Utgifter Dep. Kap. Post Beskrivelse av tiltak 2025 (mill. kr) KD 571 60 Redusere barnehageprisen fra 1. aug. med 800 kr 999,5 KD 480 50 Redusere barnehageprisen fra 1. aug. med 800 kr 0,3 KD 844 70 Redusere barnehageprisen fra 1. aug. med 800 kr -9,2 KDD 571 60 Økt kommuneramme 1 100,0 KDD 572 60 Økt satsing på samferdsel i fylkeskommunene, fylkesvegnøkkel 250,0 KDD 572 60 Økt satsing på samferdsel i fylkeskommunene, ferjenøkkel 125,0 KDD 572 60 Økt satsing på samferdsel i fylkeskommunene, generell fordeling 125,0 KD 231 60 Innføre toppet bemanning i barnehagene 200,0 KD 231 21 Partsammensatt arbeidsgruppe, barnehage 5,0 KD 257 70 Gi gratis kurs og utdanning til ansatte i barnehagesektoren (opprette et eget bransjeprogram) 7,5 AID 601 71 Holde på flere barnehageansatte i yrket ved å doble bevilgningen til IA-bransjeprogrammet for barnehage 10,0 KDD 2412 90 Utvide lånerammen til Husbanken med 1 000 mill. kroner 70* DFD 2445 31 Oppstartsbevilgning Griegakademiet 20,0 JD 430 1 Ilseng fengsel 62,9 KUD 320 75 Peer Gynt-spelet 0,5 KUD 328 70 Museene i Sør-Trøndelag, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum – Tilskudd til flytting av samlingene 4,0 NFD 916 30 Mudring av snuplass Borg havn 10,0 FD 1700 71 Gloster Gladiator 423 5,0 KUD 315 86 VM i vektløfting i Førde 10,0 KLD 1429 79 Verdensarv Notodden – Tinnsjøferjer 5,0 KUD 328 70 Romsdalsmuseet – Søblomsten 0,7 BFD 846 62 Innsats barne- og ungdomskriminalitet i Stavanger 3,0 JD 410 1 Hurtigspor unge lovbrytere Bergen tingrett 13,6 KD 226 21 Utvikle holdningskampanje mot narkotika rettet mot ungdom 5,0 BFD 845 70 Finnmarkstillegg i barnetrygd på 500 kroner fra 1. oktober 27,0 BFD 605 1 Finnmarkstillegg i barnetrygd på 500 kroner fra 1. oktober, utviklingskostnader 2,0 KLD 1420 21 Kart over grått areal 4,0 NFD 905 80 Geoparker 4,0 LMD 1149 53 Utvikling av metodikk for flerbruk i skogbruksplanleggingen 10,0 KDD 554 73 Merkur-ordningen 19,0 KUD 322 70 Museene Arven – Stiklestad 25,0 KUD 328 78 Ishavsmuseet Aarvak i Brandal 1,0 KLD 1420 73 Skadefellingslag 3,0 JD 410 1 Videre arbeid Stavanger tinghus 2,0 KUD 300 79 Eight Amcar Club -- Bilhistorisk senter 1,0 FD 1720 1 Forsere oppbygging av årsverk for HV-07 på Agder 5,0 FD 1720 1 Forsvar – øving og trening 184,0 FIN 1610 1 Tolletaten. Styrke grensekontrollen rettet mot narkotikasmugling 50,0 JD 490 1 Saksbehandling utvisningssaker UDI 30,0 LMD 1150 50 Investeringsmidler landbruk, nasjonal pott 150,0 LMD 1150 50 Investeringsmidler landbruk, Nord-Norge 25,0 BFD 480 50 Den Norske Kirke på Svalbard 1,5 HOD 732 70 Forsøksordning, pasientreisestønad Helse Nord 7,0 KLD 1400 76 Verdensarvspelet – Verdensarven Rjukan–Notodden 10 år 2,5 KUD 327 71 Kystpilegrimsleden, Smøla 1,0 LMD 1150 50 Lokalmat, 3 mill. kr. oppfølging strategi lokalmat, 2 mill. kr. fagskole ysting 5,0 NFD 917 1 Styrke kontroll med turistfiske 2,0 UD 118 74 EU-opplysning 4,0 KUD 323 70 Opera Østfold 2,0 KUD 328 70 Museumssenteret i Hordaland, Vestnorsk utvandringssenter. Jubileum i år 0,5 NFD 923 1 Havforskningsinstituttet Matre/Masfjorden. Driftsstøtte 1,0 KLD 1420 71 Feltstasjonen Mausund. Plastavfall 1,0 KUD 300 79 Castberg-komiteen. Videre drift og utrede permanent senter 1,0 KD 260 50 Nasjonalt senter for distriktsrettet FOU i Nesna 2,0 KUD 300 79 Musikkspillet Elden 0,5 KUD 300 79 Lasskjørere på Rørosmartnan 0,5 KLD 1429 70 Forberede sikring av verdensarv Gjellestad-skipet 5,0 NFD 916 30 Vardø. Mellomfinansiering molo til molo-prosjektet 4,0 KUD 300 79 Voss gamle kino 0,5 KD 225 69 Tilskudd til fleksible og desentraliserte tilbud innenfor yrkesfaglig videregående opplæring 15,0 KD 260 50 NMBU. Ås gård (senter for husdyrforsøk) 5,0 KUD 300 79 Valdres sommersymfoni 0,5 KD 226 65 Beredskapsteam, narkotikakriminalitet 10,0 KUD 334 73 Etablering regionalt filmfond Indre Østfold 7,0 SD 1320 73 Redusere bompengene i Ryfastsambandet med 33 prosent fra 1. juli 67,0 KUD 300 79 Aukrust-senteret 5,0 SD 1320 30 Kollektivknutepunkt, Holmestrand 10,0 KUD 300 79 Besøkshus Gulating i Gulen – anbudsprosess 3,0 SD 1313 1 Behov for midler til fly-operative ressurser hos Luftfartstilsynet 4,0 AID 634 78 Arbeids- og utdanningsreiser 16,0 Sum utgiftsendringer 3 678 Skatt og avgift FIN 5546 70 Redusere avfallsforbrenningsavgiften til svensk nivå fra 1. august -15,0 Sum skatte- og avgiftsendringer -15,0 Inndekninger KD 258 21 Tiltak for livslang læring – redusere beløp til modulstrukturert voksenopplæring 3,0 KD 285 1 Driftsutgifter Norges forskningsråd 20,0 KDD 553 71 Redusert tilskudd til investeringstilskudd for store grønne investeringer 35,0 DFD 2445 24.2 Redusere driftsutgifter i Statsbygg 5,0 HOD 732 77 Nedjustere refusjoner for analyser ved laboratorier (offentlige sykehus) med 1 pst fra 1. juli 20,0 HOD 2711 76 Nedjustere refusjoner for analyser ved laboratorier (private virksomheter) med 1 pst fra 1. juli 8,0 NFD 940 70 Redusere bevilgningen til Hele Norge eksporterer 25,0 KLD 1420 30 Reversering av RNB-forslag: Inntekter fra avlyst kjøp av bygg 4,8 HOD 2711 72 Avsetning til fellesformål til tannleger 15,0 NFD 3950 50 Tapsavsetning hybridlån Norwegian 1 232,0 NFD 2421 50 Kutte petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge og nedskalere Innovasjon Norges tilbud til etablerere og bedrifter 27,0 NFD 2421 71 Kutte petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge og nedskalere Innovasjon Norges tilbud til etablerere og bedrifter 3,0 NFD 2421 76 Kutte petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge og nedskalere Innovasjon Norges tilbud til etablerere og bedrifter 1,9 NFD 2421 50 Nedskalere tilbud til etablerere og bedrifter 50,0 FD 1710 47 Omdisponering fra investeringer i personellrelatert eiendom, bygg og anlegg 50,0 KD 275 21 Overførte midler 2,0 KD 226 21 Reversering av RNB-forslag: Tilskudd til bøker på skolebibliotek. 12,0 FIN 5541 70 Utsette reduksjonen av elavgiften til 1. oktober 725,0 NFD 915 1 Legge ned regelrådet 2,0 KD 226 65 Reversering av RNB-forslag: Tilskudd til skolemiljøteam 10,0 UD 100 21 UDs driftsbudsjett, spesielle driftsutgifter 5,0 SD 1352 21 Jernbanedirektoratet 4,0 HOD 701 21 Digital samhandling 100,0 NFD 560 85 Eksfin. Redusere tapsavsetning garantiordning SMB 179,0 LMD 1149 73 Redusert støtte til klima- og skogtiltak 10,0 KDD 575 60 Mindreforbruk, toppfinansieringsordningen 1 187,0 KDD 5615 80 Utvide lånerammen til Husbanken med 1 000 mill. kroner – renter 1,0 Sum inndekninger 3 737

Kutte i strømregningen Dette medlem viser til at strømregningen til norske husholdninger har økt betraktelig de siste årene. Strøm er et nødvendighetsgode, og i et land hvor stadig mer av våre daglige liv baserer seg på strøm, har prisøkningen et sterkt negativt utslag på folks økonomi. Dette medlem viser til at den foreslåtte Norgespris-ordningen ikke omfatter norske kommuner og fylkeskommuner. Selv om dette medlem mener en maksprismodell reelt kan rette opp i problematikken i det norske kraftsystemet, og at Norgespris ikke gjør dette, må regjeringens foreslåtte løsning i alle fall få effekt for flere enn bare husholdningene. Derfor foreslår dette medlem at Norgespris utvides til å omfatte både kommunene og fylkeskommunene. Kap./post Rødts endring Beløp (mill. kr) 5521.70 Redusere merverdiavgift på husholdningenes strømregning fra 25 til 15 pst. 1 950,0 1820.77 Norgespris for kommunene 270,0 1820.77 Norgespris for fylkeskommunene 40,0

Krise i kollektivtrafikken Dette medlem viser til den pågående krisen i kollektivtrafikken. Ettersom fylkeskommunene opplever presset økonomi, ser vi flere steder i landet at dette fører til kutt i kollektivtilbudene. Resultatet av dette er kutt i tilbud og økte billettpriser. Dette medlem mener det er ironisk at samtidig som flere ønsker mindre biltrafikk og en større overgang til bærekraftige løsninger som båt, buss, og tog, blir dette tilbudet gjort mindre attraktivt. Dette medlem viser til Dokument 8:144 S (2024–2025) hvor problemstillingen også ble løftet. Kap./post Rødts endring Beløp (mill. kr) 572.60 Styrke det fylkeskommunale kollektivtilbudet 500,0

