Innst. 268 S (2024–2025) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:93 S (2024–2025) Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kirsti Bergstø, Kathy Lie og Marian Hussein om en tiltakspakke mot voldtekt Til Stortinget Bakgrunn I dokumentet fremmes følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med et massivt forebyggingsløft i tråd med anbefalingene fra voldtektsutvalget i NOU 2024:4. 2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å inkorporere Istanbul-konvensjonen i menneskerettsloven. 3. Stortinget ber regjeringen etablere en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak etter modell fra NOU 2024:4. 4. Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å få på plass et eget statlig organ med et tydelig tverrsektorielt ansvar for å sikre samordning, langsiktighet og helhetsforståelse i arbeidet mot vold og overgrep. 5. Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistriktene har egne seksjoner for etterforskning og påtale av voldtektssaker. 6. Stortinget ber regjeringen etablere en permanent voldtektsseksjon ved Kripos. 7. Stortinget ber regjeringen igangsette et løft for å ivareta fornærmede i voldtektssaker basert på kunnskap om fornærmedes opplevelser og behov. Som en del av dette arbeidet skal man igangsette arbeidet med egne vente- og avhørsrom for fornærmede i voldtektssaker, sikre rutiner for å holde fornærmede bedre orientert under etterforskningen og utforme retningslinjer for ivaretakelse av fornærmede. 8. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at alle fornærmede i voldtektssaker blir informert om retten til å benytte seg av bistandsadvokat, og for å tilrettelegge for at bistandsadvokaten kan være til stede under avhør av fornærmede. 9. Stortinget ber regjeringen utforme en tverrdepartemental stortingsmelding om voldtekt. Meldingen skal legge føringer for det videre arbeidet mot voldtekt og sikre at arbeidet får en bred politisk forankring. 10. Stortinget ber regjeringen etablere et styrket utdanningstilbud til helse- og omsorgspersonell som omfatter forskningsbasert kunnskap om risiko, forekomst og konsekvenser av seksuell vold blant ulike utsatte grupper. 11. Stortinget ber regjeringen utarbeide en langsiktig plan for et kompetanseløft om seksuell vold i det offentlige tjenesteapparatet, som omfatter kunnskap om utsatthet og utsatte gruppers rettigheter og behov, i tråd med forslagene i NOU 2024:4. 12. Stortinget ber regjeringen etablere krav til maksimal saksbehandlingstid i saker om voldtekt. Disse fristene skal utarbeides i samarbeid mellom Riksadvokaten og Politidirektoratet. 13. Stortinget ber regjeringen etablere et eget forskningsprogram for kjønnsbasert vold, herunder voldtekt. 14. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en større undersøkelse i samarbeid med forskere av hvordan voldtektssaker behandles i rettsapparatet. 15. Stortinget ber regjeringen etablere frister for påbegynnelse av hoved- og ankeforhandling i saker som gjelder voldtekt av barn og voksne. 16. Stortinget ber regjeringen etablere et akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker ved alle barne- og ungdomsklinikkene, herunder et døgnåpent tilbud innen klinisk rettsmedisin. 17. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av voldserstatningsloven i tråd med forslagene til endringer i NOU 2024:4. 18. Stortinget ber regjeringen styrke exit-tiltak for mennesker i prostitusjon. 19. Stortinget ber regjeringen evaluere og forbedre refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel og iverksette tiltak for å sikre ofre for menneskehandel et bedre bo- og helsetilbud. 20. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i straffelovens bestemmelse om voldtekt som bygger på en «ja betyr ja»-modell for samtykke.» Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Komiteens behandling Komiteen har forelagt forslaget for statsråd Astri Aas-Hansen, som har uttalt seg i brev av 11. mars 2025. Brevet følger vedlagt denne innstillingen. