Innst. 293 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:234 S (2024–2025) Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Erna Solberg, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Anna Molberg om å styrke innovasjon og AgriTech i norsk landbruk Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech. Herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket. Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i overføringene til jordbruket for å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske løsninger som gir et mer effektivt landbruk. Stortinget ber regjeringen igangsette en samlet analyse av næringens relative konkurransekraft og utviklingsmuligheter for styrking av denne, blant annet med mål om å gjøre det enklere for bønder å skape inntekt og utvikle gårdsdriften sin uten statsstøtte. Stortinget ber regjeringen knytte norsk landbrukspolitikk tettere mot landbrukspolitikken til EU, gjennom å utrede de viktigste gap og muligheter i et felles europeisk marked sammenlignet med dagens situasjon. Stortinget ber regjeringen videreføre Matkornpartnerskapet etter 2030.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Komiteen har i brev av 10. april 2025 til Landbruks- og matdepartementet ved statsråd Nils Kristen Sandtrøen bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 5. mai 2025. Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:234 S (2024–2025) om å styrke innovasjon og AgriTech i norsk landbruk. Komiteen merkar seg intensjonen til forslagsstillarane om å fremma systematisk innovasjon og auka inntektspotensial i landbruket. Komiteen viser til at norsk landbruk har gjennomgått store omstillingar, og at utviklinga i landbruksteknologi gjennom åra har bidrege til produktivitetsgevinstar, lågare klimautslepp og auka eksport av norske landbruksprodukt, og meiner det må vera målet for framtida. Komiteen viser til at ei rekkje tiltak for styrking av konkurransekrafta og rekrutteringa til sektoren alt er igangsett. Mellom anna etableringa av Bionova under Innovasjon Norge, auka satsing på Forskningsrådet og andre forskingsfond for å stimulera til teknologiutvikling, utviklinga av klimavennleg teknologi og bioøkonomi, samt at det er sett av midlar til kunnskapsutvikling innan agronomi og teknologi. Komiteen viser til at det alt er etablert samarbeid mellom næringsaktørar og forskingsmiljø, noko som har ført til etablering av fleire agritech-klynger og -bedrifter. Teknologien som vert utvikla vekkjer stor interesse både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen merkar seg at forslaget inkluderer tiltak for å redusera skattlegging av eigarar, vidare at det føreslås å etablera ein eigen strategi for agritech-næringa, og å oppretta eit katapultsenter for landbruksteknologi. Forslag om òg å vidareføra Matkornpartnerskapet etter 2030, og forslag om å tilretteleggja for spesialisering og etterutdanning innan bruk av ny landbruksteknologi. Komiteen merkar seg at det vert sett fram fem forslag i saka. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at moderne matproduksjon handler om å produsere nok og trygg mat av god kvalitet som forbrukerne etterspør, samtidig som man reduserer klimagassutslipp, tar hensyn til miljø og ivaretar jordsmonnet for framtiden. God dyrehelse- og velferd er også en forutsetning. Flertallet merker seg også at Innovasjon Norge er en viktig støttespiller for agritech-bedriftene gjennom mobiliseringsaktiviteter, finansiering og eksportrådgivning. Flertallet deler også statsrådens vurdering i at forskningsinnsatsen er viktig for å drive teknologiutviklingen fremover. Flertallet er kjent med at blant annet NIBIO bruker mye ressurser på teknologiutvikling for å støtte opp under muligheter i landbruket, blant annet bruk av droner, kunstig intelligens og teknologiske løsninger innen presisjonsjordbruk. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til klimaavtalen som er inngått mellom staten og jordbruket som er viktig for klimaarbeidet i sektoren, og er kjent med at teknologiutvikling er en sentral del av tiltakene for å redusere utslipp og øke karbonopptak. Disse medlemmer ser det som positivt at statsråden i sitt brev viser til at regjeringen arbeider for å styrke samspillet mellom landbruksnæringen og andre næringer, herunder teknologimiljøer, for å sikre raskere implementering av ny teknologi som presisjonsjordbruk, autonome systemer og digitale løsninger. Disse medlemmer viser til at regjeringen har nylig nedsatt et ekspertutvalg for å utrede fremtidens matsystem, der folkehelse, klima, natur og landbruks-, havbruks-, fiskeri- og matpolitikk blir satt i sammenheng. Utvalget skal levere en offentlig utredning (NOU) innen 1. november 2026. Disse medlemmer viser til at utvalget blant annet skal beskrive det norske matsystemet anno 2025 med utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap, herunder sammenhenger med det globale matsystemet. Disse medlemmer deler statsrådens syn i at det på denne bakgrunn ikke er behov for en egen analyse at næringens relative konkurransekraft. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at norsk landbruk i mange tiår har vært i kontinuerlig endring og omstilling, og nettopp gjennom evnen til å tilpasse seg nye realiteter og utfordringer har næringen vist stor motstandskraft og fremtidstro. Siden 1980 er antallet gårdsbruk og melkekyr i Norge halvert, samtidig som produksjonen av melk og flere andre viktige varer har holdt seg stabil. Dette illustrerer ikke bare næringens omstillingsevne, men også potensialet for videre produktivitetsforbedringer gjennom teknologi, kompetanse og innovasjon. For å sikre landbrukets videre bærekraft, konkurransekraft og attraktivitet som yrkesvei for framtidens bønder, mener disse medlemmer det er avgjørende å legge bedre til rette for innovasjon, økt teknologiadopsjon og rammebetingelser som stimulerer til nyskaping og markedstilpasning. Disse medlemmer vil derfor peke på nødvendigheten av en helhetlig modernisering av landbrukspolitikken, hvor målene må være matsikkerhet og verdiskaping, og hvor forenkling, innovasjon og konkurranseevne settes i sentrum. Disse medlemmer vil videre fremheve at agritech-sektoren har vokst frem som en betydelig drivkraft for fornyelse i landbruket. Teknologisk utvikling som presisjonslandbruk, robotisering, bruk av droner, sensorer og kunstig intelligens, samt utvikling av nye avlsmetoder og dyrkingssystemer, gir bøndene verktøy til å optimalisere ressursbruken, redusere svinn, forbedre avlinger og samtidig styrke både dyrevelferden og klimaavtrykket. Agritech er ikke bare et hjelpemiddel for effektivisering og kostnadsreduksjon, men også en nøkkel til grønn omstilling og til å utvikle nye forretningsmodeller for norsk landbruk. Slik teknologi åpner for at flere bønder kan øke inntektsgrunnlaget sitt, og tilpasse seg en fremtid hvor klimaendringer, miljøhensyn og endrede forbrukervaner krever stadig større fleksibilitet og nytenkning. Det er avgjørende for at norsk landbruk skal kunne opprettholde sin viktige rolle i samfunnet, samtidig som næringen kutter utslipp og tilpasser seg strengere miljø- og bærekraftskrav. Disse medlemmer peker videre på at et velfungerende innovasjonsøkosystem og stabile rammevilkår er avgjørende for utviklingen av en levedyktig og voksende agritech-næring. Norsk agritech har allerede skapt flere suksessbedrifter med eksportpotensial, men for å lykkes med å skalere opp og ta internasjonale markeder må det bli lettere for gründere og oppstartsbedrifter å få tilgang på risikokapital. Disse medlemmer er bekymret for hvordan den økte eierbeskatningen og den generelle uforutsigbarheten i skatte- og avgiftspolitikken de siste årene har redusert tilgangen på privat kapital for både landbruket og nye teknologibedrifter, noe som bremser utviklingen og svekker Norges konkurranseevne. I tillegg til behovet for bedre kapitaltilgang må bøndene, som selvstendige næringsdrivende, få større mulighet til å ta egne beslutninger og investere i det som er mest lønnsomt for deres drift. I dag opplever mange at et komplekst regelverk, tungrodde tilskuddsordninger og mangel på fleksibilitet hindrer dem i å utvikle gården sin på en måte som både er lønnsom og bærekraftig. Disse medlemmer vil også peke på betydningen av kompetansebygging. For å lykkes med å ta i bruk mer agritech i det norske jordbruket