Innst. 282 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:94 S (2024–2025) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Henrik Asheim, Tage Pettersen, Anne Kristine Linnestad og Mahmoud Farahmand om å gjennomføre innstramminger i innvandringspolitikken Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt ved behov. 2. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om innstramminger. 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å skjerpe kravene for å få permanent oppholdstillatelse og herunder vurdere en innretning hvor det stilles krav om fire års selvforsørgelse gjennom arbeid for å få permanent opphold. 4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke forsørgerkravet for å gjennomføre familiegjenforening. 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forlenge perioden en flyktning kan henvises til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser, for å redusere utfordringer knyttet til sekundærbosetting. 6. Stortinget ber regjeringen evaluere språkkravet om B1-nivå muntlig for å få statsborgerskap og utrede å øke språkkravet til B2-nivå muntlig. 7. Stortinget ber regjeringen innføre krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, i første omgang for dem under 40 år. 8. Stortinget ber regjeringen utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg om forslaget i brev av 4. mars 2025. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er blitt forelagt forslagene fem, seks og syv. Hennes vurderinger er inkludert i svarbrevet fra justisministeren. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har invitert til og har mottatt ni skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 94 S (2024–2025) om å gjennomføre innstramminger i innvandringspolitikken. Komiteen viser til at det fremmes åtte ulike forslag i representantforslaget. Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet mener at Norge skal føre en streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av Norges internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer viser til tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som anslår at det i juni 2024 var mer enn 120 millioner flyktninger og fordrevne i hele verden. Disse medlemmer er bekymret over økningen i antallet mennesker på flukt de siste årene. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å begrense behovet for å legge på flukt gjennom å hjelpe i nærområdene, styrke et felleseuropeisk samarbeid om blant annet identitetskontroll og returarbeid og bidra gjennom FNs kvoteflyktningssystem. Disse medlemmer merker seg at flere legger på flukt, og at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015/2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer mener videre at en rask, ukontrollert migrasjon både vil gå ut over Norges kapasitet til mottak og integrering, og det kan bidra til å svekke viljen til å hjelpe, skape uro i befolkningen og svekke tilliten i samfunnet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at innvandringen til Norge er kontrollert over tid, og at det finnes tilstrekkelige krisemekanismer for å håndtere krevende situasjoner. Disse medlemmer viser videre til at kommunene har gjort en formidabel jobb med å bosette over 90 000 personer de siste tre årene. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet, slik at flest mulig kan delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte, og at det er nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til representantforslagets forslag nummer 4. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev og at Justis- og beredskapsdepartementet nylig skjerpet forsørgerkravet i familieinnvandringssaker fra 2,7 G til 3,2 G. Disse medlemmer viser for øvrig til forslagsteksten. Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt ved behov.» «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om innstramminger.» Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å skjerpe kravene for å få permanent oppholdstillatelse og herunder vurdere en innretning hvor det stilles krav om fire års selvforsørgelse gjennom arbeid for å få permanent opphold.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forlenge perioden en flyktning kan henvises til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser, for å redusere utfordringer knyttet til sekundærbosetting.» «Stortinget ber regjeringen evaluere språkkravet om B1-nivå muntlig for å få statsborgerskap og utrede å øke språkkravet til B2-nivå muntlig.» «Stortinget ber regjeringen innføre krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, i første omgang for dem under 40 år.» «Stortinget ber regjeringen utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.» Forslag til innstramminger som kan iverksettes raskt (forslag 1) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge fører en migrasjonspolitikk som er kontrollert, rettferdig og bærekraftig. Disse medlemmer viser til statsrådens svar og er enige i at Norge ikke skal framstå som et mer attraktivt land å søke beskyttelse i enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Disse medlemmer peker på innstrammingstiltakene regjeringen allerede har gjennomført, statsrådens svar om at det er tett kontakt med naboland om migrasjonspresset mot grensen, og at regjeringen er klar til å iverksette nye tiltak dersom det er nødvendig. