Innst. 342 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:256 S (2024–2025) Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Sandra Borch, Kari Elisabeth Kaski, Alfred Jens Bjørlo og Rasmus Hansson om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter. Stortinget ber regjeringen etablere et tverrfaglig/tverrdepartementalt romorgan med et tydelig mandat. Organet bør ha til oppgave å samordne all statlig virksomhet innenfor romfart og romkapasiteter, og norsk romnæring bør involveres i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen umiddelbart intensivere arbeidet med å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogrammer. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA. Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte senhøstes 2025 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå. Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk Romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen. Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling. Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge. Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene innen romindustri flere muligheter som underleverandører.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Komiteen har i brev av 24. april 2025 til Nærings- og fiskeridepartementet ved statsråd Cecilie Myrseth bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 5. mai 2025. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Representantforslag 256 S (2024–2025) om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri. Komiteen påpeker at romindustrien er en viktig industri for Norge, både fra et næringsperspektiv og fra et beredskapsperspektiv. Teknologien vi får fra romfartsindustrien, bidrar aktivt til å holde kontroll med havområdene våre, overvåke klimaendringer, sikre trygg kommunikasjon og styrke vår beredskap. Komiteen viser videre til at Norge har en velutviklet industri, med en helhetlig verdikjede. Norske bedrifter utvikler alt fra små komponenter til fullverdige satellitter. Norge blir også trolig det første landet i Europa som vil kunne sende opp satellitter i polar bane, fra Andøya Spaceport. Med dette vil Norge både kunne utvikle egne satellitter og frakte dem i polar bane, og motta data fra en av Norges mange bakkestasjoner. Komiteen viser til at omsetningen av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester i 2021 var om lag 11 mrd. kroner. I samme år sysselsatte sektoren 2 700 arbeidstakere. I tillegg er det en rekke aktører i både offentlig og privat sektor som aktivt bruker teknologi, tjenester og data knyttet til rom i sin daglige virksomhet. Den norske romsektoren skaper både høyteknologi og arbeidsplasser i hele landet. Komiteen viser til at Norge er knyttet til flere av både EUs og ESAs romprogrammer. Deltakelse i disse gir norske anledning til levere til programmene, som i tur bidrar til verdiskapning for industrien i Norge. Komiteen viser til at representantforslaget inneholder ni ulike forslag. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til redegjørelsen for romindustriens betydning for norsk næringsliv, sikkerhet, beredskap og miljøovervåking gjennom representantforslaget. Flertallet mener romsektoren representerer et av Norges viktigste høyteknologiske områder med stort potensial for videre vekst, økt verdiskaping og strategisk selvstendighet. Flertallet understreker betydningen av å styrke norsk romindustri gjennom en helhetlig og strategisk tilnærming. Forslagene legger til rette for at Norge kan opprettholde og styrke sin posisjon som en ledende romnasjon i Europa, samtidig som man sikrer nasjonale interesser og økt verdiskaping i norsk næringsliv. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for romindustrien og er enige i viktigheten av denne sektoren for Norge. Disse medlemmer viser til at det tradisjonelt har vært bred tverrpolitisk enighet om den norske rompolitikken. Disse medlemmer viser videre til at vi har fire godt forankrede mål for norsk romvirksomhet. Disse er å fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting dekke viktige samfunns- og brukerbehov sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom Disse medlemmer viser til at romindustrien har vært en viktig prioritet for regjeringen Støre. I Hurdalsplattformen fremheves det at Arbeiderpartiet vil legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter. I tillegg satser vi på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy-Narvik-Tromsø-Svalbard. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at satsingen på norsk romindustri gir resultater, og vil fremheve noen av disse. Regjeringen Støre har igangsatt etablering av nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen, som vil legge grunnlag for stabil overføring av satellittdata i mange år fremover. I Arctic Ocean Surveillance-prosjektet har Norsk Romsenter gitt Kongsberg Defence and Aerospace AS og Eidel AS i oppdrag å utvikle to satellitter for maritim overvåking. Prosjektet har også betydning for Andøya Spaceport AS og Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). ESA er en sentral samarbeidspartner i utvikling og kvalitetssikring av prosjektet. Et fremtidig satellittbasert overvåkingssystem utredes, som en oppfølging av prosjektet. Regjeringen jobber med en ny romlov, som skal gi Norge et tilpasset, næringsvennlig og moderne regelverk, som tar høyde for fremtidig utvikling av sektoren. Regjeringen forhandler med EU om deltakelse i EUs satellittkommunikasjonsprogram Secure Connectivity og viser videre til at Statsråden forventer at Norge kan legge frem en sak for Stortinget til høsten. Regjeringen arbeider aktivt opp mot EU for å sikre full norsk deltakelse i EUs neste romprogram, på like vilkår som EUs medlemsland. Vurdering av ny programperiode i ESA vil bli lagt frem som del av statsbudsjettet for 2026. Som del av utredningen som ligger til grunn for forslaget, er det vurdert hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA. Regjeringen arbeider med å ferdigstille avtale om norsk tilgang til Galileo PRS for å gi myndigheter sikrere tilgang på posisjonssignaler. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til oversikten over regjeringen Støres arbeid på romfeltet og viser i den sammenheng til at mange av forslagene som reises i dette dokumentet, er ivaretatt gjennom pågående arbeid i Nærings- og Fiskeridepartementet eller allerede utført politikk. Disse medlemmer vil likevel gå inn i enkelte av forslagene for å understreke viktigheten av norsk romindustri og behovet for videre satsing på området. Forslag om å utarbeide en ny langsiktig romstrategi (forslag 1) Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at siste stortingsmelding om norsk romvirksomhet ble lagt frem i 2019, og at mye har endret seg siden den gang. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er vesentlig endret, og utviklingstempoet i romsektoren har økt betydelig. En ny strategi må ikke bare legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping, men også integrere hensyn til sikkerhet, forsvar og beredskap. Flertallet mener at en oppdatert nasjonal romstrategi er nødvendig for å skape forutsigbare rammevilkår for industrien og for å sikre norsk konkurranseevne og teknologisk utvikling. Flertallet fremmer med dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.» Forslag om å etablere et tverrfaglig romorgan (forslag 2) Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at økt koordinering mellom departementene, næringslivet og forskningsmiljøene vil styrke norsk romvirksomhet. Et tverrfaglig romorgan med et klart mandat kan bidra til bedre samordning av statlige aktiviteter, mer effektiv ressursbruk og styrket samarbeid med næringen. Et slikt organ vil også kunne fungere som et kontaktpunkt for internasjonale samarbeidspartnere. Flertallet fremmer med dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen etablere et tverrfaglig/tverrdepartementalt romorgan med et tydelig mandat. Organet bør ha til oppgave å samordne all statlig virksomhet innenfor romfart og romkapasiteter, og norsk romnæring bør involveres i dette arbeidet.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at næringsministeren har samordningsansvaret for romvirksomhet inkludert romsikkerhet på sivil side. NFD leder to interdepartementale fora for koordinering av arbeidet med romvirksomhet på tvers av departementer og etater. Disse medlemmer vurderer at Norsk Romsenter i stor grad ivaretar den rollen som representantene etterlyser i forslaget. Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre en effektiv utnyttelse av verdensrommet til beste for det norske samfunn. Norsk Romsenter har løpende kontakt med industriaktører, som også involveres i strategiske diskusjoner. Norsk Romsenter brukes som rådgiver av en rekke departementer, etater og virksomheter som er brukere av satellittbaserte tjenester, både på sivil side og av Forsvaret. Disse medlemmer mener også at det er naturlig at både Norsk Romsenter og andre aktuelle næringslivaktører involveres i arbeidet med en romstrategi. Forslag om å intensivere arbeidet med å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogrammer (forslag 3) Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, understreker at norsk tilknytning til EUs romprogrammer har vært og fortsatt er av avgjørende betydning for norsk romindustri. Full deltakelse sikrer ikke bare tilgang til viktige markeder og prosjekter, men gir også norske aktører mulighet til å delta i utviklingen av nye løsninger og teknologi som har både kommersiell og strategisk verdi for Norge. Flertallet fremmer med dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen umiddelbart intensivere arbeidet med å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogrammer.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at forslaget er ivaretatt. Disse medlemmer viser til at regjeringen jobber aktivt for å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogram fra 2028. Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet, i tett dialog med særlig Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Norsk Romsenter. Det er også god dialog med næringslivet og norske virksomheter som bruker tjenestene. Resultatene av arbeidet vil vi først se til høsten, når EU-kommisjonen legger frem sitt forslag til romprogram. Forslag om å utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA (forslag 4) Komiteen mener at ESA-programmene har vært en sentral motor for norsk romindustri og teknologiutvikling. Det er viktig å identifisere hvordan flere norske aktører, særlig små og mellomstore bedrifter, kan få tilgang til ESA-prosjekter, og hvordan industrien kan øke sin deltakelse og kommersialisering av ESA-relaterte teknologier. Komiteen fremmer med dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ESA har et georeturprinsipp som innebærer at det er mål om at hvert enkelt land skal få kontrakter og leveranser som tilsvarer det som hvert enkelt land bidrar med. Norsk retur på de industrirettede (frivillige) programmene var 97 pst., og 81 pst. i de obligatoriske programmene i 2024. Disse medlemmer mener at det som del av forberedelsene til ministerrådsmøtet i ESA i november er naturlig at vi vurderer hvordan Norge skal få best mulig nasjonal nytte av deltakelsen i ESA. Forslag om å opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer (forslag 5) Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er svært viktig å videreføre Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer. Dette er avgjørende for å sikre norsk industri tilgang til prosjekter som gir både teknologisk utvikling, kompetansebygging og markedsmuligheter. Erfaring viser at investeringene i ESA gir betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser og verdiskaping. Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte senhøstes 2025 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge har oppretthold innbetalingene til ESAs frivillige programmer i denne regjeringsperioden, og at dette har vært en prioritet for Arbeiderpartiet. Disse medlemmer viser videre til budsjettenighet mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjett for 2025. Disse medlemmer mener at det vil være feil å legge føringer på statsbudsjettet for 2026 utenom de ordinære budsjettprosessene, og viser til at regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2026. Forslag om å styrke Norsk Romsenter (forslag 6) Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener Norsk Romsenter har en sentral rolle i å samordne Norges satsing på romvirksomhet. Økt satsing på senteret vil kunne styrke næringens utviklingsmuligheter og bidra til økt gevinstrealisering fra både nasjonale og internasjonale prosjekter. Norsk Romsenter bør videreutvikles som bindeledd mellom myndighetene, næringslivet og internasjonale partnere. Flertallet fremmer med dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk Romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Norsk Romsenter bør ha en størrelse og kompetanse som speiler oppgaver gitt i etatens tildelingsbrev. En styrking må stå i forhold til planlagte og forventede fremtidige aktiviteter. Disse medlemmer mener at en styrking av Norsk Romsenter og de nasjonale følgemidlene vil være naturlig å vurdere i arbeidet med en ny romstrategi og i forbindelse med statsbudsjettet. Forslag om å vurdere incentiver for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustri (forslag 7) Komiteen peker på at samarbeid mellom forskningsinstitutter og industrien er avgjørende for innovasjon og teknologiutvikling. Det er viktig å identifisere og fjerne eventuelle hindringer for slikt samarbeid og vurdere hvordan økonomiske og regulatoriske incentiver kan fremme mer kunnskapsutveksling og felles prosjekter. Komiteen fremmer med dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling.» Forslag om å vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge (forslag 8) Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, ser behovet for klarere arbeids- og ansvarsdeling mellom de ulike statlige og private aktørene i sektoren. Bedre avklaringer vil redusere risikoen for overlappende innsats, effektivisere ressursbruken og bidra til tydeligere prioriteringer i den videre utviklingen av romindustrien. Flertallet fremmer med dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge.» Forslag om å tilpasse virkemiddelapparatet innen romindustrien (forslag 9) Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at virkemiddelapparatet må videreutvikles for å bedre støtte opp under små og mellomstore selskaper i romindustrien. Det er særlig viktig å sørge for at mindre selskaper får tilgang til finansiering, utviklingsprogrammer og muligheter som underleverandører i større prosjekter. En bedre tilpasning av virkemidlene vil kunne bidra til økt innovasjon, flere arbeidsplasser og økt konkurransekraft. Flertallet fremmer med dette følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene flere muligheter som underleverandører.» Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at evalueringskriteriene for tildeling av tilskuddsordningen nasjonale følgemidler har vært revidert de senere år for å styrke andelen midler til små og middelstore bedrifter (SMB-er). Romsektoren har også tilgang på de generelle virkemidlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Fellesnevnerne for disse virkemidlene er at de er åpne for alle næringer og at de skal bidra til økt forskning, innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Noen av virkemidlene er forbeholdt enkelte stadier i bedriftsutviklingen, for eksempel oppstartsfasen. Gjennom virkemiddelapparatet kan næringslivet, inkludert romsektoren, få tilgang på finansiering, infrastruktur, kompetanse og nettverk. Finansieringsvirkemidlene inkluderer tilskudd, skattefradrag, lån, garantier og egenkapitalinvesteringer. Noen bedrifter, og kanskje spesielt små bedrifter og etablerere, kan oppleve det som krevende å finne riktig virkemiddel for deres prosjekt. Regjeringen har derfor opprettet den digitale løsningen Én vei inn, for å gjøre det enklere å finne frem til rett sted i virkemiddelapparatet. Komiteens tilråding Komiteens tilråding I og II fremmes av en samlet komité. Komiteens tilråding III fremmes av Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Komiteens tilråding IV og V fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Komiteens tilråding VI, VII og VIII fremmes av Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Komiteens tilråding IX fremmes av Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: I Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA. II Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling. III Stortinget ber regjeringen etablere et tverrfaglig/tverrdepartementalt romorgan med et tydelig mandat. Organet bør ha til oppgave å samordne all statlig virksomhet innenfor romfart og romkapasiteter, og norsk romnæring bør involveres i dette arbeidet. IV Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge. V Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene flere muligheter som underleverandører. VI Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter. VII Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte senhøstes 2025 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå. VIII Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen. IX Stortinget ber regjeringen umiddelbart intensivere arbeidet med å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogrammer. Oslo, i næringskomiteen, den 20. mai 2025 Erling Sande Tobias Hangaard Linge leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.