må det legges bedre til rette for spesialisering og etterutdanning innen ny landbruksteknologi. Samtidig bør det stimuleres til økt samarbeid mellom gårdsbruk for å dele teknologi og utstyr, slik at ikke hver enkelt bonde må investere i kostbart utstyr som kun brukes i kortere perioder. Videre er det avgjørende å styrke samarbeidet mellom bønder, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Institusjoner som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og sterke industrimiljøer må få enda større roller i et innovasjonsøkosystem hvor forskningsresultater i større grad skal kommersialiseres og komme hele næringen til gode. Disse medlemmer mener det bør etableres et katapultsenter for landbruksteknologi som kan tilby nødvendig infrastruktur for testing, demonstrasjon og skalering av nye teknologiske løsninger. Et slikt senter vil kunne gi norske teknologibedrifter, bønder og gründere et konkurransefortrinn, og redusere barrierene for oppstart og kommersialisering. I tillegg bør det utvikles en nasjonal agritech-strategi som samler innsatsen på tvers av sektorer, inkludert Enova, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Bionova, og som ser på både utviklingsmuligheter og barrierer for skalering og eksport av norsk landbruksteknologi. Det er også nødvendig å styrke gevinstrealiseringen av forskningen ved institusjoner som NIBIO og Animalia, og sørge for at virkemiddelapparatet ikke begrenser handlingsrommet for innovasjon, men i stedet stimulerer til økt adopsjon av ny teknologi. Disse medlemmer vil understreke at agritech ikke bare er en teknologisk eller økonomisk mulighet, men også en strategisk forutsetning for å sikre matsikkerhet og bærekraftig produksjon i årene som kommer. Det er avgjørende å øke produksjonen av plantebaserte matvarer og effektivisere jordbruket for å møte både klimautfordringene og et økende behov for robust matforsyning. Disse medlemmer peker på at en gjennomgang av overføringene til jordbruket bør ha som mål å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske løsninger som kan gi et mer effektivt og bærekraftig landbruk. Dette vil styrke konkurranseevnen og redusere næringens behov for subsidier over tid. Videre mener disse medlemmer at norsk landbrukspolitikk i større grad bør ses i sammenheng med europeiske rammeverk og utviklingen i EUs «Farm to Fork»-strategi, som fokuserer på rettferdige, sunne og miljøvennlige matsystemer. En tettere kobling mellom norsk og europeisk landbrukspolitikk kan åpne nye eksportmuligheter for norsk agritech og landbruksprodukter, og samtidig bidra til en mer moderne og markedsorientert politikk i tråd med utviklingen i våre naboland. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at de forslagene som fremmes i Dokument 8: 234 S (2024–2025) er nødvendige for å utvikle et mer innovativt, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk. Disse medlemmer mener det er svært viktig å legge til rette for et dynamisk og konkurransedyktig landbruk som skaper verdier i hele landet, samtidig som det bidrar til grønn omstilling og styrket matsikkerhet. I tillegg mener disse medlemmer at en styrket agritech-satsing vil gi positive ringvirkninger langt utover landbruket selv, blant annet for arbeidsplasser, eksport, kompetanseutvikling og teknologiutvikling i hele Distrikts-Norge. Komiteen fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech, herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket.» «Stortinget ber regjeringen videreføre Matkornpartnerskapet etter 2030.» Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i overføringene til jordbruket for å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske løsninger som gir et mer effektivt landbruk.» «Stortinget ber regjeringen igangsette en samlet analyse av næringens relative konkurransekraft og utviklingsmuligheter for styrking av denne, blant annet med mål om å gjøre det enklere for bønder å skape inntekt og utvikle gårdsdriften sin uten statsstøtte.» Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen knytte norsk landbrukspolitikk tettere mot landbrukspolitikken til EU, gjennom å utrede de viktigste gap og muligheter i et felles europeisk marked sammenlignet med dagens situasjon.» Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil advare mot å knytte Norge tettere til EU i landbrukspolitikken, og vil understreke betydningen av at Norge fører en selvstendig landbrukspolitikk, med et nasjonalt tollvern. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2024 ble enige om å styrke tollvernet for norske poteter, og at dette har bidratt til økt lønnsomhet for norske potetprodusenter. Den felles landbrukspolitikken til EU (CAP) legger til rette for fri vareflyt av jordbruksvarer innenfor tollunionen. Det ville bidratt til å svekke norsk selvforsyning i en tid hvor denne tvert imot bør styrkes. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener innovasjon og nytenking i landbruket best sikres gjennom reduksjon i statlig innblanding i form av krav og reguleringer, i kombinasjon av økt konkurranse og markedsøkonomi. Disse medlemmer mener flere deler av lovverket og reguleringene som omhandler landbruket er utdatert, og står i hinder for videreutvikling og vekst i landbrukssektoren. Disse medlemmer mener et mål med landbrukspolitikken må være å øke og effektivisere norsk matproduksjon, og tilrettelegge for at hver enkelt bonde kan leve av eget gårdsbruk. Dagens omfattende lovverk svekker bøndenes konkurranseevne, og gjør landbruksnæringen avhengig av statlige overføringer og skjermingsstøtte. Disse medlemmer mener et slikt system er kontraproduktivt for å skape innovasjon og teknologisk utvikling. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at nye teknologiske løsninger kan øke produktiviteten i landbruket og bidra til å redusere utslipp i landbrukssektoren. Landbruket spiller en viktig rolle i Norges arbeid med overgang til en bærekraftig sirkulær økonomi. Disse medlemmer viser til at dette var bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti tok initiativ til å etablere Bionova, vårt viktigste virkemiddel for å få ned klimagassutslipp i det norske jord-, skog- og havbruket. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i regjering var en aktiv pådriver for etableringen av Bionova, samt at det for partiet var viktig å sørge for at Bionova ble et verktøy med mål å redusere klimagassutslipp og øke karbonopptak og -lagring, samtidig som det fremmer innovasjon og verdiskaping innen bioøkonomien knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk. Disse medlemmer viser til at det for Senterpartiet har vært viktig at Bionova støtter opp under en bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål, og at partiet i prosessen med å definere Bionovas oppgaver og organisasjonsform, la særlig vekt på at Bionova skulle være brukervennlig og kostnadseffektiv, og bidra til konkrete klimatiltak. Disse medlemmer mener at Bionova, siden det ble etablert og åpnet av tidligere landbruksminister Sandra Borch fra Senterpartiet i 2023, har utviklet seg til å bli et effektivt verktøy for å støtte opp under innovasjon og utvikling av teknologiske løsninger som kan bidra til en grønn omstilling i landbruket. Forslag fra mindretall Forslag fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i overføringene til jordbruket for å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske løsninger som gir et mer effektivt landbruk. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen igangsette en samlet analyse av næringens relative konkurransekraft og utviklingsmuligheter for styrking av denne, blant annet med mål om å gjøre det enklere for bønder å skape inntekt og utvikle gårdsdriften sin uten statsstøtte. Forslag fra Høyre og Venstre: Forslag 3 Stortinget ber regjeringen knytte norsk landbrukspolitikk tettere mot landbrukspolitikken til EU, gjennom å utrede de viktigste gap og muligheter i et felles europeisk marked sammenlignet med dagens situasjon. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: I Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech, herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket. II Stortinget ber regjeringen videreføre Matkornpartnerskapet etter 2030. Oslo, i næringskomiteen, den 13.  mai 2025 Erling Sande Nils T. Bjørke leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.