Innst. 325 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:170 S (2024–2025) og Dokument 8:179 S (2024–2025) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om bedre arbeidsvilkår på sykehusene og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Grete Wold, Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Kirsti Bergstø om å rekruttere og beholde flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene Til Stortinget Bakgrunn Dokument 8:170 S (2024–2025) I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen styrke bemanningen i helsevesenet, i samarbeid med fagforeningene, ved å lage en strategisk plan for å beholde og rekruttere gynekologer, jordmødre, sykepleiere og helsefagarbeidere samt sikre bedre arbeidsfordeling i de offentlige sykehusene ved å opprette flere stillinger for portører, helsesekretærer og renholdere. Stortinget ber regjeringen sørge for at det sikres arealer til ansatte som pauserom, garderober i kort avstand til avdelingene og arbeids- og rapportrom til de ansatte når offentlige sykehus bygges eller renoveres. Stortinget ber regjeringen sikre at avdelingslederne i helseforetakene har fullmakter til å omdisponere midler fra vikarbudsjett til fastlønn, for å sikre robust bemanning basert på analyser av forventet fravær og faktiske behov. Stortinget ber regjeringen sikre at innleie gjennom bemanningsbyrå kun kan benyttes etter avtale med tillitsvalgte. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere, slik at alle typer turnusordninger likestilles med skiftarbeid, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven. Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene utarbeider retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet i samråd med fagforeningene og verneombud.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Dokument 8:179 S (2024–2025) I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell, slik at man reduserer bruken av innleie og kommersielle vikarbyråer i helsesektoren. Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale planer for å etablere flere interne bemanningsenheter ved helseforetakene og kommunale bemanningsenheter, og øke bevilgningene til dette formålet i forslag til statsbudsjett for 2026. Stortinget ber regjeringen gjennom et samarbeid med KS og arbeidstakernes organisasjoner opprette et nasjonalt program for økt grunnbemanning i helse- og omsorgstjenesten. Programmet må inneholde konkrete tiltak for å bidra til lokalt forankrede prosjekter for økt grunnbemanning og mindre vikarbruk. Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere i kommunehelsetjenesten som vil ta en klinisk rettet fagskoleutdanning. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS og arbeidstakernes organisasjoner inngå en forpliktende opptrappingsplan frem mot 2030 om å etablere lokale heltidskulturer, herunder øke gjennomsnittlige stillingsstørrelser og øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenesten. Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete og målbare krav til en høyere andel heltidsstillinger i helseforetakene. Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke arbeidsmiljøfaktorer som fører til høyt sykefravær blant helsepersonell, og komme tilbake til Stortinget med tiltak for å redusere sykefraværet. Stortinget ber regjeringen styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet for helsepersonell, herunder sikre bedre arbeidsforhold, mer fleksible arbeidstidsordninger og opplæring i å håndtere både fysiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringer. Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende plan og foreslå lovendringer for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet for helsepersonell i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan om å forbedre oppgavedelingen mellom yrkesgrupper i helsesektoren for å sikre bedre kvalitet for brukere, mer effektivitet, bedre økonomi og større jobbtilfredshet for helsepersonellet. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for å forhindre at helsepersonell slutter i den offentlige helsetjenesten og går over i den kommersielle helsetjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en langsiktig og forpliktende plan for hvordan man kan sikre faglig utvikling og kompetansetiltak for å kunne beholde helsepersonell, øke utdanningskapasiteten innen helse- og omsorgsutdanninger og øke rekrutteringen til helseutdanningene. Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 foreslå å styrke bevilgningene til avansert klinisk allmennsykepleie (AKS). Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for en utvidelse av tilbudet om desentralisert sykepleierutdanning og desentralisert vernepleierutdanning. Stortinget ber regjeringen sikre kommunene rammer til å legge til rette for gode praksisplasser for lærlinger og helsepersonell under utdanning i kommunehelsetjenesten, og utrede en plikt for kommunene til å ta del i utdanningen av helsepersonell. Stortinget ber regjeringen utrede behovet for LIS1-stillinger frem mot 2035 og øke antallet stillinger i forslaget til statsbudsjett for 2026. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opplæring i teknologi og digitalisering for helsepersonell. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for oppgradering av medisinskteknisk utstyr ved sykehusene. Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig strategi for det forebyggende arbeidet og folkehelsearbeidet i helsesektoren, som skal bidra til å redusere presset på helsetjenestene. Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes arbeid med rehabilitering gjennom å vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse, og etablere en forpliktende plan for opptrapping i rehabiliteringstjenestene.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Komiteen har bedt om uttalelse fra helse- og omsorgsministeren og viser til at statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av henholdsvis 25. og 28. april 2025. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er også avholdt skriftlig høring i saken, hvor det innen fristen kom inn 12 høringssvar til Dokument 8:179 S (2024–2025). Disse kan leses på sakenes side på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til representantforslag Dokument 8:170 S (2024–2025) fra Rødt om bedre arbeidsvilkår på sykehusene og representantforslag Dokument 8:179 (2024–2025) fra Sosialistisk Venstreparti om å rekruttere og beholde flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Komiteen deler intensjonen bak forslagene. Å beholde og rekruttere helsepersonell er avgjørende for å kunne gi pasienter en trygg, faglig sterk og tilgjengelig helse- og omsorgstjeneste. Komiteen vil særlig peke på viktigheten av at sykefraværet i helse- og omsorgstjenesten reduseres. Komiteen merker seg at det er sendt inn tolv høringsinnspill til representantforslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å rekruttere og beholde flere ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Sju høringsinstanser støtter samtlige av forslagene i representantforslaget. Fire høringsinstanser støtter ikke forslaget. Bruk av innleie i helse- og omsorgstjenesten Komiteen viser til forslaget om å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell. Komiteen registrerer at samtlige høringsinnspill er delt i spørsmålet. Komiteen viser så til helse- og omsorgsministeren sitt svarbrev til komiteen, der statsråden viser til at Stortinget i mars 2024, jf. Innst. 