Merknader fra Venstre Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025 med de forslag til et ansvarlig og helhetlig opplegg for både utgifter, inntekter og skatte- og avgiftsopplegg som er foreslått der. Dette medlem viderefører i store trekk prioriteringene fra Venstres alternative statsbudsjett for 2025, men foreslår også en styrking av akutte forhold som har oppstått gjennom året, slik RNB i utgangspunktet skal brukes. Dette medlem vil spesielt peke på krisen i kollektivtilbudet i fylkeskommunene og fødselsomsorg og mangel på jordmødre som slike eksempler. Venstres hovedprioritet i behandlingen av RNB 2025 har vært å løse kollektivkrisen i fylkeskommunene, samlet foreslås en økt satsing på 1 mrd. kroner til kollektivtransport, i tillegg til 400 mill. kroner til jernbane. Venstres andre hovedprioritet er å styrke økonomien til vanlige folk. Det gjør dette medlem konkret gjennom å foreslå billigere tog, kollektivtransport, frukt og grønt, reparasjon og brukthandel, solceller og en forbedret strømstøttepakke. Den siste hovedprioriteten er å ha et mer ansvarlig økonomisk budsjett enn regjeringen. Venstre har derfor et samlet opplegg som innebærer 4 mrd. kroner i mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag. Dette vil høyst sannsynlig bli større etter at avtalen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ferdigforhandlet. Klima og natur Dette medlem viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet at «klima og natur skulle være rammer rundt all politikk». I stedet har klima og natur paradoksalt nok blitt rammet av all annen politikk. Det er områder som systematisk har blitt nedprioritert. Der regjeringen slo fast at «Klimamålene skal nås», er resultatene etter fire år at vi er ikke i nærheten av å nå klimamålene, faktisk lenger unna enn det regjeringen selv anslo i «Grønn Bok» for 2025, hvor det var lagt til grunn at landbruket oppfyller sine klimaforpliktelser, hvilket har vist seg å ikke stemme. I stedet for en politikk som styrker satsing på natur, har regjeringen ført en politikk som svekker satsing på natur. Dette medlem foreslår derfor flere tiltak for å styrke klima- og naturprofilen i RNB, bl.a. en styrket satsing på kollektivtransport og jernbane med 1,4 mrd. kroner og flere endringer innenfor avgiftssystemet som gjør det mindre lønnsomt med forurensing og klimagassutslipp, og mer lønnsomt å ta grønne og bærekraftige valg. Dette medlem foreslår videre en rekke tiltak for å styrke og verne norsk natur, bl.a. opprydning i havneområder i Bergen og Stavanger, tiltak for Skagerrak, styrking av Natursats-ordningen, tiltak mot marin forsøpling m.m. Kollektivkrisen må løses Dette medlem er svært bekymret for situasjonen i kollektivtransporten som fylkeskommunene har ansvaret for. På grunn av økte kostnader og en presset økonomi varsles det nå om prisøkninger og rutekutt, som igjen vil medføre at færre reiser kollektivt, og som i sin tur igjen fører til tapte inntekter og nye runder med prisøkning og rutekutt. Dette medlem viser til at Stortinget har slått fast et nullvekstmål for personbiltrafikken i byområdene. Det er det ikke mulig å få til uten å styrke kollektivtransporten vesentlig. Den store satsingen på kollektivtransport, med bl.a. øremerkede tilskudd til lavere billettpriser som den forrige regjeringen stod for, var vellykket. I mange fylker og mange byområder har kollektivtransporten tatt andeler fra biltrafikken. Det har redusert utslipp, og trafikkreduksjonen har gjort byområdene bedre å bo i. Dette er en utvikling som må videreføres. Dette medlem vil videre peke på at den nye kostnadsnøkkelen for kollektivtrafikk som er innført av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, gjør at fylker som har få innbyggere som bor spredt, kommer bedre ut enn pressområder med mange innbyggere enn de gjorde tidligere. Det gjør situasjonen for kollektivtrafikken der det bor mange mennesker, og der hvor kollektivtransport fører til resultater utover å frakte mennesker fra A til B, enda mer utfordrende. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 750 mill. kroner ekstra til fylkeskommunene for å opprettholde pris- og rutetilbud i kollektivtrafikken, og at byvekstavtalene som gjelder for de store byområdene, styrkes med 250 mill. kroner som øremerkes til kollektivtransport. Strømstøtte og Norgespris Dette medlem viser til at regjeringens forslag til såkalt Norgespris på strøm er møtt med mange gode faglige innvendinger, både når det gjelder økonomi og når det gjelder tilbud og etterspørsel etter strøm. Bl.a. er ordningen innrettet slik at det ikke er noen insentiver til energisparing og at ordningen river det økonomiske grunnlaget bort fra løsninger som varmepumper og solceller. Dette medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag, men heller støtte hovedretningen i Høyres forslag om «tryggpris og folkeutbytte», som ikke har de samme negative konsekvensene som Norgespris-modellen. Dette medlem foreslår derfor teknisk å bevilge 1,25 mrd. kroner til «tryggpris og folkeutbytte» slik at ordningen kan innføres 1. oktober 2025. Dette medlem foreslår i tillegg å bevilge 250 mill. kroner ekstra til energieffektiviseringstiltak under Enova, hvor 150 mill. kroner øremerkes bedrifter i strømområde NO2. Dette medlem foreslår også å innføre mva.-fritak for solcelleanlegg i boligsameier, boliger og fritidsboliger for fortsatt å stimulere til energisparing og alternative fornybare energikilder. Dette medlem viser videre til regjeringens forslag om å redusere elavgiften. Dette medlem mener det i dagens situasjon er et fornuftig tiltak, som har få negative eller utilsiktede effekter, med unntak av fjernvarmeprodusenter som vil få en betydelig redusert lønnsomhet som følge av forslaget. Dette medlem foreslår derfor at det innføres en kompensasjonsordning for fjernvarmeprodusentene tilsvarende beløpet som det anslås at redusert elavgift medfører. Styrket økonomisk handlingsrom Dette medlem viser til at det fortsatt er veldig mange husholdninger som sliter økonomisk. Selv om de siste lønnsoppgjørene isolert sett medfører økt kjøpekraft, har mye av det økonomiske handlingsrommet forsvunnet i et vedvarende høyt og særnorsk rentenivå, lav kronekurs og høy prisstigning på matvarer. Det hjelper lite for de fleste familier at elbiler har blitt billigere, når matprisene de to siste årene har steget med over 15 pst. Dette medlem foreslår en rekke tiltak som medfører et økt økonomisk handlingsrom i Venstres forslag til omprioriteringer, bl.a. billigere kollektivtransport, billigere togbilletter, billigere frukt og grønt og billigere med reparasjon og kjøp av brukte varer. I tillegg foreslår dette medlem en samlet strømpakke som er bedre for husholdningene enn regjeringens forslag til Norgespris. Dette medlem vil igjen minne om at et halvt prosentpoengs rentenedgang betyr reduserte rentekostnader på 15 000 kroner årlig for en familie med et boliglån på 3 mill. kroner. Selv om det er Norges Bank som bestemmer rentenivå, påvirker også finanspolitikken rentesettingen. Et ekspansivt budsjett, slik statsbudsjettet for 2025 er, også etter forslaget til RNB, medfører at rentekutt fra Norges Bank utsettes. I forbindelse med fremleggelsen av Pengepolitisk rapport 4/2024 i desember i fjor sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache: «Vi har tatt inn over oss det det nå har blitt enighet om på Stortinget, og lagt det inn i våre anslag. Det bidrar til å løfte veksten i norsk økonomi, både i år og neste år, og er et av flere forhold som isolert sett trekker i retning av en høyere rente.» Dette medlem foreslår derfor å redusere den samlede pengebruken med om lag 4 mrd. kroner i RNB. Forsvar og beredskap Dette medlem viser til at det nylig er avslørt at Forsvarets spesialstyrker er så hardt presset økonomisk at de ikke lenger kan opprettholde full beredskap for å bekjempe maritime terrorangrep, og at forsvarssjefen selv i høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tidligere denne måneden uttrykte bekymring for manglende trening. Dette medlem mener at det er helt uholdbart, og foreslår derfor ekstrabevilgninger slik at det kan legges til rette for minst 10 ekstra treningsdøgn i 2025. Dette medlem foreslår videre økt øvingsaktivitet for Brigade Nord og en forsert oppbygging av HV-07 i Agder. Dette medlem foreslår også å følge opp Stortingets behandling av beredskapsmeldingen med bl.a. forslag om økte bevilgninger til beredskap i regi av frivillige organisasjoner og en ny forskningsportefølje knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap. Dette medlem viser til at det er over tre år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Norge kan ikke slå seg til ro med at vi har gjort nok, før Putins Russland er beseiret. En ukrainsk seier er prinsipielt viktig for å vise at Europa er villige til å sette makt bak kravet om at det europeiske kontinentet skal være fritt og demokratisk, og at autoritære statsledere ikke får bestemme over Europas framtid. En ukrainsk seier er også en sikkerhetspolitisk nødvendighet, fordi et utfall av krigen der Putin opplever at han har oppnådd seier, vil motivere til å starte nye angrepskriger mot nye naboland. Dette medlem er glad for at Stortinget etter Venstres initiativ samlet seg om en økt bevilgning på 50 mrd. kroner tidligere i vår. Dette medlem tror dessverre ikke at krigen vil avsluttes med det første, og at det vil være behov for å planlegge for minst et tilsvarende beløp i 2026. Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 legge til rette for å videreføre støtten til Ukraina med minst samme beløp som i 2025, dersom det er nødvendig.» Dette medlem viser videre til at det er stor interesse og vilje i det norske næringslivet for å støtte Ukraina her og nå og bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina etter at krigen er over. Det er imidlertid også stor vilje i næringslivet til å investere i Ukraina, på tross av den pågående krigen. Naturlig nok er det en stor økonomisk risiko forbundet med slike investeringer, og det er behov for en ordning som avlaster og hjelper norsk næringsliv i Ukraina. Dette medlem foreslår derfor å utvide og forsterke risikoavlastningsordningen for norsk næringsliv i Ukraina. Høyere utdanning, forskning og innovasjon Dette medlem vil peke på at høyere utdanning og forskning på uforståelig vis har blitt en salderingspost i regjeringens og stortingsflertallets økonomiske prioriteringer. Der det fleste områder får økte bevilgninger, er UH-sektorens økonomi kuttet og forskning nedprioritert. Dette medlem vil bl.a. peke på at Draghi-rapporten, som kom i 2024, sier klart og tydelig at Europa mister konkurransekraft sett opp mot USA og Kina, og at den tydeligste løsningen er å kraftig trappe opp satsingen på forskning og innovasjon. Forskning og høyere utdanning er avgjørende for norsk konkurransekraft. I Sverige og Finland trappes den offentlige forskningsinnsatsen betydelig opp. Bærekraft, verdiskaping og konkurransekraft er begrunnelsene også fra svensk og finsk side. I Norge har FoU-budsjettet hatt en realnedgang i tre av de fire siste årene. Fortsetter vi på denne måten, risikerer vi at Norge sakker akterut som kunnskapsnasjon og havner på B-laget i den internasjonale sammenhengen. Dette medlem mener denne utviklingen må snus, og at det er behov for flere tiltak for å styrke Norges stilling som forskningsnasjon. Dette medlem foreslår derfor å reversere kuttene regjeringen har påført UH-sektoren, avvikle ordningen med skolepenger for studenter fra andre land, styrke den næringsrettede forskningen og ordningen med innovasjonsprosjekter i næringslivet og opprette en ny forskningsportefølje knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap. Dette medlem foreslår også flere studieplasser knyttet til maritime utdanninger, psykologi og jordmorutdanningen. Dette medlem viser videre til Innovasjon Norges ordning «Oppstartstilskudd 1», som er et lavterskeltilbud for å hjelpe gründerbedrifter over hele landet, men som den nåværende regjering har gjort om fra en nasjonal ordning til ulike «fylkespotter». Resultatet av denne omleggingen er at bevilgningene til gründerbedrifter i Oslo og Akershus tømmes tidlig på året, mens det i mange andre fylker står ubrukte penger «på bok». Dette medlem mener at det er meningsløst at gründerbedrifter i Oslo ikke kan få støtte, når det er ledige midler andre steder. Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen snarest gjøre om ordningene knyttet til ‘Oppstartstilskudd 1’ til en landsdekkende ordning.» Øvrige forslag Dette medlem viser videre til en rekke øvrige forslag fra Venstre til omprioriteringer på statsbudsjettet for 2025. Dette medlem vil bl.a. øke timetallet for kontaktlærere i barneskolen, styrke fødetilbudet i hele landet og løse den akutte jordmorkrisen ved å både opprette flere studieplasser, legge til rette for 100 nye årsverk i helseforetakene og løse den akutte krisen i sommer. Dette medlem foreslår videre å gjenopprette et særskilt hovedstadstilskudd i kommuneøkonomien for å ta høyde for de spesielle levekårsutfordringene som finnes i Oslo og at Oslo på lik linje med resten av landet får kompensert for merutgifter til barnevern. Dette medlem viser videre til at regjeringen nå anslår en betydelig reduksjon i flyktninger fra Ukraina. Flyktningestilstrømmingen fra Ukraina er fra regjeringen brukt som argument for å redusere antall kvoteflyktninger til rekordlave 500 i 2025. Når flyktningetallet fra Ukraina går ned, er det naturlig å oppjustere tallet på kvoteflyktninger gjennom FN. Dette medlem foreslår derfor at Norge skal ta imot 2 000 kvoteflyktninger i 2025 og trappe antallet ytterligere opp i 2026. For å stimulere til at flere tar barnehagelærerutdanning, foreslår dette medlem at ordningen om sletting av studiegjeld for grunnskolelærere utvides til også å gjelde barnehagelærere. Dette medlem viser videre til at bevilgningene til aktivitetshjelpemidler allerede i januar i år gikk tom for penger. Dette medlem foreslår derfor en nødvendig tilleggsbevilgning på 30 mill. kroner. Dette medlem vil også utvide regjeringens forsøksordning med en-til-en-oppfølging av unge kriminelle til også å gjelde for Sandefjord og Kristiansand. Dette medlem foreslår også planleggings- og oppstartsbevilgninger til enkelte viktige byggeprosjekter. Dette gjelder bl.a. nytt toppidrettssenter i Oslo, Griegakademiet i Bergen og nytt tinghus i Stavanger. Dette medlem viser videre til at insentivordningen for filmproduksjon skal bidra til at Norge kan konkurrere om film- og serieproduksjoner. Dette har de første årene etter at ordningen ble etablert, vært viktig for norske produsenter, og det har gitt ringvirkninger til næringsliv lokalt flere steder i landet. Bevilgningen til ordningen har de seneste årene imidlertid ikke vært tilstrekkelig for at Norge kan være konkurransedyktig, og bevilgningene for 2025 står ikke i forhold til søknadene. Vi har kapasitet og kompetanse i dag, men bransjen er nå inne i en svært vanskelig tid, og vi risikerer kompetanseflukt. En fersk rapport fra Menon viser at 30–40 pst. av filmarbeiderne har måttet forlate bransjen de siste årene, og at det ligger an til å bli flere. En mer konkurransedyktig insentivordning vil innebære at flere norske og utenlandske produksjoner kan legges hit og gi verdiskaping i en rekke næringer. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med 50 mill. kroner. Dette medlem foreslår følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025: Dep. Kap. Post Tiltak Beløp (bokført mill. kr) Omprioriteringer/økte utgifter UD 100 21 Utredning om norsk EU-medlemskap 5,0 KD 225 62 (Ny) Sommerskole 50,0 KD 260 50 Reversere kutt i UH-sektoren 18,4 260 70 3,9 KD 260 50 Avvikle skolepenger for internasjonale studenter 37,2 260 70 3,1 KD 260 50 Griegakademiet, Bergen 10,0 KD 260 50 50 nye studieplasser i maritim utdanning, NTNU 8,0 KD 2410 50 3,0 KD 260 50 Pyskologiutdanning UiS og UiA 5,0 KD 2410 50 1,8 KD 260 50 100 nye studieplasser jordmorutdanning 16,0 KD 2410 50 6,0 KUD 315 86 Nytt toppidrettssenter, Oslo 50,0 KUD 322 70 Administrasjonsbygg, Brudavolltunet (Ørsta) 3,6 KUD 328 78 Ishavsmuseet Aarvak 1,0 KUD 334 72 Insentivordning for film- og serieproduksjon 50,0 JD 455 71 Frivillig beredskap 25,0 KDD 571 60 Kontaktlærer. En uketime mer på barnetrinnet 535,0 KDD 571 65 (Ny) Hovedstadstilskudd 200,0 KDD 572 60 Kollektivtrafikk i fylkene 750,0 KDD 572 60 Barnevern, Oslo (likebehandling) 79,0 KDD 590 81 FutureBuilt 5,0 AID 670 1 1 500 flere kvoteflyktninger. Totalt 2 000 i 2025 4,5 671 60 163,5 671 61 6,0 JD 440 1 1,5 440 25 1,5 444 1 0,2 490 1 13,8 490 73 3,4 490 75 7,5 HOD 765 72 Frelsesarmeens gatehospital i Bergen 6,1 HOD 732 72 Flere jordmødre/opprettholde bemanning ved fødeavdelinger i sommer. Totalt 75 mill. kr. 40,9 732 73 14,4 732 74 10,6 732 75 9,1 BLD 846 62 En-til-en-oppfølging av unge kriminelle. Regjeringens forslag utvides til også å gjelde Sandefjord og Kristiansand 6,0 NFD 920 70 Næringsrettet forskning/Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) 200,0 LMD 1115 1 Mattilsynet 10,0 SD 1320 22 Fv. 763 Steinkjer–Snåsa 10,0 SD 1320 30 Planleggingsmidler E39 Hafstadfjelltunnel 10,0 SD 1332 66 Tilskudd til byområder (byvekstavtaler) 250,0 SD 1352 70 20 pst. prisreduksjon på tog 290,0 SD 1352 73 Jernbane (inkl. dobbeltspor Råde–Fredrikstad, Jærbanen, Stavanger stasjon og krysningsspor Drammen–Kongsberg) 100,0 SD 1352 73 Skinnegående kollektivtransport til Ullandhaug, Stavanger 5,0 KLD 1400 76 Klimapark 2469 2,0 KLD 1400 76 Norsk Naturarv 1,0 KLD 1400 76 UNESCO Geoparker 4,0 KLD 1420 21 SOS Skagerrak 10,0 KLD 1420 21 Kalking av vassdrag i Agder 4,0 KLD 1420 39 Mission Zero, Førde 5,0 KLD 1420 39 Opprydning, Galeivågen Stavanger og Vågen, Bergen 50,0 KLD 1420 60 Natursats 30,0 KLD 1420 71 Tiltak mot marin forsøpling 20,0 KLD 1420 85 Nasjonalt villakssenter, Kvåfossen (Lyngdal) og Besøkssenter villaks Namsos 2,4 KLD 1420 85 Runde miljøsenter 5,0 KLD 1429 22 Rjukan-Notodden Verdensarv 50,0 KLD 1429 60 Murbyen Oslo 2,0 KLD 1429 72 Gamle Brunsviken Reperbane 4,0 KLD 1429 72 Bergmannsparken 2,0 FD 1700 73 Ny forskningsportefølje: Forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap 25,0 KD 285 71 50,0 FD 1720 1 Forsert oppbygging av HV-07 5,0 FD 1720 1 Økt øvingsaktivitet, Brigade Nord 100,0 FD 1720 1 Økt øvingsaktivitet, Forsvarets spesialstyrker 42,0 ED 1820 75 Strømstøtteordningen 400,0 ED 1820 77 Folkeutbytte strøm 1 245,0 ED 1825 50 Enova 250,0 ED 1825 70 (Ny) Kompensasjonsordning til fjernvarmeprodusenter for redusert elavgift 70,0 ED 1850 50 CCS Statkraft Varme Heimdal 25,0 KD 2410 73 Utvide ordningen om sletting av studiegjeld for grunnskolelærere til også å gjelde barnehagelærere 0,0 NFD 2421 74 Nasjonalt snøskredsenter, Lyngen 1,6 DFD 2445 30 Forprosjekt, Nytt tinghus i Stavanger 2,0 NFD 2460 54 Risikoavlastning, Ukraina 75,0 HOD 2661 79 Aktivitetshjelpemidler 30,0 SUM ØKTE UTGIFTER 5 542,0 Endringer i skatte- og avgiftsopplegget FIN 5501 72 Forbedret opsjonsbeskatning 0,0 FIN 5521 70 Momsfritak på kjøp av solceller -50,0 FIN 5501 72 Forbedrede avskrivningsregler for fasademonterte solcelleanlegg 0,0 FIN 5521 70 Momsfritak for bruktsalg av klær, sko, husholdningsartikler og fritidsvarer -132,0 FIN 5521 70 Momsfritak for reparasjon av klær, sko, elektronikk og husholdningsartikler -210,0 FIN 5521 70 Fjerne moms på frukt og grønt fra 1.7.2025 -1 770,0 FIN 5542 70 Gjeninnføre grunnavgift på mineralolje fra 1.7.2025 800,0 FIN 5543 70 Økt CO₂-avgift 980,0 SUM ENDRINGER SKATT OG AVGIFT -382,0 Reduserte utgifter KDD 571 60 Avvikle «grendeskoletillegget» -682,0 KDD 572 60 Reversere ordning med rabatt tannhelse 21–28 år -420,0 KDD 572 60 Økte fergepriser -74,0 SD 1320 72 -9,0 BFD 844 70 Avvikle kontantstøtteordningen fra 1.7.2025 -200,0 NFD 917 23 Prisrådet for havbruk -10,9 LMD 1149 73 Gjødsling av skog -25,0 LMD 1150 50 Skogsbilveier -25,0 SD 1321 70 Tilskudd til Nye Veier -100,0 KLD 1420 74 CO₂-kompensasjonsordningen -1 700,0 ED 1810 21 Kartlegging av havbunnsmineraler -75,0 ED 1810 21 Kartlegging av oljeressurser -25,0 ED 1850 73 Petroleumsforskning -125,0 ED 1800 21 Ikke innføre Norgespris -2,0 1820 1 -6,0 1820 26 -7,0 1820 77 -1 200,0 1820 78 -65,0 FIN 2309 1 ABE-kutt 0,5 pst. -600,0 SD 1320 73 Reduserte bompengetakster -250,0 DFD 2445 33 Nytt regjeringskvartal -250,0 FIN 1650 89 Avvikle Statens Fond i Tromsø -250,0 NFD 2421 50 Kutt i petroleumsprosjekter IN -20,0 BFD 880 70 Rammetilskudd til den norske kirke -100,0 BFD 881 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn -50,0 AID 2650 70 Reform sykelønnsordning -2 642,0 2650 71 -59,0 2650 75 -150,0 2651 70 8,0 SUM REDUSERTE UTGIFTER -9 113,9 Økte inntekter JD 3490 3 1 500 flere kvoteflyktninger. Totalt 2 000 i 2025 13,8 JD 3490 6 3,4 ED 4860 1 Finansiere Havindustritilsynet ved gebyr 200,0 NFD 5352 51 Tilbakeføring tapsavsetning «Grønn Industrifinansiering» 300,0 FIN 5615 80 Renteinntekter Husbanken 7,0 NFD 5460 71 Eksfin, tilbakeføring garantiordning små og mellomstore bedrifter 179,3 SD 4320 4 Økte ferjepriser fra 1.7.2025 107,0 SUM ØKTE INNTEKTER 810,5 SUM OLJEPENGEBRUK -4 000,4 Lånetransaksjoner mv. (under streken) KDD 2412 90 Økt låneramme til Husbanken 5 mrd. 2 130,0 ED 1600 95 Statens Fond i Tromsø avvikles -15 000,0 SUM LÅNETRANSAKSJONER -12 870,0

