Innst. 285 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:159 S (2024–2025) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Dagfinn Henrik Olsen om å stramme inn reglene for nye statsborgerskap Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet, for selv å ha rett på norsk statsborgerskap. 2. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for alle: minimum ti års botid bestå språkprøve på minimum B2-nivå bestå prøve om grunnleggende norske verdier avlegge en troskapsed etter mønster av ordningen i Danmark En søker kan aldri få norsk statsborgerskap dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager, ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende regelverk med karenstid. 3. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at søkeren må være selvforsørget i betydningen ha en lønnsinntekt på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 4. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som stiller krav om at den som søker om statsborgerskap, skal ha bidratt til å integrere ektefelle, partner og barn i det norske samfunnet. Selvsegregering skal aktivt forhindres.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslagene i brev av 23. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har invitert til og har mottatt elleve skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 159 S (2024–2025) om å stramme inn reglene for nye statsborgerskap. Komiteen viser til at det fremmes fire ulike forslag i representantforslaget. Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet mener at norsk statsborgerskap skal henge høyt og samtidig bidra til god integrering. Disse medlemmer viser til at norsk statsborgerskap gir rettigheter som stemmerett og valgbarhet, i tillegg til andre grunnleggende rettigheter som rett til opphold, rett til å ta arbeid i riket samt rett til å inneha et pass. De fleste rettigheter nordmenn har, er likevel ikke knyttet opp til statsborgerskap. Disse medlemmer mener at det er viktig at det settes strenge og tydelige krav til innvilgelse av statsborgerskap. Disse medlemmer mener videre at det å være norsk statsborger er synonymt med å være norsk. For å få innvilget statsborgerskap må man snakke norsk på et nivå som gjør at man kan delta i arbeidslivet, ta del i sivilsamfunnet og ha kontakt med andre i samfunnet. Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det kan være riktig å vurdere eventuelle endringer i dagens regelverk for statsborgerskap, f.eks. høyere krav til språkkompetanse. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader og forslag i Dokument 8:94 S (2024–2025), jf. Innst. 282 S (2024–2025). Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge deler ut betydelig flere statsborgerskap enn f.eks. Danmark. Tall fra UDI viser at Norge i 2024 ga 27 276 nye norske statsborgerskap. Til sammenligning viser tall fra Danmarks Statistik at Danmark i 2024 ga 6 255 nye danske statsborgerskap. Dette er nesten enn dobling fra året før (3 355), men fra et langt lavere nivå enn i Norge (37 278). De siste fire årene under regjeringen Støre, fra 2021 til 2024, har Norge gitt norsk statsborgerskap til 144 830 personer. Dette er nesten syv ganger flere enn i Danmark (21 242). Disse medlemmer mener at et norsk statsborgerskap skal henge høyt og at en må være integrert i samfunnet for å kunne få det. Skal et samfunn fungere, er det avhengig av at noen grunnleggende verdier er felles for alle. Disse medlemmer mener at de grunnleggende norske verdiene er grunnmuren i samfunnet. Skal en bli norsk statsborger, må en akseptere og forstå verdier som demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og at konflikter løses gjennom rettsstaten. Det må heller ikke være noen tvil om at en sverger troskap til Grunnloven og det norske samfunnet. Disse medlemmer ønsker derfor å stramme inn kravene for å kunne søke om norsk statsborgerskap, for å sikre at de som blir norske statsborgere er godt integrert i samfunnet, forstår samfunnet, etterlever grunnleggende verdier, følger lover og regler og er selvforsørgende, slik at en ikke blir en belastning for det norske samfunnet. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil ha en gjennomgang av vilkårene for statsborgerskap. Disse medlemmer mener at forslagene i representantforslaget ikke er godt nok utredet, og svaret fra statsråden løfter problemstillinger som må ses nærmere på. Disse medlemmer mener vi må se grundigere på hvordan forslagene rammer egne statsborgeres ektefeller, eller de som velger å være hjemme et år ekstra med små barn. