Innst. 538
S
(2024–2025)
Innstilling til Stortinget
fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Prop. 150 S (2024–2025)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar
i statsbudsjettet 2025 under Finansdepartementet og Digitaliserings-
og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar
i det statlege tariffområdet 2025 m.m.)
Til Stortinget
Sammendrag
Regjeringa legg i proposisjonen fram følgjande saker
under kap. 2315 Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege
tariffområdet og kap. 1560 Tariffavtalte avsetjingar:
1. Lønsregulering
frå 1. mai 2025 for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet
m.m.
2. Endringar i statsbudsjettet for 2025.
I punkt 2 i proposisjonen vert lønsregulering
for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet med verknad frå
1. mai 2025 m.m. omtalt med følgjande tema:
Nærare om lønsforhandlingane,
med omtale av forhandlingane, den økonomiske ramma og forhandlingsstader.
Nærare omtale av den økonomiske profilen
i avtalane med Akademikerne og Unio i avtalane med LO Stat og YS
Stat.
Lønsregulering m.m. for dei embetsmenn
og statstilsette som ikkje blir dekte av hovudtariffavtalane.
Dokumenta i saka er tilgjengelege
på sakssida på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri
Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og
Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine
Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 150 S (2024–2025)
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Finansdepartementet og Digitaliserings-
og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar
i det statlege tariffområdet 2025 m.m.).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at organisasjons-
og forhandlingsfrihet er grunnleggende i det norske samfunnet, og
det er arbeidsgivers ansvar å ta vare på de uorganiserte. Disse medlemmer påpeker også at staten
forhandler med flere parter, og at det derfor er grunnlag for flere
tariffavtaler og at staten har rettslig adgang til å ha flere tariffavtaler. Disse medlemmer bemerker at det å pålegge
staten å inngå likelydende hovedtariffavtaler vil være å gripe inn
i den enkelte organisasjons selvstendige forhandlingsrett og partenes avtalefrihet. Disse medlemmer støtter proposisjonen
slik den foreligger.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt respekterer
fagorganiserte sin forhandlingsrett og dei inngåtte avtalane presentert i
Prop. 150 S (2024–2025), men merkar seg at regjeringa enno ikkje
har fylgt opp dei to fleirtalsvedtaka frå Stortinget om å setje
ned eit lønsutval med mål om å kome fram til likelydande hovudtariffavtalar
i staten. I tillegg er den mellombelse praksisen med at dei uorganiserte fylgjer
det største tariffområdet i den enkelte verksemda, vidareført –
utan den gjennomgangen Stortinget har bede om. Desse
medlemene meiner det er fleire problematiske sider ved dette.
For det første er det sterkt kritikkverdig at regjeringa ikkje fylgjer
opp Stortinget sine vedtak innan fristen, og for det andre kan noverande
praksis føre til ei dramatisk forverring av aukande forskjellar
og ulikebehandling av tilsette som elles står i like eller tilsvarande
stillingar. Det siste fylgjer som ein konsekvens av den ujamne fordelinga
av lønsmasse i dei ulike hovudsamanslutningane og det store lokale
handlingsrommet for ulikebehandling som fylgjer av store lokale
avsetjingar av lønsmidlar. Desse medlemene viser
til at oppmodinga i Prop. 128 S (2021–2022) og i Prop. 119 S (2022–2023)
Kommunal- og distriktsdepartementet (no Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet),
om «å fylgje med på praktiseringa og utslaga av ein slik modell»,
i liten grad er blitt fylgt opp av regjeringa. I Rikslønsnemnda
i november 2024 gjekk staten langt i å stadfeste at splittinga slik
ho har vore praktisert, spesielt dei siste to åra, har ført til ulikebehandling
og urimelege lønsforskjellar mellom tilsette med elles like oppgåver
– dette berre på grunn av ulike tariffvilkår. Desse
medlemene meiner difor staten ikkje utan vidare bør vidareføre
den mellombelse ordninga for dei uorganiserte, men aktivt søkje
å hindre teknisk skapte lønsforskjellar for personar som eigentleg
er tilsette i like eller tilsvarande like stillingar i staten.
