Innst.
533 S
(2024–2025)
Innstilling til Stortinget
fra næringskomiteen
Prop. 143 S (2024–2025)
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet
2025 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2025/2026)
Til Stortinget
Sammendrag
Regjeringen legger i proposisjonen frem Reindriftsavtalen
2025/2026. Reindriftsavtalen 2025/2026 ble inngått mellom staten
og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) den 14. februar 2025.
I proposisjonen kapittel 2 blir det gjort rede
for grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2025/2026.
Dette omfatter Hovedavtalen for reindriften, grunnlaget for reindriftspolitikken
og Sametingets innspill til forhandlingene.
I proposisjonen kapittel 3 omtales inneværende reindriftsavtale,
Reindriftsavtalen 2024/2025. Proposisjonen kapittel 4 gjelder gjennomføringen
av forhandlingene, kravet fra Norske Reindriftsamers Landsforbund
og statens tilbud.
Proposisjonen kapittel 5 gjør rede for status
og utviklingstrekk i reindriften. Dette omfatter Totalregnskapet
for reindriften for 2023 med budsjett for 2024 og rapportering på
kriterier og indikatorer for bærekraftig reindrift. I proposisjonen
kapittel 6 omtales enkelte viktige politikkområder, og i kapittel
7 hovedtrekkene i Reindriftsavtalen 2025/2026.
Proposisjonen kapittel 8 inneholder forslag
til endringer i statsbudsjettet 2025.
Sluttprotokoll fra forhandlingene om Reindriftsavtalen
2025/2026, Reindriftsavtalen 2025/2026 og fordeling av den økonomiske
rammen ligger som vedlegg til proposisjonen. I tillegg er protokoll
fra møtet mellom avtalepartene 28. mars 2025 vedlagt i proposisjonen.
Reindriftsavtalen 2025/2026 gjelder bevilgninger over
statsbudsjettet kap. 1151 «Til gjennomføring av reindriftsavtalen»
for budsjettåret 2026, og omdisponeringer mellom poster i 2025.
Landbruks- og matdepartementet ber i proposisjonen om fullmakt til
å iverksette tiltak i henhold til Reindriftsavtalen 2025/2026 som er
knyttet til bevilgninger i 2026.
Forslag som gjelder statsbudsjettet 2026 vil
legges fram for Stortinget i Prop. 1 S (2025–2026) Landbruks- og
matdepartementet.
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden
på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad,
Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve
Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 143 S (2024–2025) som omhandler Reindriftsavtalen 2025/2026,
inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)
den 14. februar 2025. Proposisjonen gir oversikt over grunnlaget
for reindriftsavtalen, inneværende avtale, forhandlingene og innholdet
i Reindriftsavtalen 2025/2026. Proposisjonen gjør rede for utviklingen
i reindriften, og noen sentrale politikkområder knyttet til reindrift. Komiteen vil bemerke at avtalen ble inngått
mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund den 14. februar
2025. Komiteen vil videre bemerke at
Prop. 143 S (2024–2025) ble overbrakt til Stortinget for behandling
først den 15. mai 2025, 3 måneder etter enigheten om ny reindriftsavtale.
Komiteen viser til
at reindriftsavtalen ved siden av reindriftsloven er den viktigste
redskapen for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Komiteen viser videre til Meld. St. 32
(2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter. Det overordnede
politiske målet er at reindriften skal være økologisk, økonomisk
og kulturelt bærekraftig.
Komiteen merker
seg at det er enighet mellom partene om en ramme for Reindriftsavtalen
2025/2026 på 250,0 mill. kroner. Dette er en økning på 25,0 mill. kroner
i forhold til inneværende avtale. Hovedprioriteringene er direkte
tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, rådgivning for reindriften
og klimatilpasning og beredskap. Hovedprioriteringene skal styrke
rammevilkårene for de reineierne som har reindrift som hovedvirksomhet.
Komiteen merker
seg at de direkte tilskuddene øker totalt med 14,9 mill. kroner.