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av å få innført innstramminger på innvandringspolitikken. Disse medlemmer viser til at konsekvensene av høy innvandring er at man vil risikere at man om få år ikke har råd til å ta vare på egne innbyggere. Disse medlemmer mener innstramminger er nødvendig for å forberede Norge på en potensiell ny flyktningkrise og for å sikre bedre integrering av dem som har krav på beskyttelse. Disse medlemmer mener imidlertid at flere av representantforslagets forslag er lite konkrete. Disse medlemmer viser til Dokument 8:156 S (2024–2025), representantforslag om en restriktiv familieinnvandringspolitikk, og Dokument 8:159 S (2024–2025), representantforslag om å stramme inn reglene for nye statsborgerskap, som er fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at forslagene som foreligger i disse representantforslagene, er mer konkrete enn flere av de som har blitt fremmet i Dokument 8:94 S (2024–2025). Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i innstillingene om de representantforslagene som det er vist til. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at norsk asyl- og flyktningpolitikk allereie er svært streng og støttar ikkje forslaga i denne saka. Desse medlemene meiner at eit vedtak som gir regjeringa eit mandat om ei generell innstramming, kan undergrave asylretten og gå på akkord med heilt grunnleggjande menneskerettar. Desse medlemene er særleg urolege for at eit slikt vedtak kan påverke integreringa negativt ved at det sender signal til norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn om at dei ikkje eigentleg er velkomne i det norske samfunnet. Desse medlemene viser til at Europa og Noreg truleg vil mangle arbeidskraft framover, og at Noreg difor kan vere med og avlaste fattige land som strevar med store utfordringar med å kunne gi menneske på flukt vern og eit verdig liv. Gjennomgang av innvandringspolitikken (forslag 2) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, er en del av departementets løpende arbeid. Disse medlemmer viser til statsrådens svar om at regjeringen vil videreføre returarbeidet og delta aktivt i EUs diskusjoner om revidert returregelverk. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til høyringsuttalen frå Norsk organisasjon for flyktninger og aylsøkere (NOAS). Desse medlemene er einige med NOAS i at det er lite rom for innstrammingar utan at det går ut over sentrale element i dei grunnleggjande menneskerettane som Noreg har slutta seg til. Desse medlemene meiner det kan vere nyttig å både forske og fylgje med på kva andre land fører av politikk på asyl- og flyktningfeltet, men at det er svært viktig å sjå på konsekvensane av denne politikken i eit langsiktig perspektiv, og ikkje hoppe på alle kortsiktige tiltak utan å vurdere tiltaka opp mot menneskerettar og dei langsiktige konsekvensane for integreringspolitikken. Desse medlemene viser til at Sosialistisk Venstreparti ynskjer ein meir human flyktning- og asylpolitikk og meiner det er alvorleg, som NOAS også peikar på i sitt høyringsinnspel, at innstrammingane vedtekne etter asylforliket i 2015 bryt med folkeretten slik som rimelegheitsvilkåret i internfluktvurderingane. UNHCR har kritisert Noreg for «uoverstigelige hindringer og barriærer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge.» Denne kritikken er mellom anna fremja av UNHCR i Vårt Land 14. august 2019. Forsørgerplikt og aktivitetskrav (forslag 3, 4 og 7) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag om endringer i reglene om permanent oppholdstillatelse fra Justis- og beredskapsdepartementet sendt på høring 20. desember 2024. Disse medlemmer støtter at det er viktig å stille krav om at utlendinger behersker et visst nivå av norsk muntlig før det gis rett til permanent og varig opphold i Norge. Disse medlemmer viser til statsrådens svar om at Justis- og beredskapsdepartementet nylig har vedtatt endringer i utlendingsforskriften som innebærer at underholdskravet i saker om familieinnvandring ble hevet fra 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til 3,2 G. Disse medlemmer er enige i at det må vurderes hvordan dette kravet slår ut før det vurderes ytterligere justeringer. Disse medlemmer viser til arbeids- og inkluderingsministerens svar om at aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år skal ha et innhold som bidrar til at den enkelte kommer i arbeid og blir selvforsørget, og er enige i at dette er førsteprioritet nå. Disse medlemmer påpeker at kommunene fra 2017 fikk en plikt til å stille vilkår ved tildeling av økonomisk stønad (sosialhjelp) til mottakere under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler imot. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det ikkje er ulovleg å vere på flukt og vere fattig, og at det difor ikkje bør stillast urimelege forsørgjarkrav for menneske i samband med opphaldsløyve. Desse medlemene meiner at forsørgjarkrava slik dei er no, allereie er altfor høge, og meiner at desse ikkje bør skjerpast ytterlegare. Desse medlemene viser også til KS og Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid sine høyringssvar til Prop. 81 L (2024–2025) Endringer i Integreringsloven m.m. Frå begge dei kommunale høyringsinstansane vert det etterlyst meir kommunalt handlingsrom, individuelle vurderingar og betre finansiering av tiltak i kommunane og fylka i integreringsarbeidet og språkopplæringa, ikkje fleire strenge lovkrav og kompliserte reglar. Bosetting (forslag 5) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til arbeids- og inkluderingsministerens svar om at det viktigste man kan gjøre for at flere skal bli boende i første bosettingskommune, er å sørge for at flest mulig blir best mulig integrert i arbeidslivet, på skolen og i lokalsamfunnet. Disse medlemmer peker også på regjeringens arbeid med å bedre integrering, styrke norskferdigheter og øke sysselsettingen blant flyktninger. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til det pågående arbeidet med å se på nye grep, inkludert betingelser som stilles til personer som flytter fra første bosettingskommune også utover integreringstilskuddsperioden. Disse medlemmer mener det bør tydeliggjøres overfor kommunene at de har mulighet til å avslå søknader om sosialhjelp og henvise til bosettingskommunen i løpet av de første fem årene, og å vurdere om den bosatte skal miste rett til bostøtte ved flytting fra bosettingskommunen i samme periode. Språkkrav (forslag 6) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til arbeids- og inkluderingsministerens svar om at det hevede kravet til ferdigheter i norsk muntlig trådte i kraft 1. oktober 2022, og er enige i at kravet bør ha virket i noe tid før det evalueres om det hevede språkkravet har oppfylt sitt formål. Disse medlemmer gir sin tilslutning til Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid med å innhente kunnskap for å vurdere om dagens krav er hensiktsmessig, og at det som en følge av dette skal vurderes nærmere hvorvidt kravet til ferdigheter i norsk muntlig bør heves ytterligere. Omplassering til trygge tredjeland (forslag 8) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar om viktigheten av å arbeide med forebygging av irregulær migrasjon, misbruk av asylinstituttet og tidlig intervenering langs de store migrasjonsrutene, og at det er viktig med et godt samarbeid med EU, europeiske land, opprinnelses- og transittland, og globale partnere. Disse medlemmer støtter Justis- og beredskapsdepartementets vurderinger rundt etablering av trygge transittsentre, og at dette bør skje i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), og/eller andre relevante, sentrale aktører. Disse medlemmer er enige i at eventuelle avtaler med andre land om asylsaksbehandling og opphold til anerkjente flyktninger samt eventuell retur eller overføring av personer som ikke har et beskyttelsesbehov, til retursentre e.l., må utredes før det besluttes hva det er aktuelt for Norge å delta i. Disse medlemmer viser til at det pågår diskusjoner innen EU om å kunne henvise utlendinger som har søkt om internasjonal beskyttelse, til et trygt tredjeland de ikke har en tilknytning til, fremfor at søknaden behandles i EU. Disse medlemmer understreker at Norge allerede i dag benytter muligheten til å henvise personer som har søkt beskyttelse i Norge, til trygge land utenfor Europa, dersom de har kommet til Norge via dette landet. Disse medlemmer ser det som positivt at samarbeidet med viktige avsender- og transittland styrkes for å sikre bedre håndtering av migrasjonsutfordringer. Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at det er fattige tredjeland som i dag ber den tyngste børa med å ta imot og huse flyktningar, ikkje Noreg. Desse medlemene meiner Noreg må ta sin del av det internasjonale ansvaret for menneske på flukt, og ikkje lempe ansvaret over på tredjeland som allereie står under eit stort press. Forslag fra mindretall Forslag fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt ved behov. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om innstramminger. Forslag fra Høyre: Forslag 3 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å skjerpe kravene for å få permanent oppholdstillatelse og herunder vurdere en innretning hvor det stilles krav om fire års selvforsørgelse gjennom arbeid for å få permanent opphold. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forlenge perioden en flyktning kan henvises til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser, for å redusere utfordringer knyttet til sekundærbosetting. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen evaluere språkkravet om B1-nivå muntlig for å få statsborgerskap og utrede å øke språkkravet til B2-nivå muntlig. Forslag 6 Stortinget ber regjeringen innføre krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, i første omgang for dem under 40 år. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:94 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Henrik Asheim, Tage Pettersen, Anne Kristine Linnestad og Mahmoud Farahmand om å gjennomføre innstramminger i innvandringspolitikken – vedtas ikke. Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 13. mai 2025 Sverre Myrli Maren Grøthe leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.