Innst. 375 L (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 49 L (2024–2025) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten Til Stortinget Sammendrag Kultur- og likestillingsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (Norges idrettsforbund) og dets organisasjonsledd. Et høringsnotat med lovforslag ble 29. februar 2024 sendt på høring til en rekke instanser. I proposisjonen er det nærmere redegjort for høringsuttalelsene. Formålet med loven er å sikre en forsvarlig behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser når det er nødvendig å behandle slike opplysninger for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten. Loven omfatter Norges idrettsforbunds sentralledd, tingvalgte organer (påtalenemnd, domsorgan og appellorgan) og organisasjonsledd. Med organisasjonsledd menes Norges idrettsforbunds idrettskretser, særforbund, særkretser og regioner, idrettsråd og idrettslag. Organiseringen av Norges idrettsforbund er nærmere beskrevet i punkt 3.4.1. i proposisjonen Departementet vil kartlegge behovet for tilsvarende hjemler for behandling av personopplysninger i frivillig sektor som helhet. I dette arbeidet vil departementet ha nær dialog med sektoren og samarbeide med andre berørte departementer. Lovforslaget er avgrenset til behandlingsformålene «forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten», jf. forslaget § 1. Disse formålene er særlig relevante med tanke på å sikre at idretten er en trygg arena for deltakelse. Det store antallet barn og ungdom som deltar i idrettslagenes aktiviteter, underbygger dette. I forslaget § 3 inngår definisjoner av uttrykkene «seksuelle overgrep mv.», «trakassering mv.» og «vold mv.». Definisjonene knyttes opp mot handlinger som omfattes av likestillings- og diskrimineringsloven, og handlinger som omfattes av aktuelle bestemmelser i straffeloven. Eventuelle andre behandlingsformål, for eksempel knyttet til økonomiske misligheter, vil vurderes i forbindelse med kartleggingen av behovet for behandling av personopplysninger i frivillig sektor som helhet. Dette omtales nærmere i punkt 6.1.3. Lovforslaget gjelder behandling av svært sensitive personopplysninger, og det innebærer i seg selv en høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter. Risikoen forsterkes ettersom lovens anvendelsesområde omfatter flere tusen idrettslag som i det vesentlige er drevet av frivillige med begrenset kompetanse på personvern og informasjonssikkerhet. Idrettslagene er også ofte tett knyttet til lokalsamfunn og små miljøer, noe som kan øke risikoen for at sensitive personopplysninger spres. Videre vil ofrene for aktuelle handlinger ofte være barn, og det kan også være barn blant dem som utfører handlingene. I utformingen av lovforslaget søker departementet å hensynta den forhøyede personvernrisikoen. Bestemmelsene er gjennomgående mer detaljerte enn personvernbestemmelser på områder med lavere personvernrisiko. Flere av bestemmelsene har også et avgrenset behandlingsgrunnlag som gjør at de behandlingsansvarlige, i mange tilfeller idrettslag, slipper å ta stilling til problemstillinger som faller utenfor bestemmelsene. Mer overordnede lovbestemmelser vil gi større ansvar til de behandlingsansvarlige, som igjen vil måtte foreta krevende nødvendighets- og forholdsmessighetsvurderinger. Lovforslaget er begrenset til det som vurderes nødvendig for å ivareta behandlingsformålene «forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten». Departementet foreslår også flere tiltak for å håndtere personvernrisikoene og for å verne de registrertes rettigheter og interesser. I § 4 foreslår departementet at behandling av særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 avgrenses til en liste over behandlingsberettigede kategorier. Genetiske og biometriske personopplysninger og opplysninger om fagforeningsmedlemskap er ikke inkludert i behandlingsgrunnlaget, da behandling av slike opplysninger ikke vurderes som nødvendig for å kunne forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten. § 4 omtales nærmere i punkt 6.5. I § 5 foreslår departementet bestemmelser om behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår i § 6 at det kan behandles personopplysninger om utøvere, om trenere, om dommere og funksjonærer som deltar i en idrettskonkurranse, om personer som innehar andre verv eller oppgaver i idretten, og om tilskuere. Hvert organisasjonsledd kan behandle personopplysninger om personer som har eller skal ha en tilknytning til organisasjonsleddet, eller som har eller skal ha en tilknytning til et underliggende organisasjonsledd. I § 7 foreslår departementet bestemmelser om deling av personopplysninger. Blant annet foreslås det at for eksempel