Innst. 539 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om ny maritim innsatsskvadron i Ramsund Til Stortinget Sammendrag Innledning Komiteen besluttet på komitémøte 20. mai 2025 å åpne sak om ny maritim innsatsskvadron i Ramsund. Bakgrunnen var presseoppslag og innledende undersøkelser gjennom korrespondanse med forsvarsministeren. Bakgrunn Stortinget traff 1. desember 2020 følgende enstemmige romertallsvedtak: «Det opprettes en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) i Marinejegerkommandoen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon.» Vedtaket ble truffet på bakgrunn av forslag i Innst. 87 S (2020–2021), jf. Prop. 14 S (2020–2021) «Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren». Det fremgår av punkt 9.7 i proposisjonen: «Ramsund orlogsstasjon videreutvikles for å legge til rette for økt kapasitet til alliert trening og øving. Regjeringen planlegger å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG). Dette vil øke kapasiteten, evnen til innsats og bidra til å innfri NATOs kapabilitetskrav til Norge.» Representanten Christian Tybring-Gjedde stilte 15. september 2022 følgende skriftlige spørsmål til forsvarsminister Bjørn Arild Gram: «Når vil materiellet og årsverkene bli tilført Marinejegerkommandoen slik at etableringen av den nye maritime innsatsskvadron (SOTG) i Marinejegerkommandoen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon, kan starte og når vil dette være ferdigstilt?» Det fremgikk av svaret fra forsvarsministeren datert 25. september 2022: «Opprettelse av maritim SOTG har startet, og det planlegges for at avdelingen er etablert i løpet av 2026.» I Prop. 1 S (2022–2023) fra Forsvarsdepartementet fremgikk det at «Arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operation Task Group (SOTG) i Forsvaret fortsetter i 2023.» Det fremgikk av Innst. 7 S (2022–2023) fra utenriks- og forsvarskomiteen: «Komiteen noterer seg at arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) i Forsvaret fortsetter i 2023. Det foreslås å styrke bemanningen i Forsvarets spesialstyrker ut over langtidsplanen ved å forsere planlagt oppbemanning i 2024 for å øke kapasiteten og redusere risikoen for samtidighetskonflikter, evnen til innsats, alliert mottak og samvirke i nord.» I Prop. 1 S (2023–2024) fra Forsvarsdepartementet fremgikk det at «Arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) med full operativ evne innen utgangen av 2026 går i henhold til planen.» Utenriks- og forsvarskomiteen skrev i sin innstilling, jf. Innst. 7 S (2023–2024): «Komiteen merker seg at etableringen av ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) går i henhold til planen, og fortsetter i 2024.» Det fremgår av Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036: «Etableringen av en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) i Marinejegerkommandoen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon ferdigstilles innen utgangen av 2026.» Også i Prop. 1 S (2024–2025) blir det vist til at «Ein ny maritim innsatsskvadron (SOTG) med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon skal etablerast innan utgangen av 2026. (…) (...) Den operative evna vil auka gradvis i tida etter 2026, når alle innsatsfaktorane kjem på plass og eininga får øvd og trent tilstrekkeleg saman.» Komiteens behandling av saken Under henvisning til oppslag i Dagsrevyen 29. april 2025 der det fremgikk at det er forsinkelser i etableringen av en ny maritim innsatsskvadron tilknyttet orlogsstasjonen i Ramsund, sendte komiteen 6. mai 2025 brev til forsvarsminister Tore O. Sandvik. Brevet ble besvart 12. mai 2025. Forsvarsministeren viste til at en ny maritim SOTG med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon vil bli etablert innen utgangen av 2026, men at oppbyggingen av avdelingen er forsinket i forhold til ambisjonen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026. Forsvarsministeren viste til at teksten i budsjettproposisjonen for 2025 etter hans mening på en tydeligere måte burde ha beskrevet at oppbyggingen var forsinket i forhold til ambisjonen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026. Komiteen sendte 14. mai 2025 brev med oppfølgende spørsmål om grunnen til forsinkelsen og status for etableringen. Forsvarsministeren besvarte spørsmålene i brev datert 19. mai 2025. I brev datert 23. mai 2025 stilte komiteen nye spørsmål til forsvarsministeren om hvilken rapportering som ble mottatt i forbindelse med tildelingsbrevene for 2021, 2022, 2023 og 2024. Forsvarsministeren svarte i brev datert 27. mai 2025. Det fremgikk blant annet: «I regjeringens budsjettforslag i RNB foreslås det en betydelig styrking av Forsvarets driftsbudsjett gjennom en omdisponering fra investering til drift. De foreslåtte omdisponeringene til FS er ikke i sin helhet øremerket SOTG, men midlene skal prioriteres slik at ambisjonen for etablering av SOTG med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon innen utgangen av 2026, med en gradvis økning i den operative evnen etter 2026, oppfylles. Prognosen for full operativ evne er på nåværende tidspunkt 2028, men jeg vurderer at usikkerhet knyttet til særlig EBA medfører at det er en risiko for ytterligere forsinkelser.» Korrespondansen med forsvarsministeren følger som vedlegg til komiteens innstilling. Åpen kontrollhøring 4. juni 2025 Som ledd i behandlingen av saken gjennomførte komiteen en åpen kontrollhøring onsdag 4. juni 2025. Komiteen besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger: 1. Hva er status for arbeidet med å etablere en ny maritim innsatsskvadron i Ramsund når det gjelder: Finansiering Rekruttering av personell Eiendom, bygg og anlegg (EBA) Spesialfartøyer 2. Hvordan er Stortingets romertallsvedtak IX av 1. desember 2020 fulgt opp, og hva er årsakene til forsinkelsene? 3. Hvorfor har ikke Stortinget blitt bedre informert om forsinkelsene? Følgende ble invitert og møtte til høringen: Forsvarsminister Tore O. Sandvik Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram Forsvarssjef general Eirik Johan Kristoffersen Sjef Forsvarets spesialstyrker generalmajor Joar Eidheim Sjef Sjøforsvaret kontreadmiral Oliver Berdal Forsvarsbygg v/direktør Thorbjørn Thoresen Sjef Marinejegerkommandoen (MJK) kommandør Kåre Karlsen Leder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg til innstillingen. