingets register, så mye som vi har pratet om det verket. Dette er viktige problemstillinger, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å diskutere dem mange ganger, men det viktigste er altså: Vi må ha gode løsninger, og vi må finne gode tiltak og gode ordninger for å ivareta de menneskene som trenger beskyttelse. Presidenten [12:52:43]: Representanten Birgit Oline Kjerstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:52:56]: Boka Asylparadokset er ei viktig bok. Det er klart at vi er i ei tid som krev nye løysingar, vi er i ei tid då vi må handtere ekstremt vanskelege forhold på internasjonalt og nasjonalt nivå. Vi har kjempa knallhardt for kvoteflyktningordninga m.a., som vi meiner har fått ei stemoderleg behandling i fleire budsjettprosessar ved at ein kuttar i ordninga. Eg meiner at framover må ein ta vare på det grunnleggjande menneskeverdet, menneskerettane og retten til beskyttelse, og også finne nye løysingar som faktisk reduserer behovet for at folk må flykte. Det er eit stort internasjonalt arbeid som vi ikkje løyser. Presidenten [12:53:58]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 29. Sak nr. 30 [12:53:58] Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Dagfinn Henrik Olsen om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge (Innst. 412 S (2024–2025), jf. Dokument 8:217 S (2024–2025)) Presidenten [12:54:22]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Tobias Drevland Lund (R) [12:54:52] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen og komitéråden for samarbeidet under behandlingen av denne saken. I dag debatterer vi representantforslag fra Fremskrittspartiet om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge. Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt, og jeg vil nå ta for meg Rødts syn på denne saken. Transnasjonal undertrykkelse, i dette tilfellet av eritreere i Norge, er et stort problem, og jeg deler bekymringen til forslagsstillerne i denne saken. Mennesker som har flyktet fra brutale diktaturregimer, uavhengig av hvilke, skal ikke måtte leve sitt liv her i Norge med press fra de samme regimene eller fra tilhengerne av de regimene de har flyktet fra. Det er faktisk det siste en flyktning bør oppleve. Likevel mener Rødt at forslaget fra Fremskrittspartiet er feil vei å gå for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse. Fremskrittspartiet foreslår en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelser og asylsøknader til alle eritreere i Norge. Jeg mener dette vil skape unødvendig frykt og usikkerhet hos eritreere i Norge som ikke har bånd til eritreiske myndigheter. Det er ganske problematisk å single ut en gruppe mennesker fra ett land for så å kreve at en hel befolkningsgruppe skal granskes på en slik måte. Det er et kjent ordtak som heter å ikke skjære alle over en kam, og det heter vel det av en grunn. Jeg mener at en bedre vei å gå for å få bukt med og bekjempe transnasjonal undertrykkelse vil være å kartlegge omfanget av dette og av transnasjonal undertrykkelse i diasporamiljøer i Norge og iverksette konkrete tiltak for å bekjempe problemet. Et slikt tiltak kan være å få en egen handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. Jeg vil minne Stortinget på at Stortinget i 2024 behandlet et forslag om å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge, nettopp fordi vi vet hvordan det brutale regimet i Eritrea aktivt legger press på den eritreiske diasporaen i andre land, men den gangen fattet Stortinget et vedtak om å følge opp to viktige Proba-rapporter om dette temaet, f.eks. gjennom en egen handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. I den samme saken fremmet Rødt og SV forslag om å kartlegge omfanget og utarbeide en konkret handlingsplan. Den gangen stemte Fremskrittspartiet imot dette, selv om det hadde bred støtte i fagmiljøer og diasporamiljøer i Norge. Jeg vil til slutt si at beskjeden min til eritreere i Norge er at vi ikke skal finne oss i at de som har flyktet hit, skal utsettes for undertrykkelse fra et av verdens mest brutale regimer og diktaturer. Lise Christoffersen (A) [12:58:10]: Takk til saksordføreren. Arbeiderpartiet støtter, i likhet med alle andre partier i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, innstillinga om at forslaget ikke vedtas. For Arbeiderpartiet er hovedbegrunnelsen at forslaget først og fremst slår inn åpne dører. Ingen støtter at noen skal få opphold på sviktende grunnlag. Det bidrar bare til å undergrave selve asylinstituttet, noe ingen er tjent med. Det legges vekt på at under forrige regjering ble UDI instruert om å foreta stikkprøvekontroller av asylsøkere fra Eritrea. Under dagens regjering går det tydelig fram at innsatsen i tilbakekallssaker skal styrkes i alle tilfeller der det er oppgitt grovt uriktige asylgrunnlag, ikke bare for eritreere. Det er kanskje derfor dagens regjering har bedre resultater når det gjelder tilbakekall av opphold på sviktende grunnlag enn den forrige, der Fremskrittspartiet selv hadde de ansvarlige statsrådene – i flertall. Bortsett fra å kamuflere akkurat det er det litt vanskelig å skjønne hva som ellers er motivet bak Fremskrittspartiets forslag. Hvorfor bare ekstraordinær gransking av eritreere? Hvorfor ikke alle asylanter, uansett nasjonalitet – eller andre med annet oppholdsgrunnlag? Transnasjonal undertrykking i eritreiske miljøer i Norge har vært tema i mange debatter. Arbeiderpartiet har mange medlemmer med bakgrunn fra Eritrea som dette er et stort problem for, så det tar vi virkelig på alvor. Transnasjonal undertrykking handler ikke bare om Eritrea. PSTs trusselvurdering 2025 framhever særlig Kinas globale transnasjonale undertrykkelse som en trussel, ikke bare mot enkeltpersoner her i Norge, men også mot vår totale samfunnssikkerhet. Probas rapport fra 2023 peker på flere nasjonaliteter som vi har innbyggere fra i Norge, og der transnasjonal undertrykking fra regimene er utbredt, f.eks. Iran, Tyrkia og Russland – i det siste tilfellet der etablerte russiske innbyggere i Norge i kombinasjon med nåværende russiske asylsøkere og ukrainske flyktninger kan gi nye utfordringer med transnasjonal undertrykking. Men dette er altså ikke Fremskrittspartiet opptatt av. De er bare opptatt av eritreere. Hvorfor det, egentlig? Venstre har levert et løst forslag i saken der de foreslår at regjeringa skal utarbeide en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge. Det positive ved forslaget er at det ikke bare fokuserer på eritreere, men favner all transnasjonal undertrykkelse i alle aktuelle diasporaer i Norge. Når Arbeiderpartiet likevel stemmer imot forslaget, er det fordi vi mener at det er mer fornuftig bruk av tid og krefter å videreutvikle de konkrete tiltakene regjeringa allerede er i gang med. Heidi Greni (Sp) [13:01:27]: Senterpartiet mener det er viktig at de som ikke har gyldig oppholdsgrunnlag, skal returnere til hjemlandet, eller til et annet land der de har lovlig oppholdsgrunnlag. Det er nødvendig for å opprettholde tilliten til asylordningen gjennom et effektivt returarbeid. Det er viktig at regjeringen følger opp returstrategien for perioden 2023–2029. Justis- og beredskapsdepartementet instruerte i 2019 Utlendingsdirektoratet om å gjennomføre stikkprøvekontroller av asylsaker fra Eritrea for å undersøke om det var grunnlag for tilbakekall av oppholdstillatelse og asylstatus. Det ble gjennomført stikkprøvekontroller i 150 saker. UDI ble gjennom tildelingsbrevet for 2025 bedt om særlig å rette innsatsen mot tilbakekallingssaker der det er begått alvorlig kriminalitet, gitt grove uriktige opplysninger, f.eks. om nasjonalitet, der det er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn en identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk samt saker der det er oppgitt uriktig asylgrunnlag, og der det ikke er grunnlag for ny tillatelse. Senterpartiet kan ikke se at det er grunn til at Stortinget skal vedta at vi skal ettergå en enkeltgruppe. Juks og feil opplysninger er noe UDI må følge opp med alle grupper. At vi på Stortinget skal velge ut en bestemt gruppe, blir helt feil. Det er UDI og departementet som må vurdere om det er grupper som bør ettergås spesielt. Senterpartiet forventer og har tillit til at statsråden og UDI følger opp, har god kontroll og sørger for at tilbakekallinger gjennomføres der det er grunnlag for det. Senterpartiet vil derfor ikke stemme for noen av mindretallsforslagene, heller ikke det løse forslaget fra Venstre. Erlend Wiborg (FrP) [13:03:46]: Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag, så jeg ikke glemmer det. Eritrea er styrt av et brutalt sosialistisk–marxistisk regime som har undertrykket sin befolkning, noe som har ført til at mange eritreere har måttet flykte, og mange har flyktet til Norge. Det representantforslaget Fremskrittspartiet nå har fremmet, har vi ikke utarbeidet alene, men i samarbeid med eritreere bosatt i Norge. Det er 25 523 eritreere i Norge, i tillegg til 9 666 norskfødte med innvandrerforeldre fra Eritrea, og mange av dem utsettes for den undertrykkingen de opplevde i Eritrea. Vi vet at eritreiske myndigheter har sine agenter i Norge som sørger for alt fra innkreving av diasporaskatt til vold, trusler og undertrykking på stort sett alle områder. Dette problemet er velkjent, fra både forskning, politiet og ikke minst Proba samfunnsanalyse, men enda viktigere er det å lytte direkte til dem som berøres. Undertrykkingen begås i veldig stor grad av eritreere i Norge. Det er jo underlig at en gruppe mennesker som flykter fra et regime – for så å komme til Norge og få opphold fordi de ikke kan være i Eritrea på grunn av regimet – så velger å jobbe for regimet når de er i Norge, og undertrykker den delen av eritreere i Norge som reelt sett har flyktet. Når vi vet at dette er et stort problem, burde det være en selvfølge at vi går gjennom alle asylsøknadene og oppholdstillatelsene og trekker tilbake oppholdstillatelsen til dem som støtter regimet de hevder de måtte flykte fra. Dette er et ønske fra undertrykte eritreere i Norge, noe komiteen også bør være kjent med. Det har vært et ganske stort engasjement både på e-post og når vi har behandlet tidligere saker gjennom høringsrunder. Men også i denne saken velger stortingsflertallet å stikke hodet i sanden og ikke å ta tak i dette problemet. Det kommer nå på nytt et forslag om en handlingsplan, og til den har jeg følgende å si: Nok snakk, nok planer, det er tid for handling nå. Presidenten [13:06:43]: Da har representanten Erlend Wiborg tatt opp det forslaget han refererte til. Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:07:00]: Før eg gjer greie for vårt syn i saka, må eg berre kommentere at det er mange land som har både sosialisme og demokrati i namnet sitt, som ikkje nødvendigvis har eit innhald i styresettet sitt som oppfyller krava i definisjonen av dei orda. SV støttar ikkje dette forslaget. Vi meiner at transnasjonal undertrykking er eit stort problem. Det er særleg ei utvikling i verda der fleire og fleire land blir totalitære, og det er meir reising, det er meir kommunikasjon mellom landegrensene, så det er eit vanskelegare og vanskelegare landskap å forhalde seg til. Men eg er veldig imot å plukke ut éi gruppe og lage eitt tiltak på denne måten. Eg meiner at undertrykking, som handlar om å bruke vald og truslar, og som ikkje er ein del av måten ein behandlar andre menneske på, er noko som ein må kjempe verkeleg hardt imot – ekstremisme i alle sine former, slik det framstår. Det er eit laust forslag i denne saka, og det støttar vi. Ein handlingsplan mot dette, og særleg å ha eit blikk på diasporamiljø, trur eg er fornuftig, men det må gjerast på ein måte som ikkje har eit preg av nærmast forfølging og det å ha låge tersklar for å gå inn i saker utan at det er nokon grunn til det, for det er veldig individuelle forhold. Det å avdekkje systematiske og organiserte undertrykkingssystem tenkjer eg likevel er viktig å gjere og følgje nøye med på i arbeidet med å beskytte folk i Noreg. Mudassar Kapur (H) [13:09:37]: Mange eritreere som har flyktet fra regimet, blir undertrykt av andre eritreere som er regimetro. Dette er en form for transnasjonal undertrykkelse, og det rammer ikke bare eritreere, vi har også eksempler på andre grupper. Men for å holde oss til denne gruppen: Oppmøte på demonstrasjoner mot regimet registreres og får konsekvenser for den enkelte og deres familie. Enkelte eritreere blir ekskludert fra arrangementer og tvunget til å betale diasporaskatt. Dersom skatten ikke betales, utsettes familien for press – etter de opplysningene vi har fått. Under Solberg-regjeringen ble det utarbeidet en rapport om transnasjonal undertrykkelse, som ble fulgt opp med en ny rapport i 2023 som gikk enda dypere inn i tematikken. Disse to rapportene inneholder en rekke anbefalinger. Derfor foreslo Høyre i 2024 å følge opp Proba-rapport 2020-3 «Press og kontroll» og Proba-rapport 2023-10 «Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar» samt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, f.eks. gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. Dette ble det også gitt uttrykk for gjennom et stortingsvedtak. Høyre støtter ikke Fremskrittspartiets forslag, men vi mener at det er viktig at regjeringen følger opp tidligere vedtak i Stortinget innen hele tematikkområdet, herunder også det forslaget jeg nevnte. Mitt innlegg danner samlet sett en bakgrunn for hvorfor vi da heller ikke støtter det løse forslaget fra Venstre. Ola Elvestuen (V) [13:11:46]: Først vil jeg berømme Fremskrittspartiet for å ta opp spørsmålet om eritreere i Norge. Selv om heller ikke vi er helt enig i forslaget, ser jeg på dette som en oppfølging av det representantforslaget som Venstre hadde i 2024, og som jeg selv var med på, som nettopp handlet om å få en handlingsplan mot den transnasjonale undertrykkelsen som eritreere i Norge utsettes for. Det er riktig – og bra – at vi har fått disse to Proba-rapportene, men situasjonen for regimekritiske eritreere i Norge er fortsatt den samme. Det har ikke skjedd noen endringer i løpet av de siste årene. Det er fortsatt sånn at regimevennlige organisasjoner, enten det er kirker eller kulturforeninger, kontrolleres fra en fremmed makt som utøver sin makt over eritreere i Norge – med lovlig opphold eller med norsk statsborgerskap. Som det ble sagt her, handler det også mye om innkreving av 2 pst.-skatten, og vi må ta inn over oss omfanget av den. Det er anslått at over 35 pst. av statsbudsjettet i Eritrea finansieres av diasporaskatten, som de innkrever rundt omkring i verden. Det er klart at vi må ta tak i den situasjonen for å bekjempe dette og redusere denne overføringen. Fra Venstres side mener vi at dette med transnasjonal undertrykkelse i mye større grad må ses i en bredere sikkerhetspolitisk sammenheng. Vi ser at diktaturene samarbeider tettere, enten det er Russland, Kina eller Iran, og også Eritrea. Som det ble pekt på tidligere, utøver alle disse landene også transnasjonal undertrykkelse. Kina gjør det med uigurer, tibetanere, Hongkong-kinesere og kinesere. Russland gjør det, Belarus gjør det, Iran gjør det, og man har selvfølgelig et bredere formål for å gjøre det. Venstre mener at vi trenger disse handlingsplanene. Jeg vil også ta opp vårt forslag. Grunnen til at vi har lagt det fram, er at det i Arbeiderpartiets merknad står at man vurderer om omfanget av det som allerede er gjort, er tilstrekkelig for å oppfylle anmodningsvedtaket fra tidligere. Det mener jeg det ikke kan være. Presidenten [13:14:55]: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til. Statsråd Astri Aas-Hansen [13:15:08]: Jeg ønsker å starte med å si at det ikke skal være sånn at norsk-eritreere blir utsatt for press og undertrykkelse fra et regime de har flyktet fra. Sånn skal det ikke være i Norge. De som har fått asyl i Norge, skal være trygge. Det er viktig å avdekke tilfeller av juks for å hindre at asylinstituttet misbrukes. Deltakelse på arrangementer o.l. til støtte for de samme myndighetene som søkeren har oppgitt å frykte forfølgelse fra, kan tilsi at oppholdstillatelse og asylstatus i Norge bør kalles tilbake. Norske utlendingsmyndigheter legger mye arbeid i å verifisere og kontrollere opplysninger fra asylsøkere for å hindre juks. Det er likevel av ulike grunner vanskelig å avdekke juks på søknadstidspunktet. Derfor har utlendingsmyndighetene adgang til å kalle tilbake en oppholdstillatelse hvis det i ettertid avdekkes at tillatelsen er gitt på feil grunnlag. I tilfeller hvor det foreligger indikasjon på juks, skal Utlendingsdirektoratet i henhold til regelverk vurdere om det er grunnlag for å opprette en sak om tilbakekall. Jeg mener derfor at det ikke er behov for en særskilt gransking av oppholdstillatelsene til eritreiske borgere i Norge. Denne regjeringen mener at det er viktig å hindre at personer får beskyttelse i Norge på feil grunnlag. Derfor har vi gjennom tildelingsbrevet for 2025, som jeg allerede har vært inne på i en tidligere sak, bedt UDI om særlig å rette innsatsen mot tilbakekallssaker der det er begått alvorlig kriminalitet, gitt grovt uriktige opplysninger eller er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn én identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk og saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse. Jeg forventer og har tillit til at UDI foretar gode og riktige prioriteringer i tilbakekallsporteføljen. Presidenten [13:17:25]: Det blir replikkordskifte. Ola Elvestuen (V) [13:17:41]: Transnasjonal undertrykkelse handler om at en fremmed makt utøver sin makt i Norge i strid med norsk lov. Vi har tidligere hatt anmodningsvedtak fra Stortinget der man bl.a. peker på muligheten for en handlingsplan, og statsråden viser også i sitt svar til noen tiltak som er gjort. Grunnen til at Venstre, som jeg sa i mitt innlegg, har lagt fram et forslag som understreker behovet for en handlingsplan, er at det i merknadene til saken står: «Departementet vurderer nå om omfanget av disse tiltakene er tilstrekkelig for å anse anmodningsvedtaket» – altså tidligere vedtak om handlingsplan – «som oppfylt.» Så mitt spørsmål er: Kan vi være trygge på at det nå er en systematisk oppfølging av det vedtaket, og at arbeidet mot transnasjonal undertrykkelse systematisk videreføres i form av en handlingsplan? Statsråd Astri Aas-Hansen [13:18:45]: Som representanten viste til, er det iverksatt en rekke tiltak i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, og det skal bøte på utfordringene knyttet til transnasjonal undertrykkelse. Vi vurderer nå i departementet hvorvidt de igangsatte tiltakene er tilstrekkelige for å anse anmodningsvedtaket for oppfylt. Det vil vi komme tilbake til Stortinget med på egnet måte, slik det skal gjøres. Jeg vil også understreke noe som tør være kjent for denne saken: PST har i sin nasjonale trusselvurdering for 2025 pekt på flyktningspionasje som en av de truslene de identifiserer som særlig viktige å trekke fram, og som de skal både forebygge og etterforske. Det samme gjelder politiet, som skal forebygge og bekjempe tvang, trusler mv., som går i det ordinære politisporet. Ola Elvestuen (V) [13:19:49]: Når det gjelder transnasjonal undertrykkelse, er det ingenting som tyder på at dette er noe det vil bli mindre av i årene framover – tvert imot. Som nevnt her vil det forsterkes med globaliseringens muligheter – og fra flere land, enten det er Kina, Belarus eller Iran. Så mitt spørsmål blir igjen litt av det samme: Kan vi forvente at vi får – om jeg kan si det sånn – den samme systematikken i arbeidet med dette problemet? Dette treffer jo flere grupper, men det er kanskje eritreere som er mest utsatt, i hvert fall er omfanget størst der. Får vi et systematisk, bredt arbeid som går inn i problemet, f.eks. for å få slutt på den skatteinnkrevingen som nå pågår i strid med norsk lov? Statsråd Astri Aas-Hansen [13:20:47]: Siden representanten gjentar sitt spørsmål, gjentar jeg mitt svar. Det er at vi, som sagt, følger opp Stortingets anmodningsvedtak 525. Noe er allerede gjort, og vi skal gjennomgå og se at det faktisk blir fulgt opp. Så er det da for oss også å være tydelige på at både politiet og PST har et ansvar her, som også er noe PST påpeker i sin nasjonale trusselvurdering. Jeg helt sikker på at vi alle er enige om at dette er noe som vi må og skal motarbeide, og at det er viktig at det gjøres på bred front, ikke bare gjennom utlendingsforvaltningen og utlendingsloven med tilbakekall når det er gitt tillatelse på feil grunnlag. Presidenten [13:21:45]: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter. Tobias Drevland Lund (R) [13:22:01]: Jeg tegnet meg for å si at også Rødt støtter forslaget fra Venstre. Vi mener det er et godt forslag og også noe vi har tatt til orde for tidligere. Jeg vil også benytte anledningen til å takke for en god og viktig debatt. I motsetning til kanskje mange andre debatter som vi har i denne salen, vet jeg at dette er en debatt som flere følger med på, for dette er noe som faktisk handler om livet til mange eritreere i Norge. Da er det igjen viktig å slå fast – og det tror jeg hele salen kan stille seg bak – at den transnasjonale undertrykkelsen som de utsettes for, er noe vi ikke skal finne oss i, og at det haster med å bekjempe det tilstrekkelig. Presidenten [13:22:44]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 30. Sak nr. 31 [13:22:46] Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Helge André Njåstad om lov om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland (Innst. 324 S (2024–2025), jf. Dokument 8:180 S (2024–2025)) Presidenten [13:23:10]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:23:43] (ordførar for saka): Kommunal- og forvaltingskomiteen har behandla – og skal no debattera – representantforslag med forslag til regjeringa om å fremje ei lov om restriksjonar mot å søkje asyl i Noreg ved å krysse grensa frå Russland. Det er fremja eitt forslag i saka. Komiteen fekk brev frå justis- og beredskapsministeren, som svara ut forslaget 29. april. Komiteen har gjennomført skriftleg høyring, og det kom inn eitt høyringssvar. Eg går ut frå at forslagsstillarane og dei ulike partia gjer greie for sitt syn, og eg takkar komiteen for samarbeidet i behandlinga av saka. Eg går no over til å gje ei forklaring frå SV. Det er ille når totalitære statar bruker menneske på flukt som våpen i hybridkrig. Dessverre er det noko som også Noreg må ha planar og tankar om korleis ein skal handtere, om det skjer. Eg oppfattar svaret frå statsråden slik at regjeringa følgjer nøye med på utviklinga av situasjonen, og at vi har lover som er rigga slik at det kan takast grep om ein unntakssituasjon skulle oppstå. SV støttar difor ikkje forslaget – for det første fordi det ikkje er ein massefluktsituasjon frå Russland no, og for det andre fordi vi meiner det er viktig og nødvendig å sikre at russiske dissidentar, fredsaktivistar, journalistar og opposisjonelle kan flykte til trygge land for å sleppe unna Putins skrekkregime. Eg meiner det skal vere mogleg at f.eks. menneske knytte til den russiske antikrigsbevegelsen eller representantar frå den samiske minoriteten i Russland skal kunne søkje beskyttelse i Noreg. Den samiske befolkninga i Russland er ikkje særleg stor, rundt 2 000 menneske, og det er ei folkegruppe som no opplever stor grad av undertrykking frå Putins regime. Samiske menneskerettar er under angrep i Russland, og eg meiner at om nokon skulle søkje om beskyttelse på den nordlege grensa vår mot Russland, bør saka behandlast. Dermed har eg forklart mitt syn i saka. Sverre Myrli (A) [13:26:29] (komiteens leder): La meg bare kort komme med noen kommentarer i tillegg til den gode og grundige redegjørelsen fra saksordføreren. Vi er i den situasjonen at den 198 km lange grensa mellom Norge og Russland i Sør-Varanger er landegrense, men det er også Schengens yttergrense – med alt som det medfører, og utfordringene knyttet til det. Det må sies at Norge vokter og håndterer denne grensa på en meget god måte. Både politiet og Forsvaret ved Garnisonen i Sør-Varanger har mange ganger fått ros for hvordan vi håndterer Schengens yttergrense i Sør-Varanger, mellom Norge og Russland. Derfor er det viktig at vi styrker kontrollen på grensa mellom Norge og Russland, og at vi styrker overvåkingen. Her utvikles det stadig nye virkemidler for å gjøre det. Sannheten er at vi i dag flere steder opplever – og det tas også opp i representantforslaget – at migrasjon brukes til såkalt destabiliserende forhold. Russland er stikkordet her, og Belarus, må vi si, noe Litauen har erfart, Latvia har erfart og Polen har erfart, spesielt i 2021. I 2015 erfarte vi det, på den grensa vi nå snakker om, mellom Norge og Russland, på Storskog. Vi var ikke forberedt på det som skjedde i 2015. Jeg håper det er unødvendig å opplyse forslagsstillerne om hvem som hadde justisministeren i 2015. Hvilket navn det var, er ikke så enkelt å huske i den lange rekken av justisministre, men hvilket parti som hadde justisministeren i 2015, husker vi. Det er viktig å huske på at i 2015 kollapset grensekontrollen i Europa, kanskje aller mest i Tyskland og Sverige, men altså også i Norge, og vi var ikke godt nok forberedt. Vi har gjennom lange tider vært vant til at asylsøkere kommer sørfra. Nå kom asylsøkerne østfra, i nord. Det var vi ikke forberedt på, men nå er det satt inn tiltak. Vi er bedre forberedt, bedre skodd, enn vi var i 2015. Skulle en ny situasjon oppstå, har vi altså flere tiltak å sette inn nå enn det vi hadde i 2015. Mudassar Kapur (H) [13:29:38]: I Norges nærområder har Russlands angrepskrig mot Ukraina ført millioner av mennesker på flukt. Over 90 000 har flyktet til Norge. Europa opplever nå den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig. Samtidig ser vi at presset mot Europas yttergrense har økt betydelig. Høyre har ved flere tilfeller i den siste perioden foreslått tiltak for å forberede Norge på en ny flyktningkrise og sette inn forebyggende tiltak for at Norge ikke blir et foretrukket land å søke beskyttelse i, og som sikrer bedre grensekontroll. Vi er enig med forslagsstillerne i at det er grunn til å være oppmerksom på asyltilstrømningene til Finland som kommer over den russiske grensen. Høyre er også enig i at det er en relativt lik situasjon som på Storskog i 2015 og 2016. Norge kan oppleve en slik situasjon igjen. Jeg vil allikevel trekke fram at vi nå f.eks. har en instruks om hvordan utlendingsloven § 32 skal anvendes overfor asylsøkere som kommer til Norge via Russland spesielt. Instruksen slår fast at Russland skal anses som et trygt tredjeland med mindre det er konkrete holdepunkter for at søkeren risikerer behandling i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen. Denne instruksen gjelder fortsatt og gjør at det er mulig raskt å behandle og avvise søkere som kommer til Storskog fra Russland. Høyre vil derfor ikke støtte forslaget. Vi skal likevel ikke la denne instruksen eller – nødvendigvis – de forsikringer man får i en slik debatt, bli en hvilepute. Det er behov for tett oppfølging av situasjonen. Vi forventer at regjeringen er forberedt og følger godt med, slik at eventuelle endringer kan gjøres raskt, og at man holder Stortinget orientert. Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen. Heidi Greni (Sp) [13:32:06]: Norge har i dag mulighet for å stenge grenseoverganger når det er nødvendig for å møte en situasjon der tredjeland legger til rette for eller oppmuntrer migranter til å krysse territorium med sikte på å destabilisere land. Det har blitt et økt migrasjonspress mot Europas yttergrenser, og vi ser likhetstrekk mellom dagens situasjon og situasjonen på Storskog i 2015/2016. Vi påpeker derfor at det er behov for tett oppfølging av situasjonen, og forventer at regjeringen er forberedt på å gjøre endringer og holder Stortinget orientert. I 2015 var det kaos på grensen til Russland på Storskog. På den tiden satt Fremskrittspartiet i regjering, og justisministeren var fra Fremskrittspartiet. I løpet av få måneder det året kom det over 5 000 asylsøkere over grensen uten at det i det hele tatt ble tatt tak i – av en helt handlingslammet justisminister. Senterpartiet kontaktet en tidligere vararepresentant fra Troms, jussprofessor Peter Ørebech. Han kom raskt en helt annen konklusjon enn Justisdepartementet. Han mente at en kunne praktisere loven på en helt annen og strengere måte, og han mente at asylbehandlingen på grensen kunne ha vært betraktelig annerledes. NRK omtalte dette i en sak den 27. mars 2017, og sitatene mine er fra den saken. Ørebech sa: «For det første er ikke asylretten en rett du har. Det er et rasjonert gode som man kan søke om. Via den asylretten kan man søke om flyktningstatus. Så dette er noe som ikke følger av at du selv presenterer deg på grensen og sier at du er asylant eller flyktning.» Ørbech mente at asylbehandlingen på grensen kunne ha vært strengere, og sa videre: «Standpunktet i Justisdepartementet var at man måtte ta imot alle som kom, og ta dem inn i riket, og så behandle søknaden der.» Han pekte på alternativer, og det finnes to alternativer. Man kan behandle søknadene på grensen eller i riket. Videre sa han: «Du kan altså velge å gjøre denne jobben på grensa. Da kan du sortere ut alle som er lykkejegere, og som helt åpenbart aldri vil få flyktningstatus.» Først 25. november kom instruksen som stoppet asylstrømmen – mange måneder på overtid. Når Fremskrittspartiet nå fremmer forslag der en ber om en endring av loven, har de altså ikke fått med seg de fullmaktene vi har. Fra Mehl ble justisminister i 2021, har vi hatt full kontroll på grensen og klare planer for ytterligere tiltak om det skulle bli nødvendig. Vi har ingen grunn til å tro at det har endret seg, og Senterpartiet har full tillit til at dagens justisminister også har det samme fokuset. Erlend Wiborg (FrP) [13:35:22]: Denne saken handler om å være føre var, for vi vet alle at migrasjonsstrømmer kan brukes kynisk som våpen. Det har vi sett tidligere. Noe av det viktigste denne sal kan gjøre, er å ivareta landets sikkerhet. Så hører jeg ut fra debatten at det er mange som er veldig opptatt av å snakke om fortiden i stedet for å ta tak i realitetene, men skal man unngå at feil som eventuelt har skjedd i fortiden, skal gjenta seg, må man faktisk lære av de feilene. Fremskrittspartiet i regjering fikk strammet inn og sørget for kontroll på grensen på Storskog. Det er bl.a. de erfaringene vi gjorde oss da, og de erfaringene våre naboland nå har hatt, som gjør at vi fremmer dette forslaget. I 2023 kom rundt 1 000 migranter over grensen til Finland fra Russland. Myndighetene i Finland hevder at Russland står bak dette som en reaksjon på Finlands ønske om å bli med i NATO. På bakgrunn av det valgte da Finland å vedta denne loven – ikke for at den skal tre i kraft med en gang, men sånn at loven er der når behovet faktisk oppstår. Loven fungerer slik at finske myndigheter kan begrense mulighetene til å søke asyl ved passering over grenseovergangen i bestemte områder dersom Finlands suverenitet eller nasjonale sikkerhet står i fare. Når loven aktiveres, er det kun enkelte grupper som kan søke beskyttelse, f.eks. funksjonshemmede eller barn, men man gir altså grensevaktene friheten til å vurdere hvert enkelt tilfelle. Dette mener altså finske myndigheter er tvingende nødvendig for å være forberedt. I denne sal er det mer et ønske om å vente og se og satse på at systemene vi har i Norge, er gode nok til å håndtere en slik situasjon. Der er vi rett og slett uenige. Fremskrittspartiet mener vi må være føre var. Så må jeg si at det er relativt underlig å høre noe av argumentasjonen mot Fremskrittspartiets forslag. Når Sosialistisk Venstreparti mener at et potensielt hensyn til noen samer i Russland skal gå foran hensynet til landets sikkerhet, må jeg si jeg også blir skremt. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag. Vi mener det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for vår egen sikkerhet. Presidenten [13:38:21]: Representanten Erlend Wiborg har teke opp det forslaget han refererte til. Tobias Drevland Lund (R) [13:38:34]: At flyktninger blir brukt som et ledd i hybrid krigføring – som et våpen – er forferdelig. Det er først og fremst forferdelig for de flyktningene det angår, og det er også godt dokumentert at dette har foregått mot grensen til flere europeiske land de siste to årene. Én ting er fra Russland, men også mellom Hviterussland og Polen har vi sett alvorlige situasjoner. Det er likevel på den andre siden godt dokumentert at opposisjonspolitikere, journalister, urfolksminoriteter, lesbiske og homofile er utsatt for til dels alvorlig forfølgelse i Russland. Det russiske regimet har på sin side strammet grepet rundt alle kritiske stemmer, og ytringsfriheten har dårlige kår. Rødt støtter ikke dette forslaget. Rødt avholdt sammen med andre partier på Stortinget et møte tidligere i år der en rekke organisasjoner som representerer den russiske antikrigs- og fredsbevegelsen, var samlet. Dette møtet understreket at det er helt nødvendig å sikre russiske dissidenter, fredsaktivister, journalister og opposisjonelle, slik at de også kan flykte til trygge land som Norge for å slippe unna Putins skrekkregime. Det å støtte opp om den russiske antikrigsbevegelsen, både i og utenfor Russland, er helt nødvendig for å svekke Russlands krigsevne og krigsmaskineri. Derfor kan en konsekvens – jeg vet ikke om det er utilsiktet eller meningen – av å stenge grensen, slik Fremskrittspartiet vil, være å gjøre dette vanskeligere. Det å stenge grensene hermetisk – slik Finland har gjort, og som det vises til – er heller ikke uten kontroverser. Dette ble sterkt kritisert av bl.a. Amnesty International, som mener at det er vanskelig å se hvordan Finland nå oppfyller kravet om retten til å søke asyl. Jeg vil i motsetning til siste taler faktisk vise til det som styret i Samisk parlamentarisk råd har sagt. De har spurt om og bedt om at russiske samer får en særskilt behandling i de nordiske landenes asylsystemer, nettopp fordi den samiske befolkningen er spesielt utsatt, særlig i Russland. Den samiske befolkningen i Russland er liten. Det er snakk om rundt 2 000 mennesker, men de opplever stor undertrykking fra Putins regime. Samiske menneskerettigheter er under angrep, og derfor viser vi både i innlegg og i merknader til at det er viktig at Norge støtter opp om den kampen som russiske samer har, samtidig som vi støtter opp om den kampen som russiske dissidenter og opposisjonelle har. Statsråd Astri Aas-Hansen (A) [13:41:47]: Jeg mener at det er grunn til økt bekymring for bruk av migrasjon for destabiliserende formål, ofte omtalt som instrumentalisering av migrasjon. Samtidig er det viktig for meg å slå tydelig fast i denne sal at norske myndigheter har god kontroll på grensen mellom Norge og Russland. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa sterkt forverret. Utviklingen er svært alvorlig, og det har vært en markert økning i hybrid eller sammensatt virkemiddelbruk, herunder flere tilfeller hvor migrasjon er utnyttet for destabiliserende formål, de siste årene. Dette er aktivitet som bl.a. har som mål å undergrave våre humanitære verdier, eksempelvis knyttet til flyktninger og migranter. Utgangspunktet for håndtering av asylsaker i Norge er at myndighetene skal behandle en asylsøknad framsatt i riket eller på en norsk grense. Utlendingsloven gir asylsøkere et absolutt vern mot å bli sendt tilbake til et område der vedkommende risikerer å bli utsatt for forfølgelse etter flyktningkonvensjonen, eller av andre grunner risikerer dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling med enkelte snevre unntak. Vernet gjelder også der vedkommende ikke er trygg mot å bli sendt videre til et område der det foreligger slik risiko. Disse grunnleggende prinsippene ligger fast. Utlendingsloven åpner imidlertid for at utlendingsmyndighetene kan nekte å realitetsbehandle asylsøknader i visse situasjoner, bl.a. dersom søkeren ankommer Norge via et trygt tredjeland. Regelen vil kunne være aktuell dersom det på ny skulle ankomme asylsøkere til Norge via vår Schengen-yttergrense. Utover det kan jeg forsikre representanten om at jeg følger nøye med på situasjonen langs Norges yttergrenser og migrasjonssituasjonen generelt i lys av den endrede sikkerhetssituasjonen. Jeg vurderer fortløpende tiltak knyttet til overvåking og kontroll ved grensene. Norge vil bl.a. motta ca. 180 mill. kr fra EUs grense- og visumfond for å styrke overvåkingen av og sikkerheten mot Norges grense mot Russland. Jeg samarbeider også tett med nordiske og baltiske naboland om tiltak mot hybride trusler som instrumentalisering av migrasjon. Videre vurderer jeg fortløpende behov for endringer i nasjonalt regelverk knyttet til instrumentalisering av migrasjon i lys av regelverket i EU og likesinnede land. På denne bakgrunn mener jeg at det på nåværende tidspunkt ikke bør fremmes forslag om en midlertidig lov lik den finske loven, slik representantene foreslår. Presidenten [13:44:54]: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt. Per-Willy Amundsen (FrP) [13:45:14]: Det er interessant å lytte til debatten og til de ulike innfallsvinklene som de forskjellige partiene velger å ta for å unngå å diskutere realitetene i saken. Jeg registrerer at SV og Rødt setter diverse minoriteter og deres interesser foran nasjonens sikkerhet. Dem om det. Det er en type vurdering som er problematisk, særlig gitt den internasjonale situasjonen vi står i, hvor sikkerheten er utfordret. Vi har en nabo i øst som er villig til å bruke virkemidler vi for bare noen få år tilbake ikke hadde sett for oss at de var villige til å bruke. Jeg har merket meg at Senterpartiet og Arbeiderpartiet forsøker seg på en historietime av det selektive slaget istedenfor å forholde seg til realitetene i Fremskrittspartiets forslag, som ikke er noe annet det Finland har tatt i bruk. Finland er kanskje det landet i NATO som har lengst erfaring med Russland og hva Russland representerer av potensiell fare for deres innbyggere. De har klok av skade valgt å ta i bruk denne typen lovgivning. Det burde også Norge gjøre, sånn at vi er forberedt dersom situasjonen skulle inntreffe. Men i denne historietimen av det selektive slaget kommer man med diverse lettvintheter. Jeg kan bare si sånn umiddelbart at utbyttingstakten av kommunalministre under denne regjeringen er langt høyere det var av justisministre under den forrige. Det er nå én sak. Dernest er det sånn at dersom man tenker gjennom situasjonen i 2015, var den ganske annerledes enn den er i dag. Særlig Arbeiderpartiet i sin regjeringstid har ansvaret for at man ikke var utrustet med verktøy for å håndtere den migrasjonsstrømmen vi så fra Russland. Det fikk Fremskrittspartiet ryddet opp i, og det sørget vi for med de sterke innstrammingene som kom i 2015, og som burde ha gått enda lenger, men som vi da delvis fikk deler av Stortinget med på. Fra disse partiene er det en historiefortelling som er selektiv, som ikke er riktig, og det ser ut til at man fremdeles ikke har lært. Presidenten [13:48:15]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 31. Sak nr. 32 [13:48:18] Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad om en bedre ivaretakelse av asylsøkeres rettssikkerhet (Innst. 349 S (2024–2025), jf. Dokument 8:224 S (2024–2025)) Presidenten [13:48:35]: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:49:08] (ordførar for saka): Komiteen skal behandle dette forslaget frå representantane frå Kristeleg Folkeparti. Det er fremja tre forslag i representantforslaget, men berre to av desse er tekne inn i innstillinga. Komiteen har motteke svarbrev frå statsråden. Vi har hatt saka på skriftleg høyring, og det kom inn eitt forslag. Eg takkar komiteen for samarbeidet om saka, og så går eg over til mi forklaring. Vi har debattert asylretten grundig i dag, og dette er eit forslag som eigentleg går inn i same tematikken. Dei forslaga som SV stiller seg bak og fremjar i saka, er eit forslag der vi ber om at ein styrkjer tolketenesta i utlendingsforvaltinga, og eit anna forslag der ein i instruks til utlendingsforvaltinga prøver å ramme betre inn kva som skal liggje til grunn for at ein godt grunngjeven frykt for forfølging skal vere oppfylt – at ein får gjort eit arbeid med det. Dei forslaga stiller vi oss bak, men eg vel å avslutte innlegget mitt ganske fort fordi vi har diskutert dette såpass grundig tidlegare. Med det fremjar eg forslaga vi har i saka. Presidenten [13:50:42]: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke opp dei forslaga ho refererte til. Mudassar Kapur (H) [13:51:02]: Jeg vil nå først og fremst fokusere på Høyres synspunkter i denne saken og legger naturligvis til grunn at forslagsstillerne selv senere i debatten vil delta og ikke minst argumentere for sine synspunkter. Dagens asylsystem har absolutt sine svakheter. Systemet legger opp til at svært mange legger ut på lange, dyre og farlige reiser for å komme dit de ønsker, for å søke beskyttelse. Svært mange som reiser, har ikke krav på beskyttelse. Høyre mener derfor at det er viktig å ha en rask og rettferdig behandling av asylsøknader, sånn at asylsøkere som kommer til Norge, i løpet av kort tid skal få vite om de får bli i Norge eller ikke. Under Solberg-regjeringen ble det gjort en rekke endringer for å bedre rettssikkerheten i Utlendingsnemnda. Vi har forskriftsfestet at det som hovedregel skal gis rett til innsyn i saksframstillingen og merknader fra sekretariatet som er utarbeidet til nemndmøter, og at rapporter eller vurderinger som er utarbeidet av Landinfo i anledning den konkrete saken, som hovedregel skal framlegges for utlendingen. Dette var svært viktige rettssikkerhetstiltak som sikrer at mennesker som søker beskyttelse i Norge, får en ryddig og forutsigbar behandling av sakene sine. Et effektivt asylsystem som behandler sakene raskt og rettferdig, er i alles interesse – både for den som søker beskyttelse, og for Norge som samfunn. Statsråd Astri Aas-Hansen [13:52:55]: Arbeiderpartiet skal føre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. For å sikre det er det selvfølgelig også nødvendig å ivareta rettssikkerheten til dem som søker om opphold i Norge. Asylsøkere kan være i en særlig sårbar situasjon, og deres søknad er i stor grad basert på søkerens muntlige forklaringer. Asylintervjuet skal derfor tilrettelegges på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst, og med en godt kvalifisert tolk til stede. Jeg mener asylsøkeres tilgang til kvalifisert tolk er godt ivaretatt i gjeldende regelverk og praksis, og vil følge opp dersom det skulle være behov for forbedringer. Når det gjelder spørsmål om kontradiksjon, vil jeg understreke at UNE er et forvaltningsorgan, og at de er bundet av og følger forvaltningslovens regler om kontradiksjon i alle saker. Når det gjelder forslaget om å innføre en topartsprosess i UNE og om å øke antallet nemndmøter, viser jeg til mitt svarbrev til komiteen både i denne saken og i sak nr. 29, som gjaldt representantforslaget Dokument 8:254 S, som vi har vært inne på. Jeg mener at utlendingers rettssikkerhet er godt ivaretatt gjennom dagens regler. Sakene forberedes for avgjørelse i nemndene av UNEs nøytrale fagsekretariat, og dette gir en god balanse mellom hensynene til rettssikkerhet, tillit og ressurs- og tidsbruk. Når det gjelder forslaget om å gjøre prinsippene som er lagt til grunn for behandling av asylsøknader basert på seksuell orientering, gjeldende for andre grupper søkere, viser jeg til at den særskilte instruksen som ble gitt om personer som anfører at de frykter forfølgelse på grunn av sin seksuelle orientering, kom som følge av en dom fra Høyesterett i 2012. Departementet har kommet til at det ikke er grunnlag for å utvide asylretten ved å legge disse prinsippene til grunn i alle saker. Verken flyktningkonvensjonen eller utlendingsloven tilsier en sånn utvidelse. Det ble også fastslått i en dom fra Høyesterett i desember 2024. Så, fordi tiden tillater det og vi tross alt er fra forskjellige politiske partier: Representanten Kapur fra Høyre viste til merknaden hvor det ble vist til at regjeringen Solberg har gjort en rekke endringer for å bedre rettssikkerheten i Utlendingsnemnda, og han ga eksempler på det. Dette er feil. Det riktige er at Justisdepartementet fremmet forslag til slike endringer i forskriften, som nevnt, i 2021, under Solberg-regjeringen, men det er blant de forslagene fra høringen som ennå ikke er ferdig vurdert eller håndtert. Jeg har neppe tid til å gå gjennom hvilke forslag det gjelder, men det jeg kan si, er at noe av dette har UNE på egen hånd tatt inn og til betraktning, f.eks. når det gjelder barn og en styrking av barns sikkerhet i UNE-behandlingen. Presidenten [13:56:01]: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt. Sverre Myrli (A) [13:56:20] (komiteens leder): Nå tror jeg at jeg reddet forslagsstillerne. Jeg tok ordet for å påpeke at det som skjedde før i dag, kunne ha skjedd også nå: at vi har debatter om en rekke representantforslag og forslagsstillerne ikke engang møter opp i salen, og ikke fremmer forslag de opprinnelig har fremmet. Det legges mye ressurser ned i disse forslagene. Selv om Kristelig Folkeparti nå har kommet, og har tegnet seg, er poenget allikevel like godt. Dette er noe presidentskapet må jobbe videre med. Det fremmes en rekke representantforslag. Det brukes enorme ressurser her på huset og i departementene for å forberede, svare på og gå gjennom dette. Debattene tar lang tid. Da er det minste vi kan forlange, at også forslagsstillerne bruker tid på og deltar i debattene om de forslag som det er brukt mye ressurser på å behandle. Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:57:37]: For å begynne med å kommentere det som siste taler nevnte: Jeg beklager at vi ikke var til stede i debatten. Det var rett slett en feilberegning i tidsskjemaet på dagens kalender. Jeg beklager det. Jeg vil gjerne redegjøre litt for bakgrunnen for Kristelig Folkepartis forslag. Det er avgjørende at søknader om beskyttelse og andre utlendingssaker behandles på en rettssikker måte. Manglende rettssikkerhet kan få alvorlige konsekvenser. Alle eksemplene med personer som sendes ut på tross av fare for forfølgelse på grunnlag av sin tro, og eksemplene med familier som blir splittet, er historier som svekker folks tillit til utlendingsforvaltningen. Kristelig Folkeparti mener det er behov for endringer i praksis i utlendingsforvaltningen for å styrke rettssikkerheten, og da særlig ivareta konvertitters behov for beskyttelse. Kristelig Folkeparti vil framheve at kvalifiserte tolker og retten til å ha med seg kvalifisert tolk er avgjørende for at informasjon asylsøkerne gir, gjengis korrekt, og for at det ikke skal oppstå misforståelser mellom myndigheter og asylsøkeren. Dersom prosessen gjennomføres uten kvalifisert tolk, kan folk få avslag på feilaktig grunnlag. Det er i tillegg viktig å sikre at alle har mulighet til personlig oppmøte for nemnden, sånn at sakene blir bedre belyst. Det vil gi et bedre og riktigere beslutningsgrunnlag. I dag er ikke ordningene gode nok. Den nåværende avhørspraksisen de internerte på Trandum utsettes for, innebærer bl.a. at myndigheter fra asylsøkerens opprinnelsesland gjennomfører avhør på norsk jord uten tolk eller representanter for norske myndigheter til stede. Særlig for asylsøkere fra Eritrea og Iran, hvor myndighetene har et uryddig forhold til menneskerettigheter, vil en sånn praksis true asylsøkernes rettssikkerhet. Derfor foreslår vi i dag å innføre en topartsprosess i UNE, sånn som de har i våre naboland Sverige og Danmark. Dette vil bidra til å sikre full kontradiksjon og muntlig høring. En topartsprosess innebærer at de som har vært førsteinstans i asylsaker, UDI, møter asylsøkeren og advokat i UNE. Dette vil gi både UNE og personen det gjelder, med advokat, mulighet til å spørre ut UDI, og på denne måten sikre at saken er godt belyst for UNE før vedtak gjøres. Avslutningsvis vil jeg si: Vi er helt avhengige av å kunne ha tillit til utlendingsforvaltningen. Det handler om at folk skal bli behandlet på en ryddig og skikkelig måte. Derfor er denne saken viktig. Presidenten [13:59:17]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 32. Sak nr. 33 [14:00:27] Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot og Tage Pettersen om å skape et mer demensvennlig samfunn (Innst. 411 S (2024–2025), jf. Dokument 8:202 S (2024–2025)) Presidenten [14:00:40]: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Kathrine Kleveland (Sp) [14:01:13] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg starte med å takke for godt samarbeid i komiteen. Det har kommet tre skriftlige innspill i saken, og det fremmes sju forslag. Jeg går ut fra at de andre partiene vil snakke for sine forslag og fortsetter med Senterpartiets innlegg. NRK-serien Demenskoret ble for mange av oss både en tankevekker og en hjertevarmer med både informasjon og inspirasjon. Flere steder i landet ble det startet demenskor etter serien. Når antallet demente forventes å dobles innen 2050, er det helt nødvendig at det fortsatt gjøres mer. Det gjorde også sterkt inntrykk å se videoen på Facebook-siden til Aldring og helse, der en pårørende på Hukommelsesteamkonferansen fortalte om sin kone, som var 59 år og demenskoordinator da hun selv fikk påvist demens. Jeg er 59 år og har blitt mormor til to og tenkte umiddelbart: Det kunne vært meg. I videoen omtalte han livet sitt med kona si som den siste bilturen sammen. Han opplevde det som en tur han ikke hadde gyldig førerkort til. Han følte seg ikke godt nok forberedt, uten å vite helt hva som ville møte dem. Han ønsket seg fagfolk i baksetet som kunne orientere og hjelpe dem med veien når det trengtes. Senterpartiet har en klar visjon for å forbedre demensomsorgen i Norge. Vi ønsker å skape et mer demensvennlig samfunn i Norge som sikrer at kommunale helse- og omsorgstjenester er bedre tilrettelagt for personer med demens og deres pårørende. Heldigvis er en del allerede i gang. Her er tre eksempler: Andelen kommuner som har demensteam, har økt fra 25 pst. til 88 pst. siden 2007. I fjor ble det lansert pårørendeavtaler, som er et nytt og etterspurt verktøy. Eldreboligprogrammet som er igangsatt, omfatter også personer med demens. Senterpartiet er overbevist om betydningen av gode lokalsamfunn, enten det er i bydeler eller på bygda, der folk kan kjenne meg igjen på butikken den dagen jeg gjør noe rart eller ikke finner veien hjem. Nasjonalforeningen for folkehelsen skriver i sitt innspill at Bo trygt hjemme-reformen ivaretar mye av det som tas opp i forslaget, men peker på at det fortsatt er mangler. Vi forventer at kommunalministeren og helse- og omsorgsministeren fortsetter å følge opp demensomsorgen godt. Uansett avhenger veldig mye av dette av god kommuneøkonomi. Senterpartiet prioriterer derfor alltid en bedre kommuneøkonomi høyt. Lise Christoffersen (A) [14:04:29]: Takk til saksordføreren for hennes arbeid med saken, som er en viktig sak. Demens rammer stadig flere. Vi som har det på nært hold, vet at det er en forferdelig sykdom, først og fremst for dem som rammes, men også for de nærmeste. Det som da blir det viktigste av alt, er et kommunalt hjelpeapparat som fungerer, som er der med nødvendig støtte når det å bo hjemme blir vanskelig, som på faglig grunnlag tar den aller vanskeligste avgjørelsen for de nærmeste, om at det ikke lenger er mulig å bli boende hjemme, ofte mot den sykes egen vilje. Deretter er det viktig at det er dedikerte ansatte i kommunale institusjoner som gir god omsorg basert på den enkeltes behov, som kan endre seg raskt, og at de samme ansatte ser og ivaretar behovene til de nærmeste pårørende etter hvert som sykdommen utvikler seg. Så hvorfor stemmer Arbeiderpartiet i denne saken for at forslaget fra Høyre ikke vedtas? Igjen, som i en tidligere sak, er det fordi vi snakker om å slå inn åpne dører. Statsrådens svar til komiteen viser det. Den 8. desember 2023 behandlet Stortinget Dokument 8:260 S for 2022–2023 fra Høyre om å skape et mer demensvennlig samfunn. Forslaget vi behandler i dag, under samme overskrift, er ren avskrift av det forslaget, bortsett fra ett tillegg om bruk av ny teknologi i demensomsorgen. Som statsråden viser til, er det overordnede målet både i Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, Meld. St. 24 for 2022–2023 og Demensplan 2025 å bidra til å sette demensutfordringer på dagsordenen i kommunenes ordinære planarbeid. Som saksordføreren nevnte, har nå 88 pst. av kommunene demensteam, og pårørendeavtaler ble i fjor lansert som et nytt verktøy. Når det gjelder det siste punktet i Høyres forslag, om bruk av velferdsteknologi for å avdekke, behandle og følge opp personer som rammes av en demenssykdom, trenger Høyre heller ikke her å bekymre seg. Regjeringa vil i den videre oppfølgingen av Demensplan 2025 vektlegge velferdsteknologi som ett av flere virkemidler for å kunne ivareta og følge opp personer med demens og deres pårørende på en enda bedre måte. Så er vi ikke i mål. Vi blir kanskje aldri ferdig. Ting kan alltid bli bedre, men når alt kommer til alt, er det til sjuende og sist lite som kan slå alle de dedikerte ansatte i kommunenes omsorgstjeneste som går på jobb hver eneste dag, og som ser pasientenes og de pårørendes behov. De fortjener en stor, stor takk både fra dem det angår der ute, og kanskje til og med også fra denne talerstolen. Anne Kristine Linnestad (H) [14:07:34]: Da jeg hørte på siste taler, tenkte jeg at nå skal jeg rive manuset mitt i to. Høyre slår overhodet ikke inn åpne dører. Svaret fra statsråden og det innlegget som representanten fra Arbeiderpartiet nå nettopp kom med, viser at vi absolutt har behov for å legge til rette for et demensvennlig samfunn. Det er nemlig ikke et eneste ord i svarbrevet fra statsråden som viser til yngre mennesker med demens. Når man er 52 år og får demens, er det ikke sånn at det rette er en aldersbolig eller en tilrettelagt plass på et sykehjem, stort sett med mennesker over 80 år. For meg er et demensvennlig samfunn et samfunn som også tar vare på yngre mennesker med demens, som tar vare på deres pårørende. Når pappa får demens i en alder av 48, er det ikke sånn at man som sønn eller datter tar bilen og kjører på besøk til sykehjemmet. Nei, man skal faktisk gå på skolen. Man skal faktisk leve livet sitt. Man skal ha en mulighet for å bli den beste utgaven av seg selv. Det har ikke unger som har foreldre med altfor tidlig demens i dagens samfunn. Jeg tør å si dette. Jeg hadde selv en mor som fikk demens. Heldigvis, for å si det sånn, var hun godt over 70 år. Det gjorde at jeg kunne gå på jobb. Hadde hun vært 52 år, hadde jeg altså ikke hatt en pappa som kunne gått på jobb hver dag. Han hadde ikke klart å følge henne opp. Det hadde heller ikke jeg. Med skam å melde, Arbeiderpartiet: Vi har ikke et demensvennlig samfunn. Vi er veldig langt unna. Jeg tar opp de forslagene Høyre er med på. Presidenten [14:09:20]: Då har representanten Anne Kristine Linnestad teke opp dei forslaga ho refererte til. Per-Willy Amundsen (FrP) [14:09:37]: Fremskrittspartiet støtter samtlige forslag som Høyre har lagt frem i denne saken. Det gjorde vi for øvrig også da den sist var til behandling for noen år siden, i samme stortingsperiode. Vi ser ingen grunn til å gjøre noe annet i dag. Som representantforslagsstillerne sier, har vi enda et stykke å gå hva gjelder å gjøre Norge til et demensvennlig samfunn i alle sammenhenger og for alle aldersgrupper det treffer. Samtidig mener jeg at det er viktig å påpeke at vi ikke nå i det godes tjeneste legger opp til noe som kommunalkomiteen og medlemmene i kommunalkomiteen er opptatt av i veldig mange andre sammenhenger, nemlig å legge til rette for enda mer detaljstyring av kommunene gjennom gode vedtak her. Det er viktig at vi motiverer kommunene og sørger for at kommunene er i stand til å gi et demensvennlig tilbud til sine innbyggere, men detaljstyring tror jeg ikke er veien å gå. Det er først og fremst gjennom tilskudd og bevisstgjøring Fremskrittspartiet mener at dette kan gjøres best. Selvfølgelig må også pengene på plass, for det er på dette området som på alle andre områder i samfunnet: Når vi forventer bedre tjenester som ivaretar alle borgerne i samfunnet, på alle nivåer, i alle livssituasjoner, på en god måte, må også nødvendigvis Stortinget stille opp og sørge for at de tjenestene som skal og må leveres i kommunene, har den nødvendige finansieringen. Fremskrittspartiet støtter likevel forslagene som ligger på bordet her i dag, som vi gjorde tidligere i stortingsperioden. Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:11:43]: Demens er ein alvorleg sjukdom. Han får mange uttrykk, og han rammar alle aldrar. Det er utruleg viktig at vi som samfunn byggjer opp eit hjelpeapparat rundt dei familiane og dei personane som blir ramma av denne sjukdomen. Samtidig støttar ikkje SV desse forslaga. Då eg sat og las dette, kom eg til at det var eit godt gjennomført arbeid frå regjeringa si side i det som regjeringa har ansvar for å planleggje og følgje opp av tiltak. Eg vil bruke mesteparten av tida mi til å seie noko om at kommunane, som skal yte desse tenestene, er der vi må sette inn støyten, med finansiering av kommunane. Etter å ha opplevd demens på nært hald i eigen familie ser eg at teknologien kan hjelpe oss eit stykke på veg, men teknologien kjem så innmari til kort når dei som har fått maten på bordet, må ha nokon som sit og snakkar med dei og fortel dei at no må dei ete. Det er veldig rart å oppleve demensen på nært hald og sjå kor hjelpelaust eit menneske kan vere, sjølv om mange ikkje ser at vedkomande slit. Eg skal ikkje halde eit langt innlegg, men eg vil berre understreke at skal vi gjere noko med dette, må vi finansiere kommunane betre. Vi må følgje opp dei planane som regjeringa har lagt, med ressursar. Vi må ikkje minst sjå på dei ressurskrevjande tenestene og finansiering av desse i kommunane. Eg trur kommunane ønskjer – om dei berre kunne ha råd til det – å ha ressursar å setje inn til å individualisere meir av hjelpetiltaka, særleg for unge som får demens. Det handlar også om kommunestruktur og det å ha eit tilbod som er nær familien når det rammar unge foreldre, f.eks. Hadde eg fått demens i 40-åra og budd der eg bur, hadde det blitt veldig krevjande om eg skulle vore på den aldersinstitusjonen som kunne hjelpe meg i min kommune, for det hadde blitt langt å reise, og det hadde blitt veldig, veldig vanskeleg for min familie. Kommuneøkonomi, kommuneøkonomi, kommuneøkonomi og finansiering av særleg ressurskrevjande tenester er det som må til for at kommunane skal vere i stand til å hjelpe denne gruppa betre. Alfred Jens Bjørlo (V) [14:14:58]: Venstre sit ikkje i kommunalkomiteen og er difor ikkje med på denne innstillinga, men eg kan varsle om at Venstre kjem til å stemme for samtlege forslag som ligg på bordet her i dag, om å skape eit meir demensvennleg samfunn i praksis. Eg må seie eg stussa då representanten for regjeringspartiet Arbeidarpartiet meinte at desse forslaga er å slå inn opne dører, og at vi berre kan ta det roleg her, vi treng ikkje å bekymre oss, for dette er under god kontroll allereie. Vi snakkar altså her om demenssjukdom, ein sjukdom som rammar over 100 000 menneske i dag, truleg det doble i løpet av 20 år. Det er ein vond sjukdom, både for dei som blir ramma, og ikkje minst for deira pårørande. Det er den kanskje mest kostbare sjukdomen for samfunnet, meir enn både kreft og hjarte- og karsjukdomar. Vi veit at viss vi satsar på førebygging og god oppfølging og behandling, kan det ikkje berre gje veldig mange menneske eit betre liv, men også spare milliardar. Det er berre nokre dagar sidan vi debatterte ei prioriteringsmelding for helsesektoren i denne salen. Det å prioritere tiltak for å gjere det lettare for dei som blir ramma, eller pårørande, å leve med demenssjukdom ute i kommunane, er verkeleg å prioritere førebygging. Det er det desse framlegga på bordet i dag handlar om. Det handlar om å sørgje for tilskotsordningar som stimulerer til bygging av fleire tryggleiksbustadar for eldre i distriktskommunar, om bustadprogram for å gjere det enklare å få bustadar for personar med demens, for å gje meir fleksible avlastingstilbod og for å sørgje for at desse tilboda er på plass i kommunar over heile landet. Eg merkar meg at SV vil stemme imot alle forslaga fordi dette berre handlar om kommuneøkonomi. Det er interessant å høyre frå det partiet som faktisk har framforhandla statsbudsjett alle dei fire åra i denne perioden. Då skulle ein jo tru at kommuneøkonomien no har blitt så god at dette blir handtert utan vidare i norske kommunar. Det er ikkje dei tilbakemeldingane eg får når eg snakkar med folk, med våre lokale folkevalde rundt om i kommunane. Dette er trongt, dette er krevjande. All bistand vi kan gje frå staten si side, også i form av eksempelvis bustadprogram og andre tilbod, er av det gode og nødvendig no. Difor vil Venstre stemme for alle forslaga i denne saka. Statsråd Jan Christian Vestre [14:18:14]: Vi er i denne salen enige om at demens er krevende for dem som er rammet, og ikke minst for deres pårørende, og at vi sammen må gjøre alt vi kan for å skape et demensvennlig samfunn. Regjeringen har fulgt opp Demensplan 2025, og en ny evaluering viser at det er god måloppnåelse i perioden. Vi har også lagt fram Bo trygt hjemme-reformen, og vi er i gang med utviklingen av en ny demensplan, som vil ha både store ambisjoner og en rekke nye tiltak og virkemidler. Gjennom nasjonale kartlegginger følger regjeringen fortløpende med på hvordan kommunene planlegger for og tilrettelegger tjenester for personer med demens. Flere tiltak er allerede gjennomført for å bistå kommunene med utvikling av lavterskeltilbud og gode tjenester, bl.a. gjennom prosjekter i regi av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Siden 2021 har Aldring og helse, i samarbeid med kommunene, implementert en veiviser for demens. Veiviseren bygger på nasjonale og internasjonale erfaringer og forskning. Den er forankret i Nasjonal faglig retningslinje for demens og anbefaler et forløpsperspektiv. Det er også gjennomført omfattende informasjonskampanjer for å øke bevisstheten i befolkningen. Vi har styrket kompetansen hos ledere, helsepersonell og pårørende gjennom kurs, e-læring, utdanningsmoduler og informasjon. Utvikling og bruk av digitale løsninger for samhandling og støtte i oppfølgingen er også en viktig del av dette arbeidet, og det bidrar til bedre koordinering og kvalitet i tjenestene. Regjeringen vil fortsette arbeidet for et mer alders- og demensvennlig samfunn. Det er riktig, som flere representanter har påpekt, at vi ikke er i mål. Å legge til rette for at eldre kan mestre livet og ha en trygg og verdig alderdom, er overordnede mål for regjeringens politikk. Vi skal møte de samfunnsendringene vi står i, sikre at eldre med demenssymptomer får utredning og diagnostisering, og samtidig legge til rette for en aktiv og trygg alderdom for hele befolkningen. Vi skal bidra til tilpasninger i hjemmene og bygging av tilstrekkelig antall heldøgns omsorgsplasser for bl.a. personer med demens. At kommunene fortsetter å sørge for gode avlastningstilbud og dagaktiviteter, er viktig både for den som er rammet av sykdom, og for pårørende. Pårørendeavtaler, som nasjonalforeningen har ivret for lenge, og som regjeringen nå har innført, er også et nytt verktøy vi har prioritert for å sikre god dialog og samhandling mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene. Vi har altså gjort mye, men det er arbeid som står igjen. Derfor fortsetter vi å prioritere dette svært viktige arbeidet for å bedre tilbudet til personer med demens og ikke minst deres pårørende. Presidenten [14:21:09]: Det vert replikkordskifte. Erlend Svardal Bøe (H) [14:21:25]: Vi vet at de aller fleste som har en demenssykdom, er mennesker som er over 65 år. Når vi blir flere eldre, når det blir en økende befolkning, ser vi også at det er flere under 65 år som får en demenssykdom, altså yngre med en demenssykdom. Det er rundt 2 000–3 000 mennesker i Norge i dag. Det er litt skuffende å høre Arbeiderpartiet i salen her snakke om å slå opp åpne dører, og at de ikke vil stemme for noen av forslagene som ligger her, samtidig som statsråden anerkjenner at det fortsatt er en vei å gå for å sørge for at vi blir et mer demensvennlig samfunn. Statsråden sier i sitt svarbrev – dette gjelder Arbeiderpartiet generelt også – veldig lite om yngre mennesker som har en demenssykdom, så jeg lurer på om statsråden kan si litt mer om hva regjeringen gjør for yngre mennesker som har en demenssykdom, og hvorfor det ikke er mer vektlagt i det arbeidet som regjeringen gjør med demenssykdom. Statsråd Jan Christian Vestre [14:22:22]: Takk for et viktig oppfølgingsspørsmål. Yngre med demens er et økende fenomen, og vi må planlegge bedre for det. Da er det veldig viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst, og at vi støtter opp under at kommunene kan ta dette ansvaret, bl.a. gjennom kommuneøkonomien, som flere har snakket om, men selvfølgelig også ved at kommunene har planer, strategier og tiltak for dette, og det er det heldigvis stadig flere kommuner som har. Jeg er enig med de representantene som har advart mot å innføre mer styringstrykk på områder der kommunene allerede har satt i gang mange bra prosjekter. Noe av det som er veldig viktig for yngre som rammes av demens, er at det er gode aktiviteter og bra oppfølging i kommunene. Det er det stadig flere kommuner som er oppmerksomme på. Det er særskilt viktig å støtte de pårørende til yngre mennesker med demens. Derfor har vi innført pårørendeavtaler og tilskuddsordninger for å hjelpe dem som er mest utsatt, og som trenger det mest. Yngre med demens vil også bli vektlagt særskilt i den nye demensstrategien, som regjeringen nå har varslet at vi jobber med. Erlend Svardal Bøe (H) [14:23:25]: Jeg hører det statsråden sier, at det er viktig å gjøre et arbeid, men samtidig stemmer de ned flere av forslagene. Et av forslagene er å få på plass flere lavterskeltilbud, som ville ha vært viktig for unge mennesker med demenssykdom. Et eksempel er demensskole, noe jeg besøkte i Grimstad for noen år siden. Dit kan yngre med demenssykdom komme og få kognitiv trening. Det ville vært et konkret tiltak å innføre, og det er også noe vi foreslår i denne saken. Et annet tiltak vi fremmer i representantforslaget, som jeg vil spørre statsråden om, er å få fortgang i byggingen av trygghetsboliger. Trygghetsboliger var noe som ble lansert av Solberg-regjeringen i deres forslag til statsbudsjett for 2022, som Arbeiderpartiet så kuttet midlene til i det endelige statsbudsjettet for 2022. Så kom en plutselig høsten 2023 med Bo trygt hjemme-reformen og lanserte trygghetsboliger som et nytt grep, uten at det fulgte med penger. Da blir spørsmålet: Hva er grunnen til at en ikke har fått satt i gang byggingen av trygghetsboliger, og hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke har gjort som Høyre har gjort, og satt av midler til kommunene for å kunne bygge flere trygghetsboliger? Statsråd Jan Christian Vestre [14:24:30]: Først vil jeg si at det er veldig positivt at partiet Høyre også er opptatt av yngre med demens. Jeg har lest forslaget fra forslagsstillerne med stor interesse, og det er ikke noe der som særskilt omhandler yngre med demens. Det er veldig bra med hukommelsesteam, det er veldig bra med demensskoler, og det er veldig bra med avlastningstilbud, men dette er norske kommuner i full gang med å implementere. Åtte av ti kommuner har allerede tatt med demens i sitt planverk. 75 pst. har allerede planer og strategier for dette, og for hver uke og hver måned kommer det nye kommuner til. Det er ikke noe poeng at Stortinget skal vedta at regjeringen skal legge til rette for at kommunene skal gjøre noe de allerede gjør. Hvis Høyre har nye forslag – konkrete, kreative forslag – så «bring it on». Vi skal gjerne ta stilling til dem, men regjeringspartiet og samarbeidspartiene ser altså ikke noen grunn til å vedta tiltakspunkter som allerede er gjeldende politikk, og som det jobbes med. Trygghetsboliger er en del av eldreboligprogrammet som regjeringen har lansert. Erlend Svardal Bøe (H) [14:25:32]: Hvis en reiser ut og spør en pårørende eller noen som er rammet av en demenssykdom, om det er viktig at Stortinget har en visjon og et mål for et lavterskeltilbud, at de får et pakkeforløp sånn at de får tidlig hjelp, at de kan gå på en demensskole, at en bygger flere trygghetsboliger – selvfølgelig har det noe å si at Stortinget, som øverste myndighet i landet, peker ut den retningen. Jeg blir litt skuffet når jeg står og hører statsråden neglisjere viktigheten av det for enkeltmennesker. Det viser igjen litt at en er mer opptatt av å snakke om systemet, og det synes jeg er skuffende å høre, ikke minst for de menneskene som er rammet av en demenssykdom. Jeg stilte et spørsmål i min forrige replikk som statsråden ikke svarte på, og det var spørsmålet om trygghetsboliger, som Solberg-regjeringen la inn i sitt forslag til statsbudsjett for 2022, som Arbeiderparti-regjeringen så fjernet midlene til, men som Arbeiderpartiet plutselig lanserte som et nytt tiltak i Bo trygt hjemme-reformen. Jeg skal prøve en gang til: Hva er grunnen til at en ikke har kommet i gang med trygghetsboliger, og hvorfor har Arbeiderpartiet fjernet tilskuddet for det i kommunene? Statsråd Jan Christian Vestre [14:26:37]: Jeg svarte på det spørsmålet. Trygghetsboliger er en del av det eldreboligprogrammet som regjeringen har lansert, som handler om å legge til rette for at et mangfold av aldersvennlige boliger kan realiseres rundt om i Kommune-Norge. Da er det behov for et offentlig-privat samarbeid. Det er viktig at vi kan bruke ordninger gjennom Husbanken, men det er også viktig at det private boligmarkedet fungerer. Vi ser at det realiseres stadig flere av denne typen boliger, og det er veldig bra. Derfor jobber vi både med byggenæringen, med eiendomsutviklere, med KS, med Husbanken og med seniororganisasjoner for å realisere flere sånne prosjekter. Dette er ikke en konkurranse om hvem som er mest opptatt av demente. Alt det representanten fra Høyre snakker om av engasjement, er jeg helt enig i. Poenget er at vi ikke trenger å vedta tiltakspunkter som allerede er gjeldende politikk. Jeg skjønner at det er Høyres strategi å lete i regjeringens stortingsmeldinger, skrive noe tilsvarende, be Stortinget vedta det og si at regjeringen ikke er opptatt av det når Stortinget ikke vedtar det. Det tror jeg faktisk ikke at folk som hører på denne debatten, tror på. Erlend Svardal Bøe (H) [14:27:39]: Vi kan godt være uenige om akkurat det, for jeg mener at det faktisk har noe å si hva Stortinget vedtar, og hvilke konsekvenser det får ute i kommunene, der veldig mange lever sitt liv, enten det er som pårørende eller som en med demenssykdom. Jeg vil stille et oppfølgingsspørsmål om trygghetsboliger: Statsråden sier at det er i gang. Det er ikke helt riktig, det er ikke tilbakemeldingene vi får. Det som var utgangspunktet for tilskuddsordningen som Høyre opprettet, var at vi satte av konkrete midler i statsbudsjettet som kommunene kunne søke om. Vi begynte med distriktskommunene, og grunnen til at vi begynte med distriktskommunene, er at det er der det er størst boligutfordringer. Når en nå har fjernet tilskuddsordningen og det ikke ligger penger der, vil det bidra til at en i kommunene kommer senere i gang med å bygge disse trygghetsboligene. Da stiller jeg et konkret spørsmål: Vil Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 2026 eller senere legge inn konkrete midler til å bygge flere trygghetsboliger? Det er en vesentlig forskjell mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Statsråd Jan Christian Vestre [14:28:42]: Vi har absolutt en ambisjon om å bygge flere trygghetsboliger. Så vidt jeg husker, kom trygghetsboliger inn helt på tampen, etter åtte år med Solberg-regjering, så den ordningen ble vel aldri innført, men den ble foreslått i statsbudsjettet som ble lagt fram etter at Solberg-regjeringen hadde tapt valget. Vi har valgt en annen tilnærming så langt. Vi har lagt inn dette i eldreboligprogrammet, og vi ser at det er flere sånne typer boliger som nå realiseres i et godt offentlig-privat samarbeid. Det er veldig bra. Ambisjonsnivået vårt ligger absolutt fast, og vi er helt enige om at det er viktig å ha et mangfold av boliger for eldre. Men det er ikke det denne saken handler om; den handler om hvorvidt vi skal vedta politikk som i stort allerede er nasjonal politikk, som norske kommuner jobber godt med, som er en del av den helhetlige Bo trygt hjemme-reformen, som er en del av Demensplan 2025, og som er en del av det regjeringen allerede har varslet, og nå jobber sammen med bl.a. Nasjonalforeningen for folkehelsen for å realisere, i ny demensplan. Hadde det vært nye, substansielle forslag som vi tror ville gjort en forskjell, hadde Arbeiderpartiet kanskje stemt for forslagene. Presidenten [14:29:44]: Replikkordskiftet er omme. Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt. Tove Elise Madland (A) [14:30:03]: Eit demensvenleg samfunn er utruleg viktig, og å ha fokus på denne sjukdomen, som dessverre rammar fleire og fleire, både yngre og eldre. Å bli ramma av ein demenssjukdom er både krevjande og utfordrande, for den det gjeld, men òg for pårørande. Sjukdomen kan ramma svært hardt, særleg viss ein blir sjuk som yngre. Eg er glad for at eit demensvenleg samfunn har ein så viktig plass i regjeringa si eldrereform, «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime». Å skapa eit demensvenleg samfunn handlar om levande lokalsamfunn der ein vil kjenna seg trygg sjølv med ein demensdiagnose. Skal me lukkast, må det leggjast til rette. Det vil dessverre vera sånn at nokon blir ramma tidleg av demenssjukdomen – det er allereie teke opp her – og svært tidleg. Mange av desse vil faktisk vera i arbeidsfør alder. Då må det forskast på sjukdomen, me må få meir kunnskap, men ikkje minst må me fjerna stigmaet. Dessverre er denne sjukdomen stigmatiserande. For mange kjenst det skambelagt å snakka om at ein av deira nære har fått demens. Mange kommunar har fått på plass viktige verktøy, som demenskoordinator og demensteam. På denne måten kan både fastlegar, pårørande og faktisk òg arbeidsgjevarar ha moglegheit til å ta kontakt med desse aktørane for å få rettleiing og hjelp. Regjeringa har òg satsa på dei tilsette og styrkt moglegheita for kompetanseheving. Demensomsorga treng tilsette med rett kompetanse, med spisskompetanse. Regjeringa har òg styrkt heimetenesta med faste team. Det er svært viktig. Det er heilt avgjerande at den demenssjuke føler seg trygg i møte med bl.a. helsetenesta. Me veit at for mange å forhalda seg til både vil skapa utryggleik og kan forsterka forvirringa. Eg er glad for at det er lovpålagt med dagtilbod for menneske som er ramma av demens. Det er avgjerande òg for dei pårørande. Så handlar dette ikkje minst om kommuneøkonomi, og regjeringa har styrkt kommuneøkonomien. Igjen: Alt heng saman med alt. Skal me få gode og trygge lokalsamfunn, krevst det innsats både frå det offentlege og frå frivilligheita. Mange der ute i frivilligheita er klare til å gjera ein innsats. Me må berre sjå dei og spørja dei. Tage Pettersen (H) [14:32:45]: Antall mennesker som lever med demens i Norge, vil dobles de neste tiårene. Da er det viktig at vi skaper et mer demensvennlig samfunn. Det er det vi vil sørge for skal skje, og det er også derfor jeg er medforslagsstiller på dette representantforslaget. Det antas i dag at rundt 100 000 mennesker lever med en demenssykdom, og sannsynligheten for at vi som er med i denne debatten, har en nær med sykdommen, er veldig stor. En konsekvens av at vi lever lenger – at flere blir eldre – er at flere vil utvikle sykdommen i årene framover. I 2050 antas det at nærmere 250 000 mennesker vil ha en demenssykdom. Da blir det enda viktigere at samfunnet legger til rette for gode og forutsigbare tilbud, både for hjemmeboende, for beboere på sykehjem og ikke minst for pårørende. Som det nettopp ble sagt fra denne talerstolen, er det fortsatt for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet, og det gjør at veldig mange kommer for sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten for å få informasjon og for å få hjelp. Høyre mener det er viktig å legge til rette for at mennesker med en demenssykdom fanges opp tidlig nok, og at hjelpetilbudet er godt nok tilpasset den enkelte. Da Solberg-regjeringen i 2015 la fram demensplanen, var Norge et av de første landene i verden som la fram en egen plan for tjeneste- og hjelpetilbud til mennesker med en demenssykdom. I ettertid la høyreregjeringen fram flere demensplaner, noe som har bidratt til nettopp større oppmerksomhet og bedre arbeid med demenssykdom i Norge, og dette arbeidet ønsker vi å fortsette å styrke. I forbindelse med tv-aksjonen i 2013 reiste jeg – som daværende ordfører i Moss – til foregangslandet Skottland og byen Motherwell for å lære. Jeg kom hjem med mål om at Moss skulle bli Norges mest demensvennlige by, og vi ble den første byen som ble sertifisert av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Tolv år senere er likevel kun litt over halvparten av landets kommuner demensvennlige samfunn. Det kan også vi her inne bidra med å gjøre noe for, og fremme, slik at flere kommer etter. Demenstilbudet varierer rundt omkring i kommunene, både for den som får en demenssykdom, og for de pårørende, og denne variasjonen må forebygges og reduseres. Adressen skal ikke være avgjørende for hvor godt tilbud man får. Så håper jeg at representanten Myrli ser at tre av fire av forslagsstillerne er til stede i denne debatten og deltar aktivt. Avslutningsvis har jeg lyst til å si at selv om flere fra Arbeiderpartiet snakker om at åpne dører slås inn, tror jeg vel heller at signalet som kan oppfattes dersom noen av forslagene gjentas, er at det har skjedd for lite siden forrige gang dette ble debattert i denne sal. Erlend Svardal Bøe (H) [14:35:49]: Når vi blir flere eldre, er det også flere mennesker som blir rammet av en demenssykdom. Å få en demenssykdom kan være vondt, og det kan skape usikkerhet, men det kan også skape redsel. Da trenger en å ha stabile rammer rundt seg og oppleve trygghet, ikke bare den som rammes av demenssykdommen, men også de pårørende som står rundt. Jeg skal være så ærlig å si at jeg hadde forberedt et helt annet innlegg, men da jeg hørte Arbeiderpartiet si at forslagene fra Høyre her i dag er å slå inn åpne dører, kjente jeg at jeg først og fremst ble skuffet over å høre det. Det er ikke å slå inn åpne dører når vi påpeker at en ikke har fått satt i gang bygging av flere trygghetsboliger, og at Arbeiderpartiet fjernet tilskuddsordningen for det i statsbudsjettet for 2022. Det er ikke å slå inn åpne dører å si at vi har en ambisjon om at alle norske kommuner skal ha en pårørendestrategi. Det er viktig at når pårørende opplever at noen rammes av demenssykdom, skal de ikke slite i motbakke, men få hjelp og avlastning når de trenger det. Det er ikke å slå inn åpne dører å foreslå å innføre et pakkeforløp for å bidra til tidlig diagnostisering og at en får en god oppfølging med klare rammer og en trygg plan for hvordan det skal gjøres. Det er heller ikke å slå inn åpne dører å si at vi ønsker å få på plass flere lavterskeltilbud ute i kommunene, sånn at f.eks. yngre med demens kan gå på demensskole og ha andre typer tilbud. Det er ikke å slå inn åpne dører. Det er skuffende å høre Arbeiderpartiet være mer opptatt av systemet og hvilke prosesser som har vært i Stortinget, enn å bidra til å gjøre gode vedtak som peker ut hva slags mål, visjoner og ambisjoner vi skal ha her på huset for å bidra til at mennesker som rammes av demenssykdom, og de pårørende som står rundt, skal få trygghet og hjelp i hverdagen sin. Arbeiderpartiet må gjerne stå og snakke om alt en har gjort og hele den biten, men det er en forskjell på det Arbeiderpartiet sier, og det som faktisk skjer. Noe av det første som skjedde med Arbeiderparti-regjeringen, var at en kuttet investeringstilskuddet for å bygge flere sykehjemsplasser, som er viktig for mennesker som rammes av en demenssykdom. En kuttet i tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet, som ville ha bidratt til at vi klarte å forebygge og redusere ensomhet på en bedre måte, og en avviklet Eldreombudet, som hadde en tydelig rapport om hvordan en f.eks. skulle bidra til at demenssykdomstilbudet ute i kommunene ble bedre. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre fremmer et representantforslag som sier at vi skal ha et mer demensvennlig samfunn, og at vi har konkrete tiltak for hvordan det skal gjøres. Hvis vi skal sørge for at vi skaper et mer demensvennlig samfunn, må vi begynne her på huset, her på Stortinget, og ha noen tydelige vedtak på det. Derfor vil Høyre ha flere trygghetsboliger, innføre pakkeforløp, ha flere lavterskeltilbud (presidenten klubber) og ivareta pårørende på en bedre måte. Presidenten [14:38:53]: Tida er ute. Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:39:08]: Demenspasienter er etter min oppfatning av de mest sårbare pasientene vi har. Jeg husker fortsatt at han sa til meg, litt stille: Jeg har aldri gått i joggebukse, jeg. Det var en demenspasient som jeg hadde gleden av å bli kjent med. Han hadde alltid kledd seg i bukse med press. Han hadde alltid hatt skjorte. Det krever kompetanse å møte pasienter som har en demensdiagnose, for de er hele mennesker med levde liv, de har preferanser, og de vet hvordan de vil leve livet sitt – som best de kan, selv om de har en sykdom som er krevende. Derfor må vi møte den økende graden av demens i samfunnet vårt med mer kompetanse. Jeg er særlig skuffet over at vi nå har en regjering som ikke viderefører å bygge videre på Kompetanseløft 2025, og som ikke har hatt noen tydelig plan for å komme videre med det. Jeg vet at det skjer veldig mye bra ute i kommunene. Det kan også være takket være to viktige kompetanseløft som Solberg-regjeringen realiserte, hvor 146 000 fikk grunn-, videre- og etterutdanning for å møte bl.a. demenspasienter bedre i kommunehelsetjenesten. Det er helt åpenbart at disse menneskene som får en diagnose som gjør dem så sårbare – som rammer hukommelsen, som rammer det kognitive, som rammer hva slags innsikt man har i egen livssituasjon, som rammer dømmekraften, og som gjør det vanskelig å kommunisere – trenger et pakkeforløp. De trenger at det fra tidlig diagnose og gjennom hele behandlingen er en plan for hvordan vi skal bygge best mulige tjenester rundt disse pasientene. En pårørendestrategi er det minste vi kan be kommunene om å innføre. Å være pårørende for demenspasienter er krevende. Det er sorg, det er sinne, og man blir helt uforstående stående og se på et menneske man nesten ikke lenger kjenner, og som man samtidig er veldig glad i. Det krever at kommunene faktisk har en strategi for hvordan de skal hjelpe både pasient og pårørende. Jeg må si at jeg er veldig skuffet over debatten. Tenk om Arbeiderpartiet kunne gått opp og sagt at dette var fantastisk viktige, gode forslag – noen av disse forslagene skal vi støtte, vi er en liten mindretallsregjering, og her har Stortinget løftet en viktig sak som mange kommuner kommer til å ha store utfordringer med, og som mange mennesker kommer til å møte gjennom livet fremover. Men nei, i stedet er man opptatt av i hvert fall ikke å være ydmyke. Presidenten [14:42:13]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 33. Sak nr. 34 [14:42:17] Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å ta strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens (Innst. 414 S (2024–2025), jf. Dokument 8:235 S (2024–2025)) Presidenten [14:42:33]: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa og forslagsstillaren. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt. Anne Kristine Linnestad (H) [14:43:10]: (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet og presisere at det er en samlet komité som tilrår Stortinget å ikke vedta dette forslaget. Jeg vil nå gå over til Høyres synspunkter i saken, og jeg tar for gitt at de andre partiene fremmer sine syn i senere innlegg. Høsten 2022 ble KI synliggjort for alvor, da ChatGPT ble lansert og etter hvert ble et begrep for allmennheten. ChatGPT gjorde det enkelt å interagere med et KI-system. Gjennombruddet skjedde innenfor generativ KI, som er maskinlæringssystemer som trenes til å generere innhold som tekst, bilder, video og lyd. Norges første strategi for KI ble lagt fram av Solberg-regjeringen i 2020. Siden den gang har utviklingen innenfor KI vært stor, spesielt det siste året, og det er behov for at politikkutviklingen følger samme tempo. Derfor fremmet Høyre høsten 2023 en plan for KI og i etterkant av dette et representantforslag om temaet, som ble behandlet våren 2024. Høyre mener at KI gir samfunnet muligheter man tidligere ikke har hatt, men samtidig utfordringer som må møtes med framtidsrettet og teknologioptimistisk politikk for å kunne gi offentlig sektor og privat næringsliv handlingsrom til å utvikle bedre og mer effektive tjenester. En regulatorisk sandkasse er et kontrollert, trygt testmiljø for virksomheter som vil eksperimentere med nye produkter, teknologier og tjenester under oppfølging av myndighetene. De benyttes bl.a. innenfor finanstjenester og personvern og for å utvikle nye digitale verktøy for automatisert arkivering. Høyre mener derfor at bruken av disse sandkassene må økes, men vi er ikke enig med forslagstilleren i at det er regelverket som må endres. Vi mener derimot at regjeringen må etablere flere regulatoriske sandkasser for uttesting av ny teknologi i offentlig sektor. På denne bakgrunn tar jeg opp Høyres forslag i saken. Presidenten [14:45:13]: Representanten Anne Kristine Linnestad har teke opp det forslaget ho refererte til. Lise Christoffersen (A) [14:45:32]: Takk til forslagsstilleren for å løfte en ambisjon som vi alle kan stille oss bak: at vi tar strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens. Takk også til saksordføreren for en grundig jobb. Med dette som bakteppe kunne man kanskje forvente at forslaget fikk oppslutning, særlig siden statsråden i sitt svarbrev til komiteen sier at hun også stiller seg bak ambisjonen. Men som det framgår av komiteens innstilling, mener en samlet komité at forslaget ikke skal vedtas. Arbeiderpartiets begrunnelse for å stille seg bak den innstillinga er at forslagsstilleren – nok en gang, opplever vi, for tredje gang her i dag – slår inn åpne dører. Regjeringa er allerede godt i gang med å posisjonere Norge som ledende innen kunstig intelligens. Når det gjelder forslag nr. 1 i selve dokumentet, om statlig medfinansiering for KI-infrastruktur, er dette allerede ivaretatt gjennom etablerte finansieringsmekanismer innenfor Norges forskningsråd, samtidig som det pågår en utredning av nye finansieringstiltak. Forslag nr. 2 er ivaretatt gjennom regjeringas arbeid med etablering av KI Norge. Forslag nr. 3, om en innovasjonskvote for ny teknologi innen forsvar, sikkerhet, helse og utdanning, er allerede delvis ivaretatt ved at innovative anskaffelser er et prioritert fagområde i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. I gjennomføringen av Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030, Fremtidens digitale Norge, kan det være naturlig å kartlegge hva som faktisk finnes av behov innen ulike sektorer, som f.eks. forsvar, sikkerhet og helse. Forslag nr. 4, om styrking av nasjonal KI-infrastruktur for forsvar og samfunnssikkerhet, er også ivaretatt gjennom det pågående arbeidet med å etablere en nasjonal skytjeneste under nasjonal kontroll. Til slutt: Når Høyre fremmer forslag om å etablere flere regulatoriske sandkasser, er dette også et arbeid som er i gang. Ulike regulatoriske sandkasser er allerede etablert, og flere er underveis. Jeg har lyst til å avslutte med et sitat fra regjeringas digitaliseringsstrategi: «Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, og med denne strategien legger regjeringen grunnlaget for at vi kan bli det fremste.» Da slutter jeg der jeg begynte: Vi er vel egentlig enige her, på tvers av alle partier. Kathrine Kleveland (Sp) [14:48:34]: For at gevinsten av digitalisering og kunstig intelligens skal komme folk og virksomheter i hele Norge til gode, mener Senterpartiet at det må tas politisk styring og gjøres store statlige investeringer. Grunnleggende beredskapsinfrastruktur som KI bør være nasjonal og offentlig eid. Tilgang til høyhastighetsbredbånd og mobilnett med høy kapasitet er en uunnværlig del av hverdagslivet for folk og bedrifter. Senterpartiet mener derfor at alle husstander og virksomheter skal ha tilgang til gigabitdekning senest i løpet av 2029. Senterpartiet vil være garantisten for at Distrikts-Norge får tilgang på nødvendig KI-infrastruktur samtidig med sentrale strøk. Staten må ta ansvar for å etablere nødvendig infrastruktur for KI. Ifølge digitaliseringsstrategien fra i fjor høst skal den nasjonale infrastrukturen bestå av tre hovedkomponenter: en nasjonal infrastruktur for regnekraft, en enhet hos Nasjonalbiblioteket som utvikler, vedlikeholder og tilbyr norske språkmodeller, og en forvaltningsstruktur for KI, som bl.a. vil håndheve KI-forordningen og veilede om ansvarlig innovasjon og bruk. Senterpartiet er særlig opptatt av den nyopprettede enheten ved Nasjonalbiblioteket, at den skal tilby språkmodeller som bedre gjenspeiler norske og samiske språk og samfunnsforhold enn de store internasjonale modellene. Det er avgjørende å utvikle språkmodeller som er bygd på norske kilder, slik at KI gjenspeiler norske språk, holdninger, verdier og kulturer. Språkmodellene må være i offentlig eie og tilgjengelig for private og offentlige aktører. For å sikre KI til næringsliv og offentlig sektor over hele landet må det også sikres tilgang til nok regnekraft, bl.a. gjennom nasjonale superdatamaskiner og datasentre. Senterpartiet mener det er viktig med åpenhet rundt alle aspekter av KI. Senterpartiet vil sikre at det offentliges investeringer i forskning og utvikling fortsatt holdes på et høyt internasjonalt nivå. Til slutt vil jeg legge til at jeg er glad for at Nordisk ministerråd har satt av 5 mill. danske kroner til et nordisk–baltisk KI-senter for anvendt KI i tråd med nordiske verdier. Per-Willy Amundsen (FrP) [14:51:39]: Den informasjonsteknologiske utviklingen som har funnet sted etter andre verdenskrig, er historien om private selskaper som har innovert i en grad og størrelse som egentlig har lagt grunnlaget for en ny industriell datarevolusjon. Derfor blir det litt forstemmende å høre på alle partiene som er på talerstolen og har tro på at det er staten som skal løfte det, at det er staten som skal få det til. Riktignok gjennom offentlige innkjøp i USA, men først og fremst gjennom private bedrifter, har man klart å gjøre oppfinnelser og få fram teknologi som mangler sidestykke i nyere historie, og som nå kulminerer, i hvert fall så langt, i det vi kaller kunstig intelligens. Det er verdt å merke seg at fremst i dette står selvfølgelig USA. Dernest kommer Kina. Europa er langt bak. Vi er ikke med i konkurransen engang. Da blir det litt hult å høre om alle disse regjeringsstrategiene og den politiske viljen som eksisterer i diverse partier, som har tro på at bare vi oppretter et eller annet investeringsfond eller gjør et eller annet grep fra offentlig sektors side, skal vi på en måte sette oss fremst i denne utviklingen. Det er USA som leder, og Kina er nummer to. Norge kan i stor grad gjøre bruk av kunstig intelligens, og det bør vi gjøre, for det er enorme penger å spare på å ta i bruk kunstig intelligens i offentlig sektor. Et eksempel er tolketjenesten. Dette landet bruker milliarder på å tolke – det være seg i domstoler eller i mange andre sammenhenger i offentlig sektor. Det er åpenbart noe som kan digitaliseres. Det kan skje på mange områder med langt mer effektive systemer. Her er det åpenbart mye å hente med å gå foran og ta i bruk den nye teknologien, men man kan ikke tro at staten er den som skal løfte oss opp og fram og legge grunnlaget for ny teknologi og utvikling, annet enn ved å bidra til at bedriftene våre har de beste forutsetningene, og at forskningsmiljøene våre har de beste forutsetningene. Der stopper også statens evne til å bidra. Jeg bare etterlyser en grad av realisme når vi snakker om et område som er så til de grader drevet fram av innovative selskaper, av kreativitet som det offentlige aldri og umulig kan levere. Det er interessant å høre debatten. Jeg tror vi skal være forsiktig med å klappe oss selv for mye på skulderen. Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:54:55]: Det er alltid med skrekkblanda fryd eg nærmar meg temaet kunstig intelligens. Eg føler iallfall det er mykje i dette landskapet eg ikkje har oversikt over. Eg har prøvd å følgje nøye med på Teknologirådets anbefalingar til Stortinget. Det er klart at det her er store moglegheiter, men samtidig enormt stor risiko. Etter å ha brukt Copilot litt i arbeidet ser eg at det er ganske mykje rart som kjem ut av desse kunstig intelligens-motorane. Det å ha både ein god strategi, demokratisk kontroll og også ei veldig nøktern og samtidig offensiv tilnærming trur eg er viktig. Vi har fremja forslag på det med digitalisering og det å ta kontroll over desse prosessane på Stortinget. Vi støttar ikkje forslaga i saka, litt ut frå det som er sagt her om at det er noko på gang m.a. i regi av digitaliseringsstrategien. Vi støttar heller ikkje dei lause forslaga. Éin ting eg vil nemne, er at det i strategien regjeringa har lagt opp til, er eit visst demokratisk underskot i deltakinga frå sivilsamfunnet i desse gruppene som jobbar med dette. Digitalisering og kunstig intelligens vil påverke demokratiet vårt veldig sterkt. Ei anna side som ikkje er diskutert i dette forslaget, er energibehovet. Slik iallfall eg ser dette landskapet, må vi også ta litt kontroll over kva vi brukar det til, og kva vi ikkje brukar det til. I prinsippet støttar eg innspelet til forslagsstillaren og fleire andre sitt syn i denne saka på at ein type nasjonal kontroll over infrastrukturen er kjempeviktig for at ein skal kunne ha god nok sikkerheit på dei datasentera og det vi brukar. Eigentleg tenkjer eg at Kartverket, med sine sikkerheitssystem, er eit godt eksempel på at det går an å ha eit nasjonalt opplegg i Noreg som er verdsleiande. Det kan kanskje byggje på utanlandsk teknologi, men det kan gje oss gode verktøy i framtida. Alfred Jens Bjørlo (V) [14:58:03]: Venstre er usamd med ein samla kommunal- og forvaltingskomité, som avviser framlegga som representanten Tybring-Gjedde har reist i dette representantframlegget. Vi meiner tvert imot for det første at dei overordna analysane av, og overblikket over, dimensjonane i den KI-revolusjonen vi no er inne i, og kor nødvendig det er for Noreg å ta nokre meir overordna strategiske grep om utviklinga, er gode, dei er rette, og det fortener representanten Tybring-Gjedde honnør for. Den einaste alvorlege svakheita med framlegget er, etter mitt og Venstres syn, at det konsentrerer seg om kunstig intelligens, som strengt teke berre er ein av fleire samfunnsendrande framveksande teknologiar som kjem no, og som verkar saman i å endre samfunnet for full kraft. Då tenkjer eg også på bioteknologirevolusjonen, kvanteteknologi og sensorteknologi. Berre krafta i den kombinasjonen av kunstig intelligens og bioteknologi som no kjem og skapar ein ny syntetisk biologi, som ligg utanfor rammene av dette representantforslaget, har dimensjonar i seg som er ekstremt krevjande, men samtidig òg spennande for samfunnet vårt å møte. Venstre støttar dei tre første av dei fire framlegga i representantforslaget. Vi føreslo allereie i vårt alternative statsbudsjett for 2025 å etablere eit statleg medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur, og difor støttar vi sjølvsagt framlegget om det i representantforslaget. Vi trur òg det er klokt, sjølvsagt, det som ligg i Høgres mindretalsframlegg om å få etablert fleire regulatoriske sandkasser for uttesting av ny teknologi. Men vi meiner òg det er rett, som representanten Tybring-Gjedde truleg snart vil føreslå, å etablere eit nasjonalt rammeverk for midlertidige og kontrollerte unntak frå eksisterande regelverk for KI-testing i ulike sektorar. Ikkje minst meiner vi forslaget om å innføre ein «innovasjonskvote» i offentlege budsjett, der ein del blir øyremerkt testkjøp og pilotar av ny teknologi, er viktig og peikar på ei alvorleg svakheit med korleis vi jobbar med digitalisering og teknologiutvikling i offentleg sektor i dag. Dette er viktig ikkje berre for effektiviteten i offentleg sektor, men òg for å bruke offentlege midlar godt og rett for å forme framtida og utvikle ny næring. Gjeve at desse framlegga blir fremja, kjem Venstre til å støtte dei som her ligg som forslaga nr. 2, 3 og 4. Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen. Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [15:01:25]: Kunstig intelligens er ikke lenger en fjern fremtidsvisjon. Den er allerede en sentral kraft i økonomi, forsvar og samfunnsliv. Norge står overfor et veivalg. Skal vi være en passiv mottaker av teknologi utviklet utenfor våre grenser, eller en aktiv og ansvarlig utvikler på egne premisser? Jeg mener at Norge må ta strategiske grep, ikke skrive flere strategier. Vi må fjerne byråkratiske hindre og skape et næringslivsvennlig klima som fremmer KI-utvikling og investeringer, og sikre nasjonal kontroll over KI-infrastruktur for å beskytte vår suverenitet og datasikkerhet. Vi må ikke la oss fange i EUs overivrige regulatoriske grep. Det kan kvele innovasjon og hindre oss i å bygge egne løsninger. Norge trenger fleksible, teknologinøytrale rammer som fremmer frihet og demokrati og samtidig tar ansvar for sikkerhet og personvern. For å kunne utvikle språkmodeller, KI-verktøy og datasett trenger vi risikoavlastning. Vi må la staten ta en innledende og ledende rolle. Et statlig fond vil kunne sikre at eierskap til data og algoritmer forblir på norske hender. Jeg registrerer at representantene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at Norges digitaliseringspolitikk har et betydelig demokratisk underskudd. Forslagene som fremmes, har nettopp til hensikt å rette opp dette. Da trenger vi nasjonal kontroll og kontrollerte unntak fra eksisterende regelverk for KI-testing. Enkelte ganger må man se bort fra partipolitiske vurderinger og gjøre det som er riktig. Jeg ønsker å bidra til at Norge blir en ledende nasjon for utvikling av strategisk KI-infrastruktur, og at vi eier vår egen sikkerhet og vår egen fremtid. Konklusjonen er derfor at vi trenger et statlig mediefinansieringsfond, nasjonale testsoner for KI og en sikker norskeid skyplattform som både sivile og militære kan benytte. Det er ikke slik at det private kan løse dette. Disse pengene finnes ikke. Ingen er villig til å bruke penger på dette. Vi trenger kontroll over denne infrastrukturen, som er viktigere enn olje og gass i Nordsjøen og forsvarsindustrien. Dette er fremtiden og har innvirkning på alt vi gjør, ikke minst for landets sikkerhet. Vi er nødt til å koordinere det vi gjør, med NATO, slik at vi har sikkerheten på plass i koordinasjon med NATO. Men vi må ha kontroll på infrastrukturen i landet vårt og ikke la det flyte og la andre land styre vår utvikling – det er veldig viktig. Jeg tar opp forslagene. Presidenten [15:04:06]: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til. Statsråd Karianne O. Tung [15:04:24]: Vi står nå i en tid med rask teknologisk utvikling og økt geopolitisk usikkerhet. I en slik verden må Norge styrke sin digitale suverenitet og sikre ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens. Det er bra at representanten Tybring-Gjedde deltar i debatten og kommer med forslag. Jeg har også lyst til å gi ros til representanten for å løfte temaet kunstig intelligens i denne salen. Regjeringen har allerede gjort flere strategiske valg. I vår nasjonale digitaliseringsstrategi peker vi på behovet for sikker digital infrastruktur, økt datadeling og bruk av kunstig intelligens, alt med ansvarlighet som bunnplanke. Vi skal forte oss, men vi skal ikke forhaste oss. Regjeringen bygger en nasjonal KI-infrastruktur bestående av en satsing på nasjonal tungregnekraft og utvikling og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller. Infrastrukturen skal gi norske virksomheter tilgang til nødvendig kapasitet og teknologi for å utvikle egne KI-løsninger tuftet på norske verdier og våre språk. Regjeringen vurderer også nye tiltak for å styrke kapasiteten i vår nasjonale tungregningsinfrastruktur. Når det gjelder behovet for regulatorisk fleksibilitet, jobber vi med å gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Regelverket skal etter planen tre i kraft i Norge samtidig som i resten av EU, i 2026. KI-forordningen stiller også krav om opprettelse av regulatoriske sandkasser. Vi er nå i gang med å etablere KI Norge, en nasjonal arena for ansvarlig innovasjon, utvikling og bruk av KI. KI Norge skal ligge i Digitaliseringsdirektoratet, og sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Datatilsynet skal de ha ansvaret for den regulatoriske KI-sandkassen. KI Norge skal være en pådriver for innovasjon med kunstig intelligens og ha en veiledningsrolle overfor både privat og offentlig sektor. Forslaget om en innovasjonskvote i budsjettene er et interessant innspill. Regjeringen har allerede styrket satsingen på innovative anskaffelser, bl.a. gjennom Stimulab-tek, og vil fortløpende vurdere videre tiltak. Til slutt: Regjeringen utreder nå en sikker, nasjonal skytjeneste, i tråd med sikkerhetslovens krav og med interoperabilitet mot NATO-standarder. Vi ser også på tettere samarbeid mellom sivil og militær forskning, for å bygge en norsk egenevne innen kritisk teknologi. Regjeringens arbeid går i samme retning som representantens forslag, og vi skal fortsette med å legge til rette for trygg, ansvarlig og framtidsrettet kunstig intelligens i Norge. Presidenten [15:07:15]: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [15:07:22]: Det er ganske symptomatisk at når man fremmer en sak om KI-infrastruktur, vet man egentlig ikke hvilken komité som skal behandle den. Det kan være kommunal- og forvaltningskomiteen, næringskomiteen eller utenriks- og forsvarskomiteen, minst – kanskje også helse- og omsorgskomiteen. Det sier litt om problemstillingen, at vi trenger noe som går på tvers av sektorer. Det er bra at vi har en digitaliseringsminister, men det hadde vært fint å ha en finansiering som går på tvers. I svarbrevet fra statsråden står det at hun ikke helt forstår hva et medfinansieringsfond skal bidra med, og det refereres til Investinor og Nysnø. Det det skal bidra med, står i forslaget – det er for å få tilgang til stordata og regnekraft sammenlignet med globale aktører, for at Norge skal kunne utvikle og bruke egne språkmodeller, KI-verktøy og datasett. Forstår fremdeles ikke statsråden hva dette faktisk innebærer? Statsråd Karianne O. Tung [15:08:37]: Jeg har først og fremst igjen lyst til å gi ros til representanten for å ta opp tematikken kunstig intelligens i denne salen. Nettopp på grunn av behovet for å se digitalisering og kunstig intelligens på tvers har denne regjeringen opprettet Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, for vi ser at vi trenger mer samordning, mer koordinering og ikke minst mer styring av digitaliseringspolitikken. Denne regjeringen har tatt flere strategiske valg når det gjelder å satse på kunstig intelligens. Vi har KI-milliarden, der det nå skal bevilges 1,3 mrd. kr til å forske på teknologien i seg selv og dens konsekvenser, og ikke minst innovasjonspotensialet i teknologien. Her skal det komme fire til seks forskningssentre – og det blir ganske snart offentliggjort hvilke miljøer som får dette. Vi investerer tungt i utviklingen av norske språkmodeller og tungregningskapasitet, og jeg er veldig glad for å være digitaliseringsminister i en regjering som satser så tydelig på bruk av ny teknologi. Presidenten [15:09:40]: Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 34. Sak nr. 35 [15:09:47] Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av SoMe-gigantene (Innst. 430 S (2024–2025), jf. Dokument 8:228 S (2024–2025)) Presidenten [15:10:11]: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:10:47] (ordfører for saken): Jeg vil takke en sedvanlig samarbeidsvillig komité for god og effektiv jobbing med dette forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av so-me-gigantene. Det er ingen tvil om at sosiale medier har fått en veldig dominerende rolle i samfunnet vårt. Det former offentligheten, påvirker alles hverdag og samler inn enorme mengder data om oss alle. De fleste er nok derfor enig med forslagsstillerne i at vi framover må stille høyere krav til de som står bak, både til åpenhet, til ansvar og til kontroll. Representantforslaget løfter fram 14 konkrete tiltak for å få bedre reguleringer av sosiale medier. Forslagsstillerne vil bl.a. ha redaktøransvar, faktasjekking, innsyn i algoritmer og strengere regler for reklame. Det er mange gode poenger her og et klart ønske om å beskytte både ytringsfriheten og folk flest. Komiteens flertall mener vi bør vente og se hvordan EUs nye regelverk, DSA, fungerer før vi eventuelt går videre. Partiene vil selv redegjøre for sitt syn videre i debatten. Senterpartiet, derimot, mener det ikke holder å vente. Vi mener Norge både må og kan være tydelig og handlekraftig på dette feltet allerede nå. Vi har derfor fremmet to forslag. Det første er et forbud mot overvåkingsbasert reklame. I dag blir vi sporet over alt på nettet. Data om hva vi klikker på, hvor vi er og hva vi er interessert i, blir samlet inn og brukt til å treffe oss med skreddersydd reklame. Det kan være reklame rettet mot barn og unge eller mot folk i sårbare situasjoner. Vi mener det ikke skal være lov å bygge hele forretningsmodeller på å samle inn og selge persondata. Det handler om retten til privatliv. Det andre forslaget vårt handler om at digitale plattformer må få samme ansvar som vanlige medier. I dag slipper Facebook, TikTok og Google unna med å si at de bare formidler innhold, selv om de med algoritmene sine i praksis bestemmer hva folk ser på og ikke ser på. Dette er skremmende, og det er en utfordring for demokratiet. Vi mener at disse gigantene må få en ansvarlig redaktør i Norge som står juridisk ansvarlig for hva som vises, hvordan det vises og til hvem. Sånn som det er nå, er det umulig her hjemme å komme i kontakt med menneskene som er ansvarlig for disse gigantene. Sånn kan vi ikke ha det. Dette er ikke et angrep på teknologi, det er et forsvar for demokrati, for ytringsfrihet og for personvern. Når så mye av livet vårt flyttes over til digitale plattformer, må vi også sørge for at rettighetene våre følger med. Med det tar jeg opp forslagene våre, som jeg håper flere partier vil støtte. Presidenten [15:13:23]: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp de forslagene hun refererte til. Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:13:40]: Som vi alle veit, lever vi i ei tid då grensa mellom det digitale og det verkelege livet er litt viska ut. Sosiale medium har på få år utvikla seg frå å vere digitale møteplassar til å bli mektige samfunnsaktørar med ei enorm påverking på både enkeltmenneske og demokratiske prosessar. Difor vil eg rose forslagsstillarane for å løfte debatten, og for at vi i komiteen har fått behandle saka og fokusere på ho. Men difor er det òg rett og viktig at vi tek eit grundig blikk på korleis desse plattformene blir regulerte. Forslagsstillarane har peika på ei utvikling som vi alle kjenner igjen: at barn og unge veks opp i ein digital kvardag full av algoritmar, reklame og påverking, ofte utan at dei sjølve forstår kven som styrer kva dei ser. Dei ber ikkje om sensur, dei ber ikkje om at vi skal stoppe utviklinga – dei ber om ansvar. Det gjer vi òg. Vi meiner at barn og unge skal ha rett til ein trygg digital oppvekst, der vi må vi skjerme dei frå skadeleg innhald. Vi må òg sjå kritisk på overvakingsbasert reklame, spesielt når det er retta mot barn. Samtidig må vi anerkjenne at mykje av dette arbeidet er i gang. Gjennomføring av DSA-forordninga vil gje både betre personvern, forbrukarrettar og ytringsfridom. Difor støttar vi at dette arbeidet får gå sin gang, som regjeringa nemner, før vi gjer ytterlegare tiltak. Men la oss vere tydelege: Regjering og storting har eit ansvar for å følgje med. Difor vil eg rose statsråd Tung for at ho går føre og stiller krav til næringa. Turid Kristensen (H) [15:15:45]: Både sosiale medier og andre digitale plattformer er en positiv del av veldig manges liv, og det gir oss muligheter vi ikke hadde hatt uten dem, bl.a. til informasjon, til læring, til sosial omgang og til underholdning. Spørsmålet er hvordan vi kan sørge for at disse blir et positivt tilskudd til vårt liv, og sikre at vi ikke utsettes for brudd på personvern og skadelige algoritmer som fører til helseskadelig påvirkning, ikke minst for våre barn og unge, og oss alle for falsk informasjon og påvirkning som kan skade både tilliten til samfunnet og demokratiet vårt. Jeg tror vel ikke det er noen her i salen som ikke er enig i at det er behov for strengere regulering og større ansvarliggjøring av de sosiale medieplattformene. Det har vært en bekymringsfull utvikling, og utviklingen går i feil retning mange steder. Vi ser bl.a. hvordan tekselskapene i USA benytter seg av anledningen til å svekke det som for mange av oss er viktige tiltak for å sikre personvern og motvirke hat, radikalisering og falske nyheter. Hva som er grunnen til at de gjør disse endringene, som for meg framstår som svært negative, kan vi jo bare spekulere i, men det er et faktum at det nå skjer. Et eksempel på dette er diskusjonen om TikToks algoritmer. Et annet er at Meta i begynnelsen av året lanserte nye retningslinjer for moderering. De har nå avsluttet selskapets faktasjekkprogram med uavhengige partnere. Begrunnelsen er at de ønsker å fremme mer ytringsfrihet, men i samme slengen vil de altså redusere de restriksjonene de har hatt på temaer som immigrasjon, kjønnsidentitet og kjønn, f.eks. Et annet eksempel er hvordan de store tekplattformene tar seg til rette og bruker våre data til å trene sine KI-tjenester. Noen har gjort det lenge, andre har latt være, men har nå satt i gang med dette. Det er enkelt for oss å reservere oss mot slik bruk, men jeg frykter vel at det ikke er alle som gjør det. Jeg og Høyre deler derfor forslagsstillernes ønske om bedre regulering og større ansvarliggjøring av disse plattformene, og for den del også andre digitale plattformer, som ligger i forslagene her. Når Høyre likevel ikke støtter noen av forslagene, er det fordi noe av dette allerede er regulert i eksisterende lovverk. Vi har vedtak her på Stortinget om f.eks. å se på vårt handlingsrom for å ha strengere regler enn EU når det gjelder forbud mot reklame basert på masseinnsamling av personopplysninger, osv. Vi trenger ikke ett vedtak til om det samme. Det er også relevante prosesser på gang for å implementere EUs forordninger for å regulere i lovproposisjoner som er til behandling, eller som vil komme til behandling. Vi vil ikke vente og se på hvordan DSA fungerer, men vi bør i alle fall vente til det er implementert og inntatt i norsk lov. Høyre er altså for strengere reguleringer og mener at vi i Norge bør gå foran der vi kan, og samarbeide internasjonalt der vi må. Alfred Jens Bjørlo (V) [15:18:55]: Det er mykje bekymring, sympati og forståing for utfordringane knytte til den store makta til dei internasjonale so-me-gigantane å høyre frå denne talarstolen – og for så vidt i innstillinga også, men det er lite som blir gjort. Venstre gjer noko så sjeldan for oss at vi her gjer felles front med Senterpartiet i ei sak som tydelegvis ingen andre parti meiner er viktig nok, nemleg at vi ber regjeringa, parallelt med at ein jobbar med å innføre DSA, altså forordninga om digitale tenester, sørgje for eit generelt forbod mot overvakingsbasert marknadsføring, som vi meiner er ein nødvendig stolpe å setje ned. Eg må seie at eg er noko overraska over at det forslaget ikkje har større oppslutning i denne salen enn at det er berre Senterpartiet og Venstre som går inn for det. Så er det sjølvsagt fint og positivt at det blir sagt at regjeringa no jobbar med innføringa av både DSA, forordninga om digitale tenester, og DMA, Digital Markets Act. Det er bra at det arbeidet er sett i gang, men eg vil minne om at det er lang tid sidan desse forordningane blei vedtekne i EU. Fleire EU-land har allereie fått det på plass, og norske presseorganisasjonar, medieorganisasjonar, har i lang tid etterlyst at dette arbeidet skal kome i gang. Så ja, det er bra at det er i gang, men det har ikkje vore spesielt høgt prioritert tidlegare å få det arbeidet i gang, heller ikkje i perioden då Senterpartiet sat i regjering, så langt eg kan sjå frå utsida. Det er òg bekymringsverdig, som det har kome fram i media i seinare tid – no ser eg at kulturministeren er til stades i salen – at vi per i dag faktisk ikkje har oversikt over kor mykje pengar staten og det offentlege sjølv legg igjen hos dei store so-me-gigantane. Vi har ikkje oversikt over korleis statlege etatar bruker alle sine ganske svære kommunikasjons-, reklame- og PR-budsjett hos tekgigantane, eller kor mykje som blir brukt i norske redaktørstyrte medium. Vi kan ikkje skulde på EU for at dei ikkje har fått på plass eit regelverk for at vi skal ha ei sånn oversikt. Dette er noko vi kan og bør gjere sjølv. Så oppsummert: Vi er nøydde til å få opp merksemda om makta so-me-gigantane har. Vi er nøydde til å gjere meir enn vi gjer i dag. Venstre er difor med på forslag nr. 1, som eitt lite skritt i det arbeidet. Une Bastholm (MDG) [15:21:55]: Sosiale medier – hvor sosiale er de egentlig? Ja, vi danser alle sammen etter den samme pipa til Zuckerberg og Musk, vi er alle i de samme klamme algoritmene, vi er alle sammen utsatt for den samme avhengigheten. Men vi gjør det alene. Vi havner i ekkokamre og båser. Vi settes opp mot hverandre, og vi ser ikke lenger hverandre i vår ulikhet, verken emosjonelt eller fysisk og konkret. Vi er nede i mobiltelefonen i stedet for å se hverandre i øynene. Aller verst: Barn mobbes på sosiale medier fordi det er rom og kanaler der hvor voksne ikke kan se det. Hva slags samfunn er det vi lager for barn å vokse opp i, hvor vi ikke ser hverandre i øynene og vi ikke møter hverandre i vår ulikhet? Det gjør meg dypt, dypt bekymret. Det er naivt, selv om det er mye positivt med sosiale medier, å se på dette som åpne kommunikasjonsplattformer. Der hvor mennesker kommuniserer, skjer det også alltid veldig mye vakkert, men dette er ikke sosiale medier lenger – det er sosialt kontrollerende medier. De har utviklet seg fra å være en hyggelig og konstruktiv digital møteplass for familier, venner og folks nettverk, til å bli usosiale, mektige samfunnsaktører globalt, som ikke tar på alvor ansvaret sitt og den enorme makten de har. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener derfor at sosiale medier i dag gjør mer skade, særlig for barn, enn de gir nytte og glede for oss som samfunn. Det sier jeg som et menneske som, som så veldig mange andre i denne salen, bruker sosiale medier til daglig. En av hovedårsakene til at det har blitt sånn, er manglende regulering og at politikere i både Norge og andre land ikke har klart å holde tritt med den enormt raske utviklingen vi har sett. Jeg vil gjerne gi honnør til det arbeidet som regjeringen har gjort, men vi har også et ganske stort arbeid foran oss for å sørge for at disse tekgigantene ikke ødelegger samfunnet mer enn de klarer med dagens situasjon. Plattformer som TikTok, X, Facebook og Instagram bruker en rekke ulike algoritmer som i dag er for dårlig regulert, der resultatet ofte er polarisering, avhengighet og at brukere også får opp informasjon som de mener ikke er relevant. Vi mener det er helt uakseptabelt at store deler av samfunnet utsettes for et teknologisk eksperiment drevet fram av disse algoritmene som vi ikke har innsikt i, og egentlig med formål om å gjøre rike og mektige tekgiganter enda rikere og mektigere. Derfor har vi fremmet dette representantforslaget. Statsråd Karianne O. Tung [15:25:14]: Jeg deler bekymringene som det gis uttrykk for i representantforslaget om regulering av sosiale medier. Det er et faktum at sosiale medieplattformer i økende grad påvirker hverdagen vår. De har makt til å forme informasjon, styre debatten og – ikke minst – påvirke demokratiet vårt. Det er på høy tid at vi som samfunn stiller disse aktørene til ansvar. Det er tydelig at dagens regulering av sosiale medier ikke er tilstrekkelig. Vi har sett eksempler på hvordan desinformasjon kan spre seg raskt. Dette kan rokke ved tilliten til demokratiske prosesser. Regjeringen har derfor satt i gang tiltak for å gi oss større kontroll over plattformene. Jeg jobber nå med å gjennomføre Digital Services Act, DSA, i norsk rett. DSA vil gjøre internett tryggere og sikre at teknologigigantene tar mer ansvar for innholdet som deles på deres plattformer. En av hovedprioriteringene i DSA er å beskytte barn og unge, bl.a. ved å forby adferdsbasert markedsføring rettet mot mindreårige. DSA pålegger digitale plattformer plikter når det gjelder å fjerne ulovlig innhold, produkter og tjenester. DSA gir også brukerne rett til en begrunnelse for hvorfor innhold fjernes eller endres, rett til å klage på slike beslutninger og tilgang til mekanismer for å rapportere om ulovlig innhold. For å bekjempe spredning av desinformasjon må de største plattformene og søkemotorene identifisere og motvirke systemiske risikoer for ytringsfriheten, pressefriheten, forbrukervern og personvern. De må også motvirke negative effekter for den offentlige samtalen og valgprosessene våre. Dette handler om å sikre demokratisk kontroll. Vi har sett hvordan plattformene blir brukt til å påvirke politiske prosesser. Regjeringen mener derfor det er viktig at vi gjennom DSA nå setter klare rammer for hva som er akseptabelt. DSA vil løse mange av utfordringene som representantforslaget tar opp. I tillegg vil vi innføre KI-forordningen, som stiller strengere krav til bruk av kunstig intelligens og vil ivareta noen av bekymringene til representantene. Jeg mener derfor det er hensiktsmessig først å se hvordan regelverkene virker før vi vurderer ytterligere tiltak. Til slutt: Regjeringen jobber også nå med å innføre en aldersgrense på 15 år på sosiale medier, hvor vi før sommeren vil sende ut et lovforslag på høring. Dette er juridisk og teknologisk nybrottsarbeid, hvor Norge ligger helt i front i verden. Det er krevende, men det er helt riktig, fordi det er rått parti å sette en tiårings hjerne opp mot algoritmer utviklet av noen av verdens fremste eksperter. Presidenten [15:28:10]: Det blir replikkordskifte. Turid Kristensen (H) [15:28:21]: Det er flere påstander her i dag om at partier som ikke stemmer for disse forslagene, ikke synes dette er viktig nok. Da tror jeg ikke de representantene har hørt hva som har blitt sagt fra talerstolen. Vi er utålmodige. Det er ikke så ofte jeg er i debatt med statsråd Tung her i salen. Jeg har lyst til å benytte anledningen til å høre om statsråden kan si litt mer om status for arbeidet med å implementere i norsk lov både forordningen om digitale tjenester, DSA, forordningen om digitale markeder, DMA, og KI-forordningen, også når det gjelder vedtaket om å utforske det handlingsrommet vi har for å kunne totalforby markedsføring som er basert på innsamling av personopplysninger. Jeg ville synes det var veldig oppklarende og hyggelig hvis statsråden kunne si litt mer om status i det arbeidet, og når vi kan forvente at disse sakene vil komme til behandling her i Stortinget. Statsråd Karianne O. Tung [15:29:13]: Når det gjelder det jeg sa, sender vi før sommeren et lovforslag ut på høring med sikte på stortingsbehandling i neste periode, altså i løpet av 2026. Når det gjelder DMA, vil vi i høst sende ut et lovforslag på høring for å starte prosessen. Når det gjelder KI-forordningen, vil vi også før sommeren sende den ut på høring, med sikte på at KI-forordningen blir implementert i norsk rett innen sommeren 2026, som er på samme tidspunkt hovedandelen av KI-forordningen blir gjeldende i EU. Når det gjelder forslaget, og for så vidt det tidligere anmodningsvedtaket fra Stortinget, om å totalforby markedsføring, er det noe departementet jobber med. Jeg minner igjen om at det jeg sa, inneholder et totalforbud mot adferdsbasert markedsføring mot mindreårige, men også et totalforbud mot adferdsbasert markedsføring basert på sensitive personopplysninger. Alfred Jens Bjørlo (V) [15:30:24]: Statsråden gjev uttrykk for ei generell bekymring for den store makta so-me-gigantane har over livet vårt, spesielt barn og unge. Då er det interessant å høyre kva statsråden tenkjer om noko eg spurde kulturministeren om i eit skriftleg spørsmål for eit par veker sidan, nemleg: Har vi ei oversikt over kor stor del av staten sine eigne budsjett som går til dei globale tekplattformene og norske redaktørstyrte medium? Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at nye tal som er komne ut om den samla norske reklamemarknaden, viser at dei fire store tekgigantane har teke over meir enn halvparten av den norske reklamemarknaden og tek meir og meir inntekter vekk frå redaktørstyrte medium. Vi veit at staten og statlege verksemder er betydelege annonsørar. Kva tenkjer statsråden om at vi per i dag ikkje har noka oversikt over korleis staten brukar annonsekronene sine på desse tekgigantane? Statsråd Karianne O. Tung [15:31:27]: Meg bekjent har vi ikke den oversikten. Når det gjelder denne tematikken, er det for meg som digitaliserings- og forvaltningsminister iallfall viktig å få implementert DMA så fort som mulig, for det er også viktig for en samlet norsk mediebransje at vi får det på plass. Som jeg sa i sted, tar vi sikte på å sende ut et lovforslag for DMA til høsten, rett over sommerferien, for å få det på plass, både for å være med og sikre konkurransekraften til de redaktørstyrte mediene opp mot so-me-plattformene, og for å sørge for generelt bedre konkurransevilkår for norske teknologiselskaper. Alfred Jens Bjørlo (V) [15:32:07]: Det er fint med felles regelverk i EU, og statsråden og eg er einige om at det hastar å få det på plass, men akkurat det eg spør om no, nemleg å få oversikta over korleis statlege etatar brukar sine annonsekroner, treng vi med respekt å melde ikkje EU eller EU-regelverk for å gjere. Det er rett og slett berre å sørgje for å skaffe seg den oversikta. Vi veit at aktørar som eksempelvis Kommunalbanken no flyttar annonseinvesteringar tilbake til norske redaktørstyrte medium. Kulturministeren seier sjølv i sitt svar til meg at ho skulle ønskje ein stor andel av offentlege kommunikasjonsbudsjett gjekk til dei redaktørstyrte media. Er digitaliseringsministeren einig i det? Skulle ho òg ønskje at meir av dei offentlege kommunikasjonsbudsjetta gjekk til redaktørstyrte medium, og vil ho i så fall samarbeide med kulturministeren for i alle fall å få denne oversikta på plass? Statsråd Karianne O. Tung [15:33:03]: Jeg ønsker ikke å detaljstyre hvor de ulike statlige virksomhetene skal bruke sine kroner, verken hvilket kommunikasjonsverktøy de skal bruke, eller hvor de skal annonsere. Jeg tror det er viktig at statlige virksomheter annonserer der folk er, enten det er i redaktørstyrte medier eller på noen av sosiale medier-plattformene, slik vi også ser. Derfor er nettopp det jeg sa, og for så vidt DMA, så viktig. Det jeg sa, vil være med og gjøre plattformene tryggere og bedre. Det er der folk oppholder seg i dag. Et flertall av Norges innbyggere under 30 år får i hovedsak sine nyheter på sosiale medier, og derfor er reguleringen av sosiale medier viktig også i et nyhetsperspektiv. Alfred Jens Bjørlo (V) [15:33:54]: Eg merkar meg at vi har ein kulturminister som skulle ønskje at ein stor andel av offentlege kommunikasjonsbudsjett gjekk til redaktørstyrte medium, og så har vi ein digitaliseringsminister som ønskjer at vi ikkje skal detaljstyre korleis statlege aktørar brukar sine annonsekroner, og at dei må bruke dei der dei får mest effekt, uansett om det er hos store tekgigantar eller hos redaktørstyrte medium. Det seier iallfall meg noko om at regjeringa har ein liten jobb å gjere med å få ein politikk på dette området. Eg vil spørje statsråden: Er ho prinsipielt einig i at kor stor makt tekselskapa har over vår kvardag, òg er avhengig av kor mykje pengar vi puttar inn i dei i Noreg, anten det er statlege aktørar, næringsliv eller private forbrukarar, og at det her er økonomiske verkemiddel vi kan bruke til å avgrense den makta? Statsråd Karianne O. Tung [15:34:53]: Jeg må få presisere at jeg i sted ikke snakket høyt om mine ønsker, men at jeg ikke vil detaljstyre statlige virksomheter i hvordan de gjør dette. Når det er sagt, spiller de redaktørstyrte media en veldig viktig rolle, både for demokratiet og for samfunnet vårt som helhet, og det må vi hegne om. Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:35:32]: Jeg ble litt inspirert av forrige replikant. Han snakket om utfordringen med hensyn til redaktørstyrte medier. I f.eks. Australia har man fått en lov som tvinger Meta og Google til å forhandle med nyhetsorganisasjoner sånn at de skal få betalt for sitt innhold. I Australia har de også vedtatt Online Safety Act, som gir det jeg tror er deres medietilsyn, myndighet til å kreve at disse gigantene skal fjerne innhold som ikke er bra – netthets, mobbing, det som handler om selvskading – og de samme har også fått myndighet til å gi sanksjoner hvis ikke tekgigantene fjerner slikt innhold raskt nok. Ser statsråden også til andre land enn EU-landene når det gjelder å være litt mer framoverlent og selv prøve å ta litt mer kontroll her i Norge, slik at man ikke bare ser til EU, men også til de landene som faktisk prøver å gjøre noe? Statsråd Karianne O. Tung [15:36:35]: Ja, det gjør vi virkelig. Australia har også fattet et vedtak som handler om aldersgrense på 16 år i sosiale media, hvor de har gitt teknologiselskapene ett år på å komme tilbake til en teknologisk løsning. Om noen få uker skal Norge arrangere Internet Governance Forum her – den største FN-konferansen arrangert på norsk jord noensinne – hvor man skal snakke om et trygt og godt internett. Der kommer det land og statsråder fra hele verden. Der vil vi sette barn og unges sikkerhet på agendaen – og også hvordan vi skal regulere og ta kontroll over sosiale medier-plattformene. Norge er absolutt internasjonalt orientert for å sikre og trygge innbyggerne våre. Når det gjelder noen av poengene representanten henviser til med tanke på Australia og Online Safety Act, finner vi mange av de samme tiltakene i DSA, som er viktig å få på plass i Norge. Une Bastholm (MDG) [15:37:41]: Jeg merket meg at statsråden mener en del av det som er foreslått i representantforslaget, allerede er ivaretatt i arbeid som regjeringen har igangsatt. Det legges særlig vekt på arbeidet med å forby overvåkingsbasert annonsering eller reklame og å beskytte barn bedre på sosiale medier. Det er veldig bra. Når vi snakker om det å beskytte barn og om bedre kontroll av hensyn til barn på internett, er det veldig viktig å huske at Norge starter litt i motbakke på grunn av utdeling av iPad-er i småbarnsskolen, hvor det har vært mye tilgang på skadelig innhold og reklame på nettbrett utdelt av norske skoler og norske myndigheter. Det håper jeg man rydder opp i parallelt. Mitt spørsmål handler egentlig om andre områder av representantforslaget, f.eks. det å kunne kreve en faktasjekkende myndighet i de sosiale mediehusene, det å ha kundeservice i Norge og at man må være åpen om algoritmene. Er det noe man jobber med? Statsråd Karianne O. Tung [15:38:44]: Når det gjelder både kundeservice og åpenhet om algoritmene, er det tiltak som er omfattet av DSA, som er veldig viktig, og egentlig er det for så vidt også i berøring med faktasjekking når det gjelder plikt til å fjerne ulovlig innhold, og med klageadganger. Jeg må få lov til å si at jeg tror det nesten ikke finnes noen annen regjering i verden som gjør så mye for å beskytte barn og unge på internett. Vi jobber nå med å innføre en aldersgrense for sosiale medier. Det blir snart lansert en ny stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Vi har så å si, vil jeg si, nesten fjernet mobiltelefonene fra barneskolen rundt omkring i hele Norge, og vi jobber hardt internasjonalt for å få flere land til å være med oss på det samme arbeidet. Igjen: Det er rått parti å sette et barns hjerne opp mot algoritmer som er utviklet av noen av verdens fremste tekselskaper, og dette er et politisk ansvar vi tar på alvor. Presidenten [15:39:46]: Replikkordskiftet er over. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 35. Sak nr. 36 [15:39:52] Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Marian Hussein om styrking av språklova (Innst. 435 L (2024–2025), jf. Dokument 8:259 L (2024–2025)) Presidenten [15:40:11]: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:40:45]: På vegner av saksordføraren vil eg starte med å seie takk til komiteen for samarbeidet og for noko ein gjer litt sjeldan no til dags: å gjere lovendringar her i Stortinget i ei sak som har vore viktig for komiteen å løfte. Så vil eg gå over til Arbeidarpartiets tankar om lovforslaget vi behandlar i dag. Språk er meir enn berre grammatikk og rettskriving. Det handlar om identitet, det handlar om rettferd, og det handlar om språkleg likeverd. Som stolt nynorskbrukar er det «fole kjekt» å sjå i dag at Stortinget behandlar ei lov for å styrkje nynorsken si stilling i språklova. Då Stortinget behandla språklova sist, fremja vi forslag som diverre blei nedstemte, forslag som hadde villa styrkt stillinga til nynorsken. Åra går, og fleirtal endrar seg. Difor vil eg òg gje stor takk til SV, som har fremja forslaget, slik at me saman med SV, Senterpartiet og Venstre endeleg får vedteke desse styrkingane og får eit språkleg likeverd. Fleirtalet i komiteen støttar dei viktige endringane i språklova, som no går framover for å løfte nynorsken. Det inneber ikkje ei personleg forplikting for kvar enkelt tilsett om å skrive både nynorsk og bokmål, som enkelte kan hevde, men det handlar om å gje leiinga ansvar for at begge målformene blir brukte, og at tilsette skal få god opplæring og støtte. Det handlar om at ein skal få dokumenta på nynorsk når eit regionalt statsorgan held til i ein nynorskkommune. Det er respekt, det er demokratisk, og eg meiner det er heilt rett. Ved å ta desse grepa seier vi tydeleg at nynorsk ikkje er eit sidemål, det er ei likestilt målform. Vi som samfunn har eit ansvar for å halde det levande. Språk døyr ikkje fordi dei ikkje blir brukte av folk flest, dei døyr fordi samfunnet vender ryggen til. Historia viser kven som aktivt har løfta nynorsken. Det gjer vi òg i dag. Eg synest det er synd at det i 2025 framleis er parti i Stortinget – på høgresida – som stemmer imot å styrkje nynorsken. Vi får til å styrkje nynorsken med det fleirtalet som er i Stortinget i dag. Det gjer meg stolt. Det gjer vi ikkje minst for mangfaldet si skuld, vi gjer det for framtida si skuld, og vi gjer det for at vi skal få fleire stolte nynorskbrukarar som meg sjølv i framtida. Tage Pettersen (H) [15:43:53]: En av de store og langvarige konfliktlinjene i norsk politikk i forrige århundre var nettopp språkstriden. Den gang som nå hadde vi to likestilte målformer, men staten ønsket å presse fram et felles skriftspråk, såkalt samnorsk. At dette skapte sterke reaksjoner, er forståelig, for språket vårt er selve bærebjelken i norsk kultur, identitet og ikke minst i vår demokratiske infrastruktur. På starten av 1900-tallet handlet språkpolitikken om nasjonalitet og nasjonen Norge. Vi skulle rett og slett definere oss selv som et folk. Etter mitt syn gjelder det samme i dag. Det bringer meg til sakens kjerne: at staten har en legitim og viktig rolle i språkpolitikken. Hvorfor det? Jo, det er fordi språket vårt er avgjørende for at demokratiet skal fungere. God språkpolitikk handler ikke bare om grammatikk og rettskriving, som det ble sagt av min forgjenger, det handler om muligheten til å delta i samfunnet, forstå og bli forstått. For Høyre er det avgjørende å sikre en sunn og bærekraftig utvikling for norsk språk. God språkforståelse er en forutsetning for samfunnsforståelse, og språket vårt er den viktigste kulturelle fellesnevneren vi har. Jeg vil også understreke betydningen av norsk språk som nøkkelen til å forstå våre skandinaviske nabospråk. Den skandinaviske språkforståelsen er et kulturelt fellesskap vi også ønsker å bevare og styrke. Språkpolitikken er og bør være en av de viktige oppgavene denne komiteen forvalter, men den saken vi behandler i dag, handler først og fremst om en omkamp. Det er også lov. Akkurat som de rød-grønne partiene i dag gjentar sine forslag fra forrige runde, velger Høyre å stå for det samme vi mente da vi vedtok loven i 2021, og stemmer derfor mot komiteens tilråding. Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:45:53]: Min aller første tale fra en talerstol holdt jeg som tiåring hjemme på Rygi barneskole i Heddal. Det var mitt første politiske innlegg. Jeg hadde skrevet det på nynorsk, for nynorsk, for Notodden kommune ville at skolen min skulle gå over til bokmål som hovedmål. Siden jeg hadde fått med meg undersøkelser som sa at de som hadde nynorsk som hovedmål, gjorde det bedre i norsk senere i skoleløpet, og siden jeg kom fra en familie hvor jeg allerede på den tiden hadde fått oppleve hvor vakkert nynorsk er, og hvor viktig det er at vi har det som et offisielt skriftspråk, var jeg klar for å kjempe for nynorsken allerede da. Vi vant den gangen, men tapte den samme kampen senere, dessverre. Kjærligheten til og kamplysten for nynorsken har siden bare blitt forsterket. Vi har lært at nynorsken må kjempes for. Derfor er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg og Senterpartiet i dag er med på å styrke nynorsken i språkloven. Dette er, som første taler nevnte, en endring i lovteksten, som vi sammen med Arbeiderpartiet og SV fremmet allerede da språkloven ble behandlet i 2021. Den gangen ble vi nedstemt. I dag vinner vi. Det betyr at vi fra nå av tydeliggjør i språkloven at statsorganer skal kreve at ansatte skriver både bokmål og nynorsk. Vi styrker også retten til å klage når feil skriftspråk er brukt, og vi slår fast at sentrale statsorganer skal bruke det språket som flertallet i den regionen de kommuniserer med, bruker. Dette er viktige skritt for å sikre at språkloven faktisk får virkning i praksis, og for å utjevne de skjevhetene som fortsatt finnes mellom bokmål og nynorsk i det offentlige. Vi i Senterpartiet mener det fortsatt gjenstår arbeid. Derfor har vi fremmet et eget forslag der vi ber regjeringen utrede hvilke økonomiske og administrative konsekvenser det vil ha dersom Språkrådet også får tilsynsansvar for fylkeskommunene. I dag gjelder tilsynet bare statsorganer, men fylkeskommunene har også forpliktelser etter språkloven, f.eks. til å bruke korrekt språkform, følge klarspråkreglene og respektere innbyggernes språkvalg. Da må vi vite hva som skal til for å sikre oppfølging og etterlevelse også der. Det forslaget får vi dessverre ikke flertall for, men kanskje vinner vi kampen for dette ved neste korsvei. Jeg tar med glede opp Senterpartiets forslag. Presidenten [15:48:20]: Da har representanten Åslaug Sem-Jacobsen tatt opp det forslaget hun refererte til, til og med med glede. Det er fint. Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:48:36]: Det er ei ære for meg som nynorskbrukar å få stille for SV i familie- og kulturkomiteen sin debatt om språklova. Eg er svært glad for at vi no får styrkt nynorsk i språklova. Det er SV som fremja forslaget, og med Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Venstre på laget fekk vi gjennomslag. Det er viktig for oss å gjere det vi kan frå sentralt hald for å bidra til at nynorsk blir styrkt i offentleg forvaltning. Første talar og tidlegare talarar gjorde grundig greie for innhaldet i dette lovforslaget, og eg vil berre seie litt meir om SVs syn. SV meiner det er viktig å sikre at nynorsk får ein meir aktiv og forpliktande plass i offentleg sektor. Vi meiner også at fylkeskommunane er viktige aktørar med eit sjølvstendig språkpolitisk ansvar, og at Språkrådet difor bør føre tilsyn med dei, på lik linje med andre statsorgan. Regjeringa støttar oss ikkje i dette, antakeleg mest fordi det medfører uføresette utgifter og administrasjon. Difor er SV med på mindretalsforslaget, der vi ber regjeringa greie ut kva økonomiske og administrative konsekvensar det vil ha for Språkrådet å føre tilsyn med korleis fylkeskommunane etterlever reglane i språklova. Noregs Mållag skriv i ein Facebook-post at saka var levert frå komiteen, og at Høgre og Framstegspartiet meiner dette er rein omkamp. Dei skriv vidare: «Det har dei rett i, og vi vant omkampen.» Medlemene i Noregs Mållag takkar vi også, for dei har vore vakne. Vi kan alle saman vere stolte og fornøgde, for no endrar vi lova i landet slik at nynorsken får betre kår. Alfred Jens Bjørlo (V) [15:50:59]: Då språklova blei vedteken i 2021, var det eit historisk løft for norsk språkpolitikk. For første gong slo vi fast at språka våre treng vern, og at dei skal brukast i alle delar av samfunnet. Lova gav oss eit langt sterkare verktøy enn før til å sikre det. Eg er stolt over at Venstre var med på å fremje den lova, og eg er stolt over at Venstre i dag er med på å styrkje ho ytterlegare. Språklova vernar norsk språk som eit grunnleggjande uttrykk for kultur, historie og identitet, og ho styrkjer òg stillinga til samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk teiknspråk. Lova slår fast at staten er fleirspråkleg, og at staten har ansvar for fleire språk. Det er ein viktig verdi. Det var heilt avgjerande for oss i Venstre at den nye lova skulle styrkje nynorsken, som er under særleg press. Difor inneheld språklova i dag verkemiddel som den gamle mållova aldri hadde. Ho slår fast at alle offentlege organ har eit særleg ansvar for å fremje nynorsk, som er det minst brukte av dei to norske språka. Det gjer at vi i dag har eit verkemiddelapparat for språkpolitikk som faktisk fungerer. Når vi i Venstre no støttar dei nye paragrafane i språklova fullt og heilt, er det fordi dei forsterkar det vi allereie har fått til, og gjer det endå betre. Samtidig ryddar vi opp i eit lite lovteknisk kaos. Då mållova blei oppheva og språklova tok over i 2022, heldt forskriftene frå mållova fram så langt dei ikkje strir mot ny lov. Det er ikkje ei ryddig ordning. No får vi på plass ein betre samanheng og klarare reglar. Det sikrar m.a. at statlege organ må skrive til regionale statsorgan på fleirtalsspråket i tenestekrinsen. Eller for å seie det på ein måte som er mogleg å forstå: Det betyr at Politidirektoratet t.d. må skrive til politikontor i Vestland på nynorsk. I dag tek vi eit nytt steg. Vi gjer nynorsken sin plass i offentleg sektor meir aktiv, meir forpliktande og meir konkret. Vi styrkjer kravet om skrivekompetanse i statlege organ. At tilsette i staten kan skrive både bokmål og nynorsk, er avgjerande for at det blir produsert tekst på begge språk, i tråd med lova, slik at folk får møte både bokmål og nynorsk frå det offentlege. Det er særleg viktig at vi får sjå meir nynorsk i bokmålsdominerte kvardagar. Eg skal ikkje late som språklova no er perfekt. Det finst fleire steg å ta. Mellom anna bør vi sjå på om Språkrådet bør føre tilsyn med at også fylkeskommunane følgjer opp pliktene sine, slik som statlege organ. Det får bli neste kapittel. I dag feirar vi at nynorsken får sterkare rettar, at kommunar og fylke får større makt over eige språkmiljø, og at vi held fram med å byggje en språkpolitikk som speglar mangfaldet i landet. Statsråd Lubna Boby Jaffery [15:54:08]: Stortinget vedtok i 2020 en historisk språklov som har som formål å styrke norsk som samfunnsbærende språk. Det viktigste Stortinget vedtok i 2020, var å fastsette norsk språks status som nasjonalt hovedspråk i lovens § 4. Både Sverige og Island hadde i 2020 hatt et lovfestet vern for nasjonalspråk i mange år, så dette var på høy tid. Norsk språk er viktig fordi det er vår viktigste infrastruktur for demokrati og offentlig samtale. Språkloven krever at norsk skal være det fellesspråket alle må mestre for å delta i samfunnet. Norsk språk er samtidig vår fremste bærer av kultur. Nynorsk er den minst brukte av de to norske målformene. Nynorsk er derfor under et særskilt press, både som infrastruktur og som bærer av språkarv og identitet. Jeg vil takke SV for et knippe gode forslag til endringer i språkloven. Jeg støtter nesten alle forslagene fordi de samlet gjør loven tydeligere og bygger opp under lovens formål om å fremme nynorsk, som er den minst brukte av de to norske målformene. Forslaget jeg ikke støtter, er forslaget om å gi Språkrådet tilsynsansvar for fylkeskommunene. Jeg mener et slikt eventuelt ansvar trenger en bredere utredning og en offentlig høring for å kunne vedtas. Med det unntaket mener jeg endringene som foreslås, er gode og er en forbedring av språkloven. Presidenten [15:55:36]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 36. Det ringes til votering. Votering Svein Harberg overtok her presidentplassen. Statsråd Lubna Boby Jaffery overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten [16:05:39]: Stortinget går til votering og starter med resterende saker fra gårsdagens møte, sakene nr. 11–23 på dagsorden nr. 89. Votering i sak nr. 11, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Siv Mossleth og Geir Pollestad om å gi mulighet for å kunne kreve fysisk oppmøte hos Nav-lege ved mistanke om at sykemeldingen ikke er reell (Innst. 454 L (2024–2025), jf. Dokument 8:237 L (2024–2025)) Presidenten: Under debatten har Per Olaf Lundteigen satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: § 8-7 tredje ledd skal lyde: Ved mistanke om at medlemmets arbeidsevne er vesentlig høyere enn det som fremgår av utstedt legeerklæring, kan utbetalingen av sykepenger stanses med mindre medlemmet møter fysisk hos Nav-lege i Norge innen en rimelig frist. Sykmeldinger fra sykmelder utenfor Norge skal ikke godtas i tilfeller hvor sykmelder i Norge tidligere har avvist å gi slik sykmelding. Nåværende tredje til tiende ledd blir fjerde til nytt ellevte ledd. II Loven trer i kraft 1. juli 2025.» Votering: Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 73 mot 30 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.06.15) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:237 L (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Siv Mossleth og Geir Pollestad om å gi mulighet for å kunne kreve fysisk oppmøte hos Nav-lege ved mistanke om at sykemeldingen ikke er reell – vedtas ikke. Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 71 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.06.47) Presidenten: Presidenten minner om at det er stemmeplikt i stortingssalen, så alle må passe på at deres stemme blir registrert. Votering i sak nr. 12, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen og Johan Aas om behovet for en mer åpen publisering av kriminalstatistikk i Norge etter mønster av Danmark (Innst. 489 S (2024–2025), jf. Dokument 8:192 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er forslag nr. 1, fra Tor André Johnsen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet forslagene nr. 2–10, fra Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet Det voteres over forslagene nr. 2–10, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det årlig publiseres statistikk om innvandrere og kriminalitet etter mønster av tilsvarende publisering i Danmark og med samme detaljeringsnivå. Publiseringen bør som i Danmark både skje i regi av Statistisk sentralbyrå, Justis- og beredskapsdepartementet og andre etater som for eksempel politiet og kriminalomsorgen.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det fremlegges en årlig publikasjon om innvandringens kostnader i form av innvandreres nettobidrag til offentlige finanser etter mønster av tidligere arbeider med Brochmann-rapporten og publiseringen i Danmark. Publiseringen bør ha samme grad av åpenhet som i Danmark med blant annet publisering fordelt etter enkeltland, innvandringskategori og fluktbakgrunn. Herunder bør det også publiseres tall for kostnader knyttet til kriminalitet som i Danmark.