Innst. 410 L (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Prop. 81 L (2024–2025) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet) Til Stortinget Sammendrag Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen frem endringer i integreringsloven. Endringene skal bidra til økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet, og et klarere og enklere regelverk. Aldersgruppen for rett og plikt til introduksjonsprogram foreslås utvidet fra 55 år til og med 60 år. Det foreslås videre endringer i innholdet og varigheten av introduksjonsprogrammene, blant annet å utvide varigheten av introduksjonsprogram for deltagere som skal ha videregående opplæring som innhold i programmet, og å stille minstekrav til arbeidsrettede elementer i introduksjonsprogram som skal kvalifisere for arbeid. Det foreslås også å regulere kommunens forpliktelser til å samordne de ulike elementene som kan inngå i et introduksjonsprogram, og å innføre tilsyn med fylkeskommunens ansvar etter loven. Bakgrunnen for lovforslaget (proposisjonens kapittel 2), det nærmere innholdet i lovforslaget (kapittel 3 til kapittel 10), opphevelse av midlertidig regelverk m.m. (kapittel 11), økonomiske og administrative konsekvenser (kapittel 12) og departementets merknader til lovforslaget (kapittel 13) er nærmere behandlet og omtalt i proposisjonen. Komiteens behandling Komiteen behandler en annen proposisjon med forslag til endringer i integreringsloven, jf. Prop. 113 L (2024–2025). Både Prop. 81 L (2024–2025) og Prop. 113 L (2024–2025) inneholder forslag om endringer i integreringsloven § 26 sjette ledd. Sakene skal behandles av Stortinget på samme dato. Komiteen fremmer forslag om endringer i § 26 sjette ledd i tilrådingen i innstillingen til Prop. 113 L (2024–2025). Dette fordi bakgrunnen for forslaget til § 26 tredje ledd, høringsinstansenes syn og departementets vurdering er nærmere behandlet og omtalt i kapittel 3.6 i denne proposisjonen og ikke i Prop. 81 L (2024–2025). Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har sendt et rettebrev datert 28. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har invitert til og mottatt fire skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i integreringsloven som skal bidra til økt arbeidsretting, formell opplæring i introduksjonsprogrammet og et klarere og enklere regelverk. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at forslagene følger opp Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Flertallet viser til at bakgrunnen for forslagene gjøres for å justere svakheter, styrke arbeidsrettingen av program som skal kvalifisere for arbeid, og bedre rammene for at flere skal kunne gjennomføre formell opplæring innenfor programmet. Dette inkluderer tilpasninger for å redusere de store kommunale variasjonene i tilbudet, herunder manglende individuell tilpasning av tilbudet. Flertallet slutter seg til de foreslåtte endringene. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at arbeid er en viktig arena for integrering. Det å komme i arbeid som gir inntekt til en selv og som familien kan leve av, sikrer også at flere kommer ut av en langvarig situasjon med lav inntekt. Dette flertallet viser til at et viktig mål med integreringen er at den enkelte får mulighet til å komme i jobb og får en langvarig tilknytning til arbeidslivet. Dette flertallet viser til at utdanning, kvalifisering og bedre norskopplæring er viktig for å lykkes med disse utfordringene. Dette flertallet mener veien inn i arbeidslivet må bli enklere. Dette flertallet viser til at flere av tiltakene i proposisjonen har som mål å få flere ut i arbeid raskere, og den inneholder justeringer som vil gjøre introduksjonsprogrammet bedre tilpasset den enkelte og den enkeltes arbeidssituasjon. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at det ikke er konkrete kostnadsanalyser i proposisjonen, men at endringene vil føre til økte kostnader for kommunene. Disse medlemmer merker seg at regjeringen skriver at de vil fremme forslag i statsbudsjettet om å øke integreringstilskuddet til kommunene for å dekke opp for de økte kostnadene. Disse medlemmer forventer at dette blir fulgt opp for å dekke inn de økte kostnadene. Disse medlemmer merker seg at dekningsgraden for integreringstilskuddet i 2021 var 97,3 pst., og sank til 92 pst. i 2023. Disse medlemmer viser til at det foreslås at unge under 25 år skal få utvidet introduksjonstilbud fra tre til fem år, slik at flest mulig skal kunne fullføre videregående skole, innenfor introduksjonstiden. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har konkrete tall for hva de økonomiske konsekvensene vil være når det økonomiske ansvaret for å få deltageren til å gjennomføre videregående opplæring flyttes fra fylkeskommunen til å bli en del av introduksjonsprogrammet som finansieres av kommunene. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette i statsbudsjettet. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har ledet an i alle de store integreringsløftene i Norge de siste 20 årene. Disse medlemmer viser til introduksjonsloven i 2003 og integreringsloven som begynte å virke fra 1. januar 2021. Integreringsloven la større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram, med mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse i tillegg til at det ved bosetting skal legges vekt på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at integreringskontrakten er en viktig ordning for en velfungerende integrering og vil gi den enkelte innvandrer større eierskap til integreringsløpet, og disse medlemmer mener at det må forventes at kommunene aktivt benytter seg av ordningen med integreringskontrakt. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte den foreslåtte endringen i § 16. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslagene i proposisjonen, men har lenge advart mot både å lage for mange ulike regler for ulike grupper flyktninger, og stadig endre på reglene. Stadige lovendringer er krevende å forholde seg til både for flyktningene og for kommunene som skal følge opp lovendringene. Det vises til Sosialistisk Venstreparti og Rødt sine merknader og forslag i Innst. 352 L (2021–2022) og i 2024 i Innst. 430 L (2023–2024). Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at både KS og Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf) etterlyser rom for kommunene til å utøve faglighet og fleksibilitet som hensyntar både den enkelte flyktnings ressurser og behov samt kommunenes kapasitet i flyktningarbeidet. Disse medlemmer vil derfor henstille regjeringen om å tillate en viss fleksibilitet i gjennomføringen av lovpålagte tiltak når det er gode grunner til det, og at tilpasningene møter samfunnets behov for god integrering i tråd med den enkeltes ressurser og kapasitet. Disse medlemmer merker seg imidlertid at KS mener at hovedinnholdet i proposisjonen ikke bør gjennomføres, da det vil kunne medføre en økt økonomisk og administrativ byrde, og begrense kommunenes handlingsrom. Disse medlemmer deler bekymringen for dette og fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en felles kostnadsberegning med KS av de tiltakene som er vurdert å medføre økte kostnader for kommunene, og på bakgrunn av dette foreslå justeringer i satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2026. Dette gjelder forslagene om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet til 60 år, minstekrav til arbeidsrettede elementer, og utvidet programtid for deltakere som skal gjennomføre videregående opplæring.» «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av integreringsloven, med mål om å redusere detaljstyringen av kommunene og bedre kommunenes handlingsrom i integreringsarbeidet.» Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at integreringsloven sier at fylkeskommunen skal anbefale et antall flyktninger som kommunene skal bosette. Disse medlemmer mener at fylkeskommunen ikke har kompetanse til dette, og at det er kommunene på selvstendig grunnlag som må foreta denne vurderingen. Det er unødvendig byråkratisk og kan skape uklarheter knyttet til ansvarsfordelingen når fylkeskommunene får denne saken til behandling for å lage en anbefaling. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å fjerne bestemmelsen om at fylkeskommunen skal anbefale et antall flyktninger som kommunene skal bosette.» Klargjøring av formålet og hensikten med introduksjonsprogrammet Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er enig i at introduksjonsprogrammet skal ha god integrering som mål slik at mennesker på flukt med lovlig opphold i Norge får tilbud om språkopplæring, kunnskap om det norske samfunnet og nødvendig kompetanseheving eller hjelp til å komme i arbeid, slik at de kan forsørge seg selv og få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter endringene som går på å styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogram som skal kvalifisere for arbeid, og for å legge til rette for at flere skal kunne gjennomføre videregående opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer viser at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om å endre introduksjonsprogrammet slik at deltakerne går fra å være passive ytelsesmottakere til integrerte arbeidstakere, jf. Dokument 8:8 S (2024–2025), Innst. 129 S (2024–2025). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil at introduksjonsprogrammet endres til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler. Disse medlemmer vil at introduksjonsprogrammet skal foregå på kveldstid/helger slik at det kan kombineres med arbeid. Målgruppe for introduksjonsprogrammet Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter utvidelsen av rett og plikt til å delta på integreringsprogrammet til aldersgruppen 55–60 år, men disse medlemmer mener det er nødvendig å gi kommunene frihet til å utøve faglighet. Kommunene må sammen med den enkelte, Nav og eventuelle andre samarbeidspartnere kunne tilpasse tilbud og krav til den enkeltes behov og forutsetning for å nå målet om livsmestring og økonomisk selvstendighet. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsene fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som peker på at å utvide rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet for aldersgruppen 55 til 60 år kan være til hjelp for voldsutsatte for å komme seg ut av voldsrelasjoner og bidra til en bedre oppfølging av Istanbulkonvensjonen. Røde Kors understreker at det er vanskelig for mange å orientere seg i det norske samfunnet samtidig som de skal bearbeide traumer og finne fotfeste i en ny tilværelse. Røde Kors mener derfor at det er et stort behov for kurs og hjelp til livsmestring som en del av introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer mener dette er viktige poeng som bør følges opp i integreringsarbeidet og forvaltningen av loven. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringens forslag om å endre formuleringen «en varig tilknytning til arbeidslivet» i integreringsloven § 1 første ledd til «en stabil tilknytning til arbeidslivet». Disse medlemmer mener hovedmålet med integreringsloven er at personen skal ha en varig tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser er negative til regjeringens forslag om å endre fra «kvalifisere til utdanning» til «forberede til utdanning». Disse medlemmer deler bekymringene fra Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) og viser til IKVO sitt høringssvar i lovproposisjonen: «IKVO vurderer at lovforslaget vil gjøre at flere vil få sluttmål om utdanning, heller enn arbeid som sluttmål og utdanning som langsiktig mål. De opplever at lovendringen snur på praksisen med at deltagere får sluttmål om arbeid for å kunne forsørge seg under senere studier med støtte fra Lånekassen. IKVO mener at forslaget vil gjøre at flere blir avhengige av sosialhjelp, ettersom mange ikke vil være selvforsørget gjennom stipend og lån.» Disse medlemmer registrerer at regjeringen skriver i lovproposisjonen at endringen fra «høyere utdanning» til «utdanning» vil kunne medføre at noen flere deltagere vil komme inn i gruppen som skal forberede seg til utdanning, fremfor å gå rett ut i arbeid etter avsluttet program. Disse medlemmer er bekymret for at lovendringen vil føre til at flere får utdanningsrettede program fremfor arbeidsrettede program. Disse medlemmer mener at det viktigste for en innvandrer er å komme seg raskest mulig ut i jobb for å lære språk, kulturelle koder og forstå samfunnet. Dette mener disse medlemmer er viktigere enn å ha oppdatert utdanning hele tiden. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte endringene som er foreslått i § 13, og ønsker å opprettholde loven slik den er i dag. Disse medlemmer støtter derimot forslaget om at deltagere under 25 år som ikke ønsker eller ikke vil kunne fullføre videregående opplæring i programtiden, skal ha deler av videregående opplæring som sluttmål eller programmer som skal kvalifisere for arbeid. Disse medlemmer støtter forslaget om at innvandrere som er i arbeid eller har tilbud om arbeid, ikke skal ha rett og plikt til å starte i introduksjonsprogram. Disse medlemmer mener derimot at de som kommer fra land der negativ sosial kontroll er en utfordring, skal pålegges å delta på de deler av programmet som handler om å lære om norsk kultur, samfunn etc. Disse medlemmer viser til at regjeringen opprettholder dagens regelverk om at personer mellom 18 og 67 år har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer mener norske verdier bør veie like tungt som språk i opplæring og integrering av innvandrere. Disse medlemmer mener god integrering handler om mer enn arbeidslivet. Det har en stor egenverdi for eldre innvandrere å få grunnleggende kunnskap om kultur og språk i landet de skal leve i. Disse medlemmer ser også at de eldre i enkelte kulturer har stor innflytelse over storfamilien. Det er problematisk om de eldre skal gi råd til øvrig familie uten kunnskap om lokalt språk og kultur. Disse medlemmer mener det derfor er viktig at også innvandrere over 67 år får kunnskap om norsk språk og kultur. Disse medlemmer mener det er problematisk at innvandrere over 67 år er unntatt fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fjerne den øvre aldersgrensen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven.» Realkompetansevurdering og karriereveiledning Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er positive til at departementet endrer ordlyden og erstatter ordet «bør» med «skal» veilede deltakere som har behov for realkompetansevurdering etter opplæringsloven § 18-8, da mange vil ha behov for en slik veiledning og bistand til å søke om dette. Disse medlemmer mener likevel det må være rom for det faglige skjønnet for å vurdere når personer kan ha nytte av en slik veiledning. Disse medlemmer merker seg at kommuner og fylker må få tilført ressurser og kompetanse, og/eller at det bør legges opp til langsiktig kompetanseutvikling på dette området, dersom målene for mer profesjonalitet i dette arbeidet skal nås. Disse medlemmer støtter at midlertidige regler for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse i integreringsloven § 37 b blir opphevet. Introduksjonsprogram for deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enige med ffkf i at alle deltakere bør ha både foreldreveiledning og livsmestring i introduksjonsprogrammet, uansett utdanningsnivå, men at det må være opp til kommunene å vurdere