Innst. 266
S
(2024 –2025)
Innstilling til Stortinget
fra utdannings- og forskningskomiteen
Meld. St. 11 (2024–2025)
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Fagfolk
for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning
Til Stortinget
Innledning
Regjeringen legger i meldingen frem flere grep
for å styrke fagskolene, og peker i tillegg på videre arbeid som skal
følges opp. Regjeringen peker på at det udekkede behovet for flere
fagarbeidere og andre fagfolk er en stor og stadig større utfordring
i Norge. Fagskolene har en unik posisjon tett på arbeidslivets behov,
med praktiske og korte utdanningsløp som passer i flere livsfaser. Dermed
er fagskolene også helt sentrale i å løse store oppgaver og utfordringer
samfunnet står overfor.
Regjeringen vil styrke høyere yrkesfaglig utdanning, og
gi personer som har tatt, eller ønsker å ta, yrkesfaglig eller praksisnære
utdanninger, større muligheter i alle deler av landet. Regjeringen
vil legge til rette for at fagskolene og fylkeskommunene samarbeider
tett med arbeidslivet for å utvikle og tilby høyere yrkesfaglige
utdanninger av god kvalitet.
Regjeringen mener at høyere yrkesfaglig utdanning bør
justeres på flere måter. Særlig bør lovverket, finansieringen og
forvaltningen av sektoren forbedres. I meldingen omtales mulige
hindringer for en god og velfungerende fagskolesektor, blant annet
hvordan fylkeskommunene utøver eierskaps- og forvaltningsrollene de
har, manglende kapasitet for akkreditering og tilsyn med fagskolene,
svakheter knyttet til kunnskapsgrunnlaget, utfordringer med å skaffe
fagskolelærere, forutsigbarhet i finansieringen og synliggjøring
av fagskoleutdanninger. I meldingen legges det frem en rekke tiltak som
skal styrke høyere yrkesfaglig utdanning.
Sakens dokumenter er tilgjengelig
på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens behandling
Komiteen har hatt åpen høring om saken mandag 31. mars.
Til den muntlige høringen ble det invitert 27 høringsinstanser.
Program for høringen, skriftlige innspill og opptak av høringen
er tilgjengelig på sakens side på stortinget.no.
Komiteen har også mottatt en rekke skriftlige
høringsinnspill om saken. Disse kan også leses på sakens side på
stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen,
Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Jan Grønningen, Margret
Hagerup og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Lars Vegard Fosser
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege
Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til meldingen.
Komiteen viser til
at regjeringen i meldingen vurderer å tydeliggjøre fagskolenes formål,
oppgaver og ansvar i fagskoleloven, noe som vil tydeliggjøre fagskolenes
samfunnsoppdrag. Komiteen støtter dette
og imøteser snarlig endring av fagskoleloven, slik at fagskolenes
samfunnsoppdrag og rolle i utdanningssystemet styrkes og tydeliggjøres
til beste for samfunnet. Det vil gi fagskolene og deres studenter
nye muligheter og styrke fagskolenes rolle som arbeidslivets skole.
Komiteen merker
seg at en samlet utdanningssektor støtter at fagskolene skal tilby
utdanninger på høyere nivå, og at det er en viktig del av løsningen
for å tette kompetansegapet framover. Komiteen peker
på at fagskolens rolle gjennom denne endringen styrkes ytterligere,
og at det er behov for forutsigbarhet i finansieringen. Komiteen viser videre til at fagskolene,
som arbeidslivets skole, fortsatt skal beholde sin egenart og tilby
utdanninger det er behov for i arbeidslivet. Gjennom videre utvikling
av to søyler i utdanningssystemet, en akademisk og en yrkesfaglig,
mener komiteen at utdanningens egenart
lettere ivaretas samtidig som det ikke begrenser studenter som har
valgt den yrkesfaglige utdanningsretningen.
Komiteen peker på
viktigheten av at fagskolene fortsatt skal levere korte etter- og
videreutdanninger, samtidig som det er viktig at de fagskolene som
er i stand til det, leverer lengre yrkesfaglige utdanninger på høyere
nivå. Komiteen er tydelig på viktigheten
av høy kvalitet i utdanningen. Det er en forutsetning for at fagskolene
skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Komiteen viser
til at det i 2024 ble åpnet for institusjonsakkreditering, jf. Prop.
64 L (2023–2024), Innst. 290 L (2023–2024), noe som vil gi muligheter
for at de institusjonsakkrediterte fagskolene raskere kan tilby
utdanningstilbud som er etterspurt av samfunnet, enten det er av
det private næringslivet eller av det offentlige.
Stadig flere elever velger yrkesfaglige utdanningsretninger
på videregående skole. Komiteen viser
til at det sannsynligvis vil øke etterspørselen etter fagskoleutdanninger
på alle nivåer i årene som kommer. Komiteen viser
til at det er viktig at fylkeskommunene er sitt ansvar bevisst når
det gjelder dimensjonering av videregående opplæringstilbud, og
videre at fylkeskommunen, i nært samarbeid med fagskolene og arbeidslivet
i regionen, legger godt til rette for forutsigbarhet for fagskolene
slik at utdanningene kan tilpasses arbeidslivets behov. Komiteen er tydelig på at fagskolene
tilbyr utdanning utover egen region, og at det er nødvendig å ha et
overordnet blikk på det samlede utdanningstilbudet slik at det nasjonale
kompetansebehovet dekkes. Komiteen peker
på at det er svært viktig med godt samarbeid mellom de ulike fagskolene.
Framover blir det nødvendig med klok bruk av ressurser, noe som
vil bety økt behov for samarbeid og oppgave- og ansvarsdeling.
Komiteen viser til
at det i et stadig mer internasjonalt utdannings- og arbeidsmarked
er nødvendig å sikre mobilitet for fagskolestudentene. Det er viktig
for Norge å kunne tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft, og det
er viktig for norske fagskolestudenter å kunne ta utdanning i utlandet
som de får godkjent i Norge, og som kommer norske arbeidsgivere
til gode.
Komiteen er tydelig
på at det ikke er noen grunn til at samfunnet skal ha lavere ambisjoner
på vegne av elever og studenter som velger den yrkesfaglige utdanningsretningen,
enn for de som velger den akademiske. Det er stort behov for mer
kunnskap og kompetanse på alle nivåer i framtiden, og komiteen ser det som en selvfølge at
det skal være utviklingsmuligheter og karriereveier også innen yrkesfag.