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Trine Fagervik, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til at utgangspunktet for at det ble satt i gang undersøkelse av forholdene rundt etableringen av ny maritim innsatsskvadron i Ramsund, var en sak som ble publisert hos NRK 29. april 2025. I denne mediesaken henvises det til et brev som er unntatt offentlighet, hvor Marinejegerkommandoen ifølge NRK varsler om at fristen for etableringen vil sprekke. Komiteen viser videre til at det seinere har blitt publisert en rekke saker i ulike medier hvor det pekes på manglende framdrift ved flere sider av prosjektet, og at VG 15. mai 2025 med utgangspunkt i «kilder med inngående kunnskap om saken» publiserte en artikkel hvor det ble hevdet at forsvarssjefen gjennom fem år har latt være å prioritere penger til å følge opp Stortingets vedtak. Komiteen besluttet på sitt møte 6. mai 2025 å sende brev til forsvarsminister Tore O. Sandvik, med en rekke spørsmål med bakgrunn i medieoppslagene. Komiteen viser til at forsvarsministeren svarte på spørsmålene 12. mai, og at svaret ble fulgt opp av nye spørsmål 14. mai og et ytterligere svarbrev fra statsråden 20. mai. Samme dag vedtok komiteen å åpne kontrollsak, samt å holde åpen høring 4. juni 2025. Komiteen besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger: 1. Hva er status for arbeidet med å etablere en ny maritim innsatsskvadron i Ramsund når det gjelder: Finansiering Rekruttering av personell Eiendom, bygg og anlegg (EBA) Spesialfartøyer 2. Hvordan er Stortingets romertallsvedtak IX av 1. desember 2020 fulgt opp, og hva er årsakene til forsinkelsene? 3. Hvorfor har ikke Stortinget blitt bedre informert om forsinkelsene? Komiteen understreker at det er disse spørsmålene, hvordan Stortingets vedtak er fulgt opp og om Stortinget har fått tilstrekkelig informasjon, arbeidet i denne saken har vært konsentrert om. For de enkelte partiers syn på de politiske veivalgene som ligger til grunn for etableringen og innretningen av innsatsskvadronen, viser komiteen til de ulike innstillinger hvor dette har vært behandlet. Bakgrunn Komiteen viser til at det i Prop. 62 S (2019–2020), om Langtidsplan for forsvarssektoren, ble slått fast at: «Ramsund orlogsstasjon får en utvidet rolle som Sjøforsvarets base i nord, og basen videreutvikles for å understøtte Sjøforsvaret og allierte, inkludert kaianlegg, lagring av ammunisjon, logistikk og vedlikehold.» I samme proposisjon het det videre at: «Ramsund orlogsstasjon skal videreutvikles for å legge til rette for økt kapasitet til alliert trening og øving, og ses i sammenheng med etableringen av en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG).» Komiteen viser til at langtidsplanen våren 2020 ble sendt tilbake til regjeringen av et flertall på Stortinget, og at formuleringer om Ramsund og SOTG ble gjentatt i daværende regjerings nye forslag til plan i Prop. 14 S (2020–2021). Komiteen viser videre til at Stortinget 1. desember 2020 gjorde følgende vedtak (vedtak IX): «Det opprettes en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) i Marinejegerkommandoen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon.» Komiteen viser til at etableringen i Ramsund etter vedtaket i 2020 er omtalt årlig i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjoner. Komiteen viser til at Stortingets vedtak ikke inneholdt noen henvisning til årstall for ferdigstillelse av prosjektet eller tidspunkt for når full operativ evne skulle nås. Komiteen peker likevel på at det i langtidsplanen, Prop. 14 S (2020–2021), ble framlagt en figur (s. 97) hvor det går fram at «etablering av ny maritim SOTG» skulle gjennomføres i perioden 2022–2026. Komiteen anser derfor at dette målet lå til grunn da Stortinget fattet sitt vedtak om etableringen. Komiteen viser videre til at en detaljert tidsplan for etableringen ble presentert for Stortinget gjennom svar fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram på skriftlig spørsmål fra representanten Christian Tybring-Gjedde 15. september 2022. I svaret skrev statsråden følgende: «Forsvaret opplyser at anskaffelsen av nødvendig materiell, samt personlig bekledning og utrustning går i henhold til plan. Det er planlagt ny EBA for den maritime SOTGen. Arbeidet med dette er pågående og er en del av en helhetlig videreutvikling av Ramsund orlogsstasjon. Tilføring av årsverk til den maritime SOTGen følger forsvarssjefens plan for opptrapping i Forsvarets spesialstyrker. Opprettelse av maritim SOTG har startet, og det planlegges for at avdelingen er etablert i løpet av 2026.» Komiteen viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) spesifiserte at dette tidsmålet gjaldt full operativ evne, gjennom å skrive at: «Arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) med full operativ evne innen utgangen av 2026 går i henhold til planen.» Komiteen peker på at det også i forslaget til ny langtidsplan i Prop. 87 S (2023–2024) ble meldt til Stortinget at etableringen ville «ferdigstilles innen utgangen av 2026». Komiteen legger til grunn at det først var i budsjettproposisjonen for 2025 at Stortinget ble informert om at målet om full operativ evne i 2026 ikke ville bli nådd. I proposisjonen skrev regjeringen at: «Den operative evna vil auka gradvis i tida etter 2026, når alle innsatsfaktorane kjem på plass og eininga får øvd og trent tilstrekkeleg saman.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at forsvarsminister Tore O. Sandvik i svarbrev av 12. mai 2025 til komiteen gjengir omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) unøyaktig. I svarbrevet skriver statsråden under svar 4 bl.a.: «Etter konklusjonen i etatsstyringsmøtet 3. mai 2024, informerte departementet Stortinget om ny status i Prop. 1 S (2024–2025) med følgende tekst: ’Ein ny maritim innsatsskvadron (SOTG) med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon skal etablerast innan utgangen av 2026. Den operative evna vil auka gradvis i tida etter 2026, når alle innsatsfaktorane kjem på plass og eininga får øvd og trent tilstrekkeleg saman’.» I Prop. 1 S (2024–2025), kapittel 3.1.8 på side 42, skriver imidlertid regjeringen: «Ein ny maritim innsatsskvadron (SOTG) med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon skal etablerast innan utgangen av 2026. Det skal skaffast tre fartøy av typen Combatant Craft Medium (CCM), som vil verta fasa inn i Marinejegerkommandoen frå 2025. Evna til å vidareutvikla eigne kapasitetar og eige utstyr skal styrkast, og tilførselen av nye helikopter, drifta av Luftforsvaret, gir på sikt auka kapasitet for spesialoperasjonar. Leiinga i Forsvarets spesialstyrkar skal styrkast med personell, og skal samlast til eit fullverdig leiingselement. Den operative evna vil auka gradvis i tida etter 2026, når alle innsatsfaktorane kjem på plass og eininga får øvd og trent tilstrekkeleg saman.» Disse medlemmer mener informasjonen Stortinget mottok i forbindelse med arbeidet med statsbudsjett for 2025, var langt mindre tydelig enn hva statsråden ga uttrykk for i sitt svarbrev til Stortinget. Komiteen understreker at det i proposisjonen ikke ble påpekt at dette var en endring av den planen som tidligere var forelagt for Stortinget. Komiteen viser til at forsvarsminister Tore O. Sandvik i sitt svarbrev til komiteen 12. mai skriver om dette: «Teksten i