Innst. 296 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:225 S (2024–2025) og Dokument 8:239 S (2024–2025) Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om nasjonalt vern av matjorda, og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Nils T. Bjørke, Geir Pollestad, Sigbjørn Gjelsvik, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes om eit styrkt jordvern for betre beredskap Til Stortinget Bakgrunn Dokument 8:225 S (2024–2025) I dokumentet fremmes følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen sikre det nasjonale jordvernet ved å sørge for at dispensasjon fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet. 2. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som gir en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon. 3. Stortinget ber regjeringen sette et mål om at statlige samferdselsprosjekter og andre statlige utbyggingsformål ikke skal føre til tap av dyrka mark.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Dokument 8:239 S (2024–2025) I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å lovfeste tilgang til varig vern av matjord, og at dyrka mark får eit langt sterkare lovvern enn i dag, med nasjonal forrang i arealforvaltninga. Stortinget ber regjeringa utarbeide og iverksette ein nasjonal tilbakeføringsplan, i dialog med kommunane, med mål om at dyrka mark som i dag er avsett til utbyggingsformål, tilbakeførast til LNF-R (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde). Stortinget ber regjeringa innføre forbod mot opsjonsavtalar for kjøp av matjord til framtidig bruksendring til bustad, industri eller handel, då slike avtalar undergrev lokaldemokratiet og jordvernet. Stortinget ber regjeringa sikre at jordvernhensyn skal avklarast tidleg og vere overordna i alle samferdselsprosjekt, og at alternative trasear utan nedbygging av matjord alltid må dokumenterast og vurderast før planvedtak vert fatta. Stortinget ber regjeringa sørge for at årleg tilbakeføring til LNF-R skal overstige nedbygging. Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert nydyrka minst like mykje jord som det vert omdisponert, og at staten bidreg med økonomiske verkemiddel til drenering, tilbakeføring og klimatilpassing av jordbruksareal for å redusere klimaskadar. Stortinget ber regjeringa endre dei nasjonale retningslinjene for samordning av areal og transport, slik at jordvern får høgaste prioritet i pressområde. Jordlova sine føresegner må få forrang, og endra retningslinjer skal gjelde for byvekstavtalane. Stortinget ber regjeringa styrke kommunane sitt ansvar gjennom krav om kommunale matjordplanar som sikrar at jordressursane sin kvalitet og produksjonsevne vert oppretthaldne i arealforvaltninga.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Komiteen har i brev av 25. april 2025 til Landbruks- og matdepartementet ved statsråd Nils Kristen Sandtrøen bedt om en vurdering av forslagene. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 5. mai 2025. Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til representantforslag Dokument 8:225 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om nasjonalt vern av matjorda, og representantforslag Dokument 8:239 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Erling Sande, Nils T. Bjørke, Geir Pollestad, Sigbjørn Gjelsvik, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes om eit styrka jordvern for betre beredskap. Komiteen viser videre til statsråd Sandtrøens to svarbrev, datert 5. mai 2025. Komiteen viser til at det kun er 3 pst. dyrka areal i Norge, og det er avgjørende å ivareta arealgrunnlaget og ruste arealene for endret klima. Komiteen merker seg at det har blitt gjort en rekke tiltak de siste årene for å få ned omdisponeringen av matjord. Det viktigste tiltaket er oppdateringen av den nasjonale jordvernstrategien i 2023, med et nytt og innskjerpet mål på 2 000 dekar, jf. Prop. 121 S (2022–2023). Komiteen viser til at det ifølge den nasjonale jordvernstrategien skal utredes en lovendring i jordloven med sikte på et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene, noe Landbruks- og matdepartementet er i gang med. Komiteen viser videre til at jordvernstrategien legger føringer for å utarbeide en nasjonal veileder for matjordplaner. Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å lage en slik veileder, og dette arbeidet er i gang. Komiteen merker seg at et annet tiltak i jordvernstrategien er at regjeringen vil følge opp arbeidet med jordverninteressene i gjennomføringen av Nasjonal transportplan (NTP). I ny Nasjonal transportplan 2025–2036, er det lagt føringer om at beslag av jordbruksareal skal ha en særskilt vurdering, og at omfanget av beslag skal reduseres. Jordvernstrategien legger også til rette for å videreføre arbeidet med å prøve ut avbøtende og kompenserende tiltak for beslagleggelse av matjord ved samferdselsprosjekter. Komiteen viser til at jordvernet ble styrket i de nye nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, som ble fastsatt ved kgl.res. av 20. juni 2023. Det oppfordres i disse forventningene til å tilbakeføre jordbruksareal fra arealformål som innebærer omdisponering til LNFR-formål (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål). Komiteen merker seg at regjeringen nylig vedtok statlige planretningslinjer for areal og mobilitet (fastsatt ved kgl.res. av 24. januar 2025), med et eget punkt om jordvern. Der står det at omdisponering av dyrka jord skal minimeres, og at jordvern bør være et overordnet hensyn. Kommunene oppfordres også her til å vurdere tilbakeføring av tidligere omdisponert areal til LNFR-formål. Komiteen viser til at kommunene har en viktig rolle i å ivareta jordvernet. Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å sikre jordvernet, og kommunene er den viktigste planmyndigheten. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord skjer i hovedsak gjennom kommunale planprosesser etter plan- og bygningsloven. Komiteen merker seg videre at statsforvalterne også har en viktig rolle i kommunenes arealplanlegging. I tillegg til å gi råd og veiledning til kommunene, skal de medvirke i arealplanleggingen og vurdere om de skal fremme innsigelse mot planforslag som er i konflikt med nasjonale interesser, blant annet av hensyn til jordvernet. Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at matjorda er ein nasjonal ressurs som må forvaltast berekraftig og i eit langsiktig perspektiv. Fleirtalet viser til at Stortinget våren 2023 vedtok ein oppdatert nasjonal jordvernstrategi, der Stortinget slutta seg til eit mål om at årleg omdisponering av dyrka mark ikkje skal overstige 2 000 dekar, og at dette målet skal nåast innan 2030. Fleirtalet viser til at omdisponering av dyrka mark er redusert dei siste åra, og var i 2023 på rekordlåge 2 740 dekar mot 3 500 dekar i 2022. Fleirtalet vil understreke at Noreg er eit land der berre 3 pst. av arealet er dyrka mark, og meiner vidare at det betyr at ein må forvalte denne ressursen med det største alvor. Matjorda er grunnlaget for både matsikkerheit og beredskap – og er ein ikkje-fornybar ressurs i menneskeleg tidsperspektiv. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at sjølforsyningen må økes. I tillegg skal produksjonen tilpasses et endret og vanskeligere klima. Det blir lagt til grunn at en variert bruksstruktur, som er tilpassa norske naturressurser og geografi, gir de beste mulighetene for å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte. Dette betyr at vi trenger et sterkt jordvern, og at jordvern bør være et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Disse medlemmer merker seg at arealer som er egnet for matproduksjon er en begrenset ressurs. Kun 3,5 pst. av landarealet i Norge er jordbruksareal. Slike arealer er utsatt for omdisponering til andre formål fordi de ofte ligger i områder med utbyggingspress. Trusler mot matsikkerheten må vurderes i lys av den dramatisk forverrede geopolitiske situasjonen som følge av krig, ulikhet og klimaendringer. Matsikkerhet er en grunnleggende forutsetning for et bærekraftig, trygt og stabilt samfunn. Disse medlemmer understreker at jordvern er en forutsetning for regional forsyningssikkerhet og bærekraftig jordbruk i hele landet, og følgelig en viktig komponent i et bærekraftig matsystem. Bærekraftig forvaltning av jordbruksarealer betyr å unngå varig tap og forringelse av produktive arealer. Under norske forhold er det særlig viktig for matproduksjonen å bevare arealer egnet for krevende jord- og hagebruksvekster. Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne perioden har styrket det norske jordvernet, i tråd med Hurdalsplattformen. Disse medlemmer viser spesielt til jordvernstrategien, som kom i 2023. Denne strategien har et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord og en rekke viktige og konkrete tiltak, heriblant: Utvikle et sentralt register for viktige jordbruksarealer av nasjonal interesse. Etablere et nytt kartlag for dyrkbar jord. Utvikle et jordbruksarealregnskap, som kan bli en del av nasjonalt arealregnskap. Utrede en hjemmel i jordlova for vern av viktige jordbruksarealer. Etablere en systematisk registrering av faktisk nedbygging av jordbruksareal. Flere tiltak med sikte på å redusere landbrukets egen nedbygging. Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt flere av tiltakene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at matjord er en nasjonal ressurs som skal forvaltes med ansvar for fremtidige generasjoner. Det er avgjørende å sikre et sterkt jordvern for å opprettholde norsk matproduksjon, bidra til matsikkerhet og ivareta beredskap. Disse medlemmer understreker samtidig at jordvernet må balanseres mot andre viktige samfunnshensyn som boligbygging, næringsutvikling og infrastruktur. Lokal forvaltning og lokaldemokrati må fortsatt spille en sentral rolle i arealplanleggingen, og disse medlemmer mener nasjonale føringer ikke bør gå så langt at de fratar kommunene nødvendig handlingsrom. Disse medlemmer understreker betydningen av at jordvernpolitikken også legger til rette for beredskap og fleksibilitet. For å sikre matsikkerheten må norsk produksjon av matkorn, grønnsaker og proteinvekster styrkes, samtidig som det må legges til rette for at bønder kan utnytte ressursene på egne eiendommer og ha økonomisk bærekraft. Disse medlemmer mener at tiltak som fremmer lokal verdiskaping og gir økt handlingsrom for bøndene er avgjørende for å sikre landbrukets fremtid. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det bør bygges videre på eksisterende strategier og virkemidler, fremfor å innføre rigide eller sterkt sentraliserte løsninger som svekker kommunenes rolle som planmyndighet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å forenkle og modernisere landbrukspolitikken, med matsikkerhet og verdiskaping som overordnede mål. Jordvernpolitikken må bidra til disse målene og samtidig fremme innovasjon, teknologibruk og presisjonsjordbruk som kan optimalisere bruken av eksisterende arealer og redusere behovet for nye inngrep. Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil understreke at arbeidet med styrka jordvern må halde fram, og at det er behov for ytterlegare tiltak slik at det gode arbeidet ikkje sakkar akterut. For mykje jord går framleis ut av drift, og for mykje jord vert bygd ned. Det hastar med å ta fleire grep, både politiske, juridiske og økonomiske. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktig med tiltak som styrker klimatilpasning og bærekraft i jordbruket. Disse medlemmer mener at helhetlige løsninger som kombinerer vern med muligheter for utvikling og bærekraftig bruk av ressursene er den beste veien videre. Medlemene i komiteen frå Senterpartiet vil framheve at Senterpartiet gjennom arbeidet i regjering frå 2021 og frem til partiet gjekk ut av regjering i februar 2025, har styrka jordvernet gjennom nye retningslinjer, skjerpa mål og auka vektlegging av jordvern i plansaker. Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne fremjar følgjande forslag: «Stortinget ber regjeringa styrke kommunane sitt ansvar gjennom krav om kommunale matjordplanar som sikrar at jordressursane sin kvalitet og produksjonsevne vert oppretthaldne i arealforvaltninga.» «Stortinget ber regjeringa sikre at jordvernomsyn skal avklarast tidleg og vere overordna i alle samferdselsprosjekt, og at alternative trasear utan nedbygging av matjord alltid må dokumenterast og vurderast før planvedtak vert fatta.» «Stortinget ber regjeringa endre dei nasjonale retningslinjene for samordning av areal og transport, slik at jordvern får høgaste prioritet i pressområde. Jordlova sine føresegner må få forrang, og endra retningslinjer skal gjelde for byvekstavtalane.» Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne fremjar følgjande forslag: «Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å lovfeste tilgang til varig vern av matjord, og at dyrka mark får eit langt sterkare lovvern enn i dag, med nasjonal forrang i arealforvaltninga.» «Stortinget ber regjeringa utarbeide og iverksette ein nasjonal tilbakeføringsplan, i dialog med kommunane, med mål om at dyrka mark som i dag er avsett til utbyggingsformål, tilbakeførast til LNF-R (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde).» «Stortinget ber regjeringa innføre forbod mot opsjonsavtalar for kjøp av matjord til framtidig bruksendring til bustad, industri eller handel, då slike avtalar undergrev lokaldemokratiet og jordvernet.» «Stortinget ber regjeringa sikre at jordvernomsyn skal avklarast tidleg og vere overordna i alle samferdselsprosjekt, og at alternative trasear utan nedbygging av matjord alltid må dokumenterast og vurderast før planvedtak vert fatta.» «Stortinget ber regjeringa sørge for at årleg tilbakeføring til LNF-R skal overstige nedbygging.» «Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert nydyrka minst like mykje jord som det vert omdisponert, og at staten bidreg med økonomiske verkemiddel til drenering, tilbakeføring og klimatilpassing av jordbruksareal for å redusere klimaskadar.