Innst. 452 L (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Prop. 96 L (2024–2025) Innstilling fra næringskomiteen om Lov om besøksbidrag Til Stortinget Sammendrag Proposisjonens hovedinnhold Nærings- og fiskeridepartementet legger i proposisjonen frem et forslag til en ny lov om besøksbidrag. Lovforslaget er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i fellesskap og består av fire kapitler. Kapittel 1 av loven inneholder bestemmelser om lovens formål og virkeområde. Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av en avgift. I kapittel 2 av loven foreslår departementet å gi kommunene på det norske fastland adgang til å kreve inn besøksbidrag i form av en overnattingsavgift. Departementet foreslår en avgift på 3 pst. av overnattingsprisen ekskl. merverdiavgift. I lovforslaget kapittel 3 foreslår departementet at Kongen skal gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Det legges altså ikke opp til at det er en ordning som det er frivillig for lokale myndigheter å innføre, slik som på fastlandet. Det fastsettes i loven hvilke paragrafer som skal gjelde for en slik avgift for Longyearbyen, men slik at det i forskrift kan fastsettes tilpasninger som er nødvendige på grunn av de stedlige forholdene. Også andre forhold vedrørende en avgift for Longyearbyen vil bli fastsatt i forskrift. Kapittel 4 gjelder sluttbestemmelser, hovedsakelig om ikrafttredelse av loven og overgangsbestemmelser. De økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget er redegjort for i proposisjonens kapittel 7. Komiteens behandling Komiteen avholdt høring om Prop. 96 L (2024–2025) den 6. mai 2025. Opptak av høringen er tilgjengelig på sakens side på stortinget.no. Det ble også åpnet for skriftlige innspill. Komiteen mottok 79 innspill. Innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Isak Mathis Buljo, Tobias Hangaard Linge, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag, der det legges frem et forslag om å innføre en ny lov om besøksbidrag. Lovforslaget er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i fellesskap og består av fire kapitler. Næringskomiteen har avholdt muntlig høring i saken 6. mai 2025, og saken har vært åpen for skriftlige innspill med frist 7. mai 2025. Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å gi kommunene på norsk fastland anledning til å kreve inn besøksbidrag i form av en overnattingsavgift på tre prosent av overnattingsprisen ekskludert mva., der avgiftsplikten pålegges den som tilbyr overnatting mot betaling. Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen varsler en utredning om å utvide besøksbidraget til også å gjelde cruisevirksomhet. Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås at Kongen skal gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen, og at det altså ikke legges opp til en løsning med lokal selvråderett over en slik avgift, slik som på fastlandet. Komiteen mener reiselivsbransjen er en viktig distriktsnæring, og anerkjenner viktigheten av å tilrettelegge for vekst og lønnsomhet i næringen gjennom gode og forutsigbare rammevilkår. Komiteen viser til at reiselivsnæringen var særlig hardt rammet under koronapandemien, men at det har vært en positiv utvikling i overnattinger ved kommersielle virksomheter i Norge de siste årene, og at antallet er på et høyere nivå enn før pandemien. Komiteen viser til at det norske reiselivet har hatt sterk vekst over flere år. I mange kommuner, særlig naturbaserte reisemål med begrenset infrastruktur, skaper økt turisttrafikk betydelige kostnader og slitasje på fellestjenester og naturverdier. Dette gjelder blant annet avfallshåndtering, sanitæranlegg, stier, beredskap og transportinfrastruktur. Kommuner med stort press fra reiselivet opplever ofte at de må håndtere oppgaver langt ut over hva befolkningstallet skulle tilsi, uten tilsvarende økning i inntekter. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er uheldig at det ikke først har blitt utarbeidet et konkret forslag til besøksbidrag fra cruiseturister. I stedet har regjeringen fremmet et forslag som unntar cruisenæringen, mens det øker avgiftsbyrden for norsk næringsliv og norske reisende. Flertallet påpeker det paradoksale i at de mest lønnsomme gjestene for Norge får økt avgift, mens gjester som skaper mest trengsel og legger igjen minst penger, slipper avgift. Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, påpeker at det fremlagte forslaget ikke er tilstrekkelig treffsikkert og i større grad bør rettes mot aktører som i liten grad i dag betaler skatter og avgifter. Lovforslaget rammer primært overnattingsbedrifter som allerede investerer i utvikling, markedsføring og tilrettelegging av reisemålet. Cruisegjester, dagsturister, bobiler og villcampere vil slippe bidraget, selv om de ofte utgjør de største belastningene på lokalsamfunn og natur. Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er bekymret for at forslaget kan gjøre det vanskeligere å selge overnatting i lavsesong i Norge, noe som kan føre til flere sesongstengte hoteller, redusert tilbud og omsetning i distriktene og færre helårs arbeidsplasser. Et minstekrav må være at en slik avgift kan differensieres gjennom året, for bedre utnyttelse av lavsesong. Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at et overveldende flertall av høringssvarene til regjeringens høring om besøksbidrag fremmet betydelige innvendinger mot forslaget, og at disse innvendingene i liten grad synes å være hensyntatt i regjeringens forslag til Stortinget. Dette flertallet merker seg at aktører som ønsket å pilotere besøksbidrag, blant annet i Lofoten, Sognefjorden og på Beitostølen, har uttalt seg kritisk til det fremlagte forslaget. De som opplever utfordringer med ivaretakelse av viktig kultur- og naturarv, mener regjeringens forslag ikke treffer. Dette flertallet viser til uttalelse fra UNESCO Verdsarv Vestnorsk fjordlandskap v/Visit Sognefjord AS, som påpeker at forslaget ikke fremstår som et tjenlig redskap for å ivareta særskilte naturkvaliteter, sårbare lokalsamfunn og naturarvområdet. Dette flertallet er bekymret for at den foreslåtte avgiftsøkningen på overnattingstjenester vil ramme en bransje med svært lav driftsmargin (3,6 pst.). En stor andel av aktørene i bransjen frykter ytterligere redusert driftsmargin som følge av forslaget. Dette flertallet mener regjeringens forslag er å anse som en hotellskatt. Dette flertallet påpeker at 68 pst. av kommersielle overnattinger i Norge skjer ved reiser i eget land. Lovforslaget vil særlig ramme nordmenn på ferie, på jobbreise, ved deltagelse i arrangementer eller ved reiser til/fra flyplassen. Disse reisende belaster i liten grad fellesgodene, og en ny avgift fremstår som urimelig. Dette flertallet påpeker at overnattingsnæringen i Norge allerede preges av høyt prispress, svake marginer og lav kapasitetsutnyttelse (45 pst. av hotellrommene står tomme). Et nytt besøksbidrag, i tillegg til dagens skatter og avgifter, vil ytterligere presse lønnsomheten, særlig for små og mellomstore aktører. Dette flertallet mener regjeringens forslag til besøksbidrag er en svakt utredet og lite treffsikker modell. Dette flertallet anerkjenner at til tross for at turismen i all hovedsak bringer med seg en rekke positive ringvirkninger til lokalsamfunnene, finnes det utfordringer knyttet til press på parkeringsplasser, avfall, renhold, offentlige toaletter og turistattraksjoner. Dette flertallet mener derimot at regjeringens forslag til besøksbidrag ikke løser nevnte utfordringer, og vil gi negative konsekvenser særlig for hotellnæringen. Dette flertallet påpeker at mens hovedvekten av press på kommunal grunn skjer gjennom stor trengsel av bobiler, cruiseturister, turistbusser og generell trafikk, går regjeringens forslag ut på å avgiftsbelegge overnatting. Dette flertallet frykter en modell som regjeringen foreslår, vil føre til at hotellgjestene må ta hoveddelen av regningen, mens andre turister enten går fri fra lovverket, eller lett kan unngå lovverket. Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre ser at i et allerede utfordrende internasjonalt marked kan en ekstra avgift, om den ikke er riktig innrettet, svekke Norges attraktivitet som ferie-, arrangements-, møte- og konferansemarked. Norge har fra før blant Europas høyeste momssatser på reiselivstjenester. Ingen av våre nordiske naboland (Danmark, Sverige, Finland) har besøksbidrag, derfor er det viktig at en ny ordning innføres riktig og er målrettet. Disse medlemmer påpeker at juridiske vurderinger av kommuners handlefrihet og EØS-relaterte problemstillinger viser at påstander om vanskeligheter med dagsbesøksavgift og pilotmodeller ikke er holdbare. Disse medlemmer viser til at Venezia i Italia (EØS-land) har dagsbesøksavgift, og Island (EØS-land) har cruise-skatt. Disse medlemmer mener også at lovforslaget bør ta utgangspunkt i pilotordninger i definerte områder, som deretter kan evalueres grundig før det eventuelt åpnes for flere kommuner. Dette vil muliggjøre lokalt tilpassede løsninger for destinasjoner med stort besøkspress i deler av året. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er rimelig og nødvendig at reisende som benytter seg av kommunens infrastruktur og tjenester, også bidrar økonomisk til å opprettholde kvaliteten på disse fellesgodene. I dag bæres disse kostnadene i hovedsak av lokalbefolkningen gjennom kommunebudsjettene. Med denne loven får kommunene endelig et verktøy til å rette opp i dette misforholdet. Samtidig ønsker disse medlemmer å understreke at selv om besøksbidraget er et viktig verktøy for besøkshåndtering, må kommunene ta i bruk flere virkemidler som reisemålsutvikler og tilrettelegger for besøkende. Besøksbidraget er et viktig verktøy i besøksforvaltningen til kommunene, men kommunen kan også benytte seg av andre virkemidler og lovverk, som friluftsloven og parkeringsforskriften. Disse medlemmer understreker at besøksbidraget etter loven er frivillig å innføre. Det er kommunestyret som fatter vedtak, og kommunene står fritt til å la være å ta i bruk ordningen. Videre er det kommunene selv som beholder alle inntektene, og som utarbeider en plan for hvordan midlene skal brukes, innenfor rammen av det loven definerer som reiselivsrelaterte fellesgoder. Dette gir lokal fleksibilitet, samtidig som det sikres at midlene faktisk brukes til formål som er knyttet til turismens belastning. Det stilles krav om at næringslivet involveres i utarbeidelsen av planen, og at kommunen må varsle vedtaket innen en gitt frist slik at formidlingsplattformer og aktører kan tilpasse sine systemer. Disse medlemmer mener at det haster å innføre besøksbidrag fordi kommunene må settes i stand til å finansiere konsekvensene av masseturisme. Dagens situasjon er uholdbar i noen områder. Infrastruktur og hygieniske forhold utfordres kraftig i høysesongen, og natur ødelegges av store påkjenninger og manglende tilpasning, samtidig som kommunene ikke er i økonomisk stand til å håndtere utfordringene. Det går ut over både lokalbefolkningen og turistene og danner en kime til konflikt mellom fastboende og besøkende. Disse medlemmer viser til at svært mange land som har tilsvarende utfordringer, har innført besøksbidrag. Erfaringer fra andre land viser at innføringen av besøksbidrag ikke virker avskrekkende på de reisende. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg bekymringen for at en særskatt på overnatting vil kunne svekke destinasjonenes felles arbeid med vertskap, markedsføring og utvikling, og i verste fall føre til oppløsning av det lokale samarbeidet. Disse medlemmer påpeker at forslaget mangler presise krav om at midlene øremerkes reiselivsrelaterte fellesgoder. Kommunene kan bruke midlene til mer generelle formål, noe som svekker tilliten og kan føre til konkurransevridning mellom kommuner. Det finnes ingen garanti for at reiselivsnæringen involveres i forvaltningen av midlene. Disse medlemmer merker seg juridiske vurderinger som påpeker manglende sammenheng mellom utfordringene departementet ønsker å løse, og selve lovteksten. Kommunene vil stå fritt til å bruke inntektene fra avgiften til formål som ikke nødvendigvis løser utfordringer med høyt besøkstrykk fra turisme. Disse medlemmer påpeker at lovforslaget ser bort fra Reisemålsutvalgets anbefalinger i NOU 2023:10 Leve og oppleve om en profesjonell, lokalt forankret reisemålsledelse for strategisk utvikling og bruk av besøksbidrag. Dette svekker muligheten for en helhetlig, bærekraftig reisemålsutvikling. Disse medlemmer merker seg at i komiteens muntlige høring i saken var det kun Fellesforbundet og KS som var positive til regjeringens forslag, der hovedvekten av høringsparter mente at forslaget var så dårlig gjennomarbeidet at saken burde sendes tilbake til regjeringen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag sendes tilbake til regjeringen.» Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at den kraftige økningen i kortidsutleie via plattformselskap som Airbnb eller booking.com har ført til mer press på et allerede presset boligmarked over hele landet. Disse medlemmer mener at kortidsutleie bør reguleres på en måte som forhindrer at nabolag gradvis glir over til å bli dominert av turister og korttidsutleie, uten at lokalsamfunnet eller kommunen har hatt et ønske om dette. Disse medlemmer mener at det er uheldig at overnatting i cruiseskip ikke er inkludert i det foreliggende lovforslaget. Disse medlemmer vil vise til at lovforslaget legger opp til at avgiften skal beregnes på bakgrunn av overnattingsprisen, og at begrunnelsen for avgiften er at den aktuelle turismen bidrar til økt press på fellesgoder. Dette gjør cruisetrafikk i større grad enn andre former for turisme ettersom det ankommer mange turister på kort tid, og fordi cruisetrafikken er en svært forurensende virksomhet som påfører områder lokal luftforurensing. Dersom cruisetrafikk unntas, vil konsekvensen være en konkurransevridning bort fra mer bærekraftige turistformer Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne støtter en mer rettferdig, bærekraftig og målrettet modell for besøksbidrag, som styrker – ikke svekker – Norges posisjon som et attraktivt reisemål. Regjeringens forslag vil relativt sett gjøre cruise- og bobilturisme mer attraktivt enn lokal betalt overnatting. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt mener forslag til lov om besøksbidrag representerer et viktig skritt i retning av en mer bærekraftig, rettferdig og lokalt tilpasset reiselivspolitikk, der vertskommunene får mulighet til å hente inn midler til nødvendige tiltak som følge av økt turisttrafikk. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter at satsen for besøksbidraget settes til 3 pst. av prisen for overnatting. Kommunene kan velge å innføre bidraget i hele eller deler av året. Dette åpner for sesongvariasjon, noe mange kommuner med sesongbasert turisme har etterspurt. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Stortinget må avvise lovforslaget om overnattingsavgift for fastlandet og sende det tilbake til regjeringen for en grundigere gjennomgang, med særlig vekt på: Utprøving gjennom pilotprosjekter i definerte områder, inkludering av alle brukergrupper, særlig cruise, dagsbesøkende, bobiler og villcampere, fast kronebeløp per person fremfor prosentsats, krav om lokal reisemålsledelse som styrer midlene basert på en forankret kommunal besøksstrategi, en løsning for forvaltning av midler, samordning med eksisterende virkemidler som parkeringsavgift og havnevederlag, tydeligere krav til bruk av inntektene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at lovforslaget bygger på grundige vurderinger og en omfattende høringsprosess, der rundt 400 høringsuttalelser ble mottatt. Departementet har lyttet til innspillene og gjort flere sentrale endringer i forslaget: Avgiftssatsen ble redusert fra foreslått maks 5 pst. til en fast sats på 3 pst. Det åpnes for at kommunene selv bestemmer hvilke måneder bidraget skal gjelde for. Krav om at kommunene må utarbeide en plan for bruk av inntektene og involvere næringslivet