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne Arbeidet med en ny naturpolitikk må starte nå Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norge trenger en ny naturpolitikk. Naturkrisen er reell og akutt, i Norge som i resten av verden, med hurtig tap av arter og naturmangfold. Halvveis inn i tiåret for restaurering av natur går pilene feil vei for mange av våre økosystemer, og nedbygging og forringelse av natur skjer i stort tempo. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes handlingsplan med 100 nye tiltak for naturen som ble lansert i oktober 2024, og Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2025, der Miljøpartiet De Grønne viser hvordan en slik plan vil finansieres. Dette medlem foreslår at arbeidet starter allerede i siste halvdel av 2025 med ekstrabevilgninger på statsbudsjettet til program for storskala restaurering av natur, friske midler til å ta igjen etterslep i det frivillige skogvernet og økte tilskudd til arbeid med å ivareta naturmangfold ute i kommunene gjennom Natursatsordningen. Dette medlem viser til at det er stort behov for bedre dyrevern, også for produksjonsdyr i fangenskap, og å øke Mattilsynets kapasitet til å følge opp varsler om vanskjøtsel av dyr. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 1420 26 (Ny post) Program for storskala restaurering av natur 150 000 000 1420 31 Tiltak i verneområder og naturrestaurering Opptrapping frivillig skogvern 200 000 000 1420 60 Tilskudd til natursats 150 000 000 1115 1 Driftsutgifter Øke kapasitet til å følge opp varsler om vanskjøtsel av dyr 30 000 000

En krisepakke for Oslofjorden Dette medlem mener det haster å iverksette en krisepakke for Oslofjorden. Dette medlem viser til at regjeringen har sendt et positivt forslag om nullfiskesoner på høring, men at ingen nye tiltak er iverksatt eller foreslått i regjeringens forslag til revidert budsjett. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn bevilgninger til ordninger forvaltet av Miljødirektoratet, herunder at staten bidrar med 450 mill. kroner for å sørge for å dekke en betydelig andel av utgiftene til rask etablering av nitrogenrensing i kommuner rundt fjorden. Videre foreslår dette medlem kompensasjon til fiskere ved innføring av nullfiskesoner, grunneiererstatninger ved etablering av nye fuglefredningsområder og restaureringsområder for natur i strandsonen samt økte ressurser til å fjerne ulovlige stengsler og hindringer i strandsonen. Dette medlem foreslår en ekstrabevilgning til nasjonal innsats mot marin forsøpling samt at det settes av en betydelig sum til restaurering av ålegrasenger og andre viktige naturtyper i Oslofjorden. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 1420 21 Spesielle driftsutgifter tilskudd nitrogenrensning kompensasjon nullfiskesoner grunneiererstatning vern 535 000 000 1420 26 (Ny post) Restaurering av fjordnatur i Program for storskala restaurering av natur (del av post nevnt over) 1420 66 Tilskudd til kommuner for å bedre tilgang til strandsonen 15 000 000 1420 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling 55 000 000

