Innst. 291
S
(2024–2025)
Innstilling til Stortinget
fra næringskomiteen
Dokument 8:230 S (2024–2025)
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus
Hansson om styrket handel og samarbeid med Europa og andre strategiske partnere
Til Stortinget
Bakgrunn
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber
regjeringen gå i dialog med EU for å utrede hvordan Norge og EU
kan styrke handelssamarbeidet sitt og gjøre hverandre mindre avhengige
av råvarer, produkter og tjenester fra andre kontinenter.
2. Stortinget ber regjeringen vektlegge
innkjøp av europeiske varer og tjenester i innkjøp og anbud i offentlig
sektor og fremme forslag om å fjerne eventuelle juridiske hindre
for å stille slike krav.
3. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en veileder for å gjøre det enklere for offentlige myndigheter å kjøpe
inn varer og tjenester fra Europa fremfor andre kontinenter, f.eks.
gjennom DFØ.
4. Stortinget ber regjeringen kartlegge
mulige sikkerhetsrisikoer ved pågående anbud og innkjøp fra Kina
og USA til offentlig sektor og oppdatere relevante retningslinjer
for statlige etater, fylkeskommuner og kommuner slik at sikkerhetsrisikoer
unngås.
5. Stortinget ber regjeringen kartlegge
hele omfanget av anbud og innkjøp av varer og tjenester fra USA
og Kina i offentlig sektor.
6. Stortinget ber regjeringen klargjøre
handlingsrommet for statlige etater, fylker og kommuner til å bryte
pågående kontrakter med leverandører som utgjør en mulig sikkerhetstrussel
mot Norge og norsk infrastruktur.
7. Stortinget ber regjeringen utrede
konsekvensene for oljefondets fremtidige verdiutvikling av å øke investeringene
i Europa i fondets portefølje.
8. Stortinget ber regjeringen innføre
en nasjonal merkeordning for forbrukervarer som mat, klær og elektronikk
med europeisk opphav, slik at det blir enklere å velge europeiske
alternativer.
9. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en veileder for norske bedrifter som ønsker å omstille sine verdikjeder
og produksjon vekk fra andre kontinenter og til Europa og Norge.
10. Stortinget ber regjeringen øke
rådgivningskapasiteten overfor norske bedrifter som ønsker å flytte
produksjon til Norge fra andre kontinenter enn Europa.
11. Stortinget ber regjeringen vurdere
konsekvensene av å trekke samarbeid, investeringer og virksomhet fra
hel- og deleide statlige selskaper ut av land som USA og Kina der
dette er mulig.
12. Stortinget ber regjeringen vurdere
sikkerhetsmessige risikoer ved at hel- og deleide statlige selskaper har
samarbeid med amerikanske og kinesiske selskaper.
13. Stortinget ber regjeringen vurdere
om det er behov for nye og forbedrede frihandelsavtaler med land som
Canada og Sør-Korea, og vurdere å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale
med Japan, sett i lys av den endrede verdenssituasjonen.
14. Stortinget ber regjeringen vurdere
å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale med Taiwan og å opprette
felles diplomatisk representasjon mellom landene.»
Det vises til dokumentet for nærmere
redegjørelse for forslagene.
Komiteens behandling
Komiteen har i brev av 24. april 2025 til Nærings-
og fiskeridepartementet ved statsråd Cecilie Myrseth bedt om en
vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte
brev av 5. mai 2025.
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden
på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad,
Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve
Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:230 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid
Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hanson om styrket handel og samarbeid
med Europa og andre strategiske partnere. Komiteen merker
seg forslagsstillernes intensjon om å styrke norsk og europeisk
selvforsyning i et langsiktig sikkerhets- og beredskapsperspektiv,
særlig på områder hvor Europa i dag produserer få varer og tjenester
selv, og hvor det er stor import fra stormakter på andre kontinenter. Komiteen viser til gjennomgang av representantforslaget
i statsråd Cecilie Myrseth sitt svarbrev av 5. mai 2025, hvor statsråden fremhever
at det er i Norges interesse å ha en åpen økonomi med forutsigbare
spilleregler i verdenshandelen, samtidig som statsråden deler forslagsstillernes bekymring
for at handelspolitikk og økonomiske bindinger kan bli brukt som
politisk pressmiddel.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
vil videre påpeke at det er viktig å legge til rette for god markedsadgang
også utenfor EU. Flertallet mener derfor
det er viktig at regjeringen jobber for å etablere og oppdatere
frihandelsavtaler med tredjeland gjennom EFTA. Flertallet viser
i den sammenheng til at det nylig er inngått handelsavtaler med
flere nye land, herunder India, og at dette arbeidet må fortsette
med uforminsket styrke.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge er et
lite land med en liten økonomi i en relativ sammenheng. Dette flertallet mener at Norge har alt
å tjene på å ha en åpen økonomi, og viser til at handel med Europa
står for betydelige verdier i Norge. I dag går over 70 pst. av norsk
eksport til Europa. Norge er en eksportnasjon, og handel med andre
land er et fundament for svært mange norske bedrifter og arbeidsplasser.