Kalveslaktetilskuddet er særlig prioritert i årets avtale, og øker
med 6,2 mill. kroner. Det ordinære kalveslaktetilskuddet økes med
40 kroner til 740 kroner. I tillegg fastsettes det et kvalitetstillegg
på ytterligere 100 kroner for kalveslakt i klasse O+ til E+ for
å stimulere til kvalitetsheving. Komiteen merker
seg videre at partene mener prioriteringen av dagens tilskuddsordninger
støtter opp om de aktive reindriftsutøverne i den familiebaserte
reindriften og bidrar til en stimulering av økt produksjon og slakting av
rein.
Komiteen registrerer
at partene er enige om at distriktene skal kunne håndtere en beitekrise
i 30 dager før det kan innvilges ekstraordinært tilskudd. Dette
forutsetter at distriktenes beredskapsfond bygges opp, og en økning
i distriktstilskuddet legger til rette for det. Avtalepartene er
enige om en ny ordning for tilskudd til distriktenes beredskapsfond,
slik at beredskapsfondet tilføres midler basert på antall rein i
distriktet.
Komiteen ser positivt
på at partene etablerer en tilskuddsordning for kompensasjon for
veibruksavgift på bensin for ikke-veigående kjøretøy, det vil si
snøskuter, ATV og terrengmotorsykkel.
Komiteen merker
seg at avsetningen til tilskudd til konfliktforebyggende tiltak
øker fra 1,5 mill. kroner til 3,0 mill. kroner. I tillegg heves
inntektsgrensen for ektefelle-/samboertillegget fra 300 000 kroner
til 400 000 kroner.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at reindriftsavtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen
som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et
langsiktig perspektiv, og påpeker videre viktigheten av at økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre mener tilskuddsordningene
som bidrar til økt produksjon og omsetning, må styrkes ytterligere,
og må sees i sammenheng med et produksjonskrav per livdyr for økt
stimulering til produksjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at det er viktig å sikre
et stabilt reintall i samsvar med beiteressursene. Dersom faktisk
reintall overstiger reintallet som er fastsatt i bruksreglene, skal det
overskytende antall rein reduseres. I dag er det meste av beitekapasiteten
utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen må derfor øke produksjonen
og lønnsomheten gjennom andre driftstilpasninger enn gjennom et
økt dyretall.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at Staten ved Landbruks-
og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)
har blitt enige om Reindriftsavtalen 2025/2026. Avtalen har en ramme
på 250 mill. kroner, det er en økning på 25 mill. kroner sammenlignet
med inneværende avtale. Disse medlemmer merker
seg at hovedprioriteringene i Reindriftsavtalen 2025/2026 er direkte
tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning
og beredskap.
Disse medlemmer vil
påpeke at reindriftsavtalens ramme er økt betydelig de siste syv
årene:
fra 123,1 mill. kroner
for 2018/2019,
til 136,1 mill. kroner for 2019/2020,
til 149,5 mill. kroner for 2020/2021,
til 164,5 mill. kroner for 2021/2022,
til 180 mill. kroner for 2022/2023,
til 200 mill. kroner for 2023/2024,
til 225 mill. kroner for 2024/2025
og nå økes rammen til 250 mill. kroner
i reindriftsavtalen for 2025/2026.
Totalt er reindriftsavtalens ramme
over doblet med 126,9 mill. kroner de siste syv årene.
Disse medlemmer viser
til rapporten fra Landbruksdirektoratet «Totalregnskap for reindriftsnæringen
– Regnskap 2023 og budsjett 2024», hvor det fremgår at sum inntekter
for reindriften i 2023 totalt var på 484,3 mill. kroner, fordelt
på «Produksjonsbaserte inntekter» på 234,4 mill. kroner (48,4 pst.),
«Statstilskudd» på 143,8 mill. kroner (29,7 pst.) og «Erstatninger»
på 106,1 mill. kroner (21,9 pst.).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det er svært bekymringsfullt
at det legges opp til så betydelige økninger i statstilskudd til
næringen, som gjør reindriftsnæringen ytterligere avhengig av statstilskudd.