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen gjenopprette politiets publisering av statistikk for politidekning, som skal publiseres hvert kvartal og årlig slik som tidligere.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en nasjonal oversikt med statistikk over utviklingen i antall gjengmedlemmer i Norge slik som i Danmark og Sverige.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en mer detaljert, åpen og tilgjengelig statistikkpublisering på nett i en statistikkbankløsning for politiets statistikk både på nasjonalt nivå og politidistriktsnivå slik som på andre samfunnsområder som utdanning, helse, økonomi osv. Denne bør samles på en side i en statistikkbankløsning for å sikre lett tilgang til statistikken, slik det er gjort på andre samfunnsområder.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle politidistrikt rapporterer tertialt eller årlig på kriminalitetsutviklingen, og at rapporteringen er standardisert og lik over hele landet.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber regjeringen oppdatere kriminalstatistikken med nye og mer relevante lovbruddsgrupper, som for eksempel statistikk for overfallsvoldtekter, knivvold, gruppevold osv.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det publiseres statistikk for utviklingen innen barne- og ungdomskriminalitet i politidistriktene og nasjonalt med økt detaljeringsgrad, spesielt rettet mot utviklingen innen gjeng- og æresrelatert kriminalitet.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle en sammenliknbar publisering av ungdoms- og gjengkriminalitet i Norge, Sverige og Danmark.» Votering: Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 14 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.07.31) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en statistikkutredning av hele kriminalfeltet inkludert politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 66 mot 37 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.07.48) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:192 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen og Johan Aas om behovet for en mer åpen publisering av kriminalstatistikk i Norge etter mønster av Danmark – vedtas ikke. Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.08.21) Votering i sak nr. 13, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg og Johan Aas om styrking av vekteres strafferettslige vern (Innst. 507 S (2024–2025), jf. Dokument 8:203 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Guro Angell Gimse på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet forslag nr. 2, fra Guro Angell Gimse på vegne av Høyre og Venstre Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede et særskilt strafferettslig vern for yrkesutøvelse som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, og foreslå endringer av straffeloven §§ 265 og 286.» Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 66 mot 37 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.08.58) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre at vektere som yrkesgruppe er strafferettslig vernet etter straffeloven §§ 265 og 286.» Rødt har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 63 mot 40 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.09.14) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen vurdere helhetlig hvorvidt vektere og andre yrkesgrupper bør omfattes av det særlige strafferettslige vernet i straffeloven §§ 265 og 286 eller om det bør innføres et generelt sterkere vern av yrkesutøvere med særlig risiko for å utsettes for trusler, vold og kroppskrenkelser i forbindelse med utøvelse av yrket. Presidenten: Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen. Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.09.47) Votering i sak nr. 14, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.) (Innst. 451 L (2024–2025), jf. Prop. 132 L (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Else Marie Rødby på vegne av Senterpartiet forslagene nr. 3 og 4, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet forslag nr. 5, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti forslag nr. 6, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt forslag nr. 7, fra Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegne av Miljøpartiet De Grønne Det voteres over forslag nr. 7, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i voldtektsparagrafen slik at ikke-villet, seksualisert vold kan dømmes som voldtekt.» Rødt har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 7 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.10.34) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Rødt. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å skjerpe strafferammene for seksuelt misbruk av barn, voldtekt, partnervold og vold i nære relasjoner, og komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.» Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 9 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.10.51) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Straffeloven § 91 første ledd annet punktum skal lyde: Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291, 299 og 302 foreldes ikke.» Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 20 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.11.10) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 3 lyder: «Straffeloven § 291 første ledd skal lyde: Med fengsel inntil 10 år straffes den som a. skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, b. har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det, c. har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, eller d. ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.» Forslag nr. 4 lyder: «Straffeloven § 292 skal lyde: § 292 Voldtekt til samleie mv. Straffen er fengsel inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet: a. innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning, b. innføring av penis i fornærmedes munn, c. innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller d. dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.» Votering: Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 12 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.11.26) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Straffeloven § 91 første ledd andre punktum skal lyde: Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291, 293, 299 og 302 foreldes ikke.» Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 77 mot 26 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.11.53) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Straffeloven § 291 første ledd skal lyde: Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling klart har samtykket til det.» Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 86 mot 17 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.12.09) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak A. Lov om endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.) I I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer: § 11 skal lyde: § 11 Betydelig skade på kropp eller helse Med betydelig skade på kropp eller helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade. Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling. § 91 første ledd andre og tredje punktum skal lyde: Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 293, 299 og 302 foreldes ikke. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av § 291 andre ledd foreldes ikke dersom fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet. § 91 første ledd nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum. § 196 første ledd bokstav a skal lyde: a. § 111 (krenkelse av Norges selvstendighet og fred), § 113 (krenkelse av Norges statsforfatning), § 115 (angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet), § 117 (inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner), § 119 (landssvik), § 121 (etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter), § 123 (avsløring av statshemmeligheter), § 128 (ulovlig militær virksomhet), § 129 (straff for deltakelse mv. i voldelig sammenslutning med politiske mål), § 131 (terrorhandlinger), § 133 (terrorforbund), § 138 (terrorbombing), § 139 (kapring av luftfartøy og skip mv.), § 140 (forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip mv.), § 141 (bruk og utslipp av farlig stoff i tilknytning til luftfartøy og skip mv.), § 142 (ulovlig befatning med farlig materiale mv.), § 143 (gisseltaking i terrorøyemed), § 144 (angrep på en internasjonalt beskyttet person), § 192 (anslag mot infrastrukturen), § 193 (forbund om anslag mot infrastrukturen), § 194 (forstyrrelse av den sikre drift av jernbane og buss), § 223 (grov uriktig anklage), § 238 (allmennfarlig smittespredning), § 239 (allmennfarlig forgiftning), § 240 (alvorlig miljøkriminalitet), § 253 (tvangsekteskap), § 255 (grov frihetsberøvelse), § 256 (forbund om grov frihetsberøvelse), § 258 (grov menneskehandel), § 259 (slaveri), § 262 annet ledd (ekteskap med noen under 16 år), § 274 (grov kroppsskade), § 275 (drap), § 279 (forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp eller helse), § 282 (mishandling i nære relasjoner), § 283 (grov mishandling i nære relasjoner), § 284 (kjønnslemlestelse), § 288 (hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.), § 291 (voldtekt), § 295 (misbruk av overmaktsforhold og lignende), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 303 (grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år), § 312 (incest), § 314 (seksuell omgang mellom andre nærstående), § 327 (ran), § 329 (forbund om ran), § 355 (fremkalling av fare for allmennheten) og § 357 (forbund om fremkalling av fare for allmennheten), § 279 overskriften skal lyde: § 279 Forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp eller helse § 287 første ledd bokstav b skal lyde: b. ved anmeldelse eller på annen måte etter evne å avverge brann, oversvømmelse, sprengning eller lignende ulykke som medfører fare for menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse. § 291 skal lyde: § 291 Voldtekt Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. Straffen er fengsel inntil 10 år for den som a. skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, b. har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det, c. har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, eller d. ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. § 292 oppheves. § 293 skal lyde: § 293 Grov voldtekt Grov overtredelse av § 291 andre ledd straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den er begått av flere i fellesskap eller på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte. Straffen er fengsel inntil 21 år dersom den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. § 294 første ledd skal lyde: Grovt uaktsom overtredelse av § 291 andre ledd straffes med fengsel inntil 3 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil 6 år. § 295 første ledd bokstav c skal lyde: c. å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon. § 300 overskriften skal lyde: § 300 Voldtekt til samleie av barn under 14 år § 300 innledningen skal lyde: Straffen er fengsel inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 299 omfattet: § 301 andre ledd bokstav e andre punktum oppheves. § 303 andre ledd bokstav c andre punktum oppheves. II Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. Presidenten: Det voteres over A, I § 91 første ledd andre og tredje punktum. Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 59 mot 44 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.12.40) Presidenten: Det voteres over A, I § 291. Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til tilrådingen. Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.13.03) Presidenten: Det voteres over A, I § 292, §293 og § 294 første ledd. Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.13.24) Presidenten: Det voteres over resten av A. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Votering: Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Videre var innstilt: B. Stortinget ber regjeringen igangsette en systematisk følgeforskning, herunder studier av rettspraksis, bevisvurdering samt effekten på rettssikkerheten av endringene i voldtektsbestemmelsene i straffeloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan loven fungerer etter at den har vært i kraft en tid. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 89 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.14.02) Votering i sak nr. 15, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1717 om endringer i grenseforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket) (Innst. 456 S (2024–2025), jf. Prop. 123 LS (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Stortinget samtykker i godtakelse av forordning (EU) 2024/1717 om endringer i grenseforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket). Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 16, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (gjennomføring av revidert grenseforordning) (Innst. 457 L (2024–2025), jf. Prop. 123 LS (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til lov om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (gjennomføring av revidert grenseforordning) I I lov 20. april 2018 nr. 8 om grensetilsyn og grensekontroll av personer gjøres følgende endringer: § 15 første ledd nr. 3 og 4 skal lyde: 3. i territorialfarvannet på sjøfartøy underveis til eller fra norsk havn eller indre farvann, 4. i tilstøtende sone, og § 18 skal lyde: § 18 Definisjon Med grenseovervåking forstås overvåking av grenseovergangssteder og grensene på strekningene mellom grenseovergangssteder for å forhindre at personer omgår inn- og utreisekontrollen, for å avdekke uautoriserte grensepasseringer, bidra til skjerpet situasjonsbevissthet, bekjempe grensekryssende kriminalitet og iverksette tiltak mot personer som har passert grensen ulovlig. § 19 skal lyde: § 19 Overvåking av ytre Schengen-grense Politiet kan overvåke ytre Schengen-grense med nærliggende områder, territorialfarvannet og tilstøtende sone samt ferdselen til og fra de overvåkede områdene. Kapittel 5 overskriften skal lyde: Kapittel 5. Behandling av personopplysninger og taushetsplikt § 22 første ledd skal lyde: Politiet kan behandle personopplysninger, herunder særlige kategorier avpersonopplysninger, som er nødvendige for gjennomføring av grensekontroll etter loven. § 25 nr. 10 skal lyde: 10. behandling av personopplysninger, blant annet om innsyn, retting og sletting og om behandling, herunder utveksling, av opplysninger i koordineringssenteret for Eurosur, jf. § 22, § 25 ny nr. 14 skal lyde: 14. gjennomføring av endringer i vedlegg III, IV, VIII og XI til forordning (EU) 2016/399 (grenseforordningen) med senere endringer vedtatt av Europakommisjonen i medhold av grenseforordningen artikkel 36, jf. § 8 første ledd nr. 1. II I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer: § 17 første ledd bokstav n skal lyde: n. når utlendingen nekter å avgi biometrisk personinformasjon når det er påkrevd etter grenseforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1. § 90 a første ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde: f. utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller g, § 66 annet ledd, § 67 eller § 68 g. utlendingen er pågrepet ved indre Schengen-grense og bortvist, og besluttes overført i samsvar med prosedyren som fremgår av grenseforordningen artikkel 23a, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1. III I lov 21. juni 2024 nr. 47 om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. gjøres følgende endringer under lovens del IV: § 8 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. Forordning (EU) 2016/399 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen), som endret ved: forordning (EU) 2017/458, forordning (EU) 2017/2225, forordning (EU) 2018/1240, forordning (EU) 2019/817, forordning (EU) 2021/1134, og forordning (EU) 2024/1717. § 25 nr. 12 og 13 skal lyde: 12. gjennomføringen av rettsakter som nevnt i § 8 første ledd, blant annet om behandling av personopplysninger, 13. gjennomføringen av forordning (EU) 2019/817 artikkel 20 og forordning (EU) 2019/818 artikkel 20, IV Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid. Del III trer i kraft straks. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Votering: Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Votering i sak nr. 17, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) (Innst. 468 L (2024–2025), jf. Prop. 103 L (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram 19 forslag. Det er forslag nr. 1, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre forslagene nr. 2 og 3, fra Else Marie Rødby på vegne av Senterpartiet forslagene nr. 4–11, fra Ola Elvestuen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre forslagene nr. 12–18, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti forslag nr. 19, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre Det voteres over forslag nr. 19, fra Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i stykkprisforskriften slik at stykkprisene i større grad gjenspeiler den reelle arbeidstiden.» Votering: Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 5 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.15.38) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12–18, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere saker om diskriminering og trakassering som prioriterte saksområder i rettshjelpsloven». Forslag nr. 13 lyder: «Rettshjelpsloven § 1 andre ledd skal lyde: Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av staten og gis som førstelinjerettshjelp, fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel II, III og IV.» Forslag nr. 14 lyder: «Rettshjelpsloven § 2 første ledd skal lyde: Fri rettshjelp i form av førstelinjerettshjelp, fritt rettsråd og fri sakførsel gis av privatpraktiserende advokat eller av offentlig advokatkontor.» Forslag nr. 15 lyder: «Rettshjelpsloven § 5 nytt tredje ledd skal lyde: Første ledd gjelder ikke for førstelinjerettshjelp.» Forslag nr. 16 lyder: «Rettshjelpsloven § 10 skal lyde: § 10 Reglenes virkeområde Fri rettshjelp som ikke omfattes av § 14 a eller § 15, gis som fritt rettsråd, herunder behandling for forliksrådet, jordskifteretten og voldgiftssaker.» Forslag nr. 17 lyder: «Rettshjelpsloven ny § 14 a skal lyde: § 14 a Førstelinjerettshjelp til innsatte Førstelinjerettshjelp til innsatte i saker etter straffegjennomføringsloven gis uten behovsprøving i inntil én time. Førstelinjerettshjelp kan gis ved fysiske møter, telefonkonsultasjoner og videokonsultasjoner. Førstelinjerettshjelp innvilges av den enkelte advokat som deltar i ordningen.» Forslag nr. 18 lyder: «Rettshjelpsloven ny § 14 b skal lyde: § 14 b Forskrifter Departementet kan gi nærmere bestemmelser om kriminalomsorgens oppgaver i forbindelse med førstelinjerettshjelp til innsatte.» Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.15.55) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–11, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at saker vedrørende identitetstyveri inkluderes i prioriterte saker etter rettshjelpsloven.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere tvangssaker knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven som prioriterte saksområder i rettshjelpsloven.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at utvisning på bakgrunn av straffbare handlinger inkluderes i prioriterte saker etter rettshjelpsloven.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regeringen fremme forslag om at saker etter sosialtjenesteloven inkluderes i prioriterte saker etter rettshjelpsloven under prioriterte områder.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber regjeringen snarest mulig følge opp tidligere anmodningsvedtak om å etablere en advokatordning for innsatte i norske fengsler.» Forslag nr. 9 lyder: «Rettshjelpsloven § 11 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Anbefalinger fra domstolene, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudet, Barneombudet, Pasient- og brukerombudet og Forbrukertilsynet skal tillegges særlig vekt.» Forslag nr. 10 lyder: «Rettshjelpsloven § 16 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Anbefalinger fra domstolene, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudet, Barneombudet, Pasient- og brukerombudet og Forbrukertilsynet skal tillegges særlig vekt.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber regjeringen endre rettshjelpforskriften slik at maksimal egenandel begrenses til 75 pst. av sakskostnadene.» Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 83 mot 20 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.16.13) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt med en fleksibel modell for førstelinjetjeneste for rettshjelp i et utvalg kommuner av ulik størrelse og geografisk spredning.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 84 mot 19 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.16.30) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere en ytterligere utvidelse av rettshjelpsordningen, slik at saker etter sosialtjenesteloven, saker om ID-tyveri/ID-svindel og saker om utvisning på bakgrunn av straffbare handlinger inkluderes som prioriterte saksområder.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 24 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.16.49) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen følge opp utredningen om en førstelinjetjeneste for rettshjelp fra 2023 og komme tilbake til Stortinget på egnet vis med forslag til etablering av en førstelinjetjeneste for rettshjelp.» Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble vedtatt med 62 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.17.12) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til lov om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) I I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov om fri rettshjelp (rettshjelpsloven) § 5 første ledd skal lyde: Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på annen måte, herunder gjennom: oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven, private forsikringer som omfatter rettshjelp, forvaltningsloven § 36 om dekning av saksomkostninger, etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer og tvisteløsningsorganer, det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt, jf. bl.a. forvaltningsloven § 11, medlemskap i foreninger og lag, private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre land. § 11 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første, annet og sjuende ledd, § 126 sjette og sjuende ledd, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første, tredje eller fjerde punktum. § 11 første ledd nr. 5 til 10 skal lyde: 5. til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse. 6. til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107 c eller annen relevant bistand. 7. for pasienter i saker for statsforvalteren om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4. 8. til ungdom som vurderer å klage eller som klager etter konfliktrådsloven § 22 e. 9. for innsatte som er eller har vært helt utelukket fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 17 eller § 37 i mer enn ett sammenhengende døgn, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. For innsatte under 18 år er det ikke et vilkår at utelukkelsen overskrider ett døgn. 10. for innsatte som er eller har vært plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven § 38, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. § 11 andre ledd nr. 1 skal lyde: 1. i saker etter ekteskapsloven del II eller barneloven kapittel 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. § 11 andre ledd nr. 6 og 7 skal lyde: 6. for arbeidstaker i sak som gjelder utbetaling av lønn og annet arbeidsvederlag. 7. for den som vurderer å klage eller som klager i sak etter folketrygdloven, barnetrygdloven eller lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. § 11 fjerde ledd skal lyde: I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det. Ved vurderingen av om særlige grunner taler for det, kan det blant annet legges vekt på sakens art, herunder om saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad, og konsekvensene av et eventuelt rettstap for søkeren, søkerens mulighet til å ivareta sine rettslige interesser i saken, styrkeforholdet mellom partene og om saken er prinsipiell. § 12 tredje ledd skal lyde: Det innvilges ikke fritt rettsråd etter første ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. § 16 første ledd nr. 4 og 5 skal lyde: 4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje og fjerde ledd og § 129 annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet eller tredje punktum, 5. til den som er part i en sak om vergemål når staten bærer alle kostnader ved saken etter vergemålsloven § 76 første ledd. § 16 andre ledd nr. 5 og ny nr. 6 skal lyde: 5. saker etter husleieloven § 9-8 dersom leietakeren har fått medhold i Husleietvistutvalget og utleieren reiser søksmål, og etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c for leietaker når saken gjelder leietakerens bolig, 6. saker der den private parten har fått medhold i Trygderetten, og staten tar ut søksmål. § 16 fjerde og femte ledd skal lyde: I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det. Ved vurderingen av om særlige grunner taler for det, kan det blant annet legges vekt på sakens art, herunder om saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad og konsekvensene av et eventuelt rettstap for søkeren, søkerens mulighet til å ivareta sine rettslige interesser i saken, styrkeforholdet mellom partene og om saken er prinsipiell. Det innvilges ikke fri sakførsel etter annet ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. § 25 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd. II I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer: § 92 skal lyde: § 92 Rettshjelp En utlending har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving både ved førsteinstansbehandling og ved eventuell klage i saker om a. bortvisning b. utvisning, unntatt ved utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon etter § 66 første ledd bokstav b og c, § 67 første ledd bokstav a, b, c og f, § 68 første ledd bokstav a og b og § 122, med mindre utlendingen har mindreårige barn som er bosatt i Norge og som er norske borgere eller har oppholdstillatelse eller oppholdsrett c. tilbakekall av oppholdstillatelse eller tilbakekall av oppholdsdokument, jf. § 120 d. oppholdstillatelse etter § 28 eller vern mot utsendelse etter § 73, dersom utlendingen er enslig mindreårig e. utelukkelse etter § 31, herunder saker hvor Utlendingsdirektoratet finner at dette kan bli utfallet. En utlending som ikke har rett til fritt rettsråd etter første ledd, har likevel rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i forbindelse med a. klage over negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet, i saker hvor utlendingen søker om beskyttelse etter § 28 eller for øvrig påberoper seg et vern mot utsendelse etter § 73. Dette gjelder likevel ikke der utlendingen klager over bare å ha fått oppholdstillatelse etter § 38 b. overprøving av Utlendingsdirektoratets vedtak i Utlendingsnemnda etter beslutning fra departementet etter § 76 tredje ledd. Ved domstolsbehandling skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving gi bevilling til fri sakførsel i følgende tilfeller: a. når departementet fremmer søksmål mot utlendingen etter § 79 annet ledd for å prøve gyldigheten av et vedtak truffet av Utlendingsnemnda b. når retten prøver spørsmålet om internering etter § 106. I disse tilfellene skal det så vidt mulig oppnevnes en prosessfullmektig straks det er klart at en pågrepet utlending ikke vil bli løslatt, uttransportert eller fremstilt for internering etter § 106 innen utløpet av den andre dagen etter pågripelsen. En utlending som blir pågrepet eller internert, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin prosessfullmektig c. når retten prøver spørsmålet om beslag eller pålegg etter § 104 annet ledd og § 105 annet ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å oppnevne prosessfullmektig d. når utlendingen har fått medhold i tingretten og staten anker en sak etter loven her. Oppnevning etter tredje ledd bokstav b og c faller bort når retten bestemmer det. I de tilfeller det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving eller fri sakførsel, kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det. Reglene i rettshjelpsloven om saksbehandling, klageadgang mv., gjelder så langt de passer. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om blant annet a. unntak fra retten til fritt rettsråd b. rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i andre saker etter loven her enn nevnt i første og annet ledd c. saksbehandling, klageadgang, oppnevning av advokat mv. d. godtgjørelse i saker hvor det gis rett til fri rettshjelp etter denne paragrafen. III I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål skal § 76 andre ledd lyde: Retten skal gjøre partene i saken oppmerksom på retten til å få oppnevnt advokat på det offentliges bekostning, jf. rettshjelpsloven § 16. IV I lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelsploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) gjøres følgende endringer: I del I om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 11 første ledd ny nr. 9 og 10 lyde: 9. for innsatte som er eller har vært helt utelukket fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 17 eller § 37 i mer enn ett sammenhengende døgn, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. For innsatte under 18 år er det ikke et vilkår at utelukkelsen overskrider ett døgn. 10. for innsatte som er eller har vært plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven § 38, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. V I følgende bestemmelser skal uttrykket «rettshjelploven» endres til «rettshjelpsloven»: 1. lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12 2. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 20 a 3. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 78 andre ledd 4. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 27 a 5. lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling § 22 e 6. lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand § 73 femte ledd VI 1. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid. 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.17.37) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 89 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.18.06) Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Votering i sak nr. 18, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Johan Aas om endring av forvaringsreglene (Innst. 482 L (2024–2025), jf. Dokument 8:209 L (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er forslag nr. 1, fra Guro Angell Gimse på vegne av Høyre forslag nr. 2, fra Else Marie Rødby på vegne av Senterpartiet forslagene nr. 3 og 4, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 3 lyder: «I I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endring: § 44 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Ved særlig stor fare for at den domfelte på nytt vil begå alvorlig lovbrudd som nevnt i § 40 første ledd, kan retten i forvaringsdommen, eller i dom som nekter prøveløslatelse, fastsette at den domfelte for inntil ytterligere 2 år fra dommen er endelig, ikke kan begjære prøveløslatelse. II Loven trer i kraft straks.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at det gjøres straffbart å unndra seg varetektsfengsling.» Votering: Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.18.53) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige endringer i straffeloven, slik at forvaringsdømte for inntil ytterligere 2 år fra dommen er endelig, ikke kan begjære prøveløslatelse.» Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 67 mot 35 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.19.11) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av forvaringsstraffen, herunder innstramning i reglene for å begjære prøveløslatelse krav til bruk av elektronisk kontroll ved permisjon og prøveløslatelse og en sikrere risikovurdering av domfelte med forvaringsstraff.» Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget. Høyre har varslet subsidiær støtte til forslaget. Voteringstavlene viste at 53 representanter hadde stemt mot forslaget fra Senterpartiet og 50 representanter hadde stemt for. (Voteringsutskrift kl. 16.20.12) Guro Angell Gimse (H) (fra salen): President! Jeg stemte feil. Erlend Svardal Bøe (H) (fra salen): Jeg stemte også feil. Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt. Det var flere røster fra salen. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble vedtatt med 52 mot 51 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.02.12) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:209 L (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Johan Aas om endring av forvaringsreglene – vedtas ikke. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 88 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.20.44) Votering i sak nr. 19, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Når uhellet er utenlands – Konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet (Innst. 336 S (2024–2025), jf. Meld. St. 18 (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet forslag nr. 2, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rettssikkerheten til norske barn som befinner seg i konfliktområder kan styrkes, herunder hvordan norske myndigheter skal forholde seg til anmodninger om repatriering. Utredningen skal særlig vurdere betydningen av dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) mot Frankrike (2022), dommen fra dansk Høyesterett (2024), samt Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon, inkludert prinsippet om barnets beste og barns rett til beskyttelse uavhengig av foreldrenes handlinger.» Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 14 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.21.25) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen frata norske fremmedkrigere og andre som deltar i aktiviteter i terrororganisasjoner, muligheten til å motta konsulær bistand.» Votering: Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.21.41) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Meld. St. 18 (2024–2025) – Når uhellet er utenlands – Konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 20, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Innsats for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa – Norges arbeid i Europarådet (Innst. 335 S (2024–2025), jf. Meld. St. 20 (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Meld. St. 20 (2024–2025) – Innsats for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 21, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om et folkepanel for å vurdere EU-medlemskap (Innst. 505 S (2024–2025), jf. Dokument 8:193 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten har Ola Elvestuen satt fram et forslag på vegne av Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et folkepanel med mandat til å vurdere Norges forhold til EU og komme med anbefalinger om fremtidig tilknytning, herunder muligheten for fullt medlemskap.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 6 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.22.45) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:193 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om et folkepanel for å vurdere EU-medlemskap – vedtas ikke. Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 97 mot 4 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.23.16) Votering i sak nr. 22, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Tobias Drevland Lund om tilslutning til FNs atomvåpenforbud (Innst. 427 S (2024–2025), jf. Dokument 8:261 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti forslag nr. 2, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen arbeide for en nordisk avtale om Norden som atomvåpenfri sone.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 16 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.23.50) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:261 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Tobias Drevland Lund om tilslutning til FNs atomvåpenforbud – vedtas ikke. Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen tilslutte Norge Traktaten om forbud mot kjernevåpen.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 86 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.24.30) Votering i sak nr. 23, debattert 5. juni 2025 Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fylkesnes, Kathy Lie, Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om å setja fredsarbeid i sentrum av norsk utanrikspolitikk (Innst. 443 S (2024–2025), jf. Dokument 8:274 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram 17 forslag. Det er forslagene nr. 1–4, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti forslagene nr. 5–11, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre forslagene nr. 12 og 13, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti forslagene nr. 14–17, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt Det voteres over forslagene nr. 14–17, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber regjeringa arbeida for at NATO går bort frå strategien om førstebruk av atomvåpen.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber regjeringa støtta Ukraina i forhandlingar om ein rettferdig fred.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber regjeringa ta initiativ til ein internasjonal våpenembargo mot Rwanda for å stoppa krigen i Kongo.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber regjeringa setta ned ein fredskommisjon som skal vurdera korleis Noreg kan styrka det konfliktførebyggande og fredsskapande arbeidet, både i nærområda og globalt.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.25.21) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringa etablera eit program for vennskapskommunar i samarbeid med KS, for å støtta opp under dette verkemiddelet.» Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.25.38) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringa syta for at Noreg sluttar seg til FNs atomvåpenforbod.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 17 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.25.56) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–11, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringa styrka tilskotsordninga for freds- og nedrustingsorganisasjonar i Noreg i framlegg til statsbudsjett for 2026, og gjera denne meir føreseieleg og langsiktig for organisasjonane.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringa sørga for at sivil forsking på fred og sikkerheit får auka finansiering og stabile rammevilkår, inkludert at forskingsinstitutt som forskar på fred og sikkerheit, får auka grunnløyvingar.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regjeringa føreslå eit forbod mot handel og anna næringsverksemd som bidrar til å oppretthalda Israels ulovlege okkupasjon og nærvær i Palestina.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber regjeringa koma tilbake til Stortinget med forslag til reviderte etiske retningslinjer for oljefondet som set ein stoppar for fondets investeringar i selskap som sel våpen til land som bryt FN-pakta og/eller krigens folkerett.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber regjeringa auka Noregs kapasitet til å straffeforfølga brotsverk mot menneskeslekta.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å styrka det norske bidraget til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) med finansielle og menneskelege ressursar i statsbudsjettet for 2026.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber regjeringa greia ut konsekvensane av ei norsk tilslutning til Traktaten om forbod mot kjernevåpen og vurdera korleis Noreg kan fremja traktaten innan det handlingsrommet som Noregs NATO-medlemskap og tryggingspolitiske forpliktingar gir.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 83 mot 20 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.26.16) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:274 S (2024–2025) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fylkesnes, Kathy Lie, Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om å setja fredsarbeid i sentrum av norsk utanrikspolitikk – vedtas ikke. Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringa arbeida for ein internasjonal juridisk bindande avtale som regulerer autonomi i våpen og sikrar meiningsfull menneskeleg kontroll.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringa forsterka norske mineryddingsprogram.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringa arbeida for eit internasjonalt forbod mot bruk av upresise eksplosive våpen i byar og tettbygde strøk.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringa forsterka norsk innsats for fred i Sudan.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 80 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.27.02) Presidenten: Stortinget voterer så over sakene på dagens kart. Votering i sakene nr. 1–16, debattert 6. juni 2025 Presidenten: Sakene nr. 1–16 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 75 til og med 90. Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven. Votering i sak nr. 17, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årsrapport for 2024 (Innst. 492 S (2024–2025), jf. Dokument 2 (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 2 (2024–2025) – Riksrevisjonens årsrapport for 2024 – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 18, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2024 (Innst. 303 S (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2024 vedkommende: Statsministerens kontor Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og familiedepartementet Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Energidepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og distriktsdepartementet Kultur- og likestillingsdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 19, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2024 fra Sivilombudet (Innst. 370 S (2024–2025), jf. Dokument 4 (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 4 (2024–2025) – Melding for året 2024 fra Sivilombudet – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 20, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Særskilt melding fra Sivilombudet om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene (Innst. 369 S (2024–2025), jf. Dokument 4:1 (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 4:1 (2024–2025) – Særskilt melding fra Sivilombudet om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 21, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om særskilt melding fra Sivilombudet om manglende svar og lang saksbehandlingstid (Innst. 472 S (2024–2025), jf. Dokument 4:2 (2024–2025)) Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen regelfeste at der offentlig forvaltning oversitter saksbehandlingsfrist, skal søkeren automatisk få godkjent søknaden.» Votering: Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 12 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.29.30) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: I Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere saksbehandlingstid går. II Stortinget ber regjeringen sørge for at langt flere forvaltningsorganer løpende offentliggjør statistikk over forventet/reell saksbehandlingstid for de søknader og klager organet behandler. III Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det ved nye lovforslag som innebærer behandling av søknader, og ved større revisjoner av eksisterende søknadsordninger, også vurderes om det bør fastsettes konkrete saksbehandlingsfrister. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Videre var innstilt: IV Dokument 4:2 (2024–2025) – Særskilt melding fra Sivilombudet om manglende svar og lang saksbehandlingstid – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 22, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2024 - NIMs årsmelding (Innst. 479 S (2024–2025), jf. Dokument 6 (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 6 (2024–2025) – Menneskerettighetene i Norge 2024 – NIMs årsmelding – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 23, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2024 (Innst. 476 S (2024–2025), jf. Dokument 5 (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 5 (2024–2025) – Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2024 – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 24, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2024 (Innst. 393 S (2024–2025), jf. Dokument 7 (2024–2025)) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: I Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Videre var innstilt: II Dokument 7 (2024–2025) – EOS-utvalgets årsmelding 2024 – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Votering i sak nr. 25, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA (Innst. 413 S (2024–2025), jf. Dokument 8:229 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen opprette en søknadspott gjennom Forskningsrådet for relevante forskningsprosjekter som har fått sin finansiering strupt i USA, men som kan videreføres ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gjennom ny finansiering.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at norske universiteter og høyskoler som ønsker å innlemme amerikanske forskningsmiljøer ved sine institusjoner, kan gjøre dette raskt hvis Norge har særlig behov for disse, og fjerne eventuelle hindringer for å få dette til.» Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling. Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene. Sofie Marhaug (R) (fra salen): President! Rødt skal stemme for innstillingen, ikke for forslagene. Presidenten: Da er det avklart. Rødt har varslet at de skal stemme for innstillingen. vedtak: Dokument 8:229 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA – vedtas ikke. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 88 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.33.07) Votering i sak nr. 26, debattert 6. juni 2025 Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Per-Willy Amundsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 330 S (2024–2025), jf. Dokument 8:181 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er forslag nr. 1, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet forslag nr. 2, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet forslagene nr. 3 og 4, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre forslagene nr. 5–7, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet forslag nr. 8, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt Det voteres over forslag nr. 8, fra Rødt. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede å øke kommunenes tilskudd for bosetting av flyktninger og å øke antall år tilskuddet skal utbetales, for å få flyktninger til å bli værende lenger i kommunen de bosettes i.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 7 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.33.52) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen oppdatere bosettingskriteriene slik at flyktninger som hovedregel ikke bosettes i områder med store levekårsutfordringer eller høyere innvandrerandel enn 25 pst.» Venstre har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 75 mot 27 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.34.08) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan perioden en kommune kan henvise en flyktning til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser, kan forlenges, slik at flyktningen blir boende i første bosettingskommune i en lengre periode.» Venstre har varslet støtte til forslaget. Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 65 mot 38 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.34.28) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen sette som krav at kommuner med dårlige integreringsresultater og lite muligheter på arbeidsmarkedet ikke skal kunne bosette flyktninger.» Venstre har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 64 mot 39 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.34.45) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre tiltak for å motvirke at bosatte flyktninger flytter fra bostedskommunen ved endt introduksjonsprogram.» Votering: Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble vedtatt med 52 mot 50 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.35.03) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:181 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Per-Willy Amundsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere – vert ikkje vedteke. Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 5–7, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen innføre bosettingsstopp for flyktninger i alle kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 pst. av befolkningen. Dette skal også gjelde på bydelsnivå i større kommuner.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen instruere IMDi om at de ikke skal anmode kommuner med over 15 pst. ikke-vestlige innvandrere om bosetting av flyktninger, og at disse kommunene ikke kan gis integreringstilskudd.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre krav om selvforsørgelse ved sekundærflytting, slik at flyktninger må bo i første bosettelseskommune inntil de er selvforsørgende.» Voteringstavlene viste at 85 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 16 representanter hadde stemt for forslagene fra Fremskrittspartiet. (Voteringsutskrift kl. 16.35.37) Presidenten: Vi tar voteringen på nytt. Flere sier at de har stemt feil. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 89 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.36.19) Votering i sak nr. 27, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet) (Innst. 410 L (2024–2025), jf. Prop. 81 L (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt forslagene nr. 3 og 4, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å fjerne bestemmelsen om at fylkeskommunen skal anbefale et antall flyktninger som kommunene skal bosette.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen fjerne den øvre aldersgrensen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven.» Votering: Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.36.56) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av integreringsloven, med mål om å redusere detaljstyringen av kommunene og bedre kommunenes handlingsrom i integreringsarbeidet.» Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 64 mot 40 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.37.33) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre felles kostnadsberegning med KS av de tiltakene som er vurdert å medføre økte kostnader for kommunene, og på bakgrunn av dette foreslå justeringer i satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2026. Dette gjelder forslagene om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet til 60 år, minstekrav til arbeidsrettede elementer, og utvidet programtid for deltakere som skal gjennomføre videregående opplæring.» Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 69 mot 34 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.37.52) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til lov om endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet) I I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid gjøres følgende endringer: § 1 første ledd andre punktum skal lyde: Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en stabil tilknytning til arbeidslivet. § 7 skal lyde: § 7 Andre integreringsfremmende tiltak før bosetting i en kommune Vertskommuner for mottak kan tilby standardiserte elementer fra introduksjonsprogrammet, jf. § 14 a første og andre ledd, og andre integreringsfremmende tiltak til personer som bor i mottak, og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i § 9. § 8 første ledd første punktum skal lyde: Innvandrere fra og med 18 til og med 60 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 9, og som er bosatt i kommunen etter avtale med integreringsmyndighetene, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. § 8 tredje ledd første punktum skal lyde: Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til innvandrere med oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 9 første ledd bokstav f, til innvandrere over 60 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 9 og til innvandrere som nevnt i første ledd som er bosatt uten avtale med kommunen. § 8 fjerde og nytt femte ledd skal lyde: Første ledd gjelder ikke innvandrere som er i arbeid eller har tilbud om arbeid, når stillingen utgjør minst 30 timer i uken. Første ledd gjelder likevel dersom arbeidsforholdet opphører eller arbeidstilbudet bortfaller innen fristen satt i første ledd tredje punktum. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av denne paragrafen. § 10 fjerde ledd oppheves. § 11 fjerde ledd skal lyde: Når karriereveiledningen er gjennomført, bør det gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltager innenfor rammen av §§ 13, 14 og 14 a. § 12 andre ledd skal lyde: Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram til innvandrere som omfattes av § 8 første ledd, så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller etter at det fremsettes krav om program. § 12 tredje ledd oppheves. Ny § 12 a skal lyde: § 12 a Samordning av introduksjonsprogrammet Kommunen skal sørge for at innholdet i introduksjonsprogrammet er helhetlig og samordnet. Kommunen skal samarbeide med relevante tjenesteytere og aktører om introduksjonsprogrammet. § 13 skal lyde: § 13 Introduksjonsprogram for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere Introduksjonsprogrammet for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere skal kvalifisere for arbeid eller forberede for utdanning over videregående nivå eller yrkesfaglig rekvalifisering etter opplæringslova § 18-4. Programmet for deltagere over 55 år skal kvalifisere for arbeid. Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet skal være helårig og på fulltid og vare i inntil tolv måneder. Programmet kan ikke forlenges. § 14 skal lyde: § 14 Introduksjonsprogram for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere Introduksjonsprogrammet for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal gi formell opplæring på videregående nivå eller kvalifisere for arbeid. Programmet for deltagere over 55 år skal kvalifisere for arbeid. Programmet skal være helårig og på fulltid. Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet. Sluttmålet for deltagere under 25 år som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal være fullført videregående opplæring. Deltagere under 25 år som ikke ønsker eller ikke vil kunne fullføre videregående opplæring i programtiden, skal ha deler av videregående opplæring som sluttmål eller delta i programmer som skal kvalifisere for arbeid. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre deler av videregående opplæring, skal vare i inntil tre år og kan forlenges med inntil ett år. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre videregående opplæring, skal vare i inntil fire år og kan forlenges med inntil ett år. Programmene etter første og andre punktum skal forlenges hvis det kan bidra til at deltageren oppnår sluttmålet sitt. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre fag- og yrkesopplæring, kan vare i inntil fem år og kan ikke forlenges. Programmer som skal kvalifisere for arbeid, skal vare i inntil to år og kan ikke forlenges. Ny § 14 a skal lyde: § 14 a Innholdet i introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde: a. arbeids- eller utdanningsrettede elementer b. opplæring i norsk c. opplæring i samfunnskunnskap d. kurs i livsmestring. Innholdet skal tilpasses den enkeltes behov og sluttmålet for programmet. Deltagere som har barn under 18 år, eller som får barn i løpet av programmet, skal gjennomføre foreldreveiledning. Når deltagere i et program som skal kvalifisere for arbeid, har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden etter tre måneder i introduksjonsprogrammet. Har deltagerne ikke utdanning på videregående nivå eller høyere, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden etter seks måneder i introduksjonsprogrammet. Minstekravet til arbeidsrettede elementer etter tredje ledd oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav eller andre lignende tiltak. § 15 andre til fjerde ledd skal lyde: Planen skal utarbeides sammen med deltageren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltageren kan nyttiggjøre seg. Planen skal bygge videre på elementer deltageren har gjennomført før bosetting i kommunen. Kommunen skal veilede deltagere som har behov for realkompetansevurdering, om retten til slik vurdering etter opplæringslova § 18-8. Integreringsplanen skal minst inneholde deltagerens sluttmål etter §§ 13 eller 14, deltagerens norskmål etter § 31, deltagerens langsiktige mål, angivelse av omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet etter §§ 13 eller 14, elementene i programmet og klagemuligheter. Det skal begrunnes i planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltagelse i yrkeslivet og oppnåelse av det fastsatte norskmålet. § 16 første og andre ledd skal lyde: Kommunen og deltageren skal inngå en integreringskontrakt samtidig som det utarbeides en integreringsplan etter § 15. Kontrakten skal angi kommunens og deltagerens gjensidige forpliktelser. Kommunen skal i kontrakten forplikte seg til å tilby introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 4 og 6, slik at deltageren kan oppfylle sitt sluttmål etter §§ 13 eller 14 og sitt norskmål etter § 31. § 17 tredje ledd oppheves. Ny § 18 a skal lyde: § 18 a Avslutning av introduksjonsprogram Kommunen skal utstede deltagerbevis ved gjennomført eller avbrutt introduksjonsprogram. Programmet skal avsluttes ved oppnådd sluttmål, eller når den fastsatte varigheten utløper. Kommunen bør i samarbeid med andre aktører legge til rette for at deltagere som ikke oppnår sitt sluttmål innenfor programtiden, unngår avbrudd i kvalifiseringen. Ny § 18 b skal lyde: § 18 b Forskrifter om introduksjonsprogrammet Departementet kan gi forskrift om a. hvilke opplysninger som kan kartlegges etter § 10 b. hva som skal regnes som utdanning på videregående nivå etter dette kapittelet c. minstekrav for foreldreveiledning og kurs i livsmestring etter § 14 a d. fravær, fri og permisjoner fra introduksjonsprogrammet og om dette skal medføre tillegg i programtiden e. rett til introduksjonsstønad ved fravær, fri og permisjoner. § 30 andre ledd første punktum skal lyde: Fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som omfattes av § 26 første ledd, og som går i videregående opplæring etter opplæringslova på fulltid. § 37 c skal lyde: § 37 c Introduksjonsprogram Bestemmelsene i § 14 a første ledd bokstav c om at introduksjonsprogrammet skal inneholde opplæring i samfunnskunnskap, gjelder ikke for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. § 37 e første ledd bokstav d skal lyde: d. sluttmål, varighet og kravene til innhold i introduksjonsprogrammet etter §§ 13, 14, 14 a og 37 c § 40 tredje ledd tredje og fjerde punktum oppheves. § 48 skal lyde: § 48 Tilsyn Statsforvalteren kan føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lovens kapittel 3 til 6, §§ 39, 40, 43 og 50 og med plikten til å ha internkontroll etter kommuneloven § 25-1. Statsforvalteren kan føre tilsyn med fylkeskommunens oppfyllelse av plikter etter lovens §§ 11 og 30. Kommuneloven kapittel 30 gjelder for tilsyn etter første og andre ledd. II Midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 oppheves. III Midlertidig lov 18. desember 2020 nr. 154 om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 oppheves. IV Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi nærmere overgangsregler. Presidenten: Det voteres over I § 1 første ledd andre punktum og §§ 13 og 14. Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Voteringstavlene viste at 86 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 15 representanter hadde stemt imot. (Voteringsutskrift kl. 16.38.20) Tellef Inge Mørland (A) (fra salen): President! Jeg stemte feil. Guri Melby (V) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert. Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt. Vi får konsentrere oss om den siste delen. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.39.07) Presidenten: Det voteres over I § 16 første og annet ledd. Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.39.29) Presidenten: Det voteres over resten av I samt øvrige romertall. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Votering: Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Votering i sak nr. 28, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.) (Innst. 344 L (2024–2025), jf. Prop. 113 L (2024–2025)) Presidenten: Under debatten har Erlend Wiborg satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Det voteres over forslag nr. 3. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i utlendingsforskriften § 11-9 ved å heve kravet til ferdigheter i norsk muntlig fra nivå A1 til nivå B2, jf. det felles europeiske rammeverket for språk.» Votering: Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.40.18) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til lov om endringer i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.) I I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer: § 27 b oppheves. § 43 skal lyde: § 43. Familiegjenforening mellom barn med opphold etter §§ 28 eller 34 og barnets foreldre og søsken Søkere som er foreldre til barn under 18 år med opphold i riket etter §§ 28 eller 34, har rett til opphold. Det er et vilkår at søkerne skal bo sammen med barnet. Dersom en av barnets foreldre har oppholdstillatelse i Norge, er det et vilkår at søkeren ikke er gift med eller skal bo sammen med denne forelderen. Dersom søkeren er enslig mor eller far, har den av foreldrene som hadde foreldreansvaret og som barnet bodde fast sammen med i hjemlandet, fortrinnsrett til opphold i Norge. Første ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende for søsken under 18 år som ikke har ektefelle eller samboer, og som bor sammen med foreldrene, eller den av dem som får opphold. Dersom oppholdstillatelse vil føre til en situasjon der flere enn to personer lever i et samliv som gifte, samboere eller en kombinasjon av dette, kan oppholdstillatelse til en søker som gjenforenes med en annen ektefelle, nektes. Oppholdstillatelse kan også nektes dersom tillatelsen vil lede til at søkeren blir gjenforent med en tidligere ektefelle, og det er sannsynlig at søkeren har til hensikt å gjenoppta samlivet med denne. § 60 sjette ledd tredje punktum skal lyde: Dersom forholdet faller inn under § 62 fjerde ledd, kan det fastsettes at tillatelsen ikke skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. § 62 første ledd bokstav d og e skal lyde: d. utlendingen har bestått muntlig prøve i norsk e. utlendingen har bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår § 62 tredje ledd skal lyde: For å ha rett til permanent oppholdstillatelse skal vilkårene i første ledd bokstav a til e og annet ledd være oppfylt på vedtakstidspunktet. Vilkåret i første ledd bokstav f skal være oppfylt på søknadstidspunktet eller oppfylles i perioden frem til vedtakstidspunktet. § 62 nåværende tredje til åttende ledd blir fjerde til nytt niende ledd. § 62 åttende ledd annet punktum skal lyde: Oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av en viss varighet i riket. § 62 nytt niende ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrift om a. at permanent oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller enn nevnt i første ledd b. innholdet i vilkårene etter første ledd bokstav d, e og f og fjerde ledd og unntak fra disse vilkårene c. bortfall av permanent oppholdstillatelse og hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge skal være for at et opphold i utlandet ikke regnes som sammenhengende etter åttende ledd. § 70 annet ledd annet punktum skal lyde: Dersom forholdet faller inn under § 62 fjerde ledd, kan det fastsettes at en fremtidig søknad om permanent oppholdstillatelse ikke skal innvilges. § 76 annet ledd annet punktum skal lyde: Departementet kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda om lovtolkning eller skjønnsutøvelse i andre saker enn saker om stønad til retur eller tilbakevending etter § 90 g. § 83 a annet ledd skal lyde: Utlendingsmyndighetene kan behandle personopplysninger som nevnt i første ledd når det er nødvendig i forbindelse med tildeling av økonomiske ytelser til en utlending som er innkvartert etter § 95, ved utøvelse av omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere eller i forbindelse med assistert retur eller tilbakevending. § 85 a oppheves. § 90 g skal lyde: § 90 g. Stønad i forbindelse med retur og tilbakevending Det kan gis stønad til en utlending i forbindelse med retur eller tilbakevending. Kongen kan gi forskrift om tilskuddsordninger og vilkår for å motta stønad, og om at klager på avslag på søknader om stønad skal behandles av Utlendingsnemnda eller et annet klageorgan. Kongen kan gi forskrift om at bestemmelsene i § 78 kan fravikes ved behandling av klager på avslag om stønad etter første ledd, og om at Utlendingsnemndas direktør gis myndighet til å avgjøre hvordan de aktuelle sakene skal behandles og avgjøres. II I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid skal § 26 sjette ledd lyde: Personer nevnt i § 27 som har påbegynt et introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap, har rett til å fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, uavhengig av om oppholdstillatelsen endres, eller om de får innvilget statsborgerskap. III Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid. Opphevingen av utlendingsloven §§ 27 b og 85 a under del I gjelder fra 15. mars 2027. Endringen i utlendingsloven § 62 tredje ledd under del I gjelder for søknader om permanent oppholdstillatelse som fremmes etter at loven her begynner å gjelde. Presidenten: Det voteres over I § 27 b og § 85 a. Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 75 mot 27 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.41.03) Presidenten: Det voteres over I § 43. Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 76 mot 25 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.41.24) Presidenten: Det voteres alternativt mellom I § 62 første ledd bokstav e samt II og forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 1 lyder: «Utlendingsloven § 62 første ledd bokstav e skal lyde: e. utlendingen har bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk.» Forslag nr. 2 lyder: «II I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid skal § 26 sjette ledd lyde: Personer nevnt i § 27 som har påbegynt et introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap, har rett til å fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, uavhengig av om gyldig oppholdstillatelse endres, eller om de får innvilget statsborgerskap.» Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 87 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.41.49) Presidenten: Det voteres over I § 60 sjette ledd tredje punktum, § 62 tredje ledd, § 62 åttende ledd annet punktum, § 62 nytt niende ledd, § 70 annet ledd annet punktum, § 76 annet ledd annet punktum og § 83 a annet ledd. Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 22 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.42.26) Presidenten: Det voteres over resten av I samt III. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Votering: Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Votering i sak nr. 29, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Birgit Oline Kjerstad, Une Bastholm og Dag-Inge Ulstein om reform av UNE og en styrking av asylsøkeres rettigheter (Innst. 416 S (2024–2025), jf. Dokument 8:254 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram 15 forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Det voteres over forslagene nr. 5, 7, 14 og 15. Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen endre nåværende bokstav a i utlendingsforskriften § 16-9 første ledd til: «det er tvil om klagerens forklaring om de faktiske forhold som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, ikke legges til grunn, med mindre det er åpenbart at forklaringen ikke kan legges til grunn.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en søkbar engangsløsning for lengeværende asylsøkere i saker hvor det har gått minst 5 år etter søknad om asyl, og søkeren fortsatt befinner seg i Norge. Etter søknad skal det gjøres ny vurdering av klagers asylsak, om risikosituasjonen i hjemlandet er endret, og av «sur place»-aktiviteter som kan ha medført endrede returforutsetninger. Engangsløsningen skal åpne for at det kan gis opphold etter utlendingsloven § 38 på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Lang botid i Norge skal særskilt vektlegges, selv om denne er opparbeidet ved ulovlig opphold, herunder tilknytning til riket gjennom familieliv, integrering, helsemessige forhold, o.l. Terskelen for å gi tillatelse etter § 38 skal være vesentlig lavere enn dagens terskel, men med begrensninger mot de som kan utvises etter utlendingsloven § 68 første ledd.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber regjeringen innføre en saksbehandlingsfrist for forvaltningen i tilbakekallssaker, fortrinnsvis på 15 måneder.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke åpnes sak om tilbakekall på for tynt grunnlag, ved å instruere Utlendingsdirektoratet om å heve terskelen for hva som skal til, samt utarbeide retningslinjer for denne vurderingen.» Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.43.23) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, 6 og 8–13. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen sikre flere nemndsmøter i UNE med personlig fremmøte.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen gjeninnføre JD GI-02/2011 – Instruks om tolkinga av utlendingslova § 71 andre ledd tredje punktum – oppheving av innreiseforbod for faglærde i visse tilfelle.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen komme med forslag om å endre «vesentlige tvilsspørsmål» til «tvilsspørsmål» i utlendingsloven § 78 og endre tilsvarende i utlendingsforskriften § 16-9 og § 16-11.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen innføre en ny bokstav e i utlendingsforskriften § 16-9 første ledd som skal lyde: e. det er nye opplysninger som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, og som klageren ikke tidligere har fått forklart seg direkte og muntlig om.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at de som får midlertidige oppholdstillatelser, gis samme rettigheter til helsehjelp og arbeid som norske borgere.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber regjeringen sikre at lengeværende asylsøkere som ikke har fått opphold i Norge, sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp, og videre at det gis mulighet for å få arbeidstillatelse og studierett samt tilgang til kollektivtransport.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber regjeringen innføre en konkretisering i utlendingsforskriften som tydeliggjør når det skal anses at det foreligger sterke nok menneskelige hensyn og/eller tilknytning til riket for lengeværende asylsøkere.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste en foreldelsesfrist på 10 år for tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste en forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 63.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber regjeringen innføre en momentliste for hva som skal vurderes ved tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap, hvor forhold som barnets beste, at uriktige opplysninger ble gitt som barn, og om personen har samarbeidet ved identitetsavklaring, skal tillegges vekt. Regjeringen bes fremme eventuelle nødvendige forslag for å sikre dette.» Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.43.45) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:254 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Birgit Oline Kjerstad, Une Bastholm og Dag-Inge Ulstein om reform av UNE og en styrking av asylsøkeres rettigheter – vedtas ikke. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 22 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.44.20) Votering i sak nr. 30, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Dagfinn Henrik Olsen om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge (Innst. 412 S (2024–2025), jf. Dokument 8:217 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet forslag nr. 2, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge.» Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget. Une Bastholm (MDG) (fra salen): President! Miljøpartiet De Grønne skal også støtte Venstres forslag. Presidenten: Da har Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Venstre ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.45.11) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:217 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Dagfinn Henrik Olsen om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge – vedtas ikke. Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsene og asylsøknadene til alle eritreere i Norge der det foreligger mistanke, kriminalitetshistorikk eller varsel knyttet til asyljuks, for å identifisere de som jobber direkte eller indirekte for regimet og støtter det, slik at man kan begynne prosessen med å frata de som har fått opphold på feil grunnlag, oppholdstillatelsen og eventuelt statsborgerskapet.» Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 89 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.45.46) Votering i sak nr. 31, debattert 6. juni 2025 Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Helge André Njåstad om lov om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland (Innst. 324 S (2024–2025), jf. Dokument 8:180 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten har Erlend Wiborg satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig lov, lik den som har blitt sendt til den finske riksdagen, om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland.» Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling. Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:180 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Helge André Njåstad om lov om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland – vert ikkje vedteke. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 89 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.46.42) Votering i sak nr. 32, debattert 6. juni 2025 Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad om en bedre ivaretakelse av asylsøkeres rettssikkerhet (Innst. 349 S (2024–2025), jf. Dokument 8:224 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som bedre ivaretar rettssikkerheten for asylsøkere når det gjelder tolkning under asylprosessen, herunder en plan for å styrke tolketjenesten i utlendingsforvaltningen.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen gi en instruks til utlendingsforvaltningen om hva som skal til for at lovkravet om «velbegrunnet frykt for forfølgelse» skal være oppfylt, etter samme linje som instruksen knyttet til seksuell orientering fra 2012.» Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling. Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene. Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:224 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad om en bedre ivaretakelse av asylsøkeres rettssikkerhet – vert ikkje vedteke. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 81 mot 22 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.47.39) Votering i sak nr. 33, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot og Tage Pettersen om å skape et mer demensvennlig samfunn (Innst. 411 S (2024–2025), jf. Dokument 8:202 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er forslagene nr. 1–4, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt forslagene nr. 5 og 6, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et pakkeforløp for demenssykdom som sikrer bedre diagnostisering og oppfølging.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere lavterskeltilbud i kommunene for mennesker med en demenssykdom og deres pårørende, som for eksempel flere hukommelsesteam, demensskoler og avlastningstilbud for pårørende.» Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 58 mot 45 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.48.17) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen bidra til at kommunene legger bedre til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn, og at kommunene har en plan for hvordan det skal gjøres.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes en tilskuddsordning som skal stimulere til bygging av flere trygghetsboliger for eldre i distriktskommuner.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et eget boligprogram for mennesker med en demenssykdom som skal gjøre det enklere å tilpasse egen bolig, men også å anskaffe en mer tilrettelagt bolig.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner har en pårørendestrategi og gir pårørende mer fleksible avlastningstilbud.» Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 54 mot 49 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.48.38) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:202 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot og Tage Pettersen om å skape et mer demensvennlig samfunn – vedtas ikke. Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 53 mot 50 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.49.36) Votering i sak nr. 34, debattert 6. juni 2025 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å ta strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens (Innst. 414 S (2024–2025), jf. Dokument 8:235 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er forslag nr. 1, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre forslagene nr. 2–5, fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde Det voteres over forslag nr. 5, fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt dual-use compute-senter og en sikker skyplattform under norsk eierskap, med nødvendige sikkerhetsgodkjenninger og interoperabilitet med NATO-standarder.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde ble med 99 mot 3 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.50.15) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4, fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen etablere et statlig medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen innføre en «innovasjonskvote» i offentlige budsjetter, der en andel øremerkes testkjøp og piloter av ny teknologi, særlig innen forsvar, sikkerhet, helse og utdanning.» Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde ble med 94 mot 8 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.50.36) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt rammeverk for midlertidige og kontrollerte unntak fra eksisterende regelverk for KI-testing i ulike sektorer.» Venstre har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde ble med 96 mot 7 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.50.54) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen etablere flere regulatoriske sandkasser for uttesting av ny teknologi i offentlig sektor.» Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 73 mot 30 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.51.11) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:235 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å ta strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens – vedtas ikke. Presidenten: Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble med 92 mot 8 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.51.41) Votering i sak nr. 35, debattert 6. juni 2025 Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av SoMe-gigantene (Innst. 430 S (2024–2025), jf. Dokument 8:228 S (2024–2025)) Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Venstre forslag nr. 2, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringa utarbeide forslag til lovendringar slik at digitale tenesteytarar blir omfatta av dei same krava til redaksjonelt og juridisk ansvar som tradisjonelle medium.» Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 77 mot 25 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.52.40) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringa, i arbeidet med innføringa av DSA, syte for eit generelt forbod mot overvakingsbasert marknadsføring.» Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet og Venstre ble med 71 mot 32 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.52.59) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:228 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av SoMe-gigantene – vert ikkje vedteke. Presidenten: Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 93 mot 7 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.53.30) Votering i sak nr. 36, debattert 6. juni 2025 Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Marian Hussein om styrking av språklova (Innst. 435 L (2024–2025), jf. Dokument 8:259 L (2024–2025)) Presidenten: Under debatten har Åslaug Sem-Jacobsen satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringa greie ut kva økonomiske og administrative konsekvensar det vil ha for Språkrådet å føre tilsyn med korleis fylkeskommunane etterlever reglane i språklova § 10 andre ledd og §§ 12 til 17, og kome attende til Stortinget på eigna måte.» Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 64 mot 39 stemmer ikke vedtatt. (Voteringsutskrift kl. 16.54.07) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til lov om endringar i lov om språk (språklova) I I lov 21. mai 2021 nr. 42 om språk skal desse endringane gjerast: § 3 andre ledd skal lyde: Reglane i §§ 12 til 18 gjeld ikkje for a. kommunane b. sjølvstendige rettssubjekt der kommunar og fylkeskommunar har ein slik eigardel eller rett til å velje medlemmer i det øvste organet i rettssubjektet som nemnt i første ledd første punktum bokstav c og d c. interkommunale samarbeid etter kommuneloven kapittel 18 og 19 som ikkje er eigne rettssubjekt, og som har ein eller fleire fylkeskommunar som deltakarar d. Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombodet og andre organ for Stortinget e. intern sakshandsaming. § 3 tredje ledd blir oppheva. Noverande fjerde og femte ledd blir tredje og fjerde ledd. § 13 fjerde ledd skal lyde: Sentrale statsorgan skal i dokument som er retta mot eit regionalt statsorgan, nytte fleirtalsspråket i tenestekrinsen til det regionale statsorganet. § 13 noverande fjerde ledd blir nytt femte ledd. § 16 andre ledd skal lyde: Statsorgan skal krevje at tilsette skal skrive både bokmål og nynorsk i arbeidet. Fylkeskommunar kan krevje det same. Dette gjeld likevel ikkje for tilsette som ikkje har gjennomført sidemålsopplæring i grunnopplæringa. § 17 skal lyde: § 17 Klagerett Er det bruka feil skriftspråk i eit dokument som nemnt i § 14 andre ledd, kan mottakaren eller organisasjonar på vegner av mottakaren klage og krevje at dokumentet blir utferda på nytt. Forvaltningsloven §§ 28 til 35 gjeld for saker etter første punktum. II Lova tek til å gjelde 1. juli 2025. Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen. Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.54.48) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 72 mot 27 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.55.11) Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Sak nr. 37 [16:55:35] Referat 1. (526) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse (kostnadsfordelingsavtale m.m.) (Lovvedtak 60 (2024–2025)) 2. lov om endringer i forurensningsloven (grensekryssende transport av avfall og differensierte avfallsgebyrer) (Lovvedtak 51 (2024–2025)) 3. lov om endringer i markaloven (klargjøring av regler om byggeforbud og saksbehandling m.m.) (Lovvedtak 64 (2024–2025)) 4. lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) (Lovvedtak 62 (2024–2025)) 5. lov om endringer i konsesjonsloven (priskontroll på skogeiendommer, konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser m.m.) (Lovvedtak 58 (2024–2025)) 6. lov om endringer i havressurslova (hjemmel for Fiskeridirektoratet til å beslaglegge og destruere eller avhende umerket fiskeredskap) (Lovvedtak 39 (2024–2025)) 7. lov om endringer i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv. (forskriftshjemmel til gjennomføring av kortvarige FN-arrangementer) (Lovvedtak 59 (2024–2025)) – er sanksjonert under 6. juni 2025 Enst.: Vedlegges protokollen. 2. (527) Regulering av pensjonar i 2025 og inntektstilhøve for pensjonistar (Meld. St. 27 (2024–2025)) Enst.: Sendes arbeids- og sosialkomiteen. 3. (528) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Meld. St. 28 (2024–2025)) Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen. 4. (529) Endringar i statsbudsjettet 2025 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Prop. 151 S (2024–2025)) Enst.: Sendes helse- og omsorgskomiteen. 5. (530) Endringar i statsbudsjettet 2025 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2025 m.m.) (Prop. 150 S (2024–2025)) Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen. 6. (531) Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket (Dokument 3:13 (2024–2025)) Enst.: Sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen. 7. (532) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Meld. St. 29 (2024–2025)) Enst.: Sendes utenriks- og forsvarskomiteen. Presidenten [16:56:08]: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? Så synes ikke. Presidenten ønsker alle en god pinsehelg! – Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 16.57.