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget og til statsrådens vurdering av forslaget i brev av 11. mars 2025. Komiteen deler forslagsstillernes beskrivelse av voldtekt som et omfattende og vedvarende samfunnsproblem i Norge. Komiteen mener voldtekt er en alvorlig straffbar handling som kan ramme alle. Voldtekt må både forebygges og bekjempes, ettersom det utgjør både en samfunnsutfordring og et helseproblem. Komiteen viser til NOU 2024:4 «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem», og de tiltak som utvalget anbefaler. Tiltakene omhandler fem oppfølgningsspor: en helhetlig og samordnet politikk, forebygging, støttetjenester, straffeforfølgning og forskning. Komiteen viser til brevet fra statsråden og merker seg at mange av utfordringene vil bli fulgt opp gjennom tiltak i opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som ble behandlet i Stortinget i mai 2024. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at arbeidet for å forebygge og bekjempe seksuallovbrudd er prioritert høyt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Disse medlemmer viser blant annet til at det er lansert flere tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn, at regjeringen har økt driftsbudsjettet til politiet med om lag 5,4 mrd. kroner, og at man har gitt tydelige styringssignaler gjennom tildelingsbrev til Politidirektoratet om at innsatsen mot vold og seksuelle overgrep skal prioriteres. Disse medlemmer viser også til at regjeringen i Prop. 132 L (2024–2025) har fremmet flere forslag til endringer i straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd. Forslagene tar særlig sikte på å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling i saker om seksuallovbrudd og styrke barns vern mot seksuell utnyttelse. I proposisjonen foreslår departementet blant annet at det inntas en ny straffebestemmelse om seksuell omgang uten samtykke i voldtektsparagrafen. Disse medlemmer viser ellers til statsrådens brev av 11. mars 2025 og støtter begrunnelsene som gis der. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er gode grunner for å foreta en gjennomgang av lovverket for seksuallovbrudd, for å vurdere behovet for revidering av gjeldende lovverk. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har fremmet et slikt lovforslag for behandling i Stortinget inneværende sesjon. Slik disse medlemmer ser det, vil det være et naturlig tidspunkt for å behandle denne tematikken. Disse medlemmer vil følgelig ikke støtte det foreliggende representantforslaget. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre deler bekymringen med Sosialistisk Venstreparti rundt at mange kvinner blir utsatt for vold, overgrep og voldtekt og viser til voldtektsutvalgets rapport som fant at det er få tegn til et systematisk arbeid på myndighetsnivå for å forebygge og bekjempe voldtekt. Det er blant annet behov for bedre samordning, bedre informasjon og økt kunnskap i hjelpetjenestene og sikring av tilgang til bolig. Disse medlemmer viser til justiskomiteens møte med Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) 1. april 2025 og deres årsrapport, som også påpeker dette. Det påpekes også at NIM mener opptrappingsplanen som ble lagt fram av regjeringen i 2023, og som er vedtatt av Stortinget, gir gode og dekkende vurderinger av voldssituasjonen i Norge med noen unntak: utsatte grupper bør få flere tiltak, flere konkrete mål og styrking av krisesentertilbud. Disse medlemmer viser også til at NIM mener finansiering av planen ikke er sikret. Disse medlemmer viser til forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å etablere en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak, og peker på etableringen av støttesenter for kriminalitetsofre som finnes i alle politidistrikt, en ordning som ble kraftig styrket under Solberg-regjeringen. Disse medlemmer viser også til at konfliktråd finnes i alle politidistrikt og håndterer også saker som handler om vold og overgrep. Disse medlemmer peker på at det er viktig å se tiltakene i sammenheng og viser til brev fra justisministeren som påpeker at en slik ordning må utredes nærmere før den tas i bruk. Disse medlemmer viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å få på plass et eget statlig organ med et tverrsektorielt ansvar. Det vises til at det foregår mye godt tverretatlig samarbeid på området, og at også ordningene med familievoldskoordinator ofte omfatter samarbeid blant annet i tverrfaglige team. Disse medlemmer viser til forslaget om etablering av en permanent voldtektsseksjon ved Kripos og er av den oppfatning at dette er en sentralisering av etterforskningen som vil kunne tappe ressurser fra politidistriktene hvor etterforskningen primært foregår. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at voldtekt er et omfattende og vedvarende samfunnsproblem. Disse medlemmer viser til at tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at én av fem kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i livet, og at NOVA-rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» fra 2023 viser at 16 pst. av jenter mellom 16 og 19 år sier de har vært utsatt for voldtekt. Å bli utsatt for voldtekt kan medføre alvorlige konsekvenser for livskvalitet, psykisk og fysisk helse, utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at voldtekt er en alvorlig straffbar handling som rammer alle kjønn, men som i all hovedsak utføres av gutter og menn mot jenter og kvinner. De fleste som utsettes for voldtekt, oppsøker ikke hjelp. De færreste voldtekter anmeldes, og av disse er det svært få som ender med domfellelse. Disse medlemmer viser også til at voldtektsutvalget den 8. mars 2024 la frem NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem. Utvalget slo fast at: «Til tross for at voldtekt og andre former for seksuell vold omtales som prioriterte områder for regjeringens politikk, har myndighetene ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge.» Disse medlemmer viser videre til at utvalget fant få tegn til et systematisk arbeid på myndighetsnivå for å forebygge og bekjempe voldtekt. Utredningen viser store mangler i alle ledd i systemet for å forebygge og bekjempe voldtekt, fra forebygging til etterforskning og straffeforfølgning, så vel som i utsattes hjelpetilbud. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at utredningen er en knusende dom over myndighetenes arbeid. Disse medlemmer mener en helhetlig oppfølging av utvalgets anbefalinger er nødvendig for å sikre at Norge i praksis oppfyller sin menneskerettslige plikt til å forebygge og bekjempe voldtekt, og å ivareta utsatte for voldtekt. Disse medlemmer viser til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin årsmelding for 2024, lagt frem den 26. mars 2024, der de skriver at: «utvalgets funn er en tydelig tilbakemelding på at myndighetene svikter i ivaretakelsen av voldtektsutsattes rettigheter. NIM mener at en helhetlig tilnærming der utfordringene og løsningene sees i sammenheng, er helt nødvendig for at Norge skal kunne ivareta sin sikringsplikt mot voldtekt.» Disse medlemmer viser også til at NIM i årsmeldingen fremmer følgende anbefaling: «Stortinget bør be regjeringen følge opp Voldtektsutvalgets utredning ved å iverksette konkrete og forpliktende tiltak for å bekjempe voldtekt. Tiltakene bør inkludere et omfattende forebyggingsløft, sikre et tilstrekkelig og tilgjengelig helsetilbud for ofre og styrke prioriteringen av volds- og voldtektssaker i politiet og påtalemyndigheten.» Disse medlemmer mener det er et stort og åpenbart behov for en grundig og umiddelbar oppfølging av funnene og anbefalingene i utredningen for å lykkes i å forebygge og bekjempe voldtekt, og å ivareta utsatte for voldtekt. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med et massivt forebyggingsløft i tråd med anbefalingene fra voldtektsutvalget i NOU 2024:4.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å inkorporere Istanbulkonvensjonen i menneskerettsloven.» «Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistriktene har egne seksjoner for etterforskning og påtale av voldtektssaker.» «Stortinget ber regjeringen etablere et styrket utdanningstilbud til helse- og omsorgspersonell som omfatter forskningsbasert kunnskap om risiko, forekomst og konsekvenser av seksuell vold blant ulike utsatte grupper.» «Stortinget ber regjeringen utarbeide en langsiktig plan for et kompetanseløft om seksuell vold i det offentlige tjenesteapparatet, som omfatter kunnskap om utsatthet og utsatte gruppers rettigheter og behov, i tråd med forslagene i NOU 2024:4.» «Stortinget ber regjeringen styrke exit-tiltak for mennesker i prostitusjon.» «Stortinget ber regjeringen evaluere og forbedre refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel og iverksette tiltak for å sikre ofre for menneskehandel et bedre bo- og helsetilbud.» Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen etablere en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak etter modell fra NOU 2024:4.» «Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å få på plass et eget statlig organ med et tydelig tverrsektorielt ansvar for å sikre samordning, langsiktighet og helhetsforståelse i arbeidet mot vold og overgrep.» «Stortinget ber regjeringen etablere en permanent voldtektsseksjon ved Kripos.» «Stortinget ber regjeringen igangsette et løft for å ivareta fornærmede i voldtektssaker basert på kunnskap om fornærmedes opplevelser og behov. Som en del av dette arbeidet skal man igangsette arbeidet med egne vente- og avhørsrom for fornærmede i voldtektssaker, sikre rutiner for å holde fornærmede bedre orientert under etterforskningen og utforme retningslinjer for ivaretakelse av fornærmede.» «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at alle fornærmede i voldtektssaker blir informert om retten til å benytte seg av bistandsadvokat, og for å tilrettelegge for at bistandsadvokaten kan være til stede under avhør av fornærmede.» «Stortinget ber regjeringen utforme en tverrdepartemental stortingsmelding om voldtekt. Meldingen skal legge føringer for det videre arbeidet mot voldtekt og sikre at arbeidet får en bred politisk forankring.» «Stortinget ber regjeringen etablere krav til maksimal saksbehandlingstid i saker om voldtekt. Disse fristene skal utarbeides i samarbeid mellom Riksadvokaten og Politidirektoratet.» «Stortinget ber regjeringen etablere et eget forskningsprogram for kjønnsbasert vold, herunder voldtekt.» «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en større undersøkelse i samarbeid med forskere av hvordan voldtektssaker behandles i rettsapparatet.» «Stortinget ber regjeringen etablere frister for påbegynnelse av hoved- og ankeforhandling i saker som gjelder voldtekt av barn og voksne.» «Stortinget ber regjeringen etablere et akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker ved alle barne- og ungdomsklinikkene, herunder et døgnåpent tilbud innen klinisk rettsmedisin.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av voldserstatningsloven i tråd med forslagene til endringer i NOU 2024:4.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i straffelovens bestemmelse om voldtekt som bygger på en ‘ja betyr ja’-modell for samtykke.» Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at voldtekt og seksuelle overgrep er noe av det mest alvorlige et menneske kan bli utsatt for, og at det er et utbredt samfunnsproblem. Så mange som en av fem kvinner har blitt voldtatt i løpet av livet. Disse medlemmer mener at dette er dypt alarmerende tall. Allikevel er det slik at de færreste voldtekter blir anmeldt. Voldtektsutvalget feller en knusende dom over jobben vi som samfunn har gjort, eller snarere ikke har gjort, for å få ned voldtektstallene. Oppklaringsprosenten synker. Så samtidig som voldtektstallene øker, blir altså stadig færre dømt for å ha voldtatt. Nå er frifinnelsesprosenten i voldtektssaker så skyhøy at Riksadvokaten vil granske påtalepraksis. Dedikerte etterforskere og påtalejurister Komiteens medlem fra Venstre viser til at Voldtektsutvalget også peker på at voldtektssaker håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse på området, og på at mange saker blir liggende uten at noe skjer. Dette medlem mener at dette er uholdbart. Dette medlem viser til at Venstre mener at det må rettes en særlig innsats i politiet mot å etterforske voldtektssaker og føre dem for retten. Det vises videre til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2025 derfor øremerket 50 mill. kroner til etterforskere og påtalejurister som kan jobbe dedikert med volds- og seksuallovbrudd. Dette medlem viser til at det ofte er et krevende bevisbilde i voldtektssaker, og at det derfor er behov for spesialkompetanse hos de som etterforsker sakene, og behov for å sikre bevis raskt. Derfor mener dette medlem at det er så viktig at voldtektsofre får den oppmerksomheten de har krav på fra politiet og fra eksperter på feltet. På denne bakgrunn støtter dette medlem forslag 5. Hva Kripos’ rolle angår, viser dette