Multilateralisme og handel mellom stater er noe ikke bare Norge,
men hele verden tjener på.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne, mener at frihandel og multilateralisme er viktige
prinsipper å verne om.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at det er bred oppslutning om
europeisk samarbeid blant partiene på Stortinget i dag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener arbeidet med
å sikre god markedsadgang for norske bedrifter er blitt enda viktigere
i lys av nye tolltariffer fra USA. Toll virker som sand i det globale
handelsmaskineriet, og høye tollsatser kan få store konsekvenser. Disse medlemmer vil i den sammenheng
vise til at norsk laks ble ilagt høy toll av USA på begynnelsen
av 1990-tallet. Det medførte at norsk lakseeksport til USA ble desimert.
Markedsandelen sank fra 63 pst. til bare 3 pst. på kort tid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne mener det er viktig at Norge jobber tett med Europa
for å beholde, bygge opp og videreutvikle strategisk viktige verdikjeder
og redusere vår felles avhengighet av land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid
med. Dersom vi skal lykkes med dette, må både Norge og EU legge
til rette for at europeisk industri og næringsliv er i stand til
å konkurrere globalt. Europa må bli mer innovative, mer produktive,
mindre byråkratiske og mer konkurransedyktige.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at
EU nå har varslet betydelige forenklinger og nye satsinger innen
forskning, teknologiutvikling og kraft. Barrierene i det indre markedet
skal bli færre, og strømprisene skal ned. Disse
medlemmer mener det er viktig at Norge sørger for samtidighet
i implementeringen av EU-rettsakter som bidrar til forenkling og
effektivisering, men vil samtidig understreke at regjeringen har
et selvstendig ansvar for å feie for egen dør. Regjeringen ligger langt
bak egne forenklingsmål, og politikken har de siste fire årene vært
preget av betydelig usikkerhet, store og brå skatteendringer og
manglende hensyn til næringslivets behov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre deler forslagsstillernes intensjon om
å legge til rette for mer handel og samarbeid med Europa og andre
strategiske partnere. Svært mange virksomheter i Norge er avhengige
av god markedsadgang. EU peker seg ut som det viktigste markedet
for Norge, og EØS-avtalen er avgjørende for å sikre at norske bedrifter
kan konkurrere på like vilkår i hele det indre markedet. Disse medlemmer vil understreke at dette
ikke er tiden for å reforhandle eller utfordre EØS-avtalen.
Disse medlemmer forventer
at regjeringen fører en proaktiv Europa-politikk som ivaretar norske
interesser. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at Norge jobber aktivt for å unngå å bli omfattet av
eventuelle mottiltak som måtte komme fra EU i respons på nye tolltariffer
fra USA. Norge er fullt ut integrert i det indre markedet i Europa,
men står utenfor EUs tollunion. Vi er derfor sårbare i en situasjon
der EU innfører tiltak mot tredjeland.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er enige med forslagsstillerne i at samarbeid med
Europa er viktig, og dette har vært en rød tråd gjennom Arbeiderpartiets
politikk i flere tiår. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at Arbeiderpartiet er en sterk pådriver for
handelssamarbeid med Europa og øvrige deler av verden.
Disse medlemmer viser
til at Norge samarbeider tett med Europa i dag på spørsmål om blant
annet handel, klima og miljø, og beredskap og sikkerhet. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Støre jobber langs flere spor for å ivareta nasjonal sikkerhet og
redusere risikoen i handelsrelasjoner med andre land. Regjeringen
Støre har blant annet styrket sikkerhetslovens bestemmelser om eierskapskontroll,
det arbeides med forslag til ny lov om investeringskontroll, og
regjeringen har opprettet en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner.