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at flere internasjonale utviklingstrekk svekker norsk matsikkerhet. Klimaendringene kan ramme matproduksjonen i mange regioner, og det samlede presset på klodens jordbruksareal øker, blant annet som følge av økende folketall, utarming av jorda, økt kjøttforbruk som øker etterspørselen etter fôrråvarer, og stor etterspørsel etter arealkrevende produkter som biodrivstoff og tekstiler. Russlands invasjon i Ukraina og destabilisering av internasjonale relasjoner som følge av Trump-administrasjonens handelspolitikk kan også ramme handel med mat. Både Russland og Ukraina er blant verdens største hveteeksportører. I tillegg er Russland og Belarus blant verdens største eksportører av kalium, noe som er en kritisk bestanddel i mineralgjødsel. Disse medlemmer viser til Totalberedskapskommisjonens rapport (NOU 2023: 17) samt til Riksrevisjonens Dokument 3:4 (2023–2024) om matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet. Begge peker på det økende behovet for å sikre Norges selvforsyningsgrad og understreker at dette er en kritisk del av beredskapsarbeidet. Totalberedskapskommisjonen anbefaler «å videreføre en restriktiv jordvernpraksis for å sikre nødvendige arealer til matproduksjon, inkludert å vurdere virkemiddelbruk.» I Riksrevisjonens rapport tydeliggjøres det at matjorda i Norge ikke forvaltes på en bærekraftig måte i dag. Disse medlemmer konstaterer at foreløpig er man langt unna jordvernmålet om maksimalt 2 000 dekar omdisponering av matjord årlig. De siste ti årene har mellom 2 500 og 6 000 dekar forsvunnet hvert år. I 2023 ble det ifølge SSB omdisponert 2 751 dekar dyrka jord. En dekar mathvete produserer 1 000 brød årlig, ifølge NIBIO. Tapet av flere tusen dekar matjord i året har derfor betydelige konsekvenser. Disse medlemmer har merket seg at statsrådene Erling Sande og Geir Pollestad 22. januar 2024 sendte brev til norske kommunestyrepolitikere der det vises det til en undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) som viser at minst 140 000 dekar dyrka mark er avsatt til utbyggingsformål i kommunale planer som ennå ikke er realisert. Regjeringen ba da kommunene ved planrevisjoner vurdere om arealer som tidligere har vært avsatt til formål som innebærer omdisponering av dyrka jord, skal tilbakeføres til LNFR-formål. Disse medlemmer mener dette var viktige signaler fra den daværende Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at norsk matjord bygges ned i høyt tempo. Nedbyggingen svekker nasjonal matsikkerhet og beredskap og fører til permanent ødeleggelse av en ressurs som ikke er fornybar. Bare 3 pst. av Norge er dyrka mark, og bare en tredel av dette er egnet til å dyrke matkorn. Dagens arealpolitikk fører til at flere tusen dekar matjord bygges ned hvert år. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en ny jordvernpolitikk som gir nasjonal beskyttelse av matjorda. Disse medlemmer mener imidlertid at oppfordringer om å vurdere å stanse nedbygging av matjord er et for svakt styringssignal. Disse medlemmer har også merket seg mange eksempler på at statsforvalterne ikke setter ned foten mot nedbygging. Samtidig ser man at kommuner som forsøker å føre en offensiv jordvernpolitikk og tilbakeføre arealer til LNFR-formål, settes under kraftig press fra utbyggerne. Disse medlemmer viser til at Trondheim kommune saksøkes for 2,6 mrd. kroner fordi kommunen ønsker å stanse omfattende nedbygging av dyrka mark. Disse medlemmer understreker at økt nydyrking ikke kan kompensere for tap av matjord av høy kvalitet, fordi nydyrking oftest vil komme i mer marginale områder. Når byområder og veier spiser nytt areal, er det ofte den beste jorda som rammes. Man sitter gradvis igjen med både mindre og dårligere jord. Disse medlemmer mener jordvern er en nasjonal interesse og avgjørende for matsikkerhet og beredskap. De enkelte kommunestyrene kan ikke forventes å ta ansvar for Norges samlede matsikkerhet. Likevel er det kommunene som sitter med myndighet til å vedta om matjord skal tas vare på eller ikke, mens regjeringen nøyer seg med å gi anbefalinger uten tydelige incentiver. Det setter kommunene i en situasjon som minner om allmenningens tragedie: Kommunene tjener isolert sett ofte på å si ja til nedbygging av matjord, mens storsamfunnet taper på det i form av redusert matsikkerhet og svekket beredskap. Disse medlemmer mener derfor at matjorda trenger nasjonalt vern. Disse medlemmer vil understreke at jordlova slår allerede fast at «(...)ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov.» (§ 1) og at «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.» (§ 9). Allerede da dette vedtaket ble gjort på 1950-tallet, mente Stortinget at matjord er en for verdifull ressurs til at samfunnet kunne tillate at den ble brukt til annet enn mat. Siden den gang er flere hundre tusen dekar god matjord bygget ned, og folketallet i Norge har økt fra 3,5 til 5,5 millioner. Hovedproblemet i dag er at lovens adgang for dispensasjoner er delegert til kommunene, og at loven praktiseres på en måte som ikke gir dyrka og dyrkbar jord reelt vern. Disse medlemmer mener derfor det bør vedtas en lovendring som begrenser muligheten til dispensasjon vesentlig, slik at det kun gis dispensasjon hvis tungtveiende samfunnsmessige hensyn, som for eksempel viktige infrastrukturprosjekter, tilsier at dette er nødvendig. I tillegg bør dispensasjonsmyndigheten legges til statsforvalteren, slik at jorda får reell nasjonal beskyttelse. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sette et mål om at statlige samferdselsprosjekter og andre statlige utbyggingsformål ikke skal føre til tap av dyrka mark.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som gir en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre det nasjonale jordvernet ved å sørge for at dispensasjon fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet.» Forslag fra mindretall Forslag frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne: Forslag 1 Stortinget ber regjeringa styrke kommunane sitt ansvar gjennom krav om kommunale matjordplanar som sikrar at jordressursane sin kvalitet og produksjonsevne vert oppretthaldne i arealforvaltninga. Forslag 2 Stortinget ber regjeringa sikre at jordvernomsyn skal avklarast tidleg og vere overordna i alle samferdselsprosjekt, og at alternative trasear utan nedbygging av matjord alltid må dokumenterast og vurderast før planvedtak vert fatta. Forslag 3 Stortinget ber regjeringa endre dei nasjonale retningslinjene for samordning av areal og transport, slik at jordvern får høgaste prioritet i pressområde. Jordlova sine føresegner må få forrang, og endra retningslinjer skal gjelde for byvekstavtalane. Forslag frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne: Forslag 4 Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å lovfeste tilgang til varig vern av matjord, og at dyrka mark får eit langt sterkare lovvern enn i dag, med nasjonal forrang i arealforvaltninga. Forslag 5 Stortinget ber regjeringa utarbeide og iverksette ein nasjonal tilbakeføringsplan, i dialog med kommunane, med mål om at dyrka mark som i dag er avsett til utbyggingsformål, tilbakeførast til LNF-R (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde). Forslag 6 Stortinget ber regjeringa innføre forbod mot opsjonsavtalar for kjøp av matjord til framtidig bruksendring til bustad, industri eller handel, då slike avtalar undergrev lokaldemokratiet og jordvernet. Forslag 7 Stortinget ber regjeringa sikre at jordvernomsyn skal avklarast tidleg og vere overordna i alle samferdselsprosjekt, og at alternative trasear utan nedbygging av matjord alltid må dokumenterast og vurderast før planvedtak vert fatta. Forslag 8 Stortinget ber regjeringa sørge for at årleg tilbakeføring til LNF-R skal overstige nedbygging. Forslag 9 Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert nydyrka minst like mykje jord som det vert omdisponert, og at staten bidreg med økonomiske verkemiddel til drenering, tilbakeføring og klimatilpassing av jordbruksareal for å redusere klimaskadar. Forslag 10 Stortinget ber regjeringen sette et mål om at statlige samferdselsprosjekter og andre statlige utbyggingsformål ikke skal føre til tap av dyrka mark. Forslag frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne: Forslag 11 Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som gir en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon. Forslag frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne: Forslag 12 Stortinget ber regjeringen sikre det nasjonale jordvernet ved å sørge for at dispensasjon fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: I Dokument 8:225 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om nasjonalt vern av matjorda – vedtas ikke. II Dokument 8:239 S (2024–2025) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Nils T. Bjørke, Geir Pollestad, Sigbjørn Gjelsvik, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes om eit styrkt jordvern for betre beredskap – vedtas ikkje. Oslo, i næringskomiteen, den 13. mai 2025 Erling Sande Solveig Vitanza leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.