medlem til Kripos’ høringssvar til NOU 2024:4. Her står det at Kripos deler utvalgets bekymring for enkelte sider av politiets og påtalemyndighetens håndtering av voldtektssaker. Kripos er uenig i at dette bør løses ved opprettelse av en ny seksjon ved Kripos, og begrunner dette med at Kripos’ bidrag til å styrke arbeidet på dette feltet gjøres best gjennom dets sentrale rolle i fagutviklingsapparatet, dets etterretningsproduksjon og dets bistand til politidistriktene i enkeltsaker. Videre skriver Kripos: «Kripos mener heving av (grunn)kompetansen til etterforskere, og heving av kvaliteten i enkeltsaker, må skje i politidistriktene hvor handlingen er begått eller de involverte har tilhold. Vi viser i denne forbindelse til Riksadvokatens kvalitetsundersøkelser i 2016 og 2020, hvor betydningen av sporsikring i initialfasen er understreket. Ved fysiske overgrep kan biologiske spor gå tapt innen få timer, og elektroniske spor etter få dager. Sporsikring må nødvendigvis skje på stedet, og de involverte bør avhøres raskt. Hvert distrikt må rigges for å ivareta dette. Kripos vil fortsatt være en viktig bidragsyter på fagområdet gjennom det betydelige arbeidet vi nedlegger i fagutviklingsapparatet og gjennom vår bistand i enkeltsaker. Eksempelvis kan vi gjennom faggruppene bidra til å heve kompetansen på kriminalteknisk og elektronisk sporsikring, avhør og etterforskningsledelse. I enkeltsaker kan vi bistå med de samme metodene, gitt at distriktet mangler den nødvendige kompetansen. Kripos anbefaler derfor at ressurser tiltenkt en egen voldtektsseksjon i stedet øremerkes for å styrke lokal kompetanse og kapasitet for behandling av denne type straffesaker i politidistriktene.» Dette medlem slutter seg til Kripos’ syn og støtter derfor ikke forslag 6. Støttesentre for kriminalitetsutsatte Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at det i 2016 ble besluttet å bevilge midler til opprettelse av støttesentre for kriminalitetsutsatte i alle politidistriktene for å «gi en bedre oppfølging av ofre og pårørendes stilling gjennom straffesakskjeden». Støttesentrene er et tilbud til utsatte for integritetskrenkende kriminalitet, blant annet voldtekt. Sentrene kan hjelpe fornærmede med informasjon og veiledning om det å anmelde, støtte hele veien fra politianmeldelse til saken er avgjort, vitnestøtte før, under og etter en eventuell rettssak og hjelp til å søke voldserstatning. Dette medlem viser til at det fremkommer av NOU 2024:4 punkt 19.3.5.2 at støttesentrene i innspill til Voldtektsutvalget oppgir at de har svært lite kontakt med sårbare grupper av utsatte. Med sårbare grupper sikter støttesentrene blant annet til personer i aktiv rus, skeive, eldre personer, personer med psykisk utviklingshemning og utsatte for mishandling i nære relasjoner. På denne bakgrunn støtter dette medlem forslag 11. Voldserstatningsloven Komiteens medlem fra Venstre viser til at Voldtektsutvalget i NOU 2024:4 langt fra deler regjeringens oppfatning om at den nye voldserstatningsloven har styrket voldsutsattes stilling. I punkt 21.6 tegner utvalget et ganske annet bilde: «Utvalget mener at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldtektsutsattes rettigheter. Innføringen av frister, partstatus til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat innebærer til sammen at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere, når det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.» Dette medlem viser til at Voldtektsutvalget videre skriver at utvalget mener at fristene for å søke om erstatning er for korte. Dette medlem deler utvalgets syn om at fristene for å søke erstatning fra staten bør være minst like lange som de alminnelige foreldelsesreglene, og at det ikke foreligger gode grunner til at fristene skal være kortere overfor staten. Dertil kommer det at voldtektsutsatte ofte bruker tid på å anmelde saken, og at mange befinner seg i krevende situasjoner hvor det kan være vanskelig å overholde knappe tidsfrister. Dette medlem viser videre til at Voldtektsutvalget mener at den påståtte skadevolder ikke bør være part i saken når staten ikke skal søke regress. Partstatus ble i utgangspunktet innført under forutsetning av at staten skulle kreve regress i disse sakene. Etter utvalgets