Innst. 504 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget frå energi- og miljøkomiteen Dokument 8:207 S (2024–2025) Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Helge André Njåstad, Himanshu Gulati og Marius Arion Nilsen om en offensiv og langsiktig plan for petroleumsnæringen Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet er fylgjande forslag fremja: Stortinget ber regjeringen snarest, og senest innen utløpet av 2025, utlyse 26. konsesjonsrunde og gjenoppta praksisen med regelmessige konsesjonsutlysninger. Stortinget ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO), gjeninnsette blokkene som ble ekskludert i budsjettforhandlinger de siste årene, og åpne flere blokker for leting og utvinning. Stortinget ber regjeringen komme med en plan for rammevilkår og tiltak som legger til rette for økt letevirksomhet etter olje og gass i nærheten av områder med eksisterende infrastruktur. Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til Sokkeldirektoratet for mer utforskning og kartlegging av norsk sokkel. Stortinget ber regjeringen igangsette innsamling av seismiske data for Barentshavet nord til petroleumsselskaper, med formål om å redusere risiko og øke aktiviteten i området. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt en gjeninnføring av leterefusjonsordningen kan bidra til en økning i letevirksomheten, og gjøre en kost-nytteanalyse av tidligere leterefusjonsordning opp mot dagens løsninger. Stortinget ber regjeringen bidra med rammevilkår og betingelser som legger til rette for raskere igangsettelse av drivverdige funn med stort potensial, som blant annet Linnorm-feltet og tilsvarende prosjekter. Stortinget ber regjeringen utfordre selskapene til å legge frem planer for å øke produksjons- og eksportkapasiteten på eksisterende felt på norsk sokkel innen utløpet av fjerde kvartal 2025. Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt gasseksport fra området. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU om en felles finansieringsløsning for gassinfrastruktur fra Barentshavet til Europa. Stortinget ber regjeringen sikre at den definerte iskantsonen er dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige, kan åpnes for ny aktivitet. Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede LoVeSe for åpning av olje- og gassproduksjon samt se på muligheten aktivitet her gir for etablering av sammenhengende gassinfrastruktur fra Barentshavet og sørover. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for bygging av gasskraftverk på land eller offshore for fremtidig selvforsynt kraftproduksjon for offshore-felt. Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet for petroleumsrelaterte utdanninger, slik at en utvikling i tråd med Sokkeldirektoratets «høy-nivå» kan realiseres. Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som åpner for at det kan gis lisens til enkeltselskaper i samarbeid med Petoro, da dette kan redusere leterisiko og bidra til økt letevirksomhet. Stortinget ber regjeringen ved Petoro forvalte porteføljen sin aktivt ved å selge seg ut av felt som kan utvikles bedre og skape større verdier for Norge ved annet eierskap. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for status og vurdering av NZIA-direktivet fra EU angående pålegget om CCS-lagre samt redegjøre for regjeringens intensjoner i videre behandling og dialog med EU. Det vert vist til dokumentet for nærare utgreiing av forslaga. Behandlinga i komiteen Komiteen har i brev til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om ei vurdering av dei 17 forslaga fremja i representantforslaget. Vurderinga frå statsråden fylgjer av vedlagde brev av 2. mai 2025. Komiteen inviterte til skriftleg høyringsinnspel i saka, og mottok eitt innspel. Dokumenta i saka, inkludert det skriftlege innspelet, er tilgjengelege på sakssida på stortinget.no. Merknader frå komiteen Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Mani Hussaini, leiaren Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, frå Høgre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, frå Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, frå Framstegspartiet, May Helen Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå Raudt, Sofie Marhaug, frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, og frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, syner til Representantforslag 207 S (2024–2025) om