Innst. 535 L (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 148 L (2024–2025), Dokument 8:82 S (2024–2025), Dokument 8:136 S (2024–2025) og Dokument 8:166 S (2024–2025) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger og tre representantforslag som omhandler strømpriser og strømstøtte Til Stortinget Sammendrag Prop. 148 L (2024–2025) Regjeringen vil gi norske husholdninger økt trygghet og forutsigbarhet i en tid med volatile og tidvis svært høye strømpriser. Energidepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til en ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Lovforslaget har sin bakgrunn i departementets høringsnotater, som ble sendt på høring 10. mars og 31. mars 2025. Formålet med loven er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strømpriser og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk. Loven viderefører strømstønad for husholdningskunder, etablerer strømstønad for husholdningskunder som bruker fjernvarme, og etablerer Norgespris som en forutsigbar strøm- og fjernvarmepris for husholdnings- og fritidsboligkunder. For strøm er strømstønadsordningen for husholdninger innrettet slik at hvis spotprisen i enkelttimer overstiger en terskelverdi per kWh, dekker strømstønadsordningen en gitt prosentandel av spotprisen over dette nivået. For fjernvarme foreslås en tilsvarende ordning basert på fjernvarmekundens månedlige energiforbruk og differansen mellom terskelverdi og gjennomsnittlig månedlig spotpris for strøm. Norgespris foreslås innrettet som en statlig finansiert ordning for sikring av strømpris og fjernvarmepris for husholdnings- og fritidsboligkunder. Norgespris for strøm innebærer at den enkelte nettkunde avregnes mot en fast pris per kWh (referansepris) time for time, med utgangspunkt i spotprisen for strøm. Norgespris for fjernvarme foreslås innrettet tilsvarende, men med utgangspunkt i gjennomsnittlig månedlig spotpris for strøm. Det foreslås at ordningene administreres av nettselskapene og fjernvarmeselskapene, som skal forestå inn- og utbetalinger til sine kunder og sørge for at alle kunder får mulighet til å inngå avtale om Norgespris. Ansvaret for å forvalte ordningene for strømkundene foreslås lagt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som også vil føre nødvendig tilsyn med ordningene. Departementet vil utpeke en aktør til å forvalte ordningene for fjernvarme, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil føre tilsyn. Siktemålet er at Norgespris-ordningen for strøm- og fjernvarmeforbruk og strømstønadsordningen for husholdninger som bruker fjernvarme, skal tre i kraft med virkning fra og med 1. oktober 2025. Det foreslås at Norgespris-ordningene og strømstønadsordningene for husholdninger løper frem til og med 31. desember 2029. Departementet arbeider parallelt med forskriftsregulering av ordningene. Forskriftene vil være gjenstand for egen høring. I lovproposisjonen omtales ordningene for strømkundene og ordningene for fjernvarmekundene i egne kapitler. Videre er det i proposisjonens kapittel 6 gjort rede for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget. Dokument 8:82 S (2024–2025) I dokumentet fremmes følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for at også næringslivet og organisasjonslivet får tilbud om norgespris, ikke bare husholdninger.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget. Dokument 8:136 S (2024–2025) I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning utformet som en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5, som erstatning for dagens strømstøtte. Strømstøtten skal utbetales over nettleien som i dag. Stortinget ber regjeringen skrinlegge planene om Norgespris. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan det kan bli enklere for husholdninger å velge fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å redusere pristoppene i prisområde NO2, for eksempel prisutjevning mellom prisområder i de dyreste timene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Dokument 8:166 S (2024–2025) I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med detaljene om hvordan dette kan se ut, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert el-avgift for alle, med en særlig stor reduksjon om vinteren. Regjeringen bes også innarbeide en luksustakst på el-avgiften som gjør el-avgiften større for ekstra høyt forbruk, det vil si over det dobbelte av gjennomsnittet for boligtypen. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en ny nettleiemodell, med statlige maksimaltakster for nettleie for husholdninger, fritidsboliger og vanlige bedrifter med strømforbruk under 100 000 kWt / 0,1 GWt årlig forbruk, med et progressivt flerprissystem som gjør nettleien lavere for dem med lavt forbruk og høyere for dem med høyt forbruk sammenlignet med snittet for boligtypen. Regjeringen bes også utrede hvordan en slik modell kan innføres for store forbrukskunder. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert moms på både strøm og nettleie, med reduksjon fra 25 prosent til 15 prosent. Stortinget ber regjeringen så snart som mulig gjennomføre nødvendige forskriftsendringer som sørger for at unntaket i forskrift til skatteloven for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet også skal gjelde kontrakter med variabelt volum. Om nødvendig bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sørge for dette.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Komiteen holdt muntlig høring om Prop. 148 L (2024–2025) den 28. mai 2025. I forbindelse med saksbehandlingen har komiteen stilt totalt 42 spørsmål til Prop. 148 L (2024–2025) til Energidepartementet ved statsråden. Fem svarbrev fra statsråden er vedlagt innstillingen. Komiteen har i brev til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av de tre representantforslagene som også behandles i denne innstillingen. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev datert 25. februar 2025, 4. april 2025 og 12. mai 2025. Komiteen har invitert til skriftlig høring av de tre representantforslagene. Både høringsinnspill og statsrådens vurdering av representantforslagene er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Michael Tetzschner og Bård Ludvig Thorheim, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger samt Representantforslag 82 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Gro-Anita Mykjåland om norgespris til næringsliv og organisasjonsliv, Representantforslag 136 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om rettferdig strømstøtte som stimulerer til strømsparing, og Representantforslag 166 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund om makspris på strøm, avgiftskutt og mer rettferdig nettleie. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at kraftprisene fra og med andre halvår 2021 i sørlige deler av Norge har vært på et høyere nivå enn noen gang tidligere. Kraftprisene avhenger av mange faktorer og kan variere mellom sesonger og år. Den viktigste forklaringen på de høye kraftprisene de senere årene er energisituasjonen som oppsto i Europa som følge av Russlands angrep på Ukraina, samtidig med pågående energiomlegging i Europa. Flertallet viser til at dette har ført til høye strømpriser for husholdningene, men at strømstøtten regulert gjennom strømstønadsloven har bidratt til å begrense husholdningenes utgifter. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strøm- og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligkunder. Det foreslås etablering av Norgespris som en forutsigbar strøm- og fjernvarmepris for husholdningskunder og fritidsboligkunder. Et tredje flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, merker seg at strømstønad til husholdninger videreføres, og at det foreslås at strømstønadsordningen for husholdninger utvides til også å omfatte fjernvarmekunder. Videre merker dette flertallet seg at bortsett fra at forbrukstaket reduseres fra 5 000 til 4 000 kWh per måned per målepunkt, foreslås innretningen for strømstønadsordningen opprettholdt. Komiteen registrerer at Norgespris foreslås innrettet som en statlig finansiert ordning for sikring av strømpris og fjernvarmepris for husholdnings- og fritidsboligkunder. Norgespris for strøm innebærer at den enkelte nettkunde avregnes mot en fast pris per kWh (referansepris) time for time, med utgangspunkt i spotprisen for strøm i kundens prisområde. Norgespris for fjernvarme foreslås innrettet tilsvarende, men med utgangspunkt i gjennomsnittlig månedlig spotpris for strøm i kundens prisområde. Komiteen understreker at regjeringen i Prop. 148 L (2024–2025) foreslår at Norgespris innføres som et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning. Komiteen viser til muntlig høring 28. mai 2025 med 22 organisasjoner. Høringen reflekterer høringssvarene departementet har mottatt til lovforslaget. Komiteen viser til at Longyearbyen lokalstyre i høringen tok opp de særskilte forholdene for energiforsyningen på Svalbard. Komiteen merker seg at lov om Norgespris og strømstønad for husholdninger har virkeområde i Fastlands-Norge. Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt ekstraordinære bevilgninger grunnet økte energikostnader i Longyearbyen. Komiteen presiserer at det er et mål at rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne deler regjeringens intensjon om trygghet for strømregningen med forutsigbar og rimelig strømpris for folk. Disse medlemmer mener derimot at regjeringens forslag til Norgespris er en dårlig måte å ivareta denne intensjonen på. Norgespris vil gjøre kraftsystemet mindre effektivt og kan dermed innebære skjulte skatteøkninger, gi økte kostnader for forbrukere og næringslivet og virke mot andre mål i klima- og energipolitikken. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre har fremmet egne forslag som vil sikre at folk som ønsker det, skal kunne kjøpe strøm til fastpris, og at folk skal få tilbake penger på strømregningen når staten tjener ekstra på høye strømpriser. Disse medlemmer foretrekker velregulerte, men markedsbaserte løsninger. Det gir oftest bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk for skattebetalerne og samfunnet som helhet. Disse medlemmer mener overordnet at kraftmarkedet fungerer godt og effektivt. Samtidig vil det nordiske og europeiske energisystemet de nærmeste årene preges av utfasingen av russisk gass og en omstilling til mer fornybar kraft som ikke følges raskt nok opp med mer nett, energilagringsløsninger og ny produksjon. Problemet tiltakene bør forsøke å løse, er fordelingsvirkningen mellom statlige inntekter og private kostnader i perioder med høye strømpriser og et kraftsystem med stadig større prisvariasjon, hvor norske husholdninger og bedrifter eksponeres direkte for svingningene i kraftmarkedet. Disse medlemmer fremmer forslag til løsninger og tiltak med mål om å løse problemene med at husstander eksponeres direkte for tidvis høye, ustabile og ujevne priser, og samtidig bevare markedsprinsippene i stort og dermed effektiviteten i systemet. Det gir mindre sløsing av ressurser og dermed lavere priser over tid for alle. Samtidig reduserer det behovet for dyr utbygging og unødig nedbygging av natur, som et mindre effektivt system raskt vil kreve. Disse medlemmer foreslår følgende tiltak: Tryggpris, hvor strømselskapene skal tilby fastprisavtaler til hus- og hytteeiere og til bedrifter. Tilgangen på fastprisavtaler økes ved at skatterisikoen ved å selge kraft til fastpris tas bort. Kraftselskapene skal kunne betale skatt etter markedsmessig salgspris og ikke bare spotpris som i dag. Kundene velger selv om de vil binde prisen på hele eller deler av strømforbruket. Strømstøtten videreføres som i dag. Tilbudet av fastprisavtaler for bedrifter blir utvidet og gjort mer fleksibelt. Bedre tilgang på fastpris vil skjerme strømkunder som har behov for å sikre seg mot ustabile priser. Folkeutbytte: I år hvor strømprisen er høyere enn normalt, skal staten tilbakeføre inntekter fra sitt ekstraordinære overskudd til personkunder i områder hvor strømmen er dyrest. Dette blir en utbetaling på strømregningen. Dette gjør at tidvis høye strømpriser ikke betyr en stor, indirekte innbetaling til staten. Dette kommer i tillegg til strømstøtten. Kabelkompensasjon: Overskudd fra flaskehalsinntekter benyttes til å kutte nettleien for folk og bedrifter i områdene med høyest pris. For tiden er dette Sørvest-Norge (NO2). Dette vil bidra til å jevne ut priser mellom regioner. Støtte energisparing og omstilling av bedrifter på Sørvest- Norge (NO2). Det vises til forslag fra disse medlemmer ved behandlingen av statsbudsjettet for 2025 om å sette av økte ENØK-midler til formålet. Disse medlemmer påpeker at deres forslag dermed ikke griper direkte inn i markedet og fastsetter en politisk bestemt pris, men sørger for at strømutgiftene til bedrifter og folk ellers blir holdt nede, begrenser økinger i nettleien og har mindre kostnader generelt. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til merknader fra finanskomiteens medlemmer fra Høyre og Venstre i innstillingen om revidert nasjonalbudsjett 2025. Disse medlemmer påpeker også at en rapport fra Thema (Kilde: «Folkebonus som alternativ til Norgespris», en rapport fra THEMA Consulting Group, publisert den 4. juni 2025) viser at folk kommer minst like bra ut med folkeutbytte, gitt lik bevilgning. Disse medlemmer understreker at ifølge Themas rapport vil de fleste husstander altså komme bedre ut økonomisk med disse medlemmers forslag enten de tegner Norgespris eller ikke, og at forskjellen blir særlig stor økonomisk dersom man gjør energisparingstiltak i boligen med disse medlemmers løsning. For næringslivet vil det for flere små og mellomstore bedrifter være store økonomiske besparelser ved at Norgespris ikke innføres, og at en annen løsning velges. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt folkeutbytte, hvor statlige merinntekter fra høye strømpriser benyttes til å gi utbetaling til privatkunder basert på kriterier som er uavhengige av løpende strømforbruk.» «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt tryggpris, som gjør det lettere å tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre bedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig fastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering.» «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer av flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med høy strømpris.» Komiteens medlem fra Venstre støtter en ordning med folkeutbytte, og understreker at utbetalingen til privatkunder bør være uavhengig av strømforbruk og utbetales som en flat sum. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre til statsrådens svar på spørsmål fra komiteen den 30. mai og 2. juni 2025. Disse medlemmer viser også til svar på spørsmål i forbindelse med revidert statsbudsjett. Disse medlemmer mener at svarene for det første viser at forslaget om Norgespris er dårlig utredet og lite faglig forankret, og for det andre ikke klarer å tilbakevise viktige usikkerhetsmomenter ved forslaget. Disse medlemmer viser til at statsråden ikke var i stand til å gi komiteen en uttalelse fra Finansdepartementet om hvorvidt Norgespris er utredet i tråd med utredningsinstruksen. Statsråden svarer at de ikke har gjort beregninger av fordelingsvirkningen av Norgespris, men bekrefter at det er de husholdningene som bruker mest strøm, som vil få mest støtte, og som også typisk har de høyeste inntektene. Statsråden vedgår også at de ikke har regnet på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved Norgespris. Regjeringen har ikke gjort beregninger av mulig økning i forbruk ved ulik prisfølsomhet og hvilken påvirkning det i så fall kan ha. Regjeringen vil ikke presentere beregninger for andre mulige modeller som ikke påvirker energiforbruket. Disse medlemmer mener dette i sum godt illustrerer at ordningen Norgespris ikke er grundig utredet, og viser til at regjeringen hastig innfører en ordning uten å overskue konsekvensene. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser i denne sammenheng til regjeringens uheldige historikk når det kommer til kraftmarkedsfeltet, med innføringen av et høyprisbidrag som hadde betydelige negative konsekvenser for kraftmarkedet og satte store investeringer i kraft på vent. Disse medlemmer mener prisreguleringen er en inngripen i markedet og ikke et fornuftig tiltak. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at statsråden heller ikke kunne legge frem regnemetoden for hvordan regjeringen har kommet frem til referanseprisen på 40 øre før avgifter mv., og innrømmer at de først har tenkt å legge frem en endelig metode for hvordan referanseprisen skal justeres, ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2027. Regjeringen skal tilsynelatende justere referanseprisen først og fremst basert på forventede priser fremover ved å se til terminkontrakter, men forklarer ikke hvorfor historiske kraftpriser ikke er like relevant ved en fremtidig justering som da de satte den første referanseprisen på 40 øre. Disse medlemmer vil med dette påpeke at regjeringen ikke har klargjort alle detaljene i sitt opplegg, til tross for betydelig tid til utredning og utarbeidelse i departementene siden forslaget først ble presentert i januar 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke vil klargjøre om den økte nettleien som følger av Norgespris, skal dekkes av alle kunder eller bare av kundene som tegner avtale om Norgespris. Regjeringen vedgår at de ikke har gjort konkrete beregninger av hva sluttbrukerprisen inkl. mva. vil være for folk som tegner en Norgespris-avtale. Regjeringen vil heller ikke love at ordningen faktisk blir innført den 1. oktober 2025, da det er risiko for at utvikling og integrasjon av systemene som skal håndtere ordningen, ikke er klare innen tiden. Disse medlemmer mener dette viser at det fortsatt er usikkerhet om hva innføringen av Norgespris vil bety, og merker seg at regjeringen ikke konkret kan si hva ordningen betyr for den totale strømkostnaden for den enkelte. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å innføre en hjemmel til å kunne oppheve Norgespris på grunn av kraftsituasjonen, uten at folk som har tegnet avtalene, blir kompensert. Regjeringen svarer ikke på hvordan Norgespris vil påvirke disponering av magasinert vannkraft i en situasjon med kraftmangel og høye strømpriser. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at regjeringen ikke har vurdert effekten Norgespris vil ha for kraftsystemet i en presset kraftsituasjon, og antar man ønsker en slik hjemmel fordi man mistenker at Norgespris vil ha en betydelig negativ påvirkning på kraftsystemet ved kraftmangel og høye priser. Disse medlemmer frykter at regjeringen kan bli tvunget til å oppheve hele ordningen i en situasjon med svært høye priser. Norgespris blir dermed en falsk trygghet for folks økonomi. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke kan redegjøre for hvordan Norgespris vil påvirke tilgangen og prisen på andre typer fastpriskontrakter til industri og næringsliv. Regjeringen vil heller ikke beskrive hvilke mulige virkninger Norgespris kan ha for engrosmarkedet. Disse medlemmer er bekymret for om Norgespris vil drive opp prisene i de delene av strømmarkedet som ikke har tilgang til ordningen. Dette gjelder både næringslivet og sårbare husholdninger som ikke har sikret seg. Mange industribedrifter tegner i dag såkalte langsiktige kraftkjøpsavtaler (Power Purchase Agreement, PPA). Disse medlemmer frykter at innføringen av Norgespris ikke bare vil gi økte priser i engrosmarkedet for øvrig, men at den kan smitte over i høyere priser og mindre tilgjengelighet for slike kraftkjøpsavtaler som industrien er avhengig av. Det vises i denne sammenheng til advarsler om virkningen på konkurransekraften for norske industri i høringsinnspillene fra blant annet NHO og Yara. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at flere partier mener Norgespris burde ha blitt utredet mer. Samtidig foreslår de samme partiene egne alternative modeller til Norgespris. Disse medlemmer ser ikke at disse modellene er utredet, eller at partiene vurderer sine egne modeller opp mot EØS-avtalens bestemmelser. Disse medlemmer viser til at alternative modeller med en flat kompensasjon slik medlemmene fra Høyre og Venstre foreslår, ikke hensyntar den faktiske strømregningen folk sitter igjen med på slutten av måneden. Slike modeller er dermed lite treffsikre sammenlignet med strømstønadsordningen og Norgespris, som tar utgangspunkt i den enkeltes husholdnings faktiske forbruk og strømutgifter. I komiteens behandling av lovforslaget mener disse medlemmer at folks trygghet i hverdagen og mulighet til å skjermes mot høye og ustabile strømpriser må veie tungt. Disse medlemmer er opptatt av å gi strømkundene økt forutsigbarhet – det mener disse medlemmer at Norgespris vil gjøre. Disse medlemmer deler ikke andre partiers bekymringer for at Norgespris vil bidra til økt forbruk, økte strømpriser og økt nettleie, og viser til at departementet i flere sammenhenger har gjort rede for dette. Disse medlemmer viser til at Høyre i sin argumentasjon mot Norgespris legger til grunn at norske husholdninger vil øke sitt strømforbruk dramatisk dersom de gis mulighet til en fast pris på 40 øre/kWh pluss mva. (en Norgespris). Dette framstår som lite sannsynlig med tanke på at de faktiske kraftprisene i gjennomsnitt har vært under 40 øre/kWh i alle de norske prisområdene fra 2010 og fram til energikrisen høsten 2021. En innføring av Norgespris fra 1. oktober 2025 har som formål å gi folk forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Disse medlemmer viser til at gjennomsnittlig kraftpris i NO4 hittil i år er om lag 7 øre/kWh. Samtidig er forbruket i husholdningene i NO4 det laveste siden 2021. Dette illustrerer at forbruket i husholdningene i hovedsak drives av oppvarmingsbehov og annet nødvendighetsforbruk, til tross for lave strømpriser. Disse medlemmer viser til forslaget fra Høyre og Venstre om å bruke flaskehalsinntekter fra mellomlandsforbindelser til å redusere nettleien i områder med høy strømpris. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at regjeringen innførte en slik ordning allerede i 2022. Ordningen omfatter flaskehalsinntektene fra innenlandsk nett og forbindelsen til Storbritannia og har så langt bidratt med om lag 10 mrd. kroner i redusert nettleie for husholdninger og bedrifter i områder med høy strømpris. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Norgespris også bør omfatte næringsliv og organisasjoner. Disse medlemmer har fremmet forslag om dette. Å inkludere næringslivet i en slik ordning kan være til fordel for bedriftene, særlig i de delene av landet hvor strømprisen allerede er en stor utfordring. Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at en rekke forhold ved Norgespris er dårlig utredet og egnet til å skape usikkerhet. I proposisjonen tas det forbehold om at alle systemer for håndtering av Norgespris ikke vil være klare til 1. oktober 2025. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at reduksjon av elavgiften og fjerning av Enova-avgiften er budsjettmessige spørsmål. Det samme gjelder spørsmålet om å inkludere næringslivet i en ordning med Norgespris. Disse medlemmer kan vanskelig se at det er mulig å skille lovproposisjonen fra drøftinger om budsjettvirkninger. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke kunne gi sin støtte til lovproposisjonen uten at budsjettspørsmålene er avklart. Komiteens medlem fra Rødt viser til forslaget fra Høyre og Venstre om «tryggpris», det vil si fastprisavtaler på markedsmessige vilkår. Dette vil altså si avtaler kraftselskaper kan inngå for å sikre seg en fast inntjening. Høyre og Venstre foreslår at kraftprodusenter skal skatte basert på inngått fastpris. Dette medlem viser til at en slik ordning allerede eksisterer og ble innført 1. januar 2023. Prisene på disse fastprisavtalene har vist seg å være høye. Etter innspill fra kraftbransjen har regjeringen valgt å ikke åpne for at disse avtalene har variabelt volum, det må være et fast avtalt volum for angitte tidspunkter. Dette medlem fremmer forslag i denne innstillingen som ber regjeringen åpne for variabelt volum. Men så lenge avtalene er avtalt på markedsmessige vilkår, er det kraftbransjens mening at disse avtalene vil bli dyre og ikke konkurransedyktige. Dette medlem ser ikke hva som er substansielt nytt i forslaget fra Høyre og Venstre, annet enn at det åpner for dyre og lite attraktive avtaler. Dette medlem understreker at det vil være kraftbransjens mål å tjene mer på summen av fastprisavtalene de inngår over tid, enn de ville tjent på å selge samme mengde kraft til spotpris, og at kraftbransjens mål altså er at strømkundene i sum taper på slike avtaler. Dette medlem viser også til forslaget fra Høyre og Venstre om «kabelkompensasjon». Det er fint at disse partiene endelig vil kompensere for de enorme ulempene som de to utenlandskablene de fikk bygd til Storbritannia og Tyskland, har medført. Dette medlem registrerer at forslaget er å bruke mer av flaskehalsinntektene til å redusere nettleien. Høyre har selv bidratt til å legge strenge begrensninger på hva Norge kan bruke flaskehalsinntektene til, gjennom at de dannet flertall med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne for å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke. I dag brukes flaskehalsinntekter fra alle utenlandskabler og innenlands handel på tvers av prisområder til å redusere Statnetts tariffer i hele landet. I tillegg har Norge en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter (FOR-2022-10-27-1806). Denne brukes til å kutte nettleien i prisområder med høye priser, det Høyre sier de vil gjøre mer av. Forskriften gjelder kun flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia. Det gjør den ettersom Storbritannia er det eneste landet vi har utenlandskabler til, som ikke er medlem av EØS og ikke har tilsluttet seg EUs tredje energimarkedspakke. Det fremgår tydelig, blant annet fra Dokument nr. 15:589 (2022–2023), at det er grensehandelsforordningen i tredje energimarkedspakke som gjør at flere flaskehalsinntekter ikke inkluderes i ordningen. Dette medlem tviler derfor på at forslaget fra Høyre og Venstre monner noe særlig om Norge ikke bryter med forordningen. Dette medlem understreker at med EUs fjerde energimarkedspakke og den nye elektrisitetsforordningen, som Høyre ivrer for å innføre i Norge, blir reglene om bruk av flaskehalsinntekter enda strengere. ACER skal få fastsette metodikken og kriteriene for hvordan inntektene skal anvendes til de «prioriterte formålene», som er tettere tilknytning av strømnettet på tvers av land, ikke å redusere nettleie. ACER skal drive strengere kontroll med landenes bruk av flaskehalsinntekter, og det er kun unntaksvis at de vil tillate bruk av flaskehalsinntekter til redusert nettleie. Dette medlem registrerer at medlemmene fra Høyre og Venstre ikke omtaler sitt eget forslags forhold til EØS-avtalen, samtidig som de tilslutter seg partsinnlegg fra andre aktører om at en ny strømstøtteordning som Norgespris bryter med EØS-avtalen. Dette medlem registrerer at det eksisterer en særnorsk forestilling, hos Høyre og flere andre, om at vi er avhengige av at husholdninger er eksponert for spotprisene for at vi skal ha et velfungerende strømmarked for industrien og andre aktører. Gjennomganger av sluttbrukermarkedet for strøm i Norge og europeiske land viser at husholdninger i Norge er mye mer eksponert for strømbørsen enn de er i andre land. I Tyskland er kundene nesten ikke eksponert for spotprisen derfra i det hele tatt. Når EU og europeiske land diskuterer endringer i strømmarkedet, er det å beskytte strømkundene enda mer fra svingningene på strømbørsen et sentralt element. Der legges det ikke opp til at satsing på energieffektivisering avhenger av at strømkunder betaler spotprisen fra strømbørsen. Draghi-rapporten, som er mye omtalt, tok til orde for bedre tilgang på fastprisavtaler for industrien, men anbefalte ikke å svekke denne tilgangen for forbrukerne. Dette medlem mener også at det foregår en dobbeltkommunikasjon fra Høyre, når de både skriver at fastprisavtaler for husholdninger blokkerer tilgangen på slike for industrien, og påstår at de har forslag som vil gi bedre tilgang på fastprisavtaler selv. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener Norgespris er en løsning som vitner om hastverk, med uheldige konsekvenser, og det er flere bekymringsverdige elementer regjeringen ikke har utredet godt nok eller kjenner konsekvensene av. Disse medlemmer vil påpeke at Norgespris-proposisjonen har kommet svært sent til Stortinget, nærmere 1,5 måned etter fristen, og vil kreve en svært rask og overfladisk behandling. Disse medlemmer stiller seg svært undrende til hvordan regjeringen kan mene at litt over to uker er tilstrekkelig tid til en forsvarlig behandling i Stortinget hvor alle uklarheter avklares. På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag: «Prop. 148 L (2024–2025) sendes tilbake til regjeringen for grundigere bearbeidelse.» «Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig saksbehandlingstid av regjeringens proposisjoner og slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget.» Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener målet er å ta krafta tilbake til demokratisk kontroll. Fornybar kraft skal være et fellesgode og en strategisk ressurs for å bygge samfunn og industri, ikke en markedsvare som selges til høystbydende og gir superprofitt til børsmeklere og unyttige strømsalgselskaper. Staten må ta mye større kontroll over strømmarkedet. Det er på tide å få bukt med jungelen av strømselskaper. Det bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra produsenter og spotmarkedet og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en rimelig pris over hele landet. Dette foretaket skal erstatte dagens strømsalgselskaper. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm.» Komiteens medlem fra Rødt mener at det ikke er en mangel på offentlig eide selskaper som kunne tilbudt strømkunder bedre fastprisavtaler om de fikk et annet formål en maksimal inntjening, og ser ikke at enda et nytt selskap er løsningen på problemet om man ikke tar tak i prisfastsettelsen. Dette medlem mener at det bør gjennomføres tiltak i engrosmarkedet, og ikke bare sluttbrukermarkedet, som begrenser kraftselskapenes inntjening på fornybar strøm, som stort sett er offentlig eid og rimelig å produsere, i Norge. Det ville heller ikke ført til en pengekarusell, slik strømstøtte og Norgespris gjør. Rødts egne forslag om makspris, flerprissystem på nettleien og kutt i moms og avgifter vil gi en enda rimeligere strømregning til både folk og bedrifter i Norge og faktisk få total strømkostnad ned mot 1 kr/kWh, som man var vant til før strømpriskrisen. Makspris utsetter ikke strømkundene for den samme risikoen som fastpris gjør. Dette medlem vil likevel støtte ny lov om strømstøtte og Norgespris og forslag om å utvide Norgespris til flere, som kommuner, vanlig næringsliv og industri. Dette medlem understreker likevel at en fastpris også er en minimumspris. Med en slik modell vil strømkundene ende opp med å betale ekstra til staten i timene prisen er lav og det er mye kraft tilgjengelig. Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at et klart flertall av høringsinstansene er sterkt negative til innføring av Norgespris slik regjeringen skisserer den. Disse medlemmer har spesielt merket seg følgende avsnitt i WWF Verdens naturfonds høringsinnspill om Norgespris, som oppsummerer mange av innvendingene fra høringsrunden: «Alt i alt mener WWF Verdens naturfond at Norgespris er et oppsiktsvekkende lite gjennomtenkt tiltak som hindrer en effektiv samfunnsøkonomisk utnyttelse av kraftsystemet og som vil medføre både økte klimautslipp og nedbygging av mer natur. Når man i tillegg inkluderer de negative konsekvensene for næringslivet og de negative fordelingseffektene for husholdninger, så er det ingen tvil om at forslaget om Norgespris burde vært lagt i skuffen og at man heller gjør en bedre og mindre forhastet gjennomgang av alternative muligheter for å begrense de negative effektene av høye strømpriser for husholdningene.» Disse medlemmer slutter seg til WWFs vurdering. Ordningen vil mest sannsynlig presse markedsprisen på strøm opp, noe som vil ramme næringsliv og offentlig sektor, herunder skoler, barnehager og breddeidrettsanlegg. Norgespris svekker incentivene til å redusere strømforbruket kraftig og fjerner stimulansen til å fordele strømforbruket ut over døgnet (for eksempel ved å lade elbilen om natten når belastningen på strømnettet er mindre). Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne registrerer videre at fordelingseffekten av Norgespris er svært problematisk. Enhver strømstøtte som følger forbruk, enten det er makspris, Norgespris eller dagens strømstøtte, vil favorisere folk med god økonomi, siden strømforbruk korrelerer sterkt med inntekt. Siden Norgespris også inkluderer fritidsboliger, blir fordelingseffekten enda verre enn med dagens strømstøtte. Dette medlem viser til at regjeringens uttalte mål med Norgespris er «å gi trygghet og skape forutsigbarhet for folks strømutgifter». Hvis det virkelig var hensikten, finner dette medlem det merkelig at regjeringen ikke har klart å utvikle en modell som er mer omfordelende – for eksempel en flat strømstøtte, slik representanter fra Miljøpartiet De Grønne foreslår i Representantforslag 136 S (2024–2025). En slik ordning vil hjelpe dem som trenger det, mens regjeringens Norgespris først og fremst hjelper husholdninger med god økonomi, som i liten grad trenger hjelp til å betale strømregningen. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at flere høringsinstanser påpeker at innføring av Norgespris svekker incentiver til energisparing, og at målet om 10 TWh energieffektivisering i bygg vil bli langt dyrere å nå hvis Norgespris innføres. Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener primært at regjeringens forslag om Norgespris bør trekkes tilbake. Hvis ordningen likevel innføres, vil det være behov for å styrke statlige subsidier til energieffektivisering betydelig med mindre man skal gå bort fra 10 TWh-målet. Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning som skjermer forbrukerne fra de verste pristoppene, og som samtidig stimulerer til å investere i viktige energisparingstiltak i egen bolig.» Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om årlig å bevilge minimum like mye midler til energitiltak som fremmer energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger, som de samlede midlene som avsettes til Norgespris og strømstøtte.» Komiteens medlem fra Rødt registrerer at både Høyre og Miljøpartiet De Grønne foreslår modeller hvor statens hovedinnsats for reduserte strømregninger er flate utbetalinger. Kraftbransjens lobbyorganisasjon Fornybar Norge har også tatt til orde for å erstatte strømstøtten med en slik ordning. Forslaget går ut på at strømkunder bare bør betale prisen som settes på den internasjonale børsen uansett, men at husholdningene skal få en større del av kraftselskapenes overskudd tilbake flatt. Hvordan dette skal finansieres, virker uklart. Bransjen fikk panikk da de måtte betale ekstra skatt når prisen gikk over 70 øre. Miljøpartiet De Grønne, som ønsker en flat utbetalingsordning, var også mot en slik skatt. Så fra de som ønsker en slik modell, virker det ikke å være vilje til å kreve inn mer skatt når prisene er veldig høye, eller øke noen skatter generelt. De siste årene har også vist at økte skatter på kraftbransjen gir færre inntekter til staten enn forventet. Med andre ord må en slik ordning finansieres fra inntektene staten allerede tar inn. Det begrenser hvor mye høyere utbetalinger det kan gis. I tillegg medfører modellen at en person som bor i et gammelt hus hun ikke har hatt råd til å pusse opp, skal måtte betale en spotpris som kan gå helt opp til 13 kroner. Men hun skal få like lite tilbake som en som bor i et nytt, oppusset hus som er veldig energieffektivt. De som vil ha en flat utbetaling, påpeker gjerne at strømstøtten er usosial, ettersom de som bruker mest strøm, tjener mest og får mest strømstøtte tilbake. Men når Statistisk sentralbyrå har gjennomgått dette, viser det seg at sammenhengen ikke er så enkel. Det er en enorm variasjon i strømforbruket hos de som tjener mye, og hos de som tjener lite. En forutsigbar makspris treffer mye bedre. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti finner det kritikkverdig at regjeringen har brukt tre og et halvt år, med vedvarende uro rundt strømprisen, og først nå fremmer forslaget om Norgespris. Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ved gjentatte anledninger har fremmet forslag om en støtteordning der staten kompenserer 100 pst. av strømprisen over 50 øre per kWt. Dette medlem mener en slik modell vil være mer hensiktsmessig og treffsikker enn den foreslåtte Norgesprisen. En slik strømstøttemodell vil fortsatt gi insentiv til å flytte forbruk, som lading av elbil, bort fra forbrukstopper, samtidig som husholdningene vil kunne dra nytte av lavere strømpriser i perioder med lavere etterspørsel, slik som om sommeren. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger og fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre per kWt.» Referansepris Norgespris foreslås som en statlig finansiert ordning som innebærer at nettkunden avregnes mot en fast pris per kWh, referansepris. Komiteen merker seg at det for siste kvartal 2025 og for hele 2026 er foreslått en referansepris på 40 øre/kWh ekskl. mva., og at departementet i tiden fram til framleggelse av statsbudsjettet for 2027 vil arbeide med en metode for prisjustering. Komiteen viser til at departementet vil fastsette referanseprisen i forskrift. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en styrking av dagens strømstøtteordning vil være en bedre løsning enn Norgespris. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med en begrensning på 5 000 kWh i måneden totalt.» Komiteens medlem fra Rødt viser til at både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår en slags makspris, som er en forsterket strømstøtte, til husholdningene. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for en makspris som også gjelder næringslivet og industrien, men dette medlem registrerer at partiet tilsynelatende har gått vekk fra dette. Dette er en form for strømstøtte hvor staten dekker alt over et visst beløp. Kraftselskapene får fortsatt betalt det samme som uten noen slik ordning, og på sett og vis blir det en subsidie til kraftselskapene som tillater at de tar seg veldig godt betalt. Det er en ordning som er politisk ustabil og gjør alle til klienter av staten. Kraftselskapenes skyhøye inntjening på å selge kraft som er rimelig å produsere til norske husholdninger og bedrifter, har de brukt til imperiebygging. Dette medlem mener at dette er lett å observere: Antall ansatte har skutt i været, Europower rapporterte nylig at de fire største kraftselskapene i Norge har økt antall ansatte med 37 pst., tilsvarende 5 500 årsverk, i årene med strømpriskrise. Det foretas store investeringer i datasentre, telekom og batterifabrikker. Det gjøres risikable investeringer i havvind og andre kraftformer både i Norge og utlandet, og kraftbransjen har generøse bonusordninger. Dette medlem mener at det er denne utviklingen som velsignes ved å kun innføre «strømstøtte» som beskytter kraftselskapenes høye priser. Dette medlem viser til at Rødt, i gjentatte representantforslag, har foreslått kraftfulle tiltak for lavere strømpriser, som regjeringen har gått mot. Strømpriskrisen, som ikke skyldes mangel på kraft i Norge, har satt et stort preg på denne stortingsperioden. Dette medlem viser til at representanter fra Rødt dagen etter åpningen av det 166. storting den 11. oktober 2021 fremmet Representantforslag 3 S (2021–2022) om å bremse krafteksport, med tiltak mot den krisen som var i gang, med økende priser samtidig som vannmagasinene ble tappet ned for eksport fordi kraftselskapene ville tjene gode penger. Det ble også foreslått å utsette oppstarten av drift på kabelen North Sea Link til Storbritannia, som olje- og energiministre fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre sto bak. Samme dag foreslo representanter fra Rødt i Representantforslag 11 S (2021–2022) å kutte i strømregningen til dem med dårlig råd. Det var to måneder før regjeringen kom med en strømstøtteordning. I desember 2021 foreslo dette medlem i Representantforslag 44 S (2021–2022) også å stanse veksten i nettleien samt å tilbakebetale statens store strøminntekter i Representantforslag 49 S (2021–2022). Dette medlem viser til at det ikke var før 11. desember 2021 at regjeringen lanserte sin strømstøtteordning, som innebar at husholdninger skulle dekke prisen opp til 70 øre selv, det dobbelte av gjennomsnittlig pris før strømpriskrisen. Så skulle staten dekke halvparten av prisen over dette. Ordningen var kun for husholdninger. En måned senere, 11. januar 2022, fremmet dette medlem og andre representanter fra Rødt for første gang sitt forslag om en nasjonal makspris på 35 øre kWt for husholdninger, næringsliv og alle andre, med et toprissystem som gjør luksusforbruk dyrere, i Representantforslag 66 S (2021–2022). Etter at energiministeren måtte holde en ekstraordinær redegjørelse for Stortinget om kraftsituasjonen i september 2022, og avbrøt Stortingets møtefrie periode for dette, fremmet dette medlem forslag i Innst. 25 S (2022–2023) om å tette hull i strømstøtten, regulere krafteksport, reforhandle avtaler om kraftutveksling og sette en makspris på strøm. Forslagene ble avvist, blant annet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I desember 2022 fremmet representanter fra Rødt en rekke forslag om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften i Representantforslag 78 S (2022–2023). Da Stortinget åpnet igjen i oktober 2023, fremmet representanter fra Rødt forslag om tiltak mot strømpriskrisen, som fortsatt pågikk, i Representantforslag 3 S (2023–2024). Forslag om bedre fastprisavtaler, som Arbeiderpartiet etter hvert skulle følge opp i 2025, ble nedstemt. Det ble også foreslått økt bruk av flaskehalsinntekter. I inneværende sesjon har representanter fra Rødt fremmet foreslått å stanse nettleiesjokket i Representantforslag 24 S (2024–2025). Da representanter fra Rødt først foreslo en makspris på 35 øre i Representantforslag 66 S (2021–2022), var dette basert på to ting, for det første den historiske prisen: «Til sammenlikning var den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt», skrev Olje- og energidepartementet i forarbeidet til strømstønadsloven. For det andre var produksjonskostnaden svært lav: Olje- og energidepartementet fastsatte konsesjonskraftprisen, basert på snittpris for stor vannkraft i Norge, for 2022 til 11,57 øre/kWt. I 2025 er den 12,89 øre. Med andre ord var historisk strømprisnivå på ca. tre ganger produksjonskostnad, i underkant av 35 øre. Regjeringens nivå på Norgespris, 40 øre, tilsvarer omtrent 35 øre i 2021, KPI-justert. Dette medlem er glad for at regjeringen endelig delvis lytter til Rødts forslag for å få ned strømprisen til folk. Dette medlem understreker viktigheten av at prisfastsettelsen etter 2026 tar utgangspunktet i den historiske kraftprisutviklingen og ikke bare hva prisbildet er framover. Dette medlem viser til at om ordningen også i framtiden skal leve opp til navnet sitt om en «Norgespris», må man i prisfastsettelsen også ta hensyn til at prisfastsettelsen på strøm i Norge har blitt mer og mer frakoblet ressurssituasjonen. De siste årene har Norge hatt rekordhøye kraftoverskudd, samtidig som vi har hatt det høyeste prisnivået historisk. Prisen i de ulike prisområdene følger ikke skrivebordsteoriene. Prisområde NO2, som har et svært høyt kraftoverskudd, har hatt de høyeste prisene. Prisområdet NO1, med kraftunderskudd, har hatt lavere priser enn NO2. Prisområde NO3, i Midt-Norge, har hatt lavere priser enn NO5 på Vestlandet, selv om kraftbalansen er dårligere i Midt-Norge. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser til LOs høringssvar, som påpeker at strømprisen med nettleie og avgifter vil bli rundt 127 øre med regjeringens forslag. Som de skriver, er det ingen grunn til å tro at det vil føre til sløsing i de brede lag av befolkningen. Prisen på 127 øre samlet er også høyere enn prisen før strømpriskrisen, hvor de fleste betalte ca. 100 øre totalt per kWh. Som LO skriver, er det heller ikke alle former for kutt i husholdningenes strømforbruk som er bra. Det kan gå på livskvaliteten løs. Disse medlemmer viser også til Huseiernes høringssvar: «Norgespris vil ikke lønne seg over hele landet, og det er stor forskjell på hvilke timer og måneder i året det vil være lønnsomt. Noen måneder vil du spare, andre må du overbetale. Fastpris er ikke risikofritt.» Forbrukstak Komiteen merker seg at departementet foreslår et forbrukstak på 4 000 kWh per måned per målepunkt for husholdninger omfattet av Norgespris og strømstønadsordningen og 1 000 kWh per måned per målepunkt for fritidsboliger. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, merker seg videre at departementet mener dette nivået balanserer insentivene til energieffektivisering, fordelingsvirkninger og formålet med ordningen, som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Komiteen viser til at departementet fastsetter forbrukstak i forskrift. Komiteens medlem fra Rødt viser til at forbrukstaket er satt ned fra dagens forbrukstak for strømstøtten. Dette medlem viser også til svar på brev fra finanskomiteen til Finansdepartementet, svart ut av Energidepartementet, i forbindelse med revidert nasjonal budsjett. Der kommer det fram at konsekvensene av å redusere forbrukstaket mye mer, til 2 500 kWh, har liten økonomisk virkning. Det ville kun spart 50 mill. kroner i 2025. Dette medlem mener at dette tyder på at det er få personer som har et svært høyt forbruk. Dette medlem mener også at det reduserte forbrukstaket kan føre til høyere strømregninger for enkelte, og at noen kan komme særlig uheldig ut. Dette medlem mener derfor at en annen modell enn et likt forbrukstak i hele landet for alle målepunkt ville vært mer rettferdig og effektivt. Det bør tas høyde for bygningens alder, størrelse, lokalt klima og tid på året. Dette medlem foretrekker en modell hvor forbruket, sammenlignet med gjennomsnittet for et slikt type bygg, avgjør prisen på nettleie og elavgift, mens det settes en nasjonal makspris på strøm. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser igjen til LOs høringssvar, som helt riktig påpeker at det ikke finnes grunnlag for å tro at det vil komme noen stor vekst i husholdningenes forbruk. Det er godt dokumentert at det ikke er husholdningene som forventes å øke strømforbruket sitt framover. Komiteens medlem fra Rødt viser også til at historien forteller noe annet enn det advarslene mot Norgespris tilsier. I perioden 2010–2020 var strømprisen i snitt 33 øre og nettleien lavere enn nå. Tallene til SSB viser at energiforbruket i husholdningene og fritidsboligene gikk ned med 18,5 pst. på nettopp disse ti årene, ifølge en artikkel fra desember 2023. I sin høringsuttalelse viser Huseierne til lignende statistikk og framskrivninger. Dette medlem viser også til Forbrukerrådets høringsuttalelse, som sier at det er vanlig at strømkunder ikke kjenner til Norgespris, nivået på den eller strømprisnivået time for time i det hele tatt. Det er fristende å forholde seg til strømkunden som et perfekt informert og økonomisk rasjonelt individ, som de skriver, men det passer sjelden med realitetene. Dette medlem mener at det er en dårlig idé med flere prissignaler som svinger mye, med både store variasjoner i strømpris og nettleiepris, og mener det er nok at nettleien varierer en del. Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at et forbrukstak på 4 000 kWh per måned er svært høyt. Regjeringen skriver i Prop. 148 L (2024–2025) at «departementet mener dette nivået balanserer insentivene til energieffektivisering, fordelingsvirkninger og formålet med ordningen som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen». På regjeringens egne nettsider med spørsmål og svar om Norgespris framgår det imidlertid at «kun 9 prosent av alle norske husholdninger [hadde] et forbruk [i 2024] som oversteg 4 000 kWh i én eller flere måneder.» Dette medlem har vanskelig for å se hvordan en ordning som svekker incentiver til energisparing for 91 pst. av alle husstander i Norge, på noen som helst måte «balanserer insentivene til energieffektivisering» mot andre viktige samfunnshensyn. Dette medlem mener at forbrukstaket, hvis Norgespris innføres, bør ligge i nærheten av gjennomsnittlig månedlig forbruk for husholdningene, som ifølge SSB er omtrent 1 300 kWh per måned. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket i Norgespris til 1 300 kWh per måned.» «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at fritidsboliger ikke skal omfattes av Norgespris.» Oppstart og bindingstid Komiteen merker seg at regjeringen tar sikte på at ordningen med Norgespris skal tre i kraft fra 1. oktober 2025 og vare fram til 31. desember 2029. Det foreslås en bindingstid på inntil ett år av gangen, men at avtaler som inngås fra 1. oktober 2025, varer ut 2026. Komiteen noterer seg også at det foreslås at kundene kan avbestille Norgespris 14 dager etter inngått avtale. Komiteen konstaterer at departementet foreslår at Norgespris knyttes til målepunkt, ikke til strømkunden, og at dette i hovedsak begrunnes med administrative hensyn for nettselskapene. Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen legger opp til en bindingstid på maksimalt ett år, og at målepunktet bindes, ikke kunden. Detaljer kan regjeringen fastsette i forskrift. Dette medlem understreker viktigheten av at strømkunder må kunne bestille Norgespris i hele perioden hvor referanseprisen er gjeldende, det vil si hele året. Dette medlem viser også til at bindingstiden for målepunkter kan bli en kilde til konflikt. En bolig som selges med Norgespris på målepunktet, er ett eksempel. Et annet eksempel er en leietaker som bestiller Norgespris, men på den måten binder utleier. Dette kan medføre at utleier vil kreve erstatning fra leietaker for å ha bundet utleier til en avtale. Dette medlem mener at slike problemstillinger må klargjøres, slik at leietakere som betaler for strøm, også sikres tilgang på Norgespris uten økt risiko. Dette medlem fremmer følgende forslag. «Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at strømkunder kan bestille Norgespris hele året fram til referanseprisen løper ut.» «Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at leietakere har lik rett som andre til å bestille Norgespris uten å måtte avtale med eller være erstatningspliktige overfor utleier.» Administrasjon og forvaltning Komiteen merker seg at ansvaret for å forvalte ordningene for strømkundene foreslås lagt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som også vil føre nødvendig tilsyn med ordningene. Ordningene skal administreres av nettselskapene og fjernvarmeselskapene. Disse skal sørge for at alle kunder får muligheter til å inngå avtale om Norgespris, og administrere innbetalinger fra og utbetalinger til sine kunder. For fjernvarme vil departementet utpeke en aktør til å forvalte ordningene, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil ha ansvar for å føre tilsyn og andre myndighetsoppgaver. Komiteen vil i likhet med departementet understreke at god informasjon til strømkundene om Norgespris og strømstønad er en forutsetning for kundenes forståelse for ordningene. Komiteen viser til at departementet vil ivareta disse hensynene i forskrift. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norgespris vil øke kredittrisikoen for forvaltende selskaper. Dette er problematisert i flere høringsinnspill. Videre vil ordningen også medføre økte administrative kostnader både for myndighetene og for selskaper. Disse medlemmer mener dette kunne vært unngått med en forsterkning av dagens ordning. Anstrengte kraftsituasjoner Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Strømprisutvalget utredet tiltak i både sluttbrukermarkedet og engrosmarkedet. Utvalget pekte på at tiltak i engrosmarkedet krever større regulatorisk omlegging og kan ha negative konsekvenser for kraftsystemet og forsyningssikkerheten. Utvalget konkluderte derfor med at eventuelle tiltak for å sikre strømforbrukerne lavere og mer forutsigbare priser bør gjøres i sluttbrukermarkedet. Norgespris er en ordning som vil inngå i sluttbrukermarkedet. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre, merker seg at departementet mener virkningene på forsyningssikkerheten forventes å bli vesentlig mindre enn ved tiltak som griper inn i engrosmarkedet. Komiteen tar til etterretning at lovforslaget inneholder en bestemmelse om at departementet kan fastsette forskrift som justerer eller opphever ordningene av hensyn til kraftsituasjonen. Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at departementet ikke forventer at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering, og at det opplyses om at en svært anstrengt kraftsituasjon ikke har inntruffet i Norge siden etableringen av kraftmarkedet tidlig på 90-tallet. Dette flertallet merker seg også at departementet mener terskelen for at dette skal inntreffe, er høy gitt den store fleksibiliteten i det norske kraftsystemet. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt mener det er svært kritikkverdig at regjeringen ikke tar tak i de underliggende utfordringene i strømmarkedet. Disse medlemmer mener at tilknytningen til Europa gjennom de nyeste kablene har ført til økt eksponering overfor et dysfunksjonelt europeisk marked. EU har, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, ført en ukritisk og urealistisk klimapolitikk der det grønne skiftet i sin helhet har bidratt sterkt til de utfordringene man ser. Krigen i Ukraina har også vært en sterk bidragsyter. Disse medlemmer viser til Innst. 198 S (2024–2025) om å ta tilbake kontrollen i kraftpolitikken, og ivareta forsyningssikkerheten, der Fremskrittspartiet kom med en rekke forslag for å ta tak i de underliggende problemene i strømmarkedet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til følgende forslag fra Innst. 198 S (2024–2025): «Stortinget ber regjeringen snarest iverksette grep med formål om å sikre norsk nasjonal energiforsyningssikkerhet og redusere prissmitte fra europeiske mellomlandsforbindelser. Stortinget ber regjeringen iverksette dialog og vurdere reforhandlinger om kraftutveksling med motpartsland som har ført og fører en nasjonal energipolitikk som resulterer i ensidig kraftflyt som reduserer norsk forsyningssikkerhet og øker norske strømpriser via mellomlandsforbindelsene. Stortinget ber regjeringen igangsette en kartlegging og analyse av landets store regulerbare vannmagasiner, hvor minimum fyllingsgrad i henhold til gitte datoer fastsettes – et såkalt eksportminimum. Stortinget ber regjeringen utarbeide en styringsmekanisme hvor netto krafteksport over en gitt tidsperiode, eksempelvis 7–14 dager, stanses når magasinfyllingsgraden er lavere enn eksportminimum. Balansert kraftutveksling eller import av kraft opererer som normalt over den gitte tidsperioden, mens netto krafteksport over den gitte tidsperioden, eksempelvis 7–14 dager, ikke muliggjøres når magasinfyllingsgraden i tilknyttede vannmagasiner er lavere enn definert eksportminimum. Stortinget ber regjeringen innføre modeller der det opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det sørnorske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet. Stortinget ber regjeringen gi Statnett mandat og ressurser til å operere mellomlandsforbindelser via nye prispunkter, der formålene er å oppnå normale strømpriser i Norge (sett i historisk kontekst), ivareta høy forsyningssikkerhet i Norge og håndtere import og eksport av kraft.» Disse medlemmer mener de gjengitte forslag ville bidratt til reduksjon av prissmitten fra Europa og bedret situasjonen for norske strømkunder, både husholdninger og næringsliv. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kraftforbruket i husholdningene i Norge ifølge SSB de siste 30 årene har holdt seg rimelig stabilt, med en variasjon på mellom 35 og 40 TWh. Forbruksvariasjoner har i stor grad sammenfalt med værvariasjoner, men gjennom mange ulike nivåer på kraftprisen, til tross for at antall husholdninger har økt med 600 000, og at det har vært en stor velferdsvekst i samme periode. I denne perioden ble også alternativ oppvarming som olje og parafinfyring utfaset. Disse medlemmer viser til at utviklingen i kraftprisene framover er svært usikker, men at volatiliteten i kraftprisen er forventet å øke. Disse medlemmer mener usikkerhet knyttet til framtidig kraftpris understøtter behovet for videreføring av strømstønad for husholdninger og innføring av Norgespris. Det norske kraftsystemet er dominert av vannkraft, og derfor er værsituasjonen er stor usikkerhetsfaktor. Disse medlemmer viser også til NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse mot 2050, som framskriver at kraftforbruket fra store næringsaktører innen industri, datasenter, hydrogenproduksjon og petroleum vil øke, mens samlet kraftforbruk i husholdninger og tjenesteyting vil gå ned til tross for en forventet prisnedgang på kraft i denne perioden. I NVEs rapport nr. 20:2024, «Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035» og 20:2022 «Norsk og nordisk effektbalanse mot 2030» viser direktoratet til at det er den anslåtte veksten i strømforbruket til de store kraftbrukerne innen industri, petroleumssektoren, hydrogenproduksjon, batterifabrikker og datasentre som bidrar mest til oppgangen i effektbehov fremover. Elektrifisering av transport og maskiner er derimot ikke ventet å bidra vesentlig til å øke det maksimale effektforbruket, da NVE antar at de i hovedsak vil fortsette å lade om natten og muligens midt på dagen. Maksimalt effektbehov i husholdninger og tjenesteyting er ventet å gå ned som følge av bedre isolerte hus og bedre oppvarmingsutstyr. NVEs beregninger viser likevel at det maksimale effektforbruket vil oppstå om morgenen på kalde vinterdager frem mot 2030 og 2035. I NVEs effektstudie antas det at det er begrenset hvor mye husholdningene kan redusere sitt forbruk på kort sikt, siden mesteparten av strømbruken er knyttet til nødvendighetsbehov som oppvarming. For husholdningenes tilpasning kan det også virke inn at betalingen for strømbruken først skjer en måned i etterkant, hvor kraftprisen inngår som en delmengde av en sluttbrukerpris med andre utgifter som avgifter og nettleie. Disse medlemmer vektlegger at norske husholdninger skal ha mulighet til å velge en fast pris i møte med ustabile og tidvis svært høye kraftpriser. Disse medlemmer viser til at behovet for nettinvesteringer i Norge øker, og at driverne er behov for reinvestering i strømnettet i lys av en aldrende bygningsmasse sammen med etablering av ny kraftkrevende virksomhet og mer kraftproduksjon. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på spørsmål fra komiteen 29. mai 2025, hvor det framgår at behovet for nettinvesteringer er sammensatt og vil vurderes ut fra langt flere faktorer enn husholdningsforbruket, herunder etablering av ny kraftkrevende næringsvirksomhet og et aldrende strømnett med behov for reinvestering. I svaret skriver statsråden at han ikke forventer at behovet for nettinvesteringer vil endre seg som en direkte følge av at en andel av husholdningene går over fra strømstønadsordningen til Norgespris. Disse medlemmer viser videre til at flere europeiske land har en regulert energipris for egne husholdninger, og at Norge skiller seg klart ut ved at over 90 pst. av befolkningen har avtaler basert på spotpris. Disse medlemmer viser til at strømstønadsordningen og Norgespris er utformet med formål om å skape trygghet for folks økonomi og forutsigbarhet for husholdningene. Andre modeller er mindre treffsikre sammenlignet med strømstønadsordningen og Norgespris, som tar utgangspunkt i den enkelte husholdnings faktiske forbruk og strømutgifter. Disse medlemmer mener at folks trygghet i hverdagen og mulighet til å skjermes mot høye og ustabile strømpriser må veie tungt, og at dette ivaretas bedre med lovforslaget om Norgespris og strømstønad enn andre modeller. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at insentivene til å styre energiforbruket til tidspunkter med lave strømpriser svekkes vesentlig dersom Norgespris innføres. Nettleiemodellen ble i 2022 endret slik at det skal foreligge et insentiv til fordeling av strømforbruket utover døgnet. Den nye nettleiemodellen innførte effekttrinn i et forsøk på å styre folks forbruk bort fra periodene med høyest belastning. Disse medlemmer mener Norgespris svekker dette fordelingsinsentivet ved at fastprisen er den samme uansett, og at kunder som bruker mye samtidig strøm, dermed kan risikere vesentlig økt nettleie som totalt sett kan gjøre regningen høyere. Lave strømpriser korrelerer ofte med lav belastning i nettet og kraftoverskudd, hvor det er rom for mer kraftbruk. Disse medlemmer frykter høyere effekttopper med Norgespris og mener dermed at spotprisen, nettbehovet og nettleien kan komme til å øke med Norgespris. Dette vil gjøre strømmen dyrere for næringslivet, som ikke kan velge Norgespris, og de forbrukerne som ikke har valgt Norgespris. Disse medlemmer mener videre at behovet for nettutbygging også kan komme til å øke. Dette gjelder spesielt utfordrende perioder med effektknapphet, hvor høye priser ikke lenger vil fungere som en markedsmekanisme for å redusere forbruket, og ei heller lavere priser for å styre forbruket dit. En av klausulene for Norgespris er riktignok også at ordningen kan avskaffes ved kraftknapphet eller ved særskilte situasjoner som effektknapphet og for høye priser. Det betyr altså at kunder risikerer at Norgespris fjernes når den trengs som mest. Energiministeren har garantert at dette ikke vil skje, men muligheten ligger der fortsatt, svart på hvitt. Dette anser disse medlemmer som utrygt for forbrukerne. Komiteens medlem fra Rødt mener at tiltak i engrosmarkedet ville vært klokere og ville begrenset maktkonsentrasjonen og opphopningen av kapital i kraftselskapene. Men dette medlem understreker at det både med og uten inngrep i engrosmarkedet burde innføres tiltak for økt forsyningssikkerhet og redusert eksport ved behov og sannsynlighet for en anstrengt kraftsituasjon fram i tid. Dette er tiltak som ikke velter prisen over på forbruker. Dette medlem viser til forslag og merknader til behandlingen av Prop. 33 L (2023–2024) i Innst. 193 L (2023–2024). Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at et velfungerende kraftmarked, der land utveksler strøm med hverandre, bidrar til mer effektiv bruk av energi og et mer fleksibelt kraftsystem. Disse medlemmer viser videre til at redusert kraftutveksling med Europa ikke bare gjør kraftsystemet mindre fleksibelt, men også gjør det vanskeligere for Norge å dra nytte av strøm produsert i andre land. Disse medlemmer påpeker at mer utveksling vil redusere behovet for nye naturinngrep og kraftutbygging i verdifulle naturområder, mens mindre utveksling vil øke dette behovet. Disse medlemmer viser videre til at mellomlandsforbindelser er avgjørende for Norges forsyningssikkerhet. Kraftutveksling med våre naboland har vært en bærebjelke i norsk energiforsyning i flere tiår. Disse medlemmer understreker at Norge har et værbasert kraftsystem som i tørrår er avhengig av å importere strøm. Vi importerer ikke bare kraft fra Europa i tørrår, men året rundt, time for time for å dekke etterspørselen. Disse medlemmer viser til at det å redusere mulighetene for kraftutveksling vil gjøre kraftsystemet mer sårbart og over tid vil kunne bidra til å øke strømprisene. Fjernvarme Om lag 300 000 husholdninger bruker fjernvarme til oppvarming. Fjernvarmeprisen har nær sammenheng med strømpris. Komiteen registrerer at fjernvarme også er inkludert i forslaget om Norgespris, og at dette begrunnes i at uten likebehandling vil fjernvarmkunder ha insentiver til å bytte til en oppvarmingsløsning basert på strøm. Komiteen merker seg at departementet foreslår at fjernvarmekunder får tilgang til en ordning som så langt som mulig tilsvarer Norgespris for strømkunder, og at husholdninger som bruker fjernvarme til oppvarming, på lik linje med husholdninger som bruker strøm, skal ha rett til en statlig stønad som tilsvarer strømstønaden, dersom de ikke velger Norgespris. Komiteen merker seg at departementet foreslår samme referansepris for fjernvarme som for strøm. Forbrukstaket for husholdninger foreslås til 3 500 kWh pr måned. Et lavere forbrukstak for husholdninger som bruker fjernvarme enn for de som bruker strøm, begrunnes med at husholdninger som bruker fjernvarme, også bruker strøm til belysning med mer. For fritidsboliger foreslås derimot samme forbrukstak for fjernvarme og strøm. Dette begrunnes i at man ønsker å balansere hensynet til å unngå at forbruket flyttes over på strøm i månedene med høyest forbruk, og hensynet til å unngå overforbruk. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Innst. 387 S (2024–2025), jf. Representantforslag 164 S (2024–2025) Om økt fjernvarmesatsing for bedre energisikkerhet og frigjøring av kraft. Fjernvarmebransjen peker selv på muligheten for å kunne avlaste nettet med inntil 15 TWh, men sier at det er flere barrierer som i dag hindrer en videreutvikling. SINTEF la fram en rapport våren 2023 der de pekte på et potensial på 17 TWh spart elektrisk kraft ved utstrakt bruk av fjernvarme. Bruk av fjernvarme reduserer effektbehovet fra strøm, spesielt i de kritiske kaldeste timene, og muliggjør dermed reduserte nettinvesteringer fremover. Disse medlemmer mener at fjernvarme er en sentral del av kraftforbruket i Norge, men at det bør utnyttes i større grad enn i dag. Disse medlemmer mener at det da bør tilrettelegges for fjernvarme som energikilde, og at fjernvarmebransjen bør gå inn under strømstøtteordningen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere fjernvarmeselskapene i tilsvarende ordning som strømstøtten, med en støtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med et totalt tak på 5 000 kWh i måneden.» Komiteens medlem fra Rødt viser til at dette medlem støttet de tre flertallsforslagene, og fire mindretallsforslag, om fjernvarme i Innst. 387 (2024–2025). Dette medlem er positiv til at fjernvarme blir innlemmet i Norgespris og strømstøtte på en bedre måte enn før, men savner at regjeringen følger opp høringen av NVEs forslag til ny prisregulering for fjernvarme. Prisreguleringen har i stor grad ligget fast siden 1986. Næringslivet Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er en utfordring at regjeringen fortsatt ikke har tatt tak i kraftsituasjonen for næringslivet, da de ikke omfattes av Norgespris-ordningen. Disse medlemmer mener at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft har vært og må forbli et konkurransefortrinn for Norge. Det er mange selskaper som har bygget opp sin forretningsmodell basert på dette fortrinnet. Med økende kraftpriser i Europa har man sett utflagging, nedleggelse og nedskalering av flere kraftkrevende industrier. Disse medlemmer mener at næringslivet og industrien i Norge fortsatt må sikres tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft. Dette innebærer blant annet å redusere eksponeringen overfor europeiske kraftmarkeder og redusere prissmitten. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan næringslivet bør kompenseres for de høye strømprisene.» Komiteens medlem fra Rødt viser til at Fremskrittspartiet, siden behandlingen av Innst. 122 S (2021–2022), har foreslått en makspris i form av maksimal strømstøtte, til både husholdninger og industri, flere ganger. Dette medlem registrerer at partiet nå har gått bort fra dette og fremmer forslag om at regjeringen, som har nektet å innføre kraftfulle tiltak for å redusere bedriftenes strømregninger, skal utrede «hvordan næringslivet bør kompenseres». Dette medlem understreker at vanlige bedrifter, som lokale frisørsalonger og pizzarestauranter, nå betaler en strømregning som gjerne er dobbelt så høy som før strømpriskrisen. Langsiktige kraftkontrakter til industrien koster 75–100 pst. mer. Dette har skjedd uten at kraftsituasjonen i Norge har blitt forverret, tvert imot har Norges kraftoverskudd økt. Dette medlem mener det er på tide å innføre en makspris på strøm for alt forbruk i Norge, kombinert med et progressivt flerprissystem, slik dette medlem fremmer forslag om. Det er ingen grunn til å vente på flere utredninger fra regjeringen om nye kompensasjonsordninger. Forholdet til andre bestemmelser Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at departementet har vurdert forslaget om Norgespris opp mot EØS-avtalen og konkludert med at ordningen ikke er i strid med avalen. Dette begrunnes i at Norgespris og strømstønadsordningen er statlige stønadsordninger til husholdningene og ikke er avtaler i sluttbrukermarkedet og dermed ikke griper direkte inn i eller gir vesentlige virkninger for andre aktører i engrosmarkedet. Ordningene utgjør heller ikke ulovlig indirekte statsstøtte til kraftprodusentene. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke har forelagt forslaget om Norgespris for ESA. Det er sannsynlig at ordningen, dersom den blir vedtatt og implementert, vil klages inn for ESA, og det er etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig utredet om en subsidiert fastpris er i tråd med EØS-avtalens bestemmelser. Hertil kommer at sentrale aktører i det nordiske kraftmarkedet har uttalt seg kritisk til ordningen og de konsekvenser den kan få for kraftmarkedet i andre land som vi er tilknyttet i Norden. Toneangivende jurister innen EØS-rett slik som Clemens Kerle hos CMS Kluge stiller seg tvilende til om ordningen vil bli godkjent av ESA. Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at grunnen til at denne tvilen har oppstått, er at EØS-reglene bare åpner for å skjerme sårbare forbrukere. Norgespris, og for så vidt makspris og enhver strømstøtte som gis ut fra forbruk, vil være best for folk med høy inntekt, fordi det gjennomgående er slik at inntekt korrelerer med strømforbruk. Disse medlemmer mener derfor at en flat strømstøtte som utbetales uavhengig av forbruk, vil være en langt bedre løsning enn både Norgespris, makspris og dagens strømstøtte. Disse medlemmer har merket seg at Thema Consulting kom til samme konklusjon i notatet «Alternativer til Norgespris» publisert 27. mai 2025. Her framheves en løsning med en flat strømstøtte til alle, som er bedre både for forbrukere og kraftsystemet enn både Norgespris, dagens strømstøtte og en kombinasjon av å videreføre dagens strømstøtte med andre virkemidler. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at Norgespris-ordningen, i likhet med strømstønadsordningen, er innrettet slik at fordelen tilfaller husholdningskunder. Ordningen forvaltes av nettselskapene, som ikke gis noen økonomisk fordel for å administrere ordningen. Disse medlemmer understreker at Norgespris er avgrenset mot næringsdrivende, og ingen foretak vil motta støtte fra staten i strid med EØS-avtalens bestemmelse. Forslaget griper ikke inn i organiseringen av kraftmarkedet og regulerer heller ikke prisene i sluttbrukermarkedet. Som strømstønadsordningen er Norgespris en statlig stønadsordning for husholdningene og ikke en fastprisavtale i sluttbrukermarkedet. Ordningen med Norgespris griper dermed ikke direkte inn i eller gir vesentlige virkninger for andre aktører i engrosmarkedet. Disse medlemmer deler departementets vurdering av at verken strømstønadsordningen eller Norgespris-ordningen er i strid med statsstøtteregelverket. Disse medlemmer deler også departementets oppfatning av at ordningen heller ikke vil være i strid med Europaparlaments- og rådsdirektiv nr. 2009/72/EF (elmarkedsdirektivet), fordi Norgespris ikke er et statlig inngrep i fastsettelsen av strømpriser, verken i sluttbrukermarkedet eller i engrosmarkedet. Ordningen vil derfor ikke være en hindring for et konkurransebasert kraftmarked som omfattes av direktivet. Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringens foreslåtte Norgespris og den eksisterende strømstønaden er tiltak i sluttbrukermarkedet og ikke engrosmarkedet. Dette medlem vil likevel understreke at tiltak i engrosmarkedet ikke trenger å være ulovlig ut fra gjeldende EØS-regler. Artikkel 3 nr. 2 i tredje elmarkedsdirektiv fra juli 2009 fastslår at medlemsstatene kan pålegge selskaper i elektrisitetssektoren offentlige tjenesteforpliktelser knyttet til forsyningssikkerhet, regularitet, kvalitet og pris. Artikkel 3 nr. 3 fastslår at medlemsstatene skal sikre at husholdninger og små bedrifter har rett til elektrisitetsforsyning til rimelige priser. Dette medlem understreker at det i det nye, omarbeidede elmarkedsdirektivet fra 2016, som er en del av EUs fjerde energimarkedspakke, vil bli forbudt med prisreguleringer. Dette medlem mener at dette understreker at en eventuell innføring av EUs fjerde energimarkedspakke vil bety at Norge får mindre kontroll i energipolitikken. Dokument 8:82 S (2024–2025), Dokument 8:136 S (2024–2025) og Dokument 8:166 S (2024–2025) Komiteen viser til at det i Dokument 8:82 S (2024–2025) om norgespris til næringsliv og organisasjonsliv henvises til at næringsliv og organisasjoner ikke er omfattet av regjeringens forslag om Norgespris. Det foreslås at Stortinget ber regjeringen sørge for at også næringslivet og organisasjonslivet får tilbud om Norges-pris, ikke bare husholdninger. Komiteen viser til at det i Dokument 8:136 S (2024–2025) om rettferdig strømstøtte som stimulerer til strømsparing foreslås en alternativ ordning som erstatter strømstønad og Norgespris, der strømstøtten bør være en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5 (Sør-Norge) i perioden november–april og når strømprisen overstiger regjeringens innslagspunkt for støtte. Det foreslås også å be regjeringen legge fram en plan for hvordan det kan bli enklere for husholdninger å velge fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår, og videre å utrede og foreslå tiltak for å redusere pristoppene i prisområde NO2. Komiteen viser til at det i Dokument 8:166 S (2024–2025) om makspris på strøm, avgiftskutt og mer rettferdig nettleie foreslås innført en makspris på strøm, redusert elavgift, maksimalpriser for nettleie inkludert et progressivt flerprissystem, redusert moms på strøm og nettleie og å be regjeringen vedta forskriftsendringer som sørger for at unntaket i forskrift til skatteloven for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet også skal gjelde kontrakter med variabelt volum. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, merker seg at representantforslagene det her vises til, innebærer utvidelser av dagens strømstønadsordning og av forslaget til Norgespris eller andre tiltak for å redusere eller kompensere for strømutgiftene. Komiteens medlem fra Rødt understreker at forslaget om makspris i Dokument 8:166 S (2024–2025) ikke er en ny strømstøtteordning, men et forslag om prisregulering som innebærer et tak på hva kraftselskapene kan ta betalt for strømmen i Norge. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, registrerer at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å senke elavgiften med 4,4 øre ekskl. mva. per kWh fra 1. juli 2025, og at regjeringen varsler at den tar sikte på å fjerne Enova-avgiften fra 1. januar 2026. Flertallet viser til at disse avgiftsreduksjonene vil være landsomfattende og vil bety reduserte strømutgifter til næringsliv og organisasjoner i tillegg til husholdninger. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker en ordning med Norgespris for næringsliv, organisasjonsliv og gudshus. Disse medlemmer viser til at Norge, og da spesielt strømområdet NO2, de siste årene har hatt høye og ustabile kraftpriser. Det er derfor behov for at det legges opp til en prisordning for aktører som av ulike grunner ikke har mulighet til å tegne gunstige fastprisavtaler i strømmarkedet. Disse medlemmer mener en slik ordning er nødvendig for å sikre stabile rammevilkår for næringslivet og frivilligheten. Komiteens medlem fra Rødt mener at om det ikke innføres en nasjonal makspris, bør Norgespris utvides til kommuner, frivillighet, bedrifter og industri. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for at også næringslivet og organisasjonslivet får tilbud om Norgespris, ikke bare husholdninger.» Komiteens medlem fra Rødt mener at strøm ikke bør behandles som en vanlig forbruksvare. Strøm er en nødvendighet. I Norge har strøm historisk vært et fellesgode og en del av samfunnets felles infrastruktur. Når lokalsamfunn har ofret verdifull natur og folk og næringsliv har finansiert utbyggingen over strømregningen, har det vært en del av samfunnskontrakten at fellesskapet skal ha tilgang på kraft til en rimelig pris. Strøm i Norge, fra fornybar vannkraft, er heller ikke dyr å produsere. Landet er bygd på dette. De siste fire årene med høye strømpriser har vist at denne samfunnskontrakten er brutt. Det har skjedd gjennom en rekke politiske avgjørelser om liberalisering av energiloven, nye utenlandskabler og tilknytning til EUs energiunion. Dette medlem mener at det trengs demokratisk styring over fellesskapets kraftressurser. Ressursene er stort sett eid av fellesskapet, og Norge har et stort kraftoverskudd. Det er et samfunnsspørsmål hva en skal bruke kraft på, om Norge skal sende strøm ut av landet, og hva den skal koste for folk og næringsliv her til lands. Derfor må dette styres demokratisk. Vi er i ferd med å miste et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Like rundt hjørnet truer flere energidirektiver fra EU, som vil integrere Norge for fullt i EUs energiunion og pålegge full markedsstyring av energisektoren. Men det er enda mulig å snu. Det er mulig å flytte makt og ta tilbake kontrollen fra direktører i statsforetak og kraftselskaper som styrer etter avkastning og høye strømpriser, den europeiske strømbørsen og EU. Det må heller tas demokratiske beslutninger etter nasjonale hensyn som tjener folk og næringsliv. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er vesentlig for Norges klima- og energipolitikk at hele «Ren energi-pakken» fra 2018/2019, inkludert de reviderte versjonene av rettsaktene, innlemmes i EØS-avtalen og implementeres så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til at en fortsatt trenering av implementeringen vil medføre at Norge går glipp av viktige støtteordninger, forutsigbare rammevilkår for næringslivet og styrkede forbrukerrettigheter. Disse medlemmer viser til at pakken blant annet består av styringsforordningen, som samordner energi- og klimapolitikken, både nasjonalt og i sammenheng med EUs mål og Parisavtalen. Forordningen stiller krav om utarbeidelse av nasjonale energi- og klimaplaner (NECPs), som oppdateres regelmessig og legger grunnlaget for helhetlig planlegging og oppfølging. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Riksrevisjonens nylige kritikk av Energidepartementets manglende samordnede og helhetlige planlegging av strømnettet i Dokument 3:7 (2024–2025) Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet. Riksrevisjonen har kritisert at «manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller», og mener departementet ikke har gjennomført nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at Klimastatus og -plan ikke gir svar på hvordan man skal sikre tilstrekkelig kraft for å gjennomføre utslippskuttene som er nødvendige for å nå klimamålene. Regjeringen påpeker selv i planen at Norge ligger langt etter for å nå målene for ikke-kvotepliktig sektor, og Miljødirektoratet har i «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025» understreket at kraft er en viktig forutsetning for utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener at innlemmelse av styringsforordningen vil kunne bidra til å adressere disse utfordringene, ved at energi- og klimapolitikken sees i en helhetlig sammenheng og planlegges mer systematisk. Disse medlemmer viser videre til at de resterende rettsaktene også er viktige for norsk energi- og klimapolitikk. Blant annet vil risikoberedskapsforordningen styrke forsyningssikkerheten gjennom sterkere beredskapssamarbeid med EU om forebygging og håndtering av kriser i kraftmarkedet. Elmarkedsdirektivet og -forordningen inneholder på sin side styrkede forbrukerrettigheter og bedre ressursutnyttelse av kraftmarkedet, mens ACER-forordningen sikrer en enhetlig og transparent regulering av kraftmarkedet. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at det både i et miljøpolitisk, energipolitisk og sikkerhetspolitisk perspektiv vil være en fordel for Norge å knytte seg tettere til det europeiske energisystemet. En nasjonal makspris Komiteens medlem fra Rødt mener at kraft til folk og næringsliv må tas av strømbørsen, og at en må stanse prissmitten og sette et tak for hva strømmen kan koste. Rødts forslag er en makspris for hva kraftselskapene kan ta for strømmen, basert på kostnadene for norsk kraftproduksjon. For 2025 foreslår forslagsstillerne 35 øre/kWt før avgifter. Med dette må det følge noen reformer av kraftpolitikken som sørger for forsyningssikkerheten, først og fremst med leverings- og forsyningsplikt for kraftselskapene og eksportkontroll. I tiden det tar å få dette på plass, støtter dette medlem tiltak som reduserer prisen i sluttbrukermarkedet til et rimeligere nivå. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med detaljene om hvordan dette kan se ut, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.» Et forutsigbart flerprissystem og mer rettferdig nettleie Komiteens medlem fra Rødt understreker at god tilgang på strøm til en rimelig pris er avgjørende for både velferd og verdiskaping. Selv om Norge enda har et stort kraftoverskudd, bør vi forvalte ressursene våre fornuftig. Rødt er mot at strømsparing skal skje gjennom at folk utsettes for prissjokk fra strømbørsen. Dette medlem vil endre innretningen på nettleien og elavgiften, så den premierer strømsparing og energieffektivisering og gjør luksusforbruk dyrere. Det bør settes en nasjonal makspris på nettleien for gjennomsnittlig forbruk og faste nasjonale maksimumstakster for over- og underforbruk. Veksten i nettleien de neste årene bør politisk begrenses til 10 pst. Øvrige investeringer må vurderes tatt over statsbudsjettet. Til sammenligning anslår NVE en vekst på 25 pst. i nettleien de neste årene. Senker en forbruket litt, skal en få en ekstra stor effekt på strømregninga, samtidig som prisen er forutsigbar og rimelig for alle med et normalt forbruk. Elavgiften på vanlig forbruk bør settes vesentlig lavere enn i dag, særlig om vinteren, mens det settes en «luksustakst» for dem som bruker mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittlig forbruk for sin bolig- eller næringstype. For boliger skal det tas høyde for bygningens alder, størrelse, lokalt klima og tid på året. Dette medlem mener at disse tiltakene er enkle å gjennomføre for myndighetene, og enklere å forstå for folk og bedrifter enn dagens system med kryssende prissignaler fra både strømpris og nettleie. Slik kan en endelig få fart på energieffektiviseringen i Norge uten å gjøre det unødvendig dyrt for folk flest. Dette må komme i tillegg til en rekke aktive grep for å prioritere kraftforbruket og stanse strømsløsing. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert elavgift for alle, med en særlig stor reduksjon om vinteren. Regjeringen bes også innarbeide en luksustakst på elavgiften som gjør elavgiften større for ekstra høyt forbruk, det vil si over det dobbelte av gjennomsnittet for boligtypen.» «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en ny nettleiemodell med statlige maksimaltakster for nettleie for husholdninger, fritidsboliger og vanlige bedrifter med strømforbruk under 100 000 kWt/0,1 GWt årlig forbruk og med et progressivt flerprissystem som gjør nettleien lavere for dem med lavt forbruk og høyere for dem med høyt forbruk sammenlignet med snittet for boligtypen. Regjeringen bes også utrede hvordan en slik modell kan innføres for store forbrukskunder.» Redusert moms Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen i vinter lovde å kutte momsen på nettleien fra 25 pst. til 15 pst., men at de i revidert nasjonalbudsjett ikke følger opp dette. Regjeringen foreslår å redusere el-avgiften, og etter hvert fjerne Enova-avgiften, men ikke redusere moms på nettleien. Rødt mener begge deler bør kuttes. Noen varer har lavere moms fordi de er så nødvendige for befolkningen. Rødt mener dette også bør gjelde noe så viktig som strøm. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert moms på både strøm og nettleie med en reduksjon fra 25 pst. til 15 pst.» Ta kraft av børs Komiteens medlem fra Rødt viser til at det meste av strømmen i Norge i dag selges til spotpris over strømbørsen Nord Pool. Men dette er i utgangspunktet frivillig for kraftselskapene, som også kan selge strømmen utenfor kraftbørsen med fastprisavtaler. Det er ingen regler som pålegger kraftselskapene å selge strømmen på kraftbørsen framfor direkte til sluttbruker. Med regjeringens endring av skatteloven med kontraktsunntak i grunnrenteskatten for standard fastprisavtaler skal kraftselskapene nå også skatte av strømprisen i fastprisavtalen, ikke spotprisen fra kraftbørsen. Det gjør det enklere for kraftselskapene å inngå gode avtaler. Nå er det opp til eierne av kraftselskapene hva de gjør. Rødt vil gjøre det lettere for kommunene som eier kraftselskaper, å bruke dem som verktøy for å ta kraft av børs. En svakhet i ordningen til regjeringen, som gjør at ordningen er lite aktuell for mye av næringslivet og husholdningene, særlig de som har et temperaturavhengig strømforbruk, er at en på forhånd må kjøpe en gitt mengde kraft for en gitt tidsperiode. I en pressemelding publisert på regjeringen.no 15. februar 2023 lovet regjeringen å endre fastprisavtalene slik at kundene kunne inngå avtaler om fastpris med et varierende forbruk. Etter lang tid avviste regjeringen og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum dette løftet i en pressemelding publisert 7. oktober 2024. I svar på skriftlig spørsmål fra dette medlem til finansministeren, besvart 27. april 2023, jf. Dokument nr. 15:1993 (2022–2023), bekreftet den daværende finansministeren at det var lobbyorganisasjonen Energi i Norge (nå Fornybar Norge) sine innspill som var bakgrunnen for dette. Argumentet har vært at prisen ville bli for høy, men dette tar ikke hensyn til at prisen settes av selskapene selv – og kan være et spørsmål som er opp til den politiske styringen av selskapene. Rødt foreslår derfor å pålegge regjeringen å også åpne for fastprisavtaler med variabelt volum, og dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen så snart som mulig gjennomføre nødvendige forskriftsendringer som sørger for at unntaket i forskrift til skatteloven for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet også skal gjelde kontrakter med variabelt volum. Om nødvendig bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sørge for dette.» Alle skal ha tilgang på strøm hjemme Komiteens medlem fra Rødt understreker at det er viktige med rimelige og forutsigbare strømpriser, men at det er like viktig at alle skal ha tilgang på strøm hjemme, selv om de av ulike grunner kan ha betalingsproblemer. Høsten 2024 omtalte Namdalsavisa og VG at en eldre person frøs i hjel etter at nettselskapet hadde skrudd av strømmen. Det er grunn til å tro at dette ikke er en enkelthendelse. Adgangen til å skru av strøm er regulert i en egen paragraf i forbrukerkjøpsloven, § 48 a. Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi. Det er bare nettselskaper som har adgang til å stenge strømmen. Loven sier: «Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis a. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller b. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.» Loven sier videre at før stenging kan skje, må forbrukeren få et skriftlig varsel med fire ukers svarfrist. Loven angir videre en rekke krav til dette skriftlige varselet. Om forbrukeren ikke svarer på det skriftlige varselet, opphører i realiteten kundens rettigheter. Kostnadene for varselet og for gjenåpning av forbrukerens anlegg skal også betales av kunden. Dette medlem mener at stenging av strøm er en svært inngripende handling og ikke bør være noe nettselskapene har rett til. Om en kunde er uenig i grunnlaget for stenging, men ikke oppdager det i tide, kan det allerede være for sent. Og da krever det enda et gebyr for bare å få strømmen tilbake igjen. Forbrukerrådet har flere ganger uttrykt at adgangen til å stenge strømmen bør begrenses eller avvikles. Dette medlem understreker hvor livsnødvendig tilgang på strøm er for varme, mat og medisiner. Dette medlem mener at tilgang på strøm til grunnleggende formål må være en grunnleggende rettighet for husholdninger i Norge. For andre grunnleggende tjenester i velferdsstaten mister man ikke tilgangen om man ikke betaler. Legeregninger kan gå til inkasso, men man mister ikke retten til hjelp fra kommune- eller spesialhelsetjenesten. Slik bør det være med strøm også. Det er nettselskapene som håndhever tilgangen på strøm. Dette er offentlig eide monopolselskaper, uten kommersielle interesser, som forvalter en viktig ressurs, som dette medlem altså mener må regnes som en grunnleggende rettighet. Dette medlem mener at dette må løses raskt. Et første steg er å endre forbrukerkjøpsloven og frata nettselskapene tilgangen til å stenge strømmen. Videre bør regjeringen utrede hvilke løsninger som kan innføres. Dette medlem foreslår blant annet at ubetalte regninger fra nettselskap kan vurderes overdratt til det offentlige, som får rett til å drive dem inn gjennom lønnstrekk eller lignende, uten at strømmen stenges. Dette medlem mener også at strømkundene burde ha rett til å oppføre en pårørendekontakt som kan være et mellomledd i saker mellom kunden og nettselskapet, slik det finnes i helsetjenestene. Slik kan misforståelser, ubetalte regninger og lignende enklere følges opp. Dette medlem fremmer følgende forslag til endring i lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven): «I lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) gjøres følgende endring: § 48 a skal lyde: § 48 a Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi Nettselskapet kan ikke avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi.» Dette medlem fremmer også følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at nettselskapene ikke har rett til å stenge strømmen til kunder etter forbrukerkjøpsloven, eller til husholdningskunder etter noe annet lovverk, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nye regler om forbrukerkjøp av strøm, hvor det understrekes at nettselskapene ikke har lov til å stenge strømmen hos husholdninger. Det bes om at Stortinget får en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.» «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ubetalte regninger fra nettselskaper til husholdninger kan drives inn uten at stenging av strøm er en tilgjengelig sanksjon, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.» «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kunder hos nettselskaper kan få rett til å oppføre en pårørendekontakt som kan hjelpe kunden i dialogen med nettselskapet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.» Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at det bør innføres en ny og mer rettferdig strømstøtteordning som erstatter dagens strømstøtte og regjeringens foreslåtte Norgespris. Hovedprinsippet i strømstøtten bør være en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5 (Sør-Norge). Ordningen bør gjelde i perioden november–april, når strømprisen er høyest og overstiger regjeringens innslagspunkt for støtte. I perioden mai–oktober har strømprisen de siste årene ligget godt under innslagspunktet for regjeringens strømstøtte. Dette medlem viser til at en slik modell, der strømstøtten utbetales uavhengig av forbruk, blant annet har følgende fordeler sammenlignet med både Norgespris og dagens strømstøtte: Den er økonomisk omfordelende. Husholdninger med lavt strømforbruk har ofte lav inntekt, mens husholdninger med høyt strømforbruk ofte har høy inntekt. Dermed vil lavinntektshusholdninger komme vesentlig bedre ut enn i dag. Den fjerner ikke lønnsomheten ved å spare strøm. Siden utbetalingen er fast og uavhengig av strømforbruk, beholder husholdningene hele gevinsten dersom de reduserer strømforbruket. Dette oppmuntrer til energieffektivisering samtidig som det gir trygghet. Den er enkel og ubyråkratisk. En fast utbetaling per husstand er forutsigbart både for husholdningene og staten. Dette medlem viser til at prinsippet om strømstøtte som utbetales uavhengig av forbruk, har bred faglig støtte. Lignende ordninger som den dette medlem fremmer her, har blant annet vært foreslått av Ola Kvaløy (Dagens Næringsliv 16. desember 2021), Erling Moxnes (Bergens Tidende 19. august 2022), Klaus Mohn (Stavanger Aftenblad 20. august 2022), Anders Skonhoft (Klassekampen 22. august 2022), Katinka Holtsmark og Åsmund Sunde Valseth (Dagens Næringsliv 1. september 2022) samt Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl (Norsk klimastiftelse, 21. februar 2025). Blant organisasjoner har Naturvernforbundet (Klassekampen 22. november 2024), Fornybar Norge/Energi Norge (energinorge.no, 12. mai 2022) og Huseierne, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norsk Varmepumpeforening, NHO Elektro og Solenergiklyngen (huseierne.no, 8. august 2024) foreslått lignende ordninger. Dette medlem erkjenner at formålet med regjeringens strømstøtteordning og Norgespris er å gi forbrukerne trygghet, men påpeker at ordningene undergraver andre viktige politiske mål som omfordeling og energisparing. I gjennomsnitt gir regjeringens strømstøtte langt mer til høyinntektsgrupper enn til dem med lav inntekt. Strømstøttemodellen som skisseres her, vil etter forslagsstillernes mening være en vesentlig bedre ordning enn dagens strømstøtte, mens en enklere tilgang til fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår etter forslagsstillernes syn vil være en bedre løsning for samfunnet samlet enn Norgespris. Dette medlem registrerer at strømprisen i enkelttimer er svært høy, spesielt på Sørlandet, og at dette skaper problemer for både folk og bedrifter. En del av årsaken til prissvingningene er at NO2 har flere mellomlandsforbindelser enn andre prisområder. Selv om dette medlem mener kraftutveksling med Europa er viktig og riktig, både i et energipolitisk, klimapolitisk og sikkerhetspolitisk perspektiv, er det et faktum at prisene på Sørlandet i enkelttimer er uforholdsmessig høye. Forslagsstillerne mener derfor at regjeringen bør utrede tiltak for å redusere pristoppene i NO2, for eksempel prisutjevning mellom prisområder. Dette medlem fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning utformet som en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5 som erstatning for dagens strømstøtte. Strømstøtten skal utbetales over nettleien som i dag.» «Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan det kan bli enklere for husholdninger å velge fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» «Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å redusere pristoppene i prisområde NO2, for eksempel prisutjevning mellom prisområder i de dyreste timene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Komiteens medlem fra Rødt mener det er flere problematiske sider ved flate utbetalinger som medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne her foreslår, og som medlemmene fra Høyre og Venstre har lignende forslag om. Forslaget har tidligere fått støtte fra Fornybar Norge. Dette medlem viser til utfordringer med å drive inn penger fra kraftselskapene når prisene er ekstra høye, og at Miljøpartiet De Grønne selv har vært mot en slik form for skattlegging. Modellen medfører også at en person som bor i et gammelt hus hun ikke har hatt råd til å pusse opp, skal måtte betale en spotpris som kan gå helt opp til 13 kroner. Men hun skal få like lite tilbake som en som bor i et nytt, oppusset hus som er veldig energieffektivt. Dette medlem mener dette ikke er en god løsning. Statistisk sentralbyrå har også vist at sammenhengen mellom høy inntekt og høyt strømforbruk er svakere enn det gis inntrykk av. Det er en enorm variasjon i strømforbruket hos de som tjener mye, og hos de som tjener lite. Forslag fra mindretall Forslag fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan næringslivet bør kompenseres for de høye strømprisene. Forslag fra Høyre og Venstre: Forslag 2 Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt folkeutbytte, hvor statlige merinntekter fra høye strømpriser benyttes til å gi utbetaling til privatkunder basert på kriterier som er uavhengige av løpende strømforbruk. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt tryggpris, som gjør det lettere å tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre bedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig fastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer av flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med høy strømpris. Forslag fra Senterpartiet og Rødt: Forslag 5 Stortinget ber regjeringen sørge for at også næringslivet og organisasjonslivet får tilbud om Norgespris, ikke bare husholdninger. Forslag fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne: Forslag 6 Prop. 148 L (2024–2025) sendes tilbake til regjeringen for grundigere bearbeidelse. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig saksbehandlingstid av regjeringens proposisjoner og slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 8 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med en begrensning på 5 000 kWh i måneden totalt. Forslag 9 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere fjernvarmeselskapene i tilsvarende ordning som strømstøtten, med en støtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med et totalt tak på 5 000 kWh i måneden. Forslag fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne: Forslag 10 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning som skjermer forbrukerne fra de verste pristoppene, og som samtidig stimulerer til å investere i viktige energisparingstiltak i egen bolig. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 11 Stortinget ber regjeringen opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Forslag fra Rødt: Forslag 12 Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at strømkunder kan bestille Norgespris hele året fram til referanseprisen løper ut. Forslag 13 Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at leietakere har lik rett som andre til å bestille Norgespris uten å måtte avtale med eller være erstatningspliktige overfor utleier. Forslag 14 Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med detaljene om hvordan dette kan se ut, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. Forslag 15 Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert elavgift for alle, med en særlig stor reduksjon om vinteren. Regjeringen bes også innarbeide en luksustakst på elavgiften som gjør elavgiften større for ekstra høyt forbruk, det vil si over det dobbelte av gjennomsnittet for boligtypen. Forslag 16 Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en ny nettleiemodell med statlige maksimaltakster for nettleie for husholdninger, fritidsboliger og vanlige bedrifter med strømforbruk under 100 000 kWt/0,1 GWt årlig forbruk og med et progressivt flerprissystem som gjør nettleien lavere for dem med lavt forbruk og høyere for dem med høyt forbruk sammenlignet med snittet for boligtypen. Regjeringen bes også utrede hvordan en slik modell kan innføres for store forbrukskunder. Forslag 17 Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert moms på både strøm og nettleie med en reduksjon fra 25 pst. til 15 pst. Forslag 18 Stortinget ber regjeringen så snart som mulig gjennomføre nødvendige forskriftsendringer som sørger for at unntaket i forskrift til skatteloven for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet også skal gjelde kontrakter med variabelt volum. Om nødvendig bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sørge for dette. Forslag 19 I lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) gjøres følgende endring: § 48 a skal lyde: § 48 a Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi Nettselskapet kan ikke avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi. Forslag 20 Stortinget ber regjeringen sikre at nettselskapene ikke har rett til å stenge strømmen til kunder etter forbrukerkjøpsloven, eller til husholdningskunder etter noe annet lovverk, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag. Forslag 21 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nye regler om forbrukerkjøp av strøm, hvor det understrekes at nettselskapene ikke har lov til å stenge strømmen hos husholdninger. Det bes om at Stortinget får en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. Forslag 22 Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ubetalte regninger fra nettselskaper til husholdninger kan drives inn uten at stenging av strøm er en tilgjengelig sanksjon, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. Forslag 23 Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kunder hos nettselskaper kan få rett til å oppføre en pårørendekontakt som kan hjelpe kunden i dialogen med nettselskapet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. Forslag fra Miljøpartiet De Grønne: Forslag 24 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om årlig å bevilge minimum like mye midler til energitiltak som fremmer energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger, som de samlede midlene som avsettes til Norgespris og strømstøtte. Forslag 25 Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket i Norgespris til 1 300 kWh per måned. Forslag 26 Stortinget ber regjeringen legge til grunn at fritidsboliger ikke skal omfattes av Norgespris. Forslag 27 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning utformet som en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5, som erstatning for dagens strømstøtte. Strømstøtten skal utbetales over nettleien som i dag. Forslag 28 Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan det kan bli enklere for husholdninger å velge fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Forslag 29 Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å redusere pristoppene i prisområde NO2, for eksempel prisutjevning mellom prisområder i de dyreste timene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Forslag fra Kristelig Folkeparti: Forslag 30 Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger og fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre per kWt. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet og Rødt. Komiteen viser til proposisjonen og representantforslagene og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak til lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 Lovens formål Formålet med loven er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strøm- og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk. Loven viderefører strømstønad for husholdningskunder og etablerer strømstønad for husholdningskunder som bruker fjernvarme, samt ordning for sikring av strøm- og fjernvarmepris for husholdnings- og fritidsboligkunder. § 2 Virkeområde Loven gjelder på norsk landterritorium. § 3 Forvaltning av ordningene – strøm Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser, forestå overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra nettselskapene og føre tilsyn med ordningene for strøm. Nettselskapene skal beregne stønadsbeløp for nettkunder med rett til stønad etter at stønadssatsene er fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi, og betale ut stønaden. Nettselskapene skal beregne prissikringsbeløp for nettkunder som deltar i ordning for sikring av strømpris, og kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp menes differansen mellom spotprisen per time i budområdet og referanseprisen, multiplisert med nettkundens avregnede forbruk. Kraftleverandører som utfører gjennomfakturering av nettkunder, skal sikre at stønadsbeløp og netto prissikringsbeløp som er fastsatt av nettselskapet, tilfaller nettkunden ved fakturering. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene for strøm, herunder om behandling av personopplysninger. § 4 Forvaltning av ordningene – fjernvarme Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre stønadssatser og føre tilsyn med ordningene for fjernvarme. Departementet kan utpeke en aktør som skal forestå overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra fjernvarmeselskapet. Fjernvarmeselskapet skal beregne stønadsbeløp og betale ut stønad til fjernvarmekunder med rett til stønad etter at stønadssatsene er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris, og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp for fjernvarme menes differansen mellom månedlig gjennomsnitts elspotpris i budområdet og referanseprisen, multiplisert med fjernvarmekundens avregnede forbruk. Fjernvarmeselskapet skal sikre at stønadsbeløp eller prissikringsbeløp tilfaller fjernvarmekunden ved fakturering. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene for fjernvarme, herunder om behandling av personopplysninger. Kapittel 2 Strømstønad § 5 Rett til strømstønad Nettkunder som har husholdningsforbruk, har rett til strømstønad etter ordningen. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til strømstønad, og om utvidelse av ordningen til nettkunder som driver landbruksvirksomhet. Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos Reguleringsmyndigheten for energi. Reguleringsmyndigheten for energi avgjør saken ved enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda. § 6 Beregning av strømstønad Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser. Nettselskapene skal beregne stønadssatser for hver enkelt nettkunde fortløpende og automatisk. Stønadssatsene beregnes time for time etter elspotpris i budområdet hvor nettkunden er tilknyttet, fratrukket terskelverdi, som deretter skal multipliseres med stønadsgraden. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift. Nettselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt nettkunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og timesforbruk. Departementet fastsetter stønadsgrad og terskelverdi i forskrift. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av forbrukstak og om beregning av stønad for nettkunder uten timesmåling. Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad. § 7 Utbetaling av strømstønad Stønaden skal komme til fradrag i fakturert nettleie fra nettselskapet. Dersom nettleien faktureres separat og stønaden overstiger nettleien, skal det overskytende beløpet utbetales til nettkunden senest ved fakturaforfall. Ved gjennomfakturering skal kraftleverandøren sørge for at utbetaling til nettkunden skjer gjennom fradrag på faktura. Dersom stønadsbeløpet overstiger nettleien, skal nettselskapet overføre det overskytende beløpet til kraftleverandøren. Informasjon om forbruk og stønadsbeløp skal fremgå av fakturaen fra kraftleverandøren som utfører gjennomfakturering, eller nettselskapet. Det skal gis informasjon til nettkunden om at stønadssatser time for time offentliggjøres av Reguleringsmyndigheten for energi. For nettselskap med leveringsplikt etter energiloven § 3-3 gjelder første og tredje ledd tilsvarende. Kapittel 3 Ordning for sikring av strømpris (Norgespris) § 8 Ordning for sikring av strømpris På forespørsel fra nettkunden skal nettselskapet tilby deltagelse i ordning for sikring av strømpris. Nettkunder som har husholdnings- eller fritidsboligforbruk, kan delta i ordningen. Nettkundens målepunkt bindes ut prisperioden hvis nettkunden velger å inngå avtale om sikring av strømpris. Nettkunden taper rett til strømstønad i samme tidsrom som nettkunden deltar i ordning for sikring av strømpris. Nettselskapet skal beregne prissikringsbeløp per time for nettkunde nevnt i første ledd, basert på målt strømforbruk og referansepris, på følgende måte: a. I forbrukstimer med elspotpris over referansepris skal kunden få et tilskudd tilsvarende elspotpris fratrukket referansepris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift. b. I forbrukstimer med elspotpris under referansepris skal kunden betale et beløp tilsvarende referansepris fratrukket elspotpris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift. Elspotpris skal være timespris i budområdet kunden tilhører. Nettselskapet skal kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp per måned. Beregningen skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller dersom nettkunden sier opp nettavtalen. Departementet fastsetter referansepris i forskrift. Fastsettelsen av referansepris i det enkelte år skal ta utgangspunkt i prisbildet for strøm fremover. Prisfastsettelsen skal samtidig ivareta at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Fastsatt referansepris i ordningen har 12 måneders varighet med mindre annet fremgår av forskrift. Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos Reguleringsmyndigheten for energi. Reguleringsmyndigheten for energi avgjør saken ved enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda. Departementet kan gi forskrift om ordningen, herunder om hvem som er omfattet, fakturering, bindingstid, avbestilling, utbetaling og forbrukstak samt administrering av ordningen. § 9 Gjennomføring av ordning for sikring av strømpris Nettkunden må samtykke i deltakelse i ordningen for sikring av strømpris etter § 8. Nettselskapene skal beregne prissikringsbeløp for nettkunder som deltar i ordning for sikring av strømpris, og kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp etter § 8. Netto utbetalt prissikringsbeløp fra nettselskapet til nettkundene skal refunderes fra Reguleringsmyndigheten for energi. Netto skyldig prissikringsbeløp fra nettkundene til nettselskapet skal overføres til Reguleringsmyndigheten for energi. Ved mislighold av skyldig prissikringsbeløp kan nettselskapet forfølge kravet overfor nettkunden. Ved oppstart av nye nettanlegg eller ved anleggsovertagelse kan beregningen etter § 8 gjøres for kortere tidsrom enn én måned. For nettselskap med leveringsplikt etter energiloven § 3-3 gjelder første og andre ledd tilsvarende. Departementet kan gi forskrift om nettselskapenes administrasjon av ordningen. § 10 Valg av teknisk løsning ved gjennomføring av ordning for sikring av strømpris Reguleringsmyndigheten for energi kan bestemme hvilken teknisk løsning som nettselskapene og avregningsansvarlig skal benytte for gjennomføring av ordning for sikring av strømpris. § 11 Forholdet til annet regelverk Avtale om sikring av strømpris er ikke et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven. Kapittel 4 Ordning for sikring av fjernvarmepris (Norgespris) og strømstønad for fjernvarme § 12 Rett til strømstønad for fjernvarmekunder Fjernvarmekunder som har husholdningsforbruk og er kunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven § 5-1, har rett til strømstønad etter ordningen. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad. Ved uenighet mellom fjernvarmeselskapet og fjernvarmekunden om rett til å bli omfattet av ordningen kan fjernvarmekunden bringe saken inn for avgjørelse hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat avgjør saken ved enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til departementet. § 13 Beregning av strømstønad for fjernvarmekunder Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre gjennomsnittlig månedlig elspotpris for hvert budområde (stønadsgrunnlag). Prisen skal beregnes som et aritmetisk gjennomsnitt av alle timepriser. Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre stønadssatser hver måned. Stønadssatsene beregnes månedlig som stønadsgrunnlag fratrukket terskelverdi, multiplisert med stønadsgraden. Fjernvarmeselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt fjernvarmekunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og målt månedlig fjernvarmeforbruk. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av forbrukstak og krav til måling. Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad. § 14 Utbetaling av strømstønad Strømstønad skal utbetales månedlig. Stønaden skal komme til fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet. Informasjon om forbruk og stønadsbeløp skal fremgå av fakturaen fra fjernvarmeselskapet. Det skal gis informasjon til fjernvarmekunden om at stønadssatser offentliggjøres av Norges vassdrags- og energidirektorat. § 15 Ordning for sikring av fjernvarmepris På forespørsel fra fjernvarmekunden skal fjernvarmeselskapet tilby kunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven § 5-1 og som har husholdnings- eller fritidsboligforbruk, deltagelse i ordning for sikring av fjernvarmepris. Energimåleren til fjernvarmekunden bindes ut prisperioden hvis fjernvarmekunden velger å inngå avtale om sikring av fjernvarmepris. Med energimåler menes måler som står i punktet der fjernvarmeselskapet beregner kundens fjernvarmeforbruk som danner grunnlag for fakturering. Fjernvarmekunden taper rett til strømstønad for fjernvarme i samme tidsrom som fjernvarmekunden deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris. Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp per måned for fjernvarmekunde nevnt i første ledd, basert på målt fjernvarmeforbruk og referansepris, på følgende måte: a. I forbruksmåned med elspotpris over referansepris skal kunden få et tilskudd tilsvarende elspotpris fratrukket referansepris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift. b. I forbruksmåned med elspotpris under referansepris skal kunden betale et beløp tilsvarende referansepris fratrukket elspotpris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift. Elspotpris skal være gjennomsnittlig månedspris i budområdet kunden tilhører. Fjernvarmeselskapet skal kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp per måned. Beregningen skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller dersom fjernvarmekunden sier opp fjernvarmeavtalen. Ved uenighet mellom fjernvarmekunde og fjernvarmeselskap om rett til å bli omfattet av ordningen kan fjernvarmekunden bringe saken inn for avgjørelse hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat avgjør saken ved enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til departementet. Departementet kan gi forskrift om ordningen, herunder om hvem som er omfattet, fakturering, måling, bindingstid, utbetaling og forbrukstak samt administrering av ordningen. § 16 Gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris Fjernvarmekunden må samtykke for å delta i ordningen for sikring av fjernvarmepris etter § 15. Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris, og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp etter § 15. Prissikringsbeløpet skal komme som tillegg eller fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet. Utbetalt prissikringsbeløp fra fjernvarmeselskap til fjernvarmekunde skal refunderes fra den aktøren departementet utpeker. Skyldig prissikringsbeløp fra fjernvarmekunde til fjernvarmeselskap skal overføres til den aktøren departementet utpeker. Fjernvarmeselskapet skal rapportere kundeinformasjon, månedlig forbruk og prissikringsbeløp til den aktøren departementet utpeker. Departementet kan gi forskrift om fjernvarmeselskapenes administrasjon av ordningen. § 17 Valg av teknisk løsning ved gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris Den aktøren departementet utpeker, kan bestemme hvilken teknisk løsning som fjernvarmeselskapene skal benytte for gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris. § 18 Krav til måling og fakturering Fjernvarmeselskapet skal måle og fakturere fjernvarmekundene på månedlig basis. § 19 Husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon (nærvarme) Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om utforming av rettigheter og plikter for fjernvarmeanlegg uten konsesjon og kunder av slike anlegg som har husholdningsforbruk. § 20 Forholdet til annet regelverk Avtale om sikring av fjernvarmepris er ikke et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven. § 21 Krav til regnskapsmessig skille Fjernvarmeselskapene plikter å føre egne prosjektregnskap og separate kontoer for administrasjonen av ordning for sikring av fjernvarmepris og strømstønadsordningen. Fjernvarmeselskapene skal årlig fremlegge bekreftelse fra revisor på at det er ført separate prosjektregnskap, og at det er benyttet separate kontoer. Kapittel 5 Øvrige bestemmelser § 22 Hensyn til kraftsituasjonen Departementet kan gi forskrift om opphør og justering av ordningene av hensyn til kraftsituasjonen. § 23 Rapportering, kontroll og tilsyn Nettselskapene skal hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til Reguleringsmyndigheten for energi en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene og innbetalinger fra nettkundene etter § 9. Fjernvarmeselskapene skal hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til den aktøren departementet utpeker, en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene og innbetalinger fra fjernvarmekundene etter § 15. Reguleringsmyndigheten for energi kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning til strøm. Tilsvarende kan Norges vassdrags- og energidirektorat gi pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning til fjernvarme. Reguleringsmyndigheten for energi fører tilsyn med begge ordningene for strøm. Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med begge ordningene for fjernvarme. § 24 Innhenting av opplysninger Reguleringsmyndigheten for energi kan pålegge nettselskaper, kraftleverandører og Elhub AS, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven og kontrollen av denne. Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge fjernvarmeselskaper, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven eller kontrollen av denne. På samme vilkår som i første punktum kan den aktøren departementet utpeker, pålegge fjernvarmeselskaper å gi opplysninger for kontroll av stønad eller prissikringsbeløp. Uten hinder av taushetsplikt skal den aktøren departementet utpeker, på forespørsel dele innhentende opplysninger med Norges vassdrags- og energidirektorat. Boligselskaper er pliktig til å gi den informasjonen som er nødvendig for gjennomføring av ordningene. Departementet kan fastsette boligselskapers informasjonsplikt i forskrift. § 25 Tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp Dersom det i tilknytning til strøm er utbetalt uriktig stønad eller beregnet uriktig prissikringsbeløp til en nettkunde, kan Reguleringsmyndigheten for energi fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det uriktige beløpet. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda. Norges vassdrags- og energidirektorat kan på samme vilkår som i første ledd fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det uriktig utbetalte beløpet for fjernvarme. Vedtaket kan påklages til departementet. Krav om tilbakebetaling kan frafalles helt eller delvis av Reguleringsmyndigheten for energi og Norges vassdrags- og energidirektorat innenfor deres ansvarsområder. Krav om tilbakebetaling etter første og andre ledd forfaller til betaling tre uker etter at kravet er sendt til skyldneren. Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp, herunder om tilbakebetaling til nettselskapet eller fjernvarmeselskapet uten at det er fattet vedtak etter første ledd. § 26 Tvangsmulkt Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven kan Reguleringsmyndigheten for energi fastsette en tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 for overtredelser av bestemmelser som omhandler sikring av strømpris og strømstønad. Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven kan Norges vassdrags- og energidirektorat fastsette tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 for overtredelser av bestemmelser som omhandler sikring av fjernvarmepris og strømstønad for fjernvarme. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen som er fastsatt for retting av forholdet. Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. § 27 Forskrifter Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne loven. § 28 Varighet Regler gitt i eller i medhold av loven har varighet til 31. desember 2029. § 29 Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 11. juni 2025 Ingvild Kjerkol leder og ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.