Innst. 413 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:229 S (2024–2025) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen opprette et særskilt hurtigspor for saksbehandling hos Utlendingsdirektoratet overfor amerikanske borgere, særlig de som arbeider innenfor gründer- og forskningsmiljøer og ingeniør- og helsefag, og sikre at det er nok ressurser til å behandle disse sakene. 2.  Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner preget av fraflytting og få ressurser får bistand til å rekruttere amerikansk arbeidskraft hvis de ønsker og har behov for dette, med en særlig prioritet på rekruttering av helsepersonell til distriktene. 3. Stortinget ber regjeringen særlig involvere kommunene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms i arbeidet med å tiltrekke seg amerikanske arbeidstakere. 4. Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelsen av et eget introduksjonsprogram med språkopplæring for høykompetente amerikanske arbeidstakere for å sikre rask læring av språk og bedre tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Programmet bør også tilbys digitalt overfor egnede arbeidstakere som vurderer å bosette seg i Norge. 5. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan gjøre det enklere for amerikansk helsepersonell å få sin utdannelse godkjent i Norge og å få raskere mulighet til å arbeide i Norge. 6. Stortinget ber regjeringen opprette en søknadspott gjennom Forskningsrådet for relevante forskningsprosjekter som har fått sin finansiering strupet i USA, men som kan videreføres ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gjennom ny finansiering. 7. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at norske universiteter og høyskoler som ønsker å integrere amerikanske forskningsmiljøer ved sine institusjoner, kan gjøre dette raskt hvis Norge har særlig behov for disse, og fjerne eventuelle hindringer for å få dette til.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no. Komiteens behandling Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 5. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill i saken. Ingen skriftlige innspill er mottatt innen fristen. Sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 229 S (2024–2025) fra Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA. Representantforslaget inneholder syv forslag. Komiteen viser også til statsrådens svarbrev av 5. mai 2025 som inneholder statsrådens vurdering av forslagene. Komiteens medlemmer fra Høyre mener at saksbehandlingstiden for søknader om arbeidstillatelse for personer utenfor EØS-området nå er for lang. Det er svært krevende for næringslivet som har behov for arbeidsinnvandrere. Næringslivet mister verdifull tid og ettertraktet kompetanse, samtidig som kompetent arbeidskraft blir stående unødvendig lenge i saksbehandlingskø. Disse medlemmer viser til at utlendingsforvaltningen har tatt i bruk ny teknologi for å behandle søknader om kollektiv beskyttelse. Det bør vurderes om det er mulig å bruke den samme teknologien for raskere og enklere å behandle søknader om arbeidstillatelser. Disse medlemmer understreker at dette arbeidet må ha et høyere tempo enn i dag. Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag og merknader i Dokument 8:277 S (2021–2022), Innst. 168 S (2022–2023), som ville bidratt til raskere saksbehandling for arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Norge jobber for å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft. Disse medlemmer er derimot skeptiske til å opprette et særskilt hurtigspor for enkelte land og definere hvilke sektorer som prioriteres. Disse medlemmer mener dette heller kan løses ved å se på ordningen rundt ekspertkvotesystemet. Disse medlemmer er skeptiske til å utvide introduksjonsprogrammet til arbeidsinnvandrere og mener at de som kommer til Norge gjennom arbeidsinnvandring, har et selvstendig ansvar for å lære seg språket, kulturen og systemet i Norge og finansiere dette selv. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:103 S (2023–2024), Innst. 382 S (2023–2024), fremmet forslag om å etablere et hurtigspor for å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at så lenge hurtigsporet organiseres på riktig måte, vil det legge til rette for at disse gruppene kommer raskest mulig ut i jobb. Men disse medlemmer er opptatt av at hurtigsporet blir kvalitetssikret. Forslag 1 til 3 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at søknader om oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid allerede er prioritert i saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet. Flertallet viser også til faglærtkvoten, som innebærer at inntil 6 000 tillatelser i året kan innvilges etter en forenklet prosedyre som skal sikre rask saksbehandling. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, viser til den brede enigheten om at arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS ikke skal fortrenge innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS. Forslag 4 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at arbeidsinnvandrere fra tredjeland og deres familiemedlemmer har plikt til å delta i 225 timer norskopplæring eller til nådd norskmål, og til 75 timer opplæring i samfunnskunnskap. Flertallet viser også til det nasjonale digitale tilbudet om norskopplæring som ble iverksatt mars 2024. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det bør være mest mulig like regler for alle som innvandrer til Norge fra tredjeland. Disse medlemmer mener at mennesker med høy kompetanse fra engelskspråklige land vil ha gode forutsetninger for å kommunisere med nordmenn, og at språkbarrierene vil være for små til at det kan forsvares å lage egne opplegg for denne gruppen. Forslag 5 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er viktig å ivareta pasientsikkerheten og kvaliteten, samtidig som prosessene som ligger til grunn for godkjenning av utenlandsk utdannet helsepersonell, er så smidige som mulig. Flertallet viser til at Helsedirektoratet kontinuerlig jobber med å forbedre søknadsprosessen, og at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp arbeidet med at godkjenningsprosessen skal være så smidig som mulig for alle søkere. Forslag 6 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig at Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden følges opp, slik at Norge får på plass tiltak for å bygge ned barrierer for internasjonale forskere samt få på plass søknadsbaserte ordninger for å fremme internasjonal rekruttering. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det ikke er hensiktsmessig å begrense slike tiltak og ordninger slik forslagsstillerne etterspør, til forskere eller forskningsprosjekter som har mistet finansiering i USA. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enige med forslagsstillerne i at det som skjer i USA med store kutt til forskning og utdanning, er svært bekymringsfullt. Disse medlemmer frykter at Donald Trumps forskningskutt kan få alvorlige konsekvenser for forståelsen av klimaendringer og miljø. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at Norge i denne situasjonen bør ta ansvar og bidra til å få videreført viktige forskningsprosjekter. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen opprette en søknadspott gjennom Forskningsrådet for relevante forskningsprosjekter som har fått sin finansiering strupt i USA, men som kan videreføres ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gjennom ny finansiering.» Forslag 7 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å fjerne krav om norskopplæring for internasjonale stipendiater og postdoktorer for å sikre gode vilkår og insentiver for internasjonale forskere. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det som del av regjeringens arbeid med å styrke den internasjonale forskningsrekrutteringen også må ses på regelverk i forbindelse med internasjonale forskere som har avsluttet et forskningsprosjekt i Norge, men som ønsker å bli i Norge og søke arbeid. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at de politiske endringene i USA har gitt en situasjon der høykompetente personer har bruk for å komme unna en krevende situasjon med politisering og store økonomisk kutt til forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at situasjonen er så spesiell at det bør gjøres mer for å bygge ned hindringer for at forskere ved amerikanske institusjoner skal kunne komme og videreføre viktig forskningsarbeid i Norge. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at norske universiteter og høyskoler som ønsker å innlemme amerikanske forskningsmiljøer ved sine institusjoner, kan gjøre dette raskt hvis Norge har særlig behov for disse, og fjerne eventuelle hindringer for å få dette til.» Forslag fra mindretall Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen opprette en søknadspott gjennom Forskningsrådet for relevante forskningsprosjekter som har fått sin finansiering strupt i USA, men som kan videreføres ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gjennom ny finansiering. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at norske universiteter og høyskoler som ønsker å innlemme amerikanske forskningsmiljøer ved sine institusjoner, kan gjøre dette raskt hvis Norge har særlig behov for disse, og fjerne eventuelle hindringer for å få dette til. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:229 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA – vedtas ikke. Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 26. mai 2025 Erlend Wiborg fung. leder og ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.