Disse medlemmer viser
videre til samme rapport, hvor det fremgår at det i 2023 var 953
årsverk innenfor reindriften, som er en nedgang på 8 årsverk sammenlignet
med året før, og 561 siidaandeler. Antall årsverk for reindrift
i reinlagene er inkludert med 22 i 2023, og er lagt til antall årsverk
i samisk reindrift og antall siidaandeler.
Komiteens
medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke
viktigheten av at reindriftsavtalen i større grad må benyttes for
å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert
næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Disse medlemmer påpeker videre viktigheten
av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Disse medlemmer mener tilskuddsordningene som
styrker økt produksjon og produksjonsbaserte inntekter, i større
grad må prioriteres. Såfremt man skal forsøke å nå målene om en
økonomisk og økologisk bærekraftig reindriftsnæring, må reineiere
som har reindrift som hovednæring, prioriteres, samtidig som tilskudd
til reineiere som har dette som binæring, reduseres eller avvikles.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre
tilskuddsordningene slik at de i større grad stimulerer til økt
produksjon, og benytte tilskuddsordningene aktivt for å favorisere reineiere
som har reindrift som hovednæring.»
For å ha en sunn og bærekraftig reindriftsnæring
er det vesentlig at all rein produserer. Det er store forskjeller
mellom de forskjellige reinbeitedistrikt og den enkelte reineier,
hvor enkelte har en produksjon pr. livdyr på opp mot 10,3 kg mens
andre har produksjon pr. livdyr helt ned mot 4 kg. Det vil derfor
være hensiktsmessig å stille et produksjonskrav per livdyr til næringen.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav til reindriftsnæringen om produksjonskrav på 6,0 kg pr. livdyr
som beiter i Norge.»
Disse medlemmer viser
til at reindriften er en arealavhengig næring, og et øvre reintall
som er bærekraftig i forhold til tilgjengelige arealer, er en sentral
forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet.
De siste tiårene er mediebildet fra reindrifta preget av beitekriser,
nedbygging av natur og beiteområder og at reindriften må sikres
tilgang til nødvendige arealer. Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at reintallet i Finnmark fra 1970 og frem til 2019 er doblet,
og det er om lag 150 000 rein, og i perioder frem til 2015 betydelig
høyere. I samme periode er betydelig beitemark frigitt ved at jordbruk
er lagt ned, og jordbruksareal er redusert fra 109 000 dekar til 91 000
dekar. Samtidig er antall sauebruk i Finnmark redusert fra 2 126
jordbruksbedrifter med sau i 1970, til 129 jordbruksbedrifter med
sau i 2019. Dette gjør at det også er mindre press på utmarksbeite,
og beiteområde for rein er økt i denne perioden.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til at antallet
rein må tilpasses beiteressursene i hvert enkelt reinbeitedistrikt
og er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Det
store presset på innmark de senere årene ser ut til å skyldes et
høyt antall rein, som står i misforhold til beiteressursene i eget
distrikt. Dette har gitt en økning i konflikten mellom reindrift
og jordbruk i alle reindriftsfylker. For å dempe denne konflikten
er det helt avgjørende at antallet rein ikke overstiger det som er
økologisk bærekraftig, innenfor reinbeitedistriktets egne grenser.
Behovet for å tilpasse antallet dyr til beiteressursene, eventuelt
i kombinasjon med fôring, gjelder uavhengig av årsaken til at det
er for lite mat, enten det er tale om overbeiting, klimaendringer
eller utbygging. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt
og med de siste års gjentatte beitekriser må det gjøres nye vurderinger
om reintallet er i samsvar med beiteressursene. At reintallet er
for høyt i forhold til beitegrunnlaget bekreftes i stor grad også
i totalregnskap for reindriftsnæringen ved at gjennomsnittsvekt på
slaktet rein går ned.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
en helhetlig gjennomgang av beiteområder for rein og redusere og fastsette
øvre reintall for de enkelte reinbeitedistriktene slik at de i større
grad samsvarer med beiteressursene.»
Komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
mener det må legges til rette for flere sperregjerder, for å hindre
trekk utenfor distriktsgrensene. Sperregjerder er et effektivt konfliktforebyggende
tiltak, og det er stort behov for økte bevilgninger til dette. Gjerdene
må gå i distriktsgrensen, og ikke utenfor. For å sikre at gjerdene
blir mest mulig effektive, må også grunneierne ha innflytelse på
prosjektering og oppføring, ikke reindriften alene. I tillegg må
det åpnes for å etablere sperregjerder i beitegrenser der det er
en konflikt mellom grunneier og reindrift, selv om reindriften ikke
ønsker dette.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen prioritere
konfliktforebyggende tiltak i fremtidige reindriftsavtaler og legge
til rette for å etablere sperregjerder i beitegrenser der det er
en konflikt mellom grunneier og reindrift, selv om en av partene
ikke ønsker det.»
Disse
medlemmer har gjentatte ganger i forbindelse med tidligere
behandlinger av reindriftsavtaler bedt om at reindrifta får fritak
for veibruksavgift på drivstoff til reindriftas kjøretøy som ikke
brukes på vei. Disse medlemmer er fornøyd
med at det nå etableres en ny ordning for kompensasjon for veibruksavgift på
bensin. Disse medlemmer frykter imidlertid
at en slik ordning blir byråkratisk og kostnadskrevende, men er
allikevel et godt skritt i riktig retning for å likestille reindriftas
driftskjøretøy med driftskjøretøy i landbruket.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at partiet i regjering har jobbet
for å få på plass tilskuddsordningen. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at reindriften får
kompensasjon av veibruksavgift på bensin på ikke-veigående kjøretøy.
Reindriftsutøvere benytter seg i stor grad av disse i driften og
har fått en stor økonomisk belastning av økte drivstoffpriser. Disse medlemmer mener det er fornuftig
å legge opp til en ordning som tar utgangspunkt i omfanget av driften,
og ser således at det å knytte tilskuddet til slakteuttak kan være
en fornuftig løsning.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser videre til at
rovvilttap fører til betydelige produksjonstap, indirekte tap, merarbeid,
større driftsutgifter, innskrenking i bruken av beiteområdene og
mindre valgfrihet for flokkstrukturering. Store rovvilttap fører
til at produksjonsdyr går tapt, samtidig som tilveksten i form av
kalv blir tatt av ørn og annet rovvilt. Denne utviklingen er alarmerende,
og vil på et tidspunkt føre til kollaps i næringen. Disse medlemmer mener bestandsmålene
må beregnes ut fra hvor stor bestanden ville vært uten tap av rein
til rovvilt.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
vedtatte bestandsmål for rovvilt i reindriftsområdene med sikte
på å redusere måltallene og redusere bestandene ned til de nye bestandsmålene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at reineierne på Fosen er
tildelt et nytt areal for vinterbeite. Det er i dag utmarksbeite
og beitelag innenfor området, og mange i området skape konflikt mellom
eksisterende mellom bønder og utmarksbrukerne som blir berørt av
at området blir tilgjengeliggjort som tilleggs- og erstatningsareal
for reindrifta. Noen av reaksjonene på departementets valg av tilleggsareal,
peker på at det allerede pågår en beitekonflikt mellom landbruksnæringa
og reindriftsnæringa i Røros-regionen, og en slik løsning kan skape
ytterligere konflikter mellom bønder og utmarksbrukere.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere
valg av erstatningsareal for reineierne på Fosen og utrede hvilke
konsekvenser dette får for bønder og utmarksbrukere i området, i
samarbeid med de berørte kommunene, bondelagene og andre berørte
parter.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til omtalen av tilleggsareal
for vinterbeite for reindriften på Fosen. Foranledningen er Høyesteretts
dom 11. oktober 2021, der vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging
på Fosen ble kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes
rett til kulturøvelse. Som oppfølging ble det innledet mekling og
inngått avtaler mellom Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen sijte og vindkraftselskapene,
og i den forbindelse er staten forpliktet til å skaffe til veie
et tilleggsareal utenfor Fosen reinbeitedistrikt, som kan brukes
som vinterbeite for Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen sijte.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Energidepartementet har gitt NIBIO i oppdrag å utrede mulige
tilleggsarealer for vinterbeite. NIBIO har utredet tolv områder
og pekte på ett egnet område, Håmmålsfjellet-Sålekinna i Innlandet fylke.
