Innst. 484 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:167 S (2024–2025) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar, Geir Jørgensen og Tobias Drevland Lund om arbeidsavklaringspenger det går an å leve av Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: «1.    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke minstesatsene i AAP-ordningen til samme nivå som for uføre-pensjon. 2.    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for arbeidsavklaringspenger, uføre-trygd og andre relevante ytelser, slik at ingen som lever på velferdsstatens ytelser, må leve i fattigdom. 3.    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som likestiller AAP med uføretrygd i opptjening-en av for eksempel pleiepenger. 4.    Stortinget ber regjeringen redusere rapporteringskravene til AAP-mottakere, blant annet ved å redusere hyppigheten av eller fjerne kravet om meldekort. 5.    Stortinget ber regjeringen gjøre arbeidsavklaringspenger om til en månedlig ytelse. 6.    Stortinget ber regjeringen instruere Husbanken til å heve inntektsgrensene for bostøtte. 7.    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne normtiden på arbeidsavklarings-penger på tre år.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Komiteen ba i brev av 11. april 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 28. april 2025 følger vedlagt. Svarbrevet ligger som vedlegg til innstillingen. Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlig innspill. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bente Irene Aaland, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 167 S (2024–2025) fra representanter fra Rødt om arbeidsavklaringspenger det går an å leve av. Komiteen viser til at representantforslaget består av en rekke delforslag med hensikt å øke ytelsesnivået på arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd og andre stønader, i tillegg til å bedre velferden for mottakere av de nevnte ytelsene gjennom andre systematiske endringer. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter en sterk velferdsstat med gode ordninger for å ivareta personer som på grunn av sykdom eller skade ikke kan skaffe seg inntekt ved å delta i arbeid. Samtidig er det avgjørende at innretningen av trygdeytelsene bygger opp om målet om å få alle i arbeid. Dette innebærer at man må sikre god, arbeidsrettet oppfølging av den enkelte trygdemottaker, men også at den enkelte oppfyller sine plikter og medvirker til å komme i arbeid. Det er også viktig at nivået på trygder og ytelser innrettes slik at det lønner seg å jobbe. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sammen har gjennomført en lang rekke grep for å styrke velferdsstaten, blant annet fjerning av karensperioden for AAP-mottakere, gjeninnføring av ferietillegg på dagpenger og økte minstesatser eller forbedret regelverk for en lang rekke ytelser. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at arbeidsavklaringspenger (AAP) skal være en midlertidig ytelse med mål om aktivitet og tilbakeføring til arbeid, ikke en varig inntektserstatning. Disse medlemmer viser til at forslagene i representantforslaget samlet vil svekke arbeidsinsentivene og gjøre AAP-ordningen dyrere og mindre målrettet. Økt ytelsesnivå, færre aktivitetskrav og likestilling med uføretrygd trekker ordningen i feil retning. Disse medlemmer mener at folks økonomi heller bør styrkes gjennom lavere skatter og avgifter, noe som gir de som er i arbeid og de som forsøker å komme tilbake i arbeid, bedre råd. Videre vil disse medlemmer vise til at ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) i dag fungerer svært dårlig, og at mange ikke får nødvendig oppfølging for å komme tilbake i arbeid. Disse medlemmer vil påpeke at innstrammingene i innleieregelverket har gjort situasjonen verre, da innleie kan være en viktig vei tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer utfordrer dermed regjeringen på hvordan man konkret har tenkt å snu denne negative utviklingen og legge bedre til rette for reell arbeidsinkludering. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen og stiller seg bak vurderingene som er gjort der. Disse medlemmer mener for øvrig at arbeidsavklaringspenger var ment å være en midlertidig ytelse som skulle avklare folk til arbeid eller uføretrygd. Nå har ytelsen for mange fått preg av å være mer permanent og flere blir værende i en uavklart situasjon i mange år. Dette er bakgrunnen for at regjeringen Solberg forkortet normtiden fra fire til tre år (med mulighet for medisinsk begrunnet forlengelse i maksimalt to år) og innførte et karensår mellom normtiden for å gi Nav et sterkere incentiv til å avklare folk raskere. Disse medlemmer mener det trengs en helhetlig reform av ytelsene i Nav og at det skal bli enklere å gå fra ytelser til arbeid og lønn. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har foreslått at unge under 30 år som hovedregel ikke skal parkeres på varig uføretrygd livet ut, men heller få en arbeidsrettet ytelse, oppfølging og tilpasning til å komme tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer vil også vurdere om man skal samordne utbetaling av ytelsene fra Nav og om noen ytelser kan utmåles for lengre perioder av gangen for å gi mottakerne en mer stabil livssituasjon. Komiteens medlem fra Rødt merker seg at statsråden avviser alle forslagene Rødt fremmer i representantforslaget om å heve nivået på arbeidsavklaringspenger og andre ytelser til et nivå som gjør det mulig å leve av ytelsene og forslagene om å forbedre og forenkle systemet for brukerne. Statsråden skriver i sin vurdering av forslagene til komiteen at hun er «opptatt av at ytelsene er på et nivå som støtter opp om arbeidslinja. Det skal lønne seg å jobbe og sørge for seg selv», som om folk velger å være syke eller velger å måtte gå på ulike ytelser. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringssvaret fra Fellesforbundet som innledningsvis skriver at det må legges til rette for at alle som kan og vil, skal få muligheten til å delta i arbeidslivet. De skriver videre: «Samtidig må vi ta hensyn til at ikke alle som vil, faktisk kan jobbe. De som er avhengige av offentlige ordninger i hele eller deler av livet, må være trygge på at de kan betale regningene sine. Trygdene kan ikke bli så lave at personer som av ulike grunner faller ut av arbeidslivet, må leve i fattigdom. Det er behov for en gjennomgang av trygdesatsene, inkludert arbeidsavklaringspenger, for å sikre at ytelsene er det sikkerhetsnettet det er ment å være». Fellesforbundet støtter å heve ytelsene og at ytelsene fra Nav utbetales som et månedlig beløp, og skriver at bostøtten ikke har holdt tritt med prisutviklingen i boligmarkedet og at den dekker en stadig mindre del av mottakernes faktiske boutgifter. Fellesforbundet mener at bostøtten må økes slik at den speiler de faktiske boutgiftene og at den øvre grensen for å motta støtte er for lav. De påpeker også at flere som trenger støtte faller utenfor ordningen og at inntektsgrensen for å kvalifisere til bostøtte derfor må løftes. Disse medlemmer viser videre til høringssvaret fra Jussbuss som bistår svært mange brukere av trygdeytelser gjennom veiledning og konkret bistand til å skrive klager til Nav og Trygderetten. I 2024 behandlet Jussbuss 339 saker om trygderett og pensjonsrett, og deres høringssvar baserer seg på deres erfaringer. Jussbuss støtter alle forslagene og skriver blant annet følgende: «Gjennom vår saksbehandling ser vi at det er mange AAP-mottakere som ser seg nødt til å søke på økonomisk sosialhjelp ettersom de får for lite i arbeidsavklaringspenger. Jussbuss mener at de som mottar AAP skal få en høy nok sum til å dekke for livets opphold, slik at de slipper å måtte søke på ytelser som økonomisk sosialhjelp». Disse medlemmer viser til sine forslag under de enkelte forlagene under. Representantforslagets forslag 1 og 2 Komiteen viser til at AAP skal sikre inntekt for personer som har behov for og får aktiv behandling, avklaring av mulighetene for deltakelse i arbeidslivet og arbeidsrettede tiltak. Komiteen viser til at beregningsgrunnlaget til AAP er basert på arbeidsinntekten man har før man skal over på ordningen, men at man uansett er sikret en minsteytelse på 2,041 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og at minsteytelsen for mottakere under 25 år er 2/3 av dette. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke minstesatsene i AAP-ordningen til samme nivå som for uførepensjon.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og andre relevante ytelser, slik at ingen som lever på velferdsstatens ytelser, må leve i fattigdom.» Representantforslagets forslag 3 Komiteen viser til at pleiepenger følger reglene for opptjening av rett til sykepenger, og at pleiepengene skal kompensere for tapt arbeidsinntekt fordi de har omsorg for barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte. Komiteen viser til at det er et vilkår for disse ytelsene at man har vært i arbeid i minst fire uker sammenhengende umiddelbart forut for stønadsbehovet. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som likestiller arbeidsavklaringspenger (AAP) med uføretrygd i opptjeningen av for eksempel pleiepenger.» Representantforslagets forslag 4 og 5 Komiteen viser til at AAP-ordningen er ment å gjøre det mulig å kombinere helsehjelp og aktivitet, med sikte på å avklare arbeidsevnen. Komiteen viser til at ytelsen i dag betales etterskuddsvis hver 14. dag og at det benyttes meldekort til å innhente nødvendige opplysninger. Komiteen påpeker at Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis kan frita medlemmet fra meldeplikten dersom det blir vurdert å være unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen redusere rapporteringskravene til AAP-mottakere, blant annet ved å redusere hyppigheten av eller fjerne kravet om meldekort.» «Stortinget ber regjeringen gjøre arbeidsavklaringspenger (AAP) om til en månedlig ytelse.» Representantforslagets forslag 6 Komiteen viser til at bostøtten er en støtteordning folk som har lave inntekter og høye boutgifter, og at denne behovsprøves mot inntekt ved at det beregnes en egenandel som blir høyere jo høyere husstandsinntekten er, men der det er fastsatt tak på hvor høye boutgifter som kan regnes med. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen instruere Husbanken til å heve inntektsgrensene for bostøtte.» Representantforslagets forslag 7 Komiteen viser til at det i dag ikke er en fastsatt normtid for AAP. Komiteen viser til at tidsbegrensingen er på tre år, men at det likevel kan åpnes opp for forlengelse i maksimalt to år. Komiteen viser til at det er mulig å søke om en ny periode for AAP etter tre år. Komiteen viser til at denne endringen kom inn ved behandlingen av Prop. 114 LS (2021–2022), der den tidligere karensperioden på ett år også ble avviklet. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne normtiden på arbeidsavklaringspenger på tre år.» Forslag fra mindretall Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke minstesatsene i AAP-ordningen til samme nivå som for uførepensjon. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og andre relevante ytelser, slik at ingen som lever på velferdsstatens ytelser, må leve i fattigdom. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som likestiller arbeidsavklaringspenger (AAP) med uføretrygd i opptjeningen av for eksempel pleiepenger. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen redusere rapporteringskravene til AAP-mottakere, blant annet ved å redusere hyppigheten av eller fjerne kravet om meldekort. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen gjøre arbeidsavklaringspenger (AAP) om til en månedlig ytelse. Forslag 6 Stortinget ber regjeringen instruere Husbanken til å heve inntektsgrensene for bostøtte. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne normtiden på arbeidsavklaringspenger på tre år. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:167 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar, Geir Jørgensen og Tobias Drevland Lund om arbeidsavklaringspenger det går an å leve av – vedtas ikke. Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 26. mai 2025 Freddy André Øvstegård Torbjørn Vereide leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.