Raskere og mer systematisk innsats for kutt av klimautslipp Dette medlem mener det trengs langt mer systematisk innsats for å kutte klimagassutslipp og viser til at Norge kun har kuttet 12 pst. av innenlandske utslipp siden 1990. Dette medlem har merket seg at regjeringen gjennom flere år har trappet ned Klimasatsordningen, hindret effektiv omlegging av avgiftssystemet, lagt til rette for store nye investeringer i olje og gass, økt biltrafikk og satset for lite på utslippskutt og implementering av CCS i industrien. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne har lagt frem en egen klimaplan som viser hvordan utslippene kan kuttes med 80 pst. innen 2035 og nå netto null utslipp i 2045. Arbeidet med å sette fart på klimapolitikken bør starte allerede i siste halvdel av 2025, og dette medlem foreslår at både Klimasatsordningen og Klima- og skoginitiativet styrkes. Videre foreslår dette medlem at det settes av 40 mill. kroner ekstra til å kunne bidra til å redde klimadata og overta oppgaver av internasjonal betydning innenfor klimaforskning og overvåkning som USA ikke lenger vil finansiere. Sammen med forslag til økt støtte til klimateknologi som karbonfangst- og lagring, omlegging av energipolitikken, sterkere naturpolitikk og en grønnere transportpolitikk vil disse forslagene øke farten på utslippskutt i hele samfunnet. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 1410 21 Miljødata økt bevilgning til å sikre klimadata fra USA 40 000 000 1420 61 Klimasats – tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning økning til lokale klimatiltak 150 000 000 1482 73 Klima og skoginitiativet redusere tropisk avskoging 100 000 000

Omstilling fra fossilt og utfasing av utslippskompensasjon Norges økonomi er svært fossilavhengig, og det er behov for at statsbudsjettet fremmer en rask og rettferdig omstilling til en mer sirkulær og fornybar økonomi og slutter å kompensere næringer for klimagassutslipp. CO₂-kompensasjon til industrien svekker insentivene til grønn omstilling til høye kostnader for fellesskapet. Dette medlem foreslår en gradvis utfasing av CO₂-kompensasjonsordningen for industrien og foreslår å starte utfasingen allerede i 2025, noe som gir betydelige innsparinger som dette medlem blant annet foreslår å bruke til økt satsing på utvikling og modning av klimateknologi som karbonfangst og -lagring og en rekke andre nødvendige klimatiltak. Dette medlem foreslår også gradvis avvikling av CO₂-kompensasjonsordningen til trålere. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 1420 74 CO₂-kompensasjonsordning for industrien gradvis utfasing av ordningen treårig utfasing av støtten til Hydro (550 mill.) de andre bedriftene (375 mill.) -925 000 000 919 73 CO₂-kompensasjonsordning til trålere fase ut ordningen -158 000 000

Et mer robust energisystem og solide insentiver til energisparing Dette medlem mener det haster å komme i gang med storskala satsing på energisparing, solenergi og andre tiltak som gjør energisystemet vårt mer fornybart og robust. Både klimaet, naturen, lommeboka og energisikkerheten vinner på en slik reform av energisystemet. Dette medlem viser til at Sintef og Skanska har regnet ut at bedre politikk for enøk og solenergi kan gi 42 TWh mer strøm til disposisjon i 2050. Det er cirka 42 ganger produksjonen fra den største Fosen-vindparken og cirka 1/3 av norsk vannkraftproduksjon. Å realisere dette potensialet krever offentlig støtte på mellom 4 og 5 mrd. kroner årlig. Miljøpartiet De Grønne foreslår å trappe opp til et slikt nivå fra og med 2026 og mener at denne opptrappingen bør starte i revidert budsjett for 2025. Dette medlem foreslår derfor å styrke det statlige Klima- og energifondet, som skal fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, med 750 mill. kroner. Videre foreslår dette medlem å styrke Enova, det statlige foretaket som jobber for å fremme en mer miljøvennlig energibruk og redusere klimagassutslipp i Norge, med flere tiltak for raskere klimakutt og omstilling av energisystemet. Det foreslås 1,3 mrd. kroner ekstra til energitiltak, herunder investeringsstøtte til solenergi på boliger, yrkesbygg og grå arealer, til batterier og annen energilagring. I tillegg foreslås 1,3 mrd. kroner ekstra til Enovas punktutslippsprogram. Dette medlem foreslår dermed en samlet styrking av posten på 2,6 mrd. kroner. For å øke investeringer i energisparingstiltak foreslår dette medlem å etablere en ny ordning med rentefrie lån for investeringer i energisparing under Husbanken, samt at det innføres momsfritak på innkjøp av solceller for husholdninger og borettslag, jf. forslag i Innst. 516 L (2024–2025) til Prop. 145 LS (2024–2025). Kap. Post Tiltak (tall i kr) 1428 50 Enova investeringsstøtte fornybar energi oppskalering av punktutslippsprogrammet 2 600 000 000 1825 50 Energieffektivisering og -omlegging storskala satsing på energisparing mv. 750 000 000 2412 72 Husbanken – rentestøtte ny ordning med rentefrie lån for investeringer i energisparing 150 000 000 5521 70 Momsfritak for solceller for husholdninger og borettslag 50 000 000 (- inntekt)

En grønn og rettferdig strømstøtteordning Dette medlem viser til sine merknader og forslag i Innst. 535 L (2024–2025), jf. Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Dette medlem har merket seg at et klart flertall av høringsinstansene er sterkt negative til innføring av Norgespris slik regjeringen skisserer den i Prop. 148 L (2024–2025). Norgespris svekker insentivene til å redusere strømforbruket og favoriserer folk med god økonomi. Norgespris vil med høy sannsynlighet øke markedsprisen på strøm, som rammer både private og offentlige virksomheter, noe som vil bidra til ytterligere press på kommunenes økonomi. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne mener at det i stedet for Norgespris og dagens strømstønad bør innføres en flat strømstøtte til husholdninger i prisområder med dyr strøm. Dette medlem foreslår at den økonomiske rammen for en slik ordning kan være samme beløp som regjeringen setter av samlet til strømstønad og Norgespris. Garantert minstepris på salg av overskuddsstrøm fra solceller for privathusholdninger Det trengs mer fornybar energi for å kutte utslipp og nå klimamålene. Dette medlem har merket seg at investeringene i solenergi har gått dramatisk ned hos husholdningene de siste årene. Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh ny solenergi innen 2030, men hvis utviklingen fortsetter, vil ikke dette målet nås. Den estimerte normalårsproduksjonen for solkraft er nå på 517 GWh, eller 0,2 pst. av all kraftproduksjon i Norge, ifølge NVE. Dette medlem viser til at solceller på tak gir økt strømproduksjon uten nye naturinngrep, og foreslår tiltak som gir denne typen kraftproduksjon bedre rammevilkår enn i dag. Dette medlem viser til at regjeringens Norgespris vil svekke insentivene til å investere i energisparing og egenproduksjon av fornybar energi. Husholdninger med solceller på taket som produserer mer strøm enn de trenger, vil måtte selge overskuddsstrømmen til spotpris. For de fleste vil det bli økonomisk ulønnsomt å investere i solceller. Det er uheldig. Dette medlem foreslår derfor å gi en garantert minstepris på salg av overskuddsstrøm på 1 kr/kWh, begrenset oppad til 1 000 kWh solgt overskuddsstrøm per år. Med en slik ordning vil det bli langt mer lønnsomt å investere i solcelleanlegg. Dette medlem viser til at Stortingets utredningsseksjon har anslått at kostnaden for en slik ordning vil ligge mellom 25–82 mill. kroner per år, avhengig av kraftpris. Notatet fra utredningsseksjonen er publisert på Stortingets nettsider. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å innføre en garantert minstepris for salg av overskuddsstrøm fra privathusholdninger og borettslag.» Kap. Post Tiltak (tall i kr) 1820 75 Strømstønadsordning -3 400 000 000 1820 76 Stønad til husholdningskunder av nærvarmeanlegg -5 000 000 1820 77 Norgespris for strøm -1 200 000 000 1820 78 Norgespris for fjernvarme -65 000 000 1820 79 (Ny post:) Grønn strømstøtteordning strømstøtte som stimulerer til strømsparing 4 620 000 000 1820 80 (Ny post:) Garantert minstepris til husholdninger på overskudd fra solenergi 50 000 000

En redningspakke for kollektivtransporten Dette medlem viser til at flere fylker og kollektivselskaper i Norge står overfor betydelige kutt i kollektivtransporten og økte priser dersom det ikke tilføres nye midler. Disse utfordringene har vært varslet i flere år, uten at tilstrekkelige midler har kommet på plass. Dersom kuttene gjennomføres, vil mange nordmenn rammes av et dårligere mobilitetstilbud, med mer bilbruk, økte utslipp og dårligere folkehelse som konsekvens. Dette medlem vil understreke at det spesielt er unge, eldre og de med dårlig råd som vil merke dette i hverdagen. En nedbygging av kollektivtilbudet og økte billettpriser vil ramme usosialt og øke klimautslipp – og viser at regjeringen prioriterer bilen fremfor kollektive reisemåter. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2025 og forslaget om å innføre et nasjonalt månedskort for all kollektivtrafikk i Norge til 499 kroner for voksne og 249 kroner for barn, studenter og honnører. Dette forslaget vil lette den økonomiske byrden for dem som reiser miljøvennlig. Dette medlem vil legge en redningspakke på bordet for kollektivtransporten i hele landet for å sikre et godt tilbud som kan videreutvikles i årene fremover. Dette medlem vil også prioritere mer midler til omstilling til nullutslippsløsninger innenfor ferger og hurtigbåter, slik at lovnaden fra regjeringen om å kompensere fylkene faktisk overholdes. For å sikre et godt og rimelig kollektivt reisetilbud foreslår dette medlem betydelige omprioriteringer på samferdselsbudsjettet. Det bør eksempelvis kuttes helt eller nedskaleres i en rekke store veiprosjekter, som byggingen av nye E39-etapper og Hammersborgtunnelen. Likeledes bør det fra statlig hold ikke gis tilskudd som bidrar til lavere bompenger. Slike tilskudd innebærer en uheldig subsidiering som insentiverer til økt bilbruk og at forurenser ikke betaler sin rettmessige kostnad for miljøbelastningen som medføres. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 1330 62 (Ny post:) Redningspakke for kollektivtransporttilbudet innføre nasjonalt reisekort motvirke store kutt i kollektivtilbud nasjonalt 2 500 000 000 1330 62 (Ny post:) Busspenger til Akershus 100 000 000 1330 61 Utslippsfrie fergesamband for fylkene 100 000 000 1511 30 Redusere bevilgning til å senke Hammersborgtunnelen ifbm. nytt regjeringskvartal -375 000 000 1321 70 Redusere bevilgning til Nye veiers prosjekter -2 656 000 000 1315 71 Stanse bygging av ny flyplass i Mo i Rana -616 000 000 1320 29 Stanse OPS-prosjekter: rv. 555 Sotrasambandet i Vestland E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms -2 850 000 000 1320 73 Fjerne tilskudd til reduserte bompenger -384 000 000 1320 30 Riksveiinvesteringer, nedskalere pågående prosjekter -320 000 000