Komiteen viser
til gratisprinsippet i norsk utdanning. Samfunnet er i rask endring,
og behovet for utdanning endrer seg også. Komiteen mener
det er behov for en gjennomgang for å vurdere om dagens system er formålstjenlig.
Komiteen ser positivt
på at dette stortingsflertallet gjennom denne stortingsmeldingen
kan følge opp tidligere stortingsflertalls satsing på fagskolene.
Fagskolene er en vesentlig del av utdanningssystemet, og deres rolle
vil styrkes ytterligere framover. Når stadig flere elever velger
yrkesfag i videregående opplæring, mener komiteen det
er naturlig å tenke seg at etterspørselen etter fagskoleutdanninger
også vil øke. I tillegg til økende etterspørsel av lengre fagskoleutdanninger
på høyere nivå, har fagskolene et stort ansvar for kortere etter-
og videreutdanningstilbud. Komiteen peker
på at fagskolene har stor kompetanse på, og evne til, å skreddersy
utdanninger i samarbeid med arbeidslivet, og at dette er svært viktig
for at vi skal tette kompetansegapet i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet framhever betydningen norske
fagskoler har i det norske utdanningssystemet, og Meld. St. 11 (2024–2025)
Fagfolk for en ny tid, legger et svært godt grunnlag for at fagskolene
skal kunne tilby god og praksisnær utdanning over hele landet. Disse medlemmer understreker at fagskolene
er de beste til raskt å kunne tilby utdanninger arbeidslivet har
behov for, det er viktig at fagskolen har et stort handlingsrom,
og at det er god kvalitet på fagskoleutdanningene som tilbys.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er svært positive til meldingen om høyere
yrkesfaglig utdanning, og mener den representerer et betydelig løft for
fagskolesektoren og høyere yrkesfaglig utdanning i Norge. Disse medlemmer mener overordnet at tiltakene
som foreslås, vil bidra til å styrke tilgangen på kompetent arbeidskraft,
og bidra til å utvikle fagskolesektoren videre. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet også spilte en rolle
i forarbeidet med meldingen i Kunnskapsdepartementet før regjeringsendringen
januar 2025.
Medlemen i
komiteen frå Raudt viser til at fagskulane har ei sentral
rolle i å utvikla kompetanse i tråd med det behovet Norge har i
dag og i framtida. Derfor har Raudt konsekvent prioritert å styrkja
fagskulane i sine alternative budsjett. Når stadig fleire ungdommar vel
å ta yrkesfaglege utdanningar i vidaregåande opplæring, er det avgjerande
å styrkja moglegheitene for vidare kompetanseutvikling. Denne medlemen meiner at tiltaka regjeringa
legg fram i denne meldinga, er ein god start.
Utvikling og tilgang for å dekke arbeidslivets
behov
Fagskolenes rolle i samfunnet
Komiteen viser til
Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 og Meld. St. 14
(2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, som begge viser til
det store kompetansebehovet i samfunnet de neste årene. I dag har
mer enn 600 000 nordmenn yrkesfaglig bakgrunn, og det er viktig
både for samfunnet og den enkelte at disse kan videreutdanne seg
og spesialisere seg gjennom hele yrkeslivet.
Komiteen mener fagskolesektoren
også i årene framover trenger en kraftfull satsing for å sikre økt
rekruttering og for å dekke etterspørselen etter kompetanse tilpasset
arbeidslivets behov. Komiteen viser
til fagskolenes unike posisjon tett på næringslivets behov, med
praktiske og korte utdanningsløp som passer i flere livsfaser. Dette
gjør fagskolene sentrale i å løse store oppgaver og utfordringer
vi står overfor. Praksisnære og relevante utdanninger skal være
tilgjengelig der folk bor, og for folk i alle livssituasjoner. Komiteen mener fagskolenes egenart med
erfaringsbasert kompetanse, som et tillegg til forskningsbasert
høyere utdanning, er nødvendig for å løfte bredden og arbeidsstyrken,
og gjerne inkludere flere inn i arbeidslivet som ellers stod i fare
for å falle utenfor, eller har falt utenfor arbeidslivet. Komiteen mener stortingsmeldingen gir
en god og viktig retning i dette arbeidet.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at fagskolene har et nært samarbeid med lokalt og
regionalt næringsliv og arbeidsliv, og gjennom dette utvikler og tilbyr
spesialisert yrkeskompetanse tilpasset det reelle behovet i næringen
og arbeidslivet.
Utbygging for å dekke kompetansebehovene
Høyere yrkesfaglig utdanning i helse- og omsorgstjenesten
Komiteen peker på
at det er stort behov for arbeidskraft i årene som kommer, og at
arbeidskraften må brukes smartere for å dekke behovene i samfunnet. Komiteen viser til Helsepersonellkommisjonens
rapport som eksempel. Rapporten peker blant annet på at helsefagarbeidere
i framtiden bør overta noen av sykepleiernes oppgaver. Komiteen viser til at høyere yrkesfaglig
utdanning for helsefagarbeidere vil bidra til å løse samfunnets
utfordringer ved at helsefagarbeidere kan ta utdanning på høyere
nivå innenfor den yrkesfaglige søylen. Komiteen er
tydelig på at hovedveien til akademiske utdanninger, enten det gjelder
sykepleier, ingeniør eller andre høyere akademiske utdanninger,
er studiespesialiserende videregående opplæring.
Maritime fag
Komiteen har merket
seg høringsinnspillet fra NHO Sjøfart om å sikre at maritim fagskoleutdanning fortsatt
får være den sertifikatgivende utdanningen den er i dag, tilpasset
næringens behov og internasjonale krav.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at mange
fagskolestudier er for svakt finansiert. Spesielt gjelder dette
en del av de tekniske og maritime utdanningsretningene. Dette er
utdanninger som er etterspurt i det verdiskapende arbeidsmarkedet,
og det er viktig å få på plass forutsigbare og solide finansieringsordninger
for fagskolene. Disse medlemmer vil
i den sammenheng også understreke behovet for en substansiell opptrappingsplan
for fagskolene, der særlig tekniske og maritime fag må prioriteres. Disse medlemmer mener videre at det bør
utarbeides en helhetlig maritim utdanningsstrategi for å styrke
og utvikle maritim utdanning både på videregående nivå, fagskolenivå
og universitets- og høyskolenivå. En slik strategi må belyse hvordan
Norge skal kunne utdanne og rekruttere de nye, norske sjøfolkene
som skal bemanne både de nye marinefartøyene og den sivile skipsfarten
i fremtiden.