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak med vilkår for statsborgerskap.» Forslag 1 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det ved innføringen av statsborgerloven av 2005 var en viktig vurdering at barn ikke skal lide som følge av foreldrenes valg av sivil status. Flertallet mener dette fortsatt er et riktig og viktig prinsipp. Flertallet mener det heller ikke bør stilles andre krav til forholdet mellom barn og foreldre i statsborgerloven enn at foreldreskapet følger av barneloven. Komiteens medlemmer fra Høyre mener tilknytningskravet i dagens lovverk er godt nok og viser til at det er flere muligheter for å miste sitt norske statsborgerskap dersom man ikke har god nok tilknytning til Norge. Det vises i denne sammenheng til gjeldende lover og regler. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at å kreve fast tilknytning og samvær med den norske forelderen for å selv ha statsborgerskap, kan falle urimelig ut i mange tilfeller, da tilknytningen til landet like gjerne kan være forankret i en større familiekrets enn bare den biologiske forelderen. Foreldrenes valg skal ikke gå ut over barnets rett til å inneha norsk statsborgerskap. Biologisk far og mor kan for eksempel være døde, mens besteforeldre og andre nære slektninger lever. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet, for selv å ha rett på norsk statsborgerskap.» Forslag 2 og 3 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter at norsk statsborgerskap skal henge høyt, og at regelverket samtidig skal bidra til god integrering. Disse medlemmer er enige i arbeids- og inkluderingsministerens uttalelse i brev av 23. april 2025 om at dagens vilkår for å få innvilget norsk statsborgerskap ligger på et riktig nivå for å balansere behovet for kontroll. Innvandrere som fyller vilkårene for statsborgerskap, gis mulighet til å formalisere sin tilknytning til Norge og å ta i bruk de demokratiske rettighetene som norsk statsborgerskap gir. Disse medlemmer viser til at det hevede kravet til ferdigheter i norsk muntlig trådte i kraft 1. oktober 2022, og til det pågående prosjektet IMPECT (Linguistic Integration of Adult Migrants with Poor Education and the Consequences of Migration Tests). Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet gir sin tilslutning til Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid med å innhente kunnskap for å vurdere om dagens krav er hensiktsmessig, og at det som en følge av dette skal vurderes nærmere hvorvidt kravet til ferdigheter i norsk muntlig bør heves ytterligere. Disse medlemmer mener prøven i grunnleggende norske verdier som representantene etterspør, allerede er på plass gjennom statsborgerprøven. Disse medlemmer peker på at krav om avleggelse av troskapsløfte for å få innvilget norsk statsborgerskap ble opphevet i 1976 med begrunnelse i at ordningen medførte ekstra arbeid for politi og domstoler, og forsinkelse i behandlingen av statsborgersaker. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å pålegge politi, domstoler, kommuner eller andre å bruke ressurser på unødvendige og symbolske oppgaver slik som troskapsløfter. Disse medlemmer viser til at en person som søker om norsk statsborgerskap, må ha utholdt en karenstid før statsborgerskap innvilges dersom vedkommende er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon. Disse medlemmer viser også til at retten til statsborgerskap ved svært langvarig fengselsstraff utsettes i lang tid, slik at personen i praksis kan miste muligheten til å oppnå norsk statsborgerskap. Komiteens medlemmer fra Høyre mener at gode norskkunnskaper er nøkkelen til integrering. Disse medlemmer mener at det er hensiktsmessig å evaluere det nåværende kravet om B1-nivå muntlig, og deretter vurdere å øke språkkravet til B2-nivå muntlig. Disse medlemmer ønsker ikke å heve kravet uten å se på erfaringene fra dagens språkkrav, som ble innført under regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne foreslår at personer som er idømt straff over 90 dager aldri skal få norsk statsborgerskap. Disse medlemmer er enige i at statsborgerskapet skal henge høyt, og at alvorlige lovbrudd skal få konsekvenser. Disse medlemmer mener likevel at dagens regelverk med karenstid for personer som er ilagt straff, allerede sikrer en forholdsmessig konsekvens før statsborgerskap kan innvilges. Karenstiden er på opptil 39 år for de lengste straffene. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at dagens krav til statsborgerskap er strenge nok, og at det vil være flere negative enn positive effekter å hente ved en eventuell innstramming med forlengelse av botid til ti år og strengere krav til norskferdigheter enn det som er i dag. Kravet til norskferdigheter ble hevet fra A2 til B1 så sent som i 2022. Disse medlemmer mener at å heve dette kravet ytterligere har liten hensikt. IMPACT-undersøkelsen kan like gjerne vise at kravet bør senkes, eller praktiseres lempeligere. Å kreve språkferdigheter på B2-nivå vil være uforholdsmessig overfor personer som kanskje har lærevansker, ikke er unge lenger og som på grunn av forfølgelse og krig ikke har fått grunnleggende skolegang. Disse medlemmer mener det er mange eksempler på at mennesker kan være ressurspersoner og gode norske statsborgere uten å prestere norsk på akademisk nivå. Å stille uforholdsmessig strenge krav vil kunne virke diskriminerende og integreringshemmende. Disse medlemmer mener at det er viktigere å la mennesker som har lovlig opphold, og som har bodd lenge i landet, få ta del i demokratiet med de plikter og rettigheter som følger med et statsborgerskap og norsk lov, enn å forsøke å skape utrygghet rundt folks liv med å stadig stramme inn på reglene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for alle: En søker kan aldri få norsk statsborgerskap dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager, ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende regelverk med karenstid. minimum ti års botid bestå språkprøve på minimum B2-nivå bestå prøve om grunnleggende norske verdier avlegge en troskapsed etter mønster av ordningen i Danmark.» «Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at søkeren må være selvforsørget i betydningen ha en lønnsinntekt på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.» Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke forslagene. Disse medlemmer mener kravene som i dag stilles for å kunne få innvilget norsk statsborgerskap, er strenge nok uten å være urimelige. Det er disse medlemmers syn at retten til å søke om statsborgerskap i det landet man bor og har tenk å bo videre, gitt at man oppfyller de krav som statsborgerloven krever, er en viktig demokratisk rett. Med statsborgerskap i Norge følger blant annet retten til å delta i demokratiske prosesser, for eksempel ved å stemme i stortingsvalg hvert fjerde år. Disse medlemmer er videre ikke enig i påstanden om at «statsborgerloven er en rettighetslov som først og fremst er knyttet til botid». Disse medlemmer mener Norge allerede har strenge og tydelige regler for hvem som kan få norsk statsborgerskap gjennom søknad, og ser ikke at det er grunnlag for å gjøre ytterligere innstramninger i statsborgerloven. Disse medlemmer viser videre til at Norge er et av få land i Europa som fremdeles praktiserer tilbakekall av statsborgerskap uten foreldelsesfrist, en praksis som har fått kritikk fra flere hold. Forslag 4 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener en skjønnsmessig bestemmelse slik representantene foreslår, ikke tar hensyn til forutberegnelighet for søkeren, effektiv saksbehandling og rettssikkerhet, og at dette taler imot en innføring. Flertallet påpeker at forslaget vil være komplisert og ressurskrevende for forvaltningen å vurdere, og dermed være byråkratiserende og trolig vil kreve flere ansatte i utlendingsforvaltningen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid med revisjon av statsborgerloven, hvor det vurderes hvordan regelverket kan bli enda mer digitaliserings- og automatiseringsvennlig, og mener hensynet til likebehandling og automatiseringsvennlighet bør veie tungt når nye vilkår for statsborgerskap vurderes. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som stiller krav om at den som søker om statsborgerskap skal ha bidratt til å integrere ektefelle, partner og barn i det norske samfunnet. Selvsegregering skal aktivt forhindres.» Forslag fra mindretall Forslag fra Senterpartiet: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak med vilkår for statsborgerskap. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 2 Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet, for selv å ha rett på norsk statsborgerskap. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for alle: En søker kan aldri få norsk statsborgerskap dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager, ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende regelverk med karenstid. minimum ti års botid bestå språkprøve på minimum B2-nivå bestå prøve om grunnleggende norske verdier avlegge en troskapsed etter mønster av ordningen i Danmark. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at søkeren må være selvforsørget i betydningen ha en lønnsinntekt på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som stiller krav om at den som søker om statsborgerskap skal ha bidratt til å integrere ektefelle, partner og barn i det norske samfunnet. Selvsegregering skal aktivt forhindres. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:159 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Dagfinn Henrik Olsen om å stramme inn reglene for nye statsborgerskap – vedtas ikke. Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 13. mai 2025 Sverre Myrli Maren Grøthe leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.