Økt samfunnsdeltakelse gjennom arbeidslivet og frivilligheten Miljøpartiet De Grønne jobber for et inkluderende arbeidsliv, mindre utenforskap, mindre sykefravær og bedre balanse mellom arbeid og fritid. Å sørge for at flere tar del i arbeidslivet løses gjennom å sikre at arbeid kan kombineres med øvrige livsoppgaver og la flere jobbe etter egen arbeidskapasitet. Dette medlem er generelt for at velferdsordningene våre blir mer universelle og betingelsesløse med mindre byråkratisk kontroll, behovsprøving, overvåkning og strafflegging fra myndighetenes side. Omfordeling og riktig ressursbruk må sikres med et mer rettferdig skattesystem. Dette medlem foreslår å øke fribeløpet til uføre fra 0,4 G til 1 G, slik det var før 2013, slik at flere kan kombinere uførhet med inntektsgivende arbeid uten å bli straffet med avkortet trygd. Urovekkende målinger av økende økonomisk ulikhet, psykisk uhelse og økt sykefravær i visse grupper viser at den høye produktiviteten i Norge må omsettes i mindre stress og overforbruk og mer livskvalitet, sosial inkludering og rettferdig omfordeling. Dette medlem foreslår at det settes ned at arbeidstidsutvalg med eksperter og arbeidslivets parter, samt at det iverksettes en forsøksordning for arbeidstidsreduksjon. Dette medlem foreslår videre å bevilge midler til mer forskning om hvordan arbeidstidsreduksjon og deling på jobbene kan hjelpe flere unge inn i arbeidslivet heller enn forsøksordninger knyttet til skattekutt. Videre foreslår dette medlem at det bevilges midler til forskning og utredning under Nav til å utrede hvordan studenters inntektssikring ved arbeidsledighet kan bedres. Frivilligheten er en svært viktig del av det norske fellesskapssamfunnet som bidrar til utjevning og en rekke tilbud som gir økt velferd og livskvalitet i hele befolkningen. Den estimerte verdien av frivillig innsats i Norge er beregnet til om lag 100 mrd. kroner årlig de siste årene i SSBs satellittregnskap for sektoren, men den egentlige verdien og synergieffektene av frivillig innsats er nok langt høyere enn estimert beløp. Selv om regjeringen øker overslagsbevilgningen for å fullfinansiere momskompensasjonen til landets frivillige organisasjoner i inneværende år, foreslår dette medlem at fremtidig forutsigbarhet må sikres for frivilligheten ved å vedta regelstyrt fullfinansiert momskompensasjon. Videre foreslår dette medlem at statstilskuddet til landets 557 frivilligsentraler økes i revidert nasjonalbudsjett for å ta høyde for prisveksten i samfunnet. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å gjøre full momskompensasjon for frivillige organisasjoner til en regelstyrt ordning.» Kap. Post Tiltak (tall i kr) 2655 70 Øke inntektsgrense/fribeløp i uføretrygd fra 0,4 G til 1 G 322 000 000 601 26 Arbeidstidsutvalg utvalg som skal vurdere arbeidstidsreduksjon og bedre deling på jobbene og oppgavene i samfunnet 5 000 000 601 27 (Ny post:) Forsøksordning for arbeidstidsreduksjon 50 000 000 601 74 FoU-midler gjennom Norges forskningsråd til prosjekter knyttet til arbeidstidsreduksjoner og bedre deling på jobbene 25 000 000 605 22 Forskning under Nav Utredning av studenters inntektssikring ved arbeidsledighet 5 000 000 315 60 Tilleggsbevilgning til landets 557 frivilligsentraler som flg. av prisvekst 17 200 000

Økte levekostnader og økonomiske ulikheter må møtes av politisk handlekraft Dette medlem mener levekostnadsutfordringene for fattige og lavinntektsgrupper i Norge må tas på større alvor. Miljøpartiet De Grønne mener det er urovekkende at vi ser økende familiefattigdom, mens antall dollarmilliardærer øker på toppen. Eskalerende økt økonomisk ulikhet må møtes av virkningsfulle tiltak, som betydelig økning av kontantoverføringer som barnetrygd og ikke minst at det iverksettes langt større innsats for å gjenreise en grønn, sosial og omfordelende boligpolitikk som særlig hjelper de som nå sliter mest. Dette medlem er positiv til at sittende regjering har økt barnetrygden, men mener at barnetrygden bør dobles, skattlegges og prisjusteres årlig i tråd med ny kunnskap regjeringen selv har bestilt (Ekspertgruppen om barn i fattige familier). I forbindelse med årets reviderte budsjett foreslår dette medlem at prisveksten de siste årene bør tilsi at det sikres lovbestemt prisjustering av ytelsen i revidert statsbudsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å doble dagens ordinære barnetrygdsatser, øke den utvidede barnetrygden med 50 pst. og skattlegge ytelsen som lønnsinntekt.» «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å lovfeste at barnetrygden skal justeres årlig med konsumprisindeksen.» Alle i Norge skal kunne bo trygt og godt Det overordnede målet for boligpolitikken må være at alle skal bo trygt og godt uansett om man eier eller leier. Dette medlem er svært skuffet over at regjeringen ikke har sikret en mer sosial, grønn og utjevnende boligpolitikk innen denne stortingsperioden går mot slutten. I perioden har boligprisene i etterspurte områder økt dramatisk samtidig med at den konjunkturutsatte byggenæringen har blitt hardt rammet av rentepolitikken, dyrere byggematerialer og mangel på vilje til å bruke finanspolitiske virkemidler som økt offentlig bygging og finansiering gjennom Husbanken. For fattige barnefamilier og andre sårbare mennesker er mangel på en trygg og rimelig bolig en av de aller vanskeligste og såreste utfordringene. Norge har et stort behov for å bygge opp en innovativ ideell leiesektor som sikrer boligtrygghet og rettigheter for de som ikke kan eller ønsker å ta opp gjeld for å bli boligeiere. Eksempler fra naboland som Danmark viser at en ikke-kommersiell boligsektor både er sosialt utjevnende, fremtidsrettet og gir boområder i tråd med god byutvikling, arkitekturkvalitet og med større hensyn til klima og naturen. Med henvisning til blant andre høringsinnspillet fra de 20 organisasjonene samlet i Bostøttealliansen mener dette medlem at økt bevilgning til den underdimensjonerte og underfinansierte bostøtteordningen er et nødvendig hastetiltak i dagens situasjon. Dette medlem foreslår å øke overslagsbevilgningen til bostøtte med 500 mill. kroner i 2025 og at utdeling skjer ved å øke inntektsgrensene over EUs fattigdomsgrense. Allerede ved utgangen av mai var 80 pst. av lånerammen til Husbanken disponert. Dette medlem foreslår å øke Husbankens låneramme til «øvrige lån» med 5 mrd. kroner, herunder lån til boligkvalitet, lån til studentboliger og lån til utleieboliger for vanskeligstilte. Videre foreslår dette medlem å øke bevilgning til ordningen «Tilskudd til boligtiltak» øremerket til boligsosiale tiltak og innovasjon, og tilskudd til leieboerorganisasjoner. Dette medlem mener det er behov for større kunnskap om skattefordelingsgrep for boligeie og foreslår å bevilge FoU-midler til skatteetaten for å utrede å fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere, samt å utrede å sette tak på lån som gir fradrag i skatten til 40 G. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 581 70 Bostøtte: Øke bevilgning og heve inntektsgrenser over fattigdomsgrense 500 000 000 2412 90 Husbanken: Øke låneramme med 5 mrd. kroner 352 000 000 5312 90 Husbanken: Avdrag 2 000 000 5615 80 Husbanken: Renter 7 000 000 581 78 Husbanken: Tilskudd til boligtiltak øke posten til tilskudd til boligsosiale tiltak med 30 mill. øke posten til leieboerorganisasjoner med 2 mill. 32 000 000 1618 50 Forskningsmidler knyttet til boligøkonomi til skatteetaten: utrede å fjerne dokumentavgift for førstegangskjøpere og å begrense rentefradrag på store boliglån 3 000 000

Solidaritet ut over egne grenser Dette medlem fremhever Norges unike muligheter til å øke bistand og utviklingshjelp i en tid der andre land kutter. Dette medlem fremholder at en andel av de økte inntektene som følge av geopolitisk uro bør kanaliseres tilbake til de som lider under konflikter og ressursmangel. Dette medlem foreslår å reversere regjeringens forslag til kutt i bistanden og heller øke bevilgningen under en rekke av postene samt å doble rammen for statsgarantiordningen for investeringer i fornybar energi, som forventes å gå i null over tid, fra 5 til 10 mrd. kroner. Behovet for garantier for å sikre investeringer i grønn omstilling er akutte. Den norske statsgarantiordningen som forvaltes av Norad, kan og bør økes raskt og utvides fra kun å dekke fornybar energi til også å dekke investeringer i bærekraftige matsystemer og klima- og naturtiltak. Dette medlem foreslår at rammen på ordningen i første omgang dobles og deretter økes gradvis i tråd med at porteføljen vokser. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å doble rammen for statsgarantiordningen for fornybar energi.» Kap. Post Tiltak (tall i kr) 151 70 Fred og forsoning 20 000 000 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning 40 000 000 73 FN og globale utfordringer 20 000 000 153 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn 60 000 000 159 71 Europa og Sentral-Asia 40 000 000 72 Afghanistan 50 000 000 73 Ukraina og naboland 1 000 000 000 75 Afrika 100 000 000 160 70 Helse 100 000 000 161 70 Utdanning 200 000 000 162 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel 50 000 000 163 70 Miljø og klima 50 000 000

Et samfunn med fokus på forebyggende helse Etablering av nasjonalt kompetansesenter for kjønn og seksualitet Personer som bryter med normer for kjønn, seksualitet og relasjoner, møter ofte betydelige barrierer i møte med helsetjenestene, og det er dokumentert behov for økt kompetanse, bedre tilgjengelighet og mer inkluderende behandlingstilbud. Dette medlem viser til at Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo har utviklet betydelig faglig kompetanse og lavterskeltilbud på dette området, og foreslår at det bevilges midler til å etablere Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo (HKS) som et nasjonalt kompetansesenter for kjønn og seksualitet. God oppfølging av gravide, fødende og barselkvinner i hele landet God svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er avgjørende for å sikre barn og foreldre en trygg start på livet. Dette medlem viser til at vi står overfor en akutt bemanningkrise ved landets fødeavdelinger, og at det er bred faglig og politisk enighet om at styrking av jordmortjenesten er nødvendig for å sikre likeverdige og trygge helsetjenester til alle gravide og fødende. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 92 mill. kroner til 100 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten samt å tilbakeføre kutt og styrke den kommunale jordmortjenesten. Sikre finansiering ut 2025 av kampanjen «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenestene Dette medlem foreslår å bevilge finansiering til å sikre helsefagmiljøenes kampanje «Gjør kloke valg» ut 2025 som tar sikte på redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger for å unngå risiko og bivirkning for pasienter og sikre en bedre bruk av ressursene i helsevesenet. Styrking av lavterskeltilbud for personer med samtidig rus- og psykiske lidelser Personer med samtidige rus- og psykiske lidelser ofte faller mellom flere tjenester og opplever å ikke få den hjelpen de trenger. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes politikk om at rusavhengighet og psykiske lidelser skal møtes med kunnskap, medmenneskelighet og respekt, og ikke med stigma og straff. Dette medlem mener at styrking av lavterskeltilbud og oppfølgingstjenester for personer med ROP-lidelser vil bidra til bedre livskvalitet, redusert utenforskap og lavere samfunnskostnader, i tråd med Miljøpartiet De Grønnes program og uttalelser. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner til styrking av lavterskeltilbud og oppfølgingstjenester for personer med samtidige rus- og psykiske lidelser. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 760 62 Tilskudd til vertskommuner etablering av nasjonalt kompetansesenter for kjønn og seksualitet 10 000 000 732 72-75 100 nye jordmorårsverk i spesialisthelsetjenesten under basisbevilgning for hhv: Helse Sør-Øst: 50 mill. kroner Helse Vest: 20 mill. kroner Helse Midt-Norge: 12 mill. kroner Helse Nord: 10 mill. kroner 92 000 000 760 61 Tilbakeføring av kutt i jordmortjenesten og styrking av den kommunale svangerskaps- og barselomsorgen 8 000 000 765 62 Styrking av lavterskeltilbud for personer med samtidige rus- og psykiske lidelser 100 000 000 781 79 Forsøk og utvikling Tilskudd til tiltak mot medisinsk overaktivitet «Gjør kloke valg» 2 000 000

En god skole for alle Gratis skolemat til alle elever i grunnskolen fra høsten 2025 Dette medlem viser til at innføring av gratis skolemat i grunnskolen er særlig viktig for barn fra familier med lav inntekt, og at det vil kunne bidra til å motvirke utenforskap og ulikhet. Dette medlem viser til at et sunt skolemåltid vil kunne bidra til å fremme gode kostholdsvaner blant barn og unge, styrke fellesskapet i skolen, gjøre skoledagen enklere for familier samt gi alle barn bedre forutsetninger for læring og trivsel. Dette medlem foreslår at forsøksordningen med skolemat utvides til en nasjonal ordning for alle elever i grunnskolen, og at alle barn får et gratis skolematmåltid fra og med høsten 2025. Satsing på trykte læremidler Forskning dokumenterer tydelig at lesing på papir gir bedre leseforståelse enn lesing på skjerm, og at denne forskjellen har økt de siste årene. Dette medlem viser videre til at både lærere, foreldre og elever etterspør flere trykte lærebøker i skolen, og at det er bred støtte i lærerorganisasjonene og blant foreldre for å styrke tilgangen til fysiske læremidler. Dette medlem foreslår å kraftig styrke midlene til innkjøp av trykte lærebøker og fysiske læremidler i grunnskolen samt å styrke tiltak for å redusere skjermbruk, særlig for de yngste elevene. Bygge laget rundt lærerne Styrket skolehelsetjeneste og økt tilstedeværelse av miljøarbeidere på skolene er sentrale tiltak for å fremme elevenes psykiske helse, trivsel og læringsmiljø. Dette medlem viser til at økt bemanning innen skolehelsetjenesten bidrar til tidlig innsats, forebygging og bedre oppfølging av barn og unge. Både Elevorganisasjonen, helseprofesjoner og flere barne- og ungdomsorganisasjoner har etterspurt en slik styrking og mener dette vil være et viktig bidrag til å skape et trygt og inkluderende skolemiljø for alle elever. Dette medlem foreslår å øke midlene til skolehelsetjenesten og bemanning av miljøarbeidere i grunnskolen og videregående opplæring. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 225 21 Utvidelse av forsøksordningen med gratis skolemat til en nasjonal ordning for alle elever i grunnskolen 1 100 000 000 226 63 Tilskudd til økt innkjøp av trykte lærebøker og fysiske læremidler i grunnskolen 300 000 000 226 65 Tilskudd til skolemiljøteam og beredskapsteam 50 000 000 760 21 Øke midler til skolehelsetjenesten 50 000 000