296 S (2023–2024), jf. vedtak 643 (2023–2024) vedtok: «Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av unntaket for helsesektoren, uten å svekke kommunenes og helseforetakenes evne og mulighet til å redusere ventetider og opprettholde en forsvarlig helsetjeneste.» Komiteen merker seg at statsråden viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er i sluttfasen av utredningen. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener regjeringens innstramminger i adgangen til å leie inn arbeidskraft er inngripende og unødvendig. De nye reglene svekker tilgangen på arbeidskraft i et marked med store behov for folk og fleksibilitet. Særlig er helsesektoren helt avhengig av noe innleie for å få vaktordningene til å gå opp, spesielt i helgene. Disse medlemmer støtter fullt ut at heltidsandelen i helsesektoren må opp, men å stramme inn på adgangen til innleie i denne sektoren vil få konsekvenser som utfordrer helsetjenestenes formål. Helselovgivningen har et grunnkrav om at pasientbehandling og øvrig drift av helsetjenesten skal være forsvarlig. Det er helt avgjørende at helse- og omsorgstjenesten har tilgang på tilstrekkelig personell med faglige kvalifikasjoner som er nødvendig for å utføre arbeidet. Disse medlemmer viser til at det totale omfanget av innleie i helsesektoren fremdeles er lavt, men at innleie er den bemanningsløsningen helseforetakene benytter når bemanningsbehovet ikke kan dekkes på annen måte. Innleie benyttes i dag der det er behov for personell på kort varsel for å sikre forsvarlig drift, slik helselovgivningen krever. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det faktum at det offentlige helsevesenet har gjort seg avhengige av bemanningsbyråer, påfører staten og kommunene enorme kostnader. Selv om utviklingen i innleie av vikarer har bremset noe opp i sykehusene, brukte sykehus og kommunehelsetjenesten i 2023 i Norge 3,7 mrd. kroner på vikarinnleie. I 2023 brukte kommunene minst 1,9 mrd. kroner på innleie fra bemanningsbyråer. Det koster kommunene om lag 2,5 ganger mer å leie inn helsepersonell, enn det det koster å ha fast ansatte. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Stortinget i 2022 vedtok strengere regler for innleie fra bemanningsbyråer, men regjeringen Støre innførte samtidig et eget unntak for helsepersonell. Forslaget om å ikke inkludere helsepersonell i forbudet mot innleie gikk imot ønskene til de ansattes fagforeninger. Disse medlemmer viser til høringsinnspillene til komiteen vedrørende Dokument 8:179 S (2024–2025). Både Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund understreker viktigheten av å avskaffe unntaket fra innleieforbud for helsesektoren. Det er også nødvendig å finne andre løsninger på behovene for å hente inn personell for kortere eller lengre tid. Fagforbundet skriver i sitt høringssvar: «Fagforbundet har vore skeptisk til unntaket i avgrensinga for innleige for helsepersonell. Me meiner at det ligg eit stort potensiale i betre oppgåvedeling og fleire heiltidsstillingar, potensielt kombinert med interne vikarbyrå. Den omfattande bruken av innleige bidreg til å fortrenge faste tilsette med den naudsynte kompetansen. Det er òg svært kostbart for tenestene. Me stør difor forslaget om å oppheve dette unntaket.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til Norsk sykepleierforbund som skriver i sitt høringssvar: «I 2023 brukte norske kommuner rett under tre milliarder på å leie inn sykepleiervikarer fra private vikarbyråer. Dette er ofte ustabil utenlandsk arbeidskraft.[3] Dette er ikke bærekraftig verken økonomisk eller i et beredskapsperspektiv. NSF støtter forslaget om å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell. En arbeidsorganisering basert på faste og hele stillinger, forsvarlige arbeidstidsordninger og en grunnbemanning som tar høyde for fravær er avgjørende sikrer en forvaltning av sårt tiltrengt kompetanse, og bidrar til at helsepersonell kan utføre jobben sin effektivt og trygt, gir mulighet for heltid, og legger til rette for å stå i arbeidslivet helt til pensjon.» Disse medlemmer noterer at bemanningen er altfor lav i mange kommuner og helseforetak, at det ikke tas nok høyde for sykefravær eller fravær som skyldes for eksempel ferie. De kommunene som rapporterer at de systematisk jobber for å rekruttere og beholde ansatte i store stillingsbrøker, melder at de jobber systematisk med bemanningsplanene, hvor de øker bemanningen i perioder hvor bemanningsbehovet er høyt i løpet av året. Dette gjør de gjennom blant annet analyser som inkluderer framskriving av ferieavvikling og sykefravær. Dette viser til behovet for høyere grunnbemanning, for å sørge for at det til enhver tid er nok fagfolk på jobb. Økt grunnbemanning bidrar til å redusere sykefraværet. Disse medlemmer viser til FAFO som i sin rapport «Modeller for økt grunnbemanning og mindre vikarbruk i omsorgstjenesten» skriver: «Lav bemanning kan føre til høy slitasje på de ansatte, og da særlig faste heltidsansatte. Dette er et dårlig utgangspunkt når et tjenestested skal håndtere situasjoner med manglende bemanning. Slitasjen kan føre til både sykefravær og at ansatte slutter. Dette leder i sin tur til økt behov for vikarer og rekruttering av nye ansatte.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er behov for å redusere bruken av deltid og intensivere arbeidet med heltidskultur. Arbeidet går for sakte og dette er tiltak som raskt kan øke kapasiteten eller dekke opp for eksisterende bemanningsbehov i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell, slik at man reduserer bruken av innleie og kommersielle vikarbyråer i helsesektoren.» «Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale planer for å etablere flere interne bemanningsenheter ved helseforetakene og kommunale bemanningsenheter, og øke bevilgningene til dette formålet i statsbudsjettet for 2026.» Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gjennom i samarbeid med KS og arbeidstakernes organisasjoner opprette et nasjonalt program for økt grunnbemanning i helse- og omsorgstjenesten. Programmet må inneholde konkrete tiltak for å bidra til lokalt forankrede prosjekter for økt grunnbemanning og mindre vikarbruk.» «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS og arbeidstakernes organisasjoner inngå en forpliktende opptrappingsplan frem mot 2030 om å etablere lokale heltidskulturer, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser og øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenesten.» «Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete og målbare krav til høyere andel heltidsstillinger i helseforetakene.» Disse medlemmer peker på at styrket grunnbemanning kan ha flere positive effekter. Samtidig som det får ned arbeidsbelastninga og sykefraværet, gir det også bedre tjenester til folk som trenger helsehjelp. Oppgavedeling og god bruk av de ressursene vi har er nødvendig, og for å sikre dette må bemanningen styrkes i hele laget. Når helse- og omsorgssektoren driftes med minimumsbemanning fører dette til overtidsbruk, høyt innleie og stor belastning på de ansatte. I dag dekker sykehusene opp hullene i vaktboka med kommersielle vikarbyråer, samtidig som de budsjetterer og planlegger med en minimumsbemanning. Konsekvensene er at fellesskapets midler havner som profitt til bemanningsbyråer. Disse medlemmer understreker at høy andel innleie i tillegg innebærer en byrde på arbeidsmiljøet. De faste ansatte blir tvunget til å ta mer ansvar og drive kontinuerlig opplæringsarbeid. En Fafo-rapport peker på gode erfaringer med å flytte vikarmidler til fastlønn for å kunne bemanne opp i perioder der man kan beregne at det vil være behov. Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at førstelinjelederne, som er nærmest problemene, må få redskap til å løse dem, og at de må kunne flytte vikarmidler til fastlønn, slik at de kan bemanne opp i perioder de vet det vil være behov. Disse medlemmer viser til Fagforbundets innspill til høring om unntaket i innleiebestemmelse som åpner for innleie av helsepersonell (11. oktober 2022): «De regionale helseforetakene skriver i et brev som nylig er sendt til avtaleleverandører for vikartjenester for helsepersonell at de er gjort kjent med og har fått dokumentert at enkelte avtaleleverandører, som en del av sitt forretningskonsept, har aggressive tiltak for rekruttering rettet mot medarbeidere i helseforetakene.» Bemanningsbyråene lager ikke flere helsearbeidere, men skaper derimot en annen tilknytning til arbeidsplassen, som igjen kan skape større problemer for rekruttering og svekke både vernet for ansatte og helsetjenesten. Norsk sykepleierforbund skriver i samme høring at «Dersom det er satt opp turnus med ‘hull’, som avdelingen ikke klarer å fylle, så er dette et resultat av en manglende grunnbemanning. Det utgjør ikke et midlertidig behov for arbeidskraft.» De påpeker også at «Historikk fra starten av pandemien i mars 2020 viser at NSF, på lik linje med andre fagforeninger, raskt inngikk avtaler om utvidet arbeidstid for å imøtekomme behovet for ekstra arbeidskraft. Dette bekrefter at avtaleinstituttet virker når slike uforutsette behov oppstår.» Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringa sikre at avdelingslederne i helseforetakene har fullmakter til å omdisponere midler fra vikarbudsjett til fastlønn for å sikre robust bemanning basert på analyser av forventet fravær og faktiske behov.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringa om å sikre at innleie gjennom bemanningsbyrå kun kan benyttes etter avtale med tillitsvalgte.» Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at økt grunnbemanning kan bidra til mindre slitasje på ansatte, bedre kontinuitet i tjenestene og økt pasientsikkerhet. Disse medlemmer mener det er viktig å undersøke om investering i grunnbemanning over tid kan redusere behovet for kostbar innleie og gi mer bærekraftige helsetjenester. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere piloter som kan teste ut de økonomiske potensialene i å øke grunnbemanningen i helsetjenestene for på lengre sikt å spare på innleiekostnader.» Beholde helsepersonell og øke rekruttering Komiteen viser til forslagene som omhandler arbeidsvilkår, opplæring, bemanning, oppgavedeling og arbeidsmiljø. Komiteen viser til forslagene som omhandler rekruttering, utdanningskapasitet, praksisplasser, kompetansetiltak og lærlingplasser. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsråd Vestre sine svarbrev, hvor det understrekes at det å sikre gode arbeidsforhold for ansatte og rekruttere, beholde og utdanne helsepersoneller er en prioritert oppgave for regjeringen. Videre vil disse medlemmer peke på at de regionale helsefortekene alt har fått i oppdrag å utarbeide en årlig felles rapport om personell, kompetanseutvikling og utdanning. Disse medlemmer vil vise til Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse og samhandlingsplan – vår felles helsetjeneste og komiteens behandling av meldingen i Innst. 387 S (2023–2024). I både meldingen og innstillingen er personell og arbeidsforhold bredt omtalt. Arbeidet med å sikre ansatte trygt arbeidsmiljø, skape heltidskultur, faste og hele stillinger og gode arbeidsvilkår skal intensiveres og at dette arbeidet skal sees i sammenheng med pasientsikkerhet. Disse medlemmer vil også vise til høringssvaret til komiteen fra Fagforbundet, hvor de nettopp peker på at arbeidsforholdene må være slik at en kan stå i jobb, mens det samtidig må være rom for videreutvikling. Disse medlemmer vil påpeke at gjennom Nasjonal helse og samhandlingsplan sikrere regjeringen nettopp dette. Det gjennomføres et fagarbeiderløft, en innfører offentlig spesialistgodkjenning for flere helsepersonellgrupper, styrker muligheten for fagbrev på jobb, styrker, utvider og videreutvikler TØRN-ordningen. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av et sterkt trepartssamarbeid, hvor nettopp det å sikre gode arbeidsforhold er avgjørende i utarbeidelsen av arbeidstidsplaner. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av en sterk arbeidsmiljølov, loven er satt til å beskytte de ansatte mot fare. I loven kommer det tydelig frem at arbeidsgivere skal sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet har mandat til å treffe tiltak gjennom meldinger fra tillitsvalgte, verneombud og ansatte, gjennomføring er for å vurdere om arbeidsmiljøet oppfyller arbeidsmiljølovens krav. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det må gjøres mer for å redusere sykefraværet, sørge for at sykehus og kommuner er gode arbeidsgivere og gi helsepersonell en levelig arbeidshverdag slik at vi klarer å beholde helsepersonell i helsetjenesten. Disse medlemmer er opptatt av at helse- og omsorgstjenestene i Norge planlegger godt for det bemanningsbehovet man har nå og i årene fremover. Disse medlemmer understreker at med en aldrende befolkning og en økende sykdomsbyrde må kommuner og stat planlegge godt for riktig kompetanseutvikling og kompetanseheving. Disse medlemmer viser til at Helsepersonellkommisjonen i NOU 2023: 4 Tid for handling også legger vekt på dette også. Det er helt grunnleggende å bruke ansattes kompetanse riktig, noe som krever systematisk, langsiktig arbeid og god oppgavedeling mellom helsepersonell. Disse medlemmer mener det må gjøres mer for å rekruttere helsepersonell i helsetjenesten. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg la til rette for omfattende tiltak for å sikre faglig sterke helsetjenester både i den kommunale, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og i sykehusene gjennom Kompetanseløft 2025 og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Begge disse meldinger oppsummerte status og redegjorde for igangsatte og nye tiltak som skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene som kommer. Disse medlemmer støtter at regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, Kompetanseløft 2025, er videreført av den sittende regjeringen, men merker seg at planen snart må fornyes. Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser videre til Dokument 8:200 S (2024–2025), samt komiteens behandling av forslaget. Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus understreker at ansatte i helse- og omsorgstjenestene er viktige for å sikre et sterkt og godt offentlig helsevesen. Å utdanne, rekruttere og beholde personell er avgjørende for helsetjenestens bærekraft. Disse partiene mener at trygge, kompetente ansatte er svært viktig for å kunne tilby folk i hele landet likeverdige helsetjenester av høy kvalitet. Arbeidstakere i helse- og omsorgstjenesten skal som hovedregel ansettes i faste, hele stillinger. Disse medlemmer mener at bedre oppgavedeling mellom ulike grupper helsepersonell, styrket rekruttering og flere med generalistkompetanse må gis særlig oppmerksomhet. Det er viktig at trepartssamarbeidet brukes aktivt for å finne gode løsninger som bidrar til ansvars- og oppgavedeling, god rekruttering og til at helsepersonell kan stå i arbeid lengre. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus mener leger som er generalistspesialister, er viktige for å opprettholde lokalsykehusene. Det er derfor viktig å sikre utdannelse av generelle kirurger for å understøtte behovet for breddekompetanse på lokalsykehus. Godt samarbeid og tydelig oppgavefordeling mellom store og små sykehus i regionene vil sikre gode tjenester og effektiv utnyttelse av knappe, menneskelige ressurser. Det er viktig å sikre kvalitet i akuttberedskap og trygghet i lokalsamfunnene. Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus mener det er viktig at trepartssamarbeidet brukes aktivt for å finne gode løsninger som bidrar til ansvars- og oppgavedeling, god rekruttering og til at helsepersonell kan stå i arbeid lengre. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at i dag er det for mange som slutter før de oppnår pensjonsalder. Det er også viktig å finne kraftfulle tiltak gjennom dette samarbeidet som får ned sykefraværet og hindrer omsorgstretthet hos helsepersonell. Mulige tiltak kan være økonomiske initiativ, større fleksibilitet og bruk av ny teknologi. Disse medlemmer mener at det er viktig med en personalpolitikk i det offentlige med stedlig ledelse som gir ansvar og myndighet til sine fagfolk slik at det blir en attraktiv arbeidsdag hvor en over tid kan stå i en krevende jobb. Arbeidsvilkår, ledelse, utviklingsmuligheter og grunnbemanning er eksempel på forhold som må bedres for å styrke tjenestene. Dette må skje uten å svekke kommunenes og sykehusenes evne og mulighet til å redusere ventetider og opprettholde en forsvarlig helsetjeneste. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen styrke bemanningen i helsevesenet, i samarbeid med fagforeningene, ved å lage en strategisk plan for å beholde og rekruttere helsepersonell, som for eksempel jordmødre, helsefagarbeidere og gynekologer, samt sikre bedre arbeidsfordeling i de offentlige sykehusene ved å sikre flere stillinger som portører, helsesekretærer og renholdere.» «Stortinget ber regjeringen sørge for en endring i hvordan nye sykehus planlegges, prosjekteres og finansieres ved at det sikres økte arealer til ansatte slik at ansatte ved sykehus får tilgjengelige kontorer, pauserom, hvilerom og garderober m.m. i kort avstand til avdelingene.» Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede behovet for LIS1-stillinger og lage en opptrappingsplan frem mot 2035.» «Stortinget ber regjeringen legge en plan for å få fortgang i å rekruttere og utdanne generelle kirurger for å understøtte behovet for breddekompetanse på lokalsykehus.» Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at innleie gjennom bemanningsbyrå kun kan benyttes etter involvering av tillitsvalgte.» Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ser alvorlig på mangelen på helsepersonell og på at så mange ikke klarer å stå i jobbene i sine i helsevesenet. De ansatte er helsevesenets viktigste ressurs, og vi trenger et helsevesen det er godt å jobbe i og der de ansatte har tillit. Det er mangel på helsepersonell, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Vi må anerkjenne at det blir et økt behov for ansatte i helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer. Rett bemanning er avgjørende for at pasienten får et tilbud av god kvalitet. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har utarbeidet de forslag som her fremmes gjennom dialog med de ansattes organisasjoner. Det er lagt vekt på få med innspill som representerer ønskene, kravene og behovene til alle som jobber i helsesektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen på initiativ fra Sosialistisk Venstreparti fikk nedsatt Kvinnearbeidshelseutvalget. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det norske arbeidsmarkedet er fortsatt svært kjønnsdelt, og kvinner utgjør storparten av de ansatte i helsesektoren. Utvalget skriver i NOU 2025: 5: «I de kvinnedominerte næringene omfatter arbeidet ofte direkte samhandling med pasienter, brukere, elever, kunder og klienter. Kvinner i disse næringene og yrkene har høyere forekomst av psykososiale arbeidsbelastninger som emosjonelle krav, rollekonflikter, lav selvbestemmelse, samt vold og hets eller trusler enn gjennomsnittet av sysselsatte. Dette eksisterer ofte i kombinasjon med mekaniske (ergonomiske) eksponeringer som tungt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger.» Utvalget anslår at det kan være et samfunnsøkonomisk gevinstpotensial på flere milliarder kroner forbundet med å lykkes med tiltak som forbedrer kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidstilknytning. Disse medlemmer mener at nøkkelen til å håndtere mangelen på helsepersonell i vår felles helsetjeneste ligger i å sørge for bedre arbeidsforhold, legge til rette for etter- og videreutdanning for alle grupper av helsepersonell og samtidig begrense bruken av innleie og overgang til kommersielle helsetjenester. Disse medlemmer vil videre vise til behovet for opplæring om teknologi og digitalisering og oppgradering av teknisk utstyr. Når nye teknologiske løsninger introduseres for helsepersonell er det viktig å sikre opplæring i bruken av utstyret. Det er avgjørende å involvere de ansatte i innovasjon og teknologiutviklingen, for å sikre at teknologien faktisk er tilpasset arbeidshverdagen. I tillegg er det viktig å jobbe videre med hvordan man trygt kan ta i bruk kunstig intelligens for å redusere belastningen på helsepersonell. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at det er svært viktig å ta på alvor kravene, ønskene og behovene til alle yrkesgrupper i helsevesenet og legge til rette at alle skal få faglig utvikling og en trygg og god arbeidshverdag. Disse medlemmer mener vi nå har godt kunnskapsgrunnlag og at der på tide med handling. Disse medlemmer mener det er nødvendig å tenke helhetlig, langsiktig og strategisk for sikre nok fagfolk på jobb i vår felles helsetjeneste. Det må satses på arbeidsmiljø, økt innsats for mindre sykefravær, bedre oppgavedeling og utnyttelse av hver enkelt ansatts kompetanse, målretta tiltak for å beholde helsepersonell, økt utdanningskapasiteten, flere kompetansetiltak og gode praksis- og lærlingplasser. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en langsiktig og forpliktende plan om hvordan man kan sikre faglig utvikling og kompetansetiltak for å kunne beholde helsepersonell, øke utdanningskapasiteten innen helse- og omsorgsutdanninger og øke rekrutteringen til helseutdanningene.» «Stortinget ber regjeringen sikre kommunene rammer til å legge til rette for gode praksisplasser for lærlinger og helsepersonell under utdanning i kommunehelsetjenesten, og utrede en plikt for kommunene til å ta del i utdanningen av helsepersonell.» «Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for en utvidelse av tilbudet om desentralisert sykepleierutdanning og desentralisert vernepleierutdanning.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen opprette tilskuddsordning for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere i kommunehelsetjenesten som vil ta klinisk retta fagskoleutdanning.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan om å forbedre oppgavedelingen mellom yrkesgrupper i helsesektoren for å sikre bedre kvalitet for brukere, mer effektivitet, bedre økonomi og større jobbtilfredshet for helsepersonellet.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for hvordan den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal forhindre at helsepersonell slutter i den offentlige helsetjenesten og går over i den kommersielle helsetjenesten.» «Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende plan og foreslå lovendringer for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet for helsepersonell i både primær- og spesialisthelsetjenesten.» «Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke arbeidsmiljøfaktorer som fører til høyt sykefravær blant helsepersonell, og komme tilbake til Stortinget med tiltak for å redusere sykefraværet.» «Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 styrke bevilgningene til avansert klinisk allmennsykepleie (AKS).» «Stortinget ber regjeringen utrede behovet for LIS1-stillinger frem mot 2035, og øke antallet stillinger i statsbudsjettet for 2026.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opplæring om teknologi og digitalisering for helsepersonell.» «Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for oppgradering av medisinskteknisk utstyr ved sykehusene.» Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen om å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet for helsepersonell, herunder bedre arbeidsforhold, mer fleksible arbeidstidsordninger, og opplæring i å håndtere både fysiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringer.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener at gode arbeidsvilkår er helt avgjørende for å sikre gode helsetjenester. Når arbeidsbelastninga for helsepersonell er for stor blir resultatet hyppige utskiftninger, høyere sykefravær og at mange slutter lenge før de når pensjonsalderen. Dersom vi skal ha et godt offentlig helsevesen også i framtiden, må det sikres bedre arbeidsforhold i helsetjenestene. Disse medlemmer understreker at de ansatte er den knappeste ressursen vi har i helsetjenestene, og er svært bekymret for at vi vil miste flere dersom de ansatte kun får beskjed om å jobbe mer på mindre tid. Vi vet at arbeidsbelastninga er en stor årsak til at folk presses ut av helsevesenet, og at turnusarbeid har flere faktorer som medfører helserisiko for de ansatte. Mindre søvn, diabetes, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom er blant helseproblemene som er vist å ha en sammenheng med todelt eller tredelt turnusarbeid, særlig ved såkalte «quick returns» – altså kort hviletid mellom vaktene, som unntakene i arbeidsmiljøloven åpner for. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt oppgis en fjerdedel av sykefraværet på sykehusene å være relatert til jobben. Vanlige plager hos ansatte på sykehus er nakke- og skuldersmerter, søvnvansker, hodepine og psykisk utmattelse. Forskning viser at bytte mellom kvelds og dagvakt, med det det innebærer av kort hviletid og tap av søvn, er mer belastende for helsa enn nattarbeid. Tapt hviletid og stadig forskyving av døgnrytme er en belastning som må kompenseres i form av kortere arbeidstid. Disse medlemmer peker på at det for mange ansatte i helsesektoren, er arbeidshverdagen preget av vakter på opptil 19 timer, etter særskilte avtaler enda lengre, og arbeidsuker på opptil 60 timer. I tillegg gjøres det ofte unntak fra hviletidsbestemmelsene med færre timer hvile mellom vakter. Fagforeningene beskriver at intensiteten i arbeidet har økt, og at det gjør disse unntakene mer belastende å stå i. Ansatte som jobber døgnkontinuerlig skift har i dag 33,6 timers arbeidsuke. Turnusarbeider har i utgangspunktet 35,5 timer, men med arbeidstidsreduksjon etter gitte kriterier. Fafos evaluering av bestemmelsen om redusert ukentlig arbeidstid for arbeidstakere i tredelt turnus, viser at bestemmelsen bare i begrenset grad har ført til en arbeidstidsreduksjon for denne gruppen. Disse medlemmer viser til at forskjellen mellom skift og turnus utgjør ca. tre uker mer arbeid hvert år. Dette er tid som kunne gitt helt avgjørende pustepauser i en belastende arbeidshverdag, som kan utgjøre forskjellen som trengs for at folk kan stå i jobb lenger, kunne hente seg inn i en full stilling og få sykefraværet ned. Disse medlemmer mener at å sidestille skift og turnus kan være en del av løsningen for å rekruttere til og beholde flere i fulle stillinger, da man vet at mange i helse- og omsorgstjeneste jobber såkalt «frivillig» deltid fordi arbeidsukene er for tøffe, samtidig som helsesektoren er blant bransjene med høyeste sykefravær. Disse medlemmer viser til at helsepersonell i dag må gjøre mer administrativt og logistisk arbeid