proposisjonen er riktig, men etter min mening burde den på en tydeligere måte beskrevet at oppbyggingen var forsinket i forhold til ambisjonen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026.» Nærmere om gjennomføringen av Stortingets vedtak Komiteen viser til høringen og slår fast at den bidro til å belyse både saksgang og tidslinje. Komiteen legger gjennomgangen som følger, til grunn for sin vurdering. Komiteen viser til at sjef Forsvarets spesialstyrker, generalmajor Joar Eidheim, fortalte at det på spesialstyrkenes vegne ble rapportert bekymring for framdriften i prosjektet allerede i 2021. Eidheim uttalte i høringen at: «I lys av ambisjonene for Forsvarets spesialstyrker i tidligere og gjeldende langtidsplan har den gjennomgående rapporteringen på dette arbeidet vært for lite og for sent.» Da han i høringen ble bedt om å utdype dette, svarte Eidheim: «Så tidlig som mot slutten av 2021 rapporterte min forgjenger bekymring om framdrift, og i den perioden jeg har vært sjef, fra 2022, har jeg også rapportert om manglende framdrift, særlig på årsverksbane, som er nødvendig for å kunne nå full operativ evne.» Komiteen viser videre til at dette bildet ble bekreftet av sjef Marinejegerkommandoen (MJK), kommandør Kåre Karlsen, som i høringen fortalte at: «Jeg har vært konsekvent i min rapportering fra 2021 med hensyn til at tildelte årsverk skulle vært forsert og ha kommet tidligere i perioden.» Komiteen understreker at både Eidheim og Karlsen var tydelige på at målet om full operativ evne i 2026 i utgangspunktet var realistisk, men at det hadde krevd tidlige tiltak for oppbemanning. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram i høringen på spørsmål om hvorvidt målet om full operativ evne i 2026 var en bestilling fra daværende regjering i tildelingsbrevet for 2021 datert 18. desember 2020, utover det Stortinget vedtok, uttalte:  «Det er litt vanskelig å svare på intensjonen. Hvis man ser på teksten i forrige LTP, står det der om en etablering i Ramsund. Det står for så vidt ikke noe årstall verken i teksten eller i vedtaket, men i strukturtabellen står det fram til 2026. Daværende statsråd valgte i tildelingsbrevet å beskrive det som full operativ evne. Jeg sier ikke at det er noen motsetning, men det er en skjerpet ordlyd, i hvert fall. Så må jeg konstatere at det i planene som ble lagt den gangen, ikke nødvendigvis ble tatt høyde for alt som skulle skje. Blant annet viste det seg at man ikke hadde tatt med forlegningskapasitet 50 kvarter. Jeg registrerer også at forsvarsstaben har skrevet i et brev at avdelingen planlegges etablert med inntil et xx-antall årsverk fram til 2028. Hva som lå i plangrunnlaget når det gjelder oppbemanning, ville det sånn sett vært naturlig å stille tidligere statsråd Frank Bakke-Jensen spørsmål om.» Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener det, sett i ettertid, ville vært naturlig, gitt det som fremkom i høringen, at tidligere forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som ansvarlig for tildelingsbrevet for 2021 hadde vært innkalt til høringen. Komiteen legger til grunn at målet som ble kommunisert til Stortinget, var mulig å nå, men at det ikke ble tilstrekkelig prioritert i de første årene etter Stortingets vedtak. Komiteen viser til forsvarssjef Eirik Kristoffersens bidrag under høringen. Forsvarssjefen begrunnet den forsinkede etableringen slik: «Manglende finansiering av forrige langtidsplan med tilhørende forskyvninger i oppstarten av materiellprosjekter som en konsekvens av manglende finansiering, et båtprosjekt som er forsinket fra USA, samt et bygg som skulle gjenbrukes, men som nå må kondemneres, er det jeg vil si er hovedgrunnene til en endret tidsplan for etableringen av SOTG i Ramsund.» Komiteen peker på at forsvarssjefen begrunnet manglende bevilgninger til SOTG med at det ikke var samsvar mellom vedtatt struktur og finansiering i Forsvaret. Komiteen viser til spørsmål fra saksordfører i høringen, om det var «mer som kunne vært gjort i årene 2021, 2022 og 2023 for å nå målet om full operativ evne i 2026 enn det som ble gjort?», og forsvarssjefens svar på dette: «Det kunne vært gjort mer. Da måtte vi prioritert bort noe annet. Den dialogen hadde vi med departementet hele tiden: Hvordan skal denne investeringsporteføljen balanseres opp mot de årlige budsjettildelingene? Man kunne selvfølgelig på alle områder prioritert det høyere enn noe annet, men da ville det gått på bekostning av noe annet.» Komiteen peker på at denne situasjonen førte til konklusjonen i forsvarssjefens fagmilitære råd, som ble overlevert til regjeringen i juni 2023. Der het det: «Planlagt etablering av ytterligere kapasitet på Ramsund termineres for å kutte i drifts- og investeringskostnader.» (FMR 2023, side 50) Komiteen viser videre til at forsvarssjefen kort tid etter framleggingen av FMR rapporterte om forsinkelse til Forsvarsdepartementet. I rapporten 29. september 2023 fikk departementet beskjed om at målet om full operativ evne i 2026 etter forsvarssjefens oppfatning ikke kunne nås i tide. Komiteen merker seg at daværende statsråd Bjørn Arild Gram i høringen forklarte at han ikke umiddelbart godtok dette: «Høsten 2023, nærmere bestemt den 29. september, mottok Forsvarsdepartementet for første gang rapportering om at full operativ evne for SOTG først ville være nådd i 2028, altså en forsinkelse på to år i forhold til forrige rapportering. Det medførte en betydelig oppfølging fra departementet, med tett dialog og forsøk på å finne løsninger som kunne realisere ambisjonen om full operativ evne i 2026.» Komiteen peker på at det gikk mer enn syv måneder fra departementet fikk forsvarssjefens melding til endelig beslutning om å oppgi målet om full operativ evne ble tatt i et etatsstyringsmøte 3. mai 2024. I høringen var det sentralt for komiteen å danne seg et bilde av hvordan disse månedene ble brukt, og i hvilken grad statsråden og departementet arbeidet aktivt for å nå en annen konklusjon enn utsettelse. I sitt brev til komiteen 12. mai skrev forsvarsminister Tore O. Sandvik følgende om oppfølgingen av rapporteringen etter september 2023: «I den påfølgende styringsdialogen fulgte departementet opp saken tett i dialog med Forsvaret for å finne hvilke tiltak som var mulig å iverksette for fortsatt å kunne oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026.» Tidligere statsråd Bjørn Arild Gram ga en mer detaljert beskrivelse av denne prosessen: «På forespørsel mottok Forsvarsdepartementet 12. oktober 2023 – det var ca. 14 dager etterpå – en utdypende forklaring på årsakene til den forverrede prognosen på ny SOTG. Her pekte Forsvaret bl.a. på at man gjennom balansering av investeringsporteføljen hadde skjøvet på materiellprosjekter, og at det i de opprinnelige EBA-planene for Ramsund ikke var tatt høyde for økt forlegningsbehov for