i arbeidet. Foreslåtte inntektsbaserte fritak for privat utleie er erstattet av en enklere modell der eventuelle fritak defineres nasjonalt i forskrift. Tredjepartsansvar (f.eks. for Airbnb) er begrenset til situasjoner der tredjeparten håndterer formidling og betaling av tjenesten for tilbydere som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret – ikke for profesjonelle aktører som hoteller. Det innføres krav om at kommunen må melde inn vedtak om å innføre avgiften til departementet. For at systemleverandører og aktører skal få tid til tekniske tilpasninger, kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og ikrafttredelse av avgiften. Disse medlemmer mener disse endringene har styrket forslaget og viser at regjeringen har vært lydhør og balansert hensynet til kommunalt selvstyre, næringslivets behov for forutsigbarhet og ønsket om bærekraftig forvaltning. Disse medlemmer registrerer at man lenge har etterspurt muligheten for å innføre et besøksbidrag på Svalbard, og at denne loven gjør dette mulig. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er positivt at korttidsutleie er inkludert, slik at det ikke det skjer en konkurransevridning fra tradisjonelle overnattingssteder som hotell og campingplasser til privat korttidsutleie. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt at regjeringen nå fremmer forslag om besøksbidrag, og på den måten følger opp et viktig budsjettgjennomslag for Sosialistisk Venstreparti. Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til veksten i norsk turistnæring og mener det er et viktig prinsipp at næringer tar et større ansvar for å rydde opp i problemene deres virksomhet fører med seg. Det er påfallende at en rekke konkrete og praktiske problemer som følge av økt turisme er løftet til regjeringen og Stortinget, og ikke løses av næringen selv. Dette synes i hovedsak å være problemer som skyldes det reiselivsnæringen ønsker seg aller mest; flere besøkende. Det er overraskende at norsk reiselivsnæring og enkeltaktører ikke i tilstrekkelig grad får løst praktiske utfordringer som følger av et økt kundegrunnlag, som normalt også bør bety økt inntektsgrunnlag og økte ressurser til tiltak. Dette medlem mener at det til tross for svakhetene i forslaget er positivt at regjeringen har kommet med noe konkret til Stortinget. Alternativet er nye runder med utredninger og venting mens problemene vedvarer. Dette medlem mener at kommunene trenger flere virkemidler i arbeidet med å begrense konsekvensene av turisme. Det er allikevel uklart hvorvidt besøksbidrag, slik regjeringen har foreslått, er et presist virkemiddel for å løse de problemene økt turisme skaper. Dette medlem mener at tiltak, som for eksempel adgangsbegrensninger og regulering av kortidsutleie, kan antas å ha en mye større effekt dersom målet er å begrense antallet besøkende til gitte destinasjoner. Det synes rimelig at besøksbidrag kan bidra til finansiering av parkeringsplasser, vei, etc., men det er usikkert om inntektene vil stå i forhold til kostnadene. Annen infrastruktur som for eksempel toaletter og lignende fasiliteter burde kunne finansieres raskere og enklere med direkte betalingsløsninger for besøkende. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene også kan kreve inn besøksbidrag fra besøkende som ikke overnatter, men benytter seg av infrastruktur og fasiliteter i områder med mye turisme.» Dette medlem mener at problemer knyttet til bruk av areal til reiselivsformål må løses med grunnlag i biologisk, kulturell og sosial tåleevne i det enkelte lokalsamfunn. Det er politiske og forvaltningsmessige mål, og ikke de besøkendes skatteevne, eller kommunenes prioriteringer av inntekter fra besøksbidrag som må være definerende for arealbruk. Dette medlem viser til at lovens formål i forslag til § 1-1 er «å bidra til finansiering av reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift». Dette medlem mener det kan argumenteres for at mye av en kommunes tjenestetilbud kan falle inn under den foreslåtte definisjonen av «reiselivsrelaterte fellesgoder». Dette medlem mener at en stor del av årsakene til problemene besøksbidrag er tenkt å løse, skyldes en ukritisk nasjonal vekststrategi for turisme, som i liten grad inkluderer vurderinger av konsekvensene av et økt antall besøk. Norsk turistnæring bør i større grad rette seg mot et marked som gir høyere kvalitet, høyere inntjening og lavere belastning på miljø og kultur per besøkende. Dagens reiselivsstrategi risikerer å undergrave næringens eget markedsgrunnlag gjennom å ødelegge naturen og kulturlandskapet de besøkende har kommet for å oppleve. Dette medlem mener at en avgift på overnattinger må være innrettet slik at den treffer den atferden som har størst konsekvenser for lokalsamfunn, kultur og natur. Det vises til at det i lovforslagets § 2-3 gjøres unntak for overnatting på passasjerskip i transitt. Med andre ord legges det altså opp til at hotellgjester må finansiere toaletter, veistubber og andre tiltak, mens dags-, bobil- og cruiseturister ikke må bidra til dette. Overnattingsavgift på fastlandet Lovens virkeområde Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser til at lov om besøksbidrag gir kommunene mulighet til frivillig å innføre et bidrag fra besøkende som overnatter mot betaling, med formål om å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder som belastes av økt turisttrafikk. Dette er et målrettet og lokalt tilpasset virkemiddel som gir kommunene bedre forutsetninger for å håndtere reiselivspress på en bærekraftig måte. Disse medlemmer viser til at enkelte områder i Nord-Norge er særlig berørt av stort turistpress. Dette er regioner som over tid har hatt et særlig stort behov for slike virkemidler, og hvor utfordringene knyttet til sesongturisme, sårbar infrastruktur, lange avstander og store merkostnader til fellesgoder er godt dokumentert. Disse medlemmer mener det er riktig å starte ordningen i et avgrenset område, og derfor foreslås det at det i denne omgang gis adgang til å innføre besøksbidrag til kommuner i Nordland, Troms og Finnmark. Disse medlemmer viser til at det i høringen og den offentlige debatten har vært reist kritikk mot å innføre en nasjonal ordning umiddelbart, blant annet med henvisning til usikkerhet om konsekvenser, behov for næringsdialog og hensynet til forutsigbarhet. Ved å begrense innføringen til Nord-Norge i første omgang, og kombinere dette med krav om plan, involvering og rapportering, mener disse medlemmer at man imøtekommer denne kritikken på en ansvarlig måte. Dette gir rom for å teste ut ordningen i praksis, innhente erfaringer og gjøre nødvendige justeringer før den eventuelt utvides. Til tross for at det også innenfor disse geografiske områder vil finnes kommuner som ikke har behov for overnattingsavgift, mener disse medlemmer likevel at det er naturlig at bestemmelsene om besøksbidrag fra overnatting først blir gjeldende for kommuner i Nordland, Troms og Finnmark fylker. Dette følges opp i lovteksten med en ny lovbestemmelse som avgrenser virkeområdet for kapittel 2. Disse medlemmer mener det er fornuftig å innføre ordningen gradvis og starte i de regionene hvor behovet er størst, og av praktiske hensyn er denne fylkesinndelingen valgt. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Lov om besøksbidrag § 1-2 skal lyde: § 1-2 Virkeområde (1) Lovens §§ 2-1 til 2-11 gjelder for kommuner i Nordland, Troms og Finnmark. (2) Lovens § 1-1 første og tredje ledd, §§ 2-3 til 2-10 og § 4-1 gjelder også for Longyearbyen. Kongen kan gi forskrift om de tilpasningene som er nødvendig av hensyn til de stedlige forholdene, jf. § 3-1» Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å bidra til bærekraftig vekst og utvikling av norsk reiselivsnæring. Disse medlemmer anerkjenner den økende utfordringen noen lokalsamfunn opplever ved at det kommer et stort antall turister. Reiselivsaktivitet bidrar til sysselsetting, aktivitet, verdiskaping og til å sikre viktige handelstilbud og møteplasser i mange lokalsamfunn. Samtidig ser disse medlemmer den økte belastningen de besøkende kan utgjøre på fellesgoder som infrastruktur og tjenester i enkelte lokalsamfunn i områder i Norge. Eksempler kan være mindre byer og tettsteder som har stor turisttilstrømming sammenlignet med antall fastboende. På denne bakgrunn har disse medlemmer forståelse for at områder av Norge med særlig stor turisttilstrømming ønsker å motta besøksbidrag fra turistene for å gjøre nødvendige utbedringer i fellesgoder. Disse medlemmer mener imidlertid at den hjemmelen som regjeringen foreslår om overnattingsavgift, har store svakheter. Den rammer i stor grad bedrifter som allerede gjennom egen infrastruktur ivaretar fellesgoder samtidig som den unntar viktige områder som cruiseturister. Disse medlemmer har forståelse for at det må foreligge en hjemmel for innkreving av besøksbidrag, men mener det ikke er grunnlag for å åpne for at et slikt bidrag skal innføres i alle landets kommuner slik regjeringen her har foreslått. Om Stortinget skal vedta en hjemmel for besøksbidrag, er det for Senterpartiet en forutsetning at denne skal tas i bruk bare i de regioner der problemstillingen er relevant. Disse medlemmer ønsker å forsøke en ordning med besøksbidrag, men ønsker ikke en så vid hjemmel som regjeringen her legger opp til. Disse medlemmer er enige om at loven kan anvendes i områder av landet der tilstrømningen av turister er særlig stor, og der det fører til spesielt stor belastning på infrastruktur og natur. Disse medlemmer viser til at det er særlig Tromsøregionen som utpeker seg som et område der besøksbidrag kan være aktuelt. Lofoten-området og Helgeland er andre eksempler på områder som har stor turistbeskatning og som kan være aktuelt for vurdering av ulike typer turistbidrag. I tillegg kan det være en del steder der det er aktuelt å hente inn bidrag fra cruiseaktivitet. Disse medlemmer mener en forutsetning er lokalpolitisk oppslutning, og er glad for at dette ligger til grunn i lovverket. Samtidig mener disse medlemmer at det er behov for at regjeringen godkjenner de enkelte søknader fra kommunene slik at innføring av besøksbidrag begrenser seg til 3 til 5 kommuner, eller grupper av kommuner, slik at man kan evaluere disse og høste erfaring uten at man åpner for at flere kan innføre besøksbidrag. En godkjenningsordning skal også bidra til at kommunene samarbeider med de kommunene det er naturlig å samarbeide med i fordeling av besøksbidraget. Ofte vil noen kommuner være inngangsporten til et område, mens nabokommunene vil oppleve belastning av turistene som kommer. Det er et sentralt premiss at et eventuelt besøksbidrag skal fordeles rettferdig mellom de kommuner som ligger i det aktuelle området. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: «Lov om besøksbidrag § 1-1 første ledd skal lyde: (1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift i områder med spesielt stor belastning fra reiselivet.» «Lov om besøksbidrag § 1-2 skal lyde: § 1-2 Lovens anvendelsesområde (1) Loven kan anvendes i områder av landet der tilstrømningen av turister er særlig stor og dette fører til spesielt stor belastning på infrastruktur og natur. (2) Lovens §§ 2-1 til 2-11 skal gjelde for kommunene Tromsø, Lyngen, Karlsøy og Balsfjord, som kan inngå i en region i Troms, og kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, som kan inngå i en region i Nordland. Lovforslagets § 1-2 blir § 1-3.» «Lov om besøksbidrag § 2-1 første ledd skal lyde: (1) Etter godkjenning fra Kongen kan kommunestyret selv gi forskrift om overnattingsavgift for å oppnå formålet i § 1-1.» «Stortinget ber regjeringen om å praktisere lov om besøksbidrag § 2-1 slik at kun 3 til 5 kommuner eller kommunegrupper får godkjenning til å innføre forsøksordning med besøksbidrag. Forsøksordningen skal evalueres etter to år.» «Lov om besøksbidrag § 2-1 fjerde ledd skal lyde: (4) Avgiften gjelder utleie av rom, leiligheter, hytter, eller hus mv. på hoteller, hotellskip, campingplasser, vandrerhjem eller annen overnattingsvirksomhet, eller ved privat utleie utenom næring. Avgiften gjelder bare der kunden disponerer overnattingsstedet mellom kl. 24.00 og 6.00 og under 30 dager sammenhengende.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Lofot-kommunene som én region, og Tromsøregionen som en annen, for å kunne utvikle forsøksordninger for besøksbidrag i disse to områdene, dersom det er et lokalt ønske om det.» Forslag om å inkludere cruisevirksomhet i loven Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at cruisevirksomhet skaper belastning i mange havnekommuner over hele landet, og at besøksbidrag fra cruise derfor bør kunne innføres nasjonalt fra lovens ikrafttredelse. Flertallet viser til at regjeringen i proposisjonen varsler at det skal utredes en ordning for besøksbidrag fra cruisevirksomhet i en senere fase. Flertallet mener at cruisevirksomhet, som i stor grad belaster kommunal infrastruktur, beredskap og sårbare naturmiljøer, bør omfattes av besøksbidragsordningen allerede fra lovens ikrafttredelse. Flertallet viser til at cruiseanløp ofte medfører betydelige besøkstall i løpet av kort tid, uten at det nødvendigvis legges igjen midler i overnattingsmarkedet. Dette skaper store utfordringer for vertskommuner, særlig i havner med høy trafikk, og flertallet mener det er urimelig at kommunene ikke har adgang til å hente inn besøksbidrag fra denne typen besøkende på lik linje med landbaserte overnattinger. Flertallet mener det derfor er avgjørende at kommuner med cruisetrafikk får de samme mulighetene som andre kommuner til å bruke besøksbidrag som virkemiddel, og at dette bør reguleres allerede i loven. Flertallet fremmer følgende forslag: § 1 Lovens formål (1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift. (2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende. (3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag for Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet. § 2 Avgift fra cruisevirksomhet (1) Kongen kan gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet. (2) Inntektene fra avgiften kan kun benyttes til å finansiere elementer som nevnt i § 1 andre ledd. (3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet: a. hvilke typer cruisetrafikk og fartøy som omfattes av avgiften b. hvem som er ansvarlig for å betale avgiften c. avgiftens størrelse d. hvordan avgiften skal beregnes og betales e. hvem som har myndighet til å fastsette og kreve inn avgiften, herunder om myndigheten skal legges til kommunen f. fritak fra avgiftsplikten g. opplysningsplikter for den avgiftspliktige h. unntak fra taushetsplikt ved utlevering av skatteopplysninger i. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter j. klageadgang og betalingsutsettelse. § 3 Besøksbidrag for Longyearbyen (1) Kongen kan gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Besøksbidraget kan betales som en avgift for omsetning av overnatting i Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land fra eller går om bord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen. (2) Besøksbidraget skal finansiere offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet. (3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes blant annet: a. beregning av avgiften og avgiftens størrelse b. innkreving c. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter d. opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt e. klage og betalingsutsettelse f. fritak fra avgiften. § 4 Ikrafttredelse (1) Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. (2) Departementet kan gi overgangsbestemmelser. (3) Inntil endringen fastsatt i § 5 begynner å gjelde, kan besøksbidrag kreves inn av kommunen etter reglene for innkreving av skatt. § 5 Endringer i annen lov Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse: § 2-14 ny bokstav f skal lyde: f. besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven. Evaluering av loven Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener det er viktig å følge nøye med på hvordan besøksbidraget fungerer i praksis. Når loven har vært i bruk i to år, bør det gjennomføres en grundig evaluering som ser på hvordan kommunene har brukt ordningen, hvilken betydning den har hatt for lokalt reiseliv og fellesgoder, og om det er behov for justeringer. En slik evaluering vil gi kommunesektoren, næringslivet og staten et godt grunnlag for å videreutvikle en besøksbidragsordning som er bærekraftig, rettferdig og godt tilpasset norske forhold. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av lov om besøksbidrag senest to år etter at loven har trådt i kraft. Evalueringen skal omfatte kommunenes bruk av ordningen, effektene for reiselivsnæringen, forvaltningen av reiselivsrelaterte fellesgoder og måloppnåelsen i tråd med lovens formål om å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt mener også at evalueringen må se på om ordningen med bidrag fra overnatting bør utvides til å gjelde hele landet. Ved å starte i Nord-Norge og evaluere etter to år får man mulighet til å lære av erfaringene, gjøre nødvendige tilpasninger og legge til rette for at flere kommuner kan ta ordningen i bruk på et senere tidspunkt. En eventuell utvidelse må skje gjennom ny behandling i Stortinget. Interkommunalt samarbeid i reisemålsregioner Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at mange av Norges mest besøkte reisemål strekker seg over flere kommuner, og at reiselivspresset ofte påvirker hele regioner – ikke bare kommunen hvor turistene overnatter eller hvor cruiseskipene legger til kai. Eksempler finnes særlig i fjordområdene, kystreisemål, fjellregioner og øyriker, hvor én kommune kan sitte med hoveddelen av avgiftsgrunnlaget, mens nabokommunene i stor grad bærer kostnadene knyttet til ferdsel i naturen, slitasje på infrastruktur og behov for beredskap og sanitæranlegg. Flertallet mener det er avgjørende at loven om besøksbidrag også fungerer i slike regioner, og at den legger til rette for gode samarbeidsformer mellom kommuner. Selv om loven ikke stiller krav om samarbeid, understreker flertallet at det er viktig at kommunene benytter anledningen til å utvikle felles løsninger, samordne planverk og fordele innsats og inntekter der det er naturlig. Flertallet mener det må være et tydelig mål at kommunene samarbeider godt om både innføring og bruk av besøksbidrag, for å sikre helhetlig og rettferdig forvaltning i reisemålsregioner, og for å unngå uønsket konkurranse eller ulik belastning. Flertallet det er særlig viktig i situasjoner hvor det oppstår gratispassasjerproblemer eller der kommuner med høyt reiselivspress ikke selv har avgiftsgrunnlag i form av overnattinger eller cruiseanløp. Flertallet mener regjeringen i det videre arbeidet bør følge utviklingen nøye og vurdere om det er behov for styrket veiledning, forskriftsregulering eller støtteordninger som fremmer samarbeid på tvers av kommunegrenser i pressområder. Regler for parkering Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt peker på at parkeringsreglementet gir kommunene vesentlig handlingsrom både når det gjelder å regulere parkering og parkeringskostnader. Disse medlemmer peker likevel på at parkeringsreglementet bør gjennomgås for å vurdere om endringer bør foretas som løser problematikken rundt stor turisttilstrømming til enkelte områder og muligheten for å sikre inntekter til fellesgoder. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere om parkeringsregelverket bør justeres for i større grad å imøtekomme utfordringen med stor pågang av turister til enkelte områder og mulighet for å sikre inntekter til fellesgoder.» Besøksbidrag for Longyearbyen Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne, viser til Longyearbyen lokalstyre sitt høringssvar, som er positive til justeringene gjort av regjeringen i etterkant av høringen, og at de mener dette viser vilje til samarbeid og forståelse for lokale forhold. Flertallet viser til at lokalstyret er opptatt av at midlene skal gå til fellesgoder og besøksrelaterte behov, noe flertallet støtter. Flertallet vil peke på at dette er intensjonen bak besøksbidraget, og må gjelde også i Longyearbyen. Videre støtter flertallet at besøksbidraget forvaltes av lokalstyret i Longyearbyen, og at dette er viktig for at lokalsamfunnet som kjenner utfordringene og mulighetene for reiselivet best, får nødvendig handlingsrom til å gjennomføre tiltak. Flertallet merker seg at Longyearbyen lokalstyre og reiselivsaktører på Svalbard i hovedsak er positive til innføring av et besøksbidrag for Longyearbyen, men at dette må utformes på en hensiktsmessig måte som ivaretar lokale forhold. Flertallet er enig i at et eventuelt besøksbidrag i Longyearbyen skal forvaltes av Longyearbyen lokalstyre. Flertallet mener at cruisepassasjerer over kai i Longyearbyen bør avkreves et bidrag i tilsvarende størrelsesorden som for Svalbards Miljøvernfond. Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg innspillene fra aktørene på Svalbard i høringen, om at det vil være mest hensiktsmessig å kreve inn besøksbidrag i form av et påslag på flybilletten eller som et fast beløp per ankomst, fremfor en prosentvis overnattingsavgift. Forslag fra mindretall Forslag fra Høyre, Senterpartiet og Venstre: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Lofot-kommunene som én region, og Tromsøregionen som en annen, for å kunne utvikle forsøksordninger for besøksbidrag i disse to områdene, dersom det er et lokalt ønske om det. Forslag fra Arbeiderpartiet og Rødt: Forslag 2 Lov om besøksbidrag § 1-2 skal lyde: § 1-2 Virkeområde (1) Lovens §§ 2-1 til 2-11 gjelder for kommuner i Nordland, Troms og Finnmark. (2) Lovens § 1-1 første og tredje ledd, §§ 2-3 til 2-10 og § 4-1 gjelder også for Longyearbyen. Kongen kan gi forskrift om de tilpasningene som er nødvendig av hensyn til de stedlige forholdene, jf. § 3-1. Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt: Forslag 3 Stortinget ber regjeringen vurdere om parkeringsregelverket bør justeres for i større grad å imøtekomme utfordringen med stor pågang av turister til enkelte områder og mulighet for å sikre inntekter til fellesgoder. Forslag fra Senterpartiet: Forslag 4 Lov om besøksbidrag § 1-1 første ledd skal lyde: (1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift i områder med spesielt stor belastning fra reiselivet. Forslag 5 Lov om besøksbidrag § 1-2 skal lyde: § 1-2 Lovens anvendelsesområde (1) Loven kan anvendes i områder av landet der tilstrømningen av turister er særlig stor og dette fører til spesielt stor belastning på infrastruktur og natur. (2) Lovens §§ 2-1 til 2-11 skal gjelde for kommunene Tromsø, Lyngen, Karlsøy og Balsfjord, som kan inngå i en region i Troms, og kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, som kan inngå i en region i Nordland. Lovforslagets § 1-2 blir § 1-3. Forslag 6 Lov om besøksbidrag § 2-1 første ledd skal lyde: (1) Etter godkjenning fra Kongen kan kommunestyret selv gi forskrift om overnattingsavgift for å oppnå formålet i § 1-1. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen om å praktisere lov om besøksbidrag § 2-1 slik at kun 3 til 5 kommuner eller kommunegrupper får godkjenning til å innføre forsøksordning med besøksbidrag. Forsøksordningen skal evalueres etter to år. Forslag 8 Lov om besøksbidrag § 2-1 fjerde ledd skal lyde: (4) Avgiften gjelder utleie av rom, leiligheter, hytter, eller hus mv. på hoteller, hotellskip, campingplasser, vandrerhjem eller annen overnattingsvirksomhet, eller ved privat utleie utenom næring. Avgiften gjelder bare der kunden disponerer overnattingsstedet mellom kl. 24.00 og 6.00 og under 30 dager sammenhengende. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 9 Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag sendes tilbake til regjeringen. Forslag fra Miljøpartiet De Grønne: Forslag 10 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene også kan kreve inn besøksbidrag fra besøkende som ikke overnatter, men benytter seg av infrastruktur og fasiliteter i områder med mye turisme. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak A. Vedtak til lov om besøksbidrag (besøksbidragsloven) § 1 Lovens formål (1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift. (2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende. (3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag for Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet. § 2 Avgift fra cruisevirksomhet (1) Kongen kan gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet. (2) Inntektene fra avgiften kan kun benyttes til å finansiere elementer som nevnt i § 1 andre ledd. (3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet: a. hvilke typer cruisetrafikk og fartøy som omfattes av avgiften b. hvem som er ansvarlig for å betale avgiften c. avgiftens størrelse d. hvordan avgiften skal beregnes og betales e. hvem som har myndighet til å fastsette og kreve inn avgiften, herunder om myndigheten skal legges til kommunen f. fritak fra avgiftsplikten g. opplysningsplikter for den avgiftspliktige h. unntak fra taushetsplikt ved utlevering av skatteopplysninger i. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter j. klageadgang og betalingsutsettelse. § 3 Besøksbidrag for Longyearbyen (1) Kongen kan gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Besøksbidraget kan betales som en avgift for omsetning av overnatting i Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land fra eller går om bord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen. (2) Besøksbidraget skal finansiere offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet. (3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes blant annet: a. beregning av avgiften og avgiftens størrelse b. innkreving c. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter d. opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt e. klage og betalingsutsettelse f. fritak fra avgiften. § 4 Ikrafttredelse (1) Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. (2) Departementet kan gi overgangsbestemmelser. (3) Inntil endringen fastsatt i § 5 begynner å gjelde, kan besøksbidrag kreves inn av kommunen etter reglene for innkreving av skatt. § 5 Endringer i annen lov Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse: § 2-14 ny bokstav f skal lyde: f. besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven. B. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av lov om besøksbidrag senest to år etter at loven har trådt i kraft. Evalueringen skal omfatte kommunenes bruk av ordningen, effektene for reiselivsnæringen, forvaltningen av reiselivsrelaterte fellesgoder og måloppnåelsen i tråd med lovens formål om å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift. Oslo, i næringskomiteen, den 27. mai 2025 Erling Sande Bengt Rune Strifeldt leder ordfører