Innst. 469 L (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 91 L (2024–2025) Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven mv. Til Stortinget Opplysningsplikt for digitale plattformer Innledning og sammendrag Departementet foreslår nye regler i skatteforvaltningsloven om opplysningsplikt for digitale plattformer som formidler utleie av fast eiendom, utleie av transportmidler og salg av tjenester. Se kapittel 1 i proposisjonen. Bakgrunnen for lovforslaget er OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysninger om inntekter opptjent gjennom digitale plattformer, «Digital Platform Information» (DPI). Standarden har en obligatorisk og en frivillig del. Departementet foreslår å gjennomføre den obligatoriske delen av standarden i norsk rett. Etter standarden skal norske digitale plattformer rapportere tredjepartsopplysninger til skattemyndighetene om utenlandske skattepliktiges utleie av fast eiendom og salg av tjenester som formidles gjennom plattformen. Departementet foreslår videre å gjennomføre den delen av standardens frivillige del som gjelder utleie av transportmidler. Dette innebærer at digitale plattformer skal rapportere opplysninger om utenlandske skattepliktiges utleie av transportmidler som formidles gjennom plattformen. Opplysninger om skattepliktige som er bosatt i andre land, vil deretter utveksles med det aktuelle landet. Tilsvarende vil Norge få opplysninger om norske skattepliktige som benytter plattformer i andre land. Forslaget vil dermed styrke skattemyndighetenes kontrollmuligheter. I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre både den obligatoriske og den frivillige delen av DPI-standarden i norsk rett. På bakgrunn av innspill i høringen foreslår departementet ikke å gjennomføre den delen av standardens frivillige del som gjelder salg av varer. Departementet foreslår å følge utviklingen og vurdere dette på et senere tidspunkt. Forslagene i proposisjonen er ment å gjennomføre DPI med tilhørende kommentarer og retningslinjer. Standarden med kommentarer og retningslinjer vil derfor være sentrale momenter ved tolkningen av de norske bestemmelsene. I tillegg til å gjennomføre standarden i norsk rett foreslår departementet at digitale plattformer skal rapportere om norske skattepliktige etter tilsvarende regler som følger av standarden. For formidlere av drosjetjenester og ikke-digitale formidlere av utleie av fast eiendom foreslås det å videreføre gjeldende opplysningsplikt. Samlet sett vurderer departementet det slik at inngrepet er nødvendig og forholdsmessig og i samsvar med kravene etter personvernforordningen, Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at lovendringene trer i kraft 1. januar 2026. Første rapportering til skattemyndighetene skal skje i 2027. Departementet opprettholder forslaget om at plattformer som i dag rapporterer etter den gjeldende ordningen med opplysningsplikt om utleie av fast eiendom etter skatteforvaltningsloven § 7-5 åttende ledd, skal omfattes av den gjeldende ordningen også for 2026 (med rapportering i 2027), jf. omtale i punkt 1.6.6. Det legges opp til at plattformen kan velge om opplysningene for inntektsåret 2026 skal gis etter den gjeldende ordningen eller etter de nye reglene. DPI-reglene vil fases fullt inn fra 2027 (med rapportering i 2028). Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Ramani Nordli, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Helge Orten og Eirik Lae Solberg, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Ane Breivik, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at forslaget om nye regler i skatteforvaltningsloven bygger på OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysning om inntekter opptjent gjennom digitale plattformer, «Digital Platform Information» (DPI). Standarden er basert på et omfattende samarbeid mellom skattemyndighetene i de ulike landene og er et viktig virkemiddel for å hindre skatteunndragelse og gjøre det enklere for skattepliktige å handle rett. Komiteen viser videre til at standarden har en obligatorisk og en frivillig del. Den obligatoriske delen omfatter plattformer som formidler utleie av fast eiendom og salg av tjenester, inkludert transport- og leveringstjenester. Den frivillige delen omfatter plattformer som formidler salg av