mannskapene. Den 17. januar mottok Forsvarsdepartementet deretter svar på tilleggsspørsmål om status for de enkelte innsatsfaktorene og hvordan ambisjonen om full operativ evne innen utgangen av 2026 kunne nås. Her viste Forsvarsstaben bl.a. til at personellrettet EBA, eiendom, bygg og anlegg, ikke hadde vært inkludert i pågående prosjekter, og at økningen av årsverk er i henhold til planen, men kommer for sent til å kunne realisere full operativ effekt innen 2026. I den videre oppfølgingen presiserte departementet at resultatkravet om full operativ evne består, og ba om en redegjørelse for hvilke konsekvenser som ville følge av interne omprioriteringer for å nå full operativ evne som forutsatt for øvrig oppgaveløsning og måloppnåelse i Forsvaret. Den 22. februar 2024 mottok Forsvarsdepartementet et svar på dette. Her ble det konkludert med at «med interne omprioriteringer vil det fortsatt ikke være mulig å nå full operativ evne av ny SOTG med alle planlagte innsatsfaktorer i løpet av 2026. Omprioriteringer vil i tillegg ha negative konsekvenser for tetting av gap i eksisterende struktur, skape samtidighetsutfordringer og ytterligere anstrenge Forsvarets driftsprofil». Den 3. mai 2024 var SOTG tema i etatsstyringsmøtet med Forsvaret. Forsvarsdepartementet påpekte, som referatført: ‘at både departementet og Forsvaret må ta grep for at etableringen av SOTG, med utgangspunkt i Ramsund, ferdigstilles innen utgangen av 2026, og at det kan være aktuelt å benytte midlertidig EBA for å oppnå dette. Med nåværende status på innsatsfaktorene vil det være naturlig at oppbyggingen mot full operativ evne fortsetter også etter 2026.’» Komiteen merker seg at MJK, ifølge det kommandør Karlsen sa i høringen, ikke slo fast at målet ikke lenger kunne nås, før i rapportering i februar 2024, altså flere måneder etter at forsvarssjefen hadde meldt det samme til departementet. Komiteen merker seg videre at Forsvarsdepartementet i hele perioden 2021–2024, gjennom de årlige tildelingsbrevene, stilte krav om at SOTG skulle oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026. Komiteen legger til grunn at tidligere statsråd Bjørn Arild Grams forklaring er riktig, og at det i månedene mellom 29. september 2023 og 3. mai 2024 pågikk en dialog mellom departementet og Forsvaret for å vurdere om målet om full operativ evne i 2026 kunne fastholdes eller måtte oppgis. Komiteen viser til konklusjonen i etatsstyringsmøtet, og at målformuleringen så ble justert i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 2025. Komiteen mener at undersøkelsen og høringen som er gjennomført, har belyst årsakene til at etableringen på Ramsund ikke har fulgt opprinnelig tidsplan. Komiteen viser til at forsvarsminister Tore O. Sandvik i sitt første svarbrev til kontroll- og konstitusjonskomiteen skrev følgende om årsak til utsettelsen: «Etter en helhetsvurdering ble det vurdert at det på grunn av lange ledetider på innsatsfaktorene ikke var realistisk å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026.» Komiteen merker seg at statsråden i sitt andre brev til Stortinget, 19. mai 2025, endret sin forklaring om årsakene. Nå het det: «Leveransene av materiell til ny maritim innsatsskvadron er forsinket med om lag to år. Dette skyldes delvis lange ledetider og delvis utsettelse av materiellprosjektet i påvente av beslutninger om tilstrekkelig finansiering av ny maritim innsatsskvadron (SOTG). I tillegg har planleggingen av EBA-prosjektene tatt lengre tid enn forutsatt.» Komiteen legger til grunn at det er begrunnelsen i forsvarsministerens andre brev som er korrekt, og mener høringen har bekreftet dette mer sammensatte bildet, hvor også manglende finansiering er en viktig faktor. Komiteens vurdering av gjennomføringen Komiteen viser til at undersøkelsen og høringen har bidratt til å slå fast at manglende økonomisk prioritering av SOTG i Ramsund de første årene etter Stortingets vedtak er en av grunnene til forsinkelsen. Komiteen har på denne bakgrunn vurdert om regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak har vært tilfredsstillende. Komiteen peker på at målet om full operativ evne i 2026 ble stilt som krav i tildelingsbrevene i perioden 2021–2024, og at daværende statsråd ser ut til å ha fulgt opp rapporteringen om forsinkelse høsten 2023 med et arbeid for å klargjøre om målet likevel kunne nås. Komiteen finner derfor ikke grunnlag for å fremme kritikk mot daværende statsråd Bjørn Arild Gram på dette punktet. Komiteen mener likevel det er grunnlag for å stille spørsmål ved om oppfølgingen av Stortingets vedtak kunne og burde vært bedre. Komiteen viser til at det som kom fram i høringen, kan tyde på at bekymringene for framdriften i prosjektet ikke ble tydelig for departementet og politisk ledelse før i september 2023, altså lenge etter at Forsvarets spesialstyrker og MJK først rapporterte sine bekymringer. Komiteen erkjenner at ledelsen i Forsvaret har hatt en svært krevende utfordring med manglende samsvar mellom vedtatt struktur og bevilgede økonomiske midler fram til vedtaket av siste langtidsplan. Komiteen forutsetter likevel at det er løpende kontakt mellom Forsvaret og departementet om noe så konkret som et romertallsvedtak fra Stortinget. Komiteen konstaterer at denne dialogen ser ut til å ha vært mangelfull, og ser dette som et symptom på styringsproblemene i sektoren. Komiteen registrerer at forsvarssjefen mener den nye porteføljestyringen vil føre til forbedring. Komiteen understreker at det er et politisk ansvar å følge dette tett opp i tiden som kommer, ikke minst i lys av de svært store økningene i forsvarsbudsjettet. Nærmere om regjeringens informasjon til Stortinget Komiteen viser til at et sentralt tema i undersøkelsen og høringen har vært hvorfor Stortinget ikke ble bedre informert om forsinkelsen knyttet til etableringen av ny innsatsskvadron i Ramsund. Komiteen har i denne forbindelse særlig sett på to spørsmål: 1. Burde Stortinget vært informert om forsinkelsen tidligere enn i budsjettproposisjonen for 2025? 