en offensiv og langsiktig plan for petroleumsnæringen. Forslagsstillarane fremjar her ei rekkje forslag som omhandlar norsk petroleumsnæring og petroleumsutvinning på norsk sokkel. Komiteen syner til at Noreg er ein stor olje- og gassprodusent, og den største leverandøren av olje og gass til Europa. Komiteen syner til at det gjennom petroleumspolitikken er etablert ei tydeleg ansvarsfordeling mellom styresmaktene og oljeselskapa, og at petroleumsselskapa innanfor desse rammene har ansvar for å planleggje og gjennomføre aktivitet i alle fasar av petroleumsverksemda i eit utvinningsløyve. Noreg har vore eit oljeproduserande land sidan opninga av Ekofiskfeltet i 1971, og reguleringa av sektoren er utvikla over 60 år. Vidare syner komiteen til svarbrev frå statsråd Terje Aasland til energi- og miljøkomiteen, datert 2. mai 2025, som ligg vedlagt denne innstillinga. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge er en viktig leverandør av energi til Europa. Disse medlemmer viser til at Norge fortsatt skal lete, produsere og levere olje og gass til Europa. Disse medlemmer mener det er viktig for Norge og Europa at Norge videreutvikler sin petroleumsindustri. Det forutsetter en bred satsing på utvikling av hele ressursbasen. En slik bred satsing vil også best legge til rette for et stabilt aktvitetsnivå på norsk kontinentalsokkel. Å lykkes med dette er viktig for arbeidsplasser, verdiskaping og statlige inntekter, i tillegg til at det vil bidra til europeisk energisikkerhet. Disse medlemmer vil framheve at en viktig pilar for dette er fortsatt stabile og forutsigbare rammebetingelser. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker betydningen av å sikre selskapene stabil tilgang på letearealer. Disse medlemmer viser til at regjeringen 9. mai 2025 utlyste den årlige konsesjonsrunden TFO 2025. De årlige konsesjonsrundene med tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) gir oljeselskapene mulighet til å få tilgang til leteareal i de best kjente åpne og tilgjengelige petroleumsområdene på kontinentalsokkelen. Disse medlemmer viser til at det aldri før har vært et større areal utlyst i en konsesjonsrunde enn i TFO 2025. Utlysningen er i tråd med forslag til utlysning som har vært på offentlig høring. TFO-området er i forbindelse med årets runde, basert på petroleumsfaglige vurderinger, utvidet med totalt 76 blokker i Barentshavet og Norskehavet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre mener Europa nå står overfor en langt mer utfordrende geopolitisk situasjon enn på lenge. Samtidig er overgangen til fornybar energiproduksjon krevende, og det kreves mer kraft for å kunne nå klimamålene. Disse medlemmer mener Norge skal fortsette å være en stabil og demokratisk leverandør av olje og gass og bidra til Europas energisikkerhet i mange år fremover. Samtidig vet man at norsk olje- og gassproduksjon er anslått å falle kraftig fra 2030. Disse medlemmer mener norsk sokkel må videreutvikles innenfor rammen av Norges klimaforpliktelser. Europa vil fortsatt ha et stort behov for norsk olje og gass i lang tid fremover. Dersom EU skal klare å bli mer uavhengig av russisk gass, må Norge fortsette å bidra. Bortfallet av russisk gass i den europeiske energimiksen har medført en forsterket satsing på fornybar energi, men også økt import av LNG (Liquid Natural Gas). Veksten i fornybar energiproduksjon er forventet å øke betydelig de neste årene, men det vil likevel være behov for import særlig av norsk rørgass i lang tid fremover. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Disse medlemmer mener det er viktig å ha en kunnskapsbasert tilnærming til hvordan man kan forvalte alle ressursene og naturverdier i disse områdene på en bærekraftig måte. Deler av området har tidligere vært konsekvensutredet, men ny teknologi og kanskje nye miljømessige forutsetninger krever ny og oppdatert kunnskap. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede med sikte på gjenåpning av Nordland VI.» «Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Nordland VII og Troms II og særlig vurdere konsekvensene for biologisk mangfold og sårbare økosystemer.» «Stortinget ber regjeringen redusere barrierer som hindrer at man bygger ut mindre funn på sokkelen nær eksisterende infrastruktur, og slik legge til rette for god ressursutnyttelse og økte inntekter til fellesskapet.