Innst. 259
S
(2024–2025)
Innstilling til Stortinget
fra næringskomiteen
Prop. 89 LS (2024–2025)
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til godkjenning
av EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EU) 2023/2831 om bagatellmessig støtte og EØS-komiteens
beslutning nr. 246/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning
(EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn
økonomisk betydning
Til Stortinget
Sammendrag
Hovedinnholdet i proposisjonen
I proposisjonen ber Nærings- og fiskeridepartementet
om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning
nr. 219/2024 av 23. september 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning 2023/2831 og EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024
av 25. oktober 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU)
2023/2832.
Gjennomføring av begge forordningene krever
lovendringer. Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutninger er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre
ledd. EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 og nr. 246/2024, og
uoffisielle norske oversettelser av forordningene, følger som trykte
vedlegg til proposisjonen.
Departementet viser til at statlige, regionale
og lokale støttegivere vil oppleve at adgangen til å tildele bagatellmessig
støtte og bagatellmessig støtte til foretak som yter tjenester av
allmenn økonomisk betydning, utvides ved at beløpsgrensene for maksimalt
støttebeløp øker betydelig for begge regelsettene. Dette vil resultere
i at private virksomheter kan motta mer bagatellmessigstøtte enn
de kan i dag.
Kravet om registrering av alle enkelttildelinger
fra og med 1. januar 2026 kan innebære en økt administrativ byrde
sammenlignet med tidligere for støttegivere. Hvor store disse kostnadene
vil bli, avhenger av tekniske løsninger for å registrere støtten
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden
på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rita Hirsum Lystad, Runar Sjåstad, Rune
Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle,
Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils
T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 89 LS (2024–2025). Komiteen viser
til at det i proposisjonen foreslås at Stortinget samtykker til godkjenning
av EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 av 23. september 2024 om
innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 2023/2831 om bagatellmessig støtte,
og EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 av 25. oktober 2024 om
innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig
støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning.
Komiteen viser til
at EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked. For å legge
til rette for et velfungerende indre marked og like konkurransevilkår
for virksomheter inneholder EØS-avtalen regler om offentlig støtte.
Disse reglene setter rammer for hva norske myndigheter kan gi av
offentlig støtte til foretak.
Komiteen merker
seg at Europakommisjonen i desember 2023 vedtok to nye forordninger
– én om bagatellmessig støtte, forordning (EU) 2023/2831, og én om
bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning,
forordning (EU) 2023/2832. Disse erstatter de tidligere forordningene
på området, forordningene (EU) 1407/2013 og (EU) 360/ 2012.
Komiteen viser til
at de største endringene fra de tidligere forordningene er at tidsperioden
for beregning av bagatellmessig støtte er endret fra tre regnskapsår
til tre løpende år, og at beløpsgrensene for hvor mye støtte som
kan gis, er hevet. For bagatellmessig støtte er beløpsgrensen hevet
fra 200 000 euro til 300 000 euro per foretak, og for bagatellmessig
støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er den hevet
fra 500 000 euro til 750 000 euro per foretak.
Komiteen merker
seg at fra 1. januar 2026 blir det innført en plikt til å registrere
all støtte som gis med grunnlag i forordningene, i enten et nasjonalt
register eller et sentralt register hos Europakommisjonen.
Komiteen viser til
at Prop. 89 LS (2024–2025) har vært sendt ut på høring.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at Norge ikke trenger å være folkerettslig
bundet til detaljerte begrensninger for statsstøtte utover det som
følger av ordinær folkerett, som WTO-avtalene. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke er i Norges interesse
at EU har enerett til å endre slike regler i EØS-avtalen. Disse medlemmer mener dog at det er positivt
at terskelnivået for statsstøtte økes fra dagens nivå.
Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen
Et utkast til denne innstillingen er forelagt
utenriks- og forsvarskomiteen, som uttaler følgende:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer
viser til sine respektive partiers merknader i næringskomiteens
utkast til innstilling til Prop. 89 LS (2024–2025) og har ingen
ytterligere merknader.»
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 219/2024 av 23. september 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EU) 2023/2831 om bagatellmessig støtte og EØS-komiteens
beslutning nr. 246/2024 av 25. oktober 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester
av allmenn økonomisk betydning.
Oslo, i næringskomiteen, den 6. mai 2025