Prioritering av økt bemanning og styrket beredskap for politiet Dette medlem viser til at regjeringen Støre, i perioden den var en topartiregjering, har latt distriktspolitiske markeringssaker trumfe hensynet til politiets beredskap og fornuftig pengebruk i justissektoren generelt. Det har blant annet blitt gjennomført en svært omstridt reversering av regjeringen Solbergs domstolsreform, mot brede faglige anbefalinger og et flertall av domstol- og fagmiljøenes egne innspill. Dette skjer på toppen av at domstolene flere steder allerede er for dårlig finansiert. Samtidig har regjeringen gjenopprettet flere lensmannskontor, til protest fra politiet selv og fagforeninger som Politiets fellesforbund. Dette medlem mener det er svært beklagelig at justisfeltet blir brukt til politiske markeringer, og at innbyggernes rettssikkerhet og trygghet må komme først. Det er ikke antall tjenestesteder i drift som er av betydning, men hvordan vi skaper god beredskap for politi i hele landet og en domstolsstruktur som ivaretar innbyggernes rettssikkerhet på best mulig måte. Dette medlem vil prioritere midlene til økt grunnbemanning i politidistriktene og økt bemanning i kriminalomsorgen, som sliter med store utfordringer knyttet til bemanning og god nok ivaretakelse av innsatte. Dette medlem mener også at penger i justissektoren vil prioriteres bedre ved å slanke Politidirektoratet og ved å redusere antall studieplasser på Politihøgskolen for en periode. Det vises i denne forbindelse til at mange nyutdannede politifolk ikke ansettes i etaten, og at utdanningstilbudet må skaleres etter det reelle behovet for nye politiansatte. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 440 1 Øke grunnbemanning i politidistriktene 100 000 000 430 1 Øke bevilgning til kriminalomsorgen – mer bemanning og flere sosiale tiltak 60 000 000 441 1 Redusere bevilning til Politidirektoratet -50 000 000 442 1 Redusere studieplasser ved Politihøgskolen -25 000 000 440 1 Avvikle de nye politikontorene i distriktene -50 000 000 410 1 Legge ned regjeringens nye tingretter og avslutte drift -10 000 000

Grønne skattegrep for omstilling Dette medlem vil avslutningsvis igjen vise til sine forslag om grønn skattereform i sitt alternative statsbudsjett for 2025 og gjenta forslaget om en omstillingsavgift i form av produksjonsavgift på petroleumsnæringen som vil gi 20 mrd. kroner i inntekter. Fortsatt høy aktivitet i denne sektoren fortrenger aktivitet i andre sektorer, sektorer som er viktige for fremtidens næringsliv den dagen olje- og gassektoren skal bygges ned. En omstillingsavgift vil dempe presset i norsk økonomi og frigjøre både mennesker og kapital fra olje- og gassvirksomheten og fremme innovasjon og konkurransekraft i nye grønne næringer. Dette medlem viser også til sine og Venstres forslag i Innst. 516 L (2024–2025) om fritak for merverdiavgift for reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk og tilsvarende fritak for salg og omsetning av brukte klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk, samt solcelleanlegg til bruk i boligsameie, boliger og fritidsboliger fra og med 1. juli 2025 for å sørge for et retningsskifte mot en mer sirkulær økonomi. Dette medlem foreslår å bevilge ressurser til å sikre rettferdig skatt ved å etablere, utvikle og styrke den allmenne tilgjengeligheten til eierregistre som trengs for å sikre transparens og åpenhet om eierskap i Norge. Videre foreslår dette medlem å øke skatteinngangen gjennom å skjerpe kontrollvirksomheten til skatteetaten og styrke arbeidet for å redusere skatteflukt og unngåelse av skatteplikt i en stadig mer kompleks og global finansøkonomi. Kap. Post Tiltak (tall i kr) 5507 75 Omstillingsavgift på utvinning av petroleum 20 000 000 000 5521 70 Merverdiavgiftsfritak på: reparasjon brukthandel solcelleanlegg -182 000 000 1618 1 Økte bevilgning til kontroll for å redusere skatteunngåelse 100 000 000 1618 50 Øke forsknings- og analyseaktivitet på skatteunngåelse og skatteflukt 5 000 000 5501 Økt skatteproveny på grunn av økt innsats mot skatteunngåelse og skattejuks 200 000 000

Oppsummert er dette medlems forslag sammenliknet med regjeringens forslag som følger: Kap. Post Formål Prop. 146 S – RNB MDG Utgifter (i tusen kroner) 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid 70 Fred og forsoning 395 260 415 260(+20 000) 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning 132 060 172 060(+40 000) 73 FN og globale utfordringer 238 138 258 138(+20 000) 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn 439 504 499 504(+60 000) 159 Regionbevilgninger 71 Europa og Sentral-Asia 413 817 453 817(+40 000) 72 Afghanistan 351 241 401 241(+50 000) 73 Ukraina og naboland 12 176 300 13 176 300(+1 000 000) 75 Afrika 2 214 022 2 314 022(+100 000) 160 Helse 70 Helse 3 617 881 3 717 881(+100 000) 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner 70 Utdanning 778 798 978 798(+200 000) 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel 134 536 184 536(+50 000) 163 Klima, miljø og hav 70 Miljø og klima 1 893 811 1 943 811(+50 000) 225 Tiltak i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter 141 128 1 241 128(+1 100 000) 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 63 Tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 5.–10. trinn 160 000 460 000(+300 000) 65 Tilskudd til skolemiljøteam og beredskapsteam 125 000 175 000(+50 000) 315 Frivillighetsformål 60 Tilskudd til frivilligsentraler 271 250 288 450(+17 200) 410 Domstolene 1 Driftsutgifter 3 399 911 3 389 911(-10 000) 430 Kriminalomsorgen 1 Driftsutgifter 5 976 864 6 036 864(+60 000) 440 Politiet 1 Driftsutgifter 24 047 836 24 097 836(+50 000) 441 Politidirektoratet 1 Driftsutgifter 389 734 339 734(-50 000) 442 Politihøgskolen 1 Driftsutgifter 725 321 700 321(-25 000) 581 Bolig- og bomiljøtiltak 70 Bostøtte 4 062 415 4 562 415(+500 000) 78 Boligtiltak 37 944 69 944(+32 000) 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv. 26 Arbeidstidsutvalg 0 5 000(+5 000) 27 Forsøksordning for arbeidstidsreduksjon 0 50 000(+50 000) 74 Tilskudd til Norges forskningsråd 172 300 197 300(+25 000) 605 Arbeids- og velferdsetaten 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter 71 710 76 710(+5 000) 732 Regionale helseforetak 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF 88 208 093 88 258 093(+50 000) 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF 31 095 284 31 115 284(+20 000) 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF 22 963 765 22 975 765(+12 000) 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF 19 507 251 19 517 251(+10 000) 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester 21 Spesielle driftsutgifter 439 911 489 911(+50 000) 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester 486 140 494 140(+8 000) 62 Tilskudd til vertskommuner 1 011 238 1 021 238(+10 000) 765 Psykisk helse, rus og vold 62 Rusarbeid 483 411 583 411(+100 000) 781 Forsøk og utvikling mv. 79 Tilskudd 63 952 65 952(+2 000) 900 Nærings- og fiskeridepartementet 21 Spesielle driftsutgifter 64 720 74 720(+10 000) 919 Diverse fiskeriformål 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift 500 400 342 400(-158 000) 1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter 1 630 585 1 660 585(+30 000) 1315 Tilskudd til Avinor AS 71 Tilskudd til pålagte oppgaver 2 681 200 2 065 200(-616 000) 1320 Statens vegvesen 29 OPS-prosjekter 6 510 400 3 660 400(-2 850 000) 30 Riksveiinvesteringer 10 807 700 10 487 700(-320 000) 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene 768 100 384 100(-384 000) 1321 Nye Veier AS 70 Tilskudd til Nye Veier AS 6 755 000 4 099 000(-2 656 000) 1330 Særskilte transporttiltak 61 Utslippsfrie fergesamband for fylkene 0 100 000(+100 000) 62 Innføring av nasjonalt reisekort og motvirke kutt i kollektivtilbud nasjonalt 0 2 500 000(+2 500 000) 63 Ekstrabevilgning til busstilbud i Akershus 0 100 000(+100 000) 1410 Kunnskap om klima og miljø 21 Miljødata 517 321 557 321(+40 000) 1420 Miljødirektoratet 26 Program for storskala restaurering av natur 0 150 000(+150 000) 31 Tiltak i verneområder og naturrestaurering 178 052 378 052(+200 000) 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene 85 826 235 826(+150 000) 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning 173 300 323 300(+150 000) 66 Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden 3 199 18 199(+15 000) 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling 27 363 82 363(+55 000) 74 CO₂-kompensasjonsordning for industrien 7 000 000 6 075 000(-925 000) 1428 Enova SF 50 Overføring til Klima- og energifondet 7 681 575 10 281 575(+2 600 000) 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak 73 Klima- og skoginitiativet 4 108 751 4 208 751(+100 000) 1511 Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal 30 Ombygging av Ring 1 903 000 528 000(-375 000) 1618 Skatteetaten 1 Driftsutgifter 8 156 802 8 256 802(+100 000) 21 Spesielle driftsutgifter 109 000 116 000(+7 000) 50 Skatte- og avgiftsforskning 6 142 14 142(+8 000) 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat 75 Strømstønadsordning 3 400 000 0(-3 400 000) 76 Stønad til husholdningskunder av nærvarmeanlegg 5 000 0(-5 000) 77 Norgespris for strøm 1 200 000 0(-1 200 000) 78 Norgespris for fjernvarme 65 000 0(-65 000) 79 Grønn strømstøtteordning 0 4 620 000(+4 620 000) 80 Garantert minstepris på overskuddsstrøm fra solenergi fra husholdninger 0 50 000(+50 000) 1825 Energieffektivisering og -omlegging 50 Klima- og energifondet, virkemidler for energieffektivisering 1 377 000 2 127 000(+750 000) 2412 Husbanken 72 Rentestøtte 200 150 200(+150 000) 90 Nye lån 28 931 400 29 283 400(+352 000) 2655 Uførhet 70 Uføretrygd 133 870 000 134 192 000(+322 000) 2800 Statens pensjonsfond utland 50 Overføring til fondet 642 959 100 701 395 541(+58 436 441) Sum utgifter 3 079 725 526 3 141 868 167(+62 142 641) Inntekter (i tusen kroner) 5312 Husbanken 90 Avdrag 13 293 400 13 295 400(+2 000) 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Trinnskatt og formuesskatt mv. 136 030 500 136 230 500(+200 000) 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 75 Omstillingsavgift på utvinning av petroleum 0 20 000 000(+20 000 000) 5521 Merverdiavgift 70 Merverdiavgift 409 928 000 409 746 000(-182 000) 5615 Husbanken 80 Renter 7 701 400 7 708 400(+7 000) 5800 Statens pensjonsfond utland 50 Overføring fra fondet 445 844 127 491 790 347(+45 946 220) 5999 Statslånemidler 90 Lån 176 336 383 143 007 047(-33 329 336) Sum inntekter 3 109 224 283 3 141 868 167(+32 643 884) Sum netto -29 498 757 0(+29 498 757)