Videre har Nærings- og fiskeridepartementet fått ansvar for å koordinere
departementenes arbeid med forsyningssikkerhet, som vil gi departementet
bedre oversikt over og kontroll med forsyningskjeder og tverrsektorielle
problemstillinger som har betydning for samfunnssikkerheten. Disse medlemmer mener at regjeringens
arbeid overfor Europa og øvrige handelspartnere er offensivt, og
mener mange av forslagene i dokumentet er ivaretatt gjennom eksisterende
politikk.
Disse medlemmer viser
for øvrig til næringsminister Cecilie Myrseth sine handelspolitiske
redegjørelser i henholdsvis november 2024 og mars 2025. Den nye administrasjonen
i USA med sin tollpolitikk har bidratt til å aktualisere handelspolitikken
generelt og fremheve viktigheten av samarbeid i Europa. Regjeringen
Støre har lagt stor vekt på tett dialog med EU og europeiske handelspartnere
for å styrke samarbeidet samt sikre at Norge vil være på innsiden
av eventuelle beskyttelsestiltak fra EU. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen Støre jobber aktivt
overfor den nye amerikanske administrasjonen for å sikre at Norge
blir pålagt lavest mulig tollsats.
Disse medlemmer viser
til at Norge har inngått handelsavtaler med India, Thailand, Kosovo
og Malaysia i perioden, og pågående arbeid med handelsavtale med
Mercosur. Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Støre har varslet at en handelsmelding vil legges
frem for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at frihandel på tvers av landegrenser har
stor betydning for verdiskaping og fred. Land som handler med hverandre,
er avhengige av hverandre og samarbeider med hverandre. Disse medlemmer mener gode rammer for
norsk eksport betinger av hvilke rammer import møter i Norge. Disse medlemmer mener tollmurene bør
reduseres, og mener regjeringen Støres og den tidligere regjeringen
Stoltenbergs tolløkninger på kjøtt, ost og grønnsaker er kontraproduktive
fra et frihandelsperspektiv. Disse medlemmer mener
det bør være en ambisjon å styrke den internasjonale handelen, både
i Europa og i verden for øvrig.
Disse medlemmer støtter
forslagsstillernes intensjon om styrking av handelssamarbeidet med
Europa, men disse medlemmer reagerer
på at representantforslaget slår USA i hartkorn med Kina. Disse medlemmer viser til at mens det
er et ubestridt faktum at USA er Norges viktigste allierte, skriver
Politiets sikkerhetstjeneste i sin nasjonale trusselvurdering for 2025
at «Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig og vil tilta på
sikt».
Disse medlemmer viser
videre til den nylig inngåtte handelsavtalen mellom USA og Storbritannia. Disse medlemmer påpeker at til tross
for at USA er blant Norges viktigste handelspartnere, har ikke Norge og
USA en formell handelsavtale. Disse medlemmer mener
det bør være en ambisjon for Norge å jobbe frem en handelsavtale
med USA for å styrke handelssamarbeidet ytterligere.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Norge
og EU er tjent med å handle med hverandre. Allerede i dag samarbeider
Norge og EU tett om beredskap og forsyningssikkerhet. Det ligger
flere rettsakter i EØS-etterslepet, rettsakter som EU mener er EØS-relevante, og
utkast til rettsakter fra Europakommisjonen som alle omhandler disse
spørsmålene. Disse medlemmer mener det
kan være rom for ytterligere samarbeid med EU gjennom disse rettsaktene,
men at det er viktig at EØS-avtalen ikke utvides til å gjelde handel
med tredjeland.
Disse medlemmer viser
til at de aller fleste av disse forslagene er problematisert og
har gode oppfølgingspunkter i Totalberedskapsmeldingen som Stortinget
nettopp har behandlet. Disse medlemmer mener
at problemstillingene som løftes i forslagene, ideelt sett skulle
vært løst gjennom tiltak i Norge, underlagt nasjonal kontroll. Disse medlemmer viser til at meldingen
slår fast at
«Vi skal redusere risiko og vår avhengighet
av aktører som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med eller
som på annen måte kan utfordre våre nasjonale sikkerhetsinteresser.»