Fagskoler med kreative fag
Komiteen vil fremheve
viktigheten av å ivareta de mindre fagskoletilbudene, og vil spesielt
nevne de kreative fagskolene. Komiteen viser
til NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Kreativitet,
innovasjon, kritisk tenkning og kulturell bevissthet er blant de ti
viktigste kompetansene for det 21. århundre. Dette er kompetanser
som ivaretas av de kreative fagskolene, og komiteen peker
på viktigheten av å ivareta disse små og sårbare kompetansemiljøene
og studietilbudene, både når det gjelder finansiering og framtidige utviklingsmuligheter.
Utvikling for å dekke behov for mer avansert kompetanse
To søyler i NKR
Komiteen er glade
for at regjeringa har lagt fram ei fagskulemelding med fleire gode
og naudsynte tiltak. Særleg viktig er det at det nå skal opnast
for høgare yrkesfagleg utdanning på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
for livslang læring, og at det skal innførast ein to-søylemodell.
Dette er eit sårt tiltrengt tiltak som sektoren og andre interessentar
har etterlyst i lang tid. Komiteen er
nøgd med at regjeringa har tatt desse aktørane på alvor.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre. Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, viser til at det er helt nødvendig og riktig å
fastslå at det norske utdanningssystemet skal ha to likeverdige
utdanningssøyler, en akademisk og en yrkesfaglig. Flertallet er
tydelig på at det å gi utdanningene i den yrkesfaglige søylen innplassering
i NKR nivå 6 og 7 vil ha stor betydning for fagskolestudentene og
arbeidsmarkedet. Det vil bidra til å styrke de yrkesfaglige utdanningene
og bedre studentenes muligheter. Flertallet mener
dette er viktig også for attraktiviteten og statusen til yrkesfaglige
utdanninger.
Flertallet mener
at etableringen av en egen søyle for høyere yrkesfaglig utdanning
ikke må svekke muligheten for y-veien inn i høyere utdanning.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, er positive til at meldingen
åpner for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på nivå 6 (bachelornivå)
og nivå 7 (masternivå) i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang
læring (NKR). Dette er en endring som lenge har vært etterspurt
av fagskolesektoren, og det er på tide å realisere dette i tråd
med stortingsmeldingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil samtidig peke
på at det å styrke den yrkesfaglige søylen hva gjelder innplassering
i NKR på høyere nivå, ikke vil svekke den akademiske søylen. Disse medlemmer mener det vil styrke
begge søylenes egenart.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet løfter fram viktigheten av
at det nå innføres en to-søylemodell i NKR, som åpner for at yrkesfaglig
utdanning også kan tilbys på nivå 6 og 7, Dette synliggjør arbeidsdelingen
mellom fagskoleutdanningene og universitets- og høyskoleutdanningene.
Dette åpner opp for karriereveger i yrkesfaglig retning som det
er et stort behov for i arbeidslivet, og vil bygge høyere yrkesfaglig
kompetanse som er erfaringsbasert og praksisnært. Disse
medlemmer ønsker også å framheve viktigheten av at fagskolene
tilbyr kortere utdanninger og fleksible utdanningstilbud, dette
for å møte behovet i en mangfoldig studentgruppe.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Raudt og Venstre, er einig med Organisasjon for Norske Fagskolestudenter
(ONF) i at dei nye gradene bør få namn yrkesbachelor (nivå 6) og
yrkesmaster (nivå 7). Sjølv om fleire høyringsinnstansar har trekt
fram at dette kan føra til misforståing og akademisering av høgre
yrkesfagleg utdanning, er dette fleirtalet overtydd
om at dette ikkje er tilfellet. Med ein to-søylemodell vil ein sikra
eigenarten til høgre yrkesfagleg utdanning som erfaringsbasert og
praktisk høgare utdanning.
Mesterbrev
Komiteen merker
seg at flere høringsinstanser trekker frem viktigheten av Mesterbrevordningen,
og at det å oppnå Mesterbrev er en naturlig karrierevei for fagarbeidere.
Mesterbrevordningen er en underkommunisert karrierevei for fagarbeidere,
til tross for at den har lang tradisjon og høy anseelse i arbeidslivet.
Flere høringsinstanser påpeker at meldingen legger fram gode forslag
for videre utvikling av fagskolesektoren, og at disse også burde
ha inkludert mesterbrevordningen. Komiteen støtter
det synspunktet.
Komiteen merker
seg at flere høringsinstanser anbefaler at mesterbrevet tillegges
nivå 6 i NKR på lik linje med andre sammenlignbare europeiske mesterkvalifikasjoner.
Gradsbetegnelse for høyere yrkesfaglig utdanning
Komiteen viser til
at en tilknytning til ECTS vil bidra til økt mobilitet og mulighet
for internasjonalisering i fagskolesektoren, noe som er positivt
for studentene, fagskolene og samfunnet. Komiteen viser
til at det trengs mer samarbeid på tvers av landegrenser på alle
områder i tiden som kommer, det gjelder også for fagskolesektoren.
Det er et globalt utdannings- og arbeidsmarked, også når det gjelder
offentlige anbud.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at en samlet fagskolesektor
er positive til begrepene yrkesmaster og yrkesbachelor. Flertallet mener at yrkesbachelor og
yrkesmaster gir en god forståelse av hvilket nivå utdanningen befinner
seg på, og at gradsbetegnelsene yrkesbachelor og yrkesmaster vil gjøre
det lettere å synliggjøre fagskolenes studietilbud og muligheter.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, viser til at det er viktig at fagskolestudentenes
kompetansenivå gjenspeiles i universelle betegnelser for å unngå
misforståelser.
Dette flertallet viser
til at følgende betegnelser brukes om fagskoleutdanning på nivå
NKR 6 og 7:
Oversikt over titler
i bruk i høyere yrkesfaglig utdanning (HVET) i Europa
Alle kilder fra Cedefop (European Centre
for the Development of Vocational Training). Se pdf-oversikt (scroll
ned) over hvert enkelte lands utdanningssystem, lenke i fotnoter.