syn burde partstatusen vært fjernet da adgangen til å kreve regress ble endret. I slike tilfeller er erstatningskravet en sak mellom den utsatte og staten, ikke mellom den utsatte og den påståtte skadevolder. I punkt 21.3 uttaler utvalget følgende: «Utvalget kan ikke se at det finnes menneskerettslige forpliktelser til å gi skadevolder partsrettigheter i saker hvor staten ikke skal søke regress fra skadevolder.» Dette medlem mener på denne bakgrunn at regjeringen snarest mulig bør ta en ny menneskerettslig vurdering av om det er nødvendig å gi skadevolder partsrettigheter i saker hvor staten ikke skal søke regress. Dette medlem deler Voldtektsutvalgets syn om at utsatte bør ha rett til bistand fra advokat betalt av staten når de søker erstatning. Dette medlem viser til at utvalget i punkt 21.6 skriver følgende: «Selv om myndighetene anser prosessen for å søke om voldserstatning som enkel, vil den ikke nødvendigvis oppleves slik av utsatte. Å få bistand fra en advokat kan være avgjørende for at vedkommende velger å søke og klarer å fylle ut søknaden på en god måte.» Dette medlem er helt enig i at den nye voldserstatningsloven svekker rettighetene til volds- og overgrepsutsatte og viser til at Venstre i Innst. 415 S (2023–2024) fikk støtte fra et flertall for å evaluere voldserstatningsloven to år etter ikrafttredelse. Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Dette medlem legger derfor til grunn at regjeringen er i gang med evalueringen, som Stortinget har vedtatt at skal gjøres. Dette medlem mener derfor at det er naturlig å vente til resultatene av evalueringen foreligger med å gjøre endringer i loven. Dette medlem støtter derfor ikke forslag 17. Dette medlem viser til at Voldtektsutvalget i NOU 2024:4 anbefaler at det etableres et akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker ved alle barne- og ungdomsklinikkene, herunder et døgnåpent tilbud innen klinisk rettsmedisin. Dette medlem deler intensjonen til forslagsstiller, men mener at det per nå er vanskelig å overskue de økonomiske konsekvensene av forslaget, og mener at det bør vurderes i forbindelse med statsbudsjettet. Menneskehandel Komiteens medlem fra Venstre viser til at et utviklingstrekk de siste årene er at det er større variasjon i utnyttelsesform og bakgrunn til de utsatte for menneskehandel. Fram til 2016 kom en stor andel av ofre for menneskehandel til Norge fra land utenfor EØS-området. Fra 2016 kom det nye grupper med ofre for menneskehandel til Norge, hovedsakelig fra Øst-Europa. Dette medlem viser til at straffesporet, som legger opp til en refleksjonsperiode hvor ofrene for menneskehandel skal reflektere over om de ønsker å anmelde forholdet, fremstår som lite relevant for mange EU- og EØS-borgere. Flere av ofrene for menneskehandel som kommer fra Øst-Europa, er i et symbiotisk forhold med sine bakpersoner. Bakpersonen kan for eksempel være en kjæreste eller ektefelle. Det gjør at det kan være svært vanskelig for offeret å anmelde forholdet. En del velger å ikke anmelde, fordi konsekvensene av å bryte med familien er for store. Dette medlem viser videre til at blant annet ROSA har ytret et ønske om en dreining vekk fra politisporet med en refleksjonsperiode og påfølgende anmeldelse, og over til et nytt spor med andre og mer treffsikre virkemidler for å få mennesker ut av menneskehandel. Dette medlem viser til at de fleste som utsettes for menneskehandel, er i en desperat økonomisk situasjon, ofte med forsørgeransvar. Etter dette medlems syn er et av de absolutt viktigste tiltakene for å hjelpe mennesker ut av menneskehandel og forhindre kriminalitet muligheten for en anstendig jobb i det regulære arbeidsmarkedet. Per i dag eksisterer det imidlertid ingen landsdekkende tiltak som tar sikte på å oppnå dette. Dette medlem viser til ROSA-rapporter som beskriver at mange derfor står i fare for å havne i nye utnyttelsesforhold etter å ha vært i kontakt med bistandsapparatet. Dette medlem er av den formening at implementering av landsdekkende arbeidsrettede tiltak, er et mer naturlig sted å begynne for å bekjempe menneskehandel. Det vil også være i tråd med internasjonale forpliktelser, noe GRETA har understreket i sin tredje landrapport om Norges implementering av menneskehandelskonvensjonen. Dette medlem støtter på denne bakgrunn forslag 19. Oppsummeringsvis støtter dette medlem følgende forslag i representantforslaget: 1, 2, 5, 10, 11, 18 og 19. Forslag fra mindretall Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med et massivt forebyggingsløft i tråd med anbefalingene fra voldtektsutvalget i NOU 2024:4. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å inkorporere Istanbulkonvensjonen i menneskerettsloven. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistriktene har egne seksjoner for etterforskning og påtale av voldtektssaker. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen etablere et styrket utdanningstilbud til helse- og omsorgspersonell som omfatter forskningsbasert kunnskap om risiko, forekomst og konsekvenser av seksuell vold blant ulike utsatte grupper. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen utarbeide en langsiktig plan for et kompetanseløft om seksuell vold i det offentlige tjenesteapparatet, som omfatter kunnskap om utsatthet og utsatte gruppers rettigheter og behov, i tråd med forslagene i NOU 2024:4. Forslag 6 Stortinget ber regjeringen styrke exit-tiltak for mennesker i prostitusjon. Forslag 7 Stortinget ber regjeringen evaluere og forbedre refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel og iverksette tiltak for å sikre ofre for menneskehandel et bedre bo- og helsetilbud. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 8 Stortinget ber regjeringen etablere en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak etter modell fra NOU 2024:4. Forslag 9 Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å få på plass et eget statlig organ med et tydelig tverrsektorielt ansvar for å sikre samordning, langsiktighet og helhetsforståelse i arbeidet mot vold og overgrep. Forslag 10 Stortinget ber regjeringen etablere en permanent voldtektsseksjon ved Kripos. Forslag 11 Stortinget ber regjeringen igangsette et løft for å ivareta fornærmede i voldtektssaker basert på kunnskap om fornærmedes opplevelser og behov. Som en del av dette arbeidet skal man igangsette arbeidet med egne vente- og avhørsrom for fornærmede i voldtektssaker, sikre rutiner for å holde fornærmede bedre orientert under etterforskningen og utforme retningslinjer for ivaretakelse av fornærmede. Forslag 12 Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at alle fornærmede i voldtektssaker blir informert om retten til å benytte seg av bistandsadvokat, og for å tilrettelegge for at bistandsadvokaten kan være til stede under avhør av fornærmede. Forslag 13 Stortinget ber regjeringen utforme en tverrdepartemental stortingsmelding om voldtekt. Meldingen skal legge føringer for det videre arbeidet mot voldtekt og sikre at arbeidet får en bred politisk forankring. Forslag 14 Stortinget ber regjeringen etablere krav til maksimal saksbehandlingstid i saker om voldtekt. Disse fristene skal utarbeides i samarbeid mellom Riksadvokaten og Politidirektoratet. Forslag 15 Stortinget ber regjeringen etablere et eget forskningsprogram for kjønnsbasert vold, herunder voldtekt. Forslag 16 Stortinget ber regjeringen gjennomføre en større undersøkelse i samarbeid med forskere av hvordan voldtektssaker behandles i rettsapparatet. Forslag 17 Stortinget ber regjeringen etablere frister for påbegynnelse av hoved- og ankeforhandling i saker som gjelder voldtekt av barn og voksne. Forslag 18 Stortinget ber regjeringen etablere et akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker ved alle barne- og ungdomsklinikkene, herunder et døgnåpent tilbud innen klinisk rettsmedisin. Forslag 19 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av voldserstatningsloven i tråd med forslagene til endringer i NOU 2024:4. Forslag 20 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i straffelovens bestemmelse om voldtekt som bygger på en «ja betyr ja»-modell for samtykke. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Dokument 8:93 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kirsti Bergstø, Kathy Lie og Marian Hussein om en tiltakspakke mot voldtekt – vedtas ikke. Oslo, i justiskomiteen, den 6. mai 2025 Helge André Njåstad Ragnhild Male Hartviksen leder ordfører Vedlegg Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.