Innst. 361 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:134 S (2024–2025) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Kathy Lie og Freddy André Øvstegård om et rettferdig yrkesskaderegelverk Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen foreslå å tydeliggjøre presumsjonsregelen, slik at bevisbyrden snus i favør av den syke. Dersom andre forklaringer er mer sannsynlige enn eksponering i yrket, er det Nav eller forsikringsselskapet som får bevisbyrden. 2. Stortinget ber regjeringen foreslå å endre folketrygdloven § 13-3 tredje ledd, slik at unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser fjernes. 3. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til endring av det avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 annet ledd, slik at sammenligningen med hva som er normalt i arbeidet, strykes, for å sikre at skader som skyldes egenskaper ved arbeidet eller arbeidsstedet, også fanges opp. 4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre yrkesskaderegelverket slik at yrkesskadedekning skal gjelde under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver. 5. Stortinget ber regjeringen oppdatere forskriften om yrkessykdommer (yrkessykdomslista), slik at lista inkluderer muskel- og skjelettlidelser som utvikles over tid, tilsvarende dansk yrkessykdomsliste gruppe B: Rygg, nakke og hofte. 6. Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslista, slik at psykiske belastningslidelser som utvikler seg over tid, inkluderes på lista. 7. Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslista, slik at krefttypene der IARC har funnet en sammenheng mellom brannyrket og kreft (7 diagnoser), godkjennes som yrkessykdom for brannfolk og feiere. 8. Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslista, slik at kreftformene som rammer kvinnelige brannkonstabler (brystkreft, livmorhalskreft, kreft i eggstokkene), godkjennes som yrkessykdom. 9. Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslista, slik at brystkreft som rammer arbeidstakere i turnus/nattarbeid, godkjennes som yrkessykdom. 10. Stortinget ber regjeringen om å etablere et organ for jevnlig revisjon av yrkessykdomslista, som skal settes sammen i samråd med partene i arbeidslivet.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Komiteen ba i brev av 25. mars 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 10. april 2025 følger vedlagt. Svarbrevet ligger som vedlegg til innstillingen. Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlig innspill. Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 134 S (2024–2025) fra Sosialistisk Venstreparti om et rettferdig yrkesskaderegelverk. I representantforslaget ligger det forslag til endringer i folketrygdloven knyttet til tydeliggjøring av presumsjonsregelen, endringer i folketrygdloven § 13-3 tredje ledd, som omhandler negativ avgrensning av arbeidsulykkebegrepet, endringer i folketrygdloven § 13-3 annet ledd knyttet til det avdempede arbeidsulykkebegrepet, endringer i yrkesskaderegelverket til å gjelde under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver, samt oppdatering av forskrift om yrkessykdommer og forslag til sykdommer som skal tillegges listen i tillegg til å etablere et organ for jevnlig revisjon av yrkessykdomslisten. I sitt svarbrev til komiteen viser statsråden til at regjeringen 10. april 2025 har fremmet Prop. 134 L (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade). Komiteen merker seg at lovproposisjonen inneholder forslag til endringer i folketrygdlovens yrkesskaderegler (yrkessykdom og elektronisk melding av yrkesskade) og at dette er et viktig steg i regjeringens arbeid med å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Komiteen merker seg også at statsråden i sitt svar viser til at regjeringen jobber med å vurdere hvordan arbeidsulykkebegrepet kan endres for at man på en bedre måte ivaretar den enkelte arbeidstaker, ikke minst i yrker der arbeidshverdagen er risikofylt. Det tas sikte på å sende på høring et forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet denne våren. Komiteen viser ellers til at det er mottatt 12 skriftlige innspill i forbindelse med behandlingen av saken. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om at ett hurtigspor for opptak av kreftformer der IARC har funnet en sammenheng med brann- og feieryrket, godkjennes som yrkessykdom i tråd med IARCs klassifisering. Disse medlemmer viser til at i forslaget til ny yrkessykdomsliste som ble sendt på høring i 2024, ble to av kreftformene, blære- og urinveiskreft og brysthinnekreft, foreslått tatt inn i en oppdatert yrkessykdomsliste. Disse medlemmer mener at Yrkessykdomsutvalgets forslag til en ny yrkessykdomsliste fra 2008, faglig oppdatert av Stami, vil være et naturlig utgangspunkt for det arbeidet som det legges opp til i det foreslåtte yrkessykdomsutvalget. Samtidig mener disse medlemmer at det er unaturlig at man velger ut konkrete sykdommer, for utvalgte yrkesgrupper, som politisk skal prioriteres fremfor andre sykdommer som også har gode faglige begrunnelser for å inkluderes. Disse medlemmer viser videre til at IARCs liste er basert på internasjonal forskning, og ikke uten videre representerer norske forhold. Eksponeringen brannmenn utsettes for, kan variere betydelig mellom ulike land – for eksempel på grunn av forskjeller mellom lands arbeidsmiljølovgivning, HMS-lovgivning og andre faktorer – som kan bety at brannmenn i ulike land ikke nødvendigvis eksponeres for de samme faktorene. Videre nevnes at forslaget om en sikkerhetsventil for sykdommer som ikke er tatt opp på listen, bidrar til at også disse sykdommene kan gi rett til erstatning. Disse medlemmer støtter en oppdatering av yrkessykdomslisten og at man får et system for løpende oppdatering av denne i lys av både ny kunnskap og en sikkerhetsventil for sykdommer utenfor listen, men også utvikling i arbeidslivet. Arbeidslivet er kontinuerlig i endring, og det er avgjørende å ikke bare jobbe for å sikre at arbeidstakere har dekning dersom de utvikler yrkessykdommer basert på hva de eksponeres for i arbeidslivet, men også at man utvikler et tryggere og sunnere arbeidsliv, der oppdatert kunnskap om sammenhenger mellom sykdommer og eksponeringsfaktorer ikke bare adresseres gjennom erstatningsordninger, men også ved oppdatering av reguleringer for å unngå at arbeidstakere eksponeres for faktorer som gir fare for å utvikle sykdommer. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener at for den som utsettes for en arbeidsulykke, kan bevisbyrden være vanskelig å oppfylle. Arbeidsgiver sitter på dokumentasjonen for sikkerhetstiltak på arbeidsplassen og har derfor et fortrinn hvis arbeidsgiver ønsker å fraskrive seg ansvar for skaden. Regelverket må derfor bli tydeligere, både for å styrke rettssikkerheten til arbeidstakere og for å gi sterkere insentiv til god sikkerhet og tilrettelegging på arbeidsplassen. Det er et stort problem at det avdempede yrkesskadebegrepet stiller krav om en usedvanlig påkjenning eller belastning i forhold til hva som er normalt i arbeidet. Det paradoksale utslaget av dette er at terskelen for å få godkjent en yrkesskade heves for ansatte i beredskaps- og sliteryrker – de som er mest avhengige av regelverkets beskyttelse i utgangspunktet. Disse medlemmer viser til at det i dag er politi og forsvarspersonell dekket av yrkesskaderegelverket under øvelse. Det gjør at de kan trene i realistiske situasjoner, med en økonomisk sikring for den enkelte dersom noe går galt. Den samme beskyttelsen har ikke for eksempel brann- og redningspersonell eller helsepersonell. Manglende yrkesskadedekning under øvelse er en trussel mot beredskapen fordi kritisk personell ikke kan gjennomføre øvelser med den samme tryggheten som yrkesskaderegelverket gir. Disse medlemmer mener at yrkesskaderegelverket må moderniseres, slik at også de store kvinnedominerte yrkesgruppene får reell rett til yrkesskadeerstatning. Dette er en likestillingsutfordring som må løses. Det er på høy tid. Disse medlemmer viser til at den som jobber i et kvinnedominert yrke, har lavest sannsynlighet for å få godkjent en yrkesskade. Disse medlemmer mener at likestillingsutfordringene er godt dokumentert: 7 av 10 som får godkjent en yrkesskade, er menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større: 9 av 10 som får godkjent en yrkessykdom, er menn. Disse medlemmer viser til at yrkessykdomslisten gir en uttømmende oversikt over sykdommer som kan gi rett til yrkesskadegodkjenning. Gjennom de siste cirka 60 årene er det bare gjort små endringer. Menn var tidligere i langt høyere grad yrkesaktive enn kvinner, og arbeidet i industrien var tyngre og sto for mange skader og sykdommer. I dag foregår mye av det tunge arbeidet i kvinnedominerte yrker, som i helse og omsorg, rengjøring og butikk. Disse medlemmer mener at dagens regelverk for yrkesskade ikke gir de kvinnedominerte yrkene samme rett på yrkesskadeerstatning som de mannsdominerte. Reglene om yrkesskadeerstatning må revideres og utvides til å dekke skade og sykdom som er typisk i kvinnedominerte yrker. Disse medlemmer mener at loven må endres slik at det generelle unntaket for belastningslidelser oppheves. FN og WHOs samarbeidsorganisasjon mot kreft, IARC (International Agency