1 https://www.cedefop.europa.eu/en/tools/vet-in-europe/systems/netherlands-u3
2 https://www.cedefop.europa.eu/en/tools/vet-in-europe/systems/denmark-u3
3 https://www.cedefop.europa.eu/en/tools/vet-in-europe/systems/belgium-u3#programme-157658
4 https://www.cedefop.europa.eu/en/tools/vet-in-europe/systems/france-u3
5 https://www.cedefop.europa.eu/en/tools/vet-in-europe/systems/austria-u3
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at oversikten i tabellen over
ikke gjelder høyere yrkesfaglig utdanning i Europa, men høyere utdanning
i Europa, alle utdanningsinstitusjonene i denne tabellen er høyskoler.
Disse medlemmer viser
til at det i meldingen presiseres at det kan være behov for å tydeliggjøre
at fagskolegradene fører til ulikt læringsutbytte i de tilfellene der
fagskoleutdanningene ligger på ulike NKR-nivå. Disse
medlemmer mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget
på egnet måte om gradsbetegnelser for fagskoleutdanningene.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget innen utgangen av stortingssesjonen 2025–2026 med
forslag til benevnelser for fullført og bestått fagskoleutdanning
på nivå NKR 6 og 7 som er i tråd med benevnelsene i de andre europeiske
landene Norge samarbeider mest med.»
Fagskoleutdanning for flere
Realkompetansevurdering
Komiteen viser til
at fagskolene innehar verdifull kompetanse og samarbeider svært
tett med arbeidslivet. Komiteen ser
et økende behov for realkompetansevurdering, og mener det i framtiden
er svært viktig at samfunnet på en effektiv og rettferdig måte bidrar
til profesjonell, kvalitativt god og rettferdig realkompetansevurdering.
Det vil bidra til å gi flere mulighet til etter- og videreutdanning
på rett nivå, og det vil gi flere innpass i utdanningssystemet. Komiteen erfarer at det i dag er stor
forskjell mellom fylker og regioner når det gjelder hvem som foretar
realkompetansevurdering, og hvordan dette i praksis gjøres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med fagskolesektoren vurdere om fagskolene skal få ansvaret for realkompetansevurdering,
hvordan det kan standardiseres samt hvilke budsjettmessige konsekvenser
det vil få, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at i høyere yrkesfaglig utdanning
(fagskoler) og i universitets- og høyskolesektoren har det enkelte
studiested ansvar for gjennomføring av realkompetansevurdering. Disse medlemmer er opptatt av å videreutvikle
systemet for realkompe-tansevurdering slik at enda flere kan få
vurdert sin kompetanse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de som har rett
til opplæring for voksne etter opplæringsloven, både til videregående
opplæring og opplæring på nivået under, har rett til å få realkompetansen
sin vurdert og dokumentert, jf. opplæringslova § 18-8. Det er fylkeskommunen
og kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten, på hvert sitt
nivå. Fagskolene har ansvar for realkompetansevurdering på fagskolenivået,
jf. fagskoleloven § 16 og § 8.
Disse medlemmer løfter
fram utfordringer knyttet til overgang mellom fagskoleutdanning
og høyskole- og universitetsutdanning. Universitets- og høyskoleloven
åpner opp for realkompetansevurdering, og det er nødvendig å øke
kompetansen på realkompetansevurdering både hos universiteter og
høyskoler og fagskoler. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid mellom
de to utdanningssøylene.
Muliggjøre utdanning gjennom livsopphold
Støtte til etter- og videreutdanning
Medlemene i komiteen frå
Sosialistisk Venstreparti og Raudt er opptatt av at alle som ønskjer
å ta etter- og vidareutdanning, skal få dette tilbodet. Dette er
i tråd med det kompetansebehovet som Norge har. Ein føresetnad for
dette er at også vaksne i arbeidsfør alder kan få tilstrekkeleg
støtte til å faktisk kunne ta seg råd til ei slik utdanning. Regjeringa
sitt forslag om kompetanselån er eit steg på vegen, men vil framleis leggja
den økonomiske byrda på den einskilde studenten.
Desse medlemene anerkjenner
at det er mange arbeidsgjevarar som allereie i dag ser verdien av
å la sine tilsette ta etter- og vidareutdanning gjennom å gi dei
tilsette studiepermisjon med løn eller andre minnelege ordningar.
Likevel meiner desse medlemene at dette
bidreg til ei maktforskyving i arbeidslivet, der det er opp til
arbeidsgjevarane å innvilga dei økonomiske moglegheitene for arbeidsfolk
til å etter- og vidareutdanna seg. I tillegg er dei generelle moglegheitene
skeivt fordelt, slik at mange av dei som har størst behov for etter-
og vidareutdanning, ikkje får desse moglegheitene.
Desse medlemene meiner
at saka si kjerne er at det i dag er lite samsvar mellom kva grupper
i arbeidslivet som har dei beste praktiske og faktiske tilgangane
på etter- og vidareutdanning, og kva grupper som har dei største
udekte behova. Det må også understrekjast at desse behova berre
vil auka i åra som kjem, og at det vil strekkja seg ut over det
arbeidsgjevarar vurderer som sine kortsiktige behov. Hovudmålet
for livslang læring må vera å sikra at den einskilde tilsette kan
skaffa seg kompetanse til å stå i jobb, til nytte for samfunnet.
Då er det ein føresetnad at vaksne frå alle slags bransjar og utdanningsnivå
får dei økonomiske moglegheitene til å ta utdanningar. Desse medlemene vil derfor visa til mindretalet
si tilråding i NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst, Partssamarbeid
for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Der stiller LO og YS sine
representantar i utvalet, samt utvalsleiar Dag Terje Andersen, seg
bak ei ordning med enten statleg omstillingsstøtte eller ei lønsstøtteordning.
Desse medlemene fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa koma tilbake
til Stortinget med eit forslag til lønsstøtteordning for etter-
og vidareutdanning for dei yrka og utdanningane der behovet er størst,
i samband med forslag til statsbudsjett for 2026.»