Merknader fra Kristelig Folkeparti Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge er et av verdens rikeste og beste land å bo i. Samtidig øker ulikhetene og mange barnefamilier og eldre opplever trange økonomiske tider på grunn av prisvekst og høy rente. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2025 foreslo en kraftig økning i barnetrygden, 100 pst. kompensasjon for strømpriser over 50 øre per kWt og økt pensjon til enslige minstepensjonister, innenfor om lag den samme oljepengebruken som regjeringen legger opp til. Dette medlem mener at de rød-grønne partiene prioriterer pengene feil. I stedet for å styrke familienes valgfrihet til å bestemme når de skal få barn, og når barnet skal i barnehage, svekker de realverdien av foreldrepengene for unge med liten arbeidstilknytning og kutter i kontantstøttens varighet. I stedet for å styrke kvaliteten i skolen gjør de SFO billigere også for familier med god råd. I stedet for å styrke rusbehandlingen når flere unge bruker narkotika, legger de ned rusbehandlingsplasser og senker terskelen for å bruke narkotika. I stedet for å styrke eldreomsorgen legger de ned eldreombudet og svekker kommuneøkonomien. Og i stedet for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og satse på trygg, stabil og klima- og naturvennlig kjernekraft stanses effektiviseringsarbeidet i staten og store milliardbeløp brukes på subsidier til næringslivet og usikre grønne prosjekter. Styrking av familiene og enslige minstepensjonister Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil foreslå en kraftig økning i barnetrygden til 2 250 kroner per måned for barn. Økt barnetrygd gir familiene mer valgfrihet og trygghet når prisene på nødvendighetsgoder som mat og strøm øker. Økt inntekt for familiene kan gi barn fra fattige familier en bedre utvikling, særlig hvis inntektsøkningen kommer i de første leveårene til barna. Dette medlem vil foreslå å erstatte engangsstønaden for unge og andre uten opptjent rett på foreldrepenger med en minsteytelse for foreldrepenger på 3 G. Videre foreslår dette medlem en økning i bevilgningen til ferietilbud i regi av frivillige organisasjoner for barn og unge. Dette medlem viser til at enslige minstepensjonister er den gruppen eldre med klart dårligst økonomi. Derfor vil dette medlem øke pensjonen for disse med 12 000 kroner. Utslagene høye strømpriser gir for denne gruppen, er en særlig grunn til å øke både strømstøtten og pensjonen. Dette medlem foreslår videre å innføre momsfritak for frukt og grønnsaker, slik at sunne og nødvendige matvarer blir rimeligere. Dette er ikke minst viktig i dagens situasjon med kraftige prisøkninger på nettopp disse matvarene som barnefamilier og andre heller bør stimuleres til å kjøpe mer av. Kvalitetsløft i skolen Dette medlem viser til at norsk grunnskole siden 1996 er blitt to år lengre, uten at noen kan vise til økt læringsutbytte. OECD understreker at det ikke er noen sammenheng mellom lange skoledager og mer læring på tvers av OECD-landene. Tvert imot har norske elevers ferdigheter i norsk, matte og naturfag falt til OECD-snittet og til et bunnivå i Norden. Dette medlem mener det er behov for en skolereform som bygger på OECDs anbefaling om å prioritere kvalitet fremfor kvantitet i form av lange skoledager, jf. Representantforslag 26 S (2024–2025) om et kvalitetsløft i skolen fra Kristelig Folkeparti. Dette medlem mener at det er på høy tid å lytte til OECD og lærerne. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har foreslått å gjøre skoledagene i grunnskolen kortere, ned til nivået i Finland, som har de beste læringsresultatene i Norden, og bruke ressursene som frigjøres, på å styrke kvaliteten i skolen. Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet, ifølge OECD. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for inneværende år, der det foreslås å bruke de frigjorte ressursene fra kortere skoledager på høyere lønn for lærerne og færre undervisningstimer for kontaktlærerne, slik at læreryrket blir mer attraktivt og lærerne får mer tid til å følge opp den enkelte elev. Bedre rammevilkår for lærerne kan styrke elev–lærer-relasjonen og dermed gi elevene økt læringsutbytte og livskvalitet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti som en del av dette kvalitetsløftet i skolen foreslår 500 mill. kroner til en stor satsing på flere trykte lærebøker for å styrke lesingen og redusere digitale forstyrrelser, til sammen 1,5 mrd. kroner over tre år. Dette medlem mener også at skolebibliotekene er avgjørende for barns lesing og foreslår 50 mill. kroner ekstra for å styrke dem. Ikke minst foreslår dette medlem, igjen slik Finland har, en førskole med mye frilek for seksåringene, for å gi barna glede og mestring her og nå og styrke deres indre motivasjon for læring utover i skoleløpet. Bedre folkehelse og miljø Dette medlem viser til at en del av lettelsen for frukt og grønnsaker finansieres med en skatteveksling der usunne matvarer som godteri og sukkerholdig drikke blir avgiftsbelagt, hhv. i form av forslag om gjeninnføring av avgiften på sjokolade og sukkervarer og forslag om innføring av en avgift gradert etter sukkerinnhold på sukkerholdig drikke, som regjeringen Solberg foreslo i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Videre foreslår dette medlem flere økninger i miljøavgifter som er viktige for klima og miljø. På klima- og miljøområdet foreslår dette medlem også økt forskning på kjernekraft for å fremskynde innføring av kjernekraft i Norge som en trygg, stabil og ikke minst klima- og naturvennlig kraftkilde. Bistand til verdens fattige Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2025 der det ble foreslått en kraftig økning i bistandsbevilgningen for å møte store utfordringer i mange fattige land. Dette medlem foreslår i denne revideringen av budsjettet 250 mill. kroner ekstra til nødhjelp og humanitær bistand. Dette medlem viser til at endringene som Kristelig Folkeparti foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2025, innebærer om lag 1 mrd. kroner mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag. Dette medlem foreslår følgende endringer i forhold til regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2025 fordelt per bevilgningsramme (mill. kroner): Dep. Kap. Post Tiltak Mill. kr Rammeområde 1: Statsforvaltning DFD 2445 30 Forprosjekt, nytt tinghus i Stavanger 2,0 DFD 1530 36 Kunstnerisk utsmykning i statlige bygg -5,0 DFD 1531 45 Statsbygg vedlikehold -5,0 DFD 1533 45 Statsbygg vedlikehold, utenfor husleieordningen -5,0 DFD 2445 24 Statsbygg, inntekter -500,0 Salg av Bankplassen 4, forutsetning om offentlig tilgjengelighet DFD 2445 45 Statsbygg vedlikehold -75,0 SUM -588,0 Rammeområde 2: Familie og forbruker BFD 844 70 Kontantstøtte 200,0 Gjeninnføre 11 mnd. kontantstøtte og øke satsen til 10 000 kr fra 1.8.2025 BFD 845 70 Barnetrygd 1 570,0 Barnetrygden økes til 2 250 kr fra 1.8.2025 BFD 846 61 Ferietilbud for barn og unge 50,0 BFD 846 61 Fritidskort 864,0 Full utrulling av nasjonal ordning fra 1.8.2025 BFD 2530 70 Foreldrepenger 388,0 Alle foreldre gis rett på foreldrepenger på minimum 3G fra 1.7.2025 BFD 2530 71 Engangsstønad -308,0 Erstattes av foreldrepenger på minst 3G fra 1.7.2025 SUM 2 764,0 Rammeområde 3: Kultur KUD 320 55 Kulturfondet 30,0 Innkjøp av nye, trykte bøker til skolebibliotekene KUD 328 70 Det nasjonale museumsnettverket -16,7 Nasjonalmuseet KUD 334 78 Film- og dataspilltiltak -5,0 Dataspill KUD 351 72 Kjønns- og seksualitetsmanfold -0,4 Tilskudd til Rosa kompetanse SUM 7,9 Rammeområde 4: Utenriks UD 150 70 Nødhjelp og humanitær bistand 250,0 UD 115 22 Spesielle driftsutgifter, næringsfremme -7,4 Ansvaret for næringsfremme overføres til NFD UD 115 70 Kultur- og informasjonsformål -10,0 UD 115 71 Næringsfremme -7,7 Ansvaret for næringsfremme overføres til NFD SUM 224,9 Rammeområde 5: Justis JD 400 1 Politiet 2,3 Ny handlingsplan mot antisemittisme: Sikkerhetstiltak Jødisk museum, Oslo JD 430 1 Kriminalomsorgen 50,0 JD 440 1 Ansette 313 flere politifolk for å bekjempe gjengkriminalitet og øke forebyggende tilstedeværelse 176,0 Fra 1.9.2025 JD 440 1 Ansette flere grensejurister 12,5 JD 440 45 Innkjøp av politibåter, hemmelig rom mv. 75,0 JD 430 1 Kriminalomsorgen -27,5 Mer soning med fotlenke JD 440 1 Politiet – varer og tjenester -13,0 Omprioritering fra dyrepoliti til innsats mot gjengkriminalitet SUM 275,3 Rammeområde 6: Innvandring, regional utvikling og bolig KDD 567 72 Det mosaiske trossamfund i Oslo og Trondheim 0,7 Handlingsplanen mot antisemittisme: Jødiske veivisere i Midt- og Nord-Norge i regi av DJST KDD 553 63 Regional- og distriktsutvikling Interreg og Arktis 2030 -27,2 Interreg (skjermer Arktis 2030) SUM -26,5 Rammeområde 7: Arbeid og sosial AID 605 1 Økt pensjon enslige minstepensjonister (adm.) 1,3 AID 2670 70 Økt pensjon enslige minstepensjonister med 12 000 kroner 465,0 Fra 1.7.2025 AID 612 1 Statens pensjonskasse -3,8 Mindreutgift pga. økt pensjon for enslige minstepensjonister AID 1860 1 Havindustritilsynet -165,0 Finansiere Havindustritilsynet med en sektoravgift betalt av selskapene, som Finanstilsynet SUM 297,6 Rammeområde 9: Næring NFD 909 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk -66,0 Legger til grunn Solberg-regjeringens modell NFD 900 21 Prosjekter, oppdrag mv. -5,0 NFD 940 70 Eksportfremme -10,0 NFD 5325 55 (NY) Grønn industrifinansiering, tapsavsetning -1 225,0 Ingen nye prosjekter. Prioriterer skattelettelser for næringslivet fremfor statlige subsidier (inntektsøkning) NFD 2421 74 Reiseliv -50,0 SUM -1 356,0 Rammeområde 11: Landbruk LMD 1138 70 Matsentralen 3,0 Bl.a. etablering i Finnmark SUM 3,0 Rammeområde 12: Energi ED 1820 75 Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter 2 300,0 100 pst. komp. o. 50 øre per kWt inkl. fritidseiendommer, fra 1.7.2025. ED 1800 21 ED, spes. driftsutgifter -2,0 Norgespris ED 1810 21 NVE, spes. driftsutgifter -75,0 Geologisk kartlegging ED 1820 1 NVE -6,0 Norgespris ED 1820 26 RME -7,0 Norgespris ED 1820 78 Fjernvarme -65,0 Norgespris ED 1820 77 Norgespris -1 200,0 ED 1850 50 Petroleumsforskning -50,0 SUM 895,0 Rammeområde 15: Helse HOD 708 1 Gjenopprette Eldreombudet 4,2 HOD 714 70 Tilskudd frivillige og ideelle aktører, ruspolitikk mv. 15,0 HOD 714 79 Ammehjelpen 2,5 HOD 732 70 En oppfølgingstime med fysioterapeut e. fødsel 12,8 HOD 732 72-75 Drift, RHFene 250,0 Opprettholde aktivitet og holde ventetider nede HOD 732 72-75 Jordmødre og utdanningsstillinger 4,0 HOD 732 78 Forskning, sjeldne sykdommer 10,0 Barnedemens HOD 760 61 Jordmødrestillinger i kommunene 10,0 HOD 760 63 Heldøgns omsorgsplasser 140,0 1 000 flere plasser HOD 760 70 Amathea 9,7 Inkl. samtale med jordmor e. spontanabort med 5 000 kvinner HOD 765 72 Tilskudd frivillige og ideelle aktører, rus og psykisk helse 34,8 Opprettelse av Gatehospitaler i Kristiansand og Trondheim. Komp. Oslo og Bergen for manglende prisjustering HOD 765 72 Tilskudd frivillige og ideelle aktører, rus og psykisk helse 135,0 HOD 732 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser -108,0 Reversere deler av ny bioteknologilov HOD 732 70 Avvikle heroinassistert behandling -31,5 SUM 488,5 Rammeområde 16: Kunnskap KD 225 66 Fredsreiser mv. 5,0 Ny handlingsplan mot antisemittisme: Hvite busser. Økt tilskudd per søknad KD 226 21 Spesielle driftsutgifter, tilskudd til trykte læremidler 500,0 Totalt 1,5 mrd. kroner o. tre år KD 226 21 Tilskudd til skolebibliotekene 50,00 En av ti skoler har ikke skolebibliotek, andre skoler har stengte bibliotek pga. ressursmangel KD 226 21 Bedre seksualundervisning i lærerutdanningen 2,50 Erstatter Rosa kompetanse KD 226 21 Dembra for lærerutdanningen 5,00 Kurstilbud til lærerstudenter, lærere, skoleledere mv. KrFs handlingsplan mot antisemittisme KD 228 72 Økt støtte til yrkesrettede vgs. (bibelskoler, kunstskoler mv.) fra 65 til 75 pst. av tilskuddsgrunnlaget 13,2 KD 228 76 Skoleskipene Gann og Maritim vgs. 3,0 KD 228 82 Tilskudd til frittstående skoler mv. Kapital- og husleietilskudd til friskoler 50,0 KD 260 50 Nasjonalt senter for desentralistert og distriktsrettet utdanning, Nesna 1,0 KD 260 50 Maritim beredskap, nytt fag NTNU Ålesund 3,0 KD 285 71 Forskning kjernekraft, herunder fusjon 15,0 KD 225 75 Rosa kompetanse skole og barnehage ved Foreningen FRI -0,6 Rosa kompetanse erstattes med bedre seksualundervisning i lærerutdanningen KD 226 21 Nasjonale prøver, barne- og ungdomsskolen -135,5 50 pst. reduksjon KD 275 21 Spesielle driftsutgifter -5,0 SUM 506,7 Rammeområde 17: Samferdsel SD 1320 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn -6,3 SD 1320 73 Reduserte bompengetakster -285,0 Redusert tilskudd SUM -291,3 Rammeområde 18: Rammeoverføring til kommunesektoren KDD 571 60 Rammetilskudd til kommunene 1 000,0 Bl.a. barnehage KDD 571 21 Spesielle driftsutgifter -2,5 KDD 571 60 Foreldrebetaling, SFO -760,0 Ordinær foreldrebetaling for SFO 1.–3. trinn for husholdninger m. inntekt o. 2 mill. kr fra 1.8.2025 KDD 571 60 Erstatte redusert makspris i barnehagen for alle med behovsprøvd ordning -204,0 Redusert makspris kun for husholdninger m. inntekt u. 2 mill. kr fra 1.8.2025 KDD 571 60 Mindreutgift i kommunene pga. økt pensjon for enslige minstepensjonister -7,5 KDD 571 60 Redusert etterspørsel e. barnehage -274,1 Lengre kontantstøtteperiode og økt sats SUM -248,1 Rammeområde 19: Tilfeldige utgifter og inntekter FIN 2309 1 ABE-reform 0,5 pst. -745,0 Helse og kriminalomsorg unntas FIN 2309 1 Kommunikasjonsarbeid i staten -208,5 Om lag 500 færre kommunikasjonsmedarbeidere i staten (reduksjon til 2016-nivå, spm nr. 294 fra Rødt SB2025) FIN 2309 1 Oppfølging av gjennomgang for utgifter til statlige kontorlokaler -75,0 SUM -1 028,5 Rammeområde 20: Stortinget, finansadministrasjon mv. FIN 1610 1 100 flere tollere 60,0 FIN 1610 1 Økt bruk av narkotikahunder 2,5 FIN 1610 45 Innkjøp av en ny narkotikahund 0,2 FIN 1610 45 Innkjøp av en mobil skanner til Østlandet 40,0 SUM 102,7 Rammeområde 21: Skatter og avgifter Miljøavgifter 5521 70 Merverdiavgift 875,0 Mva. for elbiler o. 400 000 kr 5543 70 CO₂-avgift mineralske produkter 1 350,0 20 pst. økning (eksl. veksthusnæringen) 5548 70 HFK/PFK-avgiften 14,0 20 pst. økning i tråd med økt CO₂-avgift 5543 70 CO₂-avgift mineralske produkter -225,0 Fritak for fiske i nære og fjerne farvann SUM 2 014,0 Folkehelseavgifter 5526 70 Alkoholavgift 750,0 Reell økning i tråd med Særavgiftsutvalgets (NOU 2007:8) forslag på 10 pst. i 2008 5526 70 Alkoholavgift 440,0 Halvering av innførselskvoten 5531 70 Avgift på tobakksvarer 465,0 15 pst. økning 5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer 825,0 Gjenninnføring, 2020-satser 5556 70 Avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer 425,0 Gradert e. sukkerinnhold, jf. Solberg-regjeringens forslag, RNB 2021 5521 70 Momsfritak for frukt og grønnsaker -1 765,0 Fra 1.9.2025 SUM 1 140,0 KrFs alternative RNB 2025: Nøkkeltall Satsinger -8 820,2 Budsjettiltak 6 791,1 Skatter og avgifter 3 154,0 Redusert oljepengebruk 1 124,9