Disse medlemmer mener
det ikke finnes faglig eller politiske argumenter grunngitt med
sikkerhet for å gi bedre vilkår for handel i Norge til for eksempel
aktører fra det nøytrale landet Irland enn for eksempel Norges viktigste
allierte i Europa, Storbritannia. Der vi ikke kan ha en nasjonal
løsning på en sikkerhetsutfordring relatert til teknologi, investeringer
eller forsyninger på grunn av økonomiske eller folkerettslige hindre,
bør sikkerhetspolitisk samarbeid vektlegges.
Disse medlemmer viser
til at Norge har en mer åpen økonomi enn EU. Norge er tjent med
at andre aktører følger folkerettslige prinsipper for økonomisk samkvem,
og bør derfor være varsomme med å selv bryte disse. Videre er Norge
tjent med at anbud vinnes av den billigste leverandøren, gitt at
alle øvrige krav tilfredsstilles, inkludert krav om sikker forsyning. Disse medlemmer mener det ikke tjener
norske interesser å opptre proteksjonistiske på vegne av EU. Det
kan både risikere å bryte Norges forpliktelser til tredjeland og
gjører varer og tjenester til Norge dyrere.
Komiteens medlem
fra Venstre støtter intensjonene i representantforslaget om
å styrke handel og samarbeid med Europa og andre strategiske partnere.
Det er uavhengig av den aktuelle geopolitiske situasjonen en fornuftig
strategi, men særlig viktig i en tid med stor internasjonal uro.
Dette medlem vil
derfor støtte flere av forslagene som fremmes.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at EU sammen med Storbritannia
er Norges klart viktigste marked, og demokratiske europeiske stater
er Norges nærmeste allierte. Tett økonomisk samarbeid med Europa
har lenge vært bærebjelken i norsk næringsliv. I en stadig mer usikker
tid tilsier også sikkerhets- og beredskapsperspektivet at Norge
og Europa må styrke samarbeid om selvforsyning.
Dette medlem viser
til at det er et uttalt mål både for Norge og Europa for øvrig å
bli mindre avhengig av stormakter utenfor Europa med agendaer som
i mange tilfeller kan stå i motstrid til Europas demokratiske verdier
og egne langsiktige ambisjoner.
Dette medlem viser
til at stater som USA og Kina i dag er leverandører av en rekke
varer, tjenester og kritisk infrastruktur der Europa i dag ikke
har like gode verdikjeder. Dette er en økende sikkerhetspolitisk
risiko når USA blir en mer uforutsigbar partner som går til handelskrig
mot allierte. Kina har allerede tydelige sikkerhetspolitiske og
ideologiske motsetninger til Norge og andre demokratiske stater.
Avhengighet av Kina og kanskje USA gir en mer sårbar beredskap ved
større internasjonale kriser hvor verdikjeder kan bryte sammen og
fraktmuligheter vanskeliggjøres. I verste fall kan land miste evnen
til å produsere grunnleggende varer og tjenester.
Dette medlem mener
det må på plass flere tiltak og virkemidler for at Norge og Europa
kan styrke sin beredskap sammen. Det må bli enklere for myndigheter, bedrifter
og privatpersoner å velge tjenester og varer som kommer fra Norge
og Europa og kommer Norge og Europa til gode. Mange mennesker i
Norge ønsker å ta valg som prioriterer norske og europeiske bedrifter,
og det samme gjør mange bedrifter. For offentlige myndigheter kan
det også være flere fordeler ved å velge europeisk, blant annet
at man kan være mer sikker på langsiktigheten i leveranser, og at
varer og tjenester ikke utgjør en risiko for egen sikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå i
dialog med EU for å utrede hvordan Norge og EU kan styrke handelssamarbeidet
sitt og gjøre hverandre mindre avhengige av råvarer, produkter og
tjenester fra andre kontinenter.»