2. Var informasjonen til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2025 mangelfull? Komiteen peker på sin gjennomgang av arbeidet som foregikk i regjering i perioden mellom forsvarssjefens rapport om forsinkelse 29. september 2023 og endelig beslutning om å justere målet om full operativ evne, som ble tatt i etatsstyringsmøte 3. mai 2024. Komiteen viser til at regjeringen i dette tidsrommet kunne valgt å informere Stortinget om forsinkelse, enten gjennom et rettebrev eller gjennom å skrive det inn i forslaget til ny langtidsplan som ble lagt fram i april 2024. I langtidsplanen ble i stedet gjeldende plan om ferdigstilling i 2026 gjentatt. Komiteen understreker samtidig at normal praksis vil være at Stortinget informeres om endrede forutsetninger og justering av mål når disse er behandlet og endelig vurdert av statsråden eller regjeringen. Komiteen peker på at et varsel om forsinkelse fra underliggende etat derfor ikke i seg selv utløser informasjonsplikt for regjeringen før etter en slik vurdering. Komiteen viser til omtalen av Ramsund-prosjektet i Prop. 1 S (2024–2025), hvor Forsvarsdepartementet informerte Stortinget om ny status med følgende tekst: «Ein ny maritim innsatsskvadron (SOTG) med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon skal etablerast innan utgangen av 2026. Det skal skaffast tre fartøy av typen Combatant Craft Medium (CCM), som vil verta fasa inn i Marinejegerkommandoen frå 2025. Evna til å vidareutvikla eigne kapasitetar og eige utstyr skal styrkast, og tilførselen av nye helikopter, drifta av Luftforsvaret, gir på sikt auka kapasitet for spesialoperasjonar. Leiinga i Forsvarets spesialstyrkar skal styrkast med personell, og skal samlast til eit fullverdig leiingselement. Den operative evna vil auka gradvis i tida etter 2026, når alle innsatsfaktorane kjem på plass og eininga får øvd og trent tilstrekkeleg saman.» Komiteen viser videre til brev fra forsvarsminister Tore O. Sandvik til komiteen 12. mai 2025 hvor statsråden skriver følgende om omtalen i budsjettproposisjonen: «Teksten i proposisjonen er riktig, men etter min mening burde den på en tydeligere måte beskrevet at oppbyggingen var forsinket i forhold til ambisjonen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026.» Komiteen peker også på at tidligere statsråd Bjørn Arild Gram i høringen sa seg enig i dette. Gram uttalte: «Det nye resultatkravet ble 7. oktober i fjor kommunisert til Stortinget ved framleggelse av Prop. 1 S for 2024–2025. Det som står der, er rett, men jeg er enig med forsvarsministeren, som i brev til Stortinget har skrevet at teksten i proposisjonen på en tydeligere måte burde beskrevet at oppbyggingen var forsinket i forhold til ambisjonen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026. Jeg er enig i at det burde vært tydeligere uttrykt i Prop. 1 S for 2024–2025.» Komiteen understreker at en statsråds opplysningsplikt ikke bare innebærer at informasjon til Stortinget aldri skal være uriktig, men også at den skal være tilstrekkelig. Komiteen understreker videre at Stortinget må kunne legge til grunn at opplysninger i en sak legges fram på en tydelig måte. Det innebærer at ny og vesentlig informasjon ikke presenteres slik at det blir utydelig for Stortinget at den er ny og vesentlig. Komiteen vil i tillegg til de to nevnte problemstillingene ta opp manglende samsvar mellom forklaringene på forsinkelsen i de to brevene komiteen har mottatt fra forsvarsminister Tore O. Sandvik. Komiteen understreker at forsinkelsen begrunnes vesentlig forskjellig i de to brevene, og at det først er i andre brev at statsråden erkjenner at økonomiske prioriteringer og planleggingsutfordringer er del av årsaksbildet. Komiteen merker seg at forsvarsministeren hadde stått i fare for å villede Stortinget dersom han ikke hadde korrigert seg selv i sitt andre brev. Komiteens vurdering om informasjon Komiteen viser til at det gikk mer enn et år fra Forsvarsdepartementet mottok melding om at etableringen av ny innsatsskvadron var forsinket, til Stortinget ble informert om det samme. Komiteen understreker at en statsråd plikter å gi Stortinget relevant informasjon snarest mulig, og viser til at både rettebrev og informasjon i forslaget til langtidsplan hadde vært mulige måter å informere tidligere på i dette tilfellet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, peker likevel på at det naturlige tidspunktet for informasjon til Stortinget som oftest vil være når statsråden har bestemt seg for å endre på noe som tidligere er kommunisert til Stortinget eller vedtatt av Stortinget, eller når statsråden ser at en slik endring er uunngåelig. Flertallet mener det er godtgjort at tidligere statsråd Bjørn Arild Gram arbeidet aktivt for å opprettholde 2026-målet i en stor del av det aktuelle tidsrommet før Stortinget ble informert om forsinkelse, og ser det derfor ikke som kritikkverdig at informasjon ble gitt gjennom budsjettproposisjonen høsten 2024. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at sjef Forsvarets spesialstyrker og sjef Marinejegerkommandoen i høringen opplyste at det allerede mot slutten av 2021 og i 2022 ble uttrykt bekymring for fremdriften. Disse medlemmer merker seg at faren for en forsinkelse ble formalisert i en rapport fra Forsvaret til Forsvarsdepartementet 29. september 2023. Disse medlemmer viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), hvor regjeringen ga Stortinget følgende informasjon: «Arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) med full operativ evne innen utgangen av 2026 går i henhold til planen.» Disse medlemmer merker seg uttalelsen fra tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram i høringen om den informasjonen han ble kjent med 29. september 2023: «Dessuten var ikke den første reaksjonen når man i en setning i en tertialrapport leste dette, at nå må vi springe til Stortinget for å fortelle det. Da måtte vi jo finne ut hva i all verden er dette for noe. Enhver saklig saksbehandling tilsier at da går man først inn i saken og prøver å finne ut av det. Hva er begrunnelsen, hva kan man gjøre med det? Den endelige konklusjonen ble ikke trukket før…» Den tidligere statsråden ble på dette tidspunktet avbrutt av saksordfører. Disse medlemmer understreker at statsrådenes informasjonsplikt overfor Stortinget er meget tydelig, og mener det er åpenbart at regjeringen i tidsperioden fra høsten 2023 til mai 2024 hadde viktig informasjon som Stortinget burde blitt opplyst om enten i tilleggsproposisjon eller rettebrev til Prop. 1 S (2023–2024), eller senest i forbindelse med ny langtidsplan i april 2024 eller RNB våren 2024. Disse medlemmer viser til retningslinjer for «Regjeringens forhold til Stortinget», sist oppdatert i desember 2022, hvor kapittel 11 har som overskrift: «Hva gjør man om det er gitt uriktige eller villedende opplysninger til Stortinget?»: «11.1 Feil skal rettes Hvis det er gitt feil opplysninger som omfattes av statsrådens opplysningsplikt overfor Stortinget (punkt 9.4), må feilen rettes opp så snart som praktisk mulig. 11.2 Feil i proposisjoner og meldinger Dersom departementet, etter at en proposisjon eller stortingsmelding er fremmet i statsråd, oppdager at dokumentet inneholder feil som berører statsrådens opplysningsplikt, skal feilen rettes. Feil kan rettes på ulike måter: Gjennom en tilleggsproposisjon eller tilleggsmelding. Gjennom at det sendes rettebrev. Gjennom uformell kontakt med stortingskomiteen.» Disse medlemmer viser til at det i perioden på sju måneder fra september 2023 til mai 2024 var både god anledning og flere muligheter til å informere Stortinget om faren for en forsinkelse. Disse medlemmer fremhever at det også fra konklusjonen ble tatt i mai 2024, og frem til statsbudsjettet for 2025 ble lagt frem i oktober 2024, gikk ytterligere fem måneder, samt at informasjonen i Prop. 1 S (2024–2025) dessuten var lite egnet som informasjon til Stortinget. Reelt ble ikke Stortinget kjent med den faktiske situasjonen før medieomtale av forsinkelsen våren 2025. Disse medlemmer betviler ikke statsrådens ønske om å finne en løsning, men understreker at plikten til å informere Stortinget ikke bortfaller av den grunn. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at daværende statsråd ikke langt tidligere informerte Stortinget gjennom tilleggsproposisjon til Prop. 1 S (2023–2024), i nytt forslag til langtidsplan i april 2024, i RNB i mai 2024 eller på annet egnet vis, om faren for en omfattende forsinkelse i etableringen av en ny innsatsskvadron i Ramsund. Komiteen viser til at både forsvarsminister Tore O. Sandvik og tidligere statsråd Bjørn Arild Gram i høringen sluttet seg til forsvarsministerens budskap i brev til komiteen om at informasjonen i budsjettproposisjonen for 2025 burde vært «tydeligere». Komiteen er enig i dette. Komiteen slår fast at informasjon til Stortinget ikke skal være til å misforstå, og at tydelighet må ses som en del av informasjonsplikten. Komiteen finner det kritikkverdig at tidligere statsråd Bjørn Arild Gram informerte Stortinget om utsettelse knyttet til ny maritim innsatsskvadron i Ramsund på en utydelig måte. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til uttalelse fra sjef Forsvarets spesialstyrker, generalmajor Joar Eidheim, under høringen: «I lys av ambisjonene for Forsvarets spesialstyrker i tidligere og gjeldende langtidsplan har den gjennomgående rapporteringen på dette arbeidet vært for lite og for sent. Finansiering: Grunnfinansieringen av Forsvarets spesialstyrker har ikke vært og er ikke tilstrekkelig. Dette er rapportert over tid. Det er min vurdering at dette er hovedårsaken til at vi i dag står i en krevende økonomisk situasjon. Min beslutning om forsering av årsverk for utdanning og trening av personell for å svare ut strukturutviklingsoppdraget er ikke hovedårsaken til FS’ anstrengte økonomi.» Disse medlemmer viser videre til spørsmål fra representanten Carl I. Hagen under høringen til sjef Marinejegerkommandoen, kommandør Kåre Karlsen: «Du fikk oppdraget med å etablere den fjerde SOTG-en i Ramsund. Mener du fortsatt at det kunne vært gjort hvis dere hadde fått alle de nødvendige økonomiske midler til rådighet?» Karlsen besvarte dette slik: «Som sagt: Mitt ansvar i dette er i stor grad på personellsiden. Jeg har rapportert at dette hadde vært mulig hvis vi hadde fått forsert årsverksbanen som var gitt. Fram til februar 2024 sa jeg at det var mulig, men fra da sa jeg at vi ikke lenger evner å gjøre det.» Disse medlemmer mener dette viser at budsjetteringen gjennom flere år har gjort det urealistisk å nå målet om full operativ virksomhet innen 2026. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget finner det kritikkverdig at tidligere statsråd Bjørn Arild Gram ikke tidligere informerte Stortinget gjennom tilleggsproposisjon til Prop. 1 S (2023–2024), i nytt forslag til langtidsplan for forsvarssektoren i april 2024, i revidert nasjonalbudsjett i mai 2024 eller på annet egnet vis, om faren for en omfattende forsinkelse i etableringen av en ny maritim innsatsskvadron i Ramsund.» «Stortinget finner det kritikkverdig at tidligere statsråd Bjørn Arild Gram informerte Stortinget om utsettelse knyttet til ny maritim innsatsskvadron i Ramsund på en utydelig måte.» Andre forhold Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til komiteens understreking av at denne innstillingen kun omhandler kontroll med oppfølgingen av Stortingets vedtak og regjeringens informasjon til Stortinget. Disse medlemmer understreker at det er en rekke politiske sider ved saken som derfor ikke omtales nærmere i innstillingen. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte for vedtaket om å etablere ny maritim innsatsskvadron i Ramsund. Disse medlemmer viser videre til at Sosialistisk Venstreparti og Rødt gikk mot avtalen mellom Norge og USA om såkalte omforente områder på norsk jord, hvor Ramsund orlogsstasjon inngår. Disse medlemmer mener fortsatt at denne avtalen ikke er i tråd med norske sikkerhetspolitiske interesser. Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener den foreliggende sak om ny maritim innsatsskvadron i Ramsund reiser en rekke parlamentariske og konstitusjonelle spørsmål. Dette medlem velger derfor å fremføre noen prinsipielle synspunkter i den siste sak dette medlem har til behandling, selv om deler ligger noe utenfor den konkrete sak. Følgende spørsmål stilles: Er den parlamentariske og konstitusjonelle kontrollen med statsforvaltningen god nok? I den senere tid er dette medlem blitt mer og mer opptatt av et hovedspørsmål i vårt styringssystem. Er kontrollen med forvaltningen god nok? Vi vet alle at makt korrumperer, og derfor må alle som har betydelig makt, utsettes for et aktivt kontrollsystem for å hindre at makten misbrukes. Samtidig vet vi at maktutøvelse er en deilig og hyggelig del av livet for alle personer og mennesker, en tilfredsstillende virksomhet. Det vet dette medlem, som gjennom 28 år som formann i Fremskrittspartiet og 25 år som parlamentarisk leder i Fremskrittspartiets stortingsgruppe både har hatt og utøvet betydelig makt. Også derfor er dette medlem opptatt av behovet for å kontrollere all maktutøvelse og særlig den offentlige statlige og kommunale maktutøvelse overfor borgere, bedrifter og organisasjoner i Norge. Siden høsten 1974, med et opphold i 1977–1981, til så 2009, og nå fra 2021til 2025, har dette medlem arbeidet i Stortinget for å styrke kontrollen med den norske utøvende makt, bl.a. ved å styrke Riksrevisjonen med innføring av forvaltningsrevisjoner, innføring av høringer i Stortinget, innføring av muntlige spørretimer, innføring av representantforslag, etablering av kontroll- og konstitusjonskomiteen med initiativrett og mindretallsrettigheter, etablering av nytt riksrettssystem, medlem av Frøiland-utvalget, Harberg-utvalget, Riksrevisjonsutvalget, m.m. I hele denne tid på nå mer enn 50 år har imidlertid den offentlige makt og dens omfang vokst, og på stadig flere områder er borgere og bedrifter avhengig av offentlige tillatelser, dispensasjon, konsesjon, bevilling, løyve, lisens, godkjennelse, sertifikat, altså å få lov til å utføre noe. En persons eiendomsrett er så begrenset at det er straff for å hogge noen trær på egen eiendom, etablere en liten brygge på egen eiendom ved stranden eller bygge en liten bygning på egen eiendom. Eksemplene kunne mangedobles. Stortinget behandler nå årlig stortingsmelding 4, som er regjeringens forklaring på hvorledes Stortingets såkalte anmodningsvedtak blir