omfanget og når disse kursene skal holdes. Disse medlemmer støtter at livsmestringsprogrammet videreføres. Disse medlemmer viser til Arbeids- og velferdsdirektoratets (AVdir) innspill om at kurs i livsmestring skal inneholde arbeidslivskunnskap, og at det kan bidra til å koble Nav tidlig inn i introduksjonsprogrammet og øke samarbeidet mellom aktørene. Disse medlemmer er positive til at varighet for programmet for de med utdanning på videregående og høyere nivå endres til tolv måneder, men mener at det er nødvendig med en evaluering etter en tid, for å se om det er tilstrekkelig. Det er positivt at utlendingene kan ha rett til opplæring i norsk også etter avsluttet introduksjonsprogram, dersom minstekravet i norsk ikke er oppnådd etter at introduksjonsprogrammet er over. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at de arbeidsrettede elementene fra fjerde måned støtter opp om norskopplæringen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om å gjøre endringer i integreringsforskriften slik at det kun er et forkortet kurs i livsmestring som er obligatorisk for deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før. Disse medlemmer viser til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i sitt høringssvar til lovproposisjonen har uttalt at kurset i livsmestring dekker spesifikke temaer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse medlemmer er opptatt av at et forkortet kurs i livsmestring ikke vil føre til at temaer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blir mindre prioritert. Disse medlemmer støtter ikke å fjerne dagens minstetid for programvarighet på tre måneder, eller forslaget om at varigheten av programmet for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere endres til inntil tolv måneders program, uten mulighet for forlengelse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å endre introduksjonsprogrammet til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler, og at introduksjonsprogrammet deretter foregår på kveldstid/helger for å kunne kombineres med arbeid. Disse medlemmer er positive til det arbeidsrettede elementet i programmet, men mener dette burde skje tidligere. Introduksjonsprogram for deltakere uten utdanning på videregående nivå eller høyere Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om å forlenge programtiden for gruppen uten utdanning på videregående nivå eller høyere, hvis det kan bidra til at den enkelte oppnår mål om å fullføre deler eller hele den videregående opplæringen innenfor programperioden. Dagens programtid viser seg ofte å bli for kort, og endringen kan løse problemet med manglende inntektssikring under opplæring. Disse medlemmer merker seg at endringene i introduksjonsprogram for deltagere uten utdanning på videregående nivå vekker bekymring med hensyn til at utgifter kan bli veltet fra stat til kommune ved at deltakere i videregående opplæring som i dag har rett til flyktningstipend, blir overført til introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer merker seg også bekymring rundt det å slå sammen to grupper som skal ha arbeid som sluttmål og som er svært ulike: de som ikke ønsker grunnleggende utdanning og de som ønsker det. Disse medlemmer forutsetter at kommunene kompenseres for de påpekte økonomiske konsekvensene av endringene, og at endringen evalueres etter at den har fått virke en tid, slik at en ser om den har positiv effekt på antallet som er kommet i arbeid og som er blitt selvforsørgende. Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) får i oppdrag å gi kommunene faglig veiledning, er det viktig at tiltakene blir gitt tilstrekkelig finansiering. Dette for å gjøre det mulig for bedrifter å delta i arbeidsrettede tiltak og for å utvikle tiltak som både treffer den enkeltes behov for økt kompetanse, og samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen forutsetter at lovendringene kan håndteres innenfor fylkeskommunenes eksisterende økonomiske rammer. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at lovnadene om økningen i integreringstilskuddet er tilstrekkelig for å dekke merkostnadene for tiltakene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke de lovendringene som er foreslått. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å endre introduksjonsprogrammet til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler, og deretter skal introduksjonsprogrammet foregå på kveldstid/helger for å kunne kombineres med arbeid. Disse medlemmer viser til at de endringene som regjeringen foreslår på dette området, vil flytte utgiftene fra staten og påføre kommunene en økonomisk byrde. Disse medlemmer er positive til det arbeidsrettede elementet i programmet, men mener dette burde skje tidligere. Tilsyn med fylkeskommunens oppgaver Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om at statsforvalteren får hjemmel til å føre tilsyn med fylkeskommunenes oppgaver etter integreringsloven § 11 og § 30, men er ikke overbevist om at dette ikke innebærer økt arbeidsmengde og kostnader, og mener at dette bør evalueres i etterkant. Disse medlemmer viser ellers til at mange fylkeskommuner er i en krevende økonomisk situasjon, og at det er viktig at ikke denne lovendringen forverrer situasjonen. Opphevelse av midlertidig regelverk m.m. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter opphevelsen av de midlertidige lovene knyttet til covid-19 i proposisjonen. Forslag fra mindretall Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen gjennomføre felles kostnadsberegning med KS av de tiltakene som er vurdert å medføre økte kostnader for kommunene, og på bakgrunn av dette foreslå justeringer i satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2026. Dette gjelder forslagene om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet til 60 år, minstekrav til arbeidsrettede elementer, og utvidet programtid for deltakere som skal gjennomføre videregående opplæring. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av integreringsloven, med mål om å redusere detaljstyringen av kommunene og bedre kommunenes handlingsrom i integreringsarbeidet. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 3 Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å fjerne bestemmelsen om at fylkeskommunen skal anbefale et antall flyktninger som kommunene skal bosette. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen fjerne den øvre aldersgrensen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité med unntak av følgende: § 1 første ledd andre punktum, § 13 og § 14, fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. § 16 første og andre ledd fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak til lov om endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet) I I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid gjøres følgende endringer: § 1 første ledd andre punktum skal lyde: Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en stabil tilknytning til arbeidslivet. § 7 skal lyde: § 7 Andre integreringsfremmende tiltak før bosetting i en kommune Vertskommuner for mottak kan tilby standardiserte elementer fra introduksjonsprogrammet, jf. § 14 a første og andre ledd, og andre integreringsfremmende tiltak til personer som bor i mottak, og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i § 9. § 8 første ledd første punktum skal lyde: Innvandrere fra og med 18 til og med 60 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 9, og som er bosatt i kommunen etter avtale med integreringsmyndighetene, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. § 8 tredje ledd første punktum skal lyde: Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til innvandrere med oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 9 første ledd bokstav f, til innvandrere over 60 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 9 og til innvandrere som nevnt i første ledd som er bosatt uten avtale med kommunen. § 8 fjerde og nytt femte ledd skal lyde: Første ledd gjelder ikke innvandrere som er i arbeid eller har tilbud om arbeid, når stillingen utgjør minst 30 timer i uken. Første ledd gjelder likevel dersom arbeidsforholdet opphører eller arbeidstilbudet bortfaller innen fristen satt i første ledd tredje punktum. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av denne paragrafen. § 10 fjerde ledd oppheves. § 11 fjerde ledd skal lyde: Når karriereveiledningen er gjennomført, bør det gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltager innenfor rammen av §§ 13, 14 og 14 a. § 12 andre ledd skal lyde: Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram til innvandrere som omfattes av § 8 første ledd, så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller etter at det fremsettes krav om program. § 12 tredje ledd oppheves. Ny § 12 a skal lyde: § 12 a Samordning av introduksjonsprogrammet Kommunen skal sørge for at innholdet i introduksjonsprogrammet er helhetlig og samordnet. Kommunen skal samarbeide med relevante tjenesteytere og aktører om introduksjonsprogrammet. § 13 skal lyde: § 13 Introduksjonsprogram for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere Introduksjonsprogrammet for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere skal kvalifisere for arbeid eller forberede for utdanning over videregående nivå eller yrkesfaglig rekvalifisering etter opplæringslova § 18-4. Programmet for deltagere over 55 år skal kvalifisere for arbeid. Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet skal være helårig og på fulltid og vare i inntil tolv måneder. Programmet kan ikke forlenges. § 14 skal lyde: § 14 Introduksjonsprogram for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere Introduksjonsprogrammet for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal gi formell opplæring på videregående nivå eller kvalifisere for arbeid. Programmet for deltagere over 55 år skal kvalifisere for arbeid. Programmet skal være helårig og på fulltid. Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet. Sluttmålet for deltagere under 25 år som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal være fullført videregående opplæring. Deltagere under 25 år som ikke ønsker eller ikke vil kunne fullføre videregående opplæring i programtiden, skal ha deler av videregående opplæring som sluttmål eller delta i programmer som skal kvalifisere for arbeid. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre deler av videregående opplæring, skal vare i inntil tre år og kan forlenges med inntil ett år. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre videregående opplæring, skal vare i inntil fire år og kan forlenges med inntil ett år. Programmene etter første og andre punktum skal forlenges hvis det kan bidra til at deltageren oppnår sluttmålet sitt. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre fag- og yrkesopplæring, kan vare i inntil fem år og kan ikke forlenges. Programmer som skal kvalifisere for arbeid, skal vare i inntil to år og kan ikke forlenges. Ny § 14 a skal lyde: § 14 a Innholdet i introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde: a. arbeids- eller utdanningsrettede elementer b. opplæring i norsk c. opplæring i samfunnskunnskap d. kurs i livsmestring. Innholdet skal tilpasses den enkeltes behov og sluttmålet for programmet. Deltagere som har barn under 18 år, eller som får barn i løpet av programmet, skal gjennomføre foreldreveiledning. Når deltagere i et program som skal kvalifisere for arbeid, har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden etter tre måneder i introduksjonsprogrammet. Har deltagerne ikke utdanning på videregående nivå eller høyere, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden etter seks måneder i introduksjonsprogrammet. Minstekravet til arbeidsrettede elementer etter tredje ledd oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav eller andre lignende tiltak. § 15 andre til fjerde ledd skal lyde: Planen skal utarbeides sammen med deltageren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltageren kan nyttiggjøre seg. Planen skal bygge videre på elementer deltageren har gjennomført før bosetting i kommunen. Kommunen skal veilede deltagere som har behov for realkompetansevurdering, om retten til slik vurdering etter opplæringslova § 18-8. Integreringsplanen skal minst inneholde deltagerens sluttmål etter §§ 13 eller 14, deltagerens norskmål etter § 31, deltagerens langsiktige mål, angivelse av omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet etter §§ 13 eller 14, elementene i programmet og klagemuligheter. Det skal begrunnes i planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltagelse i yrkeslivet og oppnåelse av det fastsatte norskmålet. § 16 første og andre ledd skal lyde: Kommunen og deltageren skal inngå en integreringskontrakt samtidig som det utarbeides en integreringsplan etter § 15. Kontrakten skal angi kommunens og deltagerens gjensidige forpliktelser. Kommunen skal i kontrakten forplikte seg til å tilby introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 4 og 6, slik at deltageren kan oppfylle sitt sluttmål etter §§ 13 eller 14 og sitt norskmål etter § 31. § 17 tredje ledd oppheves. Ny § 18 a skal lyde: § 18 a Avslutning av introduksjonsprogram Kommunen skal utstede deltagerbevis ved gjennomført eller avbrutt introduksjonsprogram. Programmet skal avsluttes ved oppnådd sluttmål, eller når den fastsatte varigheten utløper. Kommunen bør i samarbeid med andre aktører legge til rette for at deltagere som ikke oppnår sitt sluttmål innenfor programtiden, unngår avbrudd i kvalifiseringen. Ny § 18 b skal lyde: § 18 b Forskrifter om introduksjonsprogrammet Departementet kan gi forskrift om a. hvilke opplysninger som kan kartlegges etter § 10 b. hva som skal regnes som utdanning på videregående nivå etter dette kapittelet c. minstekrav for foreldreveiledning og kurs i livsmestring etter § 14 a d. fravær, fri og permisjoner fra introduksjonsprogrammet og om dette skal medføre tillegg i programtiden e. rett til introduksjonsstønad ved fravær, fri og permisjoner. § 30 andre ledd første punktum skal lyde: Fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som omfattes av § 26 første ledd, og som går i videregående opplæring etter opplæringslova på fulltid. § 37 c skal lyde: § 37 c Introduksjonsprogram Bestemmelsene i § 14 a første ledd bokstav c om at introduksjonsprogrammet skal inneholde opplæring i samfunnskunnskap, gjelder ikke for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. § 37 e første ledd bokstav d skal lyde: d. sluttmål, varighet og kravene til innhold i introduksjonsprogrammet etter §§ 13, 14, 14 a og 37 c § 40 tredje ledd tredje og fjerde punktum oppheves. § 48 skal lyde: § 48 Tilsyn Statsforvalteren kan føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lovens kapittel 3 til 6, §§ 39, 40, 43 og 50 og med plikten til å ha internkontroll etter kommuneloven § 25-1. Statsforvalteren kan føre tilsyn med fylkeskommunens oppfyllelse av plikter etter lovens §§ 11 og 30. Kommuneloven kapittel 30 gjelder for tilsyn etter første og andre ledd. II Midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 oppheves. III Midlertidig lov 18. desember 2020 nr. 154 om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 oppheves. IV Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi nærmere overgangsregler. Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 26. mai 2025 Erlend Wiborg Anita Patel fung. leder ordfører