på tider av døgnet når bemanningen er lav, etter som oppgaver som tidligere bare ble gjort på dagtid, som utskriving av pasienter, nå gjøres hele døgnet. Dette fører til at arbeidsbyrden øker under vaktene, og at det skapes samtidighetskonflikter og økt arbeidsintensitet. Avtalte avvik fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, som økt lengde på vakter eller tapt hviletid, kan dermed bli mer belastende enn det har vært tidligere. Ved å gjøre jevnlige forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet som involverer både fagforeningene og verneombud, vil man raskere kunne identifisere helserisiko og forebygge overbelastning og sykefravær. Disse medlemmer mener at bemanning, sykehusbygg og arbeidstidsordningene må tilpasses folks liv, helse og arbeid. Når sykehus skal bygges eller renoveres må det være plass til både pasienter og de ansatte. Agenda Kaupang har gjennomgått sykehusene som er bygget etter helseforetaksreformen i 2002, på oppdrag fra Akademikerne. Rapporten viser at de gjennomgående bygges for små. I rapporten kommer det fram at «I flere tilfeller har det skjedd vesentlige endringer i areal og funksjoner underveis i prosjektperioden, med konsekvenser for helsetjenestene, produktiviteten og de ansattes arbeidsmiljø.» Videre viser rapporten til at flere nyere sykehusbygg har eksempler på at arealer til de ansatte kuttes. Dette gjelder blant annet kontorer, hvilerom, pauserom, garderober og kantinearealer (omtalt i kapittel 3.1). Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringa ta initiativ til arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere i arbeidsmiljøloven, slik at alle typer turnusordninger likestilles med skiftarbeid, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer.» «Stortinget ber regjeringa sikre at helseforetakene utarbeider retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet i samråd med fagforeningene og verneombud.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at en av de største utfordringene i helse- og omsorgstjenesten fremover vil være å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert helsepersonell og å beholde dem over tid. Disse medlemmer viser til anslag om at Norge kan mangle nærmere 30 000 sykepleiere innen 2040, og mener det haster å iverksette tiltak som både styrker rekrutteringen og bidrar til at ansatte blir værende i tjenesten. Disse medlemmer mener heltidsstillinger må være normen for dem som ønsker det, samtidig som det må legges til rette for fleksibilitet i ulike livsfaser. Dette medlem viser også til at mange sykepleiere i dag utfører oppgaver som kunne vært løst av andre yrkesgrupper, og mener en bedre oppgavedeling og styrket teamarbeid kan bidra til mer effektiv ressursbruk og økt faglig tilfredshet. Disse medlemmer mener også det er behov for å organisere tjenestene slik at flere faggrupper kan utføre oppgaver som i dag beslaglegger sykepleiernes tid, og viser til undersøkelser som viser at sju av ti sykepleiere ukentlig utfører oppgaver som også andre kunne ha gjort. Disse medlemmer mener det er avgjørende å legge bedre til rette for at erfarne ansatte kan bli værende i tjenesten, og understreker betydningen av deres kompetanse både for pasientsikkerheten og som støtte for nyutdannede kolleger. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem en langsiktig plan for sykepleierutdanningen og videreutdanninger. Planen må bidra til å sikre utdanningskapasitet som svarer til samfunnets behov for kompetanse i helsetjenestene.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bevilge en særskilt pott til å beholde og rekruttere sykepleiere i både sykehus og kommuner.» «Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot ufrivillig deltid som skyldes for høy arbeidsbelastning i full stilling, særlig i kvinnedominerte yrker.» «Stortinget ber regjeringen vurdere målrettede tiltak som økt grunnbemanning for å beholde seniorer i helsetjenestene i arbeid lenger.» «Stortinget ber regjeringen sikre ansvars- og oppgavedeling i helsetjenestene som sikrer god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid.» Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag «Stortinget ber regjeringen foreslå en endring i finansieringskategori for sykepleierutdanningen som sikrer utdanningskapasiteten gjennom tilstrekkelig finansiering av nok lærere på utdanningsinstitusjonene, kompetanseheving hos lærere og praksisveiledere nok praksisplasser, og avanserte simuleringssentre.» «Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan det sikres særlig tilrettelegging for sykepleiere som spesialiserer seg innen kritisk kompetanse og lovpålagte oppgaver i tjenestene, som anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie, og sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet, helsesykepleie, jordmor og avansert klinisk allmennsykepleie.» «Stortinget ber regjeringen sikre formalisering av all videreutdanning for sykepleiere ved å sørge for at videreutdanninger gjennomføres ved godkjente utdanningsinstitusjoner som gir studiepoeng for fullført videreutdanning.» «Stortinget ber regjeringen innføre krav om gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng for alle spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO) og helsesykepleie for å imøtekomme fremtidens behov for tjenestekvalitet, utvikling og forskning.» «Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere som veileder studenter i praksis, får særskilt godtgjøring for praksisveiledning, og at sykepleiere får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning for å veilede studenter i praksis.» «Stortinget ber regjeringen sikre flere tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, der helsefagarbeidere, renholdere og andre relevante yrkesgrupper jobber sammen med sykepleiere.» «Stortinget ber regjeringen sikre gode opplæringstilbud og videreutdanningsmuligheter for helsefagarbeidere samt at de inngår i team med sykepleiere for å ta ansvar for oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse.» «Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å gjøre helsetjenestene til en helsefremmende arbeidsplass som gir sykepleierledere beslutningsmyndighet og rammevilkår til å lede eget fag og sykepleiertjenesten.» «Stortinget ber regjeringen utrede ekstraordinære tillegg for helsepersonell knyttet til sykehusenes og kommunenes beredskapsplaner som medfører merarbeid ut over det vanlige.» Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere i etter- og videreutdanning får permisjon med lønn tilsvarende studiebelastningen.» Komiteens medlem fra Pasientfokus vil understreke at for å rekruttere og beholde helsepersonell, er det avgjørende at det er nok folk på jobb, at de ansatte ivaretas på en god måte, og at arbeidsbelastningen for den enkelte ikke er for høy. Dette medlem viser til at viser til at en stor andel av sykepleierne på intensivavdelingen ved Finnmarkssykehuset HF i Hammerfest er borte om kort tid, enten fordi de nærmer seg pensjonsalder eller slutter av andre grunner. Ifølge Sykepleien 24. april 2025 opplyser Norsk Sykepleierforbund (NSF) at mange oppgir omstilling, nedbemanning og høy arbeidsbelastning som årsak til at så mange intensivsykepleiere slutter samtidig ved sykehuset i Hammerfest. Flere frykter for pasientsikkerheten. Tillitsvalgte har uttalt at de mener at grensen er passert for hva som er et trygt og forutsigbart helsetilbud av høy kvalitet for befolkningen i Finnmark. Fylkesleder Åshild Østlyngen i NSF bekrefter utviklingen og sier at mange vurderer å slutte fordi de frykter å stå i situasjoner hvor de ikke klarer å redde pasienter fordi det er for få folk på jobb. Dette medlem mener dette er uholdbart og at helseforetakene må gjøre mer for å sikre bedre ledelse, gode arbeidsforhold, riktig arbeidsbelastning og godt arbeidsmiljø. Forebyggende arbeid i helse og rehabilitering Komiteen viser til forslagene som omhandler forebyggende arbeid og rehabiliteringstjenester. Komiteens medlemmer fra Høyre Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at det viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet. Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i 2024 (jf. Dokument 3:12 (2023–2024), pekte på store mangler i kommunenes evne til å sikre rehabiliteringstjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer mener det er alvorlig at de regionale helseforetakene planlegger omlegging innen rehabiliteringsfeltet fra mindre døgnbehandling til mer dagbehandling. Kapasiteten skal reduseres og avtaler med private og ideelle aktører som leverer spesialiserte rehabiliteringstjenester vil ikke fornyes noe som enten vil føre til en privatisering av rehabiliteringsfeltet eller at viktige fagmiljøer forsvinner. Disse medlemmer er bekymret over at helseforetakene overfører mer av rehabiliteringen til kommunene, til tross for at Riksrevisjonen nylig har påpekt store mangler i kommunenes evne til å sikre eksisterende rehabiliteringstjenester til sine innbyggere. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil understreke viktigheten av å ha godt forbyggende arbeide som kan føre til en reduksjon i sykdommer og skader. Forebygging vil gi muligheten til å bruke den knappe ressursen helsepersonell er, der det faktisk trengs. Forebygging og folkehelsearbeid blir ofte oversett, men man vet at bedre forebygging både av fysisk og psykisk helse kan bidra til at presset på helsetjenestene blir mindre. På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes arbeid med rehabilitering gjennom å vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse, og etablere en forpliktende plan for opptrapping i rehabiliteringstjenestene.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig strategi for det forebyggende arbeidet og folkehelsearbeidet i helsesektoren, som skal bidra til å redusere presset på helsetjenestene.» Forslag fra mindretall Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen styrke bemanningen i helsevesenet, i samarbeid med fagforeningene, ved å lage en strategisk plan for å beholde og rekruttere helsepersonell, som for eksempel jordmødre, helsefagarbeidere og gynekologer, samt sikre bedre arbeidsfordeling i de offentlige sykehusene ved å sikre flere stillinger som portører, helsesekretærer og renholdere. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen sørge for en endring i hvordan nye sykehus planlegges, prosjekteres og finansieres ved at det sikres økte arealer til ansatte slik at ansatte ved sykehus får tilgjengelige kontorer, pauserom, hvilerom og garderober m.m. i kort avstand til avdelingene. Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt: Forslag 3 Stortinget ber regjeringen gjennom i samarbeid med KS og arbeidstakernes organisasjoner opprette et nasjonalt program for økt grunnbemanning i helse- og omsorgstjenesten. Programmet må inneholde konkrete tiltak for å bidra til lokalt forankrede prosjekter for økt grunnbemanning og mindre vikarbruk. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS og arbeidstakernes organisasjoner inngå en forpliktende opptrappingsplan frem mot 2030 om å etablere lokale heltidskulturer, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser og øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenesten. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete og målbare krav til høyere andel heltidsstillinger i helseforetakene. Forslag 6 Stortinget ber regjeringa sikre at avdelingslederne i helseforetakene har fullmakter til å omdisponere midler fra vikarbudsjett til fastlønn for å sikre robust bemanning basert på analyser av forventet fravær og faktiske behov. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en langsiktig og forpliktende plan om hvordan man kan sikre faglig utvikling og kompetansetiltak for å kunne beholde helsepersonell, øke utdanningskapasiteten innen helse- og omsorgsutdanninger og øke rekrutteringen til helseutdanningene. Forslag 8 Stortinget ber regjeringen sikre kommunene rammer til å legge til rette for gode praksisplasser for lærlinger og helsepersonell under utdanning i kommunehelsetjenesten, og utrede en plikt for kommunene til å ta del i utdanningen av helsepersonell. Forslag 9 Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for en utvidelse av tilbudet om desentralisert sykepleierutdanning og desentralisert vernepleierutdanning. Forslag 10 Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes arbeid med rehabilitering gjennom å vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse, og etablere en forpliktende plan for opptrapping i rehabiliteringstjenestene. Forslag fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus: Forslag 11 Stortinget ber regjeringen utrede behovet for LIS1-stillinger og lage en opptrappingsplan frem mot 2035. Forslag 12 Stortinget ber regjeringen legge en plan for å få fortgang i å rekruttere og utdanne generelle kirurger for å understøtte behovet for breddekompetanse på lokalsykehus. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus: Forslag 13 Stortinget ber regjeringa ta initiativ til arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere i arbeidsmiljøloven, slik at alle typer turnusordninger likestilles med skiftarbeid, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer. Forslag 14 Stortinget ber regjeringa sikre at helseforetakene utarbeider retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet i samråd med fagforeningene og verneombud. Forslag 15 Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig strategi for det forebyggende arbeidet og folkehelsearbeidet i helsesektoren, som skal bidra til å redusere presset på helsetjenestene. Forslag fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus: Forslag 16 Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere i etter- og videreutdanning får permisjon med lønn tilsvarende studiebelastningen. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt: Forslag 17 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell, slik at man reduserer bruken av innleie og kommersielle vikarbyråer i helsesektoren. Forslag 18 Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale planer for å etablere flere interne bemanningsenheter ved helseforetakene og kommunale bemanningsenheter, og øke bevilgningene til dette formålet i statsbudsjettet for 2026. Forslag 19 Stortinget ber regjeringa om å sikre at innleie gjennom bemanningsbyrå kun kan benyttes etter avtale med tillitsvalgte. Forslag 20 Stortinget ber regjeringen opprette tilskuddsordning for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere i kommunehelsetjenesten som vil ta klinisk retta fagskoleutdanning. Forslag 21 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan om å forbedre oppgavedelingen mellom yrkesgrupper i helsesektoren for å sikre bedre kvalitet for brukere, mer effektivitet, bedre økonomi og større jobbtilfredshet for helsepersonellet. Forslag 22 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for hvordan den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal forhindre at helsepersonell slutter i den offentlige helsetjenesten og går over i den kommersielle helsetjenesten. Forslag 23 Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende plan og foreslå lovendringer for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet for helsepersonell i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Forslag 24 Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke arbeidsmiljøfaktorer som fører til høyt sykefravær blant helsepersonell, og komme tilbake til Stortinget med tiltak for å redusere sykefraværet. Forslag 25 Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 styrke bevilgningene til avansert klinisk allmennsykepleie (AKS). Forslag 26 Stortinget ber regjeringen utrede behovet for LIS1-stillinger frem mot 2035, og øke antallet stillinger i statsbudsjettet for 2026. Forslag 27 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opplæring om teknologi og digitalisering for helsepersonell. Forslag 28 Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for oppgradering av medisinskteknisk utstyr ved sykehusene. Forslag fra Senterpartiet: Forslag 29 Stortinget ber regjeringen sikre at innleie gjennom bemanningsbyrå kun kan benyttes etter involvering av tillitsvalgte. Forslag fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus: Forslag 30 Stortinget ber regjeringen vurdere piloter som kan teste ut de økonomiske potensialene i å øke grunnbemanningen i helsetjenestene for på lengre sikt å spare på innleiekostnader. Forslag 31 Stortinget ber regjeringen legge frem en langsiktig plan for sykepleierutdanningen og videreutdanninger. Planen må bidra til å sikre utdanningskapasitet som svarer til samfunnets behov for kompetanse i helsetjenestene. Forslag 32 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bevilge en særskilt pott til å beholde og rekruttere sykepleiere i både sykehus og kommuner. Forslag 33 Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot ufrivillig deltid som skyldes for høy arbeidsbelastning i full stilling, særlig i kvinnedominerte yrker. Forslag 34 Stortinget ber regjeringen vurdere målrettede tiltak som økt grunnbemanning for å beholde seniorer i helsetjenestene i arbeid lenger. Forslag 35 Stortinget ber regjeringen sikre ansvars- og oppgavedeling i helsetjenestene som sikrer god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 36 Stortinget ber regjeringen om å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet for helsepersonell, herunder bedre arbeidsforhold, mer fleksible arbeidstidsordninger, og opplæring i å håndtere både fysiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringer. Forslag fra Kristelig Folkeparti: Forslag 37 Stortinget ber regjeringen foreslå en endring i finansieringskategori for sykepleierutdanningen som sikrer utdanningskapasiteten gjennom tilstrekkelig finansiering av nok lærere på utdanningsinstitusjonene, kompetanseheving hos lærere og praksisveiledere nok praksisplasser, og avanserte simuleringssentre. Forslag 38 Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan det sikres særlig tilrettelegging for sykepleiere som spesialiserer seg innen kritisk kompetanse og lovpålagte oppgaver i tjenestene, som anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie, og sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet, helsesykepleie, jordmor og avansert klinisk allmennsykepleie. Forslag 39 Stortinget ber regjeringen sikre formalisering av all videreutdanning for sykepleiere ved å sørge for at videreutdanninger gjennomføres ved godkjente utdanningsinstitusjoner som gir studiepoeng for fullført videreutdanning. Forslag 40 Stortinget ber regjeringen innføre krav om gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng for alle spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO) og helsesykepleie for å imøtekomme fremtidens behov for tjenestekvalitet, utvikling og forskning. Forslag 41 Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere som veileder studenter i praksis, får særskilt godtgjøring for praksisveiledning, og at sykepleiere får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning for å veilede studenter i praksis. Forslag 42 Stortinget ber regjeringen sikre flere tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, der helsefagarbeidere, renholdere og andre relevante yrkesgrupper jobber sammen med sykepleiere. Forslag 43 Stortinget ber regjeringen sikre gode opplæringstilbud og videreutdanningsmuligheter for helsefagarbeidere samt at de inngår i team med sykepleiere for å ta ansvar for oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse. Forslag 44 Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å gjøre helsetjenestene til en helsefremmende arbeidsplass som gir sykepleierledere beslutningsmyndighet og rammevilkår til å lede eget fag og sykepleiertjenesten. Forslag 45 Stortinget ber regjeringen utrede ekstraordinære tillegg for helsepersonell knyttet til sykehusenes og kommunenes beredskapsplaner som medfører merarbeid ut over det vanlige. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentene og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: I Dokument 8:170 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om bedre arbeidsvilkår på sykehusene – vedtas ikke. II Dokument 8:179 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Grete Wold, Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Kirsti Bergstø om å rekruttere og beholde flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene – vedtas ikke. Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 20. mai 2025 Tone Wilhelmsen Trøen leder og ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.