gjennomført, og her er tendensen klar på at mange vedtak ikke blir gjennomført på en forsvarlig måte, eller at regjeringer foreslår opphevelse av vedtak eller bare kommenterer vedtak slik at Stortinget avfinner seg med at de ikke gjennomføres. Det er imidlertid også Stortingets ansvar at mange anmodningsvedtak medfører klare utgiftskonsekvenser uten at Stortinget samtidig har vedtatt tilleggsbevilgninger og således svekket anmodningsvedtaket. Stortinget har også gradvis akseptert en praksis om at representantforslag benyttes som markeringsforslag på fremsettelsestidspunktet for å medføre presseomtale og oppmerksomhet hos press- og organisasjonsgrupper uten nevneverdig oppfølging under og etter stortingsbehandlingen. Her må Stortinget lage nye behandlingsregler, og dette medlem hadde aldri drømt om denne utviklingen på den tid dette medlem kjempet mot et nølende presidentskap for at regjeringens proposisjoner og representantforslag skulle likebehandles basert på Grunnlovens bestemmelser. I den foreliggende Ramsund-saken er de prinsipielle spørsmål om forholdet mellom Stortinget og regjeringen satt på spissen, men også forholdet mellom departementer og ytre etater med stor selvstendighet er satt på spissen. Når vi ser på den offisielle informasjonen til Stortinget fra forsvarsministre, er det relativt åpenbart at den ikke har vært korrekt, altså feilinformasjon. Dette vises i innledningen til denne innstillingen. I mange år ble det informert om at alt gikk i forhold til planen om at SOTG skulle være fullt operativ i 2026, mens det ikke var iverksatt noen av de kontrakter som var nødvendig for å oppnå et slik stortingsvedtaks forutsetning. En slik innsatsstyrke trenger mer enn ett års opplæring og trening, muligens to år, men navnene på de rundt hundre personer er ikke avklart, og nye bygninger på Ramsund som skulle vært ferdige i 2026, er ikke påbegynt. Videre er en gammel bygning som skulle vært i full bruk, nå stengt som følge av soppangrep og vannlekkasje etter flom. Intet er klart, og de tre avgjørende båter som skulle vært på plass, ble ikke bestilt i tide for levering tidlig for trening i 2026, men er også forsinket fra leverandør i USA. Dette på tross av at Forsvarsdepartementet siden høsten 2020 og frem til høsten 2023 i sine tildelingsbrev til Forsvaret har gjentatt at SOTG-en skal være fullt operativ i 2026. Hva er da betydningen av et stortingsvedtak? Er det noe både departement og den ytre etat kan se bort fra? Forsvarssjefen har store muligheter for å disponere tildelte bevilgninger mellom de ulike forsvarsgrener og investeringer og utgifter. Betyr det at vedtak i Stortinget er noe han kan se bort fra, eller er stortingsvedtak noe som står øverst på prioriteringslisten? Skal et stortingsvedtak følges opp uavhengig av om han er enig i stortingsvedtaket eller ikke? I den foreliggende sak er dette meget relevant, fordi forsvarssjefen klart forsøkte å stoppe vedtaket som han tilsynelatende var uenig i. Spørsmålet er da om forsvarssjefen har satt til side stortingsvedtaket fordi han var uenig i vedtaket? Kan han det innenfor vårt styringssystem? Har forsvarssjefen den makt at han kan overprøve et stortingsvedtak han er uenig i, eller skal han sette vedtak i Stortinget på topp av sin prioriteringsliste? Det er disse prinsipielle spørsmål denne saken bl.a. dreier seg om, selv om forsvarssjefen hevder at det kun var mangel på penger som var årsaken til hans nedprioritering. Han innrømmer at skulle stortingsvedtaket vært fulgt opp, ville det gå ut over andre tiltak i forsvarsbudsjettet. Er da stortingsvedtaket viktigere enn andre formål i forsvarsbudsjettet? Er det vedtak i Stortinget som har forrang, eller står forsvarssjefen fritt til å velge det han mener er viktigst? I tillegg kommer forholdet mellom Stortinget og regjeringen. Når forsvarsministeren basert på informasjon fra Forsvaret åpenbart forleder Stortinget til å tro at alt følger planen for at SOTG-en skal være fullt operativ i 2026, har han da oppfylt bestemmelsene i ansvarlighetsloven av 5. februar 1932 nr. 1, eller har han forbrutt seg mot § 8 bokstav b, hvor bestemmelsen lyder: «Med bøter eller fengsel inntil 5 år straffes det medlem av Statsrådet som ved handling eller undlatelse bevirker: […] b. at en beslutning av Stortinget ikke blir gjennemført, […]» eller § 9 første ledd, som lyder: «Undlater noget medlem av Statsrådet under behandlingen av en sak å gi oplysninger som har betydning for saken, eller gir han uriktige oplysninger, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 5 år.» I Ramsund-saken er det relativt klart at flere opplysninger som er gitt av tidligere forsvarsminister Gram, ikke er korrekte, når det ble sagt at alt gikk i forhold til plan om at SOTG-en skulle være fullt operativ i 2026, noe som nå er fullt ut akseptert av sittende forsvarsminister og i høringen også av tidligere forsvarsminister. På denne bakgrunn kan det stilles følgende spørsmål: Er forsvarsministeren feilinformert av Forsvaret fordi forsvarsledelsen er uenig med vedtaket i Stortinget? Har Forsvarsdepartementet stilt alle de nødvendige og naturlige kontrollspørsmål til den ytre etat Forsvaret om oppfølgingen av stortingsvedtaket, eller har departementet sovet i timen eller unnlatt å følge opp fordi de var uenige i Stortingets vedtak? Dette spørsmålet må stilles, fordi det er helt ubegripelig at ikke embetsverket i Forsvarsdepartementet var fullt klar over at Forsvaret ikke sørget for gjennomføring av vedtaket i Stortinget som forsvarsledelsen var uenig i. Et annet og sentralt spørsmål er da: Hva skal forventes av en statsråd og et embetsverk i et departement av oppfølging av stortingsvedtak som ytre etater skal gjennomføre, når de vet at ytre etat er uenig i vedtaket? Det er også klart at hadde Stortinget vært informert om at bevilgningene til Forsvaret var for små i henhold til langtidsplanens strukturplaner fra 2020, så kunne Stortinget vedta økte bevilgninger. Når Stortinget ikke ble gitt korrekt informasjon om at bevilgningene i flere år var for små til å gjennomføre Ramsund-vedtaket med bruk av penger til oppbygging av personell til SOTG-en og etablering av bygninger og materiell på Ramsund, slik sjefen i Marinejegerkommandoen klart påpekte til sin sjef helt fra han mottok oppdraget, ble Stortinget fratatt muligheten til å gi tilleggsbevilgninger. Styringssystemer Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at i vårt norske styringssystem har vi to kontrollsystemer for at regjeringer følger opp vedtak i Stortinget. Det parlamentariske system, hvor Stortinget kan vedta mistillit mot en statsråd med statsrådens avgang som resultat. Altså tap av stilling og selvsagt tap av respekt og omdømme. Det andre system er det konstitusjonelle system, hvor en statsråd kan idømmes bøter eller fengselsstraff for lovbrudd. For å vedta mistillit