for Research on Cancer), definerte i 2022 brannkonstabelyrket som sikkert kreftfremkallende. Yrkessykdomsreglene må endres slik at kreft i brann- og feiervesenet godkjennes som en yrkessykdom. Rapporten «Kreftrisiko blant brannkonstabler 2015–2024» fra mars 2025, publisert av Kreftregisteret, Representantforslag 134 S (2024–2025) og Folkehelseinstituttet viser det samme behovet. Disse medlemmer viser til svarbrev fra statsråden. Disse medlemmer mener at svarene fra statsråden i liten grad anerkjenner problematikken rundt likestillingsutfordringene i dagens yrkesskaderegelverk, og statsråden mener i motsetning til fagbevegelsens fremste advokater på arbeidsrett at dagens regelverk er dekkende. Disse medlemmer blir heller ikke betrygget av lovnader om at de få problemene statsråden anerkjenner, skal løse seg i fremtidige lovproposisjoner. Komiteens medlemmer fra Høyre er enige med forslagsstillerne i at det trengs forbedringer og oppdateringer i nåværende yrkesskaderegelverk. Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2021 enstemmig vedtok at regjeringen skulle legge frem forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene, og at yrkessykdomslisten skulle gjennomgås og om nødvendig oppdateres. Disse medlemmer mener regjeringen har brukt svært lang tid på dette arbeidet, men viser til at regjeringen omsider har lagt frem Prop.134 (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade), som er til behandling i Stortinget i samme tidsrom som dette representantforslaget. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av en god og oppdatert yrkesskadelovgivning. Disse medlemmer mener det er avgjørende at yrkesskadelisten revideres jevnlig, slik at regelverket til enhver tid gjenspeiler ny medisinsk kunnskap og endringer i arbeidslivet. Disse medlemmer har knyttet egne merknader til flere av forslagene under. Når slike merknader ikke er fremmet, skyldes det at forslagene er av en så spesifikk karakter, herunder medisinsk, at de etter disse medlemmers syn bør vurderes av et uavhengig og faglig kompetent organ. Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslagene 1–4 og 7–9 i representantforslaget. Dette medlem viser til følgende tidligere forslag 1–4 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 382 S (2020–2021), jf. Representantforslag 150 S (2020–2021) om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade. Forslagene fikk ikke flertall i Stortinget 11. mai 2021. Dette medlem mener at siden forslagene ikke er fulgt opp, er det nødvendig å fremme forslagene på nytt. Dette medlem støtter regjeringens forslag til oppdatering av yrkessykdomslisten, jf. § 13-4 nytt femte ledd. Siden yrkessykdomslisten var del av tidligere forslag 1 og 2, utgår den i de forslag som fremmes på nytt nå. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig reform av yrkesskadeområdet med forenkling av dagens lov- og regelverk fra to til en lov (lov om arbeidsskadeforsikring).» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av yrkesskadereglene slik at de står i forhold til den samfunnsutviklingen som har skjedd de siste 30 årene, herunder en forenkling av dagens regelverk fra to til ett tydelig regelverk.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av folketrygdloven slik at Arbeids- og velferdsetaten har bevisbyrden i saker om yrkesskade.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i yrkesskadeforsikringsloven slik at forsikringsgiveren har bevisbyrden i saker om yrkesskade.» Forslag 1 i representantforslaget Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen foreslå å tydeliggjøre presumsjonsregelen, slik at bevisbyrden snus i favør av den syke. Dersom andre forklaringer er mer sannsynlige enn eksponering i yrket, er det Nav eller forsikringsselskapet som får bevisbyrden.» Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er støttende til intensjonen bak forslaget om å styrke rettssikkerheten for arbeidstakere som blir utsatt for skade eller sykdom i arbeid. Disse medlemmer viser til at det i enkelte tilfeller kan være svært krevende for den enkelte å påvise årsakssammenheng, og støtter derfor forslag om å snu bevisbyrden i favør av den syke, slik at det i større grad blir opp til Arbeids- og velferdsetaten (Nav) eller forsikringsselskap å bevise at sykdom skyldes andre forhold enn yrket. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens brev med vurdering av representantforslaget. Reglene om bevisbyrde og beviskrav bygger på alminnelige prinsipper i rettspraksis. Den som krever en ytelse, må sannsynliggjøre kravet. Det er likevel lempeligere regler når det gjelder yrkessykdommer, hvor folketrygdloven har en snudd bevisbyrde (§ 13-4 annet ledd). Her er det Nav som må bevise at annen sykdom eller påvirkninger mest sannsynlig er årsaken. Dette gir skadelidte sterkere vern enn ellers i folketrygden. Videre har yrkesskadeforsikringsloven tilsvarende regler om snudd bevisbyrde for listesykdommer, hvilket ytterligere ivaretar arbeidstakers rettigheter. Disse medlemmer understreker at dagens regelverk, supplert med forvaltningslovens rettssikkerhetsgarantier, gir et godt vern for arbeidstakere med yrkesskader eller sykdommer. Forslag 2 i representantforslaget Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen foreslå å endre folketrygdloven § 13-3 tredje ledd, slik at unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser fjernes.» Forslag 3 i representantforslaget Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å endre arbeidsulykkebegrepet i Folketrygdloven § 13-3 annet ledd og forslaget om å endre regelverket for å sikre at yrkesskadedekning skal gjelde under øvelse og trening pålagt av arbeidsgiver. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne om at forståelsen av arbeidsulykkebegrepet i dagens regelverk medfører noen meget uheldige konsekvenser som må adresseres. En arbeidsulykke forstås i dagens regelverk som en plutselig og uventet ytre hending som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet, eller som en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Felles for de to alternative kravene står en relativisering som innebærer at jo større risiko for skader som er vanlig i vedkommende arbeid, jo større påkjenning eller belastning er nødvendig for at det skal vurderes å gå utover arbeidets «alminnelige rammer». I praksis betyr dette at ansatte i mer risikofylte yrker i realiteten kan ha dårligere yrkesskadedekning enn ansatte i mindre risikofylte yrker. Disse medlemmer viser til statsrådens brev med vurdering av forslaget for mer utfyllende beskrivelse av utfordringen knyttet til arbeidsulykkebegrepet. Etter disse medlemmers syn utgjør denne relativiseringen i forståelsen av arbeidsulykkebegrepet en stor svakhet i dagens yrkesskaderegelverk som må rettes opp så raskt som mulig. Disse medlemmer er derfor meget positive til at statsråden i Prop. 134 L (2024–2025) har varslet at regjeringen tar sikte på å sende på høring et forslag om endringer i arbeidsulykkebegrepet denne våren. Videre vil disse medlemmer understreke at yrkesskaderegelverket har betydning utover bare å gi særfordeler utover folketrygdens ordinære stønadssystem. Et sterkt yrkesskaderegelverk bidrar også til å gi arbeidsgivere økonomiske insentiver til å sikre et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø for sine ansatte. Tryggheten for den enkelte ansatte ved å vite at man vil være dekket ved en yrkesskade, kan også være viktig for å forhindre at ansatte kan vegre seg for å utøve viktige oppgaver i frykt for at en mulig arbeidsulykke ikke vil medføre yrkesskadeerstatning. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til innspill fra Norsk Brann- og redningsforum, som opplever at frykten for manglende dekning fører til at mange ansatte i brannvesenet vegrer seg mot å delta i realistiske øvelser, og at ledere vegrer seg mot å innrette øvelsene på et mest mulig realistisk vis, i frykt for at mer realistiske, og dermed mer risikofylte, øvelser kan føre til at ansatte utsettes for ulykker som ikke anses som arbeidsulykker, og dermed heller ikke som yrkesskade. Flertallet mener derfor det er avgjørende at forslaget til endringer som regjeringen vil sende på høring, fjerner den grunnleggende urettferdige skjevheten ved at ansatte i risikofylte yrker har et dårligere sikkerhetsnett enn ansatte i mindre risikofylte yrker. Komiteen fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsulykkebegrepet for å forhindre at ansatte i risikofylte yrker i realiteten har dårligere yrkesskadedekning enn ansatte i lite risikofylte yrker.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til endring av det avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 annet ledd, slik at sammenligningen med hva som er normalt i arbeidet, strykes, for å sikre at skader som skyldes egenskaper ved arbeidet eller arbeidsstedet, også fanges opp.» Forslag 2 og 3 i representantforslaget Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag 2 og 3, som omhandler innrammingen av arbeidsulykkebegrepet. Statsråden viser til i sitt svarbrev til Stortinget at regjeringen tar sikte på å sende på høring et notat med forslag om endringer i arbeidsulykkebegrepet denne våren. Disse medlemmer tar dette til etterretning og avventer regjeringens