Tilleggsarealet ligger i Os, Tolga og Engerdal kommune. Disse medlemmer viser til at NIBIO har
sett på om området egner seg for reindrift, men ikke hvilke konsekvenser
etablering av vinterbeite i området har for miljø og samfunn. Disse medlemmer konstaterer at de samfunns-
og miljømessige forholdene nå skal utredes nærmere, og at en videre
konsekvensutredning vil være grunnlag for vurderingen av om det
skal igangsettes en reguleringsplanprosess. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av å gjennomføre en grundig
og inkluderende konsekvensutredningsprosess, der alle berørte parter,
inkludert kommunene og reindrifta, blir hørt. Disse
medlemmer mener det er viktig å få på plass tilleggsareal,
og leieavtaler for dette, så raskt som mulig, samtidig som det må
etterstrebes god dialog og lavt konfliktnivå.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at nærmere
regelverk for kompensasjonordning for veibruksavgift på bensin skal
fastsettes i forbindelse med utarbeidelsen av forskriftene til Reindriftsavtalen
2025/2026.
Disse medlemmer mener
at det er viktig at kompensasjon for veibruksavgift på bensin utformes
på en måte som speiler forholdene i reindrifta, og som oppleves
rettferdig for reindriftsutøvere. I forslag til kompensasjonsordning
foreslås tilskuddssatser basert på slakteuttak. Disse
medlemmer vil vise til at også utøvere med et middels til
lavt slakteuttak vil bruke motoriserte kjøretøyer underlagt veibruksavgift,
og at forhold som geografi, vær og forstyrrelser fra annen ferdsel, infrastruktur
eller rovdyr vil kunne ha like mye å si for forbruket av drivstoff,
og dermed behovet for kompensasjon, som totalt slakteuttak.
Disse medlemmer mener
det er vektige grunner til å se på å modeller for kompensasjon som
vektlegger andre forhold enn kun slakteuttak som grunnlag for utregning
av tilskudd, og mener regjeringen bør utrede og foreslå en modell
for kompensasjon som hensyntar dette til reindriftsforhandlingene
2026/2027.
Forslag fra mindretall
Forslag
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig gjennomgang
av beiteområder for rein og redusere og fastsette øvre reintall
for de enkelte reinbeitedistriktene slik at de i større grad samsvarer
med beiteressursene.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen prioritere konfliktforebyggende
tiltak i fremtidige reindriftsavtaler og legge til rette for å etablere
sperregjerder i beitegrenser der det er en konflikt mellom grunneier
og reindrift, selv om en av partene ikke ønsker det.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen gjennomgå vedtatte
bestandsmål for rovvilt i reindriftsområdene med sikte på å redusere
måltallene og redusere bestandene ned til de nye bestandsmålene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningene
slik at de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte
tilskuddsordningene aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift
som hovednæring.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen stille krav til reindriftsnæringen
om produksjonskrav på 6,0 kg pr. livdyr som beiter i Norge.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen evaluere valg av
erstatningsareal for reineierne på Fosen og utrede hvilke konsekvenser
dette får for bønder og utmarksbrukere i området, i samarbeid med
de berørte kommunene, bondelagene og andre berørte parter.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:
II
Landbruks- og matdepartementet gis fullmakt
til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen, og
som er knyttet til bevilgninger i 2026.
Oslo, i næringskomiteen, den 10. juni 2025