Innst. 398 L (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 116 L (2024–2025) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg) Til Stortinget Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet legger frem forslag til endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven), lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet (atomenergiloven) og lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven). Forslagene til endringer i tobakksskadeloven følger opp regjeringens nasjonale tobakksstrategi i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Lovforslagene innebærer utvidelser av røykeforbudene for å bedre vernet mot passiv røyking, særlig for barn og unge. Det foreslås røykeforbud på utendørs idrettsområder, lekeplasser og i private biler med barn til stede. I tillegg omfatter lovforslaget et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. Videre foreslås det i et tydelig forbud mot innførsel av tobakksvarer mv. for mindreårige og et forslag om saksbehandlingsregler for godkjenningsordningen for nye tobakks- og nikotinprodukter. Det foreslås også enkelte språklige og tekniske endringer i tobakksskadeloven, dels som følge av forventet gjennomføring av EUs tobakksdirektiv 2014/40/EU (tobakksdirektivet) og dels for bedre sammenheng i regelverket. Proposisjonen inneholder også et forslag til lovendring vedrørende skyldkravet for foretak ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter atomenergiloven og strålevernloven. Komiteens behandling Komiteen har hatt skriftlig høring i saken. Innen fristen ble det mottatt 13 skriftlige høringssvar. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Prop. 116 L (2024–2025) om endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven. Formålet med endringene er å styrke befolkningens vern mot helseskader fra tobakksvarer og nikotinprodukter, særlig for barn og unge. Komiteen merker seg at det foreslås utvidede røykeforbud til utendørs idrettsområder, lekeplasser og private kjøretøy med barn samt forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakks- og nikotinprodukter. I tillegg foreslås enkelte språklige og tekniske endringer samt justeringer i sanksjonsreglene i tilknytning til strålevernloven og atomenergiloven. Komiteen viser til at lovforslaget bygger på regjeringens tobakksstrategi slik den er presentert i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, og internasjonale anbefalinger. Regjeringens tobakksstrategi Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, støtter regjeringens mål om en tobakksfri generasjon og en betydelig reduksjon i bruk av tobakks- og nikotinprodukter. Det er avgjørende å styrke det forebyggende arbeidet og sikre at barn og unge ikke rekrutteres til nikotinavhengighet. Flertallet vil understreke betydningen av gratis røykesluttilbud og tilgjengelig informasjon for tobakksslutt. Flertallet viser til den omfattende dokumentasjonen på helseskader knyttet til både tradisjonelle og nye nikotinprodukter. Flertallet støtter behovet for regulering som tar høyde for utviklingen i markedet, og mener det er viktig å beskytte barn og unge mot markedsføring og tilgjengelighet. Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å fortsette arbeidet med å redusere tobakksbruken i Norge, og at arbeidet med å forebygge bruk av tobakk i befolkningen må videreføres og styrkes. Disse medlemmer viser til at utvidelsene av røykeforbudene som regjeringen foreslår, ble vedtatt i Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga i 2023, og at forslagene første gang ble sendt på høring av Solberg-regjeringen i 2021. Disse medlemmer mener det er riktig å utvide røykeforbudene. Disse medlemmer viser også til at Høyre i behandlingen av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga støttet forslaget om å innføre standardiserte pakninger og forbud mot smakstilsetninger for e-sigaretter. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus støtter arbeidet med å redusere særlig unge menneskers tobakksbruk, men mener at man i dette arbeidet skal legge vekt på å først og fremst regulere markeder og markedsaktører, ikke menneskers privatliv, og vil derfor støtte noen de fremlagte forslagene og avvise andre. Disse medlemmer vil støtte regjeringas forslag om et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere samt et tydelig forbud mot innførsel av tobakksvarer med videre for mindreårige. Slik disse medlemmer ser det, vil tobakksprodukter fortsatt være tilgjengelig for de som vil eller trenger å få tak i dem, samtidig som man regulerer markedsføring og tilgjengelighet for mindreårige på en relativt hensiktsmessig måte. Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at alderskontroll ved bestilling er bedre enn fysisk kontroll ved utlevering, og viser til at bransjen selv har innført gode løsninger, noe som også dokumenteres i høringssvarene til komiteen fra Snus365 og andre. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen åpne for digital aldersverifisering for fjernsalg av nikotinprodukter.» Utvidelse av røykeforbud Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om å utvide røykeforbudet til flere utendørsområder og private kjøretøy med barn til stede. Dette er viktige tiltak for å beskytte barn mot passiv røyking og for å redusere normalisering av tobakksbruk. Flertallet mener det er særlig viktig å sikre at barn og unge har røykfrie oppvekstmiljøer, og at lovendringen er i tråd med folkehelsemålene. Flertallet viser til at disse tiltakene ble foreslått og sendt på høring av regjeringen Solberg i 2020, og at det var et bredt flertall i Stortinget som stilte seg bak disse innstrammingene da Folkehelsemeldinga fra regjeringen Støre ble behandlet, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Flertallet vil understreke at tiltakene må følges opp med informasjon og veiledning, og at håndheving må være forholdsmessig og rettferdig. Flertallet vil videre påpeke at det er høy grad av etterlevelse av røykeforbud i befolkningen, og at det derfor ikke vil være store behov for å bruke ressurser på å kontrollere disse nye forbudene. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus støtter ikke regjeringas forslag om røykeforbud på utendørs idrettsområder, på lekeplasser eller i private biler. Disse medlemmer viser til at det allerede er lovfestet at barn skal ha et røykfritt miljø. Det er forbudt å bruke tobakk eller e-sigaretter i alle barnehagers lokaler og uteområder, jf. tobakksskadeloven § 26. Tobakksbruk er forbudt (i både offentlige og private) grunnskolers og videregående skolers lokaler samt uteområde, jf. tobakksskadeloven § 27. Eierseksjonsloven og borettslagsloven gir boligsameier og borettslag fullmakt til å fastsette regler mot røyking i fellesarealer. Disse medlemmer mener at man har lovhjemmel nok til å begrense røyking og annen tobakksbruk, og ser ikke helt problemet regjeringen ønsker å løse med disse nye forbudene. For disse medlemmer representerer eksempelvis det foreslåtte forbudet mot å røyke i private biler med barn til stede for det første overformynderi, for det andre mistillit til vanlige menneskers vurderingsevne. Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til forslaget om utvidelse av røykeforbudet til lekeplasser, idrettsarenaer og private kjøretøy med barn til stede. Dette medlem understreker at Fremskrittspartiet er prinsipielt kritiske til stadige utvidelser av lovfestede påbud og forbud. At man ikke skal røyke på disse stedene, er allerede bredt sosialt forankret, og det er liten grunn til å tro at lovregulering vil ha vesentlig effekt ut over det som allerede oppnås gjennom sosiale normer. Forbud mot grensekryssende fjernsalg Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, støtter forbudet mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer og nikotinprodukter. Flertallet merker seg at forslaget fra regjeringen går kortere enn forslaget og vedtaket fra folkehelsemeldingen. I lys av innspill og høringer støtter flertallet dette. De nye grepene er nødvendige for å sikre at norske regler om alderskontroll, produktmerking og helseadvarsler ikke undergraves av netthandel fra utlandet. Flertallet mener det er viktig å sikre like konkurransevilkår for norske aktører og å beskytte forbrukere mot uregulerte produkter. Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen i behandlingen av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga foreslo å forby fjernsalg av tobakksvarer, men nå har snudd i dette spørsmålet og heller vil forby grensekryssende fjernsalg. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av EUs tobakksdirektiv i 2016 vedtok en registreringsordning for fjernsalg, og ikke forbud mot fjernsalg. Registreringsordningen ble vedtatt med noen nasjonale tilleggskrav, blant annet alderskontroll ved utlevering av varene og at utlevering må skje ved personlig overlevering fra registrert utleverer. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å forby fjernsalg av lovlige varer, enten det er innenlands eller grensekryssende, og mener registreringsordningen ivaretar kontroll og må videreføres. Disse medlemmer støttet ikke et forbud mot fjernsalg da det ble behandlet i forbindelse med Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. Bakgrunnen for dette var at mange nye dagligvareaktører, slik som ODA og Foodora Market, har som forretningsmodell å selge varer gjennom egne apper og nettsider og levere direkte til sine kunder. Et forbud mot fjernsalg av tobakksvarer vil derfor være konkurransevridende til fordel for de etablerte dagligvareaktørene i Norge med fysiske butikker. Gitt den allerede svake konkurransen i dagligvaremarkedet vil dette være uheldig. På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre forbud mot nettsalg av lovlige tobakksvarer.» Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener forslaget om å forby grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer og e-sigaretter er lite treffsikkert. Ulovlige produkter er allerede forbudt, og et ytterligere forbud gjør i realiteten lite for å hindre omgåelse. Dette medlem viser videre til høringssvar som påpeker at regulert og trygt innenlands fjernsalg – med god alderskontroll – vil være mer effektivt for å hindre ungdomstilgang enn uregulert handel fra utlandet Dette medlem viser til at godkjenningsordningen for innenlands fjernsalg av nikotinprodukter ble vedtatt i 2016, men ennå ikke er satt i verk. Det foreslås at produkter kun skal kunne leveres ved fysisk ID-kontroll, enten i butikk eller ved levering. Dette medlem mener det er unødvendig å innføre krav om personlig utlevering når digital aldersverifisering via BankID allerede er i bruk og fungerer godt. Forbud mot innførsel for mindreårige Komiteen støtter forslaget og mener det er en naturlig videreføring av eksisterende aldersgrenser. Det er viktig å sende et tydelig signal om at nikotinprodukter ikke er for barn og unge. Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det 18. februar 2025 ble sendt ut et brev fra Helsedirektoratet som omhandlet salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater fra selvbetjente kasser og ubetjente butikker. Dersom Helsedirektoratets vurderinger i brevet blir stående, vil det i praksis være umulig å selge nikotinprodukter gjennom ubetjente butikker eller selvbetjente kasser. Dette medlem mener dette vil ha store konsekvenser både for butikkene og kundene, spesielt i distriktene. Det er viktig med alderskontroll, men i dagens samfunn er det ikke nødvendig at det står noen i kassa for å sikre den. Som flere høringsinstanser viser til, kan elektronisk alderskontroll i mange tilfeller være tryggere enn betjent alderskontroll i kassa. Godkjenning av nye produkter Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, støtter innføringen av et godkjenningssystem for nye tobakks- og nikotinprodukter. Det er avgjørende at nye produkter ikke slippes fritt på markedet uten vurdering av helserisiko og samfunnsmessige konsekvenser. Flertallet mener at godkjenningsprosessen må være kunnskapsbasert, transparent og uavhengig, og at føre-var-prinsippet skal ligge til grunn. Flertallet anser dette som en formalisering av gjeldende praksis, som vil bidra til mer forutsigbarhet og tydeligere rammer. Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg forslaget til endringer i reglene for godkjenning og saksbehandling av nye produkter. Det er positivt at det innføres en saksbehandlingsfrist, men med den innretningen det er lagt opp til, hvor det ikke er konsekvenser for å ikke overholde fristen, er dette medlem skeptisk til om dette vil ha en reell effekt. Dette medlem mener det er viktig å slutte motarbeidelsen av produkter som er dokumentert mindre skadelige alternativer til tradisjonell røyking. Dette medlem viser til at røykfrie produkter som e-sigaretter og nikotinposer/tobakksfri snus er vesentlig mindre skadelig enn sigaretter, og at mange røykere bruker disse for å slutte. Dette medlem viser til at flere høringsinstanser fremmer et differensieringsprinsipp, der regulering står i forhold til dokumentert helserisiko. En ensrettet regulering svekker insentivene for å velge mindre skadelige alternativer og motvirker overgangen bort fra tobakk. Dette medlem mener at det at nye produkter tillates som røykesluttprodukter på apotek som legemidler, men ikke som ordinære produkter der tobakksvarer kjøpes, er med på å hindre røykere fra å gå over på alternative og mindre skadelige produkter. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre godkjenning og lovlig omsetning av flere røykfrie nikotinprodukter, som e-sigaretter og nikotinposer, basert på dokumentert lavere helserisiko enn fra tobakksrøyking.» Språklige og tekniske endringer Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, har ingen merknader til de språklige og tekniske endringene og støtter forslaget om å tydeliggjøre og modernisere lovverket. Forslag fra mindretall Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre forbud mot nettsalg av lovlige tobakksvarer. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 2 Stortinget ber regjeringen åpne for digital aldersverifisering for fjernsalg av nikotinprodukter. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen sikre godkjenning og lovlig omsetning av flere røykfrie nikotinprodukter, som e-sigaretter og nikotinposer, basert på dokumentert lavere helserisiko enn fra tobakksrøyking. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmer i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus med følgende unntak: Romertall I ny § 21 b og § 34 d første til tredje ledd fremmes av medlemmer i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Romertall I § 28 nytt annet til femte ledd og ny § 44 a fremmes av medlemmer i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak til lov om endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg) I I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer: § 2 første ledd skal lyde: Med tobakk forstås i denne lov tobakksblader og andre naturlige, bearbeidede eller ubearbeidede deler av tobakksplanten, herunder ekspandert og rekonstituert tobakk. Nåværende første til tredje ledd blir annet til fjerde ledd. § 2 femte ledd skal lyde: Med sigarett forstås i denne lov sammenrullet tobakk som kan brukes via forbrenning, og som er nærmere definert i artikkel 2 nr. 10 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/40/EU. Nåværende fjerde til syvende ledd blir sjette til niende ledd. § 2 tiende ledd skal lyde: Med nikotinprodukter forstås i denne lov ethvert produkt som inneholder nikotin, og som er beregnet for konsum ved inhalasjon, tygging, absorpsjon eller i oppløsninger, eller som inntas på annen måte, med unntak av tobakksvarer, jf. annet ledd. Nåværende åttende til trettende ledd blir ellevte til nytt fjortende, femtende og sekstende ledd. § 3 annet ledd skal lyde: Loven, med unntak av § 28 a, får ikke anvendelse på elektroniske sigaretter, gjenoppfyllingsbeholdere eller andre nikotinprodukter som omfattes av legemiddelloven eller lov om medisinsk utstyr. § 4 tredje ledd skal lyde: Til forbruker er det kun tillatt å selge tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere som er lovlig produsert, importert eller kjøpt fra registrerte grossister. § 8 annet ledd skal lyde: Privatpersoner kan uten bevilling innføre tobakksvarer til personlig bruk som reisegods. § 17 første ledd annet og tredje punktum skal lyde: Det er også forbudt å innføre slike produkter for personer under 18 år. Er det tvil om personens alder, kan salg og innførsel bare finne sted dersom personen dokumenterer å ha fylt 18 år. Ny § 21 b skal lyde: § 21 b Forbud mot grensekryssende fjernsalg Det er forbudt å drive grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere til eller fra Norge. Departementet kan i forskrift utvide forbudet i første ledd til å gjelde andre tobakkssurrogater og nikotinprodukter samt tobakksimitasjoner og tobakksutstyr. Departementet kan i forskrift også gi nærmere bestemmelser om grensekryssende fjernsalg av slike produkter, herunder mengdebegrensninger. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i forbudet i første ledd og gjøre unntak fra det. § 28 nytt annet til femte ledd skal lyde: Det er forbudt å røyke a. på arealer utendørs som er opparbeidet for eller tilpasset til bruk til idrett. Områdene skal være røykfrie også når disse brukes til andre formål enn idrettsutøving. b. på areal, opparbeidet eller naturlig, hvor allmennheten har adgang, og som er tilrettelagt for barns lek (lekeplass). c. i private kjøretøy med barn under 18 år til stede. Forbudet i annet ledd bokstav c gjelder ikke for kjøretøyets boenhet når den anvendes som bosted, eller for kjøretøy uten tak. Bestemmelsene i § 25 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for områder omfattet av § 28 annet ledd bokstav a eller b. Departementet kan gi forskrift om krav til røykfrie buffersoner eller avgrensning for områdene som reguleres i annet ledd bokstav a og b. § 29 første ledd skal lyde: Kommunen skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av §§ 25, 26 første ledd, § 27 første og annet ledd, § 28 annet ledd bokstav a og b og § 28 a overholdes. Dreier det seg om arbeidslokaler, føres tilsynet av Arbeidstilsynet. § 29 tredje ledd skal lyde: Politiet skal føre tilsyn med at reglene i § 28 annet ledd bokstav c overholdes. Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd. § 29 femte ledd blir sjette ledd og skal lyde: Sysselmesteren fører tilsyn med at reglene i og i medhold av §§ 25, 26, 27, 28 annet ledd bokstav a og b og § 28 a overholdes på Svalbard. Sysselmesteren kan overlate til Longyearbyen lokalstyre å føre tilsyn for Longyearbyen. § 29 sjette ledd blir syvende ledd og skal lyde: Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av §§ 25 og 28 annet ledd bokstav a og b og sette vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved. Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd. § 34 d første til tredje ledd skal lyde: Det er forbudt å føre inn i Norge, selge elleroverlate til andre nye tobakks- eller nikotinprodukter uten at produktet er godkjent av direktoratet. Med nye tobakks- og nikotinprodukter forstås produkter som er brakt i omsetning etter 19. mai 2014 og som ikke faller inn under følgende kategorier: sigaretter, rulletobakk, pipetobakk, vannpipetobakk, sigarer, sigarillos, tyggetobakk, nesetobakk eller snus. Helsedirektoratet skal ta stilling til en søknad om godkjenning av et nytt produkt senest innen seks måneder. Produktet anses ikke for godkjent selv om saksbehandlingstiden er utløpt. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. § 35 første ledd skal lyde: Helsedirektoratet fører tilsyn med at §§ 4, 5, 6, 8, 11, 12, 14 til 24, 30 til 34 d, 36 b, 36 c, 41 og 42 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene overholdes. § 44 annet ledd skal lyde: Denne bestemmelse får ikke anvendelse på § 28 første ledd. Ny § 44 a skal lyde: § 44 a Gebyr for røyking i private kjøretøy med barn til stede Gebyr for brudd på røykeforbudet i § 28 annet ledd bokstav c kan ilegges av politiet. Gebyr kan ilegges både fører av kjøretøyet og den som røyker, dersom vedkommende har fylt 18 år. Blir ilagt gebyr ikke betalt innen tre uker etter ileggelsen, forhøyes gebyret med 50 prosent. Dette gjelder selv om gebyret er påklaget. Gebyr ilagt i medhold av denne bestemmelsen er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av gebyr kan innklages for tingretten innen tre uker. Blir klage fremsatt etter utløpet av fristen, skal den avvises med mindre retten finner at oversittelsen ikke kan legges den som er ilagt gebyret, til last og klagen er fremsatt så snart det var mulig. Retten kan oppheve ilagt gebyr hvis den finner at vilkårene for ileggelse ikke forelå. Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan ankes. Ileggelse av gebyr kan ikke prøves under tvangsinndrivelse av gebyret. Kongen kan i forskrift fastsette størrelsen på gebyret og nærmere regler om ileggelse og inndriving, betalingsfrist og klagebehandlingen. II I lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) gjøres følgende endringer: § 21 a overskriften skal lyde: § 21 a Registreringsordning for innenlands fjernsalg § 21 a første ledd skal lyde: Det er forbudt å drive innenlands fjernsalg av tobakksvarer, elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere i Norge, uten registrering hos Helsedirektoratet. Tredje og femte ledd oppheves. Fjerde ledd blir tredje ledd. III I lov 22. juni 2018 nr. 77 om endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.) gjøres følgende endringer: §16 e første ledd første punktum skal lyde: Produsenter og importører av tobakksvarer plikter å inngå avtale med uavhengig tredjepart om datalagring av informasjon som skal knyttes til identifikasjonsmerket etter § 16 d. IV I lov 22. juni 2018 nr. 76 om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.) del IV gjøres følgende endringer: § 55 a første ledd første punktum skal lyde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ilegge den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 4, 5, 11 til 16, 50, 51, 53 og 54, overtredelsesgebyr. § 55 a annet ledd oppheves. Nåværende tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd. V I lov 22. juni 2018 nr. 76 om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.) del V gjøres følgende endringer: § 23 a første ledd første punktum skal lyde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ilegge den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 5, 6, 7 til 9, 12 til 15, og 18 til 20, overtredelsesgebyr. § 23 a annet ledd oppheves. Nåværende tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd. VI Endringene i I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid. Endringene i II, III, IV og V trer i kraft straks. Kongen kan gi overgangsregler. Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 22. mai 2025 Tone Wilhelmsen Trøen Bård Hoksrud leder ordfører