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regelmessig utlysning og tildeling av areal gjennom konsesjonsrunder er nødvendig for å utvikle petroleumsindustrien og for å nå hovedmålet i petroleumspolitikken om å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Basert på petroleumsfaglige vurderinger har disse medlemmer sørget for å utvide TFO-området en rekke ganger. For TFO 2023 ble området utvidet med 104 blokker, og for TFO 2024 ble området utvidet med 37 blokker. Forslaget til TFO 2025, som ble sendt på høring 14. januar 2025, utvider området med ytterligere 76 blokker, og følgelig er TFO-området nå større enn noen gang. Disse medlemmer ønsker å utvikle norsk petroleumsnæring gjennom både TFO-tildelinger og nummererte konsesjonsrunder. Over tid er det behov for å opprettholde petroleumsnæringens tilgang på lisenser i de mindre utforskede områdene der leteresultatet er mer usikkert, men potensialet for store funn er større. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser derfor positivt på at Stortingets flertall sluttet seg til Senterpartiets forslag i Innst. 237 S (2024–2025), hvor regjeringen bes om å starte forberedende arbeid med sikte på å utlyse en 26. konsesjonsrunde for olje- og gassleting på norsk sokkel. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til de sårbare naturverdiene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Området rommer blant annet verdens største kaldtvannskorallrev, Røstrevet, og er hjem til verdens største gytebestand av torsk – en bestand som er avgjørende for det globale torskefisket. I tillegg finnes her Fastlands-Europas største sjøfuglkoloni, hvor flere av artene allerede er sterkt truet. Disse medlemmer understreker at naturverdiene i dette området er unike i både nasjonal og internasjonal sammenheng, og særlig sårbare for inngrep. Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser videre til at det i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2013 ble enighet om å ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredning i henhold til petroleumsloven utenfor disse havområdene. Dette blir gjentatt i regjeringsplattformen fra Jeløya i 2018 og på Granavolden i 2019. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener denne saken er avgjort og at det ikke skal åpnes for petroleumsaktivitet i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at den geopolitiske situasjonen i verden har tilspisset seg. Tilgangen til energi og kritiske råvarer har blitt et sentralt og strategisk spørsmål for både nasjonal sikkerhet og økonomisk stabilitet. Stormaktsrivalisering, økende proteksjonisme og geopolitiske spenninger påvirker for alvor energisikkerheten og globale forsyningskjeder. Flertallet mener europeisk omstilling fra kull til gass er en nøkkel for å senke utslippene på kontinentet. Videre anføres det at regulerbar kraft også er helt nødvendig. Dette gjelder spesielt ved Europas satsing på fornybare og uregulerbare energikilder som sol og vind. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Europa er helt avhengig av at Norge som et minimum opprettholder petroleumsproduksjonen på dagens nivå for å lykkes med omstillingen. Rørgass fra Norge til Europa gir vesentlig lavere transportutslipp enn eksempelvis global LNG. Disse medlemmer mener at alle seriøse prognoser viser at behovet for olje og gass kommer til å vedvare, og så lenge det er etterspørsel for olje og gass, skal Norge være en tilbyder Europa og verden kan stole på (International energy agency, World energy outlook, side 315, 2024). Norge har en lang tradisjon for ansvarlig forvaltning av naturressurser, som sikrer at verdiene som skapes, kommer hele samfunnet til gode. Gitt de geopolitiske og sikkerhetspolitiske forholdene stilles det nå større krav til langsiktighet i planverk og rammebetingelser. Disse medlemmer mener at trygg tilgang på energi er vår tids store utfordring for å lykkes med verdiskaping og utvikling. Sikker tilgang på energi er en betingelse for trygghet og verdiskaping nasjonalt og internasjonalt, og her blir norsk gassleveranse til Europa instrumentelt. Disse medlemmer er tilhengere av å være solidariske med Europa, og den målbart viktigste måten Norge kan være solidarisk på, er å være en trygg, forutsigbar og langsiktig leverandør av gass. Mer bruk av norsk olje og gass, framfor kull, er slik disse medlemmer ser det, måten Europa kan kutte klimagassutslippene mest effektivt