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger II EØS-finansieringsordningene Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2025 kan overskride bevilgningene under kap. 117 EØS-finansieringsordningene, post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021, post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021, post 79 EØS-finansieringsordningen 2021–2028 og post 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028 med en samlet øvre ramme på 100 mill. kroner som følge av usikkerhet i fremdrift og valutakursjusteringer, dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser gjennom avtale inngått med EU. III Fullmakt til forskuttering i eksternt finansierte prosjekter Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2025 kan gi Internasjonalt reindriftssenter fullmakt til å starte opp prosjekter før ekstern finansiering i sin helhet er innbetalt, så fremt Internasjonalt reindriftssenter har fått bindende tilsagn om tilskudd fra eksterne parter. Fullmakten begrenses oppad til 5 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter, post 2 Diverse inntekter. IV Utbetaling ved midlertidig likviditetsmangel Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2025 kan utgiftsføre uten bevilgning på kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere, post 70 Tilskudd for å dekke midlertidig likviditetsbehov eller eventuelt underskudd i trygden. V Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2025 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 714 post 22 kap. 5572 post 74

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år. VI Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan overskride bevilgningen under kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner mot 55 pst. av merinntekter under kap. 3917 Fiskeridirektoratet, post 13 Inntekter fra salg av oppdrettstillatelser i forbindelse med tildeling av oppdrettstillatelser. Tilsvarende skal eventuelle mindreinntekter under kap. 3917 post 13 innebære at utbetalinger under kap. 919 post 60 reduseres forholdsmessig med 55 pst. VII Overskridelsesfullmakt Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2025 kan overskride bevilgningen: 1. på kap. 1300 Samferdselsdepartementet, post 22 Utgifter ved kjøp av obligasjonsgjeld i Norske tog AS, med inntil 27,9 mill. kroner 2. på kap. 1300 Samferdselsdepartementet, post 90 Kjøp av obligasjonsgjeld i Norske tog AS, med inntil 6 750 mill. kroner 3. på kap. 1358 Norske tog AS, post 70 Lån og post 90 Lån, med inntil 1 000 mill. kroner ved endringer av låneforutsetninger som er av ikke-prinsipiell betydning. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger VIII Forprosjekt rehabilitering av Stortingets tilbygg Stortinget samtykker i at det i 2025, i forbindelse med forprosjekt for rehabilitering av Stortingets tilbygg mot Akersgata, kan pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar på inntil 72 mill. kroner. IX EØS-finansieringsordningene Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger under kap. 117 EØS-finansieringsordningene med 3,268 mrd. euro (tilsvarende om lag 37,2 mrd. kroner) samlet under post 79 EØS- finansieringsordningen 2021–2028 og post 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028. X Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 270 Studentvelferd 75 Tilskudd til bygging av studentboliger 1 149,8 mill. kroner 285 Norges forskningsråd 72 Langsiktig, grunnleggende forskning 6 024,3 mill. kroner

XI Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 322 Bygg og offentlige rom 70 Nasjonale kulturbygg 964,0 mill. kroner

XII Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2025 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 33 mill. kroner

XIII Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2025 under kap. 440 Politiet, post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer og kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer, kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, i investeringsprosjekter for implementering av Schengen IT-systemene SIS, VIS, Eurodac og IO, som Norge har forpliktet seg til gjennom Schengen-avtalen og Dublin-avtalen. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammen på 2 680 mill. kroner (2025-kroner). Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. XIV Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2025 under kap. 440 Politiet, post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer og kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer, kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret i investeringsprosjekter for implementering av Schengen IT-systemene EES og ETIAS, som Norge har forpliktet seg til gjennom Schengen-avtalen. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammen på 880 mill. kroner (2025-kroner). Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. XV Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2025 kan inngå avtaler og forplikte staten utover budsjettåret til drift og vedlikehold av nød- og beredskapskommunikasjon (Nødnett) i perioden 22. desember 2026 til 31. desember 2031 på kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett. Samlede forpliktelser i hele avtaleperioden kan ikke overskride en kostnadsramme på 3 606 mill. kroner (2025-kroner). Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. XVI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidssøkere 3 218,5 mill. kroner 77 Varig tilrettelagt arbeid 1 295,5 mill. kroner 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet 69,3 mill. kroner

XVII Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2025 kan foreta bestillinger utover gitte bestillinger, men slik at samlet ramme for de nye bestillingene og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 710 Vaksiner mv. 21 Spesielle driftsutgifter 255 mill. kroner 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m. 100 mill. kroner

XVIII Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 780 Forskning 70 Norges forskningsråd 1 096 mill. kroner

XIX Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan: 1. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå kontrakter for inntil 40,5 mill. kroner til opprydding ved Søve gruver under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 30 Opprydding Søve. 2. gi Kystverket fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning under kap. 916 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, med samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på inntil 1 193 mill. kroner. XX Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 016 mill. kroner under kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer, post 70 Tilskudd, og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene. XXI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 916 Kystverket 71 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner 250 mill. kroner 920 Norges forskningsråd 70 Tilskudd til næringsrettet forskning 2 878 mill. kroner 2421 Innovasjon Norge 76 Miljøteknologi 645 mill. kroner

XXII Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Benevnelse Samlet ramme 1148 Naturskade – erstatninger 71 Naturskade – erstatninger 177,5 mill. kroner

XXIII Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2025 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år 1320 Statens vegvesen 22 Drift og vedlikehold av riksveier 22 200 mill. kroner 7 770 mill. kroner

XXIV Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for tilskudd til riksveiferjedriften Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2025 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år 1320 Statens vegvesen 72 Tilskudd til riksveiferjedriften 34 750 mill. kroner 4 000 mill. kroner

XXV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2025 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitte bevilgninger og gi tilsagn om lån knyttet til mindre investeringstiltak inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser 1358 Norske tog AS 70 og 90 Lån 601 mill. kroner

XXVI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1420 Miljødirektoratet 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene 30 mill. kroner 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning 537,2 mill. kroner

XXVII Fullmakt til å inngå forpliktelser - oppryddingstiltak Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2025 kan pådra staten forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 9 mill. kroner. XXVIII Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan styre og følge opp Program felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet, endringstrinn 1, 2 og 3, ved å bestille og forplikte staten utover budsjettåret innenfor tidligere vedtatt kostnadsramme på 2 242 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Kostnadsrammen er i prisnivå per 1. juli 2025. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. XXIX Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan bestille og pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for byggeprosjekter i reklamasjonsfasen og sluttoppgjør under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget. XXX Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan bestille og pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for byggeprosjektet nye studenthybler ved brann- og redningsskolen i Tjeldsund innenfor en kostnadsramme på 460,1 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som blir inngått i senere budsjettår. Kostnadsrammen er i prisnivå per 1. juli 2025. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. XXXI Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2025 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1700 Forsvarsdepartementet 1 Driftsutgifter 45 mill. kroner 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter 500 mill. kroner 47 Nybygg og nyanlegg 6 100 mill. kroner 1720 Forsvaret 1 Driftsutgifter 18 650 mill. kroner 1740 Statens graderte plattformtjenester 1 Driftsutgifter 90 mill. kroner 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel 440 mill. kroner 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel 1 280 mill. kroner

XXXII Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1700 Forsvarsdepartementet 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter 155 mill. kroner

XXXIII Investeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2025 kan starte opp og gjennomføre eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter med en kostnadsramme under 1 000 mill. kroner. Fullmakten inkluderer også tilhørende brukerutstyr i prosjektene. XXXIV Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartement i 2025 under kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 1 driftsutgifter kan bestille og forplikte staten utover budsjettåret i det tidligere godkjente investeringsprosjektet Sikker teknisk infrastruktur innenfor endret kostnadsramme på 3 194 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen for prosjektet. Kostnadsrammen er oppgitt i 2025-kroner. Forsvarsdepartement gis fullmakt til å pris- og valutajustere kostnadsrammen i senere år. XXXV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2025 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1850 Klima, industri og teknologi 73 Norges forskningsråd 4 151 mill. kroner