Studiefinansiering
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at alle skal ha mulighet til å studere, uavhengig
av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Likebehandling
må være regelen, uavhengig av hvilken økonomisk bakgrunn studentene
kommer fra.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
mener at forutsigbare og objektive regler er viktig innen studiefinansieringen. Flertallet vil understreke den viktige
rollen Lånekassen har som utdanningspolitisk verktøy, og at Norge
har en av verdens beste studiefinansieringsordninger, som gir muligheter
for bred sosial rekruttering på utdanningsområdet. Lånekassen sikrer
hver enkelt mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av studentens
eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt, og dette er et system
som bør bevares.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil
vise til at staten Norge de siste årene har tjent seg enda rikere
ved å dra inn store ekstrainntekter på områder som strømavgifter,
økte priser på petroleumseksport, avgiftsinntekter på økte matpriser
og lignende, mens mange vanlige nordmenn og bedrifter opplever store
økonomiske utfordringer i hverdagen som følge av de betydelige pris-
og renteøkningene.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener en viktig faktor for å sikre
fortsatt folkelig oppslutning om Lånekassen er likebehandling av
studentene. Dette medlem støtter derfor
ikke tiltaket om å innføre gjeldssletteordning i distriktene. Dette medlem vil påpeke at det heller
bør vurderes å gjøre rentenivået i Lånekassen gunstigere for alle
studenter fremfor å gi enkeltgrupper av studenter særlig gunstige vilkår.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Lånekassen reduserer sitt rentenivå.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at hvor mye
studenter tjener årlig, kan variere sterkt. Disse medlemmer mener
regelverket må ta hensyn til dette, og at det bør være mest mulig
like rettigheter for alle. Disse medlemmer mener
derfor at en økning av inntektsgrensen for avkortning av stipendet
bør vurderes.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke grensen
for hva studenter kan tjene ved siden av studiet, uten at de trekkes av
stipendet sitt.»
God praksisnær utdanning i hele landet
Tilsyn og akkreditering
Komiteen vil påpeke
at arbeidet med å heve kvaliteten i fagskoleutdanninger er viktig,
og at ulike tiltak som eksempelvis tilsyn og veiledning må videreutvikles i
dialog med sektoren.
Komiteen viser til
at Stortinget i 2024 vedtok endringer i fagskoleloven som gir skolene
selv mulighet til å opprette nye studietilbud uten å søke om godkjenning
først. Det er etter komiteens syn positivt,
særlig med tanke på at det er nødvendig at fagskolene kan tilpasse
sine tilbud til næringslivets behov. Flere fagskoler har gitt tilbakemeldinger
om lange saksbehandlingstider, både for fagområdeakkreditering,
institusjonsakkreditering og for godkjenning av nye studier.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at et eksempel
er Gokstad Akademiet. Skolen har spesialisert seg innen fagområder
som cybersikkerhet, backend programmering og apputvikling. Skolen
har søkt godkjenning for et AI studie. Det er nå snart 2 år siden
søknaden ble sendt, og man risikerer at innholdet er utdatert før
søknaden er ferdig behandlet. Et annet eksempel er Musikk Instrument
Akademiet AS som har søkt godkjenning og fått tilbakemelding på
at på grunn av lang søknadskø, vil de sakene som kom inn høsten
2024, ikke bli behandlet før i 2026.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at når behandlingstidene for å
få godkjent fagområde- og institusjonsakkreditering er lange, må
det gjennomførtes tiltak for å få ned saksbehandlingstiden. Det
har merkostnader for fagskoler, fagskolestudenter og arbeidsgivere
at saksbehandlingstid både for å få godkjent studier og for å få
muligheten til egen akkreditering er lang.
Disse medlemmer har
forventinger til at regjeringen iverksetter tiltak for å få ned
saksbehandlingstiden, og disse medlemmer fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for økt kapasitet for saksbehandling av søknader om akkreditering
av fagskoler med formål om at saksbehandlingstiden reduseres betraktelig.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at vilkårene for institusjonsakkreditering
enda ikke er fastsatt, og NOKUT har ikke åpnet for søknader om dette
enda. Disse medlemmer understreker at
saksbehandlingstiden ved godkjenning av utdanningstilbud og fagområdegodkjenning,
i noen tilfelle kan være for lang.
Faglige rammer for utdanningstilbudene
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og
Venstre, viser til at bransjeprogrammene har vært en suksess.
Flere aktører etterlyser lengre varighet på programmene. Flertallet mener det er grunn til å vurdere
om enkelte bransjeprogram bør bli faste fagskoleutdanninger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at fagskoler som utvikler tilbud
med midler fra bransjeprogram, må få utdanningen akkreditert som
fagskoleutdanning for at det skal bli et fast tilbud i fagskolens
portefølje.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at fagskolene,
som er arbeidslivets skole, utvikler relevante og etterspurte utdanninger
over hele landet, i tett samarbeid med arbeidslivet. Framover vil
det være helt nødvendig med klok bruk av alle ressurser, og disse medlemmer mener det kan være grunn
til å vurdere om det er klokt med en form for ansvarsdeling og/eller standardisering
av enkelte fagskoleutdanninger.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med fagskolesektoren vurdere behovet for ansvarsdeling og/eller standardisering
av fagskoleutdanninger, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.»
Fagskolelæreren
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Raudt, støttar regjeringa sitt initiativ til å styrkja
fagskulelærarutdanninga, og viser til høyringssvaret frå Nasjonalt
fagskoleråd, der dei varslar at dei i arbeidet med ny rammeplan
for lærarutdanninga vil føreslå eit eige underkapittel for fagskulelærarutdanning. Fleirtalet ser dette som eit godt forslag, og
håpar at dette vil bli ein del av den nye rammeplanen.
Studentenes læringsmiljø
Komiteen støttar
regjeringa sine tiltak for å sikra eit betre læringsmiljø for fagskulestudentane,
særleg gjennom å bidra til universell utforming og ei kartlegging
av behovet for velferdstilbod. Komiteen ser
ingen grunn til at det skal vera nokon nemneverdig forskjell på
dei tilbod som i dag blir gitt gjennom studentsamskipnadene, og
det tilbodet som bør eksistera for fagskulestudentar. Slik det er
referert til i meldinga, har Organisasjon for Norske Fagskolestudenter
tatt til orde for at rabattar og andre gode for studentar skal tilfalla alle
studentar, uavhengig av alder eller om dei studerer på heiltid eller
deltid. Særleg i dagens økonomiske situasjon, der stadig fleire
opplever økonomisk uro, er det viktig at dei som vel å tre ut av
lønsarbeid for å ta ei nødvendig etter- eller vidareutdanning, får
gode velferdsordningar, rabattar og andre gode, slik som studentar ved
akademiske utdanningar i dag får. Komiteen vil derfor
oppmoda regjeringa til å arbeida hurtig med denne varsla kartlegginga,
og så raskt som mogleg sikra betre tilbod for fagskulestudentane.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, viser til at fagskolene har et mangfold av
studenter. Flertallet vil fremheve viktigheten
av at det er gode fysiske miljøer på campus, og at studenter i yrkesfagsøylen
på alle vis skal være likestilte studenter i den akademiske søylen.