på, og til lavest kostnad. I NVE-notatet «Sammenhengen mellom kraftbalanse og kraftpris» fastlås følgende: «Europa har de siste årene gjennomgått en omstilling av kraftsystemet bort fra kullkraft og kjernekraft over mot fornybar energi. Dette gjør at gasskraft må balansere større volumer, avhengigheten av gasskraft øker, og kraftprisene i Europa blir mer eksponert for endringer i gassprisen. Sammen med mer variabel fornybar kraft fra vind og sol bidrar dette også til mer kortsiktig prisvolatilitet i de europeiske kraftmarkedene.» Disse medlemmer mener dette understreker ytterligere viktigheten av å opprettholde og utvikle norsk olje og gass. Leting etter olje og gass i umodne deler av norsk sokkel har siden 1965 blitt organisert gjennom utlysninger av nummererte konsesjonsrunder. Selskapene på norsk sokkel har dermed fått nødvendige tillatelser til å lete i områder der geologien er mindre kjent, men der funnene ofte har vært, og kan være, betydelige. Disse medlemmer mener at regjeringen Støre har gitt Sosialistisk Venstreparti vetorett for utviklingen på norsk sokkel de siste årene, med de negative konsekvensene det medfører. Disse medlemmer understreker viktigheten av forutsigbare vilkår, jevn leting og utvikling av nye felt og kommer derfor med flere forslag for å ivareta det regjeringen har forsømt. Disse medlemmer viser til at resultatet av konsesjonsrundene i olje- og gassnæringen ved funn har ført til nye arbeidsplasser, teknologiutvikling, høy verdiskaping og milliardinntekter til det norske velferdssamfunnet. Tilgang på nye områder tiltrekker seg også flere selskaper, som er viktig for å opprettholde konkurranse og innovasjon på sokkelen. I perioden 2007–2009 samlet daværende Oljedirektoratet inn totalt 14 303 km² 2D-seismikk i Nordland VII og Troms II. Det ga selskapene muligheten til å kjøpe seismikk av myndighetene. Dermed ble leterisikoen redusert. Disse medlemmer mener det samme bør gjøres i Barentshavet nord. Disse medlemmer mener også at endringene i petroleumsskatten fra 2021, hvor leterefusjonsordningen ble avviklet og erstattet, bør vurderes gjeninnført for å øke aktivitet på sokkelen. Leterefusjonsordningen gjorde at det kom inn mange nye og mindre selskaper som har bidratt til utviklingen på norsk sokkel. Disse medlemmer ønsker derfor en utredning av hvorvidt en gjeninnføring av leterefusjonsordningen kan bidra til en økning i letevirksomheten, med en kost-nytteanalyse av tidligere leterefusjonsordning opp mot dagens løsninger. Disse medlemmer vil påpeke at Sokkeldirektoratet anslår at det er omtrent like mye olje og gass igjen på norsk sokkel som det er produsert til nå (sodir.no, Norge kan gå glipp av et helt oljefond, 21. august 2024). De gjenværende ressursene kan gi store inntekter for samfunnet og industrien i lang tid fremover. Forskjellen mellom høy og lav produksjon av olje og gass kan utgjøre nesten et helt oljefond, viser Sokkeldirektorarets mulighetsbilder frem mot 2050. Mellom det høye og det lave mulighetsbildet viser Sokkeldirektoratets beregninger en forskjell i netto kontantstrøm på om lag 15 tusen mrd. kroner. Disse medlemmer mener at Norges målsetting bør følge høyproduksjonsscenarioet til Sokkeldirektoratet, for å ivareta nasjonal verdiskapning og forsyningssikkerheten i Norge og Europa. Disse medlemmer vil rette oppmerksomheten på at Sokkeldirektoratet i sin ressursrapport viser til at produksjonen i 2040 kun vil være på 30 pst. av dagens nivå uten leting og utvikling av nye ressurser. De feltene som i dag er i produksjon, vil i tillegg bli mindre lønnsomme over tid. Over halvparten av olje- og gassressursene på norsk sokkel ligger fremdeles under havbunnen, hvorav rundt 40 pst. av de uoppdagede ressursene ligger i områder som fremdeles ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. En reduksjon i olje- og gassproduksjon fra norsk sokkel vil svekke verdiskapningen i Norge betydelig og utløse store utfordringer i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil påpeke at norsk produksjon i stor grad da vil erstattes av olje og gass fra udemokratiske land som Russland, Saudi-Arabia og Qatar. Disse landene har blant annet dårligere miljøstandarder og høyere utslipp ved transport. Totalen ved en utfasing og stans i leteaktivitet medfører dermed dramatisk fall i verdiskapning i Norge og økte globale klimautslipp. Disse medlemmer viser til at Statisk sentralbyrå (SSB) nylig kom med en rapport som så på effektene ved full investeringsstans på sokkelen. I SSBs modell kommer det tydelig frem at reduksjon av oljenæringen vil gi markant fall i norsk produktivitet og kronekurs. De skriver også at rentene vil øke. Resultatene byrået finner, utgjør et skremmende bilde på hva som kan skje dersom investeringer i olje- og gassnæringen frafaller: svekket produktivitet og valutakurs, redusert lønn, høyere renter, økt skatt og svekket offentlig tjenestetilbud. I tillegg kommer store erstatningssøksmål og økt politisk risiko (Macroeconomic and Industry Effects of Supply-Side Climate Policy – SSB 2024, Discussion papers no. 1014). Disse medlemmer vil vise til områdene på den norske kontinentalsokkelen som i dag ikke er inkludert i tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). I dette gjelder i hovedsak de nordlige og østlige delene av Barentshavet samt noen mindre områder i Norskehavet og i Nordsjøen. Det er i Barentshavet de store aktørene mener potensialet for funn er størst og hvor det anslås at om lag to tredjedeler av den uoppdagede gassen ligger. For å bidra til trygg og forutsigbar tilgang til gass bør Norge utvide TFO-rundene og åpne flere blokker, slik at ressursene forvaltes optimalt. Disse medlemmer mener også at Staten bør se på mulighetene for en mer aktiv rolle i utvikling av infrastrukturen i området, som igjen kan muliggjøre flere utbygginger og gi økte insentiver til leting. Avkastning i rørinfrastrukturen er regulert på norsk sokkel, og avkastningen er blitt satt betydelig ned. Dette bidrar til effektiv utnyttelse av eksisterende rørnett og gode insentiver til leting og utbygging. Samtidig mener disse medlemmer at man svekker insentivene som private selskaper har for å bygge nye gassrør. Mangel på rørkapasitet begrenser i det videre ny aktivitet i nye områder. Disse medlemmer mener derfor det bør vurderes ordninger der det offentlige medvirker i rørfinansiering, gjerne i samarbeid med EU. EU vurderer allerede finansiering av gassinfrastruktur i utlandet, og en investering i Norge bør, slik disse medlemmer ser det, være første investering EU vurderer. EU trenger mer gass, noe de selv anerkjenner. EU går derfor inn for å subsidiere nye gasskraftverk, og derfor nevnes tiltak for naturgass i både Clean Industrial Deal og Omnibus. Studier Sokkeldirektoratet og Gassco gjennomførte i 2020, viste at utvikling av påviste ressurser kan gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kapasiteten for gasseksport fra Barentshavet. Disse medlemmer mener at den anstrengte energisituasjonen i Europa tilsier at behovet for norsk gass vil fortsette å øke, og at det er stort behov for gassen i uoverskuelig fremtid. Disse medlemmer mener at flere blokker i TFO-områder må gjøres tilgjengelige, mer statlige kartlegginger må igangsettes og infrastruktur for mer gasseksport fra Barentshavet må etableres. Leiteaktivitet Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, syner til at det gjennom leiteaktivitet vert kartlagt og påvist petroleumsressursar på norsk sokkel. Sokkeldirektoratet forvaltar og formidlar petroleumsdata frå norsk sokkel, og har det overordna ansvaret for å kartleggje og dokumentere ressursgrunnlaget på heile norsk sokkel. Vidare har petroleumsselskapa ansvar for detaljert kartlegging i dei områda dei får tildelt gjennom konsesjonsrundar. Fleirtalet syner til at Sokkeldirektoratet estimerer i sitt oppdaterte ressursrekneskap at 22 pst. av dei venta ressursane på norsk sokkel som kan vinnast ut, enno ikkje er påviste gjennom leiting. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme med en plan for rammevilkår og tiltak som legger til rette for økt letevirksomhet etter olje og gass i nærheten av områder med eksisterende infrastruktur.» «Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til Sokkeldirektoratet for mer utforskning og kartlegging av norsk sokkel.» «Stortinget ber regjeringen igangsette innsamling av seismiske data for Barentshavet nord til petroleumsselskaper, med formål om å redusere risiko og øke aktiviteten i området.» «Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt en gjeninnføring av leterefusjonsordningen kan bidra til en økning i letevirksomheten, og gjøre en kost-nytteanalyse av tidligere leterefusjonsordning opp mot dagens løsninger.» Område for petroleumsaktivitet Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, syner til at leiting og utvinning av petroleum på norsk sokkel berre kan skje i område som er regulerte for dette. Før det kan drivast petroleumsverksemd i eit havområde, skal det gjennomførast ei avveging mellom dei ulike interessene som gjer seg gjeldande i det aktuelle området, mellom anna nærings- og miljømessige verknader av petroleumsverksemda. Sist gong eit nytt område vart opna for petroleumsaktivitet i Noreg, var då Barentshavet søraust vart opna i 2013. Fleirtalet syner til at TFO-tildelinga vert brukt for dei modne delane av norsk sokkel og vert lyst ut årleg. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO), gjeninnsette blokkene som ble ekskludert i budsjettforhandlinger de siste årene, og åpne flere blokker for leting og utvinning.» Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at den definerte iskantsonen er dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige, kan åpnes for ny aktivitet.» «Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for åpning av olje- og gassproduksjon samt se på muligheten aktivitet her gir for etablering av sammenhengende gassinfrastruktur fra Barentshavet og sørover.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Parisavtalens mål gir liten eller ingen åpning for nye investeringer i fossil energi. Ifølge FNs klimapanel må de globale CO₂-utslippene reduseres til netto null rundt 2050 for å stanse oppvarmingen i tråd med Parisavtalens temperaturmål. Disse medlemmer viser videre til Klimautvalget 2050s vurdering av at etterspørselen etter norsk gass i stor grad vil avhenge av hvilken klima- og energipolitikk som føres i EU og andre europeiske land. Selv om etterspørselen på kort sikt har økt som følge av Russlands invasjon av Ukraina, har fraværet av russisk gass samtidig forsterket behovet for å fase ut gass fra det europeiske energisystemet. Invasjonen har også styrket det politiske ønsket om å redusere avhengigheten av importerte varer, inkludert energi, råvarer og teknologi. EUs ambisjon er å fremskynde denne omstillingen, og Norges rolle som gassleverandør fremstår derfor som mer usikker på lang sikt. Disse medlemmer merker seg Klimautvalget 2050 sin vurdering av at norsk petroleumspolitikk må legges om dersom Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og samtidig bidra til å oppfylle Parisavtalens temperaturmål. Det vises til at petroleumspolitikken må utvikles i tråd med at Norges samlede utslipp i 2050 skal være innenfor et utslippsbudsjett på 2,5–5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Utvalget påpeker at det, selv med tiltak som elektrifisering og karbonfangst og -lagring, vil være betydelige utslipp fra sektoren så lenge aktiviteten opprettholdes. Jo høyere petroleumsaktivitet i 2050, desto større krav stilles til utslippskutt i andre sektorer. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at det bør utarbeides en helhetlig plan for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, i tråd med anbefalingene fra Klimautvalget 2050. En slik strategi bør legges frem for Stortinget så raskt som mulig. Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at olje- og gassutvinning har skaffet fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren og leverandørindustrien har sysselsatt mange langs kysten og bidratt til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger i tiden fremover. Til tross for et stadig forandrende geopolitisk bilde er det forbundet betydelig økonomisk og finansiell risiko med å lene seg for mye på fossil energiproduksjon, og disse medlemmer mener derfor det er viktig for forutsigbarheten at Parisavtalen setter rammene for videreutviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Disse medlemmer mener derfor at fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder, i tråd med det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalgets innstilling. Eigarskap og tildeling av lisensar Komiteen syner til at oljeselskapa, gjennom konsesjonsrundar, vert tildelte nye løyve til å leite etter olje og gass i dei områda som er opna og tilgjengelege for petroleumsverksemd. Det finst to typar konsesjonsrundar på norsk sokkel: nummererte rundar og tildelingar i førehandsdefinerte område (TFO). Komiteen syner til at staten deltek i norsk petroleumsverksemd gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), der staten eig partar i felt og infrastruktur som vert forvalta gjennom det statlege selskapet Petoro. I tillegg har staten ein majoritetseigarskap i Equinor ASA, som er det største petroleumsselskapet på norsk sokkel. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dersom Petoro går inn som part i letesamarbeidet, kan man stimulere til mer aktivitet og leting og redusere risikoen i prosjektet. Statens informasjonsbehov ivaretas samtidig som det kan bli lettere å stimulere til leteaktivitet i områder hvor kun ett selskap er interessert. Disse medlemmer vil videre påpeke at Petoro i dag har ingen mulighet til å aktivt følge opp og bidra til verdiskapningen i disse feltene, og er i stor grad en «sovende» partner. Disse medlemmer mener Petoro har en rekke felt som må ansees for relativt marginale i deres store portefølje. Dersom Petoro hadde hatt en større grad av aktiv porteføljeforvaltning og kvittet seg med noen av de marginale feltene, kunne dette ha ført til økt verdiskapning på sokkelen ved at private aktører med kompetanse og kapasitet på halefaseproduksjon kunne kjøpt ut Petoro og bidratt til økt produksjon og verdiskapning. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som åpner for at det kan gis lisens til enkeltselskaper i samarbeid med Petoro, da dette kan redusere leterisiko og bidra til økt letevirksomhet.» Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen ved Petoro forvalte porteføljen sin aktivt ved å selge seg ut av felt som kan utvikles bedre og skape større verdier for Norge ved annet eierskap.» Utbygging, produksjon og tilhøyrande tenester Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, syner til at det i 2024 vart produsert 241,2 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalentar på norsk sokkel. Petroleumsnæringa er i dag Noregs største næring, og om lag to hundre tusen arbeidsplassar er knytte til denne (SSB og Menon Economics, 2025). Fleirtalet syner til at gass frå Barentshavet i dag vert eksportert gjennom anlegget Hammerfest LNG på Melkøya. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil belyse Net-Zero Industry Act (NZIA-direktivet) som ble vedtatt i EU i 2024 og som er en del av EUs Green Deal Industrial Plan. I direktivet fremgår det at alle petroleumsselskaper skal pålegges å opprette CCS-lagre. Det pågår nå også en diskusjon om hvorvidt dette er EØS-relevant, da det berører norsk petroleumsnæring. Europakommisjonen har markert direktivet som relevant. Disse medlemmer mener at store krav om CO₂-lagre potensielt kan medføre store kostnader. Som et absolutt minimum bør det gjennomføres en kost-nytteanalyse og markedsmessig vurdering før det i det hele tatt vurderes å implementere direktivet. I dag er det et lite marked for CO₂-lagring. Med små og nyetablerte markeder mener disse medlemmer at det er grunn til å stille spørsmål ved markedsmekanismene og de regulatoriske rammene. Disse medlemmer mener dermed det er prematurt å pålegge petroleumsselskapene å opprette CCS-lagre og at Norge må fastholde at NZIA-direktivet ikke er EØS-relevant. Dersom denne delen av NZIA-direktivet blir implementert på norsk sokkel, kan dette øke kostnadsnivået og svekke konkurransekraften på norsk sokkel. Disse medlemmer mener dette vil være svært skadelig for verdiskapningen på norsk sokkel og industriene det berører. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for status og vurdering av NZIA-direktivet fra EU angående pålegget om CCS-lagre samt redegjøre for regjeringens intensjoner i videre behandling og dialog med EU.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt gasseksport fra området.» Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen bidra med rammevilkår og betingelser som legger til rette for raskere igangsettelse av drivverdige funn med stort potensial, som blant annet Linnorm-feltet og tilsvarende prosjekter.» «Stortinget ber regjeringen utfordre selskapene til å legge frem planer for å øke produksjons- og eksportkapasiteten på eksisterende felt på norsk sokkel innen utløpet av fjerde kvartal 2025.» «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU om en felles finansieringsløsning for gassinfrastruktur fra Barentshavet til Europa.» «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for bygging av gasskraftverk på land eller offshore for fremtidig selvforsynt kraftproduksjon for offshore-felt.» «Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet for petroleumsrelaterte utdanninger, slik at en utvikling i tråd med Sokkeldirektoratets ‘høy-nivå’ kan realiseres.