«Stortinget ber regjeringen klargjøre
handlingsrommet for statlige etater, fylker og kommuner til å bryte
pågående kontrakter med leverandører som utgjør en mulig sikkerhetstrussel
mot Norge og norsk infrastruktur.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om det er behov for nye og forbedrede frihandelsavtaler med land som
Canada og Sør-Korea, og vurdere å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale
med Japan, sett i lys av den endrede verdenssituasjonen.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
mulige sikkerhetsrisikoer ved pågående anskaffelser fra henholdsvis Kina
og USA til offentlig sektor og oppdatere relevante retningslinjer
for statlige etater, fylkeskommuner og kommuner slik at sikkerhetsrisikoer
unngås.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
hele omfanget av anbud og innkjøp av varer og tjenester fra henholdsvis
USA og Kina i offentlig sektor.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale med Taiwan og å opprette
felles diplomatisk representasjon mellom landene.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vektlegge
innkjøp av europeiske varer og tjenester i innkjøp og anbud i offentlig sektor
og fremme forslag om å fjerne eventuelle juridiske hindre for å
stille slike krav.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en veileder for å gjøre det enklere for offentlige myndigheter å
kjøpe inn varer og tjenester fra Europa fremfor andre kontinenter,
for eksempel gjennom DFØ.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
konsekvensene for oljefondets fremtidige verdiutvikling av å øke
investeringene i Europa i fondets portefølje.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
en nasjonal merkeordning for forbrukervarer som mat, klær og elektronikk
med europeisk opphav, slik at det blir enklere å velge europeiske
alternativer.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en veileder for norske bedrifter som ønsker å omstille sine verdikjeder
og produksjon vekk fra andre kontinenter og til Europa og Norge.»
«Stortinget ber regjeringen øke rådgivningskapasiteten
overfor norske bedrifter som ønsker å flytte produksjon til Norge
fra andre kontinenter enn Europa.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
konsekvensene av å trekke samarbeid, investeringer og virksomhet
fra hel- og deleide statlige selskaper ut av land som USA og Kina
der dette er mulig.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
sikkerhetsmessige risikoer ved at hel- og deleide statlige selskaper
har samarbeid med amerikanske og kinesiske selskaper.»
Forslag fra mindretall
Forslag
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU
for å utrede hvordan Norge og EU kan styrke handelssamarbeidet sitt
og gjøre hverandre mindre avhengige av råvarer, produkter og tjenester
fra andre kontinenter.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen klargjøre handlingsrommet
for statlige etater, fylker og kommuner til å bryte pågående kontrakter
med leverandører som utgjør en mulig sikkerhetstrussel mot Norge
og norsk infrastruktur.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen vurdere om det er
behov for nye og forbedrede frihandelsavtaler med land som Canada
og Sør-Korea, og vurdere å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale
med Japan, sett i lys av den endrede verdenssituasjonen.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen kartlegge mulige
sikkerhetsrisikoer ved pågående anskaffelser fra henholdsvis Kina
og USA til offentlig sektor og oppdatere relevante retningslinjer
for statlige etater, fylkeskommuner og kommuner slik at sikkerhetsrisikoer
unngås.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen kartlegge hele omfanget av
anbud og innkjøp av varer og tjenester fra henholdsvis USA og Kina
i offentlig sektor.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen vurdere å inngå forhandlinger
om en frihandelsavtale med Taiwan og å opprette felles diplomatisk
representasjon mellom landene.
Forslag fra Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen vektlegge innkjøp
av europeiske varer og tjenester i innkjøp og anbud i offentlig sektor
og fremme forslag om å fjerne eventuelle juridiske hindre for å
stille slike krav.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder
for å gjøre det enklere for offentlige myndigheter å kjøpe inn varer
og tjenester fra Europa fremfor andre kontinenter, for eksempel
gjennom DFØ.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for
oljefondets fremtidige verdiutvikling av å øke investeringene i
Europa i fondets portefølje.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal
merkeordning for forbrukervarer som mat, klær og elektronikk med
europeisk opphav, slik at det blir enklere å velge europeiske alternativer.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder
for norske bedrifter som ønsker å omstille sine verdikjeder og produksjon
vekk fra andre kontinenter og til Europa og Norge.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen øke rådgivningskapasiteten
overfor norske bedrifter som ønsker å flytte produksjon til Norge
fra andre kontinenter enn Europa.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene av
å trekke samarbeid, investeringer og virksomhet fra hel- og deleide
statlige selskaper ut av land som USA og Kina der dette er mulig.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen vurdere sikkerhetsmessige
risikoer ved at hel- og deleide statlige selskaper har samarbeid
med amerikanske og kinesiske selskaper.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i
komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår
Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:230 S (2024–2025) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus
Hansson om styrket handel og samarbeid med Europa og andre strategiske
partnere – vedtas ikke.
Oslo, i næringskomiteen, den 13. mai 2025
Vedlegg
Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.