European Credit Transfer and Accumulation System
(ECTS)
Komiteen ser det
som en selvfølge at norske fagskolestudenter sikres internasjonal
mobilitet på samme måte som studenter som tar en akademisk utdanning. Det
vil tjene studentene og samfunnet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, ser det som en selvfølge at
når fagskolene skal tilby utdanninger på NKR 6 og 7, skal det etableres
kobling til ECTS. Flertallet registrerer
at det akademiske miljøet er skeptiske til dette, og viser igjen
til merknadene i behandlingen av Prop. 47 L (2017–2018) Lov om fagskoleutdanning,
jf. Innst. 289 L (2017–2018). Forventningen om kobling til ECTS
er ikke noe nytt, og vil etter flertallets oppfatning
ikke bidra til annet enn rettferdig behandling av norske fagskoler
og fagskolestudenter, i tillegg til at de to utdanningssøylene blir
likeverdige, slik de skal og må være.
Flertallet viser
til at flere av høringsinstansene ønsker en tydelig formulering
om at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge skal kobles til ECTS.
Situasjonen i dag er til hinder for utveksling og studentmobilitet
for norske fagskolestudenter. ONF skriver i sitt høringssvar at manglende
ECTS-tilkopling skaper en opplevelse av at deres utdanning er mindre
verdt. Dagens system fører til at praktisk og erfaringsbasert kompetanse
ikke blir verdsatt på lik linje, og samme måte, som den akademiske
kompetansen.
Flertallet viser
til at både perspektivmeldinga og utsynsmeldinga er tydelige på
behovet for mer praktisk kompetanse i Norge. Norge står i fare for
å få et stort underskudd på fagarbeidere i framtida. Derfor er det
nødvendig å endre strukturene som i dag er med på å underminere
praktisk og erfaringsbasert kompetanse.
Flertallet fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS i løpet
av stortingssesjonen 2025–2026. Utredningen som er igangsatt knyttet
til tiltakspunkt 25 i Meld. St. 11 (2024–2025) må utrede og bidra
med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og
implementeres.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til Stortingets behandling
av Prop. 47 L (2017–2018) Lov om fagskoleutdanning, og komiteens
merknader i Innst. 289 L (2017–2018). Der skrev komiteen:
«Komiteen vil påpeke at de landene i
Europa som har et godt utviklet fagskolenivå, benytter ECTS for
å konvertere sine studiepoeng internasjonalt, og at Bologna Framework
and Certification er en frivillig ordning som allerede benyttes
av 15 andre land i Europa, inkludert blant annet Spania, Portugal,
Sveits, Frankrike, Storbritannia, Irland, Nederland, Belgia og Danmark.
Komiteen vil vise til at ECTS for EQF nivå 5
er den anbefalte løsningen for å bidra til mobilitet. Den franske Bolognaeksperten
Sylvie Bonichon skriver følgende om en anbefalt løsning:
‘The recommendations made in the Bologna Communiqués
is that L5 qualifications, when existing or implemented in countries,
should be included in the Higher Education landscape of the country.
But, in respect of the subsidiarity principles, it is up to the countries
to decide.’
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti, vil vise til at departementet har varslet
en gjennomgang av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Når den
gjennomgangen foreligger, legger flertallet til grunn at forholdet
til europeiske mobilitetsverktøy som ECTS ivaretas. Flertallet legger
også til grunn at det i vurderingene redegjøres for hvilke endringer
fagskolene må gjøre i sine utdanninger og sin kvalitetssikring for
at de skal kvalifisere til å omfattes av de europeiske reglene for
ECTS.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Stortingets intensjon
om å legge til rette for internasjonalisering, og disse medlemmer
mener dette forutsetter at studiepoeng oppnådd i en fagskole og
i høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. I
Bologna-prosessen ble det allerede i 2008 utviklet deskriptorer
(Dublin Descriptors) for EQF nivå 5 med 120 ECTS, og disse medlemmer
er kjent med at landene i Europa med et godt utviklet fagskolenivå
benytter utelukkende ECTS for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt.
En naturlig konsekvens er derfor at studiepoeng oppnådd i fagskole
kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng oppnådd ved høyskoler
og universiteter.»
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling av Prop.
47 L (2017–2018) Lov om fagskoleutdanning, og komiteens merknader
i Innst. 289 L (2017–2018) om at ECTS sitt mobilitetsverktøy skal
legges til grunn når gjennomgangen av kvalifikasjonsrammeverket
følges opp. Disse medlemmer anerkjenner
at dette er svært viktig for mobilitet og internasjonalisering innen
fagskoleutdanning, samtidig er det en anerkjennelse av den yrkesfaglige
søyla som nå skal utvikles. Disse medlemmer imøteser
anbefalingene fra den igangsatte utredningen.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra
til innføringen av European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS)
for høyere yrkesfaglig utdanning uten at det fører til en uønsket
akademisering.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at flere høringsinstanser og aktører
i sektoren har bedt om at høyere yrkesfaglig utdanning kobles til
ECTS. Disse medlemmer mener en tilkobling
til ECTS for fagskolesektoren må effektueres for fagskolesektoren
nå.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å
koble høyere yrkesfaglig utdanning til European Credit Transfer
and Accumulation System (ECTS) med en egnet innramming som ivaretar
arbeidsdelingen i utdanningssystemet og forpliktelsene i Bolognasamarbeidet.»
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt og Venstre, merkar seg at manglande tilkopling
til ECTS er motstridande til tiltakspunkt 8 i om internasjonalisering.
I tillegg er det einaste formelle kravet for ECTS-tilkopling ivareteke
i tiltakspunkt 4 om periodiske tilsyn med fagskulane sitt systematiske
kvalitetsarbeid.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt og Venstre, viser også til Innst. 254
S (2016–2017), jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden
– Fagskoleutdanning:
«Komiteen mener at det med mobiliteten
i dagens arbeidsmarked er viktig å ha en betegnelse på kvalifikasjoner
som gjør det enklere å forholde seg til andre europeiske institusjoner
som tilbyr utdanninger med tilsvarende læringsutbytte.»
Når både LO, Fagforbundet, Fellesforbundet,
Abelia, Nasjonalt fagskoleråd, ONF, Kompetanseforbundet, HØY, Forbundet
Styrke og Virke er samstemte i behovet for å kopla høgare yrkesfagleg
utdanning til ECTS, meiner desse medlemene at
det er på høg tid at dette nå skjer. Desse
medlemene meiner også at dette er i tråd med intensjonen i
sitatet frå førre stortingsmelding, som referert over.