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det ikke er rom for mer leting etter olje og gass om verden skal nå sine klimamål. Disse medlemmer mener derfor at det er riktig å stanse leting etter nye petroleumsforekomster, og at Norge bør legge en plan for sluttfasen av norsk olje- og gassutvinning som ivaretar alle de arbeidsplassene som i dag er avhengig av petroleumsindustrien. Forslag frå mindretal Forslag frå Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt gasseksport fra området. Forslag frå Høgre og Framstegspartiet: Forslag 2 Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede med sikte på gjenåpning av Nordland VI. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Nordland VII og Troms II og særlig vurdere konsekvensene for biologisk mangfold og sårbare økosystemer. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen redusere barrierer som hindrer at man bygger ut mindre funn på sokkelen nær eksisterende infrastruktur, og slik legge til rette for god ressursutnyttelse og økte inntekter til fellesskapet. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO), gjeninnsette blokkene som ble ekskludert i budsjettforhandlinger de siste årene, og åpne flere blokker for leting og utvinning. Forslag 6 Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som åpner for at det kan gis lisens til enkeltselskaper i samarbeid med Petoro, da dette kan redusere leterisiko og bidra til økt letevirksomhet. Forslag frå Framstegspartiet: Forslag 7 Stortinget ber regjeringen komme med en plan for rammevilkår og tiltak som legger til rette for økt letevirksomhet etter olje og gass i nærheten av områder med eksisterende infrastruktur. Forslag 8 Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til Sokkeldirektoratet for mer utforskning og kartlegging av norsk sokkel. Forslag 9 Stortinget ber regjeringen igangsette innsamling av seismiske data for Barentshavet nord til petroleumsselskaper, med formål om å redusere risiko og øke aktiviteten i området. Forslag 10 Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt en gjeninnføring av leterefusjonsordningen kan bidra til en økning i letevirksomheten, og gjøre en kost-nytteanalyse av tidligere leterefusjonsordning opp mot dagens løsninger. Forslag 11 Stortinget ber regjeringen sikre at den definerte iskantsonen er dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige, kan åpnes for ny aktivitet. Forslag 12 Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for åpning av olje- og gassproduksjon samt se på muligheten aktivitet her gir for etablering av sammenhengende gassinfrastruktur fra Barentshavet og sørover. Forslag 13 Stortinget ber regjeringen ved Petoro forvalte porteføljen sin aktivt ved å selge seg ut av felt som kan utvikles bedre og skape større verdier for Norge ved annet eierskap. Forslag 14 Stortinget ber regjeringen bidra med rammevilkår og betingelser som legger til rette for raskere igangsettelse av drivverdige funn med stort potensial, som blant annet Linnorm-feltet og tilsvarende prosjekter. Forslag 15 Stortinget ber regjeringen utfordre selskapene til å legge frem planer for å øke produksjons- og eksportkapasiteten på eksisterende felt på norsk sokkel innen utløpet av fjerde kvartal 2025. Forslag 16 Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU om en felles finansieringsløsning for gassinfrastruktur fra Barentshavet til Europa. Forslag 17 Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for bygging av gasskraftverk på land eller offshore for fremtidig selvforsynt kraftproduksjon for offshore-felt. Forslag 18 Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet for petroleumsrelaterte utdanninger, slik at en utvikling i tråd med Sokkeldirektoratets «høy-nivå» kan realiseres. Tilråding frå komiteen Tilråding frå komiteen vert fremja av medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet. Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere fylgjande: vedtak: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for status og vurdering av NZIA-direktivet fra EU angående pålegget om CCS-lagre samt redegjøre for regjeringens intensjoner i videre behandling og dialog med EU. Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 27. mai 2025 Ingvild Kjerkol Lisa Marie Ness Klungland leiar ordførar Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.