Innst. 466 L (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:210 LS (2024–2025) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Tobias Drevland Lund om å forsvare normalarbeidsdagen, styrke fagbevegelsens innflytelse og reversere tidligere svekkelser av arbeidsmiljøloven Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: «Vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven I I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer: § 10-5 første ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd blir første og annet ledd. § 10-5 første ledd skal lyde: Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. § 10-3 skal lyde: Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne. § 10-4 tredje ledd skal lyde: For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke åpenbart urimelig. § 10-6 femte ledd skal lyde: Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. § 10-6 sjette ledd skal lyde: Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. § 10-11 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til niende ledd blir tredje til åttende ledd. II Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget. Komiteens behandling Komiteen ba i brev av 24. april 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 4. mai 2025 følger vedlagt. Svarbrevet ligger som vedlegg til innstillingen. Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlige innspill. Komiteen har avgitt to innstillinger til Representantforslag 210 LS, en S-del, som omhandler representantforslagets bokstav B, og en L-del, som omhandler representantforslagets bokstav A. Anmodningsforslagene blir behandlet i Innst. 467 S (2024–2025). Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 210 LS (2024–2025) fra representanter fra Rødt om å forsvare normalarbeidsdagen, styrke fagbevegelsens innflytelse og reversere tidligere svekkelser av arbeidsmiljøloven. Komiteen viser til Innst. 467 S (2024–2025), hvor flere av forslagene i Representantforslag 210 LS (2024–2025) er omtalt. Komiteen viser til at i denne innstillingen er representantforslagets bokstav A behandlet, det vil si lovforslaget. Det vises til Innst. 467 S (2024–2025), der representantforslagets bokstav B er behandlet, det vil si anmodningsforslagene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til arbeidsmiljølovens formål og at den skal bidra til å sikre både et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og et arbeidsmiljø og en arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev til komiteen, der statsråden blant annet skriver: «Reglene om arbeidstid skal verne arbeidstakere mot uforsvarlige ordninger som kan gå ut over helse og sikkerhet, og ivareta en nødvendig balanse mellom arbeid, hvile og fritid. Lange arbeidsdager og lite hviletid er forbundet med økt risiko, både for arbeidstakerens helse og for skader og ulykker på arbeidsplassen. Det samme gjelder arbeid om natten. Derfor er det viktig at loven setter rammer.» Disse medlemmer mener likevel det er behov for en viss fleksibilitet og viser, som statsråden i sitt svarbrev, til at det i arbeidsmiljøloven åpnes for å avtale flere unntak. Unntakene er nivådelt, der man kan avtale mindre unntak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og videre opp til de mest omfattende unntakene der det må avtales med fagforening med innstillingsrett. Disse medlemmer mener denne modellen for unntak ivaretar begge parters behov for en viss fleksibilitet på en god måte og samtidig ivaretar arbeidsmiljølovens formål som vernelov. Disse medlemmer vil også vise til at tariffavtaler i Norge ofte har egne bestemmelser om arbeidstid. Disse medlemmer er også gjort kjent med at enkelte fagforeninger og arbeidstakere opplever et press på å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, som statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen. Disse medlemmer mener endringer i arbeidsmiljøloven som har innvirkning på partenes egne avtaler, bør gjøres etter dialog med partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener vektingen av hvilke avtaler som kan inngås mellom henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgiver, fagforening og arbeidsgiver og fagforening med innstillingsrett og arbeidsgiver, bør gjennomgås med sikte på å balansere slike avtalers omfang opp mot arbeidsmiljølovens formål samt å sikre et jevnere styrkeforhold og sikre at arbeidstakers interesser ivaretas. Slike avtaler om gjennomsnittsberegning må ikke føre til at arbeidstakeres rett til forutsigbar fritid forringes, og de må medføre at arbeidstakeres rett på overtidsbetaling sikres. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen, i tett dialog med partene i arbeidslivet, vurdere om det er behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 første og andre ledd for å sikre at arbeidstakeres styrkeforhold og interesser i forbindelse med avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid ivaretas på en god måte. Dette må vurderes opp mot øvrige bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 10-5 samt § 10-12 fjerde ledd.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til rapporten «Natt- og alenearbeid i varehandelen» og at statsråden i sitt svarbrev til komiteen informerer om at denne nå er til gjennomgang og vurdering i departementet. Disse medlemmer merker seg at utvalget i rapporten ikke foreslår endringer i arbeidsmiljøloven knyttet til bruken av nattarbeid. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter ikke lovforslaget og viser for øvrig til sine merknader i Innst. 467 S (2024–2025), jf. Representantforslag 210 LS (2024–2025) S-delen. Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader i Innst. 467 S (2024–2025), jf. Representantforslag 210 LS (2024–2025) S-delen forslag 1. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener muligheten for å inngå avtale om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid bør løftes opp, slik at det bare er fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven som skriftlig kan avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 slik at det bare er fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven som skriftlig kan avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid.» Komiteens medlem fra Senterpartiet går på denne bakgrunn imot forslagene om endringer i § 10-5. Dette medlem støtter forslagene om endring av § 10-3 og § 10-4 tredje ledd. Dette medlem går imot forslagene om endring av § 10-6 femte og sjette ledd og oppheving av § 10-11 tredje ledd. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til statsrådens vurdering av forslagene. Statsråden skriver om forslagene som går på gjennomsnittsberegning av arbeidstid, at reglene om arbeidstid skal verne arbeidstakere mot uforsvarlige ordninger, og at det derfor er viktig at loven setter rammer, men at det samtidig er viktig med fleksibilitet. Derfor åpner loven på flere områder for at det kan avtales unntak. Videre skriver statsråden at siden arbeidstid er sammenvevet med tariffavtaler og lønn, bør videre diskusjon omkring disse spørsmål i all hovedsak skje i regi av partene, men at hun vil ta initiativ til en dialog med partene for å diskutere problemstillingen nærmere. Det er disse medlemmer glad for. Disse medlemmer viser til at både LO og Fellesforbundet støtter forslagene om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, fordi deres erfaring er at det lave kravet til hva som er tariffbundet bedrift i arbeidsmiljølovens forstand, og den vide adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden benyttes til å sette normalarbeidsdagen under press samt til å undergrave de aktuelle allmenngjøringsforskriftene og det organiserte arbeidslivet. Jussbuss støtter også forslagene om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og mener at loven om dette både er vanskelig å forstå og misbrukes, særlig overfor utsatte og sårbare arbeidsgrupper. Komiteens medlem fra Rødt mener det er helt nødvendig å forsvare normalarbeidsdagen og reversere regjeringen Solbergs svekkelser av arbeidsmiljøloven. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven I I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer: § 10-5 første ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd blir første og annet ledd. § 10-5 første ledd skal lyde: Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. § 10-3 skal lyde: Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne. § 10-4 tredje ledd skal lyde: For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke åpenbart urimelig. § 10-6 femte ledd skal lyde: Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. § 10-6 sjette ledd skal lyde: Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. § 10-11 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til niende ledd blir tredje til åttende ledd. II Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.» Forslag fra mindretall Forslag fra Senterpartiet og Rødt: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 slik at det bare er fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven som skriftlig kan avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Forslag fra Rødt: Forslag 2 Vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven I I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer: § 10-5 første ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd blir første og annet ledd. § 10-5 første ledd skal lyde: Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. § 10-3 skal lyde: Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne. § 10-4 tredje ledd skal lyde: For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke åpenbart urimelig. § 10-6 femte ledd skal lyde: Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. § 10-6 sjette ledd skal lyde: Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. § 10-11 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til niende ledd blir tredje til åttende ledd. II Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen, i tett dialog med partene i arbeidslivet, vurdere om det er behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 første og andre ledd for å sikre at arbeidstakeres styrkeforhold og interesser i forbindelse med avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid ivaretas på en god måte. Dette må vurderes opp mot øvrige bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 10-5 samt § 10-12 fjerde ledd. Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 26. mai 2025 Freddy André Øvstegård Anna Molberg leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.