Styrke forvaltningen og finansieringen av fagskoleutdanning
Myndighetenes roller og ansvar
Komiteen viser til
at fylkeskommunen gjennom regionreformen fikk et utvidet ansvar
for å dekke regionens behov for kompetanse. Komiteen peker
på at fagskolene tilbyr utdanninger over hele landet, og at fagskolenes
utdanningstilbud ikke reflekterer kun det regionale arbeidslivets
behov. Komiteen er tydelig på at det
er helt nødvendig å se utdanningstilbudet på landsbasis i sammenheng,
slik at summen av utdanninger som tilbys på fagskolenivå, dekker
arbeidslivets behov.
Fagskolenes eierskap, organisering og styring
Komiteens medlemmer fra
Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at disse partienes
primærstandpunkt er at fylkeskommunene som forvaltningsnivå skal
nedlegges, og at eier- og finansieringsansvaret for fagskolene skal
tilbakeføres til staten. Disse medlemmer vil
påpeke at det er problematisk at fylkeskommunen både forvalter tilskudd
til fagskolene og selv er eier av den offentlige fagskolen i fylket.
Det finnes flere eksempler på at dette gjør det vanskelig for private fagskoler
å konkurrere på like vilkår med offentlige fagskoler. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av forutsigbare og objektive rammevilkår for fagskolesektoren, og
vil påpeke at de private fagskolene spiller en viktig rolle. Disse medlemmer mener at offentlige og
private fagskoler må sikres likeverdige vilkår når det gjelder tildeling
av offentlige tilskudd.
Finansiering av fagskoledrift
Komiteen viser til
at fagskolenes rolle styrkes etter hvert som de leverer flere utdanninger
på stadig flere fagfelt og på høyere nivåer. Komiteen peker
på viktigheten av forutsigbar finansiering. Komiteen viser
til at mange fagskoler i dag har en uforutsigbar finansiering, og
at de søker tilskudd fra flere fylkeskommuner. Dersom fagskolene
forventes å levere utdanning av høy kvalitet, på høyere nivåer i
tråd med etterspørselen i arbeidsmarkedet, mener komiteen det
er behov for å sikre forutsigbarheten i finansieringen. Komiteen er positiv til tiltakene fra
regjeringen, men mener det er grunn til å følge utviklingen nøye.
Komiteen fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en oversikt over fagskolenes totale finansiering,
og en plan for hvordan forutsigbar finansiering kan sikres.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre mener det er
en svakhet at meldingen ikke legger opp til forpliktende tiltak
og prosesser for å sikre et forutsigbart, oversiktlig og helhetlig
finansieringssystem med et samordnet regelverk som kan fungere på
tvers av de enkelte fylkeskommunene. Disse
medlemmer vil vise til at dagens finansieringsmodell gir rom
for ulik praksis i fylkene ved tildeling av driftstilskudd, der
pengesatsene og tildelingskriteriene varierer stort fra fylke til
fylke. Dette er uheldig, da det skaper uforutsigbarhet og kan hemme
satsinger i fagskolesektoren. Fagskolene bør ha like muligheter
til å tilby den kompetansen arbeidslivet etterspør, uavhengig av
fylkestilhørighet. Det må utvik-les et finansieringssystem som best
mulig bidrar til at de enkelte fagskolene enkelt og effektivt kan
utføre sitt samfunnsoppdrag.
Disse medlemmer vil
også påpeke at finansieringssystemet må ha gode og objektive mekanismer
som på en forutsigbar måte ivaretar små, spissede tilbud som dekker
nasjonale behov.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i meldingen
er tiltaket for å gi fagskolene mer forutsigbar finansiering å innføre
rammetildeling av driftstilskuddet som fylkeskommunene tildeler
fagskolene, noe disse medlemmer mener
er et viktig grep.
Disse medlemmer mener
det er avgjørende at finansieringen av fagskolene styrkes framover.
Det gjelder blant annet en forsterket finansiering per studieplass
gjennom økt sats for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng.
Dette er en sektor som skal vokse betydelig de neste årene, og som
skal bidra til å sikre etterspurt kompetanse i hele landet. Industri
og næringsliv er spredt over hele landet, i tillegg til at innbyggere
har rett på gode velferdstjenester uansett hvor de bor. Disse medlemmer mener det er avgjørende at
fagskoletilbudene er tilgjengelige der bedrifter og ansatte befinner
seg, og at distriktshensyn derfor må ivaretas i finansieringen for
å sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft og utdanning i hele
i landet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil også understreke betydningen av at kompetansebehov
knyttet til mindre fag ivaretas og tilbys gjennom fagskolene. Dette
vil ofte måtte ivaretas på nasjonalt nivå. Et eksempel er studiet
Håndverksysting – verdiskaping i mjølkeforedling, som er med på
å sikre nasjonal mattrygghet. Et annet eksempel er Norsk hestesenter som
ivaretar et nasjonalt ansvar for hestesporten og hestefaget, og
har et internasjonalt samarbeid. Disse tilbudene vil neppe bli store
i omfang, men utgjør en viktig del av utdanningstilbudet og fagmiljøenes
ståsted i Norge. Økonomiske rammer for mindre institusjoner er viktig
for at de skal kunne videreutvikles i tråd med nye kvalitetskrav
og samfunnet ellers.
Disse medlemmer viser
videre til at fylkene skal forvalte finansieringen overfor fagskolene,
og at det med fordel kan vurderes noen felles rammer, eksempelvis
felles frister for å søke tilskudd og utbetaling av tilskudd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det som del av arbeidet med
meldingen har det vært en grundig og omfattende gjennomgang av finanseringen
i høyere yrkesfaglig utdanning.
Disse medlemmer viser
videre til at det i dag finnes retningslinjer for fylkeskommunenes
forvaltning av de statlige driftsmidlene til fagskolene. I retningslinjene,
som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, er det oppgitt felles
frister for å søke om tilskudd og utbetaling av tilskudd. Disse medlemmer viser til meldingen, der
det legges opp til å forskriftsfeste retningslinjene.
Gratisprinsipp i høyere yrkesfaglig utdanning
Komiteen peker på
at stadig flere elever velger yrkesfag på videregående skole. Det
er i tråd med arbeidslivets behov, og en ønsket utvikling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, viser til at dette betyr at stadig færre
elever går ut av videregående skole med studiespesialiserende kompetanse,
og at stadig flere unge vil være kvalifisert for direkte opptak
til fagskole.