idrettslag eller særforbund kan dele personopplysninger med andre idrettslag eller forbund i tilfeller hvor en person skal ha en tilknytning til det organisasjonsleddet opplysningene deles med. Dette skal gjøre det mulig å forhindre nye handlinger fra såkalte «vandrere». Med «vandrere» menes personer som søker seg til andre verv i idretten, gjerne andre steder i landet, når det foreligger varsler eller annen informasjon om at personen har begått handlinger som dekkes av lovforslaget. For å ivareta hensynet til informasjonssikkerhet foreslår departementet i § 8 bestemmelser om tilgangsstyring og taushetsplikt. Lovforslaget innebærer ikke at idrettens arbeid for å forhindre og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold skal erstatte politi, påtalemyndighet og domstolers oppgaver når det gjelder slike lovbrudd. I mange tilfeller bør førsteprioritet være å anmelde et forhold til politiet for oppfølging i det ordinære strafferettssporet, samtidig som saken behandles i idrettens organer med tanke på reaksjoner for å sikre trygge arenaer for deltakelse. Departementet understreker også at lovforslaget ikke er ment å heve terskelen for å ta trakasseringssaker til Diskrimineringsnemnda. Muligheten for å få avgjort en sak i nemnda bør gjøres kjent for de berørte, og behandlingsgrunnlagene i dette lovforslaget betyr ikke at sakene utelukkende skal håndteres internt i idretten. Departementet viser videre til Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering, som blant annet omhandler seksuell trakassering på barn og voksnes fritidsarenaer. Meldingen gjør rede for utfordringer og foreslår konkrete tiltak. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fung. leder Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til regjeringens fremlegg av Prop. 49 L (2024–2025) Lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten. Komiteen inviterte til både muntlig og skriftlig høring i saken. Fire aktører deltok på den muntlige høringen, og komiteen mottok i tillegg fem skriftlige høringsinnspill innen fristen. De skriftlige innspillene er publisert på stortinget.no. Komiteen viser til rettebrev av 7. april 2025 til Stortingets presidentskap fra Kultur- og likestillingsdepartementet v/statsråd Lubna Jaffery angående enkelte lovtekniske feil i lovforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen har foreslått rettelser i lovforslaget i samsvar med dette, herunder et ord i lovens overskrift. Komiteen har dessuten gjort en språklig endring i lovforslaget § 3 tredje ledd som ikke har materiell betydning. Komiteen viser til at det å delta i idretts- og fritidsaktiviteter er en helt naturlig og viktig del av oppveksten for de fleste barn og unge. I Ungdata-undersøkelsen for 2020 og 2021 svarer hele 93 pst. av unge i alderen 13 til 18 år at de har vært med i et idrettslag i løpet av oppveksten. Mange tilbringer mange år på ulike idrettsarenaer, og dette gjør de i den delen av livet hvor de samtidig gjennomgår mange viktige identitetsutviklende faser. At barn og unge skal være trygge når de driver med sine fritidsaktiviteter, er det naturlig nok bred enighet om. Komiteen mener at det burde være en selvfølge at våre barn og unge ikke utsette for overgrep, men i alt for mange tilfeller er det dessverre ikke slik. Komiteen er enig i at det må gjøres mer for å skape trygge idrettsarenaer. NIF har lenge ønsket en mulighet til å behandle personopplysninger for enda bedre å kunne forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold i idretten. At de nå får et verktøy som kan bidra til at dette oppnås, er veldig bra. Komiteen vil peke på at det er bred enighet blant de som har gitt høringsinnspill til komiteen, om behovet for en slik lov, og det gis også bred støtte til det meste som foreslås i denne saken. De aller fleste som har uttalt seg, peker likevel på at de skulle ønske at proposisjonen ikke var avgrenset til å gjelde den organiserte idretten, og at den burde ha tatt for seg behovene til hele det frivillige feltet. Komiteen registrerer at regjeringen i proposisjonen skriver at de på et senere tidspunkt vil komme tilbake til en kartlegging av behovet for tilsvarende hjemler for behandling av personopplysninger i frivillig sektor som helhet. Det samme gjelder spørsmålet om eventuelle andre behandlingsformål ut over seksuelle overgrep, trakassering og vold, som for eksempel økonomiske misligheter. Komiteen støtter behovet for slike utvidelser. Komiteen viser til innsendte høringssvar, som peker på at den foreslåtte reguleringen bør omfatte hele frivillig sektor, og ikke kun idretten. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité påpeker det samme i sitt høringssvar. Problemstillinger knyttet til behandling av personopplysninger for å forebygge seksuelle overgrep, trakassering og vold er relevante på tvers av hele frivilligheten. Komiteen etterlyser derfor, i likhet med flere høringsinstanser, en helhetlig tilnærming fra Kultur- og likestillingsdepartementet som sikrer at hele frivillig sektor omfattes av tilsvarende regulering. Komiteen mener at arbeidet med å kartlegge utfordringer og behov i øvrig frivillig sektor må prioriteres høyt, og at dette må skje i tett samråd med relevante organisasjoner. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har merket seg at NIF lenge har ønsket en mulighet til å behandle personopplysninger for enda bedre å kunne forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold i idretten. Dette er noe disse medlemmer også har etterlyst, og det er derfor bra at idretten nå får et verktøy for dette. Komiteens medlemmer fra Høyre har registrert at NIF i forbindelse med behandlingen av denne saken har kommet med en rekke innspill om mulige forbedringer til det foreliggende lovforslaget. Det er blant annet et ønske om å utvide behandlingsformål til flere formål enn de som nå er foreslått, for eksempel økonomiske misligheter, noe regjeringen har uttalt at de vil kunne se på senere. Det har også fremkommet ønsker om å inkludere flere grupper i bestemmelsen om hvem det kan behandles personopplysninger om, for eksempel medlemmer som har tilgang til idrettsarealer i forbindelse med ulike arrangementer som «Åpen hall», medlemsmøter og andre arrangementer som ikke er forbeholdt de som er nevnt i lovforslaget § 6. Det kan også være behov for å behandle personopplysninger om dommere og funksjonærer når det ikke arrangeres idrettskonkurranser, for eksempel på treningssamlinger. Disse medlemmer mener at det er viktig at vedtak om det fremlagte lovforslaget i Prop. 49 L (2024–2025) vedtas nå og ikke utsettes, men samtidig er det ønskelig at spørsmålene som omtales ovenfor, raskt utredes videre. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at NIF i sitt høringsinnspill mener at alt som fremgår av GDPR artikkel 9 nummer 1, burde vært omfattet i lovens § 4, inkludert genetiske og biometriske opplysninger. NIF begrunner dette med at genetiske opplysninger vil kunne ha relevans i saker om seksuelle overgrep, samt med at det kan by på store utfordringer for frivillige og andre som skal praktisere loven. Flertallet stiller seg uforstående til at NIF skal ha behov for å behandle svært sensitive opplysninger om en fysisk persons nedarvede genetiske egenskaper, som gir unik informasjon om den aktuelle fysiske personens fysiologi eller helse, eller biometriske opplysninger, for å kunne ivareta lovens formål. Behandling av denne typen personopplysninger utgjør et betydelig inngrep i personvernet, som vanskelig kan forsvares ut fra de begrunnelser som NIF gir i sitt høringsinnspill. Flertallet vil i den forbindelse minne om at lovens formål ikke er at NIF skal overta politiets rolle i saker om seksuelle overgrep, men blant annet at NIF skal kunne behandle informasjon som er tilstrekkelig til å anmelde slike saker til politiet. Flertallet vil også understreke viktigheten av at en hjemmel for behandling av opplysningene etter disse sakene heller ikke må bidra til opprettelsen av det som kan oppleves som parallelle systemer, som kan heve terskelen for å bringe saker inn for Diskrimineringsnemnda. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med frivillig sektor utrede utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for hele den frivillige sektor og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som kan gi frivillig sektor de nødvendige hjemlene de trenger for å kunne forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv., senest i løpet av våren 2026.» Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter forslaget ovenfor subsidiært. Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen, i tett samarbeid med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, vurdere hvordan man ytterligere kan styrke idrettens muligheter for behandling av personopplysninger for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten samt eventuelle andre formål, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av våren 2026.» Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til at formålet med lovforslaget er å sikre ein trygg arena for deltaking i idretten gjennom å heimle handsaming av personopplysningar knytt til alvorlege saker som seksuelle overgrep, trakassering og vald. Dette er eit viktig og naudsynt grep. Desse medlemene stiller seg undrande til at lovforslaget berre omfattar Norges idrettsforbund og deira organisasjonsledd. Det er eit faktum at heile frivillig sektor – frå musikk- og kulturorganisasjonar til barne- og ungdomsorganisasjonar – står overfor tilsvarande utfordringar og har like stort behov for trygge rammer. Seksuell trakassering og vald skjer ikkje berre i idretten. Å utelate det breie mangfaldet av frivillige organisasjonar frå ei slik regulering framstår som både tilfeldig og urettferdig. Desse medlemene meiner det er avgjerande at det blir lagt til rette for eit heilskapleg regelverk for heile frivillig sektor, slik at barn, unge og vaksne kan vere trygge i alle former for organisert fritidsaktivitet. Det er òg viktig at lovverket blir utforma på ein måte som er forståeleg og handterbart for dei mange frivillige som skal ta det i bruk. Sjølv om desse medlemene meiner lovforslaget burde ha vore breiare, vil dei likevel støtte forslaget, då det er naudsynt å gi idretten dei verktøya dei treng no. Samstundes forventar desse medlemene at regjeringa snarast mogleg kjem tilbake til Stortinget med eit oppdatert og utvida lovforslag som også omfattar heile frivillig sektor, og der lovteksten er gjort enklare å forstå og bruke i praksis. Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag: «Stortinget ber regjeringa innan utgangen av vårsesjonen 2026 kome attende til Stortinget med eit nytt lovforslag om handsaming av personalopplysningar der heile frivillig sektor er inkludert.» Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har etterlyst tiltak for å trygge barn og unge som deltar i aktivitet i frivillige lag og organisasjoner og i idrett, mot vold og overgrep. Dette medlem viser blant annet til Dokument 8:193 S (2021–2022) Representantforslag om trygge fritidsaktiviteter og til Dokument nr. 15:1378 (2024–2025) skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (Fremskrittspartiet) til kultur- og likestillingsministeren. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Likestillings- og diskrimineringsombudet foreslår at definisjonene av trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 tas inn i den foreslåtte loven, slik som det er gjort i arbeidsmiljøloven § 4-3. Siden trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven må skje i tilknytning til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag, foreslår høringsinstansen at det også tas inn en henvisning til disse. Ombudet begrunner dette med at det vil gjøre arbeidet for de som skal bruke loven enklere. På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å innta definisjonene av trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, samt diskrimineringsgrunnlagene i samme lov § 6 i lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten senest i løpet av våren 2026.» Forslag fra mindretall Forslag fra Høyre: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen, i tett samarbeid med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, vurdere hvordan man ytterligere kan styrke idrettens muligheter for behandling av personopplysninger for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten samt eventuelle andre formål, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av våren 2026. Forslag fra Senterpartiet: Forslag 2 Stortinget ber regjeringa innan utgangen av vårsesjonen 2026 kome attende til Stortinget med eit nytt lovforslag om handsaming av personopplysningar der heile frivillig sektor er inkludert. Komiteens tilråding Komiteens tilråding A fremmes av en samlet komité. Komiteens tilråding B romertall I fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Komiteens tilråding B romertall II fremmes av medlemmene i komiteen fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: A. Vedtak til lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten § 1 Lovens formål Formålet med loven er å sikre en forsvarlig behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser når det er nødvendig å behandle slike opplysninger for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten. § 2 Virkeområde Loven gjelder for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd. Med organisasjonsledd menes idrettskretser, særforbund, særkretser og regioner, idrettsråd og idrettslag. Loven gjelder også på Svalbard. § 3 Definisjoner Med seksuelle overgrep mv. menes handlinger som omfattes av straffeloven §§ 291 til 318. Med trakassering mv. menes handlinger som omfattes av likestillings- og diskrimineringsloven § 13 første til femte ledd, herunder seksuell trakassering, og straffeloven §§ 185, 267, 267 a og 267 b. Med vold mv. menes handlinger som omfattes av straffeloven §§ 251, 252, 263, 264, 266, 266 a, 271, 272, 273, 274, 275, 280, 281, 282 og 283, og som bryter reglene for godkjente handlinger i en idrett. § 4 Behandling av særlige kategorier av personopplysninger Når det er nødvendig