forslag. Forslag 4 i representantforslaget Komiteen fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre yrkesskaderegelverket slik at yrkesskadedekning skal gjelde under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å endre regelverket slik at ansatte skal være yrkesskadedekket under pålagt trening. Dette er allerede tilfelle i dagens regelverk, så formuleringen fra forslagsstillerne vil i praksis ikke innebære noen realitetsendring dersom det vedtas. Den reelle utfordringen mot tilstrekkelig yrkesskadedekning under pålagt trening dreier seg om forståelsen av arbeidsulykkebegrepet, jf. ftrl. § 13-3 andre ledd. En arbeidsulykke må skyldes en hendelse som er plutselig og uventet, eller en hendelse som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i yrket. En øvelse som er planlagt og korrekt gjennomført, tilfredsstiller ikke nødvendigvis kravet om at hendelsen er uventet eller plutselig. Siden øvelser også skal simulere realistiske scenarier, er det også fare for at hendelsen som forårsaker skaden, ikke kan sies å være usedvanlig i forhold til det som er normalt i yrket. Disse medlemmer viser til at det likevel har blitt innført særregler for visse yrkesgrupper, herunder politi og kriminalomsorgen, som gir særskilt vern under øvelser. Disse medlemmer viser til at statsråden tar sikte på å sende forslag om endringer av arbeidsulykkebegrepet på høring denne våren. Disse medlemmer mener dette er en mer hensiktsmessig tilnærming for å sikre god dekning ved yrkesskader pådratt under pålagt trening enn å lappe på eksisterende særlover for enkelte yrkesgrupper. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsulykkebegrepet slik at ansatte i risikable yrker ikke står uten dekning under øvelse som følge av krav om at selve hendelsen som forårsaker ulykken, er uventet, eller at hendelsen ikke kan ansees som usedvanlig for yrket. Forslaget bør ikke begrense seg til enkelte yrkesgrupper, men gjelde generelt for alle.» Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag 4 om yrkesskadedekning under øvelser pålagt av arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem forslag til endringer i politiloven for å sikre politiet yrkesskadeerstatning i forbindelse med skader oppstått under pålagt operativ trening. Disse medlemmer mener dette bør gjelde i alle yrker som har pålagt øving og trening som en del av sin profesjon. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å styrke beredskapen og sikre bedre rammevilkår for ansatte i beredskapsyrker. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å gi yrkesskadedekning under øvelse og trening. Forslag 5 i representantforslaget Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen oppdatere forskriften om yrkessykdommer (yrkessykdomslisten), slik at listen inkluderer muskel- og skjelettlidelser som utvikles over tid, tilsvarende dansk yrkessykdomsliste gruppe B: Rygg, nakke og hofte.» Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er slik sikkerhetsventilen etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 c er avklart gjennom forarbeider og rettspraksis i dag, og at det er uheldig dersom det innføres en sikkerhetsventil i folketrygdloven som er snevrere enn forståelsen etter yrkesskadeforsikringsloven. Dette medlem mener departementets forslag til sikkerhetsventil ikke skal snevre inn forståelsen slik den er presisert og lagt til grunn etter yrkesskadeforsikringsloven. Forslag 6 i representantforslaget Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at psykiske belastningslidelser som utvikler seg over tid, inkluderes på listen.» Forslag 7 i representantforslaget Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at krefttypene der IARC har funnet en sammenheng mellom brannyrket og kreft (7 diagnoser), godkjennes som yrkessykdom for brannfolk og feiere.» Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter oppdateringen av yrkessykdomslisten med de nevnte kriteriene. Disse medlemmer vil samtidig understreke at Stortinget i hovedsak ikke burde detaljstyre innholdet i yrkessykdomslisten, men overlate slike vurderinger til et uavhengig organ. Forslag 8 i representantforslaget Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at kreftformene som rammer kvinnelige brannkonstabler (brystkreft, livmorhalskreft, kreft i eggstokkene), godkjennes som yrkessykdom.» Forslag 9 i representantforslaget Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at brystkreft som rammer arbeidstakere i turnus/nattarbeid, godkjennes som yrkessykdom.» Forslag 5 til 9 i representantforslaget Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag 5 til 9, som handler om å tilføre