Flertallet viser
til gratisprinsippet i det norske utdanningssystemet, og at dette
ikke gjelder for fagskolestudenter. Når kompetansebehovet i samfunnet
endres, må utdanningstilbudet tilpasses. Når utdanningstilbudet
tilpasses samfunnets utvikling, er det naturlig å se på om gjeldende
ordninger både av studiefinansiering, gratisprinsippet og Lånekassen
bør justeres for bedre å imøtekomme samfunnets behov.
Flertallet viser
til at det er åpnet for egenbetaling av enkelte studier på universiteter
og høyskoler, mens elever med studieforberedende fra videregående
skole ivaretas av gratisprinsippet.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
finansieringen av fagskolestudier og vurdere det opp mot gratisprinsippet
i norsk utdanningssystem, og fremme en sak for Stortinget innen
utgangen av 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det er fornuftig av Stortinget å
diskutere premissene for et eventuelt gratisprinsipp også for høyere
yrkesfaglig utdanning. Disse medlemmer viser
for øvrig til gjennomgangen av gratisprinsippet som er gjort i meldingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er en
misoppfatning at fagskoleutdanning er forbeholdt elever med yrkeskompetanse.
Opptak til fagskoleutdanning favner hele kullet fra videregående
opplæring. I 2023 ble 21 pst. av fagskolestudentene tatt opp på
bakgrunn av generell studiekompetanse, 19 pst. gjennom realkompetansevurdering,
og 58 pst. på bakgrunn av yrkeskompetanse fra videregående opplæring.
Resterende hadde et annet opptaksgrunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at elever med studieforberedende
fra videregående opplæring ikke er ivaretatt av et gratisprinsipp
i høyere yrkesfaglig utdanning, kun i høyere utdanning. Tvert imot
er det mer utbredt med skolepengebetaling på fagskoleutdanninger
med opptak på bakgrunn av generell studiekompetanse enn på fagskoleutdanninger
der opptakskravet er fag- og svennebrev.
Disse medlemmer viser
til at det som del av arbeidet med meldingen har vært en utredning
av å innføre et gratisprinsipp for høyere yrkesfaglig utdanning sett
opp mot finansieringen av fagskolene. Disse medlemmer mener
det vil være unødvendig bruk av ressurser å gjenta dette et år etter.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
at gratisprinsippet i høgare utdanning står sterkt i Norge. Som
Nasjonalt Fagskoleråd peiker på i sitt høyringsinnspel, blei det
i 2023 betalt inn 43 mill. kroner som skulepengar ved dei offentlege
og fylkeskommunale fagskulane. Stavanger Aftenblad har mellom anna
skrive om korleis studieavgifta ved Fagskulen i Rogaland på enkelte
utdanningar har sjudobla seg, i en artikkel frå 3. februar 2025.
Som student Håkon Øgreid seier til Aftenbladet, er ikkje dette motiverande
for folk til å ta denne type utdanningar, særleg når det er mindre
kostbart å velja ei universitetsutdanning. Statsråden har i svar
på skriftleg spørsmål, jf. Dokument nr. 15:1013 (2024–2025), peika
på at det er eit fylkeskommunalt ansvar om dei vil krevja skulepengar,
og at dette kan opna for at fleire studentar kan bli tatt opp til
utdanninga.
Desse medlemene anerkjenner
dei økonomiske systema som statsråden viser til i sitt svar, men
vil peike på den urettmessige forskjellsbehandlinga mellom fagskulestudentar
og andre studentar på dette området. For å dekkja kompetansebehovet
som ein samla komité peikte på i behandlinga av Utsynsmeldinga,
jf. Meld. St. 14 (2022–2023) og Innst. 472 S (2022–2023), må det
også frå statleg hald vera ein vilje til å sikre ein meir føreseieleg
kvardag for fagskulestudentar gjennom å innføra eit gratisprinsipp
også for denne studentgruppa.
Forslag fra mindretall
Forslag
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen øke grensen for hva
studenter kan tjene ved siden av studiet, uten at de trekkes av
stipendet sitt.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagskolesektoren
vurdere behovet for ansvarsdeling og/eller standardisering av fagskoleutdanninger,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen bidra til innføringen
av European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) for høyere
yrkesfaglig utdanning uten at det fører til en uønsket akademisering.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sørge for økt kapasitet
for saksbehandling av søknader om akkreditering av fagskoler med
formål om at saksbehandlingstiden reduseres betraktelig.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sørge for at Lånekassen reduserer
sitt rentenivå.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen om å koble høyere
yrkesfaglig utdanning til European Credit Transfer and Accumulation
System (ECTS) med en egnet innramming som ivaretar arbeidsdelingen
i utdanningssystemet og forpliktelsene i Bolognasamarbeidet.
Forslag
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringa koma tilbake til Stortinget med
eit forslag til lønsstøtteordning for etter- og vidareutdanning
for dei yrka og utdanningane der behovet er størst, i samband med
forslag til statsbudsjett for 2026.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding I, IV og V fremmes av en
samlet komité.
Komiteens tilråding II fremmes av medlemmene
i komiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre.
Komiteens tilråding III fremmes av medlemmene
i komiteen fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget innen utgangen av stortingssesjonen 2025–2026 med forslag
til benevnelser for fullført og bestått fagskoleutdanning på nivå
NKR 6 og 7 som er i tråd med benevnelsene i de andre europeiske
landene Norge samarbeider mest med.
II
Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagskolesektoren
vurdere om fagskolene skal få ansvaret for realkompetansevurdering,
hvordan det kan standardiseres samt hvilke budsjettmessige konsekvenser
det vil få, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
III
Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere
yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS i løpet av stortingssesjonen
2025–2026. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt
25 i Meld. St. 11 (2024–2025) må utrede og bidra med forslag til
hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres.
IV
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en oversikt over fagskolenes totale finansiering,
og en plan for hvordan forutsigbar finansiering kan sikres.
V
Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen
av fagskolestudier og vurdere det opp mot gratisprinsippet i norsk
utdanningssystem, og fremme en sak for Stortinget innen utgangen
av 2026.
VI
Meld. St. 11 (2024–2025) – Fagfolk for en ny
tid – med høyere yrkesfaglig utdanning – vedlegges protokollen.
Oslo, i utdannings- og forskningskomiteen, den 6. mai
2025