Lønnsforhandlingene i det statlige tariffområdet
2025
Komiteen viser til
proposisjonens omtale av lønnsforhandlingene i det statlige tariffområdet
for 2025. Komiteen viser til omtalen
av den økonomiske profilen i avtalene mellom staten og henholdsvis
Akademikerne og Unio, YS Stat og LO Stat. Komiteen viser til
at avtalene med LO Stat og YS Stat har ulike økonomiske profiler.
Lønnsregulering m.m. for de embetsmenn og statsansatte
som ikke blir dekket av hovedtariffavtalene
Komiteen viser
til at Stortinget i 2024 vedtok at det avtaleområdet som dekker
flest årsverk i den enkelte virksomhet, skulle praktiseres overfor
arbeidstakere som ikke er medlemmer av organisasjoner med forhandlingsrett. Komiteen viser til at regjeringen tilrår en
slik løsning også for mellomoppgjøret i 2025, jf. forslag til romertallsvedtak
VI. Avtalene med LO Stat og YS Stat har ulike økonomiske profiler. Komiteen viser til at regjeringen foreslår
at, i de virksomhetene der avtaleområdet til LO Stat og YS Stat
er størst, vil den avtalen som dekker flest årsverk i hver enkelt
virksomhet, innenfor dette avtaleområdet, praktiseres overfor de uorganiserte.
Komiteen merker
seg videre at departementet vil følge med på utslagene av en slik
modell. Komiteen viser for øvrig til
at de uorganiserte skal, med bakgrunn i lønnspolitikken til de enkelte
virksomhetene, sikres lønnsutvikling på lik linje med de organiserte
arbeidstakerne, og det er arbeidsgivers ansvar å ta vare på de uorganiserte.
Komiteen viser videre
til at embetsmenn og statsansatte i stillinger som er tatt ut av
hovedtariffavtalene, får lønns- og arbeidsvilkår administrativt
fastsatt i kontrakt, jf. forslag til romertallsvedtak VI.
Endringer på statsbudsjettet for 2025
Kap. 1560 Tariffavtalte avsetningar
Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalde
Komiteen viser til
at det foreslås å øke bevilgningen med 14,7 mill. kroner.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
I statsbudsjettet 2025 blir det gjort følgjande
endringar:
II
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai
2025 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det
statlege tariffområdet som er medlemer av Akademikerne i samsvar
med protokollen av 30. april 2025 mellom staten og Akademikerne,
jf. vedlegg 1 i Prop. 150 S (2024–2025).
III
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai
2025 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det
statlege tariffområdet som er medlemer av Unio i samsvar med protokollane
av 30. april 2025 mellom staten og Unio, jf. vedlegg 2 i Prop. 150
S (2024–2025).
IV
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai
2025 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det
statlege tariffområdet som er medlemer av YS Stat i samsvar med
protokollen av 30. april 2025 mellom staten og YS Stat, jf. vedlegg
3 i Prop. 150 S (2024–2025).
V
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai
2025 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det
statlege tariffområdet som er medlemer av LO Stat i samsvar med
Riksmeklarens møtebok 28. mai 2025, jf. vedlegg 4 i Prop. 150 S
(2024–2025).
VI
For embetsmenn og statstilsette som ikkje er
medlemer av organisasjonar som nemnde i romartal II, III, IV og
V, og derfor ikkje får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette i hovudtariffavtale,
skal det bli gjort regulering av lønene i samsvar med det avtaleområdet
(romartal II og III, eller IV og V) som dekker flest årsverk i den einskilde
verksemda. I dei verksemdene der avtaleområdet til LO Stat og YS
Stat er størst, vil den avtalen som dekker flest årsverk i kvar
enkelt verksemd, innanfor dette avtaleområdet, praktiserast overfor
dei uorganiserte. Embetsmenn og statstilsette som er tekne ut av hovudtariffavtalane,
får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette administrativt i eigen
kontrakt.
VII
Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet
får fullmakt til å fordele løyvinga under kap. 2315 Lønsregulering
for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet, post 1 Driftsutgifter,
på dei postane på statsbudsjettet som har lønsløyving.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 12. juni
2025