Innst. 448 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:253 S (2024–2025) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke veteranenes rettigheter og innføre en veteranlov i Norge Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen innføre et prinsipp om omvendt bevisbyrde i regelverket for erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner fra internasjonale operasjoner, der myndighetene ikke lenger kan nekte kompensasjon eller erstatning for psykisk skadde veteraner uten å kunne bevise at skaden ikke skyldes hendelser/belastning i tjenesten. Kravet om medisinsk spesialisterklæring som påviser årsakssammenheng mellom den psykiske skaden og hendelser/belastning i tjenesten, gjelder fortsatt. Stortinget ber regjeringen sikre at veteraner fra internasjonale operasjoner som søker om erstatning og kompensasjon for psykiske skader, og som får negativ spesialisterklæring, gis mulighet til å innhente en ny spesialisterklæring dekket av staten. Stortinget ber regjeringen sikre at soldater som på oppdrag for norske myndigheter skades i krig, krigslignende situasjoner eller andre militæroperasjoner for å skape, bevare eller gjenopprette fred i Norge eller på alliert territorium, får rett til erstatning og kompensasjon tilsvarende erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner fra internasjonale operasjoner. Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med mandat til å utrede og legge fram forslag til en egen veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til representantforslag fra Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke veteranenes rettigheter i Norge og innføre veteranlov. Komiteen mener det skal være rimelige, oversiktlige og forutsigbare ordninger for norske veteraner som både ivaretar den enkeltes rett til oppfølging etter endt tjeneste og erstatning ved skade, og legger grunnlaget for at tilstrekkelig mange velger den avgjørende viktige tjenesten for landet det er å tjenestegjøre i utlandet. Komiteen deler bekymringen i representantforslaget knyttet til økningen i psykiske senskader og understreker behovet både for tilstrekkelig relevant hjelp og behandling og for et erstatningssystem som fungerer godt slik at de det gjelder får det de har krav på. Komiteen merker seg videre at statsråden i sitt tilsvar varsler at departementet fortløpende vil se på ulike sider og aspekter ved dagens regelverk for erstatning og oppfølging av veteraner for å sikre gode og tilpassede ordninger, og slutter seg til dette. Komiteen viser videre til Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet og regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024–2028), lagt frem 4. mars 2024. Formålet er bedre anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner, også innenfor fagområdet psykisk helse. Komiteen viser til at det fremmes til sammen fire forslag. Forslag 1 Komiteen viser til at dette innebærer å snu bevisbyrden i saksbehandlingen for denne typen saker etter dansk modell. Den danske modellen er enda ikke iverksatt da lovforslaget ventes fremsatt i 2025–2026, og enigheten omfatter kun diagnosen PTSD. Komiteen viser videre til at for Norges del hjemles erstatningsbestemmelsen i forsvarsloven § 55, som slår fast at den som blir skadd i en internasjonal operasjon som følge av tjenesten, har krav på erstatning. Erstatningen skal dekke ethvert tap som følge av psykiske og fysiske skader. Komiteen viser videre til at omfanget av innkomne skadesaker etter forsvarsloven er lavt. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, mener det er for tidlig å innføre et nytt prinsipp med omvendt bevisbyrde all den tid det ikke finnes erfaringer å trekke på fra Danmark. Komiteen ber samtidig statsråden følge utviklingen i Danmark tett og vurdere om erfaringene derfra kan forbedre det norske regelverket på hensiktsmessig vis. Forslag 2 Komiteen viser til at Norge i dag har en sikringsregel som innebærer at man må gå en ny runde i de tilfeller der SPK eller nemnda vurderer at vilkåret om årsakssammenheng ikke er oppfylt, til tross for at den sakkyndige har konkludert med at skaden skyldes tjenesten. Det skal først innhentes en tilleggserklæring fra den som har utarbeidet erklæringen, og dersom SPK eller nemnda etter en slik tilleggserklæring fortsatt vurderer å fatte et vedtak om at det ikke er årsakssammenheng, må de innhente en ny erklæring fra en annen sakkyndig. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at denne praksisen er helt i tråd med Stortingets vedtak, jf. Innst. 21 S (2020–2021). Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, vurderer at dagens sikringsordning er god. Dette flertallet støtter også statsrådens vurdering av at en ordning med automatisk ny sakkyndig vurdering ved negativ konklusjon nødvendigvis hverken vil bidra til å sikre materielt riktige vedtak eller vil være riktig bruk av begrensede spesialistressurser. Forslag 3 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til at begrunnelsen for at det ble gitt bedre dekning for personell i internasjonale operasjoner, var blant annet at disse sendes ut i belastende og risikofylt tjeneste. Videre vurderer dette flertallet at det er en forskjell på å delta i internasjonale, og til dels skarpe, operasjoner og ordinær tjeneste på eget eller alliert territorium. Komiteens medlem fra Rødt understreker at forslaget ikke angår skader i «ordinær tjeneste på eget eller alliert territorium», men skader som oppstår i krig, krigslignende situasjoner eller andre militæroperasjoner for å skape, bevare eller gjenopprette fred i Norge eller på alliert territorium. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, merker seg videre at statsråden i sitt tilsvar varsler at departementet allerede jobber med spørsmålet om dagens erstatningsordning ved annen tjeneste i utlandet gir en riktig dekning, da situasjonen for personell i annen internasjonal tjeneste kan være risikabel. Forslag 4 Komiteen viser til at det er gjort mye over lang tid for å sikre veteranene og deres pårørende. Disse medlemmer vurderer at dette er et kontinuerlig arbeide der utviklingstrekk og behov må følges tett over tid. Komiteen understreker behovet for at arbeidet prioriteres slik at ordningene er rimelige og virker etter hensikten. Komiteene viser videre til at i Norge er støtten til veteraner innlemmet i det generelle velferdssystemet, i tillegg til at det på visse områder er gitt rettigheter etter særskilt regelverk. Komiteen viser til at regjeringen har styrket oppfølgingen av veteraner og deres pårørende, og at ytterligere forbedringer av det eksisterende regelverket er pågående. Komiteen vil i den forbindelse vise til regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024–2028), som vil sørge for at veteraner og deres familier gis bedre ivaretakelse og oppfølging før, under og etter tjenesten. I denne planen fremheves det at tiltaksplanen skal være et levende dokument, hvor det ventelig vil være behov for løpende justeringer i tråd med utviklingen i samfunnet så vel som i Forsvaret, i Forsvarets operasjonsmønster og i det sikkerhetspolitiske landskapet. Komiteen er opptatt av at erstatningsreglene etter tjeneste i internasjonale operasjoner skal være tilgjengelige og oversiktlige, og er positive til at regjeringen arbeider med forbedringer på dette feltet, herunder gjennom en utredning av en egen veteranlov. Komiteen understreker at en utredning av en veteranlov må sees i sammenheng med meldingen Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid (Meld. St. 15 (2019–2020)) og regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024–2028). Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, understreker at regjeringen Solberg var en pådriver for å forbedre veteraners levekår. Regjeringen Solberg fremmet blant annet veteranmeldingen Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid i 2020, som bedret hjelpetilbudet og rettighetene til veteranene, med et særlig fokus på familieliv og psykisk helse (Meld. St. 15 (2019–2020)). Det ble også etablert en ordning med kommunale veterankontakter. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre oppfatter at mange veteraner ikke føler seg godt nok ivaretatt etter endt tjeneste. Veteranene fortjener en stor anerkjennelse og god ivaretakelse for den innsatsen de har gjort. Disse medlemmer er derfor enige med forslagsstillerne i at å innføre en veteranlov i Norge vil gi veteranene en sterkere rettsstilling og gi Stortinget en større rolle for å sikre at veteranenes rettigheter blir ivaretatt. I likhet med forslagsstillerne mener disse medlemmer at en norsk veteranlov blant annet bør omfatte statens forpliktelser til veteranene og deres pårørende og etterlatte i form av erstatning og kompensasjon for fysiske og psykiske skader og uførhet, helsehjelp samt andre nødvendige tjenester og tilrettelegging for at også skadde veteraner kan være en ressurs for både Forsvaret og sivil sektor. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslag nummer 4 i dokumentet. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener det haster å styrke og lovfeste veteranenes rettigheter gjennom å gjennomføre viktige endringer i erstatningsordningene for skadde veteraner og innføre en veteranlov i Norge. Disse medlemmer viser til skriftlig innspill til komiteen fra Veteranforbundet SIOPS, Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO), Norsk Reservistforbund (NROF), Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon (BFO), der avsendernes hensikt er «å gi sin å gi sin tydelige støtte til flere forslag i representantforslaget fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Marie Sneve Martinussen og Mimir Kristjánsson». Disse medlemmer viser til at mange veteraner fra internasjonale operasjoner som søker erstatning for psykiske skader, opplever søknadsprosessen som unødvendig tung og belastende, og at en svært høy andel av søkerne har fått avslag de siste årene. Disse medlemmer viser videre til innspillet til komiteen fra veteran- og tjenestemannsorganisasjonene og slutter seg til deres beskrivelse av den tunge prosessen mange psykisk skadde må gjennom for å få tilkjent erstatning, til tross for at de har fått en erklæring fra godkjent medisinsk spesialist som fastslår årsakssammenheng mellom veteranens psykiske lidelse og tjeneste i internasjonale operasjoner: «I mange tilfeller forverrer den lange saksbehandlingstiden helsesituasjonen til flere, en prosess som i enkelte av sakene har vedvart i over 10 år. Dagens saksbehandling er svært ressurskrevende, og saksprosesser der spesialisterklæringer fortsatt settes til side, er et brudd med Stortingets vedtak i 2020 [Innst. 21 S (2020-2021), vedtak 35].» Disse medlemmer deler vurderingen fra Veteranforbundet SIOPS og NVIO, som i sitt innspill til komiteen påpeker at veteraner som har fått spesialisterklæring om årsakssammenheng mellom psykisk skade og tjeneste i internasjonale operasjoner, fortsatt nektes erstatning, og at dette strider med intensjonen bak Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av Innst. 21 S (2020–2021). Disse medlemmer viser videre til at SIOPS og NVIO i innspillet anbefaler at «partiene på Stortinget innfører en juridisk ordning med omvendt bevisbyrde i erstatningssakene for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner». På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen innføre et prinsipp om omvendt bevisbyrde i regelverket for erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner fra internasjonale operasjoner, der myndighetene ikke lenger kan nekte kompensasjon eller erstatning for psykisk skadde veteraner uten å kunne bevise at skaden ikke skyldes hendelser/belastning i tjenesten. Kravet om medisinsk spesialisterklæring som påviser årsakssammenheng mellom den psykiske skaden og hendelser/belastning i tjenesten, gjelder fortsatt.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at i tilfeller der Statens Pensjonskasse (SPK) eller klagenemnda som forvalter erstatningsordningene for psykisk skadde veteraner fra internasjonale operasjoner, er uenig i en medisinsk spesialisterklæring som tilsier at veteranen skal tilkjennes erstatning, så kan de bestride denne erklæringen og innhente en ny. Hvis en veteran er uenig i en spesialisterklæring som ikke tilsier at vedkommende skal tilkjennes erstatning, får imidlertid ikke vedkommende dekket utgiftene til å innhente en ny erklæring. Disse medlemmer mener forslaget om at veteraner som søker om erstatning, skal få samme rett til å innhente en ny spesialisterklæring, kan bidra til å sikre materielt riktige vedtak og unngå at skadde veteraner får avslag på søknad om erstatning på feil premisser. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at veteraner fra internasjonale operasjoner som søker om erstatning og kompensasjon for psykiske skader, og som får negativ spesialisterklæring, gis mulighet til å innhente en ny spesialisterklæring dekket av staten.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at erstatnings- og kompensasjonsordningene omtalt i dette forslaget per i dag kun gjelder for veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, definert som militæroperasjoner utenfor NATO-alliansens område, og at dersom norske soldater beordres til å delta i krig for å forsvare Norge på eget territorium, så vil de som skades, ikke omfattes av disse ordningene. Heller ikke soldater som skades i krig på alliert territorium, vil dekkes. Komiteen viser til at samtlige partier på Stortinget går inn for å styrke den nasjonale forsvarsevnen på grunn av en forverret sikkerhetssituasjon. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener det er uakseptabelt at soldatene som i ytterste konsekvens vil måtte forsvare Norge ved et angrep, har et enda dårligere sikkerhetsnett om de blir skadet, enn veteranene som har deltatt i internasjonale operasjoner utenfor NATO-området, særlig ettersom heller ikke sistnevnte gruppe blir godt nok ivaretatt i dag. Uretten som ble begått mot krigsseilerne etter andre verdenskrig, må, etter disse medlemmers mening, aldri skje igjen, men det er nettopp det vi risikerer om vi ikke får på plass et godt nok sikkerhetsnett for dem som skal forsvare Norge i fremtiden. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at soldater som på oppdrag for norske myndigheter skades i krig, krigslignende situasjoner eller andre militæroperasjoner for å skape, bevare eller gjenopprette fred i Norge eller på alliert territorium, får rett til erstatning og kompensasjon tilsvarende erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner fra internasjonale operasjoner.» Disse medlemmer registrerer at forsvarsministeren i sin uttalelse til komiteen om forslaget om å innføre en egen veteranlov innvender at det å «samle alle bestemmelser knyttet opp mot veteraner i en veteranlov, vil i tilfelle innebære å hente regler ut fra det generelle regelverket og inn i særlovgivningen. Alternativet kan være at enkelte rettigheter dobbeltreguleres.» Disse medlemmer viser til at den samme problemstillingen gjelder ved flere særlover, og at det å vurdere forholdet mellom bestemmelser som gjelder spesifikt for veteraner, og veteranrelevante regler fra det generelle regelverket vil være en naturlig del av arbeidet til et utvalg som skal utrede og legge frem forslag til veteranlov. Disse medlemmer mener at det å innføre en veteranlov i Norge vil gi veteranene en sterkere rettsstilling og gi Stortinget en større rolle for å sikre at veteranenes rettigheter blir ivaretatt. Veteranloven bør blant annet omfatte statens forpliktelser til veteranene og deres pårørende og etterlatte i form av erstatning og kompensasjon for fysiske og psykiske skader og uførhet, helsehjelp samt andre nødvendige tjenester og tilrettelegging for at også skadde veteraner kan være en ressurs for både Forsvaret og sivil sektor. Disse medlemmer viser til skriftlig innspill til komiteen fra Veteranforbundet SIOPS, NVIO, NROF, NOF og BFO med følgende anbefaling: «Partiene på Stortinget går inn for en offentlig utredning av en særskilt veteranlov. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag til en standardisert veteranlov.» Komiteen fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag til en veteranlov.» Forslag fra mindretall Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen innføre et prinsipp om omvendt bevisbyrde i regelverket for erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner fra internasjonale operasjoner, der myndighetene ikke lenger kan nekte kompensasjon eller erstatning for psykisk skadde veteraner uten å kunne bevise at skaden ikke skyldes hendelser/belastning i tjenesten. Kravet om medisinsk spesialisterklæring som påviser årsakssammenheng mellom den psykiske skaden og hendelser/belastning i tjenesten, gjelder fortsatt. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen sikre at soldater som på oppdrag for norske myndigheter skades i krig, krigslignende situasjoner eller andre militæroperasjoner for å skape, bevare eller gjenopprette fred i Norge eller på alliert territorium, får rett til erstatning og kompensasjon tilsvarende erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner fra internasjonale operasjoner. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt: Forslag 3 Stortinget ber regjeringen sikre at veteraner fra internasjonale operasjoner som søker om erstatning og kompensasjon for psykiske skader, og som får negativ spesialisterklæring, gis mulighet til å innhente en ny spesialisterklæring dekket av staten. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak I Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag til en veteranlov. Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 27. mai 2025 Ine Eriksen Søreide Ola Borten Moe leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.