varer og utleie av transportmidler. Komiteen merker seg at regjeringen i høringsnotatet la opp til å gjennomføre både den obligatoriske og den frivillige delen, men at den i proposisjonen velger å ikke gjennomføre den delen av standardens frivillige del som gjelder salg av varer, og vil vurdere det på et senere tidspunkt. Komiteen registrerer at opplysningsplikten påhviler «plattformoperatøren», som er den juridiske enheten som eier plattformen, og som formidler kontakten mellom selgere og kjøpere på plattformen. Det er opplysninger om selgeren som skal formidles til skattemyndighetene, ikke de som kjøper varer eller tjenester eller leier fast eiendom eller transportmidler gjennom plattformen. Komiteen registrerer at digitale plattformer som formidler utleie av fast eiendom eller drosjetjenester, allerede gjennom dagens lovverk har plikt til å gi tredjepartsopplysninger til skattemyndighetene. Komiteen viser til at regjeringen har vurdert at inngrepet er nødvendig og forholdsmessig og i samsvar med kravene etter personvernforordningen, Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, og legger det til grunn. Komiteen vil be regjeringen legge til rette for at opplysningsplikten for digitale plattformer kan gjennomføres på en smidig måte, slik at det ikke påføres unødvendige kostnader for plattformoperatørene eller myndighetene. Opplysningsplikt om kryptoeiendeler (CARF) mv. Innledning og sammendrag Departementet foreslår nye regler i skatteforvaltningsloven om opplysningsplikt for tilbydere av tjenester knyttet til kryptoeiendeler. Se proposisjonen kapittel 2. Bakgrunnen for lovforslaget er OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysninger om kryptoeiendeler, «Crypto-Asset Reporting Frame-work» (CARF). Kryptoeiendeler kan oppbevares og overføres anonymt, uten bruk av tradisjonelle finansielle mellomledd, også over landegrenser. Det er utfordrende for skattemyndighetene å få oversikt over omsetning og eierskap til slike eiendeler. Aktørene som er involvert, er ikke opplysningspliktige etter OECDs internasjonale standard for utveksling av finansiell informasjon (CRS). Formålet med CARF er å gi skattemyndighetene økt informasjon om eierskap til kryptoeiendeler og samtidig styrke eksisterende regler om automatisk utveksling av opplysninger på skatteområdet. Departementet foreslår å gjennomføre standarden i norsk rett. Etter standarden skal skattemyndighetene innhente opplysninger om utenlandske skattepliktige fra norske tjenestetilbydere. Disse opplysningene sendes så til landet der den skattepliktige er bosatt. Tilsvarende vil Norge få opplysninger om norske skattepliktige som benytter tjenestetilbydere i andre land. Forslaget vil dermed styrke skattemyndighetenes kontrollmuligheter. Departementet foreslår samtidig enkelte mindre endringer i CRS. Forslagene i proposisjonen gjennomfører CARF med tilhørende kommentarer og retningslinjer. Standarden med kommentarer og retningslinjer vil derfor være sentrale momenter ved tolkningen av de norske bestemmelsene. I tillegg til å gjennomføre standarden i norsk rett foreslår departementet at norske tjenestetilbydere skal rapportere om norske skattepliktige etter tilsvarende regler som følger av standarden. Departementet foreslår samtidig opplysningsplikt om innestående verdier. Departementet foreslår en overordnet bestemmelse i skatteforvaltningsloven og at detaljene i opplysningsplikten mv. reguleres i skatteforvaltningsforskriften. Skattedirektoratet sendte 13. desember forslag til forskriftsendringer på høring. Samlet sett vurderer departementet det slik at inngrepet er nødvendig og forholdsmessig og i samsvar med kravene etter personvernforordningen, Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Departementet foreslår at gjennomføringen av CARF trer i kraft 1. januar 2026. Første rapportering til skattemyndighetene skal skje i første halvdel av 2027. Opplysningspliktige tjenestetilbydere må innhente egenerklæring for eksisterende brukere innen 12 måneder etter ikrafttredelse. Departementet foreslår at endringene i skatteforvaltningsloven § 7-3 og endringer som følge av revidert CRS trer i kraft straks. Komiteens merknader Komiteen viser til at forslaget om nye regler i skatteforvaltningsloven bygger på OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysninger om kryptoeiendeler, «Crypto-Asset Reporting Frame-work» (CARF). Det er i utgangspunktet vanskelig å ha oversikt over kryptoeiendeler. Formålet med CARF er å gi skattemyndighetene økt informasjon om eierskap og omsetning av kryptoeiendeler og samtidig styrke eksiterende regler om automatisk utveksling av opplysninger på skatteområdet. Komiteen merker seg at opplysningsplikten i henhold til standarden vil påhvile tilbyderne av vekslingstjenester for kryptoeiendeler, og at de skal rapportere veksling mellom kryptoeiendeler og offisiell valuta, veksling mellom forskjellige typer kryptoeiendeler og overføringer av kryptoeiendeler. Komiteen merker seg videre at regjeringen i tillegg til å gjennomføre standarden i norsk rett, foreslår å gå lenger enn CARF på enkelte punkter. Det innebærer at opplysningspliktige skal gi opplysninger om alle sine brukere, uavhengig av hvor de er hjemmehørende, og hvilke verdier de har innestående hos tjenestetilbyderen. Lovforslaget omfatter dermed tilbydere av både vekslings- og oppbevaringstjenester. Komiteen viser til at regjeringen har vurdert at inngrepet er nødvendig og forholdsmessig og i samsvar med kravene etter personvernforordningen, Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, og legger det til grunn. Avvikling av krav om skattetrekkskonto og endring av forfall for forskuddstrekk mv. Innledning og sammendrag Finansdepartementet foreslår i proposisjonen kapittel 3 endringer i kravene til arbeidsgivers håndtering og betaling av forskuddstrekk. Forslaget legger til rette for digitale løsninger og gjør forskuddstrekket enklere for arbeidsgivere og andre involverte parter. Når en arbeidsgiver utbetaler lønn mv., skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk. Dette innebærer at arbeidsgiver krever inn skatt fra arbeidstakeren på vegne av det offentlige. Forskuddstrekket skal i dag settes inn på en særskilt bankkonto (skattetrekkskonto) senest første virkedag etter lønnsutbetalingen, med mindre det stilles bankgaranti eller det er tilstrekkelige midler på skattetrekkskontoen til å dekke trekkbeløpet. Deretter skal beløpet betales til Skatteetaten seks ganger i året, med forfall den 15. i måneden etter hver tomånedlig termin. Departementet foreslår å avvikle ordningen med skattetrekkskonto i bank, slik at arbeidsgiver i stedet skal betale forskuddstrekket direkte til Skatteetaten. Arbeidsgiver skal betale senest første virkedag etter lønnsutbetalingen. Departementet foreslår videre at arbeidsgiver skal rapportere dato for lønnsutbetaling. De foreslåtte endringene vil også omfatte skattetrekk av kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere og lønns-trekkordningen på Svalbard. For statlige virksomheter som ikke benytter skattetrekkskonto, vil det være behov for avvikende regler om forfall og rapportering. Det foreslås derfor en hjemmel for å fastsette avvikende regler om forfall og rapportering i forskrift. I enkelte situasjoner vil det også være behov for avvikende regler for arbeidsgivere med ansatte i flere land. Departementet foreslår også å endre straffebestemmelsen i skattebetalingsloven slik at det fortsatt vil være straffbart å ikke innbetale foretatt forskuddstrekk og skattetrekk når ordningen med skattetrekkskonto opphører. Forslag til endringer som var på høring, omfattet også arbeidsgivers betaling av utleggstrekk for skattekrav. I Prop. 37 L (2024–2025) Lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven mv. er det foreslått nye regler for arbeidsgiveres betaling av utleggstrekk. Det foreslås derfor ikke slike regler i proposisjonen her. Departementet viser til forslag om endringer i skattebetalingsloven §§ 5-11, 5-12, 5-14, 10-10 og 18-1 og Svalbardskatteloven § 5-2. Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på ikraftsetting 1. januar 2026 med virkning for trekk som gjennomføres i utbetalinger av lønn mv. fra og med januar 2026. Komiteens merknader Komiteen viser til brev fra finansminister Jens Stoltenberg av 28. april 2025 om supplerende opplysninger til Prop. 91 L. Brevet følger vedlagt innstillingen. Komiteen viser til forslaget om å gå bort fra bruk av skattetrekkskonto til et system der skattetrekket overføres senest én virkedag etter lønnsutbetaling. Komiteen anser dette som en forenkling for arbeidsgiver, og at bruk av skattetrekkskonto kun er et unødvendig mellomledd, noe som bekreftes av høringsinnspillene. Komiteen vil be om at regjeringen legger til rette for en smidig overgang fra bruk av skattetrekkskonto til det nye systemet med overføring én dag etter lønnsutbetaling. Det innebærer også klare regler for forfall og at disse er praktisk gjennomførbare. Opprettinger og presisering av lovtekst Innledning Opprettinger som følge av ny riksrevisjonslov, skattebetalingsloven § 5-13b og skatteforvaltningsloven §§ 7-13, 8-7 og 11-2 er omtalt i proposisjonen kapittel 4. Komiteens merknader Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til de foreslåtte opprettingene og presiseringene. Oppsummering Komiteen viser til Prop. 91 L (2024–2025) og slutter seg til forslag til endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven samt opprettinger og presisering av lovtekst i flere lover. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak til lover: A. Vedtak til lov om endringer i Svalbardskatteloven I I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer: § 5-2 fjerde og femte ledd skal lyde: Skattebetalingsloven kapittel 5 om forskuddstrekk får ikke anvendelse for lønnstrekk. Arbeidsgiveren skal levere melding om foretatt lønnstrekk og dato for utbetaling av ytelser det skal foretas trekk i, etter reglene i skatteforvaltningsloven § 8-8 første ledd. Opplysninger om foretatt lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på annen måte opphører. Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren etter denne bestemmelsen kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon. Departementet kan i forskrift gi regler som fraviker regelen i første punktum. II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. B. Vedtak til lov om endringer i Norfundloven I I lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland gjøres følgende endringer: § 27 skal lyde: § 27 Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i fondet etter riksrevisjonsloven. II Loven trer i kraft straks. C. Vedtak til lov om endringer i aksjeloven I I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer: § 20-7 skal lyde: § 20-7 Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike selskaper etter riksrevisjonsloven. II Loven trer i kraft straks. D. Vedtak til lov om endringer i allmennaksjeloven I I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer: § 20-7 skal lyde: § 20-7 Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike selskaper etter riksrevisjonsloven. II Loven trer i kraft straks. E. Vedtak til lov om endringer i skattebetalingsloven I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer: § 5-13b første ledd skal lyde: (1) Når årsregnskapet til en arbeidsgiver som har plikt til å foreta forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) eller utleggstrekk, er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan skattekontoret pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres av en statsautorisert revisor i samsvar med bestemmelsene i revisorloven for følgende selskap: a. aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold av fullmakt etter aksjeloven § 7-6, b. selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1. II I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer: § 5-11 første ledd første punktum skal lyde: Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysninger om forskuddstrekk og dato for utbetaling av ytelser det skal foretas trekk i, for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven. § 5-12 oppheves. § 5-14 første ledd skal lyde: (1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter § 5-13 plikter a. finansinstitusjoner (jf. finansforetaksloven § 1-3) og andre som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, b. verdipapirforetak (jf. verdipapirhandelloven § 2-7 første ledd) og andre som har penger til forvaltning, og c. pensjonskasser etter krav fra skattekontoret å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer i vedkommende institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter første punktum plikter de å gi opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene. § 10-10 skal lyde: § 10-10 Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn (1) Forskuddstrekk og skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) forfaller til betaling senest første virkedag etter utbetaling av ytelsen det skal foretas trekk i. (2) Arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn for de to foregående kalendermånedene forfaller til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november. (3) Departementet kan i forskrift gi regler om avvikende forfallstidspunkt for enkelte arbeidsgivere, skattytere eller situasjoner. § 18-1 første ledd første punktum skal lyde: Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk eller skattetrekk etter kapittel 5, og som unnlater å foreta eller sørge for at det blir foretatt beregning og trekk, herunder betaling etter § 10-10 første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. III Endringene under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. F. Vedtak til lov om endringer i offentleglova I I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd gjøres følgende endringer: § 5 annet ledd første punktum skal lyde: For dokument som er utarbeidde av eller til Riksrevisjonen i saker som han vurderer å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsyn først når saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varsla vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. riksrevisjonsloven § 7-4 fjerde ledd. II Loven trer i kraft straks. G. Vedtak til lov om endringer i lov om Folketrygdfondet I I lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet gjøres følgende endringer: § 14 skal lyde: § 14 Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser i Folketrygdfondet etter riksrevisjonsloven. II Loven trer i kraft straks. H. Vedtak til lov om endringer i skatteforvaltningsloven I I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer: § 7-3 første ledd bokstav g skal lyde: g. låneformidlingsforetak, jf. låneformidlingsloven § 2-2 § 7-3 annet ledd bokstav g, ny bokstav h og ny bokstav i skal lyde: g. innskuddspensjonsordninger h. spesifiserte elektroniske pengeprodukter i. digitale sentralbankpenger. § 7-3 tredje ledd fjerde punktum skal lyde: Det kan gis forskrift om konsekvensene av at framgangsmåten ikke blir fulgt, herunder at kontoavtale kan sperres, avsluttes eller ikke kan inngås. § 8-7 annet punktum skal lyde: Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av statsautorisert revisor eller kommunerevisor. § 11-2 første ledd skal lyde: (1) Når skattepliktiges årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan skattemyndighetene gi pålegg om at ett eller flere årsregnskap skal revideres av en statsautorisert revisor i samsvar med bestemmelsene i revisorloven for a. aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold av aksjeloven § 7-6 b. selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13, som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1. II I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer: § 7-5 syvende ledd skal lyde: (7) Formidler av drosjetjenester og driftsansvarlig for kontrollutrustning skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilknyttet virksomheten eller kontrollutrustningen. Departementet kan gi forskrift om at formidlere av drosjetjenester som anvender digitale plattformer, skal ha plikter etter § 7-11. § 7-5 åttende ledd skal lyde: (8) For den som formidler utleie av fast eiendom hvor betaling for formidlingen er knyttet til gjennomførte transaksjoner, gjelder opplysningsplikten etter § 7-11 tilsvarende dersom formidlingen ikke har skjedd gjennom en digital plattform. Det samme gjelder for den som på vegne av utleier inngår kontrakt om utleie av fast eiendom hvor betaling for tjenesten er knyttet til gjennomførte transaksjoner. § 7-5 niende ledd oppheves. § 7-5 nåværende tiende ledd blir niende ledd. § 7-11 skal lyde: § 7-11 Salg av tjenester og utleie gjennom digitale plattformer (1) Digitale plattformer skal gi opplysninger om salg av tjenester, utleie av fast eiendom og utleie av transportmidler som formidles gjennom plattformen mot vederlag. Det skal blant annet gis opplysninger om utleieren eller tjenesteyteren, om det formidlingen gjelder og om vederlaget. (2) Digitale plattformer skal identifisere utleiere og tjenesteytere. Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved slik identifisering, herunder om hvilke opplysninger plattformen skal innhente. Det kan gis forskrift om konsekvensene av at den digitale plattformen ikke får opplysninger fra utleieren eller tjenesteyteren, herunder om plikt for plattformen til å utelukke denne fra tjenesten eller å holde tilbake vederlag. Det kan også gis forskrift om at den digitale plattformen skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering. § 7-12 skal lyde: § 7-12 Kryptoeiendeler (1) Vekslings- og oppbevaringstjenester skal gi opplysninger om kryptoeiendeler og andre finansielle forhold. Departementet kan gi forskrift om hva som regnes som kryptoeiendel, og nærmere avgrensninger av hvilke tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester som er opplysningspliktige. (2) For den enkelte bruker av tjenesten skal det blant annet gis opplysninger om a. vekslinger mellom kryptoeiendeler og offisiell valuta b. vekslinger mellom kryptoeiendeler c. overføringer av kryptoeiendeler som vederlag for kjøp eller salg av varer eller tjenester d. annen veksling eller overføring av kryptoeiendeler som ikke er dekket av bokstav a, b eller c e. innestående verdier. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis, hvilke brukere det skal gis opplysninger om og beregning av markedsverdien av kryptoeiendeler og utenlandsk valuta. (3) Opplysningspliktige skal identifisere brukere av tjenesten. For brukere som er juridiske personer, skal opplysningspliktige også identifisere reelle rettighetshavere. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis, og framgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. Det kan gis forskrift om konsekvensene av at framgangsmåten ikke blir fulgt, herunder at det ikke kan gjennomføres overføringer eller transaksjoner på vegne av brukeren. Det kan også gis forskrift om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering og overføring. (4) Dersom opplysningspliktige etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. Opplysningspliktige som har grunn til å tro at bruker eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke. Nåværende § 7-11 til § 7-13 blir § 7-13 og ny § 7-14 og § 7-15. § 11-1 første ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder plikt til å oppbevare dokumentasjon i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7-3 tredje ledd, § 7-11 annet ledd og § 7-12 tredje ledd. § 14-1 første ledd tredje punktum skal lyde: Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke oppfyller pliktene til å identifisere kontohavere mv., utleiere, tjenesteytere eller brukere etter § 7-3 tredje ledd, § 7-11 annet ledd eller § 7-12 tredje ledd, og den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 innen den fastsatte fristen. § 14-7 første ledd bokstav a skal lyde: a. tredjeparter som ikke oppfyller sine opplysningsplikter etter kapittel 7, herunder plikten til å identifisere kontohavere mv., utleiere, tjenesteytere eller brukere etter § 7-3 tredje ledd, § 7-11 annet ledd eller § 7-12 tredje ledd III Endringene under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft 1. januar 2026. Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser. I. Vedtak til lov om endringer i sentralbankloven I I lov 21. juni 2019 nr. 31 om Norges Bank og pengevesenet mv. gjøres følgende endringer: § 1-8 annet ledd skal lyde: (2) Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter riksrevisjonsloven. II Loven trer i kraft straks. J. Vedtak til lov om endringer i lov om informasjonstilgang for Riksrevisjonen ved undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger I I lov 17. juni 2022 nr. 49 om informasjonstilgang for Riksrevisjonen ved undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger gjøres følgende endringer: § 5 skal lyde: § 5 Forholdet til riksrevisjonsloven Riksrevisjonsloven, herunder § 7-1 (taushetsplikt), § 7-2 (sikkerhetslovens anvendelse), § 7-3 (behandling av personopplysninger), § 7-4 (innsyn) og § 3-2 (habilitet), gjelder tilsvarende for Riksrevisjonens særlige undersøkelser av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger i henhold til Stortingets vedtak 6. januar 2022. Loven § 7-1 fjerde og femte ledd og § 7-3 annet ledd gjelder likevel ikke. II Loven trer i kraft straks. Oslo, i finanskomiteen, den 27. mai 2025 Tuva Moflag Helge Orten leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.