en rekke konkrete sykdommer på yrkessykdomslisten. Disse medlemmer mener at den eksisterende yrkessykdomslisten, som i all hovedsak er uendret siden 1958, reflekterer et foreldet syn på arbeidslivet. Derfor er det viktig å etablere en fleksibilitet i yrkessykdomsregelverket, slik at endringer i arbeidslivet raskere kan fanges opp. Derfor er disse medlemmer glad for at det i Prop. 134 L (2024–2025) foreslås å etablere et partssammensatt utvalg sammen med nødvendig medisinsk ekspertise for å jevnlig kunne gi råd om og foreslå endringer på yrkessykdomslisten. Disse medlemmer mener at et slikt organ vil kunne ivareta behovet for en oppdatering av yrkessykdomslisten på en bedre måte enn gjennom en detaljert politisk behandling i Stortinget, og støtter derfor ikke forslagene i representantforslaget. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag 5 til 9, hvor det foreslås spesifikke diagnoser som skal føres opp på yrkessykdomslisten. Disse medlemmer er i utgangspunktet enige i statsrådens vurdering i svarbrevet til Stortinget om at spørsmålet om hvilke sykdommer som bør stå på denne listen, forutsetter omfattende medisinsk fagkunnskap,og det er således ikke en lovgiveroppgave å avgjøre dette gjennom direkte vedtak i Stortinget. Disse medlemmer viser videre til at det i statsrådens svar bemerkes at departementet innehar fullmakt til å gi forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade, etter at Stortinget fastsatte dette i 1997. Disse medlemmer er enige i at dette er det klare utgangspunktet også i dag. Samtidig er disse medlemmer kjent med at en rekke forskning understøtter klar sammenheng mellom visse typer kreft som rammer blant annet brannkonstabler. Brann- og redningsvesenet er blant de yrkesgruppene som det har blitt forsket mest på innenfor yrkesrelatert kreft. International Agency for Research on Cancer (IARC) klassifiserte brannyrket i 2022 som sikkert kreftfremkallende. Disse medlemmer viser til at denne sammenhengen blir ikke adressert i statsrådens svarbrev til Stortinget, der det kun vises til PTSD og depresjon etter krigsdeltakelse og enkelte muskel- og skjelettsykdommer, som eksempler på hva regjeringen vurderer å ta inn i yrkessykdomslisten. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, registrerer at regjeringen vil fastsette en ny yrkessykdomsliste i forskrift etter behandlingen av denne proposisjonen. I tillegg viser statsråden til at det skal opprettes et yrkessykdomsutvalg, og at fastsetting av ny liste også skal avventes til dette utvalget er opprettet og har fått anledning til å gi råd. Flertallet vil understreke igjen at anmodningsvedtaket om å gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten, ble vedtatt enstemmig i 2021. Dersom regjeringen skal avvente både etablering av og arbeidet til et utvalg, så vil det gå svært mange år fra vedtaket ble gjort, til vi får en oppdatert liste. Flertallet mener derfor regjeringen bør oppdatere denne listen så snart som mulig nå som det er avholdt høring om saken i oktober 2024. En ytterligere ny oppdatering og revidering kan utvalget bistå med når deres arbeid er igangsatt. Flertallet mener til slutt at regjeringen bør ta inn på yrkessykdomslisten de vanligste kreftformene som har påvist sammenheng ved utøvelsen av arbeid i Brann- og redningsvesenet. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigspor for å sikre at de syv kreftformene der IARC har funnet en sammenheng med brann- og feieryrket, godkjennes som yrkessykdom i tråd med IARCs klassifisering.» Forslag 10 i representantforslaget Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter etableringen av et uavhengig organ for jevnlig revisjon av yrkessykdomslisten, men i likhet med høringsinstansen NHO, mener disse medlemmer at utvalget ikke bør settes sammen av partene i arbeidslivet. Et slikt utvalg burde bestå av fagpersoner med relevant kompetanse innen medisin, arbeidsmiljø og lignende. Etter disse medlemmers syn vil et slikt organ komme med gode objektive samt faglig forankrede vurderinger av hvilke sykdommer som bør stå på listen. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen opprette et rådgivende yrkessykdomsutvalg som er uavhengig av partene i arbeidslivet.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag 10 om å be regjeringen etablere et organ for jevnlig revisjon av yrkessykdomslisten. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig har fremmet Prop. 134 L (2024–2025), som innebærer lovendringer for å gi hjemmel til opprettelsen av et slikt organ. Disse medlemmer anser derfor intensjonen i representantforslaget på dette punktet som oppfylt. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til slutt til forslag 10 om å etablere et organ for jevnlig revisjon av yrkessykdomslisten. Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår dette i Prop. 134 (2024–2025) og støtter regjeringens forslag i behandlingen av denne proposisjonen. Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Stortingets behandling av Innst. 346 L (2024–2025), jf. Prop. 134 L (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade, og støtter derfor ikke dette forslaget. Forslag fra mindretall Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at kreftformene som rammer kvinnelige brannkonstabler (brystkreft, livmorhalskreft, kreft i eggstokkene), godkjennes som yrkessykdom. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at brystkreft som rammer arbeidstakere i turnus/nattarbeid, godkjennes som yrkessykdom. Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet: Forslag 3 Stortinget ber regjeringen opprette et rådgivende yrkessykdomsutvalg som er uavhengig av partene i arbeidslivet. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt: Forslag 4 Stortinget ber regjeringen foreslå å endre folketrygdloven § 13-3 tredje ledd, slik at unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser fjernes. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til endring av det avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 annet ledd, slik at sammenligningen med hva som er normalt i arbeidet, strykes, for å sikre at skader som skyldes egenskaper ved arbeidet eller arbeidsstedet, også fanges opp. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt: Forslag 6 Stortinget ber regjeringen oppdatere forskriften om yrkessykdommer (yrkessykdomslisten), slik at listen inkluderer muskel- og skjelettlidelser som utvikles over tid, tilsvarende dansk yrkessykdomsliste gruppe B: Rygg, nakke og hofte. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at psykiske belastningslidelser som utvikler seg over tid, inkluderes på listen. Forslag fra Senterpartiet: Forslag 8 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig reform av yrkesskadeområdet med forenkling av dagens lov- og regelverk fra to til en lov (lov om arbeidsskadeforsikring). Forslag 9 Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av yrkesskadereglene slik at de står i forhold til den samfunnsutviklingen som har skjedd de siste 30 årene, herunder en forenkling av dagens regelverk fra to til ett tydelig regelverk. Forslag 10 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av folketrygdloven slik at Arbeids- og velferdsetaten har bevisbyrden i saker om yrkesskade. Forslag 11 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i yrkesskadeforsikringsloven slik at forsikringsgiveren har bevisbyrden i saker om yrkesskade. Komiteens tilråding Komiteens tilråding romertall II og III fremmes av en samlet komité. Komiteens tilråding romertall IV fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Komiteens tilråding romertall I, V og VI fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: I Stortinget ber regjeringen foreslå å tydeliggjøre presumsjonsregelen, slik at bevisbyrden snus i favør av den syke. Dersom andre forklaringer er mer sannsynlige enn eksponering i yrket, er det Nav eller forsikringsselskapet som får bevisbyrden. II Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsulykkebegrepet for å forhindre at ansatte i risikofylte yrker i realiteten har dårligere yrkesskadedekning enn ansatte i lite risikofylte yrker. III Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre yrkesskaderegelverket slik at yrkesskadedekning skal gjelde under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver. IV Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsulykkebegrepet slik at ansatte i risikable yrker ikke står uten dekning under øvelse som følge av krav om at selve hendelsen som forårsaker ulykken, er uventet, eller at hendelsen ikke kan ansees som usedvanlig for yrket. Forslaget bør ikke begrense seg til enkelte yrkesgrupper, men gjelde generelt for alle. V Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at krefttypene der IARC har funnet en sammenheng mellom brannyrket og kreft (7 diagnoser), godkjennes som yrkessykdom for brannfolk og feiere. VI Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigspor for å sikre at de syv kreftformene der IARC har funnet en sammenheng med brann- og feieryrket, godkjennes som yrkessykdom i tråd med IARCs klassifisering. Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 20. mai 2025 Freddy André Øvstegård Tone E. Berge Hansen leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.