for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten, kan det behandles følgende personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1: a. opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse b. opplysninger om politisk oppfatning c. opplysninger om filosofisk overbevisning d. opplysninger om religion e. opplysninger om en persons seksuelle orientering f. opplysninger om en persons seksuelle forhold g. helseopplysninger § 5 Behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser Når det er nødvendig for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten, kan det behandles personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser som nevnt i personvernforordningen artikkel 10, blant annet: a. opplysninger i barneomsorgsattest, jf. politiregisterloven § 39 b. opplysninger som er utlevert fra politiet med hjemmel i politiregisterloven §§ 27 og 31 c. opplysninger som gir grunn til å tro at det er behov for å be om fornyet vandelskontroll, jf. politiregisterloven § 43 d. opplysninger om dommer om rettighetstap, jf. straffeloven § 56 e. opplysninger som gjelder lovbrudd som har forekommet i forbindelse med trening, konkurranse eller annet arrangement organisert av eller i samarbeid med et organisasjonsledd, eller lovbrudd som er utført i en relasjon som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor andre i idretten § 6 Hvem det kan behandles personopplysninger om Det kan behandles personopplysninger som nevnt i §§ 4 og 5 om følgende personer: a. utøvere b. trenere c. dommere og funksjonærer som deltar i en idrettskonkurranse d. personer som innehar andre verv eller oppgaver i idretten e. tilskuere Et organisasjonsledd kan bare behandle personopplysninger om personer nevnt i første ledd som har eller skal ha en tilknytning til organisasjonsleddet, eller som har eller skal ha en tilknytning til et underliggende organisasjonsledd. Når det er nødvendig for å følge opp en handling som omfattes av denne loven, kan det også behandles personopplysninger om personer nevnt i første ledd som hadde en tilknytning som nevnt i annet ledd da handlingen skjedde. § 7 Deling av personopplysninger Personopplysninger som nevnt i § 4 og § 5 bokstav b til e kan deles med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og med overordnet eller underliggende organisasjonsledd dersom og i den utstrekning det er nødvendig for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten. Ved deling av personopplysninger skal man så langt som mulig skjerme identiteten til dem som er utsatt for handlingene. For å kunne dele personopplysninger som nevnt i § 4 og § 5 bokstav b til e med andre organisasjonsledd enn dem som er nevnt i første ledd, må den som deler, i tillegg til kravene i første ledd, ha grunn til å tro at en person skal ha en tilknytning til det organisasjonsleddet opplysningene deles med. Ved deling av personopplysninger skal man skjerme identiteten til dem som er utsatt for handlingene. § 8 Tilgangsstyring og taushetsplikt Den behandlingsansvarlige skal sørge for tilgangsstyring, slik at personer tilknyttet organisasjonsleddet bare har tilgang til personopplysninger som nevnt i §§ 4 og 5 dersom og i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle formålene nevnt i disse bestemmelsene. Personer som har tilgang til personopplysninger etter denne loven, er underlagt taushetsplikt med hensyn til de nevnte opplysningene. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene kan behandles i samsvar med bestemmelsene i denne loven, utleveres til politiet, gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet, samtykker. § 9 Forskrifter Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger etter denne loven, blant annet nærmere regler om behandlingsansvarlig, hvilke personopplysninger som kan behandles, lagringstid og sletting av personopplysninger. § 10 Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. B. I Stortinget ber regjeringen i samarbeid med frivillig sektor utrede utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for hele den frivillige sektor og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som kan gi frivillig sektor de nødvendige hjemlene de trenger for å kunne forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv., senest i løpet av våren 2026. II Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å innta definisjonene av trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, samt diskrimineringsgrunnlagene i samme lov § 6, i lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten senest i løpet av våren 2026. Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 20. mai 2025 Tage Pettersen Turid Kristensen fung. leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.