mot en statsråd kreves ingen bevisførsel eller konkrete brudd på lover, forskrifter eller regler, idet det er nok hvis stortingsflertallet av en eller annen grunn ikke lenger har tillit til statsråden. Full mediedekning av muligheten for et mistillitsforslag som muligens kan få flertall, vil også ofte være nok til at statsministeren bytter ut statsråden, eller at statsråden selv velger å gå av, slik det er flere eksempler på i nyere tid. Et mulig mistillitsforslag mot en statsråd kan også bli en full regjeringskrise ved at statsministeren stiller hele regjeringen bak vedkommende statsråd ved å stille kabinettspørsmål mot stortingsflertallet og klargjøre at hele regjeringen går av hvis mistillitsforslaget blir vedtatt. Da vil medlemmer av de partier som i utgangspunktet støtter mistillitsforslaget, kanskje likevel stemme imot, fordi de ikke ønsker et regjeringsskifte og dannelsen av en ny regjering. Det konstitusjonelle styringssystem er en rettsprosess med anklager om et konkret lovbrudd av en statsråd og avgjørelse av en domstol, kalt Riksretten, som kan idømme bot eller fengsel. Denne prosessen kan også iverksettes mot en avgått statsråd, noe som kan vurderes i denne saken om etablering av SOTG i Ramsund. Dette er altså en normal rettsprosess, hvor en ansvarskommisjon som er oppnevnt, foretar undersøkelser eller etterforskning på lik linje med påtalemyndigheten i ordinære straffesaker, og hvor det er stortingsflertallet som kan ta ut tiltale og føre saken i retten. Riksretten består av seks medlemmer valgt av Stortinget med politiske kunnskaper og fem fra Høyesterett med justitiarius som formann i retten. I den foreliggende sak om Ramsund er det i komiteens merknader og det tekniske sammendrag klart påpekt at regjeringen ikke har oppfylt sin konstitusjonelle opplysningsplikt. Gjentatte ganger ble Stortinget opplyst om at planen for å gi SOTG-en full operativ evne innen 2026 ble fulgt opp, noe man ikke engang var i nærheten av. Stortinget ble da fratatt muligheten til å rette det opp med tilleggsbevilgninger og klare instruksjonsvedtak. Dette er et relativt klart brudd på § 9 i ansvarlighetsloven. Når det gjelder § 8 bokstav b i ansvarlighetsloven om at en statsråd som «ved handling eller undlatelse bevirker at en beslutning av Stortinget ikke blir gjennemført», også kan straffes, er noe mer uklart. På dette området er det noe skjønnsmessig hva som kan og må forventes av en statsråd. Noen vil hevde at en statsråd er helt avhengig av den informasjon statsråden får fra sitt embetsverk og fra ytre etater. Hvis denne er mangelfull eller feil, kan man vanskelig straffe statsråden for lovbrudd, selv om statsråden er ansvarlig også for feil i departementet i det parlamentariske styringssystem. Når det gjelder det konstitusjonelle/rettslige styringssystem, er det ingen rettspraksis, og derfor kan det være på sin plass med en avklaring av dette. En slik avklaring kan kun skje ved at ansvarskommisjonen etter nødvendige undersøkelser trekker opp noen retningslinjer og avveininger. Det er åpenbart at hadde også tidligere statsråder vært aktive med spørsmål om når bygninger skulle etableres eller renoveres og utbygges, og når den aktive rekruttering til den nye spesialstyrken skulle ansettes og begynne sin omtrent toårige opplæring for å ha en full operativ evne innen utgangen av 2026, så hadde de gjort sitt for å oppfylle målsettingen. Mye tyder på at tidligere statsråder ikke gjorde dette, og da kan de rammes av ansvarlighetslovens bestemmelser. I høringen er det avklart at leder for Marinejegerkommandoen allerede i 2022 klargjorde at målet ikke kunne nås hvis ikke rekrutteringen kunne forseres. Slik det nå er, er ikke fartøyene det skulle trenes med, klare for leveranser i tide for opplæring før 2026. For den nødvendige bygningsmasse er det ikke undertegnet kontrakter med entreprenører for å få bygget. Full operativ evne vil tidligst være klar to år etter den frist som Forsvarsdepartementet hele tiden opplyste ville bli fulgt i sin informasjon til Stortinget, og nå vil det bli basert på midlertidige løsninger for eiendom, bygg og anlegg. Årsakene til denne uakseptable forsinkelsen er det delte meninger om, men at det er store mangler i oppfølgingen av et konkret vedtak i Stortinget, er helt åpenbart. Det kan være at det internt i Forsvaret er gitt mangelfull eller feilaktig informasjon til Forsvarsdepartementet, og at den politiske ledelse ikke har mottatt helt relevant informasjon er en annen mulighet. Dårlige kommunikasjonssystemer virker også meget sannsynlig. Av prinsipielle konstitusjonelle og strafferettslige problemstillinger i forholdet mellom regjering og storting, og mellom departement og ytre etat i forsvarssektoren, og for at noen blir vurdert å stilles til ansvar når graverende feil skjer i offentlig forvaltning, fremmer dette medlem følgende forslag: «Stortinget anmoder Stortingets ansvarskommisjon om å foreta nødvendige undersøkelser for å klargjøre om det er grunnlag for konstitusjonelt ansvar for at Stortingets vedtak om opprettelse av ’en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) i Marinejegerkommandoen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon’, ikke er gjennomført i samsvar med plan om full operativ evne innen 2026.» Forslag fra mindretall Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre: Forslag 1 Stortinget finner det kritikkverdig at tidligere statsråd Bjørn Arild Gram ikke tidligere informerte Stortinget gjennom tilleggsproposisjon til Prop. 1 S (2023–2024), i nytt forslag til langtidsplan for forsvarssektoren i april 2024, i revidert nasjonalbudsjett i mai 2024 eller på annet egnet vis, om faren for en omfattende forsinkelse i etableringen av en ny maritim innsatsskvadron i Ramsund. Forslag 2 Stortinget finner det kritikkverdig at tidligere statsråd Bjørn Arild Gram informerte Stortinget om utsettelse knyttet til ny maritim innsatsskvadron i Ramsund på en utydelig måte. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 3 Stortinget anmoder Stortingets ansvarskommisjon om å foreta nødvendige undersøkelser for å klargjøre om det er grunnlag for konstitusjonelt ansvar for at Stortingets vedtak om opprettelse av «en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) i Marinejegerkommandoen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon» ikke er gjennomført i samsvar med plan om full operativ evne innen 2026. Komiteens tilråding Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til saken og råder Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Innst. 539 S (2024–2025) – Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om ny maritim innsatsskvadron i Ramsund – vedlegges protokollen. Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 13. juni 2025 Peter Frølich Audun Lysbakken leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.